BESØK HOS DEN MINDREÅRIGE
|
|
- Inge Eggen
- 5 år siden
- Visninger:
Transkript
1 BESØK HOS DEN MINDREÅRIGE Representanten skal besøke barnet der han eller hun bor. Dette vil ofte være på et mottak eller omsorgssenter, men den mindreårige kan også bo privat for eksempel hos en tante eller onkel. I transittfasen er det vanlig med to til tre besøk, men det kan også være nødvendig med flere møter mellom representanten og barnet. Dette kapittelet er utarbeidet som veiledning til representanter som besøker den mindreårige ved mottak og omsorgssenter. Veiledningen gjelder også så langt det passer når barnet har et annet fast bosted. Formål Formålet med å besøke barnet er å legge til rette for kommunikasjon, samt å avdekke eventuelle forhold som krever oppfølging. Videre fremmer besøkene barnets rett til medvirkning og til å bli hørt, ved at barnet informeres om viktige forhold og gis anledning til å uttale seg om avgjørelser som angår ham eller henne. Eksempler på temaer som kan tas opp ved mottaksbesøk er forhold ved mottaket, beskyttelsessaken og familiesituasjonen. I tillegg til å besøke barnet bør representanten vurdere om det er nødvendig med direkte kontakt med stedet der barnet bor. Av Utlendingsdirektoratets rundskriv RS punkt 2.2 bokstav b til d fremkommer det at mottaket skal: «b. tilrettelegge for at representanten kan utøve sitt ansvar på best mulig måte og involvere vedkommende når det er berettiget å kreve ivaretakelse av rettigheter c. tilrettelegge for at den enslige mindreårige får kontakt med sin representant når han/hun har behov for det. d. ha god kommunikasjon mellom de ansatte og representanten.» 76 Tid, sted og omfang Representanten skal besøke barnet minst to ganger i løpet av transittfasen. Deretter må det vurderes om barnet har behov for flere besøk, for eksempel på grunn av særlige behov for oppfølging eller fordi transittfasen er lang Rundskrivet gjelder UDIs mottak for barn mellom 16 og 18 år. 77 Transittfasen er perioden fra registrering til gjennomført asylintervju (eller vedtak, i sak uten samtale med utlendingsmyndighetene).
2 I utgangspunktet innvilges det godtgjøring for inntil tre besøk i transittfasen. Dersom det er nødvendig med besøk utover dette, kan det søkes til fylkesmannen om forhåndsgodkjenning av flere besøk. 78 Ved spesielt tidskrevende oppdrag kan det søkes om timesgodtgjøring. 79 Det første besøket bør finne sted innen en uke etter registrering hos Politiets utlendingsenhet. Når representanten besøker den mindreårige tidlig, vil forhold som krever umiddelbar oppfølging fanges opp raskere. Slike forhold kan for eksempel være helseproblemer som krever at representanten påser at barnet mottar nødvendig helsehjelp, eller innhenting av opplysninger knyttet til identitet og familiesituasjon. Det er også gunstig at barnet raskt etablerer kontakt med representanten, slik at det er lettere for barnet å ta kontakt hvis det er noe han eller hun trenger hjelp til. Møter med barnet bør skje der barnet har fast oppholdssted, enten det er på mottak, omsorgssenter eller privat bolig. Ved å møte barnet der det bor kan representanten få et inntrykk av bo- og omsorgsforholdene. Mottakene og omsorgssentrene har normalt egne samtalerom hvor du og barnet kan snakke sammen uten at utenforstående overhører samtalen. Det frarådes generelt at representanten arrangerer private møter med den mindreårige utenfor bostedet. Når en ledsager et barn utenfor bostedet påtar en seg et ansvar som i utgangspunktet ikke ligger hos representanten. Av denne grunn dekkes dette heller ikke av fylkesmannens opplæring. Representanten kan komme i en situasjon hvor han eller hun mangler kunnskap eller erfaring til å håndtere situasjonen forsvarlig eller til barnets beste. Av de samme grunnene som nevnt over er ikke overnattingsbesøk tillat. Erfaring viser at mange representanter er usikre på om de bør delta på sosiale aktiviteter eller ha kontakt med barnet utover det som er en del av representantvervet. Fylkesmannens syn er at representanter må ha et bevisst forhold til denne typen kontakt. Det skal være lett for barnet å komme i kontakt med representanten sin. Hvis du ikke er tilgjengelig i en lengre periode, for eksempel på grunn av alvorlig sykdom eller reise, bes du kontakte fylkesmannen for å vurdere om det bør oppnevnes en ny eller en midlertidig representant. Det er en forskjell på å delta på en felles sosial samling på mottaket og å ta med deg barnet på ulike arrangementer alene, for eksempel middagsselskaper. Du bør reflektere over hvilke signaler du sender barnet og være bevisst på at du kan skape forventninger som er vanskelig å innfri. Kan du for eksempel ha gitt inntrykk av at du ønsker å involvere deg i barnets liv som frivillig i fremtiden? Er du villig til å opprettholde den sosiale omgangen, og investere din tid 78 Hvis det er nødvendig med flere besøk for å ivareta barnets interesser, vil flere besøk innvilges. For å vurdere dette, må representanten begrunne behovet for flere besøk. 79 Se utlendingsforskriften annet ledd.
