Foto: Studentnavn, Solveig Rødland prosjekt, institutt og årstall i Faricy regular, 7.5 pkt. Rapport og planer ( )

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Foto: Studentnavn, Solveig Rødland prosjekt, institutt og årstall i Faricy regular, 7.5 pkt. Rapport og planer (2007-2008)"

Transkript

1 Foto: Studentnavn, Solveig Rødland prosjekt, institutt og årstall i Faricy regular, 7.5 pkt Rapport og planer ( )

2 Rapport og planer ( ) FORORD Rapport og planer ( ) fra Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo følger Kunnskapsdepartementets mal for rapportering fra sektoren. Rapporteringen for 2007 knyttes direkte opp til de planene, delmålene og resultatmålene som AHO utarbeidet i planene for Planer 2008 følger detaljert departementets mal og bygger på Strategisk plan vedtatt i AHOs styre i juni 2006, på overordnet virksomhetsplan (OVP) vedtatt i AHOs styre og på risikoanalyse for virksomheten sist behandlet av AHOs styre Resultatrapportering og planer for 2008 ble lagt fram for AHOs styre Målene for 2007 er mer enn nådd innenfor undervisning, og AHO befester sin stilling både som et attraktivt lærested og som en institusjon som utdanner arkitekter og designere på et høyt internasjonalt nivå. Formidlingsaktiviteten til profesjonene og allmennheten er styrket, og AHO spiller også en betydelig rolle i det gjennombruddet som norsk arkitektur i dag har internasjonalt. Innenfor interaksjonsdesign har AHO i løpet av få år bygget seg opp til en innovasjonsorientert forsknings- og utdanningsinstitusjon. AHO har etablert ambisiøse mål for sitt forsknings- og utviklingsarbeid. Disse målene er ikke nådd i 2007, men det er gjennomført en rekke tiltak for å sikre framtidig måloppnåelse AHO har brukt betydelige ressurser til å styrke administrativ kvalitet og kapasitet innenfor økonomiforvaltning, forskningsadministrasjon, studieadministrasjon og kvalitetssystemer for studiene, innenfor IT-administrasjon og drift av bygninger og anlegg. Dette gir institusjonen en bedre plattform for å rette hovedfokus mot videre utvikling og kvalitetsheving av utdanningene og mot organisering av og utvikling av FoU. Oslo, Karl Otto Ellefsen Rektor AHO 1

3 2 Rapport og planer ( )

4 INNHOLD 1. RESULTATRAPPORTERING Utdanning Forsknings- og utviklingsarbeid Formidling Ressursutnytting, personal- og økonomiforvaltning Annen rapportering Økonomirapportering PLANER FOR Plan for virksomheten Mål for utdanning Mål for forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid Mål for formidling Mål for forvaltning og ressursbruk Styreforankring av risikostyring Tverrdepartementale fellesføringer Plan for tildeling av bevilgning VEDLEGG 1: Resultatregnskap 2007 med noter...i 3

5 1. RESULTATRAPPORTERING Utdanning Hovedmål 1: De vitenskapelige høgskolene skal tilby utdanning av høg internasjonal kvalitet som er basert på det fremste innen forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid og erfaringskunnskap på sine fagområder. AHOs hovedmål: AHO skal utdanne mastergradskandidater som faglig sett holder et meget høyt europeisk nivå innenfor arkitektur, urbanisme, landskapsarkitektur og design. Utdanningen skal gi studentene et bredt kunnskapsgrunnlag for videre utvikling både som fagpersoner og samfunnsborgere. AHOs resultatmål Resultat - AHO skal ha et omdømme som et fremragende lærested. - Læresteder både i Norge og internasjonalt skal anerkjenne en bestått masterutdanning ved AHO som en dokumentasjon av fagkompetanse på høyt nivå. - Kandidater med utdanning fra AHO skal være attraktive innenfor profesjonene. - Kandidatene skal gjennom sin utdanning ha tilegnet seg grunnleggende kunnskap og ferdigheter som kvalifiserer for arbeidsoppgaver også utenfor etablerte profesjonelle roller. - Studentene skal gjennom fagvalg i løpet av utdanningen ha etablert sin egen fagprofil. AHO har gjennom en årrekke hatt høye søkertall til masterstudienes første år. I tillegg har vi merket en økende interesse for søkning om opptak senere i studiet, dvs. på masternivå. For arkitektur har denne søkningen blitt doblet de to siste årene, mens det på industridesignstudiet er nesten dobling i løpet av de tre siste årene. Godt over halvparten av søkerne kommer fra land utenfor Norden. AHO gjennomførte i 2007 en kandidatundersøkelse blant studenter uteksaminert i perioden Denne undersøkelsen viser: - Full sysselsetting for kandidater uteksaminert fra AHO i denne perioden. - Hovedtyngden av våre kandidater er i denne perioden rekruttert til privat virksomhet i Oslo-regionen. - 23,7 % av arkitektstudentene (ARK) og 27,3 % av industridesignstudentene (IDE) fikk sin første jobb ved direkte henvendelse fra arbeidsgiver. - 26,8 % fra ARK og 34,8 % fra IDE hadde jobb før de var ferdig uteksaminert, mens 43,3 % fra ARK og 40,9 % fra IDE brukte 0-3 mnd før de fikk sin første jobb. 4

6 - 16,6 % fra ARK og 29,8 % fra IDE gikk inn i jobber som lå utenfor utdanningens tradisjonelle fagområde, men som krevde generelle kunnskaper oppnådd under utdanningen. AHO har et kurstilbud på masternivå som gir studentene gode muligheter til å velge sin egen profil. Det er tidligere etablert et sett mindre fordypningskurs som kan velges på tvers av studieprogrammene. Disse kursene har gjennomgått en omfattende endring og spissing mot fordypning i instituttenes satsingsområder og/eller teoretisk påfyll. Ved økning i antall tilbudte kurs høsten 2007 økte studentenes mulighet for å velge kurs med ulik profil/innhold betraktelig. Delmål 1.1 Vitenskapelige høgskoler skal utdanne kandidater med høg kompetanse med relevans for samfunnets behov. AHOs resultatmål: Styrke masterutdanningene Resultat - Fra høstsemesteret 2007 skal AHO ha gjennomført en gjennomgang av alle studiokurs i masterundervisningen som sikrer at de tilstreber målet om excellence. Disse studiokursene kan ha to ulike profiler: 1) enten ved å samsvare med satsinger innenfor FoU, eller 2) ved at de formidler profesjonskunnskap på høyt internasjonalt nivå. - Det skal gjennomføres diskusjoner med Kunnskapsdepartementet med sikte på å forlenge masterutdanningen i landskapsarkitektur til 2,5 år. I masterundervisningen 2007 var det et tilbud på 22 studiokurs (24 sp kurs). Av disse var 10 FoU-orientert, de øvrige formidler avansert profesjonskunnskap. Erfaringsmessig er et suksesskriterium for både studentenes innsats, utbytte og kvaliteten på studentarbeidene at et størst mulig antall studenter får ta kurs de selv har valgt som 1. prioritet. Høsten 2007 ble det gjort et grep for å øke kurstilbudet (antall valgbare kurs i masterutdanningen). Dette har skapt positiv konkurranse mellom fagmiljøene. KD har signalisert at de i utgangspunktet er negative til å utvide master i landskapsarkitektur ved AHO til 2,5 år. AHO samler derfor bedre empiri før søknad sendes. AHOs resultatmål: Styrke det akademiske grunnlaget for utdanningene Resultat - Fra høstsemesteret 2007 skal det foreligge et revidert curriculum av fordypningskurs som samsvarer med instituttenes satsinger. - Fra høstsemesteret 2007 skal AHO ha avsluttet arbeidet med revidering av teoridelen av grunnundervisningen. AHO har gjennom ulike tiltak forsøkt å utvikle fordypningskursene (6 sp kurs) gjennom De viktigste tiltakene er: - Instituttene har lagt mer vekt på kurstilbudene. - Undervisningsutvalget har tatt et sterkere grep om student- og sensorevalueringene og kvalitetssikrer i større grad de tilbudene som gis. - AHO stiller strengere krav til fagplanene. 5

7 Dette har ført til at tilbudet i større grad bærer preg av profesjons- og teorikurs, mens verktøyog ferdighetskurs er begrenset til få, men avanserte kurs. AHO har valgt å beholde noen kurs av mer midlertidig karakter knyttet til pågående forskningsprosjekter. Av 18 fordypningskurs var 9 teorikurs og ett profesjonskurs. I tillegg var ett av kursene direkte rettet mot utvekslingsstudenter. AHO kjøper også plasser på Gründerskolen som drives i regi av UiO. Ett av fordypningskursene er obligatorisk diplomforberedende kurs i siste semester før diplomarbeid. Arbeidet med å evaluere og revidere teoridelen i grunnundervisningen er påbegynt og går mot en endelig godkjenning medio mars AHOs resultatmål: Bygge ut tilbudet innenfor etter- og videreutdanning Resultat - Det skal utvikles en ny erfaringsbasert master innen fagfeltet produktdesign eller interaksjonsdesign. - Det skal legges opp til fagevalueringer av erfaringsbaserte mastere. Master i urbanisme skal evalueres høsten Det er ikke utarbeidet en ny erfaringsbasert master innen produkt- eller interaksjonsdesign. Imidlertid er det utarbeidet en ny nordisk mastergrad i Arkitektonisk Kulturarv (NORMAK) Dette er et samarbeid med Arkitektskolen i Aarhus, Kunstakademiets Arkitektskole i København, Helsingfors Tekniska Högskole og Göteborg Universitet. Det er også utarbeidet en ny erfaringsbasert Master in development studies i samarbeid med seks arkitektskoler i Øst-Afrika (NOMA), der første kull tas opp høsten Fagevaluering av master i urbanisme ble ikke gjennomført høsten 2007 (utsatt til 2008 grunnet kapasitetshensyn på Institutt for urbanisme og landskap). Kandidatevaluering gjennomføres våren 2008 og fagevaluering høsten Vurdering av måloppnåelse under delmål 1.1 Tabell: Resultatindikatorer delmål 1.1 Resultatindikator Resultat Resultatmål Antall primærsøkere per studieplass Antall uteksaminerte kandidater fordelt på utvalgte områder b Eventuelle resultatindikatorer fastsatt av høgskolen 2378 a :75= 31,71 ARK: 25 IDE: 10 Sum: a :75= 29,32 ARK: 40 IDE: 22 Sum: a :75= 26,23 ARK: 31 IDE: 30 Sum: a :75= 29,93 b9.21 ARK: 38 IDE: 21 MLA: 6 Sum: 65 a Tall for primærsøkere er ikke oppgitt for , og det er derfor tatt utgangspunkt i totale søkertall. b For 2007 er utregning også foretatt med utgangspunkt i antall primærsøkere. 6

