ITF20205 Datakommunikasjon - høsten 2014

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ITF20205 Datakommunikasjon - høsten 2014"

Transkript

1 Øving nr. 7 Innlevering senest mandag 3.November. Øvingen besvares individuelt, men det er lov å samarbeide. Leveres til: Erling.P.Strand@hiof.no og til stud.ass Jon Kjennbakken. Nettverklaget. Kap.4 i Computer Networking: A Top-Down Approach, 6/E, i dine notater og sikkert andre steder. Oppgaver 1. Alle delene i et IPv4 hode. Versjon nr.: spesifiserer versjonen av IP protokollen. Headerlengde: forteller hvor mange 32 bits grupper som er i pakkeheader, medregnet tilleggsinformasjonsfelt Type of service - TOS: skiller mellom ulike typer IP pakker. Består av 3 bit «precedence» felt (ubrukt), 4 bit TOS og 1 bit som må være 0. TOS bitene er flag for å skille mellom følgende tjenestekvaliteter. Totallengde: inneholder lengden til helle IP pakken i byte. Feltet er på 16 bit og gir en max. lengde på byte for en IP pakke. De vanligste lenkelagsprotokollene har rammelengde ca byte Identifikasjon, flagg, framentering: brukes i forbindelse med fragmentering av IP pakker. Inneholder en entydelig ID for hver IP pakke. Flag fortelle at pakkene er fragmentert, og når siste IP pakkefragment kommer. Fragmentering identifiserer hvert enkelt pakkefragment Time to live - TTL: inneholder et max. tall for hvor mange rutere som IP pakken kan passere. Dersom verdien når 0 i en ruter, da returnerer ruten en ICMP feilmelding «TTC exceeded» til senderen. Sørge for at pakker som går i sløyfe i nettverket, blir forkastet. (oppstår p.g.a rutingfeil) Vanlige startverdier for TTL er 64 eller 128 Protokoll: inneholder en kodeverdi som forteller hvilken protokoll nyttelasten i IP pakken bruker. (hos mottaker og ikke hos de mellom liggende rutene) F.eks.: kodeverdien 6 at nyttelasten inneholder TCP, og verdien 17 UDP Headersjeksum: som er kalkulert på bakgrunn av de ulike feltene i en IP pakkeheader. Siden IP ikke kan detektere bitfeil i datafeltet, for å feilkontroll av data overlates til protokollene på lagene lenger opp. (formål er stanse pakker med feil i IP adrs.) Ved bitfeil blir sjekksummen feil, og pakke blir forkastet, uten avsenderen blir informert IP er en tilstandslø protokoll og overlater deteksjon av problemet til høyere lags protokoller som TCP. Fordi alle rutere dekrementerer TTL feltet i ip pakkeheadren, må ny sjekksum beregnes for hvert hopp Avsenders IP Adrs.: Inneholder IP adrs. Til senderen av IP pakken. Adrs. Er 32 bit lang og på binærform Mottakers IP Adrs.: Inneholder IP adrs. Til mottakeren av IP pakken. Tilleggsinformasjon: legges inn flere ulike tileggstjenester. Kartlegging av rute, tidsstempling, og ruting Nyttelast: legge inn de dataene og overføre til mottakeren. Vanlig størrelse ca byte Nguyen, Anh-Thu Student ID: Side nr.: 1

2 2. Alle delene i et IPv6 hode. IPv6 headeren er 40 bytes, kun dobbelt så stor som IPv4 headeren, for at adressene er 4 dobbelte. Versjon feltet kommer på fast plass, og verdien er satt til 6. Trafikkasse (Traffic Class) og Flytmerke lap (Flow Label) brukes til tjenestekvalitets -funksjonene, henholdsvis differensierte og integrerte tjenester. Lengde feltet (Payload Lengt) angir lengde på nyttelasten, det vil si resten av IPv6 pakken etter selve headeren. Neste Header (Next Header) angir hvilken protokoll header som følger etter IPv6 headeren. Dette kan enten være UDP eller TCP, men det kan også være egne tilleggsheadere som er definert for IPv6. Hoppbegrensning (Hop Limit) angir maksimalt antall ruterhopp som IPv6 pakken kan passere. Hop Limit telles ned med 1 per ruter den passerer, og pakken kastes hvis telleren når Hovedforskjellene mellom IPv4 og IPv6 Samlingner IPv6 headeren med IPv4 headeren, ser at det er gjort klare forbedringer HL Headerlenger feltet til IPv4 er tatt bort, dette er blitt overflødig Indentifikator, F, Fragmentforskyvning som alle brukes til fragmentering, er tatt bort. Dette betyr at fragmenterings- funksjon er fjernet fra ruterne. Fragmentering er en prosessor intensiv funksjon som ikke ønsker å belaste de allerede tungt arbeidende ruterne med. Headersjekksum er fjernet fra IP headeren. Dette er en funksjon som håndteres av lag2 og lag4 i OSI modellen, og er fjerner som et bidrag til å redusere prosesserings- belastningen i ruterne Opsjonene til IPv4 fjernet. Disse er imidlertid erstattet av Tilleggsheadere (Extension Headers) for IPv6, men disse er spesifisert på en slik måte at de fungerer mye mer effektivt enn sine forgjengere. IPv4 forutsatte at en ruter leste alle opsjonene for å sjekke om det var opsjoner som ruteren måtte ta hensyn til. I IPv6 er rekkefølgen på tilleggsheaderne bestem slik at det lille antallet som en ruter skal prosessere alltid vil komme først, og resten som er begrenset for destinasjonen kan ignoreres av ruterne. IPv6 kontra IPv4: Adresserommet er betraktelig økt (128 bit) Forenkling av pakkeheader (40 byte) o Sjekksummen er fjernet o Options feltet er fjernet Bedre støtte for tidskritiske applikasjoner Avsender står for fragmentering ICMPv6 er utviklt og inneholder IGMP Krever store investeringer i kjernenettet før den kan tas i bruk Nguyen, Anh-Thu Student ID: Side nr.: 2

3 4. En IPv6 pakke bli sendt i et IPv4 nett Maskinene som oppgraderes til IPv6 skal være kompatible med IPv4. Dette gjøres ved hjelp av to mekanismer: Dobbelt protokollstabel (dual stack): betyr at oppgraderte noder støtter både IPv4 og IPv6, slik at disse maskinene kan kommunisere med noder som ikke er oppgradert. I praksis er det bare nettverkslaget som har dobbelt funksjon, ikke hele protokollstabelen, men dobbelt protokollstabel er likevel den innarbeidede betegnelsen på denne. En node som implementerer dette bruker IPv4 protokollen for å kommunisere med andre IPv4 maskiner og IPv6 protokollen for å kommunisere med andre IPv6 maskiner. En node med dobbelt protokollstabel må konfigureres med både IPv4 adresse og IPv6 adresse DNS brukes av både IPv4 og IPv6 til å oversette en maskins navn til dens IP adresse. DNS er oppdatert med en ny datatype for IPv6 adr. En maskin med dobbelt stabel må støtte både IPv4 og IPv6 adresser i DNS meldingene. For at IPv6 maskinene som skal kommunisere mot en ren IPv4 maskin initierer DHCP forespørsel etter en IPv4 adresse i det kommunikasjonen skal starte, og leverer tilbake adressen når kommunikasjonen er fullført. En slik DHCP server kalles en DSTM server (Dual Stack Transition Mecheanism) Når en ren IPv4 maskin initierer kommunikasjon mot en IPv6 maskin som foreløpig ikke har konfigurert en IPv4 adresse. En mulig løsning på dette er å la DNS og DHCP serverne samarbeide. Når en maskin gjør et DNS oppslag på et navn for å få en IPv4 adr, vil DHCP serveren dele ut en IPv4 adr. til maskinen med dette navnet Tunnelering: en node innkapsler en IPv6 pakke i en ytre IPv4 pakke for transportere denne over nettverk som kun støtter IPv4. Dermed kan «øyer» av IPv6 maskiner kommunisere med hverandre over mellomliggende IPv4 infrastruktur. Når IPv6 tas i bruk er det svært nyttig å anvende den fortsatt eksisterende IPv4 infrastrukturen til å transportere IPv6 trafikk. Vertsmaskiner og rutere som støtter både IPv4 og IPv6 kan tunnelere IPv6 pakker mellom hverandre over mellomliggende IPv4 infrastruktur. Manuell tunnel: i begge ender knyttes mot enten en ruter eller en vertsmaskin. Tunnelene vil være av to typer, avhengig av hvordan tunnelen termineres i den motstående enden. En tunnel som termineres i en ruter må være manuelt konfigurert, fordi IPv4 adresse til endepunkter ikke kan utledes av IPv6 destinasjonsadresse som peker ut en annen node, en vertsmaskin. Ende-til-ende-protokoll Høyere lag< >høyere lag IPv6< >IPv6< Tunnel >IPv6< >IPv6 Link< >L1 IPv4< >IPv4< >IPv4 L4< >Link Nr.1< >L1 L2 < >L2 L3< > L3 L4< >Nr.4 Automatisk tunnel: ved at IPv4 adresse som terminerer tunnelen kan utledes av IPv6 destinasjonsadresse Denne teknikken benytter seg av såkalte IPv4 kompatible IPv6 adresse som har 96 bits prefiks 0:0:0:0:0:0: fulgt av selve IPv4 adresse 32 bits. Denne metoden har imidlertid begrenset anvendelse i det langs løp, fordi den altså forutsetter en IPv4 adresse per node. Nguyen, Anh-Thu Student ID: Side nr.: 3

4 Ende-til-ende-protokoll Høyere lag< >høyere lag IPv6< >IPv6< Tunnel >IPv6 Link< >L1 IPv4< >IPv4< > IPv4 < >IPv4 Nr.1< > L1 L2 < >L2 L3< > L3 L4< >Link Nr.4 Tunnelmekler (broker): et hjelpemiddel for å gjøre manuell konfigurering av tunneler enklere et enkelt grensesnitt kontakte en tunnelmekler som er en servermaskin som tildeler IPv6 adresse og automatisk etablerer motstående ende av tunnelen i en ruter (tunnelserver). Ofte vil DNS oppdateres med den nye IPv6 adressen. Konfigurasjonsdata returneres til brukeren som konfigurerer sin ende av tunnelen (tunnelklient). Denne etablerte tunnelen gir tilknytning mellom tunnel tilbyderen IPv6 nettverk og brukerens isolerte maskin. Tunnel tilbyderen vil fungere nærmest som en IPv6 ISP som tilbyr IPv6 tilknytning over IPv4 tunneler. 6over4: (transmission of IPv6 over IPv4 Domains without Explicite Tunnels) baserer seg på bruk av IPv4 multicasting som «linklags» teknologi og utfører Neighbor Discovery over denne. På denne måte kan default IPv6 ruter automatisk konfigureres i vertsmaskinene. Vertsmaskinen tunnelerer deretter sin IPv6 trafikk til denne ruteren. Flere IPv6 vertsmaskiner spredt over et IPv4 nettverk som støtter multicasting, som kan dele på bruken av en felles IPv6 ruter. 6til4: (connection of IPv6 Domains via IPv4 Clouds) benytter seg av adresseprefiks 2002::/16. Denne teknikken knytter sammen ulike IPv6 områder over et mellomliggende IPv4 område. IPv6 områdene knyttes mot IPv4 området med spesielle 6til4 rutere. Disse ruterne støtter både IPv6 og IPv4 og etablerer automatisk tunneler med hverandre. IPv6 prefikset til et område er definert ved 2002:IPv4 adr::/48, hvor IPv4adr er IPv4 adressen til 4til4 ruteren til området. Protokolloversettere som står mellom IPv6 infrastruktur og IPv4 infrastruktur. Protokolloversettere vil fungere på en liknende måte som NAT og oversette mellom IPv6 adresser på den ene siden og IPv4 adresser på den andre siden. I tillegg, resten av IP headeren, eller øvrige feltene i IPv6/IPv4 headeren oversettes til en viss grad. SIIT: (stateless IP/ICMP translator) definerer hvordan oversetteren kan utføre oversetting slavisk pakke for pakke NAT-PT: (network address translation protocol translator) baserer seg i tillegg på tilstandsinformasjon for IP trafikken BIS: (bump in the stack) «plugger» oversetteren (av type SIIT eller NAT-PT) rett in i IPv4 maskinen for å gjøre denne i stand til å kommunisere med IPv6 noder. NAT-PT er siden trukket tilbake og overført til status «historie» 5. På internett er det noe som heter AS. Hva og hvorfor : Det er to forhold som tilsier at rutere på internett må grupperes på et vis: Linjebelastningen med å sende informasjon på kryss og tvers blir så stor at det neppe hadde blitt plass til nyttetrafikk. En virksomhet som eier en gruppe rutere har bestemmelsesrett over hvordan disse skal koples sammen og drifts. Derfor er rutere i Internett organisert i det som kalles Autonome Systemer (AS). Hver AS identifiser med et unikt nummer. F.eks.: Uninett har ansvar for AS nr.: 224, og Telenor for AS nr.: AS nummer administrer av ICANN på linje med IP adresse et AS nummer utvides til 36 bit., gir omlag 64k ulik AS. Innenfor et AS kan en tjenesteleverandør velge forskjellige protokoller for å oppdatere rutingstabellene, men for å sende trafikk mellom AS må alle benytte sammen protokoll. En løsning er å etablere et samtrafikkpunkt, en såkalte Internett exchange (IX) Nguyen, Anh-Thu Student ID: Side nr.: 4

