Landbruksrådgiving. Enkel og driftsikker møkkspreder utvikla i gardsverksted på Dovre. Norsk Gudbrandsdalen. Innhald

Transkript

1 Norsk Gudbrandsdalen Landbruksrådgiving Medlemsskriv nr 5 - oktober Årgang 10 Innhald Enkel og driftsikker møkkspreder utvikla i gardsverksted på Dovre... s 1 Grovfôrsesongen s 2 Litt om miljøplan... s 3 Veien til bedre pløying... s 3 Informasjon om NLR Gudbrandsdalen... s 4 Variabel, men ikke så aller verst vekstsesong for potet i s 5 Kornsesongen s 6 Kjøp av såkorn for sesongen s 6 Mer økologisk korndyrking... s 7 Oppsummering av vånd 2010!... s 8 Restaurering av våtmarksområder... s 9 Gjødselkjøp for sesongen s 10 Er det farlig å bruke ensileringsmiddel i hestefôr?... s 10 Ammoniakkbehandla halm - dyrt eller billig fôr?... s 12 Enkel og driftsikker møkkspreder utvikla i gardsverksted på Dovre Ola Trond Siljehaugen driver med ammekyr på solsida på Dovreskogen. Han drev tidligere med mjølkekyr, og har som mange andre gardbrukere træla og brukt mye tid på møkk og møkkspredning. Han har alltid likt å sveise og skru på maskiner og redskap. Han driver et gardsverksted og tar på seg mekanisk arbeid og reparasjoner for andre gardbrukere. Siljehaugen har tatt på seg arbeid mest som en bygdesmed. For å løse opp hard og tørr møkk under f.eks. ungdyrbinger, har han utvikla enkelt og solid utstyr som fra møkkristene kan spyle og løse opp tørrmøkk i alle retninger. Møkksprederutstyret må være solid, slitesterkt og ikke for dyrt i innkjøp. Foto: Jan-Erik Mæhlum Utvikling av møkkspreder I grenda der han driver er det ikke mange flate jorder. Det er helling stort sett overalt og såpass bratte

2 bakker at det ikke er forsvarlig å kjøre på møkk med tankvogn. Derfor har Siljehaugen og noen naboer lang erfaring med møkkhandtering gjennom pumper og slepeslange. Den største ulempen med vanlig bladspreder og gylle i bratte bakker er avrenning på overflata. Ved å skyte møkka ned i bakken, går det an å få på mer gylle i bratte bakker der det virkelig er behov. En annen ulempe med vanlig bladspreder er vind og avdrift, med sprederen til Siljehaugen forsvinner mindre nitrogen til himmels. Som det går fram av bildet på forrige side, er det to kamaksler som roterer inni to solide firkantrør med påsveisa slepesko. En oljemotor med kjededrift for hvert rør driver de roterende akslingene. Hullene i firkantrørene tettes ikke av gras og fôrrester. Etter spredning av m 3 blautgjødsel/gylle i høst, er det ingen form for slitasje på utstyret. Det er ingen sak å montere sprederen på tankvogn, det som må til er to enkeltvirkende hydraulikkuttak. Demonstrasjonsmodellen er 4 meter brei, men det er kurant å doble bredden. Siljehaugen har søkt patent på møkksprederen. Så enkelt som mulig Hele filosofien bak utviklinga av møkksprederutsyret til gardbrukeren på Dovreskogen er basert på at det skal være så enkelt som det går an. Utstyret må være solid og slitesterkt og ikke for dyrt i innkjøp, og det skal være unødvendig å kjøpe dyre reservedeler. Hvis noe må skiftes må det være enkelt, alle skal forstå hvordan det fungerer og de fleste skal ha mulighet til å reparere sjøl. Ellers gjelder det samme her som ved all handtering av blautgjødsel gjennom slepeslanger, at det må være tilsatt rikelig med vatn - kapasiteten øker ved større vanninnblanding. På demonstrasjonen på Dovre ble det kjørt med ca 100 m 3 i timen. Jan-Erik Mæhlum Grovfôrsesongen 2010 Forholdene i Gudbrandsdalen varierer svært mye og det er ikke lett å gi fullgode beskrivelser av vekstforholdene. Noen punkter kan likevel nevnes: 1. Soppskader på enga ga tynn eng flere steder. Noen måtte reparere eller så opp att hele skifter. Erfaringene med direktesåing var variable. Fra Lesja blir det meldt om uvanlig god overvintring. 