Årsplan. Akasia Neshaugane barnehage 2018/2019

Transkript

1 Årsplan Akasia Neshaugane barnehage 2018/2019

2 Barnehagens samfunnsmandat Barnehagens samfunnsmandat, som fremkommer i Lov om barnehager 1 og «Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver», sier at barnehagen i samarbeid og forståelse med barnets hjem, skal ivareta barnas behov for omsorg og lek, samt fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Årsplanen er forankret i Lov om barnehager, Rammeplan for barnehager og organisasjonens interne plandokumenter. Årsplanen har et tidsperspektiv på ett år. Den er et arbeidsdokument og arbeidsredskap for den pedagogiske virksomheten i Akasia Neshaugane Barnehage med mål for arbeidet vårt i 2018/2019. I forbindelse med utforming av planen har foreldre/ foresatte fått anledning til å påvirke årsplanens innhold blant annet gjennom samarbeidsutvalget som også godkjenner årsplanen. Årsplanen gir i tillegg viktig informasjon til eier, politikere, barnehagen sine samarbeidspartnere, andre interessenter og Bergen kommune som er tilsynsmyndighet for barnehagen. «Alle handlinger og avgjørelser som berører barnet, skal ha barnets beste som grunnleggende hensyn.» (Rammeplan for barnehager) 2

3 Akasia Barnehage Akasia Barnehage er eid av Akasia AS. Akasia Barnehage eier og driver pr i dag 20 barnehager med rundt 360 ansatte og 1500 barnehageplasser. Akasia sin visjon er «Verdier for generasjoner» og organisasjonens overordnede verdier er ansvarlig, lærende, nyskapende og åpen. Akasia Barnehage bygger sin virksomhet på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, ivaretar barndommens egenverdi og legger grunnlag for livslang læring gjennom samspill og lek. I arbeidet med barna vektlegger vi verdiene undring, trygghet, likeverd og tilgivelse. Undring Vi gir rom for undring og utvikling gjennom spørsmål, filosofering og gode samtaler. Vi støtter barnas nysgjerrighet, vitebegjær og lærelyst, og bidrar til å gi et godt grunnlag for livslang læring. Barna oppmuntres til aktivt å gi uttrykk for sine tanker, intensjoner og meninger, og vi anerkjenner deres egne initiativ. Barna er medvirkende aktører i eget liv og hverdag. Vårt utgangspunkt er at den eneste vi kan forandre er oss selv - å lære er å oppdage selv. Vi ser læring som en prosess som er med på å skape mening i barns liv. Læring er nært sammenvevd med lek, danning og omsorg. En forutsetning for læring er at barn opplever tilknytning og fellesskap, og at vi er villig til å se barnets positive ressurser. Trygghet Akasia barnehager er et trygt sted å være, mestre og lære. Vi legger til rette for god tilknytning til barnehagen ved å bygge gode relasjoner og ved å øke bevissthet og sensitivisering i forhold til hvilke sider ved samspill som skaper utvikling. Likeverd Alle individer er like mye verdt, og andres opplevelse av virkeligheten er like betydningsfull som ens egen. Vi ivaretar barns beste gjennom å tilby et omsorgs- og læringsmiljø som tar hensyn til det enkelte barn, samtidig som hensynet til fellesskapet ivaretas. Vi forstår og oppdrar barna til aktiv deltakelse i vårt demokratiske samfunn. Tilgivelse Vi har mot til, og ansvar for å foreta nødvendig avvisning av uakseptabel atferd og til å invitere den andre inn igjen i relasjonen slik at vi får mulighet til å starte på nytt. 3

