KRISTIANSAND KOMMUNE. Innsatsstyrt finansiering for pleie- og omsorgstjenester

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "KRISTIANSAND KOMMUNE. Innsatsstyrt finansiering for pleie- og omsorgstjenester"

Transkript

1 KRISTIANSAND KOMMUNE Innsatsstyrt finansiering for pleie- og omsorgstjenester K R I S T I A N S A N D Helse- og sosialsektoren

2 FORORD har satset sterkt på å være i forkant med hensyn til utvikling og gjennomføring av hensiktsmessige styringssystemer i forhold til kommunal tjenesteyting. Helse- og sosialsektoren i var tidlig ute med dette arbeidet. I 2001 og 2002 pågikk utviklingsarbeidet med blant annet innsatsstyrt finansiering (ISF). Med bistand fra Kommunens sentralforbund (KS) og Sosial- og helsedirektoratet (SHD) fikk Kristiansand kommune økonomisk drahjelp til å få på plass ISF for pleie- og omsorgstjenestene fra Dette hadde ikke vært mulig uten den utviklingshjelp vi hadde fra konsulentfirmaet Ernst & Young. Til videre utviklingsarbeid av ISF-modellene og med spesielt fokus på kvalitetsdimensjonen, har vi fått støtte fra Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) ved statsråd Erna Solberg. KRD har bestilt denne veilederen slik at den nå gjøres tilgjengelig på Kristiansand kommunes nettsider og med peker fra KRD sine nettsider. Vi vil takke alle ansatte, tillitsvalgte og ledere som har bidratt til å gjøre dette arbeidet med ISF til et vellykket styringssystem. Informasjon om drift og utvikling av ISF modellene i helse- og sosialsektoren fås av kristin.skjelbred@kristiansand.kommune.no og om bakgrunn, prosess, implementering og gjennomføring av arild.rekve@kristiansand.kommune.no. Lars Dahlen Helse- og sosialdirektør

3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1.0 SAMMENDRAG PROSESS OG PRINSIPPER VED INNFØRING AV INNSATSSTYRT FINANSIERING INNLEDNING OMSTILLINGSPROSESSEN I KRISTIANSAND KOMMUNE KONSEKVENSER FOR DET POLITISKE NIVÅ HVA ØNSKET VI OPPNÅDD OG HVORDAN HAR DET GÅTT? ANDRE MODELLER INNSATSSTYRT FINANSIERING INNLEDNING KALKYLEMODELLEN UTREGNING AV ISF-PRISER ABC-METODIKK TRINN I PROSESSEN FOR Å BEREGNE ISF PRISER HJEMMEBASERTE TJENESTER 10 A. Definere og kartlegge aktiviteter...10 B. Gruppere og spesifisere kostnader i kostnadsgrupper...11 C. Fordele kostnader på aktiviteter...12 D. Identifisere kostnadsdrivere...13 E. Identifisere enhetsprisene og prisen på tjenestene TRINN I PROSESSEN FOR Å BEREGNE ISF PRISER INSTITUSJONS TJENESTEN OG TJENESTEN FOR UTVIKLINGSHEMMEDE 17 A. Definere og kartlegge aktiviteter...17 B. Gruppere og spesifisere kostnader i kostnadsgrupper...19 C. Fordele kostnader på aktiviteter...19 D. Identifisere kostnadsdrivere...21 E. Identifisere enhetsprisene og prisen på tjenestene FINANSIERINGSMODELL IDENTIFISERING AV AKTIVITETS OG EFFEKTIVITETSAVVIK EFFEKTIVITETSAVVIK 23 AKTIVITETSAVVIK INSENTIVER TIL EFFEKTIVISERING LITTERATURLISTE

4 TABELLOVERSIKT Tabell 3-1: Aktiviteter hjemmetjenestene...11 Tabell 3-2: Artsgruppering hjemmetjenesten...11 Tabell 3-3: Artsgruppekostnad hjemmesykepleie...12 Tabell 3-4: Ressursdrivere og aktivitetskostnader hjemmesykepleie...13 Tabell 3-5 : Kostnadsdrivere hjemmetjenesten...14 Tabell 3-6: Enhetspriser hjemmesykepleie...15 Tabell 3-7: Aktiviteter for institusjon og tjeneste for utviklingshemmede...18 Tabell 3-8: Artsgruppering institusjon og tjeneste for utviklingshemmede...19 Tabell 3-9: Innhold i aktivitetene - institusjon...20 Tabell 3-10: Kostnadsdrivere institusjon og UH...21 Tabell 3-11: Månedsrapport institusjon...24 Tabell 3-12: Månedsrapport hjemmetjenesten...24 Tabell 3-13: Aktivitets- og effektivitetsavvik

5 1.0 SAMMENDRAG Denne veilederen beskriver prosesser, prinsipper og fremgangsmåte ved innføringen av innsatsstyrt finansiering i Helse- og sosialsektoren i. Hovedvekten er lagt på beskrivelse av hjemmetjenester, men også institusjonstjenesten og tjenesten til utviklingshemmede vil bli omtalt. Veilederen består av to hoveddeler inndelt i kapittel 2 og 3. Kapittel 2 handler om prosessen og hovedprinsipper knyttet til omstillingsarbeidet i fra Her vil arbeidet med og konsekvensen av å etablere en bestiller-utfører modell beskrives. En slik modell tydeliggjør rollene og ansvarsfordelingen mellom bestiller/politikere og utfører. Hovedvekten er lagt på kapittel 3 som beskriver de innsatsstyrte finansieringsmodellene. baserer sine modeller på generell ABC-metodikk. Kapittel 3.2 innleder med en kort presentasjon av generell ABC-teori og viser deretter hvordan prisene på tjenestene fremkommer. Prisfastsettelsen skjer i en kalkylemodell. Kalkylemodellen for hjemmetjenester presenteres i kapittel og modellen for institusjon og tjeneste for utviklingshemmede i kapittel Disse modellene beskrives i fem trinn. Kristiansand kommunes avveininger, konkrete valg og utfordringer på hvert av disse trinnene blir her beskrevet. I kapittel 3.3 presenteres finansieringsmodellen. Denne sammenstiller regnskapstall, ISF-tall og budsjettrammer slik at avvik fremkommer. Det blir vist hvordan budsjettavviket splittes i aktivitets- og effektivitetsavvik, samt hvilke innebygde insentiver til effektivisering som finnes i modellen. Modellen danner grunnlaget for månedsrapportene som utførerenhetene styrer etter og er også bestillers styringsverktøy. 3

6 2.0 PROSESS OG PRINSIPPER VED INNFØRING AV INNSATSSTYRT FINANSIERING 2.1 INNLEDNING har fått økonomisk støtte fra Kommunal- og regionaldepartementet til videreutvikling av ISF-modellene. Et vilkår for tildelingen i 2004 var å lage en veileder. Den skal være lettlest, organisasjons- og teknologinøytral, og det skal legges vekt på erfaringer. Deler av veilederen skal være så detaljert at leseren kan forstå hvordan man går frem hvis innsatsstyrt finansiering skal innføres. Vi har valgt å starte med vår bakgrunn for innføringen, om andre modeller for så å gå grundig inn i metodikk og hvordan denne modellen virker. 2.2 OMSTILLINGSPROSESSEN I KRISTIANSAND KOMMUNE Opprettelse av enhet for behovsvurdering og tjenestetildeling innenfor omsorgstjenesten innføring av innsatsstyrt finansiering (ISF) gjennomførte i perioden et omfattende utviklingsarbeid. Målsetningen var optimal delegering av beslutningsmyndighet til driftsenhetene innen områdene fag, økonomi, personal og organisasjon. Samtidig ble kommunens roller blant annet som forvalter og tjenesteyter gjennomgått. Etter en lang og grundig intern prosess med involvering av ansatte, ledere og tillitsvalgte, ble ulike sider av å skille forvaltning og drift innen omsorgstjenestene vurdert. Helse- og sosialstyret i vedtok prinsippet om å skille forvaltning og drift innenfor omsorgstjenesten. Dette innebar at ansvaret for tildeling av tjenester flyttes fra hjemmesykepleien i sonene til den nyopprettede enheten for behovsvurdering og tjenestetildeling (EBT). Det var en forutsetning for administrasjonen at det økonomiske ansvaret for tjenestene også legges til «bestillerenheten». Det vil igjen si at det var en forutsetning at den avdelingen som skal utføre et oppdrag for en bruker, får økonomisk dekning for dette. Innsatsstyrt finansiering (ISF) var nødvendig for å skille forvaltning og produksjon i helse- og sosialsektoren. Begrunnelsen for dette var at Enhet for behovsvurdering og tjenestetildeling (EBT) må kunne finansiere de vedtak som fattes. Hvis ikke vil vi i realiteten ha et forvalterorgan uten økonomisk ansvar for de «bestillinger» som blir gjort. Innføring av ISF innebar en stor endring i forhold til rammefordeling av omsorgsbudsjettet. Ved rammestyring må sonekontoret/omsorgstjenesten i praksis tilpasse driften, dvs tildelingen av hjelp til brukeren innenfor de budsjettrammer som er tildelt sona. Dette medfører at budsjettrammen og ikke behovene styrer tildelingen av hjelp. Ved ISF er utfordringen for «bestillerenheten» å tilpasse kvaliteten på og omfanget av tjenestene til de rammer som bystyret tildeler totalt sett og til det kvalitetsnivå som er bestemt jf. kommunens tjenestegarantier/tjenestebeskrivelser. Forutsetningen er altså at det følger penger med de vedtak om hjelp som fattes. 4

7 Utfordringen for utførerne blir å drive kostnadseffektivt i forhold til de vedtak som skal gjennomføres i forhold til brukeren. 2.3 KONSEKVENSER FOR DET POLITISKE NIVÅ Innføringen av skillet mellom forvaltning og produksjon med innsatsstyrt finansiering innebærer at beslutningene om tjenestenivå og kvalitet blir flyttet fra den enkelte utfører til en politisk beslutning. Dersom den budsjettmessige situasjonen blir vanskelig, må det fremmes politisk sak for helse- og sosialstyret, som må vedta de nødvendige tilpasninger (f eks endre kvalitet, omprioritere fra andre områder eller lignende tiltak). Prinsippene er beskrevet i dette bildet: K R I S T I A N S A N D K O M M U N E Aktivitets- og effektivitetsavvik Effektivitetsavvik Aktivitetsavvik Kommunestyret Budsjettramme - Innsatsstyrt finansiering Resultat (Aktivitetsavvik) Bestillerenhet Innsatsstyrt finansiering Utførerenhet Innsatsstyrt finansiering - Utførers netto utgifter Resultat (Effektivitetsavvik) Bruker Gjør r det mulig å splitte budsjettavvik i to: Aktivitetsavvik Effektivitetsavvik Utgifter knyttet til aktivitetsnivået er bestillers/politikernes ansvar Utgiftsnivå gitt aktivitet er utførers ansvar Dette gjør r aktørenes roller og valgmuligheter mer tydelige Kilde: Pedersen, Thuve Ernst& Young 2002 Modellen skiller mellom aktivitets- og effektivitetsavvik. Utgifter knyttet til aktivitetsnivået er bestillers/politikernes ansvar. Og utgifter knyttet til gitt aktivitet er utfører sitt ansvar. Det gjør rollene og ansvaret mer tydelig. Dette gir et bedre styringsverktøy. Rollen som politiker blir mer tydelig da en her må ta et konkret ansvar for volum og kvalitet på tjenesten. valgte å inngå et utviklingssamarbeid med Andersen as senere Ernst & Young fra 2001 om utvikling av ISF modeller for hjemmebaserte omsorgstjenester og institusjonstjenester. Dette ble iverksatt fra Barnehagemodellen og ISF for støttetjenester ble tatt i bruk i Modellen for skole blir klar i Vi vil i denne veilederen fokusere på modellene for pleie og omsorg. 5