3 og eventuelt dine penger, utover representantoppdragets lengde? Hvis ikke, hvordan vil barnet føle det ved oppdragets opphør og når han eller hun mister deg som frivillig? Har du tenkt over at andre barn ved mottaket kan bli skuffet hvis deres representanter ikke tar dem med på tilsvarende sosiale aktiviteter? Å få et unikt aktivitetstilbud kan også fremkalle uforutsette reaksjoner, og i noen tilfeller endre den sosiale relasjonen i bo-miljøet. Representanter har også erfart at barn, offentlige instanser, omsorgsansvarlig eller andre forsøker å pålegge dem oppgaver og ansvar som ikke hører med vervet. Slike misforståelser kan motarbeides ved at representanter er tydelige på hva som er deres oppgaver og ikke. At du skal være bevisst din kontakt med barnet betyr ikke at du skal distansere deg fra barnet. For noen barn kan mer uformelle møter bidra til at barnet blir mer avslappet. I så fall er et godt alternativ å gå en tur rundt mottaket i forbindelse med besøket. Et uformelt møte med frie rammer kan bidra til å nøytralisere ubalansen i maktforholdet mellom representant og barn, noe som er ønskelig for å fremme åpen kommunikasjon. 80 Det er ikke ønskelig at møtet skal ligne en klientsamtale. Tvert imot tyder undersøkelser på at tradisjonelle møter i kontorer er ugunstig for sensitive samtaler med barn. 81 Ved uformelle samtaler med barnet utenfor lukkede rom må du huske at andre kan overhøre hele eller deler av samtalen. Hvis du ikke anvender tolk må du også være oppmerksom på at dette kan medføre misforståelser mellom deg og barnet. Representanten skal gi den mindreårige telefonnummeret sitt, slik at vedkommende kan ta kontakt ved behov. Unntak kan tenkes for kortere oppdrag, for eksempel midlertidig oppdrag i forbindelse med asylintervju. Om du av slike grunner ønsker at barnet skal kontakte deg gjennom mottaket eller omsorgssenteret, må du forklare for barnet hvordan vedkommende går frem for å få kontakt med deg. Sosiale medier og digital kommunikasjon Representanter bør ha et reflektert forhold til å ha kontakt med et representantbarn på Facebook, Instagram eller andre sosiale medier. Sosiale medier er plattformer hvor brukerne genererer innhold for et nettverk. Tilsvarende gjelder for kontakt via applikasjoner som ikke klassifiseres som sosiale medier. Digitale «vennskap» kan senke representanten og barnets bevissthet når de deler opplysninger under en samtale. Det er derfor viktig at en har et bevisst forhold til informasjonssikkerhet, taushetsplikt og deling av personlig informasjon i sosiale medier. Det kan videre skape uklare grenser, som kan gå begge veier i forholdet. Dere kan få tilgang til hverandres private bilder, venner og kontakter, samt andre personlige opplysninger. en vil også normalt kunne få adgang til å kommentere bilder, opplysninger og meninger som er publisert. 80 Langballe, Åse, m.fl., Den vanskelige samtalen, rapport 2/2010, NKVTS, s Langballe, Åse, m.fl., Den vanskelige samtalen, rapport 2/2010, NKVTS, s. 76
4 For andre meldingsapplikasjoner uten nettverksdeling, som imessage eller Whatsapp, oppstår ikke den samme problematikken, fordi informasjonen som deles er privat. Denne typen apper kan spare barnet for kostnader til SMS og forenkle kommunikasjon. Dette er en fordel, men en må være oppmerksom på informasjonssikkerhet ved deling av personsensitiv informasjon. Vi oppfordrer alle representanter til å lese mer om sikkerhet i sosiale medier på nettvett.no. Før besøket Representanten planlegger sine besøk i samarbeid med mottaket eller omsorgssenteret, som har oversikt over beboernes timeplan. Når møtet planlegges må en informere omsorgsansvarlig om at telefontolk vil bli benyttet, slik at et rom med konferansetelefon kan bli booket. Tolk bestilles av representanten og utgangspunktet er at telefontolk benyttes. Ved bruk av oppmøtetolk vil tolkens reisetid medregnes ved fakturering, slik at utgiftene blir betraktelig høyere. Representanten må likevel vurdere om det er nødvendig med oppmøtetolk av hensyn til barnet. Oppmøtetolk kan være nødvendig for eksempel dersom barnet har dårlig hørsel, språkvansker eller helseplager som fører til lav konsentrasjon. I disse tilfellene kan det etter søknad innvilges utvidet dekning av tolkeutgifter. Representanten bør være oppmerksom på at det kan påløpe kvelds- eller hastegebyr om en bestiller tolk på kvelden eller kort tid i forveien. Representantens samtaler med barnet skal i utgangspunktet være private og konfidensielle. Grunnen til at samtalene skal være private er at barnet skal ha anledning til å formidle sensitive og taushetsbelagte opplysninger og å fortelle om eventuelle forhold ved bostedet eller omsorgssituasjonen uten at ansatte er tilstede. Videre er det ønskelig at representanten møter barnet alene for å tydeliggjøre at representanten er her for å besøke barnet og ikke er affiliert med mottaket eller omsorgssenteret. Enkelte ønsker å ha et kjent fjes fra bostedet til stede ved det første møtet med representanten dette er ikke problematisk om det er i tråd med barnets ønsker. I disse tilfellene kan den ansatte ved mottaket eller omsorgssenteret være med innledningsvis, så kan barnet og representanten snakke alene etterpå. Å ha en trygghetsperson til stede kan være hensiktsmessig hvis barnet og omsorgsansvarlig ønsker at forhold som angår bosituasjonen skal diskuteres i fellesskap. Representanten kan ikke bruke ansatte ved mottaket eller omsorgssenteret som tolk. Unntak kan skje for kortere samtaler før et møte innledes eller for å formidle informasjon om et forestående møte med den mindreårige via telefon. Representanten bør som hovedregel ikke gi gaver til barnet. Hvis du gjerne vil vise støtte ved å gi en oppmerksomhet, foreslår vi at du gir noe barna på mottaket kan ha glede av i felleskap.
5 Samtalen Ved det første besøket bør representanten ha fokus på å bli bedre kjent med barnet. Ofte har representanten og barnet tidligere møtt hverandre ved registreringen hos Politiets utlendingsenhet, men samtalen hos PU er kort. I tiden etter ankomst og frem til registreringen møter barnet mange nye personer og vedkommende kan være sliten etter reisen eller distrahert av registreringsprosedyren. Det er derfor hensiktsmessig å introdusere seg igjen, gi informasjon om representantordningen og ellers repetere relevant informasjon fra den første samtalen ved Politiets utlendingsenhet. I samtaler med barnet er det lurt å snakke rolig og være oppmerksom på det barnet sier. Du kan stille åpne spørsmål og gi barnet tid til å svare. Tar du notater er det viktig at barnet likevel føler at han eller hun har din oppmerksomhet. Vær varsom med hvordan du ordlegger deg for å unngå misforståelser og tilpass språket ditt etter den mindreåriges nivå. Bruk gjerne eksempler og gjentakelser. Ofte vil et barn automatisk svare «ja» om du spør om han eller hun forstår hva du har sagt. For å forsikre deg om at barnet virkelig har oppfattet det du har sagt kan du spørre om han eller hun kan gjenta det for deg. Det er viktig at barnet har tillitt til representanten. Barnet må være komfortabel med å spørre om bistand eller gi opplysninger til sin representant for å sikre at hans eller hennes rettigheter blir ivaretatt. Et nyttig virkemiddel er å tidlig å forklare hva som er representantens rolle. På denne måten kan du avklare eventuelle misoppfatninger om vervet. Det er barnets beste at hans eller hennes forventninger samsvarer med det som er din oppgave. Dersom du opplever at barnet er stadig mer oppsøkende, eller søker omsorg fra deg, er det viktig å forklare barnet hva som er din oppgave og hva andre skal gjøre. Herunder å snakke med barnet om hva vedkommende trenger for å føle at han eller hun får forsvarlig omsorg der vedkommende bor. Dette må representanten så følge opp med den som utøver den daglige omsorgen. En representant trenger informasjon om sensitive emner, som fysisk og psykisk helse og familiesituasjon, fordi det kan være behov for helseoppfølging og det kan være relevant for beskyttelsessaken. Det kan være lurt å avvente disse samtaleemnene og heller starte med en mer hverdagslig samtale. Innledningsvis kan en derfor holde seg til det som relaterer seg til nåtid, heller enn fortid. Å starte samtalen med å høre hvordan barnet har det i hverdagen, ved mottaket, hvilke aktiviteter som tilbys og om vedkommende har knyttet noen bekjentskaper, er et godt utgangspunkt for å bli kjent og for å få et innblikk i bostedets ivaretakelse av barnet. Tips! Det kan være nyttig å ta notater under samtalen med barnet, men spør om tillatelse først. Barnet skal ha eierskap over egne opplysninger. Understrek at ingen andre får se notatene.
