Rapport. Sjekkliste for testing av elektroniske meldinger mellom virksomheter Nasjonalt meldingsløft IS 1834

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rapport. Sjekkliste for testing av elektroniske meldinger mellom virksomheter Nasjonalt meldingsløft IS 1834"

Transkript

1 Rapport Sjekkliste for testing av elektroniske meldinger mellom virksomheter Nasjonalt meldingsløft IS 1834

2 Heftets tittel: Sjekkliste for testing av elektroniske meldinger mellom virksomheter Utgitt: 09/2010 Bestillingsnummer: Utgitt av: Kontakt: Postadresse: Besøksadresse: IS 1834 Helsedirektoratet ehelse Pb St Olavs plass, 0130 Oslo Universitetsgata 2, Oslo Tlf.: Faks: Heftet kan bestilles hos: Forfattere: Design: Trykk: Utgitt i samarbeid med: Helsedirektoratet v/ Trykksaksekspedisjonen e post: Tlf.: Faks: Ved bestilling, oppgi bestillingsnummer: IS 1834 Rune Røren, Kirsten Petersen TankDesign Andvord Grafisk AS Regionale helseforetak, KITH, enkelte kommuner og legekontor MILJØMERKET TRYKKSAK

3 Innhold 1 FORORD 5 2 INNLEDNING BAKGRUNN MÅLGRUPPE MÅLSETTINGEN MED DOKUMENTET METODE AVGRENSNING 7 2 INFORMASJONSSIKKERHET OG SAMHANDLINGSARKITEKTUR OM NORM FOR INFORMASJONSSIKKERHET ETABLERE OG OPPRETTHOLDE INFORMASJONSSIKKERHET RISIKOVURDERING 10 3 OVERORDNET OM TESTING AV MELDINGER STANDARDISERING KITHS TEST OG GODKJENNINGSORDNING AKSEPTANSETEST AV MELDINGS UTVEKSLING MELLOM VIRKSOMHETER 13 4 TESTMILJØ PRODUKSJONSLIKT OG PRODUKSJONSUAVHENGIG TESTMILJØ TESTLABORATORIUM TESTVERKTØY 15 5 PLANLEGGING OG GJENNOMFØRING ORGANISERING RISIKOVURDERING TESTTILFELLER TESTGJENNOMFØRING OG DETALJERT KJØREPLAN 18 VEDLEGG: SJEKKLISTER SJEKKLISTE 1: PLANLEGGING AV TEST SJEKKLISTE 2: FØR TEST BEGYNNER SJEKKLISTE 3: TESTMILJØ SJEKKLISTE 4: TESTGJENNOMFØRING SJEKKLISTE 5: TESTTILFELLER, EPIKRISE, HENVISNING, LAB OG RTG MELDINGER SJEKKLISTE 6: ETTER TEST 31 VEDLEGG: KONTAKTPERSONER 32

4

5 Forord Den elektroniske samhandlingen er i gang og trafikken over helsenettet øker daglig. Et betydelig antall elektroniske meldinger er utviklet og blir tatt i bruk av aktørene i helsesektoren. Disse meldingene skal i stor grad erstatte de papirbaserte meldingene som vi har lange tradisjoner med å bruke. En rekke tiltak er iverksatt på nasjonalt nivå for å skape sikkerhet rundt elektronisk meldingsutveksling. Eksempelvis kan nevnes at Norsk Helsenett er etablert som et sikkert og lukket nettverk for elektronisk meldingsutveksling i helsesektoren. I tillegg har KITH på oppdrag fra Helsedirektoratet iverksatt et omfattende standardiseringsprogram som skal bidra til at leverandører og virksomheter tar i bruk enhetlige og godkjente meldinger. En viktig forutsetning for høy kvalitet er at elektroniske meldinger testes før de tas i bruk. Testing av meldinger er krevende både i forhold til antall meldingstyper og antall systemer det skal testes mot. Testing skal gjennomføres på mange nivå i prosessen fra utvikling til utbredelse, drift og videreutvikling av meldingene. Det er mange ulike aktører involvert i denne prosessen, blant annet systemleverandører, KITH og virksomheter. I dette dokumentet er fokuset rettet mot virksomhetenes testing av meldinger i forløpet gjennom hele verdikjeden. Testingen gjennomføres i virksomheten før produksjonssetting. Vi håper at dokumentet vil være til nytte for alle som involveres i dette arbeidet. 5

6 1 Innledning 1.1 Bakgrunn Nasjonalt meldingsløft 1 er etablert for å få fortgang i utviklingen av elektronisk samhandling i helse og omsorgssektoren. Det overordnede målet for Nasjonalt meldingsløft er volum på prioriterte elektroniske meldinger, bedre samhandling og sammenhengende forløp i helsetjenesten 2. Det er utarbeidet flere mål for å sikre dette. Ett av disse er; Forvaltning og drift Bruk av løsningene skal oppleves som velfungerende og brukervennlig. Løsningene skal være av høy kvalitet, og gi nytteverdi for samhandlingspartnere og være så pålitelige at parallelle papirprosesser avvikles. 1 Nasjonalt meldingsløft, Programdirektiv. Helsedirektoratet, 2 Helsedirektoratet (2009). Handlingsprogram. Nasjonalt meldingsløft IS

7 For å sikre dette er det blant annet av avgjørende betydning at den enkelte virksomhet sørger for å teste meldingsutvekslingen i forbindelse med oppgraderinger. Dette bidrar til å sikre at meldingen kommer frem til riktig mottaker, at all informasjon i meldingen er oversendt og at innholdet presenteres på en funksjonell måte hos mottaker. Nasjonalt meldingsløft har avdekket at det er behov for å dele erfaringer på tvers av virksomhetene angående test av meldingsutveksling. Dette dokumentet er utarbeidet for å samle god praksis rundt test av meldingsutveksling. Dokumentet skal ikke erstatte den enkelte virksomhets egne testplaner, men være et supplement og bidra til kvalitetssikring. 1.2 lgruppe lgruppen er databehandlingsansvarlig, testansvarlig og testere i virksomheter i helsesektoren. For små virksomheter, som for eksempel et legekontor, må databehandlingsansvarlig vurdere hvor omfattende testing det er behov for og hvem i virksomheten som skal involveres. Det anbefales at små virksomheter gjennomfører testingen i nært samarbeid med systemleverandør, et helseforetak og en kommune. Dette dokumentet vil uansett være et viktig grunnlag for testprosessen i små virksomheter. 1.3 lsettingen med dokumentet lsettingen er å bidra til at den enkelte virksomhet kan effektivisere og kvalitetssikre testing av meldingsutveksling før produksjon og utbredelse, herunder Raskt å kunne innføre nye/oppdatere meldinger Redusere risikoen for feil i produksjon Redusere tid brukt på feilsøking og retting av feil i produksjon Effektivisere testing av grensesnittene mellom system i ulike virksomheter lsettingen har også vært å utarbeide dokumentet gjennom en prosess med berørte aktører, for gjennom det å dele kunnskap på tvers av virksomheter. 1.4 Metode Dokumentet er utarbeidet i samarbeid med de regionale helseforetakene. Fremgangsmåten har vært: 1. Intervjurunde med testansvarlige i de regionale helseforetak 2. Førsteutkast til testveileder laget basert på intervju og generell testmal 3. Felles arbeidsmøte med testansvarlige og KITH 4. Høringsrunde til deltagere i arbeidsmøte 5. Felles arbeidsmøte med helsepersonell fra HF 6. Høringsrunde til alle prosjektledere i Nasjonalt meldingsløft I vedlegg til dette dokumentet gis en oversikt over testansvarlige i regionene og de som har deltatt i prosessen med å utarbeide dokumentet. 1.5 Avgrensning Dokumentet er utarbeidet med fokus på testing av meldingsutveksling mellom primærhelsetjenesten og helseforetakene. Dokumentet angir kravene til test av meldingsutveksling mellom systemene uavhengig av hvilket system som skal testes, dvs uavhengig av leverandør. Det legges til grunn at alle større virksomheter i helsetjenesten har behov for å følge samme prosedyre for testing og oppgradering av meldinger. Den enkelte virksomhet vil derfor ha behov for å utarbeide testtilfeller for alle typer meldinger som tas i bruk. Dette dokumentet beskriver kun testtilfeller knyttet til basismeldinger i Nasjonalt meldingsløft, (henvisning, epikrise, lab og rtgmeldinger). Dokumentet ser kun på test av meldingsutveksling, ikke på test av programvare eller et EPJ system som helhet. Dette dokumentet er ment som et hjelpemiddel for virksomhetene i planlegging og gjennomføring av testingen og ikke som erstatning for egne testplaner og testtilfeller. 7

8 2 Informasjonssikkerhet og samhandlingsarkitektur I dette kapitlet beskrives hvilke forutsetninger som ligger til grunn for testing av elektronisk meldingsutveksling, herunder krav og anbefalinger omtalt i Norm for informasjonssikkerhet med tilhørende faktaark. 2.1 Om Norm for informasjonssikkerhet god behandling og pleie av pasienter. Samtidig er det et omfattende og til dels komplisert regelverk som omhan dler informasjonssikkerhet og som vil være bindende for Utveksling av sensitive personopplysninger (både elektronisk og på papir) mellom helsepersonell og mellom virksomheter er i mange tilfeller nødvendig for å sikre 8

9 kommunikasjon av helseopplysninger. Sentrale lover og forskrifter er helsepersonelloven 3, pasientrettighetsloven 4, helseregisterloven 5, personopplysningsloven 6, personopplysningsforskriften 7 og journalforskriften 8. For å få en felles forståelse av kravene til informasjonssikkerhet samt sikre et felles minimumsnivå for sikkerheten i helsesektoren, har sektoren utviklet Norm for informasjonssikkerhet i helsesektoren (også kalt Normen) 9. Normen er et omforent sett av atferdsregler og tiltak utviklet med bakgrunn i gjeldene lover og forskrifter. Normen består av 3 deler: Normen Faktaark Veiledere Normen er avtalerettslig bindende for aktører som er tilknyttet Norsk Helsenett, mens faktaark og veiledere kun er veiledende for hvilke løsninger som vil tilfredsstille kravene til informasjonssikkerhet. Ved planlegging av testingen kan det være hensiktsmessig å gjennomgå informasjonssikkerhetsarbeidet i virksomheten og sette inn tiltak slik at alle krav er oppfylt i forhold til Normen. Ved at Normen etterfølges vil det i tillegg til å skape et felles minimumsnivå for sikkerheten også bidra til en trygghet ved elektronisk kommunikasjon internt i og på tvers av virksomheter. Formålet med Normen er: 1. At en virksomhet som etterlever og innretter seg etter Normen har tilfredsstillende informasjonssikkerhet for sin behandling av helse og personopplysninger 2. At de som samhandler med en virksomhet som har forpliktet seg til å innrette seg etter Normens krav, skal kunne stole på at denne virksomheten har tilfredsstillende informasjonssikkerhet for sin behandling av helseog personopplysninger. Normen angir alle krav til informasjonssikkerhet som er bindende i medhold av lov og forskrift, men kan og sette strengere krav enn det som følger av lovverket. Norm for informasjonssikkerhet er ett dokument men har tilliggende veiledende støttedokument i form av faktaark og veiledere. Disse dokumentene er tematiske og gir bistand i hvordan en virksomhet kan oppfylle kravene til informasjonssikkerhet. Veilederne innholder sjekklister virksomhetene kan bruke i det konkrete arbeidet for å bedre informasjonssikkerheten i virksomheten. Det er publisert to faktaark vedrørende testing: faktaark nr 48: Informasjonssikkerhet ved utførelse av testing faktaark nr 43: Bruk av testdata i systemer som inneholder helse og personopplysninger Faktaarkene kan lastes ned fra 2.2 Etablere og opprettholde informasjonssikkerhet Det er virksomheten ved ledelsen som har ansvar for å etablere og opprettholde tilfredsstillende informasjonssikkerhet. Det er virksomheten som er databehandlingsansvarlig. Med databehandlingsansvarlig menes den som bestemmer formålet med behandlingen av helse og personopplysninger og hvilke hjelpemidler som skal brukes i den enkelte virksomhet. 10 Det vil være virksomhetens ledelse som er ansvarlig for at tilfredsstillende informasjonssikkerhet ivaretas. Disse oppgavene kan utføres av egne ansatte, men utføring av oppgaver kan også overføres til eksterne. Ved bruk av eksterne, som for eksempel leverandør, vil disse være databehandlere på vegne av databehandlingsansvarlig. Dette må avtales i form av skriftlige avtaler. Uansett om oppgaver er delegert til en databehandler eller ikke, ligger det juridiske ansvaret hos databehandlingsansvarlig. Databehandlingsansvarlig ved virksomheten har ansvar for at nødvendige tiltak er iverksatt når nye meldinger skal tas i bruk eller ved oppgraderinger. 3 Lov om helsepersonell m.v, (helsepersonelloven), lov av 2. juli 1999 nr Lov om pasientrettigheter (pasientrettighetsloven), lov av 2. juli 1999 nr Lov om helseregistre og behandling av helseopplysninger (helseregisterloven), lov av 18. mai 2001 nr Lov om behandling av personopplysninger (personopplysningsloven), lov av 14. april 2000 nr Forskrift om behandling av personopplysninger (personopplysningsforskriften), FOR nr Forskrift om pasientjournal, FOR nr Norm for informasjonssikkerhet i helsesektoren. 10 Helseregisterloven 2 nr. 8 og Personopplysningsloven 2 nr. 4. 9

