REGULERINGSPLAN FOR E6 TRAFIKKSIKKERHETSTILTAK SELSVERKET.

Transkript

1 REGULERINGSPLAN FOR E6 TRAFIKKSIKKERHETSTILTAK SELSVERKET. SAMMENDRAG AV HØRINGSUTTALELSER. Reguleringsplanen har vært ute på offentlig ettersyn i tiden Statens vegvesen har mottatt i alt 9 høringsuttalelser. Her er et sammendrag av uttalelsene og Statens vegvesen sine kommentarer. Mattilsynet, Distriktskontor for Gudbrandsdal ( ): Viser til Asplan Viak sin uttalelse i forbindelse med ROS-analyse for vannverket: Akutt forurensing i innstrømmingsområdet til vannverket (der E6 krysser Ula) er en hendelse med stor sannsynlighet og med stor negativ konsekvens. Ny bru i full bredde og oppsamling av overvann fra bru og nærliggende vegareal i tett grøft og kum, vil redusere denne risikoen. Akutt forurensing i byggefasen anses som det mest alvorlig. Det må derfor utarbeides en handlings- og beredskapsplan for anleggsfasen. Visse bestemmelser for sikringssonene rundt vannverket forutsettes brutt i anleggsperioden, noe som innebærer høy risiko en kort periode. Mattilsynet mener at de planlagte trafikksikkerhetstiltakene vil sikre vannverket på lengre sikt og at det veier tyngst. For å minimere risikoen, krever vi at alle planlagte tiltak konsekvensutredes iht. bestemmelsene for sikringssonene til vannverket. Det må utarbeides en handlings- og beredskapsplan for tiltakene i anleggsfasen, særlig petroleumsprodukter fra maskiner og drivstofftanker. Eksempler på tiltak ved arbeider i sone 2 og 3 gitt av Asplan Viak, må følges som et minimum. Særlig viktig er det at tilstrekkelig oljeabsorbent oppbevares i anleggsområdet og at forurensede jordmasser fjernes raskt. Utstyr for lensing av drivstoff mv. må oppbevares i anleggsområdet. Grunnvannsnivå og råvannskvalitet mhp petroleumsprodukter, må overvåkes før, under og etter anleggsfasen. Midlertidig bru over Ula må sikres godt, for å unngå forurensing. Testing av grøftesystem inkl fettavskiller (oljeavskiller) må utføres før ferdigstilling. Denne reguleringsplanen har de samme bestemmelsene som i reguleringsplanen for Selsverket grunnvannsfelt. De to planene har derfor de samme bestemmelsene for de ulike sonene rundt vannverket. Videre detaljering og oppfølging av reguleringsplanen vil bli gjort i byggeplanen. Tiltakene som er påpekt av Mattilsynet følges opp i den. Byggeplanen utarbeides etter at reguleringsplanen er godkjent og før utbyggingen starter. ROS- og beredskapsanalyse for Otta vannverk, utarbeidet av Asplan Viak, legges til grunn for denne. Tiltak for oppfølging vil bli tatt inn i kontrakten med entreprenør. Handlings- og beredskapsplan for anleggsfasen vil være en del av byggeplanen. Vi viser her til planbeskrivelsen på side 12: Etter at reguleringsplanen er godkjent, vil Statens vegvesen utarbeide byggeplan som bl a omfatter en plan for ytre miljø. Den vil også omfatte en handlings- og beredskapsplan. For overvåking av grunnvannsnivå og råvannskvalitet viser vi til planbeskrivelsen på side 15: Følgende tiltak er aktuelle å følge opp i byggeplanen og ved utbygging: Overvåkningsprogram for elva med forundersøkelse og krav om prøvetaking ved uheldige hendelser i anleggsdriften. 1