6 Hva som er relevant å ha samtaler om avhenger både av barnets individuelle behov og situasjon, og av representantens mandat i det konkrete oppdraget. Noen eksempler på hva som ofte bør tas opp er: hvorvidt det er foretatt en helsekontroll eventuelle traumer og fare for selvskading eller selvmord tegn på at barnet kan ha vært utsatt for menneskehandel annen familie i Norge særlig foreldre tidligere skolegang og interesse for videre skolegang. hvilke identitetsdokumenter har den mindreårige og hvilke kan fremskaffes informasjon om identitet herunder alder fysisk og psykisk helse aktivitetstilbud myndighetsarrangert retur spore opp familie med bistand fra Røde Kors Videre må representanten undersøke om det er saker den mindreårige ønsker å diskutere, og avklare hvilke forhold barnet ønsker å følge opp videre både av hensyn til taushetsplikt og barnets medbestemmelsesrett. Det kan ikke forventes at barnet selv er klar over hvilke rettigheter han eller hun har, representanten må derfor være aktiv og undersøkende i samtalene. Det finnes emner som barn ikke nødvendigvis ønsker å snakke om, for eksempel kan barnet ha opplevd vold, overgrep eller har andre traumatiske hendelser. Når du forteller barnet om relevante hjelpetilbud og rettigheter er det viktig at du, såfremt det er forsvarlig, respekterer barnets grenser for deling av informasjon. Oppfølging Under besøk kan representanten bli gjort oppmerksom på forhold som krever videre oppfølging. Det som krever oppfølging kan knytte seg til alle rettigheter barnet har, det vil derfor ikke gis en utførlig gjennomgang av samtlige oppfølgingstiltak. Det vises til veilederen for øvrig. I det følgende vil det knyttes noen generelle kommentarer til oppfølging etter besøk på mottak eller omsorgssenter. Husk å straks melde fra til fylkesmannen dersom det fremkommer at barnets foreldre har kommet til Norge. Oppdraget vil normalt opphøre når foreldrene er i Norge. Representanten skal sikre at den mindreårige mottar nødvendig helsehjelp. Du skal ikke påta deg ansvar som ligger hos omsorgsansvarlig eller helsetjenesten, men du skal påse at omsorgsansvarlig følger opp forhold som gir grunn til bekymring. Hvis barnet utviser tegn på fysiske eller psykiske plager under samtalen, skal du med den mindreåriges samtykke melde fra til omsorgsansvarlig. Slike tegn kan for eksempel
7 være aggressiv, depressiv eller apatisk oppførsel, eller kriminalitet, selvskading eller rusmiddelbruk. Les mer om dette i kapittelet om helse. Det understrekes at dersom det er fare for liv og helse, eller det er annen informasjon som er nødvendig for å ivareta omsorgsansvaret, må representanten gi informasjon til den som utøver den daglige omsorgen uavhengig av om barnet gir sitt samtykke. Helseopplysninger, kan ha betydning for UDIs vurdering av beskyttelsessaken. Barnet og representanten bør derfor vurdere å sende relevante opplysninger til dem. Det er viktig at representanten tar hensyn til taushetsplikten og barnets medbestemmelsesrett. 82 Spør derfor barnet før du handler på hans eller hennes vegne. Selv om det virker forutsatt under samtalen at barnet samtykket til at du deler opplysninger, vil det å spørre kunne forsterke barnets følelse av kontroll over egne opplysninger. Noen typer tiltak og samtaleemner kan etter en nærmere vurdering være hensiktsmessig å utsette til barnet har slått seg litt til ro i sine nye omgivelser. Dette kan gjelde spørsmål om deltakelse på fritidsaktiviteter, søknad om skoleplass eller opprettelse av kontakt med familie i Norge eller utlandet. Du bør fortelle barnet om videre kontakt med deg og når det er påregnelig med et nytt besøk. Mange mindreårige frykter de vil få avslag hvis UDIs saksbehandlingstid er lang. Om ikke UDI opplyser om det, kan du opplyse barnet om at det ikke er sammenheng mellom saksbehandlingstid og resultatet i saken. Generelt anbefales det at representanten fra første mottaksbesøk forklarer at saksbehandlingstiden ikke er en indikasjon på resultatet, men har sammenheng med andre individuelle faktorer, antall søkere og kapasitet i UDI. Representanten bør holde seg oppdatert på UDIs saksbehandlingstider som ligger ute på deres nettside. Kapitteloppsummering Representanten skal besøke barnet så ofte som det er nødvendig. I transittfasen er utgangspunktet at representanten besøker den mindreårige minst to ganger. Er det nødvendig med mer enn tre besøk for å ivareta barnets interesser, kontakter du Fylkesmannen for å få godkjenning. For at et besøk skal være nødvendig, må besøkets formål falle inn under representantens oppgaver og individuelle mandat. 82 Eget kapittel om dette kommer.
ENSLIGE MINDREÅRIGE ASYLSØKERE OG REPRESENTANTORDNINGEN
ENSLIGE MINDREÅRIGE ASYLSØKERE OG REPRESENTANTORDNINGEN Rett på representant Rett på representant? - Utlendingsloven 98 a Mindreårig Søker om beskyttelse eller Særskilt ordninger for personer antatt utsatt
DetaljerSvar på spørsmål etter foredrag om retten til fritt rettsråd for enslige mindreårige asylsøkere ved nasjonalt seminar den 21.
