Kvinner, bank og økonomi

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kvinner, bank og økonomi"

Transkript

1 Nr. 6/ årgang Kvinner, bank og økonomi Side Listerud takker av Side 6

2

3 Sparebankbladet ønsker alle sine lesere en riktig god sommer! Utgitt av Sparebankforeningen i Norge Redaktør: Ragnar Falck Tlf Mobil Redaksjons-sekretariat/abonnement Hanne Berntsen TIf Mobil Layout og design: Eikli Media og INN as Forsidefoto: Ragnar Falck Annonseansvarlig: Mia Vestgården Berg Flisa Trykkeri Tlf: Dir: Mobil: Fax: Besøksadresse: Finansnæringens Hus Hansteens gate 2, Oslo Postadresse: Postboks 2521, Solli 0202 Oslo Forretningsfører: A/S Sparebankforeningens Driftsselskap Redaksjonen avsluttet: 24. juni 2013 Grafisk produksjon: Maccompaniet AS, Oslo

4 L E D E R Vi vil fortsatt ha en sterk økonomi Her i landet har vi vel trodd at vi var usårbare for ettervirkningene av finanskrisen. Mens resten av Europa de siste årene har vært hardt plaget av økonomiske nedgangstider, har vi i Norge opplevd det stikk motsatte. Norsk økonomi har vært i god vekst og vi har vært tilsynelatende uberørt av konjunkturnedgangen ute. Arbeidsledigheten har vært lav og vi har hatt noen svært gode lønnsoppgjør. Nordmenn har skyhøyt lønnsnivå sett fra resten av Europa. Boligprisene, i alle fall i de store byene, har de siste fem årene bare gått en vei, rett opp, men med rekordlav rente og gode lønnsoppgjør har de aller fleste maktet å betale både renter og avdrag. Sparebank, europacup, fartsbot og pensjon Da Ivar Listerud startet banksjefkarrieren i Rygge - Vaaler Sparebank i 1988 hadde bankkrisen så vidt begynt å banke på døren i norsk bankvesen, etter hvert fikk flere banker problemer, men hos den nyslåtte sparebanksjefen i Moss slapp krisen ikke inn. I vel 25 år har Ivar ledet Moss Sparebank. Med nr 3 på ryggen spilte han 308 seriekamper for Moss. Han fikk også spille i Europacupen. 6 Forventes at vi tar ansvar Divisjonsdirektør for Samfunns ansvar og Kultur, Dag Arne Kristensen. Han og DNB har en sentral rolle i UNEP Finance Initiative et partnerskap mellom FNs miljøprogram og 200 banker,forsikringsselskap og investeringsselskaper verden over. Arbeidet foregår i tre ulike organer Banking Commission - Insurance Commission og Investment Commission. Dag Arne er leder av Banking Commission. 16 Det er også grunn til å påpeke at vi her i landet har en finans - næring som kom tilnærmet uskadd fra finanskrisen, og som i årene etter har styrket seg betraktelig. Det er ikke situasjonen i alle europeiske land. Vi har også hatt glede av at den norske krona har vært veldig sterk. Det har blant annet ført til lav prisstigning i kongeriket, og ikke minst at det har vært billig for Ola og Kari å feriere i utlandet. At deler av norsk eksportindustri dermed har fått dårligere konkurransevilkår har vi ikke vært så alt for opptatt av. Vi er jo «on top of the world.» På slutten av fjoråret fikk vi de første varslene om at kanskje heller INNHOLD ikke vi er immune. Vi registrerte en svakere vekst i sysselsettingen og økt arbeidsledighet. Denne trenden har fortsatt inn i Ifølge Statistisk sentralbyrå er imidlertid ikke den økte ledigheten først og fremst en konsekvens av svakere vekst i produksjonen, men snarere en kombinasjon av produktivitetsvekst og økt arbeidsinnvandring. Det er lite som tyder på at vi vil få særlig drahjelp fra våre handelspartnere de nærmeste årene heller. Dette kan bety at vi vil få noe økt ledighet også i tiden fremover, dog langt unna de krisenivåene vi ser i Europa for øvrig. På den annen side vil fortsatt lav økonomisk temperatur i Europa og verden for øvrig bidra sterkt til å holde Fortsatt fokus på sparing i husholdningene 2013 ligger an til å bli et nytt godt år for norske husholdninger, men de gode utsiktenetil tross: spareviljen er høy, og indikerer at det er en viss frykt for smitte fra svake konjunkturer hos våre viktigste handelspartnere. Endre Jo Reite, privatøkonom i SpareBank 1 SMN forteller at et flertall av bankens kunder sier de vil lage husholdningsbudsjett i Kvinner i finansnæringen I fremveksten av det norsk bank- og finanssystemet sto sparebankene i en særstilling for å fremme økonomisk uavhengighet for kvinner. Men kvinner var ikke å se i ledende stillinger før på 1980 tallet. Inger Prebensen er en veteran i så måte. Hun frykter imidlertid for at det fortsatt er slik at menn ansetter menn. Dagens kvinnelige ledere, som Kirsten Idebøen, mener det er mange kvinnelige talenter til topplederstillinger w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o

5 «Det er lite som tyder på at vi vil få særlig drahjelp fra våre handelspartnere de nærmeste årene heller. Dette kan bety at vi vil få noe økt ledighet også i tiden fremover, dog langt unna de krisenivåene vi ser i Europa for øvrig» rentene lave. Dette vil bidra til å holde liv i husholdningenes konsum, en viktig drivkraft i enhver økonomi. De siste ukene har vi sett en klar svekkelse av kronen. Markedet har tatt sentralbanksjef Olsens uttalelse om at vårt rentenivå må ned for igjen å øke aktiviteten i næringslivet. Akkurat nå ser det derfor ut til å gå mot dyrere utenlandsferier for Ola og Kari og muligheten for økt prisvekst er større fordi det blir dyrere importere varer fra utlandet. På den annen side vil en svakere krone gi eksportnæringene bedre betingelser. Hvordan norsk økonomi i sum blir påvirket avhenger i stor grad av utviklingen både i kronekurs og oljepris. Førstnevnte i betydelig grad avhengig av sistnevnte. I denne sammenhengen mellom oljepris og kronekurs, ligger også en automatisk regulator; fallende oljepris er negativt for oljeinvesteringene fordi fremtidige investeringer blir mindre lønnsomme. På den annen side leder lavere oljepris, alt annet like, sammen med solide norske statsfinanser til svakere kronekurs. Dette styrker konkurranse evnen til fastlands industrien. Sånn sett fremstår vi relativt godt rustet til å møte nye år med svake konjunk - turer i verdensøkonomien Ivar Listerud takker av Resultatorientert rådgivning med SPAMAs nyutviklede treningssenter SpareBank 1 Regnskapshuset En spennende reise Regnskapshuset Hallingdal Valdres DNB åpnet sine flaggskip i Oslo og Trondheim Det forventes at finansnæringen tar ansvar ØKONOMISK PERSPEKTIV: Storbritannia ut av EU Hvorfor drukner noen studenter i kortgjeld? Kan konkursboets omstøtelseskrav selges? Fortsatt sparefokus i husholdningene Et flertall vil lage budsjett SPAREBANK HISTORIE: Sparebankene som kvinnefrigjørere Kvinner og Økonomi på 1990-tallet en stor suksess Ingen mangel på kompetente kvinner Mange kvinnelige talenter til topplederstillingene Flere kvinner i ledelse 34 Veteranen w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o N R. 6 /

6 A K T U E L T Når Ivar Listerud 1.august går over i pensjonistenes rekker markerer det slutten på en vel 25 år lang karriere som toppleder i sparebanknæringen. Legesønnen fra Våler som vokste opp som yngstemann av fem brødre er blitt 63 år. Han kan se tilbake på en bankkarriere som stort sett har gått én vei, rett opp. Ivar Listerud om: Sparebank, europacup, fartsbot og pensjon Så nå er det altså slutt på bankmanntilværelsen? Ja, det er det. Etter noen gode samtaler med min kone Grete, fant vi ut at tiden var inne for å gå over i en ny livsfase. Vi er også i ferd med å kvitte oss med vår enebolig som vi har hatt i mange år. Vi har kjøpt en leilighet i sentrum av Moss med utsikt til sjøen. Her etablerer vi vårt nye hjem tilpasset et liv i voksen alder, sier Listerud, som medgir at han fortsatt skal ha noen styreverv. Men stort mer enn tre, fire verv skal jeg ikke ha, er budskapet. Solid strategi for banken Da Listerud startet banksjefkarrieren i Rygge Vaaler Sparebank i 1988, hadde bankkrisen så vidt begynt å banke på døren i norsk bankvesen, og etter hvert fikk flere banker problemer. Men hos den nyslåtte sparebanksjefen i Moss slapp krisen ikke inn. Listerud hadde overtatt en veldrevet sparebank med solid egen - 6 N R. 6 / w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o

7 kapital, dyktige ledere og medarbeidere med kompetanse og kunnskap om det markedet banken betjente. Selv hadde han ingen planer om å skusle vekk det arvesølvet han overtok. Han tuftet sitt regime på varige verdier som soliditet, kompetanse og lokal forankring med godt kjennskap til markedet. Dette har hele veien vært bærebjelkene i Listeruds strategiske tenkning og grunnlaget for bankens suksess. Under bankkrisen ble Listerud oppnevnt av Sparebankenes sikringsfond til å bidra til å redde verdier og finne løsninger for en sparebank som var havnet i krise. Sammen med administrerende banksjef Hans Eid Grøholt og advokat Lars Weyer Larsen, ble jeg bedt om å arbeide med Nittedal Sparebank som var blant de banker som hadde fått problemer. Banken endte opp som en del av det som den gang het Sparebanken ABC. Dette var et arbeid som ble gjort samtidig med jobben i egen bank. En arbeidsom, men du verden så lærerik tid, sier han. Tok gode valg for fremtiden Listerud var med på å gjøre en del strategiske valg som på mange måter endret norsk sparebanknæring på 1990-tallet. Etableringen av Samspar og dens tilknytning til SpareBank 1-Alliansen, har vært sentral for vekst og kompetansebygging i banken Ivar Listerud har ledet. Som en konsekvens av at vi i SpareBank1 Gruppen i år 2000 kjøpte konsernet Vår Bank og Forsikring, overtok Rygge-Vaaler Sparebank bankvirksomheten i Fredrikstad. Samtidig overtok Halden Sparebank virksomheten i Sarpsborg. Da Halden Sparebank og Rygge Vaaler Sparebank fusjonerte høsten 2011, hadde den fusjonerte banken som for øvrig fikk navnet SpareBank1 Østfold Akershus et godt distribusjonsnett i Østfold og i sydlige deler av Akershus. Rygge-Vaaler Sparebank hadde noen år før fusjonen etablert bankvirksomhet i Askim og Drøbak. Visjonen har vært at SpareBank 1 Østfold Akershus skal være den ledende banken fra Oslo syd til Svinesund, og jeg føler at vi er kommet langt med å realisere dette, sier Listerud. Lokalt engasjement Da Ivar Listerud inntok banksjefskontoret i Rygge-Vaaler Sparebank 1988, var bankens forvaltnings - kapital 700 millioner kroner og staben besto av 65 ansatte. I dag er forvaltningskapitalen 23,5 milliarder kroner med 220 ansatte, og i tillegg er ca. 30 medarbeidere knyttet til eiendomsmeglervirksomhet. Bankens vekst er en konsekvens «visjonen har vært at dette skal være den ledende banken fra Oslo syd til Svinesund» w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o N R. 6 /