2 Liv og Einar Lie ( ): Gjelder ny adkomstveg over gnr 238 bnr 1. I stedet for å få jordet vårt delt i to, bør en heller bruke eksisterende traktorveg som går langs med grensa til Stampen, og krysse jordet vårt helt nederst og komme inn på Fyruvegen der. Dersom jordet blir delt i to, blir det vanskelig å utnytte. Fordelen for vegvesenet er å slippe asfaltering og å sette opp gjerde på begge sider av jordet vårt. I dette forslaget som legges fram av Lie, ligger mye av adkomstvegen i sone 1 og 2 rundt vannverket. Her er det strenge restriksjoner for nye tiltak som kan medføre økt fare for forurensing av drikkevannet. Vegtrasèen som er vist i vårt forslag til reguleringsplan ligger i sone 3 og er derfor tryggere i forhold til vannverket. Dersom ny adkomstveg til gnr/bnr 240/ og 238/1 skal følge forslaget fra Lie, vil den bli ca 190 m lengre enn veien som er foreslått i reguleringsplanen. Den vil legge beslag på vesentlig mer areal (dyrka mark) og gi en lang og tungvint adkomst til de to gardene. Den nye adkomstvegen vil bli opparbeidet av vegvesenet og skal holdes vedlike av eiendommene den er felles for (gnr/bnr 240/ og 238/1). På store deler av strekningen der Lie foreslår ny veg, er det steinmur. Disse er trolig bygd kort tid etter Storofsen i 1789 og er viktige å ta vare på som kulturminner. Vi tilrår at vårt forslag til adkomstveg i reguleringsplanen beholdes. Vegen bygges med slake skråninger, slik at den lett kan krysses med traktor. Dermed reduseres noe av ulempen ved at den deler et jorde i to. Oppland fylkeskommune ( ): Bygningene (hovedbygning, stabbur, driftsbygning) på eiendom 240/1 er ikke SEFRAKregistrert, men vurderes til å ha lokal verneverdi. Vi ber om at de vises med hensynssone H570. Kulturarvenheten og regionalenheten har ikke ytterligere merknader ved offentlig ettersyn. Disse bygningene kan ha lokal verneverdi. Det er derfor kommunen som tar stilling til om de skal gis et verneformål i reguleringsplanen. Arne Jørgen Rønningen (Skjenna) ( ): - Vegvesenet har satt til side Retningslinje for behandling av støy i arealplanleggingen T 1442/ Ny avkjøring ved Olalykkja vil medføre at sone med fartsgrense 60 km/t forlenges ca 100 m nord for den nye avkjørselen. Fra slutten av denne sonen og de neste m til husene på Skjenna vil det bli akselerasjonssone for nordgående trafikk. For sydgående trafikk blir det retardasjonssone forbi Skjenna og inn mot 60-sona. Dette vil medføre betydelig støyøkning. Støy forbi Skjenna burde derfor vært utredet i støyrapporten. - Støyrapporten for planområdet misbruker tall ved å forutsette at andelen lange kjøretøy er jevnt fordelt ut over døgnet. Tungtrafikken på Selsverket er konsentrert til sen kveld og natt. - I veilederen til retningslinje T 1442/2012 går det fram at det skal vurderes om planområdet er stort nok til å dekke hele influensområdet. Dette gjelder Skjenna, siden fartsgrensene 2

3 lenger sør endres. Vegvesenet har begrenset støyrapporten til kun å gjelde planområdet og dett er et brudd på retningslinje T 1442/ Støy ved Olalykkja og Molykkja vil bli mindre som følge av tiltaket, siden området med 60 km/t flyttes nordover. - Min klage gjelder økt trafikkstøy på Skjenna som følge av endringer i fartsgrensen på E6. - Fylkesmannen har ved varsel om oppstart av arbeidet med reguleringsplanen uttalt at støy må utredes og følges opp i samsvar med gjeldende forskrifter. - Juridisk sett har vegvesenet følgende valg: - Utvide planområdet og kjøre prosessen på nytt. - Ta inn støyskjerming av Skjenna som et tiltak i reguleringsplanen influensområde. - Gjennomføre støyskjermingen som en byggesak. Ev. i min regi, med økonomisk støtte fra vegvesenet. - Dersom vegvesenet ikke følger retningslinje T 1442/2012, vil saken bli klaget inn for fylkesmannens miljøvernavdeling. Jeg er også innstilt på å forfølge saken i rettsapparatet. Brevet er utformet som en klage, men vi har valgt å tolke det som uttalelse til reguleringsplanen som er på høring/offentlig