Ikke alle har hatt sommerferie... noen vedtak, og en stri strøm av endringsforslag og detaljspesifikasjoner!

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Ikke alle har hatt sommerferie... noen vedtak, og en stri strøm av endringsforslag og detaljspesifikasjoner!"

Transkript

1 INNBLIKK Nyhetsbrev fra Financial Services nr Ikke alle har hatt sommerferie... noen vedtak, og en stri strøm av endringsforslag og detaljspesifikasjoner! Det meste gjelder primært for banker, men har også relevans for verdipapirforetakene. I tillegg har vi noen forsikringsrelevante nyheter i denne utgaven av Innblikk. Men først til det bank- og verdipapirforetakrelaterte stoffet. Kapitalkravsregelverket (CRD IV / CRR) pålegger EBA å utarbeide en rekke regulatoriske tekniske standarder for å fastlegge den detaljerte praktiseringen av kapital- og likviditetskravene. I løpet av sommermånedene har det kommet en stri strøm av slike. Noen av dem er viktigere enn andre. Og enkelte er sågar så viktige at de kan endre vår opprinnelige oppfatning av hvilke endringer CRD IV / CRR faktisk vil innebære! I tillegg kommer Basel-komitéen (BIS) med forslag til endringer i kapitalkravsregelverket (!) dvs. at CRD IV / CRR ikke var endestasjonen (hvis noen hadde trodd eller håpet det )! Også Financial Stability Board (FSB) har kommet med viktige nyheter. Vi beklager at denne utgaven av Innblikk er blitt meget omfattende, men det har skjedd mye i løpet av sommeren.»

2 Første spor av CRD IV innarbeidet i den norske Finansieringsvirksomhetsloven og Verdipapirhandelsloven Før sommeren gjorde sitt inntog for alvor i Norge, ble det fattet vedtak i Stortinget om endringer i lovene for finansieringsvirksomhet og verdipapirforetak. Lovvedtakene innebærer først og fremst følgende kapitalkravutvikling for banker og andre finansieringsforetak: Dato Minimums-krav ren kjernekapital Kapitalbevaringsbuffer Systemrisikobuffer Buffer-krav, systemkritiske Mot-syklisk kapitalbuffer Samlet ren kjernekapital Hybridkapital Tilleggskapital Samlet kapital-krav ,5 % 2,5 % 2,0 % 9 % 1,5 % 2,0 % 12,5 % ,5 % 2,5 % 3,0 % 0-2,5 % 10,0-12,5 % 1,5 % 2,0 % 13,5-16,0 % ,5 % 2,5 % 3,0 % 1,0 % 0-2,5 % 10,0-12,5 % *) 1,5 % 2,0 % 13,5-16,0 % *) 11,0-13,5 % **) 14,5-17,0 % **) ,5 % 2,5 % 3,0 % 2,0 % 0-2,5 % 10,0-12,5 % *) 1,5 % 2,0 % 13,5-16,0 % *) 12,0-14,5 % **) 15,5-18,0 % **) *) For ikke systemkritiske banker **) For systemkritiske banker For verdipapirforetakene legges det i første omgang ikke opp til krav til systemrisikobuffer og bufferkrav for systemkritiske institusjoner. Disse vil derfor få et noe lavere kapitalkrav enn bankene: Dato Minimums-krav ren kjernekapital Kapitalbevaringsbuffer Systemrisikobuffer Buffer-krav, systemkritiske Mot-syklisk kapitalbuffer Samlet ren kjernekapital Hybridkapital Tilleggskapital Samlet kapital-krav ,5 % 2,5 % 7 % 1,5 % 2,0 % 10,5 % ,5 % 2,5 % 0-2,5 % 7,0-9,5 % 1,5 % 2,0 % 10,5-13,0 % ,5 % 2,5 % 0-2,5 % 7,0-9,5 % 1,5 % 2,0 % 10,5-13,0 % ,5 % 2,5 % 0-2,5 % 7,0-9,5 % 1,5 % 2,0 % 10,5-13,0 % Det fremkommer videre av lovene at dersom en institusjon ikke oppfyller de fire nevnte bufferkravene skal institusjonen utarbeide en plan for økning av ren kjernekapitaldekning, og den kan ikke utbetale utbytte til aksjonærer og bonus til ansatte uten samtykke fra Finanstilsynet. Gaveutdeling fra sparebankene er dog ikke omtalt. Lovvedtaket omfatter videre: visse endringer i kravene til prosessen for vurdering av samlet kapitalbehov (ICAAP), herunder at vurderingene skal omfatte systemrisiko og risikoeksponering som følge av at institusjonens eiendeler blir overdratt til eller stilt som sikkerhet overfor andre finansinstitusjoner krav om at institusjonen skal ha et risikoutvalg som skal forberede styrebehandlingen. Departementet kan gjøre unntak fra plikten om å ha risikoutvalg krav om offentliggjøring av leverage ratio (uvektet kjernekapitalandel) som del av pilar 3-rapporteringen Høringsrunde: Forskrift om motsyklisk kapitalbuffer I løpet av sommeren har Finansdepartementet gjennomført en høringsrunde på forslaget til forskrift om motsyklisk kapitalbuffer. Forskriftsforslaget sier at formålet med den motsykliske kapitalbufferen skal være å gjøre institusjonene mer solide og robuste overfor utlånstap i en framtidig lavkonjunktur, og dempe faren for at bankene skal bidra til å forsterke en eventuell nedgangskonjunktur ved å redusere sin kredittgivning. Forskriften legger videre opp til følgende hovedretningslinjer: Finansdepartementet skal fastsette nivået på den motsykliske kapitalbufferen. Nivået skal som hovedregel være mellom 0 og 2,5 prosent. I særlige tilfeller kan nivået også settes høyere enn 2,5 prosent. Beslutning om nivået på den motsykliske kapitalbufferen skal fattes hvert kvartal. Første beslutning om nivå på bufferen og beslutning om å øke nivået skal normalt tidligst tre i kraft 12 måneder etter at beslutningen er fattet. I særlige tilfelle kan tidligere ikrafttredelse besluttes. Beslutning om å redusere nivået kan tre i kraft umiddelbart. Nivået skal endres i trinn på en eller flere ganger 0,25 prosentenheter. Norges Bank skal hvert kvartal utarbeide et grunnlag for beslutningen om nivået på den motsykliske kapitalbufferen.»

3 Finansdepartementet skal fastsette i hvilken grad norske finansinstitusjoner skal oppfylle krav til motsyklisk kapitalbuffer fastsatt av andre lands myndigheter for den del av virksomheten som drives i landet, samt eventuelt bufferkrav for virksomhet i land der myndighetene ikke har fastsatt eget bufferkrav. Beregningsgrunnlaget for den motsykliske kapitalbufferen skal være det samme som beregningsgrunnlaget for minstekravet til ansvarlig kapitaldekning. AIFMD i Norge En arbeidsgruppe har arbeidet med å utrede hvordan direktivet for forvaltere av alternative investeringsfond (AIFMD) skal innføres i Norge. Arbeidsgruppens rapport var klar 4. mars i år. 28. juni kunngjorde Finanstilsynet på sine nettsider både arbeidsgruppens rapport, og en forventning om at implementeringen av AIFMD vil kunne skje i Norge 1. januar AIFMD regulerer selskapene som forvalter fondene, ikke fondene direkte. Direktivets formål er å etablere et harmonisert rammeverk for markedsføring og forvaltning av slike fond ( ikke- UCITS fond ). Forvaltere med en samlet kapital til forvaltning over de angitte terskelverdier vil bli underlagt krav om konsesjon. Andre forvaltere vil få registrerings- og rapporteringsplikt. Disse terskelverdiene er definert slik: samlede forvaltede aktiva, herunder eventuelle aktiva som er anskaffet ved hjelp av finansiell giring, overstiger 100 millioner euro; eller samlede forvaltede aktiva overstiger en terskelverdi på 500 millioner euro når porteføljene består av AIF-er som ikke er gjenstand for finansiell giring, og som ikke har innløsningsrett i en periode på fem år fra dagen for den første investeringen i hvert AIF. Konsesjonspliktige forvaltere vil blant annet få minimumskrav til ansvarlig kapital, samt kvalifikasjonskrav for ledere, krav til god forretningsskikk, samt krav til prosesser for risikostyring, utkontraktering og håndtering av interessekonflikter. EBA anbefaler nasjonale minimumskrav til beløpsmessig kapital EBA kom med en oppfølging av kravet til utvalgte banker om en viss minimumssoliditet fra og med EBA påpeker nå at nasjonale tilsynsmyndigheter bør følge opp at disse bankenes beløpsmessige ansvarlige kapital ikke er lavere enn det beløpet som var nødvendig for å oppfylle kapitalkravet de ble pålagt per Videre fremheves det at de nasjonale tilsynsmyndighetene bør foreta vurderinger av bankenes planer for å oppfylle de kommende kapitalkravene under CRD IV/CRR. Viktig diskusjonsnotat fra EBA relatert til håndteringen av urealiserte gevinster ved beregning av ansvarlig kapital (eller sagt på en annen måte: Hvor lenge var Adam i Paradis?) CRD IV/CRR legger som hovedregel opp til at man ved beregning av ren kjernekapital ikke skal gjøre fradrag i den regnskapsmessige egenkapitalen for andre urealiserte gevinster enn de som stammer fra verdiendringer (pga. svekket kredittverdighet) på egen gjeld balanseført til markedsverdi og urealiserte gevinster på cash flow-sikringer. Imidlertid legger direktivet også opp til at EBA skal utrede en alternativ håndtering av slike urealiserte gevinster. Det legges dog ikke opp til tilsvarende utredning av håndtering av eventuelle urealiserte tap. EBA publiserte et diskusjonsnotat om dette temaet den 2. august Oppsummert kan hovedtrekkene i diskusjonsnotatet leses slik: Diskusjonsnotatet konkluderer med at vurderingene bør foretas basert på den regulatoriske klassifiseringen i henholdsvis bank- og handelsportefølje, ikke basert på regnskapsmessig klassifisering. Videre fremhever diskusjonsnotatet at det er argumenter for både å vurdere netto gevinst på porteføljebasis og per individuell posisjon. Det er relevante argumenter for både å inkludere slike urealiserte gevinster i ansvarlig kapital, og for å trekke urealiserte gevinster ut av egenkapitalen ved beregningen av ansvarlig kapital Fordi urealiserte gevinster relatert til poster i bankporteføljen ikke er relatert til poster der man har til hensikt å realisere gevinsten på kort sikt, kan mye tale for at slike gevinster holdes utenfor ved fastsettelse av ansvarlig kapital. Notatet diskuterer dog også»

