En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing

Transkript

1 En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing ET OPPDRAG FRA I SAMARBEID MED MARUT 1 1

2 Bakgrunn Norsk maritim næring står foran store utfordringer: sterk internasjonal konkurranse endringer i rammebetingelser og konkurransevilkår nye lover og regler krav om bidrag til å løse miljøutfordringene 2 2

3 Mandatet Maritim21 skal tilrettelegge for å sikre at norsk maritim utdanning og forskning støtter direkte opp under næringens utfordringer mot 2020 styrke den norske maritime nærings konkurransesituasjon øke innovasjonstakten med fokus på miljø, sikkerhet og nye forretningsmodeller bevisstgjøre koblingen mellom miljøprofil og forretningsresultater utvikle nye og mer effektive samarbeidsformer innad i næringen og mellom næringen og offentlige aktører 3 3

4 Forventet resultat Maritim 21 skal etablere en visjon for norsk maritim næring frem mot 2020 prioriterte forsknings- og innovasjonsområder som leder frem mot visjonen en implementeringsplan som sannsynliggjør oppnåelse av visjonen 4 4

5 5

6 Maritim21 skal bli hele næringens forskningsog innovasjonsstrategi Rederi / vareeiere Operatører Skipsverft Utstyrsdesign og leverandører Skipsdesign Klasseselskap Myndigheter Finans Meglere Forsikring Havner Tjenesteleverandører Kunnskapsmiljøene: Universitet, Høgskole og institutter 6 6

7 7 Norge har mulighetene til å bli et globalt kunnskapsnav i de Maritime næringene. Det krever langsiktige kunnskaps- investeringer og tett samspill mellom næringsliv og akademia. Prof. Torger Reve

8 Utfordringer i Maritim21 Forene til tross for mange og sprikende særinteresser Tørre å prioritere på bekostning av enkelte særinteresser Kvalitet krever innsats fra næringen Politisk forventning om at fellesskapet skal stå bak 8 8

9 9 9

10 Workshop Agenda REGISTRERING OG KAFFE INTRODUKSJON - Bakgrunn for Maritim21 - Plan og mål for prosjektet FREMTIDENS UTFORDRINGER OG MULIGHETER - Drivkrefter for fremtiden - Fremtidsbilde GRUPPEARBEID - INNLEDNING - Fordele grupper LUNCH GRUPPEARBEID - Formulere og rangere innsatsområder OPPSUMMERING 1600 AVSLUTNING

11 Fremtidsbilde

12 Innhold Prosess for å etablere fremtidsbilde, 2020 Anvendelse av fremtidsbilde Betraktinger rundt: Energitilgang og pris Økonomi- og handelsutvikling Klima- og miljøutfordringer Drivkrefter som vil påvirke fremtidsbildet til norsk maritim næring identifisert på workshop Fremtidsbilde (basert på workshop desember 2009) 12

13 Fremtidsbilde til Maritim21 - Prosessen Analyse av utvalgte kilder (IPCC; OECD; IEA; Waterborne; EU Visionary Concepts, 2007; IMO, GHG study, 2009; MARUTs Innovasjons Strategi 2009; DNV, Technlogy Outlook 2015; MARINTEK visjonsprosjektet Den tredje bølgen, etc) Diskusjoner i Maritim21 sitt styre, etc. Workshop med næringen desember

14 Anvendelse av fremtidsbildene Et fremtidsbilde er en fremstilling av hvordan fremtiden kan utarte seg basert på ulike krefter som driver utviklingen. Fremtidsbildene gir grunnlag for å vurdere: Hvilke utfordringer vil vi møte? Hva må til for å løse dem? Dette er fokus i dag! 14

15 Betraktninger rundt energitilgang og pris 15

16 IEA, World Energy Outlook

17 OECD:..The price of oil is projected to keep rising as conventional oil becomes increasingly scarce relative to demand because of the depletion of oil reserves. 17 OECD, Climate Change Mitigation

18 IEA, World Energy Outlook

19 IEA, World Energy Outlook

20 Betraktninger rundt økonomi- og handelsutvikling 20

21 Befolkning Befolkningsvekst from mot 2020 vil fortrinnsvis forekomme i Asia og Afrika Asia og Afrika Eldrebølgen begynner å slå inn Afrika Asia Europa Latin og Mellom Amerika Nord Amerika Oceania 21 Kilde: FN (2008). Population Division of the Department of Economic and Social Affairs of the United Nations Secretariat, World Population Prospects: The 2008 Revision. Tilgjenglig ved Monday, January 18, 2010; 10:25:33 AM.

