Presis. inntar Den Norske Opera & Ballett Side 6. Forbedringens år Side 2 En selgers hverdag Side 8. Sykefraværet faller Side 21 E-læring

Transkript

1 Nr.1 mars 2010 Presis Internmagasinet for Schenker AS DB SCHENKERforum inntar Den Norske Opera & Ballett Side 6 Forbedringens år Side 2 En selgers hverdag Side 8 Air & Ocean imponerer Side 11 Oktoberfest i sikte Side 13 Sykefraværet faller Side 21 E-læring Side 27

2 Rett på sak Innhold Kjære medarbeider og kollega, 2009 går ikke til historien som et finansielt godt år eller et år hvor det meste kom av seg selv. Bakteppet til tross, leverer noen forretningsområder særdeles tilfredsstillende resultater. Air & Ocean og Partigods innland avsluttet fjoråret med historiske all time high resultater. Også termo var meget tett opp mot budsjett. Når flere områder leverer forbedringer vil vi forhåpentligvis se lyset i tunnelen. Et nytt tilskudd i virksomheten, som mange av dere er kjent med, er Hangartner AS (HG) med kontor i Halden. HG er spesialisert på full loads mellom Norge og kontinentet, både på import og eksport, basert på flak/trailer fremføring på jernbane har startet volummessig svakt. Januar er tradisjonelt også en vanskelig måned, men våre kollegaer på markedssiden har forsikret meg om at situasjonen med et flertall nye kunder vil gi en gradvis bedret volumutvikling. Et generelt problem for vår lønnsomhet er de sterkt synkende prisnivåer. Schenker AS har en årlig omsetning på 3,8 milliarder kroner, 1440 ansatte og 31 terminaler/kontorer i Norge. Forbedringens år 2010 Vi har vært nødt til å tilpasse oss til lavkonjunkturen for å beholde våre kunder. Det betyr at vårt kostnadsfokus må opprettholdes fremover. I 2007 ble Schenker AS og Linjegods AS smeltet sammen under det forente Schenker AS vi alle jobber i og identifiserer oss ved. På det tidspunkt ble det laget en strategiplan for perioden som har vært fulgt med fremgang i lokale taktiske planer. Vår visjon var 250 MNOK på bunnlinjen i Vi var på god vei, men finanskrisen har satt en slik stopper at det ikke er realistisk å komme i nærheten i MNOK på bunnlinjen er allikevel den milepæl vi skal ha som mål og jobbe mot. En ny strategiplan, som erstatter den gamle, vil formuleres i løpet av året. Du som er ansatt i Schenker AS er den som vil muliggjøre suksess i fremtiden. Når vår nye strategiplan er på plass, vil du selvsagt gjennom våre ledere bli nærmere kjent med denne. Vår virksomhet i Norge er omfattende og kompleks både i bredde og dybde. DB Schenker har ansatte ved 2000 kontorer i 130 land. Konsernet eies av Deutsche Bahn AG. DB Schenker er et globalt logistikkog transportselskap, som tilbyr land-, sjø- og flyfrakt lokalt, nasjonalt og internasjonalt Ca. 60 % av aktivitetene er relatert til innland og cirka 40 % til utland. Det er derfor viktig å være riktig og mest mulig ukomplisert organisert. react er et prosjekt som er nedsatt for å evaluere flest mulige deler av vår administrative organisering, og har som mål å legge til rette for en mest mulig homogen godsorganisasjon for fremtiden. react må sees på som en over tid løpende forbedringsprosess, og ikke et prosjekt som skal presses igjennom på kortest mulig tid. Forbedringer må være en løpende del av vår virksomhet for å lykkes. Med ønske om en fin senvinter og vår! 2010 skal bli forbedringens år. Michael Holmstrøm Adm. direktør/ CEO Schenker AS Presis Forbedringens år side 2 Synspunkt side 4 Alnapulsen side4 CEO Award side 5 UTGIVER: Schenker AS Erling Sæther Postboks 223 Økern, 0510 Oslo Telefon: ANSVARLIG REDAKTØR: Einar Spurkeland Telefon: Mobiltelefon: E-post: einar.spurkeland@ dbschenker.com Trykt på miljøvennlig papir REDAKSJONSRÅD: Nils-Petter Buer, Anne-Line Ellingsen, Odd Hamnøy, Tone Kjeldset, Frigg Mosseros, Einar Spurkeland og Endre Welo Informasjonskontakter: Greta Andersen, Fredrikstad Aud Eidissen, Tromsø Knut Eriksmoen, Trondheim Jeanette Gillingsrud, Oslo Svein Grovassbakk, Bodø Marit Hagen, Hamar Birgit Nøstberg, Trondheim Magne Snøve, Bergen Geir Sømme, Stavanger ABONNEMENT OG ADRESSERING: Laila Olsen E-post: laila.olsen@dbschenker.com Opplag: 1700 eks. ANNONSERING: HS Media as, Pb 80, 2260 Kirkenær Tlf , hsmedia@hsmedia.no Mia V. Berg, tlf E-post: mia.berg@hsmedia.no GRAFISK PRODUKSJON Jørn W. Scholz TRYKKING: UnitedPress Poligrafija, Latvia UTGIVELSESPLAN 2009: Nr Materiellfrist Utgivelse februar mars mai juni august september oktober november Artikler uttrykker skribentenes mening. Ettertrykk etter avtale med redaktøren. Redaksjonen foretar språklig bearbeidning av innsendte tekster. Vi tar ikke ansvar for ikke bestilt materiell. Manus kan sendes pr e-post. Bladet utgis elektronisk på våre nettsider i tillegg til distribusjon i papirformat. Redaksjonen arbeider etter reglene for god presseskikk Inntar den norske opera og ballett side 6 En selgers hverdag side 8 Lokalt klimaprosjekt med effekt side 10 To skritt fram side 11 Personalia side 12 Oktoberfest i sikte side 13 Internasjonalt bransjesamarbeid farlig gods.... side 14 Samarbeid viktig for kjøreleder og sjåfør side 16 Skal sikre trygg mat side 17 Hangartner inn i DB Schenker side 18 Befrakternes hverdag side 20 Sykefraværet faller side 21 Samlast av dører og vinduer side 22 Vancouver side 23 Hjertestarter i Sandefjord side 24 FASS side 26 Nye e-læringskurs side 27 Mye rart i skuffer og skap side 28

3 Synspunkt Opera og logistikk Når SCHENKERforum inntar Operaen i juni inviterer vi kundene til å være med på et taktskifte i logistikken. Med et spennende program og i vår nasjonale storstue vil Schenker AS presentere seg som et nasjonalt og internasjonalt konsern. I denne utgaven av Presis har vi pusset litt på fasaden, og håper bladet faller i smak både med hensyn til innhold og form. Med en litt annerledes layout og kanskje en liten vri på stoffet skal vi bidra til at Presis blir noe folk snakker om og må lese. Innholdet skal vise frem hva vi som selskap er god for og bidra til intern profilering, stolthet og motivasjon. Adm. dir. Michael Holmstrøm presenterer 2010 som forbedringens år. Flere spennende prosjekter skal sette fart i vår vekst og styrke selskapets lønnsomhet. I løpet av året kommer det på plass en ny strategiplan. Jan Frode Kalleberg skriver om selgernes utfordringer om dagen, Erling Sæther er imponert over resultatene til sjø & fly og årets salgskampanje presenteres med Kirsten Steenberg klar for Oktoberfest, for å nevne noe. Vi har betydelig fagkompetanse i selskapet det er grunn til å trekke frem. Inger Kjelsrud har tatt et nytt viktig skritt innenfor det internasjonale arbeidet med farlig gods. Samarbeidet mellom kjøreleder og sjåfører er viktig for at vi skal lykkes i det daglige. Befrakterens hverdag forteller Peggy Sletten om. Utgaven av Presis du nå har i hånden inneholder således mye informasjon om og av mennesker i selskapet. Det er kanskje noe av grunnen til at vi lykkes også om markedet svinger. Vårt nye skudd på stammen, Hangartner, er naturlig nok presentert. Kanskje vi etter hvert får egne DB Schenkertog til og fra Europa? God lesning! Einar Spurkeland Redaktør Alnapulsen Vaskehallen på Alnabru I 2009 var det totalt 2666 containere og 367 traller på Alnabru for reparasjon. Daglig vaskes ca. 30 enheter, i tillegg til eksterne enheter. Vi har mange utfordringer når det gjelder oppfølging og kvalitet på eget materiell, containere og semitrailere. Vi har også utfordringer overfor ansatte, transportører og sjåfører når det gjelder å rapportere skader og avvik. Rask og effektiv tilbakemelding er nødvendig for at vi som skal følge opp skadene kan ta tak i dette og hindre unødig ståtid. Materiell som ikke kan brukes på grunn av skade påfører selskapet ekstra kostnader. Av sikkerhetshensyn er det også meget viktig at materiell med reparasjonsstatus tas ut av drift inntil feil og mangler er utbedret. Det er laget et nytt skjema for å melde skader på containere til Sentral Trafikk. Tjenesten er en betydelig virksomhet på Alnabru og utfører viktig arbeid for å holde hjulene i gang. I 2010 vil vi få levert 100 nye containere, som kommer i en ny serie: Vi har fått levert 2 nye termotraller av totalt 15 enheter. Det vil komme yterligere 6 traller i løpet av våren. For oss som jobber med dette er det viktig å få enheter med reparasjonsstatus inn til reparasjon før de tas i bruk. Ofte settes enhetene rett i depot. Årlig kontroll av enheter er en utfordring fordi det er vrient å få inn containere til Alnabru for å få gjennomført en sjekk. Det er heller ikke enkelt å få gjennomført reparasjon og vedlikehold av traller uten å påvirke den daglige driften. Det er videre viktig at brukerne melder fra om skader og uhell, slik at vi kan ta hensyn til dette i vår daglige planlegging av oppdrag. Derfor er utfylling av kontrollskjema ved påkobling av semitralle blitt en del av våre ISO rutiner. Vi har fått laget et nytt reparasjonsskilt til containere, som skiller seg ut i forhold til farlig gods merking. Av Tom Overen CEO Award 2010 DB Schenker har utlyst en konkurranse der de beste landkontorene målt i økonomiske termer kan vinne en pengepremie, som deles mellom de ansatte. Hensikten er å motivere alle ansatte til å jobbe for bedre resultater og lønnsomhet for selskapet. Konkurransen er en intern benchmarking i regi av konsernets sentrale økonomiavdeling. Basert på resultatene for omsetningsvekst, fortjenestevekst, optimalisering av arbeidende kapital og personalkostnader i forhold til brutto fortjeneste kan altså landkontorene oppnå en pengepremie. Konkurransen deles inn i tre grupper: Store selskaper med mer enn 200 millioner Euro i omsetning Mellomstore selskaper med mer enn 50 millioner Euro i omsetning Små selskaper med mindre enn 50 millioner Euro i omsetning Det er laget en egen beregningsmodell for hvordan vinnerne skal plukkes ut. Premier vil bli utdelt basert på følgende fire kategorier: Omsetningsvekst Fortjenestevekst Optimalisering av arbeidende kapital Personalkostnader i prosent av brutto fortjeneste Prispenger: Store selskaper: Euro Mellomstore selskaper: Euro Små selskaper: Euro Prisen skal brukes til et lokalt arrangement for ansatte. -Det er jo beskjedne beløp når vi deler beløpene på antall ansatte, sier adm. direktør Michael Holmstrøm. Det viktigste er at vi får mer fokus på disse faktorene og kanskje vi også henter hjem seieren! Jeg er i alle fall opptatt av at vi prøver å markere oss i konsernet og gjerne vinne slike konkurranser. Det er vi gode nok til. Av Einar Spurkeland 4 5

