Ny finansavtalelov, boliglånsforskrift og gjeldsinformasjonstjeneste

Transkript

1 Ny finansavtalelov, boliglånsforskrift og gjeldsinformasjonstjeneste Charlotte Tvedt, juridisk fagsjef/advokatfullmektig MNA 30. mai 2018

2 Ny finansavtalelov Lovforslaget Høringsrunde 2

3 Ny finansavtalelov - veien videre Lovutvalg Ny lov, men. PSD2-forskrift 3

4 Ny finansavtalelov - veien videre Tidsestimat for ny lov Innlemmelse i EØS-avtalen?????? 4

5 Forskrift om krav til nye utlån med pant i bolig «boliglånsforskriften»

6 Boliglånsforskriften Høring Finans Norges høringssvar Gjelde fra

7 Hovedforslag 1 Fleksibilitetskvoten settes til 8 % av alle lån med pant i bolig uavhengig av panteobjektets lokalisering. FLEXIKVOTE Forskrift I Forskrift 2 Forskriftsforslag OSLO RESTEN AV LANDET

8 Hovedforslag 1 forts. Finans Norges syn: - Minimum opprettholdes på gjeldende nivå på 10 %. Økning til 15 % vil styrke grunnlag for godt og forutsigbart bankhåndverk. - Beregningsgrunnlag bør være innvilgede lån i forrige kvartal. 8

9 Hovedforslag 2 Den særskilte maksimale belåningsgraden for lån med pant i sekundærbolig i Oslo oppheves. Finans Norges syn Forslaget støttes. 9

10 Hovedforslag 3 Lån med pant i bolig omfatter også lån med pant i fritidsbolig. Finans Norges syn: Ingen innvendinger mot forslaget 10

11 Hovedforslag 4 Unntak for seniorlån hva gjelder krav til betjeningsevne, gjeldsgrad og avdragsbetaling på gitte vilkår. Finans Norges syn: Støtter, men med enkelte presiseringer 11

12 Hovedforslag 5 Ingen opphørsdato Finans Norges syn: Inngripende regulering og opphørsdato må fastsettes 12

13 Finans Norge - forslag Til 2: Gjeldsopplysninger bør alltid sjekkes mot gjeldsinformasjonsforetak Til 3 Betjeningsevne: Dersom det inngås fastrentelån hvor renten bindes i mer enn 10 år, må kravet om renteøkning på 5 % må bortfalle 13

14 Én omkamp Inntektsbegrepet etter 4 Gjeldsgrad: Hva menes med «brutto årsinntekt»? «Lån skal ikke innvilges dersom kundens samlede gjeld overstiger fem ganger brutto årsinntekt.» Finanstilsynets rundskriv 23/2016: «Ved beregningen skal foretakene legge til grunn personinntekten slik den er definert i skatteloven, eventuelt alminnelig inntekt før minstefradrag og personfradrag.» 14

15 Tolknings- og praktiseringsutfordringer Svært mange ulike, komplekse lånesøknader Hva innebærer det at forskriften skal gjelde for utlån til «andre enn privatpersoner, så langt de passer», jf. FIN pressemelding ? Finanstilsynet erkjenner indirekte utfordringer i høringsnotatet Rundskriv med Q&A om gjeldende forskrift: 4a/rundskriv-9.17-boliglansforskriften---sporsmal-og-svar.pdf 15

16 Oppsummering Tidspunkt for fastsettelse Hva kan vi vente? 16

17 Gjeldsinformasjonstjeneste

18 Disposisjon 1. Historikk og rettskildebildet 2. Norsk Gjeldsinformasjon AS og gjeldsinformasjonstjenesten 3. Behov for nærmere avklaring 4. Veien videre 18

19 Historikk 2008: Stortinget ba regjeringen vurdere effekt av et nasjonalt register 2017: Gjeldsinformasjonsloven med forskrift åpner for private aktører 2013: Smålån og kortgjeld skal inn i offentlig gjeldsregister

20 Gjeldsinformasjonsloven Gjeldsinformasjonsforskriften IKT-forskriften Rettskildebildet Finansforetaksloven 16-2 nr. 4 Finansavtaleloven 46 b) Finanstilsynets retningslinjer for forbrukslån (Rundskriv 5/2017) Personopplysningsloven (jf. gjeldsinformasjonsloven 19)

21 Sentrale begreper Gjeldsopplysning ( 2 og forskriften 2) opplysning om en enkeltpersons gjeld eller ubenyttet kredittramme, som ikke er sikret ved registrert panterett i formuesgode som tilhører vedkommende Gjeldsinformasjonsforetak Konsesjon 21

22 Rapporteringsplikt - 10 og forskrift 3 og 4 «Finansforetak skal rapportere eller på annen måte gjøre gjeldsopplysninger, jf. 2 bokstav d, tilgjengelige for gjeldsinformasjonsforetak» Når inntrer rapporteringsplikten? Når skal gjeldsopplysningene gjøres tilgjengelige?

