Innholdsfortegnelse. Aktivitetstilbud for beboere på sykehjem i Ringerike kommune PS 31/16 Arbeid og aktivitet, - utfordringer i en ny tid

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innholdsfortegnelse. Aktivitetstilbud for beboere på sykehjem i Ringerike kommune PS 31/16 Arbeid og aktivitet, - utfordringer i en ny tid"

Transkript

1 Innholdsfortegnelse Sakspapirer - Møte i Hovedutvalget for helse, omsorg og velferd den PS 30/16 Aktivitetstilbud for beboere på sykehjem i Ringerike kommune Aktivitetstilbud for beboere på sykehjem i Ringerike kommune PS 31/16 Arbeid og aktivitet, - utfordringer i en ny tid Arbeid og aktivitet, - utfordringer i en ny tid 1. Spørsmål til ordfører i kommunestyrets møte 15. februar Ordførers tilsvar 3. Fagmiljøets redegjørelse for utfordringer og tiltak 4. Tiltakstrappen 5. De statlige tiltakene PS 32/16 Bosetting av flyktninger 2017 reduksjon av vedtak Inkluderings- og integreringsråd Bosetting av flyktninger 2017 reduksjon av vedtak Bosetting av flyktninger -Reduksjon av vedtak PS 33/16 ENDRING I FORSKRIFT OM KOMMUNAL BETALING FOR UTSKRIVNINGSKLARE PASIENTER IPSYKISK HELSEVERN OG TSB, - Høringssvar ENDRING I FORSKRIFT OM KOMMUNAL BETALING FOR UTSKRIVNINGSKLARE PASIENTER IPSYKISK HELSEVERN OG TSB, - Høringssvar Høringsbrev Høringsnotat Forslag tiløringssvar PS 34/16 VELFERDSTEKNOLOGI I RINGERIKE KOMMUNE, - Status og framdrift VELFERDSTEKNOLOGI I RINGERIKE KOMMUNE, - Status og framdrift

2 RINGERIKE KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: HOVEDUTVALGET FOR HELSE, OMSORG OG VELFERD Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid: 16:15 Gyldig forfall meldes til sekretariatet, e-post Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Saksfremlegg med vedlegg i farger er tilgjengelig på kommunens internettsider. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 30/16 16/5431 Aktivitetstilbud for beboere på sykehjem i Ringerike kommune 31/16 16/5447 Arbeid og aktivitet, - utfordringer i en ny tid 32/16 16/5499 Bosetting av flyktninger 2017 reduksjon av vedtak 33/16 16/5542 ENDRING I FORSKRIFT OM KOMMUNAL BETALING FOR UTSKRIVNINGSKLARE PASIENTER IPSYKISK HELSEVERN OG TSB, - Høringssvar 34/16 16/5551 VELFERDSTEKNOLOGI I RINGERIKE KOMMUNE, - Status og framdrift Ringerike kommune, Runar Johansen leder

3 RINGERIKE KOMMUNE Sak 30/16 Arkivsaksnr.: 16/ Arkiv: A14 Aktivitetstilbud for beboere på sykehjem i Ringerike kommune Saksnr.: Utvalg Møtedato / Eldrerådet 30/16 Hovedutvalget for helse, omsorg og velferd / Formannskapet / Kommunestyret Forslag til vedtak: 1. Aktivitetstilbudet for beboere på sykehjem i Ringerike kommune tas til orientering. 2. Det utarbeides et felles oppsett for en rullerende aktivitetsplan ved sykehjemmene, samt en halvårsplan over varierende aktiviteter. Slike oppsett skal være tilgjengelig for alle beboere og pårørende, både ved oppslag og på kommunens nettsider. Innledning / bakgrunn I kommunestyresak 159/15 Årsbudsjett 2016 Handlingsprogram , ble følgende verbalforslag vedtatt: «Rådmannen fremmer sak om hvordan beboere på sykehjem kan få minimum 1 times aktivitet per dag. Dette kan være fellesaktiviteter, mulighet til å være ute i friluft eller andre tiltak som er med på øke livskvaliteten for beboerne.» Beskrivelse av saken Vedtaket understøttes av Sosial- og helsedepartementets rundskriv om «Kvalitet i pleie og omsorgstjenester», der det står at beboerne har krav på tilbud om varierte og tilpassete aktiviteter både inne og ute. Vedtaket understøttes også av stortingsmeldingene «Mestring, muligheter og mening: framtidas omsorgsutfordringer» 2006 og «Frivillighet for alle» 2007, der det påpekes at den enkelte må få mulighet til å leve i en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre. Rådmannen forstår verbalforslaget slik at institusjonene skal legge forholdene godt til rette, og oppfordre beboerne til å delta i aktiviteter tilpasset egne interesser. Dette gjelder fortrinnsvis interesser der beboerne selv er aktive og der beboerne selv har evne og vilje til å gjennomføre de aktivitetene de ønsker. Side 2 av 23

4 RINGERIKE KOMMUNE Sak 30/16 En kartlegging av dagens aktivitetstilbud ved sykehjemmene viser at Ringerike kommune har et rikt tilbud av aktiviteter til våre beboere. Hver institusjon har en rullerende plan for hvilke aktiviteter som gjennomføres daglig og ukentlig. Dette kan være aktiviteter som bingo, avislesing, tur i nærmiljø, fellestrim, sittedans, sangkafé, vaffelsteking, andakt, velvære m.m. I tillegg har institusjonene en halvårsplan for variable aktiviteter som kan være diverse kulturelle innslag som sangopptredener, danseoppvisninger, «Den kulturelle spaserstokken», trubadurer m.m. Her framkommer også felles sammenkomster ved institusjonene som julegløgg, sommerfest, rakfisklag m.m. Disse oversiktene er i ulik grad systematisert og tilgjengelige. Det viser seg at i hverdagen på institusjonene er bidrag fra frivillige, studenter, elever, pårørende og foreninger nødvendig for å kunne opprettholde et slikt aktivitetstilbud. Dagens beboere på sykehjemmene er svært pleietrengende, og en stor del av sykehjemmets ressurser benyttes til å utføre den daglig pleie og omsorg. Det sier seg selv at ved begrensede ressurser er det et faglig godt pleietilbud som har hovedprioritet ved våre institusjoner. Rådmannens vurdering Aktivitet og sosialt samvær på institusjonene bidrar til økt livskvalitet, mer aktive liv og meningsfulle hverdager. Aktivitet i hverdagen bidrar også til å opprettholde funkjsonsnivå og å bedre helsetilstanden. Det er derfor viktig at forholdene legges til rette, og at ansatte aktivt oppfordrer de beboerne som har mulighet, evne og vilje til å nyttiggjøre seg slike aktivitetstilbud til å delta. Rådmannen er svært tilfreds med at sykehjemmene rapportere om verdifulle bidrag fra frivillige, studenter, elever, pårørende og foreninger, som muliggjør det tilbudet som i dag eksisterer. Innenfor de klare begrensninger som pasientenes helse- og almenntilstand gir, har ansatte og ledelse stort fokus på eksisterende tilbud, og muligheter for alternativer. Det vil etter rådmannens syn være viktig å synliggjøre og markedsføre eksisterende tilbud ved hvert enkelt sykehjem, både ved oppslag, innkomstsamtale og nettsider, slik at beboer selv og pårørende kjenner tilbudet og aktivt kan motivere for bruken av dette. En slik felles promotering av tilbudene ved de enkelte sykehjem vil også ha en overføringsverdi sykehjemmene imellom, da vellykkede aktivitetstilbud et sted med sikkerhet vil kunne overføres til andre. Vedlegg Ingen Side 3 av 23

5 RINGERIKE KOMMUNE Sak 30/16 Ringerike kommune, Tore Isaksen rådmann Christine Myhre Bråthen, kommunalsjef saksbehandler: Kristin Akre Hansen/Sveinung Homme, seniorrådgiver tlf Side 4 av 23

6 RINGERIKE KOMMUNE Sak 31/16 Arkivsaksnr.: 16/ Arkiv: Arbeid og aktivitet, - utfordringer i en ny tid Saksnr.: Utvalg Møtedato / Formannskapet / Kommunestyret 31/16 Hovedutvalget for helse, omsorg og velferd Forslag til vedtak: Saken om Arbeid og aktivitet, - utfordringer i en ny tid, tas til orientering. Innledning / bakgrunn Saken har sitt utgangspunkt i spørsmål fra representanten Arnfinn Holten (Krf) til ordfører i kommunestyrets møte (vedlegg 1), og ordførers svar i samme møte (vedlegg 2) Beskrivelse av saken Hovedutfordringer Innenfor Ringerike kommunes organisasjon er ansvaret for arbeidstiltak og aktivitet lagt til Helse og omsorg, der NAV og Ringerike arbeidssenter (Aurora) er hovedaktører. NAVs brukere har rett på oppfølging og tiltak fra NAV etter hvor stort bistandsbehov de har. NAV Ringerikes virkemidler for å få flere innbyggere i arbeid og aktivitet er per i dag hovedsakelig statlige tiltak samt NAVs egne ansatte og deres oppfølgingskompetanse. NAV Ringerike har medarbeidere som er kommunalt eller statlig ansatte, og kommunen har ansvar for å levere forsvarlige tjenester innen økonomisk sosialhjelp, råd og veiledning (herunder gjeldsrådgivning), kvalifiseringsprogram og midlertidig bolig. Fra innføres aktivitetsplikt for alle sosialhjelpsmottakere under 30 år. Den statlige delen av NAV har som oppdrag å få flere i arbeid og aktivitet, innbefattet oppfølging av brukere på statlige ytelser. Staten benytter balansert målstyring for å sikre riktig innretting av NAV kontorenes arbeid. NAV Ringerikes hovedutfordringer kan oppsummeres i tre hovedområder: Få unge ut i utdannelse eller arbeid Få flere innvandrere og flyktninger i arbeid og få de til å bli i arbeid Få langtidsmottakere av sosialhjelp ut i arbeid og få de til å bli i arbeid Side 5 av 23

7 Sak 31/16 En ny tid NAVs arbeid påvirkes av en rekke utviklingstrekk i samfunnet. Endringer blant annet i demografi, arbeidsmarked, teknologi og trygdeforbruk framover vil kunne skape nye betingelser for organiseringen av og oppgaveløsningen i NAV-kontorene, for kontorenes samhandling med brukerne og med eksterne samarbeidsparter. Statistisk Sentralbyrå har i sitt mellomalternativ lagt til grunn at det i de kommende ti-årene fortsatt vil være relativ sterk befolkningsvekst i Norge. Økningen ventes å fordele seg ulikt på ulike aldersgrupper, og vil klart være høyest i aldersgruppen 67 år og over. Befolkningsframskrivingene påvirkes blant annet av hva som skjer på migrasjonsområdet. Det er også knyttet usikkerhet til omfanget av utvandring, og særlig i hvilken grad dette påvirkes av utsiktene på arbeidsmarkedet. Dagens migrasjonsbilde med høy innvandring fra Asia og Afrika stiller arbeidslivet og det offentlige overfor store utfordringer. Dette omfatter blant annet å tilby egnede tjenester, tiltak og arbeid til et betydelig antall mennesker som i utgangspunktet har manglende norskkunnskaper og som ofte mangler grunnleggende kompetanse. Flyktningsituasjonen stiller kommunene overfor økte og til dels nye utfordringer ved at den skal bidra til at flest mulig av de som får opphold i kommunen blir integrert i det lokale arbeidslivet. Utfordringsbildet forsterkes av at det blir stadig færre arbeidsplasser der det ikke stilles krav om yrkesutdanning eller videregående utdanning og mer formell kompetanse. Samtidig er det fortsatt relativt høyt frafall fra videregående skole og mange med svak yrkes-kvalifiserende kompetanse som trenger en egnet jobb. Sterkere konkurranse om denne type jobber som følge av den økte innvandringen, kan gjøre innsatsen med å bistå denne gruppen enda mer krevende i årene framover. Samtidig som grupper med manglende formalkompetanse kan ha problemer med å komme i jobb, kan det bli mangel på arbeidskraft innen visse yrker. NAV må forholde seg til begge deler både bistå vanskeligstilte med å få arbeid, og levere eller formidle arbeidskraft til virksomheter innenfor næringer som har behov for kvalifisert personell. Økt bruk av arbeidslivet som kvalifiseringsarena øker dessuten NAVs behov for arbeidsmarkedskompetanse og direkte kontakt med arbeidsgivere for å kunne skaffe jobb til de med nedsatt arbeidsevne og andre med behov for bistand. På Ringerike er det til enhver tid ca av kommunens innbyggere som er registrert som brukere av NAV. Noen er som skissert over, avhengig av NAV i kortere perioder, mens flere har komplekse utfordringer som skulle vært avdekket og håndtert på et mye tidligere tidspunkt i livet, for noen allerede i barnehagealder. Mennesker med helseproblemer utgjør en dominerende andel av NAVs brukere som har behov for arbeidsrettet bistand. Økende bruk av trygdeytelser på grunn av psykiske/-psykososiale lidelser og plager, er en utvikling som Norge deler med de fleste land i Europa. Økningen er størst i de yngre aldersgruppene. Disse vil kreve spesielle tiltak for å komme i arbeid, men ofte er NAVs virkemidler alene ikke tilstrekkelig. Det er derfor behov for å styrke båndene mellom NAV, skoler og helsetjenestene, og å utvikle en felles forståelse om at arbeid også kan ha positive helseeffekter. NAV er, og vil være avhengig av å kjøpe tjenester til målgruppen fra eksterne aktører. Slik lovverket nå er, har dette blitt en rendyrket «bestiller/utfører-modell», der Nav legger disse oppgavene ut på anbud. Dette gjøres dels av NAV sentralt og dels lokalt. Disse innkjøpene Side 6 av 23

