Momenter løsning gruppeoppgave 2. Oppgave 1

Transkript

1 Momenter løsning gruppeoppgave 2 Oppgave 1 Innledningsvis bør begrepene delegasjon og myndighet (til å treffe beslutninger) forklares. Få gjerne også få fram hvorfor vi har delegasjonsregler. (Effektivitetshensyn, nærhet og best mulig avgjørelser) Oppgaven er stor (kanskje litt stor til å bli gitt som en eksamensoppgave sammen med en større praktisk oppgave) Som gruppeoppgave egner den seg fint for å få fram hovedpunktene. Det er viktig å få fram at delegasjonsreglene i stat normalt følger av ulovfestede regler/prinsipper (men det kan være gitt lovregler). I kommunal sektor er det gitt lovregler om delegasjon (i kommuneloven). Stat: Sentralforvaltningen (regjering og departementer) har ganske vid adgang til delegasjon til underordnede organer såfremt lov ikke er til hinder. Grunnloven setter visse grenser for regjeringens delegasjonsadgang, men den legger ikke store rettslige begrensninger. Også formell lov kan sette grenser. Delegasjonsforbud for regjeringen uttrykkes gjerne med Kongen i statsråd i lovtekstene. Det kan også foreligge interne instrukser som sier at bestemte typer av saker skal forelegges regjeringen eller uformelle normer om dette. Delegasjon fra andre organer enn sentralforvaltningen (regjering og departement) utgangspunktet har tidligere vært at de ikke kan delegere videre uten at hjemmelsloven eller delegeringsvedtaket gir holdepunkter for det. I de senere år er denne læren blitt nyansert, blant annet på bakgrunn av et par dommer i Høyesterett. Således har en godtatt delegasjon fra direktorater til underordnede organer såfremt det er et praktisk behov for det uten at hjemmelslov/delegeringsvedtak klart gir uttrykk for slik adgang Sidelengs delegasjon hovedregel nei Delegasjon til uavhengige organer - private må vurderes konkret, større adgang til å delegere myndighet til å treffe generelle vedtak enn individuelle avgjørelser. Delegasjon til kommuner er avhengig av hjemmel (lov) eller avtale (med enkeltkommuner). Delegasjon til alle kommuner forutsetter normalt hjemmel i lov. Kommune: Ett kjernepunkt når det gjelder delegasjon i kommunene er at kommunestyret er det øverste organ og all myndighet ligger i utgangspunktet der, jf. koml. 6. Et annet kjernepunkt er at det i hovedsak er videre adgang til delegasjon av myndighet til folkevalgte organer enn det er til administrasjonen eller til enkeltpersoner. Ett tredje hovedpunkt er at all myndighet som delegeres til administrasjonen i formannskapsformen delegeres til rådmannen, jf. koml. 23 nr. 4. Myndighet som delegeres internt i administrasjonen delegeres av rådmannen og utøves på vegne av rådmannen. Et fjerde sentralt poeng er at kommunens myndighet til å treffe enkeltvedtak/gi forskrifter i utgangspunktet ikke kan delegeres til andre organer (selvstendige rettssubjekter) uten hjemmel i lov. 1

2 Til sentrale folkevalgte organer er det adgang til delegasjon «i alle saker der ikke annet følger av lov», jf. koml 8 nr. 3 (formannskapet), koml. 10 nr. 2 (fast utvalg), koml. 12 nr. 3 (kommunedelsutvalg), koml. 20 nr. 3 (kommuneråd) Adgangen til delegasjon til enkeltpersoner og administrasjonen er hjemlet i koml. 9 nr. 5 (ordfører), koml. 10 nr. 4 (leder/arbeidsutvalg i fast utvalg) koml 12 nr. 4 (leder/arbeidsutvalg eller administrasjon i bydel), koml. 20 nr. 3 (medlemmer av kommunerådet) og koml. 23 nr. 4 (rådmannen i fomannskapsstyrte kommuner) Se