ettersyn. Det er ikke anledning til klage på reguleringsplaner som er på høring. Dersom kommunestyret vedtar reguleringsplanen, kan vedtaket påklages til kommunen. Retningslinje for behandling av støy i arealplanleggingen T 1442/2012 er lagt til grunn for støyvurderingen i planområdet. Miljøverndepartementet har pålagt offentlige myndigheter å bruke denne ved støyutredninger i forbindelse med arealplaner. Beregningsmetoden i T 1442/2012 ivaretar variasjon i støy over døgnet og ulike typer kjøretøy. Støyberegningen i planen er gjort ut fra dagens fartsgrenser på E6. Etter høringsperioden har vi gjort en vurdering av framtidige fartsgrenser på stedet. Vurderingen konkluderer med at omlegging av Verkensbakkane ikke gir grunn for å forlenge dagens 60-sone på E6. I det nye krysset mellom E6 og Verkensbakkane, blir det egen passeringslomme for trafikk som kommer fra nord og skal gjennom krysset. Skjenna ligger ca 480 m nord for det nye krysset mellom E6 og Verkensbakkane. Støyforholdene på Skjenna vil derfor ikke bli endret. Bebyggelsen på Skjenna ligger heller ikke i influensområdet for de nye tiltakene. Statens vegvesen har tidligere (epost ) uttalt at boligen på Skjenna ikke er oppfanget av grenseverdien på 42 desibel innvendig støy og derfor ikke har krav på støyskjerming som følge av Forurensingsloven. Dette går også fram av brev fra Statens vegvesen dat Konklusjon: Vi anbefaler at vårt forslag til reguleringsplan opprettholdes. Fylkesmannen i Oppland ( ): Det bør avsettes et tilstrekkelig bredt grøntbelte langs vassdraget og gis bestemmelser om bevaring av kantvegetasjon, med konkrete minstekrav til bredde og høyde. Det må ikke gjøres tiltak som hindrer fiskens frie gang og forringer gyte- og oppvekstområder. Det bør gis en bestemmelse om at arbeid som kan gi tilslamming av Ula skal utføres i tidsrommet

4 Mulige konsekvenser for naturmiljø ved ev inngrep i vannstreng og kantvegetasjon må synliggjøres i planforslaget. Har ikke merknader til vurderinger etter naturmangfoldloven. Retningslinje T 1442 for behandling av støy i arealplanlegging, er fulgt opp. Arealregnskap for landbruk er fulgt opp. Tap av 1,5 daa dyrka mark kan godtas. SOSI-fil for planen er ikke sendt til Statens kartverk og Sel kommune. Planområdet omfatter kun en kort strekning med areal langs vassdrag. Øst for brua over Ula vil arealet få inngrep i forbindelse med bygging av bru, midlertidig bru og turveg på nordsida. Skråningene langs elva her er bratte på begge sider og vil bli plastret med stein og satt i stand når anlegget er ferdig. Vest for brua er det kun arealet nærmest gangbrua og turvegen som blir berørt. Dette vil bli satt i stand på samme måte. Skråningen langs elva vest for brua er en del av anlegget i forbindelse med turvegen og brua og må plastres med stein, slik at det ikke blir utsatt for utgraving. Dette er også påpekt i NVE sin uttalelse. Skråningen må utformes slik at den naturlig går over i elveforbyggingen lenger vest. Midlertidig anleggsområde kan plantes til når tiltaket er ferdig. Når det gjelder gyteområder for fisk, så viser vi til planbeskrivelsen pkt Pga terskel mot Lågen og fossen i Ula er det trolig svært lite fisk i Ula her og ikke gyteområder. Vi mener derfor at det ikke er nødvendig å ta inn en bestemmelse om at det ikke skal utføres arbeider i Ula i tiden til Mulige konsekvenser for naturmiljø ved ev inngrep i vannstreng og kantvegetasjon er synliggjort i pkt i planbeskrivelsen. Fylkesmannen sier også i sin uttalelse at det er gjort gode vurderinger etter naturmangfoldloven i denne