2. Tørke gjorde at mange satte i gang med å vatne graset. Noen rakk å få høstet tørt og fint fôr før regnet satte inn i slutten av juni. Senere kom det regn som vanskeligjorde slåtten. Måtte du vente med slåtten, kan dette ha gått ut over kvaliteten av graset. Er du i tvil på kvaliteten, så send inn ei fôrprøve. 3. Kvasse regnskurer ga lokalt mye erosjon på nysådde, bratte arealer. Dette gjaldt særlig for de som tok ei kjemisk vårbrakking før de sådde gjenlegg litt ut i juni. Kanskje er erosjonsfaren mindre hvis en brakker jorda om høsten og sår gjenlegget tidlig om våren? På brattlendt jord bør en vurdere å så med bygg eller havre som dekkvekst. Kornet spirer raskt og beskytter jorda bedre mot erosjon enn et rent gjenlegg. 4. I Midtdalen kom det 350 mm nedbør fra mai til oktober. Dette er mer enn normalt. Bjørn Lilleeng Møteserie med Åshild Randby Vi arbeider med å få til møter med forsker Åshild Randby. Åshild er både en flink forsker og formidler. Hun har nå avsluttet forskningsprosjektet Mer og bedre grovfôr. Møtene vil bli avertert. Møt da opp og få oppdaterte kunnskaper om fôring av mjølkeku, geit og sau. Autorisasjonskurs plantevern 2011 I februar 2011 startar nytt autorisasjonskurs i bruk av plantevernmiddel for nye brukarar eller for dei som skal fornye. Beviset er gyldig i 10 år. For påmelding ta kontakt med Norsk Landbruksrådgiving Gudbrandsdalen. Ring eit av kontora eller direkte til mobilen til Eivind Bergseth med nr eller e-post eivind.bergseth@lr.no. 2

3 Litt om miljøplan Vinteren nærmer seg raskt, snøen vil snart melde seg, og kvardagen blir kanskje litt mindre hektisk rundt om på gardane. Dette kan vera ei god tid for å sjå litt på papira. Alle som søkjer om produksjonstilskot, skal ha miljøplan trinn 1. At den er på plass er ein føresetnad for å motta fullt produksjonstilskot. Miljøplanen skal i stutte trekk innehalde: Kart over jordbruksareala som føretaket disponerer (både eigd og leigd areal). Gjødslingsplan. Sprøytejournal (for dei føretaka der det er aktuelt). Sjekkliste (for miljøomsyn ved jordbruksdrift). Tiltaksplan. Dokumentasjon på gjennomføring av tiltak. Kart, gjødslingsplan, sprøytejournal og dokumentasjon på gjennomføring av tiltak skal vera oppdaterte til ei kvar tid. Dokumentasjon knytt til miljøplanen skal oppbevarast på føretaket i 10 år. Sjekklista og tiltaksplan skal vera ferdig innan 15. november kvart år. Lista er å finna på Statens landbruksforvaltning sine sider, dep.no under: Areal og miljø\ Miljø i jordbruket\ Bondens miljøplan\skjema. Eller kontakt oss i Landbruksrådgivinga, vi har sjekkliste med rettleiing, og kan hjelpe til med miljøplanen. Ingebjørn Ekre Veien til bedre pløying Pløying legger grunnlag for såbedet og er i seg sjøl et ugrastiltak, vel å merke når plogen har riktig utstyr og er riktig innstilt. All jordarbeiding skal ha som formål å bedre vekstforholda for kulturplantene. Rett utført jordarbeiding er enormt viktig for å få optimal effekt mot rotugras. Riktig pløying, slik at det er fullstendig gjennomskjæring, at alle velter er like brede og høge, osv er viktig for at alle etterfølgende arbeidsoperasjoner som slodding, harving, såing og senere ugrasharving og radrensing, skal bli optimal. Pløyinga må utføres når jorda er lagelig for å redusere faren for jordpakking. Det er viktig å velge mellom høst eller vårpløying ut i fra faren for erosjon. Nyttig pløyehefte Et nytt fyldig temahefte om pløying er nå produsert. Den faglige bakgrunn for dette heftet baserer seg på forskning vedrørende pløying, men også i stor grad på forfatterens erfaring