MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 9/09 08/735 ANMODNING OM BOSETTING AV FLYKTNINGER I 2009

Transkript

1 Utvalg: KOMMUNESTYRET Møtested: Pensjonisten Møtedato: Tid: 1800 Eventuelt forfall meldes til tlf / 316 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. MØTEINNKALLING SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 9/09 08/735 ANMODNING OM BOSETTING AV FLYKTNINGER I /09 08/765 FELLES BARNEVERNTJENESTE FOR BÅTSFJORD OG BERLEVÅG 11/09 08/868 FORSLAG TIL NYE TILKNYTNINGSAVGIFTER FOR VANN- OG AVLØP 12/09 08/869 FELLES BRANNORDNING MED AVINOR BÅTSFJORD - UTREDNING 13/09 08/870 VEDLIKEHOLD SYLTEFJORDVEIEN - BRUK AV FOND 14/09 09/214 BÅTSFJORD BARENTS BASE 15/09 09/217 AVVIKLING AV BÅTSFJORD HAVN KF SOM KOMMUNALT FORETAK. 16/09 09/218 OPPNEVNINGSUTVALGET FOR KONFLIKRÅDSMEGLERE I BÅTSFJORD KOMMUNE VALG AV KOMMUNESTYRETS REPRESENTANT I OPPNEVNINGSUTVALGET 17/09 09/219 ENDRING AV SELSKAPSAVTALEN I ØFAS ANS 18/09 09/220 DISPONERING AV REST PSYKIATRIMIDLER I 2008

2 Båtsfjord, Båtsfjord kommune Frank Bakke Jensen ordfører

3 Sak 9/09 ANMODNING OM BOSETTING AV FLYKTNINGER I 2009 Saksbehandler: Øyvind Hauken Arkiv: F30 Arkivsaksnr.: 08/735 Saksnr.: Utvalg Møtedato 60/08 Formannskapet /08 Kommunestyret /08 Kommunestyret /09 Formannskapet /09 Kommunestyret Rådmannens opprinnelige forslag til vedtak: 1. Båtsfjord kommune svarer ja til anmodning fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet om å bosette 20 flyktinger i I tillegg kommer evt. familiegjenforening. 2. Denne bosettingen organiseres i første omgang som et 3-årig prosjekt. Som prosjektleder tilsettes snarest mulig prosjektleder i 50 % stilling. Formannskapet er inntil videre styringsgruppe for prosjektet. De vedtar snarest mulig prosjektorganisering, prosjektfinansiering og prosjektplan. 3. I oppstartfasen av prosjektet, som strekker seg fram til , må følgende arbeid prioriteres: Informasjon til Båtsfjord kommunes innbyggere Kontakt med direktoratet om bosetting av konkrete personer Nødvendig kompetanseutvikling av ansatte i Båtsfjord kommune 4. Det er fra Båtsfjord kommune sin side ønskelig at en overveiende del av bosettingen finner sted høsten Innstilling: 1. Båtsfjord kommune svarer ja til anmodning fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet om å bosette 20 flyktinger i I tillegg kommer evt. familiegjenforening. 2. Denne bosettingen organiseres i første omgang som et 3-årig prosjekt. Som prosjektleder tilsettes snarest mulig prosjektleder i 50 % stilling. Formannskapet er inntil videre styringsgruppe for prosjektet. De vedtar snarest mulig prosjektorganisering, prosjektfinansiering og prosjektplan. 3. I oppstartfasen av prosjektet, som strekker seg fram til , må følgende arbeid prioriteres: Informasjon til Båtsfjord kommunes innbyggere Kontakt med direktoratet om bosetting av konkrete personer Side 3

4 Sak 9/09 Nødvendig kompetanseutvikling av ansatte i Båtsfjord kommune 4. Det er fra Båtsfjord kommune sin side ønskelig at en overveiende del av bosettingen finner sted høsten Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 60/08 Behandling: Før Båtsfjord kommune kan svare på anmodningen fra IMDi om å ta imot 20 flyktninger i 2009, er det en del spørsmål som må stilles. Hva kan Båtsfjord kommune tilby når det gjelder: - Bosted - Jobb - Skole - Helsevesen - Sosialt nettverk - m.m. Har vi boenheter som er hensiktmessig til dette formålet. Kan næringslivet bidra med jobb Er det mulig at NAV og industrien kan samarbeide om arbeidstrening. Har helsevesenet den kompetansen som trengs for å ta imot flyktninger. Hvilken påvirkning har kommunen når det gjelder utvelgelse av personer som skal bosettes i kommunen. Avtale kultur, kjønn, alder og gruppesammensetninger. Det er ønskelig at disse spørsmålene blir besvart og at en kartleggingsrunde foretas før Båtsfjord kommune svarer på denne anmodningen. Det er ønskelig at alle virksomhetsledere er tilstedet når saken skal opp i kommunestyret. Vedtak: Ingen vedtak gjort i denne saken Behandling/vedtak i Kommunestyret den sak 47/08 Behandling: Forslag fra Høyre/Fremskrittspartiet og Senterpartiet : Båtsfjord kommune er i utgangspunktet positiv til å bosette flykninger. Informasjonen fra IMDI tas med i utredingsarbeidet. Ny sak fremmes for kommunestyret i desember. Avstemming: Enstemmig vedtatt. Vedtak: Båtsfjord kommune er i utgangspunktet positiv til å bosette flykninger. Informasjonen fra IMDI tas med i utredingsarbeidet. Ny sak fremmes for kommunestyret i desember. Side 4 av 43

5 Sak 9/09 Behandling/vedtak i Kommunestyret den sak 62/08 Behandling: Forslag fra BAP v/ Geir Knutsen: Saken utsettes og utredes bedre, både når det gjelder: Bosted, jobb, mottaksapparat, info til Båtsfjords befolkning, kompetanseheving av ansatte, introduksjonsprogrammet og fagfolk. Avstemming: Innstilling fra Rådmann settes opp mot forslag fra BAP: Innstilling fra Rådmann: 5 stemmer Forslag fra BAP: 10 stemmer Arbeiderpartiets forslag vedtatt med 10 mot 5 stemmer. Vedtak: Saken utsettes og utredes bedre, både når det gjelder: Bosted, jobb, mottaksapparat, info til Båtsfjords befolkning, kompetanseheving av ansatte, introduksjonsprogrammet og fagfolk. Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 2/09 Behandling: Tilleggsforslag fra BAP v/geir Knutsen: Vil gjerne at det informeres om : - Arbeidsmarkedet i Båtsfjord med sikte på å sysselsette flyktingene. Avstemming: Rådmannens innstilling med tilleggsforslag fra BAP v/ Geir Knutsen : Enstemmig vedtatt Vedtak: Formannskapet anbefaler at saken om bosetting av flyktinger behandles på nytt i kommunestyret så snart det har vært gjennomført et åpent møte for Båtsfjords befolkning der det informeres om følgende: - Forskjellen på asylmottak og bosetting av flyktinger. - Introduksjonsprogrammet og bosetting av flyktinger. - Boligsituasjonen i Båtsfjord med sikte på bosetting av flyktinger. - Presentasjon av administrativ arbeidsgruppe sin innstilling om hva som kreves av fagfolk og kompetanseheving av fagfolk for å kunne bosette flyktninger - Arbeidsmarkedet i Båtsfjord med sikte på å sysselsette flyktingene. En representant for IMDI i Narvik bør delta på dette møtet. Side 5 av 43