5 6. Hovedoppgaven til en rutings algoritme, og de to (mest kjente) prinsippene for rutings algoritmer, og forskjellene på de Her en kort forklaring på de to. Må ha en algoritme som kan bestemme optimal vei gjennom nettet, dvs. hvilke rutere pakken bør gå gjennom for å komme frem til nettverket med mottakers IP adresse: Rutingsalgoritme bestemmer ruten med minst mulig kostnad Minst mulig kostnad kan være: o Korteste vei o Raskeste vei o Strategiske vei Link-tilstandsalgoritme Distanse-vektoralgoritme Link-tilstandsalgoritme (LS): Hver ruter må holde rede på hvilke nett (linker) de er koplet til, og hvilke egenskaper disse har. Denne info. Lagres i link tilstandstabeller. Hver ruter utveksler regelmessig link tilstandstabeller med alle andre rutingstabell. Selve beregningen bruker en internativer metode som kalles Dijkstras algoritme. LS kalles for en global rutingsalgoritme Sentralisert algoritme kjenner oppbygningen og egenskapene til hele nettet: Alle rutene har en link-tilstandstabell : Ruter A: (N1, E1), (N4, E4) Ruter D: (N3, E3), (N4, E4), (N5, E5) En felles link-tilstandstabell (etter utveksling) Ruter A: (N1, E1), (N4, E4) Ruter B: (N1, E1), (N2, E2) Ruter C: (N2, E2), (N3, E3) Ruter D: (N3, E3), (N4, E4), (N5, E5) Ruter E: (N5, E5), (N6, E6) Distanse vektoralgoritmen (DV): Ved initialiser vet hver ruter hvilke andre rutere den tilkoplet og kostnader knyttet til disse forbindelser. Distanse vektortabellene beregnes på nytt med informasjon om naboens nabo, og utveksles igjen. Siden alle rutene er naboer med noen andre, vil det etter hvert bygges opp komplette rutingstabeller som viser kostnader for å nå alle destinasjoner i nettet. DV kalles en desentralisert rutingsalgoritme. Desentralisert algoritme utveksler rutetabeller mellom naboer Nguyen, Anh-Thu Student ID: Side nr.: 5

6 7. De tre mest vanlige rutingsprotokollene. Routing informasjon protokoll (RIP): En intra AS protokoll og bruker distanse vektoralgoritmen. Hvert ruterhopp settes til en kostand på 1. maksimal. kostnaden for en rute settes til 15. Distanse vektortabellene utveksles mellom naboer hvert 30 sek. Open shortest path first (OSPF): En intra AS protokoll. OSPF bruker link tilstandsalgoritmen for å finne ruten med lavest mulig kostnad. Disse kan settes til 1 for alle eller vektes slik at enkelte forbindelser medfører større kostnader. OSPF har mulighet for å strukturere et AS i interne områder som koples sammen med hoved rutere, slik at trafikken kan rutes mer effektivt. Intermedia system to intern mediate system - ISIS mye til felles med OSPF. OSPF brukes i større AS, men RIP er motsatt. Border gateway protocol (BGP): En inter AS protokoll og versjon 4 er den brukes i dagens internett. Hver AS har minst en dedikert ruter som kommuniserer med en tilsvarende ruter i et annet AS, dette kalles gatewayrutere. Mellom to gatewayrutene opprettholdes en vedvarende TCP forbindelse. I denne forbindelse utveksles info. Om nettadresse eller prefiks som det kalles i BGP sammenheng, innenfor AS 8. Forskjellene på intra-as rutings protokoll og inter-as rutings protokoll Det skilles mellom rutingsprotokoller intern i et AS og mellom AS. Et AS er et avgrenset med rutere, derfor er det overkommelig at alle rutere utveksler informasjon med og om hverandre, og protokollene bruker LS eller DV algoritmene. Disse protokollene kalles intra AS protokoller. Internett er summer av alle AS, og for at alle AS skal kunne kommunisere må det nødvendigvis brukes samme protokoll mellom dem. Denne protokollen heter Border Gateway Protocol (BGP) og håndterer inter AS ruting. Intra AS: Hvert AS kjører sin Intra AS rutine protokoll I internett brukes RIP eller OSPF eller IGRP: * Routing Info. Protocol. En distansevektoralgoritme som bruker antall ruterhopp til å bestemme kostnaden (maksimal 15) * Open Shortest Path First. Link tilstandsalgoritme der hver ruter konstruerer et kart over hele subnettet. Kostnader bestemmes av nettadministrator. Tar over RIP Inter AS: For å kartlegge ruter mellom ulike AS brukes inter AS rutingsprotokoller Alle AS må brukes samme inter AS rutingsprotokoll I internett brukes BGP4: *Hvilken andre AS kan nås fra nabo AS *Sprer info. Om hvilken subnett som kan nås til interne rutere *Finner de beste rutene til de ulike subnettene Bilde kilde: Vedlegget : SICO spesifisert RIP, igrp, EIGRP og CCDA Nguyen, Anh-Thu Student ID: Side nr.: 6

7 Dette kapitlet dekker følgende emner: RIPv1 Ripv2 IGRP EIGRP Kapitlet gjennomgår distanse-vektor ruting protokoller. Begge versjonene av (RIP) Routing Information Protocol. Den drøfter også Cisco Interior Gateway Routing Protocol (igrp) og Enhanced Interior Gateway Routing Protocol (EIGRP). Den CCDA bør forstå mulighetene og begrensningene i hvert ruting protokoll. "Må jeg vet dette allerede?" Quiz Formålet med "Må jeg vet dette allerede?" prøven er å hjelpe deg å avgjøre om du trenger å lese hele kapittelet. Hvis du har tenkt å lese hele kapittelet, trenger du ikke nødvendigvis trenger å svare på disse spørsmålene nå. Den 8-spørsmålet quiz, avledet fra de store seksjoner i "Foundation Topics" delen av kapitlet, hjelper deg med å avgjøre hvordan du vil tilbringe din begrensede studietid. Tabell 12-1 skisserer de store temaene i dette kapitlet og "Må jeg vet dette allerede?" spørsmålene som svarer til disse emnene. Tabell 12-1 "Må jeg vet dette allerede?" Foundation Topics Seksjon til Spørsmål Mapping Foundation Topics Seksjon Spørsmål dekket i denne delen RIPv1 1, 2, 5 Ripv2 1, 3, 7 IGRP 5 EIGRP 4, 6, 7, 8 FORSIKTIG Målet med egenvurderingen er å måle din beherskelse av temaene i dette kapitlet. Hvis du ikke vet svaret på et spørsmål eller er du bare delvis sikker på svaret, bør du merke dette spørsmålet galt for formålene med egenvurdering. Gi deg selv kreditt for et svar du gjette riktig forskjøvet dine selvvurderingsresultater og kan gi deg en falsk følelse av trygghet. 1. Hvilken protokoll bør du velge dersom diameter nettverket er mer enn 17 hopp? a. RIPv1 b. Ripv2 c. EIGRP d. Svar a og b e. Svar b og c f. Svarer på a, b, og c 2. Hvor ofte en RIPv1 router kringkaste rutetabellen som standard? a. Hvert 30. sekund. b. Hvert 60. sekund. c. Hvert 90. sekund. d. RIPv1 ikke kringkaster med jevne mellomrom. e. Ripv2 forbedrer RIPv1 med hvilke av følgende kapasiteter? f. Multicast oppdateringer, autentisering, hop teller g. Multicast oppdateringer, autentisering, variabel lengde subnet mask (VLSM) h. Autentisering, VLSM, hop teller i. Multicast oppdateringer, hop count 3. Hvilken protokoll opprettholder nabo adjacencies? a. Ripv2 og eigrp b. IGRP og EIGRP Nguyen, Anh-Thu Student ID: Side nr.: 7

8 c. Ripv2 d. EIGRP 4. Hvilket par av routing-protokoller støtter ikke VLSM eller klasseløse Interdomain ruting (CIDR)? a. EIGRP og IGRP b. RIPv1 og ripv2 c. RIPv1 og IGRP d. Intermediate System-til-Intermediate System (IS-IS) og Ospf (OSPF) 5. Hvilke parametere gjør beregningen av EIGRP kompositt metriske bruk som standard? a. Båndbredde og belastning b. Båndbredde og forsinkelse c. Båndbredde og pålitelighet d. Båndbredde og maksimal overføringsenhet (MTU) 6. Hvilke protokoller støtte VLSM? a. RIPv1 og ripv2 b. EIGRP og IGRP c. RIPv1 og IGRP d. Ripv2 og eigrp 7. Hvilke rutingen implementerer spre oppdateringen algoritme (DUAL)? a. IS-IS b. IGRP c. EIGRP d. OSPF Svarene til "Må jeg vet dette allerede?" quiz vises i Tillegg A, "Svar på kapittel 'Må jeg vet dette allerede? Quiz og Q & A seksjoner." De foreslåtte valg for ditt neste steg er som følger: 6 eller mindre samlet poengsum -Les hele kapitlet. Dette inkluderer de "Foundation Topics", "Foundation Oppsummering," og "Q & A" seksjoner. 7-8 samlet poengsum -Hvis du ønsker mer omtale om disse emnene, går du til "Foundation Summary" delen, og deretter gå til "Q & A" -delen. Ellers gå til neste kapittel. Foundation Topics "Foundation Topics" dekker karakteristikk av distanse-vektor ruting protokoller at CCDA kan velge mellom i et nettverksdesign RIPv1 er en ruting protokoll utviklet på slutten av 1980-tallet.; det var den eneste interiør Gateway Protocol (IGP) på den tiden. ripv2 gir forbedringer for å rippe, for eksempel støtte for VLSMs. Den IGRP er en IGP utviklet av Cisco i begynnelsen av 1990 som ikke var begrenset til 15 ruter-hop begrensning i RIP. EIGRP er en hybrid ruting protokoll som bruker distanse-vektor beregninger og link-state ruting protokoll egenskaper. RIPv1 RFC 1058 fra juni 1988 definerer RIPv1. RIP er en distanse-vektor ruting protokoll som bruker router hop teller som det metriske. RIP er en classful ruting protokoll som ikke støtter VLSMs eller CIDR. Det finnes ingen metode for å autentisere ruteoppdateringer. En RIP router sender en kopi av rutetabellen til sine naboer hvert 30. sekund. RIP bruker split horisonten med gift omvendt; derfor er ruteoppdateringer sendt ut et grensesnitt med en uendelig metriske for ruter lært (fått) fra samme grensesnitt. RIP standarden var basert på den populære rutet program som brukes i UNIX-systemer siden 1980-tallet. Ciscos implementering av RIP legger til støtte for lastbalansering. RIP vil laste-balanse trafikk hvis det er flere baner med samme mål (lik pris lastbalansering) til en destinasjon. Dessuten sender RIP utløste oppdateringer når det metriske av noen ruteendringer. Utløste oppdateringer kan hjelpe nettverket konvergerer raskere heller enn å vente på periodisk oppdatering. RIP har en administrativ avstand på 120. Kapittel 11, "Routing Protocol utvalgskriterier," dekker administrative avstand. Nguyen, Anh-Thu Student ID: Side nr.: 8

9 RIP oppsummerer til nettstøy IP på nettverksgrenser. Et nettverk grensen skjer på en ruter som har en eller flere grensesnitt som ikke deltar i den spesifiserte IP-nettverk. IP-adressen som er tilordnet grensesnittet bestemmer deltakelse. IP-klasse fastsetter nettverks verdi. For eksempel er et IP-nettverk som bruker 24-bits subnett fra /24 til /24 oppsummert til /16 på et nettverk grense. RIPv1 Forwarding Information Base Den RIPv1 protokollen holder følgende informasjon om hver destinasjon: IP-adressen -IP-adressen til destinasjonen vert eller nettverk Gateway -Den første gateway langs banen til destinasjonen Interface -Den fysiske nettverk som må brukes for å nå målet Metric -En tall som angir antall hopp til destinasjonen Timer -Den tid siden posten ble sist oppdatert Databasen er oppdatert med ruteoppdateringer mottatt fra nabo rutere. Som vist i eksempel 12-1, viser show ip rip database kommandoen RIP private database med en ruter. Eksempel 12-1 show ip rip database Command router9 # show ip rip database /16 auto-summary /24 direkte tilkoblet, ethernet /24 [1] via , 0:00:06, Serial /24 [1] via , 0:00:02, ethernet /24 direkte tilkoblet, Serial0 RIPv1 Message Format Som beskrevet i RFC 1058, vises meldingen format RIPv1 i Figur RIP-meldinger er innkapslet bruker User Datagram Protocol (UDP). RIP bruker den velkjente UDP port 520. Figur 12-1 RIPv1 Message Følgende er en beskrivelse av hvert felt: Kommando -Describes formålet av pakken. RFC beskriver fem kommandoer, hvorav to er foreldet, og en av dem er reservert. De to brukte kommandoer er o forespørsel -Requests hele eller deler av den reagerer ruterens rutetabell. o respons -Inneholder hele eller deler av senderens rutetabellen. Denne meldingen kan være en reaksjon på en anmodning, eller det kan være en oppdateringsmelding som genereres av senderen. Versjon -Sett til verdien av 1 for RIPv1. Adresse Family Identifier (AFI) -Sett til en verdi av 2 for IP. IP-adresse -Den reisemålet ruten. Det kan være en nettverksadresse, subnett, eller verts ruten. Spesiell rute brukes for standardruten. Metrisk -A felt som er 32 bits i lengde. Den inneholder en verdi mellom 1 og 15 inkluderende, angi den aktuelle beregningen for destinasjonen. Det metriske er satt til 16 for å indikere at en målet kan ikke nås. Nguyen, Anh-Thu Student ID: Side nr.: 9

