Verdal kommune Rådmannen

Transkript

1 Verdal kommune Rådmannen Eldrerådets medlemmer. Deres ref: Vår ref: INST 2018/4307 Dato: Innkalling til møte i Eldrerådet 3. september Viser til epost 27. august d.å. Dere innkalles med dette til møte mandag 3. september kl 0900 på kommunestyresalen. Sak: Høringsnotat planlagt bruk av institusjonsplassene i det nye Bo- og behandlingssenteret med tanke på beskrivelsene i kravspesifikasjonen som grunnlag for anbudskonkurranse Vedlegg: 1. Høringsnotat datert (også sendt pr. e-post tidligere i dag). 2. Innspill fra de samarbeidende pensjonistforeningene (også sendt pr.e-post ) Med hilsen Inger Storstad Sekr. Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur. Vedlegg. Postadresse: Saksbehandler: Organisasjon: Postboks 24 Inger Storstad Organisasjonsnr Verdal VERDAL inger.storstad@verdal.kommune.no E-post: postmottak@verdal.kommune.no Tlf Tlf Web:

2 HØRINGSNOTAT ELDRERÅDET Planlagt bruk av institusjonsplassene i det nye Bo- og behandlingssenteret med tanke på beskrivelsene i kravspesifikasjonen som grunnlag for anbudskonkurranse Rådmannen legger fram denne saken for kommunestyret for å orientere om hva som legges til grunn i kravspesifikasjonen for det helsebygget med tanke på fordelingen av korttids- og langtidsplasser. I det følgende blir det gjort rede for de ulike typer plasser. 1. Typer institusjonsopphold Det er bruk for kommunale institusjonsplasser med ulike formål. Hva som er formålet med et institusjonsopphold bør være avklart ved oppstart i samråd med pasient/bruker og pårørende. De ulike oppholdstypene har ulike formål og formalia, og de stiller ulike krav til utforming, kompetanse og bemanning i institusjonen. I det følgende er opphold kategorisert og nærmere beskrevet etter disse kravene. Ved alle opphold i institusjon må man søke å avklare hva som er viktig for pasienten/brukeren på kort og litt lengre sikt både når det gjelder medisinske forhold, funksjonsmessige muligheter og sosiale behov. For å få best mulig funksjon i institusjonen er det nyttig å dele den i avdelinger etter hva som er hovedinnhold i oppholdene for pasientene som er der. For eksempel er det lettere for både pasient og personell å ha fokus på aktivitet hvis alle pasientene har økt fysisk funksjonsevne som må, og det er lettere å gjennomføre strukturerte vurderinger hvis alle brukerne i en avdeling er på utredningsopphold. Langtidsopphold «Opphold uten sluttdato der pasient eller brukerens helsetilstand og behov for helse- og omsorgstjenester gjør at det ikke er sannsynlig av vedkommende vil flytte hjem eller få tilbud om lavere grad av helse- og omsorgstjenester», jf lokal forskrift 3. Plassene må være tilrettelagt for demente. Dette betyr ikke at de er forbeholdt demente, men det som er tilrettelagt for demente er også funksjonelt for de som ikke er demente. I avdelinger for langtidsopphold er det viktig at opplevelsen av et hjem tilpasses hver enkelt beboer. Innenfor kategorien langtidsplass er det også behov for ulike tilpasninger i avdelingene. Ved planlegging av institusjoner er det likevel viktig at avdelingene bygges så fleksible at de kan benyttes til korttidsopphold dersom behovene endres. Ordinær plass For beboere som har behov for langtidsplass, men ikke spesielle behov utover dette.