8 2.4 HVA ØNSKET VI Å OPPNÅ OG HVORDAN HAR DET GÅTT? Målsettingene med omstillingen var: Helse- og sosialsektoren ønsker kompetente ledere/medarbeidere som har fått delegert myndighet innen fag, økonomi, personal og organisasjon. Helse- og sosialsektoren skal være en effektiv organisasjon der forvaltning/tildeling av tjenester er skilt fra produksjon av tjenester og det er innført innstatsstyrt finansiering. Det skal etableres en stor grad av kostnadsbevissthet ved utføring av tjenester. Det skal sikres forutsigbarhet i tildeling av tjenester/ytelser og rettssikkerhet for brukerne. Nivået på tjenestetilbudet er synliggjort og er et politisk ansvar. Det skal være like tildelingskriterier for tjenester/ytelser. Brukerne skal tildeles helhetlige tjenester basert på tverrfaglig/tverrsektoriell vurdering. Modellene skal være enkle og rettferdige og ikke medføre økt behov for administrative ressurser. Modellene skal være fleksible i forhold til tjenestenivå. Redusere sykefraværet ved å synliggjøre ansvaret for tjenestetildelingen og hindre at utfører opplever presset når økt etterspørsel ikke følges opp med økte økonomiske rammer. Hva har vi oppnådd: 1. Antallet ledelsesnivå er redusert fra 4 til 2 og antallet administrative årsverk er redusert med 17. Innsparingen på ca 6 mkr er overført tjenesteproduksjon. 2. Det er innført ISF for alle pleie- og omsorgstjenester fra enhetene får ressurser i forhold til tildelte oppgaver. 3. Større rettssikkerhet og likhet i tilbudet. 4. Det er lederavtaler og årskontrakter med avtaler om tjenesteproduksjon, volum, pris og kvalitet. 5. Ledere og ansatte har fått større frihet, ansvar og medvirkning. 6. En tydelig rapportering på resultater. 7. Overskudd/underskudd er enhetenes ansvar. 8. Tjenestene er effektivisert. 9. Tjenestenivå og kvalitet er et politisk ansvar. 10. Sykefraværet i Helse- og sosialsektoren har en fallende tendens. 2.5 ANDRE MODELLER BUDDHA er et analyseverktøy utviklet av Rune Devold AS som skal hjelpe den enkelte kommune med å analysere ressursbruk og tjenesteprofil i pleie og omsorg. Blant annet har Trondheim, Stavanger og Bodø kommune gjort sine erfaringer med bruk av BUDDHA. Buddha bygger på registrering og analyse av klientdata tidligere registrert i Gerix nå i IPLOS systemet. Resultatene kan benyttes til vanlig budsjettarbeid og rapportering, KOSTRA-rapportering, styring av omstillingsprosesser, stykkprisfinansiering, fritt brukervalg av tjenesteleverandører, interkommunalt samarbeid, konkurranseutsetting mv. 6

9 I denne sammenheng er det aktuelt å nevne at Trondheim kommune benytter modellen til en finansiering av utførerne halvårsvis. Stavanger kommune bruker modellen til å fordele ressursene mellom 4 bestillerkontor innen omsorgstjenestene. Ingen kommune bruker modellen til innsatsstyrt finansiering av hvert enkelt vedtak om hjelp. Dette er hovedgrunnen til at Kristiansand ikke har valgt denne løsningen. 7

10 3.0 INNSATSSTYRT FINANSIERING 3.1 INNLEDNING Innsatsstyrt finansiering er et aktivitetsbasert finansieringssystem som tar hensyn til variasjon i behov gjennom året. Med hvert vedtak om tjenestetildeling som fattes, følger det finansiering. På denne måten finansieres virksomheten etter innsats eller aktivitet. Dette systemet krever at tjenestene prises. har valgt ABC-metodikk for å kalkulere prisene. Bestillerenheten fatter vedtak om tjenestetildeling, og det er produktet av prisen og bestilt volum som utgjør resultatenhetenes finansiering. ABC kommer av det engelske Activity Based Costing og er et velkjent verktøy innenfor økonomistyring og ledelse. Prinsippet i denne metoden er å splitte tjenestene i aktiviteter og henføre kostnader til disse. Til hver aktivitetskostnad defineres det en kostnadsdriver. Dette er en faktor som beskriver hvordan en aktivitetskostnad endrer seg. Når aktivitetskostnaden divideres på drivervolumet, fremkommer prisene. Det er med andre ord flere priser knyttet til en tjeneste. For å lykkes i denne priskalkulasjonen er det viktig å rydde i regnskaps- og produksjonstall som danner basisen for prisene. En edruelighet i forhold til antall aktiviteter og drivere er også sentralt. Med denne finansieringsformen blir man i stand til å splitte et budsjettavvik i aktivitets- og effektivitetsavvik. Den ansvarlige bestillerens ansvar er å bestille tjenester i forhold til den tilgjengelige budsjettrammen. Utførernes oppgave er å drive i forhold til de gjeldende prisene. Det er en stor fordel å kunne identifisere om underskudd skyldes høyere aktivitet enn forutsatt, dvs større etterspørsel etter tjenestene, eller om det skyldes lav effektivitet i resultatenheten. Lav effektivitet er et utfører/sektorproblem og fremkommer som et negativt effektivitetsavvik. Større etterspørsel enn antatt fremkommer som aktivitetsavvik og er et politisk ansvar. I dette kapittelet vil det gis en kort beskrivelse av generell ABC-teori, detaljene i priskalkulasjonen i vil deretter beskrives nærmere. ISF-tallene benyttes også i rapportering. Hver måned rapporteres effektivitetsavvik til hver enhet og aktivitetsavvik på bestillernivå. Finansieringsmodellen som fremskaffer dette vil bli presentert til slutt. 8

11 3.2 KALKYLEMODELLEN UTREGNING AV ISF-PRISER I en bestiller-utfører modell hvor den politisk vedtatte rammen er plassert på bestilleren, og hvor finansiering ut til enhetene utløses med vedtak, oppstår behovet for å prissette tjenestene. I en innsatsstyrt finansieringsmodell må man altså ha en kalkylemodell som fremskaffer de nødvendige prisene. Til grunn for denne kalkylemodellen ligger generell ABCmetodikk ABC-METODIKK ABC-metoden kommer av det engelske Activity Based Costing, og er et velkjent verktøy innenfor økonomistyring. Metoden ble gjenoppdaget av de to professorene Robert S. Kaplan og Robin Cooper på slutten av 1980-tallet. Det grunnleggende prinsippet i ABC er å spore kostnader til produkter eller tjenester gjennom aktiviteter. Aktiviteter og kostnadsdrivere er derfor to helt sentrale elementer i denne metoden. Aktivitet er det man gjør, det vil si en eller en gruppe homogene arbeidsoperasjoner. En kostnadsdriver er den faktoren som forårsaker kostnaden (Bjørnenak 1993). Metoden fikk sin renessanse som en reaksjon på at det tradisjonelle internregnskapet hadde mistet mye av sin relevans. For det første hadde de tradisjonelle metodene, som selvkost- og bidragsmetoden, i liten grad klart å tilpasse seg de endrede forutsetningene, nemlig høyere andel indirekte kostnader. For det andre ble internregnskapet dominert av finansregnskapet. ABC-metoden er meget godt egnet til å fordele indirekte kostnader, og metoden oppfattes ofte som mer realistisk siden man i større grad fokusere på årsaken til kostnadene (Thuve og Pedersen 2002). På den annen side er metoden mer kompleks enn de tradisjonelle. Fra å være en kalkulasjonsmetode har ABC-metoden gått i retning av å bli et universalverktøy innenfor økonomistyring, lønnsomhetsmåling og ledelse (Solsrud 1993). Størstedelen av ABC-litteraturen fokuserer på industri- eller produksjonsbedrifter, men metodikken og prinsippene lar seg lett overføre til tjenesteytendeorganisasjoner (Bjørnenak 1993). Denne veilederen vil ha et tjenestefokus. Kjernen i ABC-metoden er at tjenesteproduksjonen splittes i ulike aktiviteter. Deretter henføres det kostnader til de ulike aktivitetene slik at aktivitetskostnaden fremkommer. For hver av aktivitetene må kostnadsdriveren identifiseres. Kostnadsdriveren er den faktoren som forårsaker aktivitetens kostnader og som bestemmer størrelsen på den. Når aktivitetskostnaden divideres på kostnadsdrivervolumet, fremkommer prisen. En tjeneste består av flere ulike aktiviteter, og prisen på tjenesten totalt er avhengig av hvor mye tjenesten beslaglegger av hver aktivitet. ABC-metoden bygger altså på at tjenesteproduksjonen er sammensatt av mange aktiviteter, og at kostnadene drives av flere ulike kostnadsdrivere. ISF innbærer at utførerenhetene skal finansieres etter aktivitet, og det at ABC-metoden nettopp er aktivitetsbasert gjør den meget godt egnet når man ønsker en innsatsstyrt finansiering. ABC-metoden er meget godt egnet til å fordele kostnader i offentlig tjenesteproduksjon. Metoden passer svært godt i komplekse organisasjoner hvor internprising, prosesser på tvers av organisatoriske grenser og høy andel indirekte kostnader er sentrale fenomen. Med en slik metode legger man også et godt grunnlag for bedre økonomistyring. Det blir satt fokus på hvilke aktiviteter som er mest kostnadskrevende, og dette kan bidra til økt forståelse for kostnadsstrukturen. Siden kostnadene er knyttet til aktivitet, blir sammenhengen mellom kostnadsnivå og kvalitet tydeligere. Det blir også mer realisme i sammenligningen i kostnadsnivå mellom enhetene (Thuve og Pedersen 2002). Vi mener at et innsatsstyrt finansieringssystem er en forutsetning i en bestiller-utfører modell. Vi mener også at ABC-metoden er den mest hensiktsmessige måten å kalkulere prisene. 9

12 Ulempen med ABC-metoden er i første rekke kompleksiteten. Vår erfaring er imidlertid at et spekter av priser knyttet til en tjeneste er mer treffsikkert enn én pris, og dette oppveier i stor grad ulempen om kompleksitet. har i samarbeid med Ernst og Young utarbeidet kalkylemodeller for henholdsvis hjemmebaserte tjenester (hjemmesykepleie, hjemmehjelp og psykiatrisk sykepleie), institusjonsbaserte tjenester (sykehjem og aldershjem) samt tjenesten for utviklingshemmede (boligtjeneste og dagsenter). I denne veilederen vil det bli beskrevet hvordan dette er løst. Hovedvekten vil bli lagt på modellen for hjemmetjenester. Disse rendyrket ABC-metodikken i størst grad. Modellen for institusjon og utviklingshemmede vil bli omtalt under ett da disse har mye til felles. Beregning av priser innenfor hjemmebaserte tjenester baserer seg på fjorårets regnskapsog produksjonstall. Regnskapstallene justeres for forventet pris- og lønnsvekst. I modellen for institusjon og tjeneste til utviklingshemmede, benyttes regnskapstallene i kombinasjon med støtteberegninger eller bottom up beregninger. Dette vil bli nærmere forklart i de påfølgende kapitlene TRINN I PROSESSEN FOR Å BEREGNE ISF PRISER HJEMMEBASERTE TJENESTER Generell ABC-teori splitter ofte kalkulasjonsprosessen i noen trinn (Bjørnenak 1993 og Hoff 1998). Her skisseres 5 trinn i prosessen med å spore kostnadene til de ulike kostnadsobjektene og derigjennom kalkulere prisene: A. Definere og kartlegge aktiviteter B. Gruppere og spesifisere kostnader i kostnadsgrupper. C. Fordele kostnader på aktiviteter D. Identifisere kostnadsdrivere E. Identifisere enhetsprisene og prisen på kostnadsobjektet I denne sammenhengen er kostnadsobjektet den tjenesten vi gjør beregningen for. Å kalkulere prisen på de ulike aktivitetene tjenestene består av, gjør det mulig for bestillerkontoret å finansierer utførerenhetene etter aktivitet. Det bidrar også med verdifull styringsinformasjon. Med hjemmebaserte tjenester menes hjemmesykepleie, hjemmehjelp og psykiatrisk sykepleie i hjemmet. Det vil bli fokusert på modellen for hjemmesykepleie og hjemmehjelp. Modellen for psykiatrisk sykepleie bygger på tilsvarende prinsipper og metoder som for disse. A. Definere og kartlegge aktiviteter Første trinn for å beregne priser er å kartlegge hvilke aktiviteter som inngår i utførelsen av tjenesten. Ved å splitte tjenesten i aktiviteter, blir det tydelig hva tjenesten består av og hva det er knyttet kostnader til. Dette kan være vanskelig og tidkrevende å bestemme. I Kristiansand ble dette løst med et nært samarbeid med enhetsledere og personell med detaljkunnskap om tjenestene. Det ble arrangert arbeidsmøter og intervjuer for å kartlegge dette. har valgt å gruppere tjenestene i følgende kostnadsgrupper: 10