4 et alternativ med delvis inkludering av slike urealiserte gevinster i bankporteføljen, og da om disse eventuelt skal inkluderes som ren kjernekapital, øvrig kjernekapital eller tilleggskapital. Motsatt er det ut fra samme tankegang bedre argumenter for å tillate at urealiserte gevinster relatert til poster i handelsporteføljen kan inkluderes i ansvarlig kapital. Tankegangen innebærer dessuten at det er gode argumenter for at urealiserte gevinster relatert til fast eiendom og andre varige driftsmidler trekkes ut av egenkapitalen ved beregningen av ansvarlig kapital. Motsatt kan det, for poster som regnskapsmessig håndteres i henhold til fair value option for å eliminere regnskapsmessig inkonsistent måling, være gode argumenter for ikke å trekke fra urealiserte gevinster så lenge de tilhørende urealiserte tapene ikke håndteres symmetrisk. Notatet påpeker videre behovet for en koordinert løsning i forhold til justeringsreglene for prudent valuation (se eget avsnitt i dette nyhetsbrevet) for å unngå doble fradrag for samme forhold. Det er derfor p.t. langt fra sikkert at man slik hovedregelen i CRD IV / CRR skulle tilsi kan inkludere de urealiserte gevinstene i sin ansvarlige kapital. Diskusjonsnotatet har høringsfrist 27. september EBA skal legge frem sin tekniske anbefaling innen Eventuelle endringer i CRD IV / CRR på dette punktet vil ikke gjelde før ettersom overgangsregler gjør at dagens bestemmelser om fradragsposter for urealiserte gevinster uansett skal videreføres gjennom Forslag til regulatoriske tekniske standarder (Draft Regulatory Technical Standrads RTS) fra EBA CRD IV pålegger EBA å utarbeide Regulatoriske Tekniske Standarder (RTS) relatert til mange av områdene og bestemmelsene i CRD IV / CRR. Som omtalt i tidligere utgaver av Innblikk har det allerede kommet utkast til mange slike standarder. I løpet av sommeren er det offentliggjort ytterligere slike utkast til RTS-er. Disse omtales nedenfor. Prudent Valuation Vi har tidligere omtalt kravet i CRD IV / CRR om å justere bokført egenkapital for usikkerhet knyttet til forskjellen mellom markedsverdi, og faktisk realisasjonsverdi for finansielle instrumenter balanseført til virkelig verdi. Slike regulatoriske fradragsposter ( additional value adjustments AVA) skal anvendes dersom det ikke er minst 90 % sikkerhet for at balanseført verdi også representerer realisasjonsverdien. Det har tidligere blitt offentliggjort diskusjonsnotater som beskriver teoretisk tilnærming, inkludert beslutningstreet og aktuelle komponenter og risikofaktorer som begrunner slike verdijusteringer. EBA har i juli publisert et høringsdokument som beskriver foreslått teknisk metodikk for å gjennomføre disse justeringene. Forslaget åpner opp for å bruke to alternative metoder: Forenklet metode: Forenklet metode kan anvendes av alle institusjoner som har en absoluttverdi av finansielle instrumenter på og utenfor balansen som ikke overstiger 15 milliarder Euro. Under denne metoden skal AVA tilsvare summen av 25 % av urealisert gevinst på poster verdsatt til virkelig verdi, og 0,1 % av den samlede absoluttverdien av postene. Hovedmetoden: alle andre institusjoner må anvende hovedmetoden. Under denne metoden skal institusjonens samlede AVA tilsvare alle nødvendige verdijusteringer utover de verdijusteringer som er foretatt med regnskapsmessig effekt, og som adresserer den samme verdsettelsesusikkerheten som AVA skal ta hensyn til. Metoden bygger på at det foretas ulike beregninger for å kvantifisere effektene av markedsprisusikkerhet, stengningskostnader, uopptjente kredittspredere, modellrisiko, posisjonskonsentrasjoner, investerings- og finansieringskostnader, fremtidige administrasjonskostnader, tidlig avvikling og operasjonell risiko. Beregningsmetodikken for de ulike elementene er i varierende grad konkret beskrevet i utkastet. Samlet AVA er summen av de ulike beregnede justeringene, men metoden tillater i en viss grad å ta hensyn til effektene av at ikke alle kilder til slik verdsettelsesusikkerhet er perfekt korrelert. Bruk av Hovedmetoden medfører også strenge krav til dokumentasjon, systemer og kontroller. Som beskrevet i tidligere utgaver av Innblikk, så er AVA, eller prudent valuation forsiktig verdsettelse, et regulatorisk fradrag som ikke omfattes av eksisterende kapitalkravsregime. Metoden vil derfor, gitt at alt annet er likt, medføre lavere ansvarlig kapital i banker og verdipapirforetak enn det dagens regelverk innebærer. Vesentlighetsgrense for spesifikk risiko i handelsporteføljen CRD IV sier at tilsynsmyndighetene skal anmode store banker som har vesentlig eksponering for spesifikk risiko i handelsporteføljen om å utvikle og anvende interne modeller for å vurdere denne risikoeksponeringen, og å øke bruken av interne modeller for å beregne det tilhørende kapitalkravet. Dette utkastet til teknisk standard foreslår å sette vesentlighetsgrensen på: Mer enn 1 milliard Euro i samlede korte og lange nettoposisjoner; og Mer enn 100 posisjoner som hver er på minst 2,5 millioner Euro EBA: Utkast til retningslinjer for å identifisere innskudd som skal ha en høyere uttaksfaktor enn standard i likviditetsrapporteringen Retail-innskudd skal forutsettes å ha enten 5 % (sikrede) eller 10 % uttaksfaktor i forbindelse med LCR-rapporteringen. Imidlertid kan det tenkes at enkelte innskudd har en høyere uttaksrisiko enn dette. Bankene skal identifisere slike innskudd, og gruppere de i tre ulike kategorier med stigende uttaksfaktor. Det publiserte høringsnotatet til retningslinjer for håndtering av slike innskudd legger opp til at følgende

5 kriterier skal kjennetegne innskudd med forhøyet uttaksrisiko: 1. kundens samlede innskuddsbeløp a. høy verdi: det laveste av henholdsvis øvre nasjonale grense for å inngå i sikringsordningen, og EUR b. veldig høy verdi: over EUR innskudd som er rentedrevet (rentefølsomme), eller har særvilkår 3. fast bindingstid eller oppsigelsesperiode som utløper innenfor 30-dagersperioden 4. innskudd kommet inn via høyrisikodistribusjonskanaler, som for eksempel rene internettbanker eller meglede innskudd 5. innskuddets valutaslag 6. innskudd fra kunder som ikke tilhører hjemmemarkedet til banken 7. innskudd knyttet opp som forutsetning for andre produkter 8. øvrige karakteristika: bankene bør analysere sine innskuddsporteføljer for å identifisere andre egenskaper og forhold som tilsier at en høyere uttaksfaktor enn minimumssatsene bør anvendes Kjennetegnene grupperes i kategorier på følgende vis: Kategori 1: Høye risikofaktorer Kategori 2: Veldig høye risikofaktorer BIS med høringsdokument om offentliggjøringskrav for LCR Basel-komitèen (BIS) publiserte et høringsutkast til krav om offentliggjøring av LCR-relatert informasjon. Det legges opp til at kravene som foreslås innført skal tre i kraft senest per Offentliggjøringen skal skje med samme frekvens som for den finansielle rapporteringen, det vil i praksis si kvartalsvis, og skal enten være en integrert del av den finansielle rapporten, eller tilgjengeliggjøres på websidene til banken. Informasjonen skal være på konsolidert basis, og de data som offentliggjøres skal være utregnet som daglige gjennomsnittstall for siste kvartal. I dette ligger det potensielt betydelige data- og IT-messige utfordringer. Det er en nærmere spesifikasjon av cash flow og samlede likvide aktiva som skal rapporteres. I tillegg bør bankene gi kvalitative kommentarer til tallene og utviklingen. EU-rådet enige om RRP og Bail-in Den kom det en pressemelding fra EU som bekreftet at EU-rådet nå hadde oppnådd enighet om viktige mekanismer for å løse bankkriser. Rådet anmodet deretter om at videre formelle beslutningsprosesser blir gjennomført før årsslutt. Basert på disse kjennetegnene grupperes innskuddene i disse tre gruppene: Gruppe Kjennetegn 1 To faktorer fra Kategori 1 Nr 1a, 2, 4, 5, 7, og 8 ovenfor Nr 1b, 3 og 6 ovenfor 2 Tre faktorer fra Kategori 1 eller en faktor fra Kategori 1 og en faktor fra Kategori 2 3 To faktorer fra Kategori 2, eller to faktorer fra Kategori 1 og en faktor fra Kategori 2, eller andre sammensetninger Banken må selv fastsette hvilke uttaksfaktorer som deretter anvendes for hver av de tre gruppene. Enigheten i rådet omfatter et krav til bankene om å etablere såkalte gjenopprettingsplaner (Recovery Plans) og å oppdatere disse årlig, samt krav til myndighetene om å etablere og vedlikeholde bankspesifikke kriseplaner (Resolution Plans). Mekanismene som myndighetene skal kunne anvende i slike krisesituasjoner skal omfatte a) salg av hele eller deler av virksomheten, b) etablering av brobanker, c) utskillelse av aktiva og d) bail in. Rådet oppnådde også enighet om retningslinjene for bail-in, det vil si adgangen til myndighetsbestemt nedskrivning eller egenkapitalkonvertering av gjeldsposter som senior obligasjonsgjeld, kundeinnskudd, med videre. Visse gjeldsposter skal dog være unntatt fra slik nedskrivning. Dette gjelder: innskudd dekket av innskuddsgarantiordning sikret gjeld som for eksempel obligasjoner med fortrinnsrett gjeld til ansatte (lønn, etc.) leverandørgjeld relatert til varer og tjenester som brukes i daglig drift gjeldsposter fra betalingsformidling med forfall innen en uke, og interbankgjeld med forfall innen en uke Til slutt omfatter denne pakken av mekanismer for å løse bankkriser: krav om etablering og oppkapitalisering innen 10 år av nasjonale bankløsningsfond på minst 0,8 % av innskudd dekket av sikringsfondsordning etablering av nasjonale minstekrav til bankenes tapsabsorberende evne (summen av ansvarlig kapital og gjeldsposter omfattet av bail-in) FSB med retningslinjer for Recovery and Resolution Plans Mens den norske sommersolen var på sitt aller varmeste, kom FSB med tre ulike retningslinjer relatert til gjenopprettings- og avviklingsplaner. Det ene dokumentet dekker triggerkriterier for recoveryplanene og de tilhørende stress-