8 Sak 31/16 gjøres i tråd med «Lov om offentlige anskaffelser» av Pr. i dag er det i hovedsak Fontenehuset, StjerneGruppen, Adaptor as og Menova as som er aktuelle lokale leverandører. Men også her endrer situasjonen seg. Det har oppstått et marked, og konkurransen mellom disse virksomhetene er stor, også over kommune og fylkesgrenser. Dette er en utfordring arbeidsmarkedsbedriftene må håndtere med kostnadseffektiv drift, markedsføring og kompetanse på anbudsberegninger. Ved siste sentrale anbudsrunde ble Menova as sin aktivitetsportefølje redusert, og derav inntjeningsevne redusert. Dette har gitt grunnlag for bekymring, både hos daglig leder og bedriftens styre, men også for Ringerike kommune som majoritetseier sammen med Hole kommune. Ringerike kommune kjøper også vesentlige tjenester av Menova as innenfor vaskeritjenester, og er her selskapets største kunde. Samlet betalte Ringerike kommune og NAV-Ringerike over ti mill. kroner for tjenester fra Menova as i 2015, og så langt i 2016 har vi betalt over 9 mill. kroner. Sammen med andre offentlige tilskudd (staten) bidrar disse overføringene i stor grad til de gode økonomiske driftsresultat selskapet så langt har presentert. Hvem er i målgruppen? NAV mottar føringer om hvilke målgrupper som skal prioriteres gjennom kommunebrevet og mål -og disponeringsbrevet fra Arbeids- og Velferdsdirektoratet. Høyest prioritert gruppe er yngre brukere under 30 år. Andre prioriterte målgrupper er innvandrere/flyktninger, langtidsmottakere av sosialhjelp, barnefamilier, langtidsledige og sykemeldte. I Ringerike kommune var det: 2020 uføre i pr 1. september Av disse er 95 under 30 år personer som mottar arbeidsavklaringspenger på Ringerike. 200 er under 30 år. Det utgjør 20 % av alle på Ringerike som mottar arbeidsavklaringspenger. 799 sykmeldte på Ringerike (Pr 15. september). 109 av disse er under 30 år. 139 brukere under 30 år som mottok sosialhjelp (pr 1. september 2016). 103 av disse hadde sosialhjelp som hovedinntekt. 409 helt arbeidsledige på Ringerike i september personer var under 30 år (28 %). Rådmannen har bedt eget fagmiljø å redegjøre for utfordringer og tiltak til de prioriterte målgruppene. Slik utredning følger til saken (vedlegg 3). Statlige og kommunale tiltak Tiltakstrappen (Vedlegg 4) illustrerer hvilke tiltak som er kommunalt ansvar og hvilket nivå statlige tiltak krever. Kommunens ansvar ligger for de brukerne som er først i trappen (markert med blått). I det kommunale ansvaret ligger altså oppfølging og prekvalifisering av de brukerne som har for lav fungering på ulike områder til å kunne delta i statlige tiltak. For å være i målgruppen for, og kunne nyttiggjøre seg, statlige tiltak, må altså brukerne være klare til å kunne være i direkte arbeidsrettede aktiviteter. Side 7 av 23

9 Sak 31/16 Kommunale tiltak: Kommunen har ett lavterskeltiltak rettet mot aktivitetsplikt for mottakere av økonomisk sosialhjelp. Tiltaket er lokalisert på den gamle brannstasjonen på Follum. NAV Ringerike har disponert en veileder til dette arbeidet som hovedsakelig retter seg mot de brukerne som ikke er klare til å nyttiggjøre seg statlige tiltak. Tiltaket har begrensede muligheter ift antall brukere, det er derfor primært rettet mot brukere under 30 år. Kommunen har pr i dag ikke kjøpt kommunale tiltaksplasser for NAVs brukere hos noen tiltaksarrangører/arbeidsmarkedsbedrifter. NAV Ringerike har vært aktive søkere av prosjektmidler for å styrke oppfølgingen av brukere, og har nå 9 prosjektstillinger knyttet til kontoret på ulike områder. Statlige tiltak: Den statlige delen av NAV Ringerike (sammen med NAV Hole) mottar og bruker nær 50 millioner kroner i året på arbeidsmarkedstiltak. Bruk av de statlig finansierte arbeidsmarkedstiltakene er regulert av blant annet Arbeidsmarkedsloven med forskrifter. Det går klart frem at statlige arbeidsmarkedstiltak skal brukes til tiltak som gir økt kompetanse eller arbeid. Tiltak som for eksempel skal brukes til basiskompetanse som norskopplæring, regneferdigheter eller for å øke motivasjonen til å komme i gang med utdannelse eller arbeid skal finansieres av kommunene. Alle tiltak har arbeid som mål, noen med kort tids oppfølging, og andre med lengre tidsperspektiv. Det er knapphet på statlige arbeidsmarkedstiltak. NAV Ringerike har til enhver tid rundt 2000 brukere som kan ha krav på et arbeidsmarkedstiltak. Samtidig har Hole og Ringerike rundt 460 tiltaksplasser hver måned til disposisjon. Spriket mellom behov og tilgjengelig tilbud gjør at det hele tiden må prioriteres hvilke brukere som vil ha mest nytte av å være i tiltak. Som grunnlag for disse vurderingene ligger også tydelige nasjonale føringer på hvilke grupper som skal prioriteres. Alle de statlige arbeidsmarkedstiltakene NAV Ringerike har igangsatt er arbeidsrettet. De fleste av tiltakene er kjøpt av leverandører som Menova, Adaptor, Fontenehuset, StjerneGruppen og Nordic Academy. Anskaffelsene/anbudene er administrert av NAVs statlige fylkesledd. I tillegg brukes arbeidstreningsplasser og lønnstilskudd som også styres av statlige rammebetingelser. Rådmannen har bedt om en nærmere beskrivelse av de statlige tiltakene, som følger saken som vedlegg 5. Rådmannens vurdering I stortingsmelding nr. 33 ( ) «NAV i en ny tid for arbeid og aktivitet», trekkes linjene for hvilke endringer som er nødvendige for at NAV skal bli bedre til å hjelpe flere i arbeid og aktivitet, og å skape bedre brukermøter. For at NAV skal nå målet om å få flere ut i arbeid må medarbeiderne ha bedre kunnskap om arbeidsmarkedet og ha tettere kontakt med arbeidsgiverne. For det lokale NAV-kontoret betyr dette at de må bli enda bedre kjent med arbeidsgiverne i regionen og bruke det lokale arbeidsmarkedet som tiltaksarena for brukerne. Side 8 av 23

10 Sak 31/16 For å få til dette må NAV-kontoret gjøre mer av avklarings- og oppfølgingsjobben selv og ikke i så stor grad som tidligere kjøpe tjenester av eksterne tilbydere (tiltaksarrangører). Stortingsmeldingen er også tydelig på at NAV må prioritere de yngste brukerne og stille tydelige krav til brukernes aktivitet og medvirkning. Den kommunale og statlige delen av NAV må samarbeide om digitalisering av brukermøtene i NAV-kontorene og utvikle flere selvbetjeningsløsninger. Rådmannen erfarer at det fortiden er stor optimisme i arbeidsmarkedet på Ringerike. De siste månedene har arbeidsledigheten på Ringerike stadig gått nedover. I august 2016 var det 124 færre helt ledige i kommunen enn i august 2015 (406 i september 2016 mot 530 i 2015). Det er flere stillinger utlyst og NAV får mange henvendelser fra bedrifter som er på jakt etter arbeidskraft. I tillegg har kommunen flere bemanningsbyråer som klarer seg og er stabile. Det vil i fortsettelsen bli satt i gang store prosjekter på Ringerike, spesielt innen bygg og anleggsvirksomheter. Vi ser at det allerede i dag er etterspørsel etter arbeidskraft innen bygg, anlegg og transportvirksomhet. Imidlertid er arbeidsgivere ofte på jakt etter medarbeidere med en spesifikk kompetanse, enten fagkompetanse eller høyskoleutdannelse. Rådmannen er orientert om tre grupper av arbeidssøkere som ofte faller igjennom stilt overfor disse kravene; unge, eldre og de som kommer fra andre land. De fleste yngre brukerne av NAV-systemet har ikke fullført videregående skole og har liten eller ingen arbeidserfaring. Eldre arbeidssøkere har ofte lang arbeidserfaring, men ikke så mye formell utdannelse. Ofte har de ikke den arbeidserfaringen som arbeidsgiver er ute etter. Innvandrere og flyktninger mangler i flere tilfeller både norskkunnskaper og den etterspurte kompetansen. NAV vil ha en viktige oppgaver i denne tiden, som: å gjennom å informere, veilede, kvalifisere de unge i tråd med arbeidskraftbehovet og jobbmuligheter lokalt. å samarbeide tettere med andre aktører, herunder skole og bedrift slik at man kan gi et godt bilde av yrkenes variasjon og innhold. Dette vil gi de unge et bedre grunnlag for valg av yrke som passer seg. En «jobb- og yrkesmesse» er et slikt tiltak. å bistå godt voksne som trenger «omskolering», dvs. kompetanseheving i tråd med etterspurt spisskompetanse i markedet. Voksne kan også ha behov for karriereveiledning og støtte i yrkesveivalg. Hvert år utfører NAV en bedriftsundersøkelse hvor et stort utplukk av bedrifter blir spurt om sitt fremtidige arbeidskraftbehov, og som danner grunnlag for de vurderinger NAV gjør av arbeidsmuligheter fremover. I tillegg er NAV i daglig dialog med bedrifter gjennom tiltak og tjenester. Rådmannen er kjent med at enkelte bransjer rapporterer at bedrifter må takke nei til oppdrag fordi de ikke klarer å rekruttere folk med rett kompetanse. Utbyggingen av vei og bane skaper positivitet i bransjer som skal stå for selve utbyggingen, men også for under-leverandører og andre lokale aktører som drar fordeler i form av ulike tjenester som skal tilbys. Dette er for eksempel catering, renhold av anleggsbrakker og handel som kan gi «spin-off» effekter av utbyggingen i lokalmiljøet. NAV har rekrutteringstjeneste til bedrifter som trenger arbeidskraft. NAV Ringerike har de to siste årene koordinert sin bistand til bedriftene i regionen gjennom samarbeid med NAV i nabokommuner. Bedrifter som ikke har tid til å lyse ut stillinger selv, kan kontakte NAV og få Side 9 av 23

11 Sak 31/16 nye medarbeidere på plass gjennom direktemeldte oppdrag. Bedriftene kan også selv ta kontakt med registrerte arbeidssøkere via nav.no. Velger bedriften i stedet å kontakte NAVs veiledere i rekrutteringstjenesten, vil veileder identifisere aktuelle personer blant de arbeidsledige og sende over CV til bedriften på aktuelle arbeidssøkere. I 2016 har NAV Ringerike hatt stor pågang fra bedrifter som ønsket hjelp til å finne aktuelle personer til jobb som de ikke klarte å rekruttere selv. Yrker som kokker, servitører, betong/anleggsarbeidere, sveisere, renholdere og sjåfører dominerte rekrutteringsbehovet. Det er også viktig å være klar over at for de bedriftene som ønsker å forsøke å rekruttere fra utlandet, har NAV en spesialtjeneste (Eures) som kan bistå bedrifter med dette. Dette er en tjeneste som nok i større grad enn i dag både kan markedsføres og benyttes mer. Samtidig er det slik at vårt regionale arbeidsmarked har stor pågang av aktive arbeidssøkere fra øst Europa som konkurrerer med våre lokale arbeidssøkere. Størst utfordring skaper dette ungdom som søker lærlingeplass og andre sårbare brukere med utfordringer og med behov for oppfølging og tilrettelegging på arbeidsplassen. NAV har dialog med bransjer for både å kvalifisere, mobilisere og formidle ledig sårbare arbeidssøkere, men trenger nok et enda mer utvidet og formalisert samarbeid med store offentlige og private virksomheter for å lykkes med å få alle med på «oppturen» i den nye tid. Et formalisert og målrettet samarbeid over tide vil kunne bidra til at arbeidsledige blir bedre «istandsatt» og således målrettet bli formidlet ut i jobb i større grad enn i dag. Rådmannen vil ta spesifikt initiativ til at Ringerike kommunes egne arbeidsplasser ikke oppleves som «bremseklosser» i denne sammenheng. Ringerike kommune har et tett og godt forhold og samarbeid til Menova as. Rådmannen har hatt møter med ledelsen i Menova i forhold til den markedstilpasning som synes nødvendig i tiden framover. Ringerike kommune er majoritetseier i selskapet med 93,3% av aksjeporteføljen, og ser de problemer selskapet har, og vil få i fortsettelsen. Disse forsterkes ved at Staten og NAV sentralt gir klare føringer i egen organisasjon både for å benytte det lokale arbeidsmarkedet som tiltaksarena i større grad, og at NAV-kontorene skal gjøre mer av avklarings- og oppfølgingsjobben selv og ikke i så stor grad som tidligere kjøpe tjenester av eksterne tilbydere/tiltaksarrangører som for eksempel Menova as. Rådmannen har bedt NAV Ringerike om en gjennomgang av dagens tiltak, med tanke på ytterligere å legge tjenester/tiltak ut i markedet. Det er enighet med NAV om at NAV i 2017 skal lyse ut et anbud på et kommunalt avklarings/oppfølgingstiltak som er rettet mot langtidsmottakere av økonomisk sosialhjelp. Det vil være svært avgjørende at Menova as strekker seg langt for å være konkurransedyktige i forhold til slike anbud. Rådmannen forutsetter at NAV så langt det er mulig finner de beste løsninger for brukernes behov innenfor sine organisatoriske og økonomiske rammer, og at StjerneGruppen, Adaptor as, Fontenehuset og Menova as får muligheter til å videreføre sin drift. Side 10 av 23

12 Sak 31/16 Vedlegg 1. Spørsmål til ordfører i kommunestyrets møte 15 februar Ordførers tilsvar i samme møte 3. Fagmiljøets redegjørelse for utfordringer og tiltak til de prioriterte målgruppene 4. Tiltakstrappen 5. De statlige tiltakene Ringerike kommune, Tore Isaksen rådmann Christine Myhre Bråthen, kommunalsjef saksbehandler: Sveinung Homme, seniorrådgiver tlf Side 11 av 23