10 2.3 Risikovurdering I følge Normen skal det før behandling av helse og personopplysninger igangsettes, gjennomføres risikovurderinger for å kartlegge risikoområder og sannsynlighet for og konsekvens av uønskede hendelser 11. Formålet med risikovurderingen er å dokumentere at databehandlingsansvarlig har satt i gang tilstrekkelige tiltak og at behandlingen av helse og personopplysningene utføres innenfor nivå for akseptabel risiko. Ny risikovurdering skal gjennomføres ved endringer som har betydning for informasjonssikkerheten. Virksomhetene er pålagt å vurdere sannsynlighet for og konsekvens av sikkerhetsbrudd, samt å basere sikkerhetsarbeid på resultater fra slike vurderinger målt opp mot nivå for akseptabel risiko. Alle virksomheter skal gjøre en risikovurdering i forbindelse med oppstart av meldingsutveksling samt ved endringer i meldingsutvekslingen. Databehandlingsansvarlig må sikre at nødvendige personer har vært involvert i risikovurderingen. Hvem som involveres vil variere fra melding til melding, men det bør sikres at det blir gjort risikovurderinger i forhold til teknologi og funksjonelle forhold. Det anbefales at den som leder risikovurderingen ikke har vært involvert i tjenesten, det vil si ikke har noen egeninteresse i saken. I store virksomheter er det ofte sikkerhetsansvarlig i virksomheten som leder risikovurderingen. Risikoanalysen vil danne grunnlag for en rekke tiltak som skal iverksettes i forbindelse med testing av meldingsutveksling. For mer informasjon om risikovurdering, se Normens avsnitt 4.6 og tilhørende Faktaark nr Normen, avsnitt

11 3 Overordnet om testing av meldinger I dette kapitlet gis en overordnet beskrivelse av testing av meldinger, herunder standardisering, KITHs test og godkjenningsordning og akseptansetest der virksomhetene er involvert. 3.1 Standardisering For meldingsutveksling i helsesektoren er KITH nasjonalt standardiseringsorgan. Alle KITH standarder for meldingsutveksling inngår som en del av nasjonal samhandlingsarkitektur for elektronisk meldingsutveksling. En KITH standard utvikles etter en definert metode, jfr prosessbeskrivelsen på neste side KITH. Standardiseringsprosessen og KITH standarder. Metodedokument. (2007) 07Standardiseringsprosessen_og_KITH standarder.pdf 11

12 Figur 1: Utviklingsløp, fra behov til utbredelse og revisjon/vedlikehold (www.kith.no) Som figuren viser er utgangspunktet for alt arbeid med utvikling av standardene til KITH at det blir meldt eller på annen måte identifisert behov (1) enten for endringer eller ny funksjonalitet. De identifiserte behovene prioriteres (2) i forhold til økonomiske rammer, muligheter for tilpasning/gjenbruk av eksisterende standarder eller behov for nyutvikling og alt sett i forhold til hvor sterkt behovet er. Behovene spesifiseres (3), det vil si konkretiseres og spesifiseres i større detaljeringsgrad. Steg 4 i prosessen er å teknisk spesifisere hvordan behovene kan løses og definere hvilke felter og egenskaper meldingene skal ha. Etter dette påbegynnes utvikling og pilotering (5). Når pilotering og utvikling er gjennomført skal standarden ut på høring og forhåpentligvis bli godkjent (6 og 7). Den vil nå ha status til utbredelse og finnes på KITHs oversikt over meldingsstandarder. Når noen aktører ønsker å bruke den nye standarden i kommunikasjonen er det anbefalt at de gjennomfører en test og godkjenningsprosess utarbeidet av KITH for å unngå de mest åpenbare feilkildene til at mottaker og avsender av meldingen ikke er kompatible. Siste del av prosessen er utbredelse (8) av løsningene hvor aktørene som er opphav til det identifiserte behovet har ansvaret for at disse tas i bruk i sektoren. I forbindelse med denne utbredelsen av elektroniske meldinger er det behov for å gjøre testing av ny eller oppgradert melding i forløp gjennom hele verdikjeden. Fra virksomhetens EPJ, gjennom meldingsformidler, via Norsk Helsenett, gjennom mottakers meldingsformidler og inn i mottakers EPJ. Dette dokumentet handler i hovedsak om denne testprosessen. Senere vil det kunne avdekkes feil og mangler som må korrigeres og da får man en revisjon av standarden (9). Det vil også kunne avdekkes at behovet for endringer er så stort at man må kjøre en full prosess på nytt igjen. Noen standarder vil etter hvert bli overflødige som følge av andre og nyere standarder og vil derfor ikke lenger være aktuelle. Disse vil kunne utfases under revideringen av standarden. 3.2 KITHs test og godkjenningsordning Testing av meldinger gjøres gjennom hele prosessen beskrevet i kap 3.1, fra utvikling av meldingen til den settes i produksjon/utbredelse. KITH har så langt deltatt i test og godkjenning som gjøres fra fase 1 7 (jfr figur 1). Testingen som gjøres i forbindelse med utbredelse gjøres av den enkelte virksomhet, jfr neste kapittel. Dette dokumentet handler i hovedsak om virksomhetenes testing. Gjennom KITHs test og godkjenningsordning tilbys en rekke tjenester. I dette dokumentet omtales kun enkelte av tjenestene. For nærmere beskrivelse av alle tjenester viser vi til KITHs nettsider, 13. ORDINÆRE AKSEPTANSETESTER Akseptansetester er kjernen i Test og godkjenningsordningen til KITH. Akseptansetester skal sikre at meldingene er implementert på korrekt måte i følge den aktuelle meldingsbeskrivelsen. Testen er ment som en hjelp for leverandørene for å garantere kvaliteten på implementeringen. Dette skal sikre at meldinger kan sendes på standardisert format fra avsendersystem til mottakersystem, slik at man unngår kostbare tilpasninger og implementeringsutgifter ved de enkelte helseforetak og hos andre brukere. KITHs akseptansetest blir en del av virksomhetenes systemtest. Kravspesifikasjonen angir alle tekniske og funksjonelle endringer som skal produksjonssettes, også den nye meldingsutvekslingen. TEST AV EBXML KITH har etablert en forenklet løsning for testing av aspx 12

13 ebxml. Løsningen lar leverandørene og andre registrere seg som kommunikasjonspartnere hos KITH og utveksle meldinger basert på ebxml rammeverket med tilhørende funksjoner for sikkerhet og pålitelighet. FORLØPSTESTING En forløpstest skal sikre at en leverandør eller en aktør har implementert løsninger for sending og mottak av aktuelle meldinger slik de skal sendes i praksis, inkludert sending og mottak av transport og applikasjonskvittering. KITHs akseptansetest og forløpstest gjennomføres før virksomhetenes systemtest, jfr kap 3.3. Den enkelte virksomhet anbefales å kreve at leverandøren har gjennomført slik testing før ny funksjonalitet (ny versjon) leveres til virksomheten. TESTLABORATORIUM KITH har etablert et testlaboratorium for å kunne bistå med forbedring av funksjonalitet ved meldingskommunikasjon mellom journalsystem. Formålet er å gjøre testingen enklere for virksomhetene (jfr kap 3.3) ved å tilgjengeliggjøre systemløsninger tilsvarende de som brukes i sektoren og konfigurere systemene slik at de blir mest mulig likt et produksjonsmiljø. Foreløpig er det systemer som brukes i primærhelsetjenesten som er satt opp. TESTMATERIALE KITHs materiale som inneholder fiktive beskrivelser av ulike aktører (pasienter, leger, sykehus m.m.) skal benyttes ved akseptansetesting av meldinger. Her kan leverandører og virksomheter sende inn spørsmål angående elektronisk meldingsutveksling og få svar fra KITH. GODKJENNINGER KITH har en oversikt over hvilke system som er godkjent for hvilke meldinger og hvilke system som er i gang med testing. 3.3 Akseptansetest av meldingsutveksling mellom virksomheter Dette dokumentet handler om virksomhetenes testing av meldingsutveksling og akseptansetest av meldingsutveksling mellom virksomheter. Eksempler som brukes i dette dokumentet handler om testing av meldinger mellom spesialisthelsetjenesten og primærlegetjenesten. En akseptansetest mellom virksomheter kan dekke: Brukergrensesnitt og skjermbilder Avhengigheter til arbeidsprosesser God arbeidsflyt ved sending og mottak (inkludert sending til mottakere som ikke er elektronisk lik rutine for bruker) Håndtere avhengigheter til (type) mottaker eller avsender i adresseregisteret Håndtering av ulike identifikasjonsnummer på pasient og behandler Sikkerhetstest utover sertifikatvalidering i ebxmlrammeverket Avhengigheter på tvers av meldinger Volumtester Robusthetstester Feilhåndtering og overvåking Figur 2: Testlab ved KITH (www.kith.no) 13

14 4 Testmiljø Dette kapittelet gir innspill til hvordan testmiljøet bør se ut, testlaboratorium og testverktøy som støtte for testgjennomføring. 4.1 Produksjonslikt og produksjonsuavhengig testmiljø For å unngå overraskelser når et system produksjonssettes bør testmiljøet settes opp så likt produksjon som mulig. At testmiljøet er produksjonsuavhengig betyr at testmiljøet ikke skal kunne ødelegge for aktiviteter i pro duksjon og omvendt. 14

15 I praksis betyr det at alle system som skal inngå i testingen bør være installert i et testmiljø. Tilsvarende må kommunikasjonsløsningen være installert. Det kan være en betydelig jobb å skape komplette sett med testdata, og derfor velger noen å kopiere dette fra produksjonsmiljøet. Dette utfordrer personvernet, og testdataene bør derfor som hovedregel være anonymisert, jf. Normens faktaark nr 43 vedrørende bruk av testdata. Det vises til vedlagte sjekkliste 3 vedrørende testmiljø. 4.2 Testlaboratorium KITH har etablert et nasjonalt testlaboratorium som kan benyttes av virksomhetene i forbindelse med testing av meldingsutveksling. Testlaboratoriet består av legekontorsystem fra de største leverandørene og de vanligste kommunikasjonsløsningene som brukes i sektoren. For mer informasjon vises det til kap 3.2 og nettsidene Test og godkjenning, Testlab. Enkelte større virksomheter i sektoren har valgt å etablere egne testlaboratorium med relevante legekontorsystem. Fordelen ved dette er at testlaboratoriet kan være en integrert del av testmiljøet slik at testere og teknisk personell har rask tilgang til legekontorsystem. Videre kan et slikt testmiljø brukes til opplæring, f.eks av kundestøtte på HF. Hver virksomhet må avklare hvilke EPJ system og kommunikasjonsløsninger det kommuniseres med. Etter en slik avklaring må det vurderes hvilke som skal være del av virksomhetens system og akseptansetest. Hvis virksomheten har opprettet eget testlaboratorium må det sikres at siste versjon av de mest utbredte systemene er installert i testlaboratoriet. 4.3 Testverktøy Det anbefales å anskaffe et testverktøy til å doku mentere testtilfeller, status på test, feil og status på feil. Ofte kan testverktøyet lage statistikk, rapporter og vise trender. Et testverktøy er et redskap som skal bidra til å holde oversikt over tester og testdata, vedlikeholde testdoku mentasjon samt inneholde historikk over tester som er kjørt. Verktøyet brukes også til å planlegge og gjen nomføre tester, administrere testene samt å utvikle og tilpasse testcaser. Feilhåndtering er en viktig del av et testforløp. Feil bør følges opp i et testverktøy. Statistikk, rapporter og trender kan aggregeres ut fra verktøyet. De kan på en effektiv måte distribueres. Ved bruk av et testverktøy vil all testdokumentasjon samles et felles sted. Vedlikehold og utbedringer av dokumentasjon utføres i verktøyet og det vil føre til at gjeldende versjon av et dokument er den siste versjo nen. Når en test skal planlegges og gjennomføres kan dette gjøres i testverktøyet. Status på testgjennomføringen vil være tydelig for bruker. Feil som avdekkes kan linkes /knyttes til testcaset. Dette fører til at man på en enkel måte kan verifisere feilen når den er rettet ved å kjøre det samme testcaset på nytt. Testdekning og kvaliteten på det som er planlagt testet vil være informasjon som finnes i testverktøyet. 15