6 Sak 9/09 Saksutredning: Bakgrunn Som kjent har Båtsfjord kommune mottatt en anmodning fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) om bosetting av 20 flyktinger i Familiegjenforente kommer i tillegg. Jeg viser til tidligere behandlinger av denne saken både i Formannskap og Kommunestyre. Jeg viser også til sakspapirer som ble sendt ut i forbindelse med kommunestyremøtet og Disse sendes ikke ut på nytt nå. Dessuten ligger de tilgjengelig på hjemmesiden under kommunestyremøtet og I kommunestyremøtet fikk vi en god gjennomgang av både aktuelt regelverk, muligheter for opplæring og tips til nettverkbygging med omliggende kommuner fra representanten fra Integrerings- og mangfolds-direktoratet (Imdi). I tillegg fikk vi en gjennomgang fra virksomhetslederne i kommunen om hva de så på som utfordringer når det gjaldt bosetting av flyktinger. I kommunestyret ble følgende vedtatt: Saken utsettes og utredes bedre, både når det gjelder: Bosted, jobb, mottaksapparat, info til Båtsfjords befolkning, kompetanseheving av ansatte, introduksjonsprogrammet og fagfolk. På bakgrunn av dette vedtaket nedsatt jeg en administrativ arbeidsgruppe til å utrede hva som kreves av fagfolk og kompetanseheving av ansatte for å kunne bosette flyktninger. Gruppen har bestått av virksomhetsleder helse og omsorg, rektor Nordskogen skole og virksomhetsleder samordnet hjelpetjeneste. Deres innstilling er gjengitt og kommentert nedenfor. I tillegg tok jeg initiativ til et informasjonsmøte for Båtsfjord befolkning vedrørende evt. bosetting av flyktinger. Møtet ble holdt på Skansen i kinosalen. Det møtte fram ca. 25 personer. Møtet var annonsert i Finnmarken, Linken radio og alle faste representanter og vararepresentanter til Kommunestyret var spesielt invitert pr. brev. Det var meningen at leder for Imdi i Nordnorge skulle delta, men han rakk dessverre ikke fram pga. dårlig vær i Tromsø. På dette møtet ble det informert om: - Forskjellen på asylmottak og bosetting av flyktinger. - Introduksjonsprogrammet og bosetting av flyktinger. - Boligsituasjonen i Båtsfjord med sikte på bosetting av flyktinger. - Presentasjon av administrativ arbeidsgruppe sin innstilling om hva som kreves av fagfolk og kompetanseheving av fagfolk for å kunne bosette flyktninger. Vi var opprinnelig bedt om å svare på denne anmodningen om bostting av flyktninger innen Side 6 av 43

7 Sak 9/09 årsskiftet. Imidlertid har vi etter avtale med Imdi fått anledning til å utsette avgjørelsen slik at Kommunestyret nå 19. mars fortsatt kan si ja til bosetting i Rådmannen er fortsatt rimelig trygg på at Båtsfjord kommune er i stand til å yte de tjenester som alle innbyggerne i vår kommune, også evt. bosatte flyktinger, har krav på. Hva skjer dersom vi svarer ja til å bosette flyktninger? Imdi vil da, i dialog med oss, sette i gang med å finne hvilke flyktinger som kan bosettes hos oss. Imdi kan følgelig ikke på forhånd, før vi evt. takker ja, si noe konkret om verken alder, nasjonalitet, kjønn eller sivilstatus på de som bosettes her. Samtidig kommer det ingen flyktning hit før bolig er klar og introduksjonsprogram er klarlagt. Hva må til for at vi kan svare ja? Jeg mener at følgende forutsetninger må være til stede for å kunne si ja: - Hensiktsmessige boliger - Fast inntekt slik at de har mulighet til å klare seg selv økonomisk - Et styrket mottaksapparat, bl.a. stilling som flyktninge-konsulent - Tilstrekkelig med ressurser i det kommunale tjenestetilbudet - Tilstrekkelig kompetanse i det kommunale tjenestetilbudet Hensiktsmessige boliger Tirsdag har jeg hatt møte med de største aktørene innen boligutleie i Båtsfjord. På dette møtet deltok representanter for Båtsfjord bolighselskap, Båtsfjord kommunale boligselskap, melarn boligstiftelse, Polarpor og Rørgården. Fra Båtsfjord kommune deltok rådmann og varaordfører. I dette møtet kom bl.a. følgende fram. - Boligselskapene har i noe varierende grad ledige innflytningsklare leiligheter. Til sammen dreier dette seg i all hovedsak om enheter med 1 2 soverom. Totalt pr. nå slike enheter. - Det kommunale boligselskapet og Polarpor har ledig enda flere boenheter som i dag ikke leies ut fordi de trenger noe oppussing. De var interessert i å få til evt. støtteordninger til dette. På nyåret 2009 har ordføreren også vært i kontakt med andre eiere av gamle hybelbygg i Båtsfjord som er meget interessert i å sette i stand boligene dersom de kan få en viss sikkerhet og langsiktighet når det gjelder utleie. Min konklusjon er at det ikke bør by på store problemer å skaffe til veie hensiktsmessige boliger. Vanskeligst er det å finne familiebolig med 3 soverom eller mer. Fast inntekt med mulighet til å klare seg selv økonomisk Voksne flyktinger som bosettes i Båtsfjord vil ha plikt til å delta i et introduksjonsprogram. Dette vil være en kombinasjon av opplæring og arbeid innenfor normal arbeidstid. Flyktningen mottar 2G (for tiden kr ,-) pr. år. I tillegg kommer evt. bøstøtte (etter samme regler som alle innbyggere) for å kunne betale boutgiftene. Kommunens tiltaksapparat for flyktninger, i samarbeid med NAV, vil i samarbeid med flyktningen sette opp introduksjonsprogram for den enkelte. Det å være flyktning med oppholdstillatelse i Norge innebærer at flyktningen har både plikter og rettigheter. De har først og fremst både plikt og rett til å delta på opplæring i norsk Side 7 av 43

8 Sak 9/09 med samfunnskunnskap. Dersom ikke flyktningen skaffer seg ordinært arbeid som det går an å leve av, har vedkommende også rett på kvalifiseringsstønad over en periode. Dette medfører samtidig en plikt til å gå inn i et individuelt tilpasset program med kombinasjon av skole og arbeid. Dette skal da gjøres innenfor normal arbeidstid. Dersom flyktningen ikke følger opp et slikt program kan rett til sosialstønad falle bort. Dette ble det stilt spørsmål ved på informasjonsmøtet på Skansen Vi har derfor tatt dette opp med Imdi og fått følgende svar: Fra: Lars Erik Lillefloth [mailto:lli@imdi.no] Sendt: 26. februar :01 Til: frank.bakke.jensen@batsfjord.kommune.no Kopi: Dulo Dizdarevic Emne: Vedr. økonomisk sosialhjelp/ Introduksjonsprogram Hei Fikk oversendt en problemstilling fra Dulo Dizdarevic som jeg forstår Båtsfjord kommune hadde stilt. Problemstillingen gjelder økonomisk sosialhjelp etter sosialtjenesteloven og forholdet til andre offentlige ytelser, deriblant introduksjonsstønad. Økonomisk sosialhjelp etter sosialtjenesteloven 5-2 og 5-1 vil ikke være aktuelt dersom en person får tilbud om introduksjonsprogram og takker nei til dette. Det samme gjelder for eksempel for kvalifiseringsstønad etter sosialtjenesteloven kap. 5A. For det tilfelle at vedkommende søker om introduksjonsprogram og får avslag på dette, kan det stille seg annerledes. Personer som bosettes til en kommune med offentlig hjelp via IMDi, vil kunne ha krav på introduksjonsprogram. De blir gjort oppmerksom på konsekvensene av å ikke takke ja til tilbudet. Sosialtjenesteloven kap. 5 og kap. 5A er det lokale NAV kontors ansvar etter at det er etablert NAV kontor i kommunen. De vil være oppmerksomme på dette ved vurderingen av ytelsene. Med vennlig hilsen Lars Erik Lillefloth Rådgiver Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, IMDi Nord Direkte: Sentralbord: E-post: lli@imdi.no Havnegata 28, Narvik Postadresse: Postboks 83 NO-8502 Narvik Side 8 av 43