22 Human Kapitalen vokser sterkt i India og Kina forskning og innovasjon så vel som kvalifisert arbeidskraft flytter i økende grad østover Source: OECD, Deutsche Bank Research 22

23 BNP vekst i prosent Handel og Økonomisk Utvikling Nye aktører i verdenshandelen, Utvikling av sør-sør relasjoner (Spådd) sterk BNP vekst i India og Kina mot ,12 0,1 0,08 0,06 0,04 Forecast for årlig vekst i BNP, India og Kina , China India Kilde: 23 Oxford Economics (2010); Verdensbanken (2007) Global Economic Prospects: Managing the Next Wave of Globalization

24 Direkte investeringer - Interregional og interaregional (gj.snittelig , i millioner dollar) En bærekraftig Source: maritim UNCTAD forsknings- (2005) og innovasjonssatsing 24

25 Utviklingen av regionale handelsavtaler (RTA regional trade agreements) i verden fra Source: WTO Secretariat, taken from NUPI (2009). Regional Trade Agreements vs. Multilaterial Trading 25 System: A study of Chinese Interest and Policy options. NUPI working paper 762

26 Betraktninger rundt klima- og miljøutfordringer 27

27 CO 2 vs. temperatur 28 IPCC, 2007a, IPCC Fourth assessment report - Synthesis Report, Emissions of long-lived GHGs,

28 29

29 Implikasjoner for shipping Fresh Water shortage New commodities (CO2, Biofuels etc) New Trade patterns New Ship design Light weight materials Risk based Polar Ice melting Climate change Storms Wind Waves Ship emissions Safe Navigation Satellite Weather routing CO2 pricing New legislation Green technologies Storms Wind Waves Figure 4: Some implications of Climate change on waterborne transport. En bærekraftig maritim Source: forsknings- DNV (2009) og innovasjonssatsing 30

30 Mt CO2 Mt CO2 Mt CO2 Mt CO2 Forkjellige scenarier for verdensflåtens CO 2 utslipp mot Emission reduction Emission reduction 2500 New emission level 2500 New emission level Low fleet growth, low reduction effect Low fleet growth, high reduction effect Emission reduction Emission reduction 2500 New emission level 2500 New emission level En 2008 bærekraftig maritim 2024 forsknings og innovasjonssatsing High fleet growth, low reduction effect High fleet growth, high reduction effect

31 World fleet marginal abatement cost curve 2030cost per option - World shipping fleet in 2030 Average marginal CO2 reduction Voyage execution Steam plant operational improvements Speed reduction (port efficiency) Engine monitoring Cost per ton CO2 averted ($/ton) 180 Solar panel (not shown) Wind generator (not shown) Reduce auxiliary power Propulsion efficiency devices 140 Trim/draft Frequency converters Propeller condition Contra-rotating propellers Weather routing Air cavity/lubrication Hull condition Kite 20 Gas fuelled Electronic engine control Light system Fuel cells as aux engine Speed reduction (fleet increase) Fixed sails/wings Waste heat recovery Exhaust gas boilers on aux Cold ironing CO2 reduction (million tons per year) Source: DNV (2009) Baseline: 1,530 million tons per year

32 Fuel Cells Technology for Shipping Converting fuel energy directly to electricity Energy source alternatives: LNG, methanol, biofuels or hydrogen No release of NO X, SO X or particles. Up to 50% CO 2 reduction. Significantly reduced noise pollution Fuel cell technologies for shipping are currently being developed DNV manage a large JIP project, that will test out this autumn an 320 kw marine fuel cell installed in a merchant vessel. 33

33 Drivkrefter som vil påvirke fremtidsbildet til norsk maritim næring identifisert på workshop Energiknapphet Økt fokus på alternativ energi Energihandel Miljøspørsmål Klimaendringer og ekstremvær Miljøkrav og reguleringer Globalisering vs. regionalisering Sikkerhetspolitikk som driver proteksjonisme og lokalt innhold Nasjonal og statlig kapitalisme vs. privat kapitalisme Mer handel innad i Asia Velferdsutvikling Kompetansetilgang Mangel på maritim kompetanse globalt Mangel på operativ maritim kompetanse i Norge Rammebetingelser 34

34 Høy økonomisk vekst Inter-kontinental verdenshandel øker Få, frivillige utslippskrav Rask introduksjon av økonomiske effektive teknologier Global tilgang på kompetanse Lite regulering (Økonomiske verdier) En heterogen verden Regional økonomisk aktivitet med relativt lav økonomisk vekst takt Tollbarrierer redusere verdenshandelen mer Asiatisk intera-handel Få, frivillige utslippskrav Lokal tilgang på kompetanse Globalisering Raske endringer i økonomien mot høyere grad av tjenestebasert økonomi Reduksjon i material intensitet Introduksjon av rene og effektive teknologier Ambisiøse mål om reduksjoner i klimagassutslipp med tilhørende avgifter Inter-kontinental verdenshandel øker Global tilgang på kompetanse Vekst i politisk styrte, statelige markedsaktører A1 B1 A2 B2 Mye regulering (Miljø verdier) D r i v k r e f t e r Regionalisering Vekt på lokale løsninger for økonmisk, sosial og miljømessig bærekraft Strenge utslippskrav som bestemmes regional/lokalt Medium økonomisk vekst Tollbarrierer redusere verdenshandelen - mer Asiatisk intera-handel Lokal tilgang på kompetanse Vekst i politisk styrte, statelige markedsaktører Energi tilgang 35 Økonomisk utvikling Handels utvikling Miljø spørsmål Kompetanse tilgang Ramme betingelser