16 5 Planlegging og gjennomføring Dette kapittelet gir innspill til hva som bør vektlegges ved planlegging og gjennomføring av akseptansetest for meldingsutveksling mellom virksomheter, herunder testledelse, kjøreplan, testtilfeller og godkjenningskriterier. 5.1 Organisering et prosjekt. Dette vurderes ut fra virksomhetens stør relse og hvor omfattende oppgraderingen er. Testing er krevende både kompetanse og ressursmessig. For å sikre god gjennomføring av testingen bør det vurderes om det er behov for å organisere dette som 16

17 Vanligvis er det behov for å involvere ulike kategorier av personell i forbindelse med testing. Dette kan gjøres ved at det defineres: hvem som er testleder for den aktuelle oppgaven, eksempelvis meldingsutveksling av laboratoriemeldinger hvem som har ansvar for testmiljø hvilke testere som er til disposisjon Testing av meldingsutveksling med overvåking av transport og applikasjonskvitteringer krever god teknisk kompetanse. I tillegg er det behov for helsefaglig kompetanse for å definere testtilfeller. Som vedlegg til dette dokumentet finnes sjekklister for planlegging av test, før test begynner, etter test og beskrivelse av testtilfeller. 5.2 Risikovurdering Virksomheten må gjøre en risikovurdering i forbindelse med gjennomføring av testingen og før meldingene settes i produksjon. Det gis her eksempler på risikomomenter som er vanlig i forhold til testing mellom sykehussystem og primærlegesystem: Manglende fagressurs eller kompetanse på primærlegesystem Manglende teknisk ressurs eller kompetanse på primærlegesystem Manglende teknisk ressurs eller kompetanse på kommunikasjonsløsningen til primærlegesystemet Manglende testing og godkjenning mot KITH før test gjennomføres Mange store endringer gjennomføres samtidig Avhengighet til ekstern infrastruktur som Norsk Helsenett (postkasser, nettverk) og Buypass (sertifikatkontroll) Ulik infrastruktur i test ifht. produksjon Dårlig planlegging Manglende tilgang til riktige ressurser hvis testing må utsettes av ulike årsaker (sykdom, forsinkelser, etc.) I tillegg til risikomomentene over er det en risiko at ikke alle kombinasjoner av programvare blir testet mot hverandre. Eksempelvis må et HF vurdere hvilke primærlegesystem som er dominerende i opptaksområdet og teste mot de vanligste systemene. Det kan innebære en stor risiko å kun teste mot ett av systemene, hvis det er mange leger som benytter noen av de andre systemene. Pilotering i produksjon mot enkelte legekontor kan f.eks. kompensere for manglende testdekning, alternativt kan testmiljøet og testfasen utvides med flere programvarekombinasjoner. 5.3 Testtilfeller For alle meldingstyper må det utarbeides testtilfeller og lages testcase med bakgrunn i hvert enkelt testtilfelle. I forbindelse med utarbeiding av dette dokumentet er det beskrevet eksempler på testtilfeller for sending og mottak av epikriser, henvisninger, laboratoriemeldinger og røntgenmeldinger. Det vises til vedlagte sjekkliste 5 a c vedrørende testtilfeller. For alle nye meldingstyper anbefales det utarbeidet testtilfeller og testcase. Dette kan gjøres av hver virksomhet eller gjennom en koordinert prosess på nasjonalt nivå. Det kan i tillegg være fornuftig å teste feil som er oppdaget i andre versjoner av programvaren, og teste feil som er meldt inn av leverandørens andre kunder. NORMALE TESTTILFELLER Disse testtilfellene brukes for å kontrollere at alle hovedkomponenter i meldingsutveksling fungerer. Det er vanlig å først kjøre en bred horisontal test for å avdekke alvorlige feil rundt normal bruk av programvaren. Testtilfeller for dette er gruppert sammen under Normale testtilfeller, se sjekkliste 5. DETALJERTE TESTTILFELLER Disse testtilfellene brukes for å kontrollere at meldingsutveksling fungerer på detaljert nivå. Disse testtilfellene er gruppert sammen i Detaljerte testtilfeller, se sjekkliste 5. NEGATIVE TESTTILFELLER Disse testtilfellene brukes for å fremprovosere feil og kontrollere at løsningene håndterer brukerfeil og feil i underliggende teknologi. Disse testtilfellene er gruppert sammen i Negative testtilfeller, se sjekkliste 5. VOLUM /YTELSESTEST Det er også vanlig å kjøre en volum /ytelsestest for å se at systemene håndterer store mengder meldinger over kort tid. REGRESJONSTEST Til slutt kjøres en regresjonstest for å sikre at det ikke er innført nye feil i løsningen. 17

18 5.4 Testgjennomføring og detaljert kjøreplan De neste underkapitlene beskriver hva som bør testes for de ulike scenarioene. Testtilfellene er uavhengig av hvilket miljø som blir brukt til testing. Testleder må velge hvilket testscenario som er mest relevant for sin leveranse: Oppgradering med ny melding Oppgradering med oppgradert melding (oppgradert meldingsformat og/eller innhold) Oppgradering uten endring på melding Oppgradering av kommunikasjonsløsning Feil i meldingsutveksling kan oppstå når alle virksomheter (ekempelvis sykehus, primærlegekontor og kommuner) oppgraderer sine system. Ved oppgradering er det derfor viktig at aktuelle kommunikasjonspartnere informeres, helst i forkant av oppgraderingen, slik at de kan delta i testingen. Hver enkelt virksomhet må selv vurdere hvor omfattende testing man skal gjøre og hvor mange system man skal teste mot. Vi gjør oppmerksom på at tidsestimatet er et anslag og kun synliggjør at testing er krevende. Planlegg med god tid til testing av meldingsutveksling: o Sett av ca 11 uker til å teste innføring av ny melding o Sett av ca 9 11 uker til å teste oppgradering av melding o Sett av ca 3 uker til å teste oppgradering uten endring på meldinger o Sett av ca 3 uker til å teste oppgradering av kommunikasjonsmodul For spesifikasjon av testing av ny melding, oppgradert melding, meldinger uten endring og kommunikasjonsmodul vises det til sjekkliste Oppgradering av system med ny melding Det anbefales å kjøre alle testtilfellene (jfr sjekkliste 5) mot siste versjon av de største primærlegesystem i regionen. Deretter bør én normaltest for samtlige andre meldinger som sykehussystemet sender ut/mottar kjøres. Hvilke meldinger de ulike systemene støtter har KITH en oversikt over på sine nettsider. I henhold til avsatt tid pr testtilfelle vil det ta ca 11 uker å teste innføring av ny melding Oppgradering av system med oppgradert melding Oppgradering av meldinger bør testes nesten like omfattende som en ny melding, men volumtest og test av andre meldinger kan vurderes å tas ut. (Oppgradering med oppgradert meldingsformat og oppgradering med endring i meldingsinnhold.) Det anbefales å kjøre så å si alle testtilfeller (sjekkliste 5) mot siste versjon av de de største primærlege og kommunesystemene. I henhold til avsatt tid pr testtilfelle vil det ta ca 9 11 uker å teste innføring av oppgradert melding Oppgradering av system uten endring på meldinger Dette kapittelet beskriver omfanget av testtilfeller som bør kjøres når et system får en ny versjon der meldingsutvekslingen ikke er endret. Hvis det er sannsynlig at koden rundt meldingsutveksling kan ha blitt endret, anbefales det å kjøre en normaltest for hver melding som systemet kan motta/sende mot siste versjon av de største primærlegesystem i regionen. Det bør også kjøres testtilfeller basert på tidligere feil og mangler i de involverte system. Eksempel: Personalia /Kartotek for et primærlegesystem endres/fornyes. Dette er en systemendring, ikke en endring på selve meldingen. Endringen har likevel betydning for hvilket innhold meldingene får. Det vil her være naturlig å kjøre testtilfeller i forhold til ny/endret funksjonalitet for pasientid. I henhold til avsatt tid pr testtilfelle vil det ta ca 3 uker å teste hvis det ikke er gjort endring på meldinger Oppgradering av kommunikasjonsmodulen Ved større oppgraderinger av kommunikasjonsmodulen, må det gjennomføres omfattende testing. I praksis er dette vanskelig da dette er en prosess som tar tid. Det anbefales derfor som minimum å kjøre en normaltest for hver melding til/fra alle sykehussystemene mot siste versjon av de største primærlegesystem i regionen. I henhold til avsatt tid pr testtilfelle vil det ta ca 3 uker å teste ved oppgradering av kommunikasjonsmodulen. 18

19 Det vises til sjekkliste 4 for beskrivelse av testgjennomføring. 5.5 Godkjenningskriterier Programvaren godkjennes for produksjon basert på hvilke testtilfeller som er kjørt og hvilke feil som er oppdaget. Feil graderes ofte i tre kategorier: Kritiske feil Alvorlige feil Mindre alvorlige feil I tillegg til feilens alvorlighetsgrad må mengden feil vurderes. Den enkelte virksomhet må vurdere om programvaren kan produksjonssettes ut fra alvorlighetsgrad og basert på hvilke testtilfeller som har gitt feil. Det anbefales at samtlige Normal testtilfeller er kjørt uten feil for å produksjonssettes. Omfanget av Detaljerte og Negative testtilfeller vurderes fra gang til gang. 5.6 Dokumentasjon, testrapport Etter testgjennomføring skrives vanligvis en testrapport der det viktigste innhold er: Hvilke system er testet mot hverandre? Når? Av hvem? Hvilke testtilfeller er kjørt og hvilken status er oppnådd (kjørt ok, feilet, ikke kjørt)? Hvilke feil er oppdaget og hva er status (alvorlighetsgrad, rettet / ikke rettet)? Anbefaling om produksjonssetting forbindelse med testing og produksjonssetting, ofte er dette lagt til systemeier eller systemforvalter i virksomheten. Det anbefales at testrapport signeres og arkiveres for dokumentasjon av gjennomført prosess. Oppdages det bruk av informasjonssystem som er i strid med fastlagte rutiner eller sikkerhetsbrudd, skal dette dokumenteres som avvik. Det vises til vedlagte sjekkliste 6 vedrørende forhold som anbefales ivaretatt etter test. 5.7 Evaluering og forbedring av testprosess Gjennomført testløp kan gi innspill til hvordan test kan kjøres mer effektivt neste gang. Det kan være innspill til oppstartskriterier, testplan, testtilfeller eller testmiljø. Det kan være hensiktsmessig å tilstrebe en høyest mulig grad av automatisering av testene som kjøres. Det er mulig å delvis automatisere meldinger som går gjennom meldingsformidleren, men kontroll og sending i EPJ er vanskeligere å automatisere. Volumtester ser ut til å være det vanligste å automatisere. Det bør vurderes om dette kan gjøres ved duplikatmeldinger, eller om man må sende mange ulike meldinger. Testrapport legges frem for databehandlingsansvarlig eller den som er delegert beslutningsansvar i 19

20 Vedlegg: Sjekklister 20

21 6.1 Sjekkliste 1: Planlegging av test SPØRSMÅL SVAR FRIST ANSVARLIG Er test av meldingsutveksling forankret i prosjektet? Er testleder for meldingsutveksling utpekt og allokert? Er miljøansvarlig utpekt og allokert? Er omfang av test definert (Se kapittel 5.4)? Er meldinger som skal testes definert? Er eksterne system som det skal testes mot definert? Er interne system som skal testes definert? Er testplan for meldingsutveksling laget? Er nok ressurser satt av til test av meldingsutveksling? Er nok ressurser satt av til å etablere testmiljø? 6.2 Sjekkliste 2: Før test begynner SPØRSMÅL SVAR FRIST ANSVARLIG/NAVN Er testere på internt system utpekt? Er testere på eksternt system utpekt? Er teknikere på internt system utpekt? Er teknikere på eksternt system utpekt? Er teknikere på kommunikasjonsmodul utpekt? Er detaljert kjøreplan laget med datoer og ansvarlige Er kjøreplan distribuert og forankret hos testere og teknikere sine ledere? Har testere og teknikere bekreftet at de har tid til å gjennomføre test i testperioden? Blir testingen rapportert i et testverktøy? Er testtilfeller dokumentert i et testverktøy? Er testtilfellene komplette og med god kvalitet? Kjenner testerne testtilfellene? Kjenner testerne interne system de skal teste? Kjenner testerne eksterne systemet de skal teste mot? Kjenner testerne testverktøyet de skal bruke? Kjenner testerne prosedyre for kjøring av tester og innrapportering av feil? Har testerne som skal kommunisere med hverandre truffet hverandre og utvekslet kontaktinformasjon? Er meldingene i alle system godkjent for test? Er systemtestrapport gjennomgått? Har KITH godkjent meldingene? 21