gjennom mange år. Forfatter har i all hovedsak vært Kjell Mangerud, tidligere 1.ammanuensis ved Høgskolen i Hedmark avd. Blæstad. Forfatteren har undervist studenter ved Høgskolen i Hedmark gjennom tretti år, vært trener og dommer i tevlingspløying, og ikke minst holdt utallelige kurs for bønder og andre innen jordbruk. Kursene for praktiske bønder har gitt erfaring i hvor det skorter for de som skal få til en agronomisk riktig pløying. Dette heftet bør kunne benyttes av alle fordi utstyr, vedlikehold og innstilling i hovedsak er det samme om en har stor eller liten plog. Vi har et lite opplag av heftet som vi selger for kr 60,- pr stk. Interesserte kan henvende seg til jan.erik.mahlum@lr.no / , her er mange nyttige tips! Jan-Erik Mæhlum Legg gjødslingsplan før kjøp av gjødsel! Ønskjer du å kjøpe gjødsel tidleg, bør du kontakte oss i Landbruksrådgivinga for å få lagt gjødslingsplan. Du kan spare både pengar og miljø ved å legge gjødslingsplanen før du kjøper inn gjødsla. Jordprøver Vi er no ferdige med haustens jordprøvetaking Vi håpar vi har fått med oss alle. Dersom du er ute-gløymt, ring oss slik at vi får teke prøver til våren!

4 Informasjon om 2686 Lom Telefon: E-post: Heimeside: Alle våre rådgivarar har grunnkunskap om plantedyrking. Fagområda som er sett opp nedanfor, er kvar enkelt sitt spesialområde. Vi kjem til å kutte ut fasttelefonane etter kvart, ring derfor direkte til rådgivarane på mobil! Rønnaug Mona; dagleg leiar Bjørn Lilleeng; grovfôr, gjødslingsplanlegging Eivind Bergseth; korn, teknikk Ingebjørg Ekre; gjødslingsplan, miljøplan Leif Martin Svisdal; grovfôr, vånd Jan-Erik Mæhlum; potet, grovfôr, økologisk landbruk Sigurd Eggen; gjødslingsplan, miljøplan, BSF, KSL Hege Sundet; økologisk landbruk Gudbrand Hyrve; økonomi Medlemstilbod Som medlem i NLR Gudbrandsdalen, har du tilbod om å kjøpe tenester av oss til medlemspris. Hugs, det er pengar å spare på god rådgiving! Vi tek 400 kr/time, tida vi nyttar på reise er gratis. Tenester til timepris - Økonomirådgiving - Miljøplan/Kulturlandskap - KSL - Grøfteplanlegging - Søknader - Anna rådgiving etter ønskje Tenester til fastpris - Gjødslingsplan, 200 kr + 25 kr/skifte - Uttak av fôrprøver, 1 gratis besøk, 400 kr for neste besøk. Analysene kostar de sjølve. - Funksjonstesting av åkersprøyter, kr - Økologisk rådgivingsavtale 10 timar, kr Spesialtilbod på uttak fôrprøver Dei som vil vere med å vege rundballane ved fôrprøveuttak, får teke ut prøvene gratis i vintersesongen 2010/2011 mot at vi får nytte resultata frå fôrprøvene. Analysene kostar de sjølve. Gratis førsteråd Dette er ei uforpliktande vurdering av føresetnadane for omlegging til økologisk drift på din gard. Byggteknisk planlegging Landbruksrådgivinga har overteke denne tenesta frå FMLA. Vi samarbeider med Hedmark Landbruks-rådgiving om dette tilbodet. Ring grønt nr Heimesida vår Vi skal bli flinkare til å nytte heimesida vår. Informasjon om arrangement blir lagt ut fortløpande, du kan finne eldre utgåver av medlemsskriva og generell informasjon. Du har også tilgang på fagartiklar som rådgivarar i heile landet legg ut. Oddvar Eriksen; innleid konsulent økonomi oddvar.eriksen@lr.no Redaktør/layout: Rønnaug Mona, tlf Heimeside

