Mats Larsen Digitale Dokumenter

Transkript

1 Innledning Fasinasjon og frykt for haien, «havets monster», har en omfattende interesse. Gjennom media og filmindustri produseres det dokumentarer og mer skrekkbaserte filmer. Gjennom forskning utvikles stadig ny kunnskap om haiers livssyklus og deres funksjon i havets økologiske system. Det blogges om haier og det skrives forskjellige typer faktabøker som gir oss kunnskap om arten vi ofte fasineres av med skrekkblandet fryd. I denne teksten har jeg fokus på forskere og aktivister som nå roper et varsko om at haibestanden verden over har sunket dramatisk de siste 30 årene. Utgangspunktet for min fortelling er dokumentarfilmen Sharkwater som ble regissert av biologen og undervannsfotografen Rob Stewart i Stewart lagde denne filmen for å utfordre og endre det synet de fleste har på havets økosystem og spesielt på haibestandens populasjon. Stewart har helt siden han var en liten gutt, forsøkt å tilegnet seg kunnskap om haien som noe mer enn et farlig monster. Ett av hans budskap er: Fisking av hai er en risikabel aktivitet, som ikke bare gjør balansen i have ustabil, men som også påvirker livet på jorda. Istedenfor å fokusere på spørsmål om hvordan mennesker skal beskytte seg mot hai, stiller heller Stewart spørsmål om hvordan vi kan leve med haiene. Hva står på spill? Haibestanden fordeler seg på alle de fem store havområdene i verden; Stillehavet som utgjør det størst havet med sine 180 millioner km 2, Atlanterhavet med 106 millioner km 2, det Indiske hav, også kaldt Indiahavet, med 75 millioner km 2, Sørishavet med 1

2 Mats Larsen Digitale Dokumenter sine 20 millioner km2 og det minste havområdet, Nordishavet, som dekker et areal på 10 millioner km2 ( Havområdene er enorme. Jordens overflate består av 510 millioner km2. Av disse består havet av 361 millioner km2. Dette utgjør nesten 71 % av jordens overflate. Havet består av syv grunnstoffer, hvor de viktigste er klor, natrium og magnesium. Det meste av havet er saltvann. I motsetning til ferskvann, dekker saltvann 96 % av alt vann på jorden. Det vil si at det bare er 4 % ferskvann av alt vann på jorden (ibid.) Haiene har en viktig rolle i opprettholdelsen av havets økosystem. De bidrar til å holde andre fiskearter i balanse, og via dette opprettholdes også balansen i havets vegetasjon. Haienes funksjon i havets økologiske system kan sammenlignes med ulvens funksjon i våre skoger ( Når havets, eller for den saks skyld jordens, økologiske balanse forstyrres, oppstår det uønskede prosesser. Og det er slike ubalanser som biologer, havforskere og aktivister nå roper et varsko om. Akkurat for øyeblikket er haiene en av de mest truede artene i havet. Havets haibestanddel er dramatisk synkende og dermed settes havets, og også jordens, økosystem i fare. Haienes populasjon er redusert med 90 % siden de kom til jorda, men bare de tre siste tiårene er populasjonen redusert med 70%. 2