4 Pedagogisk relasjonskompetansen Kvalitet i barnehagen er først og fremst avhengig av de menneskelige ressursene, det vil si barna, foresatte og barnehagens personale. Barn blir til i møte med sine omgivelser, og i dette møtet bygger barn identitet og kunnskap. De viktigste personene i barnehagen for barna er ansatte, og det er derfor av stor betydning at ansatte møter barna med respekt, likeverd og empati. Å anerkjenne barnet som subjekt betyr å møte den enkelte som et individ som kan forholde seg til seg selv, med rettigheter i forhold til egne tanker Akasia Barnehage tilbyr opplæring for å sikre god relasjonskompetanse hos våre ansatte. Arbeidet med relasjonskompetansen er med på å bevisstgjøre oss på våre holdninger og kommunikasjon i alle våre relasjoner i barnehagen. Lover og regler som har innvirkning på barnehagedriften Vår barnehagedrift er omfattet av regler om opplysningsplikt til sosialtjenesten og barnevernstjenesten, gjennom barnehageloven 21 og 22. Dette innebærer at vi til beste for barn, blant annet har et tett samarbeid med eksterne instanser som PPT (Pedagogisk-psykologisk tjeneste), BUP (Barne- og ungdomspsykiatrien), barnevernstjenesten, politi og Statens barnehus. Barnehagene deltar jevnlig på samarbeidsmøter med bydelens konsultasjonsteam som består av representanter fra barneverntjenesten, BUP, kommunal helsetjeneste og barnevernvakten. Vi er også omfattet av Avvergelsespliktet, som er hjemlet i straffeloven 139 og som omhandler plikten til å søke å avverge forbrytelser. «Alle barn skal erfare å få innflytelse på det som skjer i barnehagen.» (Rammeplan for barnehager) 4

5 Innhold Akasia Neshaugane Barnehage 6 Solidaritetsprosjekt 7 Omsorg 8 Lek..9 Danning 10 Læring 11 Medvirkning..12 Barnehagens satsingsområde 13 Planlegging, vurdering og dokumentasjon.15 Kultur og tradisjoner.16 Samarbeid.16 Overganger..18 5

6 Akasia Neshaugane barnehage Akasia Neshaugane barnehage startet opp høsten Barnehagen er delt inn i fem avdelinger over to etasjer med plass til 80 barn. De store avdelingene ligger i 2.etg. Askeladden har 19 barn i alderen 3-6år Reveenka har 19 barn i alderen 3-6 år Smørbukk har 19 barn i alderen 3-6 år De små avdelingene ligger i 1.etg. Tommeliten har 14 barn i alderen 0-3år Veslefrikk har 10 barn i alderen 0-3 år Vi er lokalisert på Espeland hvor vi er omringet av vakker natur. Vi har utegrill/grillhytte og vi legger til rette for ulike aktiviteter og turer sammen med barna. Vi bruker nærområdet aktivt. Populære turmål er Myrbø dyrepensjonat, områdene rundt Lone skole, «nøtteskogen» nær unnelandsvegen, Lone Camping og Espelandsbanen. I året som har gått har vi jobbet med lek og læring gjennom KLAR prosjekt i Akasia. Dette har vært inspirerende og gitt oss ny kunnskap om hvordan vi i praksis skal kunne bidra til å oppfylle vårt samfunnsmandat. Fokus har vært på lekens betydning og voksenrollen. Voksne skal være aktiv i lek; de tar initiativ til lek og de lar seg invitere med i lek. For året vil lek og relasjonskompetanse være hovedsatsing i Akasia Neshaugane barnehage. Dette er i samarbeid med KLAR prosjektet, som har Livsmestring og helse som tema dette året. Trygghet, omsorg, nærhet og humor preger barnehagen vår. På denne måten danner vi en trygg plattform for læring og utvikling. I arbeidet med lek og relasjonskompetanse jobber vi aktivt med å utvide lekerepertoaret. Her lager vi blant annet ulike aktivitetskasser til inne- og utebruk. Vi er bevisste rollemodeller og støtter barna i deres samspill i hverdagen. 6

