AUTOMATISERINGSFAGET. Sammenføyning

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "AUTOMATISERINGSFAGET. Sammenføyning"

Transkript

1 AUTOMATISERINGSFAGET Sammenføyning

2 Innhold 1 Innledning... Feil! Bokmerke er ikke definert. 1.1 Hva er sammenføyning Historisk utvikling av sammenføyningsmetoder Valg av sammenføyningsteknikker Sammenføyningsteknikker Gjenger og skrueforbindelser Klinking, nagler og popnagler Lim og tape Sveising Lodding... 27

3 1. Innledning 1.1 Hva er sammenføyning? Begrepet sammenføyning er et felles uttrykk for alle måter å sammenføye to materialer på, og alle metoder og teknikker som føyer noe sammen inngår i gruppen under sammenføyning. Eksempelvis kan det være å sveise, lime, lodde, nagle, teipe, spikre eller skru noe sammen. Dette betyr alle metoder for å få to biter til å sitte sammen, være festet i hop, uansett om de er av samme materiale eller ikke. 1.2 Historisk utvikling av sammenføyningsmetoder Ulike metoder å få ting til å sitte sammen har vært brukt i flere tusen år. Gamle metoder som liming, nagling og spikring er fortsatt i bruk, og ulike teknikker for å sveise metaller sammen har utviklet seg siden starten av 1900-tallet, og er stadig under utvikling. 1.3 Valg av sammenføyningsteknikker I automatiseringsfaget kan man komme til å få behov for å sammenføye mange forskjellige materialer. Det kan være stål, plast, aluminium og forskjellige andre metaller. Å velge rett teknikk eller metode for å sammenføye trenger ikke være enkelt, men her er noen forhold verd å tenke på: Hvilke materialer er det som skal sammenføyes? Er det to deler av samme materiale, eller er de forskjellige? Hva skal den ferdige sammenføyde delen brukes til, og hvordan er forholdene der? (Temperatur, korrosjon og lignende) Har sammenføyningen tenkt å vare lenge? Bør delene enkelt kunne skilles igjen, eller skal det være en mest mulig varig sammenføyning? Videre i kompendiet skal vi belyse de fleste teknikkene, men her er det ingen fasit. Flere metoder, teknikker og løsninger vil kunne fungere. Dette vil bli lettere å forstå etter hvert som man får mer mekanisk erfaring. I tillegg til den teoretiske vinklingen, trengs det praktisk erfaring og trening for å bli god til å utøve de fleste sammenføyningsteknikker.

4 2. Sammenføyningsteknikker 2.1 Gjenger og skrueforbindelser Illustrasjon 1, skruer, to forskjellige typer Med skrueforbindelser kan vi føye sammen deler av like eller ulike materialtyper. Skrueforbindelsen kan være med gjennomgående bolter/skruer, eller med gjenger direkte i materialene. Skrueforbindelsene er avhengige av gjenger, enten med gjennomgående skrue som festes med mutter på den andre siden, eller med skrue og innvendig gjenge direkte i den ene delen som skal sammenføyes. Gjengene kan vikles begge veier og ha ulik form og stigning. I Amerika og Storbritannia er det vanlig å måle i tommer, mens her i Norge og resten av verden måles det etter det metriske systemet. Dette legger grunnlaget for oppsettet av gjenger, og muligheten for gjenger. Heldigvis blir det mer og mer vanlig med skrueforbindelser etter det metriske systemet også for varer produsert i USA og Storbritannia. Gjengene er standardiserte i tabeller, her er et utdrag: Gjenge Stigning Gjengebor M6 1 5,0 M6 X 0,75 5,2 M8 1,25 6,8 M8 X 1 7 M8 X 0,75 7,2 M10 1,5 8,5 M10 X 1,25 8,8 M10 X 1 9 M10 X 0,75 9,2 Illustrasjon 2, utdrag fra metrisk gjengetabell, innvendige gjenger Noen forklaringer av begrep og betegnelser innen gjenger og gjengetyper: Bokstaven M brukes for metriske gjenger (her er alle mål i millimeter). Eksempelvis er M10 10 millimeter målt på utvendig gjenge. Begrepet stigning betyr hvor langt skruen går når den skrues en runde rundt. Eller sett annerledes: avstanden mellom gjengene. Standardstigning gjelder så lenge ikke noe annet er oppgitt. I tabellen over er

5 standardstigningen den gjengen som har stigningen sin oppgitt direkte i tabellen. De øvrige gjengene her stiger mindre, og er derfor betegnet som «fingjenger». Eksempelvis kan også en vanlig gjenge med standardstigning betegnes som «grovgjenge». Gjengebor er beregnet dimensjon for bor til hull klare for gjenging. UN er bokstavene for gjenger basert på tommesystemet (1tomme = 25,4millimeter). UNF er da «fingjenger» og UNC er «grovgjenger». Gjenger kan være både inn- og utvendig etter behov. Høyregjenger er vanlig, de skrues inn med klokka (på engelsk: right, på tysk: rechts) Venstregjenger brukes på roterende utstyr, slik at gjengen ikke skal skru seg opp selv, de skrues inn med klokka. Eksempelvis på motorer og den venstre sykkelpedalen (på engelsk: left, på tysk: links). Selve skruene finnes i mange typer og materialer. Her bør man velge etter hva man skal bruke den til, og hvor. Det bør også velges skruer med skruehoder som er egnet for den plassering man behøver og til den verktøytypen som er egnet. Verktøy for gjenging Siden skruer og muttere er rimelige, er å kjøpe det man trenger oftest den enkleste og mest vanlige løsningen. Noen ganger kan man behøve å reparere en skadet gjenge, eller gjenge en del man har lagt til en ny maskin, og da kan det være kjekt å kunne å gjenge. Man kan lage gjenger ved hjelp av flere typer maskiner og verktøy, men gjengingen er stort sett basert på bruk av en gjengetapp eller en gjengebakke. Ved manuell gjenging er gjengebakken og gjengetappen montert i et svingjern.

6 Illustrasjon 3, gjengebakke til venstre og svingjern til høyre. Bakken lager utvendige gjenger. Fremgangsmåte ved gjenging Utvendig gjenge: Det materialet du skal lage utvendig gjenge på må være egnet for å gjenge i og ha minimum nødvendig diameter for den dimensjonen du ønsker. Materialet kan festes i en skrustikke. Monter en uskadet gjengebakke i et svingjern. Ta gjerne litt fett på arbeidsstykket. Legg svingjernet med gjengebakken over enden på arbeidsstykket og start gjengingen. Pass på at bakken entrer og holdes vinkelrett på arbeidsstykket. Legg litt kraft på med overkroppen. Om man gjenger en til en og en halv runde rundt med svingjernet, og tar en halv runde tilbake frigjør man sponene godt og man får en fin gjenge. Når nødvendig lengde er gjenget, snurrer du gjengebakken løs fra arbeidsstykket. Puss for spon og fett og du har en ferdig utvendig gjenge. Innvendig gjenge: Her må man se i en gjengetabell og ut i fra ønsket gjenge, finne passende gjengebor. Gjennomføring av selve boringen er beskrevet i kompendiet mekanisk tilvirkning. Når boringen er gjennomført er hullet klart til gjenging. Finn frem ønsket gjengetapp og svingjern og monter tappen i svingjernet.

7 Ta litt fett eller gjengepasta på tappen. Fest arbeidsstykket godt i en skrustikke eller lignede. Sett spissen i mot hullet og start gjengingen, pass på at tappen entrer hullet vinkelrett og hold den stødig under hele gjengingen. Om man svinger gjengetappen en til en og en halv runde, og så tar den en halv runde tilbake før man gjenger videre, blir spon lett frigitt og man får fine gjenger. Når hele gjengetappen er igjennom, snurr den ut, rengjør for spon og fett og man har et gjenget hull. Illustrasjon 4, til venstre: gjenging av innvendig gjenge med svingjern og gjengetapp, til høyre: gjengetapp montert i svinggjernet, samt pasta for gjenging. 2.2 Klinking, nagler og popnagler Klinking Klinking gjøres uten at en trenger å tilføre annet materiale som bolter, skruer eller nagler. Med andre ord økes ikke konstruksjonens vekt, og ingen elementer kan forurense arbeidsmiljøet. Klinking skjer ved at to arbeidsstykker låses punktvis av et verktøy som trykker dem sammen i en slags utsparing. Dette blir da en mekanisk sammenføyning og en låst forbindelse, gjerne med mothaker for å sikre at den løsner. Nagler og popnagler Vanlige nagler er nagler som sammenføyer to plater på en grei måte. Disse festes ved at man borer hull gjennom platene, trer naglen gjennom, og bearbeider/slår på naglene til de sitter. Naglene slås gjerne med så få slag som mulig.

8 Illustrasjon 5, nagling Blindnagler kalles også popnagler. De benyttes i situasjoner når en ikke kommer til på begge sider, eller man vil lage en rask sammenføyning. En popnagle består av en hylse med en nagle. Hylsen med naglen i settes først i hullet gjennom platene. Naglen trekkes deretter noe ut, slik at hylsen formes til en krage på andre siden av platen. Kragen hindrer at naglen trekkes ut. Til slutt brekkes naglen av, dette gjøres enkelt med en popnagletang. Popnagle før og etter gjennomtrekking vises på illustrasjonen på neste side.

9 Illustrasjon 6: hel popnagle til venstre, trukket og låst popnagle til høyre Det finnes en rekke nagletyper som er utviklet for forskjellige situasjoner. Automatisering i produksjonen er en situasjon der behovet for kostnadseffektiv og kvalitetssikker forbindelse er et krav. Første arbeidsoperasjon er å bore hull til naglen. Det skal ikke være større enn at naglen akkurat går gjennom. Anbefalt hulldimensjon er som regel angitt på popnaglenes emballasje. Hullet kan grades og gis en liten nedsenkning, slik at naglen får godt anlegg mot platen. Nagler er relativt enkle å få åpnet igjen ved hjelp av et bor. Dette vil si at naglene bores ut, og bruker man da den anbefalte bordimensjonen som man brukte ved boring av hullet til naglen, er det mulig å sammenføye delene igjen, ved å sette inn en ny nagl. Illustrasjon 7, popnaglesett med tang og nagler

10 2.3 Lim og tape Liming Illustrasjon 8, liming Utviklingen av limtyper har kommet langt og lim blir nå ofte brukt i automatiseringsfaget, siden det i mange tilfeller er en rask og effektiv måte å sammenføye på. Materialer som før ble sveiset, loddet, skrudd eller naglet, slik som bilkarosserier og flyskrog, kan nå ofte limes. De fleste materialer kan limes, og det finnes flere typer universallim som «går til alt». Skal man derimot oppnå en sammenføyning med høy styrke, anbefales spesiallim tilpasset de materialene som skal limes. Limingen kan også utføres slik at fugen kan løses opp og komponentene byttes for vedlikehold og reparasjon. Med lim menes et organisk materiale som plassert mellom to faste materialer, er i stand til å holde disse sammen. Vi får da en limfuge. Sammenhengskreftene (kohesjonen) i limet og vedhenget (adhesjon) avgjør styrken på limingen. Med spesiallim kan selve limfugen være meget sterk, i enkelte tilfeller faktisk sterkere enn materialene som er sammenføyd. Noen fordeler ved liming er: Rask og effektiv reparasjon eller sammenføyning. Rimelig. Lite verktøykrevende. Kontinuerlig kraftoverføring i sammenføyningen. Slik unngår vi spenningskonsentrasjoner som kan gi trøtthetsbrudd. En elastisk sammenføying som virker dempende på svingende påkjenning. Limet kan være elektrisk isolerende og kan således hindre korrosjon på grunn av galvaniske spenninger. Det gir en tett konstruksjon som hindrer luft -eller vannlekkasje. Vi slipper uheldig oppvarming som for eksempel ved sveising.

