HØRING NASJONAL BEREDSKAPSPLAN MOT EBOLA- INTERIMVERSJON
|
|
- Gaute Markussen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 HØRING NASJONAL BEREDSKAPSPLAN MOT EBOLA- INTERIMVERSJON Det vises til høringsbrev datert Enkelte av medlemmene i Norsk forening for medisinsk mikrobiologi har arbeidet svært mye med både denne versjonen og foregående versjoner av denne beredskapsplanen. For å få innspill fra disse, har vi derfor hatt planen til uttalelse i vår egen organsisasjon. Vi har kun mottatt 3 innspill til beredskapsplanen. Den ene tilbakemeldingen, fra Bjørg Marit Andersen, var svært kritisk. Denne er vedlagt til orientering i sin helhet og står for Andersens egen regning (se vedlegg 1). Generelt har NFMM følgende innspill til beredskapslanen og til ebolaveilederen (som man vanskelig kan se bort fra i denne sammenheng). s. 6, punkt 3.4 Erfaringene fra influensapandemien viser at Fylkesmannen har et behov for å være fortløpende orientert om situasjonen ved sykehusene i sitt fylke. De beskrevne rapporteringslinjer tar etter vår mening ikke nok hensyn til dette. Dette kan delvis løses ved at rapportene fra HF til RHF går i kopi til fylkesmannen. s. 8, punkt 5.1 og punkt 5.1.1: Etter ett år med ebola-epidemi er det kommet kun én pasient i den vestlige verden med ukjent ebola (Texas, USA). De andre 17 har vært hjelpearbeidere, der man tidlig har mistenkt ebola og kunnet dirigere disse pasientene til et sykehus med ressurser til å behandle ebola. I lys av dette er det svært dyrt og tidkrevende å be alle helseregioner forberede seg til å behandle en ebola-pasient for hele sykdomsforløpet. Det virker mer fornuftig å peke ut ett universitetssykehus i tillegg til OUS, Ullevål, som planlegger behandlingen av et helt ebolaforløp, hvis helsemyndighetene er bekymret for at utsendingen av mange helsearbeidere kan føre til så mange ebola-pasienter samtidig, at kapasiteten på Ullevål blir sprengt. Sykehuset som utpekes bør få tilført ressurser for å ta på seg en slik oppgave. Alle andre sykehus bør forberede seg på å ta imot en ebola-pasient og håndtere denne inntil rask overflytting til OUS/alternativt universitetssykehus. Videre poengteres det i beredskapsplanen at andre sykehus kan måtte støtte OUS med ekstra personell. Dette er et godt tiltak, spesielt for sykehus i andre deler av landet og/eller sykehus som ikke kan håndtere tuberkulosepasienter/infeksjonsmedisinske pasienter. For sykehus nærmere OUS med infeksjonsmedisinske avdelinger, vil det sannsynligvis være vel så effektivt å overta enkelte av Ullevåls ordinære infeksjonspasienter. Helse Sør-Øst RHF bør derfor utarbeide en plan for hvordan de andre sykehusene i helseregionen kan avlaste Ullevål, slik at Ullevål kan håndtere flere ebola-pasienter samtidig. Dette innebærer at enkelte andre sykehus kan overta tuberkulose- og andre pasienter med infeksjonsmedisinske tilstander, slik at OUS kan bruke sitt eget personale fra hele infeksjonsmedisinsk avdeling på høysmitte-avdelingen. s. 8, punkt samt veilederen: Punktet omhandler isolater, uten at det kommenteres at både laboratoriefasiliteter, bildediagnostikkmuligheter og avfallshåndtering blir utfordrende når man eventuelt skal håndtere ebolapasienter gjennom et helt sykdomsforløp. I tillegg er det uklart om anbefalingene om laboratoriediagnostikk i veilederen er forenlige med arbeidsplassforskriften for kategori 4 agens, og det er usikkerhet blant smittevernpersonell hvordan man skal kunne risikovurdere om urin og avføring fra ebolapasient i isolat kan gå ut i sykehusets kloakksystem. Disse siste punktene har kanskje
2 ikke så stor relevans for den nasjonale beredskapsplanen som for det meste henviser til veilederen, men de gjør at man strever med å oppfylle planen fordi de forsinker arbeidet med lokale risiko- og mulighetsvurderinger. Dette er en gjennomgående tilbakemelding. Et forslag er å legge slike avgjørelser som omfatter samtlige sykehus til helsemyndighetene (slik man har gjort i USA ved CDC) i stedet for at hvert enkelt sykehus skal gjøre en lokal risikovurdering utfra arbeidsplassforskriften. Oppsummert: hvis beredskapsplanen skal omtale isolater som en begrensning for behandling av eboloapasienter, bør labdiagnostikk og avfallshåndtering også nevnes slik at beslutningstakere i RHF'ene tar hensyn til dette i sine vurderinger av hvor og hvordan de vil bygge opp kompetansen. Det er også praktiske problemer knyttet til avfallshåndtering. Her et sitat fra et sykehus i Helse Sør-Øst: Problemet med avfallshåndtering har for oss vært at det ikke har vært mulig å få tak i lekkasjetett emballasje som tilfredsstiller lovkravene. Firma med ansvar for avfallshåndtering for flere sykehus i Helse Sør-Øst jobbet med dette før jul, vi vet ikke om slik emballasje er tilgjengelig p.t. Vi har også noen innspill som går litt på tvers av nærhetsprinsippet, men gitt at uforutsette tilfeller av ebola i Norge sannsynligvis vil være svært få (se over), og det er viktig med korrekt håndtering for å hindre smittespredning, oppfatter vi det som hensiktsmessig at noen oppgaver ikke legges på hver enkelt kommune, f eks s. 9, punkt 5.2 Dekontaminering utenfor sykehus er en kommunal oppgave. Ved smitte i bolig eller annet lokale bør lokalene stenges inntil trenet rengjøringspersonale iført personlig smittevernutstyr kan sørge for dekontaminering. Ved behov kan regionale kompetansesentere for smittevern kontaktes for bistand. Det er vel lite hensiktsmessig at alle kommuner vil ha trenet personale slik at denne oppgaven sannsynligvis kan sentraliseres like godt først som sist. s. 12 punkt 6: Rutiner for håndtering av sabotering av kollektive interesser er et noe uklart begrep. Dette bør nok presiseres. Helt til sist er vi kjent med at CBRNe-senteret ved OUS-Ullevål ikke fullt ut er et P4- laboratorium. Vi forutsetter at det foreligger de nødvendige risikoanalyser før dette laboratoriet likevel benyttes ved utbrudd av sykdom med nivå 4 mikroorganismer. For styret i NFMM Bjørn Odd Johnsen Varamedlem Carola Grub Leder
3 VEDLEGG 1: Kommentar til Nasjonal beredskapsplan mot Ebola, interimplan, desember 2014 Generelt Beredskapsplanen er oversiktlig og ser ut til å være bygget på tidligere smittevernplaner. Den må inkludere alle punkter som den henviser til. Som beredskapsplan skal den være lett tilgjengelig og komplett, også i papirformat og der man lett kan finne de kapitler man ønsker. Det er en masse ord om organisering av ditt og datt i forskjellige nivåer. Dette er et rent kontordokument, slik det også var under influensapandemien i 2009! Se min tidligere erfaringsrapport fra OUS- Ullevål. 1 Hva skal helsepersonell og pasienter gjøre mens ebolaen går sin gang utenom å bli forflyttet hit og dit i forskjellige strukturer og utsette seg og andre for smitte? Helsemyndighetene ser ikke ut til å ha lært noe av pandemien! Fremdeles mangler det viktigste av alt: Smittevern og smitteverntiltak. Smittevernkunnskap, rådgiving og ansvar. Personlig smittevernutstyr (PPE); ansvar for at det er tilgjengelig på sykehuset, i kommunen osv, tilgang til og lagerhold /logistikk. Desinfeksjonsmidler; kunnskap, tilgang til, ansvar og lagerhold/logistikk.. Isolasjonsforhold; kunnskap og ansvar. Det står ikke ett ord om hvor man skal få PPE ifra eller desinfeksjonsmidler! PPE og desinfeksjonsmidler gikk landet tomt for ganske fort under pandemien i Ebola er en nivå 4 smittevernfarlig sykdom og må behandles som sådan. Det gjør ikke beredskapsplanen. Høyrisikoisolatene ved OUS-Ullevål fungerer ikke slik høyrisikoisolater skal gjøre og det kan utgjøre en risiko. Det mangler nivå 4 laboratorium i Norge.