3 Uten haien vil noe av økosystemet i vann og på land komme ut av kontroll (Castro & Huber, 2010). En av haiens funksjon er å bidra til å holde balanse i økologien i vannet ved å spise andre fisker, og dermed holde havets populasjoner på ett jevnt nivå. Reduksjon av haienes bestanddel vil for det første innebære at undervannsplantenes produksjon av oksygen kommer ut av kontroll. For det andre vil det innebære en økt populasjon av fisk og igjen en overbelastning av havets økologi (ibid.). Et tredje perspektiv er at dette igjen vil ha virkninger på hele jordas oksygen- og karbondioksid system (ibid.). Paul Watson, en kanadisk miljø- og dyrevernaktivist og grunnleggeren av Sea Sheperd Consevation Society, legger ned mye arbeid for å få oppmerksomhet om sitt budskap om at balansen i havet er ute av kontroll og for å få fokus på å stoppe ulovlig haifisking. Watson er kjent for sine omstridte aksjoner på 1990-tallet hvor han aksjonerte for å få stopp på hvalfangst. På 2000-tallet var han med Rob Stewart, en kanadisk biolog og undervannsfotograf, for å prøve å få slutt på haifisking i Costa Rica. Watson og Stewarts arbeid dokumenteres i filmen Sharkwater, hvor Stewart bl.a. intervjuer Dr. Erich Ritter som uttaler: killing of sharks is the biggest ecologic time bomb we are going to face with very soon. Ritter arbeider spesielt med interaksjon mellom mennesker og hai og han er ekspert på haiers kroppsspråk og forsker på hvordan og hvorfor haier går til angrep. Ritter peker på at det er en grunn for at naturen utviklet de store rovdyrene, de har en funksjon som settes ut av spill hvis vi fotsetter å drepe dyrene i det omfanget som gjøres i dag. Hvis vi fortsetter å drepe hai, ødelegger vi næringskjedene og tærer på havets økosystem. Med tanke på at store deler av all oksigen kommer fra havet, vil det også innebære en fare for jordens økosystem. Fakta om hai Haier er den arten av dyr som har levd lengst på jorda. Haiene var her allerede 115 millioner år før dinosaurene og de er her fremdeles ( Når andre dyrearter har forandret seg, dødd ut, og nye har utviklet seg, har haiene opprettholdt sin art gjennom 400 millioner år (ibid.). Dette gjør den til den eneste arten som har overlevd naturkatastrofer som ingen andre, hverken dyr eller mennesker har gjort. 3

4 Arter I alt finnes det ca. 360 forskjellige haiarter, som igjen deles inn i forskjellige kategorier. De mest kjente er Gråhai, Håbrann, Oksehodehai, Saghai, Hammerhai og Skater ( Gråhai(Galeorhinus galeus) lever i klimaer som ikke er så varmt. Gråhaiene finnes langs norskekysten helt opp til Trøndelag. Det finnes også mange Gråhaier i Storbritannia. Haien kan bli opp til 2 meter lange, men veier kun ca. 40 kg. Den lever helt ned til dyp på rundt 1000 meter, men kan også gå ganske høyt opp i havet. Håbrann(Lamna nasus) er en gruppe haier på 16 arter inndelt i sju familier. Noen av disse artene er rødlistet, som betyr at arten er utrydningstruet og totalfredet. Håbrann kan variere i størrelse, hunnene kan bli opptil 3 meter, mens hannene kan bli 3 meter og større. Håbrann lever i vann med forskjellig temperatur, kaldt eller varmt spiller ingen rolle. De holder som regel til i den nordøstlige delen av Nord-Amerika, men kan også strekke seg helt til Grønland. Håbrann er også observert i Norge. Det er i denne kategorien Hvithaien er, den kanskje mest fryktede av alle haier. En fullvoksen hvithai har en størrelse på rundt 6 meter. Oksehodehai(Carcharhinus leucas) utgjør bare en familie, men i denne familien finnes det imidlertid hele åtte forskjellige arter. En voksen hun hai blir ca. 2,30 cm lang mens en voksen han hai kan bli opp til 3,5 m lang. Oksehodehaiene lever i Stillehavet og i det Indiske hav. Det vil si at den trives godt i varme farvann. I motsetning til noen andre haier så tåler oksehodehaiene både saltvann og ferskvann, dette gjør at den ikke har noen problemer med å svømme i elver. Oksehodehaien har blitt observert i Mississippiriver, men dette regnes som ganske uvanlig. Saghai(Pristiophoridae) har fått navnet sitt på grunn av sin karakteristiske lange og flate snute som har masse små tenner i forskjellige størrelser. Saghaien kan bli opp til 1,4 meter lang og trives best i varmere strøk. Saghaifamilien finnes i fem arter. 4