7 Solidaritetsprosjekt Gjennom norsk misjon øst støtter vi prosjektet «Stefanusbarna» (Stephens Children). Dette er en stiftelse som driver arbeid blant koptere på «søppelfjellet» i Kairo, Egypt. Det handler om å gi barn og unge hjelp og støtte til utdanning, et sosialt nettverk og ballast til å klare seg i fremtiden. Barnehager og hjemmebesøk til fattige familier står sentralt i arbeidet som ledes av «Mamma» Maggie Gobran. Stefanusbarna har nå over 90 barnehager på «søppelfjellet». Det drives også et omfattende besøksprogram: Hver uke får barnas familier besøk av en diakonal medarbeider. Arbeidet når ut til rundt familier. Barnehagen jobber dette året med to prosjekter, et på høsten og et på vårparten. I disse prosjektene vil barna lage noe som de selger for å få inntekt til Stefanusbarna. Pengene blir sendt til Stefanusbarna våre. Dersom du ønsker å vite mer, så gå inn på «I can jeg kan!» Det er Stefanusbarnas motto. Gjennom solidaritetsprosjektet får barna kunnskap om andres levesett og hvordan vi kan hjelpe dem som ikke har det så bra. Dette kan bidra til å utvikle forståelse og empati for andre barn. I prosjektperioden skaper vi rom for gode samtaler og refleksjon rundt temaet. 7

8 Omsorg Omsorg er en forutsetning for barns trygghet og trivsel, og for utvikling av empati og nestekjærlighet (Rammeplanen 2017). Å vise omsorg er å bry seg. Omsorg er å organisere praktiske ting som bleieskift og lunsj, omsorg er også å ta seg tid, ha en samtale og å gi en trøstende klem. I vår barnehage skaper vi trygghet, trivsel og tilhørighet for barna gjennom tilstedeværelse, forutsigbarhet og rutiner. Barna får oppleve omsorg og får erfaringer med å vise omsorg og empati overfor andre. Barnehagen vår er et trygt sted der barna får erfaringer med ulike sider ved samspill, felleskap og vennskap. Vi legger til rette for gode omsorgsrelasjoner og er bevisst og sensitive i forhold til vår rolle i relasjonen. Omsorg handler også om å sette grenser, være tydelig, konsekvent og forutsigbar. Barnet får utvikle tillit til seg selv og andre. Personalet arbeider for et miljø som ikke bare gjør barna mottakere av omsorg, men også verdsette barnas egne omsorgshandlinger. Vi støtter barna i å lære å takle motgang og utfordringer samt gi de gode mestringsopplevelser. Omsorg må ses i sammenheng med lek, læring og danning. Vi jobber for at barna har en god hverdag der de møter omsorgsfulle voksne og der de opplever balanse mellom utfordringer og mestring. Arbeidsmåter: Vi møter barna med åpenhet, varme og interesse, og jobber for at alle barn opplever trygghet, tilhørighet og trivsel i barnehagen Vi gir barna gode relasjoner barn barn og barn voksne Vi er nærværende voksne som er empatiske og bekrefter barna Vi bruker pedagogiske materiell som; 10 små vennebøker og psykologisk førstehjelpsskrin for barn (Solfrid Raknes «Grønne tanker -glade barn») Vi har møter der vi videreutvikler refleksjon og bevissthet i personalgruppen, med fokus på å støtte barna i å forholde seg til seg selv og andre. 8

9 Lek Barnehagen skal gi gode vilkår for lek, vennskap og egen kultur og barns egen kultur. Leken skal være en arena for barns utvikling og læring og for sosial og språklig samhandling (Rammeplanen, 2017) Leken har mange uttrykksformer og personalet legger til rette for, gir rom for og støtter opp under barns ulike former for lek. Lek handler om å lære verden å kjenne med hele kroppen. Det handler om å integrere erfaringer og gjøre dem til en del av seg selv. Barna lærer mens de leker, og barn utvikler seg i samspill med hverandre. Leken fremmer barnas utvikling både språklig, intellektuelt, motorisk, kognitiv, emosjonell, sosialt og den påvirker barnets identitet og selvfølelse. Den skaper også glede, humor, spenning og engasjement. Inspirasjon og trygghet er lekens forutsetninger. Barna trenger kompetente voksne som ser hva barnet ønsker å leke med ved å justere seg etter barnet og følger dets innspill. Voksne som ser lekens egenverdi gjennom å beskrive, utdype og som vet hvordan man støtter barnet i leken. Arbeidsmåter: Vi er bevisste rollemodeller i møte med barna Vi gir innspill som inspirerer og bidrar til å utvide leken 9