9 Sak 9/09 På sikt skal selvsagt også flyktingene over i ordinært arbeid, et introduksjonsprogram skal bare være en starthjelp. Utsiktene i arbeidsmarkedet er noe usikre generelt i Norge, med forventet stigende arbeidsledighet totalt. Imidlertid er det lokale signaler om noe økt sysselsettingsbehov på sikt, bl.a. fra Aker. Et styrket mottaksapparat, bl.a. stilling som flyktning-konsulent Båtsfjord har for lengst bygget det tiltaksapparatet som fantes i forbindelse med bosetting av flyktinger på 80- og 90-tallet helt ned til null. Stillingen som flyktningekonsulent ble helt nedlagt i Båtsfjord har bare hatt tilfeldig bosetting av flyktninger siden 90-tallet. For å kunne ivareta og samordne en planlagt bosetting av flyktninger i kommunen vår vil det være nødvendig å opprette en egen stilling som flyktningekonsulent. Imdi mener at 50 % stilling bør være tilstrekkelig ved mottak av 20 flyktinger. En flyktingekonsulent bør være i arbeid så snart som mulig. Jeg foreslår at stillingen, i alle fall i første omgang, knyttes til rådmannens stab. Tilstrekkelig med ressurser i det kommunale tjenestetilbudet Dette var understreket i de fleste av virksomhetsledernes innspill i kommunestyremøtet I det økonomiske opplegget for bosetting av flyktinger finns det, etter mitt syn, tilstrekkelig med økonomiske virkemidler. Mer usikkert for tiden er det om Båtsfjord kommune klarer å skaffe tilstrekkelig med arbeidskraft for å kunne yte de tjenester som er nødvendig ved bosetting av flyktinger. I alle fall skal det ikke være et argument mot bosetting av flyktinger at de tar fra oss jobbene våre i Båtsfjord. Virkeligheten vil være motsatt: Bosetting av flyktinger vil, i alle fall på kort sikt, generere flere arbeidsplasser. Tilstrekkelig kompetanse i det kommunale tjenestetilbudet Også dette momentet var understreket i de fleste av virksomhetsledernes innspill i kommunestyremøtet Imdi s representant opplyste om diverse kompetansehevende tiltak vi kunne tilbys. Han oppfordret oss også å ta kontakt med bl.a. Hammerfest og Vadsø kommuner som hadde bred erfaring med bosetting av flyktinger. De ville være behjelpelige med å dele sine erfaringer med oss. Dersom vi får litt tid på oss til å tilegne oss den konkrete kompetansen det vil vise seg at vi mangler, er jeg rimelig sikker på at denne kompetanseutfordringen vil la seg løse. Når vi skal ta imot den enkelte flykting vil denne personen og dens antatte personlige behov fra kommunens mottaksapparat være kartlagt av Imdi. Vi må da snarest mulig sørge for å tilegne oss nødvendig kompetanse, evt. knytte til oss fagfolk. En egen arbeidsgruppe nedsatt av rådmannen har utredet kompetansebehovet nærmere. De har kommet fram til følgende: Hva kreves av fagfolk ved mottak av flyktninger: Tiltak som må iverksettes før vi kan ta imot flyktninger Tiltak som må iverksettes før vi kan ta imot flyktninger under 18 år Tiltak som bør iverksettes Flyktningekonsulent i minst 50% Førskolelærere. Kommunen mangler Jobbe for å få Side 9 av 43

10 Sak 9/09 stilling. Bør være noen med kjennskap til arbeid med flyktninger. Tospråklig konsulent/tolk. Bør være tett samarbeid med flyktningekonsulent. Flere psykiatriske sykepleiere. Lærere som kan gi grundig språkopplæring for unge/voksne kvinner og menn. Organisere/tilrettelegge helsetjeneste (lege/helsestasjon) med klare prosedyrer for flyktninger. Oversettelsesarbeid må iagngsettes så snart vi vet hvor flyktningene kommer fra både innefor barnehage, skole, helse, tannlege Gjelder lover, regler og lignende førskolelærere. Kvaliteten i barnehagene blir dermed ikke optimal. Tospråklige assistenter både i barnehage/skole/sfo. Disse skal fungere som brobyggere mellom språk og kultur. Lærere med kompetanse for å undervise i norsk II. Morsmålslærere. Alle har rett til undervisning i eget morsmål. 1.linjetjenesten må styrkes. Det vil si at hele Samordnet hjelpetjeneste må styrkes. Ekstra ressurser i forbindelse med arbeid for å gi god informasjon til flyktningene, slik at de kan støtte sine barn og forstå det norske barnehageskolesystemet. Det er lang ventetid i 2.linjetjenesten. Sikre tilgang på fagfolk som kan kartlegge/utrede ved behov. Evt. inngå avtaler om kjøp av tjenester? Ekstra ressurser til undervisningsgrupper i norsk klasse samt i barnehage og videregående flyktningen integrert i lokalsamfunnet. Gjelder både voksne og barn. Politi? Kjenner ikke til utfordringene på dette området. Det kan nok hevdes at arbeidsgruppen har lagt seg på en perfeksjons-linje og ikke en godt-nok-linje når det gjelder foreslåtte krav til fagkompetanse. Imidlertid vil det fra min side være et absolutt krav at vi har egen flyktningekonsulent, lærere som kan undervise voksne i norsk og samfunnsfag og tilgjengelig tolketjeneste. Det siste kan vi, og det er faktisk meget vanlig, bruke telefontolk. Ved bosetting av barn og ungdom i skolepliktig alder må vi tilsvarende gi opplæring både i norsk og deres morsmål. Erfaring fra tidligere tilsier at morsmålsopplæring ofte foregår ved hjelp av familie eller andre flyktninger med samme morsmål. Kommunens økonomiske utgifter Jeg forutsetter at bosetting vil være mulig å få til innenfor de økonomiske rammene som stilles til rådighet. Ved bosetting av 20 flyktninger i 2009 vil Båtsfjord kommune kunne forvente følgende økonomiske tilskudd (netto overskudd) fra Staten i følge IMDi sin bosettingskalkulator: Antall ekstra personer kommunen bosetter: Side 10 av 43