11 Noen utfordringer ved liming: Limsammenføyning er ofte følsom for fukt, temperatursvingninger, slag og støt. Det kan være nødvendig med en grundig og tidkrevende forbehandling før selve limingen. Noen limtyper som blir benyttet i industriell sammenheng, er tokomponentlim med kort brukstid etter blanding, men med lang herdetid. Noen limtyper kan ha litt lukt før limet herder. Muligheten for kliss og søl er tilstede. Limfuger Limet har mindre fasthet pr. flateenhet enn aluminium. Vi må derfor lage forbindelser med større limflater, slik at kraften kan fordeles over en større flate. Dette passer fint ved tynnere godstykkelse: Illustrasjon 9: stor limflate anbefales Ved tykkere gods kan en forsøke skrådde fuger: Illustrasjon 10: skrådd fuge Butt-i-butt skjøter gir for liten flate å fordele kraften på, og blir for svake. Ved belastning blir konsentrasjonen av krefter størst i endene av limfugen. Blir belastningen for stor, vil limet derfor slippe taket i endene først. Limforbindelser skal ikke utsettes for direkte avriving på tvers av limflaten. Illustrasjon 11: avriving på tvers Kreftene blir veldig store ytterst, og en risikerer at limet slipper taket. Dersom en ikke kan unngå belastning på tvers av limflaten, kan man hjelpe til med nagler, bolter eller velge en profil som låser bevegelsen.

12 Illustrasjon 12: profil som låser Adhesjon og kohesjon Det er to hovedbegreper knyttet til lim og liming: adhesjon og kohesjon. Adhesjonsliming er sammenføyning av materialer ved hjelp av et limstoff som «kleber» materialene sammen, altså termodynamisk heft. Fordelen med denne type lim er at ulike materialer kan sammenføyes, både ulike plasttyper og plast mot andre materialer. Videre er det mulig å oppnå fyllende og fleksible limfuger som både gir tette og holdbare forbindelser. Ulemper ved limtypene er at de i utgangspunktet ikke har samme egenskaper som materialene som skal limes og derfor må velges spesielt i forhold til belastningen som produktet skal utsettes for. Mange av limtypene er også utsatt for fuktighet, noe som kan medføre dårligere vedheft etter hvert, eller en hurtig svekkelse av limforbindelsen. Styrken i limforbindelse blir ikke like stor som ved løsemiddelliming. Viktige kriterier for en god limforbindelse med denne type lim er at det blir god vedheft mellom lim og materiale. Kohesjon er sammenbindingskreftene i selve limet. Det er kreftene som holder limet sammen. For at limet skal virke, må det fukte det materialet det skal lime. Skal limet fukte et materiale, må det ha lavere overflatespenning enn materialet. Dersom limet har lavest overflatespenning, vil det spre seg utover og trenge inn i mikrosprekker og dekke hele overflaten på materialet. Det er nødvendig for å få godt vedheng. Skal limet spre seg på overflaten, må det være flytende. De ulike limtypene kan vi dele inn i følgende grupper: Kjemisk herdende lim finnes både som enkomponent- og som tokomponentlim. Tokomponentlimet herder ved at to reaktive stoffer blir blandet sammen. Enkomponentlim kan utnytte fuktigheten i luften som herder, det kan herde ved oppvarming eller ved en katalytisk påvirkning fra materialet. Fysisk tørkende lim klistrer seg fast ved at et løsemiddel fordamper. Løsemiddelet kan være vann. Fysisk størknende lim må påføres mens det er smeltet. Virkningen av limet kommer når limet størkner.

13 Limeprosessen Illustrasjon 13: limtube Limforbindelsens styrke avhenger veldig mye av forbehandling av overflatene som kan deles i to operasjoner: Sliping Sliping av overflaten har til hensikt å fjerne forurensninger, oksidbelegg og øke kontaktflatene. Sliping er en grov og radikal måte å bearbeide en limflate på. Normalt bør man bruke en fin korning på slipeverktøyet eller foreta en finsliping av flaten før liming. En grov overflate gir ikke bedre heft enn en finslipt, den øker bare limforbruket da en større mengde lim må påføres for å få dekket «toppene» av overflaten. Rengjøring Rengjøring av limflaten har til hensikt å fjerne forurensninger og fett som kan hindre fukting og god kontakt mellom delene. Vasking av flatene med en klut eller fille fuktet i løsemiddel er ikke noen god metode, fett og urenheter vil da bare bli tynnet ut og så bli «fylt» ned i porene i materialet. Dypping av materialet i løsemiddel kan være mer effektivt. Det vil dannes en hinne av løst fettholdig smuss som vil sette seg på overflaten og sørge for dårlig heft. Den beste metoden er antakeligvis vasking av overflaten i varmt vann tilsatt et fettløselig vaskemiddel. Da løsner smusset fra overflaten og kapsler den inn slik at den kan skylles av. Metoden setter krav til at flatene må tørkes før lim kan påføres. Velg et lim som passer til de materialene du har, og hva den ferdige sammenføyningen skal brukes til, og utsettes for. Les og følg produsentens anbefalinger i forhold til forbehandling, temperaturer, påføring, og eventuelt presstiden/presstrykket Tape Tape, eller limbånd som det ofte før ble kalt, finnes i dag i utallige varianter. Tape kan i mange tilfeller brukes til gode sammenføyninger, alt fra enkel pakketeip, til grovere presennings-, vulkaniserings- og vevsteiptyper.

14 Tape er et relativt tynt band av for eksempel tekstil eller plast, med lim på den ene eller begge sidene. Har teipen lim på den ene siden er den egnet til å lime sammen materialer som ligger ved siden av hverandre, eller med overlapp. Dobbeltsidig teip, med lim på begge sider, er egnet til en sammenføyning mellom materialer som ligger i bredd (rygg mot rygg). Fordelene med teip er mulighetene for en rask og rimelig sammenføyning. Eventuelle utfordringer kan for eksempel være styrken i sammenføyningen og bestandigheten mot fukt. Illustrasjon 14, teipeksempler 2.4 Sveising Med sveising menes å sammenføye materialer ved hjelp av smelting. Dette skjer ved at materialene varmes opp, gjerne sammen med fyllmateriale eller tilsatsmateriale og de flyter sammen. Når arbeidsstykket er avkjølt har vi en varig forbindelse ved hjelp av sveisefugen. I automatiseringsfaget er sveising mye brukt i konstruksjon og reparasjonsarbeid, og valg av sveisemetode bestemmes blant annet ut i fra materialtype, tykkelse og eventuelt belastning. Nå skal vi se nærmere på noen aktuelle sveisemetoder.

15 2.4.1 Elektrode Illustrasjon 15, utstyr til elektrodesveising Sveising med elektroder er ofte omtalt som «elektrisk sveising», eller sveising med «pinner» (pinnesveising). Karakteristisk for manuell buesveising er at man for hånd fører en elektrode i en fuge mellom to arbeidsstykker som skal sammenføyes. Til dette brukes et elektrisk sveiseapparat, gjerne kalt pinneapparat. Apparatet har justering av strømstyrken, og finnes å få kjøpt med forskjellig strømområde. Strømstyrken og valg av elektrodetype bestemmes av hvilket materiale som skal sveises, og materialets dimensjon. Som med andre sveiseteknikker nytter det ikke å lese seg til å bli god til å sveise, det må trenes og øves i praksis. Til sveiseapparatet monteres en sveiseelektrode. Elektroden er oppbygget av en kjernetråd, og er belagt med dekke. Kjernetråden har to funksjoner, dels leder den sveisestrømmen, dels leverer den sveisegods, eller sveiseavsett til fugen. Man velger som oftest en elektrodetype med kjernetråd av samme materiale som metallet man skal sveise. Elektrodedekkets viktigste oppgave er å beskytte metalldråpene og smeltebadet fra luftens skadelige innvirkning. Det dannes slagg, som omslutter metalldråpene under transporten i lysbuen og dekker smeltebadet. Elektrodedekket utvikler også gassbeskyttelse. Derved hindres luftens oksygen og nitrogen å reagere kjemisk med sveisegodset slik at fasthetsegenskapene reduseres. Luft og fuktighet i lufta forringer også elektrodedekket, slik at sveiseelektroder bør lagres i tett emballasje. Dekket har også til oppgave å skape en stabil lysbue, som letter sveisearbeidet. Elektrodesveising anvendes ved sveising av stål, støpejern og de fleste ikke-jernmetaller. Man må

16 velge elektrodetype ut i fra hva man skal sveise. Ulike typer elektroder har forskjellig kjernetråd. Den kan bestå av ulegert stål, lavlegert stål, høylegert stål eller ikke-jernmetaller. Det er kjernetrådens diameter og ikke dekkets diameter som bestemmer elektrodens dimensjon. De ulike elektrodedimensjonene ligger innen området 1,6 til 6,0 mm. Ulegert stål leder strømmen best, mens høylegert stål leder strømmen dårligst. Det er derfor man tilvirker elektroder i forskjellige lengder, og det er derfor de rustfrie elektrodene med høylegert kjernetråd alltid er korte. De må være korte fordi de ikke tåler strømmen under lengre tid. Anvender du for høy strømstyrke, får du en påminnelse om dette ved at elektrodestumpen blir sterkt rødfarget. Elektrodens ene ende kalles festet eller tangenden. Den andre enden kalles spiss eller tennenden. Oftest finnes et grafitt- eller metallbelegg på spissen. Dette letter tenningen. I elektrodens dekke blander man inn ulike mineraler og legeringselementer. Det er disse legeringselementene som gir sveisegodset de ønskede egenskapene. I visse tilfeller tilsettes også jernpulver. Som bindemiddel brukes vannglass. De forskjellige dekketyper gir elektroden forskjellige sveiseegenskaper og slagg som resultat etter sveisingen. Dekket skal gi sveisegodset de ønskede egenskaper med hensyn til holdfasthet, korrosjon, hardhet osv. Slaggdannelsen gir også strengen den ønskede form og overflate. Dessuten skal dekket danne et krater for å rette lysbuen og materialtransporten. Materialtransporten skjer i form av dråper som kan være varierende i størrelse for ulike elektrodetyper. Dekket utvikler en beskyttelsesgass for eksempel karbondioksid og beskytter derved smeltebadet og metalldråpene mot luftens skadelige innvirkning. Slagget som oppstår, omslutter metalldråpene i lysbuen og beskytter smeltebadet. Deoksidasjonsmiddel finnes også i dekket for å forhindre oksidasjon. Bindemiddelet vannglass brukes for å bedre strømovergangen i lysbuen og på dette vis opprettholde lysbuen. Dette skjer ved hjelp av små elektrisk ladde partikler.