6 testene. Retningslinjene gir eksempler på en rekke kvantitative triggere, som, når definerte nivåer treffes, medfører at recoveryplanene skal iverksettes. Disse dekker områder som nedgraderinger av rating, egenkapitalandeler, utgang av innskuddsmidler, med videre. Retningslinjene påpeker samtidig at triggere ikke bare bør være av kvantitativ natur, men at det også bør anvendes kvalitative triggere. Og ikke minst henledes oppmerksomheten mot at slike definerte triggere bør suppleres med early warning indikatorer for å overvåke og signalisere negative trender, slik at relevante tiltak kan iverksettes for å snu en mulig negativ utvikling før triggernivåene nås. Dokumentet påpeker videre at bankene bør benytte to til fire stresstester for recoveryformål, og at det bør være minst ett selskapsspesifikt og minst ett markedsgenerelt scenario. Det andre dokumentet definerer de såkalte kritiske funksjonene og de kritiske shared services, og gir myndighetene retningslinjer for å identifisere slike funksjoner og tjenester. En kritisk funksjon er aktiviteter som bankene utfører for tredjeparter og som, dersom tjenesten forstyrres / avbrytes, vil være av vesentlig betydning for realøkonomien og den finansielle stabiliteten på grunn av den aktuelle bankens størrelse, markedsandel, kompleksitet, internasjonale utbredelse eller sammenknytning med det øvrige finansielle system. En shared service er kritisk dersom manglende gjennomføring av denne tjenesten har betydning for de kritiske funksjonene. Det tredje og siste dokumentet med retningslinjer gjelder myndighetenes resolutionplaner. Her påpekes en rekke ting, men man kan særlig merke seg behovet for at myndighetene i tide pålegger institusjonene å fjerne hindre for en realistisk og effektiv gjennomføring av avviklingsplanen, samt behovet for å sikre en tilstrekkelig tapsabsorberende kapasitet (summen av ansvarlig kapital og gjeld som er gjenstand for bail-in). Basel-komitèen (BIS) med en rekke forslag til endringer i kapitalkravsreglene! Ny metodikk for beregning av kapitalkravet for motpartsrisiko Etter dagens regelverk for beregning av kapitalkrav for motpartsrisiko kan bankene velge mellom fire metoder: opprinnelig løpetidsmetode markedsverdimetoden standardisert metode intern modellmetode (IMM) Den sistnevnte er en internmodell, og den førstnevnte er en svært forenklet metode som kun kan anvendes av banker med meget begrensede eksponeringer. BIS foreslår nå å erstatte både markedsverdimetoden og standardisert metode med en mer risikobasert metodikk betegnet som den ikke-interne modellmetoden ( non-internal modell method NIMM; i motsetning til intern modellmetode - IMM). Under denne metoden (NIMM) vil eksponeringen (EAD) som skal risikovektes fremkomme slik: EAD = alfa * (RC + PFE) der: alfa = 1,4 RC = reinvesteringskostnad PFE = potensiell fremtidig eksponering Metoden legger opp til å reflektere marginering og sikkerhetsstillelse (collateral).

7 For en ikke-marginert transaksjon vil reinvesteringskostnaden være den største av forskjellen mellom posisjonens markedsverdi (V), og sikkerhetsverdien (V) og 0, dvs.: RC = max(v-c; 0). For en marginert posisjon vil man også ta hensyn til effektene av marginer, herunder netto sikkerheter som er uavhengig av verdiutviklingen (Net Independent Collateral Amount - NICA), eventuelle avtalte minimumsbeløp ( treshold - TH) før verdiavhengig sikkerhet ( variation margin ) skal utveksles, og eventuelle minimumsbeløp overføres motpart ( minimum transfer amount MTA). På denne måten reflekteres den maksimale potensielle eksponeringen. Reinvesteringskostnaden for slike marginerte transaksjoner blir da å beregne slik: RC = max(v-c; TH+MTA-NICA; 0). PFE skal fortsatt beregnes basert på såkalte add ons. Denne beregningen vil ta utgangspunkt i sikringsgrupper ( hedging sets ) som deler felles, underliggende egenskaper. Det er foreslått fire slike grupper: rentederivater valutaderivater kreditt- og egenkapitalderivater råvarederivater Ved beregning av add-ons skal følgende formel anvendes: PFE = multiplikator * Aggregert Add-on Multiplikatoren er avhengig av markedsverdien (V), sikkerhetene (C) og aggregert Add-On. Første steg i beregningen av PFE er å koble transaksjonene til én av fem underliggende aktivaklasser: renter, valuta, kreditt, aksjer eller råvarer. Deretter beregnes nominell verdi i bankens rapporteringsvaluta. For renteog kredittderivater er dette kontraktens pålydende multiplisert med gjenstående løpetid (dog minimum ett år). For valutakontrakter er dette fremmed valutabeinet konvertert til rapporteringsvalutaen, mens det for aksje- og råvarederivater er markedskurs multiplisert med antall underliggende enheter. Nominelt beløp justeres med regulatorisk delta. Denne er som hovedregel +/- 1 for lineære produkter, og +/- 0,5 for ikke-linære produkter. Deretter multipliseres beløpet med regulatorisk volatilitetsfaktor. De regulatoriske volatilitetsfaktorene er: for rentederivater: 0,5 % for ikkemarginerte transaksjoner, og 0,15 % for marginerte transaksjoner; for valutaderivater: 5 % for ikkemarginerte transaksjoner, og 1,5 % for marginerte transaksjoner; for kredittderivater: mellom 0,06 % og 3,0 % avhengig av kredittkvalitet på det underliggende, og om transaksjonen er marginert eller ikke; for aksjederivater: mellom 6,0 % og 32,0 % avhengig av om det underliggende er enkeltaksjer eller indekser, og om transaksjonen er marginert eller ikke; for råvarederivater: mellom 4,5 % og 40,0 % avhengig av den underliggende råvaren, og om transaksjonen er marginert eller ikke Metoden tar også hensyn til negative markedsverdier, sikkerheter utover markedsverdier, og for aksje-, kredittog råvareprodukter korrelasjoner. Vi har foretatt en illustrasjonsberegning for en enkel ikke-marginert portefølje. Under dagens markedsverdimetode blir engasjementsbeløpet på 455 NOK, og er beregnet slik: Valuta MtM Nominell Gjenstående løpetid RC PFE EAD Renteswap - betaler fastrente USD Renteswap - mottar fastrente USD Swaption - mottar fastrente EUR * SUM Under den foreslåtte NIMM vil engasjementsbeløpet bli 539 NOK, og beregnes slik: Valuta MtM Nominell Gjenstående løpetid RC PFE EAD Renteswap - betaler fastrente USD Renteswap - mottar fastrente USD Swaption - mottar fastrente EUR SUM

8 Som vi ser av eksemplet over vil kapitalkravet kunne øke for en ikke-marginert portefølje. For marginerte porteføljer vil den økte risikosensitiviteten i metodikken kunne bidra til et redusert kapitalkrav. Kapitalkrav for eksponeringer på sentrale clearingmotparter Som følge av EMIR kan bankenes eksponeringer på sentrale clearingmotparter bli en økende post fremover. BIS omtaler det eksisterende kapitalkravsregelverket på dette området som interimsbestemmelser, og la derfor i juli frem et høringsdokument om endringer i disse bestemmelsene. Dokumentet dekker kun eksponeringer på såkalte kvalifiserte sentrale clearingmotparter. Det dekker følgelig verken posisjoner med ikke-kvalifiserte sentrale clearingsmotparter eller forholdet mellom clearingmedlemmer og deres klienter. Dokumentet omhandler både bankens bidrag til clearingsentralens misligholdsfond ( default fund ), og risikovektingen av handelseksponeringene. Dette siste vektes i dag 2 %. Handelseksponeringen består av tre elementer: 1) dagens markedsverdi, 2) potensiell fremtidig eksponering og 3) initiell margin. Det nye regelverket innfører en formel som innebærer en risikosensitiv vekt for de to første elementene. Vekten vil ligge i intervallet 2-20 %, men vil i praksis ikke overstige 5 % for eksponeringer på sentrale clearingmotparter som oppfyller minimumskravene til forhåndsfinansiering av finansielle ressurser for å dekke misligholdssituasjoner. Initielle marginer vil bli vektet 0 % dersom de er beskyttet i konkurs, og 2 % i motsatt fall. Også for medlemmenes bidrag til misligholdsfondet foreslås det innført en risikobasert tilnærming med utgangspunkt i 100 % risikovekt for bidrag som dekker minimumskravet til finansielle misligholdsressurser. Bankens kapitalkrav vil deretter holdes relativt konstant dersom bidraget er høyere enn dette nivået, og reduseres i jo større grad den sentrale motparten selv bidrar til å dekke opp for minimumskravet. Kapitalkravet for bankenes egenkapitalinvesteringer i fond I et høringsdokument publisert i juli trekker BIS opp et forslag til nye prinsipper for beregning av kapitalkravet for bankenes egenkapitalinvesteringer i verdipapirfond. Etter dagens norske regelverk skal uratede verdipapirfondsinvesteringer gis en vekt på 100 %, mens ratede fond vektes avhengig av rating med 20 % til 150 %. Uten hinder av bestemmelsene foran kan det for andeler i verdipapirfond som forvaltes av selskap under tilsyn i EØSstater, beregnes en gjennomsnittlig risikovekt for fondets finansielle instrumenter dersom det fremgår av verdipapirfondets prospekt hvilke kategorier av aktiva verdipapirfondet har tillatelse til å investere i, og eventuelle investeringsgrenser, herunder hvordan disse er beregnet. Dersom institusjonen ikke kjenner fondets investeringer til enhver tid, kan det ved beregning av gjennomsnittlig risikovekt legges til grunn at verdipapirfondet er fullinvestert i de eksponeringsklassene hvor kapitalkravet er høyest, og dernest i fallende orden i etterfølgende eksponeringsklasser inntil de øvre investeringsgrensene er nådd. Særlig risikofylte fond kan etter Finanstilsynets vedtak få en vekt på 150 %. BIS-forslaget bygger på samme grunnprinsipper, men der hovedregelen blir en såkalt Look Through Approach (LTA): dersom banken har tilstrekkelig dyp og oppdatert (minst samme frekvens som egen kapitaldekningsrapportering) informasjon om fondets faktiske plasseringer, og denne er bekreftet av tredjepart, så skal det beregnes en gjennomsnittlig risikovekt basert på fondets faktiske plasseringer hvis forutsetningene for LTA ikke er oppfylt, skal den såkalte mandattilnærmingen (MBA) anvendes. Den innebærer at dersom institusjonen ikke kjenner fondets investeringer til enhver tid skal det ved beregning av gjennomsnittlig risikovekt legges til grunn at verdipapirfondet er fullinvestert i de eksponeringsklassene hvor kapitalkravet er høyest, og dernest i fallende orden i etterfølgende eksponeringsklasser inntil de øvre investeringsgrensene er nådd. Dersom verken LTA eller MBA kan anvendes, så får det dog betydelig effekt på risikovektene i forhold til dagens regelverk. Forslaget tilsier nemlig at man i den fallback approach (FBA) som da skal anvendes vil bli lagt til grunn 1,250 % risikovekt.