5 Variabel, men ikke så aller verst vekstsesong for potet i 2010 Basert på generelle inntrykk i vekstsesongen og kommentarer fra produsenter, kan vi si at hovedinntrykket av sesongen viser betydelig variasjon i avlingsnivå. Hovedinntrykket er god knollansetting, men for mye småpotet slik at avlingene ligger under normalt for hele distriktet sett under ett. Etter en kald vinter og vår ble det noe seinere vekststart enn normalt. Kombinert med for dyp setting ga det en del svartskurv og forsinka spiring i noen åkre. Varmesummen for vekstsesongen vurderer vi som relativt god. Og som normalt var det stort vatningsbehov i store deler av vekstsesongen på jord som ikke har god kapillærtransport av vatn. Lokalt var det innimellom solide regnbyger - så balansegangen mellom flatskurv pga for tørre forhold under knolldanninga og for langvarig fuktige forhold som fremmer vorteskurv, kan være vanskelig. Graveprøvene i mandel viste at avlingene ville bli omtrent som normalt, men en ser nå at avlingene er en god del mindre enn i fjor og mindre enn normalt. Tørråte I vekstsesongen var det perioder med skikkelig tørråtevær - det var lummert, vindstille og gode temperaturer. Særlig der riset ble ødelagt, reagerte plantene med kraftig nytilvekst av stengler og blader gjennom hele vekstsesongen. En av ulempene med helt friske planter med lite virus er at det gir ekstra sterk gjenvekst på skadde planter i kjørespora. I mandel vil disse ubeskytta nye bladene lett bli nedsmitta med tørråte når det er varmt og fuktig. Problemene med tørråte ble for store i enkelte åkre noe som gjorde at veksten ble avslutta tidligere enn ønska, og medfølgende stor fare for råtning på lager. Tidlig frost Tidlige frostnetter reduserte avlingsnivå i en del åkre. Lokalt frøs også mye av riset i månedsskiftet august/september - i tillegg var det flere frostnetter tidligere på sommeren på de mest utsatte stedene, f.eks. i Nordberg i Skjåk. De siste dagene under opptak i slutten av september kom flere frostnetter på rad ned i 5 kuldegrader kombinert med morgentåke og lite sol. Først etter høgs dag kom temperaturen over frysepunktet. De som tok opp potet i den perioden, fikk med noen frostskadde knoller inn på lager. Virus Når det gjelder virus, er situasjonen blitt atskillig bedre enn for noen år siden, og i de fleste åkrene er det ikke mye virus å se. Men det er unntak med opptil 30-50% av åkeren smitta med virus. Virusprøvene som ble sendt til Nederland vil om noen uker vise om tilstanden i knollene er like bra som de symptomene jeg så på riset i sommer. Gjødsling Skal vi ta opp skallfaste poteter, må gjødslinga tilpasses. For mye nitrogen gir dårligere modning og problemer med skallkvaliteten. Det ser vi tydeligst på garder som har mye husdyrgjødsel. Men også poteter etter ompløying av eng, kan gi for mye nitrogen fordi potetplanta er svært effektiv til å ta opp mye næring helt fram til veksten avsluttes. Neste vekstsesong Til neste år må vi jobbe med de vanlige utfordringene, friske settepoteter som er lysgrodde/varmebehandla for å få knollene raskt i gang kombinert med passe grunn setting for å unngå mest mulig svartskurv. Deretter så jevn vanntilgang som mulig fra 2-3 uker etter setting for god rotutvikling og knolldanning. Mekanisering - settedybde, planta midt i drillen, god hypping med nok jord over knollene for å unngå grønnfarging/blåfarging, tørråtesporer og frost, tørråtestrategi spesielt i mandel, riktig innstilling og kjøring av opptakeren. Jo da, det er fremdeles tema for fagmøter i vinter! Jan-Erik Mæhlum 5

6 Kornsesongen 2010 Sesongen starta med ei grei våronn for dei som kom utpå tidleg nok. Noen stader vart det i tørraste laget på forsommaren, men utover i sesongen var det jamt med nedbør og gode høve for vekst. I området vårt var det i år relativt sterkt angrep av bladminerflue. Denne gjorde noe skade på flaggbladet og det vart noe avlingsreduksjon der det ikkje vart sprøytt. På grunn av den jamne nedbøren, fekk også soppen noe tak, men ikkje alle stader. Der angrepet av sopp var sterkt og avlingspotensialet elles var godt, fekk ein god utteljing for