10 Vi observerer og hjelper barn til å få innpass i leken og gir veiledning ved behov Vi legger til rette for et lekende miljø både ute og inne som fremmer ivaretar progresjon og utvikling Danning Barnehagen skal fremme samhold og solidaritet samtidig som individuelle uttrykk og handlinger skal verdsettes og følges opp (Rammeplanen 2017). Dannelse handler om å bli seg selv, sammen med andre. Danning er en livslang prosess som blant annet handler om å utvikle evne til å reflektere over egne handlinger og væremåte. Det viktigste i danningsprosessen er å gi barna positiv selvfølelse, slik at de gjennom den kan forstå seg selv og andre. Det handler om å skape situasjoner hvor barnet kan få en bekreftelse på at; andre ser meg, jeg er viktig, andre tar meg på alvor, de viser meg tillit, jeg får bekreftet mine tanker og følelser, jeg får oppgaver jeg kan mestre jeg er kompetent. Barn har rett til å bli sett, hørt og verdsatt, men må samtidig forholde seg til andres rett til det samme. Dette er viktig også med tanke på forebygging av mobbing. Medvirkning i hverdagen er viktig som grunnlag for dannelse. Bare i fellesskap med andre lærer en seg selv å kjenne. Personalet veileder, anerkjenner, og støtter barna i forhold til å finne balanse mellom sosiale krav og egne behov. Gjennom samspill, dialog og lek skal barna tilegne seg ulike normer og verdier. Arbeidsmåter: Vi støtter barna i deres utvikling og legger til rette for aktivitet, engasjement og deltagelse i hverdagen Vi synligjør og verdsetter at vi er ulike, har forskjellige behov og meninger Vi utfordrer barnas tenkning og fremhever mangfold Vi oppfordrer barna til å hjelpe hverandre Vi tar barnas undring på alvor, de voksne tar seg tid og lar barnas undring få fokus Vi bruker hverdagsepisoder til å undre oss over livet og ulike verdier. 10

11 Læring Barnas nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær skal anerkjennes, stimuleres og legges til grunn for deres læringsprosesser. Barna skal få undersøke, oppdage og forstå sammenhenger, utvide perspektiver og få ny innsikt (Rammeplanen, 2017). Læring er en livslang prosess som skjer i alle situasjoner der barn er i samhandling med andre. Personalet i Akasia Neshaugane barnehage har et helhetlig læringssyn der utgangspunktet er at barna er kompetente og lærer gjennom alt de opplever. Vi legger vekt på at barna tar aktiv del i sin egen læring, og blir møtt av et personale som anerkjenner dette. Læring fremmes når det er god kvalitet på personalets samspill, når vi følger og utvider det barnet allerede er opptatt av. Når barna føler seg trygt og godt ivaretatt er utgangspunktet for læring og mestring til stede. Arbeidsmåter: Vi støttet barnas nysgjerrighet, vitebegjær, kreativitet og lærelyst Vi legger til rette for varierte aktiviteter/utfordringer ute og inne Vi er aktive og undrer oss sammen med barna, og søker informasjon og læring sammen Vi har bøker, internett, activeboard og ipader tilgjengelig for barna Vi videreutvikler personalets kunnskaper om barns lek og læring 11