4 SCHENKERforum: Inntar Den Norske Opera & Ballett Nils-Petter Buer og Operasjef Tom Remlov Schenker har inngått en prosjektpartneravtale med Den Norske Opera & Ballett, som betyr at årets SCHENKERforum den 7. juni får en helt ny og spennende arena. Gjennom Operaavtalen vil Schenker benytte seg av de mulighetene som vårt nye Operahus besitter, og ikke minst det kulturelle mangfold som utøves der. Operahuset er vår nye storstue når det skal arrangeres storstilte konserter og oppsetninger. Her er det samlet et knippe med de største og beste varemerkene innenfor sine bransjer noe som åpner opp for gode B2B muligheter. Vi er selvfølgelig glad for at Schenker har blitt en del av et slikt selskap. Vår unike posisjon og markedsstyrke tilsier en unik arena også for våre møter med våre kunder. En slik avtale betyr at vi vil være synlige for alle som ferdes i Operahuset, og vi vil gjennom vårt årlige Schenkerforum, videreutvikle den enestående møteplassen. Vi vil også benytte det gode tilbudet som Operaen har innenfor musikk og kultur til egne målrettede aktiviteter. 7. juni er altså den første store datoen og dato for Schenkerforum i år. Da vil vi invitere kunder til en dag med spennende og gode foredragsholdere. Programmet til årets forum vil ha flere gode foredrag både fra inn- og utland samt gode nyheter fra Schenkerkonsernet. Årets forum vil endre noe på sin profil noe som blant annet medfører at det blir enda mer spisset mot våre kunder og følgelig i mindre grad åpent for utenforstående. Av Nils-Petter Buer, Markedssjef kundetjenester Foto: Den Norske Opera & Ballett Artig å vite: Høyeste vannstand i Oslo var 1,01 meter lavere enn gulvet i foajeen i Operaen. Dette var målt i Laveste vannstand var målt 3. desember 1999, og var hele 4,09 meter lavere enn gulvet i foajeen. Operaen beveger seg sammen med Norge og det meste av Europa ca. 17 millimeter i østlig retning hvert år. 6 7

5 Dagligliv En selgers hverdag Noen er kanskje nysgjerrig på hva en selger egentlig bruker dagen sin på; bortsett fra høye smørbrød, piker, vin og sang. Vel, jeg kan røpe allerede nå at det er særdeles lite igjen av denne myten i det virkelige liv. For å lykkes med å beholde kundene er vi helt avhengig av innsatsen til hver enkelt person i Schenker! Tenk bare over hvilken betydning sjåførene, terminalarbeideren, kundesenteret, reklamasjonsavdelingen, fakturaavdelingen, kort sagt alle, har for å sikre at kundene får det de forventer og betaler for. En av våre viktigste fortrinn er og skal være høy kvalitet. Det får vi til ved hjelp av systemene våre og aller viktigst: den profesjonelle jobben alle i Schenker utfører! Salg er delt i 3 hoveddeler: Utland, KAM (Key Account Manager) og Distrikt: - Utlandsselgerne dekker kundenes behov for utlandstransporter; land, fly og sjø. - KAM jobber med de største kundene. Her er det ofte lengre prosesser og en del skreddersøm, dvs. at kundene har spesifikke krav som vi må prøve å tilfredsstille - Distriktsselgerne jobber med kunder opp til KAM størrelse. Distriktsselgeren Jeg vil fortelle litt fra hverdagen til en Distriktsselger. En Distriktsselger har ansvar for ett geografisk område (distrikt). I praksis betyr det at én selger har ansvar for Asker og Bærum, Oslo 2 og 7. Selgeren i Fredrikstad har ansvar for Østfold osv. På den måten dekker vi hele det området som hører til Region Øst. Selgerne har hver sin portefølje bestående av kunder vi allerede har. Disse kundene skal følges opp slik at vi er sikre på at de er fornøyde. Målsetningen er å ikke miste kunder og å videreforedle samarbeidet. Det overrasker knapt noen at den andre viktige hovedoppgaven for en selger er å skaffe nye kunder. Hvordan gjør man det? Først må man finne potensielle kunder. Det gjøres på mange måter. Det mest grunnleggende er å kjenne området sitt godt. Hvilke bedrifter ligger i distriktet? Oversiktsskilt ved inngangen til ett industriområde kan gi verdifull informasjon. Andre kilder for å finne mulige nye kunder; SMART (salgssystem), tapte kunder som vi kan kontakte igjen etter en tid, tips fra sjåfører eller andre gjerne mer av det! Det finnes utallige måter å finne potensielle nye kunder, her gjelder det å være interessert, våken og kreativ. Det minner litt om jakt; det er om å gjøre å finne «byttet». Kredittvurdering Når selgeren har funnet ett interessant kundenavn må han kredittvurdere kunden. Forutsetningen for å gå videre i prosessen er at kunden er kredittverdig. Når dette er på plass skaffer ofte selgeren seg mer informasjon om kunden ved å sjekke internett. Det neste er å ringe kunden. Når kunden har bekreftet at de har et transportbehov ønsker vi å avtale et møte med kunden for å kartlegge behovet nærmere. Etter dette første møtet er målet at kunden skal være så interessert i Schenker at han ønsker å motta et tilbud fra oss. Når selger kommer tilbake til kontoret lager han et tilbud tilpasset denne kundens behov. Et nytt møte avtales der løsninger og priser presenteres. Kunden trenger som regel noe tid på å vurdere tilbudet. Selger avtaler videre fremdrift og følger opp frem til endelig avgjørelse. Det blir enten en avtale, eller et avslag. I tilfelle avslag blir kunden en fremtidig mulighet som kontaktes igjen etter en viss tid. Store krav til selgere Selgerne har krav på seg både med hensyn til antall kundebesøk og ikke minst i forhold til omsetning og lønnsomhet. Hver selger har sitt eget budsjett som skal nås. For å oppnå dette må det naturligvis selges inn mange nye avtaler. Når selgeren har klart å skaffe en ny avtale føres dette opp på en tavle med kundenavn, omsetning og hvilken selger som fikk inn kunden. I slutten av hver uke lager jeg en oversikt over nye kunder den uken. Denne sendes på mail til alle selgerne i avdelingen. Markedssjefens rapport inneholder detaljer for hver enkelt selger om hvor mange nye kunder og antall møter selgeren hadde forrige måned. Hvert kvartal går vi igjennom oppnådde resultater i forhold til budsjett. Konkurranseinstinktet er ofte velutviklet, og kampanjer og interne konkurranser gir en ekstra drive i hverdagen. Utfordringer Det er velkjent at 2009 var et veldig krevende år. Det har gitt oss alle mange utfordringer. Da tenker jeg særlig på omsetningsnedgang og lønnsomhetssvikt, og derav nødvendig nedbemanning og behov for å iverksette andre tøffe og krevende tiltak. De dårlige økonomiske tidene har også hatt én positiv effekt for oss som jobber med salg. Kundene har vært nødt til å snu hver stein på leting etter kostnadsbesparelser. Det betyr at kundene til våre konkurrenter har vært villige til å diskutere nye muligheter med selgeren fra Schenker. Men vi må være klar over at dette er et tveegget sverd våre konkurrenter kommer lettere i dialog med våre kunder. Da er det igjen viktig at kundene er så fornøyd med oss på pris, løsning og ikke minst kvalitet i alle ledd, at de ikke lar seg friste til å prøve noen andre neppe vekst For 2010 gjenstår det å se hva som vil skje med økonomien generelt. Men vi kan fastslå at det foreløpig ikke har vært noen større økning i godsmengdene. Vi håper selvsagt at bunnen er nådd og at vi vil se en utflatning og helst en begynnende stigning i godsmengder. Uavhengig av hvordan året utvikler seg for norsk økonomi generelt er vårt viktigste fokus å beholde de kundene vi har, og stå på alt vi kan for å skaffe ny omsetning til Schenker. Av Jan Frode Kalleberg 8 9