Svar på spørsmål etter foredrag om retten til fritt rettsråd for enslige mindreårige asylsøkere ved nasjonalt seminar den 21. november 2016 Hvordan godtgjøres medgått tid til kontakt og samarbeid med advokaten?
DetaljerREPRESENTANT- OG VERGEROLLEN
REPRESENTANT- OG VERGEROLLEN Representantens oppgaver- utlendingsloven 98d Representanten skal ivareta den mindreåriges interesser i saken og ellers utføre de oppgaver som tilkommer en verge i henhold
DetaljerRepresentantens virkeområde, yttergrenser og vanlige spørsmål
Representantens virkeområde, yttergrenser og vanlige spørsmål Nasjonalt seminar Lillestrøm den 14. november 2017 Fylkesmannen i Oslo og Akershus Aleksander Bentsborg rådgiver Innholdet i foreldreansvaret
DetaljerIM Vedlegg 2
IM 2013-011 Vedlegg 2 Informasjon til søkeren under intervjuet i søknader om beskyttelse Til intervjueren Informasjon du gir skal være tilpasset den enkeltes søkers behov og evne til å forstå. I åpenbare
DetaljerREPRESENTANT- OG VERGEROLLEN Oppfølgingskurs 7. mars 2017
REPRESENTANT- OG VERGEROLLEN Oppfølgingskurs 7. mars 2017 Fylkesmannen i Oslo og Akershus Aleksander Bentsborg rådgiver Hva du må gjøre Hva du kan gjøre Opptreden som faller utenfor en representants virkeområde
DetaljerOPPHØR AV REPRESENTANTOPPDRAGET VEDTAK VED SØKNAD OM BESKYTTELSE
OPPHØR AV REPRESENTANTOPPDRAGET VEDTAK VED SØKNAD OM BESKYTTELSE Fylkesmannen i Oslo og Akershus v/ Katina Ulven seniorrådgiver Opphør av representantoppdraget Opphør av oppdrag som representant - Utlendingsloven
DetaljerTOLK. Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Elise Marie McCourt rådgiver. med bidrag fra representant Anisa Jama
TOLK Fylkesmannen i Oslo og Akershus Elise Marie McCourt rådgiver med bidrag fra representant Anisa Jama EN TOLK ER: «en som gjengir muntlig, og på et annet språk, en persons tale for andre lyttere på
DetaljerNr. G-02/2018 Vår ref. Dato 15/ G-02/2018: Myndighetsarrangert retur av enslige mindreårige uten beskyttelsesbehov
Rundskriv Utlendingsdirektoratet Politidirektoratet Nr. G-02/2018 Vår ref. Dato 15/2133 18.04.2018 G-02/2018: Myndighetsarrangert retur av enslige mindreårige uten beskyttelsesbehov 1. INNLEDNING Utlendingsdirektoratet
DetaljerANDRE FORHOLD I TRANSITT- OG VENTEFASEN
ANDRE FORHOLD I TRANSITT- OG VENTEFASEN Taushetsplikt Menneskehandel Aldersvurderinger Advokatordningen Dublin- prosedyre Vedtak Tema TAUSHETSPLIKT Taushetsplikt Definisjon: Taushetsplikt er plikten til
DetaljerRepresentantens virkeområde, yttergrenser og vanlige spørsmål - Svarene er gitt av Fylkesmannen i Oslo og Akershus
Representantens virkeområde, yttergrenser og vanlige spørsmål - Svarene er gitt av Fylkesmannen i Oslo og Akershus Den største utfordringen for oss representanter er ikke å holde oss til oppgavene våre,
DetaljerInformasjon til deg som identifiseres som mulig offer for menneskehandel
Informasjon til deg som identifiseres som mulig offer for menneskehandel 1 2 Hva er menneskehandel? Hvert år blir hundretusener av mennesker ofre for menneskehandel. I løpet av de siste årene har flere
DetaljerNy veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Nettverk koordinatorer i Østfold, 16.6, 2017
Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Nettverk koordinatorer i Østfold, 16.6, 2017 Hvorfor en ny veileder om pårørende? Forrige pårørendeveileder 2008 Regelverk om barn som pårørende 2010
DetaljerVergeforeningen Følgesvennen v/hilde Krogh Friis gate Oslo
Vergeforeningen Følgesvennen v/hilde Krogh Friis gate 6 0187 Oslo 01. 03. 2013 Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Høringssvar: Forslag til endring i utlendingsforskriften
DetaljerHøring - Forslag til endringer i barneloven og straffeloven
Barne- likestillings og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 Deres ref: 13/4481 Vår ref: 16/05604-3 Dato: 21.12.2016 Høring - Forslag til endringer i barneloven og straffeloven Utlendingsdirektoratet
DetaljerHøringsnotat. Forslag til forskrift om barns rett til å samtykke til deltakelse i medisinske og helsefaglige forskningsprosjekter
Helse- og omsorgsdepartementet Høringsnotat Forslag til forskrift om barns rett til å samtykke til deltakelse i medisinske og helsefaglige forskningsprosjekter Høringsfrist 20. april 2017 Side 1 av 9 Innhold
DetaljerFylkesmannen i Oslo og Akershus presiseringer og syn
Vergemålsavdelingen Tordenskiolds gate 12 Postboks 8111 Dep, 0032 OSLO Telefon 22 00 35 00 fmoapostmottak@fylkesmannen.no www.fmoa.no Organisasjonsnummer NO 974 761 319 Utlendingsnemnda Deres ref.: «REF»
DetaljerMedvirkning fra personer med demens og pårørende på organisasjonsnivå
Medvirkning fra personer med demens og pårørende på organisasjonsnivå Et verktøy for gjennomføring av dialogmøter Foto: Gry C. Aarnes Innledning Det er økende fokus på brukermedvirkning i utformingen av
DetaljerRetten til fritt rettsråd for enslige mindreårige asylsøkere. Sondre Horgmo, rådgiver og Aleksander Bentsborg, rådgiver
Retten til fritt rettsråd for enslige mindreårige asylsøkere Fritt rettsråd oppnevning av advokat Enslige mindreårige asylsøkere (EMA) har rett til fritt rettsråd i forbindelse med søknaden asyl, jf. utlendingsloven
DetaljerHøring Forslag til endringer i utlendingsforskriften Adgang til å ta lyd- og bildeopptak av asylregistreringen
Høringsinstansene, jf. vedlagt liste Deres ref. Vår ref. Dato 201201237 - /KBH 14.08.2012 Høring Forslag til endringer i utlendingsforskriften Adgang til å ta lyd- og bildeopptak av asylregistreringen
DetaljerFosterhjemsavtale for statlige fosterhjem
Fosterhjemsavtale for statlige fosterhjem Avtale mellom barneverntjenesten i kommunen og statlige familie- og beredskapshjem 1. Om avtalen Denne avtalen regulerer forholdet mellom fosterforeldrene og barneverntjenesten
DetaljerEnslige mindreårige asylsøkere og flyktninger
Enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger Hvem er de og hva trenger de? Barne-, ungdoms- og familieetaten 1 Kort presentasjon av aktuell situasjon 2015: Svært få ankomster i starten av 2015 (det samme
