Forskningsprosjektet Produktivitet i norsk bygge- og anleggsnæring ( )

Transkript

1 Forskningsprosjektet Produktivitet i norsk bygge- og anleggsnæring ( ) Lean Construction NO, nettverksmøte 23. april 2008 Thorbjørn Ingvaldsen, 1

2 Produktivitet Produktivitet det er bånnlinjen, dét! Høy produktivitet det er den gode prosjektlederen, dét! Hva GJØR prosjektlederne som alltid leverer? 2

3 Produktivitet / effektivitet Y = f (?) Y = f (? +? +? +? +? ) I 1957 (Farell, M.J.) Empirisk metode publisert. Kontinuerlig brukt og forbedret i akselererende tempo fra ca. 1972, se Tavares, G, 2002) Utfordring 1 (BA): Parameterisering Utfordring 2 (BA): Tilstrekkelig med data 3

4 Forbedringspotensial, foretak/bransje 4

5 Produktivitetsstudier dreier seg om å måle hvem som er best, finne ut hvorfor, og bruke ervervet innsikt til læring og forbedring 5

6 Analogi: Vi har laget det første byggeffektivitetsnorgeskartet Ennå gjenstår mye arbeid før vi har noe som viser alle detaljer men vi har fått frem noe man kan navigere etter og et grunnlag for økt kunnskap er etablert! 6

7 Rett på konklusjon: Dårlig ledelse dyre bygg (tidsskriftet Gemini, mai 2007) Boligblokkproduksjon; stor forskjell i kostnadseffektivitet (50 % %) 122 blokkprosjekter; midlere effektivitetsforbedring: 21 prosentpts. Hvis dette var middelverdien for all BA-prod.: 40 mrd. å spare pr. år Realistisk: Ett prosentpoeng/år: 2 mrd å spare pr. år 14 statistisk signifikante funn 6 av typen rammefaktorer 2 av typen konsekvenser av ledelse 5 av typen uttalte ledelsesprioriteringer Forbedringsfokus Spesialrapporter Eget effektivitetstall Egen praksis vs. Beste praksis 50 gode, gamle nøkkeltall; egne vs. utvalgets 7

8 Oppvarming : Noen enkle, partielle nøkkeltall AS Blokkbyggs 10 prosjekter SAMLET resultat (2): Hele utvalget (1) Blokkbygg AS (2) id Forholdstall (nøkkeltall) min/maks Gj.sn. av 122 Gj.sn. av 10 Ratio 2/1 B40 Huskostnad (B40/BTA) / ,88 B10 Rigg&Drifts-andel (b10/bta) 114 / ,02 B20 Bygning (B20/BTA) / ,84 B30 Tekniske entrepr. (b30/bta) 242 / ,91 8

9 Blokkbygg AS sine 10 prosjekter SAMLET resultat (2) Hele utvalget (1) Blokkbygg AS (2) id Forholdstall (nøkkeltall) min/maks Gj.sn. av 122 Gj.sn. av 10 Ratio 2/1 Andre forholdstall (følger spørreskjemaets rekkefølge) a60 Prod.tempo (BTA/kalend.dag) 2,3 / 60,6 11,16 13,22 1,19 a60 Dager/leilighet a60/(c01-05) 1,1 / 57,5 11,63 11,44 0,98 c40 Resultat mot budsjett (1-5) 1 / 5 3,01 3,53 1,17 c51 Fraværstall (%) 0 / 19,6 6,15 5,77 0,94 c52 Personskader per m2 0,00 / 17,22 2,35 1,44 0,61 c62 Utbedringskost (%) (Kvalitet) 0,0 / 2,0 0,70 0,8 1,14 c780 Standard (gj.verdi) (1-5) 1,7 / 4,6 3,19 3,11 0,97 d10 Grunn-/fund-kompleksitet (0-1) 0 / 1 0,63 0,66 1,05 d2030prefabrikasjonsgrad (0-9) 0 / 9 3,6 2,4 0,67 d44 Purregrad (kunderelasjoner) 0 / 4 1,46 1,12 0,77 d58 Tilvalgsomfang 1 / 4 2,61 2,95 1,13 d69 Miljø; Avfallssort.(% sortert) 0 / 100% 50 % 41 % 0,82 Effektivitetstallet (E-score) 0,47 / 0,98 0,79 0,81 1,02 Korrigering (?) 0 - ca. 0,15 0 0,18 Korrigert E-score (?) 0,79 0,83 1,05 B40 Huskostnad (B40/BTA) / ,88 9