8 På bakgrunn av AHOs arbeid med utvikling av studietilbudene vurderes måloppnåelsen som god. Uten økning i antallet budsjettfinansierte studieplasser vil det være vanskelig for AHO å opprettholde kombinasjonen bredde/spissing/kvalitet i studietilbudet. Delmål 1.2: Vitenskapelige høgskoler skal tilby et godt læringsmiljø med undervisnings- og vurderingsformer som sikrer faglig innhold, læringsutbytte og god gjennomstrømning. AHOs resultatmål: Gi den enkelte student bedre mulighet for spesialisering gjennom studiet Resultat - Kvalitetssikring av AHOs curriculum i studio- og fordypningskurs skal også sikre studentenes mulighet for valg og planlegging av sine masterstudier - Det skal initieres et arbeid for å utarbeide en kandidatundersøkelse som undersøker hvordan kandidater fra AHO tilpasser seg arbeidslivet og gir tilbakemelding til AHO om kvaliteten på utdanningene. I forbindelse med gjennomgangen av studio- og fordypningskurs, er det besluttet at AHO skal gå over til helårlige studieplaner fra og med studieåret 2008/09. Planene skal også legges opp med tanke på det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket og EU-godkjenninger innenfor utveksling og arkitektutdanninger. Det ble våren 2007 gjennomført kandidatundersøkelse for studenter uteksaminert i perioden Det var stor oppslutning om undersøkelsen (77,4 %) som ga nyttige tilbakemeldinger til AHO. Resultatet av undersøkelsen er med i arbeid med videre utvikling av studieplanene. AHOs resultatmål: Innføre bachelorgrad innenfor studiene i arkitektur og industridesign AHO skal initiere diskusjon med Kunnskapsdepartementet og med profesjonsrådene i arkitektur og design om avvikling av gjennomgående studier og innføring av bachelorgrad. Resultat I forbindelse med omlegging av grunnundervisningen, satser AHO på en tilnærming til bachelorgrad gjennom innføring av ex. phil og gjennom bacheloroppgave som avslutning på de tre første årene. Arbeidet med utarbeiding av konkret forslag er igangsatt og vil bli ferdigstilt og vedtatt våren En har valgt å vente med innsending av søknad om formalisering av bachelorgrad på arkitektur- og designstudiene til AHO har innhentet erfaring i forhold til utveksling, opptak til de to siste årene etc. fra den ordningen som nå opprettes AHOs resultatmål: Arbeide for å opprettholde den store søkningen AHOs opptakstall har vært holdt stabile fra 2006 til AHO skal i løpet av 2007 utvikle en revidert modell for opptak av studenter til grunnundervisningen. Resultat - Søknadstallet i 2007 var høyere enn foregående år og det var også en økning i antall innsendte hjemmeoppgaver. For 2007 var det 167 flere søkere til første år enn i 2006, og det ble mottatt 149 flere hjemmeoppgaver. 7

9 - Søknadene til masternivå har økt fra 45 i 2004 til 113 i 2007 (81 i 2006), til samme antall plasser. Søknaden om hospitering har derimot hatt en nedadgående tendens. Med 20 plasser til rådighet hvert år ble det for eksempel høsten 2007 gitt tilbud til 10 studenter, hvorav bare 3 tok imot tilbudet. Sannsynligvis henger dette sammen med større grad av utveksling gjennom Nordplus/Socrates som også genererer stipend og automatiske godkjenninger på egen institusjon. Denne tendensen gir grunnlag for å diskutere om man skal fortsette hospitantordningen, eller om man heller skal øke opptaket på masternivå. - AHO utvidet i 2007 sin deltakelse på de nasjonale utdanningsmessene, og deltok med stand på Lillestrøm, i Bergen og i Tromsø. I tillegg ble det sendt ut brosjyrer om skolens tilbud til alle landets videregående skoler. - Arbeidet med utvikling av en revidert modell for opptak av studenter til grunnundervisningen ble igangsatt i 2007 og ferdigstilles våren For å få et bedre grunnlag for videre utvikling av våre opptaksprosedyrer ble det i 2007 foretatt to undersøkelser blant søkerne; en undersøkelse blant søkere som ikke hadde sendt inn hjemmeoppgave og en for søkere som deltok på begge opptaksprøvene. Begge undersøkelsene vil gi et verdifullt innspill til videre profilering av AHO som studiested og til det pågående arbeid med endring av opptakskriterier. AHOs resultatmål: Videreføre positive erfaringer fra kvalitetsreformen AHO skal i 2007 revidere rutinen for utdanningsplaner. Resultat Utarbeidelse av utdanningsplaner er nå gjennomført for alle studenter ved AHO. Det er videre igangsatt omlegging til helårlige studieplaner, noe som iverksettes fra skoleåret 08/09. AHO har innarbeidet AHO Works, en fellesutstilling av alle studentarbeider hvert semester fra og med 3. år, i grunnlaget for evaluering og revidering av utdanningsplanene. AHO inviterer hvert semester 3-4 internasjonale eksterne sensorer som gjennomgår utstillingen og kommer med konkrete tilbakemeldinger til skolen. I tillegg blir de beste arbeidene premiert med priser fra næringsliv og organisasjoner. AHO har utarbeidet nye rutiner for oppnevning av sensorer og evaluering av sensorordning som vil tre i kraft fra og med våren Vurdering av måloppnåelse under delmål 1.2 Tabell: Resultatindikatorer delmål 2.1 Resultatindikator Resultat Resultatmål Nye studiepoeng per 48 50,7 54,5 50,7 egenfinansiert student per år Studenter per undervisnings-, 7,6 7,5 6,5 7,5 forsknings- og formidlingsstilling Eventuelle resultatindikatorer fastsatt av høgskolen 8

10 Tabellen viser relativt stabil studiepoengproduksjon per egenfinansiert student per år. Høye tall i 2006 kan ha sammenheng med høyere lærertetthet dette året, men skyldes i hovedsak periodisk økning i antallet uteksaminerte. AHO forsæker å opprettholde en lærertetthet på omkring 7,5 studenter per undervisnings-, forsknings- og formidlingsstilling. På bakgrunn av AHOs arbeid med utvikling av studiekvaliteten og kvalitetssikringssystemene vurderes måloppnåelsen som god. En hovedutfordring er å utvikle og implementere rutiner, systemer og evalueringsformer som styrker AHOs faglig-strategiske utviklingsarbeid uten å øke den administrative belastningen på det vitenskaplige personalet. Delmål 1.3: Vitenskapelige høgskoler skal ha internasjonalt utdanningssamarbeid av høg kvalitet, som både bidrar til økt utdanningskvalitet og sikrer kvalifiserte kandidater til samfunns- og næringsliv. AHOs resultatmål: Ta tiltak for økt internasjonalisering av studiene Resultat - Studenter ved AHO skal få internasjonal eksponering gjennom studiet ved bruk av internasjonale lærere, kritikere og sensorer. - AHO skal videreutvikle sine masterprogrammer og PhD-programmer som tospråklige (norsk og engelsk). - AHO skal åpne for at internasjonal utveksling også kan skje i løpet av tredje år av grunnutdanningen. - AHO skal i løpet av 2008 på nytt søke sertifisering av Diploma Supplement Label, samt søke om ECTS sertifisering. - Gjennomgang av alle internasjonale avtaler. - På de totalt 22 studiokursene (24 studiepoeng) i masterutdanningen som ble tilbudt i 2007, ble studentene eksponert for internasjonale lærere på 15 av 22 studiokurs, internasjonale kritikere ble benyttet underveis i semesteret på 13 av 22 kurs og internasjonale sensorer ble benyttet på 10 av 22 kurs. - AHO har fra og med 2007 praktisert tilrettelegging for at alle studiokurs og fordypningskurs i masterundevisningen skal kunne gjennomføres av utenlandske studenter (med unntak av noen få kurs som av praktiske og/eller faglige grunner gjennomføres på norsk/nordisk). Videre er det satt i gang tiltak for bruk av engelsk som administrasjonsspråk i informasjonen til studenter. - Det er ikke åpnet for utveksling i tredje år av grunnutdanningen. - Grunnlagsarbeidet for søknad om sertifisering av Diploma Supplement Label, samt ECTS sertifisering er gjennomført. Søknad vil bli sendt våren Gjennomgang av internasjonale avtaler er igangsatt. I 2007 har arbeidet resultert i sju nye og noen utvidede avtaler. De baltiske landenes innlemmelse i Nordplusnettverket har gitt fire nye avtaler, mens de nye avtalene i Brüssel, Glasgow og Offenbach am Main er knyttet til forsknings- og utdanningsmessig samarbeid. 9