5 Hammerhaien(Sphyrnidae) har også fått navnet sitt for dens karakteristiske hode som er former som en hammer. Hammerhaien kan bli mellom 1-6 meter lange og veie opp til 580 kg. Hammerhaien kan leve ned til 500 meters dyp i havområder under ekvator. Skater(Elasmobranchii) kan også betegnes som haier. Skatene kjennetegnes på sin brede form, hvor finnene ser ut som vinger. Skatene har munnen på undersiden av kroppen, små tagger langs kroppen og en lange tynn hale. Skatene svømmer langs havbunden. Sanser Alle haiarter har to sanser mer enn det vi mennesker har (Stewart 2006). I tillegg til at de kan se, høre, lukte og føle har de også evnen til å føle elektriske felt og bevegelser i vannet. Haiens sidelinjesans gjør det lettere å oppdage vibrasjoner i vannet og hvilken side bytte befinner seg på (ibid.). Sansen som gjør haien oppmerksom på elektromagnetiske felt, sitter i haiens hode. Denne sansen hjelper også godt til med å finne mat som er gjemt steder som haien ikke så lett kan se. Ettersom haien bruker jordas magnetfelt til å finne ut hvor fjell og andre ting på havbunnen er, gjør den elektromagnetiske sansen det enklere for haien å navigere. Ved hjelp av sansene vil haien for eksempel fornemme pulsen til et menneske som oppholder seg i vannet og på den måten vil den kunne oppdage om personen er redd eller rolig. Hvis mennesket holder seg rolig og har lav puls vil ikke haiene komme bort til personen i vannet, fordi den selv er redd. Hvis mennesket derimot er redd og nervøs, med høy puls, vil haien mest sannsynlig bli aggressiv og komme nærmere. I gamledager ble vi oppfordret til å plaske i vannet, snurre rundt, lage mest mulig lyd for å skremme bort haien hvis den var i nærheten. Faktumet er at hvor reddere du blir, desto høyere puls du får, og hvor flere brå bevegelser du gjør, desto mer stresset blir haien. Og en stresset hai er kanskje ikke det man ønsker seg hvis man er ute i vannet. Med alle sine sanser og med både ett korttids- og langtidsminne, regnes haiene for å være intelligente og smarte dyr. De kan kjenne en lukt på flere mils avstand og tenke ut, og navigere etter, bestemt retning. Haier er også veldig sosial dyr, i blant møtes en gruppe haier og bare svømmer rundt, akkurat som for eksempel når vi mennesker møtes for å snakke sammen. 5

6 Er haiene virkelig farlige? Få levende vesener skaper slik frykt i oss som haien. På samme måte som løvens posisjon på land, regnes haien, med sin størrelse og sine fryktinngytende tenner, for å være «sjefen» under vann. Gjennom å regjere havet i flere hundre millioner år er det ingen andre arter som kan måle seg med det som ofte betegnes som «havets monster». Betegnelsen monster forsterkes blant annet gjennom medias formidling om hvor farlig haiene er, om mennesker som angripes av haier og om strender som trues av haier. Et av poengene til Stewart (2006) og til andre marinbiologer, som roper et varsko om haibestandens tilstand, er hvordan haien uberettiget fremstilles som ekstremt farlig, uten at det utvikles mer kunnskaps om haiens livssyklus. Det er vel ingen tvil om at en hai som angriper kan betraktes som et monster, men forskernes poeng er at disse fortellingene skygger for fortellinger som gir oss ny kunnskap om andre sider ved haiens liv i havområdene. I løpet av ett år er det mellom mennesker som blir angrepet av hai (Stewart 2006). I gjennomsnitt er det ca. 5 personer som blir drept av hai (ibid). Haien spiser egentlig ikke mennesker. De få gangene den angriper, mener forskerne at det er fordi den er nysgjerrig og vil finne ut mer om hva denne tingen i vannets overflate er. En av næringskildene til haien er sel, og konturene av et menneske i badedrakt eller i dykkerdrakt kan minne om konturene av en sel. Hammerhaien regnes for å være svært aggressive, men i følge Rob Stewart finnes det ingen dokumenterte drap av mennesker fra hammerhai. Med andre ord, den er kun svært aggressiv mot andre dyr i havet. Haier generelt er egentlig veldig redde for mennesker og holder seg unna så lenge de har mulighet til det. Haien kan selvfølgelig «forvirre» seg opp på grunner og strender, men haien gjør ikke dette fordi den er ute etter å spise mennesker. Haier spiser egentlig ikke mennesker. Den er ikke interessert i mennesker! Likevel har for eksempel australske myndigheter nettopp godkjent en prøveordning som tillater fangst av hai som kommer for nær populære strender på vestkysten (VG. nett ). Myndigheten tillater fangst av hai som er større enn 3 meter, selv de truede artene. Dette er et kontroversielt vedtak som bryter med internasjonale føringer om fangst av truede arter. 6