11 Sak 9/09 20 Økonomisk konsekvens Konklusjon: Jeg vil anbefale Båtsfjord kommune å gjøre følgende vedtak: 1. Båtsfjord kommune svarer ja til anmodning fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet om å bosette 20 flyktinger i I tillegg kommer evt. familiegjenforening. 2. Denne bosettingen organiseres i første omgang som et 3-årig prosjekt. Som prosjektleder tilsettes snarest mulig prosjektleder i 50 % stilling. Formannskapet er inntil videre styringsgruppe for prosjektet. De vedtar snarest mulig prosjektorganisering, prosjektfinansiering og prosjektplan. 3. I oppstartfasen av prosjektet, som strekker seg fram til , må følgende arbeid prioriteres: Informasjon til Båtsfjord kommunes innbyggere Kontakt med direktoratet om bosetting av konkrete personer Nødvendig kompetanseutvikling av ansatte i Båtsfjord kommune 4. Det er fra Båtsfjord kommune sin side ønskelig at en overveiende del av bosettingen finner sted høsten Side 11 av 43

12 Sak 10/09 FELLES BARNEVERNTJENESTE FOR BÅTSFJORD OG BERLEVÅG Saksbehandler: Øyvind Hauken Arkiv: 026 F47 Arkivsaksnr.: 08/765 Saksnr.: Utvalg Møtedato 17/08 Kultur- og oppvekststyret /08 Administrasjonsstyret /08 Kommunestyret /09 Kultur- og oppvekststyret /09 Administrasjonsstyret /09 Kommunestyret Rådmannens opprinnelige forslag til vedtak: Avtale mellom Båtsfjord kommune og Berlevåg kommune om felles barnevernstjeneste etter vertskommunemodellen godkjennes. Utgifter til nyopprettet 100 % stilling i barnevernet i Båtsfjord dekkes i 2009 av vedtatt budsjettreserve. Innstilling: Avtale mellom Båtsfjord kommune og Berlevåg kommune om felles barnevernstjeneste etter vertskommunemodellen godkjennes. Utgifter til nyopprettet 100 % stilling i barnevernet i Båtsfjord dekkes i 2009 av vedtatt budsjettreserve. Behandling/vedtak i Kultur- og oppvekststyret den sak 17/08 Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: Rådmannen gis fullmakt til å forhandle med Berlevåg kommune om en felles barneverntjeneste for Båtsfjord og Berlevåg. En evt. avtale skal godkjennes av kommunestyret. Behandling/vedtak i Administrasjonsstyret den sak 16/08 Behandling: Innstilling: Enstemmig vedtatt. Vedtak: Det opprettes en ny 100 % stilling som barnevernkonsulent i Båtsfjord kommune. Stillingen opprettes med forbehold om at det inngås en bindende avtale mellom Båtsfjord og Berlevåg om felles barneverntjeneste for de to kommunene. Side 12

13 Sak 10/09 Behandling/vedtak i Kommunestyret den sak 51/08 Behandling: Innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Rådmannen gis fullmakt til å forhandle med Berlevåg kommune om en felles barneverntjeneste for Båtsfjord og Berlevåg. En evt. avtale skal godkjennes av kommunestyret. Behandling/vedtak i Kultur- og oppvekststyret den sak 7/09 Behandling: Enstemmig vedtatt. Vedtak: Avtale mellom Båtsfjord kommune og Berlevåg kommune om felles barnevernstjeneste etter vertskommunemodellen godkjennes. Utgifter til nyopprettet 100 % stilling i barnevernet i Båtsfjord dekkes i 2009 av vedtatt budsjettreserve. Behandling/vedtak i Administrasjonsstyret den sak 3/09 Behandling: Innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Det opprettes en ny 100 % fagstilling i barnevernet i Båtsfjord. Stillingen lyses ut med sikte på snarest mulig tilsetting. Saksutredning: Rådmennene og representanter fra barnevernet i Båtsfjord og Berlevåg har nå forhandlet fram vedlagte forslag til samarbeidsavtale. Avtalen er vedtatt av Berlevåg kommunestyre. Vi legger opp til at Berlevåg skal være vertskommune. Dette henger først og fremst sammen med at barnevernsleder i Berlevåg er den av de som er ansatt i disse to barnevernene i dag som er best kvalifisert til å væreleder for et sammenslått barnevern. Dette medfører også at Båtsfjord i dag mangler en 100 % stilling i barnevernet. Vi legger opp til at administrasjonsstyret oppretter en ny 100 % fagstilling i barnevernet. Det bør tilsettes snarest mulig i stillingen da Båtsfjord har et større etterslep på saker enn Berlevåg. Samarbeidsavtalen legger opp til et felles barnevern fra dersom vi får tilsatt i den nyopprettede stillingen før sommeren vil de ansatte ha ca. ½ år til å jobbe seg sammen før oppstart av felles barnevern. Side 13 av 43

14 Sak 11/09 FORSLAG TIL NYE TILKNYTNINGSAVGIFTER FOR VANN- OG AVLØP Saksbehandler: Rune Reisænen Arkiv: 231 Arkivsaksnr.: 08/868 Saksnr.: Utvalg Møtedato 32/08 Teknisk styre /08 Kommunestyret /09 Kommunestyret Rådmannens opprinnelige forslag til vedtak: Eierne av nybyggene til henholdsvis Byggmakker, Rema 1000 og ØFAS betaler tilknytningsavgift etter satser innført av Båtsfjord kommune fra Innstilling: Eierne av nybyggene til henholdsvis Byggmakker, Rema 1000 og ØFAS betaler tilknytningsavgift etter satser innført av Båtsfjord kommune fra Saksutredning Bakgrunnen for at denne saken fremmes på nytt igjen nå: Kommunestyret vedtok nye tilknytningsavgifter for vann og avløp. Diskusjonen i kommunestyret dreide seg om hvorvidt det nye taket på tilknytningsavgift på kr ,- skulle gjøres gjeldende fra eller Kommunestyret vedtok å gjøre taket gjeldende fra I praksis betød dette at krav om tilknytningsavgift fra nybyggene til Byggmakker, Rema 1000 og ØFAS ble opprettholdt. Representanter for eierne av disse byggene har hittil ikke villet betale en så høy tilknytningsavgift, og de bestrider fortsatt et slikt krav fra Båtsfjord kommune. I møte mellom de tre eierne og Båtsfjord kommune representert ved ordfører, rådmann og teknisk sjef, ble dette gjentatt fra eiernes side. De vil imidlertid akseptere å betale tilknytningsavgift i henhold til satser innført fra På møtet ble vi enige om å fremme saken på nytt overfor kommunestyret og anbefale at disse tre eierne betaler tilknytningsavgift i henhold til satser som nå gjelder fra Nedenfor følger saksframlegg til kommunestyrets behandling av saken : Generell del: Det er ønske fra formannskapet at det utredes nye satser for tilknytningsavgifter for vann- og avløp i Båtsfjord kommune. Dagens avgifter kan virke noe høye i forholde til våre nabokommuner. Kommunale vann- og avløpsavgifter skal fastsettes ihh til selvkostprinsippet. Ihh til denne forskriften kan kommunen også ta tilknytningsavgift som et engangsgebyr. Størrelsen på denne satsen skal/kan være beregnet ut fra de kostnadene som kommunene har for å etablere et kommunalt vann- og avløpsnett, altså selvkostprinsippet. Båtsfjord kommune har i dag følgende satser på tilknytning: - Vann, bolig kr. 106 pr. kvm, industri kr. 174,- pr. kvm Side 14