13 RINGERIKE KOMMUNE Sak 32/16 Arkivsaksnr.: 16/ Arkiv: F35 Bosetting av flyktninger 2017 reduksjon av vedtak Saksnr.: Utvalg Møtedato 6/16 Inkluderings- og integreringsråd /16 Hovedutvalget for oppvekst og kultur /16 Hovedutvalget for helse, omsorg og velferd / Formannskapet / Kommunestyret Forslag til vedtak: 1. Ringerike kommune vedtar å bosette totalt 90 flyktninger i av bosettingene skal forbeholdes bosetting av enslige mindreårige flyktninger. BUFetat kan disponere inntil fem av disse plassene til enslige mindreårige under 15 år. 3. Eventuelle familiegjenforeninger kommer i tillegg. Beskrivelse av saken IMDI har i samråd med KS utarbeidet behovsanalyser om bosetting av flyktninger (voksne/familier og enslige mindreårige) i I 2017 vil det anslagsvis være behov for å bosette flyktninger i norske kommuner, hvorav er enslige mindreårige under 18 år. Om lag 40% av de enslige mindreårige er under 15 år. Det anslåtte bosettingsbehovet er lavere enn tidligere plantall fra IMDI. Færre asylsøkere til Norge og færre som innvilges opphold, er hovedårsakene til at behovet har gått ned. Rådmannens vurdering Ringerike kommune har i tidligere vedtak akseptert en bosetting i 2017 på 130 flyktninger, herav 30 mindreårige. Dette i tråd med de anbefalinger og de anslag som da ble gjort fra IMDI`s side i samråd med KS for samme periode. Da vi ser tydelige endringer både i flyktningestrømmen og i hvor mange som får innvilget bosetting, er det naturlig at anslaget blir nedjustert, og at de kommuner som har fattet vedtak som ligger høyere enn beregnet behov får mulighet til å nedjustere sine vedtak. Dette er også viktig da kommunen dimensjonere ressurser til bosettingsarbeidet budsjettmessig relatert til forventede tilskudd fra staten, som er basert på et visst volum. Likeens bindes boligmasse opp i forventet bosetting. Side 12 av 23

14 Sak 32/16 Dagens situasjon er svært uavklart. Rådmannen ser at de nye politiske utfordringer spesielt i Syria og ved avviklingen av europeiske flyktningeleirer som «Jungelen», raskt kan framprovosere endringer både i volum og flyktningeruter. Dette kan igjen medføre at kommunen vil måtte vurdere å realisere opprinnelige vedtak om bosetting. Dersom slik anmodning vil komme fra IMDI, vil rådmannen komme tilbake med ny sak. Vedlegg Anmodning fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI) om bosetting i kommunen for 2017 Ringerike kommune, Tore Isaksen rådmann Magnar Ågotnes, kommunalsjef saksbehandler: Sveinung Homme, seniorrådgiver tlf Side 13 av 23

15 RINGERIKE KOMMUNE Sak 33/16 Arkivsaksnr.: 16/ Arkiv: ENDRING I FORSKRIFT OM KOMMUNAL BETALING FOR UTSKRIVNINGSKLARE PASIENTER IPSYKISK HELSEVERN OG TSB, - Høringssvar Saksnr.: Utvalg Møtedato 33/16 Hovedutvalget for helse, omsorg og velferd / Formannskapet / Kommunestyret Forslag til vedtak: Vedlagte «Forslag til høringsuttalelse til «Endring i forskrift om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter i psykisk helsevern og TSB» vedtas som Ringerike kommunes høringsuttalelse. Innledning / bakgrunn Helse- og omsorgsdepartementet har sendt på høring et forslag om endringer i forskrift om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter. Departementet foreslår endringer i forskriften slik at den også skal gjelde for pasienter i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet (TSB). Det tas sikte på at endringene skal tre i kraft fra 1. januar Departementet foreslår blant annet at kommunene får betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter i psykisk helsevern og TSB, men at betalingsplikten ikke trer i kraft før tidligst i Høringsfristen er satt til Beskrivelse av saken Forskriftens formål er å bidra til bedre arbeidsfordeling mellom tjenestenivåene i helse- og omsorgstjenesten, skape gode pasientforløp og kostnadseffektive løsninger som kan gi pasienter et like godt eller bedre tilbud i kommunens helse- og omsorgstjeneste som i spesialisthelsetjenesten. Departementet foreslår at gjeldende forskrift i størst mulig grad beholdes uendret og at det kun innarbeides nødvendige endringer for å utvide ordningen til også å omfatte utskrivningsklare pasienter i psykisk helsevern og TSB. Side 14 av 23

16 Sak 33/16 Pasienter med psykiske lidelser og/eller rusmiddelproblemer/-avhengighet som legges inn til døgnopphold i spesialisthelsetjenesten, har ofte sammensatte problemer og behov for sammensatte tjenester. Departementet mener at kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter fra døgnopphold vil bidra til at pasienter som er ferdig behandlet i døgninstitusjon i spesialisthelsetjenesten raskest mulig kan vende tilbake til et normalt liv i sin hjemkommune. Overføring av det økonomiske ansvaret for utskrivningsklare pasienter innebærer at de regionale helseforetakene får ett trekk i sine rammer og at kommunene får en økning i sine rammer. Departementet mener at døgnprisen bør settes lik prisen for pasienter i somatiske døgnavdelinger, slik at innføringen av ordningen ikke gir risiko for uønskede vridnings- og prioriteringseffekter. I 2016 er døgnprisen i somatiske døgnavdelinger kr. Det er knyttet en viss usikkerhet til omfanget av utskrivningsklare pasienter i psykisk helsevern og TSB, med et sprik mellom registrerte data i Norsk pasientregister og det antall utskrivningsklare pasienter man finner gjennom punkttellinger. Departementet mener dette gapet gjør at innføring av betalingsplikt medfører for stor risiko for tjenestetilbudet til pasientene, og foreslår derfor at betalingsplikten for utskrivningsklare pasienter i psykisk helsevern og TSB gis utsatt ikrafttredelse. Innføring av de øvrige elementer i ordningen vil, etter departementets vurdering, både gi bedre oppfølging av den enkelte pasient og styrke datagrunnlaget for ordningen. Helse- og omsorgsdepartementet ber høringsinstansene spesielt vurdere: Krav om tidlig kontakt mellom spesialisthelsetjenesten og kommunen Karensperiode for betaling Oppholdsprinsippet skal plikten kommunene har til å yte tjenester etter helse og omsorgstjenesteloven også gjelde for betalingsplikten for utskrivningsklare pasienter? Hvordan betalingsplikten skal innrettes for personer som er bostedsløse og/eller har svært liten tilknytning til kommunen de er folkeregistrert. Hvor lang tid som kan være nødvendig fra varsel om boligbehov er mottatt, til egnet bolig kan være på plass. Forskriften om kommunal betaling for utskrivningsklare retter seg mot kommunal betaling for pasienter som oppholder seg i døgnavdeling i spesialisthelsetjenesten etter at de er utskrivningsklare. Dette er pasienter kommunen i utgangspunktet er forpliktet både til å yte og finansiere tjenester til. I vedlagte høringsnotat foreslår departementet endringer slik at forskriften også skal gjelde for pasienter i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet (TSB). Tidlig kontakt Departementet mener at det er stort behov for koordinering og samarbeid om utskrivning og videre oppfølging av pasienter i psykisk helsevern og TSB. Det blir derfor foreslått at det skal tas inn et krav om tidlig kontakt mellom døgninstitusjonen i psykisk helsevern eller TSB og kommunen. Kravet vil innebære at spesialisthelsetjenesten må ha kalt inn relevante samarbeidspartnere til et møte for å begynne arbeidet med å utarbeide en samlet oppfølgingsplan. Før dette har skjedd kan ikke pasient defineres som utskrivningsklar. Dette medfører ikke et krav om at spesialisthelsetjenesten og kommunene må ha blitt enige om videre behandling og oppfølging, og det er heller ikke et krav om at et første møte må være avholdt før pasienten kan defineres som utskrivningsklar. Departementet har skissert to alternativer for å regulere kravet om tidlig kontakt mellom spesialisthelsetjenesten og kommunen: Side 15 av 23

17 Sak 33/16 Alternativ 1: Krav om tidlig kontakt skal gjelde for pasienter i psykisk helsevern og TSB med behov for tjenester fra både helse- og omsorgstjenestene i kommunen og fra spesialisthelsetjenesten etter utskriving. Alternativ 2: Krav om tidlig kontakt skal gjelde pasienter i psykisk helsevern og TSB som spesialisthelsetjenesten antar vil ha behov for omfattende kommunale helse- og omsorgstjenester etter utskriving. I alternativ 2 mener departementet pasienter som ville blitt ventende på utskriving om kommunale tjenester ikke var etablert. Hvorvidt pasienten skal sies å ha behov for omfattende tjenester fra kommunen, må vurderes i forhold til om pasientens videre behandling forventes å være langvarig, om videre behandling forutsetter bidrag fra flere personellgrupper/kommunale tjenesteområde, om videre behandling stiller store krav til samarbeid/koordinering av det totale behandlingstilbudet eller om videre behandling ut fra en helsefaglig vurdering fremstår som kompleks og helsefaglig komplisert. Karensdager Det er ofte manglende bolig som er årsaken til at pasienter blir liggende i døgnavdeling i spesialisthelsetjenesten etter at de er ferdig behandlet (Sintef-rapport: Unødvendige innleggelser, utskrivningsklare pasienter og samarbeid rundt enkeltpasienter; omfang og kjennetegn ved pasienten, 2013). Departementet har forståelse for at kommuner ikke alltid kan ha et adekvat boligtilbud klart samme dag som pasienten defineres som utskrivningsklar og vurderer derfor om det skal innføres for eksempel tre betalingsfrie karensdager fra pasienten defineres som utskrivningsklar til betalingsplikten inntrer. Endring av forskriftens bruk av begreper Departementet foreslår at forskriftens bruk av begrepet "sykehus" endres. Sykehus-begrepet er til dels lite dekkende for mange av de behandlingsformene som er ment omfattet av forskriftsendringen. Departementet mener at når det gjelder behandling innenfor psykisk helsevern og TSB vil det i stor grad være mer treffende å snakke om "døgnopphold i helseinstitusjon". Departementet foreslår derfor at forskriften gjennomgående endres til å benytte begrepene "døgnopphold i helseinstitusjon som omfattes av spesialisthelsetjenesteloven" eller "helseinstitusjon" i kortform. Bruk av betegnelsen "institusjon" innebærer dermed en avgrensning mot privatpraktiserende spesialister som har avtale med et helseforetak eller regionalt helseforetak om å yte nærmere definerte tjenester. Departementet foreslår at begrepet "helsefaglig" utvides til "helsefaglig og psykososial vurdering". Dette begrunnes med at pasienter innen rus- og psykisk helsefeltet i stor grad også har psykososiale utfordringer som ikke nødvendigvis er dekket av helsebegrepet. Med den store graden av samsykelighet mellom psykiske og somatiske lidelser, er det etter departementets syn likevel helt avgjørende at en helsefaglig vurdering ligger til grunn for den samlede vurderingen av pasienten. Side 16 av 23

18 Sak 33/16 Utvidelse av fagkretsen som kan avgjøre om en pasient er utskrivningsklar mv. Arbeidet i psykisk helsevern og TSB er i større grad preget av tverrfaglig arbeid enn den somatiske helsetjenesten. Departementet vil derfor foreslå å utvide fagkretsen som kan avgjøre om en pasient er utskrivningsklar, slik at også psykologer kan avgjøre at en pasient er utskrivningsklar. På samme måte er arbeidsdelingen i kommunene annerledes på dette området. Det innebærer også at begrepet "innleggende lege" ikke er dekkende for psykisk helse- og rusområdet, siden andre yrkesgrupper er gitt adgang til å henvise til psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet. Departementet foreslår at begrepet innleggende "lege" endres til innleggende "instans". Folkeregistrert kommune eller oppholdskommune? Dagens forskrift legger til grunn at det er folkeregistrert adresse som er utgangspunktet for hvilken kommune som har betalingsplikt. For de fleste pasienter er det samsvar mellom folkeregistrert adresse og oppholdskommune. Men for enkelte andre grupper vil det ikke være samsvar mellom oppholdskommune og folkeregistrert kommune, for eksempel for studenter. Der oppholdskommune er en annen enn folkeregistrert kommune, vil det etter dagens forskrift være slik at kommunen som har betalingsplikt har liten mulighet til å sikre pasientens tjenestetilbud etter utskrivning, da denne ikke har noen plikt til å yte tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven. Hvilken kommune som skal yte tjenester etter utskrivning bør kunne avklares av spesialisthelsetjenesten ved å spørre pasienten hvor han/hun tenker å ta opphold etter utskrivning. Når det gjelder bostedsløse eller personer som har svært liten tilknytning til kommunen de er folkeregistrert i, er situasjonen uavklart. Departementet regner i denne sammenheng personer som bostedsløse om de ikke disponerer eid eller leid bolig, men er henvist til tilfeldige eller midlertidige botilbud, oppholder seg midlertidig hos nær slektning, venner eller kjente. Personer som befinner seg under kriminalomsorgen eller i institusjon og skal løslates eller utskrives innen to måneder og ikke har bolig regnes i denne sammenheng som bostedsløse. Som bostedsløse regnes også personer uten ordnet opphold kommende natt. Rådmannens vurdering Rådmannen deler departementets syn på at «forskrift om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter» også bør gjelde for pasienter innen psykisk helsevern og TSB, og tror det er fornuftig å gi betalingsplikten utsatt ikrafttredelse, så lenge det er usikkert hvor stort omfanget av utskrivningsklare pasienter er i psykisk helsevern og TSB. Det vil også være fornuftig og avklarende at forskriften skal inneholde et krav om at spesialisthelsetjenesten skal ha avklart sin videre oppfølging av pasienten og etablert kontakt med ansvarlig enhet/behandler i spesialisthelsetjenesten før pasienten defineres som utskrivningsklar. Institusjonsbegrepet brukes internt om kommunale tjenester og det er et begrep i helse og omsorgstjenesteloven knyttet til kommunenes ansvar for helse- og omsorgstjenester ( 3-2). Det vil derfor kunne skape forvirring om begrepet sykehus endres til institusjon i forskriften. At begrepet «helsefaglig» utvides til «helsefaglig og psykososial vurdering» som grunnlag for vurdering om en pasient er utskrivningsklar vil være positivt. Likeens at begrepet «innleggende Side 17 av 23