3 Skjermet plass For beboere som mister funksjonsnivå hvis de uroes for mye, og som trenger å avgrense inntrykk fra omgivelsene. Forsterket plass for demens eller psykiatri For beboere som trenger ekstra tilpassede omgivelser og som forstyrrer andre. De kan også trenge begrensninger i hvor de kan ferdes Korttidsopphold Disse klassifiseres i dag i undertyper som har ulike formelle ordninger med hensyn til egenbetaling. Ulike oppholdstyper har forskjellig kompetansebehov. Felles for alle er at oppholdet er avgrenset i tid. Dette betyr at pasient/bruker vil være tilgjengelig i en begrenset periode for kartlegging og observasjon av funksjonsnivå, medisinsk tilstand og effekt av ulike tiltak. Effekten av slike opphold er avhengig av den faglige kvaliteten i avdelingene. Avlastningsopphold Denne typen opphold tildeles i definert tidsperiode av hensyn til pårørende/omsorgspersonene rundt brukeren. Under oppholdet gis brukeren den hverdagslige omsorgen han/hun trenger, men det gjøres ikke helsefaglig vurdering/tiltak. Utredningsopphold I et utredningsopphold gjennomføres følgende: kartlegging av medisinsk, sosial og praktisk tilstand, utprøving av ulike tiltak, planlegging av innsats framover med hensyn til tilpasninger av bosituasjon, oppfølging av medisinsk tilstand, rehabiliteringsplan mm. Behandlingsopphold Behandlingsopphold er tidsbegrensede og målrettede, og hovedoppgaven er å optimalisere/stabilisere pasientens medisinske tilstand og avklare hvor mye og hvilken omsorgsinnsats han/hun har behov for etter behandlingsoppholdet. Eldre har ofte flere sykdommer samtidig og er ofte det vi kaller multisyke. Innenfor geriatri er det en del oppgaver kommunehelsetjenesten kan ivareta like godt som spesialisthelsetjenesten. Rehabiliteringsopphold Her forutsettes det at pasientens medisinske tilstand i stor grad er avklart. Sosiale vaner og ønsker må kartlegges og behandlingsopplegget innrettes slik at pasienten gjenvinner så mye som mulig av sitt tidligere funksjonsnivå. Lindrende behandling og omsorg Aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med uhelbredelig sykdom og kort forventet levetid. Målet med behandlingen er best mulig livskvalitet for pasienten og de pårørende. Skjematisk oversikt: Oppholdstype Formål Økonomi Bemanning Bygning

4 Langtidsplasser Ordinær Skjermet plass Forsterket plass demens/psykiatri Forsterket plass tung pleie Korttidsplasser Avlastningsopphold Liv med omsorg Beskytte mot forstyrrelser Beskytte omgivelsene Liv med omsorg Avlastning for pårørende Vederlagsbetaling Basis Vederlagsbetaling Basis + spes.kompetanse Få roms post Vederlagsbetaling Basis + Mulighet for spes.kompetanse ett roms post + ekstra ressurs (evt 1:1?) Vederlagsbetaling Basis + ressurs Løfteordning Gratis for bruker Utredningsopphold Kartlegging Døgnpris første Behandlingsopphold Rehabiliteringsopphold Smitte Palliativt opphold Behandling av konkret tilstand Særlig vekt på opptrening Behandling av konkret tilstand og samtidig smitte Omsorg ved livets slutt. Særlig ivaretakelse Døgnpris første Døgnpris første Døgnpris første Døgnpris første Basis Basis + særlig tverrfaglig kompetanse og samhandling (tid) Basis + kompetanse Basis + særlig tverrfaglig kompetanse Basis + kompetanse + ressurs pga arb.krevende smittevern Basis + kompetanse Mulighet for utprøving av ADL Monitorering Tilrettelagt for trening Sluse Undertrykk Plass til pårørende av pårørende Kommunalt akutt døgntilbud (KAD) To utredning/behandlingsplasser pålagt ut fra statlig norm. Verdal kommune samarbeider med kommunene Levanger og Frosta om totalt 6 plasser. Krever særlig kompetanse og tett monitorering. Pasienten betaler døgnpris dersom oppholdet konverteres til behandlings- eller utredningsopphold, det vil si at 3-5 døgns varighet er for kort. 2. Framskrevet behov for korttidsplasser Korttidsplass i sykehjem er altså for personer som i en overgangsperiode har omfattende pleiebehov som følge av akutt svikt eller sykdom, eller som i en overgangsperiode trenger utredning/behandling/trening/-gjenopptrening eller avlastning. Det er ingen statlig vedtatt norm for dekningsgrad knyttet til institusjonsplasser (Innovasjon i omsorg NOU 2011:11). Når det gjelder dekningsgrad av korttidsplasser er det beskrevet måltall knyttet til at minimum % av de totale plassene bør benyttes til korttidsopphold