6 Klima: To skritt fram Lokalt klimaprosjekt med effekt Imponerende fra fly & sjø Air & Ocean Sammen for bedre på klima er et prosjekt i Østfold som skal bidra til økt fokus på klima, og redusere utslipp av klimagasser for 6 bedrifter. Prosjektet har allerede gitt mange miljøforbedringer. Schenker i Fredrikstad deltar i dette prosjektet som eies av NHO Østfold, LO Østfold og bedriftene Glava AS, DB Schenker, Fredrikstad, Jøtul AS, Stabburet, Nexans, Norway AS og Quality Hotel & Resort, Sarpsborg. Nærings- og handelsdepartementet har gitt kroner i støtte til prosjektet. Gjennom prosjektet har vi mulighet til å få økonomisk støtte til blant annet kursing av ansatte, og konsulenthjelp fra Østfoldforskning. Formål Formålet er å skape ideer om hvordan man kan redusere klimagassutslippene i den enkelte bedrift, og på den måten sikre en bærekraftig produksjon med minst mulig miljøpåvirkning. Bærekraftig produksjon er produksjon som betyr mindre bruk av ressurser og råvarer samt reduserte utslipp til vann, jord og luft slik at naturen ikke forringes, eller at det begrenser kommende generasjoners muligheter til å dekke sine behov. Jeg må medgi at det dukket opp mange spørsmål da vi ble spurt om å delta; Hva får Schenker ut av dette prosjektet? Hva får arbeidstakerne ut av dette prosjektet? Hvorfor er det viktig at vi engasjerer oss, og hvordan kan prosjektet redusere klimagasser? Skiller oss ut Vi ble spurt om å delta på bakgrunn av at vi skiller oss merkbart ut innen transportbransjen med den beste miljøprofilen utad, og egenutviklet miljøkalkulator gjorde muligens utslaget til at initiativtakerne ville at Schenker skulle delta. Slik som ting utvikler seg nå ser det ut til at fokus på klima gir et sterkt konkurransefortrinn. Stadig flere forbrukere foretrekker klimavennlige løsninger når prisen er den samme. Produksjon er et resultat av forbrukernes ønsker og behov. Økt konkurransefortrinn gjør at vi sammen med klimafokuset vårt kan selge transporttjenester som er mer klimavennlige enn våre konkurrenters, og på den måten sikre markedsandeler som igjen fører til sikre arbeidsplasser. Miljø gir bedre økonomi Å tenke klimavennlig er økonomisk. Vi har akkurat startet med nattsenking av temperatur på alle kontor i terminalbygget. Regnestykket er enkelt; vi senker temperaturen når ingen er på kontorene og minsker på denne måten energibruken vår. Vi sparer dermed penger og minsker klimagassutslipp. Det samme gjelder innen kildesortering. Papp, plast og metall er verdifulle materialer som vi får betalt for når vi sorterer det ut, i motsetning til restavfall som er dyrt å kvitte seg med. Resirkulering gjør at vi trenger færre råvarer, ergo mindre energibruk og utslipp. Med andre ord er ikke kildesortering bare miljøvennlig og økonomisk forsvarlig. Det er rett og slett god butikk! Prosjektet startet i begynnelsen av 2009 og skal vare i to år. Et av målene er å engasjere alle ansatte, og ikke bare ledelsen, til å komme med idéer. Senker temperaturen På Fredrikstadterminalen har dette vært kronet med suksess; idéen om å senke temperaturen om natten og i helgene er et av forslagene som har kommet inn. Dette har blitt realisert. Et annet forslag som har blitt iverksatt er utdeling av egen kopp til alle uteansatte. Dette er et rimelig ferskt tiltak som vi enda ikke har kartlagt effekten av. Vi hadde et forbruk av engangskopper i plast på ca 6000 beger per måned i Går dette som planlagt er denne lille investeringen inntjent på én måned, for ikke å snakke om at vi sparer miljøet. Nettverkssamlinger En fordel med prosjektet er at det blir arrangert nettverkssamlinger der deltakerne fra de seks bedriftene møtes og utveksler tanker og idéer, og på denne måten skaper et eget miljø for klimasamarbeid. Østfoldforskning med sin tunge klimakompetanse deltar også i prosjektet som konsulent. Dette er en forskningsinstitusjon som har som formål å bidra til bærekraftig innovasjon gjennom å utvikle ny kunnskap og premisser for et mer innovativt og bærekraftig samfunn. De har påtatt seg oppgaven med å lage miljøregnskap for de deltagende bedriftene. Målet med dette er å kunne finne ut konkret hvor mange kilo CO2 vi slipper ut i forbindelse med vår produksjon. Miljøkalkulatoren dekker den eksterne transporten, mens dette regnskapet vil føre til at vi får et komplett regnskap som også inkluderer terminalbehandlingen. Videre planer Planen videre er å motivere alle til å komme med flere gode idéer i dette nye året. Vi har planer om å vise filmen Går klimaet amok? til alle ansatte i Schenker Fredrikstad. Filmen dokumenterer klimaforandringene på en veldig god måte, og undersøker vitenskapelige fakta bak klimamodellenes prognoser. Hvor mye vil temperaturen stige? Hvor katastrofale er konsekvensene? Kan vi endre utviklingen? Forhåpentligvis har vi fremdeles mulighet til å gjøre noe. Men vi trenger flere idéer. Idéer som kan gjøre at vi produserer transporttjenester på en bærekraftig måte, og at vi samvittighetsfullt kan kalle oss best på klima og best på transport. I mellomtiden er det faktisk en hel del småting man kan gjøre for å spare energi: - Skriv ut på begge sider hvis det fører til at du sparer papir. - Reis til jobben sammen hvis det er mulig. Sykle til jobben. - Kildesorter alt du kan. - Slå av både dataskjerm og maskin før du går hjem. Skjermen bruker strøm når den står i stand-bymodus. - Ta alltid ut mobilladeren når du ikke lader telefonen. Strømkabelen til laptopen bruker også strøm så lenge støpselet står i. - Bytt til sparepærer der du kan. Summen av dette er: Bruk kun energi som du har nytte av og som du trenger. Av Reidar Snipsøyr, miljøkoordinator Schenker Fredrikstad Den 13. januar kl 08:00 på morgenen i år kom Bjørn- Erik Moen inn på mitt kontor i genser og vernesko. Det var samme dag som årsresultatet for selskapet ble endelig fastlagt også for Air & Ocean. Og for å nevne det først som sist: Air & Ocean leverte et samlet resultat på over 22 millioner kroner en imponerende prestasjon i den turbulente tiden vi er inne i. Det er ikke mange sjø- og flyvirksomheter i Schenkerverden som kan vise til inntekts- og resultatvekst. Norge er her et positivt unntak. Bjørn-Erik var imidlertid ikke så opptatt av resultatet i Hans fokus var for lengst på 2010, og det var det vårt møte skulle handle om. Men han møtte altså i genser og vernesko og historien bak er denne: Natten før hadde han ikke fått sove fordi han hadde lovet å få av gårde 6 bandvogner (militære vieselbiler med tilhenger) som en sjøsending til USA. Problemet var bare at bandvognene var for lange til å få plass i sjøcontainere. Derfor stod han like godt opp før fire på natta, iførte seg passende antrekk og reiste ut til Drammen havn hvor bandvognene stod. Der demonterte han støtfangere både foran og bak, stablet paller i forkant på containerne og kjørte bandvognene inn slik at de ble stående halvveis oppreist og uten støtfangere i containerne. Dermed fikk de 6 bandvognene plass i tre sjøcontainere og den avtalte fraktprisen ville kunne gi et godt bidrag. Slik gjør en person som preges av pliktfølelse, ansvar og levende fokus for sitt ansvarsområde. Disse få ord er ikke bare en anerkjennelse til Bjørn-Erik, men også til hans avdelingsledere Arild Østbråthen på flysiden, Tone Fosshaug på sjøsiden (som nå dessverre slutter), utlandssjefene og alle de ansatte som har bidratt til det gode resultatet. Det er ikke mer enn fire år siden sjø- og flysiden leverte store underskudd. Derfor denne gang: En stor salutt til alle på Air & Ocean. Vi vet alle at det er mange dedikerte medarbeidere i selskapet vårt som tenker selskapets beste hele tiden. Derfor er det hyggelig denne gang å fremheve disse. Av Erling Sæther 10 11