19 Sak 33/16 lege» endres i 9, slik at forskriften avspeiler at det er flere yrkesgrupper som er gitt adgang til å henvise til psykisk helsevern og TSB. Departementet foreslår at det inntas et nytt tredje ledd i 9 hvor det kreves at spesialisthelsetjenesten skal ha avklart sin videre oppfølging av pasienten og etablert kontakt med ansvarlig enhet/behandler i spesialisthelsetjenesten, før pasienten kan defineres som utskrivningsklar. Dersom intensjonen er å sikre kontinuitet i behandlingen må teksten i forskriften gjenspeile det. Det må avklares hva «etablert kontakt» betyr. I realiteten etableres denne kontakten allerede ved innleggelse. Pasienten bør derfor ikke meldes utskrivningsklar før møtet mellom kommunen og sykehus har blitt avholdt, og ikke bare avtalt som det står i forslaget. Rådmannen er av den oppfatning at kravet om tidlig kontakt bør gjelde alle pasienter som trenger videre oppfølging i kommunene etter utskrivelse, uavhengig av spesialisthelsetjenestens vurdering av om de trenger litt eller omfattende oppfølging. Det er prinsipielt viktig at forskriften bygger på en forståelse av at det ikke er opp til spesialisthelsetjenesten å ta stilling til hva slags tilbud pasienten skal ha i kommunen etter utskrivning, men at deres ansvar er å definere pasienten utskrivningsklar når det ikke lenger er behov for spesialisthelsetjenester. Selv om pasientene ikke skal ha omfattende tjenester, så kan det være behov for tiltak som kommunene trenger lang tid å få på plass. I forhold til utskrivningsklare pasienter fra somatikken har mangelen på karensdager vært et stort savn. Inntil fem betalingsfrise dager (karensdager) vil sikre gode og smidige pasientforløp, også ved utskrivning tett opp mot helga. Kommunen må få tid til å etablere faglig forsvarlige tjenester. Rådmannen er helt klar på at forskriften fortsatt bør legge til grunn at det er folkeregisterregistrert adresse som er utgangspunktet for hvilken kommune som har betalingsplikt. Dette gjelder i særdeles for kommuner som tradisjonelt har mange som oppholder seg i kommunen, uten å være folkeregistrert her. Rådmannen er redd for unødvendige diskusjoner i forhold til kommunen som vertskommune for studieinstitusjoner, straffeanstalter, private institusjoner, kommuner med mange hytter og fritidsboliger og ikke minst det faktum at mange uten fast bopel trekker til byene. Mange av disse er brukere av de tjenester den nye forskriften regulerer, og vil ofte trenge assistanse fra 2. linjetjenesten. Rådmannen antar at de fleste har et botilbud før innleggelse i sykehus, og dersom de ikke har det, må kommunen starte arbeidet med å skaffe tilfredsstillende botilbud allerede ved innleggelse i sykehus. «Tidlig-kontakt» vil også avdekke slike behov. Avsnittet om karenstid (5 dager) bør derfor være tilstrekkelig for å løse slike behov, dersom pasienten fyller kriteriene for tildeling av (psykiatri)bolig i kommunen. Side 18 av 23

20 Sak 33/16 Vedlegg Høringsbrev fra Helse og omsorgsdepartementet Høringsnotat, - Forslag til forskrift om endring av forskrift om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter Forslag til høringsuttalelse fra Ringerike kommune Ringerike kommune, Tore Isaksen rådmann Christine Myhre Bråthen, kommunalsjef saksbehandler: Sveinung Homme, seniorrådgiver tlf Side 19 av 23

21 Sak 34/16 Arkivsaksnr.: 16/ Arkiv: VELFERDSTEKNOLOGI I RINGERIKE KOMMUNE, - Status og framdrift Saksnr.: Utvalg Møtedato 34/16 Hovedutvalget for helse, omsorg og velferd / Formannskapet / Kommunestyret Forslag til vedtak: Redegjørelsen for status og framdrift når det gjelder velferdsteknologiske løsninger i Ringerike kommune, tas til orientering. Innledning / bakgrunn Anbefalinger fra Helsedirektoratet om å ta i bruke velferdsteknologiske løsninger og hvilke områder som bør prioriteres, (IS-2416) legges til grunn for hvordan helse og omsorgtjenestene i Ringerike kommune dreier sin satsning på velferdsteknologi feltet. Velferdsteknologi skal styrke pasientens mestring i hverdagen og gi bedre utnyttelse av helse- og omsorgstjenesten ressurser. Teknologien skal bidra til at pasienten har mulighet til å bidra aktivt i eget liv, bli mer selvhjulpen og kunne bo lengst mulig, trygt i egen bolig. Velferdsteknologi deles inn i fire hovedkategorier, der Ringerike kommune foreløpig har størst fokus på 1 og 2: 1. Trygghetsskapende teknologi som skal muliggjøre at mennesker kan føle trygghet og gis mulighet til å bo lengre hjemme. I dette inngår løsninger som gir mulighet for sosial deltakelse og motvirke ensomhet. 2. Mestringsteknologi som skal muliggjøre at mennesker bedre kan mestre egen helse. I dette inngår teknologiske løsninger til personer med kronisk sykdom/lidelser og personer med behov for rehabilitering/opptrening og vedlikehold av mobilitet. 3. Helseteknologi som muliggjør avansert medisinsk utredning og behandling i hjemmet 4. Velværeteknologi som bidrar til at mennesker blir mer bevisst på egen helse og avhjelper hverdagslige gjøremål uten at nedsatt helsetilstand er årsaken til bruken av teknologi. Teknologien kan bidra til folkehelsefremmende arbeid. Side 20 av 23

22 Sak 34/16 Beskrivelse av saken Vi står ovenfor et paradigmeskifte innen helse og omsorgstjenester, med det faktum at vi i dag ikke ser hvordan det i framtiden skal være mulig å skaffe nok mennesker med adekvat fagbakgrunn for å kunne ivareta omsorgen på det faglige nivå vi i dag har. Antall brukere øker, kvalitetskravene øker, gjennomsnittsalderen, antall oppgaver øker og pleiebehovet øker. Dette skjer samtidig med at det blir stadig færre mennesker som vil være disponible for å arbeide i sektoren og at ressurstilgangen strammes inn. De forsøksprosjekter som er gjennomført i Norge med dagens velferdsteknolog viser at tjenestene bruker ca. 60% mindre tid hos brukerne, og at kommunen faktisk kan spare over kroner/bruker/år. Dette uten å forringe kvaliteten på tjenesten (snarere tvert imot), dersom man sørger for at brukerens behov for sosiale stimuli og kontakt med andre ivaretas på andre måter enn gjennom kommunalt ansatte. Det er også en rekke oppgaver hjemmetjenesten i dag bruker mye tid på, og som ikke er direkte pasientrelaterte. Rapportene viser også at pasientsikkerheten øker, og at brukerens selvstendighet, mestring og frihet øker. Dette beskriver hvorfor det er så viktig at kommunen har fokus på velferdsteknologi og har vilje og evne til å nyttiggjøre seg dette. Ringerike kommune har p.t. følgende aktiviteter og planlagte aktiviteter innen området: Informasjon til innbyggerne i Ringerike kommune om muligheter som ligger i velferdsteknologi. Etablere arenaer for demonstrasjon og utprøving; planlegger å etablere demonstrasjonsleilighet i tilknytning til nytt hjelpemiddel lager på Austjord høst 2017 Gi tilstrekkelig opplæring som trygger brukere og medarbeidere i bruk av ny teknologi. Bruke erfaringer vi gjør oss i implementeringsarbeidet inn i kontinuerlig kvalitetsforbedringsarbeid; ved å reflektere over erfaringer og lære av dem. Gjøre utprøvde og gode løsninger tilgjengelig for pasienter i Ringerike kommune Ferdigstille nettverk/infrastruktur med trådløs internett tilgang til alle driftsenheter. Skifte fra analoge trygghets-alarmer til digitale trygghetsalarmer. Dette for å utnytte mulighetene som ligger i teknologiske hjelpemidler; f. eksempel fallsensor. Det testes denne høsten bruk av mobile digitale trygghetsalarmer i hjemmetjenesten sone Øst. Prøve ut lokaliseringsteknologi (GPS) Fortsette å implementere elektronisk medisineringsstøtte/medisindispenser; til hjemmeboende i Ringerike kommune. Prøve ut elektroniske dørlåser (e-lås) i en hjemmetjeneste sone. Etablere et forsøk med «medisinkabinett» på Austjord behandlingssenter med mål om tryggere og mer effektiv medisinhåndtering Elektronisk natt tilsyn, pilot i bofellesskap årsskifte 2016/17 Utrede nytt alarmmottak som sentralt kommunikasjonspunkt i sammenheng med ny legevakt Det er mange utfordringer relatert til implementering av velferdsteknologien, og Ringerike kommune har valgt å «skynde seg langsomt» og profittere på erfaringer andre også gjør seg i disse prosessene. Av større utfordringer kan nevnes: Velferdsteknologi har ingen etablert standard ennå, det er vanskelig å velge riktig elektronisk plattform. Lovgivningen er ikke fastsatt ennå, vi venter på de endelige retningslinjene fra Helsedirektoratet Side 21 av 23

23 Sak 34/16 Leverandørene vil heller selge sitt eget system enn å integrere i eksisterende fagsystem. Vi er avhengige av åpne grensesnitt som sikrer leverandørnøytralitet og konkurranse. Fagsystemleverandørene er «uvillige» til å integrere inn nye produkter og kommunene er i stor grad «låst» til sitt valgte fagsystem. Det er erfaringsmessig veldig få velferdsteknologi prosjekt som ender opp i daglig drift etter prosjektperioden. Det er få erfaringstall om gevinstrealisering av velferdsteknologi i daglig drift. Dekning av fiber eller annet høyhastighets samband er en forutsetning, og det er mye dårlige kommunikasjonslinjer i utkanten av Ringerike. Teleleverandører/-kraftverk styrer dette markedet. Dårlig mobiltelefondekning de samme steder forsterker problemet. For å sikre en god løsning for velferdsteknologien, må IT få et overblikk over kabling og føringsveier og hvordan det fysiske nettverket er designet. Dvs. at IT-avdelingen mangler deler av det fundamentet avdelingen trenger for å kunne designe en dedikert, forutsigbar og ikke minst sikker føringsvei for data for kommende velferdsteknologi. Rådmannens vurdering Gevinster ved bruk av velferdsteknologiske løsninger viser seg først når gode retningslinjer for bruk er etablert, og systemene har vært i bruk noe tid. Men så langt er det hevet over enhver tvil at en fornuftig bruk av denne teknologien vil gi gevinster av både kvalitativ og kvantitativ art, ikke minst i form av økt pasientsikkerhet, større trygghet i hverdagen, selvstendighet og større grad av mestring og frihet for den enkelte bruker. Den vil også kunne gi vesentlige økonomiske gevinster og redusert ressursinnsats, noe som vil kunne være avgjørende dersom kommunene skal kunne møte morgendagens utfordringer på området med faglig forsvarlige tilbud. Rådmannen registrerer at valg av elektroniske plattformer kan ha avgjørende effekt, både på anskaffelser, valg av utstyr og muligheter for å realisere de forespeilede gevinster, og er tilfreds med at IT-kompetanse av den grunn nå er i tidlig inngrep i planfasen i forhold til de forskjellige prosjekter. Rådmannen ser at den tekniske utviklingen på området er formidabel og at dagens løsninger av den grunn i løpet av relativt kort tid kan måtte erstattes av mer moderne og typiske «hightech» løsninger. Det er derfor viktig at kommunen i første omgang strekker seg «etter lavthengende frukter», følger Helsedirektoratets anbefalinger, ikke forhaster seg, men sørger for god implementering av allerede utprøvd og anbefalt teknologi Side 22 av 23

24 Sak 34/16 Vedlegg Ingen Ringerike kommune, Tore Isaksen rådmann Christine Myhre Bråthen, kommunalsjef saksbehandler: Sveinung Homme, seniorrådgiver tlf Side 23 av 23

25 RINGERIKE KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Eldrerådet Hovedutvalget for helse, omsorg og velferd Formannskapet Kommunestyret Arkivsaksnr.: 16/ Arkiv: Aktivitetstilbud for beboere på sykehjem i Ringerike kommune Forslag til vedtak: 1. Aktivitetstilbudet for beboere på sykehjem i Ringerike kommune tas til orientering. 2. Det utarbeides et felles oppsett for en rullerende aktivitetsplan ved sykehjemmene, samt en halvårsplan over varierende aktiviteter. Slike oppsett skal være tilgjengelig for alle beboere og pårørende, både ved oppslag og på kommunens nettsider. Innledning / bakgrunn I kommunestyresak 159/15 Årsbudsjett 2016 Handlingsprogram , ble følgende verbalforslag vedtatt: «Rådmannen fremmer sak om hvordan beboere på sykehjem kan få minimum 1 times aktivitet per dag. Dette kan være fellesaktiviteter, mulighet til å være ute i friluft eller andre tiltak som er med på øke livskvaliteten for beboerne.» Beskrivelse av saken Vedtaket understøttes av Sosial- og helsedepartementets rundskriv om «Kvalitet i pleie og omsorgstjenester», der det står at beboerne har krav på tilbud om varierte og tilpassete aktiviteter både inne og ute. Vedtaket understøttes også av stortingsmeldingene «Mestring, muligheter og mening: framtidas omsorgsutfordringer» 2006 og «Frivillighet for alle» 2007, der det påpekes at den enkelte må få mulighet til å leve i en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre. Rådmannen forstår verbalforslaget slik at institusjonene skal legge forholdene godt til rette, og oppfordre beboerne til å delta i aktiviteter tilpasset egne interesser. Dette gjelder fortrinnsvis interesser der beboerne selv er aktive og der beboerne selv har evne og vilje til å gjennomføre de aktivitetene de ønsker. En kartlegging av dagens aktivitetstilbud ved sykehjemmene viser at Ringerike kommune har et rikt tilbud av aktiviteter til våre beboere. Hver institusjon har en rullerende plan for hvilke