17 Illustrasjon 16, sveiseprosessen Elektrodetyper og deres funksjoner Det finnes to hovedtyper elektroder: Normalutbytte- og høyutbytteelektroder. Høyutbytteelektroder Dekket hos høyutbytteelektroden inneholder store mengder jernpulver, mens dekket hos normalutbytteelektroden inneholder bare en mindre mengde, eller intet jernpulver overhodet. Utbyttet er lik vekten av det tilsatsmateriale som finnes i den ferdige sveisen en del går bort i form av sprut og avbrann dividert med vekten av nedsmeltet kjernetråd, multiplisert med 100 for at vi skal få resultatet i prosent. Utbyttet ved sveising med høyutbytteelektroder er større enn 130 %. Altså er 130 % grensen mellom de to gruppene. Høyutbytte gir høy avsettytelse. Men de kan bare anvendes i horisontal sveisestilling. Det som i prinsippet skiller de ulike elektrodene, er hvilke stoffer som inngår i dekket, dvs. dekkets sammensetning. Man inndeler derfor elektrodene med hensyn til dekkets sammensetning i gruppene basiske, rutile og sure elektroder. Basiske elektroder Karakteristisk for sveising med basiske elektroder er at de gir sveisegodset høy slagseighet, som dog varierer med temperaturen. Men slagseigheten er for basiske elektroder høy også ved lave temperaturer sammenlignet med andre elektroder. De gir dessuten gode egenskaper med henhold til forlengelse. Basiske elektroder gir også lavt hydrogeninnhold i sveiseavsettet, hvilket minsker faren for sprekkdannelse i sveisen.

18 Materialtransporten skjer i form av store dråper. De store dråpene gjør at sveisingen blir mer «kald». Elektroden er derfor spesielt egnet til stillingssveising. Med stillingssveising menes all sveising som avviker fra horisontalplanet. Basiske elektroder er imidlertid meget fuktighetsømfintlige. Du beskytter dem mot fuktopptak ved å oppbevare dem i spesielle, tørre beholdere, eller i varmeskap. Den basiske høyutbytteelektroden gir mindre dråpestørrelse, og er derfor mer varmegående. Men den har for øvrig samme gode sveiseegenskaper som normalutbytteelektroden. Flytbarheten er bedre med basisk høyutbytteelektrode, og den gir en bedre strengprofil. For de basiske elektrodene er det altså store forskjeller mellom høyutbytte- og normalutbytteelektroder. Rutile elektroder Karakteristikk for den rutile elektroden er at den er lett sveisbar i alle sveisestillinger, dessuten lett å tenne og gjenantenne. Rutile elektroder gir også jevne og regelmessige sveisestrenger. Sammenlignet med basisk er rutilelektroden mindre følsom for fuktighet, men sveisegodset blir ikke så seigt. Det høye hydrogeninnholdet for rutilelektroden bidrar til å øke faren for sprekker hvis den brukes på stål med høyere holdfasthet. Rutilelektroder gir noe mindre dråper enn basiske. De er derfor mer varmgående og flyter lettere. Rutil-høyutbytteelektroder gir høyere sveisehastighet uten å forandre sveisegodsets egenskaper. Sure elektroder Kjennetegnet til sure elektroder er at de er varmsveisende, og derfor mindre egnet for stillingssveising. Men de gir porøs slagg, som alltid er lett å fjerne. Strengen er jevn og regelmessig. Den sure elektroden har den minste dråpestørrelsen. Det er denne egenskapen som gjør den varmsveisende. I likhet med rutile elektroder, er hydrogeninnholdet høyt for den sure elektroden, og dermed øker faren for sprekkdannelse. For øvrig er holdfasthetsegenskapene ganske like for de rutile og sure elektroder. I likhet med rutile elektroder er den sure elektroden også mindre følsom for fuktighet enn den basiske. Også den sure høyutbytteelektroden gir høy sveisehastighet uten å forandre sveisegodsets egenskaper. Illustrasjon 17, elektrodetyper

19 Som en oppsummering på elektrisk sveising, eller pinnesveising, kan man si at elektrisk lysbuesveising krever et elektrisk sveiseaggregat som gir en justerbar elektrisk strøm til sveiseelektroden. Ved spissen av elektroden vil strømmen møte en elektrisk motstand mot arbeidsstykket, og det utvikles varme som smelter arbeidsstykkene og elektroden mot sveisefugen. Det ferdige sveiseresultatet er etter elektrisk sveising dekket av slagg som må hamres eller slipes bort når sveisen har kjølnet, og krever mye etterarbeid. Det brukes både likestrøm og vekselstrøm. Metoden var lenge den mest vanlige ved elektrisk sveising og bruker relativt enkelt utstyr som egner seg best for stål med dimensjoner med litt godstykkelse MIG og MAG En annen form for elektrisk metallbuesveising er MIG og MAG sveising. Felles med sveising med elektroder, er at kjernetråden lager et smeltebad i sveisefugen. Hos disse metodene er det en annen type sveisemaskin som brukes, med muligheter for sveisetråd på rull, som maskina mater selv. Derfor er disse metodene langt mer effektive enn med tradisjonelle elektroder. Disse sveisemaskinene har innstillinger for matehastighet på tråden, strømstyrke og noen også gassmengde. Gassen er her det som dekker for luft i smeltebadet, på linje med det vi kalte dekket ved sveising med elektroder. Gassen blir da kontinuerlig tilført rundt lysbuen i sveiseprosessen ved hjelp av en sveisepistol som er munnstykket der gass og sveiseelektrode/tilsatsmateriale kommer ut ved denne typen sveising. Illustrasjon 18, automater for MIG/MAG sveising

20 Illustrasjon 19, sveisepistol for MIG/MAG sveising I praksis er MIG og MAG sveisemetodene helt like. Forskjellen ligger i gassen som anvendes for å beskytte metalldråpene og smeltebadet. Ved MIG-sveising anvendes beskyttelsesgassen argon og/eller helium. Ved MAG-sveising brukes den billigere beskyttelsesgassen karbondioksid, eller en blanding av argon og karbondioksid. Ved MAG-sveising kan det også anvendes rørtråd i stedet for massiv metalltråd. Rørtråden inneholder metaller og slaggdannere i pulverform. En variant av rørtråd kan også sveises uten beskyttelsesgass. I-en i MIG står for inaktiv gass, eller inertgass som betyr det samme. Det at gassen ikke er aktiv, betyr at gassen ikke reagerer med sveisebadet på noen som helst måte. Gassen legger seg rundt sveisen mens man sveiser og beskytter mot atmosfærisk påvirkning, slik som påvirkning fra oksygen og nitrogen som er i lufta rundt oss.

21 Illustrasjon 20, MIG sveising med inaktiv gass som en beskyttelse rundt sveisen. A-en i MAG står for aktiv gass. Her går gassen inn i sveisebadet og påvirker innbrenning og sveisetemperatur TIG TIG-sveising skiller seg i prinsipp fra MIG og MAG-sveising ved at elektroden ikke smelter. Det benyttes en fast elektrode av wolfram, med svært høy smeltetemperatur, over 3000 grader. Også her anvendes argon eller helium som beskyttelsesgass. Gassen beskytter både wolframelektroden og smeltebadet mot luftens skadelige innvirkning. Tilsatsmateriale av samme materiale som materialene som skal sammenføyes, tilføres som ekstra tilsatstråd manuelt. TIG-sveising kan brukes til alle metaller, men er mest vanlig ved sveising av rustfritt stål og lettmetaller som aluminium og titan. Ettersom elektroden ikke smelter, blir sveisepistolen mye varmere enn en MIG-pistol der sveisetråden hele tiden erstattes av ny tråd. Ved høy strømstyrke er derfor vannkjøling av sveisepistolen nødvendig. Metoden krever erfarne sveisere og er relativt langsom.

22 Illustrasjon 21, sveisemaskin for TIG sveising Illustrasjon 22, TIG sveising

23 2.4.4 Gass Illustrasjon 23, utstyr til gassveising Gassveising er en smeltesveisemetode, der en gassblanding brukes som en sveiseflamme i sveisingen. Gassblandingen er en blanding av gassene acetylen og oksygen. Temperaturen i gassflammen er betydelig lavere enn i den elektriske lysbuen og produktiviteten blir derfor lavere. Gassen leveres fra gassflasker med acetylen og oksygen, de blandes i en reguleringsenhet i sveisehåndtaket, der man også har muligheten for å regulere gassmengdene og blandingen. Selve sveisebendet er utskiftbart, og man velger størrelsen på bendet etter hvor mye varme man trenger. Gassveising brukes til sveising av rør og mindre reparasjonsarbeider, og krever mindre presisjon ved sveising av tynt gods enn lysbuesveising. Utstyret består av gassflasker med trykkregulator og en sveisebrenner som blander gassene og vedlikeholder sveiseflammen. Illustrasjon 24, gassbend til gassveising Arbeidsstykket oppvarmes i større omfang rundt fugen ved gassveising enn ved elektrisk sveising, som igjen leder til økende deformasjoner. Man anvender gassveising fortrinnsvis ved rørinstallasjoner i varme- og sanitæranlegg. Det er lett å transportere utstyret. Gassveising egner seg brukbart for sveising av tynnplate, men har de senere 20 årene måttet vike plass for mer produktive metoder.