11 Tabell: AHOS utvekslingsavtaler 2007/2008 Program Nordplus Erasmus Bilateral avtaler Land Lærested Ant. plasser Danmark Det kgl. Danske Kunstakademiets Arkitektskole A1D1 Arkitektskolen i Aarhus A2D1 Danmarks designskole D2 Designskolen Kolding D2 Estland Eesti Kunstakadeemia AD2-3 Ny Finland Helsinki Tekniska Högskolan, Arkitektavdelningen A University of Art and design, UIAH D2 Lahti University of Applied Sciences D2 Oulu Universitetet- Arkitektavdelningen A2 University of Lapland, Faculty of Art and Design D Tampere Tekniska Universitet A1 Island Iceland Academy of the Arts D2 Latvia Riga Tech. University, Fac of Architecture and Urban Planning A2-3 Ny Litauen Vilnius Academy of Fine Arts D Ny Vilnius Gediminas Tech. University, Fac of Architecture A Ny Sverige Chalmers Tekniska Högskola A2 Kungliga Tekniska Högskolan, KTH A2 Konstfack D1 Högskolan för Konsthantverk och Design D2 Lunds universitet- Lunds Tekniska Högskola, LTH A2 Umeå Universitetet - Designskolan D2 Belgia Ecole Superieure Des Arts Saint-Luc, Liege D1 Inst. Supèrieur d Architecture Saint-Luc de Wallonie A1 Hogeschool voor Wetenschap & Kunst, Brüssel A1 Ny Frankrike École d Architecture de Paris - Belleville A2 École d Architecture de Paris La Villette A2 École Speciale d Architecture, Paris A2 l'école nationale supérieure de création industrielle, Paris D1 Strate College Designers D1 Hellas Technological Educational Institution of Athens D1 Irland University College Dublin A2 National College of Art and Design D2 Italia Instituto di Architettura di Venezia A2 Politecnico di Milano A2/D2 Nederland Technische Universiteit Delft A1/D1 Portugal Universidade do Porto A1 Faculdade de Arquitectura da Univ. de Lisboa A2/D1 Spania ETSAB, Universidad Politecnica de Catalüna A4 Universidad Autonoma Barcelona, Escola Massana D1 Storbritannia The Glagow School of Art - Macintosh School of Architecture A1 Ny Tyskland Bauhaus-Universität Weimar A1 Hochschule für Gestaltung, Offenbach am Main D2 Ny Universität der Künste Berlin A1 Universität Essen D1 Universität Hannover A1 Technische Universität München A1 Østerrike Universität für Angewante Künst, Wien A1D1 Australia University of Newcastle A1D1 Chile Pontificia cia Universidad Catolica de Chile AD2 Singapore National University of Singapore A1 Uganda The Makerere University, Kampala A2/3 10

12 Vurdering av måloppnåelse delmål 1.3 Resultatindikator Resultat Resultatmål Antall utvekslingsstudenter (ut/innreisende) Antall fremmedspråklige utdanningstilbud* Eventuelle resultatindikatorer fastsatt av høgskolen Ut: 21 Inn: 56 Ut: 10 Inn: 42 Ut: 11 Inn: 44 Ut: 37 Inn: 40 * AHO har ikke egne studieprogram for internasjonale studenter. Høsten 07 ble det endelig besluttet at alle studiokurs på masternivå er tospråklige eller kun engelskspråklige, med unntak av enkelte kurs (6 sp) som forutsetter norskkunnskaper. På bakgrunn både av resultatene fra AHOs kandidatundersøkelse og av AHOs internasjonale utdanningssamarbeid vurderes måloppnåelsen som god. AHO har alltid hatt god søkning om utveksling fra internasjonale samarbeidsuniversiteter. Fra studieadministrativ side ble det i 2006 gjort et betydelig arbeid for å gjøre utveksling attraktivt også for AHOs studenter. Dette synes å ha gitt gode resultater. De største utfordringene for å nå målet er å videreutvikle AHO som et reelt internasjonalt lærested på masternivå, og samtidig velge et sett av internasjonale samarbeidsinstitusjoner som våre studenter finner det faglig utbytterikt å studere ved. Samlet vurdering av måloppnåelse hovedmål 1 AHO mener å kunne vise til utmerkede resultater i utdanning innenfor våre fagfelter i Evalueringssystemene er nå utviklet slik at de reelt sett fungerer som kvalitetssikring, i forhold til å hente inn informasjon, evaluering og tilbakemelding til faglærere. Utfordringene er knyttet til: - Kvalitetssikring og videreutvikling av profesjonsutdanningene sett i forhold til AHOs mål om excellence på masternivå. - Dokumentasjon av undervisningskvalitet sett i forhold til et internasjonalt høyt nivå. - Bedre sammenkobling av undervisning på masternivå og FoU-aktivitet og FoUsatsinger ved AHO. 11

13 1.2 Forsknings- og utviklingsarbeid Hovedmål 2: Vitenskapelige høyskoler skal oppnå resultater av høy internasjonal kvalitet i forskning, faglig og kunstnerlig utviklingsarbeid. Universitetene har et nasjonalt ansvar for grunnforskning og forskerutdanning innen de fagområder de tildelder doktorgrad. Delmål 2.1: Vitenskapelige høyskoler skal konsentrere forskningsinnsatsen for å oppnå resultater av høy internasjonal kvalitet innen utvalgte fagområder og samarbeide internasjonalt om forskning og utviklingsarbeid. AHOs hovedmål: AHO tar på seg et spesielt ansvar for å utvikle institusjonen til et ledende nordisk miljø for forsknings- og utviklingsarbeid innen sine fagfelt. AHOs resultatmål - De fremste forskerne og forskergruppene ved AHO skal holde europeisk toppnivå innenfor sine fagområder. - AHO skal systematisk styrke grunnforskningen innen sine fag. Resultatindikatorer Resultat - Totalt antall vitenskapelige publiseringer fra AHOs ansatte skal økes med 25 % per år. - Måltall for antall doktorgrader settes til minimum 6 per år. - Minimum 25 % av avlagte diplomer skal være knyttet til AHOs FoU-satsinger. Antall vitenskaplige publiseringer har ikke økt 25 % fra Det har derimot vært en nedgang i meritterende vitenskapelig publisering. Dette er en indikasjon på at AHO strever med å nå sine mål innenfor tradisjonelt vitenskapelig arbeid. Tallene kan likevel nyanseres: - Sammenliknet med tidligere år var 2006 et jubelår med hensyn til meritterende publisering fra AHO. Sammenligner vi 2007 med 2005 og årene før er det en jevnt økende tendens. - AHOs forskningskatalog for 2007 viser at omfanget av den totale FoU-produksjon (vitenskapelig publisering, kunstnerisk utviklingsarbeid, verk, innovasjon, formidling av FoU) er økende. Spesielt gjelder dette formidlingsaktiviteten. - Det faktum at disipliner som arkitektur, landskapsarkitektur og design har et utilstrekkelig sett av vitenskapelige publiseringskanaler har også effekt i denne sammenhengen. På samme måte finnes en tradisjon i publisering av fagkritikk og andre FoU-resultater gjennom ikke-godkjente publiseringsformer. AHO arbeider målrettet for å øke volumet av vitenskaplig publisering. Målsetningen er fulgt opp av økonomiske stimuleringstiltak (publisering gir instituttene budsjettgevinst). 12

14 Utvikling av en kvalifisert bemannet Forskningsadministrasjon har vært det viktigste tiltaket for å styrke FoU ved AHO i Det utvikles tiltak og rutiner for bistand til enkeltmedarbeidere og FoU-prosjekter. Arbeidet dreies bevisst mot prioriterte fagmiljøer der effekten trolig er størst. AHO tildelte 5 doktorgrader i 2007, mens måltallet var satt til 6. Dette innebærer at gjennomstrømmingen mangler litt på å være tilfredsstillende. AHO ser på dette som en tilfeldig årsvariasjon som ikke tillegges vekt. For tiden er en rekke doktorander i avslutningsfasen, og det forventes at måltallet mht. antall avlagte doktorgrader i 2008 vil oppfylles. Det vil derfor ikke settes i verk spesielle tiltak for å øke gjennomstrømmingen nå. Minimum 25 % av avlagte diplomer skal være knyttet til AHOs FoU-satsinger. Målet er mer enn nådd, i 2007 var 26 av 69 masterdiplomer dvs. ca. 38 % knyttet til AHOs FoU-satsinger. Diplomkandidater Master i arkitektur 2007 Vår 2007: 15 kandidater, 6 kandidater (40 %) knyttet til AHOs FoU-satsinger. Høst 2007: 25 kandidater, 7 kandidater (28 %) knyttet til AHOs FoU-satsinger. Diplomkandidater master i landskapsarkitektur 2007 Vår 2007: 6 kandidater, 4 kandidater (75 %) knyttet til AHOs FoU-satsinger. Høst 2007: 1 kandidat, 1 kandidat (100 %) knyttet til AHOs FoU-satsinger. Diplomkandidater master i industridesign 2007 Vår 2007: 15 kandidater, 5 kandidater (30 %) knyttet til AHOs FoU-satsinger. Høst 2007: 7 kandidater, 3 kandidat (43 %) knyttet til AHOs FoU-satsinger. AHOs delmål: Undervisning og FoU skal ses i sammenheng (U1/SP) AHOs resultatmål Resultat - Forskningstid og forskningsoppgaver for alle medarbeidere skal avklares. - Det skal satses spesielt for utvikling av meritterende kunstnerisk utviklingsarbeid. - Det skal gis økonomisk stimulans til pilotprosjekter som utvikler AHOs erfaringer i FoU-orientert undervisning. Som ledd i avklaring av forskningstid og forskningsoppgaver for alle medarbeidere ble det i 2007 gjennomført følgende tiltak: - Overordnede prinsipper for arbeidsinnsats og ytelseskrav ble fastsatt. - Det ble gjennomført en kartlegging av hvordan ulike vitenskaplig ansatte ved AHO bruker forskningstiden sin. - Instituttlederne gjennomførte medarbeidersamtaler og utviklet arbeidsplaner med konkrete FoU-mål for alle medarbeidere. Utfordringene i arbeidet med organisering av forskningstid og forskningsoppgaver er i stor grad knyttet til instituttlederne og deres personalledelse. En ny overordnet og mer konkret forskningsstrategi utarbeides våren 2008 og skal være et hjelpemiddel for prioritering på instituttene. 13