26 aktiviteter som gjennomføres daglig og ukentlig. Dette kan være aktiviteter som bingo, avislesing, tur i nærmiljø, fellestrim, sittedans, sangkafé, vaffelsteking, andakt, velvære m.m. I tillegg har institusjonene en halvårsplan for variable aktiviteter som kan være diverse kulturelle innslag som sangopptredener, danseoppvisninger, «Den kulturelle spaserstokken», trubadurer m.m. Her framkommer også felles sammenkomster ved institusjonene som julegløgg, sommerfest, rakfisklag m.m. Disse oversiktene er i ulik grad systematisert og tilgjengelige. Det viser seg at i hverdagen på institusjonene er bidrag fra frivillige, studenter, elever, pårørende og foreninger nødvendig for å kunne opprettholde et slikt aktivitetstilbud. Dagens beboere på sykehjemmene er svært pleietrengende, og en stor del av sykehjemmets ressurser benyttes til å utføre den daglig pleie og omsorg. Det sier seg selv at ved begrensede ressurser er det et faglig godt pleietilbud som har hovedprioritet ved våre institusjoner. Rådmannens vurdering Aktivitet og sosialt samvær på institusjonene bidrar til økt livskvalitet, mer aktive liv og meningsfulle hverdager. Aktivitet i hverdagen bidrar også til å opprettholde funkjsonsnivå og å bedre helsetilstanden. Det er derfor viktig at forholdene legges til rette, og at ansatte aktivt oppfordrer de beboerne som har mulighet, evne og vilje til å nyttiggjøre seg slike aktivitetstilbud til å delta. Rådmannen er svært tilfreds med at sykehjemmene rapportere om verdifulle bidrag fra frivillige, studenter, elever, pårørende og foreninger, som muliggjør det tilbudet som i dag eksisterer. Innenfor de klare begrensninger som pasientenes helse- og almenntilstand gir, har ansatte og ledelse stort fokus på eksisterende tilbud, og muligheter for alternativer. Det vil etter rådmannens syn være viktig å synliggjøre og markedsføre eksisterende tilbud ved hvert enkelt sykehjem, både ved oppslag, innkomstsamtale og nettsider, slik at beboer selv og pårørende kjenner tilbudet og aktivt kan motivere for bruken av dette. En slik felles promotering av tilbudene ved de enkelte sykehjem vil også ha en overføringsverdi sykehjemmene imellom, da vellykkede aktivitetstilbud et sted med sikkerhet vil kunne overføres til andre. Vedlegg Ingen Ringerike kommune, Tore Isaksen rådmann Christine Myhre Bråthen, kommunalsjef saksbehandler: Kristin Akre Hansen/Sveinung Homme, seniorrådgiver tlf

27 RINGERIKE KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Formannskapet Kommunestyret Arkivsaksnr.: 16/ Arkiv: Arbeid og aktivitet, - utfordringer i en ny tid Forslag til vedtak: Saken om Arbeid og aktivitet, - utfordringer i en ny tid, tas til orientering. Innledning / bakgrunn Saken har sitt utgangspunkt i spørsmål fra representanten Arnfinn Holten (Krf) til ordfører i kommunestyrets møte (vedlegg 1), og ordførers svar i samme møte (vedlegg 2) Beskrivelse av saken Hovedutfordringer Innenfor Ringerike kommunes organisasjon er ansvaret for arbeidstiltak og aktivitet lagt til Helse og omsorg, der NAV og Ringerike arbeidssenter (Aurora) er hovedaktører. NAVs brukere har rett på oppfølging og tiltak fra NAV etter hvor stort bistandsbehov de har. NAV Ringerikes virkemidler for å få flere innbyggere i arbeid og aktivitet er per i dag hovedsakelig statlige tiltak samt NAVs egne ansatte og deres oppfølgingskompetanse. NAV Ringerike har medarbeidere som er kommunalt eller statlig ansatte, og kommunen har ansvar for å levere forsvarlige tjenester innen økonomisk sosialhjelp, råd og veiledning (herunder gjeldsrådgivning), kvalifiseringsprogram og midlertidig bolig. Fra innføres aktivitetsplikt for alle sosialhjelpsmottakere under 30 år. Den statlige delen av NAV har som oppdrag å få flere i arbeid og aktivitet, innbefattet oppfølging av brukere på statlige ytelser. Staten benytter balansert målstyring for å sikre riktig innretting av NAV kontorenes arbeid. NAV Ringerikes hovedutfordringer kan oppsummeres i tre hovedområder: Få unge ut i utdannelse eller arbeid Få flere innvandrere og flyktninger i arbeid og få de til å bli i arbeid Få langtidsmottakere av sosialhjelp ut i arbeid og få de til å bli i arbeid

28 En ny tid NAVs arbeid påvirkes av en rekke utviklingstrekk i samfunnet. Endringer blant annet i demografi, arbeidsmarked, teknologi og trygdeforbruk framover vil kunne skape nye betingelser for organiseringen av og oppgaveløsningen i NAV-kontorene, for kontorenes samhandling med brukerne og med eksterne samarbeidsparter. Statistisk Sentralbyrå har i sitt mellomalternativ lagt til grunn at det i de kommende ti-årene fortsatt vil være relativ sterk befolkningsvekst i Norge. Økningen ventes å fordele seg ulikt på ulike aldersgrupper, og vil klart være høyest i aldersgruppen 67 år og over. Befolkningsframskrivingene påvirkes blant annet av hva som skjer på migrasjonsområdet. Det er også knyttet usikkerhet til omfanget av utvandring, og særlig i hvilken grad dette påvirkes av utsiktene på arbeidsmarkedet. Dagens migrasjonsbilde med høy innvandring fra Asia og Afrika stiller arbeidslivet og det offentlige overfor store utfordringer. Dette omfatter blant annet å tilby egnede tjenester, tiltak og arbeid til et betydelig antall mennesker som i utgangspunktet har manglende norskkunnskaper og som ofte mangler grunnleggende kompetanse. Flyktningsituasjonen stiller kommunene overfor økte og til dels nye utfordringer ved at den skal bidra til at flest mulig av de som får opphold i kommunen blir integrert i det lokale arbeidslivet. Utfordringsbildet forsterkes av at det blir stadig færre arbeidsplasser der det ikke stilles krav om yrkesutdanning eller videregående utdanning og mer formell kompetanse. Samtidig er det fortsatt relativt høyt frafall fra videregående skole og mange med svak yrkes-kvalifiserende kompetanse som trenger en egnet jobb. Sterkere konkurranse om denne type jobber som følge av den økte innvandringen, kan gjøre innsatsen med å bistå denne gruppen enda mer krevende i årene framover. Samtidig som grupper med manglende formalkompetanse kan ha problemer med å komme i jobb, kan det bli mangel på arbeidskraft innen visse yrker. NAV må forholde seg til begge deler både bistå vanskeligstilte med å få arbeid, og levere eller formidle arbeidskraft til virksomheter innenfor næringer som har behov for kvalifisert personell. Økt bruk av arbeidslivet som kvalifiseringsarena øker dessuten NAVs behov for arbeidsmarkedskompetanse og direkte kontakt med arbeidsgivere for å kunne skaffe jobb til de med nedsatt arbeidsevne og andre med behov for bistand. På Ringerike er det til enhver tid ca av kommunens innbyggere som er registrert som brukere av NAV. Noen er som skissert over, avhengig av NAV i kortere perioder, mens flere har komplekse utfordringer som skulle vært avdekket og håndtert på et mye tidligere tidspunkt i livet, for noen allerede i barnehagealder. Mennesker med helseproblemer utgjør en dominerende andel av NAVs brukere som har behov for arbeidsrettet bistand. Økende bruk av trygdeytelser på grunn av psykiske/- psykososiale lidelser og plager, er en utvikling som Norge deler med de fleste land i Europa. Økningen er størst i de yngre aldersgruppene. Disse vil kreve spesielle tiltak for å komme i arbeid, men ofte er NAVs virkemidler alene ikke tilstrekkelig. Det er derfor behov for å styrke båndene mellom NAV, skoler og helsetjenestene, og å utvikle en felles forståelse om at arbeid også kan ha positive helseeffekter. NAV er, og vil være avhengig av å kjøpe tjenester til målgruppen fra eksterne aktører. Slik lovverket nå er, har dette blitt en rendyrket «bestiller/utfører-modell», der Nav legger disse

29 oppgavene ut på anbud. Dette gjøres dels av NAV sentralt og dels lokalt. Disse innkjøpene gjøres i tråd med «Lov om offentlige anskaffelser» av Pr. i dag er det i hovedsak Fontenehuset, StjerneGruppen, Adaptor as og Menova as som er aktuelle lokale leverandører. Men også her endrer situasjonen seg. Det har oppstått et marked, og konkurransen mellom disse virksomhetene er stor, også over kommune og fylkesgrenser. Dette er en utfordring arbeidsmarkedsbedriftene må håndtere med kostnadseffektiv drift, markedsføring og kompetanse på anbudsberegninger. Ved siste sentrale anbudsrunde ble Menova as sin aktivitetsportefølje redusert, og derav inntjeningsevne redusert. Dette har gitt grunnlag for bekymring, både hos daglig leder og bedriftens styre, men også for Ringerike kommune som majoritetseier sammen med Hole kommune. Ringerike kommune kjøper også vesentlige tjenester av Menova as innenfor vaskeritjenester, og er her selskapets største kunde. Samlet betalte Ringerike kommune og NAV-Ringerike over ti mill. kroner for tjenester fra Menova as i 2015, og så langt i 2016 har vi betalt over 9 mill. kroner. Sammen med andre offentlige tilskudd (staten) bidrar disse overføringene i stor grad til de gode økonomiske driftsresultat selskapet så langt har presentert. Hvem er i målgruppen? NAV mottar føringer om hvilke målgrupper som skal prioriteres gjennom kommunebrevet og mål -og disponeringsbrevet fra Arbeids- og Velferdsdirektoratet. Høyest prioritert gruppe er yngre brukere under 30 år. Andre prioriterte målgrupper er innvandrere/flyktninger, langtidsmottakere av sosialhjelp, barnefamilier, langtidsledige og sykemeldte. I Ringerike kommune var det: 2020 uføre i pr 1. september Av disse er 95 under 30 år personer som mottar arbeidsavklaringspenger på Ringerike. 200 er under 30 år. Det utgjør 20 % av alle på Ringerike som mottar arbeidsavklaringspenger. 799 sykmeldte på Ringerike (Pr 15. september). 109 av disse er under 30 år. 139 brukere under 30 år som mottok sosialhjelp (pr 1. september 2016). 103 av disse hadde sosialhjelp som hovedinntekt. 409 helt arbeidsledige på Ringerike i september personer var under 30 år (28 %). Rådmannen har bedt eget fagmiljø å redegjøre for utfordringer og tiltak til de prioriterte målgruppene. Slik utredning følger til saken (vedlegg 3). Statlige og kommunale tiltak Tiltakstrappen (Vedlegg 4) illustrerer hvilke tiltak som er kommunalt ansvar og hvilket nivå statlige tiltak krever. Kommunens ansvar ligger for de brukerne som er først i trappen (markert med blått). I det kommunale ansvaret ligger altså oppfølging og prekvalifisering av de brukerne som har for lav fungering på ulike områder til å kunne delta i statlige tiltak. For å være i målgruppen for, og kunne nyttiggjøre seg, statlige tiltak, må altså brukerne være klare til å kunne være i direkte arbeidsrettede aktiviteter.

30 Kommunale tiltak: Kommunen har ett lavterskeltiltak rettet mot aktivitetsplikt for mottakere av økonomisk sosialhjelp. Tiltaket er lokalisert på den gamle brannstasjonen på Follum. NAV Ringerike har disponert en veileder til dette arbeidet som hovedsakelig retter seg mot de brukerne som ikke er klare til å nyttiggjøre seg statlige tiltak. Tiltaket har begrensede muligheter ift antall brukere, det er derfor primært rettet mot brukere under 30 år. Kommunen har pr i dag ikke kjøpt kommunale tiltaksplasser for NAVs brukere hos noen tiltaksarrangører/arbeidsmarkedsbedrifter. NAV Ringerike har vært aktive søkere av prosjektmidler for å styrke oppfølgingen av brukere, og har nå 9 prosjektstillinger knyttet til kontoret på ulike områder. Statlige tiltak: Den statlige delen av NAV Ringerike (sammen med NAV Hole) mottar og bruker nær 50 millioner kroner i året på arbeidsmarkedstiltak. Bruk av de statlig finansierte arbeidsmarkedstiltakene er regulert av blant annet Arbeidsmarkedsloven med forskrifter. Det går klart frem at statlige arbeidsmarkedstiltak skal brukes til tiltak som gir økt kompetanse eller arbeid. Tiltak som for eksempel skal brukes til basiskompetanse som norskopplæring, regneferdigheter eller for å øke motivasjonen til å komme i gang med utdannelse eller arbeid skal finansieres av kommunene. Alle tiltak har arbeid som mål, noen med kort tids oppfølging, og andre med lengre tidsperspektiv. Det er knapphet på statlige arbeidsmarkedstiltak. NAV Ringerike har til enhver tid rundt 2000 brukere som kan ha krav på et arbeidsmarkedstiltak. Samtidig har Hole og Ringerike rundt 460 tiltaksplasser hver måned til disposisjon. Spriket mellom behov og tilgjengelig tilbud gjør at det hele tiden må prioriteres hvilke brukere som vil ha mest nytte av å være i tiltak. Som grunnlag for disse vurderingene ligger også tydelige nasjonale føringer på hvilke grupper som skal prioriteres. Alle de statlige arbeidsmarkedstiltakene NAV Ringerike har igangsatt er arbeidsrettet. De fleste av tiltakene er kjøpt av leverandører som Menova, Adaptor, Fontenehuset, StjerneGruppen og Nordic Academy. Anskaffelsene/anbudene er administrert av NAVs statlige fylkesledd. I tillegg brukes arbeidstreningsplasser og lønnstilskudd som også styres av statlige rammebetingelser. Rådmannen har bedt om en nærmere beskrivelse av de statlige tiltakene, som følger saken som vedlegg 5. Rådmannens vurdering I stortingsmelding nr. 33 ( ) «NAV i en ny tid for arbeid og aktivitet», trekkes linjene for hvilke endringer som er nødvendige for at NAV skal bli bedre til å hjelpe flere i arbeid og aktivitet, og å skape bedre brukermøter. For at NAV skal nå målet om å få flere ut i arbeid må medarbeiderne ha bedre kunnskap om arbeidsmarkedet og ha tettere kontakt med arbeidsgiverne. For det lokale NAV-kontoret betyr dette at de må bli enda bedre kjent med arbeidsgiverne i regionen og bruke det lokale arbeidsmarkedet som tiltaksarena for brukerne.