10 Fordi RIP har en maksimal hop teller, implementerer det å telle til uendelig. For RIP, er uendelig 16 humle. Legg merke til i RIP melding om at det ikke er noen nettverksmasker som følger hver rute. Fem 32-bits ord blir gjentatt for hver rute oppføring: AFI (16 biter); ubrukt, noe som er 16 biter (0); IP-adresse; to 32-bits ubrukte felt; 32-bit beregning. Fem 32-bits ord tilsvarer 20 byte for hver rute oppføring. Opp til 25 ruter er tillatt i hver RIP melding. Den maksimale datagram størrelsen er begrenset til 512 bytes, ikke inkludert IP-spissen. Beregne 25 ruter med 20 tegn hver, pluss RIP header (4 byte), pluss en 8-byte UDP header, får du 512 bytes. RIPv1 Timers Ciscos implementering av RIP bruker fire timers: Oppdater Ugyldig Flush Holddown RIP sender sin fulle rutetabellen ut alle konfigurerte grensesnitt. Tabellen er sendt med jevne mellomrom som en kringkasting ( ) til alle verter. Oppdater Timer Oppdateringen timeren angir hyppigheten av de periodiske sendinger. Som standard er oppdateringen timeren satt til 30 sekunder. Hver rute har en timeout verdi knyttet til den. Den timeout får nullstilles hver gang ruteren mottar en ruteoppdatering som inneholder ruten. Ugyldig Timer Når utkoblingsverdien utløper, blir ruten merket som uoppnåelig fordi den er merket ugyldig. Ruteren markerer ruten ugyldig ved å sette det metriske til 16. Ruten er beholdt i rutetabellen. Som standard er den ugyldig timeren 180 sekunder, eller seks oppdateringer perioder (30 x 6 = 180). Flush Timer En rute oppføring merket som ugyldige beholdes i rutingtabellen til flush timeren utløper. Som standard er den flush timeren 240 sekunder, som er 60 sekunder lenger enn den ugyldige timeren. Holddown Timer Cisco implementerer en ekstra timer for RIP, den holddown timeren. Den holddown timeren stabiliserer ruter ved å sette en tillatt tid som ruteinformasjon om ulike veier er undertrykt. Etter det metriske for en rute oppføring endringer, aksepterer ruteren ingen oppdateringer for ruten til holddown timeren utløper. Som standard er den holddown timeren 180 sekunder. Utgangen av showet ip protokollen kommando, som vist i eksempel 12-2 viser tidtakerne for RIP, uendret fra standardene. Eksempel 12-2 RIP Timers bekreftet med show ip-protokoll router9> show ip-protokoll Routing Protocol er "rip" Sende oppdateringer hvert 30. sekund, neste forfall i 3 sekunder Ugyldig etter 180 sekunder, hold nede 180, spyles etter 240 Utgående oppdatering filter liste for alle grensesnitt er Innkommende oppdatering filter liste for alle grensesnitt er Fordeling: rip Nguyen, Anh-Thu Student ID: Side nr.: 10

11 Standard versjonskontroll: send versjon 1, får noen versjon Interface Send mottak Utløst RIP Key-kjeden Ethernet Serial Automatisk nettverks samandrag er i kraft Ruting for Networks: Routing informasjonskilder: Gateway Avstand Siste oppdatering :00: :00:07 Avstand: (standard er 120) RIPv1 Design Ting å huske på å designe et nettverk med RIPv1 inkluderer at den ikke støtter VLSM og CIDR. IP-adressering ordningen med RIPv1 krever samme subnet mask for hele IP-nettverk, flatskjerm IP-nettverk. RIPv1 er begrenset til 15 hopp; derfor kan diameter nettverket ikke overstige denne grensen. RIPv1 sender også rutetabellen hvert 30. sekund. RIPv1 er vanligvis begrenset til tilgang til nettverk der den kan fungere sammen med servere som kjører rutet eller med ikke-cisco-rutere. RIP vises også på kanten av større nettverk. Som vist i figur 12-2, når du bruker RIPv1, må alle segmenter har samme nettverksmaske. Figur 12-2 RIPv1 Design RIPv1 Oppsummering Egenskapene til RIPv1 følger: Distanse-vektor-protokollen. Bruker UDP-port 520. Classful protokollen (ingen støtte for VLSM eller CIDR). Metric er router hop teller. Maksimal hop teller er 15; utilgjengelige ruter har en beregning på 16. Periodiske ruteoppdateringer kringkaste hvert 30. sekund. 25 ruter per RIP melding. Implementerer split horisonten med gift omvendt. Redskaper utløst oppdateringer. Ingen støtte for autentisering. Administrative avstand for RIP er 120. Brukes i små, flate nettverk eller på kanten av større nettverk. Ripv2 Ripv2 ble først beskrevet i RFC 1388 og RFC 1723 (1994); dagens RFC er 2453, skrevet i november Selv om dagens miljøer bruker avanserte rutingprotokoller som OSPF og eigrp, er det fortsatt finnes nettverk som bruker RIP. Behovet for å bruke VLSMs og andre krav blir bedt om definisjonen av ripv2. Ripv2 bedrer på RIPv1 med evnen til å bruke VLSM, med støtte for rute godkjenning, og med multicasting over ruteoppdateringer. Ripv2 støtter CIDR. Det sender fortsatt oppdateringer hvert 30 sekund og beholder 15-hop Nguyen, Anh-Thu Student ID: Side nr.: 11

12 grense; men den bruker også utløste oppdateringer. Ripv2 fortsatt bruker UDP port 520; RIP prosessen er ansvarlig for å kontrollere versjonsnummeret. Den beholder de sløyfe-forebyggende strategier av giften revers og telle til uendelig. På Cisco-rutere, har ripv2 samme administrative avstand som RIPv1, som er 120. Til slutt bruker ripv2 IP-adressen når multicasting rute oppdateringer av andre RIP-rutere. Som i RIPv1, ripv2 vil, som standard, oppsummere IP-nettverk på nettverksgrenser. Du kan deaktivere autosummarization om nødvendig. Du kan bruke ripv2 i små nettverk der VLSM er nødvendig. Det fungerer også på kanten av større nettverk. Autentisering Autentisering kan hindre kommunikasjon med eventuelle RIP rutere som ikke er ment å være en del av nettverket, for eksempel UNIX-stasjoner kjører rutes. Bare RIP siden med autentiseringspassordet er akseptert. RFC 1723 definerer enkel ren tekst-godkjenning for ripv2. MD5-autentisering I tillegg til ren tekst passord, gir Cisco implementering muligheten til å bruke Message Digest 5 (MD5) autentisering, som er definert i RFC Dens algoritme tar som input en melding av vilkårlig lengde og produserer som output en 128-bit fingeravtrykk eller message digest av input, noe som gjør det mye sikrere enn ren tekst passord. Ripv2 Forwarding Information Base Ripv2 opprettholder en rutingtabell database som i versjon 1. Forskjellen er at det også holder nettverksmasken informasjon. Følgende liste gjentar informasjon om RIPv1 tabellen: IP-adressen -IP-adressen til destinasjonen vert eller nettverk, med subnet mask Gateway -Den første gateway langs banen til destinasjonen Interface -Den fysiske nettverk som må brukes for å nå målet Metric -En tall som angir antall hopp til destinasjonen Timer -Den tid da turen innlegget ble sist oppdatert Ripv2 Message Format Meldingen format ripv2 tar nytte av de ubrukte feltene i meldingsformatet RIPv1 ved å legge til nettverksmasker og annen informasjon. Figur 12-3 viser meldingsformatet ripv2. Figur 12-3 ripv2 Message Format Følgende er en beskrivelse av hvert felt: Command -Indicates om pakken er en forespørsel eller en svarmelding. Spør forespørselen melding om at en ruter sende hele eller en del av sin rutetabellen. Svarmeldinger inneholde ruteoppføringer. Ruteren sender svaret periodisk eller som et svar på en forespørsel. Versjon -Specifies RIP versjonen som brukes. Det er satt til 2 for ripv2 og satt til 1 for RIPv1. AFI -Specifies adresse familie brukes. RIP er utformet for å bære rutinginformasjon for flere forskjellige protokoller. Hver post har en AFI for å indikere hvilken type adresse spesifisert. Den AFI for IP-er 2. Den AFI er satt til 0xFFF for første inngang for å indikere at den gjenværende av inngangs inneholder autentiseringsinformasjon. Rute tag -Gir en metode for å skille mellom interne ruter (lært av RIP) og eksterne ruter (lært fra andre protokoller). Du kan legge denne valgfrie attributtet under omfordeling av routing-protokoller. IP-adressen -Specifies IP-adressen (nettverk) på destinasjonen. Nguyen, Anh-Thu Student ID: Side nr.: 12

13 Subnet mask -Inneholder nettverksmasken for destinasjonen. Hvis dette feltet er 0, er det ikke nettverksmaske er angitt for oppføringen. Neste hop angir gjen IP-adressen til den neste hop der pakkene er sendt for å nå målet. Metric -Indicates hvor mange ruter humle for å nå målet. Det metriske er mellom 1 og 15 for en gyldig rute eller 16 for en som ikke kan nås eller uendelig ruten. Igjen, som i versjon 1, tillater ruteren opp til 25 forekomster av de siste fem 32-bits ord (20 byte) for inntil 25 ruter per RIP melding. Hvis AFI spesifiserer en godkjent melding, kan ruteren spesifisere bare 24 ruting-tabellen oppføringer. Oppdateringene blir sendt til multicast-adressen Ripv2 Timers Ripv2 timere er de samme som i versjon 1. De sender periodiske oppdateringer hvert 30. sekund. Standard ugyldig timeren er 180 sekunder, den holddown timeren er 180 sekunder, og flush timeren er 240 sekunder. Du kan skrive denne listen som 30/180/180/240 representerer U / I / H / F tidtakere. Ripv2 Design Ting å huske på å designe et nettverk med ripv2 inkluderer at den støtter VLSM innen nettverk og CIDR for nettverks samandrag over tilstøtende nettverk. Ripv2 åpner for samandrag av ruter i et hierarkisk nettverk. Ripv2 er fortsatt begrenset til 16 hopp; derfor kan diameter nettverket ikke overstige denne grensen. Ripv2 multicasts rutetabellen hvert 30. sekund til multicast IP-adressen Ripv2 er vanligvis begrenset til tilgang til nettverk der den kan fungere sammen med servere som kjører rutet eller med ikke-cisco-rutere. Ripv2 vises også på kanten av større internetworks. Ripv2 gir videre for rute godkjenning. Som vist i figur 12-4, når du bruker ripv2, kan alle segmenter har ulike nettverksmasker. Figur 12-4 ripv2 Design Ripv2 Oppsummering Egenskapene til ripv2 følger: Distanse-vektor-protokollen. Bruker UDP-port 520. Classless protokoll (støtte for CIDR). Støtter VLSMs. Metric er router hop teller. Maksimal hop teller er 15; uendelig (utilgjengelige) ruter har en beregning på 16. Periodiske ruteoppdateringer sendt hvert 30. sekund til multicast-adressen ruter per RIP melding (24 hvis du bruker autentisering). Støtter godkjenning. Implementerer split horisonten med gift omvendt. Redskaper utløst oppdateringer. Subnet mask inkludert i rute oppføring. Administrative avstand for ripv2 er 120. Brukes i små, flate nettverk eller på kanten av større nettverk. IGRP Cisco Systems utviklet IGRP å overvinne begrensninger av RIPv1. IGRP er en distanse-vektor ruting protokoll som vurderer et sammensatt beregning som ved standard bruker båndbredde og forsinkelse som parametere i stedet for hop teller. IGRP er ikke begrenset til 15 hop-grense på RIP. IGRP har en maksimal hop grense på 100, som standard, og kan konfigureres for å støtte et nettverk diameter på 255. Nguyen, Anh-Thu Student ID: Side nr.: 13