15 For å styrke det kunstneriske utviklingsarbeidet ved AHO ble følgende tiltak satt i gang: - Stipendiatstillinger (minimum 6) innen research by design ble utlyst i desember Stillingene går over 4 år inkl. 25 % pliktarbeid. Prosjekter innenfor praksisorientert forskning vil bli prioritert, dvs. prosjekt som kombinerer utviklingsarbeid av kunstnerisk, arkitektur- eller designrelatert art med forsking. 34 prosjektsøknader er kommet inn og tilsettingsprosessen er i gang. Antallet stipendiater som tilsettes vil bli høyere enn 6. - I 2004 ble prosjektet Bygg 3 satt i gang for å stimulere KU og knytte sammenheng mellom undervisning og meritterende FoU. Prosjektet har nå vart i 3 år og ble avsluttet høsten Prosjektet evalueres med sikte på å trekke ut erfaringer til bruk i utvikling av meritterende kunstnerisk utviklingsarbeid på Institutt for arkitektur. - Kunstnerisk utviklingsarbeid belønnes på linje med meritterende vitenskaplig publisering i AHOs interne modell for resultatfinansiering (og har dermed betydning for instituttenes budsjettfordeling). - Det ble bevilget strategiske utviklingsmidler til pilotprosjekter (FOU/undervisning) i samarbeid med internasjonale partnere i forsker/lærernettverket Ocean North (kr ), noe som resulterte i et gjennomført kurs, et kursopplegg og to FoUsøknader. AHOs delmål: Instituttene skal styrkes som FoU-miljøer (F2/SP) AHOs resultatmål Resultat - Forskningsstrategier for alle institutter skal revideres. - Det skal settes mål for inntjening og meritterende FoU for alle institutter. - Evalueringer: Avslutning av evaluering av Institutt for industridesign. - Start evaluering Institutt for arkitektur. - I 2007 har alle institutter framlagt en virksomhetsplan med forskningsstrategier. Disse strategiene er imidlertid for lite konkrete og presise til å bidra vesentlig til å øke AHOs kollektive handlekraft. For å imøtekomme behovene for å profilere virksomheten og tilrettelegge for tettere samspill mellom forskning og undervisning, også på tvers av instituttene, skal arbeidet ved instituttene fortsettes og mer konkrete forskningsstrategier legges fram. - Mål for inntjening og meritterende FoU ble lagt til grunn for AHOs interne budsjettfordelingsmodell i Erfaringen fra dette danner grunnlag for en revidert resultatorientert budsjettmodell som brukes i Konkrete, meningsfulle mål for forskningsproduksjon ved de enkelte instituttene har vist seg å være avhengig av grundigere gjennomgang både av miljøene og den enkelte medarbeiders forutsetninger. Slike mål vil derfor bli satt etter revidering av AHOs forskningsstrategi våren Fagevaluering av Institutt for industridesign ble gjennomført i 2007 i to trinn først som en egenevaluering og deretter av en ekstern gruppe. Erfaringene fra 14

16 evalueringsarbeidet er lagt til grunn for instituttets virksomhetsplan for 2008 og for en egen handlingsplan som er behandlet i AHOs styre. AHOs delmål: Styrke skolen faglig og ressursmessig gjennom nasjonale og internasjonale nettverk (F3/SP). AHOs generelle strategi er å styrke skolen faglig og ressursmessig gjennom nasjonale og internasjonale nettverk. AHOs resultatmål Resultat - Det skal utvikles en tiltaksplan for deltakelse i internasjonale, EU-finansierte prosjekter. - Arbeidet med en tiltaksplan for deltakelse i internasjonale, EU-finansierte prosjekter er igangsatt, men ikke ferdigstilt. Etablering av AHOs forskningsadministrasjon har gitt kompetanse og kapasitet til å støtte denne typen initiativer. - Målet om deltakelse i minimum ett internasjonalt forskningsprosjekt er oppnådd. En kartlegging av eksterne FoU-muligheter og en oversiktsplan over deltakelsesmuligheter i internasjonale, EU-finansierte prosjekter ble gjennomført høsten Denne oversikten blir kontinuerlig oppdatert og kommunisert til aktuelle instituttledere mht. utlysninger angående AHOs FoU-tematiske satsinger. - Det akademiske personalets internasjonale bakgrunn, og nasjonale og internasjonale nettverk utgjør en viktig faktor i internasjonal FoU-samarbeid. Gjennom medarbeidersamtaler og arbeidsplaner for den enkelte forsker forsøker AHO å optimalisere bruken av den enkeltes nettverk. - AHO har ledelsen i EAAE, den europeiske organisasjonen for institusjoner som driver utdanning og forskning innen arkitektur. Professor Per Olaf Fjeld er president i organisasjonen. Organisasjonen driver flere tematiske internasjonale nettverk som AHO deltar i. EAAE driver også et betydelig utviklingsarbeid omkring praksisbasert arkitekturforskning. - AHO leder også Nordic Academy organisasjonen for nordiske institusjoner innenfor utdanning og forskning i arkitektur Rektor Karl Otto Ellefsen også rektor for Nordic Academy. Det drives her utviklingsarbeid innenfor Research by design og arbeid for å utvikle en nettverksbasert forskerskole innenfor arkitektur. AHO hadde i 2007 internasjonalt FoU-samarbeid knyttet til følgende prosjekter: - Etablert langvarig forskningssamarbeid (gjennom de SIU-finansierte SEARCH- og NOMA-prosjektene) med fem østafrikanske universiteter (University of Nairobi, JRKAT University Nairobi, ARDI University Dar Es Salaam, Makarere University Kampala, University of Addis Ababa). - 3-årig forskningsprosjekt Property, Possesion and Conflict in Re/Building Settlement (NTNU, UMB, samt forskere fra Bosnia, Storbritannia, Sør-Afrika og Kenya) (U&L). 15

17 - Intensjonsavtale med Bartlett School of Architecture, London om FoU-samarbeid knyttet til Senter for Byforskning (U&L). - Etablert samarbeid med Center for byplanlægging, Kunstakademiets Arkitektskole i København og KTH om utvikling av prosjektsøknad Transformation av nordiske storbyer (U&L). - Samarbeid med KU Leuven, Belgia, internasjonal nettverkspartner i utviklingsstudier (U&L) - Avtale om forskning i Augmented Reality med Universitetet i Kyoto (A). - Internasjonale forskningsnettverk i arkitekturhistorie/arkitekturteori (University of Edinburgh, University of Pennsylvania, Cambridge University, University of Delft) (FTH). - Internasjonalt Fehn-symposium. - Forskningssamarbeid i regi av nettverket Ocean North eksperimentell digital design (Architectural Association, Metropolitan University, Hochschule für Gestaltung Offenbach) (IDE). - Forskningsprosjekt Creative industries i samarbeid med UIAH Helsinki, Konsthögskolan i Stockholm og Danmarks Designskole (IDE). - Samarbeid om utvikling i bruk av RP-teknologi (Städelschule Frankfurt, University of Louisville, Kentucky USA, Hochschule für Technik, Wirtschaft und Sociale Arbeit, St. Gallen Sveits) (IDE). - Internasjonalt forankret forskningsprosjekt Touch (bl.a. Trinity College Dublin, Carleton University Ottawa, École Polytechnique Fèdèrale de Lausanne Sveits, University of Southern California) (IDE). - FoU-prosjekt RFID Service Design i samarbeid med Center for Activity Theory and - Development Work Research, University of Helsinki (IDE). - PhD forsknings- og utdanningsnettverk NORDCODE med UIAH Helsinki, Chalmers Universitet Sverige, NTNU Trondheim. - Avtale om lærer- og forskerutveksling mellom University of Arizona, Universitet i Oslo og AHO. - Avtale om lærer- og forskerutveksling med Tongji University, College of Architecture and Planning, Shanghai. AHOs delmål: AHO skal øke sin attraktivitet som internasjonalt forskningsmiljø (F4/SP) AHOs resultatmål Resultat - Videreføring av arbeidet med Senter for interaksjonsdesign (IxD). - Etablering av Senter for byforskning. - Videreføring av arbeidet med Center of excellence innen satsingsområder der AHO har et sterkt forskningsmiljø. Konkret strategi utarbeides i løpet av FoU-arbeid innenfor interaksjonsdesign og arkitektur har betydelig potensial for innovasjon og er meget relevant mht. nyskapning i det norske markedet. Videreføring av arbeidet med senter for interaksjonsdesign (IxD) omfattet følgende: 16

18 AHO har i 2007 satt i gang arbeid for å legge bedre til rette for å utvikle en innovasjonskultur og bidra til kommersiell realisering av nyskapninger. Det er inngått en avtale med Birkeland Innovasjon for i første omgang å få drahjelp til å utvikle hensiktsmessige rutiner og retningslinjer for forvaltning av immaterielle rettigheter /patenter. Det første utkast til en kommersialiseringspolitikk ble styrebehandlet i desember Etter søknad til FORNYprogrammet i oktober 2007 har NFR bevilget kr i støtte til innovasjonsarbeidet i Senter for interaksjonsdesign ved AHO IxD-senteret ble lansert for Norges forskningsråd i september 2007 som AHOs innspill til en prioritert nasjonal forskningsinfrastruktur i Norge. Innspillet gjaldt nasjonalt veikart for forskningsinfrastruktur i Norge og samarbeid om internasjonal forskningsinfrastruktur. Det ble i 2007 i regi av Akerselva Innovasjon og ledet av professor Simon Clatworthy utarbeidet et prosjekt for IxD som en rekke ulike akademiske og industrielle samarbeidspartnere står bak. Dette senteret starter opp i 2008 med støtte fra Innovasjon Norge. Senter for byforskning ble etablert i november Senteret vil samle eksisterende byforskning i og rundt miljøet på AHO og være en pådriver for nye prosjekter. Målet er å øke fokus på byforskning og etablere en konstant bidragsyter til den offentlige diskusjonen om hvordan norske byer og tettsteder kan utvikle seg. En konkret strategi/handlingsplan for utvikling av et Center of Excellence ved AHO er under arbeid. Den foreløpige konklusjonen er at denne satsingen ved AHO skal skje innenfor det humanistiske forskningsfeltet arkitekturteori og arkitekturhistorie der AHO i internasjonal sammenheng har en meget sterk bemanning. AHOs delmål: Tydeliggjøre resultater av FoU-virksomhet (F7/SP) AHOs resultatmål Resultat - FoU-arbeid skal resultere i høynet faglig kompetanse og refleksjon som systematisk nedfelles i masterundervisningen. - Alle FoU-prosjekter inklusive de som kun finansieres gjennom forskningstid skal inneholde planer for publisering og formidling av forskningsresultater. - Vitenskapelig publisering skal rettes mot kanaler som er meritterende. FoU-prosjekter ved AHO innholder planer for formidling av forskningsresultater. Disse er imidlertid i liten grad systematisert i forhold til meritterende publiseringskanaler, gode formidlingskanaler og AHOs publiseringspolitikk. Den nye FoU-administrasjonen la i 2007 hovedvekt på administrativ oppfølging av eksternfinansierte FOU-prosjekter (prosjektstyring, rapportering og publiseringsplanlegging). Forskningsadministrasjonen har igangsatt arbeid med å finne fram til relevante meritterende publiseringskanaler samt bistå enkeltmedarbeidere og prosjekter med utvikling av artikler. 17