8 av en bevisst satsning og jeg er av den formening at vårt sterke lokale engasjement har vært en viktig forutsetning for at kundene har sluttet opp om oss både i person- og næringslivsmarkedet. Å satse i nye marked er krevende. Vi har alltid ønsket at der banken er etablert skal den ha et godt og så nært forhold som mulig til samfunnet rundt. Et ledd i dette har vært at banken har lokalstyrer. Jeg tror vi er ganske alene om å ha det. Vi legger vekt på at lokalstyrene skal være et reelt tillitsmannsapparat som skal ha innflytelse på hvordan banken styres og utvikles. Alle ledere av lokalstyrene er således i følge bankens vedtekter medlemmer av bankens hovedstyre. Medlem - «medlemmene i de lokale styr - ene er utvilsomt blant bankens aller beste ambassadører» mene i de lokalstyrene er utvilsomt blant bankens aller beste ambassadører rundt om i våre markedsområder. Dette har vært en viktig faktor for bankens virksomhet i min tid, fastslår Ivar Listerud. Med Moss til Europacupen Den avtroppende banksjefen har hatt suksess på flere områder. Det er ingen hemmelighet at han var en sentral spiller i Moss FK da klubben overtok fotballhegemoniet i Østfold og henviste de gamle storklubbene, Fredrikstad og Sarpsborg, til henholdsvis andre- og tredje fiolinister. Jeg spilte venstreback med nr. 3 på ryggen 1968 og frem til Totalt ble det 308 kamper på førstelaget. I 1979 tok vi sølv i serien og var kvalifisert til europacupspill. For oss var det en stor opplevelse å få spille fotball på så høyt internasjonalt nivå. Idrett og da spesielt fotball har jeg alltid vært glad i. Etter at jeg sluttet som aktiv spiller var jeg delaktig i norsk toppfotball som medlem av NFF s profflisensnemnd, forteller han. Litt tilfeldigheter Selv om han under jusstudiet hadde bank- og pengerett som spesialfag hadde unge Listerud ikke planlagt Strategi: Jeg ønsker at vi skal ha et godt forhold til lokalsamfunnet hvor vi er etablert. Et ledd i dette er at vi har beholdt de lokale styrene. Jeg tror vi er ganske alene om å velge en slik strategi, sier banksjef Ivar Listerud. noen bankkarriere. Etter studiene i 1976 fikk han forespørsel om stilling som politijurist i Moss. For meg var det interessant, og jeg avtalte et møte med politimesteren. Da dagen kom, tok jeg bilen og kjørte til politihuset. Problemet var bare at underveis ble jeg stoppet og ilagt bot for å ha kjørt for fort. Mener det var rundt 54 km i timen i en 50 sone. Etter å ha vedtatt boten sto møtet med politimesteren for tur. Det ble et hyggelig møte og jeg forstod at jeg var aktuell for jobben. Men da møtet gikk mot slutten, begynte det å gnage i samvittigheten. Jeg måtte bare innrømme overfor politimesteren at jeg på vei til intervjuet med ham hadde fått en fartsbot. Jeg følte at stillingen som politijurist forsvant i det blå. Betaler du boten, som for øvrig var på 100 kroner? spurte politimesteren. Ja, jeg gjør det, svarte jeg. Dermed fikk jeg fikk jobben som politifullmektig. Etter karrieren i politiet var jeg tre år advokat i Moss og hadde mange spennende og interessante oppgaver. På tampen av en lang arbeidsdag i sparebanknæringen, hvordan ser du på fremtiden for sparebankene? Sparebankene har et godt utgangspunkt har et godt omdømme og god standing i alle deler av samfunnet. Sparebankvesenet har «fremtiden foran seg» forutsatt at sparebankenes ledere og tillitsvalgte tar innover seg de endrede rammebetingelsene for bankene betingelser som hele tiden vil være under endring. Mitt ankepunkt er imidlertid at sparebankvesenet sløser med de økonomiske ressursene. I stedet for at SpareBank 1- Alliansen, Eika- Alliansen og de frittstående sparebankene har sine egne produktselskap, burde sparebankene ha felles selskaper. Det ville innebære store besparelser for næringen, sier avtroppende adm. direktør i SpareBank1 Østfold Akershus Ivar Listerud. Hva skal du gjøre etter 1. august. Jeg har lovet kona at jeg ikke skal sitte å se på den «firkantede kassa» ( TV en). Som nevnt skal jeg ha noen verv i næringslivet, og kanskje lete litt etter den gode gamle ballfølelsen denne gang på golf - banen, sier Ivar Listerud. R a g n a r Fa l ck Sparebankbladet 8 N R. 6 / w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o

9 A K T U E L T Resultatorientert rådgivning med SPAMAs nyutviklede treningssenter Trygghet i rådgivningen er vesentlig. Med Treningssenteret kan du overføre kunnskapen fra Autorisasjonsordningen til effektive og gode kundemøter. Man må trene på det man skal bli god på. Det gjelder også for finansiell rådgivning. Man må både utfordre, bryne og teste seg selv. Bevisst holdning til trening skaper resultater. Målet med Treningssenteret er å være et verktøy som kan gi bankene bedre resultater i sitt rådgivningsarbeid, samt at bankkundene skal oppleve at den rådgivningen de får, er relevant og ivaretar deres behov. Sparebanken Sør har satt trening i system I Sparebanken Sør har vi i perioden gjennomført AFR for de fleste av våre bredderådgivere. Vi har i dag 130 rådgivere som kan titulere seg Autorisert Finansiell Rådgiver. Den enkelte medarbeider har brukt mye tid på dette, og banken har stilt betydelige ressurser til rådighet for gjennomføringen av autorisasjonen. Det gjør at banken ønsker å kapitalisere på disse investeringene og at medarbeideren blir godt trent til å bruke kunnskapen fra autorisasjonen i planlagte og forberedte møter med kundene, sier banksjef Petter S. Falkum som leder SØR-skolen. Banksjef Petter S. Falkum som leder SØRskolen. Egen samtalestruktur for en god kundesamtale Fellesnevneren for treningen på kundesamtalene har vi gitt navnet SØR Samtalen. Denne samtalestrukturen har mange likheter med en god AFR kundesamtale, slik at vi ivaretar god rådgivningsskikk og en god kundeopplevelse. SØR Samtalen har som sagt en fast struktur, og kan også anvendes når kundenes behov er kreditt, forsikring, sparing og andre produkter vi tilbyr, sier Falkum. Treningssenteret passet inn og ga en ytterligere dimensjon Falkum fremhever at da banken ble oppmerksom på det konseptet SPA- MA har utarbeidet under navnet Treningssenteret, så man klare likheter til SØR Samtalen. Vi ser at Treningssenteret vil gi vårt treningsbehov en ytterligere dimensjon og hjelpe lederne til å holde trening i gang med nyttig innhold. Rådgiverne vil få et verktøy som er enkelt å bruke, og gir gode beskrivelser og råd til treningen på en enkel og gjenkjennelig måte. Kombinasjon av kort og presis teori, støttet av video og egen refleksjon, vurderer vi som et riktig verktøy for oss, fremholder han. Hvordan jobber dere etter autorisasjonen? I starten ble det forventet at rådgiverne ville bruke ny kunnskap og nye ferdigheter i rådgivningen. Vi opplevde at dette ikke var enkelt. Den enkelte rådgiver ble fanget av hverdagen uten at kunnskapen kom helt til sin rett. Derfor satte vi i gang trening med sikte på å skape trygghet hos rådgiverne. Mye av treningen baserte seg på rollespill. For noen er dette en treningsform som er kunstig og unaturlig. De som har opplevd nytten av treningen, ga oss innspill om hvordan vi kunne få mer «krydder» og «innhold» i treningen. En treningsplan for tema og «treningstider» ble etterspurt. Lederne signaliserte at det var utfordrende å få med alle medarbeiderne i treningen, og at det ofte var nødvendig å være til stede for at alle skulle bli med på treningen. w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o N R. 6 /

10 «banken skal være best på rådgivning» Hvilke forventninger har dere til igangsettelsen av Treningssenteret? Vi er opptatt av å bygge eierskap til prosessene vi setter i verk. Treningssenteret er et verktøy som kan hjelpe oss til å holde struktur, innhold og fremdrift i treningsprosessen. Likevel er vi oppmerksomme på faren ved å lene seg for mye til et verktøy for å få resultater. Derfor er vi opptatt av å være bevisst hva verktøyet kan gi oss, og hva vi selv må ta ansvar for i treningsarbeidet. Individuell oppfølging og treningsmål som gir mening for den enkelte, må vi selv gjennomføre. Treningssenteret vil, som verktøy, gi gode innspill og støtte til dette arbeidet, når det anvendes på en slik måte. Reaksjoner fra rådgiverne? Foreløpig har vi ikke mange erfaringer og reaksjoner fra rådgiverne. Treningssenteret er akkurat presentert for lederne, og de tilbakemeldingene vi har fått til nå, er ubetinget positive. Hjelp til å holde treningen i gang, uten at leder selv må lage et opplegg og samle sammen innhold, er blitt mottatt med begeistring. Medarbeiderne vil bli introdusert for verktøyet etter sommerferien, og vi tror det vil bli tatt imot på en positiv måte. Ved riktig bruk vil alle, både erfarne og mindre erfarne, kunne bli utfordret i egen trening. Hva ønsker dere å oppnå? Målsetting er at vi skal ha de mest kompetente rådgiverne. Banken skal være best på rådgivning. Skal vi utvikle og befeste den posisjonen, må vi trene. Vi forventer at Treningssenteret vil støtte opp i denne prosessen, og hjelpe ledere og medarbeidere med å utvikle seg slik at vi når vårt mål. Vi mener refleksjon er en viktig faktor i arbeidet med å utvikle ferdigheter. Verktøyet gir mye rom for denne refleksjonen, både egen og sammen med kolleger, fremholder Falkum. Hva skal til for å oppnå gode resultater? Gode målprosesser er viktig for å oppnå gode resultater. Vi er som de fleste andre i finans gode til å sette oss resultatmål. Når det gjelder kvalitative mål, har vi også som andre, hatt utfordringer på å måle kompetanse. Vi tror at Trening s - senteret er et verktøy som kan hjelpe oss til å sette kompetansemål som er målbare og gir mening. Det er imidlertid viktig å ha klart for seg at verktøyet er et hjelpemiddel. Det er brukeren og bruken som avgjør om resultatet blir som forventet. Vi er opptatt av at det er hva vi selv gjør som avgjør om resultatene blir bra. Derfor har vi et langsiktig perspektiv på innføringen av de forskjellige temaene slik at vi får forankret bruken av verktøyet, temaene og at vi får med oss alle rådgiverne i en felles treningstakt. Hva slags forpliktelser legger dere for ledelse og rådgivere? I Sparebanken SØR er vi dedikert til oppgavene og jobbrollene vi har. Lederne er tilretteleggere, trenere og coacher i utvikling med sine medarbeidere. Medarbeiderne har et selvstendig ansvar for sin egen utvikling, og kan bli så gode som de vil. Det betyr at medarbeiderne setter sine egne utviklingsmål som er i tråd med avdelingens og bankens overordnede mål, sammen med sin leder. Vi stiller ressurser og rammer til disposisjon for hver enkelt medarbeider slik at vedkommende kan lykkes med sine utviklingsmål. Vi forventer at hver enkelt leder følger opp disse målsettingene, og støtter og gir konstruktive tilbakemeldinger til sine medarbeidere. Vi forventer at medarbeiderne bruker de ressursene som blir tilrettelagt. Vi oppfordrer til samarbeid, deling og utvikling i et lær ings - fellesskap, sier Falkum. Er det andre forhold rundt Treningssenteret du har lyst til å si noe om? Hos oss er vi klare på at det ikke finnes noen «quick fix» på utfordringen å utvikle kunnskap til kompetanse. Rådgiverne har forskjellig kunnskap, ferdigheter, holdninger og evner. Det gjør denne prosessen kompleks. Vi tror at bruken av Treningssenteret vil oppleves nyttig for alle. Fra vår side ser vi det som viktig å gjøre trening lystbetont og positiv. Det er faktisk en god sjanse for at man vil bli en dyktig og etterspurt rådgiver. Så kan man humre seg gjennom filmsnuttene sammen med gode kolleger og fremkalle selvopplevde historier som styrker fellesskapet og øker forståelsen for de små nyanser, sier Banksjef Petter S. Falkum som leder SØR-skolen. S tein P. Nilsen SPAMA Ønsker du nærmere opplysninger om Treningssenteret fra SPAMA, kan du gjerne ta kontakt med salgssjef Anne-Line Moren, tlf N R. 6 / w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o