15 Sak 11/09 - Avløp, bolig kr. 90 pr. kvm, industri kr. 137,- pr. kvm Om man ser på nabokommunene så har de relativt lav tilknytningsavgift som benyttes. Eksempler: - Berlevåg Vann og avløp kr ,- per del - Tana Vann og avløp kr ,- per del - Sørvaranger Vann og avløp kr ,- pr del - Nesseby Gratis. - Vardø - - Vadsø Som man ser har nabo kommunene kun en fastavgift og ikke avgift pr. kvm. BK har et system som ofte blir benyttet i større og mer folkerike kommuner. Hvordan kvm prisen er beregnet frem skal være usagt, men det mistenkes at den er beregnet frem ihh til selvkostprinsippet, som nok er den mest korrekte beregningsmetode. Om BK ønsker å endre avgiftsgrunnlaget så skal man være klar over at det vil gå utover inntektene på vann- og avløp. Som vi alle kjenner til sliter kommunen stort med å få nok inntekter på vannsiden og en slik reduksjon kan bety at kommunene må inn å subsidiere et underskudd. Selvkost beregningen som er utarbeidet i 2008 er basert på en viss inntekt på tilknytning. Hva er så rett avgift å ta: Om vi skal se på hva nabo kommunene tar kan man sette opp følgende: - Tilknytning vann/avløp nybygg bolig kr ,- - Tilknytning vann/avløp tilbygg på bolig kr ,- (fra 30 kvm og over) - Tilknytning vann/avløp industri/kontor/forretning inntil 500 kvm kr ,- - Tilknytning vann/avløp industri/kontor/forretning over 500 kvm kr ,- - Tilknytning vann/avløp tilbygg industri/kontor/forretning kr ,- (fra 100 kvm og over) Alle summer ekskl. moms. Summene er ikke beregnet ut fra selvkostprinsippet, men sett på hva man har pr. dato, samt sett litt mot nabo kommunene. Saksbehandler mener at det skal være en viss form for tilknytningsavgift, dette for å få dekket noe inn ved å ha etablert en infrastruktur. Det må også sees i sammenheng for de som har betalt full avgift tidligere og vært med på å nedbetale eksisterende anlegg i en mye større grad en de som nå etablere seg. Den nye ordningen skal gjelde fra Det betyr at de som har bygd og betalt full avgift i 2007 og 2008 har krav på å få tilbakebetalt avgift ihh til de nye satsene. Størrelsen på avgiftene er et forslag fra teknisk sjef. Det finnes utallige andre varianter og muligheter til å bestemme avgiften på. Man kan jo fortsatt ha pris pr. kvm, men at den senkes og at det eksempelvis settes et tak på avgiften. Innstilling eller evt. andre forslag må Teknisk styre drøfte seg frem til. Økonomiske konsekvenser: Vil gi mindre inntekter til vann-og avløp. På sikt vil det kunne gi økning i de kommunale avgiftene. Juridiske konsekvenser: Ingen kjente Side 15 av 43

16 Sak 11/09 Organisasjonsmessige konsekvenser: Ingen kjente Helsemessige konsekvenser: Ingen kjente Miljømessige konsekvenser, internt og eksternt: Ingen kjente Beredskapsmessige konsekvenser: Ingen kjente Side 16 av 43

17 Sak 12/09 FELLES BRANNORDNING MED AVINOR BÅTSFJORD - UTREDNING Saksbehandler: Rune Reisænen Arkiv: M74 Arkivsaksnr.: 08/869 Saksnr.: Utvalg Møtedato 33/08 Teknisk styre /08 Kommunestyret /09 Teknisk styre /09 Kommunestyret Rådmannens opprinnelige forslag til vedtak: Nåværende samarbeidsavtale med Avinor (alternativ 3) videreføres og saken utredes ikke nærmere. Innstilling: Nåværende samarbeidsavtale med Avinor (alternativ 3) videreføres og saken utredes ikke nærmere. Saksutredning: Denne saken ble utsatt av kommunestyret etter forslag fra Båtsfjord Arbeiderparti. I debatten ble det av forslagstillerne uttalt at saken måtte utsettes fordi den var for dårlig utredet. På denne bakgrunn vil denne saksutgreiingen være mer omfattende og grundigere enn forrige gang. Før Båtsfjord kommune kan ta stilling til en felles brannordning med Avinor Båtsfjord må kommunen ta stilling til hva slags brannordning vi skal ha. Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) regulerer denne virksomheten i Norge. Loven følger vedlagt i sin helhet. I 9 slås det fast hva som er kommunens ansvar når det gjelder etablering og drift av brannvesen: 9. Etablering og drift av brannvesen Kommunen skal sørge for etablering og drift av et brannvesen som kan ivareta forebyggende og beredskapsmessige oppgaver etter loven på en effektiv og sikker måte. Kommunen skal gjennomføre en risiko- og sårbarhetsanalyse slik at brannvesenet blir best mulig tilpasset de oppgaver det kan bli stilt overfor. Leder av brannvesenet og øvrig personell skal ha de kvalifikasjoner som er nødvendige for å kunne ivareta brannvesenets oppgaver på en forsvarlig måte. To eller flere kommuner kan avtale å ha felles brannvesen eller felles ledelse av brannvesenet. Kommunen kan gjennom avtale overlate brannvesenets oppgaver og ledelse helt eller delvis til en annen kommune, virksomhet e.l. Kommunen må i slike tilfeller etablere ordninger som sikrer at all myndighetsutøvelse etter loven skjer under kommunens formelle ansvar. Side 17

18 Sak 12/09 Departementet kan gi forskrifter om etablering og drift av brannvesenet, og om krav til personellets kvalifikasjoner. I denne konkrete saken dreier det seg om kommunens plikt til å ivareta de beredskapsmessige oppgavene med sikte på å slokke brann. Jeg vil i det følgende ikke komme nærmere inn på kommunens forebyggende oppgaver da et evt. samarbeid med Avinor ikke omhandler dette i denne omgang. 3. ledd i 9 hjemler at flere kommuner kan samarbeide om felles brannvesen. Kommunen kan også gjennom avtale overlate brannvesenets oppgaver og ledelse helt eller delvis til en annen kommune, viksomhet eller lignende. Dette betyr altså at Båtsfjord kommune gjennom avtale kan overlate brannvesenets oppgaver og ledelse helt eller delvis til Avinor Båtsfjord. Når det gjelder brannvesenets beredskapsmessige oppgaver sier loven følgende som er aktuelt i denne konkrete saken: 11. Brannvesenets oppgaver Brannvesenet skal: e) være innsatsstyrke ved brann f) være innsatsstyrke ved andre akutte ulykker der det er bestemt med grunnlag i kommunens risiko- og sårbarhetsanalyse g) etter anmodning yte innsats ved brann og ulykker i sjøområder innenfor eller utenfor den norske territorialgrensen Dimensjoneringen av brannvesenets beredskapsmessige oppgaver er regulert av Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen. Hele forskriften følger vedlagt. I 5 står bestemmelsene om hvordan beredskapen skal dimensjoneres: Kap. 5. Dimensjonering av beredskap 5-1. Dimensjonering og lokalisering Enhver kommune skal ha beredskap for brann og ulykker som sikrer innsats i hele kommunen innenfor krav til innsatstider etter 4-8. Samlet innsatsstyrke skal være minst 16 personer, hvorav minst 4 skal være kvalifiserte som utrykningsledere. Beredskapen skal legges til tettsted der slikt finnes. Et tettsted kan dekkes av beredskap fra annet tettsted innenfor krav til innsatstider etter Vaktlag og støttestyrke Et vaktlag skal minst bestå av: - 1 utrykningsleder - 3 brannkonstabler/røykdykkere. Støttestyrke er: Side 18 av 43