også koml. 24 nr. 1 (oppretting av stillinger mv.) Oppgave 2 Spørsmål 1. Er det adgang til å behandle en kommunestyre-sak i videomøte? Hjemmel: Kapittel 6 i kommuneloven gjelder for saksbehandlingen i kommunestyret, jf. koml. 29 nr. 1. Vi må gå til koml. 30 som gir regler om møter i folkevalgte organer. Hovedregelen etter kommuneloven er at folkevalgte organer treffer sine avgjørelser i et møte, jf. koml. 30 nr. 1. Det følger av forarbeidene at dette er et fysisk møte, jf. koml. 30 nr. 1. Møtet slik det her beskrives er et fjernmøte, jf. fjernmøteforskriften 2 som sier at ved fjernmøter skal alle deltakerne kunne høre og kommunisere med hverandre. Er møtet åpent skal det også være mulig for tilhørere å høre debatten. Det er intet krav at deltakerne skal kunne se hverandre for at det skal være et fjernmøte, men kommuneloven åpner ikke for å erstatte fysiske møter med videomøter. Det er en viss adgang til fjernmøter, men denne retten gjelder i andre folkevalgte organer enn kommunestyret, jf. koml. 30 nr. 2. I vår sak er det kommunestyret som skal ta stilling til spørsmålet om innføring av parlamentarisme, jf. koml. 18 og faktum. Konklusjon: Det er ikke adgang til videomøte. Spørsmål 2. Kunne Erling Vik treffe vedtak i saken som hastesak? Hjemmel: Koml. 9 og 13 Ordfører kan få delegert kompetanse etter koml. 9. Adgangen er begrenset, og ordfører kan ikke få delegert kompetanse i saker som skal avgjøres av kommunestyret selv. Saken som skal behandles er et forslag om innføring av parlamentarisk styringsform. Slikt forslag må være fremmet og votert over i kommunestyret senest 31. desember i nest siste år av valgperioden, jf. koml. 18 nr. 2. Kommunestyret selv må ta stilling til spørsmål om innføring av parlamentarisme, jf. koml. 18 nr. 1, det betyr også beslutninger etter nr. 2. Hastekompetanse er hjemlet i koml. 13 og kan gis formannskapet eller et fast utvalg. Ordfører er ikke nevnt i bestemmelsen og kan dermed ikke få hastekompetanse. Ordføreren kan derfor ikke treffe vedtak i denne saken Konklusjon: Ordfører Erling Vik kan ikke treffe vedtak i saken 2

3 Spørsmål 3. Kunne Fjordtarmen kommune innføre parlamentarisme i perioden ? Hjemmel. Koml. 18 Etter koml. 18 nr. 2 skal forslag om innføring av parlamentarisk styringsform være fremmet og votert over i kommunestyret senest 31. desember i nest siste år av valgperioden. Forslaget trenger ikke å få flertall. I vår sak ble kommunestyremøtet der vedtaket ble truffet avholdt i januar samme år som valg ble holdt. Det er for sent i forhold til prosedyrene loven foreskriver. Disse fristene må overholdes, de er absolutte. Konklusjon: Fjordtarmen kommune kunne ikke innføre parlamentarisme i perioden Spørsmål 4. Kunne kommunestyret vedta å innføre parlamentarisme allerede før valget i 2011? Etter koml. 18 nr. 2 er det forslag om innføring av parlamentarisk styringsform som må være fremmet og votert over i kommunestyret senest 31. desember i nest siste år av valgperioden. Selve vedtaket om slik innføring kan først treffes etter at det har vært avholdt kommunestyrevalg, jf. samme bestemmelse tredje setning. Slik oppgaveteksten er formulert kan det se ut som om selve vedtaket om å innføre parlamentarisme blir truffet i januar 2011 i Fjordtarmen. Konklusjon: Vedtak om innføring av parlamentarisme kan først treffes etter et kommunestyrevalg. Spørsmål 5. Var kommunestyret beslutningsdyktig (vedtaksført) i møtet i januar 2011? Hjemmel koml. 