5 (framtidig Helsehus i Nittedal kommune viser Agenda Kaupang), samt mål om dekningsgrad på 3,5-4 % av antall eldre 80+ (Bærum kommune). Selv om det ikke finnes en statlig norm for dekningsgrad av institusjonsplasser kan det være nyttig at kommunen definerer egne mål for dette. Dekningsgrad vil også være avhengig av hvor godt tilbudene i omsorgstrappa forøvrig er bygd ut, hjemmetjenestens kompetanse, geografiske avstander / bosettingsmønster etc. Nok korttidsplasser er viktig for å kunne gi nødvendig tilbud til brukere og pårørende knyttet til rehabilitering, behandling, kartlegging, oppfølging etter sykehusopphold og avlastning slik at de kan bo i egen bolig lengst mulig. Et måltall knyttet til antall eldre 80+ er mer konstant enn om det knyttes til andel av heldøgns plasser da dette blir knyttet til hvordan den totale kapasiteten på heldøgns plasser prioriteres utbygd. Samtidig må en også beregne inn at innbyggere under 80 år også har behov for korttidsplasser (veksten for helse- og omsorgstjenester er størst i aldersgruppen år). I tabellene under er det beregnet antall korttidsplasser etter 2 modeller; - dekning på 3,5 4 % av antall eldre 80+ (demografisk utvikling) - dekning med % av antall heldøgns plasser (knyttet til et framskrevet behov for plasser og avhengig av en prioritert utbyggingstakt) Det siste måltallet vil være avhengig av hvilken dekningsgrad som velges for antall heldøgns plasser. Det er beregnet 20%, 25% og 27% dekning med heldøgns plasser knyttet til 80+ i perioden 2018 til År Ant heldøgns plasser (20 % dekn av 80+) Dekning kort.pl mellom 3,5-4% (av ant 80+) Dekning kort.plasser mellom % av ant heldøgnsplasser (Agenda Kaupang) År Ant heldøgns plasser (25 % dekn av 80+) Dekning kort.pl mellom 3,5-4% (av ant 80+) Dekning kort.plasser mellom % av ant heldøgns-plasser (Agenda Kaupang) År Ant heldøgns plasser (27 % dekn av 80+) Dekning kort.pl mellom 3,5-4% (av ant 80+) Dekning kort.plasser mellom % av ant

6 heldøgns-plasser (Agenda Kaupang) Vurdering: Rådmannen henviser til kommunestyresak PS 31/16 pkt.2 der det legges til grunn for ny helhetlig vurderinger for kapasitetsøkning for omlag 25 % dekning med heldøgns omsorgsplasser i kommunen for perioden Kommunestyret vedtok i PS 45/18 at det nye helsebygget skal bestå av institusjonsplasser i fase 1, tilsammen 132 plasser jf PS 31/16. Det pågående programmeringsarbeidet for det nye helsebygget har ut fra faglige vurderinger lagt til grunn at det er hensiktsmessig med avdelinger på 32 plasser (4 poster a 8 beboerrom) til beboere med behov for langtids botilbud. I avdeling med korttidsplasser vurderes det at antall beboerrom pr post kan økes til 9 eller 10 som utgjør en avdeling på 36 plasser. Her er det blant annet lagt til grunn at korttidsavdeling krever annen type kompetanse og en noe høyere bemanningsressurs da en slik avdeling vil ha mye mer samhandling med sykehus, hjemmetjenester, pårørende, fastleger etc. for å koordinere overgangene til pasientene. Et slikt tilbud har mye å bety for pasientflyten innenfor helse- og omsorgstjenesten, og er en viktig del av en tiltakskjede som kan bidra til å dempe behovet for sykehjemsplasser og gi brukerne mulighet til å bo lengre i eget hjem. Det vil ved oppstart planlegges at 36 av de 132 plassene brukes som korttidsplasser som dekker behovene for rehabilitering, palliasjon, behandling, utredning og avlastning. For å kunne dekke det videre behovet for antall korttidsplasser i henhold til prognosene om framskrevet demografi vil det være nødvendig å ha en fleksibilitet i bygget til å kunne ta i bruk flere av plassene til korttidsplasser fra 2025 og fram mot Dette må gjennomføres samtidig med videre prioritert utbygging av heldøgns omsorgsplasser for å unngå at korttidsplassene blir belagt med brukere som trenger varig tilbud om heldøgns omsorg. Rådmannen vurderer at de faglige tilrådingene på bruk av plasser gir den nødvendige fleksibilitet for å kunne gi innbyggerne et bo- og behandlingstilbud som kreves ut fra de demografiske endringene kommunen står overfor. Dette legges til grunn i det videre arbeidet med utarbeidelse av kravspesifikasjon som følger anbudsdokumentene.

