Overordnet mål for miljøarbeidet i Gimleveien barnehage er: «Barn og voksne skal bli glad i naturen, utvikle miljøbevissthet og være gode forbilder»

Transkript

1 Rapport fra temaarbeid Gimleveien barnehage (Krav 5) Overordnet mål for miljøarbeidet i Gimleveien barnehage er: «Barn og voksne skal bli glad i naturen, utvikle miljøbevissthet og være gode forbilder» Årets tema har vært: «Sunt Kosthold» Med delmål: 1. Barnehagen legger til rette for god stemning under måltidene 2. Økt bevissthet om hygiene 3. Barnehagen legger til rette for sunn mat og gode valg Miljøregler (Krav 7) 1. Vi vasker hender og ansiktet før måltid 2. Vi lytter til hverandre under måltidene 3. Vi tør å smake på mat som vi ikke har smakt før Miljørådet har bestått av: Anne Sophie Holmsen pedagogisk leder Lene Skaget pedagogisk leder Vera Johansen pedagogisk leder Andrine Fendeland Østerud - Pedagogisk leder Kristian Gamborg-Nielsen - Pedagogisk leder 2 Hallvard Ekdahl - Pedagogisk leder 2 Toril Sjølund - Styrer Det har vært en endring i løpet av året. Aleksander Grønstad har sluttet og Andrine Fendeland Østerud er tilbake fra permisjon. Nedenfor beskrives eksempler på utførte tiltak under hvert delmål, og under miljøreglene. Vi skiller ikke i rapporten mellom avdelinger, ettersom aktivitetene er utført av barn på tvers av avdelingene eller av grupper av barn innenfor de ulike avdelinger. Aktivitetene i aktivitetsoversikten vil skinne gjennom i evaluering av delmålene

2 1. Barnehagen legger til rette for god stemning under måltidene Bordplassering: Barna på avdelingen har sin faste plass for å gjøre overgangen til måltid så forutsigbar som mulig og uten konflikter. Det kan gjøres endringer i bordplassering en eller flere gagner utover året. Det hender også at barn får spise i kjøkkenet i en mindre gruppe. Gruppene kan være sammensatt fra en, to eller flere avdelinger. Dette er en veldig positiv opplevelse for de aller fleste barna. Å spise i mindre grupper er også positivt vi deler barna inn i antall grupper i forhold til hvor mange bord/voksne som til enhver tid er på avdelingen. Noen ganger får noen av de større barna spise uten voksne på et lite bord. Det er også lagt til rette for at barna kan få en venn fra en annen avdeling på besøk, eller de kan besøke andre avdelinger for å spise der. Praktisk: En viktig praktisk ting for at måltidet skal bli bra, er at de voksne i stor grad har med alt de trenger til bordet slik at de også sitter stille ved måltidet. Gjennomføring av måltidet: Vi starter måltidet med en matsang/vers/rim på alle avdelinger. Noen ganger også med pusteøvelser(yoga) for å finne roen i kroppen før måltidet starter. Populært for barna er at e får velge bordsang/vers på omgang. De voksne har fokus på at måltidene er en arena for samtaler med barna og at alle barna er inkludert i samtalen. Samtalene rundt bordet er gjerne om hva vi har gjort i dag, eller hva vi skal videre. Personalet er bevisste på å sette ord på det vi har på bordet og det vi gjør i en bordsituasjon å fremme språkutvikling. Det er aldersblanding på alle avdelinger og også ved måltidene. De eldste barna er gode rollemodeller, som lærer de yngre dette med å sende til hverandre. De hjelper også gjerne til å smøre en brødskive eller fylle melk i kopp. Barna har masse humor og de ler masse sammen. De minste setter stor pris på når de store ler sammen med dem. 2. Økt bevissthet om hygiene Vi har satt opp 3 aktiviteter til dette målet: Vaske bord før - og bord og stoler etter måltid: Personalet sier de er gode på dette. I høst kjøpte vi hvite plastduker på alle bord hvor vi spiser. Det hjelper på bevisstgjøringen fordi det er ganske synlig hvis man ikke gjør det. De yngste sine stoler vaskes lett over med klut og eventuelt andre som er tilsølt. Sørger for ren og skitten side på kjøkkenet: Det er satt opp skilting på kjøkkenet om ren og skitten side. Mange er blitt gode på dette, og plasserer ikke oppvask osv på ren side. Men det er et område som må snakkes litt om innimellom. Ekstra fokus på hånd og ansiktsvask: Håndvask blir alltid ekstra i fokus ved oppstart av barnehageår, når barnehagens rutiner skal sette seg for nye barn og nye ansatte. Ettersom det i år også har vært en del av Grønt flagg satsing har vi satt opp nye skilter ved vaskene rundt å avdelingene. I høst har vi etter foreldrenes forslag også startet med å be om at