12 Medvirkning Barnehagen skal være bevisst på barnas ulike uttrykksformer og tilrettelegge for medvirkning på måter som er tilpasset barnas, alder, erfaringer, individuelle forutsetninger og behov (Rammeplanen, 2017) Barn er verdifulle i kraft av å være seg selv, med egne følelser, meninger og rettigheter knyttet til seg selv. De er kompetente og sosiale. De er kontaktsøkende, medvirkende, spontane og lekende mennesker. Med sin egen kompetanse medvirker de aktivt til egen hverdag samt påvirker sitt eget liv. Hos de yngste barna legger vi vekt på å lytte og tolke kroppsholdninger, mimikk og andre følelsesmessige uttrykk. Gjennom dette gi de mulighet til innflytelse på det som skjer i barnehagen, slik at de får medvirke i hverdagen. Hos barn med verbalt språk gis det tid til å lytte og ha samtaler om det barna er opptatt av. På denne måten skal vi jobber for at alle barn får mulighet til å medvirke i sin egen hverdag. Arbeidsmåter: Vi viser interesse for det barna er opptatt av og uttrykker glede over, og lar dette medvirke i planer og på det daglige arbeidet i barnehagen Vi lytter, veileder og tolker kroppsspråk, og følger opp de yngste barnas uttrykk og behov Vi lar barna ut i fra alder og modenhet medvirke i planlegging, prosesser og dokumentasjon Vi lar barna hjelpe til med daglige gjøremål (ordensbarn, dagens og ukens hjelper) Vi leker med barna og viser respekt for barnet og lekens egenverdi. 12

13 Barnehagens satsingsområde For året er lek og relasjonskompetansen hovedsatsing i Akasia Neshaugane barnehage. Hverdagen i barnehagen vår kjennetegnes av lek og ulike aktiviteter som skal fremme barns læring og mestring. Det er noe magisk med leken, den er ikke bare en rasjonell, fornuftsstyrt aktivitet, men den rommer mange sider av livet som på en uforklarlig måte bidrar den til entusiasme, livsglede og utvikling. Leken står i fokus som en metode for å bygge gode relasjoner mellom barn og mellom barn og voksne. Gjennom leken utvikler barna språket og sin begrepsforståelse av det som skjer rundt oss; fra det helt nære i hverdagen, til tema som barna viser særskilt interesse for. I barnehagen bidrar vi til at alle barn føler seg sett og hørt, og anerkjenner dem for den de er og for at de skal føle seg som en del av fellesskapet. Vi har familier av ulike etniske opprinnelser, et mangfold av levesett, språkferdigheter, erfaringer som alle hører til i samme fellesskap. I vårt møte med barn og familier er verdiene og leken synlig i vår praksis; i latter, trøst, ros, mestringsfølelse og tilstedeværelse. Alt dette og mer til kan vi få til gjennom leken der vi bygger vennskap og fellesskap for alle i barnehagen. Vi vektlegger leken som en egenverdi, leken skal være en lystbetont aktivitet for alle barna. Leken er en grunnleggende menneskelig aktivitet som stimulerer og interesserer. I leken gjør barna erfaringer, de utforsker og prøver ut nye ting, de får ny kunnskap og utvikler selvtillit. Barna sosialiserer seg gjennom leken og utvikler en beredskap for læring og utvikling. Det finnes ulik type lek: Sansemotorsik lek/funksjons lek her handlingene gjentas for moro skyld. Regellek, hvor regler er det mest sentrale. Bevegelseslek, kan være en regel lek men handler om bevegelse, bevegelses utvikling er det viktigste Konstruksjonslek, eksperimentering av gjenstander, byggeklosser mm. 13