19 AHOs delmål: AHO skal prioritere arbeidet for å øke omfanget av eksternt finansiert forskning (Ø2/SP) AHO skal øke sin omsetning i FoU. Formålet med dette er både å styrke institusjonens faglige kvalitet gjennom økt kunnskapsproduksjon, gi rammer for et bredere forskningsmiljø på instituttene og å bedre AHOs økonomi. AHOs resultatmål Oppbygging av FoU-administrasjon gjennom 2 nye stillinger (fagdirektør og seniorkonsulent FoU). Resultat FoU-administrasjonen ble etablert med 2 nye stillinger fra høsten 07. Samlet er bemanningen 4 faste og 1 midlertidig stilling. AHOs delmål: AHO skal drive systematisk kompetanseheving innen FoU (M2/SP) For å styrke rekruttering og kompetanseoppbygging, vil AHO opprettholde ordningen med å gi insitamenter til ansatte for at de kan gjennomføre forskerutdanning. AHO vil utvikle et program for kompetanseheving rettet mot økning av meritterende og inntekstbringende FoU, spesielt for ansatte som driver utviklingsarbeid. Resultat - 3 fast ansatte medarbeidere deltok i 2007 i forskerskole/doktorgradsutdanning - Kompetanseoppbygging: enkeltmedarbeidere er blitt involvert i nettverksprosjekter for utvikling av forskningssøknader og samkjøring av undervisningsvirksomhet mellom kurs fra internasjonale læresteder med beslektet profil og problemstilling (finansiert av eksterne FoU-midler). - Kompetanseoppbygging: individuell veiledning til den enkelte forsker fra FoUadministrasjonen. AHOs delmål: AHO skal være attraktiv som lokalitet for forskningsprosjekter Det er et mål for AHO å være attraktiv som lokalitet for forskningsprosjekter og tiltrekke seg forskere både nasjonalt og internasjonalt. Dette forutsetter infrastruktur og egnede arealer. Det er et viktig mål at det legges til rette for denne typen virksomhet i 3. etasje vest. AHOs resultatmål Minst etablering av 1 ekstern forskningsgruppe i AHOs lokaler i løpet av Resultat I juli 2007 ble AT-ONE prosjektet i servicedesign ved industridesign etablert (varer til 2010). Dette er et prosjekt med en rekke eksterne samabeidspartnere som er lokalisert til AHO. 18

20 Vurdering av måloppnåelse delmål 2.1 Tabell: Resultatindikatorer delmål 2.1 Resultatindikator Resultat Resultatmål Publikasjonspoeng per undervisnings-, forsknings- og formidlingsstilling NFR-tildeling per undervisnings-, forsknings- og formidlingsstilling Utveksling av ansatte via programavtaler EU-tildeling per undervisnings-, forsknings- og formidlingsstilling Eventuelle resultatindikatorer fastsatt av høyskolen 36,2 / 60 årsverk = 0, kr / 60 årsverk = ,67 kr Ut: 0 Inn: 1 13,6 /61,25 årsverk = 0, kr/ 61,25 årsverk = 3 608,16 kr Ut: 7 Inn: 1 40,7 / 68,9 årsverk = 0, kr / 68,9 årsverk = ,42 kr Ut: 6 Inn: ,35 / 64,5 årsverk = 0, kr / 64,5 årsverk = ,93 kr Ut: 20 Inn:21 Jf. tabellen skyldes den store økningen i utveksling av ansatte i hovedsak underrapportering i tidligere år. AHO har alltid hevdet overfor departementet at internasjonal utveksling av lærere foregår i meget stor utstrekning. AHO mener at FoU-resultatene i 2007 holder et høyt faglig nivå, men omfanget av dokumentert, meritterende FoU er svakt sett i forhold til AHOs målsettinger. Utfordringene er knyttet til: - Bygging av gode og prioriterte fagmiljøer som kan spisse og profilere FoU og samtidig fremme en ny publiseringskultur. - Utvikling av operasjonelle arbeidsplaner for alle vitenskapelige medarbeidere. - Sørge for sammenhengende forskningstid for vitenskapelige medarbeidere. - Økning i omfanget av eksternt finansiert virksomhet. - Styrking av FoU-aktivitetens relevans i forhold til profesjonen. Resultatene av det samlede FoU-arbeidet ved AHO fanges ikke opp av etablerte tellekanter. Utfordringene er knyttet til: - Utvikling og sentral forankring av kriterier for dokumentasjon og vurdering av kunstnerisk utviklingsarbeid. - Utvikling og sentral forankring av kriterier for dokumentasjon og vurdering av innovasjonsaktivitet. 19

Mal for årsplan ved HiST

Mal for årsplan ved HiST Mal for årsplan ved HiST 1. Årsplan/årsbudsjett: (årstall) For: (avdeling) 2. Sammendrag: Sammendraget skal gi en profilert kortversjon av målsettinger og de viktigste tiltakene innenfor strategiområdene:

Detaljer

Vedlegg 2: Målstrukturen for universiteter og høyskoler

Vedlegg 2: Målstrukturen for universiteter og høyskoler Vedlegg 2: Målstrukturen for universiteter og høyskoler Studienes kvalitet Universitetene skal tilby utdanning av høy internasjonal kvalitet som er basert på det fremste innenfor forskning, faglig og kunstnerlig

Detaljer

KRAV TIL RAPPORTERING OM PLANER OG RESULTATRAPPORTERING FOR 2008

KRAV TIL RAPPORTERING OM PLANER OG RESULTATRAPPORTERING FOR 2008 KRAV TIL RAPPORTERING OM PLANER OG RESULTATRAPPORTERING FOR 2008 Rapporteringskrav for 2007 Rapporteringskravene for 2007 er lagt ut på DBH sine nettsider: http://dbh.nsd.uib.no/dbhvev/dokumentasjon/rapporteringskrav

Detaljer

Forskningsstrategi

Forskningsstrategi Forskningsstrategi 2018 2025 Innledning Forsknings- og utviklingsarbeidet (FoU) ved Norges musikkhøgskole (NMH) dekker et bredt spekter av aktiviteter, blant annet vitenskapelig forskning, kunstnerisk

Detaljer

STRATEGI 2020. Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO)

STRATEGI 2020. Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO) STRATEGI 2020 Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO) FORORD... 2 IDENTITET OG FAGPROFIL... 2 LABORATORIUM OG VERKSTED... 4 EKSPERIMENTERENDE OG AKADEMISK... 5 SAMFUNNSENGASJERT OG PROFESJONSORIENTERT...

Detaljer

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning Programbeskrivelse 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formål med programmet er å utvikle verdensledende fagmiljøer

Detaljer

Fakultet for kunstfag

Fakultet for kunstfag Fakultet for kunstfag 2015-2019 Fakultetets overordnede visjon Visjon og profil Fakultet for kunstfag skal levere betydelige bidrag til utviklingen av kunstfagene innen undervisning, forskning og kunstnerisk

Detaljer

Satsings- og tiltaksområder fra Strategisk plan og virksomhetsmål fra Departementets Tildelingsbrev

Satsings- og tiltaksområder fra Strategisk plan og virksomhetsmål fra Departementets Tildelingsbrev Satsings- og tiltaksområder fra Strategisk plan og virksomhetsmål fra Departementets Tildelingsbrev Forkortelser Strategisk plan ST Strategisk tiltak TD Tildelingsbrev Kilde Ansvar 2008 2009 2010 2011

Detaljer

Arbeid for å heve kvaliteten på doktorgradsutdanningen ved NTNU

Arbeid for å heve kvaliteten på doktorgradsutdanningen ved NTNU 1 Arbeid for å heve kvaliteten på doktorgradsutdanningen ved NTNU Innlegg på UHR/NOKUT konferanse 02.12.09 Prorektor for forskning ved NTNU Kari Melby 2 Prosjektet Forskerrekruttering og ph.d.-utdanning

Detaljer

Foto: Studentnavn, Timo Arnall prosjekt, institutt og årstall i Faricy regular, 7.5 pkt. Rapport og planer (2006-2007)

Foto: Studentnavn, Timo Arnall prosjekt, institutt og årstall i Faricy regular, 7.5 pkt. Rapport og planer (2006-2007) Foto: Studentnavn, Timo Arnall prosjekt, institutt og årstall i Faricy regular, 7.5 pkt Rapport og planer (2006-2007) Forord Rapport og planer (2006 2007) fra Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo følger

Detaljer

Høgskolen i Sørøst-Norge. Forskning og faglig utviklingsarbeid

Høgskolen i Sørøst-Norge. Forskning og faglig utviklingsarbeid Høgskolen i Sørøst-Norge Forskning og faglig utviklingsarbeid 2017-2021 A B Strategi for forskning og faglig utviklingsarbeid ved HSN Høgskolens ambisjon om å bidra til forskningsbasert arbeidslivsog samfunnsutvikling

Detaljer

Gjeldende bestemmelser og endringsforslag i studiekvalitetsforskriften

Gjeldende bestemmelser og endringsforslag i studiekvalitetsforskriften Gjeldende bestemmelser og endringsforslag i studiekvalitetsforskriften Gjeldende bestemmelse Endringsforslag 1-3.NOKUTs tilsynsvirksomhet Innenfor de rammer som er fastsatt i lov og forskrift, skal NOKUT

Detaljer

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for landskap og samfunn. Visjon for Institutt for eiendom og juss

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for landskap og samfunn. Visjon for Institutt for eiendom og juss Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for landskap og samfunn Visjon for Institutt for eiendom og juss 2018-2023 Forord Institutt for eiendom og juss er et unikt nasjonalt miljø som arbeider

Detaljer

IMKS STRATEGISKE TILTAK

IMKS STRATEGISKE TILTAK Institutt for medier og kommunikasjon Det humanistiske fakultet IMKS STRATEGISKE TILTAK 2013-2015 VEDTATT AV INSTITUTTSTYRET 12.3.2013 ET GRENSESPRENGENDE UNIVERSITET UiO2020: Universitetet i Oslo skal

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015)

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en selvstendig, anerkjent handelshøyskole med internasjonal

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015 Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015 Vedtatt i avdelingsstyret den dato, år. 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en anerkjent handelshøyskole med internasjonal akkreditering.