13 Tabell 3-1: Aktiviteter hjemmetjenestene A K T I V I T E T Hjemmehjelp Hjelp i hjemmet Reise Administrasjons aktivitet Hjemmesykepleie Pleie i hjemmet Reise Administrasjons aktivitet Trygghetsalarm Den største utfordringen på dette punktet er antagelig å klare å begrense antall aktiviteter. Jo flere aktiviteter man opererer med, jo mer kompleks blir modellen. De beste kalkylemodellen har gjerne ikke mer enn noen få aktiviteter (Thuve og Pedersen 2002). Aktivitetene Hjelp i hjemmet og Pleie i hjemmet skal dekke alle aktiviteter i brukerens hjem. Administrasjonsaktiviteter er en samling av alle administrative aktiviteter som morgenmøter, kurs, lunsj, møter med pårørende og brukerrelaterte administrative aktiviteter som arbeid med individuell plan og tverrfaglig samarbeid. Utrykning ved trygghetsalarm er i dag plassert under tjenesten hjemmesykepleie og skilt ut som egen aktivitet. Til tross for demografiske, geografiske og sosiografiske forskjeller, er innholdet i tjenestene ganske likt fra kommune til kommune. Det kan derfor tenkes at disse aktivitetene kan fungere godt også andre steder. Å komme frem til denne aktivitetsstrukturen var en tidkrevende prosess, og det vil derfor være muligheter for store besparelser hvis man benytter seg av det har kommet frem til. Tjenesten psykiatrisk sykepleie splittes på samme måte opp i aktiviteter knyttet til direkte pasientkontakt, reise, administrasjon, tverrfaglig koordinering og saksbehandling. B. Gruppere og spesifisere kostnader i kostnadsgrupper For å kunne knytte kostnader til aktivitetene, grupperes kostnadene i kostnadsgrupper. Det innebærer at man etablerer et artshierarki hvor man samler visse arter i visse grupper. For alle hjemmetjenestene er dette hierarkiet identisk. Også denne strukturen ville det være mulig for andre kommuner å benytte siden sammensetningen av kostnader antagelig er relativt ensartet. Artsgruppene benytter innenfor hjemmetjenester er beskrevet nedenfor. Tabell 3-2: Artsgruppering hjemmetjenesten Hjemmetjenesten a b c d e s x y z Lønn og sosiale utgifter Reise, transport Andre periodiske variable utgifter Medisinsk utstyr og forbruksmateriell Trygghetsalarm Brukerbetaling Bygg Avlastning og lignende Overføringer 11

14 Lønn og sosiale utgifter er alle lønnsartene og sykepengerefusjoner. Reise og transport er for eksempel alle kostnader knyttet til bil, leasing, bilforsikring, parkeringsavgifter, service og lignende. Andre periodiske variable utgifter er en samlepost for alle kontorutgifter og utgifter knyttet til personell som arbeidsklær, noe inventar og lignende. Artsgruppe d er utstyr knyttet til brukeren, og e er tilknytningsavgiften for trygghetsalarm. Alle artsgrupper fra s til z tas ut av modellen. Brukerbetalingen går rett til bestillerkontoret, og er derfor ikke med hos utførerne. Bygg er rammefinansiert og må derfor ut av modellen. Avlastning og lignende er noen arter opprettet spesielt for denne tjenesten og skal ikke være med i modellen for hjemmetjenester. (Brukerstyrt personlig assistent og Omsorgslønn har egne modeller.) Det trekkes også ut eventuelle overføringer fra modellen. Kalkylemodellen basers altså på bruttotall. Når disse gruppene er definert, kan artsgruppekostnaden beregnes. Utfordringen her er ikke å etablere strukturen, men å rense regnskapstall for feil. Siden regnskapsdata er grunnlaget for prisene innenfor de enkelte tjenestene, må det settes strenge krav til regnskapsføringen. Et avgjørende suksesskriterium er for eksempel at kostnadene er ført på riktig tjeneste. Kristiansands erfaring var at mange som var lønnsinnmeldt under tjenesten hjemmehjelp utførte hjemmesykepleie. Mens kostnader knyttet til leasing av biler og kontormateriell var i stor grad ført på hjemmesykepleietjenesten. Dette innebar for høye lønnskostnader og for lave bil- og kontorkostnader på hjemmehjelp og motsatt for hjemmesykepleie. Modellen krever separabilitet både mellom tjenester og artsgrupper. Det er også viktig å skille ut kostnader som bortfaller fra et år til et annet for eksempel på grunn av omorganisering. Denne bearbeidingen av regnskapsdata vil trolig være tidkrevende, men er helt nødvendig. Etter den første ryddejobben ble det etablert strenge og klare posteringsregler, noe som gjør bearbeidingen i dag til en mye lettere jobb. For hjemmesykepleie er artsgruppekostnadene for 2003 slik : Tabell 3-3: Artsgruppekostnad hjemmesykepleie HJEMMESYKEPLEIE ARTSGRUPPER UTGIFTER 2003 Lønn og sosiale utgifter Medisinsk utstyr og forbruks materiell Reise, transport Andre periodisk variable utgifter Trygghetsalarm Sum C. Fordele kostnader på aktiviteter Når artsgruppekostnadene er identifisert, er neste trinn å fordele disse ut på aktivitetene etter hvor mye hver aktivitet beslaglegger av de enkelte gruppene. For å gjøre denne fordelingen trengs en ressursdriver. Ressursdriveren forteller hvor stor del av artsgruppekostnaden som skal knyttes til de ulike aktivitetene. ABC-metoden bygger på en forutsetning om at kostnader knyttet til en aktivitet kan skilles fra kostnadene knyttet til en annen aktivitet. Den største utfordringen i forhold til denne forutsetningen er knyttet til artsgruppen Lønn og sosial utgifter. For å finne ressursdriveren for denne artsgruppen, ble det gjennomført en spørreskjemabasert tidsstudie. Skjemaet ble distribuert til den enkelte hjemmesykepleier og 12

15 hjemmehjelper, og undersøkelsen varte i 14 dager. Skjemaet er vedlagt (Vedlegg 1). Tidsstudien viser gjennomsnittlig tidsbruk knyttet til de ulike aktivitetene. Resultatet for hjemmesykepleie ble at 63 % av tiden var knyttet til Pleie i hjemmet, 12% til Reise, 24% til Administrasjon og 2% til Trygghetsalarm. Dette benyttes som ressursdriver for Lønn og sosiale utgifter. Medisinsk utstyr og forbruksmateriell hører naturlig under Pleie i hjemmet, og reisekostnadene plasseres under aktiviteten Reise. Andre periodisk variable utgifter vil være kostnader knyttet til kontor og personal og hører naturlig inn under administrasjonsaktiviteten. Artsgruppen Trygghetsalarm er plassert under tilhørende aktivitet. Tabell 3-4: Ressursdrivere og aktivitetskostnader hjemmesykepleie HJEMMESYKEPLEIE Utgifter Pleie i hjemmet Reise Administrasjons aktiviteter Trygghetsalarm Lønn og sosiale utgifter % 12 % 24 % 2 % Medisinsk utstyr og forbr. materiell % 0 % 0 % 0 % Reise, transport % 100 % 0 % 0 % Andre periodisk variable utgifter % 0 % 100 % 0 % Trygghetsalarm % 0 % 0 % 100 % SUM På bakgrunn av ressursdriverne blir aktivitetskostnaden beregnet. Til alle aktivitetene er det knyttet lønnskostnader i tillegg til de aktivitetsspesifikke kostnadene, og lønnskostnadene fordeles ut i tråd med ressursdriveren. Kostnaden knyttet til reise viser tydelig prinsippene i ABC-metoden. Reisekostnad er ikke lenger det samme som leasingkostnad på bil eller bensin. Av en reisekostnad på 14 mill er 11 mill lønn, det vil si nærmere 80%. Dette gir et tydelig signal til utførerenhetene om hva det er knyttet mest kostnader til. For å ha størst effekt av besparelser knyttet til denne aktiviteten, vil det lønne seg å ha fokus på å redusere reisetiden fremfor å kutte i bilkostnadene. D. Identifisere kostnadsdrivere I trinnene som til nå er beskrevet, har vi kun gruppert kostnader fra regnskapet på en ny måte. Kostnadene er først gruppert i artsgrupper, og deretter fordelt ut på aktivitet. For å finne prisene må det identifiseres kostnadsdrivere knytte til aktivitetene. En kostnadsdriver er den faktoren som beskriver hva som forårsaker aktivitetens kostnader og som bestemmer størrelsen på aktivitetskostnaden. Det kan være mange faktorer som beskriver hvordan en aktivitetskostnad variere, og det kan være ulike problemer eller kostnader knyttet til å måle disse faktorene. Målsetningen blir derfor å finne den faktoren som best beskriver kostnadsutviklingen og som det er praktisk mulig og hensiktsmessig å registrere. ABC-teorien bygger på noen generelle antagelser om forholdet mellom aktivitet og kostnadsdriver. Ideelt sett skal det være et lineært forhold mellom kostnadsdriveren og aktivitetskostnaden. Det betyr at disse skal korrelere 100%. Det forutsettes også homogenitet i aktivitetsgruppene. Homogenitet innebærer at én forklaringsvariabel er nok til å forklare variasjonen i aktivitetskostnaden (Bjørnenak 1993). I praksis er det ofte umulig å finne slike perfekte kostnadsdrivere. 13

16 Andre krav til kostnadsdriverne er at de bør være lett tilgjengelige. Det må ikke være for ressurskrevende og kostnadskrevende å registrere og hente inn denne informasjonen. Driverne må også være påvirkbare slik at det er mulig for bestillerenheten å påvirke utgiftene. Et eksempel på dette er hentet fra Thuve og Pedersen 2002: Hvis snøbrøyting er en aktivitet, kunne antall millimeter snø vært en kostnadsdriver. Denne er imidlertid ikke påvirkbar. Antall kilometer vei som skal brøytes er derimot en driver det er mulig å påvirke. Det er viktig at kostnadsdriverne oppfattes som fornuftige, objektive og rettferdige både fra bestillers og utførers ståsted. I kom man frem til driverne i samarbeid med deltakere fra begge sider. Det var generelt stor enighet om de driverne som ble valgt. Modellene evalueres en gang i året, og da blir også driverne diskutert. Driverne som er valgt i Kristiansand er presentert i tabellen nedenfor. Tabell 3-5 : Kostnadsdrivere hjemmetjenesten HJEMMEHJELP DRIVERE HJEMME SYKEPLEIE DRIVERE Hjelp i hjemmet Antall timer Pleie i hjemmet Antall timer Reise Antall besøk Reise Antall besøk Administrasjon Antall brukere Administrasjon Antall brukere Trygghetsalarm Antall brukere I aktivitetene Hjelp i hjemmet og Pleie i hjemmet er lønn den absolutt største kostnadsgruppen. Det taler for at det bør være tidsbruk som er driveren her. Antall timer hjelp eller pleie ble derfor valgt som driver her og er spesifisert i den enkelte brukers vedtak fra bestillerenheten. Kravene til tilgjengelighet og påvirkbarhet er med dette godt oppfylt. Denne driveren har ikke vært gjenstand for kritikk ved evalueringer og ser ut til å virke rimelig på alle parter. Reisekostnaden mente man i størst grad ble påvirket av antall besøk. Hvis kun bilkostnader hadde vært inkludert i aktiviteten Reise, ville det kanskje vært naturlig å bruke antall kilometer eller lignende. Denne sier også noe om tidsbruk. Men kravene til tilgjengelighet og påvirkbarhet oppfylles ikke med en slik driver. Siden lønn også her er en betydelig del av kostnaden, valgte man antall besøk. For å fange opp geografiske forskjeller og ulikheter i reiseavstander, ble det i starten opprettet tre prisgrupper for aktiviteten Reise. Etter et års drift, ble man ved evalueringen av modellen imidlertid enige om at dette var en unødvendig og kompliserende faktor. Opplevelsen var at det ikke nødvendigvis er mer tidkrevende å kjøre lange avstander enn å kjøre midt i byen hvor det er mye trafikk og vanskeligheter med parkering. Den geografiske inndeling falt derfor bort, og alle utførerenhetene står overfor den samme prisen i dag. Driveren knyttet til Administrasjon er den som har vært diskutert mest. Spørsmålet har vært om det er best å bruke antall timer hjelp/pleie eller antall brukere. Gjennom to evalueringer har imidlertid både representanter fra utførerne og bestilleren valgt å beholde brukere som driver. Man mener med andre ord at hvor mye tid og kostnader det er knyttet til administrasjon er uavhengig av hvor tunge bruker man har det vil si hvor mange timer brukerne har. Det er antallet om man har 10 eller 100 brukere - som driver denne kostnaden. Det er ikke knyttet vesentlig mer administrasjon til en tung bruker enn til en lett bruker. Antall brukere er en driver som det er svært enkelt å finne og som ikke krever noen ekstra registrering. 14