19 Sak 12/09 - fører for tankbil - fører for snorkel-/stigebil Vaktberedskap I spredt bebyggelse og i tettsteder med inntil innbyggere kan beredskapen organiseres av deltidspersonell uten fast vaktordning. Til tider hvor det ikke kan forventes tilstrekkelig oppmøte ved alarmering skal det opprettes lag med dreiende vakt. I tettsteder med innbyggere skal beredskapen være organisert i lag bestående av deltidspersonell med dreiende vakt. I tettsteder med innbyggere skal beredskapen være organisert i lag bestående av heltidspersonell med kasernert vakt innenfor ordinær arbeidstid. Utenfor ordinær arbeidstid kan beredskapen organiseres i lag bestående av deltidspersonell med dreiende vakt, men hvor utrykningsleder har brannvern som hovedyrke. Støttestyrke, jf. 5-2, kan være deltidspersonell med dreiende vakt. I tettsteder med mer enn innbyggere skal beredskapen være organisert i lag av heltidspersonell med kasernert vakt. Støttestyrke, jf. 5-2, kan være deltidspersonell med dreiende vakt Antall vaktlag I tettsted fra til innbyggere skal det være minst ett vaktlag og nødvendig støttestyrke etter 5-2 og 5-3. I tettsted fra til innbyggere skal det være minst to vaktlag og nødvendig støttestyrke etter 5-2 og 5-3. Ved innbyggere skal det være minst tre vaktlag og nødvendig støttestyrke. Deretter skal beredskapen økes med ett vaktlag og nødvendig støttestyrke for hver innbygger Beredskap for høyderedskap eller tankbil I kommuner der brannvesenets snorkel- eller stigebil er forutsatt å fungere som påbudt rømningsvei etter bygningslovgivningen, skal vognfører ha samme beredskap som vaktlaget for øvrig. I boligstrøk o.l. hvor kommunen har vedtatt at tankbil kan erstatte annen tilrettelagt slokkevannforsyning, jf. 5-4 i forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn, skal tankbil kjøres ut samtidig med førsteutrykningen, dersom det er nødvendig for å sikre brannvesenet tilstrekkelig slokkevann Overordnet vakt I kommuner eller brannvernregioner med tettsteder med mer enn innbyggere skal det være dreiende overordnet vakt. Brannsjefen og stedfortreder skal inngå i vaktordningen. Overordnet vakt skal kunne lede samtidig innsats på flere skadesteder. Flere kommuner kan ha felles overordnet vakt Dimensjoneringen av brannberedskapen i Båtsfjord ble sist vedtatt av Formannskapet i 2002: Side 19 av 43

20 Sak 12/09 MELDING OM VEDTAK Formannskapet behandlet i møte sak 0056/02. Følgende vedtak ble fattet: ENDRING I BRANNORDNINGEN Formannskapet vedtar følgende endring i brannordningen for Båtsfjord kommune: E. BEREDSKAPSAVDELING 1. utrykningsstyrke Brannvesenets faste utrykningsstyrke utgjøres av: 12 brannkonstabler deltid og 5 overbefal deltid. Disse er fordelt på 5 vaktlag med 1 mannskap og 1 overordnet vakt på hvert lag. Lagene går ukevakter. Ved alarm slås det full alarm og alle med frivakt plikter å møte. Endringen ligger innenfor dimensjoneringskravet for Båtsfjord brannvesen. Vedtaket er fattet i medhold av Kommunelovens 13 Brannvesenet har altså i dag vedtatt en beredskapsavdeling med 5 vaktlag a 2 personer. Av praktiske årsaker består den i dag av 4 vaktlag. Vi har ikke vaktlag med røykdykker. Vaktlaget går ukevakter med hjemmevakt utenom ordinær arbeidstid (mandag til fredag kl ). Det framgår ikke av dette vedtaket at denne beredskapsavdelingen i tillegg til brannberedskap også i praksis utøver beredskap på følgende områder. - Helsesenter: Brannvakt kan tilkalles av pleiepersonell ved prekære situasjoner så som for eksempel mangel på surstoff i surstoffbeholdere. - Vannverk: Brannvakt kan tilkalles ved prekære situasjoner på vannverket så som større lekkasjer eller stopp i vanntilførsel. - Trygghetsalarmer: Brannvakt rykker ut når trygghetsalarmer utløses i Båtsfjord. Ved en samarbeidsavtale mellom Båtsfjord kommune og Avinor Båtsfjord må det derfor tas hensyn til at også disse tjenestene skal dekkes opp, enten som en del av avtalen eller utenom avtalen. Et tettere samarbeid mellom Båtsfjord kommune og Avinor Båtsfjord har også tidligere vært drøftet. Formannskapet vedtok for så kort tid tilbake som i 2006: MELDING OM VEDTAK Formannskapet behandlet i møte sak 0027/06. Følgende vedtak ble fattet: SAMARBEID OM BRANN- OG HAVARITJENESTE I BÅTSFJORD KOMMUNE Båtsfjord kommune takker nei til tilbud fra Avinor om kjøp av tjenester innenfor Side 20 av 43

21 Sak 12/09 brann og havari. Dette er sett ut fra et rent økonomisk synspunkt, idet man vil få en vesentlig dyrere ordning uten nevneverdige forbedringer. Samt at hensynet til egne ansatte bør komme i første rekke. Allerede 1,5 år senere, i forbindelse med budsjettvedtak for 2008, vedtok kommunestyret : Rådmannen må innen få utredet muligheten for å få til en felles brannordning med Avinor Båtsfjord. Rådmannen hadde et kort møte med Avinor v/ lufthavnsjef Båtsfjord lufthavn. Etter avtale i møtet mottak rådmannen følgende notat fra lufthavnsjefen hvor han skisserer tre alternative samarbeidsmodeller: Emne: Felles brannordning mellom Båtsfjord Kommune og Avinor Båtsfjord lufthavn God morgen! Viser til møtet mellom oss fredag 03. oktober på deres kontor. I møtet ønsket du at jeg la fram de forskjellige alternativene som vi gjennomgikk. Vil presisere at alt slokkearbeid er kommunens ansvar. Kommunen må uansett stille med Befal og utrykkningsledere. De forskjellige alternativene er laget på et oppsett der vi tenker oss 4 lag med 5 mann i hvert lag. (2 mann fra Avinor og 3 mann fra kommunen) Avinor skal IKKE drive røykdykking men stiller med personlig verneutstyr på lik linje som røykdykkere. For å dekke kravet til brannloven om øvelser må hver enkel Avinor / Kommunalt ansatt øve 40 timer husbrann i året. Dette betyr at Avinor må ha inn vikar for 9 uker for å dekke opp øvelsestider til 8 mann. Alt. 1. Hvis kommunen ønsker at det utdannes røykdykkere kreves økt øvelser og årlig helsesjekk for å se om kravene til røykdykkere innehas. Prisen fra Avinor for denne pakken vil bli ca. 850 tusen pr. år som dekker røykdykkere, Brannbil og vaktordninger med 2 mann i vakt og 6 mann i beredskap. I tillegg kommer forsikringer til egne mannskaper og brannbil når de er i kommunens tjeneste. Den totale kostnaden for Kommunen med Kommunens egne mannskaper og Avinor med "full Pakke" vil ligge på ca. 1,5 millioner pr.år. Alt 2. Tar vi bort røykdykkere, vil kravet til husbrann øvelser fortsatt ligg der, og vil da utgjøre for Avinor sin del ca. kr. 500 tusen årlig. Dette dekker helårig vaktordning med 2 mann på vakt, øvelser og brannbil. I tillegg kommer forsikringer. Alt 3. Hvis vi fortsetter den slokkeavtalen som ble utarbeidet i 2001 sier denne at "assistanse skal kun ytes etter anmodning fra Brannsjef, Politimester eller lensmann" Dette betyr at ved større branner eller ved feil på Kommunens utstyr kan Avinor utkalles for assistanse med brannbil og 1 sjåfør. Prisen på denne er timebasert fra første time og er konsumpris regulert. Det vil si i 2008 kroner ca tusen pr. time. pluss forsikring av brannbil og mannskaper som benyttes i kommunens tjeneste. Alt 1 og 2 må vi gjøres kjent med alle større bygg i kommunen der det også inngår årlige Side 21 av 43

