Uttalelse til Handlingsprogram- økonomiplan og årsbudsjett 2011

Transkript

1 Lunner Uttalelse til Handlingsprogram- økonomiplan og årsbudsjett 2011 Som henholdsvis hovedtillitsvalgt for sykepleiere i Lunner, og plasstillitsvalgt for sykepleiere i hjemmetjenesten ønsker vi å gi noen kommentarer til Handlingsplan- økonomiplan og årsbudsjett for Vi tar utgangspunkt i det stadig økende presset på hjemmetjenesten i Lunner kommunen spesielt, men også inne på LOS. Forhold her ønsker vi å se i forhold til Lunner kommunes mål og ambisjoner om å yte gode tjenester til sine innbyggere, og samtidig ta vare på sine arbeidstakere. For oss er det uforståelig og frustrerende at politikerne i posisjon heller ikke i denne omgang tilgodeser de eldre med å la ekstra bevilgede penger fra regjeringen gå til de det er ment de skal gå til, men heller velger å sette de på fond. Dette provoserer oss, siden vi ikke tror at disse pengene kommer eldreomsorgen til gode senere heller. Slike bevilgninger bør være øremerket fra sentralt hold. Vi observerer imidlertid som positivt at opposisjonen i kommunestyremøte torsdag 18/9-10 stilte kritiske spørsmål i forhold til forvaltningen av eldremilliarden. Spørsmålet tok utgangspunkt i den pressede tida ansatte i hjemmetjenesten har til rådighet hos den enkelte bruker. Svaret var for oss skuffende lesning. I avisa Hadeland fredag 19/11-10, i etterkant av kommunestyremøtet, ble det vist til Erna Solbergs besøk i Lunner kommune, med lunsj i hjemmetjenestens lokaler. Hjemmetjenesten har den senere tid mottatt mye ros fra brukere av tjenesten, og blitt lagt merke til fra flere hold, og det er vi meget stolte av! Vi er stolte av den enorme innsatsen og arbeidsgleden hver enkelt ansatt yter for å gi brukerne av hjemmetjenester best mulig hjelp, med de rammer man har å forholde seg til. Under sitt besøk fikk Erna Solberg, ifølge avisoppslag, tegnet et meget positivt bilde av hjemmetjenesten i Lunner kommune, og flott er det å være ambassadører for en tjeneste som fungerer bra. Som tillitsvalgte ser vi imidlertid at det er forhold som vi mener politikerne i Lunner kommune bør være klar over, men som ikke er mulig å få fram ved hjelp av tall eller grafer. Det er i den senere tid blitt gjennomført en kartlegging av tidsbruk, kvalitet og riktig bruk av kompetanse i alle avdelinger inne på LOS og i hjemmetjenesten. Dette er grundig dokumentert, og sett i forhold til normer satt av Partas K i Kartleggingen viser tydelig at bemanningsnormen er overskredet for lenge siden, både inne og ute. Antall besøk i hjemmetjenesten har økt fra 700 i uka i 2007 til ca 1200 i Grunnbemanningen er den samme. Dette vet både administrasjonen og politikerne. Utviklingen har gått over tid, og underveis har de ansatte gradvis løpt fortere, jobbet raskere og kjørt fortere for å komme gjennom ei stadig lengre pasientliste.