22 6.3 Sjekkliste 3: Testmiljø SPØRSMÅL SVAR FRIST ANSVARLIG Har testerne tilgang til testverktøyet? Har testerne tilgang til de eksterne systemene? Har testerne tilgang til interne system? Er eksterne system etablert i testmiljøet (testlaboratorium)? NB. Skal ikke være i produksjonsmiljø. (evt bruke testmiljø hos KITH) Er riktig versjon av de eksterne systemene installert? Er virksomhetssertifikatene på de eksterne systemene oppdatert og gyldige i testperioden? Er adresseregisteret til de eksterne systemene oppdatert? Er testdata lagt inn i de eksterne systemene? Er testdata komplett og av god kvalitet i eksterne system? Er skarpe testdata i de eksterne systemene sikret på en god måte? Er kommunikasjonsmodul etablert i testmiljø? Er riktig versjon/konfigurasjon av kommunikasjonsmodul installert? Er interne system etablert i testmiljø? Er riktig versjon av interne system installert? Er virksomhetssertifikatene på interne system oppdatert og gyldige i testperioden? Er adresseregisteret til interne systemet oppdatert? Er testdata lagt inn i interne system? Er testdata komplett og av god kvalitet i interne system? Er skarpe testdata i interne systemet sikret på en god måte? Er meldingsutveksling fra de eksterne systemene via kommunikasjonsmodul til internt system pretestet? Er meldingsutveksling fra internt system via kommunikasjonsmodul til de eksterne systemene pretestet? 22

23 6.4 Sjekkliste 4: Testgjennomføring AKTIVITET ESTIMAT TIDSFRIST ANSVARLIG STATUS Testfase 0 pretest 2 uker Koordinering prosess testledelse Koordinering testmiljø Send én ny melding fra primærlegesystem til sykehussystem Motta en nye meldinger i sykehussystem Send et svar til hvert primærlegesystem Motta et svar i primærlegesystem Retting av feil i sykehussystem Retting av feil kommunikasjonsmodul 10 dv 10 dv 2 dv 2 dv 2 dv 2 dv Testfase 1 Normale testtilfeller Koordinering prosess testledelse Koordinering testmiljø Send alle normaltestmeldinger for ny melding fra primærlegesystem Send én normaltestmelding for henvisning (skal virke fra før) fra primærlegesystem Motta alle normaltestmeldinger i sykehussystem Motta en henvisninger i sykehussystem Send alle normale svarmeldinger for ny melding til primærlegesystem Send en normal epikrise til primærlegesystem (skal virke fra før) Motta alle normale svarmeldinger i primærlegesystem Motta en normal epikrise i primærlegesystem Feilrett i sykehussystem Feilrett i kommunikasjonsmodul Resend alle meldinger som feilet fra primærlegesystem 1 Motta alle meldinger som feilet i sykehussystem Send alle meldinger som feilet fra sykehussystem til primærlegesystem Motta alle meldinger som feilet fra sykehussystem til primærlegesystem Feilrett i sykehussystem Feilrett i kommunikasjonsmodul 2 uker 10 dv 10 dv 2 dv 0 dv 2 dv 2 dv Forts... 23

24 ... forts 6.4 Sjekkliste 4: Testgjennomføring AKTIVITET ESTIMAT TIDSFRIST ANSVARLIG STATUS Testfase 2 Detaljerte testtilfeller 2 uker Koordinering prosess testledelse Koordinering testmiljø Send alle detaljerte testmeldinger for ny melding fra primærlegesystem Motta alle detaljerte testmeldinger i sykehussystem Send alle detaljerte svarmeldinger for ny melding til primærlegesystem Motta alle detaljerte svarmeldinger i primærlegesystem 3 Feilrett i sykehussystem Feilrett i kommunikasjonsmodul Resend alle meldinger som feilet fra primærlegesystem Motta alle meldinger som feilet i sykehussystem Send alle meldinger som feilet fra sykehussystem til primærlegesystem Motta alle meldinger som feilet fra sykehussystem til primærlegesystem Feilrett i sykehussystem Feilrett i kommunikasjonsmodul 10 dv 10 dv 2 dv 2 dv 2 dv Testfase 3 Negative testtilfeller Koordinering prosess testledelse Koordinering testmiljø Send alle negative testmeldinger for ny melding fra primærlegesystem Motta alle negative testmeldinger i sykehussystem Send alle negative svarmeldinger for ny melding til primærlegesystem Motta alle negative svarmeldinger i primærlegesystem Feilrett i sykehussystem Feilrett i kommunikasjonsmodul Resend alle meldinger som feilet fra primærlegesystem Motta alle meldinger som feilet i sykehussystem Send alle meldinger som feilet fra sykehussystem til primærlegesystem 2 uker 10 dv 10 dv 2 dv 2 dv 2 dv 24

25 AKTIVITET ESTIMAT TIDSFRIST ANSVARLIG STATUS Motta alle meldinger som feilet fra sykehussystem til primærlegesystem Feilrett i sykehussystem Feilrett i kommunikasjonsmodul Testfase 4 Regresjonstest Koordinering prosess testledelse Koordinering testmiljø Send alle normaltestmeldinger for ny melding fra primærlegesystem Send alle normaltestmeldinger for henvisning (skal fungere fra før) fra primærlegesystem Motta alle normaltestmeldinger i sykehussystem Motta alle henvisninger i sykehussystem Send alle normale svarmeldinger for ny melding til primærlegesystem Send alle normale epikriser til primærlegesystem (skal virke fra før) Motta alle normale svarmeldinger i primærlegesystem Motta alle normale epikriser i primærlegesystem Feilrett i sykehussystem Feilrett i kommunikasjonsmodul Resend alle meldinger som feilet fra primærlegesystem Motta alle meldinger som feilet i sykehussystem Send alle meldinger som feilet fra sykehussystem til primærlegesystem Motta alle meldinger som feilet fra sykehussystem til primærlegesystem Testfase 5 Volumtest Koordinering testmiljø Simuler høyt volum fra primærlegesystem Simuler høyt volum fra sykehussystem 1 uke 5 dv 5 dv 0,5 dv 0,5 dv 0,5 dv 0,5 dv 0,5 dv 0,5 dv 0,5 dv 0,5 dv 0,5 dv 0,5 dv 2 uker 10 dv 5 dv 5 dv 25

26 6.5 Sjekkliste 5: Testtilfeller, epikrise, henvisning, lab og rtg meldinger Sjekkliste 5.a Epikriser NORMALE TESTTILFELLER Disse testtilfellene brukes for å kontrollere at alle hovedkomponenter i meldingsutveksling fungerer. For alle testtilfeller inngår mottak av applikasjonskvittering. BESKRIVELSE Send epikrise til kjent mottaker og kjent pasient med fødselsnr Send epikrise til kjent mottaker, kjent kopimottaker ved samme enhet og kjent pasient med fødselsnr Send epikrise til kjent mottaker, kjent kopimottaker ved annen enhet og kjent pasient med fødselsnr Motta applikasjonskvittering for sendt epikrise TYPE DETALJERTE TESTTILFELLER Disse testtilfellene brukes for å kontrollere at meldingsutveksling fungerer på detaljert nivå. BESKRIVELSE Send epikrise fra innleggelse med alle felter utfylt og kontroller at alle felter mottas identisk Ingen felter bør være identiske (spesielt dato) Send epikrise med spesialtegn (æøå, #><& ) i alle felter som tillater det Send epikrise til kjent mottaker og kopimottaker ved samme enhet Send epikrise med strukturerte opplysninger om legemidler Sende epikrise etter poliklinisk kontakt Send epikrise der pasienten har D nummer hos mottaker (Behov for presisering mht ID hos avsender) Send epikrise der pasienten har DNR både hos avsender og mottaker Send epikrise der pasienten har HNR hos avsender og DNR hos mottaker Send epikrise til kjent mottaker, der pasienten har hjelpenummer (gjør et utvalg) Lokale HNR hos avsender og mottaker HNR hos avsender, kun fødselsdato hos mottaker (noen primærlegesystem tillater dette) FNR hos avsender, HNR hos mottaker HNR hos avsender, DNR hos mottaker DNR hos avsender, HNR hos mottaker Send epikrise med flere opphold Resend en epikrise uten endring Ettersend en epikrise med oppdatert informasjon (om mulig) Send epikrise der alle felter har maksimalt utfylt lengde / som kan trigge sidebrekk Send epikrise med formatering (tabeller, innrykk, tekstfarge) og bilder i alle felter som tillater det Send epikrise med fødselsnummer og tidligere hjelpenummer hos avsender TYPE 26

27 NEGATIVE TESTTILFELLER Disse testtilfellene brukes for å kontrollere at løsningene håndterer brukerfeil og feil i underliggende teknologi. BESKRIVELSE Send epikrise med ukjent pasient for mottaker Send melding med så mange ulovlige verdier og kombinasjoner som du kan Send epikrise til kjent legekontor, ukjent lege, kjent pasient Send epikrise til kjent legekontor, ukjent lege, ukjent pasient TYPE Det kan i tillegg være fornuftig å teste feil som er oppdaget i andre versjoner av programvaren, og teste feil som er meldt inn av leverandørens andre kunder. Sjekkliste 5.b Henvisning NORMALE TESTTILFELLER Disse testtilfellene brukes for å kontrollere at alle hovedkomponenter i meldingsutveksling fungerer. BESKRIVELSE Motta henvisning fra kjent mottaker og kjent pasient Motta henvisning og send applikasjonskvittering Motta henvisning med alle id utfylt og sjekk at alle opplysninger er med Motta henvisning fra kjent mottaker og ukjent pasient Send applikasjonskvittering for mottatt henvisning TYPE DETALJERTE TESTTILFELLER Disse testtilfellene brukes for å kontrollere at meldingsutveksling fungerer på detaljert nivå. BESKRIVELSE Motta henvisning med alle felter utfylt og kontroller at alle felter mottas identisk Ingen felter bør være identiske (spesielt dato) Motta henvisning med spesialtegn (æøå, #><& ) i alle felter som tillater det Motta henvisning med strukturerte opplysninger om legemidler Motta henvisning som øyeblikkelig hjelp Motta henvisning med strukturert informasjon om diagnose Motta henvisning med høy hastegrad Motta henvisning til kjent mottaker, der pasienten har hjelpenummer Motta henvisning til kjent mottaker, der pasienten har d nummer Motta henvisning der alle felter har maksimalt utfylt lengde/som kan trigge sidebrekk Motta henvisning med formatering (tabeller, innrykk, tekstfarge) og bilder i alle felter som tillater det TYPE 27

28 Sjekkliste 5.c Lab. og røntgenrekvisisjoner og svar NORMALE TESTTILFELLER Disse testtilfellene brukes for å kontrollere at alle hovedkomponenter i meldingsutveksling fungerer. BESKRIVELSE REKV. SVAR TYPE Teste rekvisisjon og svar til kjent mottaker, kjent kopimottaker og kjent pasient hos mottaker X X DETALJERTE TESTTILFELLER Disse testtilfellene brukes for å kontrollere at meldingsutveksling fungerer på detaljert nivå. BESKRIVELSE REKV. SVAR TYPE Teste rekvisisjon og svarmelding med alle felter utfylt og X X kontroller at alle felter mottas identisk Teste rekvisisjon og svarmelding med spesialtegn (æøå, #><& ) i alle felter som tillater det X X Teste resending av en rekvisisjon og svarmelding uten endring X X Teste en foreløpig svarmelding Svarrapporter benytter elementet ServReport/Status for å angi at en melding er en Foreløpig rapport (OID=7306). I tillegg benyttes elementet ServType (Tjenestetype) både for rapporten i sin helhet og for hver undersøkelse. Tjenestetype kan ha følgende kodeverdier: Ny Endring Tillegg Kansellering (Kodeverk 7309). Teste en modifisert rekvisisjon og svarmelding med oppdatert informasjon (om mulig) En rekvisisjon benytter kun elementet ServType (Tjenestetype, kodeverk 7309 se over), både for rekvisisjonen i sin helhet og for hver ønsket undersøkelse. kanskje spesifiseres mer i detalj hva som skal testes. Teste rekvisisjon og svarmelding til kjent mottaker og kopimottaker ved samme enhet Teste lange rekvisisjoner og svarmeldinger der alle felter har maksimalt utfylt lengde Send midlertidig svar fordi rekvirenten har etterbestilt Ihht Kodeverk 7309 vil svaret først ha kode <Ny>, deretter <Tillegg> Teste korrigert svar Ihht Kodeverk 7309 vil svaret først ha kode <Ny>, deretter <Endring> X X X X X X X X X 28