bekjemping av soppen. På dei beste sortane som sto på god jord og hadde god råmetilgang, har vi hørt om avlingar på heilt opp i 800 kg pr daa og med hektolitervekt på 70 kg. Når det gjeld fusarium og utvikling av mykotoksin, vart ikkje dette noe stort problem i år. Det er særleg havren, men også kveita, som har vore mest utsett og som har gjort at det er overlagra korn frå 2009 til i år. Kraftfôrindustrien må passe på å ikkje kome over gitte DON-verdiar i kraftfôret. Etterkvart blir det større krav til hygienisk kvalitet ved leveranse av korn. Det må derfor i framtida bli betre oppfølging i veksttida for å hindre oppblomstring av slike soppsjukdomar. På bakgrunn av erfaringar i vekstsesongen dei siste åra, kjem vi ikkje i frå å tilrå bruk av plantevernmidlar mot både sopp og insekt, særleg på jorder med stort avlingspotensial. Eivind Bergseth Kjøp av såkorn for sesongen 2011 Ver ute i god tid når du skal kjøpe såkorn! Det er lønsamt å bestille og kjøpe såkornet tidleg. Aktuelle forhandlarar av såkorn i distriktet vårt er Strand Unikorn og Felleskjøpet Agri. Det er termintillegg frå november og utover. Det blir også gitt bestillingsrabatt ved tidleg kjøp. Ved tidleg bestilling er ein sikrast på å få dei sortane ein ønskjer. Særeleg viss ein vil prøve nye sortar med lite såkorn av, må ein vere tidleg ute med bestillingane. Varespekteret er nesten det same. Nedanfor er det gitt ei oppstilling over kva som kan leverast av såkorn frå aktørane. Bygg Tiril er klar for levering frå både FK og Strand Unikorn. Sorten har veksttid på 101 dagar og er ein 6-radssort med bra stråstyrke og god resistens mot grå augeflekk. Brage er ny 6-radssort med bra avlingspotensial, men det er lite såkorn i år. Ven er 6-radssort med veksttid på 105 dagar og har bra avlingsnivå. Er på tur ut i FK, men det er bra med såkorn hos Strand Unikorn. Ein reknar med at denne sorten skal erstattast av Brage og Heder. Heder leverest berre av FK, er svær stråstiv, men svak på spragleflekk. Har 3 dagar lengre veksttid enn Tiril. Det er såkorn å få nå. Habil leverest berre av Strand Unikorn. Dette er ein 6-radssort som er sterk mot grå augeflekk og har veksttid 3 dagar lengre enn Tiril. Edel er 6-radssort med 108 dagar veksttid og leverest av begge. Stort avlingspotensial når ein lykkes med soppbehandling og stråkorting. Tyra er gamal og kjent 2-radssort med same veksttid som Edel. Begge firma har rikeleg såkorn av denne. Tyra har moderat resistens mot sjukdom, men har svært god stråstyrke og middels resistens mot stråknekk. Iver er 2-radssort med ein dag lengre veksttid enn Tyra. Denne leverest ikkje lengre av Strand Unikorn, og blir ikkje i sal i FK før etter nyttår. Helium er klar for levering hos begge forhandlarane. Sorten har stort avlingspotensial og er stråstiv. Helium har veksttid på 112 dagar og er storkorna. Dvs. at ein må ta omsyn til dette med såmengda. Tilrådd såmengde er kg/daa. Marigold er 2-radssort som berre Strand Unikorn sel. Sterk mot både grå augeflekk og byggbrunflekk. Brytast ikkje fort ned etter modning slik som Edel. Veksttid på110 dagar. Gustav har veksttid på 114 dagar og leverest av FK. Svært stort avlingspotensiale. Bør ikkje dyrkast på tørkesvak jord utan vatning. Leverings klar etter