17 Det er viktig å være oppmerksom på at jo flere aktiviteter og aktivitetsdriver man har, jo mer kreves av registrering og fagsystemer. For hver ny dimensjon som ikke registreres i dag, følger ekstraarbeid både for bestiller- og utførersiden. E. Identifisere enhetsprisene og prisen på tjenestene På dette stadiet har vi alt som trengs for å finne enhetsprisene, og regnestykket er enkelt. For hver aktivitet har vi definert aktivitetskostnadene og kostnadsdriveren. Enhetsprisen fremkommer når aktivitetskostnaden divideres på det totale kostnadsdrivervolumet. For å finne dette volumet viste det seg at en opprydning i inputdataene fra produksjonssiden var helt nødvendig. Datadisiplinen på utførersiden varierte en del, for eksempel ved at brukere og vedtak ble registrert ulikt fra sted til sted. Dette ryddearbeidet bandt opp mye ressurser, men var helt nødvendig for å få frem riktige priser. Prisen fremkommer når aktivitetskostnad divideres på drivervolum. Til hver tjeneste er det altså knyttet flere priser, og dette er som sagt noe av kjernen i ABC-metodikk. Flere priser øker kompleksiteten, men gjør modellen mer treffsikker. Tabellen nedenfor viser prisene for hjemmesykepleie. Kostnadene er, som beskrevet tidligere, rensede regnskapstall for 2003 justert for pris- og lønnsvekst. Drivervolumet er det samlede antall for hele Det er altså fjorårets justerte aktivitetskostnad i forhold til fjorårets aktivitetsnivå som fremskaffer årets priser. Disse skal fungere som internpriser mellom bestiller og utfører. Tabell 3-6: Enhetspriser hjemmesykepleie HJEMMESYKEPLEIE Utgifter Pleie i hjemmet Reise Administrasjons aktiviteter Trygghetsalarm Lønn og sosiale utgifter % 12 % 24 % 2 % Medisinsk utstyr og forbr. materiell % 0 % 0 % 0 % Reise, transport % 100 % 0 % 0 % Andre periodisk variable utgifter % 0 % 100 % 0 % Trygghetsalarm % 0 % 0 % 100 % Sum Antall bestilte Antall Antall registrerte Antall registrerte Aktivitetsdriver timer pleie i hjemmet besøk til bruker brukere trygghetsalarmbrukere Antall aktivitetsdriverenheter Enhetspris For hvert nytt vedtak fra bestillerenheten finansieres det ut 175 kr per time, 17 kr per besøk og 1230 kr per bruker. Finansieringen er altså knyttet til flere aktiviteter. En gjennomsnittsbruker av hjemmesykepleie i Kristiansand har 18 timer pleie i måneden fordelt på 46 besøk. Utførerenheten får altså en finansiering på: 18 timer 175 kr = kr for pleie i hjemmet 46 besøk 17 kr = 780 kr for reise 1 bruker kr = kr for administrasjon = kr for å betjene denne brukeren i måneden 15

18 En av utfordringene er her som tidligere, å kvalitetssikre inputdataene. Feil i regnskapet gir feil pris. Derfor er rensingen av disse vesentlig. Rutiner for registrering i fagsystemet er også en kritisk faktor. Alle brukere må være lagt inn med riktig time- og besøksantall for at prisen og finansieringen skal bli riktig. Jo grundigere man gjør denne ryddejobben, jo riktigere blir prisene. Denne beskrivelsen viser hvordan oppsplitting av tjenester i aktiviteter, henføring av kostnader til disse og definering av kostnadsdrivere fører frem til en prisstruktur for tjenestene. For å nå målet kreves det en god del rydding i inputdata på både regnskaps- og produksjonstallsiden. En edruelighet i forholdt til antall aktiviteter og aktivitetsdrivere samt god kvalitet på inputdata er sentralt for å lykkes. 16

19 3.2.3 TRINN I PROSESSEN FOR Å BEREGNE ISF PRISER INSTITUSJONSTJENESTEN OG TJENESTEN FOR UTVIKLINGSHEMMEDE Modellene for institusjon og tjeneste til utviklingshemmede bygger på ABC-metodikken på samme måte som modellen for hjemmetjenester. Det ble vurdert å benytte prinsippet fra hjemmetjenestemodellen om å registrer det individuelle brukerbehov også i disse modellene, men dette ble ikke funnet hensiktsmessig. Modellen for institusjon bygger på at det skal være knyttet den samme finansiering til en plass uansett hvor frisk eller syk brukeren er. Innenfor tjeneste for utviklingshemmede grupperes brukerne i tre etter pleiebehov. Målsetningen er optimal allokering av kommunens ressurser, og dette forsøkes oppnådd ved å finansiere utførerne etter aktivitet. Sammenlignet med hjemmetjenestene er tjenesteproduksjonen innenfor institusjon og tjenesten til utviklingshemmede mer stabil. Mye av utfordringen knyttet til disse modellene er derfor å splitte tjenesten opp i hensiktsmessige aktiviteter. Priskalkulasjonen knyttet til disse tjenestene kan splittes i to prosedyrer. I. Kalkuleringen av aktivitetskostnader med bakgrunn i regnskapsdata II. Støtteberegninger ( Bottom up beregninger) Prosedyren med å kalkulere aktivitetskostnadene bygger på de samme 5 trinnene som beskrevet i forrige kapittel. I tillegg til dette gjøres det enkelte beregninger for å fremskaffe de endelige aktivitetskostnadene. Nedenfor følger en kort presentasjon av hvilke valg har gjort i forhold til aktiviteter, artsgrupper og kostnadsdrivere for disse tjenestene. F. Definere og kartlegge aktiviteter Hovedfokuset i ABC-metoden har vært at kostnader er knyttet til aktiviteter og at disse kan beskrives ved hjelp av ulike kostnadsdrivere. I det senere har man imidlertid lagt større vekt på at kostnader også varierer og er avhengig av nivå. Det har ført til introduksjonen av ABChierarki (Bjørnenak 1993). Teorien beskriver at kostnader kan være knyttet til for eksempel enhets-, serie-, produkt- eller bedriftsnivå. For institusjonstjenesten og tjenesten for utviklingshemmede er det laget et kostnadshierarki for å plassere kostnader på tilhørende nivå. En omsorgsenhet i består av et sykehjem/aldershjem samt en eller flere soner som yter hjemmetjenester. Sykehjems-/aldershjemsmodellen omfatter også enhetsadministrasjonen i resultatenheten. Organisasjonsmessige forhold taler derfor for å etablere et kostnadshierarki før aktivitetene identifiseres. Det ble oppfattet som mest hensiktsmessig å splitte kostnadene i tre nivåer: a) Resultatenhetsnivå. Her ligger kostnader knyttet til enhetsadministrasjonen og bygg. b) Institusjonsnivå. Alle overhead kostnader som vanskelig kan fordeles på avdeling ligger her. c) Avdelingsnivå. Kostnader som kan splittes opp på ulike avdelinger plasseres her. I tjenesten for utviklingshemmede opererer vi med to nivåer. Denne tjenesten er skilt ut fra ordinær hjemmetjeneste som egne resultatenheter. En enhet består av en rekke boliger, et dagsenter og en enhetsadministrasjon. Kostnadshierarkiet ser slik ut: 17

20 a) Resultatenhetsnivå. Her er kostnader til enhetsadministrasjon, bygg samt fellestjenester som kontor, dagsenter og nattevakter plassert. b) Bolignivå. Kostnader som kan knyttes til den enkelte bolig ligger her. Denne kompleksiteten gjør at det kreves flere aktiviteter enn for hjemmetjenestene. Aktivitetene er presentert nedenfor. Tabell 3-7: Aktiviteter for institusjon og tjeneste for utviklingshemmede Nivå Resultatenhetsnivå Institusjonsnivå Avdelingsnivå Alders- og sykehjem Enhetsleder Merkantile Nattevakter grunnbemanning Nattevakter toppfinansiering Kontordrift, korttidsvikarer og opplæring Langtidsdøgn Korttidsdøgn Sterkdøgn Toppfinansiering for små Dagavdeling Nivå Resultatenhetsnivå Bolignivå Tjeneste for utv.hemmede Enhetsleder Merkantile Nattevakt aktiv Nattevakt hvilende Kontordrift, korttidsvikarer og opplæring Dagsenter A brukere B brukere C brukere Dagfinansiering bolig Enhetsleder og merkantil støttefunksjon utgjør enhetsadministrasjonen. Disse skal betjene hele resultatenheten. For tjenesten for utviklingshemmede har man i tillegg valgt å plassere nattevakter, kontor og dagsenter på dette nivået. I det senere har diskusjonen dreid seg om nattevaktene. Disse ble plassert på et overordnet nivå fordi man skulle se på dette som en fleksibel aktivitet som kunne betjene forskjellige boliger. Enhetsledere signaliserer imidlertid at å knytte denne kostnaden til den boligen som har aktiv eller hvilende nattevakt gjør modellen bedre som styringsverktøy. Dagsenteret tar imot brukere fra alle boligene og hører naturlig til resultatenhetsnivået. I institusjonsmodellen er nattevaktene plassert på institusjonsnivå siden disse ofte betjener flere avdelinger og brukes fleksibelt. Nattevaktaktiviteten er delt i to. Alle institusjoner har en tilmålt grunnbemanning som det finansieres etter. I tillegg er det etablert en toppfinansiering. Denne er i større grad avhengig av aktivitet. Kontordrift er en fellestjeneste som er knyttet til alle avdelingene og ligger derfor på institusjonsnivå. Korttidssykefravær er lagt inn i kontoraktiviteten for å synliggjøre denne kostnaden. Avdelingsledere har imidlertid signalisert at det er ønskelig å plassere denne ned på avdelingsnivå. Ved definering av aktiviteter på avdelingsnivå i institusjonene har man ikke valgt å diagnostisere. Et langtidsdøgn er et langtidsdøgn uansett hvor syk eller frisk brukeren er. Det samme med korttidsdøgn. Dette var et viktig poeng da modellen ble utformet, og har vist seg å fungere meget godt. har imidlertid én avdeling på et sykehjem som er bemannet til å ta imot ekstra pleietrengende brukere. Dette er definert som sterkdøgn i modellen. Sterkdøgnene er altså knyttet til helt bestemte plasser. Korttidsplasser og langtidsplasser er valgt å holdes separat fordi det er knyttet merarbeid i form av administrasjon til en korttids- i forhold til en langtidsplass. For å kompensere for smådriftsulemper, som i hovedsak er relativt mindre fleksibel bemanning, er det definert en aktivitet som kalles Toppfinansiering. Størrelsen på et sykehjem har mye å si for hvor effektivt bemanningsressursen kan brukes. Små sykehjem 18

21 med små grupper, dvs med færre enn 8 brukere, får en toppfinansiering for å hanskes med denne ulempen. Dagavdeling er naturlig nok definert som en egen aktivitet. På bolignivå i modellen for utviklingshemmede, er brukerne kategorisert i tre ulike grupper. A brukere er lette brukere som krever lite hjelp, B brukere krever gjennomsnittlig med hjelp og pleie, mens C brukere er tunge brukere. Den faglige vurderingen av dette gjøres av bestillerenheten i samarbeid med enhetslederne. Den siste aktiviteten er knyttet til brukere som ikke er på dagsenteret. Dette kan for eksempel dreie seg om brukere som er blitt pensjonister. B. Gruppere og spesifisere kostnader i kostnadsgrupper Siden aktivitetsstrukturen er noe mer kompleks for disse modellene i forhold til for hjemmetjenestene, blir også artsgrupperingen litt mer omfattende. Artsgrupperingen ser slik ut: Tabell 3-8: Artsgruppering institusjon og tjeneste for utviklingshemmede A R T S G R U P P E R SYKE- OG ALDERSHJEM TJENESTE TIL UTVIKLINGSHEMMEDE Fast lønn Vikarer korttid Vikarer kurs Variable ansatteutgifter Variable brukerutgifter Variable pleieutgifter Brukerbetaling Variable byggutgifter Variable utearealutgifter Avlastning og lignende Overføringer Artsgruppene fra og med Brukerbetaling går ut av modellen. Bygg er rammefinansiert. Brukerbetaling mottas av bestillerenheten. Avlastning og lignede er noen arter knyttet til denne tjenesten og skal ikke være med i denne modellen. Noen overføringer tas også ut. Det er dermed bruttotall i modellen. C. Fordele kostnader på aktiviteter I modellen for hjemmetjenester var resultatet av tidsstudie sentralt for å fordele kostnader på aktivitet. Her benytter man seg imidlertid ikke av en slik ressursdriver. For en del aktiviteter gjøres det bottom up beregninger, og for andre benyttes regnskapstall. Med bottom up eller nedenfra-og-opp-beregning menes at kostnadene kalkuleres i stede for at regnskapstall benyttes. Enhetslederlønn og nattevakter beregnes for eksempel ved å ta utgangspunkt i lønnssats, arbeidsgiveravgift, pensjon, sykefravær, turnus og lignende. Man starter på bunn og beregner seg oppover til aktivitetskostnaden i stedet for å lese ut dette i regnskapet. Grunnen til at dette gjøres er enten at opplysningen er vanskelige å spore eller at de ikke finnes i regnskapet. For å fordele regnskapstall ned på aktivitet gjøres det bruk av en rekke forholdstall, men disse kommer ikke fra en tidsstudie. 19