29 BESKRIVELSE REKV. SVAR TYPE Teste ettersending av rekvisisjon (etterrekvirer) Ihht Kodeverk 7309 vil svaret først ha kode <Ny>, deretter <Tillegg> X Test svar med mer enn 35 analyser X Teste rettelse på svar X Teste sletting av svar, hele svarrapporten og enkeltanalyser X Teste at hvis en rekvisisjon har tilleggsundersøkelser på lab, så skal legekontorene klare å ta imot de ekstra undersøkelsene på samme rekvisisjonsnummer Teste korrigering og kansellering av rekvisisjon. Teste om det er mulig å sende kansellering etter at prøve er sendt inn (man bør få svar om det ikke er mulig å sende kansellering). Teste at alle pasientrelaterte felt (spesielt landskode, kommunekode) gjenkjennes av fagsystemet Teste hastegrader. At det legekontoret legger inn som hastegrad, må gjenspeiles på sykehusene. X X X X X X X Test applikasjonskvittering på rekvisisjon og svar X X Test flere rekvisisjoner og svar på samme pasient på samme dag X X Test flere svar på samme analyse på samme dag x x Send rekvisisjon og svarmelding der pasienten har D nummer hos mottaker Teste rekvisisjon og svarmelding til kjent mottaker, der pasienten har hjelpenummer Teste rekvisisjon og svarmelding med formatering (tabeller, innrykk, tekstfarge) og bilder i alle felter som tillater det Teste rekvisisjon og svarmelding der pasienten er EØS borger hos mottaker Teste rekvisisjon og svarmelding med fødselsnummer og tidligere hjelpenummer Teste rekvisisjon og svarmelding der pasient har skiftet fra hjelpenummer til fødselsnummer hos mottaker X X X X X X X X X X X X Rekvisisjon og svar mikrobiologi BESKRIVELSE REKV. SVAR TYPE Test rekvisisjon med enkle svar tilbake (type positiv/negativ) X X Test rekvisisjon med flere svar tilbake (flere analyser, flere svar og kommentering) X X Test rekvisisjon med enkelt dyrkningssvar uten resistens tilbake X X Test rekvisisjon med enkelt dyrkingssvar med resistens tilbake X X Test rekvisisjon med komplisert svar dyrkningssvar med flere funn flere resistenssvar med kommentering (Konklusjonskommentarer, prøvekommentarer, svarkommentarer, analysekommentarer) Teste lokalisasjon, type materiale og antall prøver på mottagende lab. Eksempel: vite om noe gjelder venstre eller høyre øret. X X X Forts... 29

30 ... forts. BESKRIVELSE REKV. SVAR TYPE Teste at etter glasset er mottatt, skal ikke prøven kunne endres eller slettes (bør være en sperre). X Teste kopi til både EDI mottager og papirmottager x Rekvisisjon og svar medisinsk biokjemi BESKRIVELSE REKV. SVAR TYPE Teste ut ulike typer etiketter som kan komme inn X Teste at etter glasset er mottatt, skal ikke prøven kunne endres eller slettes (bør være en sperre). X Rekvisisjon og svar patologi BESKRIVELSE REKV. SVAR TYPE Teste ut at det kommer frem et svar etter det endelige svar. X Teste ut at både foreløpig, endelig og evt. ettersending av svar kommer frem (det akkumuleres). Teste at et eller flere vedlegg håndteres. X X Teste at kode (SNOMED) kommer med i melding X X Teste ut at navnet på ansvarlig lege/bioingeniør kommer med i meldingen. Teste at man tester ulike typer signering (for eksempel hovedansvarlig og medansvarlig).å Teste at hovedrekvirenten er med på kopimeldingen eller ekstra mottager Teste strukturert melding (for eksempel Colon Cancer). X Teste at disse kommer på rett plass i meldingen: Makro, mikro og diagnose. X X X X M X X Teste kopi til både EDI mottager og papirmottager X Rekvisisjon og svar radiologi BESKRIVELSE REKV. SVAR TYPE Teste kravet om at kontraindikasjoner er synlige i henvisningen. Gjelder MR henvisninger X Teste og sende ut enkeltsvar og samlesvar på henvisninger med flere undersøkelser X Teste CAVE informasjon (kritisk info som for eksempel allergi) X X Teste informasjon om graviditet x Teste at undersøkelsesregisteret er komplett x 30

31 NEGATIVE TESTTILFELLER Disse testtilfellene brukes for å kontrollere at løsningene håndterer brukerfeil og feil i underliggende teknologi. BESKRIVELSE Send rekvisisjon og svarmelding med ukjent pasient og ukjent mottaker (ugyldig id er) Send rekvisisjon og svarmelding med så mange ulovlige verdier og kombinasjoner som du kan Send rekvisisjon og svarmelding når kommunikasjonsmodulen er utilgjengelig Send rekvisisjon og svarmelding når mottaker er utilgjengelig (nettverk, e post, server m.fl.) TYPE Det kan i tillegg være fornuftig å teste feil som er oppdaget i andre versjoner av programvaren, og teste feil som er meldt inn av leverandørens andre kunder 6.6 Sjekkliste 6: Etter test Ansvarlig: Testleder SPØRSMÅL SVAR FRIST ANSVARLIG / NAVN Er testrapport skrevet? Hvor mange testtilfeller er laget totalt? Hvor mange testtilfeller er kjørt med vellykket resultat? Hvor mange testtilfeller er kjørt med feilet resultat? Hvor mange testtilfeller er ikke kjørt? Hvor mange feil er oppdaget totalt? Hvor mange feil er rettet? Hvor mange kritiske feil gjenstår? Hvor mange alvorlige feil gjenstår? Hvor mange lite alvorlige feil gjenstår? Er risikovurdering for produksjonssetting skrevet? Er tilbakemelding og forbedringspunkter på sjekklistene sendt til KITH? 31

32 Vedlegg: Kontaktpersoner 32

Sertifisering. Avdelingssjef Bjarte Aksnes

Sertifisering. Avdelingssjef Bjarte Aksnes Sertifisering Avdelingssjef Bjarte Aksnes www.kith.no Test- og godkjenningsordningen Formål for T&G: Å gi brukerne trygghet for at informasjonen overføres korrekt Å senke terskelen for å ta i bruk elektronisk

Detaljer

Innholdsstandard (meldinger) ebxml-rammeverk (innpakking, adressering, transportkvittering, kryptering, autentisering, virksomhetssignatur)

Innholdsstandard (meldinger) ebxml-rammeverk (innpakking, adressering, transportkvittering, kryptering, autentisering, virksomhetssignatur) NOTAT Fra KITH v/bjarte Aksnes m.fl. Dato 29.03.06 Samhandlingsarkitektur for helsesektoren En viktig forutsetning for at aktører i helsesektoren skal kunne samhandle elektronisk på en god måte er at alle

Detaljer

Retningslinjer for pasientrelatert elektronisk meldingsutveksling mellom Oslo kommune og sektorsykehusene Ahus, Diakonhjemmet, Lovisenberg og OUS

Retningslinjer for pasientrelatert elektronisk meldingsutveksling mellom Oslo kommune og sektorsykehusene Ahus, Diakonhjemmet, Lovisenberg og OUS Retningslinjer for pasientrelatert elektronisk meldingsutveksling mellom Oslo kommune og sektorsykehusene Ahus, Diakonhjemmet, Lovisenberg og OUS Retningslinjene er hjemlet i Samarbeidsavtale mellom Oslo

Detaljer

Rutiner for pasientrelatert elektronisk meldingsutveksling mellom kommunene på Romerike, i Follo, Rømskog kommune og Ahus

Rutiner for pasientrelatert elektronisk meldingsutveksling mellom kommunene på Romerike, i Follo, Rømskog kommune og Ahus Rutiner for pasientrelatert elektronisk meldingsutveksling mellom kommunene på Romerike, i Follo, Rømskog kommune og Ahus Rutinene er hjemlet i delavtale 9 samarbeid om lokale IKT-løsninger 1. Rutinene

Detaljer

Nr.6 Rutine om IKT-løsninger lokalt. Meldingsutveksling

Nr.6 Rutine om IKT-løsninger lokalt. Meldingsutveksling samarbeidsavtalen 0..204 Nr.6 Rutine om IKT-løsninger lokalt. Meldingsutveksling Formål Samhandlingsrutinen skal sikre at begge parter følger opp meldingene etter lik rutine og praksis. Begge parter føler

Detaljer

Tjenesteavtale nr. 9. mellom. Berlevåg kommune. Helse Finnmark HF. Samarbeid om IKT-løsninger lokalt

Tjenesteavtale nr. 9. mellom. Berlevåg kommune. Helse Finnmark HF. Samarbeid om IKT-løsninger lokalt Tjenesteavtale nr. 9 mellom Berlevåg kommune og Helse Finnmark HF Om Samarbeid om IKT-løsninger lokalt Parter Denne avtalen er inngått mellom Berlevåg kommune og Helse Finnmark HF Bakgrunn Denne tjenesteavtalen

Detaljer

Meldingsløftet etter et og et halvt år. Hva har vi oppnådd og hva gjenstår? Kirsten Petersen Helsedirektoratet kirsten.petersen@helsedir.

Meldingsløftet etter et og et halvt år. Hva har vi oppnådd og hva gjenstår? Kirsten Petersen Helsedirektoratet kirsten.petersen@helsedir. Meldingsløftet etter et og et halvt år. Hva har vi oppnådd og hva gjenstår? Kirsten Petersen Helsedirektoratet kirsten.petersen@helsedir.no Elektronisk samhandling kan bidra til å nå helsepolitiske mål

Detaljer

Avtale om samhandling mellom Dønna kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 9. Samarbeid om IKT-løsninger lokalt

Avtale om samhandling mellom Dønna kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 9. Samarbeid om IKT-løsninger lokalt Avtale om samhandling mellom Dønna kommune og Helgelandssykehuset HF Tjenesteavtale 9 Samarbeid om IKT-løsninger lokalt Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 15.Vedlegg...6 1 1. Parter 1.1. Tjenesteavtale

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune Delavtale nr. 9 Samarbeid om IKT-løsninger lokalt Enighet om hvilke plikter og ansvar som partene er ansvarlig for, knyttet til innføring og forvaltning

Detaljer

Tjenesteavtale 9 Samarbeid om IKT-løsninger lokalt

Tjenesteavtale 9 Samarbeid om IKT-løsninger lokalt Tjenesteavtale 9 Samarbeid om IKT-løsninger lokalt Vedtatt av styret for Helgelandssykehuset HF 19. juni 2012. Vedtatt av kommunestyret i Rana 18. juni 2012. Innholdsfortegnelse 1. Parter...3 2. Bakgrunn...3

Detaljer

Regionale E-helseseminar 2008 Synliggjøring og deling av kunnskap om elektronisk samhandling

Regionale E-helseseminar 2008 Synliggjøring og deling av kunnskap om elektronisk samhandling Regionale E-helseseminar 2008 Synliggjøring og deling av kunnskap om elektronisk samhandling Rådgiver Kjersti Engeseth, avdeling IT-strategi Visjon: Helhetlige pasient- og brukerforløp gjennom elektronisk

Detaljer

TILBUD VISMA PROFILKOM KVINNHERAD KOMMUNE VISMA UNIQUE AS TIL OG VISMA LINK

TILBUD VISMA PROFILKOM KVINNHERAD KOMMUNE VISMA UNIQUE AS TIL OG VISMA LINK TILBUD VISMA PROFILKOM OG VISMA LINK TIL KVINNHERAD KOMMUNE VISMA UNIQUE AS 2. desember 2010 Visma tilbyr en totalleveranse av programvare og tjenester tilknyttet installasjon, oppsett, testing og opplæring

Detaljer

Notat: Den gode epikrise minstekrav til medisinskfaglig innhold ved sending

Notat: Den gode epikrise minstekrav til medisinskfaglig innhold ved sending HISD 1033:2010 Notat: Den gode epikrise minstekrav til medisinskfaglig innhold ved sending Publikasjonens tittel: Notat: Den gode epikrise minstekrav til medisinskfaglig innhold ved sending Teknisk standard

Detaljer

S WI p2./(s. II 41")-86/ )0 ffi9m. Avtale om samhandling mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF

S WI p2./(s. II 41)-86/ )0 ffi9m. Avtale om samhandling mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF Tjenesteavtale nr. 9 - Samarbeid om 1KT-løsninger lokalt Omforent avtale pr. 16.05.12 Avtale om samhandling mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF Tjenesteavtale 9 Samarbeid om IKT-Iøsninger lokalt

Detaljer

Tjenesteavtale nr 9. mellom. Bardu kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF. Samarbeid om IKT-Iøsninger lokalt