31 For å få til dette må NAV-kontoret gjøre mer av avklarings- og oppfølgingsjobben selv og ikke i så stor grad som tidligere kjøpe tjenester av eksterne tilbydere (tiltaksarrangører). Stortingsmeldingen er også tydelig på at NAV må prioritere de yngste brukerne og stille tydelige krav til brukernes aktivitet og medvirkning. Den kommunale og statlige delen av NAV må samarbeide om digitalisering av brukermøtene i NAV-kontorene og utvikle flere selvbetjeningsløsninger. Rådmannen erfarer at det fortiden er stor optimisme i arbeidsmarkedet på Ringerike. De siste månedene har arbeidsledigheten på Ringerike stadig gått nedover. I august 2016 var det 124 færre helt ledige i kommunen enn i august 2015 (406 i september 2016 mot 530 i 2015). Det er flere stillinger utlyst og NAV får mange henvendelser fra bedrifter som er på jakt etter arbeidskraft. I tillegg har kommunen flere bemanningsbyråer som klarer seg og er stabile. Det vil i fortsettelsen bli satt i gang store prosjekter på Ringerike, spesielt innen bygg og anleggsvirksomheter. Vi ser at det allerede i dag er etterspørsel etter arbeidskraft innen bygg, anlegg og transportvirksomhet. Imidlertid er arbeidsgivere ofte på jakt etter medarbeidere med en spesifikk kompetanse, enten fagkompetanse eller høyskoleutdannelse. Rådmannen er orientert om tre grupper av arbeidssøkere som ofte faller igjennom stilt overfor disse kravene; unge, eldre og de som kommer fra andre land. De fleste yngre brukerne av NAV-systemet har ikke fullført videregående skole og har liten eller ingen arbeidserfaring. Eldre arbeidssøkere har ofte lang arbeidserfaring, men ikke så mye formell utdannelse. Ofte har de ikke den arbeidserfaringen som arbeidsgiver er ute etter. Innvandrere og flyktninger mangler i flere tilfeller både norskkunnskaper og den etterspurte kompetansen. NAV vil ha en viktige oppgaver i denne tiden, som: å gjennom å informere, veilede, kvalifisere de unge i tråd med arbeidskraftbehovet og jobbmuligheter lokalt. å samarbeide tettere med andre aktører, herunder skole og bedrift slik at man kan gi et godt bilde av yrkenes variasjon og innhold. Dette vil gi de unge et bedre grunnlag for valg av yrke som passer seg. En «jobb- og yrkesmesse» er et slikt tiltak. å bistå godt voksne som trenger «omskolering», dvs. kompetanseheving i tråd med etterspurt spisskompetanse i markedet. Voksne kan også ha behov for karriereveiledning og støtte i yrkesveivalg. Hvert år utfører NAV en bedriftsundersøkelse hvor et stort utplukk av bedrifter blir spurt om sitt fremtidige arbeidskraftbehov, og som danner grunnlag for de vurderinger NAV gjør av arbeidsmuligheter fremover. I tillegg er NAV i daglig dialog med bedrifter gjennom tiltak og tjenester. Rådmannen er kjent med at enkelte bransjer rapporterer at bedrifter må takke nei til oppdrag fordi de ikke klarer å rekruttere folk med rett kompetanse. Utbyggingen av vei og bane skaper positivitet i bransjer som skal stå for selve utbyggingen, men også for underleverandører og andre lokale aktører som drar fordeler i form av ulike tjenester som skal tilbys. Dette er for eksempel catering, renhold av anleggsbrakker og handel som kan gi «spinoff» effekter av utbyggingen i lokalmiljøet. NAV har rekrutteringstjeneste til bedrifter som trenger arbeidskraft. NAV Ringerike har de to siste årene koordinert sin bistand til bedriftene i regionen gjennom samarbeid med NAV i nabokommuner. Bedrifter som ikke har tid til å lyse ut stillinger selv, kan kontakte NAV og

32 få nye medarbeidere på plass gjennom direktemeldte oppdrag. Bedriftene kan også selv ta kontakt med registrerte arbeidssøkere via nav.no. Velger bedriften i stedet å kontakte NAVs veiledere i rekrutteringstjenesten, vil veileder identifisere aktuelle personer blant de arbeidsledige og sende over CV til bedriften på aktuelle arbeidssøkere. I 2016 har NAV Ringerike hatt stor pågang fra bedrifter som ønsket hjelp til å finne aktuelle personer til jobb som de ikke klarte å rekruttere selv. Yrker som kokker, servitører, betong/anleggsarbeidere, sveisere, renholdere og sjåfører dominerte rekrutteringsbehovet. Det er også viktig å være klar over at for de bedriftene som ønsker å forsøke å rekruttere fra utlandet, har NAV en spesialtjeneste (Eures) som kan bistå bedrifter med dette. Dette er en tjeneste som nok i større grad enn i dag både kan markedsføres og benyttes mer. Samtidig er det slik at vårt regionale arbeidsmarked har stor pågang av aktive arbeidssøkere fra øst Europa som konkurrerer med våre lokale arbeidssøkere. Størst utfordring skaper dette ungdom som søker lærlingeplass og andre sårbare brukere med utfordringer og med behov for oppfølging og tilrettelegging på arbeidsplassen. NAV har dialog med bransjer for både å kvalifisere, mobilisere og formidle ledig sårbare arbeidssøkere, men trenger nok et enda mer utvidet og formalisert samarbeid med store offentlige og private virksomheter for å lykkes med å få alle med på «oppturen» i den nye tid. Et formalisert og målrettet samarbeid over tide vil kunne bidra til at arbeidsledige blir bedre «istandsatt» og således målrettet bli formidlet ut i jobb i større grad enn i dag. Rådmannen vil ta spesifikt initiativ til at Ringerike kommunes egne arbeidsplasser ikke oppleves som «bremseklosser» i denne sammenheng. Ringerike kommune har et tett og godt forhold og samarbeid til Menova as. Rådmannen har hatt møter med ledelsen i Menova i forhold til den markedstilpasning som synes nødvendig i tiden framover. Ringerike kommune er majoritetseier i selskapet med 93,3% av aksjeporteføljen, og ser de problemer selskapet har, og vil få i fortsettelsen. Disse forsterkes ved at Staten og NAV sentralt gir klare føringer i egen organisasjon både for å benytte det lokale arbeidsmarkedet som tiltaksarena i større grad, og at NAV-kontorene skal gjøre mer av avklarings- og oppfølgingsjobben selv og ikke i så stor grad som tidligere kjøpe tjenester av eksterne tilbydere/tiltaksarrangører som for eksempel Menova as. Rådmannen har bedt NAV Ringerike om en gjennomgang av dagens tiltak, med tanke på ytterligere å legge tjenester/tiltak ut i markedet. Det er enighet med NAV om at NAV i 2017 skal lyse ut et anbud på et kommunalt avklarings/oppfølgingstiltak som er rettet mot langtidsmottakere av økonomisk sosialhjelp. Det vil være svært avgjørende at Menova as strekker seg langt for å være konkurransedyktige i forhold til slike anbud. Rådmannen forutsetter at NAV så langt det er mulig finner de beste løsninger for brukernes behov innenfor sine organisatoriske og økonomiske rammer, og at StjerneGruppen, Adaptor as, Fontenehuset og Menova as får muligheter til å videreføre sin drift. Vedlegg 1. Spørsmål til ordfører i kommunestyrets møte 15 februar Ordførers tilsvar i samme møte 3. Fagmiljøets redegjørelse for utfordringer og tiltak til de prioriterte målgruppene 4. Tiltakstrappen 5. De statlige tiltakene

33 Ringerike kommune, Tore Isaksen rådmann Christine Myhre Bråthen, kommunalsjef saksbehandler: Sveinung Homme, seniorrådgiver tlf

34 VEDLEGG 1 Til ordfører Spørsmål til kommunestyrets møte Nå er det jo vedtatt på sentralt hold at NAV skal følge arbeidslinjen og kreve aktivitet av sykmeldte, arbeidsledige og sosialklienter. Dessuten er arbeidstreningsbedriftene havnet i en situasjon der de i en viss grad er konkurranseutsatt gjennom et anbudssystem. Jeg mener det er viktig at kommunens politikere får informasjon om hvordan dette praktiseres i Ringerike og hvilket handlingsrom som finnes for kommunale beslutninger på dette området. Derfor ønsker jeg meg en sak der det redegjøres for hvordan NAV Stat og NAV kommune i Ringerike jobber med disse spørsmålene og hvilket handlingsrom kommunen og NAV kommune har. Den bør også inneholde en redegjørelse om situasjonen for arbeidstreningsbedriftene og hvordan disse kan styrkes og utvikles for å bygge opp et godt system for arbeidstrening og sysselsetting, også av trygdede personer (f.eks. psykisk utviklingshemmede og folk med psykiske problemer) som ønsker tilrettelagt arbeid for en god hverdag. Saken bør også redegjøre for hvordan bosatte flyktninger kan og bør gis arbeidstrening og hjelpes inn i arbeid. Jeg ønsker meg da også forslag til vedtak som gir kommunestyret mulighet til å velge strategier for dette arbeidet. Kan ordføreren legge til rette for at det kommer en slik sak til de politiske organer i nær framtid?

35 VEDLEGG 2 Representanten Arnfinn Holten (KrF) har levert følgende spørsmål til kommunestyrets møte : «Nå er det jo vedtatt på sentralt hold at NAV skal følge arbeidslinjen og kreve aktivitet av sykmeldte, arbeidsledige og sosialklienter. Dessuten er arbeidstreningsbedriftene havnet i en situasjon der de i en viss grad er konkurranseutsatt gjennom et anbudssystem. Jeg mener det er viktig at kommunens politikere får informasjon om hvordan dette praktiseres i Ringerike og hvilket handlingsrom som finnes for kommunale beslutninger på dette området. Derfor ønsker jeg meg en sak der det redegjøres for hvordan NAV Stat og NAV kommune i Ringerike jobber med disse spørsmålene og hvilket handlingsrom kommunen og NAV kommune har. Den bør også inneholde en redegjørelse om situasjonen for arbeidstreningsbedriftene og hvordan disse kan styrkes og utvikles for å bygge opp et godt system for arbeidstrening og sysselsetting, også av trygdede personer (f.eks. psykisk utviklingshemmede og folk med psykiske problemer) som ønsker tilrettelagt arbeid for en god hverdag. Saken bør også redegjøre for hvordan bosatte flyktninger kan og bør gis arbeidstrening og hjelpes inn i arbeid. Jeg ønsker meg da også forslag til vedtak som gir kommunestyret mulighet til å velge strategier for dette arbeidet. Kan ordføreren legge til rette for at det kommer en slik sak til de politiske organer i nær framtid»? Spørsmålene er mange og omfattende, og det er ikke mulig å gi noe tilfredsstillende svar på alle spørsmål i dag. Ordfører vi derfor begrense dagens svar til å omtale dagens situasjon når det gjelder tiltak, og også en redegjørelse om situasjonen for arbeidstreningsbedriftene. Regjeringens forslag om å stille vilkår om aktivitet for økonomisk sosialhjelp ble vedtatt av Stortinget 24. mars Det følger av stortingsvedtaket at lovendringen ikke skal iverksettes før kommunene blir kompensert for eventuelle merutgifter lovendringen medfører. Arbeidet med å utrede de økonomiske konsekvensene for kommunene er i gang, og Regjeringen vil fastsette ikrafttredelsestidspunkt når nødvendige avklaringer er foretatt. Lovendringen vil innebære økt oppfølging av, og plikt til å kunne tilby aktiviteter til personer som mottar stønad til livsopphold. Aktivitetstilbudene til sykemeldte avklares som regel i forhold til arbeidsgiverne og den sykefraværsoppfølging som er pålagt i regelverket. Mange kommuner har startet opp arbeidet med aktivitetsplikten og de fleste bygger opp arenaer i egen kommune. NAV Ringerike har også startet opp arbeidet. NAV har i dag arbeidslag som sysselsetter rundt 30 personer, men antall kommunale tiltaksplasser må, for å møte lovkravet, dimensjoneres opp for å kunne sysselsette et betydelig større antall brukere. Det er pr. 31/1 231 brukere registrert med sosialhjelp som hovedinntekt (sosialhjelp utgjør mer enn 50 % av inntekten). NAV forventer at når aktivitetsplikt blir obligatorisk, vil anslagsvis brukere ha vilkår om aktivitet knyttet til sosialhjelpsvedtaket. Lovgiver har besluttet at aktivitetsplikt skal være hovedregelen ved innvilgelse av økonomisk sosialhjelp, og dette skal reguleres ved at man setter vilkår i vedtakene. Brudd på vilkår skal følges opp, og kan f.eks. føre til sanksjoner som redusering av eller stans av ytelse.