9 En annen viktig nyhet i forhold til dagens regler er dessuten at skal tas hensyn til gearing / leverage i fondene det er investert i. Risikovekten som beregnes for plasseringen skal skaleres opp i forhold til fondets belåningsgrad, dog med et tak på 1,250 % risikovekt. Kapitalkrav for finansielle konglomerater De tre europeiske tilsynsorganene EBA, EIOPA og ESMA har i løpet av sommeren publisert et felles utkast til regulatorisk teknisk standard (RTS) for beregning av kapital og kapitalkrav for finansielle konglomerater. Standarden bygger på følgende grunnprinsipper: eliminering av multippel gearing eliminering av konserninternt generert ansvarlig kapital tilgjengelighet og overførbarhet i ansvarlig kapital dekning av underskudd av ansvarlig kapital på konglomeratnivå må ta hensyn til sektorspesifikke regler Det er tre tilgjengelige metoder for å beregne kapitalen og kapitalkravet på konsolidert nivå for et slik finansielt konglomerat: 1. regnskapsmessig konsolideringsmetode: bygger på den regnskapsmessige konsolideringen 2. fradrags- og aggregeringsmetoden: bygger på konsernselskapenes individuelle kapitalkravsberegninger 3. kombinasjon av nr 1 og 2: kan kun anvendes etter tilsynsmessig godkjennelse Utkastet til RTS inkluderer følgende helt sentrale prinsipper: ansvarlig kapital som stammer direkte eller indirekte fra konserninterne transaksjoner skal elimineres ansvarlig kapital på selskapsnivå som overstiger det selskapsspesifikke kapitalkravet kan bare inkluderes i den konsoliderte kapitalen dersom det ikke finnes noen nåværende eller forventede praktiske eller legale hindringer for å overføre denne kapitalen mellom selskapene i konsernet ansvarlig kapital som, basert på de sektorspesifikke reglene, kun kan dekke kapitalkrav i den samme sektoren skal ikke tas hensyn til ved beregning av kapital til dekning av kapitalkrav fra selskaper i andre sektorer dekning av underskudd av ansvarlig kapital på konglomeratnivå må bare skje med kapital som er godkjent for både bank og forsikring konglomeratets kapital og kapitalkrav skal beregnes i henhold til de definisjoner og grenser som følger av de relevante sektorreglene beregningsmetoden må anvendes konsistent over tid FSB med anbefalinger om rammeverk for risikotoleranse I et høringsnotat av påpeker FSB hvor viktig det er at finansinstitusjonene har etablert et effektivt rammeverk for risikoappetitt. Et slikt rammeverk bør omfatte en totaltilnærming (policyer, prosesser, kontroller og systemer) for hvordan risikoappetitten til institusjonen fastsettes, kommuniseres og overvåkes. Dette omfatter et uttrykk for risikoappetitten, risikorammer og fordeling av ansvar og roller for å påse implementeringen og overvåkingen av rammeverket. Selve uttrykket for samlet risikoappetitt ( risk appetite statement ) bør være knyttet opp mot kort- og langsiktig strategi, kapitalen og finansielle planer. Det bør fastslå hvilket samlet risikonivå insti-

10 tusjonen er forberedt på å akseptere for å kunne gjennomføre strategiene, samt hver enkelt maksimale risikogrense som man kan operere innenfor. Et slik samlet uttrykk bør omfatte en kombinasjon av kvantitative rammer og kvalitative utsagn. Utsagnet bør sikre at alle forretningsområder og selskaper opptrer i samsvar med konsernets samlede risikoappetitt. Uttrykket bør være fremoverskuende og gjenstand for stresstesting. KPMG har tidligere illustrert elementene i et konsept for samlet risikoappetitt på følgende vis: Statements Rammer og fullmakter Strategi Rapportering og beslutningstaking Måltall Governance: Roller og ansvar Etter vårt syn harmoniserer dette godt med FSB s anbefalinger. BIS: oppdatert metodikk for Globalt Systemkritiske Banker (G-SIB) Basel-komiteen offentliggjorde i juli en oppdatert versjon av metodikken for å identifisere de globalt systemviktige bankene. Indikatoren for utestående funding fra wholesale-motparter er erstattet med en indikator for utestående verdipapirgjeld. Indikatoren for trading- og tilgjengelig for salg-aktiva vil dessuten heretter ikke inkludere aktiva som kan benyttes for å oppfylle LCRkravet. Det er også foretatt visse andre endringer i den samlede metodikken for å identifisere og utpeke globalt systemviktige banker. I tillegg innføres et krav om at alle identifiserte globalt systemviktige banker og andre banker med en balanse over EUR 200 milliarder må offentliggjøre de 12 indikatorene som anvendes i identifiseringen av disse systemviktige bankene. Systemkritiske forsikringsvirksomheter og avviklingsmekanismer for forsikring Den internasjonale forsikringstilsynsorganisasjonen IAIS har i juli utpekt en første oversikt over globalt systemviktige forsikringsselskaper. Følgende 9 selskaper omfattes av denne oversikten: Allianz SE American International Group, Inc. Assicurazioni Generali S.p.A. Aviva plc Axa S.A. MetLife, Inc. Ping An Insurance (Group) Company of China, Ltd. Prudential Financial, Inc. Prudential plc IAIS har samtidig publisert et policydokument relatert til håndteringen av globalt systemviktige forsikringsselskaper. Det er fire hovedelementer i dette rammeverket: 4. forsterket tilsyn, inkludert oppfølging av selskapenes utvikling og implementering av en plan for håndtering av systemrisiko (Systemic Risk Management Plan SRMP) 5. effektiv kriseløsning, inkludert recoveryplaner (laget av selskapene) og resolution-planer. For forsikringsbransjen må slike løsningsmekanismer ta hensyn til planer og tiltak for separasjon av ikke-tradisjonelle, ikke-forsikringsmessige aktiviteter, muligheter for porteføljeoverføringer og run-off, samt eksistensen av kundebeskyttelse og garantiordninger 6. Tapsabsorpsjon / kapitalkrav 7. økt tapsabsorpsjonskapasitet relatert til ikke tradisjonelle og ikke-forsikringsrelaterte aktiviteter I midten av august kom FSB med et samlet høringsdokument om hvordan de generelle kravene til effektive avviklingsmekanismer skal tilpasses og anvendes for finansinstitusjoner som ikke er banker. Dette dokumentet har blant annet separate prinsipper for infrastrukturforetak i finansmarkedene, og for forsikringsselskaper. Joint Forum med diskusjonsnotater om anbefalinger relevante for både bank, forsikring og verdipapirforetak Fellesforumet for de internasjonale tilsynsorganene for bank (BCBS), forsikring (IAIS) og verdipapirforetak (IOSCO) har publisert to felles anbefalinger. Den ene trekker opp 8 retningslinjer for kundeinformasjon på salgstidspunktet, herunder standardisering av formater og kvalitets- og tilgjengelighetskrav for denne type informasjon. Den andre anbefalingen er relatert til hvordan tilsynsmyndighetene bør overvåke og følge opp markeder for handel med langt liv -risiko ( longevity risk transfer markets ). EU-rådet enige om kravene til informasjon om investeringsprodukter Ifølge pressemelding datert har EU-rådet fremlagt forslag til regulering av kravene til kundeinformasjon for investeringsprodukter. Regelverket er innrettet mot såkalte PRIPs-produkter (Packaged Retail Investment Products), det vil si investeringsfond, strukturerte innskuddsprodukter og forsikringskontrakter med et investeringselement. For alle slike produkter skal kunden før avtale inngås motta nøkkelinformasjon i et fastsatt format og med et fastsatt innhold. Dokumentet skal kun inneholde relevant informasjon, slik som produktets egenskaper, om det er mulig å tape deler av hovedstolen, kostnadene, risikoen og relevant historisk avkastningsinformasjon. Bank of England publiserer basisscenario for pilar 2-stresstesting Norsk og engelsk økonomi er nokså forskjellige. Likevel kan kanskje norske banker også hente noe inspirasjon i Bank of Englands nylig kunngjorte basisscenario til anvendelse for pilar 2-stresstesting. Dette scenarioet legger opp til følgende forutsetninger:

11 År Vekst i BNP Arbeidsledighet Endring i boligpriser Prisendring næringseiendom Endring i aksjeindeks (FTSE) 1-2,2 % 8,9 % -6,7 % -14,1 % -6,2 % 2-2,7 % 10,3 % -11,7 % -21,5 % -13,2 % 3-0,1 % 11,3 % -8,8 % -8,5 % -1,7 % 4 1,2 % 11,0 % -3,3 % -1,3 % -4,0 % 5 1,5 % 10,3 % 0,8 % -2,6 % -2,2 % Nok er nok? Også for regulerende myndigheter? I hvert fall så lyder den oppløftende tittelen på et BIS diskusjonsnotat fra juli: The regulatory framework: balancing risk sensitivity, simplicity and comparability. Dokumentet erkjenner at ønsket om et risikosensitivt regelverk er drivende for kompleksitet i regelverket, noe som kan ha uønskede konsekvenser. Dokumentet diskuterer deretter en rekke ideer som kan bidra til å fremme enkelthet og sammenlignbarhet. Alle ideene vil ikke nødvendigvis gjøre hverdagen enklere for bankene da de også omfatter ideer om forbedret og utvidet offentliggjøring av informasjon, bruk av ytterligere måleparametre, flere gulvkrav og benchmarks. På den annen side kan tanker om å begrense nasjonal valgfrihet angripe kompleksitet på en mer grunnleggende måte, og innføre enkelhet som en egen målsetting for kommende regelverkskrav bidra i den retningen. Vil du vite mer? Kontakt: Are Jansrud Partner Leder av Financial Services Telefon: E-post: kpmg.no The information contained herein is of a general nature and is not intended to address the circumstances of any particular individual or entity. Although we endeavor to provide accurate and timely information, there can be no guarantee that such information is accurate as of the date it is received or that it will continue to be accurate in the future. No one should act on such information without appropriate professional advice after a thorough examination of the particular situation KPMG AS, a Norwegian member firm of the KPMG network of independent member firms affiliated with KPMG International Cooperative ( KPMG International ), a Swiss entity. All rights reserved. Printed in Norway. KPMG and the KPMG logo are registered trademarks of KPMG International, a Swiss cooperative.