24 Illustrasjon 25, gassveising Ved gassveising skiller en mellom sveisemetodene høyresveising (motsveising) og venstresveising (frasveising). Ved høyresveising føres sveisebendet mot høyre. Metoden benytter vi når materialtykkelsen på det du skal sveise sammen er over 3 mm. Under selve sveisearbeidet kan du regulere varmemengden ved å variere vinkelen på bendet og ved hjelp av sveisetråden. Det kreves mye motorisk trening for å få til en sveiseforbindelse med god og jevn gjennombrenning. I dag erstattes mye av den manuelle gassveisingen med halvautomater (MIG / MAG). Ved venstresveising føres sveisebendet mot venstre. Metoden benyttes når en skal sveise sammen materialer som er under 3 mm. Her fører du sveisebendet sik at den peker fra selve sveisebadet. Både sveisetråden og sveisebendet føres mot venstre. Sveisebendene er av helsmidd kobber og forkrommet for å avlede varme og hindre sveisesprut i å feste seg på sveisebendet. Gassveising er en velkjent prosess som i nesten 100 år er benyttet til variert produksjon, og den har fortsatt følgende fordeler: Investeringskostnaden for utstyret er lavt Utstyret er enkelt å transportere og bruke Arbeidsplassen har ikke behov for elektrisitet Ulike metaller som kan sveises: Stål Støpejern Aluminium Kobber Messing M.fl.

25 Gassveising har en betydelig fordel ved sveising av rør, spesielt utendørs sveising av rør opp til 6 mm godstykkelse. Gassveising kan også være å foretrekke om materialene som skal sammenføyes er tynne og rustne, som ved rustsveising på bilkarrosseri. Skjæring med gass Skjæring med gass tas med her, fordi man bruker det samme utstyret som ved gassveising, bare at man har et skjærebend i stedet for gassbend. Dette skjærebendet kalles en skjærebrenner. Selve munnstykket på skjærebrenneren er utskiftbart, og velges etter tykkelsen på materialet man skal skjære i. En brenngass, for eksempel acetylen og oksygen, varmer opp stålet til antennelsestemperatur. Når denne temperaturen er nådd, slipper en til en kraftig strøm av rent oksygen. Dette oksygenet reagerer med det varme stålet, og stålet brenner. Gassens energi blåser det brennende stålet ut av snittet. Illustrasjon 26, gassflasker med skjærebrenner Plastsveising Sveising er en sammenføyingsmetode der grunnmaterialet blir smeltet i sammenføyingsflatene. For at vi skal kunne sveise et materiale, må vi derfor kunne smelte det. Termoplastene kan sveises, mens herdeplastene ikke kan sveises. I prinsippet kan alle termoplaster sveises. Men molekylstørrelsen og molekylstrukturen til materialet avgjør hvor lett det lar seg gjøre i praksis. Når vi sveiser, varmer vi materialet opp til smeltetemperatur eller til termoplastisk tilstand. Dette er et generelt vilkår for sveising av alle materialer. Men det er to materialegenskaper ved termoplast

26 som gjør plastsveising forskjellig fra metallsveising. 1. På grunn av de lange, trådformede molekylene er plasten seigtflytende i smeltet tilstand. 2. Fordi plasten har dårlig varmeledningsevne, smelter vi bare et tynt overflatesjikt, både på grunnmaterialet og sveisetråden. På grunn av disse to egenskapene bruker vi et visst trykk når vi sveiser termoplast. Dette gjør vi for å få de trådformede molekylene i grensesjiktet til å «filtre seg sammen». For å få en god sammenfiltring, må materialet ha omtrent samme viskositet. I praksis vil det si at de delene vi vil sveise sammen, må være av samme type. Men det finnes mange varianter av det samme materialet. Vi har derfor ingen garanti for å få en god sveising selv om begge delene vi sveiser sammen er av for eksempel PE. For å være sikret en god sveising må materialet ha omtrent samme molekylvekt (smelteindeks, viskositet). Det gjelder selvsagt både grunnmaterialet og sveisetråden. Vi har disse parameterne ved termoplastsveising: 1. Temperatur. Med den gir vi materialet den gunstige viskositeten. 2. Trykk. Med trykket filtrerer vi molekylene sammen i grensesjiktet. 3. Tid. På grunn av at plast leder varme dårlig, størkner materialet sent. Vi må derfor holde sveisetrykket en tid. Illustrasjon 27, pistol for plastsveising/oppvarming av plast

27 Den generelle framgangsmåten ved plastsveising er å: Forberede sveisefugen i henhold til den sveisemetoden vi skal benytte. Rengjøre sveiseflatene, varme sveiseflatene til sveisetemperatur (egentlig gi materialet rett viskositet). Presse delene sammen. Kjøle mens vi holder trykket mellom delene oppe. 2.5 Lodding Ved lodding smeltes ikke grunnmaterialet, bare tilsatsmaterialet. Man bruker en loddebolt til å varme opp materialene som skal loddes, og tilsatsmaterialet (loddetinnet) settes til. Man velger loddebolt med spiss som er egnet til å varme opp det man skal sammenføye. Loddebolten har et elektrisk varmeelement. Man velger loddebolt med den effekten man trenger i forhold til tykkelsen på materialene man skal lodde. Noen loddebolter har temperaturføler innebygd, og kan innstilles på den temperaturen man behøver. Illustrasjon 28, elektrisk loddebolt og loddetinn på rull Vi deler lodding inn i to områder: hardlodding (temperatur over 450 C) myklodding (temperatur under 450 C) Hardlodding gjøres med en aluminiumlegering som tilsatsmateriale. Det må benyttes flussmiddel for

28 å løse oksidbelegget, fordi loddematerialet skal overføre kraften mellom delene som skal loddes sammen. Om man bruker loddetinn, er det flussmiddel i de fleste loddetinntyper. Hardlodding benyttes ved sammenføyning når godstykkelsen er liten, når materialene ikke kan sveises sammen, når store flater skal forbindes, eller detaljene har en komplisert form. Det finnes en rekke standardiserte legeringer i loddemateriale som benyttes. Tilsatsmaterialet ved myklodding består ofte av legeringer der tinn og bly inngår. Arbeidstemperaturen ligger på C. Det blir derfor mindre varmepåvirkning enn ved hardlodding. Det må, som ved hardlodding, benyttes flussmiddel for å løse oksidbelegget før lodding. Lodding (myk- og hardlodding) er en sammenføyningsmetode hvor loddetinn er tilsatsmaterialet; det smeltes og binder sammen materialene ved hjelp av adhesjon. Loddetinn har lavere smeltetemperatur enn materialene som skal sammenføyes. Myk eller bløtlodding er også navn på denne typen sammenføyning. Ordet loddetinn er en legering mellom tinn og bly, noen ganger også tilsatt sølv og flussmiddel. Ser vi i utgangspunktet på metallene tinn og bly, har rent bly i seg selv en smeltetemperatur på 327 C. Rent tinn har en smeltetemperatur på 232 C. I aktuelle standarder finner dere oversikten som viser utforming av loddefuger mellom metallplater. Utformingen av loddefugene er avgjørende for hvor godt lodderesultatet skal bli. Illustrasjon 29, aktuelle loddefuger mellom metallplater Når vi lodder, varmes arbeidsstykket opp til aktuell temperatur, og man tilsetter da loddemetallet (loddetinnet), som har et lavere smeltepunkt enn det materialet som skal loddes. Dersom alle fugeåpninger er rette, vil kapillarkraften trekke loddemetallet inn i loddefugene.

29 Illustrasjon 30, kapillarkraften For å få et godt resultat er det viktig at grunnmaterialet varmes opp til rett temperatur, slik at loddemetallet fester seg godt til grunnmaterialet. Selve prinsippet går ut på å sammenføye to metalldeler ved hjelp av et loddemateriale som binder grunnmaterialene sammen. Når loddematerialet har lavere smeltetemperatur enn metallene som loddes sammen, oppnår man blant annet fordelen med mindre varmekrymping i delene som sammenføyes. En loddet forbindelse blir svært stiv og sterk, da den baserer seg på at loddematerialet får betydelig større overflate i sammenføyningen enn en tilsvarende sveiseforbindelse. Det er det samme som en utnytter når en sammenføyer plater og deler ved hjelp av lim. Metodene har enda en egenskap felles, nemlig at forbindelsen samtidig forsegles, slik at fuktighet ikke kommer innimellom og setter i gang et korrosjonsangrep. En forutsetning for alle loddeforbindelser er at kontaktflatene gjøres grundig rene og påføres et flussmiddel. Selv om overflatene som skal sammenføyes er pusset og «metallisk rene», må en påføre et flussmiddel for å bryte ned overflatespenninger og oksidlag. Myklodding benyttes til lodding av tynne plater og rør av stål, messing, kobber, sink, aluminium, bly og i elektriske forbindelser. Det er innen elektronikk man kjenner lodding best, ved montering og reparasjon av elektriske forbindelser. En loddet forbindelse blir, om den er gjort riktig med tanke på temperatur, veldig varig og sterk, samtidig som den gir en god elektrisk forbindelse. Hardlodding er mest kjent for forbindelser mellom tynnplatedeler, gjerne innen karosseriarbeid på eksempelvis tekniske konstruksjoner som skal være tette.

1.1.1 Generelt Figur 1.1.1 viser de vanlige sveisemetodene. Vi skal se på de vanligste metodene i forbindelse med sveising av aluminium.

1.1.1 Generelt Figur 1.1.1 viser de vanlige sveisemetodene. Vi skal se på de vanligste metodene i forbindelse med sveising av aluminium. 1.1 Sveisemetoder 1.1.1 Generelt Figur 1.1.1 viser de vanlige sveisemetodene. Vi skal se på de vanligste metodene i forbindelse med sveising av aluminium. SVEISEMETODER SMELTE- ANDRE MOTSTANDS- SVEISING

Detaljer

1.2 Sveising og materialegenskaper

1.2 Sveising og materialegenskaper 1.2 Sveising og materialegenskaper Et godt resultatet ved sveising av aluminium avhenger av type legering og dens leveringstilstand. Et godt resultat er også avhengig av de fysikalske egenskapene til aluminium

Detaljer

Sveising og andre sammenføyningsmetoder. Frey Publishing

Sveising og andre sammenføyningsmetoder. Frey Publishing Sveising og andre sammenføyningsmetoder Frey Publishing 1 Definisjon Sveising er en sammenføyningsmetode der delene sammenføyes under tilførsel av energi. Når det også tilføres et tilsettingsmateriale,

Detaljer

Beskyttelsesgasser til sveising

Beskyttelsesgasser til sveising Foto: Stian Elton Beskyttelsesgasser til sveising Making our planet more productive Beskyttelsesgassens oppgave Beskyttelsesgassens hovedoppgave er å beskytte smeltebadet mot den omkringliggende luft.

Detaljer

Miniguide. Aluminiumssveising.