3 foreldre hjelper barna med å vaske hendene når de kommer om morgenen før de går inn i avdelingen. Dette forslaget ble behandlet både i FAU og i SU for å sikre at alle foreldre ble med på dette. Vi har trykket opp et lite infohefte om bakterier, smitte og håndvask som er delt ut til alle familier samtidig som avdelingene har sine eksemplar til lesing for barna. Det er viktig at barna forstår hvorfor man må vaske hendene og i dette heftet er det eksempler på hvordan man får bakterier på seg og hvordan de smitter. Avdelingene har latt barna få glitter på hendene som symbol på bakterier, for at de gjennom en spennende handling skal oppleve at man må vaske nøye for å fjerne glitteret/bakteriene. De har også med glitter på hendene, fått hilse på hverandre. Da ser man også hvor lett bakterier smitter. Vi har ikke som rutine å vaske alle barnas ansikt før de spiser. Vi tørker barnas ansikt for snue eller annet før de setter seg til bords. Etter utetiden er det flere barn som trenger ansiktsvask før maten. Barna som er modne nok til det, oppmuntrer vi til å se seg i speilet og tørke av selv. De yngre blir vasket med klut av personalet. 3. Barnehagen legger til rette for sunn mat og gode valg Avdelingene har en frukt og grønnsakssamling hver dag kl. 9 for å få en god start på dagen. Enkelte avdelinger har vært bevisste på å øke grønnsaksvalgene her. Boken «Sukkerkok i hodet» er kjøpt inn for å sette fokus på forskjell mellom sunn mat og annen mat på en morsom måte. Boken brukes i samlinger med de 3 eldste årskullene, og i samtaler. En avdeling har laminert og hengt opp sider fra boken med tegninger/bilder av Groovy mat (Sunn) og Poff mat (usunn). Det er ofte gode samtaler rundt dette temaet. Vi snakker om hvor grønnsaker og frukt vokser f.eks på trær, busker, og i jorda. Hvilken mat er sunn/bra for oss, hva vi kanskje ikke skal ha så mye av. En huskeregel kan være at jo sterkere grønnsaksfarger, jo flere vitaminer. For eksempel brokkoli. Vi er blitt bedre på å servere grønnsaker til brødmåltidene, av og til også frukt, som kan has på skiven. Samtalene dukker ofte opp spontant under måltidene. Vi har sunget sangen «Grønsaksspisevisa», laminert og hengt opp sangteksten med bilder av konkretene på refrenget for at både voksne og barn lettere skal lære seg den. Vi har også hatt lekesekvenser hvor vi har gjennomført smaksprøver med bind for øyene Hvilken mat smakte jeg og var dette sunn eller usunn mat. Det gjøres gjennomtenkte valg ved innkjøp av pålegg, frukt og grønt. Det er uttalt at barnehagen skal gi barna både variert og sunn kost. Prosjektet er bekjentgjort (Krav 6) Vi har hovedsakelig formidlet det vi gjør og lærer barna til barnas foreldre, gjennom månedsbrev, på foreldremøte og i daglige samtaler. De har også fått resultater i form av bilder og dokumentasjon i barnas permer. De får også denne rapport tilsendt på e-post. Handlingsplanen og rapporten legges også tilgjengelig for kommuneadministrasjonen og politikerne.

4 Miljøregler: 1. Vi vasker hender og ansiktet før måltid Vi har hengt opp flere plakater på avdelingene i forbindelse med vaskene, for at barna skal se hvordan man vasker hendene på best mulig måte. Det er alltid en voksen tilgjengelig for å hjelpe til der det trengs. Dette gjennomføres før alle måltider og de voksne setter ord på det de gjør. Etter utetiden er det flere barn som trenger ansiktsvask før maten. De store øver på å vaske seg selv med vann fra vasken, og de yngre blir vasket med klut av personalet. 2. Vi lytter til hverandre under måltidene Vi øver på å si navnet til hverandre. Anne, kan du sende meg leverposteien fremfor Kan noen sende meg leverpostei. Når noen vil fortelle noe så gjelder samme som vi øver på i samlinger også. At en får snakke ferdig. Mange av barna er glade i å fortelle om seg selv og sitt. Vi har alltid som mål å anerkjenne denne fortellergleden, samt være bevisste på å la alle få sin tur. Barna er også blitt bevisste på dette, i den forstand at de kan si «Nå er det min tur til å snakke» Når barn har noe å fortelle, oppmuntrer vi også de andre barna til å ta del i samtalen og lytte til den som forteller. De minste barna, som ikke har et verbalt språk, tolker vi uttrykksmåtene til og setter ord på. Det er enkelt å skape en stemning for god samtale med barna, når den voksne selv er engasjert. Vi kan snakke om hva som helst fantasi, hverdagssituasjoner, mat, kosthold, krangling, skumle ting osv. 3. Vi tør å smake på mat som vi ikke har smakt før Det var flere barn som vegret seg for å smake ny mat. Enkelte har kun villet ha bare smør på brødskiva, mens en annen har «fryktet» smør på skiva. Personalet har motivert til å smake, ha ett pålegg på skiva først, smake på skive med ostesmørbrød, selv om det er smør på fordi det er annerledes når det er smeltet. Vi har hatt et positivt fokus på hvordan vi snakker om mat. Barn som smaker får masse skryt for at de prøver. Vi har hørt barn si: «Jeg likte det likevel». Vi har snakket om forskjellen på «Jeg vil ikke ha» og «Jeg liker ikke». Det er alltid lurt å smake på ny mat fordi det kan godt hende at man liker den, selv om man ikke tror det først. De som er ekstra skeptiske får svært lite om gangen, slik at de opplever gleden av å klare å spise det opp. Det har spesielt vært fokus på dette når vi har varmmat en gang pr uke. Maten blir ferdig levert og det er bare en rett som tilbys. Det var noen barn som absolutt ikke ville smake på varmmaten i starten dette fikk en negativ smitteeffekt. Det er gjort mye for å motivere barna til å smake. Ved intenst fokus og motivasjon har personalet klart å snu dette til å bli stas å smake på nye ting og det har blitt en positiv smitteeffekt i stedet. Nå smaker alle så å si hver gang vi får varmmat.