23 Mottakere av gjeldsopplysninger - 12 Finansforetak, Husbanken, Statens pensjonskasse Kommuner Kredittopplysningsforetak Den opplysningen gjelder Norges Bank, Finanstilsynet, Statistisk sentralbyrå, annen off. myndighet Forskningsformål

24 Bruk av gjeldsopplysningene - 12 og forskrift 5 Finansforetak: Kredittsøknad Refinansiering Kredittscoremodeller Kontroll før utbetaling Kredittopplysningsforetak: Kredittvurdering på forespørsel fra kredittyter Kredittscoremodeller Ikke: Salg-/Markedsføringsformål

25 Gjeldsopplysningenes innhold (forskrift 2) Nedbetalingslån Rammekreditt Faktureringskort Opprinnelig lånebeløp Saldo Nedbetalingstid Effektiv rente Navn på kredittyter Konto-/kortnummer Kontonavn Kredittgrense Rentebærende saldo Ikke-rentebærende saldo Effektiv rente Navn på kredittyter Konto-/kortnummer Kontonavn Rentebærende saldo Ikke-rentebærende saldo Navn på kredittyter Konto-/kortnummer Kontonavn Nøkkel: Fødselsnummer

26 Forholdet til kunden Varsling (forskrift 8) Retting Sletting 26

27 Norsk Gjeldsinformasjon AS - fakta Datterselskap av Finans Norge Stiftet Konsesjonssøknad sendt Styre bestående av Handelsbanken, DNB, Eika, SpareBank 1, Bank Norwegian og ett frittstående medlem. Finansnæringens egen løsning Daglig leder fra Bits AS

28 Nærmere om tjenesten Portalløsning Henter relevante data rett fra kildene Personvernvennlig Etablert av næringen for næringen 28

29 Hvor mye usikret gjeld har lånesøker? Lånesøknad Lånesøker Elektronisk varsling Svar Norsk Gjeldsinformasjon AS Finansforetak Spørring Anonymisert gjeldsinfo Fødselsnummer <=> Finansforetak Gjeldsinfo Finansforetak Spørring Index register

30 Hvor mye usikret gjeld har jeg? Kredittkunde Spørring Detaljert gjeldsinfo Norsk Gjeldsinformasjon AS Fødselsnummer <=> Finansforetak Gjeldsinfo Finansforetak Spørring Index register

31 Brukergrensesnitt - kredittkunde Nedbetalingslån Kredittkunde: Peder Ås Dato: , kl Kreditor Produktnavn Konto-/kortnr. Opprinnelig lånebeløp Saldo Gjenstående betalingstid (mnd) Effektiv rente Medlåntaker Bank A Forbrukslån % Ja Bank B Forbrukslån % - Sum Rammekreditt Kreditor Produktnavn Konto-/kortnr. Kredittgrense Rentebærende saldo Ikke-rentebærende saldo Totalt utestående Effektiv rente Medlåntaker Bank A MasterCard % Ja Bank C Visa % - Sum Faktureringskort Kreditor Produktnavn Konto-/kortnr. Rentebærende saldo Ikke-rentebærende saldo Totalt utestående Bank A Diners Bank D Kjøpekort Sum

32 «Brukergrensesnitt» - finansforetak Nedbetalingslån Kredittkunde: Peder Ås Dato: , kl Opprinnelig lånebeløp Saldo Gjenstående betalingstid (mnd) Effektiv rente Medlåntaker % Ja Sum % Rammekreditt Kredittgrense Rentebærende Saldo Ikke-rentebærende saldo Totalt utestående Effektiv rente Medlåntaker % Ja Sum % Faktureringskort Rentebærende Saldo Ikke-rentebærende saldo Totalt utestående Sum

33 Behov for avklaring En god del uavklarte spørsmål Forslag til definisjoner er spilt inn til departementet Veiledning fra departementet?

34 Behov for avklaring forts. - Nedbetalingslån: Kreditt med avtalt avdragstid, uavhengig av om gjelden tilbakebetales over tid i flere terminbeløp eller i sin helhet på forfall, og hvor kunden ikke kan trekke opp igjen allerede tilbakebetalt hovedkrav uten godkjennelse fra kreditor. - Rammekreditt: Kreditt hvor kunden kan trekke opp igjen allerede tilbakebetalt hovedkrav uten godkjennelse fra kreditor innenfor et samlet beløp (bevilgning). Rammekreditter kan ha en avtalt løpetid, bestemmelser om regelmessig fornyelse eller være uten avtale om løpetid/fornyelse. - Faktureringskort: Betalingskort uten avtalt ramme («bevilgning») der samlet saldo må betales ved forfall. - Kjøpte misligholdte fordringer, uavhengig av om opprinnelig produkt var et nedbetalingslån, en rammekreditt eller et faktureringskort, rapporteres som rammekreditter med bevilgning lik 0,-. - Sperrede kreditter rapporteres som rammekreditter med bevilgning lik 0,- - Fakturafordringer der hele beløpet forfaller om X dager rapporteres som nedbetalingslån. - Salgsfinansiering rapporteres som nedbetalingslån. - Salgspantlån der pantet rettsvern er utløpt (og andre lån uten gyldig pantesikkerhet i låntagers egne formuesgoder) rapporteres om usikret gjeld.

35 Standardisering av teknisk grensesnitt Vi er en aktiv pådriver for å etablere en standard for næringen Involverer finansforetakene i utformingen av standarden Ønsker å gjøre det enkelt for finansforetakene å tilgjengliggjøre data

36 Tre grensesnitt Alle tjenester er definert som RESTful webtjenester. Grensesnittene skal være tilgjengelige over Internett. Gjeldsinformasjonsforetak Gi meg data for fødselsnummer (sendes på forespørsel) Finansforetak Sender alle gjeldsdata (en gang i døgnet) Sender endringer på gjeldsdata (når det registreres nye kreditter eller endringer/utvidelse av kreditter)

37 Kontaktdetaljer Norsk Gjeldsinformasjon AS Eventuelle spørsmål vedrørende Norsk Gjeldsinformsjon AS portal kan rettes Svein Ove Karstensen 38

38