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015 Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen Verdier: Menneskeverd Likeverd Medvirkning Virksomhetsidé drive forskningsbasert

Detaljer

ÅRSPLAN 2009 Vedtatt av styret ved Sosialantropologisk institutt den

ÅRSPLAN 2009 Vedtatt av styret ved Sosialantropologisk institutt den Sosialantropologisk institutt ÅRSPLAN 2009 Vedtatt av styret ved Sosialantropologisk institutt den 09.02.2009 Det samfunnsvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO 1 INNHOLD: I INNLEDNING... 3 II FORSKNING...

Detaljer

Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09

Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09 Føringer i fusjonsplattformen Møte i gruppe for faglig organisering 18.09 Høy kvalitet Våre studenter skal oppleve undervisning, læring og læringsmiljø med høy kvalitet og høye kvalitetskrav. Utdanningene

Detaljer

VERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin

VERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin Til styremøte, arbeidsdokument pr 14.06.2011 STRATEGISK PLAN 0. VERDIER Strategisk plan 2011-15 bygger på vår Kultur og merkeplattform som ble etablert høsten 2009. Vår virksomhetside og våre verdier er

Detaljer

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no Høgskolen i Lillehammer Strategisk plan 0-05 hil.no Strategisk plan for høgskolen i lillehammer 0-05 De fire sektormålene er fastsatt av Kunnskapsdepartementet (KD). Virksomhetsmålene er basert på vedtak

Detaljer

Del 2 Akkreditering av institusjonsdeltakelse i institusjonsovergripende kunstnerisk stipendprogram

Del 2 Akkreditering av institusjonsdeltakelse i institusjonsovergripende kunstnerisk stipendprogram Styresak 39/14 Vedlegg 2 Søknad om akkreditering av institusjonsdeltakelse i stipendiatprogrammet Søknad om akkreditering som vitenskapelig høyskole Innholdsfortegnelse og korte sammendrag Lovgrunnlag

Detaljer

Strategisk plan 2010-2015

Strategisk plan 2010-2015 Strategisk plan 2010-2015 STRATEGISK PLAN 2010-2015 Vedtatt av Høgskolestyret 17.06.09 I Visjon Framtidsrettet profesjonsutdanning. II Virksomhetsidé gi forskningsbaserte fag- og profesjonsutdanninger

Detaljer

Årsplan Sosialantropologisk institutt

Årsplan Sosialantropologisk institutt UTKAST NOV 2018 Årsplan 2019-2021 Sosialantropologisk institutt INNLEDNING Årsplanen er treårig og rullerende og blir revidert årlig. Årsplanen er nært knyttet til fakultetets årsplan. Årsplanen skal gi

Detaljer

Avdeling for helse- og sosialfag. Strategisk plan

Avdeling for helse- og sosialfag. Strategisk plan Avdeling for helse- og sosialfag Strategisk plan 2013-2016 Vedtatt i avdelingsstyret 16.01.2013 INNHOLD Innledning... 3 Høgskolen i Østfolds verdigrunnlag... 3 Studiested Fredrikstads visjon... 3 1 Utdanning...

Detaljer

Lærerutdanning som del av norsk utdanningsforskning. Programstyreleder / Professor Elaine Munthe

Lærerutdanning som del av norsk utdanningsforskning. Programstyreleder / Professor Elaine Munthe Lærerutdanning som del av norsk utdanningsforskning Programstyreleder / Professor Elaine Munthe Utfordringer og muligheter for lærerutdanningene i lys av Forskningsrådets satsinger de siste ti årene. Forskningsrådets

Detaljer

Årsplan Sosialantropologisk institutt

Årsplan Sosialantropologisk institutt REVIDERT JAN 2019 Årsplan 2019-2021 Sosialantropologisk institutt INNLEDNING Årsplanen er treårig og rullerende og blir revidert årlig. Årsplanen er nært knyttet til fakultetets årsplan. Årsplanen skal

Detaljer

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 HiHs rolle Høgskolen i Harstad skal være en lokal og regional vekstkraft. Høgskolen i Harstad skal, med forankring i nasjonal og

Detaljer

Strategisk plan for : Bestillingsdokument til avdelinger og hovedfagområder: Mål og strategiske valg

Strategisk plan for : Bestillingsdokument til avdelinger og hovedfagområder: Mål og strategiske valg Strategisk plan for 2010 2015: Bestillingsdokument til avdelinger og hovedfagområder: Mål og strategiske valg Leveringsfrist fredag 27.02.09 Vennligst send utfylt fil til per.rygg@hist.no; sigmund.grimstad@hist.no;

Detaljer

UTDANNINGSSTRATEGI 2005-2010

UTDANNINGSSTRATEGI 2005-2010 2 UTDANNINGSSTRATEGI 2005-2010 Utdanning UMB skal utdanne kandidater som tilfører samfunnet nye kunnskaper på universitetets fagområder og bidra til å ivareta samfunnets behov for bærekraftig utvikling.

Detaljer

Årsplan for Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi 2008

Årsplan for Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi 2008 Årsplan for Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi 2008 1 INNLEDNING Hensikten med årsplanen er å løfte frem og fokusere på hva som er viktig for instituttet i 2008, samt å konkretisere planene. Til

Detaljer

Mål for Høgskolen i Narvik for 2006

Mål for Høgskolen i Narvik for 2006 SAK 08/06 DEL OG RESULTATMÅL FOR 2006 Nedenfor følger forslag til resultatmål knyttet til de enkelte hovedmål og delmål for høgskolen. Det vises til tildelingsbrevet som er vedlagt orienteringssak 02.6

Detaljer

ÅRSPLAN FOR INSTITUTT FOR ARKEOLOGI, KONSERVERING OG HISTORIE (IAKH)

ÅRSPLAN FOR INSTITUTT FOR ARKEOLOGI, KONSERVERING OG HISTORIE (IAKH) ÅRSPLAN FOR INSTITUTT FOR ARKEOLOGI, KONSERVERING OG HISTORIE (IAKH) 2015 Innledning Årsplanen til Institutt for arkeologi, konservering og historie skal bidra til at overordnede mål nås. De overordnede

Detaljer

Temaplan for internasjonalisering Høgskolen i Østfold

Temaplan for internasjonalisering Høgskolen i Østfold Temaplan for internasjonalisering 2011-2013 Høgskolen i Østfold Hva er internasjonalisering? Internasjonalisering er utveksling av ideer, kunnskap og tjenester mellom nasjoner over etablerte landegrenser

Detaljer

Modell for styring av studieporteføljen

Modell for styring av studieporteføljen Modell for styring av studieporteføljen 2019-23 Indikatorer Høgskolens modell for studieporteføljestyring består av fire prioritere områder med tilhørende kriterium og indikatorer. Høgskolens modell bygger

Detaljer

Forskrift om endring i studiekvalitetsforskriften

Forskrift om endring i studiekvalitetsforskriften Forskrift om endring i studiekvalitetsforskriften Hjemmel: Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 24. juni 2016 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven)

Detaljer

Strategi Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for landskap og samfunn

Strategi Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for landskap og samfunn Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for landskap og samfunn Strategi 2019 2023 Foto: Tove Rømo Grande, Håkon Sparre, Gisle Bjørneby og Lillian Andersen Strategi 2019 2023 Fakultet for

Detaljer

Det samfunnsvitenskapelige fakultet Utkast til strategi

Det samfunnsvitenskapelige fakultet Utkast til strategi Det samfunnsvitenskapelige fakultet Utkast til strategi 2016 2022 Struktur strategi VISJON SCENARIO Forskning Utdanning Forskerutdanning Kommunikasjon og formidling Organisasjon og arbeidsplass Forskning

Detaljer

FORSKERUTDANNINGSMELDING 2010. Det medisinsk-odontologiske fakultet

FORSKERUTDANNINGSMELDING 2010. Det medisinsk-odontologiske fakultet FORSKERUTDANNINGSMELDING 2010 Det medisinsk-odontologiske fakultet Godkjent av Programutvalg for forskerutdanning 16.03.2011 Vedtatt av Fakultetsstyret 28.03.2011 1) RAPPORTERING KVANTITATIVE INDIKATORER

Detaljer

Strategisk plan 2014-2017

Strategisk plan 2014-2017 Strategisk plan 2014-2017 Visjon Høgskolen i Nesna skal være attraktiv, dynamisk og relevant for regionen. Virksomhetsidé Høgskolen i Nesna er en selvstendig høgskole som, alene og i samarbeid med andre

Detaljer

Strategisk arbeid ved UiB: Rekruttering av internasjonale studenter.

Strategisk arbeid ved UiB: Rekruttering av internasjonale studenter. Profileringsseminaret 2011 Strategisk arbeid ved UiB: Rekruttering av internasjonale studenter. Hilde Haaland-Kramer Studieadministrativ avdeling, UiB Innhold Strategi rammer for rekruttering og profilering

Detaljer

Strategisk plan 2013 2016

Strategisk plan 2013 2016 Visjon Strategisk plan 2013 2016 Kompetanse for et bærekraftig og trygt samfunn! Virksomhetsidé Høgskolen i Gjøvik (HiG) skal bidra til et bærekraftig og trygt samfunn gjennom utdanning, forskning og formidling

Detaljer

Årsplan Sosialantropologisk institutt

Årsplan Sosialantropologisk institutt UTKAST JANUAR 2017 Årsplan 2018-2020 Sosialantropologisk institutt INNLEDNING Årsplanen er treårig og rullerende og blir revidert årlig. Årsplanen er nært knyttet til fakultetets årsplan, samt UiOs årsplan.