planen. SOSI-fil er utarbeidet og sendt til Statens kartverk og Sel kommune. Direktoratet for mineralforvaltning ( ): Tiltakene kommer i et område med registrerte grusressurser som er registrert som lite viktige. De vil derfor ikke legge beslag på framtidige grusressurser av betydning. DMF har ikke andre merknader til planen. Sel kommune ( ): Sel kommune behandlet forslag til reguleringsplan i sak 147/14. Vedtak: Kommunestyret har ingen merknader til planforslaget og forutsetter at detaljplanlegging og byggeplan tar de nødvendige hensyn til sikring av grunnvannskilden på Selsverket. I sin vurdering påpeker kommunen også: - Ved at avkjørsel fra E6 til Stampen stenges, blir de driftsmessige forhold for transport inn og ut av driftsbygning vanskeliggjort. Dette må løses i den videre dialogen mellom partene. - Den nye trafikkløsningen reduserer muligheten for å stoppe på plassen sørøst for Ula og legger begrensinger på hva slags virksomhet som kan etableres i den gamle mølla. 4

5 Hensyn til grunnvannskilden har vært sentral i arbeidet med reguleringsplanen og vil bli det i videre arbeid med byggeplan og i utbygging. Denne reguleringsplanen har de samme bestemmelsene som reguleringsplanen for vannverket, noe som sikrer at hensyn til vannverket følges opp i videre planlegging. Driftsmessige forhold for transport inn og ut av driftsbygning på Stampen blir fulgt opp ved at låvebrua bygges om / utvides, slik at det blir like praktisk å kjøre inn og ut med traktor som i dag. ( Se vedlagt skisse for utvidelse av låvebru.) For avkjøring til plassen og bruk av den tidligere mølla, er det ikke det nye tiltaket, men trafikkmengden på E6 og holdningsklasser for avkjøringer fra offentlige veg, som medfører begrensinger. Avkjørsel til plassen beholdes, men vi må se nærmere på hva som den beste plasseringen. Det er viktig at den blir lagt der det er best sikt nordover og sørover langs E6. Norges vassdrags- og energidirektorat ( ): - NVE fremmer innsigelse til planen fordi det ikke er gitt dimensjoneringskrav til ny eller midlertidig bru i planbestemmelsene. Begge bruene blir liggende nær tilstøtende bebyggelse og det er viktig at ingen tiltak i planen påfører 3.part økt flomfare. - Det må stilles dimensjoneringskrav til den nye brua som tar unna for flom med gjentaksintervall 1/200 + sikkerhetsmargin. - Det må stilles krav til tilfredsstillende vassdragsteknisk utforming av hele tiltaket som berører elva, slik at erosjons-, masselagrings- og strømningsforholdene ikke gir uønskede konsekvenser. Beregning av erosjons- og strømningspåvirkning anbefales gjennomført slik at sikring blir tilstrekkelig. - Det går ikke tydelig fram av planen hvor lenge den midlertidige brua skal fungere. Det er viktig at man ved flomhendelser raskt setter i gang tiltak som gir plass for vann og erosjonsmasser, samt at elveskråningene er sikret mot erosjon. Så lenge Ula dam er full, vil den ikke begrense masseførselen i Ula. Etter kontakt med NVE har vi fått følgende epost ( ): Ut i fra det som beskrives i e-post datert sammenstilt med vår innsigelse i saken datert , ser vi for oss følgende forhold som må tas inn i planen: - Det må klart gå fram av planbeskrivelsen at ny bru øker lysåpningen sammenlignet med eksisterende bru med opp mot 1 meter underkant bru, og at nye pilarer ikke skal påvirke strøm- og flomforholdene negativt. - Vi mener det i planbestemmelsene må tas inn en bestemmelse om krav til at alle vassdragstiltak (nye pilarer og brukar, samt arbeid i elva i forbindelse med planen) skal utformes vassdragsteknisk tilfredsstillende