14 Rollelek, «late som» lek, forestillingslek, fantasilek. Vi kan dele den i to deler der den ene handler om å imitere, og den andre om å kunne mestre å «late som». I rolleleken øver barn opp forestillingsferdigheter som igjen danner grunnlag for abstrakt tenkning. Vi kan for eksempel late som om et grytelokk blir et ratt. Rolleleken stimulerer på denne måten forestillingskraften hos barna, og den er en viktig forutsetning for fantasi, kreativitet og mulighet til å ta andres perspektiv. Dette er en avgjørende ferdighet ved utvikling av vennskap, sosial deltakelse og konfliktløsning. Personalet prøver til enhver tid å ha innsikt og kunnskap om mulighetene som ligger i rolleleken hva som angår barnas tilegnet kunnskap, ferdigheter, holdninger, normer og verdier, bearbeidelse av følelser og utvikling av barnets personlighet. Våre fagområder: Barnehagen har 7 ulike fagområder som er en gjennomgående del av barnehagens innhold. Innenfor det enkelte fagområde har leken stor plass. Leken er vårt viktigste grunnlag for arbeidet. I tillegg tar vi utgangspunkt i barnas egen interesse og engasjement, slik at de selv kan være med på å påvirke hvordan temaene utvikler seg. Fagområdene er sammenfallende med de fagene barna senere vil møte i skolen, og barnehagens mandat er å gi barna grunnleggende kjennskap til det de senere skal møte i skolen. Vår intensjon med lek og relasjonskompetanse som satsingsområde er å øke forståelsen av verdiene og mulighetene som ligger der. Med progresjon mener vi fremgang, fremskritt og utvikling. Aktivitetene i barnehagen skal bidra til progresjon for barna. Alle barn er aktive deltakere, medspillere og utforskere i egne liv. De påvirkes av omgivelsene og medvirker selv i påvirkningen. Utvikling og progresjon i småbarnsalder er en sammenheng mellom å tilegne seg kunnskap og lære seg ferdigheter. Det er viktig å påpeke at progresjon er en prosess, det er store individuelle forskjeller på når barn når milepæler og når de er klare for ny læring. 14

15 Planlegging, vurdering og dokumentasjon Barnehagen skal være en pedagogisk virksomhet som skal planlegges og vurderes. Målet med barnehagen som pedagogisk virksomhet, er å gi barna et tilrettelagt tilbud i tråd med barnehageloven og Rammeplanen (Rammeplanen, 2017). Barnehagens årsplan er forankret i Rammeplanen og fungerer som et redskap i vårt pedagogiske arbeid. Månedsplaner, månedsbrev og ukes brev utarbeides på bakgrunn av barnehagens årsplan for å sikre kvalitet og progresjon i vårt barnehagetilbud. Disse planene er med på å dokumentere hva vi gjør og hvordan vi arbeider. Ved hjelp av planlegging danner vi grunnlag for å handle og tenke systematisk i det pedagogiske arbeidet. Vårt mål er å holde oss faglig oppdatert og hele tiden reflektere over vår praksis. Det gjør vi blant annet ved kontinuerlig å evaluere våre planer og gjennomført arbeid, delta i utviklingsprosjekt/kurs, jobbe strukturert og reflektert på møter og planleggingsdager. Som vurderingsarbeid for har vi valgt å fortsette å ha fokus på lekens betydning for læring. Dette kan vi vinkle til utviklingsprosjektet KLAR hvor vi blant annet dette barnehageåret skal ha fokus på lek og læring. Dette er et prosjekt som Akasia barnehage har valgt at skal gå over 4 år. For å sikre kvalitet i prosjektet, arbeider vi med kontinuerlig refleksjon over vår praksis. KLAR står for: K- kvalitet og kompetanse L-ledelse for læring A-ansvar R-relasjon. Arbeidsmåter: Vi reflekterer i personalgruppen på ulike møter, der vi lærer av egen praksis Vi gjennomfører brukerundersøkelsen på våren, og lager en handlingsplan ut i fra styrker og svakheter til barnehagen Vi er oppmerksomme på hvordan barna har det og hva de interesserer seg for, og legger til rette ut i fra den enkeltes og barnegruppens behov gjennom barnesamtaler og observasjoner. Vi dokumenterer ved hjelp av ukes - og månedsplaner, mobbeplaner og der barna får komme med sine synspunkt ut i fra alder og modning. 15