DetaljerÅrsrapport 2016 for fylkesmannens tilsyn med barneverninstitusjoner, omsorgssentre og sentre for foreldre og barn i Aust- Agder og Vest-Agder
for fylkesmannens tilsyn med everninstitusjoner, omsorgssentre og sentre for foreldre og i Aust- Agder og Vest-Agder 1 BAKGRUNN Fylkesmannen skal etter evernloven 2-3 b tredje ledd føre tilsyn med institusjoner
DetaljerBARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 15/01154-1 Anders Cameron 17. september 2015
BARNEOMBUDET Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) Postboks 8036 Dep 0030 OSLO E-post: postmottak@bld.dep.no Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 15/01154-1 Anders Cameron 17. september
DetaljerRepresentantordningenenslige mindreårige asylsøkere
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Representantordningenenslige mindreårige asylsøkere v/kjetil Ollestad Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Hvem har rett på representant Fylkesmannen skal oppnevne representant for
DetaljerInformasjon til representantene fra Mysebu ankomstransittmottak for EMA
Informasjon til representantene fra Mysebu ankomstransittmottak for EMA Kontaktinformasjon Samtale mellom representanter og beboere Flytting Rutine ved forsvinninger Samtykkeerklæring Aldersvurderinger
DetaljerASYLINTERVJUET. Utlendingsloven 93 fjerde ledd. Se også utlendingsforskriften Ot. prp. nr. 75 ( ) merknad til 93
ASYLINTERVJUET Innledning Asylprosessen og egen beskyttelsessak er ofte et samtaleemne blant beboere i omsorgssentre og asylmottak. Det er knyttet stor spenning til asylintervjuet som blant mange enslige
DetaljerInformasjon til asylsøkere i Norge
Informasjon til asylsøkere i Norge Denne brosjyren er laget av Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS). NOAS er en ikke-statlig menneskerettighetsorganisasjon som gir informasjon og juridisk bistand til
DetaljerVi vil bidra. Utarbeidet av prosjektgruppa «Sammen for utsatte barn og unge» i Aurskog-Høland, Fet og Sørum kommuner.
Vi vil bidra Utarbeidet av prosjektgruppa i Aurskog-Høland, Fet og Sørum kommuner. Forord 17 år gamle Iris ønsker seg mer informasjon om tiltaket hun og familien får fra barneverntjenesten. Tiåringen Oliver
DetaljerVeileder til Startsamtale
Veileder til Startsamtale Dette skal være en veileder til spørreskjemaet, som kan gi deg noen tanker om hvordan skjemaet kan brukes og hvordan samtalen kan gjennomføres. Husk: Målet med denne samtalen
DetaljerInformasjon om endringer i barnevernloven - omsorgen for enslige mindreårige asylsøkere inntil bosetting eller retur
Se vedlagt adresseliste Deres ref Vår ref Dato 200802246-/TFU 16.06. 2008 Informasjon om endringer i barnevernloven - omsorgen for enslige mindreårige asylsøkere inntil bosetting eller retur Ved lov av
DetaljerHvordan snakker jeg med barn og foreldre?
Hvordan snakker jeg med barn og foreldre? Samtale med barn Å snakke med barn om vanskelige temaer krever trygge voksne. De voksne må ta barnet på alvor slik at det opplever å bli møtt med respekt. Barn
DetaljerUNG. LOVLiG. Helserettigheter for ungdom
LOVLiG UNG Helserettigheter for ungdom I Norge har vi en rekke lovbestemmelser som skal sikre alle lik tilgang til gode helsetjenester. For deg som er under 18 år og derfor regnes som mindreårig, har disse
DetaljerPårørendeskole vår 2015
Pårørendeskole vår 2015 Kommunikasjon og samhandling Ingrid H. Olsen og Liv Berit T. Moen "Communicare" er et latinsk verb, og betyr "å gjøre felles" Å kommunisere er å utveksle eller overføre informasjon,
DetaljerHvem er det som sikrer de helhetlige ansvaret for Jonas?
MANUAL MED TIPS TIL TEMAER FOR DISKUSJON ETTER Å HA SETT FILMEN TILFELLET JONAS Jeg vil være hos mamma, men det går ikke. Novellefilmen Tilfellet Jonas er en oppfølger av filmkonseptet Fredag ettermiddag
DetaljerSamtale med foreldra samhandling og informasjon skaper tryggheit
Samtale med foreldra samhandling og informasjon skaper tryggheit Det er viktig at samtalen mellom foreldra og den profesjonelle er planlagt og godt forberedt. Samtalen tar utgangspunkt i ein bekymring/
DetaljerPårørendes rett til informasjon og
Pårørendes rett til informasjon og medvirkning Forelesning for lokalt nettverk om psykiske lidelser og utfordrende atferd hos personer med utviklingshemning Helse Bergen / Helse Stavanger 21. november
DetaljerNITTEDALSBARNEHAGENE -Med skrubbsår på knærne og stjerner I øynene
NITTEDALSBARNEHAGENE -Med skrubbsår på knærne og stjerner I øynene Informasjon om barnehagens pedagogiske arbeid og tilknytningsperioden må ivaretas gjennom for eksempel oppstartsmøte/foreldremøte for
DetaljerPolitisk plattform for Landsforeningen for barnevernsbarn
Politisk plattform for Landsforeningen for barnevernsbarn April 2013 Dette er Lfb s sin politiske plattform. Lfb arbeider kontinuerlig med den og vil kunne føye til flere punkter etter hvert og eventuelt
DetaljerOm ankomstsituasjonen og UDIs beredskap
Om ankomstsituasjonen og UDIs beredskap Møte hos Fylkesmannen i Aust-Agder 07.10.15 Regiondirektør Tormod Stavenes UDI i beredskap Årsak: Ekstraordinær tilstrømning av asylsøkere Region og mottaksavdelingen
DetaljerÅrsrapport 2015 for Fylkesmannens tilsyn med barneverninstitusjoner, omsorgssentre og sentre for foreldre og barn i Telemark
for Fylkesmannens tilsyn med barneverninstitusjoner, omsorgssentre og sentre for foreldre og barn i Telemark 1 BAKGRUNN Fylkesmannen skal etter barnevernloven 2-3 b tredje ledd føre tilsyn med institusjoner
DetaljerSkape et samarbeid med foreldrene, for å sikre barnets utvikling og trivsel. Avklare om det er behov for ytterligere støtte fra andre instanser
Den nødvendige samtalen Å samtale med foreldre om bekymringer for et barn, kan kanskje oppleves som en vanskelig samtale. Men den er helt nødvendig for barnet. Samtalens deltakere Det er en fordel å være
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT MOBBING FOR LYNGSTAD OG VEVANG BARNEHAGER
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING FOR LYNGSTAD OG VEVANG BARNEHAGER Mobbing er et samfunnsproblem som har blitt satt på dagsorden av regjeringen og barneombudet. Barneombudet har laget et manifest mot mobbing.