Detaljer

Det medisinske fakultet. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet R-SAK RÅDSSAK Fakultetsrådet. Dekanus. Revidert strategi for DMF

Det medisinske fakultet. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet R-SAK RÅDSSAK Fakultetsrådet. Dekanus. Revidert strategi for DMF NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Det medisinske fakultet R-SAK 20-06 RÅDSSAK 20-06 Til: Fra: Gjelder: Saksbehandler: Fakultetsrådet Dekanus Revidert strategi for DMF Bjørn Tore Larsen

Detaljer

Endringen innebærer at institusjonene selv skal forklare avvik i studiepoengsrapporteringen ut fra følgende kriterier:

Endringen innebærer at institusjonene selv skal forklare avvik i studiepoengsrapporteringen ut fra følgende kriterier: KRAV TIL RAPPORTERING OM PLANER OG RESULTATER 2008 Rapporteringskrav for 2007 Rapporteringskravene for 2007 er lagt ut på DBH sine nettsider: http://dbh.nsd.uib.no/dbhvev/dokumentasjon/rapporteringskrav

Detaljer

Utarbeidelse av indikatorkatalog vedrørende Strategi 2010

Utarbeidelse av indikatorkatalog vedrørende Strategi 2010 Til: Arve Aleksandersen, FA Bente Lindberg Kraabøl 6 58 29.09.2010 2009/14150 Utarbeidelse av indikatorkatalog vedrørende Strategi 2010 Det juridiske fakultet har blitt bedt om å komme med innspill til

Detaljer

Endringsforslag som gjelder NOKUTs tilsynsvirksomhet og institusjonenes kvalitetsarbeid

Endringsforslag som gjelder NOKUTs tilsynsvirksomhet og institusjonenes kvalitetsarbeid Endringsforslag som gjelder NOKUTs tilsynsvirksomhet og institusjonenes kvalitetsarbeid 1-3 NOKUTs tilsynsvirksomhet skal lyde: Innenfor de rammer som er fastsatt i lover og forskrifter skal NOKUT føre

Detaljer

Strategi for Institutt for samfunnsvitenskap (ISV)

Strategi for Institutt for samfunnsvitenskap (ISV) Strategi for Institutt for samfunnsvitenskap (ISV) 2019-2022 Institutt for samfunnsvitenskap er det største samfunnsvitenskapelige disiplinmiljøet i Nord-Norge, og målsettingen er at ISV skal bidra til

Detaljer

Internasjonalisering. Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning. Internasjonalt utvalg 19.06.12

Internasjonalisering. Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning. Internasjonalt utvalg 19.06.12 Internasjonalisering Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning Internasjonalt utvalg 19.06.12 Definisjon internasjonalisering En etablert definisjon for internasjonalisering i høyere utdanning: The process

Detaljer

ÅRSPLAN 2007 Vedtatt av styret ved Sosialantropologisk institutt

ÅRSPLAN 2007 Vedtatt av styret ved Sosialantropologisk institutt Sosialantropologisk Institutt ÅRSPLAN 2007 Vedtatt av styret ved Sosialantropologisk institutt 01.02.2007 Det samfunnsvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO I INNLEDNING... 3 II FORSKNING... 3 III

Detaljer

Endringen innebærer at institusjonene selv skal forklare avvik i studiepoengsrapporteringen ut fra følgende kriterier:

Endringen innebærer at institusjonene selv skal forklare avvik i studiepoengsrapporteringen ut fra følgende kriterier: KRAV TIL RAPPORTERING OM PLANER OG RESULTATER 2008 Rapporteringskrav for 2007 Rapporteringskravene for 2007 er lagt ut på DBH sine nettsider: http://dbh.nsd.uib.no/dbhvev/dokumentasjon/rapporteringskrav.

Detaljer

STRATEGIPLAN. Senter for profesjonsstudier. overordnet mål. grunnlag og mål. forskning. forskerutdanning. formidling og samfunnskontakt

STRATEGIPLAN. Senter for profesjonsstudier. overordnet mål. grunnlag og mål. forskning. forskerutdanning. formidling og samfunnskontakt STRATEGIPLAN Senter for profesjonsstudier 2011 2014 overordnet mål grunnlag og mål forskning forskerutdanning formidling og samfunnskontakt internasjonalisering personal- og organisasjonsutvikling Overordnet

Detaljer

Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010

Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010 Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010 Bakgrunn Idrettsaktiviteter har et stort omfang i det norske samfunnet og spiller en viktig rolle i mange menneskers liv. Så å si alle barn og unge

Detaljer

Årsplan 2010 Juridisk fakultet

Årsplan 2010 Juridisk fakultet Årsplan 2010 Juridisk fakultet Sammendrag Årsplanen for 2010 bygger på UiOs årsplan for 2010 og fakultetets hovedprioriteringer for 2010. Hvert kapittel innledes med UiOs hovedmål og fakultetets overordnede

Detaljer

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning.

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. STRATEGIPLAN 2012 2016 er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. Strategiplan 1 I 2016 er kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning, utdanning og formidling

Detaljer

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i religionsvitenskap. Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i religionsvitenskap. Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet STUDIEPLAN Mastergradsprogram i religionsvitenskap 120 studiepoeng Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet Institutt for historie og religionsvitenskap Studieplanen er godkjent av «daværende

Detaljer

Årsplan Sosialantropologisk institutt

Årsplan Sosialantropologisk institutt Vedtatt 6. februar 2018 Årsplan 2018-2020 Sosialantropologisk institutt INNLEDNING Årsplanen er treårig og rullerende og blir revidert årlig. Årsplanen er nært knyttet til fakultetets årsplan, samt UiOs

Detaljer

Årsplan 2010 Juridisk fakultet

Årsplan 2010 Juridisk fakultet Årsplan 2010 Juridisk fakultet Sammendrag Årsplanen for 2010 bygger på UiOs årsplan for 2010 og fakultetets hovedprioriteringer for 2010. Hvert kapittel innledes med UiOs hovedmål og fakultetets overordnede

Detaljer

STUDIEPLAN FOR PH.D.-PROGRAMMET I TVERRFAGLIG BARNEFORSKNING 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap

STUDIEPLAN FOR PH.D.-PROGRAMMET I TVERRFAGLIG BARNEFORSKNING 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap STUDIEPLAN FOR PH.D.-PROGRAMMET I TVERRFAGLIG BARNEFORSKNING 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap 08.05.2017 Opptakskrav Opptakskravet til ph.d.-programmet i tverrfaglig barneforskning

Detaljer

2.1.1 Rapportering under Sektormål 1

2.1.1 Rapportering under Sektormål 1 Dato: 20. august 2012 MELDINGSSAK Saksnr.: 23/12 Journalnr.: 2012/981 Saksbehandlere: Knut Sverre Bjørndalen Røang RAPPORTERING FOR FOR AVDELING FOR SAMFUNNSFAG GJENSTÅENDE RAPPORTERING Dette ble rapportert

Detaljer

Skatteøkonomi (SKATT) Handlingsplan

Skatteøkonomi (SKATT) Handlingsplan Skatteøkonomi (SKATT) Handlingsplan 2018-2020 Målsettinger Hovedmål Prrammets hovedmål er å styrke kunnskapsgrunnlaget for en hensiktsmessig utforming av skattesystemet i Norge. Prrammet skal finansiere

Detaljer

Struktur og styring av norsk høyere utdanning systemsvikt? Avdelingsdirektør Ole-Jacob Skodvin, NOKUT Avdeling for utredning og analyse

Struktur og styring av norsk høyere utdanning systemsvikt? Avdelingsdirektør Ole-Jacob Skodvin, NOKUT Avdeling for utredning og analyse Struktur og styring av norsk høyere utdanning systemsvikt? Avdelingsdirektør Ole-Jacob Skodvin, NOKUT Avdeling for utredning og analyse Hvilke statlige virkemidler finnes i forhold til rolle og arbeidsdeling

Detaljer

IMKS STRATEGISKE TILTAK

IMKS STRATEGISKE TILTAK Institutt for medier og kommunikasjon Det humanistiske fakultet Til: Instituttstyret ved IMK Sak nr.: 53/2013 Fra: Instituttleder Tanja Storsul Møtedato: 10.12.2013 Sakstype: Diskusjonssak Notat: Maren

Detaljer

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst Studieplan for toårig masterstudium i billedkunst 120 Studiepoeng Godkjent av styret for Kunsthøgskolen i Oslo 09.12.03. Innholdsfortegnelse: 1. STUDIETS

Detaljer

FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING

FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING Fastsatt av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT)

Detaljer

SAK TIL STYRINGSGRUPPEN

SAK TIL STYRINGSGRUPPEN SAK TIL STYRINGSGRUPPEN Handlingsplan 2019-2021 Saksnummer 34-2019 Avsender Senterleder Møtedato 10.10.2019 Bakgrunn for saken Med bakgrunn i strategien har senterets ledelse utarbeidet et utkast til handlingsplan

Detaljer

Årsplan IPED

Årsplan IPED Årsplan IPED 2019-2021 Utdanning og læringsmiljø IPED vil i perioden ha særlig fokus på rekruttering og mottak av studenter, både i bachelor og masterprogrammene. Vi vil prioritere arbeid med internasjonalisering

Detaljer

Strategiplan Medisinsk teknologi 2013 Det tematiske satsingsområdet medisinsk teknologi ved NTNU

Strategiplan Medisinsk teknologi 2013 Det tematiske satsingsområdet medisinsk teknologi ved NTNU Strategiplan: Medisinsk teknologi 2013 Det tematiske satsingsområdet medisinsk teknologi ved NTNU 2009-2013 1 Strategiplan Medisinsk teknologi 2013 Det tematiske satsingsområdet medisinsk teknologi ved

Detaljer

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012 Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Handelshøgskolen i Tromsø Studieplan Master i ledelse, innovasjon og marked Gjelder fra og med høsten 2012 Programmets navn Bokmål: Master i ledelse, innovasjon

Detaljer

Rapportering på indikatorer

Rapportering på indikatorer SAK TIL STYRINGSGRUPPEN Rapportering på indikatorer Saksnummer 29/2017 Avsender Senterleder Møtedato 07.09.2017 Bakgrunn Styringsgruppen stilte seg i sak 17/2017 bak senterets handlingsplan med kommentarer

Detaljer

Strategiplan Avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier

Strategiplan Avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier Vedtatt i AS januar 2010 (AS 06-10) Journalnr. 2008/273 Strategiplan 2008 2011 Avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier - med resultatmål for 2010 Virksomhetsidé Avdeling for lærerutdanning

Detaljer

Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012-2016

Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012-2016 Side 1 av 5 Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012- Innhold 1. Verdigrunnlag og visjon... 1 2. Formål... 1 3. Hovedmål for perioden... 2 4. Satsingsområder for perioden... 2 4.1 Utdanning...