Miniguide. Aluminiumssveising. Miniguide. Aluminiumssveising. 2 Innhold. 3 Aluminium 4 Aluminiumlegeringer 5 Sveising av aluminium Deformasjoner Rengjøring før sveising Tilsettsmaterialer 7 Beskyttelsesgasser MISON beskyttelsesgass

Detaljer

Rett valg av tilsett for Lodding

Rett valg av tilsett for Lodding Rett valg av tilsett for Lodding HOVEDKONTOR BESØKSADRESSE Sveiseeksperten AS - SVEISEMASKINER - Sveiseeksperten AS P.b. 6598 ETTERSTAD - TILSETTMATERIALER - Johan H. Andresens vei 1 0607 OSLO - SKJÆREUTSTYR-

Detaljer

Beskyttelsesgasser til sveising

Beskyttelsesgasser til sveising Foto: Stian Elton Beskyttelsesgasser til sveising Making our planet more productive Beskyttelsesgassens oppgave Beskyttelsesgassens hovedoppgave er å beskytte smeltebadet mot den omkringliggende luft.

Detaljer

Elektrodesveising. Lysbuen oppstår i luftgapet mellom elektroden og arbeidsstykket. Det mest vanlige er å bruke likestrøm ved elektrodesveising.

Elektrodesveising. Lysbuen oppstår i luftgapet mellom elektroden og arbeidsstykket. Det mest vanlige er å bruke likestrøm ved elektrodesveising. Elektrodesveising Elektrodesveising blir kalt: 1. MMA-sveising = Manual Metal Arc (norsk: manuell metallbuesveising) 2. Pinnesveising. 3. Elektrisk lysbuesveising. Lysbuen oppstår i luftgapet mellom elektroden

Detaljer

Lodding med beskyttelsesgass av kobberrør til medisinske gassanlegg

Lodding med beskyttelsesgass av kobberrør til medisinske gassanlegg Lodding med beskyttelsesgass av kobberrør til medisinske gassanlegg For å oppfylle renhetskravene til medisinske røropplegget må kobberrør og kapillarrørdeler være avfettet. Hardloddingen av systemet utføres

Detaljer

Utsetter du deg for skadelig ozon?

Utsetter du deg for skadelig ozon? 3 ODOROX MISON beskyttelsesgass odorized oxygen Utsetter du deg for skadelig ozon? 02 MISON beskyttelsesgass Unngå skadelig ozon. bruk MISON beskyttelsesgass hver gang du sveiser. Når du sveiser dannes

Detaljer

7.2.5 Typer forbindelser

7.2.5 Typer forbindelser Kapittel: 7.2 Limte forbindelser Side: 1 av 5 7.2.5 Typer forbindelser Først: Det er viktig å merke seg att styrken til et hvilke som helst lim utsatt for strekkbelastning er ca. 10 ganger mindre enn de

Detaljer

Installasjon av Alutile Fasade plater

Installasjon av Alutile Fasade plater Installasjon av Alutile Fasade plater Generelt. Alle plater er kvalitetsgodkjent fra fabrikk og blir testet etter mange ulike krevende tester standardisert av Amerikanske ASTM og Britiske Standarder. Alle

Detaljer

KERAMISK BACKING - for ensidig sveising

KERAMISK BACKING - for ensidig sveising Keramisk backing for ensidig sveising 1/12 Larvik, januar 2oo9 KERAMISK BACKING - for ensidig sveising Et komplett keramisk backing program tilpasset sveisemetodene 121/SAW 136/FCAW 131-135/MIG-MAG 111/MMA

Detaljer

LODDING AV RHEINZINK. Generell loddeanvisning BEARBEIDING OG MONTERING

LODDING AV RHEINZINK. Generell loddeanvisning BEARBEIDING OG MONTERING LODDING AV RHEINZINK Generell loddeanvisning BEARBEIDING OG MONTERING RHEINZINK-ANVISNING FOR LODDING I denne anvisningen får du teknisk og teoretisk informasjon om myklodding av RHEINZINK. Den praktiske

Detaljer

SVEISESTILLINGER, ASME- OG EN-STANDARDER

SVEISESTILLINGER, ASME- OG EN-STANDARDER DEL 4 GRUPPE Sveis 1411 SVEISESTILLINGER, ASME- OG EN-STANDARDER INNSTIKK:http://tess.webon.net/tess2/frontend/mediabank2/6925/asme_en_01.pdf id=10225 sourcepage=1 Kilsveiser Buttsveiser Rørforbindelser

Detaljer

Rett valg av elektroder

Rett valg av elektroder Rett valg av elektroder HOVEDKONTOR KUNDESENTER Lincoln Electric Norge AS - SVEISEMASKINER - Lincoln Electric Norge AS Postboks 146 Alnabru - TILSETTMATERIALER - Postboks 146 Alnabru 0614 OSLO - SKJÆREUTSTYR-

Detaljer

Homogene belegg er sikrere enn heterogene med transparent slitesjikt. 2. FORBEREDELSER.

Homogene belegg er sikrere enn heterogene med transparent slitesjikt. 2. FORBEREDELSER. 1. FORUTSETNINGER. 1.1 Underlaget skal være rent, tørt og uten sprekker. Fall til sluk og slukets avstand til vegg skal være i.h.t. BVN 30.100. Maks. fall 1 : 25. Fall min. 1 : 50 i nedslagsfelt. Fall

Detaljer

Oppfinnelsen angår generelt fleksible rør og især en ny utforming for et fleksibelt rør med et tett båndlag og en fremgangsmåte for å fremstille et

Oppfinnelsen angår generelt fleksible rør og især en ny utforming for et fleksibelt rør med et tett båndlag og en fremgangsmåte for å fremstille et 1 1 2 3 Oppfinnelsen angår generelt fleksible rør og især en ny utforming for et fleksibelt rør med et tett båndlag og en fremgangsmåte for å fremstille et rør. Fleksible rør er vanlig og blir vanligvis

Detaljer

Rett valg av rørtråd

Rett valg av rørtråd Rett valg av rørtråd HOVEDKONTOR AVDELINGER Sveiseeksperten AS - SVEISEMASKINER - Harstad Knud Brynsv. 5 - TILSETTMATERIALER - Trondheim 0581 OSLO - SKJÆREUTSTYR- Ulsteinvik Tlf.: 22 08 00 92 - REKVISITA

Detaljer

Trinnvise anvisninger Skruing i metall

Trinnvise anvisninger Skruing i metall Trinnvise anvisninger Skruing i metall Bolter og skruer Bolter og skruer til bruk i metall leveres i mange forskjellige hodeformer, f.eks.: 1. sekskanthode 2. rundt hode 3. forsenket hode 4. sylindrisk

Detaljer

Beskyttelsesgasshåndbok. Beskyttelsesgasshåndbok.

Beskyttelsesgasshåndbok. Beskyttelsesgasshåndbok. Beskyttelsesgasshåndbok Beskyttelsesgasshåndbok. 2 Innhold Innhold. 4 Formålet med beskyttelsesgass 7 MISON -beskyttelsesgassprogrammet 9 Arbeidsmiljøet 14 Beskyttelsesgassens effekt på produktiviteten

Detaljer

P28416NO05. Fagfelt Oppfinnelsen angår generelt fleksible rør og især en ny utforming for et fleksibelt rør med et tett båndlag.

P28416NO05. Fagfelt Oppfinnelsen angår generelt fleksible rør og især en ny utforming for et fleksibelt rør med et tett båndlag. P28416NO05 1 5 30 35 Fagfelt Oppfinnelsen angår generelt fleksible rør og især en ny utforming for et fleksibelt rør med et tett båndlag. Bakgrunn Fleksible rør er vanlig og blir vanligvis fremstilt av

Detaljer

Gass. Beskyttelsesgasser til sveising

Gass. Beskyttelsesgasser til sveising Gass Beskyttelsesgasser til sveising Beskyttelsesgassens oppgave - å beskytte smeltebadet mot den omkringliggende luft Beskyttelsesgassens hovedoppgave er å beskytte smeltebadet mot den omkringliggende

Detaljer

Tittel: Fleksibelt rørformet element med tettende tapelag

Tittel: Fleksibelt rørformet element med tettende tapelag Tittel: Fleksibelt rørformet element med tettende tapelag Fagfelt Oppfinnelsen angår generelt fleksible rør og især en ny utforming for et fleksibelt rør med et tett båndlag. 5 Bakgrunn Fleksible rør er

Detaljer

Kvalitet lønner seg i lengden

Kvalitet lønner seg i lengden takrenner og nedløp Kvalitet lønner seg i lengden Takrenner, nedløp og annet tilbehør fra armat gir taket ekstra kvalitet og mange problemfrie år. All produksjon foregår med moderne maskiner i våre egne

Detaljer

JERN KVALITETSMANUAL. 103 Klasse 5 - Stålspon, ulegert. 104 Klasse 6 - Støpejernskrap maks. 150x50x50 cm, størst vekt maks 1000 kg.

JERN KVALITETSMANUAL. 103 Klasse 5 - Stålspon, ulegert. 104 Klasse 6 - Støpejernskrap maks. 150x50x50 cm, størst vekt maks 1000 kg. KVALITETSMANUAL JERN 100 Klasse 1 - Stålskrap maks- 150x50x50 cm, min. tykkelse 5 mm. - Stålskrap, sakset/klippet, maks. 50x60 cm min 5 mm godstykkelse. - Pressede baller av gammelt rent tynnjern maks.

Detaljer

Svingermontering. Montering av svingeren

Svingermontering. Montering av svingeren Svingermontering Dette dokumentet dekker installasjonen av alle 83/200kHz, 50/200kHz og HDI/Downscansvingere som benytter akterspeil/hekk for montering. Innvendig liming i skrog kan benyttes, men ikke

Detaljer

3.1 Nagleforbindelser Al

3.1 Nagleforbindelser Al 3.1 Nagleforbindelser Al Nagling er sammen med sveising og skruing en av de vanligste sammenføyningsmetodene for aluminiumkonstruksjoner. En fordel med bruk av aluminiumnagling er at naglingen utføres

Detaljer

Elektro sammensveising av PE-rør og tappesadel.

Elektro sammensveising av PE-rør og tappesadel. 1. Elektro sammensveising av PE-rør og tappesadel. En kort og forenklet innføring i sveising av PE-rør og tappesadler. Forutsetningen for en optimal sammenføyning/sammensmelting av rør og kuplinger, er

Detaljer

AKEPOX 2030. Teknisk merkeblad 1/5

AKEPOX 2030. Teknisk merkeblad 1/5 AKEPOX 2030 Teknisk merkeblad 1/5 Karakteristikk AKEPOX 2030 er et kremaktig, fyllstoffholdig, løsemiddelfritt to-komponentlim på epoksybasis med en modifisert polyaminherder. Produktet utmerker seg ved

Detaljer

Espresso maskin (cb 171)

Espresso maskin (cb 171) Espresso maskin (cb 171) Viktige sikkerhets instruksjoner Når en bruker elektriske produkter skal en alltid følge visse sikkerhets instruksjoner, inkludert følgende: 1. Les alle instruksjonene nøye. 2.