33. Minst halvparten av medlemmene i et folkevalgt organ må være tilstede og avgi stemme for at organet skal være vedtaksført. På møtet var 20 av 29 medlemmer til stede, altså over halvparten. Det er tilstrekkelig til at kommunestyret er vedtaksført. Riktignok kan en stille spørsmål om de medlemmene som var på ferie i Syden hadde lovlig forfall, jf. koml. 40 nr. 1, noe de neppe har, men det får ingen betydning for spørsmålet om gyldighet av vedtaket. (De særlige stemmereglene i koml. 18 gjelder ikke når det skal stemmes over forslag om innføring av parlamentarisme). Konklusjon: Kommunestyret var beslutningsdyktig. Spørsmål 6. Kan kommunestyret gi Jan Olsen fritak fra vervet som formannskapsmedlem? Har han krav på fritak? Hjemmel: koml. 15 nr. 2 3

4 Hovedregelen: Folkevalgte har rett og plikt til å fungere i et folkevalgt verv hele perioden, jf. koml. 40. Medlemmer til formannskap velges for fire år, jf, koml. 8 nr. 2. Kommunestyret kan imidlertid med hjemmel i koml. 15 nr. 2 etter søknad frita den som ikke «uten uforholdsmessig vanskelighet eller belastning kan skjøtte sine plikter i vervet». Typiske fritaksgrunner er, jf. forarbeidene, søkerens arbeidsforhold, dårlig helse eller andre velferdsgrunner. Når det gjelder arbeidsforhold er det begrenset adgang til å legge vekt på det fordi en arbeidstager har rett til fritak fra arbeidet. Skjønnsmessig avgjørelse. Omfatter i utgangspunktet ikke politisk motgang, misnøye med arbeidsmåten i organet. Dette er en kan bestemmelse. Selv om vilkårene er oppfylt har ikke den enkelte representant noen rett til fritak, se ordlyden. I vår sak har Jan Olsen tunge omsorgsoppgaver i forhold til kona. Han driver også en storkiosk. Han er altså ikke arbeidstaker. Selv om det er begrenset adgang til å legge vekt på arbeid synes totalbelastningen på ham synes stor. Argumentet med datteren er irrelevant. Konklusjon: Jan Olsen har ikke krav på fritak, men vilkårene i loven for å gi fritak er oppfylt slik at kommunestyret kan gi ham fritak fra vervet i formannskapet. Spørsmål 7 Kan kommunestyret frita ham for vervet som representant i kommunestyret? Hjemmel: Koml. 15 nr. 2 Fritak forutsetter søknad etter bestemmelsen. Kommunestyret kan ikke frita ham fra kommunestyrevervet for det har han ikke søkt om og det er heller ikke noe krav i loven om at han i en slik sammenheng må tre ut av kommunestyret. Så lenge han fortsatt ønsker å sitte i kommunestyret har han både rett og plikt til det jf. tidligere lovgivning som er videreført, jf. forarbeidene til kommuneloven. Konklusjon: Kommunestyret kan ikke frita ham fra kommunestyrevervet Spørsmål 8. Kan eller skal kommunestyret behandle søknaden fra Jan Olsen for lukkede dører? Hjemmel: Koml. 31 Hovedregelen etter kommuneloven er at møtene skal gå for åpne dører, jf. nr. 1. Bestemmelsen er formulert som en rett for innbyggerne. Unntak gjelder hvis opplysninger i en sak som behandles i organet er underlagt taushetsplikt, jf. nr. 2. Da skal møtene lukkes. (Det samme gjelder i saker som angår arbeidstakers tjenstlige forhold (personalsaker) - se nr. 3, men Jan Olsen er politiker og ikke ansatt dette er ikke en slik sak.) Dersom noen av de andre alternativene i nr. 31, foreligger kan dørene lukkes. Spørsmålet om det foreligger taushetsplikt eller ikke må imidlertid vurderes før det er aktuelt å vurdere forholdet etter nr. 4 4