for å unngå erosjon og masseavlagring. Detaljer for dimensjonering og utforming skal avklares i byggeplanen. - Midlertidig bru må også beskrives, og det må gis krav til lysåpning også for denne pga faren for negative konsekvenser for omkringliggende bebyggelse. Det må også være krav om en beredskapsordning ved flom i anleggsperioden. NVEs Vassdragshåndbok har en del forslag og skisser til hvordan man fysisk kan gjennomføre vassdragstiltak, og vi anbefaler at den følges. Boka kan fås ved henvendelse til NVE Region Øst. Dersom disse forholdene er på plass, men vi grunnlaget for vår innsigelse kan bortfalle. 5

6 Uttalelse fra NVE : Vi viser til tilsendt planmateriell med endringer datert og vår innsigelse i saken datert Vi mener tillegget i planbeskrivelsens pkt 5.2 side 9 og 10, samt planbestemmelsenes punkt 5.1 og 5.3 til sammen tilfredsstiller de forhold vi mente manglet i vår innsigelse. Når endelig vedtak med disse endringene foreligger vil grunnlaget for vår innsigelse kunne bortfalle. Ny bru ligger ca 40 cm høyere enn dagens. Siden det skal gå turveg under brua, er den nye brua lengre, noe som også gir en større åpning. Midlertidig bru vil ha samme høyde som den nye brua. Den legges på eksisterende terreng og vil ikke ha pilarer. Dette tas inn i planbestemmelsene. Den nye brua har 4 pilarer. Disse står parvis på samme sted som dagens pilarer, men er betydelig mindre 80 cm i diameter. Ved normal vannstand står de nye pilarene utenfor vannløpet. De vil dermed ikke endre strømforholdene. Det tas inn i planbestemmelsene at det skal være en beredskapsordning ved flom i anleggsperioden og at entreprenør skal utarbeide en beredskapsplan for flom. Innsigelsen fra NVE frafalles i uttalelse av Ingar Stampen v/ Knut Ola Linløkken ( og ): Gjelder Stampen gard, gnr/bnr 240/1 og 241/1. Tidligere mølle øst for E6 brukes som driftsbygning og har tidvis vært leid ut til lager. Tilgangen til denne blir tungvint når avkjørsel fra E6 blir stengt. Dette blir en driftsmessig stor ulempe for garden. I planen er det beskrevet at avkjørsel til plassen sørøst for Ula og mølla skal strammes opp, men det går ikke fram hva det betyr. Stampen har foreslått at det kan bygges en enkel driftsveg under brua, på sørsida av Ula. Dersom det ikke blir mulighet for adkomst til mølla, kan den ikke brukes på en regningssvarende måte. P g a restriksjonene for vannverket, kan det heller ikke føres opp tilsvarende bygning nær tunet på vestsida av E6. Mindre utvidelse av bygning tilknyttet landbruk er ikke et tilfredsstillende alternativ. Dersom Stampen ikke får ny adkomst til mølla, vil en vurdere å kreve innløsning av bygningen. P g a restriksjoner på antall av- og påkjørsler fra E6, ser en ikke for seg at mølla kan brukes til andre formål enn landbruk. Tiltaket medfører reduksjon av arealet mellom låven på Stampen og E6. Bruk av dagens låvebru blir vanskelig. Den må derfor bygges om slik at en kan kjøre inn og ut med traktor og tilhenger, samt å kunne kjøre med bil inn på tunet. Overvann fra brua skal ledes vekk og inn på den kommunale avløpsnettet. Hvor går denne traseen? Det planlagte kraftverket nord for Ula må få en hensiktsmessig adkomst både under byggingen og den påfølgende driften. 6