5 Aktivitetsplan Aktivitet Beskrivelse Start Ferdig Deltakere Ansvarlig Kommentarer Evaluering 1. Prosess nytt tema Nov 15 Januar 16 alle ansatte Styrer Gjennomført 2. Ferdigstille miljøhandlingsplan Nov 15 Januar 16 miljørådet miljørådet Planen fullføres etter plandagen i januar 2016 Gjennomført 3. Vi synger bordvers som felles start på måltidet Alle alle ansatte Delmål 1 Gjennomført 4. Barna lærer «grønsaksspisevisa» Alle alle ansatte Delmål 3 Gjennomført 5. Samtaler rundt matbordet om sunt kosthold alle ansatte alle ansatte Delmål 3 Gjennomført 6. Vaske bord før - og bord og stoler etter måltid alle ansatte alle ansatte Delmål 2 Gjennomført 7. Kjøper inn varierte og eksotiske grønnsaker/frukt matansvarlig Miljøregel 3 Gjennomført 8. Bok: «Sukkerkok i hodet» om matens innvirkning på kroppen Delmål3 For blå gruppe og Gimleklubb Gjennomført 9. Sørger for ren og skitten side på kjøkkenet gjennom hele året alle ansatte alle ansatte Delmål 2 Gjennomført 10. Voksne sitter ved bordet, lytter til barna og skaper ro gjennom hele året alle ansatte alle ansatte Delmål 1, Miljøregel 2 Gjennomført 11. Motivere barna til å tørre å smake på ny mat tirsdager gj. året Alle alle ansatte varmmåltidet på tirsdager Gjennomført 12. Ekstra fokus på hånd og ansiktsvask Uke 2+3 Uke Alle alle ansatte Delmål 2, Miljøregel 1- Gjennomført 13. Rapport 2016 (krav 5) Januar 2016 Januar 2017 Gruppe ledere Styrer og ped.ledere Gruppeledere lagrer kontinuerlig dokumentasjon. Styrer skriver rapporten Gjennomført 14. Prosess ny handlingsplan 2017 nov 2016 Januar 2017 Alle ansatte Styrer Gjennomført Utdypning av punktene: Aktivitet 9: Sørger for ren og skitten side på kjøkkenet. Sørger for å etablere skilt og gode vaner på felleskjøkkenet med en tydelig ren og en skitten side på kjøkkenet. Det er også viktig at mat blir oppbevart på forsvarlig måte og ikke blir oppvarmet flere ganger enn det skal. Aktivitet 10: Voksne sitter ved bordet, lytter til barna og skaper ro Ved å gjøre dette ønsker vi å skape en god stemning rundt måltidet, slik at barna nyttiggjør seg maten og etablerer gode vaner. Voksne som gode samtalepartnere som sørger for at alle blir sett og hørt ved måltidet. Vi skal legge tilrette for at det fysiske miljøet rundt måltidet er rent og ordentlig, gjennom å dekke bordet og gjøre maten innbydende. Aktivitet 11: Motivere barna til å smake på ny mat Vi skal hjelpe barna til å tørre å smake på mat, samtidig som det skal være mulig å takke høflig nei til ting de ikke ønsker. I varmmåltidene tilbys barna friske grønnsaker som erstatning, hvis de ikke spiser middagen som serveres. Vi vil motvirke at det sies æsj og lignende om mat. Voksne er gode rollemodeller.