22 Sak 12/09 øvelser f.eks.. ved skoler, helsesenter, kommunehuset, Aker seafood etc.. Her er det viktig at kommunens brannværnledelse har oppdaterte tegninger på alle større bygg. Har ikke anledning til å møte i kommunestyret på Deres møte den 23.oktober for saksframlegning og spørsmål da jeg er bortreist denne dagen. Ønsker at saken oversendes teknisk styre for behandling, og tilbakemelding til Avinor Båtsfjord lufthavn for eventuelt framlegging på et senere tidspunkt i Båtsfjord Kommunestyre. mvh Inge Vidar Olsen Lufthavnsjef Båtsfjord lufthavn tel / Avinor foreslår her 3 alternativer: Alt. 1: Løsning med røykdykkere. Totalt 4 lag med 5 mann i hvert lag, hvorav 2 mann fra Avinor og 3 mann fra kommunen. Avinor stiller da med sin brannbil og vaktordninger med 2 mann i vakt og 6 mann i beredskap, mens kommunen stiller med 3 mann inkludert befal/ utrykningsleder, samt utrykningsbil. Avinor krever årlig ca kr. + forsikringer og betaling for bruk av deres brannbil for denne løsningen. Alt. 2: Samme løsning som alternativ 1, men uten røykdykking. Avinor krever årlig ca kr. + forsikringer og betaling for bruk av deres brannbil for denne løsningen. Alt. 3: Dagens samarbeidsavtale videreføres. Ved større branner eller ved feil på Kommunens utstyr kan Avinor utkalles for assistanse med brannbil og 1 sjåfør. Dette gjøres etter anmodning fra Brannsjef, Politimester eller lensmann. Avinor vil kreve ca tusen pr. time + forsikring av brannbil og mannskaper som benyttes i kommunens tjeneste. Det er også viktig å påpeke at Båtsfjord kommune og Avinor sitt utgangspunkt for å drive brann- og redningstjeneste er meget forskjellig i utgangspunktet. Båtsfjord kommunes ansvar for brann og redning omfatter hele kommunens med alt av mennesker og materielle verdier. Avinors ansvar er i utgangspunktet begrenset til å slokke brann på fly og redde passasjerer. Både brannutstyr, brannbil og opplæring av mannskaper er derfor tilpasset dette. Dette er også årsaken til av lufthavnsjefen understreker behovet for opplæring av sine mannskaper dersom de skal inngå i den branntjenesten som kommunen har ansvar for. Rådmannen vurderer alternativ 1 og 2 som uaktuelle. De vil begge trolig gi et kvalitativt bedre brannvesen enn i dag, men dimensjoneringen av antall mann på vakt og dermed også kostnadene vil bli mye høyere enn hva som jeg anser som nødvendig. Den vil også langt overstige lovens krav til omfanget av brannordning for en kommune på Båtsfjords størrelse. Dagens ordning består av 2 personer på hjemmevakt til enhver tid med totalt 8 mann i vaktordningen. I tillegg har hele brannstyrken på ca. 15 mann caller. Hjemmevakt og øvelser koster i 2008 ca. kr.. Hjemmevakten har i tillegg til brann også ansvar for utrykning på trygghetsalarmer og surstoff på helsesenter, samt nødvendig utrykning/ bistand på vannverket. Ingen av disse tilleggstjenestene er innarbeidet i Avinor sine alternativer. Side 22 av 43

23 Sak 12/09 Rådmannen anbefaler på denne bakgrunn at nåværende samarbeidsavtale med Avinor (alternativ 3) videreføres og at saken ikke utredes nærmere. Side 23 av 43

24 Sak 13/09 VEDLIKEHOLD SYLTEFJORDVEIEN - BRUK AV FOND Saksbehandler: Rune Reisænen Arkiv: Q14 &46 Arkivsaksnr.: 08/870 Saksnr.: Utvalg Møtedato 38/08 Teknisk styre /09 Kommunestyret Rådmannens opprinnelige forslag til vedtak: Det bevilges inntil kr ,- for ekstraordinær utbedring av Syltefjordveien i Beløpet tas fra fond, Syltefjordveien Innstilling: Det bevilges inntil kr ,- for ekstraordinær utbedring av Syltefjordveien i Beløpet tas fra fond, Syltefjordveien Saksutredning Generell del: I de siste årene har trafikken på Syltefjordveien økt betraktelig. Det har også blitt etablert div. virksomhet både i Nordfjord og Hamna. I og med denne etableringen har det blitt økt trafikk, og kravet til utbedring og vedlikehold av veien er blitt større og større. Budsjettmessig er det ikke tatt høyde for en slik utbedring som nå er tenkt utført i I budsjettet for 2009 er det avsatt kr ,- (samtlige veier i Båtsfjord) For 2009 sesongen er det visse strekninger på veien som må utbedres og da er det spesielt i Tranga som må gjøres noe med. Det er også generelt dårlig med toppdekke på flere strekninger langs veien. De tiltak som er tenkt utført til neste sesong er: - Oppgrusing av toppdekke over flere strekker - Plastring av kantgrøft i Tranga - Utbedring og graving av nye kantgrøfter på flere strekninger. På flere strekninger er veibanen/toppdekket så nedslitt at det er problemer med å skrape/høvle. Ved høvling vil det meste være stein fra bærelagret som kommer frem. Her skal de verste strekningene oppgruses samt at det saltes for å få best mulig binding av grusen. Flere plasser ned gjennom tranga har flomstor elv gravd ut massene fra veiskulderen. Det er bare tidsspørsmål før deler av veien begynner å rase ut. Her må yterkanten på veien bygges opp og plastres med storstein for å beskytte kanten. Flere plasser på strekningen er det ikke etablerte kantgrøfter eller at de er igjengrodd. Ved at man ikke har fungerende kantgrøfter vil flomvann komme over veibanen og vaske bort grusen. Kantgrøftene utbedres evt. etableres nye. All arbeider er tenkt utført i egen regi, men det er forbundet div. kostnader i forbindelse med materialer og leie av gravemaskin. Side 24