Tjenesteavtale nr 9. mellom. Bardu kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF. Samarbeid om IKT-Iøsninger lokalt UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVVI NORCCA UNNERS:TEHTABUOHCCEVIESSU BARDU KOMMUNE Tjenesteavtale nr 9 mellom Bardu kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF om Samarbeid om IKT-Iøsninger lokalt

Detaljer

Hvordan få tilgang til journalopplysning fra andre virksomheter

Hvordan få tilgang til journalopplysning fra andre virksomheter Hvordan få tilgang til journalopplysning fra andre virksomheter Avdelingssjef, KITH Tema Løsninger for utlevering og tilgang til helseopplysninger Utlevering ved hjelp av web-publisering Samhandlingsarkitektur

Detaljer

BRUKERVEILEDNING SAMSVARSTEST AV ELEKTRONISKE MELDINGER I NHN TESTSENTER DOKUMENTHISTORIKK DATO VERSJON BESKRIVELSE 13.04.2016 1.0

BRUKERVEILEDNING SAMSVARSTEST AV ELEKTRONISKE MELDINGER I NHN TESTSENTER DOKUMENTHISTORIKK DATO VERSJON BESKRIVELSE 13.04.2016 1.0 BRUKERVEILEDNING SAMSVARSTEST AV ELEKTRONISKE MELDINGER I NHN TESTSENTER DOKUMENTHISTORIKK DATO VERSJON BESKRIVELSE 13.04.2016 1.0 INNHOLD 1 Om samsvarstest i NHN... 3 2 Validere XML-filer... 4 3 Forberedelser

Detaljer

Brukerdokumentasjon. Adresseregisteret Om Adresseregisteret

Brukerdokumentasjon. Adresseregisteret Om Adresseregisteret Brukerdokumentasjon Adresseregisteret Om Adresseregisteret FORORD FORORD Adresseregisteret er et felles nasjonalt register for presis adressering ved utveksling av helseopplysninger som sendes elektronisk

Detaljer

Hva virker og hva virker ikke? når man skal bevege mange ulike aktører mot samme mål tilnærmet samtidig?

Hva virker og hva virker ikke? når man skal bevege mange ulike aktører mot samme mål tilnærmet samtidig? Hva virker og hva virker ikke? når man skal bevege mange ulike aktører mot samme mål tilnærmet samtidig? Betraktninger rundt styring og organisering av nasjonale IT prosjekter i Helsesektoren ehelse 2015

Detaljer

Sikkerhetskrav for systemer

Sikkerhetskrav for systemer Utgitt med støtte av: Norm for informasjonssikkerhet www.normen.no Sikkerhetskrav for systemer Støttedokument Faktaark nr. 38 Versjon: 4.0 Dato: 16.03.2015 Formål Ansvar Gjennomføring Omfang Målgruppe

Detaljer

Akseptansetest av mottak Elektronisk epikrise - Den gode epikrise

Akseptansetest av mottak Elektronisk epikrise - Den gode epikrise Akseptansetest av mottak Elektronisk epikrise - Den gode epikrise Meldingsversjon: 1.1 datert 23.09.2006 Akseptansetest av mottak Epikrise 2 Informasjon om mottakersystem Programvareleverandør: Navn og

Detaljer

Brukerdokumentasjon. Adresseregisteret Om Adresseregisteret

Brukerdokumentasjon. Adresseregisteret Om Adresseregisteret Brukerdokumentasjon Adresseregisteret Om Adresseregisteret FORORD FORORD Adresseregisteret er et felles nasjonalt register for presis adressering ved utveksling av helseopplysninger som sendes elektronisk

Detaljer

Samarbeid om IKT- løsninger og elektronisk samhandling

Samarbeid om IKT- løsninger og elektronisk samhandling Tjenesteavtale 9 Samarbeid om IKT- løsninger og elektronisk samhandling Samarbeid om IKT-løsninger og bruk av felles plattform lokalt er av stor betydning for å få til god samhandling. Enkel, rask og pålitelig

Detaljer

20131203 Koordineringsmoete Gardermoen - PLO pilot- STN.pptx PLO v1 6 RHF.pptx 2013_1203_SamUT meldingerv 1 6- KP.ppt

20131203 Koordineringsmoete Gardermoen - PLO pilot- STN.pptx PLO v1 6 RHF.pptx 2013_1203_SamUT meldingerv 1 6- KP.ppt 20131203 Koordineringsmoete Gardermoen - PLO pilot- STN.pptx PLO v1 6 RHF.pptx 2013_1203_SamUT meldingerv 1 6- KP.ppt Pilot av pleie- og omsorgsmeldinger v1.6 Gardermoen, 3. desember 2013 Ståle Tunang-Nybakk

Detaljer

MØTEREFERAT 1 AGENDA 2 REFERAT. 2.1 Forvaltning. Referat Arkivref. Versjon 1.0 Dato 07.11.2014 Side

MØTEREFERAT 1 AGENDA 2 REFERAT. 2.1 Forvaltning. Referat Arkivref. Versjon 1.0 Dato 07.11.2014 Side MØTEREFERAT Møte: Møte i KomUT Midt-Norge Møtedato: 07.11.2014 Sted: Hemit Trondheim + telefon Møteleder: Hilde Grimnes Olsen Referent: Hilde Grimnes Olsen Til stede: Bente Bredholt (Hemit), Atle Betten

Detaljer

Akseptansetest av mottak Elektronisk epikrise - Den gode epikrise

Akseptansetest av mottak Elektronisk epikrise - Den gode epikrise Akseptansetest av mottak Elektronisk epikrise - Den gode epikrise Meldingsversjon: 1.1 datert 23.09.2006 Akseptansetest av mottak Epikrise 2 Innholdsfortegnelse 1. REVISJONSHISTORIKK... 3 2. AKSEPTANSETEST

Detaljer

Standardiseringsprosessen og KITH-standarder. Metodedokument

Standardiseringsprosessen og KITH-standarder. Metodedokument Standardiseringsprosessen og KITH-standarder Metodedokument KITH 18/07 6. november 2007 Innhold Innhold... 2 Standardiseringsprosessen og KITH-standarder... 3 1. Identifisere behov... 3 2. Prioritering...

Detaljer

Retningslinjer for bruk av kodeverk og id-er ved endring, kansellering, tillegg eller historikk i meldinger

Retningslinjer for bruk av kodeverk og id-er ved endring, kansellering, tillegg eller historikk i meldinger HISD 1154:2013 Retningslinjer for bruk av kodeverk og id-er ved endring, kansellering, tillegg eller historikk i meldinger 1 Publikasjonens tittel: Retningslinjer for bruk av kodeverk og id-er ved endring,

Detaljer

IT og helse det går fremover

IT og helse det går fremover IT og helse det går fremover Hans Petter Aarseth, divisjonsdirektør HelsIT - 2008, Trondheim 1 Helse- og omsorgssektoren HelsIT - 2008, Trondheim 2 Mål for helsetjenestene i Norge Nasjonal helseplan (2007-2010)

Detaljer

RETNINGSLINJE FOR SAMARBEID MELLOM..KOMMUNE OG ST. OLAVS HOSPITAL OM IKT- LØSNINGER OG ELEKTRONISK SAMHANDLING

RETNINGSLINJE FOR SAMARBEID MELLOM..KOMMUNE OG ST. OLAVS HOSPITAL OM IKT- LØSNINGER OG ELEKTRONISK SAMHANDLING RETNINGSLINJE FOR SAMARBEID MELLOM..KOMMUNE OG ST. OLAVS HOSPITAL OM IKT- LØSNINGER OG ELEKTRONISK SAMHANDLING Hjemlet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester av 14.6.2011 3-5 tredje ledd, 6-2 siste

Detaljer

Risikovurdering. Utgitt med støtte av: Støttedokument Faktaark nr 7 Versjon: 3.0 Dato: 12.2.2015

Risikovurdering. Utgitt med støtte av: Støttedokument Faktaark nr 7 Versjon: 3.0 Dato: 12.2.2015 Utgitt med støtte av: Norm for informasjonssikkerhet www.normen.no Risikovurdering Støttedokument Faktaark nr 7 Versjon: 3.0 Dato: 12.2.2015 Formål Ansvar Gjennomføring Omfang Målgruppe Dette faktaarket

Detaljer

Bruk av Norsk laboratoriekodeverk (NLK) i rekvirering og svarrapportering av medisinske tjenester

Bruk av Norsk laboratoriekodeverk (NLK) i rekvirering og svarrapportering av medisinske tjenester HISD 1101 : 2014 Bruk av Norsk laboratoriekodeverk (NLK) i rekvirering og svarrapportering av medisinske tjenester Støttedokument til teknisk standard Publikasjonens tittel: Bruk av Norsk laboratoriekodeverk

Detaljer

Forespørsel om fastlege Informasjonsmodell og XML meldingsbeskrivelse HIS 1022:2010

Forespørsel om fastlege Informasjonsmodell og XML meldingsbeskrivelse HIS 1022:2010 HIS 1022:2010.. Forespørsel om fastlege Informasjonsmodell og XML meldingsbeskrivelse Versjon 1.6 Opprinnelig dato 1.12.2008 Sist endret 15.02.2012 KITH 21/08:2012 Publikasjonens tittel: Forespørsel om

Detaljer

Vedlegg til meldinger

Vedlegg til meldinger Elektronisk samhandling Vedlegg til meldinger TEKNISK SPESIFIKASJON VERSJON 2.0 13.5.2011 KITH-rapport 1036 : 2011 KITH-rapport TITTEL Elektronisk samhandling Vedlegg til meldinger Forfatter Espen Stranger

Detaljer

HVEM ER JEG OG HVOR «BOR» JEG?

HVEM ER JEG OG HVOR «BOR» JEG? DISCLAIMER HVEM ER JEG OG HVOR «BOR» JEG? INFORMASJONSSIKKERHET Konfidensialitet Sikre at informasjon bare er tilgjengelig for de som skal ha tilgang Integritet Sikre informasjon mot utilsiktet eller

Detaljer

Krav til tjenestebasert adressering og identifikatorer ved elektronisk samhandling

Krav til tjenestebasert adressering og identifikatorer ved elektronisk samhandling HISD 1153:2014 Krav til tjenestebasert adressering og identifikatorer ved elektronisk samhandling 1 Publikasjonens tittel: Krav til tjenestebasert adressering og identifikatorer ved elektronisk samhandling

Detaljer

Pasientsikkerhet ved elektronisk samhandling

Pasientsikkerhet ved elektronisk samhandling Pasientsikkerhet ved elektronisk samhandling Pasientsikkerhetskonferansen i Bodø, 29. september 2011 Mona Syversen, Sykehuspartner Min bakgrunn Interfakultær cand.mag.grad fra Universitetet i Oslo Bl.a.

Detaljer

Elektronisk rekvirering og svar Nytt Lab-system i SØ

Elektronisk rekvirering og svar Nytt Lab-system i SØ Vårmøte for leger 14/3-15 Elektronisk rekvirering og svar Nytt Lab-system i SØ Anne Eide Saratha Uthayakumar Nytt labdatasystem i SØ Vellykket oppstart av LVMS på SØHF 28/2 Medisinsk biokjemi, allergi

Detaljer

Meldingsløftet Sykehuset i Vestfold Psykiatrien i Vestfold. Prosjektleder Espen Skalvik

Meldingsløftet Sykehuset i Vestfold Psykiatrien i Vestfold. Prosjektleder Espen Skalvik Meldingsløftet Sykehuset i Vestfold Psykiatrien i Vestfold Prosjektleder Espen Skalvik Meldingsløftet SiV-PiV Et felles prosjekt lokalt på SiV-PiV Felles prosjektleder i meldingsløftet Godt forankret i

Detaljer

Hva skjer? Status for elektronisk samhandling i Helse Vest

Hva skjer? Status for elektronisk samhandling i Helse Vest Hva skjer? Status for elektronisk samhandling i Helse Vest Regionale ehelse-seminarer 2008 Haugesund, 21. oktober 2008 Adm. dir. Erik M. Hansen, Helse Vest IKT AS Nøkkeltall: Etablert 01.11.2004 Aksjeselskap

Detaljer

Ansvar og organisering

Ansvar og organisering Utgitt med støtte av: Norm for www.normen.no Ansvar og organisering Støttedokument Faktaark nr 1 Versjon: 3.0 Dato: 12.2.2015 Formål Ansvar Gjennomføring Omfang Målgruppe Dette faktaarket er spesielt relevant

Detaljer

Helse Sor-øst RHF Fcs:boks 404. Høringssvar - Standard for elektronisk kommunikasjon med pleie- og omsorgstjenesten 2.0