16 Kultur og tradisjoner Gjennom barnehages kultur og tradisjoner ønsker vi å skape en kontinuitet og trygghet for alle som er tilknyttet barnehagen. Vi i Akasia Neshaugane barnehage formidler og holder på en del tradisjoner som vi har hatt i barnehagen i noen år. Tradisjoner som markes:, FN dagen 24.oktober, barnehagedagen 12.mars, barnehages bursdag 07.sept, Samenes dag 06.feb, Lucia tog 13.desember, nissefest, karneval i februar, julefrokost og solidaritetsprosjektet vårt. Dette skaper et fellesskap og en tilhørighet sammen med samfunnet rundt oss. Tradisjoner handler om verdier som vi ønsker å formidle til barna og er viktig for barndommens egenverdi. Det handler om å inkludere og å ta vare på hverandre og er med på å gi barna en kulturidentitet og forståelse for hverandres kulturer. Arbeidsmåter: Vi opprettholder tradisjoner i forbindelse med den kristne kulturarven Vi bidrar til at barn fra andre kulturer skal oppleve glede og stolthet over egen kulturell tilhørighet Vi bidrar til at kulturelt mangfold blir en berikelse for hele barnegruppe Vi markerer de ulike nasjonaliteter som er representert i barnegruppen Samarbeid Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling (Rammeplanen, 2017). God dialog mellom foreldre og personalet er en forutsetning for et godt samarbeid, og vi ønsker at samarbeidet mellom foreldre, barn og personalet skal bygge på gjensidig respekt, tillit og ansvar. Gjennom pedagogisk rapport og månedsplan vil en få innblikk i hva barnehagen arbeider med. Foreldrene har tilgang til hjemmesiden til barnehagen. I tillegg skal de også ha innflytelse på barnehagens innhold gjennom foreldreråd og samarbeidsutvalget, og gjennom disse to arenaene skal foreldre sin medvirkning bli ivaretatt. 16

17 Foreldreråd: Det består av alle foreldrene, og skal fremme deres fellesinteresser og bidra til et godt samarbeidsmiljø mellom barnehagen og foreldregruppen. Foreldrerådets arbeidsutvalg som blir valgt om høsten ( 2 fra hver avdeling) arrangerer sommeravslutningen, og bidrar med 17.mai fanen til barnehagen i 17.toget. Samarbeidsutvalget: Det består av valgte representanter fra foreldrene, personalet og styrer/eier. Samarbeidsutvalget er et rådgivende organ som skal ta opp saker som gjelder barnehagens utvikling, barns trivsel og utvikling, samt at at barnehagenes pedagogiske virksomhet drøftes. Utvalget skal også godkjenne årsplanen. Samarbeid er viktig for å møte barna på en best mulig måte der barnas beste er i fokus. De blir møtt med forståelse og omsorg, vi anerkjenner følelser og arbeider med det sosiale. Dette for å fremme hvert enkelt barns utvikling og læring. Arbeidsmåter: Velkomstbrev for nye barn Daglig dialog med foreldre ved henting og levering av barnet Tilbud om oppstartssamtale Tilbud om to foreldresamtaler i året, og tolk ved behov Foreldremøte, der det blir valgt representanter til foreldreutvalg (FAU) og samarbeidsutvalg (SU) Foreldrekafe og julefrokost Årsplan Månedsplan og pedagogisk rapport, som viser barnehagens målsetning og innhold Innspill/bidrag fra foreldrene mht. tema/satsingsområde til barnehagen Informasjon sende pr.e-post til foresatte fra ped.leder og styrer. Samarbeid internt i barnehagen. Vi samarbeider på tvers av avdelingene oppe og nede. Vi er opptatt av at vi skal kunne navnet på alle barna og når vi er felles, er det ikke mine og dine barn, men VÅRE barn. 17

18 Arbeidsmåter: Det store og de små avdelingene er sammen om morgenen og på ettermiddagen Vi har aldersinndelte grupper på tvers av avdelingene Vi passer hverandres barn, når det blir avviklet avdelingsmøter Vi overfører informasjon til de voksne på avdelingen, om det skjer noe spesielt Samarbeid med eksterne instanser: Vår barnehagedrift er omfattet av regler om opplysningsplikt til sosialtjenesten og barnevernstjenesten, gjennom barnehageloven 21 og 22. Dette innebærer at vi til beste for barn, blant annet har et tett samarbeid med eksterne instanser som PPT (Pedagogisk-psykologisk tjeneste), BUP (Barne- og ungdomspsykiatrien), barnevernstjenesten, politi og Statens barnehus. Barnehagene deltar jevnlig på samarbeidsmøter med bydelens konsultasjonsteam som består av representanter fra barneverntjenesten, BUP, kommunal helsetjeneste og barnevernvakten. Vi er også omfattet av avvergelsespliktet, som er hjemlet i straffeloven 139 og som omhandler plikten til å søke å avverge forbrytelser. Overganger I samarbeid med foreldrene skal vi i barnehagen legge til rette for at barnet kan få en trygg og god start i barnehagen. Barnehagen skal tilpasse rutiner og organisere tid og rom slik at barnet får tid til å bli kjent, etablere relasjoner og knytte seg til personalet og til andre barn (Rammeplanen 2017) Tilvenningstiden i barnehagen er viktig for at barna skal trives. Vi legger til rette for at både barn og foreldre skal føle seg trygge og får en så god start som mulig i barnehagen. 18