11 A K T U E L T SpareBank 1 Regnskapshuset: Vi skal bli en domi n erende aktør i regnskapsbransjen SpareBank 1 Regnskapshuset er en nasjonal allianse og merkevare for den regionale regnskapsvirksomheten. Vi har som mål å bli en av de dominerende aktørene i bransjen. Innen fem år skal virksomheten mer enn dobles og milliarden passeres, sier adm. direktør Jon Havdal. Havdal er nasjonal koordinator for denne nye delen av virksomheten i SpareBank 1-alliansen. Landets nest største fin - ansaktør gir oss gjennom eierskap - et både en sterk finansiell og industriell kraft. Den skal vi benytte til å påvirke utviklingen i bransjen og ta regnskapstjenestene til et nytt nivå. Store omstillinger Regnskapsbransjen står overfor store omstillinger. Ny teknologi og tøffere konkurranse om kunder og ansatte vil prege bransjen. I tillegg vil det skje en tilnærming mot flere andre bransjer, deriblant bank. Det vil åpne seg unike forretningsmuligheter i samarbeidet mellom bank og regnskapsbransjen. I tråd med fundamentet for SpareBank 1-alliansen bygges regnskapsvirksomhetene opp med regionalt eierskap. Det vil innebære sterk tilknytning til eierbankene og nærhet til markedet, sier Jon Havdal. Han fremhever at samtlige Spare Bank 1-eide regnskapsvirksomheten går sammen i et forpliktende og strategisk samarbeid ved å etablere en allianse under merkenavnet SpareBank 1 Regnskaps - huset. Seks banker foreløpig med Foreløpig er det seks banker som er med i SpareBank 1 Regnskapshuset: SpareBank 1 Nord-Norge, Spare - Bank 1 SMN, Sparebanken Hed - mark, SpareBank 1 Buskerud Vest - fold, SpareBank 1 Hallingdal og SpareBank 1 Nordvest. Når det gjelder virksomhetsomfanget i 2013, forventer Havdal at det samlet vil være en omsetning på 415 mill kroner, 548 ansatte fordelt på 46 kontorer. Størst er SpareBank 1 SMN med ca 133 mill kroner i forventet omsetning, 165 ansatte fordelt på 12 kontorer. 11.juni ble SpareBank 1 Regnskaps - huset lansert, og innen utgangen av inneværende år vil alle de bankeide regnskapsvirksomhetene være omprofilert til SpareBank 1 Regn - skapshuset. Jack Djupvik Omfattende: Adm.direktør Jon Havdal, SpareBank 1 SMN, har ledet det omfattende arbeidet som har resultert i en spenstig satsing: SpareBank 1 Regnskapshuset. Fakta SpareBank 1 Nord-Norge: 81 mill kroner omsetning, 112 ansatte og 10 kontorer SpareBank 1 SMN: 133 mill kroner omsetning, 165 ansatte og 12 kontorer Sparebanken Hedmark: 105 mill kroner omsetning, 140 ansatte og 13 kontorer SpareBank 1 Buskerud Vestfold: 42 ansatte og 4 kontorer. SpareBank 1 Hallingdal Valdres: 44 mill kroner, 73 ansatte, 6 kontor SpareBank 1 Nordvest: 17 mill kroner og 1 kontor w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o N R. 6 /

12 A K T U E L T En spennende reise Det blir en spennende reise å utvikle disse økonomihusene under én paraply, sier admini - strerende banksjef i SpareBank 1 Buskerud Vestfold, Harald Gaupen til Sparebankbladet. Gaupen er styreleder for SpareBank 1 Regnskapshuset Buskerud Vestfold. Thorstein Bostad er administrerende direktør i det regionale holdingselskapet. Bransjen var moden for eierskifter, og banken har nå kjøpt opp fire regnskapskontorer i henholdsvis Sandefjord, Larvik, Horten og Drammen. Tønsberg og Kongsberg er også aktuelle for regnskapshusetablering for oss, men vi er meget bevisste på hvilke valg vi tar fremover, understreker Harald Gaupen. Vi kjøper ikke for enhver pris. Det skal være god kvalitet i de regnskapskontorer vi overtar, er hans budskap.. «vi ser klare fordeler med å være i en allianse hvor det er stor vilje til å dele på erfaringer» Alliansefordeler Vi ser klare fordeler Tro på fremtiden: Thorstein Bostad, administrerende direktør for hold - ingselskapet SpareBank 1 Regnskapshuset Buskerud Vestfold, og bankens toppsjef Harald Gaupen har stor tro på fremtiden for Regnskapshuset. med å være i en allianse hvor det er stor vilje til å dele på erfaringer. Vi har blant annet nytt godt av arbeidet som er nedlagt i SpareBank 1 SMN, sier Thorstein Bostad til Sparebank bladet. Det blir vanskeligere å være liten fremover, ikke minst fordi IT-sikkerhet vil være et avgjørende moment. Bostad er opptatt av at regnskapshuset skal stå på egne bein. Slik vi ser det, er det utvilsomt klare fordeler ved å være i et bank - eiet system. For oss har det vært sentralt å prioriterer kvalitet og kostnadskontroll samt bevare den kulturen som er etablert i regnskaps - kontor ene, understreker Bostad. Han understreker at det å kunne benytte et godt «brand» er også uhyre viktig. Dette skal vi forvalte på en god måte. Den produktpallett som nå er F o t o : Sv e i n E r i k P e d e r s e n etablert, vil gi fordeler begge veier. Vi har, som sagt, stor tro på at dette konseptet vil gi spennende muligheter fremover, sier Harald Gaupen avslutningsvis. Jack Djupvik 12 N R. 6 / w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o

13 A K T U E L T SpareBank 1 Regnskapshuset Hallingdal Valdres Stadig flere SpareBank 1-banker satser nå på regnskap og økonomiservice. Oppkjøp av etablerte regnskapskontorer/byråer har det siste året skutt fart. Under markedsparaplyen SpareBank 1 Regnskapshuset fremstår denne satsingen som ambisiøs og målrettet. Blant bankene som satser er SpareBank 1 Nord-Norge, SpareBank 1 SMN, SpareBank 1 Buskerud Vestfold og SpareBank 1 Hallingdal Valdres. Sistnevnte bank får i tillegg til sine ca 80 ansatte (bank og eiendomsmegling) ytterligere 70 medarbeidere innen regnskap og økonomiservice. Valdres Regnskap AS og HallingRegnskap er hjørnesteinene i denne satsingen. Spennende forretningsområde Hos oss ser vi regnskap og økonomiservice som et ønsket og spennende forretningsområde. Dette er en bransje i vekst og spesielt på rådgiversiden mot små og mellomstore bedrifter byr det seg muligheter som vi finner interessante, sier adm. banksjef Knut Oscar Fleten. Når vi har vurdert denne satsingen som skal skje i år og neste år, så har vi lagt noen viktige hovedpunkter til grunn, sier Fleten. Han mener det er mulig å utnytte bankens erfaring med kvalitetssikring og risikostyring som er pålagt fra Finanstilsynet. Regnskapsbran - sjen har etter hvert fått mange av de samme krav med hensyn til kvalitets- og risikostyring. Videre ser vi at dette kan bli verdiskapende for kundene. Vi får også et økt kundetilbud. Spennende: Hos oss ser vi regnskap og økonomiservice som et ønsket og spennende forretnings - om råde, sier adm. banksjef Knut Oscar Fleten. Innenfor begge områdene kan kundene tilbys et større og bedre integrert tjenestetilbud på finansierings- og økonomiområdet. Felles kundesenter kan også være en interessant mulighet. Konkrete planer foreligger på dette i Fager - nes. Her tenker vi felles inngang, sentralbord og møteplass, men selvsagt med adskilte juridiske enheter. Andre faktorer som jeg vil fremheve, er kompetanseoverføring og økt inntjening. Når det gjelder det siste punktet, sitter Regnskapshuset på en stor kundeportefølje. Konkurransedyktig Konkurransen fra større nasjonale aktører vil øke. Disse har sin styrke i stordriftsfordeler og tilgang på spisskompetanse. Forhåpentligvis vil vår løsning med nærhet, ivaretagelse av hele finansog økonomiområdet være vår mulighet for å få kundene til å velge oss. Vi mener at ved å utnytte stordriftsfordelene i konsernet (kvalitets- og risikostyring), bygge et fagmiljø i Hallingdal og Valdres og drive felles kompetansebygging, vil det være mulig å være konkurransedyktig både på pris og kompetanse. For de ansatte innen regnskap og økonomiservice vil det være en trygghet at SpareBank 1 Hallingdal Valdres nå er eier, og vi har et langsiktig eierperspektiv. Dette er viktig for ansatte i en bransje i sterk endring, sier administrerende banksjef Knut Oscar Fleten. «konkurran - sen fra større nasjonale aktører vil øke» Jack Djupvik w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o N R. 6 /

14 A K T U E L T Oslo og Trondheim: Flaggskipene til DNB åpnet DNB har nå offisielt åpnet sine tre nye «Flaggskip»- kontor: midt på Karl Johan og Majorstuen i Oslo sentrum og Beddingen i Trondheim. Med det er også ordningen med lørdagsstengte banker over. Vi må være tilgjengelige når kundene vil møte oss, sier konserndirektør Trond Bentestuen i DNB. Selv om den offisielle åpningen var den 8. juni, så har vi allerede testet ut konseptet en stund. Lengst har dette vært på Torgallmenningen i Bergen. Kanskje følger vi etter i Stavanger også, men jeg tror ikke det blir flere plasser vi kommer til å ha kontorer av denne størrelsen med det aller første, sier Bentestuen. «Flaggskip» er et internt navn som etter hvert har blitt betegnelsen de bruker. Her ønsker DNB å fremstå med hele sin bredde, kompetanse og produkttilbud. Her får vi testet en god del ting, blant annet åpningstider. Erfaringer fra Bergen viser at mange kunder setter stor pris på utvidet åpningstid på ettermiddag og lørdag. Samtidig ser vi at det har vært lite folk når vi har åpnet klokken Det er viktig for oss å få testet ut om utvidet åpningstid har noe for seg eller ikke. Åpningstiden er nå fra klokken til på hverdager og fra til på lørdager. Det blir en skiftordning for medarbeiderne. Så får de neste månedene vise oss om dette tilbudet må justeres og tilpasses, sier han. Åpningsfest: Oslos ordfører Fabian Stang var på plass da DNBs nye flaggskip «gikk av stabelen» i hovedstaden. Tilgjengelighet Bentestuen innrømmer at det har vært ført lange og krevende forhandlinger med de tillitsvalgte for å få dette på plass. Samtidig berømmer han de ansatte for den tilpasningsvilje de har vist. Det er et enkelt resonnement. Vi skal være en tilgjengelig og tilste- 14 N R. 6 / w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o