5 Enhver som utfører tjeneste for et forvaltningsorgan har taushetsplikt om det vedkommende får vite om «noens personlige forhold», jf. fvl. 13 første ledd (1). Denne bestemmelsen omfatter også folkevalgte. Her må det være snakk om opplysninger som angår fysiske personer, og som er av en slik art at man naturlig vil ønske å holde dem skjult for andre. Se andre ledd om såkalte «nøytrale personopplysninger», som normalt ikke er taushetsbelagt. Vurderingen av hva som skal regnes som personlige forhold kan være vanskelig. Det følger av forarbeidene til forvaltningsloven at opplysninger om noens slektskap, familie- og hjemforhold, fysisk og psykisk helse og følelsesliv typisk vil være omfattet. I vår sak dreier det seg om opplysninger om Jan Olsens kones helse og hans omsorgsoppgaver i den forbindelse. 7. Dette vil typisk være taushetsbelagte opplysninger. I den utstrekning slike opplysninger skal fram i møtet så må møtet lukkes. Konklusjon: Dersom det legges fram opplysninger i forbindelse med fritakssøknaden om Olsens omsorgssituasjon og konas helse må møtet lukkes på grunn av lovbestemt taushetsplikt. Spørsmål 9. Kunne søknaden om kommunal garanti realitetsbehandles i januarmøtet? Hjemmel: koml. 32 og 34 Utgangspunktet etter kommuneloven er at det er ordføreren som skal sette opp saklista og kaller inn til kommunestyremøter, jf. koml. 32 nr. 2. Etter koml. 34 nr. 1 kan et folkevalgt organ også treffe vedtak i en sak som ikke er oppført på sakslista dersom ikke møteleder eller 1/3 av organets medlemmer motsetter seg dette. I vår sak har 12 støttet forslaget om å behandle saken mens 8 har stemt mot. Dvs. at mer enn 1/3 har motsatt seg behandlingen av saken. Konklusjon: Saken kan ikke realitetsbehandles i januarmøtet. Spørsmål 10. Har Fjordtarmen kommune adgang til å garantere for frikirkesamfunnets låneopptak? Hjemmel: koml. 51 Etter koml. 51 nr. 1 og 2 kan det stilles garanti for virksomhet som drives av andre, men ikke for «næringsvirksomhet». Spørsmålet her blir ombyggingen av omsorgsboligene må karakteriseres som næringsvirksomhet. Her dreier det seg om et frikirkesamfunn som ønsker å gi et tilbud til de eldre, og som vil bidra til å dekke et kommunalt behov for slike boliger. Men det opplyses samtidig at inntektene fra boligene tenkes brukt til å finansiere driften av kirkesamfunnet. Virksomheten skal altså gå med et overskudd som skal finansiere kirkesamfunnet. I følge forarbeidene til garantibestemmelsen (Ot. prp. nr. 43 ( ) s ) kan det ikke gis garanti til en virksomhet dersom denne har som formål å gi økonomisk gevinst. Det er ikke avgjørende hvorvidt virksomheten rent faktisk går med overskudd eller ikke. Her skal inntektene ikke gå til næringsvirksomhet som sådan, men den skal gå til noe annet (finansiere driften av kirkesamfunnet). Et tilleggsmoment er at det på dette området også er et marked for slike tjenester. Det sammen med at formålet er å ta ut et visst overskudd kan tale for næringsvirksomhet. Konklusjon: Under noe tvil; kommunen kan ikke garantere for låneopptaket. 5