DetaljerUtlendingsdirektoratets innspill til høring om forslag til endring i utlendingslovens regler om visitasjon i forbindelse med asylregistreringen
Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Deres ref: 17/262 Vår ref: 15/09173-12 Dato: 10.03.2017 Utlendingsdirektoratets innspill til høring om forslag til endring i utlendingslovens
DetaljerHva er en søknad? IKT - Kurs i saksbehandling september 2015 - søknad
Hva er en søknad? 1 Bekymringsmelding til kommunen Dame 88 år Bor alene, ingen nære pårørende Avviser hjelp fra alle Leiligheten hun bor i ligner en søppelhaug og lukter vondt Hun går ut for å handle hver
DetaljerFokusintervju. Deltakere tilfeldig utvalg søkere til Boligtjenesten. Innledning
Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg søkere til Boligtjenesten Innledning Tusen takk for at dere vil sette av en ca. en og en halv time sammen med oss i kveld! Dere har til felles at dere alle har
DetaljerHva er en krenkelse/ et overgrep?
Samtaler og forbønn Hva er en krenkelse/ et overgrep? Definisjon: Enhver handling eller atferd mellom personer i et asymmetrisk maktforhold, hvor den som har større makt utnytter maktubalansen, seksualiserer
DetaljerREPRESENTANTORDNINGEN Enslige mindreårige asylsøkere OG VERGEORDINGEN Enslige mindreårige flyktninger
REPRESENTANTORDNINGEN Enslige mindreårige asylsøkere OG VERGEORDINGEN Enslige mindreårige flyktninger Mona Choon Rasmussen seniorrådgiver REPRESENTANTORDNINGEN utlendingsloven kapittel 11A FYLKESMANNENS
DetaljerMobbing, konflikt og utagerende atferd
Tiltakskort 2-01 Mobbing, konflikt og utagerende atferd HANDLING: Hva gjør du hendelser oppstår? Mobbing Mobbing er når enkeltpersoner eller grupper gjentatte ganger utsetter et offer for psykisk og/eller
DetaljerEn guide for samtaler med pårørende
En guide for samtaler med pårørende Det anbefales at helsepersonell tar tidlig kontakt med pårørende, presenterer seg og gjør avtale om en første samtale. Dette for å avklare pårørendes roller, og eventuelle
DetaljerMELDERUTINER FOR Å SIKRE SKOLE- OG OPPLÆRINGSTILBUD FOR BARN OG UNGE SOM PLASSERES MED HJEMMEL I BARNEVERNLOVEN
MELDERUTINER FOR Å SIKRE SKOLE- OG OPPLÆRINGSTILBUD FOR BARN OG UNGE SOM PLASSERES MED HJEMMEL I BARNEVERNLOVEN INNHOLD MELDERUTINER FOR Å SIKRE SKOLE- OG OPPLÆRINGSTILBUD FOR BARN OG UNGE 1 MELDERUTINENES
DetaljerUDIs innspill til høring - NOU 2016:16 - Ny barnevernslov
Barne- likestillings og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 Deres ref: 16/2961 Vår ref: 16/05678-3 Dato: 27.01.2017 UDIs innspill til høring - NOU 2016:16 - Ny barnevernslov Vi viser til høring
DetaljerTimens potensielle oppdagelsesreise!!!
Timens potensielle oppdagelsesreise!!! Jeg ønsker å fortelle deg hva jeg tror på!!! Øke egen bevissthet rundt egen fremtreden og atferd i møte med pasienter og andre tilstedeværende. Få en forståelse av
DetaljerUnderveis: En studie av enslige mindreårige asylsøkere Fafo-frokost 18. juni 2010 Cecilie Øien
Underveis: En studie av enslige mindreårige asylsøkere Fafo-frokost 18. juni 2010 Cecilie Øien 1 Hvem er de enslige mindreårige? Utlendingsdirektoratet (UDI) definerer enslige mindreårige som asylsøkere
DetaljerEMA: Asylprosessen og midlertidige tillatelser. Regional EM-Samling RKS
EMA: Asylprosessen og midlertidige tillatelser Regional EM-Samling RKS 1.3.2017 Hva skal jeg snakke om? Situasjonen nå Asylsaksgang - EMA Rammeverk for vedtaket Afghanistan-praksis Statistikk 2015: 31
DetaljerRetningslinjer for publisering av bilder av barn
Retningslinjer for publisering av bilder av barn 1. Ingen barn under 15 på skoler og i barnehager kan fotograferes eller filmes for offentlig bruk, uten at foreldre/foresatte har gitt tillatelse. 2. Rektor/styrer
DetaljerPårørende Rådgiver/psykologspesialist Kari Bøckmann
Pårørende Rådgiver/psykologspesialist Kari Bøckmann 150619 Min kreft var også Turids kreft, selv om den ikke hadde trengt inn i hennes kropp. Christian Berge, 2008 Det er en illusjon å tro at en sykdom
DetaljerAsylsøkere med utfordringer - psykiatri, voldsatferd og botilbud
( 1 ) Tidligere samarbeid Asylsøkere med utfordringer - psykiatri, voldsatferd og botilbud Berit Tyldum, assisterende regiondirektør, UDI Delrapport 1: Vold og trusler i mottak, kartleggingsstudie Delrapport
DetaljerAsylprosessen og status nå for enslige mindre asylsøkere
e 1 Asylprosessen og status nå for enslige mindre asylsøkere Line Zahl Kvakland, enhetsleder i Barnefaglig enhet i Asylavdelingen Enslige mindreårige asylsøkere Hvordan er asylprosessen? Hvordan behandler
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT MOBBING Kristianborg barnehage. 1. Forebygging s Handling ved mobbing s Vær varsom plakat s. 4
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Kristianborg barnehage Innhold 1. Forebygging s. 2 2. Handling ved mobbing s. 3 3. Vær varsom plakat s. 4 Formål: 1. Handlingsplanen har som mål å forebygge mobbing blant barn