22 For å få til en riktig fordeling på dette nivået i modellbyggingen, er man avhengig av konsistente og entydig konteringsregler, og at disse er fulgt av enhetene. Alle enhetene innenfor henholdsvis institusjonstjenesten og tjenesten for utviklingshemmede har en ensartet oppbygning av ansvarsstrukturen i regnskapssystemet. Konteringsreglene beskriver hvilke utgifter som skal føres på de ulike ansvarsstedene. Lønn til enhetsleder og merkantile skal føres på administrasjonsansvaret. Nattevaktene skal være lønnsinnmeldt på nattansvaret, pleiepersonell på tilhørende avdeling osv. Dette gjør det mulig å spore kostnadene til aktiviteter. Det er med andre ord et poeng å bygge opp en ansvarsstruktur og konteringsregler som harmonerer med aktivitetsstrukturen. Enhetsleder fullfinansieres i begge modellene. For å beregne dette gjøres det en kalkulering av samlede lønns- og sosiale utgifter etter leders lønnsnivå. Dette er altså en bottom up beregning. Hvis regnskapsføringen på administrasjonsansvaret er i tråd med konteringsreglene, vil resten av lønnsutgiftene på dette ansvaret være knyttet til merkantile. Lønnskostnadene justeres med forventet lønnsvekst, og aktivitetskostnadene for disse er dermed beregnet. Nattevakt grunnfinansiering er også en bottom up beregning. Grunnbemanningen kalkuleres ut i fra lønnsnivå og tillegg. Det resterende som er ført på nattansvaret knyttes til Nattevakt toppfinansiering. Kontor, opplæring og korttidssykefravær hentes fra regnskapssystemet. Alt som er ført på artsgruppen korttidsvikarer og vikarer til kurs uansett ansvar, plasseres her. Kostnader knyttet til kontor faller inn under artsgruppen Variable ansatteutgifter og er i sin helhet knyttet til denne aktiviteten. Så langt er de to modellene like. De øvrige aktivitetene i institusjonsmodellen er på avdelingsnivå. Her trer for alvor fordelingsnøklene inn. Enkelte sykehjem i Kristiansand kommune har separate langtids- og korttidsavdelinger. I så tilfelle ville det være mulig å spore kostnadene til disse aktivitetene fordi personalet vil være lønnsinnmeldt i to ulike avdelinger og det vil være mulig å føre lønnskostnader og variable bruker- og pleieutgifter på to ulike ansvar. På de fleste institusjonene er det imidlertid både kort- og langtidsplasser i en og samme avdeling. For å splitte kostnadene på aktivitet må det derfor etableres noen fordelingsnøkler. For hver institusjon gjør enhetsleder en vurdering av hvor stor andel av totalt antall årsverk som er knyttet til å betjene korttidsbrukere og langtidsbrukere. Dette benyttes som fordelingsnøkkel for artsgruppen Fast lønn. Andelen kortids- og langtidsplasser benyttes som fordelingsnøkkel for Variable pleie- og brukerutgifter. Sterkdøgn er knyttet til en helt spesiell avdeling, og kostnadene kan derfor hentes direkte fra regnskapet. Dagavdelingene er også egne avdelinger med egne ansvarsnumre og kan hentes direkte. Hvilke kostnader som er tilknyttet hvilken aktivitet er vist i tabellen nedenfor. Tabell 3-9: Innhold i aktivitetene - institusjon AKTIVITET ARTSGRUPPER ANSVAR Enhetsleder Fast lønn Beregnet Merkantile Fast lønn Ført på administrasjonsansvaret Natt grunn Fast lønn Beregnet Natt topp Fast lønn Ført på nattansvaret Lang Fast lønn Variable brukerutgifter Variable pleieutgifter Andel ført på avd som er knytte til lang Lang topp Fast lønn Beregnet Kort Fast lønn Variable brukerutgifter Variable pleieutgifter Andel ført på avd som er knyttet til kort Sterk Fast lønn Variable brukerutgifter Variable pleieutgifter Ført på sterkavdelingens ansvarsnr Dag Fast lønn Variable brukerutgifter Variable pleieutgifter Ført på dagavdeling Kontor, opplæring Vikarer korttid, vikarer kurs og variable ansatteutgifter Alle ansvar korttidssykefravær 20

23 På samme måte som vist for institusjon, benyttes det bottom up beregninger og fordelingsnøkler for å komme fra regnskapstall til aktivitetskostnader for tjeneste for utviklingshemmede. På bolignivå gjøres det en fordeling av artsgruppen Fastlønn samt Variable bruker- og pleieutgifter på A, B og C brukerne etter en fordelingsnøkkel. Ved hjelp av beregninger og fordelingsnøkler er altså aktivitetskostnadene for begge tjenestene beregnet. D. Identifisere kostnadsdrivere Valg av kostnadsdrivere ble gjort i samarbeid med representanter fra både utfører- og bestillersiden. De faglige kriteriene for kostnadsdrivere beskrevet under hjemmetjenesten gjelder også her. Siden antallet aktiviteter er relativt større denne gang, er også antallet kostnadsdrivere større. De valgte kostnadsdriverne er presentert i tabellform nedenfor. Tabell 3-10: Kostnadsdrivere institusjon og UH Alders- og sykehjem Kostnadsdriver Tjeneste for utv.hemmede Kostnadsdriver Aktiviteter Aktiviteter Enhetsleder Fullfinansieres Enhetsleder Fullfinansieres Merkantile Antall årsverk ved resultatenheten Merkantile Antall årsverk ved resultatenheten Nattevakter grunnbemanning Antall nattevakter grunnbemanning Nattevakt aktiv Antall boliger med aktiv nattevakt Nattevakter toppfinansiering Antall oppholdsdøgn utover et innslagspunkt Nattevakt hvilende Antall boliger med hvilende nattevakt Kontordrift, korttidsvikarer og opplæring Antall årsverk ved institusjonen Kontordrift, korttidsvikarer og opplæring Antall årsverk ved resultatenheten uten dagsenteret Langtidsdøgn Antall døgn Dagsenter Antall virkedager ved dagsenteret Korttidsdøgn Antall døgn A brukere Antall A brukere Sterkdøgn Antall døgn B brukere Antall B brukere Toppfinansiering for Antall døgn C brukere Antall C brukere små Dagavdeling Antall plasser Dagfinansiering bolig Antall brukervirkedager i bolig E. Identifisere enhetsprisene og prisen på tjenestene Med aktivitetskostnadene og drivervolumet, kan enhetsprisene enkelt beregnes. Det er altså fjorårets regnskapstall justert for pris- og lønnsvekst i kombinasjon med beregninger sett i forhold til fjorårets drivervolum som gir prisene. Det betyr at det er 10 priser knyttet til hver av disse tjenestene. En del av driverne er relativt faste i løpet av et år, mens andre som døgn og brukervirkedager kan variere fra måned til måned. På bakgrunn av prisene som nå er kalkulert, mottar utførerenhetene finansiering i takt med aktivitet. Prinsipper og metodikk i finansieringsmodellen presenteres i neste kapittel. 21

HVA KOSTER TJENESTEN?

HVA KOSTER TJENESTEN? HVA KOSTER TJENESTEN? ABC-analyser av kommunale tjenester Kristin Skjelbred, økonomirådgiver Kristiansand kommune. ABC-metode og innsatsstyrt finansiering - Hensikten med innsatsstyrt finansiering - Prisberegning

Detaljer

K R I S T I A N S A N D K O M M U N E. Vet noen hva tjenesten koster? Konsekvenser for styring.

K R I S T I A N S A N D K O M M U N E. Vet noen hva tjenesten koster? Konsekvenser for styring. Vet noen hva tjenesten koster? Konsekvenser for styring. Hvordan hindre grådige organisasjoner? Ved å desentralisere ansvaret for tjenesten til sonene i hjemmesykepleien og skille ansvaret for myndigheten

Detaljer

Ekstern evaluering av tjenesteområde 3 Eldre og særlig omsorgstrengende - rapport og plan for oppfølging

Ekstern evaluering av tjenesteområde 3 Eldre og særlig omsorgstrengende - rapport og plan for oppfølging Dato: 16. september 2009 Byrådssak 371/09 Byrådet Ekstern evaluering av tjenesteområde 3 Eldre og særlig omsorgstrengende - rapport og plan for oppfølging NSNY SARK-454-200815632-47 Hva saken gjelder:

Detaljer

Aktivitetsbaserte inntekter i omsorgstjenesten: Hvordan Stavanger kommune realiserte gevinster med IT. Prosjektleder Egil Rasmussen Stavanger kommune

Aktivitetsbaserte inntekter i omsorgstjenesten: Hvordan Stavanger kommune realiserte gevinster med IT. Prosjektleder Egil Rasmussen Stavanger kommune Aktivitetsbaserte inntekter i omsorgstjenesten: Hvordan Stavanger kommune realiserte gevinster med IT Prosjektleder Egil Rasmussen Stavanger kommune Innledning En rapport fra praksis-feltet Min rolle Deltaker

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: OMSORGSTJENESTEN SPØRSMÅL OM DELTAGELSE I FORSØK MED STATLIG FINANSIERING

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: OMSORGSTJENESTEN SPØRSMÅL OM DELTAGELSE I FORSØK MED STATLIG FINANSIERING Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO IHB-15/11363-2 96544/15 21.10.2015 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Eldrerådet 10.11.2015 Innvandrerrådet 11.11.2015

Detaljer

Fritt brukervalg praktisk bistand i hjemmet

Fritt brukervalg praktisk bistand i hjemmet Kristiansand KRISTIANSAND REVISJONSDISTRIKT IKS Søgne Songdalen Vennesla Fritt brukervalg praktisk bistand i hjemmet Revisjonsrapport januar 2011 Postadr.: Postboks 417 Lund, 4604 Kristiansand Hovedkontor

Detaljer

Kravspesifikasjon og fremdrift for styringssystem Bodø kommune

Kravspesifikasjon og fremdrift for styringssystem Bodø kommune Vedlegg 2 Styringsinformasjon ordinær hjemmetjeneste Hjemmetjenesten er noe av det mest kompliserte i Bodø kommune sett fra et styringsperspektiv. Brukerne endres hyppig, tjenestenivået endres hyppig og

Detaljer

Budsjettmodeller Kvam kommune

Budsjettmodeller Kvam kommune Budsjettmodeller Kvam kommune Einar Stephan, rådgiver Agenda Kaupang God virksomhetsstyring Strukturer, prosesser og verktøy som stilles til rådighet for ledelse Budsjettfordeling Budsjett/resultatoppfølging

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jan-Hugo Sørensen Arkiv: 030 Arkivsaksnr.: 15/443

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jan-Hugo Sørensen Arkiv: 030 Arkivsaksnr.: 15/443 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jan-Hugo Sørensen Arkiv: 030 Arkivsaksnr.: 15/443 ORGANISASJONSSTRUKTUR Rådmannens innstilling: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Ny administrativ organisering

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg Folk 08.04.2014. Formålet med rapporten er å analysere kostnadsutviklingen i enhet bistand og omsorg.

Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg Folk 08.04.2014. Formålet med rapporten er å analysere kostnadsutviklingen i enhet bistand og omsorg. Arkivsak. Nr.: 2013/988-16 Saksbehandler: Per Arne Olsen Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg Folk 08.04.2014 Økonomi Bistand og omsorg - orienteringssak Rådmannens forslag til vedtak Saken

Detaljer

NLK Gausdal Nord-Aurdal Oppland 37,7 34,6 41,4 35,4. Tjenester til hjemmeboende, andel av netto driftsutgifter til plo

NLK Gausdal Nord-Aurdal Oppland 37,7 34,6 41,4 35,4. Tjenester til hjemmeboende, andel av netto driftsutgifter til plo 1. Beskrivelse av tjenesten Hjemmetjenesten i NLK er lokalisert i 2 soner. Dokka og Torpa. Hjemmetjenesten Dokka har et budsjett på 17 683 500,-, mens Torpa har budsjett på 13 050 400,- Lønn faste stillinger

Detaljer

Dato: 3. november 2011. Evaluering av aktivitetsbasert finansiering i Byrådsavdeling for helse og omsorg

Dato: 3. november 2011. Evaluering av aktivitetsbasert finansiering i Byrådsavdeling for helse og omsorg Dato: 3. november 2011 Byrådssak 306/11 Byrådet Evaluering av aktivitetsbasert finansiering i Byrådsavdeling for helse og omsorg OHAL SARK-43-201121126-3 Hva saken gjelder: Byrådsavdeling for helse og

Detaljer

Saksframlegg. ØKONOMISTYRING INNENFOR HJEMMETJENESTENE I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 04/22880

Saksframlegg. ØKONOMISTYRING INNENFOR HJEMMETJENESTENE I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 04/22880 Saksframlegg ØKONOMISTYRING INNENFOR HJEMMETJENESTENE I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 04/22880 Saksutredning: Bakgrunn og problemstilling Bakgrunnen for undersøkelsen er at det over en periode på flere

Detaljer

Evt. forfall meldes snarest til møtesekretær tlf. 32068300 eller postmottak@nesbu.kommune.no. Saker til behandling

Evt. forfall meldes snarest til møtesekretær tlf. 32068300 eller postmottak@nesbu.kommune.no. Saker til behandling MØTEINNKALLING tilleggsliste Formannskapet Dato: 05.11.2015 kl. 12:00 Sted: Nes kommunehus, ordføres kontor Arkivsak: 15/01241 Arkivkode: 033 Evt. forfall meldes snarest til møtesekretær tlf. 32068300