6 Spørsmål 11. Er det anledning til å behandle saken om kommunal garanti i formannskapet? Hjemmel: koml. 51. Kommuneloven 51 åpner for at myndigheten til å treffe vedtak om å stille garanti kan delegeres, jf. 51 som ikke noe delegasjonsforbud. Bestemmelsen bruker ikke ordet «selv». Det følger av koml. 8 nr. 3 at formannskapet kan tildeles myndighet i alle saker hvor ikke annet følger av lov. Forutsetningen for at formannskapet kan behandle saken er altså at de har fått delegert myndighet til å gi garantier. Et annet mulig rettslig grunnlag kan være hastekompetansen etter koml. 13 dersom slik myndighet er lagt til formannskapet, men det går vi ikke inn på her. Konklusjon: Formannskapet kan behandle saken dersom myndighet til å stille garantier er delegert. Spørsmål 12 Er garantivedtaket endelig? Hjemmel koml. 51, jf. forskrifter Det fremgår av nr. 1 i bestemmelsen at garantivedtak skal godkjennes av fylkesmannen. Unntak gjelder etter garantiforskriften 5 for garantier under kr Kompetansen til å godkjenne kommunale garantier er delegert til fylkesmannen. Det fremgår ikke av faktum at slik godkjenning foreligger. I oppgaveteksten står det at ordfører underrettet om vedtaket og stilte garanti samme dag, faktum tyder på at det skjedde samme dag som kommunestyremøtet ble avholdt. I så fall kan ikke fylkesmannen ha godkjent vedtaket. Vi vet ikke helt hvor stort lånet, som det garanteres for er, men ut fra formålet som er å bygge omsorgsboliger, kan det trolig legges til grunn at garantien overstiger kr Det hjelper ikke om saksbehandler i banken er i såkalt «god tro». Banker i Norge vet eller skal dessuten kjenne til begrensningene i kommunenes adgang til å gi garantier. Det hjelper heller ikke at ordfører har skrevet under. Her er ordførers rettslige kompetanse klart begrenset og ordfører kan ikke forplikte kommune ut over det underliggende forhold. En annen sak er at det er ordfører som skriver under på garantierklæringer når gyldig vedtak er truffet og godkjent. Konklusjon: Garantivedtaket er ikke endelig Spørsmål 13. Ble rett fremgangsmåte fulgt ved behandlingen av tilsettingssaken? Hjemmel: koml. 38. Oppgaven kan reise spørsmål i forhold kvalifikasjonsprinsippet som dere lærte om i arbeidsretten glem det her, fint å se problemsstillingen, men dere har ikke faktum til å vurdere det og det var heller ikke meningen at dere skulle vurdere det. Utgangspunktet i ansettelsessaker som behandles i folkevalgte organer er at den er ansatt som får mer enn halvparten av de avgitte stemmene, se koml. 38 nr. 1 første setning. I vår sak fikk ingen mer enn halvparten av stemmene i første runde. Hvis ingen får et slikt flertall holdes ny avstemning. Det ble gjort i vår sak. Ved denne er den ansatt som får flest stemmer. I 6

7 vår sak fikk både Ås og Jensen like mange stemmer i andre runde, 8 stemmer. Møteleders stemme vil bli avgjørende ved stemmelikhet i ansettelsessaker, se nr. 1 siste setning. Ordførerens stemme skal altså avgjøre saken. Ny avstemning og loddtrekning kan ikke brukes. Loddtrekning kan uansett ikke brukes. Det følger av kommunelovens regler at vedtak i folkevalgte organer treffes ved avstemninger i møte, se koml. 35 og 30. Konklusjon: Rett framgangsmåte ble ikke fulgt ved behandlingen av tilsettingssaken. Ordførerens stemme i andre runde skulle vært utslagsgivende. Oppgave 3 I oppgaven er det stilt to hovedspørsmål. I spørsmål 2 blir det bedt om å finne frem til de rettslige problemstillingene knyttet til klagen og behandlingen av denne og drøft og ta stilling til disse 1. Hva slags organ er næringskomiteen? Vurder herunder sammensetningen av komiteen i forhold til kommuneloven Slik fakta er beskrevet i oppgaveteksten ser det ut som de fire komiteene, herunder næringskomiteen, er tenkt som kommunestyrekomiteer. Slike komiteer er regulert i koml. 10 a. Lillevik kommunestyre kan opprette slike som saksforberedende organ for kommunestyret. De