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT MOBBING Kristianborg barnehage. 1. Forebygging s Handling ved mobbing s Vær varsom plakat s. 4
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Kristianborg barnehage Revidert 9.04.18 Innhold 1. Forebygging s. 2 2. Handling ved mobbing s. 3 3. Vær varsom plakat s. 4 Formål: 1. Handlingsplanen har som mål å forebygge mobbing
DetaljerHøringsuttalelse til Forskrift om barns rett til medvirkning og barns mulighet til å ha en særskilt tillitsperson
Byrådssak 76/14 Høringsuttalelse til Forskrift om barns rett til medvirkning og barns mulighet til å ha en særskilt tillitsperson RIBE ESARK-03-201400157-8 Hva saken gjelder: Stortinget har vedtatt en
DetaljerInnspill til barnevernslovutvalget
Innspill til barnevernslovutvalget April 2015 Innspill til barnevernslovutvalget Barneombudet takker for anledningen til å gi innspill til barnevernlovsutvalget. Utvalget har et viktig og sammensatt mandat,
DetaljerKorleis beskytte barn sine opplysningar gitt i fortrulegheit
Korleis beskytte barn sine opplysningar gitt i fortrulegheit Bergen 01.11.17 v/ Marit Hafting Forsker 2 RKBU Overlege BUP Voss «Du har taushetsplikt, ikke sant?» Ja, men unntak: - Foreldre - Barnevern
DetaljerBarn som kommer alene
Barn som kommer alene Ellen Ølness Nadim Regiondirektør Bufetat, Region sør Barne-, ungdoms- og familieetaten 1 Barn som kommer alene / 06.06.2016 Bufetat Fem regioner underlagt Barne,- ungdoms-, og familiedirektoratet
DetaljerNy veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten
Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Pårørende til pasienter og brukere skal bli sett, hørt og fulgt opp av helsepersonell som involverer og støtter dem. Dette gjelder uansett om den pårørende
DetaljerEtiske retningslinjer for undervisning og veiledning
Etiske retningslinjer for undervisning og veiledning Etiske retningslinjer for undervisning og veiledning for Barratt Due musikkinstitutt BARRATT DUE MUSIKKINSITUTT 21. februar 2017 Etiske retningslinjer
DetaljerHandlingsplan mot mobbing
Handlingsplan mot mobbing Mål: Barna skal føle seg velkommen og trygge i barnehagen Personalet viser omsorg og får barna til å føle seg trygge gjennom gode rutiner Definisjon av mobbing: «Barn som utsettes
DetaljerSaksbehandler: Anne Sofie Portaas Arkiv: F40 &13 Arkivsaksnr.: 14/ Dato:
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Anne Sofie Portaas Arkiv: F40 &13 Arkivsaksnr.: 14/2104-2 Dato: 24.02.2014 HØRING - FORSKRIFT OM BARNS RETT TIL MEDVIRKNING OG BARNS MULIGHET TIL Å HA EN SÆRSKILT TILLITSPERSON
DetaljerArbeid med enslige mindreårige asylsøkere i omsorgssentre
Arbeid med enslige mindreårige asylsøkere i omsorgssentre. Psykologer som hjelper flyktninger 09.11.15 Hanne Rosten hanne.rosten@bufetat.no Tlf 46616009 Leder Enhet for psykologressurser, Bufetat region
DetaljerBEGRENSET POLITIATTEST
BEGRENSET POLITIATTEST [07.09.2010 - Ingrid Naustdal] Røde Kors har sammen med andre store organisasjoner benyttet seg av lovhjemmelen fra 1.desember 2006 om å kreve begrenset politiattest for personer
DetaljerHVORDAN SVARE PÅ ET FORHÅNDSVARSEL OM UTVISNING
HVORDAN SVARE PÅ ET FORHÅNDSVARSEL OM UTVISNING Denne malen gjelder bare for EØS-borgere. Dersom du er statsborger i et land som ikke er med i EU/EØS-avtalen, gjelder det litt andre regler. Se eget skriv
DetaljerRS V2 Skjema for plan og rapport - mottak/avdeling for enslige mindreårige
Skjema for plan og rapport (kryss av for plan eller rapport) Mottakets navn: År: RS 2008-044V2 Skjema for plan og rapport - mottak/avdeling for enslige mindreårige Innhold RS 2008-044 Krav til plan-, rapporterings-
DetaljerHvordan gjøre det lettere å snakke om krevende temaer?
Hvordan gjøre det lettere å snakke om krevende temaer? Tips fra innbyggere Helge Gravdahl-Egeland Bakteppe: Bydel Nordre Akers historie Psykososiale problemer oppleves ullent og er vanskelige å snakke
DetaljerFORSLAG TIL NY FORSKRIFT OM TALSPERSON, SEPTEMBER 2011
FORSLAG TIL NY FORSKRIFT OM TALSPERSON, SEPTEMBER 2011 1 Fylkesnemndas leder skal oppnevne en egen talsperson for barn som er fylt 7 år og som er i stand til å danne seg egne synspunkter i saker som skal
DetaljerTilsyn med bokvalitet i Asylmottak (sentralisert og desentralisert ) - i Gjøvikregion. Nøkternt men forsvarlig?
Tilsyn med bokvalitet i Asylmottak (sentralisert og desentralisert ) - i Gjøvikregion Nøkternt men forsvarlig? Kommunelegens rolle Lov om Folkehelse 1 Formål Formålet med denne loven er å bidra til en
DetaljerBarn som kommer alene til Norge
Barn som kommer alene til Norge Barnas rettigheter og behov, og kommunenes ansvar Barne-, ungdoms- og familieetaten 1 Kort presentasjon Øystein Stokvold avdelingsdirektør Bufetat Region øst med ansvar
Detaljer«Alle mennesker har rett til et mobilisert nettverk» Hva er et familie- og nettverksråd?