15 Storslått: Christian Ringnes sammen med konserndirektør Trond Bentestuen under den storslåtte åpningen av «flaggskipene» i Oslo. deværende bank. Da kan vi ikke dra ned gitteret klokken Det er andre tider nå enn for en del år tilbake. Kundene våre har endret livsrytme og adferd. Normal kjernetid er ikke så vanlig lenger. Spørsmålet vi har stilt oss i DNB, er: hva skal vi gjøre med det? Skal vi tilpasse oss eller sitte stille? Nå har vi jo allerede godt utvidet åpningstid på nett og telefon, men vi tror det fortsatt er viktig og riktig med fysisk tilstedeværelse der kundene er. Videre må vi utvikle den rollen som filialene har til å være i takt med de nye kundebehovene. Det er det vi tester ut med våre nye storkontorer, forteller Bentestuen. Viser frem det ypperste Han mener at det er mange sider ved dette som er spennende. Sam - tidig er han stolt av å ha et sted som viser frem det ypperste av det DNB har å by på. I de nye flaggskipkontorene møter kundene bankens ekspertise innen alt fra pensjon og sparing til lån, dagligbank og eiendomsmegling. Det som er nytt i forhold til det vi har hatt før, er at vi har åpnet opp bankfilialen og vi tar i mot kundene på en mykere og mer åpen måte enn før. Vi får nye roller. I banklokalet har vi det vi kaller Floor manager, som har som oppgave å ta imot kundene og veilede dem videre. Kundemøtet i DNB er i en stor endring. Du møter ikke en person i en skranke, men en person som møter deg i døra. Her kan kundene få hjelp til alt det vi som bank kan hjelpe dem med. Til og med dem som skulle ønske å kjøpe aksjer på et dropinbesøk, skulle vi greid å hjelpe ved at vi tok dem med til en nettbankterminal og veiledet dem gjennom kjøpet, sier Trond Bentestuen. Han forteller videre at de vil teste ut en utstrakt seminarvirksomhet i lokalene. De har tatt i bruk ny teknologi med store berøringsskjermer. Vi har utdannet finansieringsrådgivere til å holde kurs. Det går fra unge til eldre og ulike tema. Det blir annonserte kurs, men kan også skje ad hoc. Dette tror vi på. I sum er det mye som skjer som vi ikke har gjort før. Vi skal lære og vil sikkert finne noe vi må endre. På mange måter er dette et stort eksperiment, sier han. Mange kunder Erfaringene så langt er at kundestrømmen er stor. Ifølge Bente stuen er dette noe kundene ser ut til å sette pris på. Fra Bergen vet vi at hele familien kommer innom på lørdag. Da har de tid til å snakke om noe av det viktigste i livet som å kjøpe bolig. Dette er nok et eksempel på at vi utvikler filialen som en del av banktilbudet vårt. Vi må aldri fryse fast i gårsdagen. En annen dimensjon med lokasjonene er at de ligger på de mest attraktive områdene i de store byene. Dette er trafikknutepunkter i byene. Det er også en viktig merkevaredimensjon med det, sier han. Bentestuen har, etter at han tok over ansvaret for personkundeområdet i DNB, dratt på en større Norgesturné for å gjøre seg kjent med strukturen i konsernet. Han tror ikke de skal ha flaggskip i de andre byene i Norge, men åpner for kanskje Stavanger. Når vi utvikler filialer, så mener jeg ikke bare flaggskip. Også de andre filialene skal utvikles. Vi vil ha en dynamisk tilnærming til der vi skal være. Vi er hele Norges bank og vil være til stede over hele landet. Vi skal ha fysisk tilstedeværelse om ikke i alle kommuner. Også de andre filialene våre vil gjennomgå store endringer, og dette er noe vi jobber med hele tiden. Kontornettet vårt har i gjennomsnitt besøk i måneden. I nettbanken har vi 12,5 millioner besøk per måned, og den kanalen som vokser raskest, er mobilbanken hvor vi nå er oppe i over én million besøk i måneden. Bruken av de nett- og mobilbaserte kanalene vil fortsette å øke, men vi ser samtidig at i viktige situasjoner ønsker kundene å møte oss ansikt til ansikt. Selvfølgelig skal vi legge til rette for det også, sier Bentestuen. E ddy Grønset «vi er hele Norges bank og vil være til stede over hele landet.» w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o N R. 6 /

16 A K T U E L T Det forventes at finansnæringen tar ansvar I en verden preget av åpenhet er det ikke mulig å velge bort de store samfunns - utfordringene. Banker må forholde seg til miljøspørsmål, fattigdom og menneskerettigheter. Omgivelsene forventer at finansnæringen tar ansvar, og den som tar lett på forventningene, vil fort bli avslørt. «med økende åpenhet blir det mer og mer synlig hva finans - næringen gjør og ikke gjør» Det sier DNBs divisjonsdirektør for Samfunnsansvar og Kultur, Dag Arne Kristensen. Han og DNB har en sentral rolle i UNEP Finance Initiative et partnerskap mellom FNs miljøprogram og 200 banker, forsikringsselskaper og investeringsselskaper verden over. Arbeidet foregår i regi av tre ulike organer Banking Commis - sion, Insurance Commission og Investment Commission. Dag Arne Kristensen er leder av førstnevnte. Med økende åpenhet blir det mer og mer synlig hva finansnæringen gjør og ikke gjør. Både kunder og investorer forventer i dag at god avkastning går hånd i hånd med skikkelighet i forretningsdriften. Næringen kan ikke sette seg på sin høye hest; vi vet at det finnes andre aktører som står klare til å overta dersom vi ikke innfrir. Det er dess - uten en myte at gode resultater ikke kan kombineres med skikkelighet. Et spennende partnersskap Hovedårsaken til at DNB har engasjert seg i UNEP Finance Initiative er troen på at god lønnsomhet og stor samfunnsnytte er to sider av samme sak. Initiativet er 20 år gammelt og ifølge Kristensen et «sjeldent spennende partnerskap»: Selv om det er initiert av FN, er det bedriftene som sitter i førersetet. UNEP FI har i flere sammenhenger vært fremhevet som det eneste initiativet der næringen er en drivende kraft. Vi arbeider sammen med miljøprogrammet for å kartlegge og forstå hvilken betydning spørsmål knyttet til miljø, sosiale forhold og virksomhetsstyring har for finansnæringens virksomhet. Målet er å identifisere, fremme og realisere beste miljø- og bærekraftpraksis på alle nivåer i finansnæringen. I dagens verden utfordres finansnæringen blant annet av frivillige organisasjoner såkalte NGO-er. Dette er disse organisasjonenes oppgave og mandat: Karakteristisk for det åpne samfunnet er at ingen er avhengig av å bli invitert til møtebordet. Får man ikke snakke med finansnæringen, snakker man om finansnæringen. I DNB ønsker vi god dialog med alle interessenter. Arbeidet i UNEP FI gir godt grunnlag for dette. Vi har stor nytte av det nettverket vi er del av, vi får ny kunnskap, vi diskuterer felles utfordringer og vi utvikler verktøy i fellesskap. Et godt eksempel er DNBs nye system for leverandøroppfølging. Det at mange delte kunnskap, løftet arbeidet og ga et bedre resultat enn om alle hadde arbeidet hver for seg. Hente ny kunnskap Den betydelige internasjonale virksomheten gjør det påkrevet å innhente annen type kunnskap enn den konsernet selv besitter, forteller Kristensen. Andre områder hvor DNB har fått og gitt drahjelp er prosjektfinansiering og nå senest kreditt: I Banking Commission utvikler vi i disse dager et online-verktøy som gir tilgang til beste praksis når det gjelder samfunnsansvar og kreditt. Mange har erfart at det på dette området finnes få steder å søke kunnskap. Det bøter vi på, og verktøyet blir presentert på UNEP FIs store konferanse i Beijing i november. Vi har dessuten svært stor aktivitet når det gjelder publikasjoner, kurs og treningsprogrammer på nett. Formålet er å bygge opp kunnskap både i og utenfor næringen. 16 N R. 6 / w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o

17 Finansnæringen: Får man ikke snakke med finansnæringen, snakker man om finansnæringen, sier DNBs divisjonsdirektør for Samfunns - ansvar og Kultur, Dag Arne Kristensen. Statement of Commitment by Financial Institutions (FI) on Sustainable Development «We members of the Financial Services Sector recognize that economic development needs to be compatible with human welfare and a healthy environment. To ignore this is to risk increasing social, environmental and financial costs. We further recognize that sustainable development is the collective responsibility of governments, businesses and individuals. We are committed to working collectively toward common sustainability goals». Det er UNEP Finance Initiative som står bak prinsippene for ansvarlige investeringer og prinsippene for bærekraftig forsikring. Finans Norge har sluttet seg til disse og oppfordret medlemmene til å gjøre det samme. Marit Sagen Åstvedt Finans Norge Prinsippene for bærekraftig forsikring (UNEP FI PSI) Vi vil integrere relevante temaer knyttet til miljø, sosiale forhold og virksomhetsstyring i alle våre beslutningsprosesser. Vi vil arbeide sammen med våre kunder og forretningspartnere for å få økt oppmerksomhet om miljø, sosiale forhold og virksomhetsstyring. Vi skal sammen håndtere risiko og utvikle løsninger. Vi vil arbeide sammen med offentlige myndigheter, reguleringsmyndigheter og øvrige interessenter for å fremme tiltak innenfor miljø, sosiale forhold og virksomhetsstyring i hele samfunnet. Vi vil vise ansvarlighet og åpenhet ved jevnlig å informere offentlig om fremdriften i arbeidet med å etterleve prinsippene. Norsk oversettelse: Finans Norge Prinsippene for ansvarlige investeringer (UNEP FI PRI) Vi skal innarbeide ESG-temaer 1) i investeringsanalyser og beslutnings prosesser. Vi skal være aktive eiere og innarbeide ESG-temaer i vår eierskaps utøvelse. Vi skal arbeide for tilfredsstillende rapportering ev ESG-temaer fra de selskaper vi er investert i. Vi skal fremme aksept for, og implementering av, prinsippene i finans markedet. Vi skal samarbeide for å sikre en effektiv gjennomføring av prinsippene. Vi skal rapportere om våre aktiviteter og utviklingen i arbeidet med implementering av prinsippene. 1) Environmental, social and governance issues Norsk oversettelse hentet fra Folketrygdfondets nettside w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o N R. 6 /