10 FoU-prosjektets prosesser og kundenes 1) Produkt- og prosessmodell (Parameterisering) 2) Data fangst 3) Beregningsmodell for benchmarking av prosjekteffektivitet (DEA; Trinn 1) 4) Opplegg for jakt på tydelige forklaringer på forskjell i prosjekteffektivitet (datamining; Tinn 2) 5) Rapportmal og -generator for individuelle rapporter til hver (122) prosjektleder og hver linjeleder (65) i foretakene i utvalget 6) Generell rapport (hovedrapport) / Papers / Artikler mv. 8) Utprøving og implementering av nye metoder: Grunnlag for nye undersøkelser - og forbedring av verktøyet 7) Prosesser for erfaringslæring i foretakene, basert på de individuelle rapportene og ev. annen fakta Den fakta-baserte læringssirkelen 10

11 Vi har studert en del av BAE-næringen Produksjon av byggevarer (byggevareindustrien) Markedsføring av byggevarer (Grossister og detaljister) Planlegging og prosjektering av bygg og anlegg Oppføring av bygg og anlegg (entreprenører og håndverkere) Utvikling og forvaltning av bygg og anlegg men vi har også fått frem informasjon om de fleste aktørene i BAE-næringen, jfr. rammefaktorene! 11

12 Verdiskaping i boligbygging (Eurostat/SSB/NBI) Entreprenør Utbygger (byggherre/første eier) Kjøper/ endelige eier Materialer Arbeidskraft Maskiner/utstyr Transport Entreprenørens kostnad Byggherrens/ prosjektutviklers fortjeneste og produktivitet Energi Entreprenørpris Andre kostnader Leverandørenes fortjeneste og produktivitet Entreprenørens Produktivitet fortjeneste Fortjeneste-omarginer produktivitet MVA Tomten Arkitekt og rådgivertjenester Byggherrens (Utviklers) kostnad Salgs-kostnad Salgspris Andre kostnader NBI/O-20244/

13 Transformasjonsprosess PROSJEKTLEDERS STYRING!!! Innsatsfaktorene; materialbruk (lm, m²,., kr.. arbeidskraft (tv,..) maskinleie (kr) (Litt) forskjellige prosesser Produktet, kvantifisert gjennom størrelse (m²), standard (kl. 2),.. Rammebetingelser (miljøvariable) 13

14 Blackboxmodellen Produktivitet = Produkt Innsatsfaktorer Prosess-styring Innsatsfaktorer (input) Verdiskaping Produkt (Output) Rammebetingelser 14

15 Med benchmarkingen - Trinn 1 - har vi fått resultatlisten fra konkurransen om den mest effektive gjennomføringen. Med jakten på Beste praksis Trinn 2 vil vi få vite hva som skiller trenings- og gjennomføringsopplegget til de beste fra de andre deltakernes. 15

16 Før: Arbeidsproduktivitet ( Svettefaktor n ): Y A = Produsert mengde # arbeidstimer Jfr. tidsstudier på 70-tallet Nå - Total (faktor-)produktivitet: Y F = Skapt verdi Samlet ressursbruk Byggeplasseffektivitet: Prosjektorganisasjonens evne til å disponere ressursene lurt under prosessen med å fremstille et gitt produkt/bygg 16

17 Dataomhyllingsmetoden (DEA) - Teorigrunnlag Produkt A????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????????? R2 R1 Ressursbruk 17

18 Testrunden DEA med to variable Produkt; (BTA + OPA) m² mill 42 mill Ressursbruk; Huskostnad (tnok) 18

19 Boligblokkstudien ; De dyreste boligblokkprosjektene har Huskost pr. m² som er 3 ganger så høy som de billigste! (NS3453; Huskost: Entreprisekost ekskl. utomhusarbeider. Kostnadstall pr. jan. 2005) kr/m² BTA kr./m² Viser forskjell i kostnadseffektivitet, men ikke presist nok! kr/m² BTA < 122 prosjekter; èn stolpe = ett prosjekt > 19