7 nyttår. Iron er ny 2-radssort som har gitt best avling av alle sortane i forsøka. Begge aktørane har denne, men det er ikkje mykje såkorn. 113 dagar veksttid. Havre Det blir dyrka lite havre i vårt område og her bør ein velje dei tidlegaste sortane. Da er Gere aktuell med 107 dagar veksttid eller Ringsaker og Hurdal som har 1 dag lengre veksttid. Ringsaker er litt stråstivare enn Gere, medan Hurdal har svakare strå. For meir opplysning om havre, ta direkte kontakt med landbruksrådgivinga. Vårkveite Når det gjeld vårkveite, er Bjarne den aktuelle sorten hos oss. Veksttida er 120 dagar. Kort strå og er stråstiv. Svært god bakekvalitet. Eivind Bergseth Mer økologisk korndyrking Det satses nasjonalt på å øke arealene med økologisk korn. Det er få andre produksjoner hvor tilskuddordningene er bedre. Selv med 40 prosent avlingsnedgang gir økokorn vel 300 kroner mer i dekningsbidrag enn konvensjonelt korn. NLR Gudbrandsdalen skal i samarbeid med landbrukskontorene se på hvordan vi kan legge til rette for at flere i vårt område kan legge om kornproduksjonen til økologisk. I november arrangerer vi åpne fagmøter om økologisk korndyrking i Sel og Ringebu. Her vil vi gå inn på næringsforsyning, ugrasregulering, arter, sorter og økonomi. Samarbeid Fagmøtene følges opp i desember med grendamøter for interesserte bønder. Her fokuserer vi på lokale forhold og diskutere konkrete løsninger som for eksempel samarbeid om gjødsel. Regelverket tillater samarbeid mellom produsenter med økologisk planteproduksjon og produsenter med konvensjonell husdyrproduksjon. Ved mangel på økologisk husdyrgjødsel, kan en tilføre inntil 17 kg total-nitrogen pr. dekar og år av ikke-økologisk, organisk gjødsel. Som en oppfølging av møtene i år, arrangeres det kurs om økologisk korndyrking til våren. Tid, sted og program for møtene blir annonsert på hjemmesiden til NLR Gudbrandsdalen. Det blir sendt ut invitasjoner til kornbøndene i de mest aktuelle områdene. Hege Sundet

8 Oppsummering av vekstsesongen med vånd! Etter den strenge vinteren 2009/2010, hadde vi håpet at problemene med vånd og våndskader ble svært redusert om det ikke ble helt borte. Med tele på godt og vel 2 meter mange plasser skulle en tro det var vanskelig for vånd å overleve. Det ble sett vånd oppe på snøen i minusgrader i februar. Observasjon av vånd var det også i april da det ennå var djup tele. Det sier oss at vånd har en fantastisk evne å overleve under vanskelige forhold. Utover sommeren så har populasjonen med vånd økt jevnt og trutt som den bruker å gjøre, til den når toppen på seinhøsten. Det er vanskelig å forutsi hvilke områder som får problemer neste vekstsesong. Områder som for eksempel var plaga i 2009, hadde mindre forekomster i Andre steder der vånd var fraværende i 2009, var det problemer i år. Feltforsøk På felta i våndprosjektet på Dovreskogen er det i snitt om lag på samme nivå som i På kontrollfeltet som er 2.års eng der det ikke er gjort noe spesielle tiltak, har det blitt mye mer våndaktivitet i år sammenligna med i fjor. Dette kan ha flere grunner. For det første kan det være at det har blitt mer ugras i enga som er mat for vånd. For det andre kan det være at gangsystemet til vånden er mer utbygd, slik at det er plass for flere vånd som igjen er med på å utvide gangsystemene. På feltet med feller har vi konsentrert oss om et område på 4-5 dekar, der er det brukt rottefelle og muldvarpfelle som er en saksefelle. Som åte i fellen, er det brukt gulrot. Det er brukt 2-3 feller i hvert gangsystem. Om våren er det som oftest 1-2 dyr som er tatt i hvert gangsystem, mens det senere på sommeren er flere. Erfaringene viser at bruk av feller er effektivt på begrensa områder, og at en der kan redusere bestanden. Hvis en slutter å sette opp feller, vil en få innvandring fra omkringliggende områder. Den strenge vinteren 2009/2010 ser ikke ut til å ha redusert på våndskadene. Kassefelle fungerer best på våndunger. Bruk ettårige vekster Resultatene i prosjektet viser at dyrking av ettårig raigras og bygg gir mindre våndskader på eng og avling enn dyrking av flerårige engvekster. Dette kommer av at ved den dyrkingsmåten er det mindre ugras, og kveka ble sterkt redusert med brakking før pløying i Raigras og bygg har også lite rotsystemsom, noe som gir lite mat til vånd i forhold til for eksempel kløver og kveke. Leif Martin Svisdal