7 Personalia Pensjonist Alnabru Kari Tvettum gikk over i førtidspensjonistenes rekker Kari har vært ansatt siden 1975 og har arbeidet med personalforhold i alle år. Hun har med sitt gode humør og sprudlende vesen vært en god og viktig kollega for alle som har sitt daglige virke på Alnabru. Vi ønsker Kari til lykke på veien videre som pensjonist. Av Endre Welo 30 år Rolvsøy Den eneste hanen i kurven på fakturaavdelingen her på Rolvsøy fylte 30 år den 6. januar. Vi er imponert over utholdenheten hans midt i høneflokken! Hilsen fra alle på faktura/inkasso, terminal RO. Av Eilen Grøseth Ruud Jubilanter 10 års ansettelse Svein Håvard Myhre Oslo Sturla Pedersen Oslo Ranveig Normann Oslo Trond Abrahamsen Oslo Svein Marka Oslo Lene Skjelhaug Enersen Oslo Hilde Marx Oslo Thomas Norderud Oslo Kent Morten Sørsdahl Drammen års ansettelse Odd Hamnøy HK Lise Mette Sjøenden Oslo Trude Rud Oslo Randi M. Kolloen Narvik Fødselsdag 50 år Pensjonist HK Viseadm. dir. Jon Røstad takket for innsatsen i selskapet, og overrakte hilsen fra ansatte og selskapet samt ønsket Unni lykke til som pensjonist. Jacques Landu-Landu Stavanger Arvid Jacobsen Bergen Per Larsen Sandefjord Pål Sørensen Oslo Martin Punsvik Kristiansand Kari Nordaune Trondheim januar 2010 fylte Unni Pettersen 67 år, og hadde sin siste arbeidsdag på HK. Hun jobbet ved Godscentralen før hun ble ansatt i Linjegods i Det har blitt vel 35 års ansettelse i Linjegods og Schenker. De som besøkte HK møtte Unni i resepsjonen, som alltid tok imot blid og hjelpsom. Vi ønsker Unni lykke til som pensjonist. Av Anne-Lise Lande Jubilanter Trondheim Det har nylig vært avholdt en markering for ansatte i Trondheim, som har hatt jubileum i av til sammen 8 jubilanter var samlet til lunsj samt overrekkelse av jubileumsgaver og blomster. På bildet over: Regiondirektør Per Anders Kartnes og fra venstre: Harriet Bendiksen (30 år), Lisbet Talsnes (30 år), Stig Eriksen (25 år), Per Erik Vollan (40 år) og Terje Tellefsen (40 år). Av Anders Eggen Terje Myhre Haukland Oslo Knut W. R. Børresen Oslo Ronny Larsen Bergen års ansettelse Gunnar Wold Hamar Jens E. Børresen Sandefjord Teclezghi Asmerom Oslo Vivy Skaare Oslo Randi B. Morlandstø Bergen Finn Olsen Ålesund John Arne Forsmo Kristiansand års ansettelse Dagfinn Veiby Oslo år Magne R. Sylstad Namsos Randi Sommerseth Trondheim Thorbjørn Meringdal HK Jan-Eric Ilseng Oslo Kåre Follesø Bergen Trond Abrahamsen Oslo Kjell Halvorsen Bergen Jubilanter i Stavanger Godsekspeditør Jan Nygård (25 år) gratuleres av driftssjef Geir Sømme til høyre.driftskonsulent Peder Veen (40 år) var ikke til stede. Av Sidsel Strand Vidar Jan Onsdag 30. desember ble en litt merkelig dag hos oss ved Schenker i Bodø, Vidar Jan Pettersen hadde sin siste arbeidsdag. Vidar Jan gikk av med førtidspensjon etter mange tiår i tjeneste som selger og transportkonsulent. Vidar har med sitt gode humør hatt en god kontakt med kundene og gjennom tidene solgt inn mang en kontrakt. Han vil selvsagt bli savnet, men vi vil få ønske han lykke til i pensjonisttilværelsen. Avgangen ble markert i begynnelsen av nyåret med en enkel tilstelning med kaffe og kake, gaver og taler. Han ble utfordret på gamle historier fra tidenes morgen i Linjegods, så hvem vet, kanskje dukker det opp et lite verk. Så til slutt, takk for god innsats Vidar Jan. For alle ved Schenker i Bodø Av Per Jacobsen Statoilkort til ansatte Det er tegnet avtale med Statoil for levering av drivstoff til Schenker AS. Denne avtalen gir også ansatte mulighet til billigere drivstoff. Ansatte i Schenker får 36 øre i rabatt på bensin og diesel, uavhengig av hvor mye drivstoff hver enkelt fyller. Informasjon: Elin Skjeldrum Kristoffersen Telefon: eller Marked Oktoberfest i sikte Årets salgskampanje er kalt Jakten på oktoberfestivalen. Vinnerteam og beste selger får reise til Tyskland og oppleve den kjente oktoberfestivalen i München. Målet med kampanjen er å sikre 50 nye millioner NOK innenfor vårt produktområde land internasjonal. Vi fokuserer på små og mellomstore kunder som har eksport/import betalbart i Norge. Det er en kampanje hvor tempo er viktig, slik at fokuset ikke er på store, kompliserte og lange salgsprosesser. Lokal salgsledelse deler selgerne i salgsteam på 4-6 personer. Ved oppnådd resultat på 50 mill. NOK i nysalg utløses premien. Det beste salgsteamet og den beste selger kåres til vinner og får turen. Kampanjeperioden gjelder fra og med februar til 30. juni. Det lanseres et internasjonalt pallprodukt (DB Schenkerpallet), som skal støtte denne kampanjen samt utarbeidelse av produktinfo og prisblader. Dette er et eksportprodukt. Kampanjen følges på intranett. Der vil du kunne se hvordan ditt salgsteam ligger an i løypa. Kampanjen er viktig for oss her i Norge. Vi regner med at du bidrar til at vi får inn kontrakter til en verdi av minst 50 millioner NOK. Oktoberfestivalen De fleste forbinder festivalen med øl, lederhosen og kjolekledde serveringsdamer utrustet med glad utringning og bærende på ølkrus i alle 10 fingrene. Oktoberfestivalen er også en festival for hele familien, og det legges enorme ressurser i karuseller, boder og mat til deltakerne. Festivalen, som ble etablert 16. oktober 1810, omsetter for snaue én milliard Euro i München i løpet av de 16 dagene den varer. Festivalen arrangeres i september hvert år på grunn av været. I tillegg til festivalbesøk blir det selvfølgelig også besøk hos våre kollegaer. Av Kirsten Steenberg og Bjørn Tore Elstad 12 13

8 Internasjonalt Inger Kjelsrud: Internasjonalt bransjesamarbeid i farlig gods FIATA, vår internasjonale bransjeorganisasjon, har oppnevnt Inger Kjelsrud fra oss som nytt medlem i organisasjonens eget farlig gods-utvalg: Advisory Body Dangerous Goods (ABDG). I mars 2010 tiltrer hun som representant fra Norge. Regelverkene for transport av farlig gods er på over 6000 sider, og gir detaljerte beskrivelser av krav til avsender, transportør og andre som kommer i befatning med farlig gods. De forskjellige regelverkene utvikles i regi av FN/UN-ECE, og det er medlemslandenes myndigheter som utgjør beslutningstakerne. I tillegg møter også en rekke akkrediterte organisasjoner med tale og forslagsrett, som vår ABDG. Denne komiteen ble etablert i 1998, og består av valgte representanter fra FIATA's medlemsbedrifter. FIATA har ellers etablert utvalg innen andre spesialområder, som for eksempel tollspørsmål, sikkerhet, transportjuss/rett, opplæring m.m., og dekker alle transportslag. Hvordan kom du med i dette arbeidet? -Jeg har i mange år vært aktiv i det nasjonale og internasjonale regelverkutviklingsarbeidet. Nasjonalt har jeg representert LTL (sammen med Bring Logistics og Tollposts sikkerhetsrådgivere). Jeg har jo også vært med norske myndigheter som rådgiver i slike FN/ UNECE-møter, og har dermed en viss erfaring av hvordan arbeidet foregår. Jeg har også hatt god kontakt med FIATA/ABDG og forskjellige andre nasjonale og internasjonale bransjeorganisasjoner gjennom årene. I oktober 2009 ble jeg kontaktet av FIATAs sekretariat, og fikk spørsmål om jeg ville bli nominert til et verv i FIATA farlig godsutvalget ABDG. Dette ble avklart internt, og med LTL. Jeg svarte så på diverse spørsmål om formell kompetanse og erfaring, og hva jeg mente vi kunne bidra med. Deretter ble jeg akseptert som medlem. Hva kan du bidra med rent praktisk? -Jeg ser det vil være på to områder. Vi som bransje kan videreutvikle og øke mulighetene til påvirkning i regelverksutvikling, og samarbeide som bransje innen dette området. Vår bransje kan ha fordeler av mer standardisering, og av samarbeidet generelt, slik flyfraktbransjens IATA har fått til innen farlig godsområdet. Innen FIATA trenger vi vel også det, og kan få det til uten at det går ut over konkurranseetikken. Hvordan jobbes det med farlig gods her hjemme? -Sikkerhetsrådgivere fra Tollpost, Bring Logistics og Schenker, samt andre involverte bransjers representanter, deltar på formøter hos DSB 5-6 ganger pr år. I disse formøtene diskuteres en rekke dokumenter, blant annet kommende forslag til endringer i ADR og RID, eller andre bestemmelser som skal behandles i FN/UNECE. DSB direkte oppfordrer berørte bransjer om å bidra i dette arbeidet, og det er absolutt først og fremst i vår egen interesse at vi bør delta. Dersom vi ikke deltar i forarbeidet til eller regelverksutviklingen må vi bare akseptere det andre bestemmer. Alle som møter i formøtene har en reell mulighet til å mene noe, og kan bidra med råd til våre myndigheter når beslutninger skal tas om regelverkene i UN-ECE-organene. Hvordan foregår dette i praksis? -Før de norske formøtene går jeg gjennom forslagene som ligger på FN/UN- ECE sin hjemmeside og vurderer om det kan vedkomme oss, og utarbeider så kommentarer. Gjerne da i samarbeid med de andre sikkerhetsrådgivere i samlastbransjen på vegne av LTL, samt med FIATA internasjonalt. Vi har også selv reist flere forslag gjennom tidene. Dette arbeidet gjør vi med det mål å forsøke å påvirke og forbedre regelverkene mest mulig etter våre behov, men selvsagt også at farlig gods skal transporteres innen sikkerhetsmessig akseptable rammer. Denne muligheten til å påvirke så tidlig er ganske unik, og verdifull for oss. Det er ikke mange land som har myndigheter som innbyr til samarbeid og faktisk er interessert i å høre på oss forskjellige aktører, før beslutninger tas. Mange må slåss for det, og andre igjen når ikke fram i det hele tatt. Men det er ikke alltid norske myndigheter er enige med oss, og de verken kan eller vil fremme våre synspunkter eller konkrete forslag. Myndighetene må ivareta mange aspekter i dette arbeidet. Hvilke andre muligheter har vi/vår bransje da for innflytelse? -Da kan vi prøve å påvirke gjennom bransjeorganisasjonene, FIATAs ABDG er altså en blant mange akkrediterte organisasjoner som har møte og talerett i FN/UNECE-møter, der regelverkene utvikles. Her kan vår bransje øve direkte påvirkning, reise egne forslag, argumentere og samarbeide med myndigheter og andre interesse- og bransjeorganisasjoner som kan ha felles interesser som oss. -Det skal bli interessant å diskutere forskjellige utfordringer og dele erfaringer med de andre store transportselskapene i verden. Vi har alltid noe å lære, og med vår lange erfaring fra praktisk farlig gods transport med mange eksempler og utfordringer fra vår virkelighet, mener vi å ha faglig tyngde å bidra med også. Forhåpentligvis vil vi kunne enes om forskjellige forslag til endringer, og videreutvikle flere bransjeløsninger innen området. Det vil gagne alle, avslutter Inger Kjelsrud