18 Ø K O N O M I S K P E R S P E K T I V Storbritannia ut av EU Om noen år vil Storbritannia trolig ha folkeavstemning om EU-medlemskap. Om britene skulle melde seg ut av EU, vil de neppe gjøre oss nordmenn selskap i EØS. Tanken om passivt å akseptere det andre beslutter slik vi gjør i EØS appellerer ikke til den tidligere stormakten. I januar i år holdt Storbritannias regjeringssjef, David Cameron, en tale der han overraskende lovet å ta opp EU-avtalen til reforhandling om han vinner valget i Den reforhandlede avtalen vil så bli lagt frem til folkeavstemning i Sannsynligheten for at britene i så fall takker ja til tilbudet om å tre ut av Den europeiske union, skal ikke undervurderes. Hvorfor dette utspillet? I Storbritannia har et lite parti, UK Independence Party (Ukip), som vil ut av EU, gjort det bra ved lokale valg. Cameron er engstelig for en ytterligere strøm av konservative velgere i den retningen. Det er ikke rart. I det konservative partiet har det alltid vært mange med lunkne følelser til Europa. I dag er anslagsvis én av tre av de konservative representantene i Underhuset klar for å melde Storbritannia ut. Nylig gjorde to av statsministerens egne ministre, han for utdanning (Michael Gove) og han for forsvar (Philip Hammond), det klart at de ville stemt for utmeldelse i dag. En slik situasjon er lite hyggelig for Cameron. Noen sammenligner ham med John Major, som var statsminister etter Margaret Thatcher tidlig på 1990-tallet, og som opplevde gradvis å miste grepet på sine egne. Ved å love en folkeavstemning basert på en reforhandlet og formodentlig bedre avtale enn den britene i dag har, forventet Came - ron at EU-spørsmålet ville bli lagt på is inntil videre. Slik har det ikke gått. Nigel Lawson vil ha fart i sakene I en lang artikkel i The Times den 7. mai vil tidligere finansminister Nigel Lawson ikke vente til Storbritannia vil neppe makte å forhandle seg frem til noen bedre avtale, tror han. Og videre, med euro som felles mynt for 17 EU-land, blir de ti andre, inklusive Storbritannia, stadig mer marginaliserte. Når britene således holdes utenfor mange viktige beslutninger, kan de like gjerne starte arbeidet med å tre ut av EU nå. Etter EU-traktatens paragraf 50 har det enkelte land anledning til det. Faktisk er det enklere Like lite som Lon don som finanssentrum forsvant da britene sa Nei til euro, vil London som finanssentrum forsvinne om britene sier Nei til EU. for britene å melde seg ut enn å få de 26 andre landene med på slike endringer i traktaten som britene måtte ønske. Det største problemet med EU er den manglende demokratiske forankringen, mener Nigel Lawson, som ble adlet for noen år siden og nå er Lord Lawson. Ved etablering av euro som felles mynt, uten å ha beredt grunnen for dette ved en fiskal union og en politisk union, har ivrige og sikkert også velmenende forkjempere for et mer integrert Europa gått et skritt for langt. Hvordan ser det økonomiske regnestykket ved en uttreden ut for britene? De vil spare kontingenten på 8 milliarder pund, tilsvarende en halv prosent av BNP. En annen fordel av å forlate EU, mener Nigel 18 N R. 6 / w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o

19 Arne Jon Isachsen er professor ved Handelshøy skolen BI. Lawson, er at britiske foretak dermed tvinges til å orientere seg sterkere mot andre land og markeder, kanskje særlig i Asia, der den økonomiske veksten er langt kraftigere. På samme måte som inntreden i EU gjorde britisk næringsliv mer fokusert på hva som foregikk på den andre siden av kanalen, vil uttreden gi økt fokus på det som skjer enda mye lenger øst. Dette argumentet virker noe tynt. Se på Tyskland. Til tross for en sentral plassering i EU, har tyskernes handel med Kina vist en voldsom vekst. Halvparten av EUs eksport til Kina står tyskerne for. Har britene sovet i timen? Hva gjelder City of London og britenes sentrale rolle ved alle mulige (og umulige) former for finansielle aktiviteter, vil den kunne lide om man melder seg ut av EU? Nei, mener Lawson. Like lite som Lon - don som finanssentrum forsvant da britene sa Nei til euro, vil London som finanssentrum forsvinne om britene sier Nei til EU. Wolfgang, Nick og Boris vil også ha et ord med i laget Men hvor viktig for britene er det at City forblir et finansielt sentrum? Wolfgang Münchau en av Finan - cial Times fremragende spaltister mener at britene ville være «better off i det lange løp om avhengigheten av inntektene til City gikk ned. Med en bankunion på bedding i EU, knyttet til krisen som euroen har frembrakt, vil et finanssentrum vokse frem på kontinentet. Dette gjelder uansett britisk medlemskap i EU eller ikke. Det liberale partiet er i regjering sammen med de konservative. Led - eren Nick Clegg er visestatsminister. Ved en eventuell uttreden av EU frykter han at så mange som tre mil - lioner jobber kan gå tapt. Borg er - mesteren i London, Boris John son, som tidvis trekkes frem som en mulig konkurrent til David Came ron som leder for de konservative, kaller dette for «nonsense». Et Stor britan - nia utenfor EU ville virke som en inspirasjon, «a shot in the arm», hevder Boris. Yes nå er vi på egen hånd og bestemmer selv vår egen skjebne. Hva slags ordning utenfor? Om britene melder seg ut av EU, vil de da gjøre oss nordmenn selskap i EØS? Neppe. Den marginaliseringen som britene nå opplever fordi de ikke har tatt euroen i bruk, er en viktig driver for britene til å bryte helt. Tanken om bare passivt å akseptere det andre beslutter slik vi i lille Norge gjør som medlem av EØS appellerer overhodet ikke til Stor - britannia. En modell à la Sveits, der man forhandler frem en separat og enestående avtale med EU, vil britene heller gå for. Men hvor god avtale kan de her få? Vil andre land føle seg fristet til å melde seg ut om avtalen Storbritannia oppnår, blir for god? I så fall kan britisk uttreden være forspillet til at EU rakner. På den annen side, EU vil også i fortsettelsen ha en god del med britene å gjøre. Hvor god avtale er man da tjent med at britene får? Vellykkede og harmoniske skilsmisser hører man sjelden om. Men de finnes sikkert. Videre må britene trolig gå i forhandlinger med land som EU har handelsavtaler med, men som Storbritannia ikke lenger vil ha, om man melder seg ut. Ved sitt nylige besøk i Det hvite hus tok David Cameron opp med president Barack Obama spørsmålet om britisk uttreden av EU. Den amerikanske presidenten var ikke overvettes begeistret. På bakgrunn av amerikanernes initiativ om å få i stand en utvidet avtale med EU Transatlantic Trade and Investment Partnership (TTIP) er det lite populært om britene nå pigger av. Vid - ere, hevder Obama, det at britene er med i EU, gir dem makt og innflytelse. Darling har siste ordet Alistair Darling som var finansminister i tre år frem til Cameron ble statsminister i 2010, mener kollega Lawson neppe er rette mann til å hevde at det er lite å tape på å melde seg ut av EU. Var det ikke under Lawson at Storbritannia i 1986 takket ja til Det indre marked, med de fire friheter fri bevegelse av varer og tjenester, av kapital, og av arbeidskraft? Og, kunne han lagt til, var det ikke Nigel Lawson som presset Margaret Thatcher til å binde det britiske pundet til den tyske marken høsten 1990? Som Skottland er tjent med å forbli en del av Storbritannia, er Stor - britannia tjent med å forbli i EU, mener Alistair. Og konkluderer slik: «Vi er en pragmatisk nasjon, og skjønt vi aldri vil elske Europa, vet vi at det er i vår egen interesse å fortsette vårt forhold til Europa.» Arne Jon Isachsen Professor ved Handelshøyskolen BI w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o N R. 6 /

20 A K T U E L T Hvorfor drukner noen studenter i kredittkortgjeld? Finansinstitusjonene insisterer på at studenter skal ta i bruk kredittkort av hensyn til sikkerhet på reiser og trygg handel på nett. Mens de fleste studenter klarer å håndtere egen privatøkonomi, ser vi at en liten gruppe ikke klarer dette. For disse vil starten på karrieren være preget av et stort studielån, ubetalt kredittgjeld og lav kredittverdighet. Denne artikkelen reflekterer rundt årsaken til at noen studenter ikke klarer å håndtere kredittgjeld. «studenter med høy finansiell kunnskap ikke er forskjellig fra studenter med mindre finan - siell kunnskap» Grunnen til misbruk av kreditt er ikke helt entydig blant forskere. Man skulle anta at noen studenters overforbruk av kreditt er knyttet til lav disponibel inntekt. Fogel og Schneider viser imidlertid i en studie fra 2011 at det motsatte er tilfelle nemlig at høy inntekt er i større grad knyttet til uansvarlig kredittbruk og betalingsproblemer. En studie av Pinto, Parente og Palmer fra 2001 viser at det ikke er sammenheng mellom studenters akademiske prestasjon og kredittbruk. I en annen studie av Robb og Sharp fra 2009 viser det seg at studenter med høy finansiell kunnskap ikke er forskjellig fra studenter med mindre finansiell kunnskap med hensyn til kredittbruk. Studien viser faktisk at studenter med høy finansiell kunnskap hadde en høyere kredittbruk. Man skulle tro at personlighetstrekk som for eksempel impulsivitet skulle kunne forklare kredittbruken blant studenter. Funn fra forskningen på området er imidlertid inkonsistent. En studie av Mansfield, Pinto og Parent fra 2003 viser at studenter som bruker kredittkort hyppig, skårer høyere på impulsivitetsskala enn studenter som ikke bruker kredittkort. I en studie av Norvilitis, Szablicki og Wilson fra 2003 viser imidlertid resultater at kredittbruk ikke kan relateres til personlighetstrekk som for eksempel impulsivitet. Manglende sammenheng mellom personlighetstrekket impulsivitet og kredittbruk er også bekreftet i en studie fra 2011 av Foxall, Doyle, Yani-de- Soriano, og Wells. Atferdsøkonomi kan ha svaret Kredittkortbruk er en viktig del av den moderne økonomien. I en situasjon med begrenset likviditet kan en person velge om han vil spare eller kjøpe på kreditt. Velges sparing, kan han få produktet på et tidspunkt i fremtiden når han har oppspart tilstrekkelig til å kjøpe produktet umiddelbart forbruk ofres til fordel for fremtidig forbruk. Der - som produktet kjøpes på kreditt vil personen få produktet umiddelbart men ofrer fremtidig konsum til fordel for umiddelbart konsum, og må samtidig betale en høyere pris (kontantpris + renter). Økonomer kaller denne valgsituasjonen for intertemporale valg, og i en slik situasjon vil en personens preferanser for langsiktige konsekvenser spare og så kjøpe produktet komme i konflikt med kortsiktige ønsker: å kjøpe på kreditt og å få produktet umiddelbart. Atferdsøkonomiske studier (se for eksempel Green og Myerson, 2004) viser at personer ofte har en større tilbøyelighet til å vise tålmodighet for valg med konsekvenser som ligger lenger frem i tid enn for valg med konsekvenser som ligger nært i tid. Et eksempel som illustrerer fenomenet, er en person som foretrekker ett eple i dag fremfor to epler i morgen, men kan foretrekke to epler om 51 dager fremfor ett eple om 50 dager (Thaler, 1981). Eksem - pelet illustrerer et fenomen som innen atferdsøkonomi går under be- 20 N R. 6 / w w w. s p a r e b a n k b l a d e t. n o

"For å vinne må modellen være perfekt i morgen tidlig. Hvem har tid til å styre med bank og forsikring?"