Detaljer

Oppfinnelsens område. Bakgrunn for oppfinnelsen

Oppfinnelsens område. Bakgrunn for oppfinnelsen 1 Oppfinnelsens område Oppfinnelsen vedrører smelting av metall i en metallsmelteovn for støping. Oppfinnelsen er nyttig ved smelting av flere metaller og er særlig nyttig ved smelting av aluminium. Bakgrunn

Detaljer

Brukerhåndbok - Sikkerhetspresenning manuell med skinner

Brukerhåndbok - Sikkerhetspresenning manuell med skinner 1. Godkjent person sikring Tåler noe snøbelastning 2. Manuell opprulling med sveiv eller tau hvor utrekkstanga føres med støttehjul 3. Hele presenningen trekkes manuelt ut med tau 4. Dekker ovale, runde

Detaljer

Miniguide. For beskyttelsegassveising av rustfritt stål.

Miniguide. For beskyttelsegassveising av rustfritt stål. Miniguide. For beskyttelsegassveising av rustfritt stål. 2 3 Innhold. Rustfritt stål. 3 Rustfritt stål 4 Styrke og korrosjonsbestandighet i ulike typer rustfritt stål Sveising av rustfritt stål - praktiske

Detaljer

Bolting i berg 7 9 oktober 2008. Stålkvalitet, Korrosjon, Overflatebehandling, og Produksjon

Bolting i berg 7 9 oktober 2008. Stålkvalitet, Korrosjon, Overflatebehandling, og Produksjon Bolting i berg 7 9 oktober 2008 Stålkvalitet, Korrosjon, Overflatebehandling, og Produksjon Det benyttes i dag flere materialkvaliteter innen bergsikring. Mest benyttet er kamstål som produseres etter

Detaljer

Böhlers sveisetilsett med 1 % nikkel

Böhlers sveisetilsett med 1 % nikkel Böhlers sveisetilsett med 1 % nikkel En fullstendig portefølje for krevende sveising voestalpine Böhler Welding www.voestalpine.com/welding Lasting Connections Dra nytte av ekspertisen til verdens ledende

Detaljer

Dobbel frityrkoker. Bruksanvisning. Prod.nr. IT015493. Les bruksanvisningen nøye og oppbevar den for senere referanse.

Dobbel frityrkoker. Bruksanvisning. Prod.nr. IT015493. Les bruksanvisningen nøye og oppbevar den for senere referanse. Dobbel frityrkoker Prod.nr. IT015493 Bruksanvisning Les bruksanvisningen nøye og oppbevar den for senere referanse. Sikkerhetsanvisninger Les alle instruksjoner nøye. Dette produktet kan kun kobles til

Detaljer

1 Grunnkurs solceller (brekkasjeceller) Nils Kr. Rossing, Skolelaboratoriet ved NTNU

1 Grunnkurs solceller (brekkasjeceller) Nils Kr. Rossing, Skolelaboratoriet ved NTNU 1 Grunnkurs solceller (brekkasjeceller) Nils Kr. Rossing, Skolelaboratoriet ved NTNU Før vi begynner å bygge modeller med solceller, må vi vite litt om solcellenes elektriske og mekaniske egenskaper. I

Detaljer

Bruksanvisning for Yoghurtmaskin CB-1004

Bruksanvisning for Yoghurtmaskin CB-1004 Bruksanvisning for Yoghurtmaskin CB-1004 Sikkerhetsanvisninger Når en benytter elektrisk utstyr bør følgende sikkerhetsbestemmelser følges: 1 Les alle instruksjoner før en starter. 2 For å beskytte seg

Detaljer

Flislegging av basseng

Flislegging av basseng Flislegging av basseng Denne veiledningen tar ikke mål av seg til å gi en full opplæring i flislegging. Hvis en ikke har lagt fliser før, bør en alliere seg med en som har gjort det. Veiledningen vektlegger

Detaljer

MONTERINGSANVISNING FOLIE

MONTERINGSANVISNING FOLIE MONTERINGSANVISNING FOLIE Rengjøring Alle overflater skal betraktes som skitne og skal avfettes med løsningsmiddel før montering av folie. Anbefalt fremgangsmåte; 1. Ta godt med rensevæske på en klut og

Detaljer

NORGE [B] (11) UTLEGNINGSSKRIFT Nr. 129737

NORGE [B] (11) UTLEGNINGSSKRIFT Nr. 129737 NORGE [B] (11) UTLEGNINGSSKRIFT Nr. 129737 (51)Int.Cl. C 04 b 37/02 (52) Kl 80b-23/30 STYRET FOR DET INDUSTRIELLE RETTSVERN (21) Patentsøknad nr. 557/70 (22) Innglt» 17.2.1970 (23) Løpedag 17.2.1970 (41)

Detaljer

1.10 Design for sveising

1.10 Design for sveising 1.10 Design for sveising Målet med god design for sveising er å sørge for kontinuitet mellom delene i en struktur. Det er viktig å sørge for jevn kraftflyt uten hindringer over sveiseskjøtene. Både sveiseutførelse

Detaljer

BRUKSANVISNING FOR TERMOELEKTRISK VINKJØLER

BRUKSANVISNING FOR TERMOELEKTRISK VINKJØLER BRUKSANVISNING FOR TERMOELEKTRISK VINKJØLER Viktige Sikkerhetsregler Når du bruker en elektrisk vare bør man alltid ta disse forhåndsreglene: Les alle instruksjonene før du bruker vinkjøleren _ Ikke bruk

Detaljer

Korrosjon. Øivind Husø

Korrosjon. Øivind Husø Korrosjon Øivind Husø 1 Introduksjon Korrosjon er ødeleggelse av materiale ved kjemisk eller elektrokjemisk angrep. Direkte kjemisk angrep kan forekomme på alle materialer, mens elektrokjemisk angrep bare

Detaljer

Montering av benkeplater

Montering av benkeplater Montering av benkeplater MONTERING AV BENKEPLATER I LAMINAT OG SSV WILSONART Legg benkeplatene på plass. Der hvor det kreves tilpasninger, gjøres dette først. Skjær ut for benkebeslag og komfyrtopp. Alle

Detaljer

Gratulerer med ditt kjøp av hagemøbler fra InGarden!

Gratulerer med ditt kjøp av hagemøbler fra InGarden! Gratulerer med ditt kjøp av hagemøbler fra InGarden! I denne brosjyren vil du finne tips og instrukser om vedlikehold av dine nye hagemøbler. Følger du veiledningen vil disse rådene forlenge levetiden

Detaljer

I SCHÖNOX AB/iFIX - Monteringsanvisning for våtrom I

I SCHÖNOX AB/iFIX - Monteringsanvisning for våtrom I I SCHÖNOX AB/iFIX - Monteringsanvisning for våtrom I I www.schonox.no I I SCHÖNOX ifix-system I Vegg 1. Det er valgfritt om man vil starte med gulv eller vegg. Skjøtene på AB-duken skal overlappes med

Detaljer

Montering og vedlikehold. av laminat benkplater

Montering og vedlikehold. av laminat benkplater Montering og vedlikehold av laminat benkplater KVALITET VARER LENGST Hos Møbelkjøkken vil du finne benkeplater i en rekke materialer og overflater. Materialene som er brukt er av beste kvalitet og er

Detaljer

Monteringsveiledning av BoardWalk Rillet Massiv og Hul. 12.03.2011 TerrasseSpesialisten AS Arne Franck-Petersen

Monteringsveiledning av BoardWalk Rillet Massiv og Hul. 12.03.2011 TerrasseSpesialisten AS Arne Franck-Petersen Monteringsveiledning av BoardWalk Rillet Massiv og Hul 12.03.2011 Arne Franck-Petersen Side 2 av 7 Les vedlagt instruksjon før montering starter. Legg spesielt merke til avstanden mellom bordene, og hvordan

Detaljer

MONTERINGSVEILEDNING MONTERINGSVEILEDNING. En guide for panel installasjon, inkludert kutting og bukking/knekk.

MONTERINGSVEILEDNING MONTERINGSVEILEDNING. En guide for panel installasjon, inkludert kutting og bukking/knekk. MONTERINGSVEILEDNING En guide for panel installasjon, inkludert kutting og bukking/knekking INTRODUKSJON Flere installasjonsmetoder kan benyttes. Aluminium har en termisk utvidelse og en må beregne at

Detaljer

UltraShield TM Rengjøringsmanual

UltraShield TM Rengjøringsmanual VIKTIG: FØR DU BEGYNNER Man kan bruke en høytrykkspyler, med en bred vifte dyse, men kun med trykk under 100 bar og med en avstand på 30 cm i fra terrassebordene. Utvis ekstrem forsiktig ved bruk av en

Detaljer

Og det er her hovedutfordringen med keramikk ligger. Først må man finne riktig skjærehastighet i forhold til arbeidsstykkets hardhet for å få den

Og det er her hovedutfordringen med keramikk ligger. Først må man finne riktig skjærehastighet i forhold til arbeidsstykkets hardhet for å få den Har du nok tid og penger så er det nesten mulig å maskinere alle typer metaller med de verktøyene du har. Du har sikkert ikke ikke råd eller tid til å eksprimentere hver dag for å finne den optimale verktøyløsningen,

Detaljer

Kanalbæreelement, fremgangsmåte for å fremstille kanalbæreelement og bæresystem for et tørrveggstak

Kanalbæreelement, fremgangsmåte for å fremstille kanalbæreelement og bæresystem for et tørrveggstak 1 Kanalbæreelement, fremgangsmåte for å fremstille kanalbæreelement og bæresystem for et tørrveggstak Beskrivelse Den foreliggende oppfinnelsen vedrører et kanalbæreelement ifølge krav 1. Den foreliggende

Detaljer

Veiledning for deg som gjør det selv. Lime tre

Veiledning for deg som gjør det selv. Lime tre Veiledning for deg som gjør det selv. Lime tre Denne guiden er et hjelpemiddel for deg som ønsker å gjøre jobben selv. Lime den gamle stolen som farfar satt i. Utebordet i teak som knakk et bein i fjor

Detaljer

Sikkerhetsinstruks. RUD øyebolt RS Tåler kraftig strekk. Denne sikkerhetsinstruksen / produsenterklæringen må oppbevares så lenge produktet er i bruk.