20 Med benchmarkingen - Trinn 1 - har vi fått resultatlisten fra konkurransen om den mest effektive gjennomføringen. og rekkefølgen ble 20

21 Relativ prosjekteffektivitet (entreprenør) E-tall 100 % 90 % 80 % 70 % Gj.sn. E- tall for utvalget = 79 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Dårligste praksis Prosjekt nr. 30 Prosjektleder NN (Resultatenhet: X) Firma Y Beste praksis 21

22 Med benchmarkingen - Trinn 1 - har vi fått resultatlisten fra konkurransen om den mest effektive gjennomføringen. Vi har fått både individuell rekkefølge og lagenes innbyrdes prestasjon 22

23 Et firma (av totalt 38) - med 7 prosjekter i utvalget 100 % 90 % 80 % 82 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 %

24 Et prosjekts avstand fra effektivitetsdiagrammets høyre kant viser dets lærings- og forbedringspotensial alt. wast, jfr Lean construction 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 %

25 Trinn 2: Identifikasjon av Beste praksis Metodikk Datamining; Computerbasert iterasjon Spørreskjemaet: 407 variabler ( b n ) Á priori start (Ca. ti faktorer med antatt sterkt effektivitetspåvirkning) Partiell regresjon (Y = a + bx) ga 61 kandidater Multivariate regresjon (Y = a + b 1 X 1 + b 2 X 2 + b n X n for hver av de 122 Y-verdiene, dvs.e-tallene) ga de 14 variablene som er statistisk signifikante mht. prosjekters kostnadseffektivitet 25

26 Testrunden to andre variable 5 4 Standardindeks 4,3 Standardindeks 4,3 Beste praksis (læremestrene) Bolig-/bygningsstandard ("kvalitet") 3 2 Standardindeks 3, Ressursbruk pr m kr/m² 26

27 Trinnvis utvikling av DEA-modellen 27

28 Hva er det som tydelig skiller trenings- og gjennomføringsopplegget til de beste fra de andre deltakernes? 28

29 Er det slik at effektiviteten påvirkes av.. Grunnforhold Prefabrikasjonsgrad stamme Prefabrikasjonsgrad annet Værforhold Tomtens p&d-vennlighet Naboforh./fysiske omgivelser Prosjektorganisering 1 Prosjektorganisering 2 Informasjon (spec./beslutninger) Bygningsarbeidernes erfaring Prosjektledelsens felles erfa PLs kompetanse Lønnsystem, enge timelønnede Lønnsystem egne funksjonærer Kontraheringsform Samarbeid med byggherren Samarbeid med ark. og rådg. Beboernes/kjøpernes tilvalg T&F-fakturering Leveranse av byggevarer Produkt-/produksjonskarakt. Fremdrift Firmarutiner/kontrollopplegg Prosjektets HMS-opplegg Kvalitetssikringsopplegg Forhold til teknologifronten... eller noen av de ca. 500 øvrige variablene vi skal teste 29

30 Funnene (repetisjon m/eksempler)¹ 407 hypoteser om kostnadseffektivitet er testet mot parameterne E-tallet 14 variabler viste seg å ha empirisk relevans mht. effektivitet: 6 rammefaktorer (for prosjektet) - for eksempel Svært trang tomt 2 konsekvenser av ledelse (i tillegg til effektivitet) - for eksempel Svært lavt antall personskader pr BTA 5 prosjektlederprioriteringer (bruk av egen tid, oppmerksomhet og autoritet - for eksempel Sammenlignet med alle andre aktiviteter, brukte jeg mye tid på å følge opp prosjektøkonomien 1) Med forbehold om ufullstendig verifikasjonstesting iht. vitenskaplige prinsipper (Hele datasettet ble brukt til utvikling av beregningsmodellenmodellen) 30

31 1) Funn av typen rammefaktorer for prosjektet og hvordan urettferdige effektivitetstall korrigeres i de individuelle rapportene Forklaringsfaktorer av typen rammer for prosjekter Virkning på effektiviteten Referanse -verdi Ditt prosjekt Grov justering av effektivitetstallet Svært trang tomt gir lav eff ,6 % Sum ca: 5,6 % Svært trang tomt er en ekstern rammefaktor, besluttet av andre enn entreprenøren og prosjektleder. Derfor er det urettferdig, hvis prosjektet i dette eksemplet ble ranket lavere i effektivitetsdiagrammet enn et annet, svært likt prosjekt mht. utforming og størrelse, men med en mindre trang tomt som eneste forskjell. Følgelig fortjener dette prosjektet med sin tøffe rammebetingelse å få sin E-tallsstolpe forlenget 31