Et lite knippe endringsforslag

Et lite knippe endringsforslag INNBLIKK Nyhetsbrev fra Financial Services nr. 9-2013 Et lite knippe endringsforslag For de av oss som abonnerer på nyhetstjenestene fra EBA, EIOPA, ESMA, BIS, Finanstilsynet, med flere så fylles mailboksen

Detaljer

Nye kapitalkrav for de norske bankene

Nye kapitalkrav for de norske bankene INNBLIKK Nyhetsbrev fra Financial Services nr. 7-2013 Nye kapitalkrav for de norske bankene Ved inngangen til påsken (22. mars) offentliggjorde Finansdepartementet i form av Stortingsproposisjon 96L (2012-2013)

Detaljer

Lovvedtak 77. (2012 2013) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 295 L (2012 2013), jf. Prop. 96 L (2012 2013)

Lovvedtak 77. (2012 2013) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 295 L (2012 2013), jf. Prop. 96 L (2012 2013) Lovvedtak 77 (2012 2013) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 295 L (2012 2013), jf. Prop. 96 L (2012 2013) I Stortingets møte 4. juni 2013 ble det gjort slikt vedtak til lov om endringer i finansieringsvirksomhetsloven

Detaljer

En rekke oppdateringer av regelverk for LCR, NSFR og Leverage Ratio

En rekke oppdateringer av regelverk for LCR, NSFR og Leverage Ratio INNBLIKK Nyhetsbrev fra Financial Services nr. 2-2014 En rekke oppdateringer av regelverk for LCR, NSFR og Leverage Ratio - pluss litt om globalt systemviktige institusjoner utover banker I løpet av første

Detaljer

Forslag til forskrift for CRD IV-gjennomføringen i Norge

Forslag til forskrift for CRD IV-gjennomføringen i Norge INNBLIKK Nyhetsbrev fra Financial Services nr. 5-2014 Forslag til forskrift for CRD IV-gjennomføringen i Norge CRD IV er pr. dato ikke inntatt i EØS-avtalen enda. Finanstilsynet har derfor laget et utkast

Detaljer

Basel 4 (med mere) INNBLIKK

Basel 4 (med mere) INNBLIKK INNBLIKK Nyhetsbrev fra Financial Services nr. 25-2015 Basel 4 (med mere) Basel-komitèen (BCBS) presenterte den 10. desember et revidert høringsforslag til nye risikovekter for kredittrisiko under standardmetoden.

Detaljer

Finansiell informasjon og informasjon om styring og kontroll

Finansiell informasjon og informasjon om styring og kontroll Pilar 3 1 Finansiell informasjon og informasjon om styring og kontroll Finansiell virksomhet innebærer et behov for styring av risiko. Pilar 3 i kapitalkravsforskriften, Basel II, stiller krav til at («PAM»

Detaljer

Skjema for offentliggjøring av sammensetningen av ansvarlig kapital for perioden 2014 2017 i samsvar med Rundskriv 14/2014 fra Finanstilsynet

Skjema for offentliggjøring av sammensetningen av ansvarlig kapital for perioden 2014 2017 i samsvar med Rundskriv 14/2014 fra Finanstilsynet Skjema for offentliggjøring av sammensetningen av ansvarlig kapital for perioden 2014 2017 i samsvar med Rundskriv 14/2014 fra Finanstilsynet Ren kjernekapital: Instrumenter og opptjent kapital (A) Beløp

Detaljer

A. Et skjema B. Et skjema. for 2014, jf. Arctic Fund

A. Et skjema B. Et skjema. for 2014, jf. Arctic Fund OPPLYSNINGER OM ANSVARLIG KAPITAL I ARCTIC ASSET MANAGEMENT AS OG ARCTIC FUND MANAGEMENT AS Kapitalkravsforskriften 45 5 angir krav om offentliggjøring av opplysningero r om ansvarlig kapital. Kommisjonsforordning

Detaljer

Jæren Sparebank. Basel II PILAR III

Jæren Sparebank. Basel II PILAR III Jæren Sparebank Basel II PILAR III 30.06.2015 Innholdsfortegnelse 1 BASEL II KAPITALDEKNINGSREGLER... 3 1.1 Kapitaldekningsregler... 3 2 ANSVARLIG KAPITAL OG KAPITALKRAV... 5 2.1 Ansvarlig kapital... 5

Detaljer

Vedlegg 1. Skjema for offentliggjøring av de viktigste avtalevilkårene for kapitalinstrumenter

Vedlegg 1. Skjema for offentliggjøring av de viktigste avtalevilkårene for kapitalinstrumenter Vedlegg 1 Skjema for offentliggjøring av de viktigste avtalevilkårene for kapitalinstrumenter 1 Utsteder Lyberg & Partnere Formuesforvaltning AS 2 Entydig identifikasjonskode (f.eks. CUSIP, ISIN eller

Detaljer

Likviditet og soliditet

Likviditet og soliditet Norske banker Likviditet og soliditet 1. kvartal 2015 DATO: 24.06.2015 2 Finanstilsynet INNHOLD 1 LIKVIDITETSRISIKO 5 1.1 Situasjonen i penge- og kapitalmarkedene 5 1.2 Likviditetsbuffer 6 1.3 Stabil finansiering

Detaljer

Cenzia Forvaltning. Offentliggjøring av Ansvarlig Kapital

Cenzia Forvaltning. Offentliggjøring av Ansvarlig Kapital Cenzia Forvaltning Offentliggjøring av Ansvarlig Kapital Pr. 31. desember 2014 Vedlegg 1 Skjema for offentliggjøring av de viktigste avtalevilkårene for kapitalinstrumenter 1 2 3 4 5 6 7 8 9 9a 9b 10 11

Detaljer

Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX (Pilar 3) Jernbanepersonalets Sparebank

Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX (Pilar 3) Jernbanepersonalets Sparebank Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX (Pilar 3) Jernbanepersonalets Sparebank 1 1 Innledning og formål med dokumentet 2 Organisasjonsstruktur og strategisk utvikling 2 3 Konsolidering

Detaljer

Vi gjennomgår juleforberedelsene 2014

Vi gjennomgår juleforberedelsene 2014 INNBLIKK Nyhetsbrev fra Financial Services nr. 2-2015 Vi gjennomgår juleforberedelsene 2014 Man kunne lett begynne å tro at de europeiske E ene har en clean desk policy før man får juleferie. Adventstiden

Detaljer

MØTE MED FINANSTILSYNET 24. APRIL 2012. Innspill til dagsorden fra Referansegruppen for gjennomføring av CRD IV - FNO

MØTE MED FINANSTILSYNET 24. APRIL 2012. Innspill til dagsorden fra Referansegruppen for gjennomføring av CRD IV - FNO MØTE MED FINANSTILSYNET 24. APRIL 2012 Innspill til dagsorden fra Referansegruppen for gjennomføring av CRD IV - FNO 24.04.2012 Referansegruppe CRD IV Forslag til dagsorden 1) Gjennomføring i norsk rett

Detaljer

PILAR 3 OFFENTLIGGJØRING AV FINANSIELL INFORMASJON. Jan Bendiksby

PILAR 3 OFFENTLIGGJØRING AV FINANSIELL INFORMASJON. Jan Bendiksby PILAR 3 OFFENTLIGGJØRING AV FINANSIELL INFORMASJON Jan Bendiksby Innhold OFFENTLIGGJØRING AV FINANSIELL INFORMASJON (PILAR 3)... 2 1. INNLEDING OG FORMÅL MED DOKUMENTET... 2 2. KAPITALKRAV... 2 2.1 Ansvarlig

Detaljer

Vedlegg 1 Skjema for offentliggjøring av de viktigste avtalevilkårene for kapitalinstrumenter

Vedlegg 1 Skjema for offentliggjøring av de viktigste avtalevilkårene for kapitalinstrumenter Vedlegg 1 Skjema for offentliggjøring av de viktigste avtalevilkårene for kapitalinstrumenter 2 Entydig identifikasjonskode (f. eks CUSIP, ISIN eller Bloombergs identifikasjonskode for rettede emisjoner)

Detaljer

PILAR 3 - Basel II. KLP Kapitalforvaltning AS 2010

PILAR 3 - Basel II. KLP Kapitalforvaltning AS 2010 PILAR 3 - Basel II KLP Kapitalforvaltning AS 2010 Innhold 1 Innledning... 2 2 Ansvarlig kapital og kapitalkrav Pilar 1... 3 2.1 Ansvarlig kapital... 3 2.2 Kapitalkrav... 3 3 Styring og kontroll av risiko

Detaljer

Revisjonsutvalg. Årlig evaluering av eksternrevisor. Audit Committee Institute

Revisjonsutvalg. Årlig evaluering av eksternrevisor. Audit Committee Institute Revisjonsutvalg Årlig evaluering av eksternrevisor Audit Committee Institute Etter KPMGs erfaring har styrer og revisjonsutvalg i de aller fleste tilfeller et samarbeid med revisor som sikrer dem den nødvendige

Detaljer

Solvency II-forberedelser tema nok en gang i Innblikk

Solvency II-forberedelser tema nok en gang i Innblikk Innblikk Nyhetsbrev fra Financial Services nr. 15-2013 Solvency II-forberedelser tema nok en gang i Innblikk I påvente av implementeringen av Solvens II-regelverket varslet som kjent EIOPA i en publikasjon

Detaljer

Kapitalkrav. Innledning. Ansvarlig kapital. Pilar 3 1. Foretakets samlede kapitalbehov vurderes ut fra pilarene i Basel II regelverket.

Kapitalkrav. Innledning. Ansvarlig kapital. Pilar 3 1. Foretakets samlede kapitalbehov vurderes ut fra pilarene i Basel II regelverket. Pilar 3 1 Innledning Finansiell virksomhet innebærer et behov for styring av risiko. Pilar 3 i kapitalkravsforskriften, Basel II, stiller krav til at Pareto Nordic Investments AS («PNI» eller «Foretaket»)

Detaljer

ALPHA CORPORATE HOLDING AS OFFENTLIGGJØRING AV FINANSIELL INFORMASJON (PILAR 3) 31.12.2014 (Alle tall i 1 000 NOK)

ALPHA CORPORATE HOLDING AS OFFENTLIGGJØRING AV FINANSIELL INFORMASJON (PILAR 3) 31.12.2014 (Alle tall i 1 000 NOK) ALPHA CORPORATE HOLDING AS OFFENTLIGGJØRING AV FINANSIELL INFORMASJON (PILAR 3) 31.12.2014 (Alle tall i 1 000 NOK) 1 INNLEDNING Alpha Corporate Holding AS med datterselskapet Alpha Corporate Finance AS

Detaljer

Likviditet og soliditet

Likviditet og soliditet Norske banker Likviditet og soliditet 4. kvartal 2015 DATO: 17.03.2016 2 Finanstilsynet Innhold 1 LIKVIDITETSRISIKO... 6 1.1 Situasjonen i penge- og kapitalmarkedene... 6 1.2 Likviditetsreserve... 7 1.2.1

Detaljer

Endringer i veiledningen til kapitaldekningsrapporteringen (COREP) som følge av CRD III

Endringer i veiledningen til kapitaldekningsrapporteringen (COREP) som følge av CRD III Endringer i veiledningen til kapitaldekningsrapporteringen (COREP) som følge av CRD III Endringene under er ment som en hjelp til de nye postene i COREP som følge av implementering av CRD III i rapporteringspakkene.