4 Kommentar til kapitler 1. Innledning: definer IHR-forskriften- hva er det? 2. Målsetning: adekvat beredskap mangler uten PPE og annet smittevernutstyr vil ikke leger, sykepleiere, annet hjelpepersonell kunne fungere, verken i kommuner eller ved sykehus (se ovenfor og senere). hvis det mangler smittevernutstyr blir det stor uro i befolkningen hvis mange hjelpere blir smittet vil øvrige samfunnstjenester også lide informasjon nytter lite når personell og andre skal beskyttes på praktisk måte og dette mangler! 3. Ansvar, nærhet, likhet og samvirke er flotte prinsipper, men fungerer ikke, kfr erfaringer med pandemisk influensa i Norge. Her ble alle løsninger lagt til en Pandemigruppe ved Helsedirektoratet som ikke hadde kunnskap om eller erfaring med smittevern og som heller ikke var lydhøre for gjentatte henvendelser fra Beredskapsgruppen ved OUS-Ullevål Kommunens rolle: ansvar versus sykehus i kommunen? 3.2. Samarbeid: Uklart - går ikke frem hvem/hva/ ansvar for samarbeide Varsling: definer- per telefon? Hvem varsler smittevernpersonell? Missing link mellom Fylkesmann, Helsedirektoratet og Folkehelsa Hvem varsler og til hvor når pasienten er oppdaget i sykehus? Hvem varsler til sykehus? Har Helsedirektoratet og Fylkesmannen beredskapsvakt? Melding telefonisk + skriftlig? To adresser ved Folkehelsa: Smittevernvakt og en annen adresse burde det ikke bare være en adresse? 3.4. Rapportering Skriftlig og muntlig??? Helseforetak menes det med dette sykehus eller de småregionale helseforetakene - sammenslutning av flere sykehus- for eksempel Innlandet, Vika osv? Det synes å være en underlig rapportering rundt i helsesystemet. Det kan bli unødvendige forsinkelser og forvirring. Er det kontinuerlig døgnvakt i helseforetakene, inkludert RHF-er?? Beredskapsplanen beskriver mange helsenivåer i sykehus og helseforetak og dette kan føre byråkratiske forsinkelser og misforståelse/forsvinning av viktige meldinger. 4. Sykdommen: Ebola Stryk siste setning i punkt en. Stryk siste setning i punkt to
5 4.1. Smittemåte: er ikke godt beskrevet. Smitte via luft kan ikke utelukkes, inkludert reaerosolisering. 2 Hvordan kommer viruset inn i kroppen? Dette er en nivå 4 sykdom og må beskrives uten 1meters avstand til pasienten Symptomer: er ikke godt beskrevet. Ta med hoste, hikke og luftveissymptomer Diagnostikk: Norge mangler P4 laboratorium for arbeid med ikke-inaktivert materiale. Bør derfor samarbeide med Folkhelsomyndigheten i Sverige. Inaktivert materiale har i en rekke tilfeller ikke vært godt nok inaktivert og har ført til smitte. Derfor unngå overføring av pasientmateriale; blod/vev, osv til laboratorier rundt omkring. Viktige fortløpende blodundersøkelser og andre (eks malaria) kan gjennomføres på pasientens isolat - ved å ta laboratorieteknisk utstyr inn på pasientens isolat. Det lar seg greitt gjennomføre og tar ikke stor plass. Laboratoriet tilsluttet høyrisikoenheten ved OUS- Ullevål kan ikke benyttes pga usikre problemer med avløp og ventilasjon. Det ligger også i et bygg med pasienter. Høyrisikolaboratorier skal aldri legges i kliniske bygg. De skal plasseres separat, bort fra andre enheter/pasienter, kfr CDC Atlanta. Mikrobiologisk beredskapsvakt ved Folkehelsa - er det den samme som Smittevernvakten? Døgnberedskap er for prøver eller er det for råd? 5. Tiltak eksponerte personer Eksponerte bør være i karantene hjemme/ ikke eksponere andre med temp måling morgen og kveld og med en telefonisk kontakt med helsepersonell. Dette gjør opplegget enklere og folk flest føler seg sikrere. Infeksjonen kommer fort og uventet, for eksempel i en storfamilie som blir eksponert unødig. 5.1.Sentralisert behandling. Sykehus rundt i landet må ha definerte luftsmitteisolat med desinfeksjon av utluft. Desinfeksjon av avføring/urin og andre vevsvæsker fra pasienten kan praktisk gjennomføres med kloraminbehandling (i bekken, dostoler etc) før det går ut i kloakken. Høyrisikoisolatene ved OUS- Ullevål er bra vanlige luftsmitteisolater. De er ikke høyrisikoisolater fordi det er gjentatte problemer rundt vann/avløp og ventilasjon, og bygningstekniske mangler, noe som kan utsette personell og pasienter for smitte ved uhell. Kreftbygget med pasienter må i så fall tømmes. Luftlekkasjer kan gå fra høyrisiko - underetasje til hele kreftbygget. Vannlekkasjer kan gå fra isolatdel til etasjer i kreftbygget. Derfor har ikke landet et tilfredsstillende høyrisikoisolat for risikogruppe 4, og heller ikke tilsvarende laboratorium. Risikobeslutninger og inneslutningsvedtak rundt Ebola skal ikke tas rundt omkring på det enkelte sykehus. Ebola er definert som risikogruppe 4 og skal behandles på og smittevernnivå 4. Det lar seg gjøre ved å tilrettelegge i henhold til risikonivå Alvorlige smittsomme sykdommer skal transporteres minst mulig Mistanke om smitte om bord i fly: hvordan følge opp medpassasjerer? Bør inn i planen. 5.5.