7 Helsebygget. Møte i referansegruppa De 2 representantene, Inger Marie S Valstad og Stein Aamdal, fra Verdal Pensjonistlag, Utdanningsforbundet Verdal Pensjonistlag, Fagforbundet Verdal Pensjonistgruppe og Pensjonistforeningen Aker Verdal / Kværner Verdal har følgende råd: Byggetrinn 1 er nå vedtatt prosjektert med 132 institusjonsplasser. Av hensyn til pasienter og ansatte bør fordelinga fastsettes. Det kan sikre kvalitet og rett kompetanse for de ulike pasientgrupper. Fleksibilitet tar mest hensyn til driftsøkonomi og ikke pasientens behov. o 48 langtidsplasser for demente o 64 langtidsplasser o 4 rehabiliteringsplasser o 8 avlastningsplasser o 4 øyeblikkelig hjelp o 4 lindrende behandling Med en intensjon om å møte nasjonal norm på antall langtidsplasser på institusjon må Verdal allerede i 2026 ha 212 institusjonsplasser, derfor er vi ikke enige i føringene om at de neste byggetrinnene kun skal være omsorgsboliger, og vi vil understreke at sentralisering av byggetrinn II og III ikke har pasientens behov i fokus. Satsing på hjemmebasert omsorg, velferdsteknologi, tilpassing av bolig og det at mange nå skaffer seg bolig med livsløps standard vil føre til at den dagen du ikke kan bo i egen bolig er hjelpebehovet ditt ikke en «ny» omsorgsbolig med mulighet for heldøgns omsorg, men en institusjonsplass. Alle langtidsplassene bygges på bakkeplan o Av hensyn til pasientene bør langtidsplassene, enten de er tiltenkt demenssyke eller andre pasientgrupper, ligge på bakkeplan. o Bygging i høyden gjør demenssyke avhengig av hjelp for å komme seg ut. o Bygging av langtidsplasser i flere etasjer stenger for fleksibel bruk. o Bygging i flere etasjer reduserer ikke driftsutgiftene mhp ansatte o Bygging bare på bakkeplan er mer arealkrevende, men bedre for pasientene. o Vi har godt med areal. o Tomtevalget bør ikke være styrende for om kommunen kan sette pasientenes interesse i sentrum. Stort møterom med plass til 150 mennesker? o Møterommet må ha plass til stoler og småbord, tilknytta kjøkken som leietaker kan benytte med nok servise og oppvaskmaskin til en svært rimelig pris. Ikke en leiepris som avspeiler byggets kvadratmeterkostnad.

8 o Dersom kommunen ikke er innstilt på symbolsk utleiepris, bør et slikt stort møterom ikke bygges. Kommunens dagtilbud fra til alle hjemmeboende demente bør ha en kapasitet minst 260 brukere. Dagtilbudet bør være desentralisert. Antakelsen om at 30 dagaktivitetsplasser i helsebygget er nok for å dekke framtidig behov i Verdal savner dokumentasjon. o Folkehelseinstituttet har nå satt tallet på mennesker med demens i Norge til o For mennesker mellom er forekomsten av demens 1,6%, deretter dobles den hvert sjette år og blir du over 90 år har du 43% risiko for en demenssykdom o Omrekna til Verdal gir det om lag 364 mennesker med demens i aldersgruppa 70+ i o Dagtilbudet bør være desentralisert i tråd med bosettingskartlegginga, dvs Ørmelen, Øra, Vinne, Stiklestad, Vuku. o Kommunen bør ikke avhende Arken, snarere se at aktiviteten der har en forebyggende rolle og se muligheten som et av dagtidbudene o Ørmelen bo og helsetun og Vuku bo og helsetun bør vurderes som aktuelle steder for et utvida dagtilbud for hjemmeboende demente. o Nye dagtidbudsplasser må utredes snarest i Vinne og Stiklestad.