Detaljer

Hva koster tjenesten? Utvikling av en kalkylemodell for innsatsstyrt finansiering av kommunale tjenester

Hva koster tjenesten? Utvikling av en kalkylemodell for innsatsstyrt finansiering av kommunale tjenester Utvikling av en kalkylemodell for innsatsstyrt finansiering av kommunale tjenester Ernst & Young Innhold Innhold 1 Innledning... 1 2 Sammendrag... 3 2.1 Disposisjon... 3 2.2 Trenger kommunene et nytt

Detaljer

SERVICEERKLÆRINGER LEBESBY KOMMUNE HJEMMEBASERT OMSORG OG KJØLLEFJORD SYKEHJEM

SERVICEERKLÆRINGER LEBESBY KOMMUNE HJEMMEBASERT OMSORG OG KJØLLEFJORD SYKEHJEM SERVICEERKLÆRINGER LEBESBY KOMMUNE HJEMMEBASERT OMSORG OG KJØLLEFJORD SYKEHJEM Vedtatt av kommunestyret 201210 sak 46/10 SERVICEERKLÆRING - HJEMMEBASERT OMSORG Kjøllefjord og Laksefjord Hva er hjemmebasert

Detaljer

KOSTRA- basert tjenestebudsjett. Erfaringer fra Bergen kommune Økonomidirektør Kristin Ulvang

KOSTRA- basert tjenestebudsjett. Erfaringer fra Bergen kommune Økonomidirektør Kristin Ulvang KOSTRA- basert tjenestebudsjett Erfaringer fra Bergen kommune Økonomidirektør Kristin Ulvang Budsjett og økonomiplan: Kommunestyrets ansvar Rammene for drifts- og investeringsbudsjettet: Inntektene Størrelse

Detaljer

Omsorgstjenester Bransjestatistikk 2010

Omsorgstjenester Bransjestatistikk 2010 Omsorgstjenester Bransjestatistikk 2010 NHO Service, Lasse Tenden august 2010 Statistikk I denne statistikken anvendes begrepet omsorgs tjenester om hjemmesykepleie, brukerstyrt personlig assistanse(bpa),

Detaljer

Hjemmebaserte tjenester og hjemmesykepleie, vurdere struktur:

Hjemmebaserte tjenester og hjemmesykepleie, vurdere struktur: NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: Eldrerådet, Råd for personer med nedsatt funksjonsevne, Hovedutvalg for oppvekst, omsorg og kultur, Formannskapet Fra: rådmannen Saksbehandler: Aud Palm Dato: 23. februar

Detaljer

IPLOS I NARVIK KOMMUNE. Øyvind Kristiansen Systemadministrator HOS

IPLOS I NARVIK KOMMUNE. Øyvind Kristiansen Systemadministrator HOS IPLOS I NARVIK KOMMUNE Øyvind Kristiansen Systemadministrator HOS 19.10.2016 Narvik Litt bakgrunnsinformasjon Narvik kommune Har ca. 18 787 innbyggere Har et stort areal, og har befolkning spredd i alle

Detaljer

Kompenserende tiltak i pleie- og omsorgssektoren frem til oppstart av Sølvsuper Helse- og velferdssenter

Kompenserende tiltak i pleie- og omsorgssektoren frem til oppstart av Sølvsuper Helse- og velferdssenter Helse- og sosialavdelingen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 20.11.2012 67869/2012 2012/8127 Saksnummer Utvalg Møtedato Eldrerådet Råd for funksjonshemmede Komitè for levekår 12/194 Bystyret 13.12.2012

Detaljer

Molde kommunestyre 19.03.15 Status, pleie- og omsorgsområdet

Molde kommunestyre 19.03.15 Status, pleie- og omsorgsområdet Molde kommunestyre 19.03.15 Status, pleie- og omsorgsområdet Rådmann Arne Sverre Dahl Helse og omsorgsplan Status Gjennomføring av tiltakene skjer i hht oppsatt framdriftsplan: September 2014: Oppstart

Detaljer

Saksframlegg. Saksb: Audun Amdahl Arkiv: H00 &56 16/896-2 Dato:

Saksframlegg. Saksb: Audun Amdahl Arkiv: H00 &56 16/896-2 Dato: Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Audun Amdahl Arkiv: H00 &56 16/896-2 Dato: 03.02.2016 KRITERIER FOR LANGTIDSPLASS I INSTITUSJON Vedlegg: 1. Gjeldende kriterier institusjon. 2. Gjeldende kriterier

Detaljer

Leka kommune. Administrasjonsutvalg. Møteinnkalling. Utvalg: Møtested: Lekatun Dato: 10.11.2015 Tidspunkt: 10:30

Leka kommune. Administrasjonsutvalg. Møteinnkalling. Utvalg: Møtested: Lekatun Dato: 10.11.2015 Tidspunkt: 10:30 Leka kommune Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Lekatun Dato: 10.11.2015 Tidspunkt: 10:30 Administrasjonsutvalg Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 951 09 887. Vararepresentanter møter etter nærmere

Detaljer

Saksbehandler: Steinar Valset Arkiv: 020 H22 Arkivsaksnr.: 10/12068-2 Dato: 17.11.10

Saksbehandler: Steinar Valset Arkiv: 020 H22 Arkivsaksnr.: 10/12068-2 Dato: 17.11.10 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Steinar Valset Arkiv: 020 H22 Arkivsaksnr.: 10/12068-2 Dato: 17.11.10 BRUKERVALG HJEMMESYKEPLEIE I DRAMMEN KOMMUNE â Innstilling til bystyrekomitè helse, sosial og omsorg /

Detaljer

Årsplan Hjemmebasert omsorg. Årsplanen beskriver hvilke utfordringer og overordnede målsettinger som er særlig viktige for enheten i 2017.

Årsplan Hjemmebasert omsorg. Årsplanen beskriver hvilke utfordringer og overordnede målsettinger som er særlig viktige for enheten i 2017. Årsplan 2017 Hjemmebasert omsorg Årsplanen inneholder noen faktaopplysninger om enheten. Årsplanen beskriver hvilke utfordringer og overordnede målsettinger som er særlig viktige for enheten i 2017. Årsplanen

Detaljer

Kvalitet i eldreomsorg Orkdal helsetun

Kvalitet i eldreomsorg Orkdal helsetun Kvalitet i eldreomsorg helsetun BAKGRUNN 1 Revisjon Midt-Norge har fått i oppdrag å gjennomføre en forvaltningsrevisjon av kvalitet i eldreomsorg og hjemmetjenesten. I Plan for forvaltningsrevisjon er

Detaljer

Innhold. Forord... 11

Innhold. Forord... 11 Innhold Forord... 11 1 Innledning... 13 1.1 Den komplekse helsetjenesten... 13 1.2 Det samfunnsøkonomiske perspektivet... 16 1.3 Det bedriftsøkonomiske perspektivet... 17 1.4 Oppsummering... 19 2 Fra forvaltningsorgan

Detaljer

10/116 10/1426 PROTOKOLL KONTROLLUTVALGET 29.11.2010 10/117 10/1401 INTERPELLASJON - HJEMMEBASERTE TJENESTER

10/116 10/1426 PROTOKOLL KONTROLLUTVALGET 29.11.2010 10/117 10/1401 INTERPELLASJON - HJEMMEBASERTE TJENESTER 10/116 10/1426 PROTOKOLL KONTROLLUTVALGET 29.11.2010 10/117 10/1401 INTERPELLASJON - HJEMMEBASERTE TJENESTER 1 Sak 116/10 SIGDAL KOMMUNE Kommunestyret MØTEBOK Arkivsaknr.: 10/1426-2 Løpenr.: 8553/10 Arkivnr.:

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Breverud barnehage AS Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av høringsinstans via: lill@betania-alta.no Innsendt av: Lill Andersen

Detaljer

Kalkulasjon etter ABCmetoden. Når bør man ikke bruke tradisjonell bidrags- og selvkostkalkulasjon?

Kalkulasjon etter ABCmetoden. Når bør man ikke bruke tradisjonell bidrags- og selvkostkalkulasjon? Kalkulasjon etter ABCmetoden Når bør man ikke bruke tradisjonell bidrags- og selvkostkalkulasjon? Agenda Kritikk mot dagens økonomistyring Behov for nytenkning Kritikk av tradisjonelle kalkyler Konsekvenser

Detaljer

KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Optimale stabs- og støttetjenester

KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Optimale stabs- og støttetjenester KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Optimale stabs- og støttetjenester Veiledning til PPT en Denne PPT en er ment som et hjelpemiddel / verktøy i forbindelse med presentasjon den 17. september.

Detaljer

Saksfremlegg. Arkivsak: 09/305 Sakstittel: EVALUERING AV PROSJEKTET "ADMINISTRATIV ORGANISERING I GRATANGEN KOMMUNE

Saksfremlegg. Arkivsak: 09/305 Sakstittel: EVALUERING AV PROSJEKTET ADMINISTRATIV ORGANISERING I GRATANGEN KOMMUNE GRATANGEN KOMMUNE Saksfremlegg Arkivsak: 09/305 Sakstittel: EVALUERING AV PROSJEKTET "ADMINISTRATIV ORGANISERING I GRATANGEN KOMMUNE Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under (IKKE RØR DENNE LINJE)

Detaljer

forts. Analyse pleie- og omsorg.

forts. Analyse pleie- og omsorg. 1:15 Dybdedykk i KOSTRA/Pleie og omsorg Kommunene får sett sin egen og andre kommuners ressursbruk og tjenesteprofil, hvilke muligheter og utfordringer finnes? Hvordan er eget handlingsrom? v/ Geir Halstensen,

Detaljer

Forskrift for tildeling av opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester, i Grimstad kommune

Forskrift for tildeling av opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester, i Grimstad kommune Forskrift for tildeling av opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester, i Grimstad kommune Vedtatt i kommunestyret 19.06.2017 Hjemmel: Forskriften er vedtatt

Detaljer

Halden kommune. Agenda Kaupang AS 13.02.2015

Halden kommune. Agenda Kaupang AS 13.02.2015 Halden kommune Agenda Kaupang AS 13.02.2015 1 Samlet utgiftsbehov: som normalt 2 Samlede justerte utgifter: som snitt i gruppen 3 Kostnadsforskjeller pr. tjeneste 4 Samlede netto utgifter-konklusjon Samlede

Detaljer

UTDRAG AV SAMMENDRAG Selvkostprinsippet: Hva innebærer det og hvilke effekter har det for kommunene?

UTDRAG AV SAMMENDRAG Selvkostprinsippet: Hva innebærer det og hvilke effekter har det for kommunene? EY ANALYSE UTDRAG AV SAMMENDRAG Selvkostprinsippet: Hva innebærer det og hvilke effekter har det for kommunene? 23. mai 2007 Prosjekt: 054035 Utredningen er en oppsummering av vårt arbeid med Selvkostprinsippet

Detaljer

NOTAT. Til: NHO Service. Kopi: Dato: 22.09.10

NOTAT. Til: NHO Service. Kopi: Dato: 22.09.10 NOTAT Til: Fra: Kopi: Dato: 22.09.10 Sak: NHO Service Ressurs- og effektivitetsanalyse av kommunale helse- og omsorgstjenester, renhold og FDV (forvaltning, drift og vedlikehold av kommunale bygninger)

Detaljer

Tilleggsnotat til behandling av Styringsdokument 2015, Handlingsprogram og Økonomiplan 2015-2018 med budsjett 2015

Tilleggsnotat til behandling av Styringsdokument 2015, Handlingsprogram og Økonomiplan 2015-2018 med budsjett 2015 Tilleggsnotat til behandling av Styringsdokument 2015, Handlingsprogram og Økonomiplan 2015-2018 med budsjett 2015 Til: Fra: Formannskapet Rådmannen Konsekvenser ved å ta ned sykehjemsplasser som et alternativ

Detaljer

Alta kommune. Gjennomgang av kostnadsdrivere i kommunens pleie- og omsorgstjenester

Alta kommune. Gjennomgang av kostnadsdrivere i kommunens pleie- og omsorgstjenester Alta kommune Gjennomgang av kostnadsdrivere i kommunens pleie- og omsorgstjenester Mandat for oppdraget Oppgaven har vært å bistå kommunen med å gi et bilde av struktur og kostnadsdrivere i PLO som grunnlaget

Detaljer

Forsøksordning med statlig finansiering av omsorgstjenester

Forsøksordning med statlig finansiering av omsorgstjenester Forsøksordning med statlig finansiering av omsorgstjenester Aktuelle kostra-funksjoner 234 Aktiviserings- og servicetjenester overfor eldre og personer med funksjonsnedsettelser 253 Helse og omsorgstjenester

Detaljer

Flere med brukerstyrt personlig assistent

Flere med brukerstyrt personlig assistent Flere med brukerstyrt personlig assistent Brukerstyrt personlig assistanse er en tjeneste til personer med nedsatt funksjonsevne hvor tjenestemottaker i stor grad selv bestemmer hvordan hjelpen skal ytes.