9 Kvalitet Lover & regler På utsiden: Sjåførene Svein Erik Lindholt (t.v.) og Oddbjørn Myhre. På innsiden: Kjøreleder Hans Kristian Rese og Roar Larsson. Samarbeid viktig for kjøreleder og sjåfør Det å være sjåfør i dag er ikke lett. Han eller hun skal kunne alle rutiner, kunne bruke håndterminal og kjenne til nye krav fra myndigheter. Utfordringene er også mange i forhold til trafikken. Kaldt vær, mye snø og kanskje forsinkelser på bane fra dagen før gir utfordringer for sjåføren og oss. Sjåføren må være fleksibel og kunne snu ruten dersom det oppstår en hastesak. For kjørelederen er det en utfordring å skaffe erstatter når den faste sjåføren er syk. Vi må da bestille ny sjåfør fra sentralen. Den nye sjåføren har kanskje ikke kjørt for oss tidligere. Han trenger følgelig opplæring. Vi har kanskje bare ca. 5 minutter å sette av til denne opplæringen, men trenger minst 30 minutter. Med andre ord blir det bare tid til et lynkurs! Vi har også liten tid til å gi informasjon - opplæring i det daglige. Det blir med viktige beskjeder, og noen ganger kan det også glippe her på grunn av tidspress. Det sier seg selv at vi i en hektisk hverdag har liten tid til å gi sjåfører annet enn raske beskjeder. Køen er lang kl. 09:00, og leveransene mange. Papirer skal skrives ut. 5 timer senere skal sjåføren hente inn varer til terminalen. Utfordringene for sjåføren er mange bare tenk på skiftende vær, forsinkelser på bane fra dagen før, etc.. Dette er litt av de problemstillingene vi møter. Kommunikasjon Kommunikasjon mellom sjåfør/ kjøreleder skjer derfor flere ganger pr. dag pr telefon eller etter at oppdrag er overført med håndterminal og tekstmelding. Tonen mellom oss er heldigvis alltid god. Sjåførene tar ofte opp mangel på informasjon i forhold til de kundene sjåføren besøker. Det er således viktig at selgere, sjåfører og kjøreledere snakker mer sammen om marked og kunder slik at vi alle har tilstrekkelig informasjon. Små endringer kan bety mye Små endringer i markedet kan medføre store forandringer for sjåfør, kjøreleder samt kostnadene. Informasjonsflyten er den store utfordringen for å møte dagens marked. Vi holder sjåførmøter og gir ut noe papirbasert informasjon. Men, vi mangler kanskje en veileder for sjåførene eller en ABC der de kan finne svar på alt de lurer på. Det ville spare oss for mye unødvendig tid. Dette kunne også brukes på sjåførsamlinger. Tross en del utfordringer, så trives vi med en hektisk hverdag. Av Roar Larsson, Distribusjonskoordinator, Alnabru EU har satt et betydelig fokus på næringsmiddeltrygghet, og har utarbeidet et direktiv som skal ivareta Trygg Mat. Alle bedrifter i EU/EØS som håndterer næringsmidler er pliktig til å følge direktivet. Nytt EU-direktiv: Skal sikre trygg mat For EU har direktivet vært gjeldende i en tid, mens for EØS landene er direktivet gjort gjeldende i Norge i en egen forskrift fra 1. mars Forskriftene pålegger oss som næringsmiddeltransportør å ha gjennomført en risikovurdering av gjøremålene i kjeden, dvs: Fisk: Fra henting på brygge, omlast termoterminal og til utlevering hos mottaker. Kjøtt/meieri: Fra henting hos avsender/produsent til utlevering hos mottaker, samt eventuelt omlast termoterminal. Tørrvarer: Fra henting hos avsender til mottaker, samt eventuelt terminalbehandling. Frukt/grønt: Fra henting hos avsender til mottaker, og eventuelt terminalbehandling. Vaskelogg: Sikre dokumentasjon for at vask/desinfisering av enheter skjer i samsvar med kravene. Verktøyet som skal benyttes etter direktivet, og som vi så langt har erfart er et meget godt hjelpemiddel for å lykkes med risikokartleggingen, er HACCP. HACCP er en forkortelse for Hazard Analysis og Critical Control Point. HACCP-systemet er et internasjonalt system for fareanalyse og risikovurdering innenfor næringsmiddelindustrien. Ved hjelp av systemet kan farer for sluttbrukers helse påvises og vurderes på en systematisk måte. Systemet fokuserer på de enkelte prosesser i en næringsmiddelproduksjon og vurderer de biologiske, kjemiske og fysiske farer for forbrukeren som introduseres eller oppstår på et enkelt produksjonstrinn. Eksempler på dette er: Biologisk (smitte), fysisk (gjenstander), riktig temperatur, renhet (smitte), eventuelt andre påvirkninger som kan skade/forringe næringsmidlene vi transporterer. BRC standarden Det er utarbeidet en global standard BRC, British Retail Consortium, for bedrifter som produserer næringsmidler. BRC standarden er kort og konsis i sine krav/beskrivelser. Derfor har vi valgt å benytte denne standard som et verktøy/hjelpemiddel i vårt arbeid for mattrygghet. BRC standarden benyttes av bedrifter som er produsenter av næringsmidler. Bedrifter kan være sertifisert etter BRC standarden. HACCP arbeid på Alnabru HACCP krever at den enkelte bedrift har opprettet en HACCP styringsgruppe. Gruppen på Alnabru består av lokal kvalitetssjef, driftssjef termo, vedlikeholdssjef og skiftleder/formann samt eventuelt andre som har ansvar for gjøremål som kan skape farer. Ved kartlegging og vurdering av gjøremålene fra brygge til termoterminal/mottaker har vi hatt med en representant fra våre leverandører, Per Arne Båtnes hos Telemark bilruter. For fisk har vi på Alnabru gjennomført informasjon om HACCP ovenfor styringsgruppen, foretatt risikokartlegging og vurdering fra brygge til terminal og termoterminalens krav/ gjøremål. For kjøtt/melk er ansvar/ oppfølging lagt til HK. For tørrvarer, vaskelogg samt frukt/grønt er målsetningen å ferdigstille i mars Krav fra utenlandske kunder er at vi kan fremlegge HACCP på engelsk. Kursing/oppdatering Undertegnede har i 2009 fått anledning til å kurse/oppdatere oss for dette arbeidet ved å ha gjennomført to kurs i regi av Aquatic. Det ene var et tre dagers HACCP workshop kurs som gikk i dybden ved å kartlegge, analysere og vurdere potensielle farer iht HACCP s metodikk. Det andre kurset omhandlet teoretisk og praktisk revisjon av næringsmiddelbedrifter etter kravene i BRC og HACCP. Kurset hadde to dager med teori og en dag med praksis. Praksisen ble gjennomført med en revisjon hos Nortura sitt anlegg på Tunga i Trondheim. Av Erlend Pekeberg og Frank Sagen

10 Internasjonalt: Hangartner inn i DB Schen ker Hangartner, spesialist på kombinerte transporter, skal i løpet av 2010 integrere sine nasjonale selskaper i DB Schenker. DB Schenker eier Hangartner. Hensikten er å få bedre utnyttelse av trafikkoperasjoner, finansielle virkemidler, IT og ansatte. Hangartner er en internasjonal jernbaneoperatør med ansvar for 4500 godstog pr år, 4600 containere, lager, tre terminaler og 450 ansatte. I Norge har selskapet en omsetning på 180 millioner kroner pr år og har 24 ansatte. Hangartner AS er lokalisert i Halden. Hver morgen kommer det et 500 meter langt godstog fra Hamburg med ca. 80 containerflak, som ruller inn på Mølen i Halden. Flakene på toget kan være fullastet med vin fra Italia eller Tyskland, fliser, klær eller mat som skal ut til det norske folk. Noen av Hangartners importkunder er Flisekompaniet, Norfloor, Cuveco, Itella og DB Schenker. Transportlinjen fra Italia til Norge går på følgende måte; varene blir kjørt fra leverandørene i Italia til terminalene i Verona eller Cassano. Etter lasting på toget kjører toget fra Italia til Hamburg i Tyskland, og deretter direkte til terminalen i Halden. Når toget fra Hamburg har ankommet terminalen i Halden skjer det en stor prosess. Det 500 meter lange godstoget får ikke plass på ett spor og splittes derfor på tre småspor. Containerne tas av toget, og settes direkte over på trailere, som kjører for å levere varer til kunder i hele Norge. 4 tog pr uke Når godstoget fra Hamburg er losset, skal flakene med eksportvarer lastes på toget. Alt må være ferdig lastet før klokken 15:00. Da kjører toget ut av Halden og nedover til Tyskland og Fra venstre: Første rekke: Finn Løvendahl, Booking, Lindis Murtnes, Booking, Annemari Johannesen, Trafikk, Irina Eynarsen, Toll/IT og Pål Ystrøm, Daglig leder. Annen rekke: Stein Gustavsen, Togplanlegger, Nina Ankerud, Booking, Thor Uppsahl, Toll, Jan Erik Fredriksen, Toll, Cato Østvold, Booking, Hanne Berkås Buer, Booking og Stig Wick, Jenrnbane og reparasjon. Salgssjef Inge Bruvoll og Ingrid Ystrøm,fakturering var ikke tilstede. Italia. Foreløpig er det fire togavganger i uka, men avgangene kan økes til seks dager i uka avhengig av behovet. Hangartner har en stor omsetning fra eksportsendinger. Norske Skog Saugbrugs utgjør 80 % av eksporten ut fra Halden. Norske Skog Saugbrugs i Halden produserer magasinpapir, som blir eksportert til ulike kunder i Italia og Tyskland gjennom Hangartners kombinerte transportsystem. Andre store eksportkunder er Hydro, Borregård og Saint Gobain. DB Intermodal DB Intermodal har overtatt togtrafikken for Hangartner mellom Hamburg og Norge. Dette medfører betydelig forbedret ledetid til Tyskland. I Hamburg-området vil vi ha en ledetid på ca. ett døgn, mens ledetiden til og fra Italia vil bli forbedret med ca ett døgn. Hovedfordelene ved denne typen av transport er miljøvennlighet, fleksibilitet og pålitelighet. Intermodale transporter vil også i fremtiden spille en betydelig rolle. Hangartner og DB Schenker vil sammen kunne overføre mer transportvolum fra vei til jernbane. Denne typen av transport er uomtvistelig meget miljøvennlig. -Tenk som vi sparer miljøet ved at dette går på tog, i motsetning til tranport via trailere, sier Hangartners daglige leder Pål Ystrøm. Hangartner er spesialister på intermodal transport, og kan levere og hente gods fra Italia, Sveits, Østerrike, Belgia, Nederland og Tyskland. Hangartner har spesialisert seg på å være en totalleverandør ved import/eksport til og fra Norge. Vår hovedfordel ligger ved transport av full-loads. Vi er en totalleverandør som håndterer godset helt fra leverandøren og frem til kunden, da også med fortollingstjenester. Hangartner ser på en forbedring av vår kjøring av stykkgods etter integrasjonen med DB Schenker. Distribusjonen av stykkgods etter ankomst i Halden blir gjort enklere ved at DB Schenker nå henter og distribuerer disse varene. Dette vil senke totalkostnadene, øke dekningsgraden og øke effektiviteten ved transport av stykkgods. Mer på bane til Europa Hangartner vil kunne forbedre DB Schenkers transport av full-loads til og fra Europa, slik at ekspertisen på internasjonal banetrafikk øker betraktelig. Integrasjonen vil kunne tilføre DB Schenker et nytt alternativt logistikk- og transportopplegg samt et miljøvennlig produksjonsapparat, noe vi tror vil være attraktivt for mange av DB Schenkers kunder. Samfunnet krever også bedre miljøvennlige løsninger. -Ved å bli integrert i DB Schenker vil Hangartner få en betraktelig større salgsorganisasjon og distribusjon i Norge, noe vi ser frem imot, sier Pål Ystrøm. Det er 24 ansatte i denne transportvirksomheten i Halden. Av disse arbeider bl.a. 6 med booking, 1 med fortolling/lager, 1 godsregisteringsansvarlig, 1 trafikkplanlegger, 1 fakturaansvarlig, 1 togplanlegger/ personalansvarlig, 1 selger, 2 omlastere, 7 truckførere og 1 togansvarlig. Av Ingrid Ystrøm 18 19