19 Arbeidsmåter: Vi har foreldremøte for alle nye barn, og sender ut velkomstbrev til nye barn. Sammen med dette brevet legger vi også ved invitasjon til en besøksdag her i barnehagen, på den aktuelle avdelingen barnet skal være på. Alle nye barn får en voksen som blir deres primærkontakt i tilvenningsperioden, den setter av god tid til barnet og foreldrene den første tiden. På denne måten blir starten trygg og god. Primærkontakten skal stå for trygghet og nærhet, og hjelpe barnet med å finne seg til rette Etter 2-3 uker i barnehagen får foreldre tilbud om en oppstartssamtale med pedagogisk leder / barnehagelærer på avdelingen. Overgang fra liten til stor avdeling Personalet skal sørge for at barn og foreldre får tid og rom til å bli kjent med barna og personalet når de bytter barnegruppe. (Rammeplanen, 2017) Arbeidsmåter: Vi har tilvenningstid på våren, der en av de voksne fra småbarnsavdelingen er med opp i starten. Etter hvert kan barna få besøke de store avdelingene alene av og til, dersom de selv er klar for det Vi prøver gjennom hele barnehageåret og la de barna som skal opp bli ekstra godt kjent med de voksne og de andre barna oppe. Gjerne ved at vi besøker de, eller gjør «ærend» på de aktuelle avdelingene. Vi har gjerne særlig fokus på det fra februar og frem til sommeren Vi gir et velkommenbrev før oppstart Vi har foreldremøte for de som skal starte på stor avdeling på våren/sommeren 19

20 Overgang barnehage skole Barnehagen skal i samarbeid med foreldre og skole legge til rette for at barnet kan få en trygg og god overgang fra barnehage til skole og eventuell skolefritidsordning. (Rammeplanen, 2017) Både i Rammeplanen for barnehagen og i Kunnskapsløftet brukes begrepet «livslang læring». Dette innebærer å se sammenhengen mellom tiden i barnehagen, tiden i skolen og videre eller i livet. For å få til dette er samarbeid og sammenheng viktig mellom barnehage og skole, for å sikre barna trygghet, kontinuitet og helhet i utviklingsforløpet. Vi legger vekt på at barna får en fin overgang til det å bli skolebarn. I år har vi 19 skolebarn. Barnehagen jobber for at førskolebarna får en minnerik og god avslutning på tiden i barnehagen. Arbeidsmåter: Vi har førskolegrupper på tvers av avdelingene, der målet er å gi barna erfaringer, kunnskap og ferdigheter for å forberede og motivere de til skolestart. Eksempel på dette kan være at de må lære seg å vente på tur, rekke opp hånden, gå på toalettet alene, konsentrere seg, og deltakelse i lek og sosialt samvær. Høytidelig avslutning for førskolebarna på sommeravslutningen Pedagogisk leder har overføringssamtale med 1.klasse lærerne med fokus på hva barnet mestrer og hva de trenger særskilt støtte til Dersom barnet har spesielle behov, vil vi med foresattes samtykke gjennomføre et overføringsmøte med skolen. Vi har tett samarbeid og besøksordning med de aktuelle skolene Barna får komme på besøk til skolen sin Vi følger Bergen Kommune sine retningslinjer for overføring av informasjon mellom barnehage og skole 20