Sikkerhetsinstruks. RUD øyebolt RS Tåler kraftig strekk. Denne sikkerhetsinstruksen / produsenterklæringen må oppbevares så lenge produktet er i bruk. Sikkerhetsinstruks RUD øyebolt RS Tåler kraftig strekk Denne sikkerhetsinstruksen / produsenterklæringen må oppbevares så lenge produktet er i bruk. Produsentens EU-erklæring ifølge maskindirektivet 89/392/EEC,

Detaljer

Monteringsveiledning av BoardWalk Rillet Massiv (Rustikk) TerrasseSpesialisten AS Arne Franck-Petersen

Monteringsveiledning av BoardWalk Rillet Massiv (Rustikk) TerrasseSpesialisten AS Arne Franck-Petersen Monteringsveiledning av BoardWalk Rillet Massiv (Rustikk) 15.10.2016 Arne Franck-Petersen Side 2 av 7 Les vedlagt instruksjon før montering starter. Legg spesielt merke til avstanden mellom bordene, og

Detaljer

STERING POWER MANUAL STEERING POWER STEMER FRA MONTERINGS OG BRUKER VEILEDNING

STERING POWER MANUAL STEERING POWER STEMER FRA MONTERINGS OG BRUKER VEILEDNING STEERING POWER HYDRAULISKE STYRESYSTEMER STEMER FRA MONTERINGS OG BRUKER VEILEDNING 1 MONTERING AV SYLINDER. For ror: Sylinderen skal monteres på en sterk og stabil flate, på skroget eller en brakett som

Detaljer

Elektro sammensveising av PE-rør og kuplinger. En kort og forenklet innføring i sveising av PE-rør og kuplinger.

Elektro sammensveising av PE-rør og kuplinger. En kort og forenklet innføring i sveising av PE-rør og kuplinger. 1. Elektro sammensveising av PE-rør og kuplinger. En kort og forenklet innføring i sveising av PE-rør og kuplinger. Forutsetningen for en optimal sammenføyning/sammensmelting av rør og kuplinger, er direkte

Detaljer

MONTERING OG VEDLIKEHOLD AV LAMINAT BENKEPLATER

MONTERING OG VEDLIKEHOLD AV LAMINAT BENKEPLATER MONTERING OG VEDLIKEHOLD AV LAMINAT BENKEPLATER KVALITET VARER LENGST Hos Nygård vil du finne benkeplater i en rekke materialer og overflater. Materialene som er brukt er av beste kvalitet og er tilpasset

Detaljer

oppgaver - skrueforbindelser

oppgaver - skrueforbindelser OPPGAVE 1 Figuren under viser ei skruetvinge som tiltrekkes med skiftnøkkel. Tiltrekkingsmomentet er 40Nm, og du kan regne at 40% av dette momentet tapt på grunn av friksjon mellom skruen og arbeidsstykket.

Detaljer

Delenr. Beskrivelse Antall 1 Trykkmåler 1 2 Nylonring 1 3 Løftearm 1

Delenr. Beskrivelse Antall 1 Trykkmåler 1 2 Nylonring 1 3 Løftearm 1 20-TONNS HYDRAULISK PRESSJEKK BRUKSANVISNING Vennligst les denne bruksanvisningen grundig før bruk. DELELISTE Delenr. Beskrivelse Antall 1 Trykkmåler 1 2 Nylonring 1 3 Løftearm 1 4 Låsemutter M6 1 5 Takket

Detaljer

Rett valg av tilsett for Mig Mag Tig og AcOx

Rett valg av tilsett for Mig Mag Tig og AcOx Rett valg av tilsett for Mig Mag Tig og AcOx HOVEDKONTOR KUNDESENTER Lincoln Electric Norge AS - SVEISEMASKINER - Lincoln Electric Norge AS Postboks 146 Alnabru - TILSETTMATERIALER - Postboks 146 Alnabru

Detaljer

Litt om materialer. Messinggruppa NVK 2015-04-09. Rolf Vold, Ole Kr.Haugen

Litt om materialer. Messinggruppa NVK 2015-04-09. Rolf Vold, Ole Kr.Haugen Litt om materialer Messinggruppa NVK 2015-04-09 Rolf Vold, Ole Kr.Haugen Hva vil vi snakke om Litt om hva en kan bruke til hvilke formål, og hva ikke: Kobberlegeringer Messing Bronser Lagermaterialer Støpejern

Detaljer

Håndgipspuss Håndgipspuss. Knauf Primer skal brukes til grunning av sterkt, eller ujevnt sugende underlag før. Goldband og Rotband

Håndgipspuss Håndgipspuss. Knauf Primer skal brukes til grunning av sterkt, eller ujevnt sugende underlag før. Goldband og Rotband Gipspuss og tilbehør Primer Knauf Primer skal brukes til grunning av sterkt, eller ujevnt Primer sugende underlag før Gul 15 kg man skal pusse. Sterkt sugende underlag er for eksempel lettbetong, porebetong,

Detaljer

Skotørker DF-ST001 Brukerhåndbok KUN TIL HJEMMEBRUK MÅ VÆRE MONTERT TIL VEGG

Skotørker DF-ST001 Brukerhåndbok KUN TIL HJEMMEBRUK MÅ VÆRE MONTERT TIL VEGG Skotørker DF-ST001 Brukerhåndbok KUN TIL HJEMMEBRUK MÅ VÆRE MONTERT TIL VEGG 1 INNHOLD Viktige sikkerhetsråd... 2 Beskrivelse av skotørkeren... 3 Klargjør skotørkeren for bruk... 4 Bruksanvisning.... 5

Detaljer

Piezotenner. Avtrekker på/ avtrekker av. Bajonettfatning. Roterende slangetilkobling.

Piezotenner. Avtrekker på/ avtrekker av. Bajonettfatning. Roterende slangetilkobling. Piezotenner. Avtrekker på/ avtrekker av. Bajonettfatning. Roterende slangetilkobling. Trykk inn avtrekkeren og flammen tennes slipp avtrekkeren og flammen slukker umiddelbart. SieverProMatic verktøysystemer

Detaljer

,3x50 12,2 2,5-6,0 Torx ,3x70 12,2 2,5-6,0 Torx ,3x85 12,2 2,5-6,0 Torx

,3x50 12,2 2,5-6,0 Torx ,3x70 12,2 2,5-6,0 Torx ,3x85 12,2 2,5-6,0 Torx 48 Stålskruer Vingskrue Settherdet kullstål, elforsinket 5-8µm for innvendig bruk Flytegrense: 640N/mm² Bits: Ph/torx d - Vingene freser bort treet for å gi stammen fritt spillerom, så det ikke løftes

Detaljer

Aquaspeed strykejern

Aquaspeed strykejern Aquaspeed strykejern Bruksanvisning Advarsel! Fjern eventuelle merker fra strykeplaten før du varmer opp strykejernet! Obs! Før bruk av dampfunksjonen første gang, anbefaler vi at du bruker jernet i vannrett

Detaljer

HANDBOK FOR NST INOX SYREBEIS PRODUKTER

HANDBOK FOR NST INOX SYREBEIS PRODUKTER HANDBOK FOR NST INOX SYREBEIS PRODUKTER NST INOX SYREBEIS Fellesbetegnelse for BeisePasta, BeiseSpray og BeiseBad for behandling av rustfrie stål BRUKERVEILEDING FOR SYREBEHANDLING AV RUSTBESTANDIGE STÅL

Detaljer

MØBELKJØKKEN. MONTERINGSVEILEDNING og VEDLIKEHOLD av ditt nye

MØBELKJØKKEN. MONTERINGSVEILEDNING og VEDLIKEHOLD av ditt nye MONTERINGSVEILEDNING og VEDLIKEHOLD av ditt nye MØBELKJØKKEN GRATULERER MED DITT NYE MØBELKJØKKEN. Forenklet veiledning Oversikt og beskrivelse av skruer, hengsler etc. Innhold i skap Diverse nyttige mål

Detaljer

B5 Bolt Ø=30 mm Rustfritt stål 316 Hull i Glass 18 20 mm Bakstykke gjenget på bolten. 8 mm 15 mm

B5 Bolt Ø=30 mm Rustfritt stål 316 Hull i Glass 18 20 mm Bakstykke gjenget på bolten. 8 mm 15 mm Bolter B5 Bolt Ø=30 mm Hull i Glass 18 20 mm Bakstykke gjenget på bolten 8 mm bolt 30 mm 8 mm 15 mm B6 Bolt Ø=30 mm Hull i Glass 18 20 mm 8 mm bolt 30 mm 8 mm 15 mm B6-30 Bolt Ø=30 mm Hull i Glass 18 20

Detaljer

Rust er et produkt av en kjemisk reaksjon mellom jern og oksygen i lufta. Dette kalles korrosjon, og skjer når metallet blir vått.

Rust er et produkt av en kjemisk reaksjon mellom jern og oksygen i lufta. Dette kalles korrosjon, og skjer når metallet blir vått. "Hvem har rett?" - Kjemi 1. Om rust - Gull ruster ikke. - Rust er lett å fjerne. - Stål ruster ikke. Rust er et produkt av en kjemisk reaksjon mellom jern og oksygen i lufta. Dette kalles korrosjon, og

Detaljer

Rengjøring av medisinsk utstyr. Linda Ashurst Leder Nasjonal kompetansetjeneste for dekontaminering

Rengjøring av medisinsk utstyr. Linda Ashurst Leder Nasjonal kompetansetjeneste for dekontaminering Rengjøring av medisinsk utstyr Linda Ashurst Leder Nasjonal kompetansetjeneste for dekontaminering Rent er et ganske subjektivt begrep. Det vi kan se, makroskopisk men det finnes også renhet på mikroskopisk

Detaljer

Fremgangsmåte for fremstilling av en sandwichstruktur for anvendelse som pansring mot ballistiske prosjektiler, spesielt hulladninger

Fremgangsmåte for fremstilling av en sandwichstruktur for anvendelse som pansring mot ballistiske prosjektiler, spesielt hulladninger 1 Fremgangsmåte for fremstilling av en sandwichstruktur for anvendelse som pansring mot ballistiske prosjektiler, spesielt hulladninger Oppfinnelsen gjelder en fremgangsmåte for fremstilling av en sandwichstruktur

Detaljer

Valget av lim styres av limets funksjon og hva vi krever av limfugen, utfyllende lim, varmebestandighet, seighet, etc.

Valget av lim styres av limets funksjon og hva vi krever av limfugen, utfyllende lim, varmebestandighet, seighet, etc. 2.3 Valg av lim Limfuger gir relativt god spredning av lasten. Det er veldig skjelden at vi oppnår limfuger med jevn belastning over hele fugeflaten. Belastningen er som regel størst i fugens kanter. Jo

Detaljer

KHO -M og PHO -M -DØRER

KHO -M og PHO -M -DØRER 2 (7) 1. DØRER MED TERSKEL, MONTASJE MÅL Y Horisontal smyg for lys åpning ø 5,5 x 38 VAK B X X Terskelplate A Y Vertikalt smyg av lys åpning VAL Wronic ø 4,2 x 25 Fonsterknings plate Popnagle ø 3,2 x 8

Detaljer

V A N N R E N S I N G. Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling.