32 Rammefaktorbasert korreksjon av et prosjekts E-tall E-score 100 % 90 % 80 % 70 % Mean value = 79 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Worst practice projects Best practice projects 32

33 1) RAMMEBETINGELSER: Hva er det som tydelig kjennetegner prosjektene med høy kostnadseffektivitet? 1. Prosjektene er IKKE bygget på svært trange tomter (D42) 2. De er IKKE gjennomført med et daglig rent og tørt bygg -regime (D69) - (Prosjektgruppen med ukentlig rent og tørt bygg -regime viste imidlertid tendenser til å være mest effektive; trolig ligger sannheten en plass midt imellom). 3. Funksjonærene i disse prosjektene HAR et bonuselement på toppen av sin fastlønn (D52) 4. Prosjektene ER underlagt en forpliktende firmaavtale for byggevarekjøp (D62) 5. Prosjektene er IKKE knyttet til svært store resultatenheter (avdelinger eller A/S er) (A22) - Denne parameteren er diskutable og dataene noe usikre. Dog, jfr. funn om stordriftsfordel i Ph.d.arbeid nr. 1 i FoU-prosjektet; se neste lysbilde. 6. Prosjektene har IKKE høyere funksjonærlønnsandel enn 4,8 % (B14/B40) Hva kan et firmas linjeledelse gjøre med disse forholdene for å øke effektiviteten i egne prosjekter? 33

34 Del av doktorgrad nr. 1 Faktisk forbedringspotensial, jfr. Byggedagen E3 corrected Size in production value 34

35 KONSEKVENS-faktorer: Hvilke er det som tydelig kjennetegner de mest kostnadseffektive prosjektene i undersøkelsen? De har lavere byggskade-grad, målt som (egne) utbedringskostnader pr. totalkostnad i løpet av reklamasjonstiden (C62) De har svært lavt antall personskader pr. BTA (gjelder alle arbeidstakere på byggeplassen) (c52) 35

36 2) Funn av typen Konsekvenser av ledelse, slik dette er presentert i de individuelle rapportene til linjeledere Forklaringer av typen Konsekvenser Høy utbedringskostnader/bta Virkning på effektiviten gir lav eff. Antall av dine prosjekter som forklaringsutsagnet gjelder for (ja), hhv. ikke gjelder for (nei) Ja Nei 3 4 Variasjonene i svarbildet (3 mot 4 i dette eksemplet) forteller linjelederen hvordan hans/hennes ledelsessytem virker eller om forskjeller i prosjektledernes kompetanse. Dermed bør kunne gi retning for forbedringsarbeidet på hans/hennes ansvarsområde. Detaljert informasjon om hvert prosjekt (hvert av de syv i dette eksemplet) kan/vil linjelederen få via de individuelle rapportene til hver prosjektleder etter at disse har hatt anledning til å skrive inn egne kommentarer. 36

37 Kinderegg-pluss -effekten! Prosjekter med høy kostnadseffektivitet har også oftere lavere byggskadenivå lavere personskadenivå høyere lønnsomhetsindikator (R(B-indeks) Hvis prosjektledere prioriterer slik prosjektlederne for de meste effektive prosjektene gjør, kan de altså oppnå en kinderegg-pluss-effekt Hva kjennetegner PL ene for de mest effektive prosjektene? 37

38 Tydelig effektivitetspåvirkende PL-prioriteringer Tydelig, effektivitetsøkende PL-prioriteringer/handlinger Effektivitet; retning og styrke Tydelig, effektivitetsdempende PL-prioriteringer/handlinger Effektivitet; retning og styrke E Jeg la mye av min prestisje i at forsinkelser i forhold til planlagt framdrift ble tatt inn snarest mulig, med overtid, innleie eller fast økning av bemanningen t = 4,55 E Jeg hadde egne samtaler/møter med tillitsvalgte og verneombud for å forebygge og/eller begrense den negative effekten av fravær t = 2,45 E Jeg var svært tilbakeholden med å be noen jobbe overtid E20-7 Jeg brukte mye tid på oppfølging av økonomien t = 2,62 t = 2,42 E Jeg kjøpte tjenester av spesialister når jeg vurderte dette som hensiktsmessig, enten fra eget firma eller utenfra, minst fem-seks ganger i løpet av prosjektet t = 2,09 38