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: 16.11.2015 15/151762 15/235118 Saksbehandler: Bente Molvær Nesseth Behandlingsutvalg Møtedato Politisk saksnr. Hovedutvalg for

Detaljer

Dypdykk KOSTRA for pleie og omsorg. «En selvstendig og nyskapende kommunesektor»

Dypdykk KOSTRA for pleie og omsorg. «En selvstendig og nyskapende kommunesektor» Dypdykk KOSTRA for pleie og omsorg «En selvstendig og nyskapende kommunesektor» Bestillingen, klippet fra e-post Vi ønsker fokus på analyse av KOSTRA-tallene for PLO for kommunene i Troms. Hvordan er bildet

Detaljer

12.15-13.00 Hvorfor er MESTRING blitt et omdreiningspunkt for planleggingen i Arendal?

12.15-13.00 Hvorfor er MESTRING blitt et omdreiningspunkt for planleggingen i Arendal? 12.15-13.00 Hvorfor er MESTRING blitt et omdreiningspunkt for planleggingen i Arendal? Snuoperasjon i Arendal. Hvordan ble medarbeiderne involvert og hva var begrunnelsen for å gjøre en så drastisk omlegging?

Detaljer

09/22 Komite for helse og sosial 19.11.2009 09/21 Eldrerådet 17.11.2009 Råd for funksjonshemmede 16.11.2009 09/179 Bystyret 10.12.

09/22 Komite for helse og sosial 19.11.2009 09/21 Eldrerådet 17.11.2009 Råd for funksjonshemmede 16.11.2009 09/179 Bystyret 10.12. Tildelingskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 30.10.2009 60838/2009 2008/4319 151 Saksnummer Utvalg Møtedato 09/22 Komite for helse og sosial 19.11.2009 09/21 Eldrerådet 17.11.2009 Råd

Detaljer

EVALUERING - BESTILLERENHETEN

EVALUERING - BESTILLERENHETEN EVALUERING - BESTILLERENHETEN Arkivsaksnr.: 13/2771 Arkiv: F00 &34 Saksnr.: Utvalg Møtedato / Eldrerådet 61/13 Hovedkomiteen for helse, omsorg og velferd 05.12.2013 / Formannskapet / Kommunestyret Forslag

Detaljer

Saksframlegg. Saksb: Christian Fotland Arkiv: 14/ Dato:

Saksframlegg. Saksb: Christian Fotland Arkiv: 14/ Dato: Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Christian Fotland Arkiv: 14/5896-1 Dato: 14.10.2014 EVALUERING AV ADMINISTRATIV ORGANISERING 2014 Vedlegg: Konsekvensanalyse av to foreslåtte tiltak Sammendrag:

Detaljer

Forslaget som nå foreligger om å innføre en felles sats for pensjon vil fjerne det største uforutsigbare elemententet som gjenstår i dagens ordning.

Forslaget som nå foreligger om å innføre en felles sats for pensjon vil fjerne det største uforutsigbare elemententet som gjenstår i dagens ordning. Røyken kommune Grønn, nær og levende Utdanningsdirektoratet Deres ref.: Vår ref.: Arkivnr: Dato: EIVLIE A10 &13 29.06.2015 S15/5657-4 L24314/15 Høring - Finansiering av private barnehager Her er Røyken

Detaljer

Mandat for delprosjekt

Mandat for delprosjekt Mandat for delprosjekt Tilhører prosjekt: Helse, omsorg og forvaltning Delprosjektnavn: Forvaltningsmodell A7.3 Oppdrag A7.3.1 Forvaltningspraksis helse- og omsorgstjenester Oppdrag A7.3.2 Forvaltningspraksis

Detaljer

Saksnr. L.nr. Arkivkode Dato 18/ /

Saksnr. L.nr. Arkivkode Dato 18/ / Helse og omsorgssjefen Møtereferat Saksnr. L.nr. Arkivkode Dato 18/1829-12 13712/19 031 07.03.2019 Møtedato: 01.03.19 Sted: Elgtråkket Tid: 1230-1530 Til stede: Kasper Slettan, Marita Leet, Elin Løvhaug,

Detaljer

Levanger kommune Utførerens rammebetingelser

Levanger kommune Utførerens rammebetingelser Levanger kommune Utførerens rammebetingelser BAKGRUNN Gjennomføring av BUM-modellen fra 1.1.2004 innebærer ny oppgave- og ansvardeling internt i Levanger kommune. Bestilleren får etter modellen bl.a. ansvar

Detaljer

Kriterier for tildeling av heldøgns bemannede omsorgsboliger

Kriterier for tildeling av heldøgns bemannede omsorgsboliger Arkivsaksnr.: 17/1992 Lnr.: 17856/17 Ark.: 0 Saksbehandler: kommunalsjef helse og omsorg Solveig Olerud Kriterier for tildeling av heldøgns bemannede omsorgsboliger Lovhjemmel: Rådmannens innstilling:

Detaljer

Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg. 5. november 2014

Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg. 5. november 2014 Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg 5. november 2014 Fremtidens eldreomsorg er i endring. I omsorgsplanen vår har vi et mål om å vri våre tjenester fra å være institusjonstunge til å styrke

Detaljer

«Bystyret ber byrådet legge frem hvordan tjenestene som i dag tilbys av Bergen hjemmetjenester KF kan tenkes organisert»

«Bystyret ber byrådet legge frem hvordan tjenestene som i dag tilbys av Bergen hjemmetjenester KF kan tenkes organisert» Dato: 11. oktober 2013 27/13 BHKF fremtidige organisering AFOE BHJT-0299-201331205-107 Hva saken gjelder: «Bystyret ber byrådet legge frem hvordan tjenestene som i dag tilbys av Bergen hjemmetjenester

Detaljer

Tildelingskontor i Søndre Land kommune

Tildelingskontor i Søndre Land kommune Rapport pr november 2014 Undertittel eller rapportnummer el.l. Tildelingskontor i Søndre Land kommune Innholdsfortegnelse 1... 1 1 BAKGRUNN... 2 1.1 Mandat og oppnevning av arbeidsgruppe... 2 1.2 Gjennomføring

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJONN Selbu kommune. Vedtatt i kommunestyrets møte , sak 68/14.

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJONN Selbu kommune. Vedtatt i kommunestyrets møte , sak 68/14. PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJONN 2015-2016 Selbu kommune Vedtatt i kommunestyrets møte 17.11.2014, sak 68/14. 1 Om forvaltningsrevisjon I henhold til kommuneloven 77 er kontrollutvalget ansvarlig for å påse

Detaljer

Rapportering TO Tilrettelagte tjenester Formannskap 21.mars 2017

Rapportering TO Tilrettelagte tjenester Formannskap 21.mars 2017 Rapportering TO Tilrettelagte tjenester Formannskap 21.mars 2017 Kartlegging Det finnes ingen eksplisitte KOSTRA data for utviklingshemmede eller øvrige mottakere i Tilrettelagte tjenester. Sammenligning

Detaljer

Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) Statistikk om mottakerne på grunnlag av IPLOS-data for 2009

Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) Statistikk om mottakerne på grunnlag av IPLOS-data for 2009 Oppdragsnotat 23. mai 2011 Bjørn Gabrielsen og Berit Otnes Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) Statistikk om mottakerne på grunnlag av IPLOS-data for 2009 1 2 Forord Helse- og omsorgsdepartementet (HOD)

Detaljer

FELLES BARNEVERNTJENESTE FOR BÅTSFJORD OG BERLEVÅG NOTAT SOM GRUNNLAG FOR VURDERING AV EN FELLES BARNEVERNTJENESTE FOR BÅTSFJORD OG BERLEVÅG.

FELLES BARNEVERNTJENESTE FOR BÅTSFJORD OG BERLEVÅG NOTAT SOM GRUNNLAG FOR VURDERING AV EN FELLES BARNEVERNTJENESTE FOR BÅTSFJORD OG BERLEVÅG. FELLES BARNEVERNTJENESTE FOR BÅTSFJORD OG BERLEVÅG NOTAT SOM GRUNNLAG FOR VURDERING AV EN FELLES BARNEVERNTJENESTE FOR BÅTSFJORD OG BERLEVÅG. Bakgrunn: Gjennom det interkommunale samarbeidet som er oppretta

Detaljer

Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: F09&75 Arkivsaksnr.: 12/ Dato: 23.april 2012

Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: F09&75 Arkivsaksnr.: 12/ Dato: 23.april 2012 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: F09&75 Arkivsaksnr.: 12/6522-1 Dato: 23.april 2012 DU KAN TRYGT BLI GAMMEL I DRAMMEN HØYRES 10-PUNKTSPLAN FOR BEDRING AV KOMMUNENS OMSORGSTILBUD I DRAMMEN

Detaljer

ASSS ANALYSE OG STATISTIKK KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

ASSS ANALYSE OG STATISTIKK KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT ASSS ANALYSE OG STATISTIKK 2018 21.01.2019 KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT Storbynettverket ASSS Samarbeid mellom kommunene Fredrikstad, Bærum, Oslo, Drammen, Kristiansand, Stavanger, Sandnes,

Detaljer

Fosnes kommune. Saksframlegg. Helse og sosial. Avhjemling av institusjonsplasser. Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap Fosnes kommunestyre

Fosnes kommune. Saksframlegg. Helse og sosial. Avhjemling av institusjonsplasser. Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap Fosnes kommunestyre Fosnes kommune Helse og sosial Saksmappe: 2008/4094-1 Saksbehandler: Kari Ø. Bakke Saksframlegg Avhjemling av institusjonsplasser Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap Fosnes kommunestyre Rådmannens

Detaljer

Hva er KOSTRA? Rådgiver Arvid Ekremsvik

Hva er KOSTRA? Rådgiver Arvid Ekremsvik Hva er KOSTRA? KOmmune-STat-RApportering Foreløpige tall 15. mars Endelige tall 15. juni Sier mye om produktiviteten, lite om etterspørselen De ordinære tallene sier lite eller ingenting om kvaliteten

Detaljer

Saksnr. Utvalg Møtedato 60/13 Kommunestyret

Saksnr. Utvalg Møtedato 60/13 Kommunestyret Side 1 av 5 Rendalen kommune SÆRUTSKRIFT Arkivsak: 13/1210-3 Saksbehandler: Mari Holien BEDRE RESSURSUTNYTTELSE INNEN HELSE- OG OMSORGSSEKTOREN Saksnr. Utvalg Møtedato 60/13 Kommunestyret 28.11.2013 Vedlegg:

Detaljer

Kompenserende tiltak i pleie- og omsorgssektoren frem til oppstart av Sølvsuper Helse- og velferdssenter

Kompenserende tiltak i pleie- og omsorgssektoren frem til oppstart av Sølvsuper Helse- og velferdssenter Helse- og sosialavdelingen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 20.11.2012 67869/2012 2012/8127 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/16 Eldrerådet 05.12.2012 12/59 Komitè for levekår 13.12.2012 12/194 Bystyret

Detaljer

Notat. Saknr. Løpenr. Arkivkode Dato 13/3641-37 30790/13 145 11.12.2013

Notat. Saknr. Løpenr. Arkivkode Dato 13/3641-37 30790/13 145 11.12.2013 RINGERIKE KOMMUNE Notat Til: Fra: KOMMUNESTYRET RÅDMANNEN Kopi: Saknr. Løpenr. Arkivkode Dato 13/3641-37 30790/13 145 11.12.2013 ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 NOTAT VEDR. LØNNSUTGIFTER

Detaljer

DRAMMEN KOMMUNE MØTEPROTOKOLL ADMINISTRASJONSUTVALGET

DRAMMEN KOMMUNE MØTEPROTOKOLL ADMINISTRASJONSUTVALGET DRAMMEN KOMMUNE MØTEPROTOKOLL ADMINISTRASJONSUTVALGET Møtedato: 13.09.2004 Fra saksnr.: 17/04 Fra/til kl. 16.30/ Til saksnr.: 22/04 Møtested: formannskapssalen Utvalgets medlemmer: Freddy Hoffmann(FrP),

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: 153 Lnr.: 3961/16 Arkivsaksnr.: 16/834-1

Saksframlegg. Ark.: 153 Lnr.: 3961/16 Arkivsaksnr.: 16/834-1 Saksframlegg Ark.: 153 Lnr.: 3961/16 Arkivsaksnr.: 16/834-1 Saksbehandler: Marit Bråten Homb ØKONOMI- OG AKTIVITETSRAPPORT FOR 1. TERTIAL 2016 Vedlegg: Økonomi- og aktivitetsrapport per 30.04.2016. Andre

Detaljer

Selbu kommune. Saksframlegg. Budsjettrammer Utvalg Utvalgssak Møtedato

Selbu kommune. Saksframlegg. Budsjettrammer Utvalg Utvalgssak Møtedato Selbu kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: 2014/774-1 Saksbehandler: Kolbjørn Ballo Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 24.06.2014 Budsjettrammer 2015-2017 Rådmannens innstilling Formannskapet