7 I kontrast til gjennomsnittet på 5 mennesker som blir drept av hai på et år, viser Stewart (2006) eksempler på andre farlige situasjoner som i langt større grad er en trussel for menneskers liv. I løpet av et år er det for eksempel 100 mennesker som drepes av tigre og elefanter, det er mennesker som henrettes i verden i løpet av et år. Gjennom et år er det mennesker som dør som følge av narkotika og det er mennesker som dør som følge av trafikkulykker. Menneskers ulovlige haifiske er en trussel Et intenst og brutalt haifiske er en vesentlig årsak til den dramatiske reduksjonen av verdens haipopulasjon. I gjennomsnitt fiskes det millioner hai i året ( Selv om noen av haiartene er fredet, er ett av problemene at det ikke finnes noen felles internasjonale regel for at hai ikke skal fiskes. I 1986 ble det utviklet slike regler for fangst av hval, men for fangst av hai mangler slike reguleringer (Stewart, 2006). Et annet problem er de enormt store havområdene som slike regler eventuelt skal kunne kontrollere. Det er vanskelig å være tilgjengelig og oppdage lovbrudd i slike store farvann. Dette fører til at til tross for mange lands forbud mot fisking av hai, er illegal fisking utbredt i et stort omfang. Dokumentarfilmen til Steward viser bl.a. hvordan myndigheters forbud utfordres og overprøves av fiskere og bakmenns ulovlige industri som utgjør stor økonomisk vinning. Jakten på haifinner Det er spesielt omfattende haifinne-fisking og finneindustrien som utgjør en stor trussel mot haipopulasjonen ( Haiens finner er populære i matindustrien. I Asia regnes haifinnesuppe som en eksklusiv, helsebringende rett. Fra gammelt av ble suppen sett på som «Keiserens mat» og som et symbol for rikdom og velvære. I dag serveres retten på restauranter og ved festlige anledninger. En stor haifinne av beste sort kan koste inntil 200 dollar (Stewart 2006). På bakgrunn av kunnskap om haiens overlevelsesevne regnes haifinner som en energikilde og som noe som gir mennesker motstandskraft for livstruende sykdommer (Castro & Huber, 2010). Selv om moderne medisin har motbevist dette, er fortsatt 7