kan ikke ha beslutningsmyndighet jf. nr. 1 i bestemmelsen. I vår sak fremgår det av faktum at næringskomiteen er delegert myndighet til å avgjøre søknader om næringsstøtte på under kr Komiteen har dermed beslutningsmyndighet, noe den ikke kan ha dersom den anses som en kommunestyrekomité. Kommunestyrekomiteer skal sammensettes av «kommunestyrets medlemmer», jf. koml. 10 a. Bestemmelsen er forstått slik at det omfatter de faste medlemmene i kommunestyret. SVs vararepresentant kan ikke velges inn i næringskomiteen dersom den er tenkt som en kommunestyrekomité. Det fremgår videre av oppgaveteksten at et medlem av kontrollutvalget Hans Olsen, sitter i næringskomiteen. Medlem av kontrollutvalget som sitter i kommunestyret ikke kan sitte i en kommunestyrekomité, jf. koml. 10 a nr. 2 andre setning, de er utelukket fra valg. Se også kontrollutvalgsbestemmelsen (koml. 77) som sier det samme. Næringskomiteen kan altså ikke være en kommunestyrekomité. Spørsmålet blir dermed om den må betraktes som et fast utvalg regulert i koml. 10. Det følger av forarbeidene til bestemmelsen i koml. 10 a at komiteer som gis avgjørelsesmyndighet rettslig sett må betraktes som faste utvalg etter koml. 10 nr. 1. (Ot. prp. nr. 96 ( s. 45)). Faste utvalg kan delegeres beslutningsmyndighet, jf. koml. 10 nr. 2. I faste utvalg kan vararepresentanter til kommunestyret velges inn, jf. koml. 14 nr. 1. Det er intet krav til å være medlem av kommunestyret for å kunne velges inn i et fast utvalg. Det betyr at SVs vararepresentant kan sitte i næringskomiteen dersom den betraktes som et fast utvalg. Heller ikke her kan Hans Olsen velges inn. Han er utelukket fra å kombinere vervet som kontrollutvalgsmedlem med å sitte i en «nemnd med beslutningsmyndighet», jf. koml. 77 nr. 2. Næringskomiteen har her beslutningsmyndighet, jf. over. 7

8 Konklusjon: Hvis næringskomiteen skal være en kommunestyrekomité i fortsettelsen må kommunestyret må flytte beslutningsmyndigheten næringskomiteen har til formannskapet eller til et annet utvalg. Det løser imidlertid ikke problemet med SVs vararepresentant og Hans Olsen som medlemmer av komiteen. Kommunestyret må i tilfelle omorganisere komiteen etter koml. 10 a nr. 7. Hvis kommunestyret ønsker at næringskomiteen fortsatt skal ha beslutningsmyndighet vil den være et fast utvalg. Kommunestyret må i så tilfelle enten foreta nyvalg av kontrollutvalget etter koml. 77, eller omorganisere det faste utvalget etter koml. 10 nr Finn fram til de rettslige problemstillingene du ser knyttet til klagen og behandlingen av denne og drøft og ta stilling til disse. Problemstilling 1 Kan vedtaket påklages? Enkeltvedtak kan påklages etter fvl. 28 første ledd. Spørsmålet vi først må ta stilling til er om tildeling av næringsstøtte er et enkeltvedtak. Enkeltvedtak er definert i fvl. 2 a) jf. b) og spørsmålet i vår sak er om tildeling av kommunal støtte til å etablere næringsvirksomhet er et enkeltvedtak. Dette er en ikke lovregulert ytelse. Spørsmålet er om en slik tildeling dreier seg om «utøving av offentlig myndighet». Det fremgår av oppgaveteksten at tildeling av næringsstøtte var etablert som en ordning i Lillevik kommune og at det er etablert et regelverk rundt ordningen. Det må implisere at det også er budsjettert med en bevilgning til ordningen. Fordeling av slik støtte må derfor anses som et enkeltvedtak. Annerledes ville situasjonen vært dersom dette hadde vært en enkeltstående søknad uten