14 Med IGRP, rutere vanligvis velge baner med et større minimum-link båndbredde enn baner med en mindre hop teller. Lenker ikke har en hop teller. De er nøyaktig ett hopp. IGRP er en classful protokollen og kan ikke implementere VLSM eller CIDR. IGRP oppsummerer på nettverket grenser. Som i RIP, implementerer IGRP split horisonten med gift omvendt, utløste oppdateringer og holddown tidtakere for stabilitet og sløyfe forebygging. En annen fordel med IGRP er at den kan laste-balanse i løpet av ulik lige koblinger. Som en ruting protokoll utviklet av Cisco, er IGRP bare tilgjengelig på Cisco-rutere. Som standard vil IGRP laste-balanse trafikk hvis det er flere baner med lik kostnaden til bestemmelsesstedet. IGRP vil gjøre ulike kostnader lastbalansering hvis konfigurert med variansen kommandoen. IGRP Timers IGRP sender rutetabellen til sine naboer hvert 90. sekund. IGRP standardoppdatering periode på 90 sekunder er en fordel sammenlignet med RIP, som kan konsumere mye båndbredde når du sender oppdateringer hvert 30. sekund. IGRP bruker en ugyldig timeren til å markere en rute som ugyldig etter 270 sekunder (tre ganger oppdateringen TIMER). Som med RIP, bruker IGRP en flush tidtaker for å fjerne en rute fra rutingtabellen; standard timeren flush er satt til 630 sekunder (sju ganger oppdateringen perioden og mer enn 10 minutter). Hvis et nettverk går ned eller det metriske for nettverket øker, blir ruten plassert i holddown. Ruteren aksepterer ingen nye endringer for ruten til holddown timeren utløper. Dette oppsettet hindrer rutesløyfer i nettverket. Standard holddown Uret er 280 sekunder (tre ganger oppdateringen tidtaker pluss 10 sekunder). Tabell 12-2 oppsummerer standardinnstillingene for IGRP tidtakere. Tabell 12-2 IGRP Timers IGRP Timer Oppdater Ugyldig Holddown Flush Standard Tids 90 sekunder 270 sek 280 sekunder 630 sekunder IGRP Metrics IGRP bruker en kompositt beregning basert på båndbredde, forsinkelse, last, og pålitelighet. Kapittel 11 diskutert disse beregningene. Som standard bruker IGRP båndbredde og forsinkelse for å beregne sammensatte metrikk, som følger: IGRP metric = {k1 x BW + [(k2 x BW) / (256 - last)] + K3 x forsinkelse} x {k5 / (pålitelighet + K4)} I denne formelen bruker BW den laveste grensesnittet båndbredde i banen, og forsinkelsen er summen av alle utgående forsinkelser grensesnitt i banen. Ruteren måler dynamisk pålitelighet og belastning. Verdiene av pålitelighet og lasten som brukes i det metriske beregninger området fra 1 til 255. Cisco IOS rutere vise en 100 prosent pålitelighet som 255/255. De viser også belastningen som en brøkdel av 255. De viser et grensesnitt uten last som 1/255. Som standard er k1 og k3 satt til 1, og k2, k4 og k5 er satt til 0. Med standardverdiene, blir det metriske IGRP metric = {1 x BW + [(0 x BW) / (256 - last)] + 1 x forsinkelse} x {0 / (pålitelighet + 0)} IGRP metric = BW + forsinkelse Nguyen, Anh-Thu Student ID: Side nr.: 14

15 BW er 10 millioner dividert med den minste av alle båndbredder (i kbps) fra utgående grensesnitt til bestemmelsesstedet. For å finne forsinkelse, legge til alle forsinkelser (i mikrosekunder) fra de utgående grensesnitt til målet og dele dette tallet med 10. (Forsinkelsen er i 10s av mikrosekunder.) Eksempel 12-3 viser utgang grensesnitt av to rutere. For en kilde verten for å nå nettverket , tar en bane serie linken og deretter Ethernet-grensesnittet. Båndbredder er og 1544; den tregeste båndbredden er Summen av forsinkelser er = Eksempel 12-3 viser grensesnittet RouterA> viser grensesnittet seriell 0 Serial0 er opp, linje-protokollen er opp Hardware er HD64570 Internett-adressen er /24 MTU 1500 bytes, BW 1544 Kbit, FORS usec, pålitelighet 255/255, txload 1/255, rxload 1/255 RouterB> show grensesnitt ethernet 0 Ethernet0 er opp, linje-protokollen er opp Hardware er Lance, er adressen b80.bad5 (bia b80.bad5) Internett-adressen er /24 MTU 1500 bytes, BW Kbit, FORS 1000 usec, pålitelighet 255/255, txload 1/255, rxload 1/255 Den IGRP metriske er beregnet som følger: IGRP metric = ( /1544) + ( ) / 10 IGRP metric = = 8576 Du kan endre standard beregninger ved hjelp av metriske vekt tos k1 k2 k3 k4 k5 -delkommandoen henhold router IGRP. Cisco gang ment å implementere tos feltet som en spesialisert tjeneste i IGRP; Det ble ikke gjennomført slik at verdien av tos er alltid 0. k argumentene er de k-verdier brukes til å bygge kompositt beregning. For eksempel, hvis du ønsker å bruke alle beregninger, er kommandoen som følger: router IGRP n metriske vekt IGRP Design Noe å huske på når du utformer et nettverk med IGRP er at den ikke støtter VLSMs. IP-adressering ordningen med IGRP krever samme subnet mask for hele IP-nettverk, flatskjerm IP-nettverk. IGRP støtter ikke CIDR og nettverks samandrag innenfor de store nettverket grensen. IGRP er ikke begrenset til maksimalt 15 hopp som RIP er; Derfor, kan diameteren nettverket være større enn den for nettverk med RIP. IGRP sender også rutetabellen hvert 90. sekund, noe som gir mindre nettverk overhead enn RIP. IGRP er begrenset til Cisco-only nettverk. EIGRP anbefales fremfor IGRP. Som vist i figur 12-5, når du bruker IGRP, må alle segmenter har samme nettverksmaske. Figur 12-5 IGRP Nguyen, Anh-Thu Student ID: Side nr.: 15

16 IGRP Oppsummering Karakteristikken av IGRP følger: Distanse-vektor-protokollen. Bruker IP-protokollen 9. Classful protokollen (ingen støtte for CIDR). Ingen støtte for VLSMs. Kompositt metriske bruker båndbredde og forsinkelse som standard. Du kan ta med last og pålitelighet i det metriske. Rute oppdateringer sendes hvert 90. sekund. 104 ruter per IGRP melding. Hop teller begrenset til 100 som standard, konfigurerbar til opp til 255. Ingen støtte for autentisering. Implementerer split horisonten med gift omvendt. Redskaper utløst oppdateringer. Som standard lik kostnader lastbalansering. Ulike kostnader lastbalansering med variansen kommandoen. Administrative avstand er 100. Tidligere er brukt i store nettverk; nå erstattet av EIGRP. EIGRP Cisco Systems utgitt EIGRP i begynnelsen av 1990 som en videreutvikling av IGRP mot en mer skalerbar ruting protokoll for store internetworks. EIGRP er et klasseløst protokoll som tillater bruk av VLSMs og som støtter CIDR for skalerbar tildeling av IP-adresser. EIGRP sender ikke ruting oppdateringer med jevne mellomrom, som gjør IGRP. EIGRP åpner for godkjenning med enkle passord eller med MD5. EIGRP autosummarizes nettverk på nettverksgrenser og kan laste-balanse i løpet av ulik lige baner. Pakker ved å bruke EIGRP bruk IPprotokollen 88. Kun Cisco-rutere kan bruke EIGRP. EIGRP er en avansert distanse-vektor protokoll som implementerer noen egenskaper som ligner på de av linkstate protokoller. Noen dokumentasjon Cisco viser til EIGRP som en hybrid-protokollen. EIGRP annonserer rutetabellen til sine naboer som distanse-vektor protokoller gjør, men det bruker hellos og danner nabo relasjoner som link-state protokoller gjør. EIGRP sender delvis oppdateringer når en beregning eller topologi endringer på nettverket. Det sender ikke fullt ruting-table-oppdateringer i periodisk måte som gjør distanse-vektor protokoller. EIGRP bruker DUAL å bestemme løkkefrie veier til mål. Denne delen drøfter DUAL. Som standard EIGRP last balanserer trafikk hvis det er flere baner med lik kostnaden til bestemmelsesstedet. EIGRP utfører ulike kostnader lastbalansering hvis du konfigurerer den med variansen <n> kommando. EIGRP omfatter ruter som er lik eller mindre enn n ganger minimum metriske rute til en destinasjon. Som i RIP og IGRP, oppsummerer EIGRP også IP-nettverk på nettverksgrenser. EIGRP interne ruter har en administrativ avstand på 90. EIGRP sammendrag ruter har en administrativ avstand på fem, og EIGRP eksterne ruter (fra omfordeling) har en administrativ avstand på 170. EIGRP Components EIGRP har fire komponenter som karakteriserer det: Protokollavhengige moduler Neighbor oppdagelse og gjenoppretting Pålitelig Transport Protocol (RTP) DUAL Vet rolle EIGRP komponenter, som er beskrevet i de neste avsnittene. Protokoll-Dependent moduler EIGRP bruker ulike moduler som uavhengig støtter IP, IPX (IPX), og Appletalk rutet protokoller. Disse modulene er den logiske grensesnitt mellom DUAL og ruting protokoller som IPX RIP, Appletalk Routing Table Nguyen, Anh-Thu Student ID: Side nr.: 16

17 Vedlikehold Protocol (RTMP), og IGRP. EIGRP modulen sender og mottar pakker, men passerer mottatt informasjon til DUAL, som gjør ruting beslutninger. EIGRP omfordeler automatisk med IGRP hvis du konfigurere begge protokoller med samme autonomt system nummer. Når den er konfigurert til å støtte IPX, kommuniserer EIGRP med IPX RIP og sender ruteinformasjon til DUAL å velge de beste banene. Appletalk EIGRP omfordeler automatisk ruter med Appletalk RTMP å støtte Appletalk-nettverk. Appletalk er ikke en CCDA objektiv og er ikke dekket i denne boken. Neighbor Discovery og gjenoppretting EIGRP oppdager og vedlikeholder informasjon om sine naboer. Det multicasts hallo pakker ( ) hvert 5. sekund for de fleste nettverk. Ruteren bygger en tabell med EIGRP nabo informasjon. Den holdtime å opprettholde en nabo er tre ganger hallo: 15 sekunder. Hvis ruteren ikke mottar et hei i 15 sekunder, fjerner det nabo fra bordet. EIGRP multicasts hellos hvert 60. sekund på multi WAN grensesnitt (X.25, Frame Relay, ATM) med hastigheter mindre enn 1544 Mbps, inkluderende. Naboen holdtime er 180 sekunder på disse typer grensesnitt. For å oppsummere, hallo / holdtime tidtakere er 5/15 sekunder for høyhastighetsforbindelser og 60/180 sekunder for lav hastighet lenker. Eksempel 12-4 viser en EIGRP nabo database. Tabellen viser naboens IP-adresse, til grensesnittet nå det, naboen holdtime nedtelling, og oppetid. Eksempel 12-4 EIGRP Neighbor Database RTP Ruter # viser ip eigrp nabo IP-EIGRP naboer for prosessen 100 H Adresse Interface Hold Uptime SRTT RTO Q Seq Type (Sek) (ms) teller Num SE :11: Et :16: EIGRP bruker RTP å administrere EIGRP pakker. RTP sikrer pålitelig levering av ruteoppdateringer og bruker også sekvensnumre for å sikre bestilte levering. Det sender oppdateringspakkene som bruker multicast adresse Det erkjenner oppdateringer ved hjelp av unicast hello pakker uten data. DUAL EIGRP implementerer DUAL å velge stier og garantere frihet fra routing looper. JJ Garcia Luna-Aceves utviklet DUAL, som blir matematisk vist seg å resultere i en sløyfe-fri topologi, og gir ikke noe behov for periodiske oppdateringer eller rute-holddown mekanismer som gjør langsommere konvergens. DUAL velger en beste veien og en nest beste banen for å nå et mål. Den beste veien valgt av DUAL er etterfølgeren, og den nest beste banen (hvis tilgjengelig) er det mulig etterfølger. Mulighets avstanden er den laveste beregnede metriske av en bane for å nå målet. Topologien tabellen i eksempel 12-5 viser mulig avstand. Eksempelet viser også to baner (Ethernet 0 og Ethernet 1) å nå /30. Fordi stiene har ulike beregninger, velger DUAL bare én etterfølger. Eksempel 12-5 Mulighets Avstand som vist i EIGRP Topology Table Router8 # show ip eigrp topologi IP-EIGRP Topologi Table for AS (100) / ID ( ) Nguyen, Anh-Thu Student ID: Side nr.: 17