8 haifinner sett på som medisin som kan motvirke blant annet kreft og impotens ( Haifinneindustriens har utviklet seg til en illegal virksomhet, på linje med narkotikaindustrien, med et omfattende tjuvfiske i områder der haiene i utgangspunktet skulle vært trygge. Dokumentarfilmen, hvor Stewart og Watson aksjonerer mot ulovlig fiske, viser blant annet hvordan Asiatiske myndigheter gir etter for korrupsjonens grådige makt og tillater tjuvfiske og opphevelse av lovbestemmelser. I det mange vil kalle en heltemodig innsats viser dokumentaren hvordan aksjonistene, nytteløst, forsøker å hindre fiskere som ulovlig fisker med langline i det internasjonale farvannet. Fisking med langline For å kunne fange store mengder hai, benytter fiskerne langline. Langline er en line som kan ha et omfang på opptil 10 mil og med over kroker! Et slikt omfang tilsvarer en avstand fra jordas overflate og ut til det ytre rom. Linen ligger i havet kun noen timer på morgenen og blir dratt opp igjen samme dag. Langlinen soper med seg alle slags arter i havet. Det kan for eksempel være sjømåker, delfiner, skilpadder, alle forskjellige fiskearter og selvfølgelig også haier i alle størrelser. Dyrene fanges ikke bare opp av kraftige kroker, men de fikler seg også inn i linen og blir hengende fast på denne måten. Fangsprosessen fører også med seg at mange dyr dør fordi de blir hindret i å bevege seg. Når fiskerne drar opp linen, slipper de ut igjen alle dyrene som de ikke er interesserte i. Alle haier som har hektet seg fast tar de imidlertid vare på. Det eneste de gjør er å skjære av haienes tenner og alle deres finner. Når de kraftige krokene sitter ordentlig fast i haiene, skjærer de kun opp rundt der kroken sitter fast i stede for å avlive haien først. Etter at tennene og finnene er skåret av dyret, slipper de dem ut i havet igjen og lar dem lide en grotesk død i havet. En pinefull, men sikker død, ettersom haien ikke kan svømme lengre. Noen av fiskernes myter er at de slipper dem ut igjen sånn at haiene kan helbrede seg selv og leve videre. Bruk av langline er en svært brutal måte å fiske på! 8

9 Avslutning I denne teksten har jeg prøvd å belyse at haibestanden er i fare i de store havområdene. Truslene er menneskeskapte, blant annet av haifiske, finneindustrien og forurensning. Gjennom et brutalt rovfiske, settes havets økosystem i fare og fiskepopulasjonene kan komme ut av kontroll. Dette vil også påvirke økosystemet på land og kan gå like mye utover oss mennesker i det lange løp. Gjennom å få kunnskap som går utover det medieskapte bilde av frykt for havets monster, kan vi tilegne oss en bredere forståelse av haienes liv og funksjon. I dokumentarfilmen Sharkwater får vi eksempler på at det går an å dykke med haier uten at de angriper oss. Man må bare vite hvordan man skal gå frem. Likevel vil det selvfølgelig være dumt å tro at man kan svømme og kjæle med en hai, den er farlig, i likhet med alle andre rovdyr her på kloden. Men i media har dette dyret blitt fremstilt som ett monster i tusenvis av år og fortsatt blir den fremstilt på denne måten. Vi har fått massevis av regler om hvordan vi skal skremme bort haier hvis de er i nærheten av oss. Denne kunnskapen viser seg å være ganske feil. Hører man på haieksperter verden over, vil de gi et mer nyansert bilde. De vil for eksempel gi oss et annet bilde enn medieskapte forestillinger om at haier angriper og dreper mennesker fordi de er sultne. De vil også bidra med kunnskap som kan motbevise myter om haiens helsebringende krefter. 9

10 Haien har overlevd alle naturkatastrofer på planeten jorda. For første gang på 400 millioner år er menneskenes handling i ferd med å utrydde den eldste arten som finnes. Et bidrag i den riktige retningen er å arbeide for å få internasjonale regler for fisking av hai, slik at den økologiske balansen i havet kanskje har muligheter til å opprettholdes. Kilder Castro. P. & Huber. E. M. (2010) Marine Biology. New York Mc Graw-hill Stewart, R. (2006) Sharkwater The truth will surface. DVD, dokumentar. Nettadresser: Bilde 1. Side 1 ark_wwf_carlos_aguilera.jpg? Bilde 2. Side 2 10

11 Bilde 3. Side BHxXqNz13E/TfX1r0mBsCI/AAAAAAAAAFM/7ZCtk7K- NVM/s1600/avfinning.jpg.jpg e_of_sharks.jpg 11