6 5.6. Håndtering av kontakter definisjon? Vært i samme rom? Hva skjer med kontakter? Settes i karantene, hjemme, i 21 dager med temp måling x 2 og i kontakt med helsepersonell Hva med kommunestyret? og hva med tvangsinnleggelse? Avsnitt 3: stryk setning som: I følge IHR-forskrift--- osv Ankomstscreening hva er det? definer: temperaturmåling og spørreskjema? 5.8. Kohort isolering av påvist ebola bør foregå i separate bygg med separat helsepersonell som kun steller ebola pasienter Hvilken opplæring? Hvor får de PPE ifra? Hvor får de tekstiler og desinfeksjonsmidler ifra?? 6. Etiske vurderinger etc. Erfaringsmessig har dette vært meget dårlig håndtert fra norske helsemyndigheter ved pandemien og ved beredskapen i forbindelse med fugleinfluensa og SARS. 1,3,4 7. Kommunikasjon og informasjon. Folkehelseinstituttet har vist meget lav kompetanse her sammen med Helsedirektoratet særlig når det gjelder smittevern og tiltak i befolkningen. Kfr influensapandemien. 8. Øvelser må være praktiske to the point. I stedet blir det en stollek; hvem melder til hvem, mens ingen har praktisk ansvar for ressurser. 9. Beredskap, ansvarsfordeling og oppgaver mye pjatt og mangler helt praktisk tilrettelegging. Hvor er tilgang til smittevernutstyr, tekstiler, desinfeksjonsmidler etc for å holde beredskapen i gang? Dette er en forunderlig plan! Vedlegg 1, side 22; definer IHR - forskrift- hører den hjemme her??? Det blir veldig mye varsling! Vedlegg 2. side 24. Definer CBRN i overskriften. Kort ned til hva CBRN skal gjøre ved Ebola. Vedlegg 3. Kommunikasjon. Uklart, må rettes opp. Ble også sett på som meget uklar i forbindelse med pandemisk influensa. Helseforetak må omdefineres til sykehus siden det er forskjellige lokalisasjoner. Og ebola ett sted er ikke ebola et annet sted. Det er stor forskjell om det er ebola på Lillehammer og Elverum! Tilliten er avhengig av faglighet hos helsemyndighetene, noe som var lite til stede under pandemisk influensa, og enda mindre under fuglevirusepidemien og SARS. 1,3,4 WHO har et problem med at hele verden- alle land- skal tas hensyn til mht smittevernnivå. Derfor er de ofte seine og noe usikre mht hvilket smittevernnivå de legger seg på. Kfr SARS epidemien der de startet på kontakt +1 meter fra pasienten til streng isolasjon tre måneder seinere. 3 Folkehelseinstituttet ble liggende igjen på kontaktsmitteregimet og var ikke i stand til å følge WHO til høyere nivå ved SARS. 3 Hadde vi da fått pasienter til landet kunne det sett ille ut.
7 Mottak og isolering av ebolapasient i sykehus veileder for helsepersonell Kommentar Pasienter med mistanke om ebola må behandles på nivå 4 inntil smitte er avklaret. Helsepersonell må følge de samme rutiner utenfor i primærhelsetjenesten- som inne i sykehus. Smitten er den samme. Mottak av pasient pasienten tildekkes med rent laken el. Og tildekkes over ansiktet under transporten (håndkle og lignende). Transporteres ikke i heis. 5,6 Mistanke ved inneliggende pasient som man kommer i direkte kontakt med. Denne beskrivelsen er feil. Her kan det bli spredning. Personalet er allerede direkte kontakt med pasienten. Hele rommet er å regne som smittesone. Ikke forlat rommet, men gå bort fra pasienten. Deretter--- Jeg vil da henvise til Håndbok i hygiene og smittevern for sykehus, 2008, som beskriver hvordan slike situasjoner takles. 5,6 Referanser 1. Pandemisk influensa. I: Andersen BM. Mikrobiologi og smittevern.håndbok i hygiene og smittevern Del 1. Fagbokforlaget 2014: Ebola, lassa- og andre hemoragiske virus. I: Andersen BM. Mikrobiologi og smittevern.håndbok i hygiene og smittevern Del 1. Fagbokforlaget 2014: SARS. I: Andersen BM. Mikrobiologi og smittevern.håndbok i hygiene og smittevern Del 1. Fagbokforlaget 2014: Fugleinfluensa med pandemisk potensial. I: Andersen BM. Mikrobiologi og smittevern.håndbok i hygiene og smittevern Del 1. Fagbokforlaget 2014: Andersen BM, Rasch M, Hochlin K. Streng isolasjon. I: Håndbok i hygiene og smittevern for sykehus. Ullevål universitetssykehus 2008; Andersen BM,Hochlin K, Rasch M. Viral hemorrhagisk feber (VHF) og andre alvorlige virussykdommer. Personlig smittevern, transport og mottak. I: Håndbok i hygiene og smittevern for sykehus. Ullevål universitetssykehus 2008; Bjørg Marit Andersen, professor dr med Tidligere avdelingsoverlege og sykehushygieniker ved OUS-Ullevål
Saksbehandler: Liss Marian Bechiri Arkiv: G16 &13 Arkivsaksnr.: 14/11933-2 Dato: 20.01.2015
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Liss Marian Bechiri Arkiv: G16 &13 Arkivsaksnr.: 14/11933-2 Dato: 20.01.2015 HØRING - INTERIMVERSJON NASJONAL BEREDSKAPSPLAN MOT EBOLA INNSTILLING TIL BYSTYREKOMITÈ FOR HELSE,
DetaljerNasjonal Ebolaplan og kapasitet i norske sykehus. Hvordan forbereder vi oss
Nasjonal Ebolaplan og kapasitet i norske sykehus Hvordan forbereder vi oss Oslo Kongressenter, 10.12.2014 Om Helsedirektoratet Fagdirektorat og myndighetsorgan underlagt Helse- og omsorgsdepartementet
DetaljerNoen helseberedskapstemaer
Noen helseberedskapstemaer Møte i Fagforum beredskap 11.01.15 SVEIN RØNSEN ass. fylkeslege Temaer Beredskap mot Ebola Akuttutvalgets delrapport til Helse- og omsorgsdepartementet Forslag om ny forskrift
DetaljerEbola erfaringer fra Vest-Afrika og norsk beredskap
Ebola erfaringer fra Vest-Afrika og norsk beredskap Arne Broch Brantsæter Infeksjonsmedisinsk avdeling og Nasjonal behandlingstjeneste for CBRNe-medisin Oslo universitetssykehus Nettundervisning 16.10.2014
DetaljerEbolaveilederen. Petter Elstrøm Avdeling for infeksjonsovervåking Folkehelseinstituttet
Ebolaveilederen Petter Elstrøm Avdeling for infeksjonsovervåking Folkehelseinstituttet Ebolaveilederen Alle anbefalinger til helsetjenesten samlet i egen veileder Ebolaveilederen Ebolaveilederen Fakta
DetaljerErfaringer fra SARS av relevans for MERS?