11 Min jobb Personalia Sykefraværet faller Befrakterens hverdag Peggy Sletten er avdelingsleder på terminalen i Molde. Hva gjør en befrakter egentlig? Det blir tidlig opp og sent i seng for den som vil bli en god befrakter. -Arbeidsuken min starter egentlig på fredag, sier Peggy Sletten. Da kommer prognoser for opplastinger kommende uke fra kunder. Det forteller meg hva jeg skal gjøre mandag morgen. Men, hverdagen er ikke alltid forutsigbar. Noen kunder sender sine ordrer kl 16:00 dagen før, mens andre melder inn fiskemengdene sine samme dag som den skal lastes. -En vanlig arbeidsdag starter kl 09:00 på kontoret, men da kan vi allerede ha hatt mange telefoner fra vareeiere, transportører og sjåfører, særlig nå på vinteren når det er mye snø og glatte/stengte veier. Når vi kommer på kontoret må vi prise oppdragene som ble lastet dagen før. Noen kunder vil ha prøvefaktura hver dag før lunsj. Første uken i februar lastet vi 129 biler, det ble registrert 446 oppdrag og vi transporterte kg fisk, (full-loader og innhentingsbiler). Hvis det blir meldt om manko eller skade, må det ryddes opp i dette fortløpende. Fraktbrevene på det som blir lastet blir sendt til oss på mail eller faks. Denne informasjonen kommer fra kl 15:00 og utover ettermiddagen, til bilene er ferdig lastet opp. Mange baller Hvordan utfører du oppgavene? -Når innmeldinger kommer må vi sortere ut hva skal lastes og hvor og når. Vi setter da opp bilene slik at mesteparten er godt planlagt og har best mulig utnyttelse. Så begynner vi egentlig på dagens trafikk. Da må vi sjekke med kunder og pakkerier hvor mye som skal sendes og når det er klart for henting. Husk at fisken svømmer ennå i havet når vi får innmeldingene dagen før. Det kan bli mange utfordringer/ forandringer i løpet av en dag. Vi må også laste bilene riktig i forhold til leveringsadresse og ikke minst til tidspunkt på leveringene. Av og til blir det mer fisk enn planlagt. Da må vi kanskje skaffe flere biler. Eller biler kan bli avbestilt, og da må vi finne annet gods til disse bilene. Arbeidsdagen kan ofte bli lang, men vi kan ikke gå hjem før vi vet at alt er ok, Ofte kan klokken bli 18:00-19:00 før vi kan slå av PC-en og dra hjem. Det stopper likevel ikke med det. Ofte får vi telefoner på kvelden hvis det er noe som har dukket opp i løpet av ettermiddagen. Hva med de faste rutene? -Vi har noen faste biler som går fra pakkeriene og til Oslo/Gardermoen. Dersom det blir mer fisk enn hva som egentlig er innmeldt, må vi ut og finne andre biler som kan laste. Det kan ofte være utfordrende og ikke minst ta tid hvis det er manko på biler, men stort sett så ordner det seg. Hvordan håndterer dere stykkgodsfisk? -Vi kjører mye stykkgodsfisk og vi må da følge opp pakkeriene/kundene slik at det som blir lastet på bilene er avtalt med oss. Det er viktig at vi ikke kommer til neste lasteplass med fullastet bilen. Dagens siste bil Det kan ofte bli sene biler. Det er ikke uvanlig at siste bil går fra anlegget kl 20:00-22:00. Vi får ikke fraktbrev før bilene er ferdig lastet. Alt må være registrert og innmeldt til Gardermoen/fiskehallen og SLT før bilene er i Oslo neste morgen, så vi har daglig dialog med SLT og termo i Oslo. Hvis det er biler som går ut på eksport, må vi lage oppdrag, bestille ferge og følge opp at de er fremme til avtalt tid. Av Einar Spurkeland Sykefraværet i Schenker har de senere årene blitt redusert fra % til 7,49 % i Det betyr at over 92 % av oss alltid er på jobb. I 2010 har vi satt oss som mål å redusere sykefraværet til 7,25 % i snitt. Vi har også redusert antall personskader hvert år de siste tre årene. Jeg tror vi kan nå nye mål og redusere fravær samt øke nærvær. Positiv utvikling For noen år siden var sykefraværet helt oppe på %. Siden den gang er det gjort mange grep for å få redusert sykefraværet. Noen av grepene er forbedringer av de fysiske forholdene på kontorer og godshus, samt at utstyret har blitt bedre. Senior Management Team (SMT) Utviklingssjef Johan Haavardtun inngår fra og med som fast medlem i SMT. SMT er selskapets øverste ledergruppe. SMT består med dette av følgende: Michael Holmstrøm, Adm. direktør Asbjørn Aanesen, Juridisk direktør Erling Sæther, Markedsdirektør Jon A. Røstad, Økonomidirektør Ove H. Pedersen, Regiondirektør Øst Per A. Kartnes, Regiondirektør Nordvest Johan Haavardtun, Utviklingssjef Ny HR direktør fra 1. april Med virkning fra vil følgende endringer finne sted i HR avdelingen: Geir Flatekvål tiltrer som HR direktør. Geir Flatekvål vil rapportere til Asbjørn Aanesen som i dag frem Men det som har bidratt mest til denne positive utviklingen er alle de personene som har engasjert seg for å forbedre sikkerheten og arbeidsmiljøet. Det være seg som ledere, verneombud, tillitsvalgte eller andre personer. Dette har blant annet bidratt til at antall skader på personer er redusert fra 2007 til 2008 og til I løpet av 2009 er det iverksatt en del ekstra tiltak for ansatte med mye og/eller hyppig fravær. Mange ansatte har derfor blitt innkalt til samtaler om eget fravær. For noen ansatte kan disse samtalene ha blitt opplevd som tøffe og ubehagelige, men hensikten med samtalene er at leder og ansatte sammen skal se på mulige endringer som kan bidra til mindre plager og redusert fravær. Flere nye tiltak 2010-målet på 7,25 % kan vi nå ved fortsatt systematisk forbedring av arbeidsmiljøet i bedriften, og husk at alle kan og har plikt til å bidra. Et annet bidrag for å nå det nye målet, er at ledere blir pålagt å gjennomgå en nettbasert opplæring som skal bedre oppfølging av syke medarbeidere. Godt arbeidsmiljø medfører at vi har en sikker og trygg arbeidsplass, men også at vi i vår daglige omgang med hverandre opptrer oppbyggelig og skaper gode relasjoner med hverandre. Det betyr bl.a. at våre medarbeidere til Asbjørn skifter tittel til juridisk direktør fra samme dato. Bakgrunnen for endringen er bedriftens behov for å frigjøre Asbjørn, for i større grad å kunne fokusere på juridiske saker og problemstillinger enn hva han har mulighet for i dag. Dette vil bli mulig ved at Geir får et helhetlig ansvar innen HR området. Asbjørn blir sittende i SMT (Senior Management Team), mens Geir fra erstatter Asbjørn i ledergruppen. Ny regnskapssjef Siviløkonom Asle Lerang er nylig ansatt som ny regnskapssjef. Etter mer enn 20 år som regnskapssjef i Linjegods og Schenker har Lars Larsen valgt å trappe ned. Han vil fortsette som en sentral person i regnskaps-avdelingen, men har valgt å overlate sjefsjobben til noen andre. Asle har jobbet som controller i Schenker i 4 år, og kjenner dermed selskapet og regnskapsavdelingen godt. Før han kom til oss jobbet han 4 år som revisor. arbeider med, og evner å motivere seg selv og bidra til at både en selv og kolleger trives. I tillegg kommer at lederskapet er seg bevisst sin rolle som miljøskaper. Det handler om å se sine medarbeidere, lytte, gi og ros ris, altså tilbakemeldinger, være tydelig og ærlig i sin dialog, forutsigbar i sin fremtreden, m.v. Dette er enkelt i teorien, men vanskeligere i det daglige. For å sikre gode, helsebringende og attraktive arbeidsplasser, konkurransekraft og sunn økonomi må vi vektlegge det å ivareta hverandre. Det er vi som skaper verdiene. Lavere sykefravær gir lavere kostnader for selskapet. Vi har et nærvær på over 92 % gjennom året. Det skal vi glede oss over og bidra til øke! Lykke til med fornyet innsats for arbeidsmiljøet i Av Geir Flatekvål Schenker Heimdal Pensjonistforening 11. juni 2009 ble Schenker Heimdal Pensjonistforeningen født. Etter en del møter før denne dato, fikk vi valgt et styre den Vi har fått god støtte fra Schenker lokalt, og de lokale fagforeningene, H&K og Transportarbeiderforbundet. Vi har derfor god tro på at vi får leve en stund fremover! Pensjonistforeningen har fått lov til å selge lodd på Heimdalsterminalen, og vi har blitt godt mottatt blant de ansatte. Gevinstene ble sponset av Reiselivsnæringen, bl.a. 2 turer på Mjøsa med Skibladner til sommeren. Pensjonistforeningen er registrert i Brønnøysundregistrene under Frivillighetsregisteret. Vi er også meldt inn i Norsk Pensjonistforbund med totalt 23 registrerte medlemmer. Styret i Schenker Heimdal Pensjonistforening Martin Nyeng Solbjørg Brevik Jan Petter Aasen Eva Nordtvedt Kjell Gundersen Av Birgit Nøstberg 20 21