For å vinne må modellen være perfekt i morgen tidlig. Hvem har tid til å styre med bank og forsikring? ETABLERER "For å vinne må modellen være perfekt i morgen tidlig. Hvem har tid til å styre med bank og forsikring?" Med PRO får du tilgang til alle bank- og forsikringstjenester på ett sted, og hverdagen

Detaljer

Årsrapport 2011. Om banken

Årsrapport 2011. Om banken Om banken 1 av 9 Dette er SpareBank 1 SMN SpareBank 1 SMN er regionens ledende finanskonsern og en av seks eiere i SpareBank 1-alliansen. Hovedkontoret ligger i Trondheim og konsernet har med sine datterselskaper

Detaljer

KOMPETANSE KVALITET KONTINUITET. det finnes et sted

KOMPETANSE KVALITET KONTINUITET. det finnes et sted KOMPETANSE KVALITET KONTINUITET det finnes et sted et sted... der noen tar vare på din økonomi der du får fornuftige, individuelle råd der økonomiske analyser er til å forstå der du får skreddersydd din

Detaljer

Makrokommentar. Juni 2016

Makrokommentar. Juni 2016 Makrokommentar Juni 2016 Nei til EU i Storbritannia Hele juni var preget av opptakten til og ettervirkningene av folkeavstemningen om Storbritannias medlemskap i EU. Den 23. juni stemte britene for «Brexit»,

Detaljer

Fellesskap, kultur og konkurransekraft

Fellesskap, kultur og konkurransekraft Fellesskap, kultur og konkurransekraft ENGASJERT VI SKAL: tenke offensivt; se muligheter og ikke begrensninger utfordre hverandre og samarbeide med hverandre ta initiativ til forbedringer og nye kundemuligheter

Detaljer

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen RAPPORT 2 2015 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen ROGALAND TREKKER NED Bedriftene i Rogaland er de mest negative til utviklingen, kombinert med

Detaljer

Veileder for omstilling ved Handelshøyskolen BI Vedtatt av rektor 17.12.2010. Gjelder fra 1.1.2011. Revidert juli 2015

Veileder for omstilling ved Handelshøyskolen BI Vedtatt av rektor 17.12.2010. Gjelder fra 1.1.2011. Revidert juli 2015 Veileder for omstilling ved Handelshøyskolen BI Vedtatt av rektor 17.12.2010. Gjelder fra 1.1.2011. Revidert juli 2015 Som markedsutsatt virksomhet er BIs evne til innovasjon og tilpasning til markedet

Detaljer

Årsrapport 2014. Om banken

Årsrapport 2014. Om banken Om banken 1 av 8 Dette er SpareBank 1 SMN SpareBank 1 SMN er regionens ledende finanskonsern og en av seks eiere i SpareBank 1-alliansen. Hovedkontoret ligger i Trondheim og konsernet har med sine datterselskaper

Detaljer

Makrokommentar. Januar 2015

Makrokommentar. Januar 2015 Makrokommentar Januar 2015 God start på aksjeåret med noen unntak Rentene falt, og aksjene startet året med en oppgang i Norge og i Europa. Unntakene var Hellas, der det greske valgresultatet bidro negativt,

Detaljer

FORELØPIG REGNSKAP 2015

FORELØPIG REGNSKAP 2015 FORELØPIG REGNSKAP 2015 Styret i Sparebanken Narvik har behandlet foreløpig regnskap for 2015. Fullstendig regnskap vil foreligge etter beslutning i bankens forstanderskap 14.03.2016 og vil offentliggjøres

Detaljer

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år FORNØYD MEDLEM: «Opplevde å spare både tid og penger da vi ble medlem» side 3 SMB magasinet Nr. 2. 2014, Årgang 10 ISSN 1890-6079 B MB Medlemsblad ASB magasinet or SMB Tjenester for SMB Tjenester AS Nr.

Detaljer

STRATEGISK PLAN 2016 2020 VEDTATT AV GRAMART STYRE 9.12.2015

STRATEGISK PLAN 2016 2020 VEDTATT AV GRAMART STYRE 9.12.2015 STRATEGISK PLAN 2016 2020 VEDTATT AV GRAMART STYRE 9.12.2015 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING 2 2. STRATEGISK PLAN 2016 2020 3 MÅL & FOKUS 3 2.1 STRATEGISK KART 4 2.2 MEDLEMSPERSPEKTIVET 5 2.2.1 ARTISTPOLITIKK

Detaljer

Årsrapport 2012. Om banken

Årsrapport 2012. Om banken Om banken 1 av 8 Dette er SpareBank 1 SMN SpareBank 1 SMN er regionens ledende finanskonsern og en av seks eiere i SpareBank 1-alliansen. Hovedkontoret ligger i Trondheim og konsernet har med sine datterselskaper

Detaljer

GLOBALE OG HJEMLIGE UTFORDRINGER FOR ELEKTROBRANSJEN

GLOBALE OG HJEMLIGE UTFORDRINGER FOR ELEKTROBRANSJEN BA-Kompetanse 2010 Son, juni 2010 Arne Jon Isachsen, Handelshøyskolen BI GLOBALE OG HJEMLIGE UTFORDRINGER FOR ELEKTROBRANSJEN 1. NOEN FAKTA 2. KINA I FARTA 3. INDIA KOMMER ETTER 4. HVA SKJER I HELLAS?

Detaljer

FORTE Obligasjon. Oppdatert per 30.11.2011

FORTE Obligasjon. Oppdatert per 30.11.2011 FORTE Obligasjon Oppdatert per 30.11.2011 Avkastningshistorikk 102,0 101,5 101,0 2,50 % 2,00 % 100,5 100,0 1,50 % 99,5 99,0 1,00 % 98,5 98,0 0,50 % 97,5 FORTE Obl. Indeksert ST4X Indeksert 0,00 % siden

Detaljer

Revidert veiledningstekst til dilemmaet «Uoffisiell informasjon»

Revidert veiledningstekst til dilemmaet «Uoffisiell informasjon» Revidert veiledningstekst til dilemmaet «Uoffisiell informasjon» Et eksempel på et relevant dilemma: Uoffisiell informasjon Dette dilemmaet var opprinnelig et av dilemmaene i den praktiske prøven i etikk

Detaljer

Cecilie Ystenes. Mental styrketrening

Cecilie Ystenes. Mental styrketrening Cecilie Ystenes Mental styrketrening Om forfatteren: CECILIE CARLSEN YSTENES er mental trener for toppidrettsutøvere, ledere og medarbeidere i norsk næringsliv. Hun er gründer av RAW performance AS, holder

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

Fremmedkapital, hvordan påvirker makroøkonomien fremmedkapitalmarkedet. Paul Carsten Holst 12. September 2012 Narvik

Fremmedkapital, hvordan påvirker makroøkonomien fremmedkapitalmarkedet. Paul Carsten Holst 12. September 2012 Narvik Fremmedkapital, hvordan påvirker makroøkonomien fremmedkapitalmarkedet Paul Carsten Holst 12. September 2012 Narvik Agenda Utsiktene for internasjonal økonomi Annerledeslandet Norge Hva skjer i de norske

Detaljer

Karrierejegeren. Historien studentene leste

Karrierejegeren. Historien studentene leste Karrierejegeren Historien studentene leste Toppleder og entreprenør Hanna (Hans) Berg Jacobsen har arbeidet innen næringslivet i inn- og utland de siste 25 årene. Hun (han) har erfaring fra Olje- og energidepartementet,

Detaljer

Mål med seminaret: AFR skal bidra til å øke finansnæringens omdømme. rundt framtidige utfordringer og muligheter som aktører og

Mål med seminaret: AFR skal bidra til å øke finansnæringens omdømme. rundt framtidige utfordringer og muligheter som aktører og AFR skal bidra til å øke finansnæringens omdømme NFF seminar 14. oktober 2010 1 Mål med seminaret: Å fremme diskusjon rundt framtidige utfordringer og muligheter som aktører og beslutningstakere i finansnæringen

Detaljer

Makrokommentar. September 2015

Makrokommentar. September 2015 Makrokommentar September 2015 Volatil start på høsten Uroen i finansmarkedene fortsatte inn i september, og aksjer falt gjennom måneden. Volatiliteten, her målt ved den amerikanske VIXindeksen, holdt seg

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern. Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen

Detaljer

Makrokommentar. Juni 2015

Makrokommentar. Juni 2015 Makrokommentar Juni 2015 Volatiliteten opp i juni Volatiliteten i finansmarkedene økte i juni, særlig mot slutten av måneden, da uroen rundt situasjonen i Hellas nådde nye høyder. Hellas brøt forhandlingene

Detaljer

KAPITAL SEMINAR NORTHERN INNOVATION NETWORK 11-12 SEPTEMBER I NARVIK

KAPITAL SEMINAR NORTHERN INNOVATION NETWORK 11-12 SEPTEMBER I NARVIK KAPITAL SEMINAR NORTHERN INNOVATION NETWORK 11-12 SEPTEMBER I NARVIK Hvorfor skulle noen ønske å etablere ny virksomhet i Nord Norge? v/ Tord Eide, Partner DLA Piper Norway Om DLA Piper Verdens største

Detaljer

Eierstrategi for Lindum AS. Godkjent av Drammen bystyre 18.12.2012

Eierstrategi for Lindum AS. Godkjent av Drammen bystyre 18.12.2012 Eierstrategi for Lindum AS Godkjent av Drammen bystyre 18.12.2012 1 Innledning Drammen kommune eier 100 % av Lindum AS («Lindum»), et selskap med virksomhet i en rekke ulike områder innenfor avfallsbransjen.

Detaljer

Norsk økonomi i en turbulent tid. Elisabeth Holvik Sjeføkonom

Norsk økonomi i en turbulent tid. Elisabeth Holvik Sjeføkonom Norsk økonomi i en turbulent tid Elisabeth Holvik Sjeføkonom Norsk økonomi rammet av 4 strukturelle endringer Oljealder på hell Eldrebølge Svakere produktivitetsvekst Lavere kredittvekst som følge av allerede

Detaljer

Hvem er vi? Vi har brukt store ressurser på å utvikle det vi mener er markedsledende rapportering.

Hvem er vi? Vi har brukt store ressurser på å utvikle det vi mener er markedsledende rapportering. Hvem er vi? Vi er Norges ledende investeringsrådgiver for institusjonelle kunder. Løpende aktiva- og passivarapportering for nærmere 50 institusjonelle kunder. Vi sikrer optimal styring gjennom den beste

Detaljer

Tema: Valuta og eksport. Publisert: 2004

Tema: Valuta og eksport. Publisert: 2004 Tema: Valuta og eksport Publisert: 2004 VALUTA, EKSPORTINDUSTRIEN OG EU Valuta er viktig for alt eksportorientert næringsliv. Hvordan valutasvingningene slår ut er imidlertid noe ulike mellom bransjer,

Detaljer

Medlemsmøte i Moss Industri- og Næringsforening. Innledning ved Widar Salbuvik

Medlemsmøte i Moss Industri- og Næringsforening. Innledning ved Widar Salbuvik Medlemsmøte i Moss Industri- og Næringsforening Innledning ved Widar Salbuvik 24. februar 2015 Agenda Hva driver vi med? Widar Presentasjon av nye hjemmesider Tone Presentasjon av MNU Yngvar Foreningens

Detaljer

Torgeir Høien Deflasjonsrenter

Torgeir Høien Deflasjonsrenter Torgeir Høien Deflasjonsrenter Deflasjonsrenter Oslo, 7. januar 2015 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Vi trodde på lave renter i 2014 og fikk rett 4 Skal rentene opp fra disse nivåene? Markedet tror det

Detaljer

Prestasjonsutvikling idrett og næringsliv. Eksportens dag

Prestasjonsutvikling idrett og næringsliv. Eksportens dag Prestasjonsutvikling idrett og næringsliv Eksportens dag Kort om meg Aktiv langrennsløper til 1993. Hovedfag i idrett fysiologi og prestasjonsutvikling Grunnfag i Sosialøkonomi + Samfunnskunnskap I tillegg

Detaljer

Utfordringer med å rapportere åpent om selskapets verdiskapning og strategi. Bjørn Erik Næss, Konserndirektør Finans - DNB

Utfordringer med å rapportere åpent om selskapets verdiskapning og strategi. Bjørn Erik Næss, Konserndirektør Finans - DNB Utfordringer med å rapportere åpent om selskapets verdiskapning og strategi Bjørn Erik Næss, Konserndirektør Finans - DNB Visjon, strategi og mål for DNB Utfordringer på veien Foretaksrapportering i DNB