at det var bevilget penger eller etablert regler rundt ordningen. Konklusjon: Vedtaket kan påklages etter forvaltningsloven 28 Problemstilling 2. Har velforeningen klagerett? Klagerett har part og andre med «rettslig klageinteresse», jf. fvl. 28 første ledd. Velforeningen er klart ikke part i saken. Det framgår av oppgaveteksten at etableringen av pukkverk mv. var i samsvar med reguleringsplanen og byggetillatelse mv. Velforeningen/naboer ville kunne ha rettslig klageinteresse hvis det var klagetemaet. At naboer /velforeningen skal ha rettslig klageinteresse når det gjelder tildeling av støtte er noe helt annet. Det naboene i området frykter er støy og forurensning fra den planlagte virksomheten er noe de eventuelt måtte tatt i forbindelse med reguleringen av eiendommen. De tar nærmest en omkamp i forbindelse med spørsmålet om støtte. Konklusjon: Velforeningen har ikke klagerett. Problemstilling 3 Er det rett klageinstans som behandler saken? Det følger av forvaltningsloven 28 andre ledd at klageinstans over kommunale enkeltvedtak er kommunestyret eller etter kommunestyrets bestemmelse formannskapet eller en eller flere 8

9 klageinstanser. Slik faktum er presentert i oppgaven ser det ut til at kommunestyret ikke har delegert myndighet til å være klageinstans i denne type saker noe som betyr at kommunestyret er klageinstans. Formannskapet vil uansett ikke kunne være klageinstans, de har jo truffet vedtaket i første instans. Konklusjon: Kommunestyret er rett klageinstans. Problemstilling 4 Var det rettslig adgang til å la formannskapets medlemmer og medlemmene av næringskomiteen delta ved behandlingen av klagen i kommunestyret? Problemstillingen er aktuell fordi det er formannskapet som treffer vedtaket som påklages og medlemmene i formannskapet og næringskomiteen også sitter i kommunestyret. Det følger av koml. 40 nr. 3 c. at folkevalgte som var med på forberede en sak eller å å treffe et påklaget vedtak er inhabile til å delta ved klageinstansens vedtak. Det betyr at hele formannskapet samt inklusive ordføreren samt medlemmene i næringskomiteen er inhabile ved behandlingen av saken i kommunestyret. Konklusjon: Formannskapet inklusive ordføreren og medlemmene i næringskomiteen var inhabile under behandlingen av klagesaken i kommunestyret. Problemstilling 5 Kunne rådmannen forberede klagesaken for kommunestyret? En ansatte som har «medvirket ved tilretteleggelsen» av sak for underinstansen er inhabil til å forberede en klagesak for klageinstansen jf. koml. 40 nr. 3 c. Rådmannen er ansatt, spørsmålet er dermed om han har medvirket på noen måte i forberedelse av det opprinnelige vedtaket formannskapet traff. I så tilfelle er han inhabil til å forberede klagesaken for kommunestyret. Det fremgår av faktum at administrasjonen forberedte saken for næringskomiteen og anbefaler søknaden, at næringskomiteen så innstilte i saken og at saken deretter ble sendt formannskapet. Administrasjonen ledes av rådmannen, jf. koml. 23. Det fremgår videre av faktum at rådmannen undertegnet innstillingen til næringskomiteen. Bestemmelsen er forstått slik at det ikke mye til av medvirkning før rådmannen blir inhabil. Underskrift på en innstilling er regnet som en type reell medvirkning som gjør rådmannen inhabil. (Dermed er hele administrasjonen i kommunen inhabil til å forberede klagesaken for kommunestyret, jf. koml. 40 nr. 3 c. andre ledd. ) Konklusjon: Rådmannen er inhabil til å forberede klagesaken for kommunestyret. Problemstilling 6 Kan klagen avgjøres med ordførerens dobbeltstemme? Ved stemmelikhet i et folkevalgt organ er møteleders stemme avgjørende jf. koml. 35 nr. 1, andre setning. Ordføreren er møteleder i kommunestyret, jf. koml. 9 nr. 3. I utgangspunktet 9