25 Sak 13/09 Kostnader: - Leie av minigraver i 14 dager, a kr /døgn. Kr ,- - Sortering grusmasser, 500m3, a kr. 58/m3...Kr ,- - Ekstra forbruk salt, 30 tonn, a kr /tonn...kr ,- Sum ekskl. moms..kr ,- Tillegg 25% moms kr ,- Sum inkl moms...kr ,- Teknisk etat har ikke økonomi til et så omfattende vedlikehold slik at midler må hentes fra andre hold, eksempelvis fra fond. Pr. dato finnes det ennå kr ,- på fond som er merket Syltefjordveien, man kan hente inndekning fra dette fondet. Blir ikke denne utbedringen gjort i løpet av 2009 vil standarden på veien bli betraktelig dårligere. Høvling av veien vil ikke bli utført og i verste fall kan veien bli stengt om problemene i Tranga fortsetter. Det søkes inntil kr ,-. for dekning av vedlikehold på Syltefjordveien. Midlene tas fra fond merket Syltefjordveien. Fonets størrelse pr. dato er på kr ,- Økonomiske konsekvenser: Ingen kjente pr. nu. Ved å la være å utføre vedlikehold i 2009 kan det bety en større investering av vedlikehold på årene etter. Juridiske konsekvenser: Ingen kjente Organisasjonsmessige konsekvenser: Ingen kjente Helsemessige konsekvenser: Ingen kjente Miljømessige konsekvenser, internt og eksternt: Ingen kjente Beredskapsmessige konsekvenser: Ingen kjente Side 25 av 43

26 Sak 14/09 BÅTSFJORD BARENTS BASE Saksbehandler: Øyvind Hauken Arkiv: Arkivsaksnr.: 09/214 Saksnr.: Utvalg Møtedato 14/09 Kommunestyret Rådmannens opprinnelige forslag til vedtak: Verken Båtsfjord kommune eller Båtsfjord Havn kjøper aksjer i Båtsfjord Barents Base AS nå. Innstilling: Verken Båtsfjord kommune eller Båtsfjord Havn kjøper aksjer i Båtsfjord Barents Base AS nå. Saksutredning: Havnestyret har i sitt møte vedtatt følgende: 09/07 Båtsfjord Barents Base AS Saksbehandler: Innstilling: Vedtak: Odd Jarle Jensen Sende saken til Kommunestyret. Med forbehold om Kommunestyret`s godkjenning vedtar styret i Båtsfjord Havn KF å kjøpe aksjer for NOK ,- femhundretusen 00/100- Havnestyret ønsker altså at Båtsfjord Havn KF skal takke ja til selskapet Båtsfjord Barents Base sitt tilbud om å kjøpe aksjer for kr ,- i selskapet. Vedlagt følger forretningsplan for selskapet Båtsfjord Barents Base. Rådmannen har i denne saken i forkant av havnestyrets møte 5.3. varslet at rådmannen vil benytte seg at kommunelovens bestemmelser om at et vedtak i et kommunalt foretak kan utesettes til kommunestyret har behandlet saken: 72. Forholdet til kommunens eller fylkeskommunens øvrige administrasjon 1. Administrasjonssjefen har innenfor styrets myndighetsområde ikke instruksjons- eller omgjøringsmyndighet overfor foretakets daglige leder. Administrasjonssjefen kan likevel instruere foretakets ledelse om at iverksettelsen av en sak skal utsettes til kommunestyret eller fylkestinget har behandlet saken. Jeg legger denne saken fram for kommunestyret fordi jeg mener at Båtsfjord Havn KF i dag ikke har tilgjengelige midler til å kjøpe aksjer for kr ,-. De har heller ikke vedtatt hvordan dette kjøpet skal finaniseres. Det har vært sagt i havnestyremøte at man kan Side 26

27 Sak 14/09 finansiere kr ,- med utestående fordringer som man regner med å få inn i forbindelse med opprettelse av Båtsfjord Barents Base. Slik jeg oppfatter det vil disse midlene ikke kunne brukes direkte til kjøp av aksjer da de jo skal gå til å dekke det som nå står i regnskapet som utestående fordring eller kortsiktig gjeld. Etter mitt syn bør derfor kommunestyret ta stilling til følgende reelle alternativer: Alt. 1: Båtsfjord kommune kjøper aksjer for kr , evt. et annet beløp. Alt. 2: Båtsfjord kommune gir Båtsfjord Havn KF et særskilt tilskudd for å finansiere aksjekjøpet. Etter gjeldende regler er det ikke lov å finansiere aksjekjøp med lån. Båtsfjord kommune kan derfor ikke låne penger til Båtsfjord Havn KF, men må yte det som et tilskudd. Alt. 3: Verken Båtsfjord kommune eller Båtsfjord Havn kjøper aksjer nå. Dersom alt. 1 eller 2 velges kan Båtsfjord kommune finansiere dette med bruk av aksjetegningsfondet. Vedlagt følger fondets vedtekter. Fondet er i dag på kr Kjøp av aksjer utover dette beløpet må da dekkes av drift, for eksempel budsjettreserven. Side 27 av 43

28 Sak 15/09 AVVIKLING AV BÅTSFJORD HAVN KF SOM KOMMUNALT FORETAK. Saksbehandler: Øyvind Hauken Arkiv: Arkivsaksnr.: 09/217 Saksnr.: Utvalg Møtedato 15/09 Kommunestyret Rådmannens opprinnelige forslag til vedtak: 1. Båtsfjord kommunestyret ønsker å oppløse det kommunale foretaket Båtsfjord Havn KF. 2. Før kommunestyret gjør et endelig vedtak må: Rådmannen utrede nærmere framtidig organisering av Båtsfjord havn. Dette bør være med flere alternativer, men alle må være med Båtsfjord havn som en del av den ordinære kommuneorganisasjonen. Utredningen bør være ferdig innen Havnestyret gir sin uttalelse i saken. 3. Det tas sikte på en endelig behandling av saken i kommunestyrets møte 18. Juni Innstilling: 1. Båtsfjord kommunestyret ønsker å oppløse det kommunale foretaket Båtsfjord Havn KF. 2. Før kommunestyret gjør et endelig vedtak må: Rådmannen utrede nærmere framtidig organisering av Båtsfjord havn. Dette bør være med flere alternativer, men alle må være med Båtsfjord havn som en del av den ordinære kommuneorganisasjonen. Utredningen bør være ferdig innen Havnestyret gir sin uttalelse i saken. 3. Det tas sikte på en endelig behandling av saken i kommunestyrets møte 18. Juni Saksutredning: Båtsfjord havn har siden vært derevet som kommunalt foretak etter kommuneslovens bestemmelser om dette. Vedlagt følger saksframlegg i forbindelse med Båtsfjord kommunestyres vedtak om opprette Båtsfjord Havn KF. Etter 7 års drift som kommunalt foretak er det rådmannen klare oppfatning at denne organisasjonsformen samlet sett har fungert dårlig for Båtsfjord havn. Dette begrunner jeg med følgende forhold: Side 28