Detaljer

Medlemsmøte i Moss Industri- og Næringsforening. Innledning ved Widar Salbuvik

Medlemsmøte i Moss Industri- og Næringsforening. Innledning ved Widar Salbuvik Medlemsmøte i Moss Industri- og Næringsforening Innledning ved Widar Salbuvik 24. februar 2015 Foreningens visjon og formål: Ivareta interessene til Mosseregionens næringsliv. Legge til rette for vekst

Detaljer

Presentasjon v/ adm dir Rune Fjeldstad 1. Kort om banken 2. Finansiell informasjon 3. Fremtidssyn. Oslo, 20. oktober 2015

Presentasjon v/ adm dir Rune Fjeldstad 1. Kort om banken 2. Finansiell informasjon 3. Fremtidssyn. Oslo, 20. oktober 2015 Presentasjon v/ adm dir Rune Fjeldstad 1. Kort om banken 2. Finansiell informasjon 3. Fremtidssyn Oslo, 20. oktober 2015 Rune Fjeldstad 2015 - Adm.dir Sparebank 1 BV 2013-2015 Partner, Bene Agere 2009-2012

Detaljer

Go To Market the DNA of successful business

Go To Market the DNA of successful business .disruptive markets need new thinking... Cato Svendsen VP Business Development GoTo Market the DNA of successfull business Insight Strategy Execution We work with business owners, boards, CEO's and directors

Detaljer

FINANSSYSTEMET formidler kapital fra sparerne til næringslivet. - direkte gjennom AKSJEMARKEDET. * Bank-dominerte: Tyskland, Japan

FINANSSYSTEMET formidler kapital fra sparerne til næringslivet. - direkte gjennom AKSJEMARKEDET. * Bank-dominerte: Tyskland, Japan BANK ELLER BØRS? HVORDAN SKAFFE KAPITAL TIL NÆRINGSLIVET FINANSSYSTEMET formidler kapital fra sparerne til næringslivet - direkte gjennom AKSJEMARKEDET - indirekte gjennom BANKENE FINANSSYSTEMER VERDEN

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

Makrokommentar. Juli 2015

Makrokommentar. Juli 2015 Makrokommentar Juli 2015 Store svingninger i juli 2 Etter at 61 prosent av det greske folk stemte «nei» til forslaget til gjeldsavtale med EU, ECB og IMF i starten av juli, gikk statsminister Tsipras inn

Detaljer

Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV

Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV VALG 2013: VELG MINDRE MAKT TIL EU Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV Din stemme avgjør. I 2012 importerte Norge nesten 500 lover og regler fra EU. De neste

Detaljer

Hva har BankID betydd for bankene? Premisser og drivere Utfordringer og konsekvenser Muligheter og effekter

Hva har BankID betydd for bankene? Premisser og drivere Utfordringer og konsekvenser Muligheter og effekter Hva har BankID betydd for bankene? Premisser og drivere Utfordringer og konsekvenser Muligheter og effekter Bakgrunn eksterne drivere Endrede krav og forventninger fra kundene fra digital talk til digital

Detaljer

Høring i Stortingets finanskomité 30. april 2013 om Statens pensjonsfond

Høring i Stortingets finanskomité 30. april 2013 om Statens pensjonsfond Høring i Stortingets finanskomité 30. april 2013 om Statens pensjonsfond Innledninger ved Folketrygdfondets styreleder Erik Keiserud og administrerende direktør Olaug Svarva til høring om Statens pensjonsfond

Detaljer

B R A N D B O O K. steen & strøm fra én merkevare, til et hus av merkevarer

B R A N D B O O K. steen & strøm fra én merkevare, til et hus av merkevarer B R A N D B O O K steen & strøm fra én merkevare, til et hus av merkevarer Veien fra én merkevare til et hus av merkevarer innledning 7 om oss 9 merkevarestrategi 17 verdier 29 suksessområder 33 visjon

Detaljer

Fakta. byggenæringen

Fakta. byggenæringen Fakta om byggenæringen viktig for samfunnet fordelt på bransjene Utleie av maskiner og utstyr Arkitekter Eiendom - service Norges nest største fastlandsnæring og Norges største distriktsnæring. Vi gjør

Detaljer

Stø kurs i urolig marked

Stø kurs i urolig marked Resultatrapport FOKUS BANK ER FILIAL AV DANSKE BANK SOM MED EN FORVALTNINGS KAPITAL PÅ OVER 3 000 MILLIARDER DANSKE KRONER ER ET AV NORDENS LEDENDE FINANSKONSERN. KONSERNET HAR RUNDT 24 000 MEDARBEIDERE

Detaljer

Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon

Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep. 0030 Oslo Stavanger, 6. august 2014 Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon Rogaland Filmkommisjon/Filmkraft

Detaljer

Makrokommentar. November 2015

Makrokommentar. November 2015 Makrokommentar November 2015 Roligere markeder i november Etter en volatil start på høsten har markedsvolatiliteten kommet ned i oktober og november. Den amerikanske VIX-indeksen, som brukes som et mål

Detaljer

Opplevelsen av noe ekstra

Opplevelsen av noe ekstra Luxembourg Opplevelsen av noe ekstra Ja, for det er nettopp det vi ønsker å gi deg som kunde i DNB Private Banking Luxembourg. Vi vil by på noe mer, vi vil gi deg noe utover det vanlige. På de neste sidene

Detaljer

Humankapitalrisiko. Humankapital i norske virksomheter. 27. mars 2008. 2008 Ernst & Young AS -all rights reserved

Humankapitalrisiko. Humankapital i norske virksomheter. 27. mars 2008. 2008 Ernst & Young AS -all rights reserved Humankapitalrisiko Humankapital i norske virksomheter 008 Ernst & Young AS -all rights reserved. mars 008 Agenda Humankapital som del av verdiskapning Utviklingstrekk Hva kjennetegner virksomheter i Norge

Detaljer

ØSTFOLDpulsen 2012 Oktober 2012

ØSTFOLDpulsen 2012 Oktober 2012 2012 Oktober 2012 INNHOLD Omdømmetrender og LD: bygge verdi Undersøkelser viser at det mange ledere er mest redd for, er tap av omdømme. Årsaken er enkel: Omdømme handler om tillit, og de fleste former

Detaljer

Lederskap eller tjenerskap?

Lederskap eller tjenerskap? Lederskap eller tjenerskap? Rektor og professor Handelshøyskolen BI Foredrag på SMB dagen 29. september 2011 Lederrollen Ledelse er å bidra til virksomhetens mål gjennom medarbeidere Tilrettelegge: Motivere,

Detaljer

Sandnes Sparebank Tilslutning til Eika Alliansen 14. november 2014

Sandnes Sparebank Tilslutning til Eika Alliansen 14. november 2014 Sandnes Sparebank Tilslutning til Eika Alliansen 14. november 2014 2 av 8 1. Innstilling Sandnes Sparebank gjennomfører løpende strategiske vurderinger av markeds- og konkurranseforhold. Gjennom de siste

Detaljer

I mange av kapitlene er det henvisninger til mer detaljerte prinsipper og retningslinjer som foreligger i underliggende dokumenter til HR policyen.

I mange av kapitlene er det henvisninger til mer detaljerte prinsipper og retningslinjer som foreligger i underliggende dokumenter til HR policyen. KONSERNPOLICY FOR HR 1 FORMÅL OG OVERORDNET MÅL FOR HR-ARBEIDET Det overordnede målet for HR-arbeidet er å utvikle faglige kvalifikasjoner og menneskelige egenskaper hos medarbeidere i EB slik at de i

Detaljer

Ukesoppdatering makro. Uke 6 11. februar 2015

Ukesoppdatering makro. Uke 6 11. februar 2015 Ukesoppdatering makro Uke 6 11. februar 2015 Makroøkonomi: Nøkkeltall og nyheter siste uken Makroøkonomi USA god jobbvekst, bra i bedriftene, men litt lavere enn ventet for industrien mens det er bedre

Detaljer

Tale/artikkel, 26.09.2014

Tale/artikkel, 26.09.2014 Tale/artikkel, 26.09.2014 Av: Finansminister Siv Jensen Sparebankforeningens 100-årsjubiluemskonferanse: Norsk økonomi og banknæring i et fremtidsperspektiv Oslo, 26. september 2014 Deres Kongelige Høyhet,

Detaljer

Høyere kapitalkostnader konsekvenser for bankene i Møre og Romsdal. Runar Sandanger Sparebanken Møre

Høyere kapitalkostnader konsekvenser for bankene i Møre og Romsdal. Runar Sandanger Sparebanken Møre Høyere kapitalkostnader konsekvenser for bankene i Møre og Romsdal Runar Sandanger Sparebanken Møre Europa Massive likviditetstiltak ga kortsiktige resultater, men det er fremdeles dyrt og dyrere for flere

Detaljer

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune 2012 Utarbeidet av Tove-Merethe Birkelund Dato Godkjent av Dato 2 Forord Notodden kommune hadde et nærvær på 88,9 % i 2009, det vil si en fraværsprosent på

Detaljer

Markedskommentar P. 1 Dato 14.09.2012

Markedskommentar P. 1 Dato 14.09.2012 Markedskommentar P. 1 Dato 14.9.212 Aksjemarkedet Det siste kvartalet har det det franske og greske valget, i tillegg til den spanske banksektoren, stått i fokus. 2. kvartal har vært en turbulent periode

Detaljer

Makrokommentar. September 2014

Makrokommentar. September 2014 Makrokommentar September 2014 Svake markeder i september Finansmarkedene var også i september preget av geopolitisk uro, og spesielt Emerging Markets hadde en svak utvikling. Oslo Børs holdt seg relativt

Detaljer

Presentasjon av banken. Ståle Frøshaug Områdebanksjef Askim, 2. desember 2011

Presentasjon av banken. Ståle Frøshaug Områdebanksjef Askim, 2. desember 2011 Presentasjon av banken Ståle Frøshaug Områdebanksjef Askim, 2. desember 2011 SpareBank 1 Østfold Akershus er en sterk lokal forankret sparebank som har Østfold og søndre del av Akershus som sitt prioriterte

Detaljer

Relevante spørsmål og svar

Relevante spørsmål og svar Relevante spørsmål og svar Tilbyderne Hvem fremsetter tilbudet? Eieren av PATRIZIA Harald Fund Investment 1 S.à r.l. er et europeisk eiendomsselskap som heter PATRIZIA Immobilien AG (PATRIZIA). PATRIZIA

Detaljer

Vi har en tydelig visjon og ved å si «best», har vi fokus på fokus på kvalitet. «Lions skal være Norges beste humanitære serviceorganisasjon.

Vi har en tydelig visjon og ved å si «best», har vi fokus på fokus på kvalitet. «Lions skal være Norges beste humanitære serviceorganisasjon. 1 Forsiden Kjære Lions og venner av Lions Jeg heter Vibeke Aasland og noen av dere kjenner meg nok som redaktør av Lionsbladet. Nå skal jeg presentere LIONS NORGE RUNDT, et prosjekt som skal sette fokus

Detaljer

Ingar Skaug. Levende lederskap. En personlig oppdagelsesferd

Ingar Skaug. Levende lederskap. En personlig oppdagelsesferd Ingar Skaug Levende lederskap En personlig oppdagelsesferd Om forfatteren: INGAR SKAUG er en av Norges få toppledere av internasjonalt format. Han hadde sentrale lederroller i de store snuoperasjonene

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

VISJON INGEN SKAL DRUKNE

VISJON INGEN SKAL DRUKNE VISJON INGEN SKAL DRUKNE Overordnet strategidokument i Redningsselskapet, gjeldende for perioden Dette er Redningsselskapets strategi for perioden. Dokumentet er utarbeidet i en bred strategiprosess med

Detaljer

Markedsuro. Høydepunkter ...