Erfaringer fra SARS av relevans for MERS? Arne Broch Brantsæter Infeksjonsmedisinsk avdeling og NBC-senteret Oslo universitetssykehus Fagseminar 25.09.2013 Innhold SARS Kort historikk Svikt Suksess SARS
DetaljerRisikovurdering -initiellhåndtering og oppfølging ved mistanke om EVD. Jørgen Bjørnholt, Overlege Avdeling for infeksjonsovervåking
Risikovurdering -initiellhåndtering og oppfølging ved mistanke om EVD Jørgen Bjørnholt, Overlege Avdeling for infeksjonsovervåking Innhold Når tenke på EVD Eksponering og risiko for smitte Oppfølging med/uten
DetaljerEbolautbruddet: Status april 2015 og erfaringer med beredskapsarbeid. Tone Bruun Avdeling for infeksjonsovervåking Smitteverndagene 2015
Ebolautbruddet: Status april 2015 og erfaringer med beredskapsarbeid Tone Bruun Avdeling for infeksjonsovervåking Smitteverndagene 2015 Registrerte EVD-pasienter per uke (per uke 15 2015) Hastemøte i FNs
DetaljerOppsporing og oppfølging av kontakter til pasient med mistenkt eller bekreftet ebolavirussykdom
Oppsporing og oppfølging av kontakter til pasient med mistenkt eller bekreftet ebolavirussykdom Tone Bruun Avdeling for infeksjonsovervåking Fagseminar om ebolavirussykdom oktober 2014 Identifisere og
DetaljerAkutte hendelser innen smittevernet. Oppdage, varsle og oppklare. Systemer for å: Georg Kapperud
Akutte hendelser innen smittevernet Systemer for å: Oppdage, varsle og oppklare Georg Kapperud Hva er en akutt hendelse? Sykdomsutbrudd eller et enkelttilfeller av alvorlig, smittsom sykdom Utbrudd Flere
DetaljerUtbrudd og utbruddsmelding i sykehjem. Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet
Utbrudd og utbruddsmelding i sykehjem Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet Oversikt Hva er et utbrudd Utbruddshåndtering i helseinstitusjoner Utbruddsetterforskning:
DetaljerRapport om melding av pandemisk influensa A(H1N1), 15. juli 2010
Rapport om melding av pandemisk influensa A(H1N1), 15. juli 2010 Rapport Tid Torsdag 15.7.2010 Innhold Drøfting av innføring av meldingsplikt til MSIS i gruppe A for pandemisk influensa A(H1N1) Sendt til
DetaljerFaglig grunnlag, prinsipper og risikovurdering i smittevernet Preben Aavitsland for kurs B i samfunnsmedisin,
Faglig grunnlag, prinsipper og risikovurdering i smittevernet for kurs B i samfunnsmedisin, 3.5.2018 Grunnlag og prinsipper, Folkehelseinstituttet 1 Smittevern er samfunnsmedisin Klinisk medisin Samfunnsmedisin
DetaljerEbolaVirusDisease EVD
EbolaVirusDisease EVD EbolaVirusDisease Dyresykdom (zonoose) Flaggermus er naturlig reservoir Smitter apedyr og mennesker Høy blodvolum gjør at viruset reproduserer seg lettere? Sosial adferd gir spredning
DetaljerInterimplan Desember 2014. Nasjonal beredskapsplan mot ebola
Interimplan Desember 2014 Nasjonal beredskapsplan mot ebola 0 Forord Behovet for en egen nasjonal beredskapsplan mot ebola fremkom med basis i et utbrudd av ebola i Vest-Afrika i 2014 hvor flere norske
DetaljerHvordan kan FHI bistå kommunene ved mistanke om ebola? Karin Nygård Avdeling for infeksjonsovervåking Folkehelseinstituttet
Hvordan kan FHI bistå kommunene ved mistanke om ebola? Karin Nygård Avdeling for infeksjonsovervåking Folkehelseinstituttet Innhold Folkehelseinstituttets (FHI)s rolle Prinsipper for beredskap Smittevernloven
DetaljerMed lov skal sykehuset bygges og ikke med ulov smittes
Med lov skal sykehuset bygges og ikke med ulov smittes om sykehusinfeksjoner og lovverk Konferanse helsebygg og smittevern 4. juni 2008 Bjørn G. Iversen, overlege Folkehelseinstituttet Med lov skal landet
DetaljerArbeidsgruppe for TB kontrollprogrammet
Arbeidsgruppe for TB kontrollprogrammet Tuberkulosekontrollprogram HSØ 2017 2020 (Ligger pr.d.d til godkjenning hos fagdirektør ) Helse Sør Øst RHF er pålagt å ha et overordnet planverk for tuberkulosekontroll.