12 Løsninger Vancouver Samlast av dører og vinduer Logistikken fikset DB Schenker Fokus på skadekostnader har vært et hett tema i årevis. Marked, driftsapparat og kundesenter har jobbet kontinuerlig med å finne løsninger og tiltak på hvordan skadekostnadene kan reduseres. Ut i fra interne analyser og statistikker er det ingen hemmelighet at godstype vinduer, dører og liknende er mest skadeutsatt. Skadestatistikk representerer høye røde tall på denne godstypen, og etter gjentatte tilbakemeldinger om skader fra vårt driftsapparat og våre kunder måtte en løsning på plass kvikt. I et internt kvalitetsmøte på Alnabru sensommer 2009 med fokus på denne problemstillingen, bestående av representanter fra Driftsledelse, formenn, Anette Døhlen og undertegnede, ble vi ble enig om å foreslå en ny produksjonsløsning for gods som er: Krevende å emballere Tidskrevende å håndtere (losse, terminalbehandle og laste) Stort Skadeutsatt ved normal fremføring Innspill og idèer ble mange og det ble bestemt å presentere en ny samlastløsning hos sendtterminaler hvor disse godstypene har størst andel. Hamar og Skolmar ble derfor naturlige valg. Løsning Samlast av gods i systemet er ikke noe nytt, men løsningen går ut på å samlaste godstyper beskrevet ovenfor i egne containere separert fra palle- og pakkegods hos sendtterminal, slik at vi til enhver tid er forberedt ved Alnabru på hva slags type gods som skal losses og sorteres for videre fremføring. Altså kan kapasitetsbehovet tilrettelegges da vi vet hvilke containere som ankommer med hvilke godstyper. Både Hamar, Skolmar og ledelse stilte seg positive til forslaget, da dette kan gjennomføres uten tidskrevende planlegging, store produksjonsendringer og påførsel av ekstra transportkostnader. Hensikt Hensikten med løsningen er en effektivisering av måten å behandle disse varetypene på, samt å tilfredsstille kundene med reduserte transportskader og reklamasjonssaker som følge av dette. Resultat Tilbakemeldingene er gode og resultatet viser deretter. Etter oppstart av løsningen (september/oktober) er antall skaderegistreringer på henvist godstype på Alnabru redusert med % (månedsbasert). Den gode trenden har fortsatt i januar Videre ønsker vi at flere sendtterminaler med denne godsstrukturen vil legge om produksjonsmåten på lik linje med Hamar og Skolmar. Av: Andreas Holberg Simon R. Isherwood har fulgt vinterlekene i Vancouver fra dag 1 og har sørget for alt som skulle til av utstyr til den norske troppen var på plass til rett tid. Tidlig opp og sent i seng! Olympiatoppen er også meget godt fornøyd med innsatsen. God oppfølging er viktig. Alle de nordiske TV-selskapene, med unntak av SVT, benytter oss til returforsendelser fra Vancouver. -Jeg var heldig som fikk kjøpt billett til åpningen, sier Simon. Det var et flott show med fantastisk stemning. Av Einar Spurkeland Foto: Simon R. Isherwood 22 23

13 HMS Bøy & tøy Hjertestarter i Sandefjord 15. desember 2009 var følgende personer fra kontor og terminal med på kurs i hjerte- og lungeredning, samt opplæring i bruk av hjertestarter: Frank Høiseth, Grete Eidval Ouff, Kari Larsen, Heidi Bjørkås, Kennth Lipski, Stephan Hansen, Ann Kristin Haugestad, Per Kristian Skjelland og Frøydis Nicolaysen. Det var Trygg og Sikker AS som stod for kurset. Først fikk vi informasjon om hvordan vi skal forholde oss når vi kommer opp i stressede/uvante situasjoner. Deretter var det grundig opplæring i hjerte og lungeredning på en dukke. Til slutt fikk vi prøve hjertestarteren på samme dukken, og da med rollespill. Vi ble delt opp i smågrupper. De fleste av oss fikk en ahaopplevelse. Her var det mye å lære! Vi fikk også oppleve hvor tungt det var å utøve hjerte- og lungeredning. Det ser enklere ut på film! Kjempefint å få være med på dette kurset på 3 timer, samt at det er veldig positivt at en hjertestarter nå kommer på plass i Sandefjord! Av Frøydis Nicolaysen Heidi Bjørkås og Kenneth Lipski i gang med å redde dukken i et rollespill. Årsmøte Bedriftslaget Oslo 2010 Godstog Godstoget passerer Verma bro i Romsdalen den 12. september Tidligere Linjegods benyttet tog til fremføring av lastebiler og semihengere på Raumabanen tidlig i 1970-årene. Årsmøte i Bedriftslaget Oslo ble avholdt på Alnabru 1.februar. På agendaen stod styrets beretning, årsmelding fra gruppene, regnskap, forslag og valg. Det nye styret ble som følger: Leder: Henrik Schreier (HK) valgt for ett år. Nestleder: Fredrik Kjæreng (AL) valgt for to år. Kasserer: Aksel Johannesen (HK) ikke på valg. Sekretær: Karin Opsahl (HK) valgt for to år. Styremedlem: Kamilla Heen (AL) ikke på valg. Styremedlem: Joanna Jusczyzk (AL) valgt for to år. Varamedlem: Marthe Røkke (AL) ikke på valg. Varamedlem: Margreta P. Heggem (HK) valgt for to år. Asle Lerang: revisor. Bedriftslaget i Oslo kan tilby følgende aktiviteter for de ansatte: Bordtennisgruppen trener på Alnabru og spiller i bedriftsserien. Kampene foregår i Fokushallen på Manglerud. Kontakt: Ole Martin Jansen, Godshus Alnabru. Tlf: Bowlinggruppen trener og spiller kamper i bedriftsserien på Veitvet Bowling. Kontakt: Hans Kristian Rese, Kjørekontor Alnabru Tlf: Cart-gruppen kjører i Bridgestoneserien ved Harald Huysman Karting. Kontakt: Carl H. Grønbakken, Godshus Alnabru Tlf: Golfgruppen har to lag i bedriftsserien, og gjennomfører årlig turneringen Schenker Open. Kontakt: Arild Sollien, Marked Oslo (AL). Tlf: Friluftslivgruppen arrangerer turer i skog og mark. Gjennomfører årlig en fisketur til Fosen i Sør Trøndelag. Kontakt: Kjell Jacob Hultberg, Godshus Alnabru Tlf: Ski/Løpinggruppen deltar i ulike skirenn og løp. Kontakt: Andreas Hagen, Godshus Alnabru Tlf: Sykkelgruppen arrangerer felles treninger og deltar på ulike ritt. I fjor stilte vi med folk i Terrengsykkelkarusellen og Raumerrittet. Kontakt: Odd Henning Rinden, IT Alnabru Tlf: Svømmegruppen har klippekort til utlån på HK, Persveien og Alnabru. Kortene kan brukes i de fleste svømmehaller i Oslo. Kontakt: Michael Aberra, Kundesenter Oslo (AL) Tlf: Porselensmalinggruppen arrangerer kurs i porselensmaling og foregår hver onsdag på møterom Odin (HK). Det males på krus, mugger og fat samt ulike figurer. Kontakt: Elin Boger, IT-avd. HK Tlf: Volleyball stiller med mixed-lag (kvinner og menn) i bedriftsserien og har tilbud om å trene med andre lag i Oslo. Kontakt: Margreta P. Heggem, HK Tlf: Yogagruppen har innleid instruktør tirsdager i kantina på HK. Kontakt: Sahdia Anwar, Regnskap HK Tlf: Har du lyst til å delta på noe av dette eller har spørsmål, ta kontakt med oppmenn eller styret. Informasjon om bedriftslaget og gruppene finnes også på intranett: Startsiden Fag- og avdelingssider Bedriftslag Oslo Av Jan Petter Eid 24 25