Markedsuro. Høydepunkter ... Utarbeidet av Obligo Investment Management August 2015 Høydepunkter Markedsuro Bekymring knyttet til den økonomiske utviklingen i Kina har den siste tiden preget det globale finansmarkedet. Dette har gitt

Detaljer

Innledning. Med vennlig hilsen. Jorunn Berland forbundsleder

Innledning. Med vennlig hilsen. Jorunn Berland forbundsleder Merkehåndbok Innledning Denne håndboken handler om Finansforbundets fremtid. På de neste sidene vil du finne en nærmere beskrivelse av hva Finansforbundet skal være. Dette er et resultat av en omfattende

Detaljer

Mangler norske stiftelser visjoner? Dr. Ulrich Brömmling. Førde, 14. mai 2013

Mangler norske stiftelser visjoner? Dr. Ulrich Brömmling. Førde, 14. mai 2013 Mangler norske stiftelser visjoner? Dr. Ulrich Brömmling Førde, 14. mai 2013 1 Oversikt Hvorfor visjoner? Formål og visjon Stiftelsenes rolle i norsk samfunn (et av landene med flest stiftelser pr. 100.000

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

Handelshøyskolen i Bodø. 18. august 2009 Konserndirektør Tom Høiberg

Handelshøyskolen i Bodø. 18. august 2009 Konserndirektør Tom Høiberg Handelshøyskolen i Bodø 18. august 2009 Konserndirektør Tom Høiberg Finanskrisen Terra Securities og kommunene Terra Gruppen og bankalliansen Finanskrisen Fra fjorårets foredrag i Bodø Markedsverdi for

Detaljer

Markedsrapport. 1. kvartal 2012. P. Date

Markedsrapport. 1. kvartal 2012. P. Date Markedsrapport 1. kvartal 212 P. Date Aksjemarkedet Man har, etter et svakt 2, vært vitne til en oppgang i aksjemarkedene i første kvartal i 212. Sterkere tiltro til verdensøkonomien har økt risikovilligheten

Detaljer

VERDEN I UBALANSE UTFORDRINGER FOR NORGE

VERDEN I UBALANSE UTFORDRINGER FOR NORGE Arne Jon Isachsen Elektroforeningen Julemøte på Continental 4. desember 2014 VERDEN I UBALANSE UTFORDRINGER FOR NORGE 1 2 Verden har gått inn i en periode preget av systemic disorder. (William Hague, Storbritannias

Detaljer

Stiftet 1857. PDF laget med uregistrert versjon av pdffactory www.westsoft.no

Stiftet 1857. PDF laget med uregistrert versjon av pdffactory www.westsoft.no Nøtterø Sparebank Stiftet 1857 Disposisjon Historie Geografisk primærområde Vår visjon Nøkkeltall Produkter SpareBank 1 Bankens historie Etablert i 1857 hos kirkesanger Davidsen på Elgestad Entreprenør:

Detaljer

Makrokommentar. Mai 2014

Makrokommentar. Mai 2014 Makrokommentar Mai 2014 Positive aksjemarkeder i mai Mai måned startet med at det kom meget sterke arbeidsmarkedstall fra USA hvilket støtter opp om at den amerikanske økonomien er i bedring. Noe av den

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

Makrokommentar. Mai 2015

Makrokommentar. Mai 2015 Makrokommentar Mai 2015 Relativt flatt i mai Verdens aksjemarkeder hadde en relativt flat utvikling på aggregert basis, til tross for at flere markeder beveget seg mye i mai. Innen fremvoksende økonomier

Detaljer

Eierstyring og selskapsledelse

Eierstyring og selskapsledelse Eierstyring og selskapsledelse Eierstyring og selskapsledelse i Klepp Sparebank skal sikre at bankens virksomhetsstyring er i tråd med allmenne og anerkjente oppfatninger og standarder, samt lov og forskrift.

Detaljer

Fra ekspeditør, via rådgiver til sparringspartner. Martin Henrichsen

Fra ekspeditør, via rådgiver til sparringspartner. Martin Henrichsen Fra ekspeditør, via rådgiver til sparringspartner Martin Henrichsen ODIN skaper verdier for fremtiden Man får betalt når pengene får svinge i verdi Irak invaderer Kuwait Bankkrise i Norge Asia-krisen IT-boblen

Detaljer

En brosjyre for enkeltmedlemmer. Lønnsforhandlinger med sjefen

En brosjyre for enkeltmedlemmer. Lønnsforhandlinger med sjefen En brosjyre for enkeltmedlemmer Lønnsforhandlinger med sjefen 2 Lønnsforhandlinger med sjefen Denne brosjyren er for enkeltmedlemmer som forhandler lønn på egenhånd. Som enkeltmedlem har man ikke den fordelen

Detaljer

IBM3 Hva annet kan Watson?

IBM3 Hva annet kan Watson? IBM3 Hva annet kan Watson? Gruppe 3 Jimmy, Åsbjørn, Audun, Martin Kontaktperson: Martin Vangen 92 80 27 7 Innledning Kan IBM s watson bidra til å gi bankene bedre oversikt og muligheten til å bedre kunne

Detaljer

Forbundsstyrets bestemmelser om kommersielt og/eller administrativt samarbeid mellom klubb/idrettslag og selskap.

Forbundsstyrets bestemmelser om kommersielt og/eller administrativt samarbeid mellom klubb/idrettslag og selskap. Forbundsstyrets bestemmelser om kommersielt og/eller administrativt samarbeid mellom klubb/idrettslag og selskap. 1. Hjemmel Disse bestemmelsene er gitt med hjemmel i NFFs Lov 8-4, jf. 8-2 og NIFs Lov

Detaljer

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005 EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne Adm. direktør Finn Bergesen jr., NHO. Det er en på mange måter uklar debatt vi for tiden opplever om

Detaljer

views personlig overblikk over preferanser

views personlig overblikk over preferanser views personlig overblikk over preferanser Kandidat: Ola Nordmann 20.05.2005 Rapport generert: 21.07.2006 cut-e norge as pb. 7159 st.olavsplass 0130 OSLO Tlf: 22 36 10 35 E-post: info.norge@cut-e.com www.cut-e.no

Detaljer

Utsiktene for innlandet og innlandets økonomi. Adm. direktør Richard Heiberg Sparebanken Hedmark 1. november 2013

Utsiktene for innlandet og innlandets økonomi. Adm. direktør Richard Heiberg Sparebanken Hedmark 1. november 2013 Utsiktene for innlandet og innlandets økonomi Adm. direktør Richard Heiberg Sparebanken Hedmark 1. november 2013 Utbygging infrastruktur større tempo Temperaturmåling gjennom Sparebanken Hedmark Med vår

Detaljer

Markedskommentar 2014 1

Markedskommentar 2014 1 Markedskommentar jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. Aksjemarkedet Aksjer har levert god avkastning i, og grunnet den kraftige kronesvekkelsen har norske investorer

Detaljer

Invitasjon til. kjedesamarbeid. Basisfot Norge AS

Invitasjon til. kjedesamarbeid. Basisfot Norge AS Invitasjon til kjedesamarbeid Basisfot Norge AS Basisfot Norge - 2 Hvorfor samarbeide? I dag ser vi stadig sammenslåinger i alle bransjer, flere og flere går sammen og danner kjeder både nasjonalt og internasjonalt.

Detaljer

Ernst & Young, Entrepreneur Of The Year region øst. Kirsten Idebøen Adm. direktør, SpareBank 1 Gruppen 18. oktober 2010

Ernst & Young, Entrepreneur Of The Year region øst. Kirsten Idebøen Adm. direktør, SpareBank 1 Gruppen 18. oktober 2010 Lederskap og kommunikasjon Ernst & Young, Entrepreneur Of The Year region øst Kirsten Idebøen Adm. direktør, SpareBank 1 Gruppen 18. oktober 2010 Agenda 1. SpareBank 1 kort fortalt 2. Tanker om endring

Detaljer

Investeringsfilosofi

Investeringsfilosofi Investeringsfilosofi Markedspsykologi Nødvendigheten av en konsistent filosofi over tid Historien har lært oss at økonomisk utvikling veksler mellom oppgangstider og perioder med nedgang. Økonomiske sykler

Detaljer

ofre mer enn absolutt nødvendig

ofre mer enn absolutt nødvendig I den nye boken «Energi, teknologi og klima» gjør 14 av landets fremste eksperter på energi og klima et forsøk på å få debatten inn i et faktabasert spor. - Hvis man ønsker å få på plass en bedre energipolitikk

Detaljer

E-barometer Q1 2013 Status netthandel i Norge Q1 2013

E-barometer Q1 2013 Status netthandel i Norge Q1 2013 E-barometer Q1 2013 Status netthandel i Norge Q1 2013 E-handelen er i stadig utvikling og utgjør for en del forbrukere en detaljhandelskanal som i økende grad erstatter den tradisjonelle butikkhandelen.

Detaljer

LØRENSKOG IF AKADEMIET VÅR IDENTITET

LØRENSKOG IF AKADEMIET VÅR IDENTITET LØRENSKOG IF AKADEMIET VÅR IDENTITET Innhold. Om denne brosjyren.2 Hva er Lørenskog Fotball sitt Akademi?..3 Hva vil vi oppnå?......3 Hva er Akademiet best på?...... 3 Hvem deltar på Akademiet?......4

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR UTØVELSE AV EIERSTYRING INKLUSIV BRUK AV STEMMERETT

RETNINGSLINJER FOR UTØVELSE AV EIERSTYRING INKLUSIV BRUK AV STEMMERETT BAKGRUNN RETNINGSLINJER FOR UTØVELSE AV EIERSTYRING INKLUSIV BRUK AV STEMMERETT SKAGEN AS (SKAGEN) er et forvaltningsselskap for verdipapirfond og forvalter SKAGEN fondene. Gjennom sine investeringer blir

Detaljer

Eventyret om ØkonomiBistand

Eventyret om ØkonomiBistand 2010 Eventyret om ØkonomiBistand 1990 10.5.2010. konserndir. Nils Ole Fladhus En kort reise gjennom de 20 første årene. Eventyret startet den 5. februar i 1990. Vi velger å benevne ØkonomiBistand-selskapene

Detaljer

Makrokommentar. November 2014

Makrokommentar. November 2014 Makrokommentar November 2014 Blandet utvikling i november Oslo Børs var over tre prosent ned i november på grunn av fallende oljepris, mens amerikanske børser nådde nye all time highs sist måned. Stimulans

Detaljer

Deliveien 4 Holding AS

Deliveien 4 Holding AS O B L I G O I N V E S T M E N T M A N A G E M E N T Deliveien 4 Holding AS Kvartalsrapport mars 2015 Innhold Hovedpunkter 3 Nøkkeltall 3 Aksjekurs og utbetalinger 4 Kursutvikling 4 Porteføljeoversikt 5

Detaljer

Å VINNE I SALG BESTE PRAKSIS GRUPPE FOR LEDERE MED SALGSANSVAR

Å VINNE I SALG BESTE PRAKSIS GRUPPE FOR LEDERE MED SALGSANSVAR Å VINNE I SALG BESTE PRAKSIS GRUPPE FOR LEDERE MED SALGSANSVAR Bygg et veikart for å løfte din salgsorganisasjon til et nytt nivå Finn ut hvordan du blir morgendagens vinner innen salg og salgsledelse

Detaljer

Virksomhetsbeskrivelse

Virksomhetsbeskrivelse Virksomhetsbeskrivelse Generelt om banken SpareBank 1 SMN er den ledende banken i Trøndelag og på Nordvestlandet med en forvaltningskapital på 98 milliarder kroner ved utgangen av 2010. Hovedkontoret ligger

Detaljer