DetaljerRutiner for kartlegging og oppfølging av asylsøkere som kommer fra land med utbrudd av ebolasykdom
25. november 2014 Rutiner for kartlegging og oppfølging av asylsøkere som kommer fra land med utbrudd av ebolasykdom Formålet med disse rutinene er å kartlegge om en asylsøker kommer fra et land med ebolautbrudd
DetaljerFaglig grunnlag, prinsipper og risikovurdering i smittevernet Preben Aavitsland for kurs B i samfunnsmedisin,
Faglig grunnlag, prinsipper og risikovurdering i smittevernet Preben Aavitsland for kurs B i samfunnsmedisin, 7.5.2019 Grunnlag og prinsipper Smittevern er samfunnsmedisin Klinisk medisin Samfunnsmedisin
DetaljerFlyktningsituasjonen 2015-2016
Flyktningsituasjonen 2015-2016 Regionalt Beredskapsseminar, 2016 Erfaringer fra lokalt Helseforetak Sykehuset Innlandet v/ Cecilia Tomter, Smittevern og Hygiene Grønn beredskap Grønn beredskap i SI Noen
DetaljerInterimplan Desember Nasjonal beredskapsplan mot ebola
Interimplan Desember 2014 Nasjonal beredskapsplan mot ebola 0 Forord Behovet for en egen nasjonal beredskapsplan mot ebola fremkom med basis i et utbrudd av ebola i Vest-Afrika i 2014 hvor flere norske
DetaljerUtbrudd Varsling og Vesuv. Thale Cathrine Berg Kurs utbruddsetterforskning i sykehus 29. mai 2018
Utbrudd Varsling og Vesuv Thale Cathrine Berg Kurs utbruddsetterforskning i sykehus 29. mai 2018 Folkehelseinstituttets rolle i smittevern Smittevernloven 7-9 Overvåking Nasjonalt og internasjonalt Vaksine
DetaljerPandemiplanen revisjon 2006
Pandemiplanen revisjon 2006 Bjørn-Inge Larsen, direktør 16. februar 2006 Fugleinfluensa en felles utfordring Pandemiplanen - revisjon 2006 2 Tre typer influensa Sesonginfluensa den vanlige influensaen
DetaljerPANDEMIPLAN VED HØGSKOLEN I FINNMARK
PANDEMIPLAN VED HØGSKOLEN I FINNMARK Hva er pandemisk influensa? Pandemisk influensa er en sykdom som skyldes et helt nytt influensavirus som få vil være motstandsdyktige mot og som smitter lett mellom
DetaljerInnhenting av data og informasjon ved utbrudd eller mistanke om utbrudd av næringsmiddelbårne sykdommer/zoonoser
Innhenting av data og informasjon ved utbrudd eller mistanke om utbrudd av næringsmiddelbårne sykdommer/zoonoser Anne Dorte Halberg Mattilsynet, distriktskontoret for Aust-Agder Mattilsynet - organisering
DetaljerBeredskapsplanen må sees i sammenheng med rutiner i eksisterende HMS system.
Beredskapsplan for utbrudd av svineinfluensa i Dronningåsen barnehage. Bakgrunn Det er stort fokus på forventet utbrudd av Svineinfluensa (H1N1-viruset) høsten 2009 og det forventes at alle virksomheter
DetaljerLast ned Håndbok i hygiene og smittevern for sykehus - Bjørg Marit Andersen. Last ned
Last ned Håndbok i hygiene og smittevern for sykehus - Bjørg Marit Andersen Last ned Forfatter: Bjørg Marit Andersen ISBN: 9788293274643 Antall sider: 696 Format: PDF Filstørrelse:21.22 Mb Håndbok i hygiene
DetaljerVarsling om matbårne utbrudd, Internett database
Varsling om matbårne utbrudd, Internett database Hanne Eriksen, seniorrådgiver Nasjonalt folkehelseinstitutt (FHI) MSIS og tuberkuloseregister forskriften Kapittel 3. Varsling om smittsomme sykdommer 3-1.
DetaljerMiljørettet helsevern i skole og barnehage Hvorfor bry seg?
Miljørettet helsevern i skole og barnehage Hvorfor bry seg? Hygienesykepleier Pia Cathrin Kristiansen, Skedsmo kommune Seksjonsleder Runar Berget, Undervisningsbygg Oslo KF 27.10.2014 Skedsmo Kommune,
DetaljerPoint-of-Entry-beredskap ved mistanke om Ebola
Point-of-Entry-beredskap ved mistanke om Ebola Eksempler fra Ullensaker kommune Unni-Berit Schjervheim kommuneoverlege 29.10 2014 Samfunnssikkerhet St.mld. 29 (2011/12) om samfunnssikkerhet: «Effektiv
DetaljerSMITTEVERN OG LABORATORIEDIAGNOSTIKK
Ebola SMITTEVERN OG LABORATORIEDIAGNOSTIKK Diagnostiske utfordringer og muligheter Astrid-Mette Husøy, Dr.scient./Spesialbioingeniør Laboratorium for klinisk biokjemi RISIKOVURDERING OG ARBEID MED EVD
DetaljerForskrift xx.xx 2008 nr. xx om tuberkulosekontroll konsolidert med utkast til endringer
Forskrift xx.xx 2008 nr. xx om tuberkulosekontroll konsolidert med utkast til endringer Fastsatt ved kgl.res. med hjemmel i lov av 5. august 1994 nr. 55 om vern mot smittsomme sykdommer 2-3, 3-1, 3-2,
DetaljerHøringsuttalelse - Utkast til standard for tjenestebasert adressering del 3: Tjenestetyper (HIS :2017)
Direktoratet for e-helse Deres referanse: Vår referanse: 17/10672/ Brevdato: 12.05.2017 Høringsuttalelse - Utkast til standard for tjenestebasert adressering del 3: Tjenestetyper (HIS 1153-3:2017) Innledning
DetaljerTil ansatte i Overhalla kommune
Til ansatte i Overhalla kommune I den senere tid har det vært høyt fokus på Influensaviruset H1N1 (også kalt svineinfluensa) i media. Folkehelsa forventer at det vil komme et utbrudd over hele landet,
DetaljerRapport om ny influensa A(H1N1) som allmennfarlig smittsom sykdom, 25. juni 2009
Rapport om ny influensa A(H1N1) som allmennfarlig smittsom sykdom, 25. juni 2009 Rapport Tid Torsdag 25.6.2009 kl. 07.00 Innhold Oppdatering av vår rapport av 28.4.2009 med drøfting av om ny influensa
DetaljerSvineinfluensa. Status for pandemien. Smitteverndagene, Oslo 9.. juni 2010 Bjørn G. Iversen, fung. avd.dir., Folkehelseinstituttet
Svineinfluensa Status for pandemien Smitteverndagene, Oslo 9.. juni 2010 Bjørn G. Iversen, fung. avd.dir., Folkehelseinstituttet Hva jeg skal snakke om Beredskap før utbruddet Hva skjedde Epidemiologi,
DetaljerGjelder til: 20.09.2014. Systemansvarlig: Hygienesykepleier Gro Bøhler
Østfold Fylke Kommuner med avtale Vancomycinresistente enterokokker i sykehjem Gjelder fra: 20.09.2012 Gjelder til: 20.09.2014 Dokumentnr: SMV 0823 Utarbeidet av: Seksjon smittevern Systemansvarlig: Hygienesykepleier
DetaljerProsedyre for prehospital helsehjelp ved mistanke om ebola virussykdom - EVD (Ebola Virus Disease)
Prehospital klinikk Prosedyre for prehospital helsehjelp ved mistanke om ebola virussykdom - EVD (Ebola Virus Disease) Gjeldene fra 27.10.2014. Denne prosedyren er basert på Faglige råd for prehospital
DetaljerVaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper
Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper Venelina Kostova M.D. Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt Yrkesvaksiner -formål Beskytte arbeidstakernes helse og sikkerhet Forebygge at arbeidstakerne
DetaljerLANGVERSJON KODEVEILEDER. Diagnostisk pakkeforløp alvorlig sykdom
KODEVEILEDER Denne veilederen er en beskrivelse av registreringen knyttet til. Registreringen beskrives overordnet i kapittel 1, med en mer utdypende og supplerende veiledning med eksempler i kapittel
DetaljerPandemien rammer Norge - konsekvenser og utfordringer
Pandemien rammer Norge - konsekvenser og utfordringer Siri Helene Hauge Avdelingsdirektør Avdeling for influensa, Folkehelseinstituttet Beredskapsdagen 2017 11. mai 2017 Innhold Influensa Influensapandemier
DetaljerHåndtering av multiresistente mikrober i sykehjem og hjemmetjenesten
Håndtering av multiresistente mikrober i sykehjem og hjemmetjenesten Horst Bentele Seniorrådgiver, Folkehelseinstituttet 17.09.2018 Innhold 1. MRSA Epidemiologisk endringer Smitteoppsporing Screening Isolering?