Detaljer

Saksframlegg. ØKONOMISTYRING VED BARNE- OG FAMILIETJENESTENE I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 04/22880

Saksframlegg. ØKONOMISTYRING VED BARNE- OG FAMILIETJENESTENE I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 04/22880 Saksframlegg ØKONOMISTYRING VED BARNE- OG FAMILIETJENESTENE I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 04/22880 Saksutredning: Bakgrunn og problemstilling Bakgrunnen for undersøkelsen er at det over en periode

Detaljer

Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: Arkivsaksnr.: 04/ Dato: INNSTILLING TIL FORMANNSKAP/BYSTYREKOMITE HELSE OG OMSORG/ BYSTYRET:

Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: Arkivsaksnr.: 04/ Dato: INNSTILLING TIL FORMANNSKAP/BYSTYREKOMITE HELSE OG OMSORG/ BYSTYRET: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: Arkivsaksnr.: 04/04231-032 Dato: 28.02.05 TILTAK I PLEIE OG OMSORG INNSTILLING TIL FORMANNSKAP/BYSTYREKOMITE HELSE OG OMSORG/ BYSTYRET: Administrasjonens

Detaljer

Saksbehandler: Morten Sandvold Arkiv: 031 &25 Arkivsaksnr.: 04/ Dato: INNSTILLING TIL ELDREOMSORGSUTVALGET/ BYSTYRET

Saksbehandler: Morten Sandvold Arkiv: 031 &25 Arkivsaksnr.: 04/ Dato: INNSTILLING TIL ELDREOMSORGSUTVALGET/ BYSTYRET SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Morten Sandvold Arkiv: 031 &25 Arkivsaksnr.: 04/00443-058 Dato: 11.07.05 STRUKTURELLE ENDRINGER I OMSORGSTJENESTEN SYKEHJEM OG SERVICEBOLIGER INNSTILLING TIL ELDREOMSORGSUTVALGET/

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet UTFYLLENDE VURDERING AV ØKONOMIRAPPORT PR. OKTOBER 2016 OG OVERSIKT OVER KOSTNADSREDUSERENDE TILTAK

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet UTFYLLENDE VURDERING AV ØKONOMIRAPPORT PR. OKTOBER 2016 OG OVERSIKT OVER KOSTNADSREDUSERENDE TILTAK Verran kommune Arkivsak. Nr.: 2016/1634-4 Saksbehandler: Jacob Br. Almlid,Rådmann Ansvarlig leder: Jacob Br. Almlid,Rådmann Godkjent av:, Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet UTFYLLENDE

Detaljer

Kapittel 2. Helhetlige kriterier for tildeling av helse og omsorgstjenester.

Kapittel 2. Helhetlige kriterier for tildeling av helse og omsorgstjenester. Forskrift om tildeling av helse- og omsorgstjenester og langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig Hjemmel: Fastsatt av Ringebu kommunestyre i møte den 20.06.2017, med hjemmel i helse- og omsorgstjenestelovens

Detaljer

MØTEBOK

MØTEBOK ARKIV SAKS- MØTE- SAK NR. UTVALG BEHANDLER DATO NR. KONTROLLUTVALGET NV 10.12.18 34/18 Behandling av saken: Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 34/18 Kontrollutvalget 10.12.18 Forvaltningsrevisjonsrapport Ledelse,

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - NAMSOS KOMMUNE - 2008 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon...

Detaljer

Omstilling helse og omsorg. Presentasjon

Omstilling helse og omsorg. Presentasjon Omstilling helse og omsorg Presentasjon 30.10.2014 Forslaget Ett helhetlig forslag for omstilling av HO. Forslaget er bredt forankret. Forslaget bygger på anbefalt praksis fra Helsedirektoratet dette gjelder

Detaljer

Kapittel 1. Formål, lovgrunnlag, definisjoner, virkeområde og organisering

Kapittel 1. Formål, lovgrunnlag, definisjoner, virkeområde og organisering FORSKRIFT OM TILDELING AV LANGTIDSOPPHOLD I SYKEHJEM ELLER TILSVARENDE BOLIG SÆRSKILT TILRETTELAGT FOR HELDØGNS TJENESTER, VURDERINGSMOMENTER OG VURDERINGSLISTER M.M. Hjemmel: Fastsatt av Aure kommune

Detaljer

Trender og utviklingstrekk sett i lys av samhandlingsreformen

Trender og utviklingstrekk sett i lys av samhandlingsreformen Trender og utviklingstrekk sett i lys av samhandlingsreformen FOREDRAG 15.02.2015 DAGLIG LEDER VED SENTER FOR OMSORGSFORSKNING, MIDT-NORGE- KIRSTEN LANGE Senter for Omsorgsforskning, Midt-Norge - hvem

Detaljer

Ut fra våre erfaringer som enhetsledere i Helse og Omsorg ser vi kommunen med fordel kunne organisert seg ut fra en strategisk ledelsesmodell.

Ut fra våre erfaringer som enhetsledere i Helse og Omsorg ser vi kommunen med fordel kunne organisert seg ut fra en strategisk ledelsesmodell. Forslag til prosjekt Fremtidens organisering av helse og omsorgstjenester fra Anita akkestad (enhetsleder nhet for hjemmetjeneste og rehabilitering) og Ann Cathrin uenes (enhetsleder nhet Venneslaheimen

Detaljer

Tønsberg kommune Fagenhet helse og omsorg KONKURRANSEGRUNNLAG. Del II Kravspesifikasjon

Tønsberg kommune Fagenhet helse og omsorg KONKURRANSEGRUNNLAG. Del II Kravspesifikasjon Tønsberg kommune Fagenhet helse og omsorg KONKURRANSEGRUNNLAG Del II Kravspesifikasjon Prosjekt Tildeling- og iverksettingsprosess helse- og omsorgstjenestene i Tønsberg kommune «Sas_ArkivSakID» 1.ORGANISERING

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 13. juni 2017 kl. 14.30 PDF-versjon 24. juli 2017 24.05.2017 nr. 723 Forskrift om tildeling

Detaljer

Fremskrittspartiets alternative budsjett for Sør-Aurdal kommune 2009. Innbyggerne i fokus!

Fremskrittspartiets alternative budsjett for Sør-Aurdal kommune 2009. Innbyggerne i fokus! Fremskrittspartiets alternative budsjett for Sør-Aurdal kommune 2009 Innbyggerne i fokus! Fremskrittspartiets hovedprioriteringer i 2009: - Kutt i administrasjon og støtte til politiske partier - Konkurranseutsetting

Detaljer

VI TAR ANSVAR FOR FREMTIDEN. Økonomiplan for Halden kommune Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne

VI TAR ANSVAR FOR FREMTIDEN. Økonomiplan for Halden kommune Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne VI TAR ANSVAR FOR FREMTIDEN Økonomiplan for Halden kommune 2013-2016 Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne Forord Halden kommune er i en vanskelig økonomisk situasjon,

Detaljer

Analyse av kartleggingsdata for bruk av IKT i Helse og omsorgssektoren i kommunene Jan-Are K. Johnsen Gunn-Hilde Rotvold

Analyse av kartleggingsdata for bruk av IKT i Helse og omsorgssektoren i kommunene Jan-Are K. Johnsen Gunn-Hilde Rotvold Analyse av kartleggingsdata for bruk av IKT i Helse og omsorgssektoren i kommunene Jan-Are K. Johnsen Gunn-Hilde Rotvold Forord Dette dokumentet beskriver resultater fra en kartlegging av bruk av IKT

Detaljer

Omsorgstjenester Bransjestatistikk 2011

Omsorgstjenester Bransjestatistikk 2011 Omsorgstjenester Bransjestatistikk 2011 NHO Service, Lasse Tenden august 2010 Statistikk I denne statistikken anvendes begrepet omsorgs tjenester om hjemmesykepleie, brukerstyrt personlig assistanse(bpa),

Detaljer

KOMMUNESTYRET PRESENTASJON SEKSJON HJEMBASERTE TJENESTER

KOMMUNESTYRET PRESENTASJON SEKSJON HJEMBASERTE TJENESTER KOMMUNESTYRET 15.03.2018 PRESENTASJON SEKSJON HJEMBASERTE TJENESTER SEKSJON HJEMBASERTE TJENESTER S H J E M M E S P L O M O R G S B O L I G SEKSJON HJEMBASERTE TJENESTER Innhold og omfang tjenester Status

Detaljer

Informasjon om: Forsøksordning med statlige kriterier og finansiering av omsorgstjenester (SIO)

Informasjon om: Forsøksordning med statlige kriterier og finansiering av omsorgstjenester (SIO) Informasjon om: Forsøksordning med statlige kriterier og finansiering av omsorgstjenester (SIO) Bystyrekomité for Helse, sosial og omsorg Bystyrekomité for Oppvekst og utdanning 10. november 2015 11.11.2015

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Trygge Barnehager as/fus barnehagene Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av instans via: eli@tryggebarnehager.no Innsendt av:

Detaljer

Økonomi Plan og utvikling Budsjet Økonomi-drift Anska k f a e f l e se SK-Regnskap Kemner Stein Ivar Rødland

Økonomi Plan og utvikling Budsjet Økonomi-drift Anska k f a e f l e se SK-Regnskap Kemner Stein Ivar Rødland Økonomiavdelingen 1 Dagens tema: Budsjett og økonomistyring 1. Økonomistyring 2. Budsjett 3. Handlings- og økonomiplanprosessen 4. Budsjettrammen til virksomhetsområdene og hver virksomhet 5. Budsjettoppfølgingen

Detaljer

MOTTATT 9 DES2015. DSS: Skanning. Pogtboks 8011 Dep Dato:

MOTTATT 9 DES2015. DSS: Skanning. Pogtboks 8011 Dep Dato: MOTTATT 9 DES2015 DSS: Skanning Helsedirektoratet Helse-og omsorgsdepartementet De-'95 '9-5 15/2389 Vår ref.: 15/8089-3 Saksbehandler: Ann-Kristin Wassvik Pogtboks 8011 Dep Dato: 02.12.2015 0030 OSLO Høringsuttalelse

Detaljer

Rehabilitering og hverdagsrehabilitering i Hvaler kommune 2018 til 2020

Rehabilitering og hverdagsrehabilitering i Hvaler kommune 2018 til 2020 Hvaler Kommune Rehabilitering og hverdagsrehabilitering i Hvaler kommune 2018 til 2020 plan Vedtatt plan, administrativt Innhold Del I Grunnlaget for planen... 3 1. Innledning... 3 1.1 befolkningsutvikling

Detaljer

b) langtidsopphold: Opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester på ubestemt tid.

b) langtidsopphold: Opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester på ubestemt tid. Utkast- Forslag til Kommunal forskrift om kriterier for langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester for Hobøl/Lillesand/Os/Stjørdal kommune Kommunal

Detaljer

Orientering om status for pleie og omsorg. Formannskapet 7. september 2010

Orientering om status for pleie og omsorg. Formannskapet 7. september 2010 Orientering om status for pleie og omsorg Formannskapet 7. september 2010 Status i pleie og omsorg 1. Demografi 2. Nøkkeltall og andre fakta om pleie- og omsorgstjenesten i Drammen kommune 3. Drammen sammenliknet

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - LEKA KOMMUNE - 2008 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon...

Detaljer

TJENESTEOPTIMAL - TILTAKSFORSLAG FRA ARBEIDSGRUPPEN

TJENESTEOPTIMAL - TILTAKSFORSLAG FRA ARBEIDSGRUPPEN Arkivsaksnr.: 14/132-1 Arkivnr.: Saksbehandler: fagleder/utviklingskoordinator, Jenny Eide Hemstad TJENESTEOPTIMAL - TILTAKSFORSLAG FRA ARBEIDSGRUPPEN Rådmannens innstilling: Følgende tiltak gjennomføres

Detaljer

Å lede endringsprosesser

Å lede endringsprosesser Å lede endringsprosesser Hva var viktig for oss i Arendal kommune? Hva var viktig for meg som leder? Erfaringer fra en kommune som er i gang. v/ Ragnhild Vignes Enhetsleder Arendal kommune, Koordinerende

Detaljer

SERVICEERKLÆRING HJEMMEBASERT OMSORG I FOSNES KOMMUNE. Revidert i Fosnes kommunestyre sak 14/09 den 28 mai 2009.

SERVICEERKLÆRING HJEMMEBASERT OMSORG I FOSNES KOMMUNE. Revidert i Fosnes kommunestyre sak 14/09 den 28 mai 2009. SERVICEERKLÆRING HJEMMEBASERT OMSORG I FOSNES KOMMUNE Revidert i Fosnes kommunestyre sak 14/09 den 28 mai 2009. Hva er hjemmebasert omsorg? Hjemmetjenesten er en samlebetegnelse for hjemmesykepleie og

Detaljer