14 FASS Kompetanse Schenker Kompetanse, som er vår Kompetanseavdeling, lanserte i begynnelsen av året to nye E-læringskurs. Det ene kurset er et produktkunnskapskurs for Marked, mens det andre kurset er om Oppfølging av sykefravær for alle ledere med personalansvar. Over til FASS: Jonas og Mikael Nye e-læringskurs på plass i Gøteborg! Schenker AS stiller med to utskremte medarbeidere, Jonas A. Bjørnødegård og Mikael Storm, i det store FASS-prosjektet i Gøteborg, mens prosjektleder Petter Sporsheim koordinerer vårt arbeid i Norge. De to skal jobbe i Gøteborg frem til mars Prosjektet ledes av Schenker AB i Sverige og ble startet i FASS er et prosjekt som skal utvikle en ny og felles programvare for administrasjon av Schenkers landtransporter. Prosjektet skal først dekke innlandstransport i Sverige, men det er også et nordisk samarbeid. Planen er etter hvert at systemet også skal gjelde utland og hele Europa. Prosjektet er nå i full gang med beskrivelse av systemkravene for salg, kundeservice, faktura, avregning og prosesskontroll. Norge har to kravforfattere som deltar i arbeidet, Jonas Bjørnødegård og Mikael Storm. Sammen med ca. 80 andre involverte i FASS prosjektet, sørger de for at Schenkers krav blir grundig beskrevet slik at systemet som utvikles vil være så godt tilpasset oss som mulig. Jonas jobber i Team CUS (Customer support), og Mikael jobber i Team MAD (Master Data). I tillegg til Jonas, Mikael og Petter vil ulike fagpersoner bli koblet inn etter hvert som prosjektet går fremover. Prosjektet er delt inn i fire prosesser i tid: 1. Increment 1 (2009) tok for seg case handeling. Der er programmeringen allerede i gang, med sikte om å implementere i Schenker AB fra 1. kvartal Increment 2 pågår nå, og er beregnet å vare frem till mai Increment 3 (terminal) og Incriment 4 (transport) settes i gang parallelt i løpet av Norge vil sammen med Finland få ansvar for kravspesifikasjon av transportsystemet. Visjon for prosjektet: Når COMPASS (Complete Administrative Systemsupport) for Schenker er implementert, skal det gi oss systemstøtte som styrker vår konkurransekraft. Schenker skal ha markedets mest effektive grensesnitt mot kunder, de mest effektive administrative prosessene og dermed de laveste administrative kostnadene. Schenker skal ha den mest effektive flyten både for informasjon og gods, som gir oss de laveste kostnadene per enhet. Schenker skal ha den raskeste produktutviklingen og det sterkeste produkttilbudet i markedet. Prosessmålsetninger Salg Ha en rask utviklingstakt som tar hensyn til markedets krav til nye og effektive produkter. Evne til å tilpasse oss kunders unike behov uten å behøve manuelle rutiner. Kunne standardisere unike løsninger for kunder både for tilbud, fakturering, avregning og produksjon, uten å øke våre kostnader og gjøre avkall på kvaliteten. Kundeservice Skal være en lærende prosess og lett å tilpasse til kundenes behov. En målsetting for det nye systemet er at alle kundeservicefunksjoner skal samles under ett tak. Faktura I prosessen for fakturering er målet å skape en mer fleksibel prising og fakturering som lett kan tilpasses etter kundespesifikke og interne behov og krav. Avregning Fokus på at avregning mot trans portør og internfordeling i Schenker skal være fleksibelt. Avregningssystemet skal kunne utvikles til også å gjelde løsninger for utland. Prosesskontroll Er systemstøtte som virker i bak grunnen for å støtte prosessene i å kvalitetssikre ulike aktiviteter. Av Margreta Pilskog Heggem Mikael Storm (29 år) Utdanning: Bachelor i IT og Økonomi Har jobbet i Schenker siden sommeren 2006 Har jobbet i Termo Terminal Alnabru ( ), Kjørekontoret Termo Eksport/Spedisjon, Alnabru ( ), Stab-IT, Gøteborg, FASSprosjektet (2010-) Interesser: Reise, venner, film og trening Navn: Jonas A. Bjørnødegård (27 år) Utdanning: 2-årig tegning/ form/farge Har jobbet i Schenker siden juni 2006 Har jobbet i GX Terminal Drammen, Hentelager Drammen, Hovedverneombud Drammen, Sweeper Alnabru, Stoppgruppa/ fortollingsavdelingen Interesser: Kjæresten, film, musikk, trening, reise, kunst og performance samt konsoll-, dataog brettspill. E-læring innebærer at hele kurset kan tas via nettet. Dette gir en del andre utfordringer enn mer tradisjonell klasseromsundervisning, ikke minst når det gjelder å fatte seg i korthet. Et slikt kurs i E-læringsform er et ganske omfattende og krevende kurs å lage fordi alt må være 100 % korrekt og tilpasset ikke minst pedagogisk, fordi man ikke har den samme muligheten til korrigering og kommunikasjon som man har i et klasserom hvor misforståelser og spørsmål raskt kan besvares eller korrigeres. I tillegg må det treffe den gruppe som det er ment for. Dette betyr at mange og for andre viktige ting må utelates fordi det ikke har relevans til målgruppen. Så det tar lang tid å utvikle et slikt kurs, og en lang rekke mennesker har vært involvert for å få dette korrekt. Kurs i produktkunnskap Det ene kurset er laget på oppdrag av Marked ved Bjørn Tore Elstad, og er et Produktkunnskapskurs for selgere. De får en innføring i de produkter Schenker kan tilby sine kunder. Her blir hele vårt produktspekter presentert både sjø, fly og landtransport innland og utland samt logistikk og andre tilknyttede tjenester. Her blir de viktigste sidene ved våre produkter greit forklart og vist. Kurset er ganske omfattende og avsluttes med en test som må bestås for at kurset skal kunne godkjennes. Totalt skal 58 personer, fortrinnsvis ansatte med tilknytning til salg, gå gjennom dette kurset og bestå testen. Målet er selvsagt å øke kompetansen hos våre selgere om de produkter de selger, og å gi de en felles kunnskapsbase slik at for eksempel tidligere innlandsselgere skal kunne utvide sine produkter til å gjelde utland og omvendt. Personalkurs Samtidig har vi lansert et E-læringskurs for ledere med personalansvar. Temaet er oppfølging av sykefravær. Her blir bakgrunn, årsaker, kostnader og forskjellige typer sykemeldinger belyst, samtidig som selve oppfølgingen av sykmeldte beskrives i detalj steg for steg. Sykefravær er etter hvert kommet sterkt i fokus både i media og i bedriftene, og dette er et ledd i å få ned vårt eget sykefravær på sikt. Kurset er laget på oppdrag av AMU S og HMS-rådgiver Hans-Egil Myhre, som også har bidratt sterkt til innholdet i kurset. Totalt skal 150 ledere gjennomgå dette kurset og bestå den avsluttende testen som kreves for å få det godkjent. E-læringskurs nyttig E læringskurs har mange fordeler (og selvsagt noen ulemper) og noen av disse er at når kurset først er laget, er det nesten «gratis» for bedriften å gjennomføre dette ettersom det verken krever kurslokaler eller at man reiser bort fra bedriften for å ta det. Man kan ganske enkelt gå gjennom det i fred og ro når det er litt mindre hektisk, og når det passer. I tillegg er det ikke noen begrensning på hvor mange som kan ta det, og man kan gå inn og endre relativt raskt om det er nødvendig. Ulempen er selvsagt mangel på direkte kontakt med lærer, begrenset mulighet til å oppklare uklarheter og liten mulighet til å stille spørsmål. Men for relativt enkle og grunnleggende kurs er denne formen meget effektiv, og det vil etter hvert komme flere såkalte fagkurs som E- læringskurs fra Schenker Kompe-tanse. Av Odd Hamnøy 26 27

15 Baksiden Mye rart i skuffer og skap Her har vi et bidrag av historisk sus. Tidligere Linjegods A/S var nevnt i Dagbladet ( ) i spalten til Dusteforbundet og Darwin P. Erlandsen. Vår gamle og nå avdøde kvalitetssjef Thor Skjefstad var forfatter av rutinene. Han ble overrakt et eksemplar i glass og ramme under en hyttetur i Onsøy-landet i november Av Geir Pedersen Vi kommer sent, hvis vi kommer. Skipper Worse. I vår populære serie Gode rettelser bringer vi i dag et kort utdrag av A/S Linjegods Rettelsesblad nr LINJEGODS A/S EKSPEDISJONSBESTEMMELSER RETTELSESBLAD NR. 2 Gyldig fra 1. November Utfylling av bl.nr. 252 Transportørregistrering. Rubrikk 11 Strekningens fraktandel. - Denne rubrikk føres for provisjonsavregnede ruter på følgende måte: 1) I kolonne frakt kr. føres den fraktandel (eksklusiv MVA) som ruteselskapet avregnes for. a) For direkte ruter/eksklusive ruter (mellom to områdestasjoner) føres hovedfrakten evt. den del av hovedfrakten som tilkommer ruteselskapet på basis av sonedeling av hovedfrakten med fradrag av minussoner. b) For spredningsruter/samtrafikkruter føres enten forfrakt (sendinger fra ruteselskapets område) eller etterfrakt (sendinger til ruteselskapets område) 2) I kolonne Vekt kg føres sum fraktberegningsvekt for provisjonsavregnede ruter, der rutas fraktandel beregnes på grunnlag av stikkprøveregistrert Middelvekt omregnet til en tonnpris etter frakttabellen. Ruteselskapets fraktandel blir denne tonnpris multiplisert med fraktberegningsvekten. (Linjegods A/S, Rettelsesblad nr ) Selv om ovenstående ikke representerer noen direkte løsning av problemene, bidrar det likevel til å grunnfeste det gode inntrykk man fra før har av A/S Linjegods, nemlig at det (A/S Linjegods) alltid gjør hva det kan for å forvirre sine motstandere. Og det skal de ha takk for. For øvrig slutter vi oss f u l l t u t til Skipper Worse i denne sak. På vegne av NORSK DUSTEFORBUND (Sirkulærekonkurransen.) Darwin P. Erlandsen, President. Dikt og sånt Roger Sten Klausen Visst har Roger En kvikk replikk Og han styrer Schenkers Transportlogistikk Men det er slagord Som gjør ham stor Lærer Lofthaugs samling Av gyldene ord Har han gjemt På sitt gjemmekontor Lever selv under Strenge selvpålagte krav Som burde innføres Ved kaotiske NAV Implementert med et Rogersitat Av første rang Orden er arbeidets løftestang Støtte til kreftsyke barn Schenker AS valgte også i 2009 ikke å gi julehilsen til forretningsforbindelser. I stedet ga vi et betydelig beløp til forskning via Støtteforeningen for Kreftsyke Barn. Foreningen takker for gaven og skriver blant annet: - Det betyr mye for oss å motta denne gaven, og vi er svært takknemlig for det engasjement dere viser for kreftsyke barn. Av Tone Kjeldset Per Apelseth. Kragerø Roger Klausen er selger i Sandefjord. Diktet er publisert med tillatelse fra Kragerø Blad og forfatteren.