DetaljerRapport om reiseråd 14. mai 2009
Rapport om reiseråd 14. mai 2009 Rapport Tid Torsdag 14.5.2009 kl. 07.00 Innhold Råd om reiseråd, inkludert sammenlikning med gjeldende reiseråd fra enkelte andre land Sendt til Helsedirektoratet (beredskap@helsedirektoratet.no)
DetaljerSmittevern og infeksjonskontroll
Smittevern og infeksjonskontroll Eidsvoll kommune Godkjent av: Kommuneoverlege Farhat Anjum, 27.02.2019 Her legges versjonskontroll etter kvalitetskontroll inn: Innhold Om infeksjonskontrollprogrammet...
DetaljerHIV-epidemiologi i Norge
HIV-epidemiologi i Norge Som atisk e sykehus i H else N ord R H F H am m erfe st s y k ehus Kirkenes sykehus U N N T rom s ø U N N H arsta d NLS H Vesterålen UNN Narvik N LSH Lofo ten N LS H B odø H S
Detaljer«Multiresistente bakterier -en trussel for kommunen?»
«Multiresistente bakterier -en trussel for kommunen?» Fylkeskonferanse smittevern, Molde 2016 Horst Bentele Seniorrådgiver, Folkehelseinstituttet Utarbeidet i samarbeid med Petter Elstrøm, Jørgen Bjørnholt
DetaljerNORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.
NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 21. juni 2019 kl. 17.35 PDF-versjon 21. juni 2019 21.06.2019 nr. 46 Lov om endringer i
DetaljerVirus & Paragrafer. Jus i smittevernet. Janne Dahle-Melhus Fylkeslege
Virus & Paragrafer Jus i smittevernet Janne Dahle-Melhus Fylkeslege 05.09.2019 Historisk tilbakeblikk Smittevernloven trådte i kraft i 1995 Den avløste Sunnhetsloven av 1860, som var i kraft helt fram
DetaljerNordlandssykehuset. Bodø. Vesterålen. Nytt sykehusbygg i Bodø Lofoten
Nordlandssykehuset Bodø Vesterålen Nytt sykehusbygg i Bodø Lofoten Nordlandssykehuset Somatiske sykehus i Bodø, Lofoten og Vesterålen Antall ansatte 3400 årsverk Psykiatri lokalisert i Bodø + flere distriktspsykiatriske
DetaljerBEREDSKAPSPLAN FOR SYKEHUSAPOTEK NORD HF
BEREDSKAPSPLAN FOR SYKEHUSAPOTEK NORD HF HENSIKT Å gi retningslinjer for hvordan en skal sikre drift av enhetene i Sykehusapotek Nord HF i situasjoner hvor bemanningen er for lav pga. uforutsett fravær,
DetaljerForum 2015 Når ebola leker gjemsel med alle ledelsesledd Risikovurdering og prioritering. 15. oktober 2015 elisabeth.duvaland@vestreviken.
Forum 2015 Når ebola leker gjemsel med alle ledelsesledd Risikovurdering og prioritering 15. oktober 2015 elisabeth.duvaland@vestreviken.no 1 Disposisjon Bakgrunn Metode Resultater Diskusjon Forankring
DetaljerHelse- og omsorgsdepartementet Handlingsplan for et bedre smittevern
Helse- og omsorgsdepartementet Handlingsplan for et bedre smittevern med det formål å redusere helsetjenesteassosierte infeksjoner 2019 2023 Smittevernforum Sola 15.er 2019 Andreas SkulbergSmittevernforum
DetaljerMal for kommunal smittevernplan
Mal for kommunal smittevernplan Forankring og gyldighet av planen Hensikt med planen, formelt grunnlag Kommunens oppgaver (plikter og ansvar) i smittevernet Andre formelle rammer rundt smittevernet Sammenheng
DetaljerSmittevern. Gruppe 3 Eirik, Olaf, Ida, Syed, Mette
Smittevern Gruppe 3 Eirik, Olaf, Ida, Syed, Mette Mistanke om smittsom hjernehinnebetennelse på russ. Innlagt på sykehus fra legevakt «innleggende lege kontakter vakthavende på akuttmottaket grunnet spørsmål
DetaljerTilfelle av hepatitt A i en av Norges største barnehager i Bydel Gamle Oslo
Tilfelle av hepatitt A i en av Norges største barnehager i Bydel Gamle Oslo v/inger-lise Wilhelmsen, teamleder for smittevern i bydel Gamle Oslo 06.11.13 Hepatitt A Virusinfeksjon Fører ikke til bærertilstand
DetaljerInfluensapandemi utfordringer knyttet til vaksinering. Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt
Influensapandemi utfordringer knyttet til vaksinering Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt Sesongvaksinen Ny sammensetning hvert år Trivalent vaksine som inneholder tre inaktiverte
DetaljerInfluensavaksinasjon har det noen hensikt? Tore Stenstad, smittevernlege Smittevernkonferanse Vestfold 12.11.13
Influensavaksinasjon har det noen hensikt? Tore Stenstad, smittevernlege Smittevernkonferanse Vestfold 12.11.13 Influensavirus Ingen ny sykdom Hippokrates beskrev influensaliknende sykdom 412 BC 18 verdensomfattende
DetaljerPandemiberedskap. Siri Helene Hauge Overlege, spesialist i samfunnsmedisin Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern
Pandemiberedskap Siri Helene Hauge Overlege, spesialist i samfunnsmedisin Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern Smittevernkonferanse, Buskerud 2015 Innhold Tidligere pandemier Potensielle
DetaljerHøringsuttalelse til Planveileder for massevaksinasjon mot pandemisk influensa i kommuner og helseforetak
1 Folkehelseinstituttet folkehelseinstituttet@fhi.no kjersti.margrethe.rydland@fhi.no Kristiansand og Lørenskog, 13.11.2015 Deres saksnummer 14/906 Høringsuttalelse til Planveileder for massevaksinasjon
DetaljerTuberkulose et tenkt drama med ROT i virkelighet. Arbeidsgruppe 4 - Smittevern
Tuberkulose et tenkt drama med ROT i virkelighet Arbeidsgruppe 4 - Smittevern Kasus Du er kommunelege og får telefon fra mikrobiologisk lab fredag kl 15:15: Mann, arbeidsinnvandrer, 37 år Henvist Igratest
DetaljerUtbrudd av LA-MRSA Drammen kommune. Siri Nelson Tidligere Smittevernoverlege Drammen kommune
Utbrudd av LA-MRSA Drammen kommune Siri Nelson Tidligere Smittevernoverlege Drammen kommune Disposisjon - Bakgrunn - Smitteoppsporing - Sanering - Utfordringer - Videre plan Bakgrunn - LA-MRSA hos smågrisprodusent
DetaljerMatbårne sykdommer: håndtering av utbrudd
Matbårne sykdommer: håndtering av utbrudd Preben Aavitsland Kurs i samfunnsmedisin, Fevik, 4.9.2012 Twitter: @Epidemino E-post: preben@epidemi.no Matbårne sykdommer Sykdommer som kan overføres til menneske
DetaljerErfaringer med behandling av ebola ved Oslo universitetssykehus, Ullevål