10 er ordførerens stemme utslagsgivende. I vår situasjon er imidlertid ordføreren inhabil, jf. konklusjonen på spørsmålet foran og dermed kan ikke hans stemme «slå» ut. Konklusjon: Klagen kan ikke avgjøres med ordførerens dobbeltstemme. Problemstilling 7. Hvilke følger får bruddene på klagereglene? Her har det skjedd tre brudd på klagereglene. Det foreligger brudd på habilitetsreglene både ved forberedelsen av klagesaken og ved at formannskapets medlemmer deltok samt at velforeningen ikke hadde adgang til å påklage vedtaket. Dette er brudd av en slik karakter at klagevedtaket må anses ugyldig. I og med at det er hele formannskapet inklusive ordfører som er inhabile med den påvirkningskraft disse har og med så knapt flertall (ordførers dobbeltstemme) er det god grunn til å tro at de inhabile har påvirket utfallet av behandlingen av klagesaken. Hertil kommer at kommunestyret egentlig ikke hadde kompetanse til å behandle klagesaken som klagesak fordi velforeningen ikke hadde klagerett. De måtte i så tilfelle eventuelt omgjøre vedtaket uten at det var påklaget. Det kan de gjøre hvis vilkårene i fvl. 35 er oppfylt. Resultatet blir imidlertid uansett at formannskapets vedtak om tildeling av næringsstøtte står ved lag. Det hefter det ingen feil ved. Oppgave 4 Har Lillehammer kommune plikt til å gi Lotte sårstell? Helse- og omsorgstjenesteloven gjelder jf. hol 1-2. Utgangspunktet er at en kommune har plikt til å sørge for at personer som oppholder seg i kommunen tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester, jf. hol 3-1 første ledd. Aktuelle plikttjenester er listet opp i hol. 3-2, men obs her står det blant annet. Det fremgår av nr. 4 at de skal tilby behandling og nr. 6 a at de skal tilby nødvendige helsetjenester i hjemmet. Sårstell er å anse som en helsetjeneste. Det er bare nødvendige helsetjenester kommunen har plikt til å sørge for, men det fremgår av oppgaveteksten at sårstell annenhver dag er nødvendig for Lotte. Kommunen er forpliktet til å hjelpe de som «oppholder» seg i kommunen. Når Lotte kommer til Lillehammer oppholder Lotte seg der og kommunen er forpliktet til å hjelpe. Hvorvidt kommunen må komme hjem til datteren eller Lotte må møte opp på et legekontor, hos hjemmetjenesten etc vil være avhengig av en individuell vurdering av hennes tilstand. Men siden hun er i stand til å reise fra Nord- Norge kan det tilsi at hun ikke nødvendigvis har krav på at hjemmetjenesten kommer hjem til datteren. Har Lotte rettskrav på hjelp? Lotte vil ha et rettskrav på hjelp (nødvendig sårstell) etter pasrl. 2-1a. Hun skal oppholde seg hos datteren i en uke og sårstell er ifølge faktum nødvendig annenhver dag. Må kommunen behandle datterens søknad? Her søker datteren på forhånd mens moren oppholder seg i Nord-Norge. Loven løser ikke spørsmålet om kommunen er forpliktet til å behandle og innvilge en slik søknad. Men det anbefales at kommunen tar stilling til slike søknader selv om pasient ikke oppholder seg i kommunen når søknad sendes. De må jo uansett stille opp når Lotte kommer. 10

11 Konklusjon: Lotte vil ha rettskrav på sårstell når hun oppholder seg hos datteren fra Lillehammer kommune 11