Detaljer

Ny tilsynspraksis for pilar 2-krav

Ny tilsynspraksis for pilar 2-krav Dato: 08.12.2015 Til: Finansdepartementet Fra: Finans Norge Ny tilsynspraksis for pilar 2-krav Dette notatet inneholder synspunkter fra Finans Norge på anvendelse av pilar 2-krav. Synspunktene er ikke

Detaljer

Kristin Gulbrandsen Bransjeseminar om egenkapitalbevis, 15. september 2010

Kristin Gulbrandsen Bransjeseminar om egenkapitalbevis, 15. september 2010 Nye likviditets- og soliditetskrav Kristin Gulbrandsen Bransjeseminar om egenkapitalbevis, 15. september 21 Noe strengere regulering vil være samfunnsøkonomisk k lønnsomt Kostnadene ved strengere regulering

Detaljer

(C) Beløp omfattet av overgangs regler. (B) Referanser til artikler i. 1 Kapitalinstrumenter og tilhørende overkursfond 1.074.065 26 (1), 27, 28 og 29

(C) Beløp omfattet av overgangs regler. (B) Referanser til artikler i. 1 Kapitalinstrumenter og tilhørende overkursfond 1.074.065 26 (1), 27, 28 og 29 1 Kapitalinstrumenter og tilhørende overkursfond 1.074.065 26 (1), 27, 28 og 29 herav: instrumenttype 1 herav: instrumenttype 2 herav: instrumenttype 3 2 Opptjent egenkapital i form av tidligere års tilbakeholdte

Detaljer

Revisjonsutvalg. Årsplan. Audit Committee Institute. kpmg.no

Revisjonsutvalg. Årsplan. Audit Committee Institute. kpmg.no Revisjonsutvalg Årsplan Audit Committee Institute kpmg.no Årsplan for Planlagte møter Revisjonsutvalgets etablering, konstituering etc. Konstituering, samt overvåking av medlemmenes uavhengighet og kompetanse

Detaljer

Referansegruppen for Solvens II. Møte i Finanstilsynet 8. januar 2015

Referansegruppen for Solvens II. Møte i Finanstilsynet 8. januar 2015 Referansegruppen for Solvens II Møte i Finanstilsynet 8. januar 2015 Agenda Status i Solvens II-prosessen internasjonalt og i Norge Forslaget til forskrift om gjennomføring av Solvens II Kommisjonens forordning

Detaljer

Direktivet for alternative investeringer - Mer regulering, men flere muligheter?

Direktivet for alternative investeringer - Mer regulering, men flere muligheter? Direktivet for alternative investeringer - Mer regulering, men flere muligheter? Bernt S. Zakariassen Verdipapirfondenes forening Fondsdagen 11. april 2013 AIFM-direktivet AIFM-direktivet (Alternativ Investment

Detaljer

Informasjon og retningslinjer om kundeklassifisering

Informasjon og retningslinjer om kundeklassifisering Informasjon og retningslinjer om kundeklassifisering Basert på standard utarbeidet av Verdipapirforetakenes forbund (VPFF) Denne standarden er sist oppdatert 10. mars 2015 RS Platou Project Sales AS NO

Detaljer

Hovedveiledning NSFR Oppdatert 13. januar 2015

Hovedveiledning NSFR Oppdatert 13. januar 2015 Hovedveiledning NSFR Oppdatert 13. januar 2015 Innledning Definisjonen av NSFR NSFR skal belyse i hvilken grad institusjonen er langsiktig finansiert, og setter krav til institusjonens finansieringsstruktur

Detaljer

Veiledning til utfylling av rapportering for tverrsektorielle finansielle grupper

Veiledning til utfylling av rapportering for tverrsektorielle finansielle grupper Veiledning til utfylling av rapportering for tverrsektorielle finansielle grupper 1. Innledning Rapporten for tverrsektorielle finansielle grupper blir innhentet med hjemmel i lov av 7. desember 1956 nr.

Detaljer

Hvordan kontrollere det ukontrollerte? Et ledelsesperspektiv. Geir Arild Engh-Hellesvik, Leder IPBR / KPMG Advisory 02.

Hvordan kontrollere det ukontrollerte? Et ledelsesperspektiv. Geir Arild Engh-Hellesvik, Leder IPBR / KPMG Advisory 02. Hvordan kontrollere det ukontrollerte? Et ledelsesperspektiv Geir Arild Engh-Hellesvik, Leder IPBR / KPMG Advisory 02. Februar 2011 Innledning 2 KPMG Norge Geir Arild Engh-Hellesvik er leder for informasjonssikkerhetstjenesten

Detaljer

Praktiseringen av forskrift om ansvarlig kapital, del B Volum II

Praktiseringen av forskrift om ansvarlig kapital, del B Volum II Rundskriv Praktiseringen av forskrift om ansvarlig kapital, del B Volum II RUNDSKRIV: 10/2015 DATO: 10.09.2015 RUNDSKRIVET GJELDER FOR: Banker Holdingselskaper i finanskonsern som ikke er forsikringskonsern

Detaljer

Oslo, 9. juni 2011 Eirik Bunæs

Oslo, 9. juni 2011 Eirik Bunæs Oslo, 9. juni 2011 Eirik Bunæs Verdipapirseminar våren 2011 Foreløpig erfaring med den nye europeiske tilsynsstrukturen og enkelte andre tilpasninger European Securities and Markets Authority ( ESMA, tidligere

Detaljer

Sluttspurt før sommeren?

Sluttspurt før sommeren? INNBLIKK Nyhetsbrev fra Financial Services nr. 17-2014 Sluttspurt før sommeren? De siste ukene har vært preget av en stri strøm av guidelines, utkast til RTS er (Regulatorisk Teknisk Standard) og endelige

Detaljer

Regulatorisk utvikling Bankenes sikringsfonds høstkonferanse 8. september 2014. Morten Baltzersen, Finanstilsynsdirektør

Regulatorisk utvikling Bankenes sikringsfonds høstkonferanse 8. september 2014. Morten Baltzersen, Finanstilsynsdirektør Regulatorisk utvikling Bankenes sikringsfonds høstkonferanse 8. september 2014 Morten Baltzersen, Finanstilsynsdirektør Innhold Bankenes resultater og soliditet EUs krisehåndteringsdirektiv «Bail in» -

Detaljer

Aktuell kommentar. Basel I-gulvet overgangsregel og sikkerhetsmekanisme i kapitaldekningsregelverket

Aktuell kommentar. Basel I-gulvet overgangsregel og sikkerhetsmekanisme i kapitaldekningsregelverket Nr. 8 2012 Aktuell kommentar Basel I-gulvet overgangsregel og sikkerhetsmekanisme i kapitaldekningsregelverket Av Henrik Borchgrevink, Avdeling for regelverksanalyse, Norges Bank Finansiell stabilitet*

Detaljer

Ny regulatorisk virkelighet

Ny regulatorisk virkelighet Ny regulatorisk virkelighet Presentasjon på Bankenes Sikringsfonds høstkonferanse ved Erik Lind Iversen, Finanstilsynet Innhold: 1. Bakgrunnen for reguleringene 2. Situasjon for norske banker 3. Kapitalkrav

Detaljer

VÅR REFERANSE DERES REFERANSE DATO 11/10112 14/4218 mw 26.06.2015

VÅR REFERANSE DERES REFERANSE DATO 11/10112 14/4218 mw 26.06.2015 Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 OSLO VÅR REFERANSE DERES REFERANSE DATO 11/10112 14/4218 mw 26.06.2015 Uvektet kapitalandel 1. Bakgrunn Det vises til Finansdepartementets brev av 17. september

Detaljer

Nye rammevilkår for bankene. Presentasjon på bransjeseminar om egenkapitalbevis 11. September 2012 v/erik Lind Iversen, Finanstilsynet

Nye rammevilkår for bankene. Presentasjon på bransjeseminar om egenkapitalbevis 11. September 2012 v/erik Lind Iversen, Finanstilsynet Nye rammevilkår for bankene Presentasjon på bransjeseminar om egenkapitalbevis 11. September 2012 v/erik Lind Iversen, Finanstilsynet Innhold: 1. Bakgrunn for nye regelendringer 2. Norske bankers situasjon

Detaljer

Råd om systemviktige finansinstitusjoner

Råd om systemviktige finansinstitusjoner FINANSTILSYNET THE FINANCIAL SUPERVISORY AUTHORITY OF NORWAY Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 OSLO VÅR REFERANSE 15/2972 DERES REFERANSE DATO 25.03.2015 Råd om systemviktige finansinstitusjoner

Detaljer

Rakkestad kommune Finansreglement. Saksnr. 11/1189 Arkiv 250 Dato: 30.06.2011 Vedtatt i kommunestyret 16.06.2011 sak 32/11

Rakkestad kommune Finansreglement. Saksnr. 11/1189 Arkiv 250 Dato: 30.06.2011 Vedtatt i kommunestyret 16.06.2011 sak 32/11 Rakkestad kommune Finansreglement Saksnr. 11/1189 Arkiv 250 Dato: 30.06.2011 Vedtatt i kommunestyret 16.06.2011 sak 32/11 1 2 1 Hjemmel og lovgrunnlag Reglementet er vedtatt med hjemmel i kommunelovens

Detaljer

Deres ref. Vår ref. Oslo 12/5110 mw/egr FST/BANK/HAn 31. mai 2013 13/00486

Deres ref. Vår ref. Oslo 12/5110 mw/egr FST/BANK/HAn 31. mai 2013 13/00486 SENTRALBANKSJEFEN Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 Oslo Deres ref. Vår ref. Oslo 12/5110 mw/egr FST/BANK/HAn 31. mai 2013 13/00486 Høring - beregningsgrunnlag for kapitalkrav Vi viser til Finansdepartementets

Detaljer

Nytt fra fondsområdet, herunder lov om forvaltning av alternative investeringsfond

Nytt fra fondsområdet, herunder lov om forvaltning av alternative investeringsfond Nytt fra fondsområdet, herunder lov om forvaltning av alternative investeringsfond Verdipapirseminaret, 4. juni 2014 Britt Hjellegjerde og Lars Ove Hagset Disposisjon 1) Enkelte regelverksinitiativ på

Detaljer

FORSKRIFT OM BEREGNING AV SOLVENSMARGINKRAV OG SOLVENS MARGINKAPITAL FOR NORSKE LIVSFORSIKRINGSSELSKAPER

FORSKRIFT OM BEREGNING AV SOLVENSMARGINKRAV OG SOLVENS MARGINKAPITAL FOR NORSKE LIVSFORSIKRINGSSELSKAPER 19. mai 1995 nr. 481 UTKAST 05.05.2003 FORSKRIFT OM BEREGNING AV SOLVENSMARGINKRAV OG SOLVENS MARGINKAPITAL FOR NORSKE LIVSFORSIKRINGSSELSKAPER Fastsatt av Finansdepartementet 19. mai 1995 med hjemmel