Erfaringer med behandling av ebola ved Oslo universitetssykehus, Ullevål Arne Broch Brantsæter Infeksjonsmedisinsk avdeling og Nasjonal behandlingstjeneste for CBRNe-medisin Oslo universitetssykehus NSH
DetaljerPandemivaksinasjonen i sykehus, erfaringer fra Helse Bergen
Pandemivaksinasjonen i sykehus, erfaringer fra Helse Bergen 17.09.2010 Per Espen Akselsen Senter for smittevern Haukeland universitetssykehus per.akselsen@helse-bergen.no Hva hadde vi? Nasjonal beredskapsplan
DetaljerTuberkulose - smittevern Fagdag 21.mai 2014. Hygienesykepleier Kristin Broch Dahl
Tuberkulose - smittevern Fagdag 21.mai 2014 Hygienesykepleier Kristin Broch Dahl 1 Tuberkulose Infeksjonssykdom som kan ramme alle organer Lungetuberkulose er den vanligste formen, og den som er smittsom
Detaljer1-1 Formål Forskriften har som formål å forebygge og begrense forekomsten av infeksjoner i helsetjenesten.
Forskrift om smittevern i helsetjenesten Fastsatt ved kgl.res. 17. juni 2005 med hjemmel i lov 5. august 1994 nr. 55 om vern mot smittsomme sykdommer 4-7 og 7-11, lov 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten
DetaljerEbola erfaringer fra Vest- Afrika og norsk beredskap
Ebola erfaringer fra Vest- Afrika og norsk beredskap Arne Broch Brantsæter Infeksjonsmedisinsk avdeling og Nasjonal behandlingstjeneste for CBRNe- medisin Oslo universitetssykehus Høstmøtet 7.11.2014 1
DetaljerTilrettelegging av skoletilbudet for elever med CFS/ME
Tilrettelegging av skoletilbudet for elever med CFS/ME Siw Risøy Spesialpedagogisk veileder Drømtorp vgs. sija PT & Rådgivning as Om meg Dere Hvor er vi nå? Nasjonal veileder U.dir. Egen ME veileder i
DetaljerLogo XX kommune. Delavtale d1) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om omforente beredskapsplaner
Logo XX kommune Delavtale d1) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om omforente beredskapsplaner Revidert juli 2015 1. Parter Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset
DetaljerNorovirus. Stig Harthug, overlege/professor II Nasjonalt folkehelseinstitutt Aira Bucher, overlege Diakonhjemmet
Norovirus Stig Harthug, overlege/professor II Nasjonalt folkehelseinstitutt Aira Bucher, overlege Diakonhjemmet NOROVIRUSINFEKSJON SMITTEMÅTE: Vehikkelsmitte gjennom kontaminert vann og matvarer eller
DetaljerHøring - Endringer i smittevernloven
Helse- og omsorgsdepartementet Deres ref.: Vår ref.: 18/4677 Dato: 14.11.2018 Høring - Endringer i smittevernloven Vi viser til høringsnotat "Forslag til endringer i smittevernloven m.m." Legeforeningens
Detaljerkommune Delavtale om omforente beredskapsplaner mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF)
kommune XX kommune Delavtale om omforente beredskapsplaner mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Revidert desember 2016 Versjon Dato Kapittel Endring Behandlet 2 November 2016
DetaljerMeldings- og varslingsrutiner. Hans Blystad Avdelig for infeksjonsovervåking Folkehelseinstituttet
Meldings- og varslingsrutiner Hans Blystad Avdelig for infeksjonsovervåking Folkehelseinstituttet Overvåkning smittsomme sykdommer Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS) A, B og C sykdommer Varsling
DetaljerKODEVEILEDER. Pakkeforløp for metastaser med ukjent utgangspunkt
KODEVEILEDER Pakkeforløp for metastaser med ukjent utgangspunkt Denne veilederen er en beskrivelse av registreringen knyttet til Pakkeforløp metastaser med ukjent utgangspunkt. Registreringen beskrives
DetaljerNasjonal plan mot alvorlige smittsomme sykdommer -pandemiplanlegging. Svein Høegh Henrichsen Seniorrådgiver
Nasjonal plan mot alvorlige smittsomme sykdommer -pandemiplanlegging Svein Høegh Henrichsen Seniorrådgiver Pandemier- den mest sannsynlige helsetrussel vi står overfor Pandemier er definert som epidemier
DetaljerDelavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12
Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale nr. 10 Samarbeid om forebygging Side 1 1.0 Parter Partene i denne delavtalen er Sørlandet sykehus HF
DetaljerRabiesvaksinasjon. Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt. Smitteverndagene 2011
Rabiesvaksinasjon Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Smitteverndagene 2011 Menneske smittes oftest av hund Rabies er en encefalitt Inkubasjonstid
DetaljerNasjonal helseberedskap
Helse- og omsorgsdepartementet Nasjonal helseberedskap Gry Johansen 4. mai 2018 Innhold Formål Nasjonal organisering Særskilte hendelser Lov og regelverk, planverk og ansvar Helsesektoren - en nasjonal
DetaljerHandlingsplan for å opprettholde Norge fritt for poliovirus
Handlingsplan for å opprettholde Norge fritt for poliovirus Dokumentet er utarbeidet ved Nasjonalt folkehelseinstitutt høsten 2002, basert på THE NORWEGIAN PLAN OF ACTION TO SUSTAIN A POLIOMYELITIS-FREE
DetaljerVelkommen til pressefrokost om influensa. Folkehelseinstituttet 2019
Velkommen til pressefrokost om influensa Folkehelseinstituttet 2019 Influensa virus Influensa A Influensa B er mer enn ett virus Flere influensavirus kan sirkulere på samme tid A/H3N2 A/H1N1 B/ Yamagata
DetaljerBEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF
BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF Hensikt Beredskapsplanen for Oslo universitetssykehus HF (OUS) skal sikre at helseforetaket er i stand til å forebygge, begrense og håndtere kriser og andre
DetaljerRetningslinjer for hygiene og smittevern i kriminalomsorgen
Retningslinjer for hygiene og smittevern i kriminalomsorgen Forord På bakgrunn av signaler fra tjenestemenn, vernetjeneste, og fra organisasjonene, har Justisdepartementet funnet at det er behov for å
DetaljerRutinen er veiledende for Oslo universitetssykehus og Oslo kommune og vil revideres ved behov, eller hvert 3.år.