39 3 b) Flere prosjektlederes prioriteringer Faktagrunnlag for erfaringsbasert læring på firmanivå. I prosjektene med HØY effektivitet......var det OFTERE slik at PL a) brukte mye tid i oppfølging av økonomien (e-20-7) Svarene til dine PL'er fordeler seg som følger Eksempel på spørsmål fra fasilitatoren for den erfaringsbaserte læringsprosessen i løpet av en samling i firmaets forbedringsprosjekt: - Kan hver av dere syv prosjektledere være snill å presentere tankene deres om det å følge opp prosjektøkonomien? - Er det naturlige forklaringer på den variasjonen tabellen viser her? - Er den tiden der bruker på å følge opp økonomien avhengig av spesielle omstendigheter? - Hva sier vår firmapolicy om dette? - Hvis vi er enige om at funnene er korrekte og relevante for oss, hva nøyaktig bør vi endre eller understreke mht. det å følge opp prosjektøkonomien? - I hvilke kommende prosjekter kan en justering av våre rutiner eller hjelpemidler - på dette området bli prøvd ut? 39

40 To eksempler fra gruppen nesten-funn Den gjennomførte undersøkelsen viser at forskjellen i kostnadseffektivitet tydelig og sterkt påvirkes av 6 faktorer som beskriver rammer for prosjektet (men ikke nødvendigvis rammer for firmaet, se nærmere forklaring på senere lysbilder) 3 faktorer som beskriver konsekvenser av måten prosjektene ledes på 5 faktorer som beskriver prosjektleders prioritering av egen tid, oppmerksomhet og autoritet I tillegg viser undersøkelsen at forskjellen i kostnadseffektivitet også påvirkes av (minst) 47 andre faktorer. Siden denne delen av undersøkelsen er mindre tydelig, kan vi ikke snakke høyt om den i det offentlige rom. Men hvis vi hadde hatt god tid, så.. 40

41 Eksempel 1: Prefabrikasjonsgrad (Effektivitet - et spørsmål om alt eller intet?) L av effektivitet - Høy effektivitet 100 % plassbygd 100 % plassbygd Litt-av-hvert 100 % prefabrikasjon 41

42 Eksempel 2: Produksjonstempo Raskt produksjonstempo E-tall (%) M2kost (med) R/B-indeks Standard (gj. sn) 78, ,3 3,2 Ikke-raskt produksjonstempo 78, ,7 3,2 42

43 Hvordan er produktivitetsutviklingen i BAE-næringen? 43

44 Produktivitetsutviklingen i næringen, målt med grunnlag i flere DEA-analyser av boligblokkprosjekter 44

45 Statistikk og fakta Statistikk oppfattes av mange som uforståelig og kjedelig. Likevel er dette fundamentet for kunnskapsutviklingen, og helt nødvendig for at vi skal kunne utvikle nye teorier, strategier og ny politikk... Statistiske data blir nå i stadig sterkere grad benyttet inn i politikkutforming. En viktig grunn er sterkere fokus på sammenligning, referansetesting og benchmarking. Målet er å utnytte informasjon, for å etablere virkemidler, systemer og prosesser som kan gi gode resultater. For å kunne gjøre dette på en troverdig måte må dataene som brukes være av høy kvalitet og være sammenlignbare... Fra Forskningsrådets hjemmeside 45

46 Statistisk benchmarking av effektivitet i BAEnæringen vil gi - pålitelig informasjon om et prosjektteams ytelse - fakta om Beste praksis for div. typer bygg - et bedre grunnlag for læring - bedre kostnadsstyring i foretakene - grunnlag for mer pålitelig forskning og innovasjon - en næring med større selvinnsikt og bedre næringspolitisk kommunikasjonsevne 46

47 Takk for oppmerksomheten! 47