Detaljer

Forslag til ny lov om finansforetak

Forslag til ny lov om finansforetak INNBLIKK Nyhetsbrev fra Financial Services nr. 15-2014 Forslag til ny lov om finansforetak Fredag 20. juni sendte Finansdepartementet ut pressemelding og offentliggjorde Stortingsproposisjonen om ny Lov

Detaljer

Risikostyring og Pilar 2

Risikostyring og Pilar 2 Risikostyring og Pilar 2 Risk Forum Emil R. Steffensen Direktør, Bank- og forsikringstilsyn Finanstilsynet Agenda Situasjonen i bankene Internasjonale reguleringer Regulering av kapital Pilar 2 - nytt

Detaljer

RUTINE FOR KUNDEKLASSIFISERING

RUTINE FOR KUNDEKLASSIFISERING RUTINE FOR KUNDEKLASSIFISERING Fastsatt av styret i Horisont Kapitalforvaltning AS ( Foretaket ) 30. januar 2014 1. INNLEDNING Foretaket er pålagt å klassifisere alle kundene i ulike kundekategorier avhengig

Detaljer

Nye rammebetingelser for bankene. Morten Baltzersen, Finanstilsynsdirektør Bransjeseminar om egenkapitalbevis, 11. september 2013

Nye rammebetingelser for bankene. Morten Baltzersen, Finanstilsynsdirektør Bransjeseminar om egenkapitalbevis, 11. september 2013 Nye rammebetingelser for bankene Morten Baltzersen, Finanstilsynsdirektør Bransjeseminar om egenkapitalbevis, INNHOLD Norske bankers resultat- og soliditetsutvikling Nye kapital- og bufferkrav Risikovekter,

Detaljer

Revisjonsutvalg i mindre banker

Revisjonsutvalg i mindre banker AUDIT COMMITTEE INSTITUTE Revisjonsutvalg i mindre banker Stein-Ragnar Noreng, administrerende direktør 20. september 2010 1 Bank og finansinstitusjoner Bankenes rolle i et moderne samfunn Evne og vilje

Detaljer

PILAR 3 DOKUMENT FOR

PILAR 3 DOKUMENT FOR PILAR 3 DOKUMENT FOR per 31.12.2009 INNHOLD 1. INNLEDNING 3 2. KAPITALDEKNINGSREGELVERKET - BASEL II 3 3. ANSVARLIG KAPITAL OG KAPITALKRAV 4 3.1 Ansvarlig kapital 4 3.1.1 Typer kjernekapital og tilleggskapital

Detaljer

Jernbanepersonalets sparebank 2. KVARTAL 2015. Kvartalsrapport for Jernbanepersonalets sparebank

Jernbanepersonalets sparebank 2. KVARTAL 2015. Kvartalsrapport for Jernbanepersonalets sparebank Jernbanepersonalets sparebank 2. KVARTAL 2015 Kvartalsrapport for Jernbanepersonalets sparebank Kvartalsrapport pr. 30.06.2015 Resultat før skatt Resultat før skatt etter andre kvartal er 37,9 mill. Resultat

Detaljer

Nytt siden sist regulering. Anne Merethe Bellamy

Nytt siden sist regulering. Anne Merethe Bellamy Nytt siden sist regulering Anne Merethe Bellamy Nye krav i EØS Etter finanskrisen har strengere regulering og bedre tilsyn stått sentralt Nye fullharmoniserte regler («Single Rule Book») Økt bruk av forordninger

Detaljer

Omfattende nasjonale regelverksendringer,

Omfattende nasjonale regelverksendringer, INNBLIKK Nyhetsbrev fra Financial Services nr. 12-2015 Omfattende nasjonale regelverksendringer, og en del relevant internasjonalt To viktige høringsnotater er i løpet av den siste tiden blitt offentliggjort

Detaljer

Rapporteringsplikter for AIF-forvaltere status Halvdagsseminar 4. juni 2015

Rapporteringsplikter for AIF-forvaltere status Halvdagsseminar 4. juni 2015 Rapporteringsplikter for AIF-forvaltere status Halvdagsseminar 4. juni 2015 Hege Bach Hande Seniorrådgiver Seksjon for fond og kollektive investeringer Disposisjon Periodisk rapportering «Annex IV-rapportering»

Detaljer

En regulatorisk jungelsafari:

En regulatorisk jungelsafari: JURIDISK RAMMEVERK FOR BANKENE: En regulatorisk jungelsafari: - vi rydder oss oversikt med machete-kniv! Agenda Tema Juridisk rammeverk som er viktig for bankdriften: Oversikt over gjeldende rett og hva

Detaljer

GE Capital AS. Delårsberetning 30. september 2011

GE Capital AS. Delårsberetning 30. september 2011 Delårsberetning 30. september 2011 Selskapet GE Capital AS er et heleid datterselskap av GE Capital AB i Sverige. GE Capital AB er en del av General Electric konsernet med hovedsete i USA. General Electric

Detaljer

Finansiell stabilitet 2/10. Pressekonferanse, 30. november 2010

Finansiell stabilitet 2/10. Pressekonferanse, 30. november 2010 Finansiell stabilitet /1 Pressekonferanse, 3. november 1 Bankenes resultat før skatt Prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital. Årstall. 9. 1. - 3. kv. 9 og 1 3 1-1 - -3 1 3 5 7 8 9 1. - 3. 1. - 3.

Detaljer

En oppsummering av sommeren 2015

En oppsummering av sommeren 2015 INNBLIKK Nyhetsbrev fra Financial Services nr. 15-2015 En oppsummering av sommeren 2015 Mens vi nordmenn lå på stranda trolig godt innpakket i ulltepper (i hvert fall hvis stranda lå i Norge) så fortsatte

Detaljer

Innblikks adventskalender

Innblikks adventskalender INNBLIKK Nyhetsbrev fra Financial Services nr. 23-2015 Innblikks adventskalender Innblikk sitt format egner seg ikke for daglig åpning av luker. Vi presenterer derfor vår adventskalender om lag midt i

Detaljer

Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX (Pilar 3) 31. desember 2014 Tysnes Sparebank

Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX (Pilar 3) 31. desember 2014 Tysnes Sparebank Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX (Pilar 3) 31. desember 2014 Tysnes Sparebank INFORMASJON I SAMSVAR MED KRAVENE I KAPITALKRAVSFORSKRIFTENS DEL IX (PILAR 3) Kapitaldekning

Detaljer

Opplysninger om ansvarlig kapital 2014

Opplysninger om ansvarlig kapital 2014 2014 OPPLYSNINGER OM ANSVARLIG KAPITAL 2014 0 Bakgrunn... 2 Kapital- og soliditetsdekning... 3 Viktigste avtalevilkår for kapitalinstrumenter.... 5 Beregning av ren kjernekapital, kjernekapital og tilleggskapital,

Detaljer

Soliditetsregler i finansgrupper

Soliditetsregler i finansgrupper Høringsnotat Soliditetsregler i finansgrupper DATO: 16.04.2015 2 Finanstilsynet Innhold 1 Bakgrunn 4 2 Regulering av grupper i gjeldende lov og forskrift 5 2.1 Finansieringsvirksomhetsloven 5 2.2 Verdipapirhandelloven

Detaljer

Reglement for Finansforvaltning

Reglement for Finansforvaltning Reglement for Finansforvaltning Kommunestyrets vedtak 22.06.2010, ksak 067/10 1. Formål... 1 2. Hjemmel og gyldighet... 1 3. Målsetting... 1 4. Risiko... 2 5. Derivater... 2 6. Forvaltning av langsiktige

Detaljer

Rapportering av tap på utlån sikret i fast eiendom (IP losses)

Rapportering av tap på utlån sikret i fast eiendom (IP losses) Rapportering av tap på utlån sikret i fast eiendom (IP losses) Veiledning DATO: 27.6.2015 INNHOLD 1 GENERELLE INSTRUKSJONER... 3 1.1 Rapporteringspliktige institusjoner og frister... 3 1.2 Generelt om

Detaljer

Krav til retningslinjer og rutiner for posisjoner i handelsporteføljen for kapitaldekningsformål

Krav til retningslinjer og rutiner for posisjoner i handelsporteføljen for kapitaldekningsformål Rundskriv Krav til retningslinjer og rutiner for posisjoner i handelsporteføljen RUNDSKRIV: 17/2012 DATO: 25.10.2012 RUNDSKRIVET GJELDER FOR: Banker Finansieringsforetak FINANSTILSYNET Postboks 1187 Sentrum

Detaljer

INNLEDNING KAPITALDEKNINGSREGELVERKET CRD IV/BASEL III KONSERNFORHOLD OG KONSOLIDERING ANSVARLIG KAPITAL OG KAPITALKRAV

INNLEDNING KAPITALDEKNINGSREGELVERKET CRD IV/BASEL III KONSERNFORHOLD OG KONSOLIDERING ANSVARLIG KAPITAL OG KAPITALKRAV PILAR3 31.12.13 INNHOLD 1. INNLEDNING... 3 2. KAPITALDEKNINGSREGELVERKET CRD IV/BASEL III... 3 3. KONSERNFORHOLD OG KONSOLIDERING... 4 4. ANSVARLIG KAPITAL OG KAPITALKRAV... 5 4.1 Ansvarlig kapital...

Detaljer

Utbytte og konsernbidrag 2014

Utbytte og konsernbidrag 2014 Utbytte og konsernbidrag 2014 Utbytte og konsernbidrag 2014 Årsavslutningen 2014 nærmer seg og tiden kommer for beregning av utbytte og konsernbidrag. Det er gjort enkelte mindre endringer i utdelingsreglene

Detaljer

Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX (Pilar 3) 31. desember 2014 - ASKIM SPAREBANK

Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX (Pilar 3) 31. desember 2014 - ASKIM SPAREBANK Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX (Pilar 3) 31. desember 2014 - INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning og formål med dokumentet... 2 2. Konsolidering... 2 2.1 Oversikt over

Detaljer

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt. 1. Kvartal

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt. 1. Kvartal DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt 1. Kvartal 2014 LANDKREDITT BOLIGKREDITT Beretning 1. kvartal 2014 Brutto renteinntekter pr 31. mars 2014 utgjør 14,9 millioner kroner (14,2 millioner kroner pr 1.