Detaljer

Handlingsplan for studentrekruttering

Handlingsplan for studentrekruttering Handlingsplan for studentrekruttering HANDLINGSPLAN 2018 2022 // Fakultet for kunst, musikk og design, UiB INNLEDNING Fakultet for kunst, musikk og design (KMD) er avhengig av et stort tilfang av søkere

Detaljer

Handlingsplan for internasjonalisering 2012-2015

Handlingsplan for internasjonalisering 2012-2015 Handlingsplan internasjonalisering 2012-2015 Handlingsplan for internasjonalisering 2012-2015 1 Handlingsplan for internasjonalisering 2012-2015 Internasjonalisering handler om hvordan myndigheter og utdanningsinstitusjoner

Detaljer

S T Y R E S A K # 33/13 STYREMØTET DEN 26.09.13

S T Y R E S A K # 33/13 STYREMØTET DEN 26.09.13 S T Y R E S A K # 33/13 Vedrørende: STYREMØTET DEN 26.09.13 Forslag til vedtak: ETATSTYRING 2013 TILBAKEMELDINGER TIL KUNST- OG DESIGNHØGSKOLEN I BERGEN Styret tar redegjørelsen fra Kunnskapsdepartementet

Detaljer

UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN

UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN STRATEGI 2016 2022 // UNIVERSITETET I BERGEN STRATEGI 2016 2022 UNIVERSITETSBIBLIOTEKET I BERGEN 3 INNLEDNING Universitetsbiblioteket i Bergen (UB) er et offentlig vitenskapelig

Detaljer

Strategisk plan 2014-2017

Strategisk plan 2014-2017 Strategisk plan 2014-2017 Vedtatt i MFs styre den 3. desember 2013. Gjennom Strategisk plan 2014-2017 vil styret ved Det teologiske Menighetsfakultet: - formulere overordnede visjoner for virksomheten

Detaljer

Strategi 2024 Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer

Strategi 2024 Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer Strategi 2024 Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer Ny viten ny praksis Visjon og slagord Visjon Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer Slagord Ny viten ny praksis Våre verdier

Detaljer

Strategi for Sesam Vedtatt av styret ved Senter for samiske studier 3. mai 2010

Strategi for Sesam Vedtatt av styret ved Senter for samiske studier 3. mai 2010 Universitetet i Tromsø UiT SENTER FOR SAMISKE STUDIER - SESAM Strategi for Sesam 2010-2013 Vedtatt av styret ved Senter for samiske studier 3. mai 2010 Senter for samiske studier Strategi- og handlingsplan

Detaljer

Sentral handlingsplan 2013

Sentral handlingsplan 2013 Sentral handlingsplan 2013 per 07.11.12 Basert på vedtak og innspill i styremøte den 30.oktober 2012 og tidligere vedtatt strategisk plan Strategisk plan for HiL 2012 2015. (Basert på styrets behandling

Detaljer

Strategi for INTERNASJONALISERING. ved. Avdeling for sykepleierutdanning, HiST

Strategi for INTERNASJONALISERING. ved. Avdeling for sykepleierutdanning, HiST Strategi for INTERNASJONALISERING ved Avdeling for sykepleierutdanning, HiST 2011-2015 I Stortingsmelding nr. 14 (2008-2009) Internasjonalisering av utdanning heter det at: Innen høyere utdanning vil internasjonalisering

Detaljer

Økonomisk institutt ÅRSPLAN FOR Vedtatt i instituttstyret Det samfunnsvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO

Økonomisk institutt ÅRSPLAN FOR Vedtatt i instituttstyret Det samfunnsvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO Økonomisk institutt ÅRSPLAN FOR 2004 Vedtatt i instituttstyret 5.02.04 Det samfunnsvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO ÅRSPLAN FOR ØKONOMISK INSTITUTT 2004 1. FORSKNING OG FORSKERUTDANNING Tiltak

Detaljer

Årsplan Sosialantropologisk institutt

Årsplan Sosialantropologisk institutt Årsplan 2016-2018 Sosialantropologisk institutt INNLEDNING Årsplanen er treårig og rullerende og blir revidert årlig. Årsplanen er nært knyttet til fakultetets strategiske plan og årsplan, samt Universitetsstyrets

Detaljer

Skisse til IMK-forskningsstrategi IMKs forskningsportefølje, tilstandsrapport og forskningsstrategier

Skisse til IMK-forskningsstrategi IMKs forskningsportefølje, tilstandsrapport og forskningsstrategier Skisse til IMK-forskningsstrategi 2019 IMKs forskningsportefølje, tilstandsrapport og forskningsstrategier 03.06.2019 Innhold Bakgrunn IMKs forskningsprofil Visjoner Mål jmf IMKs årsplan 2019-2021 Målsetninger

Detaljer

Norges musikkhøgskole. Årsplan for Seksjon for musikkteori, komposisjon og musikkteknologi. Til høring

Norges musikkhøgskole. Årsplan for Seksjon for musikkteori, komposisjon og musikkteknologi. Til høring Årsplan for 2014 1570 Seksjon for musikkteori, og musikkteknologi Til høring 1 1 Utdanning Universiteter og høyskoler skal gi utdanning av høy internasjonal kvalitet i samsvar med samfunnets behov (KDs

Detaljer

Strategi for Norsk senter for menneskerettigheter (SMR)

Strategi for Norsk senter for menneskerettigheter (SMR) VERSJON (til styreseminaret): 19. MAI 2014 Universitetet i Oslo, Det juridiske fakultet Strategi for Norsk senter for menneskerettigheter (SMR) 2015-2018 Offentlig versjon Innledning Norsk senter for menneskerettigheter

Detaljer

HiOA - søknad om akkreditering som universitet i Trine B. Haugen Fakultetsrådet HF

HiOA - søknad om akkreditering som universitet i Trine B. Haugen Fakultetsrådet HF HiOA - søknad om akkreditering som universitet i 2016 HiOA Tredje største utdanningsinstitusjon 17 500 studenter og 1 900 ansatte > 50 bachelorstudier > 30 masterstudier Seks doktorgradsprogrammer Førstelektorprogram

Detaljer

FORSKNINGSPLAN For perioden KRUS

FORSKNINGSPLAN For perioden KRUS FORSKNINGSPLAN KRUS For perioden 2013-2015 Forskningsmiljøet på Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS) har en særskilt rolle innen forskning om kriminalomsorg og straffegjennomføring, og miljøet har

Detaljer

Økonomisk institutt ÅRSPLAN FOR Vedtatt i instituttstyret Det samfunnsvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO

Økonomisk institutt ÅRSPLAN FOR Vedtatt i instituttstyret Det samfunnsvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO Økonomisk institutt ÅRSPLAN FOR 2004 Vedtatt i instituttstyret 5.02.04 Det samfunnsvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO ÅRSPLAN FOR ØKONOMISK INSTITUTT 2004 1. FORSKNING OG FORSKERUTDANNING Tiltak

Detaljer

Høringsnotat om endringer i universitets- og høyskoleloven og egenbetalingsforskriften

Høringsnotat om endringer i universitets- og høyskoleloven og egenbetalingsforskriften Høringsnotat om endringer i universitets- og høyskoleloven og egenbetalingsforskriften Kunnskapsdepartementet sender med dette på høring forslag om endringer i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter

Detaljer

Strategisk plan Høgskolen i Akershus

Strategisk plan Høgskolen i Akershus Strategisk plan 2007-2011 Høgskolen i Akershus Godkjent av høgskolestyret 20.06.2007 1 1. Innledning. Strategisk plan 2007-2011 er en rullering av Strategisk grunnlagsdokument for perioden 2006 2010, godkjent

Detaljer

Høgskolen i Sørøst-Norge. Internasjonalisering

Høgskolen i Sørøst-Norge. Internasjonalisering Høgskolen i Sørøst-Norge Internasjonalisering 2017-2021 A B lnternasjonaliseringsstrategi for HSN lnternasjonalisering skal være en integrert del av alle sider av virksomheten ved HSN. I et globalt perspektiv

Detaljer

FORSLAG TIL Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning

FORSLAG TIL Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning FORSLAG TIL Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning Kapittel 1 Generelle bestemmelser 1-1 Formål og virkeområde Forskriften gjelder tilsyn med studier som betegnes som høyere utdanning

Detaljer

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I LINGVISTIKK, IS OG CASTL)

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I LINGVISTIKK, IS OG CASTL) FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I LINGVISTIKK, IS OG CASTL) 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte IS Født Stilling 1944 Førsteamanuensis Ansatte med dobbel tilhørighet IS/CASTL 1965 Professor* 1968 Professor*

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR INTERNASJONALT SAMARBEID VED HiST

HANDLINGSPLAN FOR INTERNASJONALT SAMARBEID VED HiST HANDLINGSPLAN FOR INTERNASJONALT SAMARBEID VED HiST 2006-2007 Innledning Internasjonalisering er en av hovedpilarene i Bologna-prosessen, som Norge har forpliktet seg til å følge opp. I Kvalitetsreformen

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR FORMIDLING Det juridiske fakultet perioden Innledning. Mål

HANDLINGSPLAN FOR FORMIDLING Det juridiske fakultet perioden Innledning. Mål HANDLINGSPLAN FOR FORMIDLING Det juridiske fakultet perioden 2018-2019 Innledning Formidling av kunnskap om rettsregler, rettsstaten og rettens rolle i samfunnet kan skje på flere måter og i mange ulike

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Sterkere sammen. Strategi for

Sterkere sammen. Strategi for Sterkere sammen Strategi for 2018 2020 1. januar 2017 fusjonerte Høgskolen i Hedmark og Høgskolen i Lillehammer til Høgskolen i Innlandet (HINN). Sammen blir vi sterkere. Vår første felles strategi (2018

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA)

Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Høgskolen i Oslo og Akershus Fra høyskole til universitet økte krav til forskningsadministrativt ansatte 01.04.2014 Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Norges største statlige høyskole, med 18 000 studenter

Detaljer

Rapport fra Nasjonalt Fagråd for Samfunnsøkonomi om videre oppfølging av evalueringsrapporten Economic Research in Norway An Evaluation

Rapport fra Nasjonalt Fagråd for Samfunnsøkonomi om videre oppfølging av evalueringsrapporten Economic Research in Norway An Evaluation Rapport fra Nasjonalt Fagråd for Samfunnsøkonomi om videre oppfølging av evalueringsrapporten Economic Research in Norway An Evaluation 1. Bakgrunn Norges Forskningsråd gjennomførte i 2006-2007 en evaluering

Detaljer