V A N N R E N S I N G. Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling. V A N N R E N S I N G Tilgang til rent vann gjennom kjemisk felling. Hva skulle vi gjort uten tilgang på rent drikkevann? Heldigvis tar naturen hånd om en stor del av vannrensingen og gir oss tilgang på

Detaljer

Dampkoker FF-0401. Bruksanvisning

Dampkoker FF-0401. Bruksanvisning Dampkoker FF-0401 Bruksanvisning Innholdsoversikt 1. Introduksjon om dampkokeren 2. Bruk 3. Rengjøring og vedlikehold 4. Tips og informasjon 5. Sikkerhetsanvisninger Tekniske data Modell: FF-0401 Inngangsspenning:

Detaljer

TAKRENNESYSTEM. renne & nedløp. flexikrok. detaljer

TAKRENNESYSTEM. renne & nedløp. flexikrok. detaljer renne & nedløp flexikrok detaljer Rydab er en kvalitetsbevisst familiebedrift som er sertifisert i henhold til kvalitetssystemet ISO 9001. Rydab har flere forskjellige dimensjoner på takrenner og nedløp.

Detaljer

INHOLDSFORTEGNELSE PRODUKTBESKRIVELSE SIDE 52 FØR DEN KERAMISKE PLATETOPPEN TAS I BRUK SIDE 53 GENERELLE RÅD SIDE 54

INHOLDSFORTEGNELSE PRODUKTBESKRIVELSE SIDE 52 FØR DEN KERAMISKE PLATETOPPEN TAS I BRUK SIDE 53 GENERELLE RÅD SIDE 54 INHOLDSFORTEGNELSE N PRODUKTBESKRIVELSE SIDE 52 FØR DEN KERAMISKE PLATETOPPEN TAS I BRUK SIDE 53 GENERELLE RÅD SIDE 54 BRUK AV DEN KERAMISKE PLATETOPPEN SIDE 55 BRUK AV DEN DOBLE KOKESONEN SIDE 55 KOKETIPS

Detaljer

Produktinformasjon. Mai Waterborne Clearcoat PRODUKTER PRODUKTBESKRIVELSE KLARGJØRING AV UNDERLAGET. D8186 Waterborne Clearcoat

Produktinformasjon. Mai Waterborne Clearcoat PRODUKTER PRODUKTBESKRIVELSE KLARGJØRING AV UNDERLAGET. D8186 Waterborne Clearcoat GLOBAL REFINISH SYSTEM Mai 2012 Produktinformasjon Waterborne Clearcoat D8186 D8186 Waterborne Clearcoat PRODUKTER Waterborne Clearcoat Waterborne Clearcoat herder Tynner D8186 D8221 D8448 PRODUKTBESKRIVELSE

Detaljer

HÅNDBOK TRIMSYKKEL CASALL S10.5

HÅNDBOK TRIMSYKKEL CASALL S10.5 HÅNDBOK TRIMSYKKEL CASALL S10.5 91010 Sikkerhetsinstruksjoner Hvis du føler smerter i brystet, blir svimmel eller kortpustet, må du avbryte treningen og kontakte lege. Ikke dra pedalarmene rundt med hendene.

Detaljer

Rotating Eye Lifting Point (RELP)

Rotating Eye Lifting Point (RELP) Rotating Eye Lifting Point (RELP) NO Bruksanvisning Z769447 Rev P11 Bruksanvisning Allmenn informasjon Referer til relevante standarder og andre bestemmelser gitt i lov. Inspeksjoner må kun utføres av

Detaljer

Monteringsog bruksanvisning for Ecco hjørne

Monteringsog bruksanvisning for Ecco hjørne Monteringsog bruksanvisning for Ecco hjørne 650 mm min. Generelt Innstallering Produsenten kan ikke holdes ansvarlig for eventuelle skader som oppstår på grunn av feilaktig innstallering. Minimum sikkerhetsavstand

Detaljer

KVALITET LØNNER SEG I LENGDEN

KVALITET LØNNER SEG I LENGDEN Takrenner og nedløp KVALITET LØNNER SEG I LENGDEN Takrenner, nedløp og annet tilbehør fra armat gir taket ekstra kvalitet og mange problemfrie år. All produksjon foregår med moderne maskiner i våre egne

Detaljer

FDV Luft og smussutskillere. 1. Automatisk lufteventil 2. 3 veis ventil/bløder 3. Dreneringsventil

FDV Luft og smussutskillere. 1. Automatisk lufteventil 2. 3 veis ventil/bløder 3. Dreneringsventil FDV Luft og smussutskillere 1. Automatisk lufteventil 2. 3 veis ventil/bløder 3. Dreneringsventil Dimensjoner og mål Dimensjoner (mm) Type A B C D E F G Testtrykk SS CVAD-50 50 430 300 170 25 380 680 21

Detaljer

Gratulerer med ditt valg av en Sunwind Sunflame gassovn.

Gratulerer med ditt valg av en Sunwind Sunflame gassovn. Sunflame gassovn Gratulerer med ditt valg av en Sunwind Sunflame gassovn. VENNLIGST LES DISSE INSTRUKSJONER NØYE FØR DU TAR OVNEN I BRUK. Innhold: Side: A. Ting du bør vite før bruk 2 B. Advarsler 3 C.

Detaljer

Anborings- og hylsesystem. Brukerveiledning. Anborings- og hylsesystem. fra EWE Armaturen GmbH & Co. KG BRUKERVEILEDNING

Anborings- og hylsesystem. Brukerveiledning. Anborings- og hylsesystem. fra EWE Armaturen GmbH & Co. KG BRUKERVEILEDNING Brukerveiledning Anborings- og hylsesystem fra EWE Armaturen GmbH & Co. KG BRUKERVEILEDNING 1 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse Grunnleggende regler for anboring på hovedledninger...side Side 3 3

Detaljer

Monteringsanvisning. K0977 rev.03

Monteringsanvisning. K0977 rev.03 Monteringsanvisning K0977 rev.03 Gratulerer med markedets mest robuste og pålitelige bryggefendersystem. Dette heftet gir deg en trinn for trinn instruksjon til hvordan fenderen skal monteres for å sikre

Detaljer

Bruksanvisning Monteringsanvisning Vedlikeholdsanvisning

Bruksanvisning Monteringsanvisning Vedlikeholdsanvisning OS Rollator ADAM GÅBORD Bruksanvisning Monteringsanvisning Vedlikeholdsanvisning Rollator OS-1410/1420 Gåbord OS-1550 Gåbord OS-1560 Gåbord OS-1590 EL gåbord ADAM os-1550/1560 Takk for at du valgte Gåbord

Detaljer

Kemppi TTC TIG-sveisepistolserie. Ergonomisk sveisepistol

Kemppi TTC TIG-sveisepistolserie. Ergonomisk sveisepistol Kemppi TTC TIG-sveisepistolserie Ergonomisk sveisepistol Kemppi TTC TIG-sveisepistolserie for Mastertig MLS TM -serien TIG-maskiner TTC 130 +RTC 10 * TTC 130F TTC 160 +RTC 20 * TTC 160S ERGONOMISK PISTOL

Detaljer

Til slutt Rengjøring, spesialmidler og impregnering

Til slutt Rengjøring, spesialmidler og impregnering Til slutt Rengjøring, spesialmidler og impregnering Spesialmidler, rengjøring, impregnering, steinkosmetikk Grunning, avrettingsmasser, støpemasser Dette trenger du: Verktøy: Water Metermål Bøtte og svamp

Detaljer

Espresso- (cb 176) Generelle sikkerhets instruksjoner. Sikkerhets instruksjoner for Espresso maskinen

Espresso- (cb 176) Generelle sikkerhets instruksjoner. Sikkerhets instruksjoner for Espresso maskinen Espresso- (cb 176) Generelle sikkerhets instruksjoner Vennligst les denne bruksanvisningen nøye før du bruker Maskinen er laget kun for privat bruk, ikke offentlig, som for eksempel i en butikk. Bruk den

Detaljer

Bruksanvisning Inkluderer sjakler produsert av Van Beest (Green Pin ) i Holland.

Bruksanvisning Inkluderer sjakler produsert av Van Beest (Green Pin ) i Holland. Bruksanvisning Inkluderer sjakler produsert av Van Beest (Green Pin ) i Holland. Velg korrekt type og WLL (nominell arbeidsbelastning) for sjakkelen og korrekt WLL for det aktuelle bruksområdet. Husk å

Detaljer

MAPELASTIC BRUKSANVISNING. - for sikker vanntetting

MAPELASTIC BRUKSANVISNING. - for sikker vanntetting MAPELASTIC BRUKSANVISNING - for sikker vanntetting 2 Vannlekkasje? Mapelastic er en 100 % vanntett sementbasert membran som er enkel å påføre: På terrasser og balkonger På utvendig kjellermur I svømmebasseng

Detaljer

Brukermanual A. SPESIFIKASJONER KOKEAPPARAT I STØPEJERN. Dimensjon 110 X 545 X 305. H X B X D(mm) Gassforbruk (kg/t) Vekt (kg) 6.

Brukermanual A. SPESIFIKASJONER KOKEAPPARAT I STØPEJERN. Dimensjon 110 X 545 X 305. H X B X D(mm) Gassforbruk (kg/t) Vekt (kg) 6. Brukermanual A. SPESIFIKASJONER KOKEAPPARAT I STØPEJERN Type gass L.P.G. /PROPAN Dimensjon H X B X D(mm) 110 X 545 X 305 Gassforbruk (kg/t) 0.43 Vekt (kg) 6.5 Tenning Gasstilførsel Piezo-elektrisk Gummislange,

Detaljer

iq One Leggeanvisning Del 1 - Våtrom Del 2 - Tørre rom April 2016

iq One Leggeanvisning Del 1 - Våtrom Del 2 - Tørre rom April 2016 Leggeanvisning iq One Del 1 - Våtrom Del 2 - Tørre rom April 2016 DEL 1 - LEGGEANVISNING iq ONE - VÅTROM Produktet er kun beregnet som overflate materiale i våtrom, ikke som membran bak keramiske fliser.

Detaljer

Vennlligst behold for fremtidig rengjøring. Vedlikehold og garanti

Vennlligst behold for fremtidig rengjøring. Vedlikehold og garanti Vennlligst behold for fremtidig rengjøring og garanti Vennligst følg anvisningene for vedlikehold for å sikre at møblene dine holder seg lenge. En normal forandring av utseende på tekstiler, hud og tre

Detaljer