9 Restaurering av våtmarksområder På Selsvollene har det foregått mye interessant når det gjelder mudring av våtmarksområder, bygging av fangdammer m.m. Skottvatnet og de andre våtmarkene på Selsvollene er spesielt viktige for mange fuglearter under vår- og høsttrekket da fuglene bruker disse områdene til rasting og for å ete seg opp igjen. Mange hekker også der. Stor egeninnsats Det startet for 15 år siden ved at Hans og Anders Formo begynte å ta ut masse fra den gjengrodde Mattistjønna. Her ble det søkt og de fikk lov til å ta ut kubikk masse for å tilbakeføre dette vatnet til gammelt nivå. Her hadde Laugen senket seg slik at det som tidligere var egnet for både fugl og fisk, grodd mer og mer til. Arbeidet er gjort gjennom de siste årene med egen gravemaskin og traktorhenger eller dumper. Flott resultat I dag framstår dette vatnet med et vasspeil på ca 20 dekar. Djupet varierer, men er på opp til 2 meter. Fuglene har kommet tilbake. Spesielt viktig var Mattistjønn i 2009 da det freda reservatet Skottvatnet var blitt veldig grunt. Vinteren 2009/10 ble Skottvatnet gravd ut. Det som gjenstår er å bygge opp terskler slik at fisken går inn ved flom. Kanskje kan det også bli ordnet med et bedre tilsig til Mattistjønna. Deler av bredden ned mot vatnet blir beitet med storfe eller sau. Den jorda som er tatt ut er blitt kjørt på jorder med tørkesvak sand, en har fylt opp fuktige søkk eller brukt til å forsterke flomverket. Vi er veldig imponert over innsatsen og gratulerer familien Formo med et uvanlig flott våtmarksområde. Reservatet Skottvatnet Sist vinter ble det tatt ut kubikk masse fra Skottvatnet. I tillegg skal det tas ut ca kubikk til. Målet var å grave ut slik at en fikk minst 1 meters djup. Dette er finansiert av det offentlige. Mange var spent på hvor fort fuglene fant tilbake til området. Fra et forsumpet område med lite fugl har det på nytt blitt et yrende fugleliv. Det viste seg at fuglene fant tilbake med en gang. Plantelivet må derfor ha kommet tilbake med en gang. Fangdammer i Selsbekken For å motvirke at Selsbekken fører mye ny masse ut i Skottvatnet og at kanalen fylles med sedimenter er det bygd 2 nye fangdammer. Disse dammene tømmes med gravemaskin når de er fulle. Bjørn Lilleeng Fra venstre: Anders Formo, Kjell Hølmo (Sel og Vågå landbrukskontor), Ingebjørg Ekre, Hans Formo og Finn Bjormyr (Statens Naturoppsyn) foran Mattistjønna. Foto: Bjørn Lilleeng.

10 Gjødselkjøp for sesongen 2011 Fullgjødsel blir selt med dei same typane som i fjor. Prisane er fastsett fram til nyttår og med vanlege termintillegg for kvar veke. Sortimentet frå i fjor gjeld og for nitrogengjødsla, men her fylgjer prisen meir det som skjer på marknaden ute i verda og det er ikkje termintillegg for kvar veke. Ver klar over at typar som det er småe volum av, ofte blir relativt dyre pr kg og at dei ikkje alltid blir pakka i småsekk. Fullgjødsel med ekstra innhald av selen Se, vil ikkje bli pakka før etter nyttår. Forhandlingane om pris for 2011 er ikkje komen i gang og difor veit vi ikkje om den går opp eller ned etter årsskiftet. Det vi veit er at kornprisane stig på verdsmarknaden og det kan påverke større etterspurnad på gjødsel og dermed drive prisen oppover. Kvar enkelt må difor gjere seg opp ei meining om kva ein trur er best økonomisk tidspunkt for gjødselkjøp. Hugs likevel at kjøp etter nyttår gir 12 til 15 mnd forskotering av