2 Disse arbeidsforholdene mener vi går på akkord med kommunens forslag til HMS og forebygging i kapittel 5 Kommuneorganisasjon, punkt s 53, hvor det står under Strategiske valg med begrunnelser, andre kulepunkt: Organisatoriske løsninger med samsvar mellom arbeidsoppgaver, bemanning og kompetanse. Som begrunnelse står det: Uten et slikt samsvar oppstår slitasje- og mestringsproblemer, fravær og utstøting. Arbeidsgiver har et generelt ansvar for å sørge for et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. Dette mener vi ikke er ivaretatt. Det er et kjent fenomen at en strikk som over tid stadig strekkes lengre til slutt vil bli morken Vi har over tid opplevd at det stadig er et økende behov for å innkalle vikarer. Dette på grunn av stor pasientmengde i hjemmetjenesten og dårligere pasienter inne, men og på grunn av sykefravær, som i den senere tid oppleves som stigende. Vi stiller oss da spørsmålet om sykefraværet kan settes i sammenheng med arbeidspresset. Vikarer har tidligere i stor grad bestått av egne deltidsansatte. Fra i sommer har hjemmetjenesten stadig oftere måttet tilkalle vikarer utenfra. Utstrakt bruk av eksterne vikarer kan lett føre til at kontinuiteten forringes. Disse vikarene er ofte personer som har deltidsjobber på andre arbeidsplasser, og som av den grunn i en del tilfeller ikke har mulighet til å være på plass til avtalt tid, noe som forsinker starten på vakta. Økt vikarbruk fører i tillegg til at brukerne får enda flere hjelpere å forholde seg til. Dette er noe brukerne ikke sjelden gir uttrykk for selv også. Ifølge forskrift om Kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene skal kommunen blant annet sikre at den enkelte bruker får de tjenester vedkommende har behov for til rett tid og at det gis et helhetlig, samordnet og fleksibelt tjenestetilbud som ivaretar kontinuitet i tjenesten. Kommunen skal ved nedfelte prosedyrer sikre at brukere av pleie- og omsorgstjenester får tilfredsstilt grunnleggende behov (Kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene 2004, s 11). Vi mener at det tidspresset som nå oppleves er så stort at det går ut over brukerne av tjenesten i den forstand at de ansattes mulighet til å utføre en kvalitetsmessig god omsorg i mange tilfeller ikke er tilstede. I juni 2009 ga Helsedirektoratet ut nye Nasjonale retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring. Dette er retningslinjer som helsepersonell skal ha mulighet til å gjennomføre, både i sykehus, sykehjem og i hjemmetjenesten. Det krever imidlertid både en forankring i ledelsen og tilstrekkelig avsatt tid og mulighet til å gjennomføre. Med dagens situasjon har vi ikke mulighet til å greie dette, hverken inne på LOS eller ute i hjemmetjenesten. Noen eksempler på konsekvenser av tidspress, som vi anser som uheldige overfor pasientene, og som ikke oppfyller kriteriene i forhold til å få dekket grunnleggende behov: Pasienter som ikke får sine morgenmedisiner før til lunsj, og som i løpet av dagen skal ha tabletter to til tre ganger til. Pasienter som ikke får morgenhjelp og frokost før kl 11-12, og som i tillegg ønsker å legge seg tidlig. På få timer skal disse spise tilstrekkelig antall måltider, som anbefales å være minimum fire, men hos eldre helst fem til seks for enkelte grupper, for å få

3 dekket ernæringsbehovet. Antall timer fra kveldsmat til frokost er i mange tilfeller langt over det helsedirektoratet anbefaler i Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring, som er 10 timer. Mange pasienter må ha følge til WC. Vi opplever at noen av disse pasientene reduserer inntaket av drikke for å slippe å gå på WC så ofte. De vil ikke mase eller bry de ansatte, for de vet at de har det travelt. For lite drikke kan gi uheldige konsekvenser for hele kroppens funksjon. På dager med sykefravær ser vi i hjemmetjenesten at hjemmehjelpere ofte blir satt til å kjøre i pleien i stedet. Dette gjør at de som skulle hatt hjemmehjelp denne dagen enten må få det en annen dag (hvis det lar seg gjøre i forhold til bemanningen), eller at det ikke blir noe hjemmehjelp før neste gang, som oftest er om to uker. Dette er ingen god løsning. Da sykepleiere generelt har mange oppgaver og en presset arbeidstid blir det liten tid til å dekke de psykiske og sosiale behov hos de eldre. Dette er et økende problem inne og ute, siden mange blir sittende mye alene. Inne på LOS settes hver dag en fagperson til å ha ansvar for kjøkkenet på hver avdeling. Dette fører til en pleier mindre i avdelingen. Ved å ansette en fast kjøkkenvakt/måltidsvert ville fagkompetanse og tid frigjøres til pasientene. Antall demente øker både ute og inne. Dette er en gruppe som trenger ansatte med god og tilpasset kompetanse, og kan være svært ressurskrevende, da mange kan være utagerende på grunn av sin sykdom. Sykepleiere opplever at pårørende syns det er vanskelig å håndtere sine nære, dermed økes utfordringene til helsevesenet. Noen eksempler på konsekvenser av tidspress, som vi anser som uheldige for de ansatte: Tidspresset fører til at man ofte må gå fra pasienten med en følelse av ikke å ha fått gitt tilstrekkelig god omsorg. Man gjør jobben hos brukeren på den raskeste måten og ikke nødvendigvis den beste måten. Helhetsperspektivet i omsorgen kan på denne måten lett bli borte. Hos pasienter hvor man bør være to ansatte for å kunne utføre hjelpen på best mulig måte for pasient og hjelper, velger man ofte å gå inn alene for å spare tid. Dette kan være uheldig for begge parter (bryter HMS retningslinjer i forhold til løfting). Ved tidspress forringes muligheten til å avsette tid til faglige møteplasser for diskusjoner og kompetanseutvikling i avdelingen. De gangene slik gjennomføres ser vi det resulterer i at de ansatte må jobbe fortere for å bli ferdige med dagens arbeidsoppgaver, noe som ikke er til brukerens beste, og heller ikke de ansattes beste. I hjemmetjenesten er ofte tidspresset så stort at man kan se langt etter matpause inne på kontoret. Mange matpakker blir spist i bilen på vei fra en bruker til neste, især i helger og spesielt på kveldsvakter. Inne på LOS blir pausene stort sett tatt ved at man setter seg ned med pasienten rundt måltidene. I pleie og omsorg er det mange deltidsansatte, både frivillige og ufrivillige. Disse har en turnus med mange korte vakter, både på dag og på kveld (de korte kveldsvaktene er i det senere på grunn av arbeidspresset utvidet til ordinære kveldsvakter i