35 Anvendelse av fremtidsbilde Hvilke utfordringer vil vi møte? Hva må til for å løse dem? 36

36 Gruppearbeid 37

37 Formålet med gruppeoppgaver: 1. Identifisere innsatsområder basert på fremtidsbildet 2. Rangere innsatsområder basert på de gitte kriteriene 3. Foreslå kandidater til innsatsgrupper 4. Utdype utfordringer ved implementering av innsatsområdene 38

38 Innsatsområder Definisjon: Et område som norsk maritim næring i samarbeid med myndighetene setter inn fokusert innsats for å sikre Norge en unik posisjon Historie MARUT en samarbeidsarena mellom myndigheter, næringen og forskningsaktører forsknings- og innovasjonsplan: Miljø Avansert logistikk Krevende miljøvennlige maritime operasjoner MAROFF-programmet i forskningsrådet følger samme prioritering Maritim21: Hele næringen bidrar Tydelige og håndgripelige satsinger for å imøtekomme konkrete utfordringer 39

39 Kriterier for rangering av innsatsområder 1. Styrke den norske maritime næringens internasjonale konkurransesituasjon 1. Gir Norge en unik posisjon for verdiskaping i et globalt marked 2. Styrke samarbeid og dynamikk i næringen, nasjonalt og internasjonalt 3. Koble miljøprofil og forretningsresultater 4. Øke innovasjonstakten 2. Styrke Norge som en attraktiv lokasjon 1. Utnytte naturgitte forhold 2. Styrke det norske maritime kunnskapsnavet 3. Kompetansekrevende 1. Behov for forskning 2. Behov for innovasjon blant næringsaktørene 4. Sikre miljørobust verdiskaping 1. Redusere GHG og andre miljøutslipp 2. Ivareta bærekraftig utnyttelse av sensitive områder 40

40 Eksempler på innsatsområder Drivkrefter Kompetansetilgang Globalisering vs. regionalisering Energiknapphet og miljøspørsmål Innsatsområde Kunnskapsnav og infrastruktur Maritim forretningsutvikling og kommersialisering Morgendagens skipsdesign, -utstyr og -produksjon Fremtidens klimavennlige energiproduksjon Energieffektivisering den raskeste veien til kosteffektiv og miljøvennlig transport Sikkerhet i havrommet Krevende arktiske og maritime operasjoner Rammebetingelser Maritim politikk og rammebetingelser 41

41 Innsatsgrupper Neste fase: innsatsgrupper opprettes for å detaljere innholdet i innsatsområdene Mandatet til hver innsatsgruppe: Konkretisere og detaljere innsatsområdet Plan: Oppstart 1. mars, leveranse 6. april Bemanning: ~6 personer i hver gruppe 1 representant fra styret 1 DNV/MARINTEK representant som sektretær Engasjerte representanter fra maritim næring Praktisk Mal for rapport klargjøres på forhånd Oppstartsmøte avklarer passende arbeidsform m.m. 42

42 Arbeidsform duk, tusj og gule lapper 43

43 TRINN 1 TRINN 1 - Fremtidsbilde og drivkrefter - 30 minutter Hvilke muligheter og utfordringer kan den norske maritim næringen møte som følge av disse drivkreftene fram mot 2020? Muligheter Utfordringer 1. Energiknapphet 1.1 Økt fokus på alternativ energi 1.2 Energihandel 2. Miljøspørsmål 2.1 Klimaendringer og ekstremvær 2.2 Miljøkrav og reguleringer Kommentarer.. Kommentarer.. 3. Globalisering vs. regionalisering 3.1 Sikkerhetspolitikk som driver proteksjonisme og lokalt innhold 3.2 Nasjonal og statlig kapitalisme vs. privat kapitalisme 3.3 Mer handel innad i Asia 3.4 Velferdsutvikling 4. Kompetansetilgang 4.1 Mangel på maritim kompetanse globalt 4.2 Mangel på operativ maritim kompetanse i Norge Rammebetingelser