18 Koder: P - Passiv, A - Aktiv, U - Update, Q - Query, R - Svar, r - svar Status, s - sia Status P /30, en etterfølgere, er FD via ( / ), ethernet0 via ( / ), Ethernet1 P /24, en etterfølgere, er FD via Connected, ethernet0 Rute oppføringer i Eksempel 12-5 er merket P som i "passive" tilstand. Et mål er i passiv tilstand når ruteren ikke utfører noen recomputations for oppføringen. Hvis etterfølgeren går ned og ruten oppføringen har mulige etterfølgere, betyr ruteren trenger ikke å utføre recomputations og går ikke inn i aktiv tilstand. DUAL plasserer ruten oppføring for en destinasjon til aktiv tilstand hvis etterfølgeren går ned og det er ingen mulige etterfølgere. EIGRP rutere sende spørre pakker til nabo rutere for å finne en mulig etterfølger til bestemmelsesstedet. En nabo router kan sende en svar-pakke som indikerer at de har en mulig etterfølger eller en spørring pakke. Spørringen pakken indikerer at nabo ruteren ikke har en mulig etterfølger og vil delta i Etterregning. En rute går ikke tilbake til passiv tilstand før den har fått svar pakke fra hver nabo ruter. Hvis ruteren ikke mottar alle de svarene før den "aktive-time" timeren utløper, erklærer DUAL ruten som stuck-inaktive (SIA). Standard aktive timeren er 3 minutter. EIGRP Timers EIGRP setter oppdateringer bare når det er nødvendig og sender dem bare til nabo rutere. Det er ingen periodisk oppdatering tidtaker. EIGRP bruker hello pakker for å lære av nabo rutere. På høyhastighets nettverk, er standard hallo pakken intervallet 5 sekunder. På flerpunkts nettverk med link hastigheter på T1 og tregere, hello pakker er unicast hvert 60. sekund. Den holdtime å opprettholde en nabo tilstøter er tre ganger hallo: 15 sekunder. Hvis en ruter ikke mottar hallo innenfor holdtime, fjerner det nabo fra bordet. Hellos er multicast hvert 60. sekund på multi WAN grensesnitt (X.25, Frame Relay, ATM) med hastigheter mindre enn 1544 Mbps, inkluderende. Naboen holdtime er 180 sekunder på disse typer grensesnitt. For å oppsummere, hallo / holdtime tidtakere er 5/15 sekunder for høyhastighetsforbindelser og 60/180 sekunder for multi WAN-koblinger mindre enn 1544 Mbps, inkluderende. MERK EIGRP sender ikke oppdateringer ved hjelp av en kringkastingsadresse; I stedet sender det dem til multicastadressen (alle EIGRP rutere). EIGRP Metrics EIGRP bruker samme kompositt metriske som IGRP, men BW sikt multipliseres med 256 for finere granularitet. Den sammensatte metrisk er basert på båndbredde, forsinkelse, belastning, og pålitelighet. MTU er ikke en egenskap for beregning av kompositt metrisk. EIGRP beregner den sammensatte metrisk med den følgende formel: EIGRP metrisk = {k1 x BW + [(k2 x BW) / (256 - last)] + K3 x forsinkelse} x {k5 / (pålitelighet + K4)} Nguyen, Anh-Thu Student ID: Side nr.: 18

19 I denne formelen er BW den laveste grensesnittet båndbredde i banen, og forsinkelsen er summen av alle utgående forsinkelser grensesnitt i banen. Ruteren måler dynamisk pålitelighet og belastning. Det uttrykker en 100 prosent pålitelighet som 255/255. Det uttrykker belastningen som en brøkdel av 255. Et grensesnitt uten last er representert som 1/255. Båndbredde er den inverse minste båndbredde (i kbps) av banen i biter per sekund skalert med en faktor på 256 x Formelen for båndbredden er (256 x 10 7) / BW min Forsinkelsen er summen av de utgående forsinkelser grensesnitt (i mikrosekunder) til bestemmelsesstedet. En forsinkelse på alle 1s (det vil si en forsinkelse på heksadesimale FFFFFFFF) indikerer at nettverket er utilgjengelig. Formelen for forsinkelsen er [Summen av forsinkelser] x 256 Pålitelighet er en verdi mellom 1 og 255. Cisco IOS-rutere skjerm pålitelighet som en brøkdel av 255. Det vil si at 255/255 er 100 prosent pålitelig eller en helt stabil link; en verdi på 229/255 representerer en 90 prosent pålitelig link. Lasten er en verdi mellom 1 og 255. En belastning på 255/255 angir en fullstendig mettet kobling. En belastning på 127/255 representerer en 50 prosent mettet link. Som standard k1 = k3 = 1 og k2 = k4 = k5 = 0. Standard kompositt metriske, justert for skaleringsfaktorer, for EIGRP er EIGRP metriske = 256 x {[10 7 / BW min] + [sum_of_delays]} BW min er i kbps, og sum_of_delays er i 10s av mikrosekunder. Båndbredde og forsinkelse for et Ethernetgrensesnitt er 10 Mbps og en ms, henholdsvis. Den beregnede EIGRP BW beregningen er 256 x 10 7 / BW = 256 x 10 7 / = 256 x = Den beregnede EIGRP forsinkelse beregningen er 256 x sum av forsinkelse = 256 x 1 ms = 256 x 100 x 10 mikrosekunder = (i titalls mikrosekunder) Tabell 12-3 viser noen standardverdier for båndbredde og forsinkelse. Tabell 12-3 Standard EIGRP Verdier for båndbredde og Delay Medietype Delay Båndbredde Satellite 5120 (2 sekunder) 5120 (500 Mbps) Ethernet (1 ms) (10 Mbps) T-1 (1.544 Mbps) ( ms) kbps kbps Nguyen, Anh-Thu Student ID: Side nr.: 19

20 Som med IGRP, bruker du de metriske vekter DELKOMMANDO å endre EIGRP metrisk beregning. Du kan endre k verdiene i EIGRP kompositt metriske formelen for å velge hvilke EIGRP beregninger for å bruke. Kommandoen for å endre K-verdier er det metriske vekter tos k1 k2 k3 k4 k5 -delkommandoen henhold router eigrp n. Den tos Verdien er alltid 0. Du setter de andre argumenter til 1 eller 0 for å endre den sammensatte beregning. For eksempel, hvis du vil at EIGRP kompositt metriske å bruke alle parametrene, er kommandoen som følger: router eigrp n metriske vekter EIGRP pakketyper EIGRP bruker fem pakketyper: Hei -EIGRP bruksområder hallo pakker i oppdagelsen av naboer. De er multicast til Som standard sender EIGRP hello pakker hver 5 sekunder (60 sekunder på WAN-koblinger 1544 Mbps hastighet eller mindre). Erkjennelse -En anerkjennelse pakke erkjenner mottak av en oppdatering pakke. Det er et hei pakke uten data. EIGRP sender kvitterings pakker til unicast-adressen til avsenderen av oppdateringen pakken. Oppdater -Update pakkene inneholder ruteinformasjon for destinasjonene. EIGRP unicasts oppdatere pakker til nyoppdagede naboer; ellers multicasts det oppdatere pakker til når en link eller metriske endringer. Oppdater pakker er anerkjent for å sikre pålitelig overføring. Query -EIGRP sender spørre pakker å finne gjennomførbare etterfølgere til en destinasjon. Spør pakker er alltid multicast. Svar -EIGRP sender svar pakker å svare på spørring pakker. Svar pakker gir en mulig etterfølger til avsenderen av spørringen. Svar pakker sende spesifikt til avsenderen av spørringen pakken. EIGRP Design Når du utformer et nettverk med EIGRP, husk at den støtter VLSMs, CIDR og nettverk samandrag. EIGRP åpner for samandrag av ruter i et hierarkisk nettverk. EIGRP er ikke begrenset til 16 hopp som RIP er; Derfor, kan diameteren nettverket overskrider denne grense. EIGRP ikke kringkaster sitt rutetabellen jevne mellomrom så det er ikke stort nettverk overhead. Du kan bruke EIGRP for store nettverk; det er en potensiell rutingsprotokoll for kjernen i et stort nettverk. EIGRP gir videre for rute godkjenning. Som vist i figur 12-6, når du bruker EIGRP, kan alle segmenter har ulike nettverksmasker. Figur 12-6 EIGRP Design EIGRP Oppsummering Egenskapene til EIGRP følger: Hybrid ruting protokoll (avstand vektor som har link-state protokoll egenskaper). Bruker IP-protokollen 88. Classless protokoll (støtter VLSMs). Standard kompositt metriske bruker båndbredde og forsinkelse. Du kan faktor belastning og påliteligheten i det metriske. Sender delvis rute oppdateringer når det skjer endringer. Støtte for autentisering. Bruker DUAL for loop forebygging. Som standard lik kostnader lastbalansering. Ulike kostnader lastbalansering med variansen kommandoen. Administrative avstand er 90 for EIGRP interne ruter, 170 for EIGRP eksterne ruter, og 5 for EIGRP sammendrag ruter. Potensial rutingen for kjernen av et nettverk; brukes i store nett. Nguyen, Anh-Thu Student ID: Side nr.: 20

Kapittel 5 Nettverkslaget

Kapittel 5 Nettverkslaget Kapittel 5 Nettverkslaget I dette kapitlet ser vi nærmere på: Nettverkslaget IP-protokollen Format Fragmentering IP-adresser Rutere Hierarkisk ruting og ruteaggregering Autonome soner 1 Nettverkslaget

Detaljer

Kapittel 10 Tema for videre studier

Kapittel 10 Tema for videre studier Kapittel Tema for videre studier I dette kapitlet ser vi nærmere på: Nettverksteknologi Virtuelle private nett Nettverksadministrasjon Mobilitet og flyttbare nettverkstilkoblinger Sikkerhet Garantert tjenestekvalitet

Detaljer

Løsningsforslag Gruppeoppgaver 24. - 28.mars 2003

Løsningsforslag Gruppeoppgaver 24. - 28.mars 2003 Løsningsforslag Gruppeoppgaver 24. - 28.mars 2003 1. Fragmentering a) Forklar prinsippet for fragmentering og reassemblering. Anta at maskinen som tar initiativet til kommunikasjonen benytter maksimale

Detaljer

Nettverkslaget. Fragmentering/framsending Internetworking IP

Nettverkslaget. Fragmentering/framsending Internetworking IP Uke 9 - gruppe Nettverkslaget Fragmentering/framsending Internetworking IP Gruppearbeid Diskusjon 1. Forklar prinsippet for fragmentering og reassemblering. Anta at maskinen som tar iniativet til kommunikasjonen

Detaljer

32 bits. type of service. head. len 16-bit identifier time to live

32 bits. type of service. head. len 16-bit identifier time to live Ruting i Internett! Det globale internettet består av sammenkoblede Autonomous Systems (AS) : " Stub AS: liten organisasjon " Multihomed AS: stor organisasjon (ingen gjennomgangstrafikk) " Transit AS:

Detaljer

LAN switching / IP Routing

LAN switching / IP Routing LAN switching / IP Routing LAN switching: Oversikt Lag 2 i OSI-modellen Frames «Pusher Frames» IP Routing: OSI-Modellen LAN switching: Mac tabell Har en fixed størrelse Svitsjer har mac tabeller for å

Detaljer

Lagene spiller sammen

Lagene spiller sammen Lagene spiller sammen Dere har lært om lagene, men hvordan virker dette i praksis? Utgangspunkt i Ethernet/IP/TCP/Applikasjonslag Trafikkpolitiet i Internett (ISP og congestion control) Hvordan oversettes

Detaljer

Hva består Internett av?

Hva består Internett av? Hva består Internett av? Hva er et internett? Et internett = et nett av nett Ingen sentral administrasjon eller autoritet. Mange underliggende nett-teknologier og maskin/programvareplatformer. Eksempler:

Detaljer

1990 første prognoser og varsler om at det ikke vil være nok IPv4 adresser til alle som ønsker det 1994 første dokumenter som beskriver NAT en

1990 første prognoser og varsler om at det ikke vil være nok IPv4 adresser til alle som ønsker det 1994 første dokumenter som beskriver NAT en IPv4 vs IPv6 1990 første prognoser og varsler om at det ikke vil være nok IPv4 adresser til alle som ønsker det 1994 første dokumenter som beskriver NAT en mekanisme som kan hjelpe å spare IPv4 adresser

Detaljer

Litt mer detaljer om: Detaljerte funksjoner i datanett. Fysisk Lag. Multipleksing

Litt mer detaljer om: Detaljerte funksjoner i datanett. Fysisk Lag. Multipleksing Litt mer detaljer om: Detaljerte funksjoner i datanett Foreleser: Kjell Åge Bringsrud Multipleksing Feildeteksjon, flytkontroll Adressering LAN Repeatere, broer TCP/IP Øvre lag Applikasjonsprotokoller

Detaljer

Detaljerte funksjoner i datanett

Detaljerte funksjoner i datanett Detaljerte funksjoner i datanett Foreleser: Kjell Åge Bringsrud INF1060 1 Litt mer detaljer om: Multipleksing Feildeteksjon, flytkontroll Adressering LAN Repeatere, broer TCP/IP Øvre lag Applikasjonsprotokoller

Detaljer

Linklaget. Olav Lysne. (med bidrag fra Stein Gjessing og Frank Eliassen) Oppsummering 1

Linklaget. Olav Lysne. (med bidrag fra Stein Gjessing og Frank Eliassen) Oppsummering 1 laget Olav Lysne (med bidrag fra Stein Gjessing og Frank Eliassen) Oppsummering 1 Internettets Overlay Arkitektur IP-link C.b B.a A.a a C b d a b A.c c a B c b A Oppsummering 2 Lagets tjenester Framing

Detaljer

6107 Operativsystemer og nettverk

6107 Operativsystemer og nettverk 6107 Operativsystemer og nettverk Labøving 6ab TCP/IP-verktøy og IPv4-protokollen Introduksjon Øvingen er skrevet for Linux, men vil også fungere fra Mac OSX eller Windows. Kommandoene som brukes finnes