Detaljer

6 Medregning på selskaps- eller (del)konsolidert nivå, selskaps- og (del)konsolidert nivå Selskapsnivå Selskapsnivå Selskapsnivå Ordinær

6 Medregning på selskaps- eller (del)konsolidert nivå, selskaps- og (del)konsolidert nivå Selskapsnivå Selskapsnivå Selskapsnivå Ordinær Vedlegg 1: Skjema for offentliggjøring av de viktigste avtalevilkårene for kapitalinstrumenter Skjema for offentliggjøring av de viktigste avtalevilkårene for kapitalinstrumenter Aksjekapital Fondobligasjon

Detaljer

Selskapenes forberedelser til Solvens II

Selskapenes forberedelser til Solvens II Til forsikringsselskapene VÅR REFERANSE DERES REFERANSE DATO 13/12852 17.12.2013 Selskapenes forberedelser til Solvens II Finanstilsynet vil med dette gi oppdatert informasjon om det kommende europeiske

Detaljer

Kvartalsrapport Q1 2011

Kvartalsrapport Q1 2011 Kvartalsrapport Q1 2011 Resultatregnskap, balanse og noter -760906 KLP KOMMUNEKREDITT AS KVARTALSREGNSKAP 1/2011 FORMÅL OG EIERFORHOLD. Selskapets formål er langsiktig finansiering av kommuner, fylkeskommuner

Detaljer

Fra strategi til god nok styring og kontroll

Fra strategi til god nok styring og kontroll Fra strategi til god nok styring og kontroll Stein-Ragnar Noreng, adm. direktør 27. mai 2009 ADVISORY Agenda Sammenhengen mellom strategi og god nok styring og kontroll Rollefordeling Styret revisjonsutvalg

Detaljer

Oppsamlingsheat - noe for alle sektorer av finans!

Oppsamlingsheat - noe for alle sektorer av finans! INNBLIKK Nyhetsbrev fra Financial Services nr. 27-2014 Oppsamlingsheat - noe for alle sektorer av finans! Hvis noen faste lesere av Innblikk synes det har vært behagelig stille en periode, så skyldes det

Detaljer

GE Capital AS. Delårsberetning 31. mars 2012

GE Capital AS. Delårsberetning 31. mars 2012 Delårsberetning 31. mars 2012 Selskapet GE Capital AS er et heleid datterselskap av GE Capital AB i Sverige. GE Capital AB er en del av General Electric konsernet med hovedsete i USA. General Electric

Detaljer

Statoil Kapitalforvaltning ASA Kapitalkravsforskriften (Basel II) pilar 3 31.12.2011

Statoil Kapitalforvaltning ASA Kapitalkravsforskriften (Basel II) pilar 3 31.12.2011 Statoil Kapitalforvaltning ASA Kapitalkravsforskriften (Basel II) pilar 3 31.12.2011 Innledning: Statoil Kapitalforvaltning ASA har siden år 2000 hatt konsesjon fra Finanstilsynet til å drive verdipapirforetak.

Detaljer

rapport 1. kvartal BN Boligkreditt

rapport 1. kvartal BN Boligkreditt rapport 1. kvartal 2009 BN Boligkreditt innhold Styrets beretning... 3 Resultatregnskap... 4 Balanse... 4 Endring i egenkapital... 5 Kontantstrømoppstilling... 5 Noter... 6 [ 2 ] BN boligkreditt AS Innledning

Detaljer

Finanstilsynets vurdering av pilar 2-krav knyttet til markedsrisiko

Finanstilsynets vurdering av pilar 2-krav knyttet til markedsrisiko Finanstilsynets vurdering av pilar 2-krav knyttet til markedsrisiko 1. Innledning Finanstilsynets vurdering av risiko og kapitalbehov (SREP) skal ta utgangspunkt i foretakets ICAAP og omfatte kapitalbehov

Detaljer

1. Halvår. Delårsrapport Landkreditt Finans

1. Halvår. Delårsrapport Landkreditt Finans 1. Halvår Delårsrapport Landkreditt Finans 2013 Landkreditt finans Beretning 1. halvår 2013 Landkreditt Finans AS ble stiftet i oktober 2007. Selskapets formål er objektsfinansiering - leasing og salgspantfinansiering

Detaljer

Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt. 1. Kvartal

Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt. 1. Kvartal Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt 1. Kvartal 2012 Landkreditt boligkreditt Beretning 1. kvartal 2012 Landkreditt Boligkreditt AS ble stiftet 12. august 2010. Selskapet er etablert som en av de strategisk

Detaljer

Dokumentet gjelder finansielle informasjon for 2014 (dato for oppstart av bankvirksomhet var 21. mars 2014).

Dokumentet gjelder finansielle informasjon for 2014 (dato for oppstart av bankvirksomhet var 21. mars 2014). 1 Offentliggjøring av finansiell informasjon for 2014 (Pilar 3) Foretak: Komplett Bank ASA (org.nr 998 997 801). Dokumentet gjelder finansielle informasjon for 2014 (dato for oppstart av bankvirksomhet

Detaljer

Markedskraft har fokus på opprettholdelse av høy etisk standard, og sitt gode omdømme både i markedet og hos myndigheter.

Markedskraft har fokus på opprettholdelse av høy etisk standard, og sitt gode omdømme både i markedet og hos myndigheter. Finansiell informasjon etter kapitalkravforskriften Hensikten med kravene til offentliggjøring av finansiell informasjon er å bidra til at ulike markedsaktører bedre kan vurdere Markedskrafts risiko, styring

Detaljer

Bankregulering. Valutaseminaret 2013 Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen

Bankregulering. Valutaseminaret 2013 Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen Bankregulering Valutaseminaret 2013 Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen Bankenes kjernefunksjoner Yte lån Ta i mot innskudd likviditet til publikum Formidle betalinger Formidling av kreditt, overføring

Detaljer

Offentliggjøring av pilar 2-krav

Offentliggjøring av pilar 2-krav Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 Oslo VÅR REFERANSE DERES REFERANSE DATO 11/10112 14/4218 mw 26.06.2015 Offentliggjøring av pilar 2-krav 1. Bakgrunn Det vises til Finansdepartementets brev av

Detaljer

Solvensregulering og stresstester

Solvensregulering og stresstester Solvensregulering og stresstester Pensjonskassekonferansen 23. april 2013 Hanne Myre, Oslo Pensjonsforsikring AS Et overblikk. Hovedpunkter Bakgrunn Det europeiske solvensregelverket Dagens regulering

Detaljer

VEDLEGG TIL KUNDEAVTALE ORDREFORMIDLING NOR SECURITIES AS RETNINGSLINJER FOR ORDREFORMIDLING NOR SECURITIES AS

VEDLEGG TIL KUNDEAVTALE ORDREFORMIDLING NOR SECURITIES AS RETNINGSLINJER FOR ORDREFORMIDLING NOR SECURITIES AS 201202- Vedlegg til Kundeavtale Ordreformidling, 5 sider. VEDLEGG TIL KUNDEAVTALE ORDREFORMIDLING NOR SECURITIES AS RETNINGSLINJER FOR ORDREFORMIDLING NOR SECURITIES AS 1. GENERELT Nor Securities har konsesjon

Detaljer

20. mai 2014. Flytende rente Landkreditt Bank AS ansvarlig obligasjonslån ( Obligasjonene ) med fastsatt løpetid og innløsningsrett for Utsteder

20. mai 2014. Flytende rente Landkreditt Bank AS ansvarlig obligasjonslån ( Obligasjonene ) med fastsatt løpetid og innløsningsrett for Utsteder 1 20. mai 2014 Flytende rente Landkreditt Bank AS ansvarlig obligasjonslån ( Obligasjonene ) med fastsatt løpetid og innløsningsrett for Utsteder ISIN: NO 0010712417 Utsteder: Type lån: Landkreditt Bank

Detaljer

Hovedveiledning LCR 18.12.2014

Hovedveiledning LCR 18.12.2014 Hovedveiledning LCR 18.12.2014 Innledning Definisjoner I CRD IV/CRR stilles det krav til at alle kredittinstitusjoner skal ha tilstrekkelige likviditetsbuffere til å tåle perioder med begrenset tilgang

Detaljer

Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt. 1. Halvår

Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt. 1. Halvår Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt 1. Halvår 2014 Landkreditt boligkreditt Beretning 1. halvår 2014 Resultatet Brutto renteinntekter pr 30. juni 2014 utgjør 31,3 millioner kroner (29,0 millioner kroner

Detaljer

Innblikk. Rammebetingelser i endring. Nyhetsbrev fra Financial Services

Innblikk. Rammebetingelser i endring. Nyhetsbrev fra Financial Services Innblikk Nyhetsbrev fra Financial Services nr. 2-2016 Rammebetingelser i endring Det er ingen grunn til å tro at de regulatoriske rammebetingelsene ikke fortsatt vil være i endring. Det tyder blant annet

Detaljer

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Finans. 3. Kvartal

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Finans. 3. Kvartal DELÅRSRAPPORT Landkreditt Finans 3. Kvartal 2014 LANDKREDITT FINANS Beretning 3. kvartal 2014 GENERELT Landkreditt Finans AS ble stiftet i oktober 2007, og fikk godkjenning som kredittforetak fra Finanstilsynet

Detaljer

Månedsrapport 30.04.2016

Månedsrapport 30.04.2016 Avkastning i perioden Siste måned Siste kvartal Siste 3 måneder Siste 12 måneder Hittil i år Siden oppstart Avkastning i NOK -68.723-68.723 291.460 622.356 511.511 5.832.436 Tidsvektet avkastning i % -0,19-0,19

Detaljer

Basel III strategiske og forretningsmessige implikasjoner

Basel III strategiske og forretningsmessige implikasjoner Basel III strategiske og forretningsmessige implikasjoner Bankenes sikringsfonds Høstkonferanse 2011 19. september 2011 Partner Are Jansrud Basel III - strategiske og forretningsmessige konsekvenser 01/09/2011

Detaljer

Deres ref: 03/2992 FM KW Vår ref: JSB Oslo, 15. april 2005

Deres ref: 03/2992 FM KW Vår ref: JSB Oslo, 15. april 2005 Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 Oslo Deres ref: 03/2992 FM KW Vår ref: JSB Oslo, 15. april 2005 HØRING FORSLAG TIL REGULERING AV SPESIALFOND 1. KONKLUSJON 1.1 Oppsummering Dagens lov om verdipapirfond

Detaljer

Kvartalsrapport 1. kvartal 2016

Kvartalsrapport 1. kvartal 2016 Kvartalsrapport 1. kvartal 2016 STYRETS KOMMENTAR TIL KVARTALSREGNSKAPET PR 31.03.2016 RESULTATREGNSKAP Resultat av ordinær drift før skatt etter 1. kvartal utgjør 6,7 mill. kr eller 0,63 % av gjennomsnittlig

Detaljer

Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX (Pilar 3) 31. desember 2014 - Arendal og Omegns Sparekasse

Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX (Pilar 3) 31. desember 2014 - Arendal og Omegns Sparekasse Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX (Pilar 3) 31. desember 2014 - INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning og formål med dokumentet... 2 2. Konsolidering... 2 3. Kapitalkrav...

Detaljer