4 hjemmetjenesten, noe som vi i realiteten ser på som pålagt arbeidstid). Korte vakter i et presset arbeidsmiljø oppfattes for sykepleierne som et stressmoment og en belastning, fordi man på kortere tid skal fullføre dagens oppgaver, som så å si alltid blir flere enn man har mulighet til å mestre på denne tida. Dette fører til at man som regel på disse dagene må jobbe lengre enn avtalt. Dette går utover de ansattes fritid, og gjør at det er vanskelig å planlegge sin fritid på disse dagene. Kortvakter fører dessuten til en dårligere muntlig rapport, med fare for at viktig informasjon og beskjeder kan gå tapt. Desto viktigere er det da at det blir avsatt nok tid til god skriftlig dokumentasjon i Profil. Vi ser også at det ofte er overtid på kveldsvakter, på grunn av stort arbeidspress. Dette er ugunstig når man dagen etter skal på dagvakt. Handlingsprogrammet sier i avsnitt 5, punkt under Arbeidstidsordninger, at hensikten er å sikre arbeidstakerne en arbeidstid som ikke påfører dem og deres familie unødige helsemessige og sosiale belastninger. Vi mener at alle disse korte vaktene og konsekvensene de gir, bryter med målsettingene i Arbeidstidsbestemmelsene. Under samme punktet står det i avsnittet Strategiske valg med begrunnelser, andre kulepunkt at det foreslås å konvertere vikarmidler til fastlønnsstillinger og dermed øke den faste bemanningen, og gi deltidsansatte tilbud om økt stillingsstørrelse. I media har vi lest om kommuner som har gjort nettopp dette (Østre Toten for eksempel, som har opprettet 10 nye sykepleierstillinger). Dette vil gjøre tjenesten mer stabil og forutsigbar. Tilretteleggingstiltak for eldre og gravide som arbeider turnus er også viktig, men det anser vi som vanskelig å få gjennomført under arbeidspresset vi lever under nå. Handlingsprogrammet ønsker å avskaffe uønsket deltid, noe vi mener det må fokuseres på framover, og faktisk gjøres noe med. Få andre arbeidstakere, om i det hele tatt noen, ville godtatt å arbeide så mye deltid som ansatte i pleie- og omsorgstjenesten! Konklusjon Hjemmetjenesten er en tjeneste i stadig utvikling. Pasientene blir flere, de blir eldre, men det blir også flere yngre mottagere, det blir mer psykiatri, og pasientene kommer raskere hjem fra sykehus. Brukermedvirkning er også et sentralt tema i fordelingen av tjenester. Dette stiller store krav til tjenesten. Hjemmetjenesten er en tjeneste som ikke kan opere med overbelegg og ventelister. Alle som har behov for hjemmetjenester skal få det der de bor eller midlertidig oppholder seg (Lov om helsetjenesten i kommunen). Derfor er det viktig at denne tjenesten er fleksibel, og er bemannet for å takle alle utfordringer. Det kan være høye topper og lavere topper med de utfordringer det gir, men behovet for hjemmetjenester går jevnt oppover. Også inne på LOS opplever sykepleiere at bemanningen er for liten. Dette fører til økt ensomhet og depresjon, og en nedsatt livskvalitet for pasientene. Mangel på tid til pasienten fører til at noen blir apatiske mens andre blir utagerende.

5 Som tillitsvalgte ønsker vi å anmode politikerne i Lunner kommune om å vurdere på nytt forholdene i hjemmetjenesten og inne på LOS med tanke på å øke grunnbemanningen. I delplan omsorg kan vi lese at hjemmetjenesten skal prioriteres. I handlingsprogram økonomiplan kan vi også lese at hjemmetjenesten skal styrkes. Med utviklingen som har vært i lengre tid i forhold til behov for hjemmetjenester, mener vi at tiden så absolutt er inne for å ta dette på alvor. Lunner kommune bør ha en pleie og omsorgstjeneste som er robust, og som tåler å gå framtidas utfordringer i møte. For å mestre det, slik at både brukere og ansatte blir ivaretatt på en tilfredsstillende måte, mener vi det må ligge en tilstrekkelig og godt kvalifisert grunnbemanning i bunn. Vi mener at dagens grunnbemanning må økes, og at regjeringens ekstrabevilgning til eldreomsorg, som for Lunner kommunes del er 1,7 millioner kroner, må brukes til dette. Vi håper disse erfaringene og synspunktene blir tatt til etterretning. Hovedtillitsvalgt for sykepleiere i Lunner, Berit E. Raknerud og plasstillitsvalgt for sykepleiere i hjemmetjenesten, Reidun Owren Flatla