Detaljer

Faglig ansvarlig: Erik Høydal Eksamenstid, fra-til: 09 00-12 00 Eksamensoppgaven består av Tillatte hjelpemidler: Antall sider: 10 (Inkludert denne)

Faglig ansvarlig: Erik Høydal Eksamenstid, fra-til: 09 00-12 00 Eksamensoppgaven består av Tillatte hjelpemidler: Antall sider: 10 (Inkludert denne) EKSAMENSOPPGAVE Emne: IP nett i praksis Gruppe(r): 3 ET Fagnr: SO314E Dato: 16.12.04 Faglig ansvarlig: Erik Høydal Eksamenstid, fra-til: 09 00-12 00 Eksamensoppgaven består av Tillatte hjelpemidler: Antall

Detaljer

Nettlaget. Nettlagets oppgaver

Nettlaget. Nettlagets oppgaver Ruting og Pakke- svitsjing Mål Oversikt over hvor ruting passer inn i Internett arkitekturen Prinsippene for vanlige ruting protokoller Styrker og svakheter Disposisjon primæroppgavene til nettlaget datagram

Detaljer

Detaljerte Funksjoner i Datanett

Detaljerte Funksjoner i Datanett Detaljerte Funksjoner i Datanett Tor Skeie Email: tskeie@ifi.uio.no (Foiler fra Kjell Åge Bringsrud) INF1060 1 Litt mer detaljer om: Multiplexing Link-laget: Feildeteksjon og flytkontroll LAN typer Broer

Detaljer

6105 Operativsystem og nettverk

6105 Operativsystem og nettverk 6105 Operativsystem og nettverk Leksjon 6b Nettverkslaget: Ruting og ICMP-protokollen Rutere, ruting, videresending og hopp Rutingtabeller Fragmentering av IP-pakker ICMP-protokollen, ping og traceroute

Detaljer

6107 Operativsystemer og nettverk

6107 Operativsystemer og nettverk 6107 Operativsystemer og nettverk Labøving 6c IP versjon 6 Oppgave 1 IPv6 kommandoer i Linux Ubuntu Server har en Linux kjerne som er IPv6 kompatibel. Distribusjonen har også en del ipv6 verktøy ferdig

Detaljer

TOD120 Nettverk og windows og sikkerhet og datamaskiner og servere og sånn. Øving 12. Joachim Tingvold

TOD120 Nettverk og windows og sikkerhet og datamaskiner og servere og sånn. Øving 12. Joachim Tingvold TOD120 Nettverk og windows og sikkerhet og datamaskiner og servere og sånn Øving 12 Deltakere Joachim Tingvold Rutingtabell m/ statisk ruting hege#sh ip ro U - per-user static route 10.0.0.0/23 is subnetted,

Detaljer

Tjenestebeskrivelse Internett Ruter Innhold

Tjenestebeskrivelse Internett Ruter Innhold Tjenestebeskrivelse Internett Ruter Innhold Internett Ruter... 2 Enkel brannmur... 2 Dual-stack IPv4 og IPv6... 2 IPv4 NAT... 2 DHCP tildeling av IPv4 adresser i LAN... 2 SLAAC tildeling av IPv6 adresser

Detaljer

6105 Windows Server og datanett

6105 Windows Server og datanett 6105 Windows Server og datanett Labøving: TCP/IP verktøy i Windows Introduksjon I denne øvingen vil du lære Windows kommandoer som brukes mye i nettverksadministrasjon og feilsøking. Kommandoene kjøres

Detaljer

Gjennomgang av kap. 1-4. Kommunikasjonsformer Typer av nettverk Adressering og routing Ytelse Protokoller

Gjennomgang av kap. 1-4. Kommunikasjonsformer Typer av nettverk Adressering og routing Ytelse Protokoller Uke 6 - gruppe Gjennomgang av kap. 1-4 Kommunikasjonsformer Typer av nettverk Adressering og routing Ytelse Protokoller Gruppearbeid Diskusjon Tavle Gi en kort definisjon av følgende: 1. Linje/pakkesvitsjing

Detaljer

Oversikt Kort om IPv6 IPv6-header Adresser. IPv6-foredrag. Grunnleggende. Trond Endrestøl. Fagskolen Innlandet. 18. september 2013.

Oversikt Kort om IPv6 IPv6-header Adresser. IPv6-foredrag. Grunnleggende. Trond Endrestøl. Fagskolen Innlandet. 18. september 2013. Grunnleggende Fagskolen Innlandet 18. september 2013 Foredragets filer Filene til foredraget er tilgjengelig gjennom: Subversion: svn co \ svn://svn.ximalas.info/ipv6-foredrag-grunnleggende Web: http://svnweb.ximalas.info/viewvc.cgi/

Detaljer

6105 Operativsystem og nettverk

6105 Operativsystem og nettverk 6105 Operativsystem og nettverk Leksjon 6b Nettverkslaget: Ruting og ICMP-protokollen Rutere, ruting, videresending og hopp Rutingtabeller Fragmentering av IP-pakker ICMP-protokollen, ping og traceroute

Detaljer

Opprinnelig IP-pakke inneholder 4480 Byte data. Dette er inklusiv IPheader. Max nyttelast på EthernetRammen er 1500 oktetter.

Opprinnelig IP-pakke inneholder 4480 Byte data. Dette er inklusiv IPheader. Max nyttelast på EthernetRammen er 1500 oktetter. 2SSJDYHUWLOXNH 2SSJDYH (W,3YGDWDJUDPSnRNWHWWHUVNDOVHQGHVRJPn IUDJPHQWHUHVIRUGLGHWVNDOJMHQQRPHW(WKHUQHWPHGHQ PDNVLPXPQ\WWHODVWSD\ORDGSnRNWHWWHU 9LV7RWDO/HQJWK0RUH)ODJRJ)UDJPHQW2IIVHWIRUKYHUWIUDJPHQW Opprinnelig

Detaljer

2EOLJDWRULVNRSSJDYHQU L GDWDNRPPXQLNDVMRQ + VWHQ.,QQOHYHULQJVIULVWRNWREHU *MHQQRPJnVWRUVGDJRNWREHU

2EOLJDWRULVNRSSJDYHQU L GDWDNRPPXQLNDVMRQ + VWHQ.,QQOHYHULQJVIULVWRNWREHU *MHQQRPJnVWRUVGDJRNWREHU 2EOLJDWRULVNRSSJDYHQU L GDWDNRPPXQLNDVMRQ + VWHQ,QQOHYHULQJVIULVWRNWREHU *MHQQRPJnVWRUVGDJRNWREHU 2SSJDYH D)RUNODUKYLONHWRHOHPHQWHUHQ,3DGUHVVHEHVWnUDY En IP-adresse består av to deler, nettverksdel og

Detaljer

IP Internet. Tjenestemodell. Sammensetning av nettverk. Protokollstack

IP Internet. Tjenestemodell. Sammensetning av nettverk. Protokollstack IP Internet Sammensetning av nettverk Network 1 (Ethernet) H7 R3 H8 H1 H2 H3 Network 2 (Ethernet) R1 R2 Network 4 (point-to-point) H4 Network 3 (FDDI) Protokollstack H1 H5 H6 H8 TCP R1 R2 R3 TCP IP IP

Detaljer

Bakgrunn Adresser. IPv6. Gjesteforelesning ved Høgskolen i Gjøvik i faget IMT2521 Nettverksadministrasjon del 1. Trond Endrestøl. Fagskolen i Gjøvik

Bakgrunn Adresser. IPv6. Gjesteforelesning ved Høgskolen i Gjøvik i faget IMT2521 Nettverksadministrasjon del 1. Trond Endrestøl. Fagskolen i Gjøvik Gjesteforelesning ved Høgskolen i Gjøvik i faget IMT2521 Nettverksadministrasjon del 1 Fagskolen i Gjøvik 27. oktober 2010 Hva er? Hvorfor bruke? ved FiG Bakgrunn Hva er? Hvorfor bruke? ved FiG Bakgrunn

Detaljer

Kort om IPv6 IPv6-header Adresser. IPv6-foredrag. Grunnleggende. Trond Endrestøl. Fagskolen Innlandet. 19. september 2013.

Kort om IPv6 IPv6-header Adresser. IPv6-foredrag. Grunnleggende. Trond Endrestøl. Fagskolen Innlandet. 19. september 2013. Grunnleggende Fagskolen Innlandet 19. september 2013 Foredragets filer Filene til foredraget er tilgjengelig gjennom: Subversion: svn co \ svn://svn.ximalas.info/ipv6-foredrag-grunnleggende Web: svnweb.ximalas.info/ipv6-foredrag-grunnleggende/

Detaljer

6105 Operativsystem og nettverk

6105 Operativsystem og nettverk 6105 Operativsystem og nettverk Leksjon 6a Nettverkslaget: IP versjon 4 Nettverkslaget i TCP/IP Timeglassmodellen Hvorfor behøver vi IP? IP-nett, IP-adresser og nettmasker (repetisjon) Oppdeling av IP-nett,

Detaljer

Feiltoleranse for campus med Nettsamling 3-4 november 2010 Håvard Eidnes UNINETT

Feiltoleranse for campus med Nettsamling 3-4 november 2010 Håvard Eidnes UNINETT Feiltoleranse for campus med BGP @Campus Nettsamling 3-4 november 2010 Håvard Eidnes UNINETT Feiltoleranse mot campus med BGP Hva beskytter dette mot? Er det hele bildet? Hva må til av utstyr? Hvordan

Detaljer

6105 Windows Server og datanett

6105 Windows Server og datanett 6105 Windows Server og datanett Labøving: TCP/IP verktøy i Windows Introduksjon I denne øvingen vil du lære Windows kommandoer som brukes mye i nettverksadministrasjon og feilsøking. Kommandoene kjøres

Detaljer

MTU i nettverk Ei lita innføring i generelt nettverk. Av Yngve Solås Nesse Bildeseksjonen/MTA/Haukeland universitetssjukehus

MTU i nettverk Ei lita innføring i generelt nettverk. Av Yngve Solås Nesse Bildeseksjonen/MTA/Haukeland universitetssjukehus MTU i nettverk Ei lita innføring i generelt nettverk Av Yngve Solås Nesse Bildeseksjonen/MTA/Haukeland universitetssjukehus Nettverk To eller fleire datamaskiner som deler ressurser eller data. LAN og

Detaljer

6105 Operativsystem og nettverk

6105 Operativsystem og nettverk Streaming 6105 Operativsystem og nettverk Leksjon 6a Nettverkslaget: IP versjon 4 Nettverkslaget i TCP/IP Timeglassmodellen Hvorfor behøver vi IP? IP-nett, IP-adresser og nettmasker (repetisjon) Oppdeling

Detaljer

Høgskolen i Molde Institutt for Informatikk Prøveeksamen 2 in115: Nettverksdrift Svarskisse:

Høgskolen i Molde Institutt for Informatikk Prøveeksamen 2 in115: Nettverksdrift Svarskisse: 1 1 Høgskolen i Molde Institutt for Informatikk Prøveeksamen 2 in115: Nettverksdrift 2002-03 Svarskisse: bokmål Les dette før du begynner: Oppgavene skal løses på eget ark. Faglærer vil komme rundt et

Detaljer

EKSAMEN. Emne: Datakommunikasjon

EKSAMEN. Emne: Datakommunikasjon EKSAMEN Emnekode: ITF20205 Emne: Datakommunikasjon Dato: 16.Des 2011 Eksamenstid: kl 9:00 til kl 13:00 Hjelpemidler: 4 sider (A4) (2 ark) med egne notater. Kalkulator. Gruppebesvarelse, som blir delt ut

Detaljer

Kapittel 8: Nettverk i praksis

Kapittel 8: Nettverk i praksis Kapittel 8: Nettverk i praksis I dette kapitlet ser vi nærmere på: Hvordan komme seg på nett Forbindelse til Internett, infrastruktur, datamaskinen DHCP, ARP, NAT Alternativ infrastruktur Nettverkskomponenter

Detaljer

Litt mer detaljer om: Detaljerte funksjoner i datanett. Fysisk Lag. Multipleksing

Litt mer detaljer om: Detaljerte funksjoner i datanett. Fysisk Lag. Multipleksing Litt mer detaljer om: Detaljerte funksjoner i datanett Foreleser: Kjell Åge Bringsrud Multipleksing Feildeteksjon, flytkontroll Adressering LAN Repeatere, broer TCP/IP Øvre lag Applikasjonsprotokoller

Detaljer

Høgskolen i Telemark EKSAMEN Operativsystem og nettverk inkludert denne forsiden og vedlegg. Merknader:

Høgskolen i Telemark EKSAMEN Operativsystem og nettverk inkludert denne forsiden og vedlegg. Merknader: Høgskolen i Telemark Fakultet for allmennvitenskapelige fag EKSAMEN 6107 Operativsystem og nettverk 1.6.2016 Tid: Målform: Sidetall: Hjelpemidler: 4 timer Bokmål 7 - inkludert denne forsiden og vedlegg

Detaljer

Obligatorisk oppgave nr 2 i datakommunikasjon. Høsten 2002. Innleveringsfrist: 04. november 2002 Gjennomgås: 7. november 2002