Retningslinje Behandlingshjelpemidler Rutine for samhandling ved og etter utskrivelse fra sykehus OUS nivå 1/Samhandling Dokument ID: 67654 Versjon: 2 Status: Ikke godkjent Dokumentansvarlig: Kjell Aasheim
DetaljerHåndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie
Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie Hvorfor er gjeldende retningslinjer forskjellig? IKP kap 8.1 Hva er MRSA? Gule stafylokokker
DetaljerMatbårne sykdommer: håndtering av utbrudd
Matbårne sykdommer: håndtering av utbrudd Preben Aavitsland Kurs i samfunnsmedisin Fevik, 14.9.2010 Matbårne sykdommer Sykdommer som kan overføres til menneske fra mat og drikke Infeksjoner: Forårsaket
DetaljerDisclaimer. Background. Jeg er ikke infeksjonsmedisiner, mikrobiolog eller smi0eoverlege Jeg eier aksjer i Epiguard AS (smi0evern)
Disclaimer Transport av høysmi0epasienter Fridtjof Heyerdahl Overlege, PhD Anestesiavdelingen, Legebilen 119 og CBRN- senteret Oslo Universitetssykehus, Ullevål GiLinformasjonen FolkehelseinsMtu0et Jeg
DetaljerDen midlertidige forskriften gjelder som et tillegg til de regler som allerede gjelder for denne type anlegg.
Tekniske bedrifters Landforening Ventilasjons- og rørentreprenørenes landsforening Kulde- og varmepumpeentreprenørnes landsforening Kjemikalieleverandørenes forening Næringslivets hovedorganisasjon Handels-
DetaljerI svineinfluensaens tid helhetlig kommunikasjon Kommunikasjonsdirektør Margrete Halvorsen
I svineinfluensaens tid helhetlig kommunikasjon Kommunikasjonsdirektør Margrete Halvorsen 16.09.2010 I svineinfluensaens tid - helhetlig kommunikasjon Starten: WHO slår alarm fredag 24. april 16.09.2010
DetaljerMSIS 40 år. Hans Blystad. Smitteverndagene FHI 2015
MSIS 40 år Hans Blystad Smitteverndagene FHI 2015 Før MSIS Aftenposten 3. desember 1969 Aftenposten 1. februar 1974 Arve Lystad f. 1932 Avdelingsoverlege 1970-2000 MSIS 1975 Nominativ melding sendes helserådsordføreren
DetaljerLANGVERSJON KODEVEILEDER. Pakkeforløp for metastaser med ukjent utgangspunkt
KODEVEILEDER Denne veilederen er en beskrivelse av registreringen knyttet til Pakkeforløp metastaser med ukjent utgangspunkt. Registreringen beskrives overordnet i kapittel 1, med en mer utdypende og supplerende
DetaljerPasienter med multiresistente bakterier. Kristin Stenhaug Kilhus Smittevernoverlege Seksjon for pasientsikkerhet FoU-avdelingen Helse Bergen HF
Pasienter med multiresistente bakterier Kristin Stenhaug Kilhus Smittevernoverlege Seksjon for pasientsikkerhet FoU-avdelingen Helse Bergen HF Nasjonale mål med smitteverntiltak mot resistente bakterier
DetaljerBeredskap. Kommunal beredskap ved pandemi. Definisjon av minimum for samfunnsviktige funksjoner
Beredskap Kommunal beredskap ved pandemi Definisjon av minimum for samfunnsviktige funksjoner Case Fra pandemien høsten 2009 Du er kommunelege i liten kommune (6000) Første del-leveranse med vaksine (500
DetaljerBrukerveiledning til retningslinjer for samarbeidet mellom Mattilsynets lokale avdeling og kommunen på det medisinskfaglige området
Brukerveiledning til retningslinjer for samarbeidet mellom Mattilsynets lokale avdeling og kommunen på det medisinskfaglige området Referanser til avsnitt og kapitler viser til Utbruddsveilederen (nettversjonen
DetaljerMikrobiologisk diagnostikk ved ebolainfeksjon
Mikrobiologisk diagnostikk ved ebolainfeksjon Susanne G. Dudman, overlege dr. med. Avdeling for virologi, FHI Ebola seminar, Oslo kongress senter 10. desember 2014 Filovirus Marburg (1967) Ebola (1976)
DetaljerOrganisering, lovverk, veiledere og faglig bistand i smittevernet
Organisering, lovverk, veiledere og faglig bistand i smittevernet Tone Bruun 3. mai 2018 Kurs B i samfunnsmedisin miljørettet helsevern, smittevern, beredskap og planarbeid Organisering av smittevernet
DetaljerDen skjøre tilliten. Vi vet noe ikke dere vet. Hva kan dere bruke det til? Synspunkter fra Anne Lise Kristensen, helse, sosial og eldreombud i Oslo
Den skjøre tilliten Vi vet noe ikke dere vet. Hva kan dere bruke det til? Synspunkter fra Anne Lise Kristensen, helse, sosial og eldreombud i Oslo Dagbladet 26. september 2012 Lenes lidelse ble oppdaget
DetaljerPANDEMIPLAN FOR. Høgskolen i Gjøvik Vedlegg til Beredskapsplan. Innholdsfortegnelse 1. BAKGRUNN FOR PLANEN... 2
PANDEMIPLAN FOR Høgskolen i Gjøvik Vedlegg til Beredskapsplan Innholdsfortegnelse 1. BAKGRUNN FOR PLANEN... 2 2. INFORMASJON OM PANDEMI... 2 2.1 Inkubasjonstid og smittsom periode... 2 2.2 Mulig scenario...
DetaljerEvaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011
Evaluering av nasjonale kompetansetjenester 2011 Navn på tjenesten: Lokalisering: Norsk senter for Cystisk fibrose Oslo Universitetssykehus HF Tjenestens innhold: Tjenesten bør utarbeide en beskrivelse
DetaljerNorovirus utbrot Førde sjukehus våren Hygienesjukepleiar Åse Skare
Norovirus utbrot Førde sjukehus våren 2018 Hygienesjukepleiar Åse Skare Definisjon av utbrot To eller fleire tilfelle av same infeksjonssjukdom hos pasientar som synes å ha samanheng Ref: FHI Norovirus
Detaljer