7 Tilleggsmerknader etter møte : På dette møtet gikk vi gjennom høringsuttalelsen av og foreslo konkrete løsninger. Adkomst til mølla : Avkjørsel til plassen foran mølla beholdes, men vi må se nærmere på hva som den beste plasseringen. Det er viktig at den blir lagt der det er best sikt nordover og sørover langs E6. Bakgrunnen for å stenge direkte avkjørsel fra E6 til Stampen, er trafikksikkerhet. Denne er lite oversiktlig og E6 er sterkt trafikkert. Forslaget til reguleringsplan viser ny adkomstveg til gnr/bnr 238/1 og 240/1 fra Fyruvegen i sør. Det at avkjøringen direkte fra E6 stenges, vil bety en omkjøring på ca. 800 m fra tunet på Stampen til mølla, dersom en kjører vegen langs Ula, Kyrkjevegen og E6. Det andre alternativet er omkjøring sørover gjennom Fyruvegen mm. Den går gjennom et boligområde og videre ut på E6. Begge alternativene betyr at en må ut på E6 med traktor, noe som er uønsket av hensyn til trafikkfare. Ingar Stampen har foreslått traktorveg under brua. Dette er en kostbar og teknisk vanskelig løsning. Den medfører at den nye brua over E6 må forlenges og fundamenteringen må forsterkes. Det må bygges mur både mot Ula og langs sørsida av denne vegen. Mye av plassen foran mølla vil gå med til å ta opp stigning for at traktorvegen skal komme opp på plassen foran mølla. På vestsida av mølla er det vann- og avløpsledninger, som må krysses. En slik veg vil medføre en betydelig økt kostnad som Statens vegvesen ikke kan godta. Innløsning av mølla er ikke aktuelt for Statens vegvesen. Adkomst til plassen foran mølla blir ivaretatt som i dag. Ny driftsbygning: Vi foreslår at Stampen gis en erstatning for driftsulempe ved at det blir en lengre og mer trafikkfarlig adkomst til mølla, samt redusert bruk av den som driftsbygning. Denne erstatningen kan brukes til å oppføre en ny driftsbygning nærmere tunet på Stampen, i sone 2 for vannverket. Sel kommune er innstilt på å få til en byggetillatelse for en slik driftsbygning. Dette er avklart med Sel kommune i epost av Endelig godkjenning av en slik bygning må gjøres av kommunen og må være avklart med Mattilsynet.. Bygningen må inneholde lager for drivstoff, som er godkjent i forhold til vannverket. Drivstoffet (ca. 1 m3) lagres i dag i mølla og er ikke i samsvar med krav for slik lagring nær vannverk. Mølla ligger i sone 2 for vannverket, det samme som tunet på Stampen. Mølla kan fremdeles brukes som lager, slik som i dag, men med en driftsbygning som omfatter de mest brukte lagringsfunksjonene, det blir sjeldnere behov for å kjøre dit med traktor, da denne funksjonen blir ivaretatt gjennom den nye driftsbygningen. Låvebru: Driftsmessige forhold for transport inn og ut av driftsbygning på Stampen blir fulgt opp ved at låvebrua utvides. Forslag til hvordan dette kan gjøres, går fram av vedlagt skissetegning. En vil da komme inn med traktor like praktisk som i dag. Endelig utforming må avklares i byggeplanen. 7

8 Overvann: Overvann fra brua og nærliggende vegareal, skal føres i tett rør langs E6 til kummer utenfor sone 2 rundt vannverket. Ved ev. forurensing, kan disse stenges og tømmes. Kraftverk: Forholdet til planene for kraftverk ble avklart på møte der Ingar Stampen, Eidefoss og vegvesenet deltok. Av referat går det fram at Vegvesenet utarbeider en skisse som viser hvordan kraftverket kan lokaliseres. Forholdet mellom utbygging av kraftverk og Vegvesenet sin tiltak i denne reguleringsplanen, er beskrevet i Vegvesenet sin uttalelse til NVE i forbindelse med søknad om konsesjon (dat ) NVE har i sin behandling av konsesjonsspørsmålet lagt til grunn vår skisse til plassering av kraftstasjonsbygning og adkomst til den. Deltagelse i planprosessen: Det har vært flere møter og befaringer der Statens vegvesen og Ingar Stampen har deltatt, og med de endringene vi nå foreslår i dette brevet, mener vi at samarbeidet er godt ivaretatt og spørsmål avklart underveis i planprosessen. 8