Helse Sor-øst RHF Fcs:boks 404. Høringssvar - Standard for elektronisk kommunikasjon med pleie- og omsorgstjenesten 2.0 HELSE SØR-ØST Helse Sor-øst RHF Fcs:boks 404 Telefc)n: (2411 elefoks: 62 50 55 01 posirnott:3khelse-sorost.nc: Org.nr. 991 324 968 MOTTATT 3 NOV2015 Li_rjRLi ;r(:)1ar(..t.tj Helsed irektoratet Postboks

Detaljer

Saksframlegg Referanse

Saksframlegg Referanse Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helseforetakenes senter for pasientreiser ANS 10/06/2015 SAK NR 36-2015 Resultater fra gjennomgang av internkontroll 1. halvår 2015 og plan for gjennomgang

Detaljer

Høring EPJ Standard del 2: Tilgangsstyring, redigering, retting og sletting

Høring EPJ Standard del 2: Tilgangsstyring, redigering, retting og sletting v3.1-16.05.2014 Etter liste Deres ref.: Vår ref.: 13/2601-24 Saksbehandler: Torbjørn Nystadnes Dato: 13.03.2015 Høring EPJ Standard del 2: Tilgangsstyring, redigering, retting og sletting Helsedirektoratet

Detaljer

Forprosjekt Meldingsovervåking

Forprosjekt Meldingsovervåking Forprosjekt Meldingsovervåking Et -prosjekt v/prosjektleder Iver Olav Sunnset, Værnesregionen IT Bakgrunn og hensikt Bakgrunn Norsk Helsenett (NHN) program for meldingsutbredelse i norske kommuner startet

Detaljer

SLUTTRAPPORT. Tiltak 25 Pilotering av elektroniske løsninger og epikrise vedr. rehabilitering

SLUTTRAPPORT. Tiltak 25 Pilotering av elektroniske løsninger og epikrise vedr. rehabilitering SLUTTRAPPORT FRA Tiltak 25 Pilotering av elektroniske løsninger og epikrise vedr. rehabilitering Innhold: DEL 1: INNLEDNING... 2 BAKGRUNN... 2 MÅLSETTING MED PROSJEKTET... 2 Formål... 2 Hovedmål... 2 OPPRINNELIG

Detaljer

Hvorfor bør det etableres en felles systemarkitektur for helseforetakene? Helse IT 2007 Per Olav Skjesol Avdelingsleder Anvendelse Hemit

Hvorfor bør det etableres en felles systemarkitektur for helseforetakene? Helse IT 2007 Per Olav Skjesol Avdelingsleder Anvendelse Hemit Hvorfor bør det etableres en felles systemarkitektur for helseforetakene? Helse IT 2007 Per Olav Skjesol Avdelingsleder Anvendelse Hemit Prosjektansvarlig Nasjonal IKT for arkitektur Innhold Hvorfor jobbe

Detaljer

Brukerveiledning til registrering i Adresseregisteret for fastleger

Brukerveiledning til registrering i Adresseregisteret for fastleger Brukerveiledning til registrering i Adresseregisteret for fastleger IS-0526 1 Brukerveiledning til registrering i Adresseregisteret for fastleger Kolofon Publikasjonens tittel: Brukerveiledning til registrering

Detaljer

Riksrevisjonens undersøkelse av elektronisk meldingsutveksling i helse- og omsorgssektoren Dokument 3:6 (2013 2014)

Riksrevisjonens undersøkelse av elektronisk meldingsutveksling i helse- og omsorgssektoren Dokument 3:6 (2013 2014) Riksrevisjonens undersøkelse av elektronisk meldingsutveksling i helse- og omsorgssektoren Dokument 3:6 (2013 2014) Normkonferansen 2014 Halvor Bjørnsrud seniorrådgiver, Riksrevisjonen Om Riksrevisjonen

Detaljer

Bruk av Norsk laboratoriekodeverk (NLK) i rekvirering og svarrapportering av medisinske tjenester

Bruk av Norsk laboratoriekodeverk (NLK) i rekvirering og svarrapportering av medisinske tjenester HISD 1101: 2015 Bruk av Norsk laboratoriekodeverk (NLK) i rekvirering og svarrapportering av medisinske tjenester Støttedokument til teknisk standard Publikasjonens tittel: Bruk av Norsk laboratoriekodeverk

Detaljer

Funksjonskrav i ELIN-helsestasjon prosjektet

Funksjonskrav i ELIN-helsestasjon prosjektet Funksjonskrav i ELIN-helsestasjon prosjektet Utvikling av helsefaglig innholdsstandard og struktur for elektronisk informasjonsutveksling i helsestasjonstjenesten i kommunene Fødselsepikrise for nyfødt

Detaljer

Standard for elektronisk kommunikasjon med pleie- og omsorgstjenesten: Helseopplysninger (v1.6)

Standard for elektronisk kommunikasjon med pleie- og omsorgstjenesten: Helseopplysninger (v1.6) HIS 1144:2014 Standard for elektronisk kommunikasjon med pleie- og omsorgstjenesten: Helseopplysninger (v1.6) HIS 1144:2014 1 Publikasjonens tittel: Standard for elektronisk kommunikasjon med pleie- og

Detaljer

Norm for informasjonssikkerhet Helse- og omsorgstjenesten. Tor Ottersen HVA - HVORFOR - HVORDAN

Norm for informasjonssikkerhet Helse- og omsorgstjenesten. Tor Ottersen HVA - HVORFOR - HVORDAN Norm for informasjonssikkerhet Helse- og omsorgstjenesten Tor Ottersen HVA - HVORFOR - HVORDAN Hva er Normen Et omforent sett av adferdsregler og tiltak Besluttet og forvaltet av sektoren, forankret i

Detaljer

Akseptansetest for mottak av PLO-meldingen: Helseopplysninger ved søknad

Akseptansetest for mottak av PLO-meldingen: Helseopplysninger ved søknad Akseptansetest for mottak av PLO-meldingen: Helseopplysninger ved søknad Meldingsversjon: Standard for elektronisk kommunikasjon med pleie- og omsorgstjenesten, versjon 1.5, datert 30.06.2009 2 Akseptansetest

Detaljer

Krav til elektronisk meldingsutveksling

Krav til elektronisk meldingsutveksling Norm for informasjonssikkerhet i helse-, omsorgs- og sosialsektoren Veiledende dokument inntil ikrafttredelse besluttes. Ikrafttredelse som obligatoriske krav besluttes av Styringsgruppen på et senere

Detaljer

Elektronisk henvisning og rekvirering av laboratorieanalyser og radiologiske undersøkelser

Elektronisk henvisning og rekvirering av laboratorieanalyser og radiologiske undersøkelser Elektronisk henvisning og rekvirering av laboratorieanalyser og radiologiske undersøkelser Vårmøtet 2013 for fastleger i SØ Lørdag 9. Mars, kl. 10:00 10:20 Prosjektleder Janne Lind, Helse Sør Øst Utkast

Detaljer

Akseptansetest av mottak Rekvirering av medisinske tjenester Medisinsk biokjemi

Akseptansetest av mottak Rekvirering av medisinske tjenester Medisinsk biokjemi Akseptansetest av mottak Rekvirering av medisinske tjenester Meldingsversjon: versjon 1.4, datert 20.05.2005 2 Akseptansetest av mottak Rekvirering av medisinske tjenester Innholdsfortegnelse 1. Revisjonshistorikk...

Detaljer

Nasjonalt Meldingsløft

Nasjonalt Meldingsløft Nasjonalt Meldingsløft Erfaringskonferanse 15. februar 2011 Veileder for bruk av elektronisk epikrise og henvisning Mona Syversen Bakgrunn Arbeidsgruppen Målgruppen Veilederens innhold Avgrensninger Fremdriftsplan

Detaljer

Norm for informasjonssikkerhet www.normen.no. Personvernombud. Sikkerhetsleder/ sikkerhetskoordinator Virksomhetens leder/ledelse Forskningsansvarlig

Norm for informasjonssikkerhet www.normen.no. Personvernombud. Sikkerhetsleder/ sikkerhetskoordinator Virksomhetens leder/ledelse Forskningsansvarlig Utgitt med støtte av: Norm for informasjonssikkerhet www.normen.no Personvernombud Støttedokument Faktaark nr. 35 Versjon: 2.1 Dato: 15.12.2010 Målgruppe Dette faktaarket er spesielt relevant for: Ansvar

Detaljer

Drift/ Overvåking Lars-Andreas Wikbo Helse Nord IKT Tlf: SSI Tlf: Besøksadresse:

Drift/ Overvåking Lars-Andreas Wikbo Helse Nord IKT Tlf: SSI Tlf: Besøksadresse: Drift/ Overvåking Lars-Andreas Wikbo Seniorkonsulent Samhandling og Integrasjon Helse Nord IKT Applikasjonsavdelingen Tlf: +47 761 66 091 SSI Tlf: +47 76 16 60 21 Besøksadresse: Forskningsparken, Breivika,

Detaljer

Høringsuttalelse - Forslag til ny kommunal helse- og omsorgslov

Høringsuttalelse - Forslag til ny kommunal helse- og omsorgslov Helse- og Omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Deres ref. Deres dato Vår ref. Vår dato 200903950-/ATG 18.10.2010 010/11ToNy 13.01.2011 Høringsuttalelse - Forslag til ny kommunal helse- og omsorgslov

Detaljer

Samarbeid om IKT-løysingar lokalt

Samarbeid om IKT-løysingar lokalt Delavtale mellom XX kommune og Helse Førde HF Samarbeid om IKT-løysingar lokalt Avtale om samarbeid om IKT-løysingar lokalt 1. Partar Avtalen er inngått mellom XX kommune og Helse Førde HF. 2. Bakgrunn

Detaljer

Samarbeidsavtale om ansvars- og oppgavefordeling ved henvisning og innleggelse av pasienter

Samarbeidsavtale om ansvars- og oppgavefordeling ved henvisning og innleggelse av pasienter Delavtale nr. 3 Samarbeidsavtale om ansvars- og oppgavefordeling ved henvisning og innleggelse av pasienter Samarbeidsavtale mellom Helse Stavanger HF og kommunene i helseforetaksområdet Innhold 1. Parter...3

Detaljer

INFORMASJONSPAKKE EKSTERNE REKVIRENTER OPPSTART NYTT LABDATASYSTEM I SØ

INFORMASJONSPAKKE EKSTERNE REKVIRENTER OPPSTART NYTT LABDATASYSTEM I SØ INFORMASJONSPAKKE EKSTERNE REKVIRENTER OPPSTART NYTT LABDATASYSTEM I SØ 24. februar 2015 Til: Fra: Legekontor i Østfold SØ HF, Senter for Laboratoriemedisin Viktig informasjon for legekontorer ved oppstart

Detaljer

Helseopplysninger på tvers - rammer for deling og tilgang HelsIT. 15. oktober 2014 Marius Engh Pellerud

Helseopplysninger på tvers - rammer for deling og tilgang HelsIT. 15. oktober 2014 Marius Engh Pellerud Helseopplysninger på tvers - rammer for deling og tilgang HelsIT 15. oktober 2014 Marius Engh Pellerud Hva er personvern? 18.06.2014 Side 2 Retten til privatliv Selvbestemmelse Rett til å vite og forstå

Detaljer

Fagdag om elektronisk meldingsutveksling i NT E-meldinger. Stiklestad 5.Desember 2014 Arne Gunnar Barstad

Fagdag om elektronisk meldingsutveksling i NT E-meldinger. Stiklestad 5.Desember 2014 Arne Gunnar Barstad Fagdag om elektronisk meldingsutveksling i NT E-meldinger Stiklestad 5.Desember 2014 Arne Gunnar Barstad E-meldinger - Verdikjeden Agenda HEMIT Verdikjeden - overblikk E-MELDING Hva sendes, roller NHN

Detaljer

Delavtale om samarbeid om IKT - løsninger lokalt.

Delavtale om samarbeid om IKT - løsninger lokalt. Delavtale 4.3.7 Delavtale om samarbeid om IKT - løsninger lokalt. (Lov om helse- og omsorgstjenester 6.2- pkt 9) Sykehuset Telemark Helseforetak og kommunene i Telemark NN kommune 1 Avtaleparter Partene

Detaljer

Innsatsområder i programmet Meldingsutbredelse

Innsatsområder i programmet Meldingsutbredelse Innsatsområder i programmet Meldingsutbredelse Heidi Slagsvold Programmet Meldingsutbredelse Mål Kommuner Sikre at alle kommuner får bistand til å komme i gang med elektronisk meldingsutveksling Oppdatert

Detaljer

Etablering av nasjonal kjernejournal

Etablering av nasjonal kjernejournal Etablering av nasjonal kjernejournal På vei mot en digital helse- og omsorgstjeneste Bjørn Astad 17. september 2012 - Oslo Kjente samhandlingsverktøy 2 Digital helse- og omsorgstjeneste 05.06.2012 Mange

Detaljer

KomUT nord FUNNKe 2015-2017. IT-samling Bredbåndsfylket, 12.mai 2015 Eirin Rødseth

KomUT nord FUNNKe 2015-2017. IT-samling Bredbåndsfylket, 12.mai 2015 Eirin Rødseth KomUT nord FUNNKe 2015-2017 IT-samling Bredbåndsfylket, 12.mai 2015 Eirin Rødseth 1)FUNNKe 2010-2014 2)KomUT nord FUNNKe 2015-17 3)Utfordringer 2 1)FUNNKe 2010-2014 2)KomUT nord FUNNKe 2015-17 3)Utfordringer

Detaljer

Rapport. Hovedprosjekt meldingsutveksling trinn 1

Rapport. Hovedprosjekt meldingsutveksling trinn 1 Rapport Hovedprosjekt meldingsutveksling trinn 1 Tilknytning til Norsk Helsenett, etablering av løsning for elektronisk behandlerkrav, SMS og betalingsterminal ELIN-T. Hovedprosjekt meldingsutveksling

Detaljer

Sak 36 16_Tillegg_saksunderlag SamUt 090316.docx Sak 36-16_Vedlegg Begrepet tjeneste adressering med HER id og skisse til ideell prosess.