Obligatorisk oppgave nr 2 i datakommunikasjon. Høsten 2002. Innleveringsfrist: 04. november 2002 Gjennomgås: 7. november 2002 Obligatorisk oppgave nr 2 i datakommunikasjon Høsten 2002 Innleveringsfrist: 04. november 2002 Gjennomgås: 7. november 2002 Oppgave 1 a) Forklar hva hensikten med flytkontroll er. - Hensikten med flytkontroll

Detaljer

IT Grunnkurs Nettverk 3 av 4

IT Grunnkurs Nettverk 3 av 4 1 IT Grunnkurs Nettverk 3 av 4 Foiler av Yngve Dahl og Rune Sætre Del 1 og 3 presenteres av Rune, satre@ntnu.no Del 2 og 4 presenteres av Yngve, yngveda@ntnu.no 2 Nettverk Oversikt Del 1 1. Introduksjon

Detaljer

Oppsummering: Linjesvitsjing kapasiteten er reservert, og svitsjing skjer etter et fast mønster. Linjesvitsj

Oppsummering: Linjesvitsjing kapasiteten er reservert, og svitsjing skjer etter et fast mønster. Linjesvitsj Oppsummering: Linjesvitsjing kapasiteten er reservert, og svitsjing skjer etter et fast mønster Linjesvitsj Pakkesvitsjing Ressursene er ikke reservert; de tildeles etter behov. Pakkesvitsjing er basert

Detaljer

KTN1 - Design av forbindelsesorientert protokoll

KTN1 - Design av forbindelsesorientert protokoll KTN1 - Design av forbindelsesorientert protokoll Beskrivelse av A1 A1 skal tilby en pålitelig, forbindelsesorientert tjeneste over en upålitelig, forbindelsesløs tjeneste A2. Det er flere ting A1 må implementere

Detaljer

Forelesning Oppsummering

Forelesning Oppsummering IN1020 - Introduksjon til datateknologi Forelesning 23.11.2018 Oppsummering Håkon Kvale Stensland & Andreas Petlund Nettverksdelen - Pensum Relevante kapitler fra boka (se pensumliste) Alt presentert på

Detaljer

TDT4110 IT Grunnkurs: Kommunikasjon og Nettverk. Læringsmål og pensum. Hva er et nettverk? Mål. Pensum

TDT4110 IT Grunnkurs: Kommunikasjon og Nettverk. Læringsmål og pensum. Hva er et nettverk? Mål. Pensum 1 TDT4110 IT Grunnkurs: Kommunikasjon og Nettverk Kommunikasjon og nettverk 2 Læringsmål og pensum Mål Lære det mest grunnleggende om hvordan datanettverk fungerer og hva et datanettverk består av Pensum

Detaljer

Programmering, oppsett og installasjonsløsninger av LIP-8000 serien IP apparater

Programmering, oppsett og installasjonsløsninger av LIP-8000 serien IP apparater Programmering, oppsett og installasjonsløsninger av LIP-8000 serien IP apparater Oppsett og programmering av LIP 8000 IP apparat Et IP apparat kan tilkobles ipecs systemet på 3 forskjellige måter avhengig

Detaljer

6105 Windows Server og datanett

6105 Windows Server og datanett 6105 Windows Server og datanett Leksjon 8a TCP/IP del 1: Nettverkslaget IP Klient-tjener prinsippet (repetisjon) og pakkesvitsjede nettverk Lagdelte modeller for datakommunikasjon og innkapslingsprinsippet

Detaljer

EKSAMEN. Emne: Datakommunikasjon. Dato: 30. Nov 2016 Eksamenstid: kl. 9:00 til kl. 13:00

EKSAMEN. Emne: Datakommunikasjon. Dato: 30. Nov 2016 Eksamenstid: kl. 9:00 til kl. 13:00 EKSAMEN Emnekode: ITF20205 Emne: Datakommunikasjon Dato: 30. Nov 2016 Eksamenstid: kl. 9:00 til kl. 13:00 Hjelpemidler: 4 sider (A4) (2 ark) med egne notater. Kalkulator. Gruppebesvarelse, som blir delt

Detaljer

6105 Windows Server og datanett

6105 Windows Server og datanett 6105 Windows Server og datanett Leksjon 8a TCP/IP del 1: Nettverkslaget IP Klient-tjener prinsippet (repetisjon) og pakkesvitsjede nettverk Lagdelte modeller for datakommunikasjon og innkapslingsprinsippet

Detaljer

Network Services Location Manager. Veiledning for nettverksadministratorer

Network Services Location Manager. Veiledning for nettverksadministratorer apple Network Services Location Manager Veiledning for nettverksadministratorer Dette dokumentet beskriver Network Services Location (NSL) Manager og inneholder informasjon om hvordan du setter opp et

Detaljer

EKSAMEN. Emne: Datakommunikasjon

EKSAMEN. Emne: Datakommunikasjon EKSAMEN Emnekode: ITF20205 Emne: Datakommunikasjon Dato: 09.Des 2013 Eksamenstid: kl 9:00 til kl 13:00 Hjelpemidler: 4 sider (A4) (2 ark) med egne notater. Kalkulator. Gruppebesvarelse, som blir delt ut

Detaljer

6105 Windows Server og datanett

6105 Windows Server og datanett 6105 Windows Server og datanett Leksjon 11a DHCP Dynamic Host Configuration Protocol IP-konfigurasjon (repetisjon) DHCP-protokollen DHCP-tjener i Windows Server DHCP-tjener i VMWare/VirtualBox DHCP-klient

Detaljer

Antall sider:5 (Inkludert denne) Alle skrevne og trykte hjelpemidler samt kalkulator

Antall sider:5 (Inkludert denne) Alle skrevne og trykte hjelpemidler samt kalkulator Avdeling for ingeniørutdanning Fag: lnformatikkm Groppe(r): 2ET Ek~nsoppgaveD består av Tillatte hjelpemidler: Antall sider:5 (Inkludert denne) Fagnr: SO654E Dato: 11.06.2002 Antall oppgaver: 7 Faglig

Detaljer

Datakommunikasjon - Oblig 2

Datakommunikasjon - Oblig 2 Datakommunikasjon - Oblig 2 Mathias Hedberg - Ving 68 October 8, 2015 Contents Oppgaver: 2 Oppgave 1: Nettverkslaget...................................... 2 Oppgave 2: Linklaget........................................

Detaljer

IT Grunnkurs Nettverk 2 av 4

IT Grunnkurs Nettverk 2 av 4 1 IT Grunnkurs Nettverk 2 av 4 Foiler av Yngve Dahl og Rune Sætre Del 1 og 3 presenteres av Rune, satre@ntnu.no Del 2 og 4 presenteres av Yngve, yngveda@ntnu.no 2 Nettverk Oversikt Del 1 1. Introduksjon

Detaljer

Oppsett av brannmur / router 1.0. Innholdsfortegnelse

Oppsett av brannmur / router 1.0. Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse. Innledning... 2 2. Ordforklaringer... 2. Router/brannmur... 2.. IP-adresser... 2.2. Portviderekobling... 2.. DMZ-host... 5 Side av 5 . Innledning Din hjemmesentral har en innebygget

Detaljer

Brukerveiledning Tilkobling internett

Brukerveiledning Tilkobling internett JULI 2012 Brukerveiledning Tilkobling internett ALT DU TRENGER Å VITE OM BRUKEN AV INTERNETT 1 1 2 3 4 5 6 KOBLING TIL HJEMMESENTRAL OPPSETT AV TRÅDLØS ROUTER OG BRANNMUR I HJEMMESENTRALEN OPPKOBLING AV

Detaljer

EKSAMEN. Emne: Datakommunikasjon

EKSAMEN. Emne: Datakommunikasjon EKSAMEN Emnekode: ITF20205 Emne: Datakommunikasjon Dato: 04. Des 2015 Eksamenstid: kl. 9:00 til kl. 13:00 Hjelpemidler: 4 sider (A4) (2 ark) med egne notater. Kalkulator. Gruppebesvarelse, som blir delt

Detaljer

TJENESTEBESKRIVELSE INTERNETT FRA BKK

TJENESTEBESKRIVELSE INTERNETT FRA BKK Tjenestebeskrivelse Internett fra BKK TJENESTEBESKRIVELSE INTERNETT FRA BKK Innhold 1 1. BKKs Internett-tjeneste... 3 2. Grensesnitt... 3 3. Kunderuter (CPE)... 3 4. IPv4 adresser... 3 5. IPv6 adresser...

Detaljer

Avtale om Bitstrøm: Vedlegg C Bitstrøm NNI Produktblad

Avtale om Bitstrøm: Vedlegg C Bitstrøm NNI Produktblad Avtale om Bitstrøm: Vedlegg C Bitstrøm NNI Produktblad Innhold Avtale om Bitstrøm: Vedlegg C Bitstrøm NNI Produktblad... 1 1. Innledning... 3 2. Definisjoner... 3 3. Beskrivelse av NNI tilknytning... 4

Detaljer

Bilag 2.8. Jara E-line Produktblad

Bilag 2.8. Jara E-line Produktblad Bilag 2.8 Jara E-line Produktblad INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning... 4 2 Definisjoner... 4 3 Beskrivelse av E-line produktene... 4 3.1 Oversikt over E-line... 4 3.2 Grensesnitt mot Videreselger... 4 3.3

Detaljer

1. Installasjon av ISA 2004

1. Installasjon av ISA 2004 Avdeling for informatikk og e-læring, Høgskolen i Sør-Trøndelag Installasjon av ISA 2004 Stein Meisingseth 29.08.2005 Lærestoffet er utviklet for faget LO474D Systemsikkerhet 1. Installasjon av ISA 2004

Detaljer

Erfaringer med IPv6 hos HiOA

Erfaringer med IPv6 hos HiOA Uninett nett- og infrastruktursamling Drammen 2012-12-12 Harald Terkelsen Harald.Terkelsen@hioa.no Agenda Høgskolen i Oslo og Akershus Tidslinje og status for IPv6 ved HiOA Konfigurering og adressering

Detaljer

Kapittel 4: Transportlaget

Kapittel 4: Transportlaget Kapittel 4: Transportlaget Noen mekanismer vi møter på transportlaget Adressering Glidende vindu Deteksjon av bitfeil Pålitelig overføring med TCP Etablering av TCP-forbindelse Flyt- og metningskontroll

Detaljer

Extreme Fabric Connect / Shortest Path Bridging

Extreme Fabric Connect / Shortest Path Bridging Extreme Fabric Connect / Shortest Path Bridging Shortest Path Bridging en kort introduksjon Av Johnny Hermansen, Extreme Networks Extreme Fabric Connect / Shortest Path Bridging Extreme Fabric Connect,

Detaljer

Høgskolen i Molde Institutt for Informatikk Prøveeksamen 1 in115: Nettverksdrift 2002-03 Svarskisse:

Høgskolen i Molde Institutt for Informatikk Prøveeksamen 1 in115: Nettverksdrift 2002-03 Svarskisse: Høgskolen i Molde Institutt for Informatikk Prøveeksamen in5: Nettverksdrift 2002-03 Svarskisse: bokmål Dato: 9. Mai 2003 Tidsrom: kl. 0900 300 Hjelpemidler: Ingen Oppgavesettet består av fire (4) sider

Detaljer

Installasjonsveiledning. Phonzoadapter

Installasjonsveiledning. Phonzoadapter Installasjonsveiledning Phonzoadapter Side 1av 8 Copyright Phonzo AS Installasjonsveiledning Phonzoadapter Dato: 08.02.2006 Versjon 2.0 Innhold 1 INTRODUKSJON... 2 2 DERSOM DU HAR LEDIG NETTVERKSKONTAKT...

Detaljer

JANUAR 2016 FIBERBREDBÅND BRUKERVEILEDNING

JANUAR 2016 FIBERBREDBÅND BRUKERVEILEDNING JANUAR 2016 FIBERBREDBÅND BRUKERVEILEDNING 1 1 1 KOBLE TIL HJEMMESENTRAL S 3 2 OPPSETT AV TRÅDLØS RUTER OG BRANNMUR I HJEMMESENTRALEN S 4 3 OPPKOBLING AV PC TIL INTERNETT MED WINDOWS 8 S 8 4 OPPKOBLING

Detaljer

6105 Windows Server og datanett

6105 Windows Server og datanett 6105 Windows Server og datanett Labøving: Nettverkskonfigurasjon i Windows Server og Windows 10 Oppgavebeskrivelse Her forklares kort hva øvingen går ut på for de som ønsker å finne løsningen selv. Hvis

Detaljer

Emnenavn: Datakommunikasjon. Eksamenstid: Kl: 9:00 til kl: 13:00. Faglærere: Erling Strand

Emnenavn: Datakommunikasjon. Eksamenstid: Kl: 9:00 til kl: 13:00. Faglærere: Erling Strand Løsningsforslag til EKSAMEN Emnekode: ITF20218 Dato: 30. Nov 2018 Hjelpemidler: 4 sider (A4) (2 ark) med egne notater. Kalkulator. Gruppebesvarelse, som blir delt ut til de som har levert innen tidsfristen

Detaljer

Side 1 av 7 [BOKMÅL]

Side 1 av 7 [BOKMÅL] Side 1 av 7 [BOKMÅL] Side 2 av 7 [BOKMÅL] Oppgave 1 (Teknologihistorie; %) Denne oppgava inneholder fem flervalgsspørsmål. Alle spørsmåla har tre svaralternativ. Rett svar gir +2 poeng. Feil svar gir 1

Detaljer

Masterpresentasjon. Wireless Extension to OSPF: Kenneth Holter. Veiledere: Andreas Hafslund, Frank Y. Li og Knut Øvsthus. 14.