meirverdiavgift. Ved å vere tidleg ute, vil ein dessutan vere sikrast på å få dei gjødseltypane ein ønskjer og dermed moglegheit for fakturering før nyttår. Eivind Bergseth Er det farlig å bruke ensileringsmiddel til hestefôr? Det er ikke farlig! Magne Moe har tatt opp dette i Grovforboka. Mange forsøk har vist at det en stor fordel å bruke et anerkjent ensileringsmiddel til rundballer og høyensilasje til hest. Ved å sette til et anerkjent ensileringsmiddel, vil en styre gjæringa i ønsket retning og en reduserer faren for feilgjæring i form av dannelse av ammoniakk, smørsyre, innhold av soppgifter m.m. Hvis graset er svært tørt (tørrstoffprosent 40-70) og en er redd for muggdannelse, bør en bruke midler som Kofasil ultra. Kofasil Ultra reduserer faren for botulismeforgiftning. Faren for slik forgiftning er spesielt stort i smågnagerår. Unngå også jordinnblanding i fôret Hvis en får mye regn etter slått og tørrstoffinnholdet i graset er %, bør en bruke GrasAAT, Ensil 1 eller lignende. Disse reduserer ikke faren for muggdannelse, men en styrer gjæringa i ønsket retning. Konklusjon Prøv å få tørket graset til minst % tørrstoff og tilsett f.eks. Kofasil Ultra til fôret ved pressing. Kurs Landbruksrådgivinga i Gudbrandsdalen vil prøve å arrangere kurs i fôring og stell av hest i løpet av vinteren. Vi kommer tilbake med kursinvitasjon på et senere tidspunkt. Bjørn Lilleeng 10

11 Ammoniakkbehandla halm - dyrt eller billig fôr? En rundballe tørr halm veier ofte kg. Vil det lønne seg å kjøpe ammoniakkhalm framfor rundballer av gras eller kraftfôr? Eksempel 1 bunt halm (85 % TS) veier 250 kg/ball 1 ball inneholder: 250 kg/ball x 0,85 kg TS/kg halm 210 kg TS/ball 1 ball inneholder: 210 kg TS/ball x 0,68 FE/kg TS = 144 FEm/ball Pris Prisen på halmen varierer mye. Dersom du betaler 100 kr pr halmball inkl pressing og behandler denne med 2,5 % ammoniakk, koster behandlinga 0,44 kr/kg halm: Pris halm inkl. pressing Ammoniakk: 44 øre pr kg halm: 0,44 kr/kg x 250 kg = Sum pr bunt Pris pr FEm: 210 kr/ball : 144 FEm/ball = 100 kr/ball 110 kr/ball 210 kr/ball 1,46 kr/fem I regnestykket over har jeg ikke tatt med frammøteavgift og pristillegg pr pølse. Hvis en i tillegg må frakte halmen langt, kan halmen fort bli et dyrt fôr. Det samme kan skje hvis ballen er lettere (f.eks. 180 kg) eller du må betale mer pr ball. Får du halmen gratis på jordet, kan halmen bli et interessant fôr. Kraftfôret koster til sammenligning rundt 3 kr/fem. Fôring med halm Ved fôring av halm må en passe på både mineraler og vitaminer. Kraftfôret som brukes i tillegg til halmen bør være av riktig kvalitet. Det er viktig at halmen er tørr. Er halmen rå vil mange på grunn av pris sette et tak på 7 kg ammoniakk/ball. Ammoniakken reagerer lett med vatnet og virkninga på sjølve halmen kan bli for dårlig. Da kan fôrverdien på halmen bli dårlig og prisen pr FEm bli tilsvarende høy. Bjørn Lilleeng E-postmelding Vi skal etter kvart sende ut e-postmeldingar innanfor fag-områda grovfôr, korn og potet. Dersom du ønskjer å motta slike meldingar; send e-postadresse og fagområde du ønskjer å få tilsendt til gudbrand.hyrve@lr.no. Mobilnummer Vi brukar mykje sms for å varsle om arrangement mm. Er du usikker på om vi har mobilnummeret ditt, eller har du fått nytt nummer, send namn og mobilnummer til Gudbrand Hyrve på mobil

12 B-BLAD Retur og utgjevaradresse: NLR Gudbrandsdalen, 2686 LOM Bruk banken når du trenger det... Mobilbank SMS Trenger du noen ganger en kjapp sjekk av kontoen eller plutselig kommer på at du må overføre penger? Da er SMS en god løsning... Bank. Betaling. Og deg. nf_annonse_bunn_plantekultur_a5utg.indd :19:26 DG-TRYKK, Tretten, tlf