Sak 36 16_Tillegg_saksunderlag SamUt 090316.docx Sak 36-16_Vedlegg Begrepet tjeneste adressering med HER id og skisse til ideell prosess. Sak 36 16_Tillegg_saksunderlag SamUt 090316.docx Sak 36-16_Vedlegg Begrepet tjeneste adressering med HER id og skisse til ideell prosess.docx Tilleggsinformasjon/Annet saksunderlag Utfordringer med bruk

Detaljer

Elektroniske dokumenter Til rett person og riktig sted!

Elektroniske dokumenter Til rett person og riktig sted! Elektroniske dokumenter Til rett person og riktig sted! Prosjekt elektronisk samhandling 1 Presentasjon Mål må man ha! Status januar 2007 Test legekontor Hva må til for å lykkes? Tiltak for å nå målet

Detaljer

Veiledning: Implementering av dialogmelding for spørsmål, svar og avviksmelding

Veiledning: Implementering av dialogmelding for spørsmål, svar og avviksmelding HISD 80903:2009.. Veiledning: Implementering av dialogmelding for spørsmål, svar og avviksmelding Versjon 1.6 Opprinnelig dato 1.12.2008 Sist endret 15.02.2012 KITH 21/08:2012 2 Prinsipper for utskrift

Detaljer

Akseptansetest av mottak Svarrapportering av medisinske tjenester Medisinsk biokjemi (Klinisk kjemi)

Akseptansetest av mottak Svarrapportering av medisinske tjenester Medisinsk biokjemi (Klinisk kjemi) Akseptansetest av mottak Svarrapportering av medisinske tjenester (Klinisk kjemi) Meldingsversjon: 1.2 datert 14.03.2005 Akseptansetest av mottak Svarrapportering av medisinske tjenester 2 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Databehandleravtaler

Databehandleravtaler Databehandleravtaler etter personopplysningsloven og helseregisterloven Veileder 26.05.2009 Innholdsfortegnelse DEL I 5 Veileder - databehandleravtaler...6 Datatilsynet...6 Forutsetninger og avklaringer...7

Detaljer

Endelig kontrollrapport

Endelig kontrollrapport Saksnummer: 13/01090 Dato for kontroll: 04.12.2013 Rapportdato: 22.05.2014 Endelig kontrollrapport Kontrollobjekt: Drammen Helsehus Sted: Drammen Utarbeidet av: Camilla Nervik Grete Alhaug Marius Engh

Detaljer

SKIEN KOMMUNE SLUTTRAPPORT

SKIEN KOMMUNE SLUTTRAPPORT SKIEN KOMMUNE SLUTTRAPPORT Tilrettelegge for meldingsutveksling mellom Skien kommune og Klosterhagen legekontor 18. juni 2008 Innhold. 1.0 Sammendrag s. 3 2.0 Gjennomføring s. 3 3.0 Målrealisering s. 3

Detaljer

Meldingsløftet i kommunene 2010-2011. Kirsten Petersen

Meldingsløftet i kommunene 2010-2011. Kirsten Petersen Meldingsløftet i kommunene 2010-2011 Kirsten Petersen Elektronisk meldingsutveksling vil bidra til bedre samhandling; rett behandling på rett sted til rett tid NAV Helsestasjon Legekontor Pleie- og omsorg

Detaljer

Ansvars- og oppgavefordeling ved opphold i, og utskrivning av pasienter fra spesialisthelsetjenesten

Ansvars- og oppgavefordeling ved opphold i, og utskrivning av pasienter fra spesialisthelsetjenesten Arbeidsgruppe nedsatt av OSO Helgeland Anbefalt avtaletekst pr. 16. november 2011, inkludert sirkulerte etterkommentarer. Tjenesteavtale nr. 5 Ansvars- og oppgavefordeling ved opphold i, og utskrivning

Detaljer

Adresseregisteret Krav og veiledning til registrering i Adresseregisteret for fastleger og tannleger

Adresseregisteret Krav og veiledning til registrering i Adresseregisteret for fastleger og tannleger Brukerveiledning X Adresseregisteret Krav og veiledning til registrering i Adresseregisteret for fastleger og tannleger FORORD Denne brukerveiledningen er laget for fastleger og tannleger som skal registrere

Detaljer

Registrering og innsamling av helsedata sett opp mot IT - sikkerhet Kvalitetsregisterkonferanse Tromsø

Registrering og innsamling av helsedata sett opp mot IT - sikkerhet Kvalitetsregisterkonferanse Tromsø Registrering og innsamling av helsedata sett opp mot IT - sikkerhet Kvalitetsregisterkonferanse Tromsø 22.09.2008 Per Olav Skjesol Avdelingsleder anvendelse og leder NIKT Fagforum for arkitektur Sikkerhet

Detaljer

Bente Bredholt, Helse Midt-Norge IT 31. august 2012 Integrasjonsdagene hos Communicate

Bente Bredholt, Helse Midt-Norge IT 31. august 2012 Integrasjonsdagene hos Communicate Overvåking av meldingsutveksling - ved hjelp av MTM Bente Bredholt, Helse Midt-Norge IT 31. august 2012 Integrasjonsdagene hos Communicate Men først litt om meg Bente Bredholt Fysiokjemiker/bioingeniør

Detaljer

Adresseregisteret Krav og veiledning til registrering i Adresseregisteret for fastleger og tannleger

Adresseregisteret Krav og veiledning til registrering i Adresseregisteret for fastleger og tannleger Brukerveiledning Adresseregisteret Krav og veiledning til registrering i Adresseregisteret for fastleger og tannleger FORORD Denne brukerveiledningen er laget for fastleger og tannleger som skal registrere

Detaljer

Kopi : Martin Stenseth, Arnhild Trustrup, Asbjørn Kjelsvik Rut Naversen,Asle Jensen, Bjørn Roar Lien Vedlegg :

Kopi : Martin Stenseth, Arnhild Trustrup, Asbjørn Kjelsvik Rut Naversen,Asle Jensen, Bjørn Roar Lien Vedlegg : Side 1 av 5 Møtetittel : KomUT-nettverk Sted :Lync Møteleder : Hilde Grimnes Olsen Referent : Går til : N-T:, Åse Mette Haldorsen, Grethe Kveli, Grete Burmo,Tanja Skjevik, Jan Ove Heggdal S-T:, Marit Øverås,

Detaljer

Kortversjon - Akseptansetest av sending Elektronisk epikrise - Den gode epikrise

Kortversjon - Akseptansetest av sending Elektronisk epikrise - Den gode epikrise Kortversjon - Akseptansetest av sending Elektronisk epikrise - Den gode epikrise Meldingsversjon: 1.1 datert 23.09.2006 Akseptansetest av sending Epikrise 2 Informasjon om avsendersystem Programvareleverandør:

Detaljer

Akseptansetest for mottak PLO-meldingen: Orientering om tjenestetilbud

Akseptansetest for mottak PLO-meldingen: Orientering om tjenestetilbud Akseptansetest for mottak PLO-meldingen: Orientering om tjenestetilbud Meldingsversjon: Standard for elektronisk kommunikasjon med pleie- og omsorgstjenesten, versjon 1.5, datert 30.06.2009 2 Akseptansetest

Detaljer

Nyheter i WinMed Allmenn. versjon 2.11. Databaserevisjon 2.9.7. www

Nyheter i WinMed Allmenn. versjon 2.11. Databaserevisjon 2.9.7. www Nyheter i WinMed Allmenn versjon 2.11 Databaserevisjon 2.9.7 www Oversikt over oppdateringer... 3 1 Andre endringer... 3 2 WMadmin... 3 2.1 Passord... 3 2.2 Kassadagbok... 3 2.3 PKI... 4 3 For de som har

Detaljer

1 PARTENE,FORMÅL,MÅLGRUPPEOGVIRKEOMRÅDE. 1.1 Parter. 1.2 Formål. 1.3 Målgruppe

1 PARTENE,FORMÅL,MÅLGRUPPEOGVIRKEOMRÅDE. 1.1 Parter. 1.2 Formål. 1.3 Målgruppe TJENESTEAVTALE9: SAMARBEIDMELLOMST. OLAVSHOSPITALHF, RUSBEHANDLINGMIDT- NORGEHFOGKOMMUNENETYDAL,SELBU, STJØRDAL,OGMERÅKER,OMIKT-LØSNINGEROGELEKTRONISK SAMHANDLING Hjemlet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Norm for Informasjonssikkerhet - www.normen.no. Tor Ottersen

Norm for Informasjonssikkerhet - www.normen.no. Tor Ottersen Norm for Informasjonssikkerhet - www.normen.no Tor Ottersen Disposisjon Hva er egentlig Normen Hvorfor ble den laget Forvaltning Hvordan bruke den 03.11.2009 Normen Tor ottersen 2 Hva er Normen Et omforent

Detaljer

Avtaler. Risikovurderingen sier: Med det nåværende risikonivået vurderes det til at basismeldinger på papir kan avvikles.

Avtaler. Risikovurderingen sier: Med det nåværende risikonivået vurderes det til at basismeldinger på papir kan avvikles. Side 1 av 5 Møtetittel : KomUT-nettverk Sted :Lync Møteleder : Hilde Grimnes Olsen Referent : Går til : N-T:, Arnhild Trustrup, Åse Mette Haldorsen, Grethe Kveli, Tanja Skjevik S-T: Trine Hansen, Rut Naversen,

Detaljer

Endringsnotat Pleie- og omsorgsmeldinger: Fra versjon 1.6 til 2.0 08.09.2015

Endringsnotat Pleie- og omsorgsmeldinger: Fra versjon 1.6 til 2.0 08.09.2015 Endringsnotat Pleie- og omsorgsmeldinger: Fra versjon 1.6 til 2.0 08.09.2015 1 Innhold Innledning om dokumentet... 2 Nye meldinger, endrede navn på meldinger... 2 Meldinger med endrede navn fra 1.6 til

Detaljer

Styresak 131-2015/3 Samarbeid om felles journal i Helse Nord - informasjon

Styresak 131-2015/3 Samarbeid om felles journal i Helse Nord - informasjon Møtedato: 25. november 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: H. Talsethagen Bodø, 13.11.2015 Styresak 131-2015/3 Samarbeid om felles journal i Helse Nord - informasjon Bakgrunn I forbindelse med konsolidering

Detaljer

HITRA KOMMUNE HELSE 08.02.12 011? Retningslinjer for overvåking av DIPS Communicator. Hitra Legekontor

HITRA KOMMUNE HELSE 08.02.12 011? Retningslinjer for overvåking av DIPS Communicator. Hitra Legekontor HITRA KOMMUNE HELSE 08.02.12 011? Retningslinjer for overvåking av DIPS Communicator Hitra Legekontor 7240 Hitra Tlf. 72 44 17 00 postmottak@hitra.kommune.no www.hitra.kommune.no 1 Innhold 1. Daglige rutiner

Detaljer

Testbilag til IT kontrakter

Testbilag til IT kontrakter Testbilag til IT kontrakter Grunner til å lage dette testbilaget Unngår å diskutere de samme problemstillingene i hver kontrakt testfaglige selvfølgeligheter blir landet av testfaglig personell en gang

Detaljer

Medisinsk-faglig innhold i epikriser fra poliklinikker og legespesialister - "Den gode spesialistepikrise"

Medisinsk-faglig innhold i epikriser fra poliklinikker og legespesialister - Den gode spesialistepikrise Medisinsk-faglig innhold i epikriser fra poliklinikker og legespesialister - "Den gode spesialistepikrise" Versjon 1.0 31. desember 2002 KITH Rapport R31/02 ISBN 82-7846-158-9 KITH-rapport Medisinsk-faglig

Detaljer