«Alle mennesker har rett til et mobilisert nettverk» Hva er et familie- og nettverksråd? Gjeldene fra november 2017 Innhold Hva er familie og nettverksråd...03 Når kan det brukes... 04 Hva kan du spørre
DetaljerVeileder for representanter og verger
Veileder for representanter og verger Oktober 2018 2 Innholdsfortegnelse Registrering hos Politiets utlendingsenhet og Fylkesmannens vaktlister... 3 Registreringens innhold... 3 Samtalen før registreringen...
DetaljerH a rd u b arn på. dette trenger du å vite
H a rd u b arn på sosiale medier? dette trenger du å vite Barn og unge lærer, leker og utforsker verden gjennom internett, mobiltelefon og nettbrett. De deler bilder, video, musikk, informasjon og tanker
DetaljerTilskudd til vertskommuner for asylmottak og omsorgssenter 1. Innledning
29.3.2016 Tilskudd iil vertskommuner for asylmottak Øomsorgssenter - UDIREGELVERK UDI rundskriv ~~ Snarvei til vedlegg Dokument-ID : RS 2011-025 Saksnummer : 15/08669-4 Sist endret : 23.02.2016 Dokumentdato
DetaljerBarn som pårørende. Fjernundervisning for fysikalsk medisin og rehabilitering, 06.10.15. Kerstin Söderström
Barn som pårørende Fjernundervisning for fysikalsk medisin og rehabilitering, 06.10.15 Kerstin Söderström Psykologspesialist PhD, prosjektleder Barnet i mente v/si og postdoktor i Mosaikkprosjektet v/hil
DetaljerPedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen
Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler
DetaljerNordlandsungdommers erfaringer fra møter med NAV
Nordlandsungdommers erfaringer fra møter med NAV Involveringsprosjektet i Nordland Hildegunn Estensen Seniorrådgiver Tema for ungdommenes vurdering Sosiale tjenester til unge mellom 17 og 23 år Er tjenestene
DetaljerNr:1. Å høre etter 1. Se på personen som snakker. 2. Tenk over det som blir sagt. 3. Vent på din tur til å snakke. 4. Si det du vil si.
Nr:1 Å høre etter 1. Se på personen som snakker. 2. Tenk over det som blir sagt. 3. Vent på din tur til å snakke. 4. Si det du vil si. Nr:2 Å starte en samtale 1. Hils på den du vil snakke med. 2. Begynn
DetaljerNy veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten
Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Pårørende til pasienter og brukere skal bli sett, hørt og fulgt opp av helsepersonell som involverer og støtter dem. Dette gjelder uansett om den pårørende
DetaljerLavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag
Lavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag I offentlige dokumenter er det nå gjennomgående at pårørende
Detaljer27.11.2012 BARNEANSVARLIG. En ressurs for barn og unge som er pårørende til alvorlig syke foreldre. Nettadresser:
Spesialisthelsetjenesteloven 3-7a Barn og unge pårørende Ragnhild Thormodsrød Kreftsykepleier Helseinstitusjoner i spesialisthelsetjenesten pålegges å ha tilstrekkelig barneansvarlig personell. Den barneansvarlige
DetaljerBarn og unges personopplysninger: Retningslinjer for innhenting og bruk
Barn og unges personopplysninger: Retningslinjer for innhenting og bruk Barn og unge vil i mange tilfeller ikke evne å se rekkevidden og konsekvensen av å gi fra seg sine personopplysninger. Deres samtykke
Detaljerveileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1
En veileder SmåbaRn og skjermbruk en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1 Hva er viktigst? Digitale enheter i hjemmet gir hele familien mange nye medieopplevelser og mulighet til kreativ utfoldelse og læring.
Detaljerveileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1
En veileder SmåbaRn og skjermbruk en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1 Digitale enheter i hjemmet gir hele familien mange nye medieopplevelser og mulighet til kreativ utfoldelse og læring. Hvordan kan
DetaljerNr. Vår ref Dato G-03/ /
Rundskriv Utlendingsdirektoratet, Utlendingsnemnda Nr. Vår ref Dato G-03/2018 17/6448 22.01.2018 G-03/2018 Ikrafttredelse av endringer i utlendingsforskriften 8-8 og 8-8 a (oppholdstillatelse til enslige,
DetaljerBarn i sorg etter langvarig sykdom
Barn i sorg etter langvarig sykdom OG BEHOVET FOR STØTTE TIL HJEM OG FAMILIER PSYKOLOGSPESIALIST HEIDI WITTRUP DJUP DAGLIG LEDER, KLINIKK FOR KRISEPSYKOLOGI AS Tema jeg vil berøre: Barn som pårørende ved
DetaljerVanlige krisereaksjoner. - hva kan jeg som pårørende bidra med?
Vanlige krisereaksjoner - hva kan jeg som pårørende bidra med? Mennesker opplever livets påkjenninger ulikt. Å få en alvorlig/ kronisk sykdom eller skade kan for noen gi stress- og krisereaksjoner, mens
DetaljerRETT TIL HELSEHJELP. Marianne Hegg, rådgiver, tlf ,
RETT TIL HELSEHJELP Marianne Hegg, rådgiver, tlf. 22 00 37 95, fmoamahe@fylkesmannen.no RETT TIL HELSEHJELP - Helsedirektoratets veileder for helsetilbudet til asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente
DetaljerHVA ER VIKTIG FOR DEG?
HVA ER VIKTIG FOR DEG? Veileder for bruk av HEVD-verktøyet i kommunale helsetjenester Foto istock Thomas Tollefsen, RBUP Øst og Sør I samarbeid med: Lier kommune, Psykisk helse Asker kommune, Barne- og
DetaljerInformasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme?
Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Om ungdommer kan ha kjæreste? Om de skal gifte seg? Når de skal gifte seg? Hvem de skal gifte seg med? Familien Sabil Maryams foreldre hører
DetaljerBARNEOMBUDETS. STRATEGI
BARNEOMBUDETS. STRATEGI.2019-2021. Norge er et godt sted å vokse opp for de fleste barn. Det er generell politisk enighet om å prioritere barn og unges oppvekstkår, og Norge har tatt mange viktige skritt
DetaljerKRISE- OG INCESTSENTERET I FREDRIKSTAD en virksomhet i Stiftelsen Blå Kors Fredrikstad For kvinner, menn og deres barn. også for.
KRISE- OG INCESTSENTERET I FREDRIKSTAD en virksomhet i Stiftelsen Blå Kors Fredrikstad For kvinner, menn og deres barn også for menn Er du utrygg i ditt eget hjem? Får du høre at du ikke er noe verdt?
DetaljerForeldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg
Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer
Detaljer