44 TRINN 2 2.1: Individuelt: Skriv ned 2-4 forslag til innsatsområder på gul lapp basert på TRINN 1 Bruk av eksemplene eller kom med egne forslag. TRINN 2 - Identifisere innsatsområder - 60 minutter 2.2 Hver deltaker presenterer sine forslag og plasserer lappene bak på duken 5 minutter 30 min - SNU DUKEN 2.3 Finn felles overskrifter for overlappende forslag 25 min 2.4: Noter de 5-7 viktigste forslagene til venstre i tabellen i TRINN 3 SNU DUKEN TILBAKE 45

45 TRINN 2 forts. Overskrift 1 Bakside på duk Asdfasdfasdfas Asdfasdfasd Asdfasdfasdfas asdfasdf Asdfasdfasd Asdfasdfasdfas asdfasdf Asdfasdfasd Asdfasdfasdfas asdfasdf Asdfasdfasd asdfasdf Overskrift 4 Asdfasdfasdfas Asdfasdfasd Asdfasdfasdfas asdfasdf Asdfasdfasd Asdfasdfasdfas asdfasdf Asdfasdfasd Asdfasdfasdfas asdfasdf Asdfasdfasd asdfasdf Overskrift n Asdfasdfasdfas Asdfasdfasd Asdfasdfasdfas asdfasdf Asdfasdfasd Asdfasdfasdfas asdfasdf Asdfasdfasd asdfasdf Overskrift 2 Overskrift 3 Asdfasdfasdfas Asdfasdfasd asdfasdf Asdfasdfasdfas Asdfasdfasd Asdfasdfasdfas asdfasdf Asdfasdfasd asdfasdf 46

46 TRINN 3 Rangering av Innsatsområder etter kriteriene: 45 minutter TRINN 3 - Rangere Innsatsområder etter Hvilken effekt har innsatsområdet på kriteriene? Gi karakter: -, 0, 1, 2, 3 Innsatsområder fra TRINN 2: Gir Norge en unik posisjon for verdiskaping i et globalt marked Styrke den norske maritime næringens internasjonale konkurransesituasjon Styrke samarbeid og dynamikk i næringen, nasjonalt og internasjonalt Koble miljøprofil og forretningsresultater Øke innovasjonstakten Styrke Norge som en attraktiv lokasjon Utnytte Norske naturgitte forhold Styrke det norske maritime kunnskapsnavet Kompetansekrevende Behov for grunnforskning Behov for innovasjon blant næringsaktørene R d a 47

47 TRINN 3 forts. Rangering av Innsatsområder etter kriteriene: 45 minutter ter kriteriene: 45 minutter e Redusere drivhusgasser og andre miljøutslipp Sikre miljørobust verdiskaping Ivareta bærekraftig utnyttelse av sensitive geografiske områder Andre gode grunner til at innsatsområdet skal velges? Rangering av gruppens innsatsområder (1, 2, 3, 4, 5 ) Forslag til personer som kan bidra i innsatsgruppene 48

48 TRINN 4 Utfordringer ved implementering av innsatsområdene: 30 min Trinn 4.1: Har næringslivet og/eller forskningsmiljøene den nødvendige kompetanse for å lykkes på disse områdene? Hvilken type kompetanse mangler? Trinn 4.2: Hvordan kan det offentlige virkemiddel-apparatet best støtte opp under bedriftenes egne forsknings-, utviklings- og innovasjons- satsinger? Fyll inn: Fyll inn: 49

49 TRINN 4 forts. Utfordringer ved implementering av innsatsområdene: 30 min Trinn 4.3: Hvilke rammebetingelser er de mest sentrale for å støtte utviklingen av en bærekraftig og miljørobust næring? Fyll inn: Trinn 4.4: Er det noen maritime forretningsområder Norge ikke bør satse på / bør gi slipp på (for eksempel pga endrede globale konkurranseforhold)? Fyll inn: 50

50 Praktisk informasjon Vi er tilgjengelige for spørsmål underveis Bruk duken aktivt skriv i kommentarfeltene Ved stor uenighet om karaktergiving få ned alternativene og skriv at dere var uenige De viktigste trinnene er 2 og 3 følg tidsanvisningene En sekretær i hver gruppe Fyll ut navnelister! Meld dere til innsatsgrupper! 51

51 Eksempler på innsatsområder Drivkrefter Kompetansetilgang Globalisering vs. regionalisering Energiknapphet og miljøspørsmål Innsatsområde Kunnskapsnav og infrastruktur Maritim forretningsutvikling og kommersialisering Morgendagens skipsdesign, -utstyr og -produksjon Fremtidens klimavennlige energiproduksjon Energieffektivisering den raskeste veien til kosteffektiv og miljøvennlig transport Sikkerhet i havrommet Krevende arktiske og maritime operasjoner Rammebetingelser Maritim politikk og rammebetingelser 52

52 Oppsummering og neste steg 53 53

53 Oppsummering 54 54

54 55 55