Masterpresentasjon. Wireless Extension to OSPF: Kenneth Holter. Veiledere: Andreas Hafslund, Frank Y. Li og Knut Øvsthus. 14. Masterpresentasjon Wireless Extension to OSPF: Implementation of the Overlapping Relays Proposal Kenneth Holter Veiledere: Andreas Hafslund, Frank Y. Li og Knut Øvsthus 14. juni 2006 1 Oversikt MANET,

Detaljer

Konfigurasjon av nettverksløsning for Eldata 8.0 basert på PostgreSQL 9.4.2 databasesystem.

Konfigurasjon av nettverksløsning for Eldata 8.0 basert på PostgreSQL 9.4.2 databasesystem. Konfigurasjon av nettverksløsning for Eldata 8.0 basert på PostgreSQL 9.4.2 databasesystem. Konfigurere server er en oppgave for administrator. All installasjon og konfigurasjon må utføres ved å kjøre

Detaljer

Brukerveiledning Tilkobling internett ALT DU TRENGER Å VITE OM BRUKEN AV INTERNETT

Brukerveiledning Tilkobling internett ALT DU TRENGER Å VITE OM BRUKEN AV INTERNETT Brukerveiledning Tilkobling internett ALT DU TRENGER Å VITE OM BRUKEN AV INTERNETT 1 2 3 4 5 6 7 KOBLING TIL HJEMMESENTRAL OPPSETT AV TRÅDLØS ROUTER OG BRANNMUR I HJEMMESENTRALEN OPPKOBLING AV PC TIL INTERNETT

Detaljer

Presentasjonene vektlegger tilgjengelighetsfasetten. Det er innen denne at begrepene robusthet og redundans ligger.

Presentasjonene vektlegger tilgjengelighetsfasetten. Det er innen denne at begrepene robusthet og redundans ligger. 1 2 Presentasjonene vektlegger tilgjengelighetsfasetten. Det er innen denne at begrepene robusthet og redundans ligger. 3 4 Mange tekniske begrep i grensesnittet mellom tale og IP Det er.. telefoniske

Detaljer

Litt mer detaljer om: Detaljerte funksjoner i datanett. Fysisk Lag. Multipleksing

Litt mer detaljer om: Detaljerte funksjoner i datanett. Fysisk Lag. Multipleksing Litt mer detaljer om: Detaljerte funksjoner i datanett Foreleser: Kjell Åge Bringsrud Multipleksing Feildeteksjon, flytkontroll Adressering LAN Repeatere, broer TCP/IP Øvre lag Applikasjonsprotokoller

Detaljer

Datateknikk TELE1004-A 14H HiST-AFT-EDT

Datateknikk TELE1004-A 14H HiST-AFT-EDT Side 1 av 9 Datateknikk TELE1004-A 14H HiST-AFT-EDT Deleksamen tema digitalteknikk og datakommunikasjon 05.12.2014; fasit Oppgåve 1 [15 % ; digitalteknikk] I eit digitalt system skal det reknast vha. 2-komplementmetoden.

Detaljer

PRODUKTBESKRIVELSE INFRASTRUKTUR. NRDB Lokal Node (VPN)

PRODUKTBESKRIVELSE INFRASTRUKTUR. NRDB Lokal Node (VPN) PRODUKTBESKRIVELSE INFRASTRUKTUR Lokal Node (VPN) Versjon 3.0 11/10/04 Nasjonal referansedatabase AS 14/10/04 Page 1 of 11 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING...3 1.1 NUMMERPORTABILITET...3 1.2 VIDERESALG

Detaljer

Bilag 2.4. VULA ODP Produktblad

Bilag 2.4. VULA ODP Produktblad Bilag 2.4 VULA ODP Produktblad INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning... 3 2. Definisjoner... 3 3. Beskrivelse av ODP tilknytning... 3 3.1. Oversikt over ODP tilknytning for Unicast... 3 3.2. Grensesnitt mot

Detaljer

Peer-to-Peer systemer

Peer-to-Peer systemer Peer-to-Peer systemer Bakgrunn Oversikt Taksonomi Applikasjonsområder Modeller Mats Thoresens diplom 2003 1 2 Hva er Peer-to-Peer? Peer node i et nettverk Noder i en arkitektur kommuniserer og deler ressurser

Detaljer

Brannmurer. fire wall (noun): A fireproof wall used as a barrier to prevent spread of fire.

Brannmurer. fire wall (noun): A fireproof wall used as a barrier to prevent spread of fire. Brannmurer Brannmurer fire wall (noun): A fireproof wall used as a barrier to prevent spread of fire. -American Heritage Dictionary fire wall (noun, internet): Internet firewalls are intended to keep the

Detaljer

Introduksjon til nettverksteknologi

Introduksjon til nettverksteknologi Avdeling for informatikk og e- læring, Høgskolen i Sør- Trøndelag Introduksjon til nettverksteknologi Olav Skundberg og Boye Holden 23.08.13 Lærestoffet er utviklet for faget IFUD1017- A Nettverksteknologi

Detaljer

NorskInternett Brukermanual. Sist oppdatert 09.08.15. Side 1/30

NorskInternett Brukermanual. Sist oppdatert 09.08.15. Side 1/30 NorskInternett Brukermanual Sist oppdatert 09.08.15. Side 1/30 Innholdsliste Hvordan kan vår tjeneste brukes...2 Hva vi leverer...2 Kontoinformasjon...3 Bruk av VPN tilkobling...3 Konfigurering av Android...4

Detaljer

Grunnleggende om datanett. Av Nils Halse Driftsleder Halsabygda Vassverk AL IT konsulent Halsa kommune

Grunnleggende om datanett. Av Nils Halse Driftsleder Halsabygda Vassverk AL IT konsulent Halsa kommune Grunnleggende om datanett Av Nils Halse Driftsleder Halsabygda Vassverk AL IT konsulent Halsa kommune LAN LAN Local Area Network. Et lokalt kommunikasjonsnettverk med datamaskiner, printere, filservere,

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i INF1060 Introduksjon til operativsystemer og datakommunikasjon Eksamensdag: 8. desember 2004 Tid for eksamen: 14.30 17.30 Oppgavesettet

Detaljer

Tjenestebeskrivelse Ethernet fra BKK

Tjenestebeskrivelse Ethernet fra BKK Tjenestebeskrivelse Ethernet fra BKK Innhold Ethernet fra BKK... 3 Ethernet Transport... 3 Ethernet Aksess og Ethernet Multiaksess... 4 Grensesnitt... 5 MTU... 5 QoS... 5 Service Level Agreement (SLA)...

Detaljer

Løsningsforslag Gruppeoppgaver, januar INF240 Våren 2003

Løsningsforslag Gruppeoppgaver, januar INF240 Våren 2003 Løsningsforslag Gruppeoppgaver, 27. 31. januar INF240 Våren 2003 1. Kommunikasjonsformer Gi en kort definisjon på følgende begrep: a) Linje/pakkesvitsjing Linjesvitsjing er en teknikk som tradisjonelt

Detaljer

Avansert oppsett. I denne manualen finner du informasjon og veiledning for avansert oppsett av din Jensen AirLink ruter.

Avansert oppsett. I denne manualen finner du informasjon og veiledning for avansert oppsett av din Jensen AirLink ruter. Avansert oppsett I denne manualen finner du informasjon og veiledning for avansert oppsett av din Jensen AirLink ruter. Denne manualen gjelder for følgende rutermodeller: AirLink 9150 v1, v, v og v4 AirLink

Detaljer

Sentrale deler av pensum i INF240. Hensikt. Pål Spilling og Kjell Åge Bringsrud

Sentrale deler av pensum i INF240. Hensikt. Pål Spilling og Kjell Åge Bringsrud Sentrale deler av pensum i INF240 Pål Spilling og Kjell Åge Bringsrud 07.05.2003 1 Hensikt Her følger en (ikke fullstendig) liste i stikkords form for sentrale temaer vi forventer at studentene skal kunne

Detaljer

Dette er en demonstrasjonsside som vi skal bruke for å se litt nærmere på HTTP protokollen. Eksemplet vil også illustrere et par ting i PHP.

Dette er en demonstrasjonsside som vi skal bruke for å se litt nærmere på HTTP protokollen. Eksemplet vil også illustrere et par ting i PHP. 1 Dette er en demonstrasjonsside som vi skal bruke for å se litt nærmere på HTTP protokollen. Eksemplet vil også illustrere et par ting i PHP. (Læreboka kapittel 2-5) Legg merke til den første blokken,

Detaljer

Brukerveiledning Tilkobling internett

Brukerveiledning Tilkobling internett JANUAR 2013 Brukerveiledning Tilkobling internett ALT DU TRENGER Å VITE OM BRUKEN AV INTERNETT 1 1 2 3 4 5 6 KOBLING TIL HJEMMESENTRAL OPPSETT AV TRÅDLØS ROUTER OG BRANNMUR I HJEMMESENTRALEN OPPKOBLING

Detaljer

Prosessgrensesnitt. Generell informasjon

Prosessgrensesnitt. Generell informasjon Generell informasjon Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 1.0 Innledning... 3 1.1 Ordliste... 3 1.2 Kontaktpunkt... 3 2.0 Grensesnitt for anlegg... 3 2.1 OPC... 3 2.2 OPC Server... 3 2.3 Leid samband

Detaljer

Installere JBuilder Foundation i Mandrake Linux 10.0

Installere JBuilder Foundation i Mandrake Linux 10.0 Installere JBuilder Foundation i Mandrake Linux 10.0 Installasjon av JBuilder Foundation på Linux (dekker her spesifikt fremgangen ved bruk av Mandrake Linux 10.0, men distribusjon vil gjøre liten eller

Detaljer

Innhold. BKK Digitek AS Fjøsangerveien 65, Postboks 7050, 5020 Bergen T: E:

Innhold. BKK Digitek AS Fjøsangerveien 65, Postboks 7050, 5020 Bergen T: E: Innhold BKKs IP-VPN tjenester... 3 Grensesnitt... 3 Kunderuter (CPE)... 4 IP-adresser... 4 MTU... 4 Dynamisk ruting... 4 Service Level Agreement (SLA)... 4 Internasjonalt IP-VPN... 4 IP-VPN Unmanaged...

Detaljer

Reduser kostnadene, ikke sikkerheten. Beskyttet eiendom, beskyttet nettverk

Reduser kostnadene, ikke sikkerheten. Beskyttet eiendom, beskyttet nettverk Sikker overføring av alle typer alarmer Reduser kostnadene, ikke sikkerheten Beskyttet eiendom, beskyttet nettverk Bedriftsnettverk Lukkede nettverk Private dedikerte systemer Offentlige nettverk WEBWAY

Detaljer

Forelesning 1. Introduksjon til (eller repetisjon av) TCP/IP Datasikkerhet

Forelesning 1. Introduksjon til (eller repetisjon av) TCP/IP Datasikkerhet Forelesning 1 Introduksjon til (eller repetisjon av) TCP/IP 2. august 2002 Side 2 Praktisk informasjon Forelesninger Torsdag 12:15-14:00 (15:00) A128 Øvinger Øvinger Frivillige, men... 2. august 2002 Side

Detaljer

1 INTRODUKSJON... 2 2 SAMMENKOBLING AV ET INTERNETTVERK... 2

1 INTRODUKSJON... 2 2 SAMMENKOBLING AV ET INTERNETTVERK... 2 Avdeling for informatikk og e- læring, Høgskolen i Sør- Trøndelag Lokalnettet Øyvind Hallsteinsen og Boye Holden 23.08.13 Lærestoffet er utviklet for faget IFUD1017- A Nettverksteknologi Lokalnettet Resymé:

Detaljer

INF1040 Oppgavesett 6: Lagring og overføring av data

INF1040 Oppgavesett 6: Lagring og overføring av data INF1040 Oppgavesett 6: Lagring og overføring av data (Kapittel 1.5 1.8) Husk: De viktigste oppgavetypene i oppgavesettet er Tenk selv -oppgavene. Fasitoppgaver Denne seksjonen inneholder innledende oppgaver

Detaljer

ITF20205 Datakommunikasjon - høsten 2011

ITF20205 Datakommunikasjon - høsten 2011 ITF20205 Datakommunikasjon - høsten 2011 Løsningsforslag til teoretisk øving nr. 4. Nr.1. - Hvordan foregår multipleksing og demultipleksing på transportlaget? Det kan være flere applikasjoner som kjører

Detaljer

Avdeling for ingeniørutdanning

Avdeling for ingeniørutdanning g for ingeniørutdanning Valgfag: lp nett i praksis Gruppe(r): Utvalg av 3ET rn/fler Fagnr: LV346E Dato: 23.04.04 Faglig veileder: E. Høydal Eksamenstid, fra-til: 0900_1200 Eksamensoppgaven består av Tillatte

Detaljer