36 Det er et poeng at aktivitetsplikten i hovedsak skal omfatte oppgaver som vil gi en merverdi for kommunen, og utbygging av aktivitetstilbud vil derfor ha potensiale i seg til å gi gevinst for kommunen dersom man utnytter muligheten. Det utføres i dag oppgaver innenfor renhold, pleie- og omsorg, teknisk og kantine/kjøkken. Oppgavene innenfor disse områdene kan utvides, og oppgaver på nye områder kan komme til. NAV Stat har en rekke virkemidler relatert til mennesker som av ulike grunner har nedsatt arbeidsevne, og for å hjelpe brukerne i Hole og Ringerike ut i arbeid. De viktigste tiltakene kan oppsummeres slik: 1. Arbeid med Bistand(AB) Arbeid med bistand er forbeholdt brukere med nedsatt arbeidsevne. Arbeid med bistand vil være aktuelt for brukere som trenger individuell oppfølging og tilrettelegging over tid i forbindelse med å finne en egnet arbeidsplass og beholde et arbeid. 2. Arbeidspraksis i skjermet virksomhet(aps) Tiltaket er forbeholdt brukere med nedsatt arbeidsevne. Brukerne som er aktuelle vil vanskelig kunne nyttiggjøre seg tiltak i ordinært arbeidsliv. Aktuelle brukere for tiltaket anses å ha særlig usikre yrkesmessige forutsetninger, og vil trenge bred og tett oppfølging. Tiltaket skal kunne styrke basisferdigheter samtidig som tiltaket skal gi yrkesspesifikk arbeidstrening som kan nyttiggjøres i det ordinære arbeidsliv. 3. Avklaring Avklaring kan tilbys brukere som har behov for en mer omfattende avklaringsbistand enn den NAV kan tilby selv. Tiltaket skal avklare deltakers muligheter og bistandsbehov for å beholde eller skaffe arbeid. 4. Oppfølging Tiltaket skal gi den enkelte deltaker individuelt tilrettelagt oppfølgingsbistand som er nødvendig for å få eller beholde ordinært lønnet arbeid. 5. Varig tilrettelagt arbeid(vta) Den statlige delen av NAV finansierer 65 VTA-plasser i året for innbyggerne i Hole og Ringerike. Vilkår for å delta i varig tilrettelagt arbeid, er at man mottar uførepensjon. Hver plass koster kr ,- pr måned, slik at NAV totalt utbetaler kr ,- pr måned til Adaptor og Menova. Dette utgjør kr ,- i året, fordelt på kr ,- til Menova (34 plasser) og kr ,- til Adaptor (28 plasser). I tillegg medfinansierer kommunene i Hole og Ringerike 25 % av den statlige satsen. 6. Varig tilrettelagt arbeid(vto) Dette er varig tilrettelagt arbeid for uførepensjonister i ordinært arbeidsliv. Dette har blitt et ønske og alternativ for mange unge uførepensjonister som heller ønsker å arbeide i en ordinær bedrift i stedet for på en skjermet arbeidsplass. Ved varig tilrettelagt arbeid i en ordinær bedrift, mottar arbeidsgiver kr 5.257,- pr måned i driftsstøtte. Dette er alle tiltak som er arbeidsrettet og rettet inn mot konkrete målgrupper. Dette er ikke tiltak som er tilrettelagt for å dekke kommunens behov for realisere aktivitetsplikten, og bør heller ikke være det. Mange av sosialhjelpsmottakerne har utfordringer som gjør at de står langt fra arbeidslivet og de vil derfor ikke være i målgruppen for disse tiltakene. Disse brukerne skal

37 likevel, uavhengig av fungeringsnivå, ha et aktivitetstilbud fra kommunen for å tilfredsstille lovens krav om generell aktivitetsplikt. Dette er tiltak kommunene selv må opprette og organisere. Felles for disse statlige virkemidlene er at tilbudene fra NAVs sin side skaffes tilveie eksternt, og i tråd med reglementet for offentlige anskaffelser. Derfor er arbeidstreningsbedriftene havnet i en situasjon der de i en viss grad er konkurranseutsatt gjennom et anbudssystem. I disse dager har NAV sentralt lagt ut tjenestene «Avklaring» og «Oppfølging» på anbud. Resultatet skulle vært kjent, men er blitt noe forsinket, og p.t. vet vi ikke om kommunens egen bedrift Menova as får fortsette med disse oppgavene og de konsekvenser dette eventuelt vil medføre. Vi ser i dag konturene av større endringer i det norske samfunnet som trolig vil slå ut i konjunkturnedgang og økt arbeidsledighet. Dette vil sette et større fokus på de tiltakene som settes i verk for å bistå personer med å få seg en jobb, og til å hjelpe personer med å beholde den jobben de har i dag. En tilbakegang i norsk økonomi og økt arbeidsledighet sammenfaller også med økt innvandring, større andel arbeidstakere i aldersgruppen 50+ og økt press på ufaglært arbeidskraft. Dette vil kreve robuste og kompetente arbeidsmarkedstiltak med spisskompetanse i å arbeide med personer som har usikre jobbmuligheter. Dette kan være personer som sliter med psykiske lidelser, unge som faller ut av utdanningsløp uten å komme i jobb, personer med rushistorikk, eldre arbeidstakere med bedriftsintern kompetanse og personer med fysiske begrensninger. Vi ser at kommunens egen virksomhet har denne kompetansen, samt evne til omstilling og nytenking. Men kvalitet koster, og i et anbudsregime kan fort slik kvalitet generere kostnader som gjør at man ikke når opp i en anbudskonkurranse. Kommunens egen bedrift, Menova as, har tatt mål av seg til å betjene egen region (Hole og Ringerike), og har derfor ikke vært aktive på anbudsmarkedet ellers i landet. Vi ser nå at kommunale arbeidsmarkedsbedrifter, sammen med private etablissementer, opererer med anbud over hele landet, uten den lokale kompetanse vi tidligere trodde var et suksesskriterium for å lykkes med slikt arbeid. Ordfører er derfor både betenkt og bekymret for mange arbeidsmarkedsbedrifters framtid, deriblant Menova as der Ringerike kommune er majoritetseier med 93,33 % eierandel. Slik ordfører ser det vil det være behov for konsolidere denne virksomheten, å sikre et mest mulig forutsigbart driftsgrunnlag. Vi ser at bedriften har utviklet seg i tråd med samfunnsutviklingen, - fra Vinn Industrier/Eikeli til MultiPro til dagens Menova. Det er antagelig nå på tide at majoritetseier tar initiativ til å utvikle en ny eierstrategi, med basis i en politisk diskusjon om hva vi vil med Menova as. Hvilke kommunale oppgaver ønsker vi at bedriften skal løse for eierne, både i samarbeid med næringslivet, frivillige og ideelle organisasjoner og i egen regi. Ordfører vi med dette anmode kommunestyret å be rådmannen utrede og foreslå en ny eierstrategi for Menova as, tilpasset dagens situasjon og samfunn, og med de oppgaver kommunen har ansvaret for å håndtere.

38 Unge VEDLEGG 2 Antall unge med nedsatt arbeidsevne har økt de senere år. Passive perioder i ungdomsårene øker risikoen for lange og tilbakevendende perioder med arbeidsledighet eller ekskludering fra arbeidslivet. Varig ekskludering fra arbeidsmarkedet er et stort tap både for den enkelte og for samfunnet. De unge som står lenge utenfor utdanning og arbeid har sammensatte utfordringer; ofte knyttet til avbrutt videregående opplæring, psykisk helse og rus. Mens andre europeiske land har høy arbeidsledighet blant de unge, er situasjonen i Norge i større grad preget av at det er mange unge som er registrert med helseproblemer. Nasjonalt er ledighetstallene økende. Unge er generelt sårbare for å falle ut av arbeidsmarkedet når ledigheten øker, fordi de har kortest arbeidserfaring. Unge er også i høy grad representert blant mottakere av økonomisk sosialhjelp, og andelen unge med lavinntekt har økt de siste årene. Dette betyr at en økende andel unge står i fare for å bli stående utenfor arbeidslivet. Unge har ofte kortere ledighetsperioder enn andre aldersgrupper. Mange unge har flere skifter mellom arbeid og utdanning og mellom ulike jobber i starten av sin arbeidskarriere. Det er også slik at mange av de som faller fra videregående opplæring fullfører i voksen alder, eller etablerer seg med arbeid og videre utdanning uten fullført videregående opplæring. Det er likevel viktig å forbygge frafall og bidra til at flest mulig kan fullføre videregående opplæring uten å oppleve passive perioder utenfor utdanning og arbeid. Dette øker sannsynligheten for at den enkelte kan få en stabil og varig tilknytning til arbeidsmarkedet senere i livet. Utfordringsbilde NAV anser at forebygging og tidlig innsats vil være viktig for å forhindre at antallet ungdom som faller utenfor fortsetter å øke. Tallene viser likevel også at mange yngre innbyggere i kommunen har behov for massiv hjelp for å komme seg videre ut i utdanning og arbeid. Det er nødvendig med et godt samarbeid med aktører innenfor utdannings og helsesektoren, samt kommunale tjenester, spesielt innenfor rus og psykiatri. Ringerike kommune har i dag ikke aktivitetstilbud eller boligtjenester for å møte denne gruppens behov. Aktivitetsplikt Både ved statlige ytelser og ved mottak av økonomisk sosialhjelp er det krav om at aktivitet skal iverksettes raskt. Forskning viser at et vilkår om aktivitet har særlig god effekt overfor unge mottakere og at effekten synker med økende alder. Regjeringen har på denne bakgrunn ( ) kommet fram til at det er hensiktsmessig å innføre aktivitetsplikt til mottakere av økonomisk stønad under 30 år i første omgang. Kommunen har da ansvar for å tilby et egnet aktivitetstilbud tilpasset den enkeltes behov og funksjonsnivå.

39 Regjeringens forslag om å stille vilkår om aktivitet for økonomisk sosialhjelp ble vedtatt av Stortinget 24. mars Det følger av stortingsvedtaket at lovendringen ikke skal iverksettes før kommunene blir kompensert for eventuelle merutgifter lovendringen medfører. Den 15. september 2016 varslet arbeidsministeren at det vil settes av 60 millioner kroner til dette arbeidet nasjonalt i Dette er beregnet til å dekke kommunenes merkostnader ved ordningen. Tiltak NAV ser at yngre arbeidssøkere trenger informasjon om muligheter på arbeidsmarkedet, veiledning i valg av yrker, og kvalifisering i tråd med arbeidskraftbehovet og jobbmuligheter lokalt. NAV samarbeider tett med andre aktører, herunder skole og bedrift slik at man kan gi et godt bilde av yrkenes variasjon og innhold. Det mener vi vil gi de unge et bedre grunnlag for valg av yrke som passer seg og hvor det er mulig å få jobb. Det må være et omforent ønske fra alle parter og et målrettet arbeid i felleskap. En jobb- og yrkesmesse er et slikt tiltak som NAV har tatt initiativ til i samarbeid med skoler og Næringsforening og som vi forsøker å få på plass i Tiltak for å forhindre(forebygge) frafall blant unge: Samarbeidsmøter hver tredje uke med PPOT, barnevern og NAV. Aktiv Jobb i skolen: Målet med prosjektet er å komme enda nærmere brukeren. Å få til et godt fungerende lavterskeltilbud. I tillegg å få til et godt samarbeid på tvers av etater. Deltakerne er Ringerike og Hønefoss videregående skole, ungdomskontakten, SLT koordinator, NAV, Barneverntjenesten, Skolehelsetjenesten, Krisesenteret og ruskonsulent. Kommunepsykologen deltar ved behov. Tiltak til brukere av NAV under 30 år: Samarbeidsmøter hver tredje uke mellom PPOT, barnevern og NAV. Snu-i-døra: Alle nye unge under 30 år som søker sosialhjelp får oppfølging fra dag en. Målet er å avklare ungdommenes utfordringer og muligheter, både når det gjelder mulighetene for å gjennomføre videregående skole eller annen utdanning, jobb, medisinske utfordringer (herunder psykisk helse og rusproblematikk) eller andre sosiale utfordringer. Kick-start: Som et resultat av at NAV deltok i Innovasjonsløft, har vi nå gruppesamtaler med brukere under 24 år som søker sosialhjelp. Gruppesamtalene fokuserer i første rekke på jobb- og utdanningsmuligheter, men også på muligheter til hjelp dersom man har utfordringer ved rus, helse eller økonomi. Aktiv mot læreplass: I Buskerud er det hvert år rundt 1000 elever som trenger læreplass, rundt 250 får ikke denne muligheten. Flere av disse hører hjemme på Ringerike. Den statlige delen av NAV Ringerike har et kurs hvor 15 ungdommer fra Hole og Ringerike får mulighet til å delta på en teoretisk og praktisk del som gir mulighet for læreplass.

40 Aktiv Ungdom: Statlig finansiert arbeidsmarkedskurs. Individuelt tilrettelagt avklarings-, veilednings- og oppfølgingsbistand som er nødvendig for å komme i eller beholde lønnet arbeid, utdanning, eventuelt gjennomføre et nødvendig og hensiktsmessig arbeidsrettet tiltak. Kurset består av to faser: en teoretisk del og en praktisk del. Det er 15 deltakere i hver av de to delene. Tiltaket «Brannstasjonen» på Treklyngen som kan brukes som arena for arbeidstrening for ungdommene. Den statlige delen av NAVs arbeidsmarkedstiltak som arbeidspraksisplasser og lønnstilskudd Økonomisk rådgivning: unge blir prioritert til veiledning hos NAV Innvandrere/flyktninger I Stortingsmelding nr. 30: «Fra mottak til arbeidsliv en effektiv integreringspolitikk» legges det vekt på viktigheten av at en større andel nyankomne innvandrere med fluktbakgrunn kommer raskere i arbeid eller utdanning, og blir værende der. Utfordringsbilde Sysselsettingen er i snitt lavere blant innvandrere enn ellers i befolkningen, det er imidlertid store variasjoner fra hvilket kontinent og hvilke land innvandrerne kommer fra. En viktig del av forklaringen på lavere yrkesdeltagelse er at mange, og da særlig innvandrere med fluktbakgrunn fra land i Afrika, mangler utdanning. Mange kvinner har også liten eller ingen skolebakgrunn. Flere innvandrere er verken i arbeid, utdanning eller opplæring. Nasjonalt mottok ni prosent av alle innvandrere i aldersgruppen økonomisk sosialhjelp i 2014, tre ganger så mange som blant dem uten innvandrerbakgrunn. Innvandrere har i snitt lavere inntekter enn resten av befolkningen, og de er mer utsatt for lavinntekt. Særlig gjelder dette barnefamilier. I Ringerike er en stor andel av langtidsmottakere av sosialhjelp kommet til kommunen som flyktninger. Innvandrere/flyktninger utgjør 61 % av brukerne med høyest utbetaling av sosialhjelp. Ringerike kommune har vedtatt å bosette et økt antall flyktninger. IMDI oppgir at 10,6 % av kommunens befolkning er flyktninger og innvandrere. Det vil være vesentlig for utviklingen av blant annet kommunens fremtidige utgifter til denne gruppen at integrering og raskeste vei til arbeid følges opp effektivt og målrettet. Det er viktig både for den enkelte flyktning og familiene, men også for kommunen som helhet at man lykkes med dette arbeidet. Arbeid er viktig for god integrering og gir stolthet, nettverk, uavhengighet og mestringsfølelse. På grunn av språkutfordringer, gjerne kombinert med manglende grunnkompetanse ser vi at mange forblir langt unna det ordinære arbeidslivet etter at introduksjonsordningen er over. Tiltak NAV har få tiltak rettet mot innvandrere spesielt. Ved behov benyttes de ordinære tiltakene til NAV. To tiltak kan likevel nevnes:

41 Arbeid og aktivitet tidlig innsats (prosjekt) NAV mottar kommunale utviklingsmidler for prosjektet fra IMDI. Prosjektet er et samarbeid mellom Læringssenteret, NAV og lokale arbeidsgivere der vi sammen forsøker å finne en måte nyankomne innvandrere med lav eller ingen utdanning kan komme raskere ut i arbeid. Målgruppen for prosjektet er nyankomne innvandrere med lav eller ingen utdanning. Deltakerne må delta i introduksjonsprogrammet i Ringerike kommune. Målet med prosjektet er at 70 % av deltakerne skal ut i jobb eller eventuelt utdanning. Siden deltakerne har lav utdanning, er fokuset på arbeid, da de trenger arbeid for å sikre egne inntekter. Utdanning kan eventuelt være en plan på litt lengre sikt. Deltakerne går først gjennom et kurs der de forberedes på hva arbeidsgivere vil forvente av dem. I løpet av kurset snakkes det om formelle og uformelle koder på arbeidsplassen, f.eks. arbeidstid, kleskoder og ledelsesstruktur på arbeidsplassen. Deretter skal deltakerne ut i praksis i ordinær arbeidsplass. På arbeidsplassen følges deltaker opp av veiledere fra NAV etter deltaker og arbeidsgivers behov. I samarbeid med lokale arbeidsgivere avklares det hva deltakerne mangler av kompetanse for at de skal kunne være ordinære arbeidstakere på arbeidsplassen. Samtidig ønsker NAV å bidra til at etterspørsel etter lokal arbeidskraft dekkes. Veien til arbeid for minoritetsspråklige: (statlig tiltak) Tiltaket er en utvidet jobbklubb som varer over noe tid hvor praksisplass eller helst arbeid er målet. Langtidsmottakere av økonomisk sosialhjelp En av Ringerikes største utfordringer er at brukerne går for lenge på stønad fra NAV. Brukere av økonomisk sosialhjelp mottar hjelp i vesentlig lengre grad enn i de fleste andre kommuner. Brukere som har gått lenge på økonomisk sosialhjelp har ofte flere utfordringer som gjør at de står et stykke unna arbeidslivet. De aller fleste har ikke fullført videregående skole. De har ofte utfordringer med innenfor rus og psykiatri, sosiale utfordringer med bolig, familie og venner. For å veilede disse brukerne inn i arbeidslivet eller eventuelt over på statlige ytelser, har brukerne behov for tett oppfølging. Barnefamilier med lavinntekt Det er en økende nasjonal trend at flere mottakere av økonomisk sosialhjelp har forsørgeransvar. I 2010 var det 199 mottakere av økonomisk sosialhjelp som hadde forsørgeransvar. I 2013 var tallet steget til 210 og i 2015 var det 250 mottakere av sosialhjelp som hadde forsørgeransvar. Stabile inntekter gir forutsigbarhet og danner et fundament familiene kan bygge på. Felles for barn som lever i familier med vedvarende lavinntekt, er at foreldrene har svak eller ingen tilknytning til arbeidslivet.

42 Enslige forsørgere, husholdninger med innvandrerbakgrunn og mottakere av økonomisk sosialhjelp er overrepresentert blant lavinntektsgruppene. Barn av innvandrede foreldre utgjorde 51 % av alle barn i Norge som var i vedvarende lavinntekt i perioden NAV Ringerike har to prosjekter finansiert av Arbeids- og Velferdsdirektoratet og Fylkesmannen i Buskerud: «Helhetlig oppfølging av barnefamilier» er et forskningsprosjekt som vil foregå i perioden Ringerike er en av tre kommuner som ble valgt ut til å delta i første runde av prosjektet(pilotkommune). Målet for prosjektet er å forhindre sosial arv, og forebygge at barn i familier med lav inntekt forblir fattige på grunn av manglende utdanning, arbeidsmuligheter og manglende sosial integrering. Den kortsiktige målsettingen er å utvikle og prøve ut en oppfølgingsmodell som kan gi bedre resultater av innsatsen for familiene i målgruppen. «Over terskelen»: Prosjektet er forankret i ungdomsteamet ved kontoret. Gjennom arbeidet med denne brukergruppen ser vi at den sikreste måten å oppnå at unge kommer seg i arbeid, opplæring og aktivitet, er gjennom tett og koordinert oppfølging. Prosjektet «over terskelen» vil ta sikte på å gi slik tett oppfølging til unge som står uten skoleplass eller som nettopp har mistet plassen på videregående utdanning. Målet vil være å unngå at unge kommer over på/ eller fortsetter på passive ytelser uten aktivitet, og heller motiveres til å starte i aktiviteter og tiltak som fremmer målet om arbeid, og utdanning. Ved siden av å følge opp ungdom i forhold til tiltak og aktivitet vil prosjektet kunne ta tak i andre forhold rundt den unge som er til hinder for å komme i arbeid. Dette kan dreie seg om helse, bolig, økonomi/gjeld, familie- og sosiale forhold samt andre utfordringer. Langtidsledige Arbeidsledigheten på Ringerike har gått ned de siste månedene. I september 2016 var det 124 færre helt arbeidsledige enn i september Av de 409 helt ledige i august 2016 hadde 123 personer vært ledige lenger enn seks måneder. Det er 28 % av de ledige. Som nevnt over var 117 personer eller 28 % av de ledige under 30 år. 22 av disse har gått ledige lengre enn seks måneder (19 %). 100 av de ledige var over 50 år (24 %). Av de ledige over 50 år var 45 personer langtidsledige (45 %). De langtidsledige er en prioritert målgruppe, men bortsett fra NAVs generelle tiltak, settes ingen egne tiltak inn. Noen i denne gruppen trenger veiledning i «omskolering», dvs. kompetanseheving i tråd med etterspurt spisskompetanse i markedet. Voksne kan ha behov for Karriereveiledning og støtte i yrkesveivalg i dagens arbeidsmarked som er i rask endring. Sykmeldte I Ringerike er det til enhver tid i underkant av 900 sykmeldte (i underkant av 6%). Sykefraværet har vært stabilt over flere år. NAVs arbeidsmarkedstiltak består av oppfølging, avklaring og arbeidsrettet rehabilitering samt behandling for lettere psykiske og sammensatte lidelser.

43 VEDLEGG 4 Karriereveiledning Arbeidspraksis/ lønnstilskudd Jobbklubb Kurs Statlige arbeidsmarkedstiltak Økonomisk kompensasjon til arbeidsgiver ved ansettelse Kvalifiseringsprogram Avklaring av arbeidsevne, utarbeide plan for fremtidig arbeid Arbeidstrening hos ordinære arbeidsgivere Følge opp mot arbeid Motivering og kvalifisering Tett og individuell oppfølging mot arbeid og aktivitet Dagliglivets ferdigheter Vekking, personlig hygiene, kosthold o.l. Opprette kontakt med hjelpeapparat Oppmøtekompetanse Lavterskel arbeidstrening (oppmøte, være hele dager, adferd, hygiene) Motivasjon Noe opplæring Språkpraksis

44 VEDLEGG 5 Statlige tiltak oversikt Beskrivelse av statlige tiltak: Oppfølging Oppfølgingstiltaket skal gi den enkelte deltaker individuelt tilrettelagt oppfølgingsbistand som er nødvendig for å få eller beholde ordinært lønnet arbeid. Dette er et nytt tiltak fra 1. oktober Det er Nordic Academy som vant dette anbudet og er A-leverandør. Menova er B-leverandør. Behovet fra NAV Ringerike er rundt 130 plasser pr måned. Prisen for dette tiltaket er i underkant av kr 5000,- pr måned pr bruker. Avklaring Avklaring skal bidra til individuell systematisk kartlegging og vurdering av deltakers arbeidsevne og eventuelle ytterligere behov for bistand for å komme inn på arbeidsmarkedet eller beholde arbeidet. Avklaringen skal bidra til at deltaker får økt innsikt i sine muligheter på arbeidsmarkedet og også innsikt i egne ressurser og ferdigheter i jobbsammenheng. Dette er et nytt tiltak fra 1.oktober Menova skal levere tiltaket til NAV Ringerike og behovet er rundt 35 plasser pr måned. Prisen på dette tiltaket er kr 7.900,- pr måned for hver bruker. Arbeidspraksis i skjermet virksomhet (fra 1. januar 2017 bytter dette tiltaket navn til Arbeidsforberedende tiltak (AFT)) I det nye arbeidsforberedende tiltaket skal det legges vekt på utprøving og trening i ordinært arbeidsliv etter en innledende fase av arbeidsforberedende karakter i et tilrettelagt arbeidsmiljø. Hovedinnholdet i det nye tiltaket vil være avklaring, arbeidsutprøving, arbeidstrening og opplæring. Målgruppa for tiltaket er personer med nedsatt arbeidsevne, som i tillegg har særlig usikre yrkesmessige forutsetninger, og som har behov for tett og bred oppfølging. NAV Ringerike har totalt 32 plasser til dette tiltaket, 25 plasser hos Menova og 7 plasser hos StjerneGruppen. Pr i dag betaler den statlige delen av NAV kr ,- pr plass pr måned. Det vil si at NAV betaler kr ,- til Menova og kr ,- til StjerneGruppen hvert år for dette tiltaket. VTA-plasser (varig tilrettelagt arbeid) for brukere som mottar uførepensjon NAV Buskerud, Hole og Ringerike kommune kjøper hver måned 37 VTA-plasser på Menova og 28 VTA-plasser på Adaptor, totalt 65 plasser. For dette betaler NAV Buskerud (staten) hver måned kr ,- pr plass, mens kommunenes medfinansiering (25 %) utgjør kr 3.133,- pr plass pr måned.

45 NAV Buskerud betaler i 2016 kr ,- til Menova og kr ,- til Adaptor for VTA-plassene. Totalt utbetaler NAV Buskerud kr ,- til Menova og Adaptor for VTA-plasser. Kommunenes andel er kr ,- pr år. NAV har ett alternativ til VTA-plass i arbeidsmarkedsbedriftene, - det er VTA-plass i ordinære bedrifter. Ordningen blir i sin helhet finansiert av NAV Buskerud. Beløpet er kr 4.946,- pr plass pr måned og går direkte til arbeidsgiver. Dette er således et rimeligere alternativ for kommunene (som betaler ingenting) og NAV. NAV har de siste to årene sett at unge uføre i noen tilfeller ønsker en VTA-plass i ordinære bedrifter fremfor hos Menova og Adaptor. Vi har pr i dag 13 uføre på VTAplasser i ordinære bedrifter.

46 RINGERIKE KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Inkluderings- og integreringsråd Hovedutvalget for oppvekst og kultur Hovedutvalget for helse, omsorg og velferd Formannskapet Kommunestyret Arkivsaksnr.: 16/ Arkiv: Bosetting av flyktninger 2017 reduksjon av vedtak Forslag til vedtak: 1. Ringerike kommune vedtar å bosette totalt 90 flyktninger i av bosettingene skal forbeholdes bosetting av enslige mindreårige flyktninger. BUF-etat kan disponere inntil fem av disse plassene til enslige mindreårige under 15 år. 3. Eventuelle familiegjenforeninger kommer i tillegg. Beskrivelse av saken IMDI har i samråd med KS utarbeidet behovsanalyser om bosetting av flyktninger (voksne/familier og enslige mindreårige) i I 2017 vil det anslagsvis være behov for å bosette flyktninger i norske kommuner, hvorav er enslige mindreårige under 18 år. Om lag 40% av de enslige mindreårige er under 15 år. Det anslåtte bosettingsbehovet er lavere enn tidligere plantall fra IMDI. Færre asylsøkere til Norge og færre som innvilges opphold, er hovedårsakene til at behovet har gått ned. Rådmannens vurdering Ringerike kommune har i tidligere vedtak akseptert en bosetting i 2017 på 130 flyktninger, herav 30 mindreårige. Dette i tråd med de anbefalinger og de anslag som da ble gjort fra IMDI`s side i samråd med KS for samme periode. Da vi ser tydelige endringer både i flyktningestrømmen og i hvor mange som får innvilget bosetting, er det naturlig at anslaget blir nedjustert, og at de kommuner som har fattet vedtak som ligger høyere enn beregnet behov får mulighet til å nedjustere sine vedtak.

47 Dette er også viktig da kommunen dimensjonere ressurser til bosettingsarbeidet budsjettmessig relatert til forventede tilskudd fra staten, som er basert på et visst volum. Likeens bindes boligmasse opp i forventet bosetting. Dagens situasjon er svært uavklart. Rådmannen ser at de nye politiske utfordringer spesielt i Syria og ved avviklingen av europeiske flyktningeleirer som «Jungelen», raskt kan framprovosere endringer både i volum og flyktningeruter. Dette kan igjen medføre at kommunen vil måtte vurdere å realisere opprinnelige vedtak om bosetting. Dersom slik anmodning vil komme fra IMDI, vil rådmannen komme tilbake med ny sak. Vedlegg Anmodning fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI) om bosetting i kommunen for 2017 Ringerike kommune, Tore Isaksen rådmann Magnar Ågotnes, kommunalsjef saksbehandler: Sveinung Homme, seniorrådgiver tlf

48 Ringerike kommune Brevet bes distribuert til: Ordfører Rådmann/ Byrådsleder Deres ref: Vår ref : D ato: Bosetting av flyktninger 2017 reduksjon av vedtak Norske kommuner har de siste årene gjort en formidabel innsats med bosetting og kvalifisering av flyktninger, og oppgavene er store også i I 2017 vil det være behov for å bosette flyktninger i norske kommuner, hvorav er enslige mindreårige under 18 år. Om lag 40% av de e nslige mindreårige er under 15 år. Bosettingsbehovet er lavere enn tidligere plantall fra IMDi. Færre asylsøkere til Norge og færre som innvilges opphold er hovedårsakene til at behovet har gått ned. Så langt har kommunene vedtatt å bosette i underkant av flyktninger neste år. Ringerike kommune har tidligere vedtatt å bosette 130 flyktninger i 2017, inkludert 30 enslige mindreårige. Det nedjusterte bosettingsbehovet gjør at vi ber kommunen redusere sitt vedtak til å bosette 90 flyktninger i Av disse ber vi om at 15 plasser forbeholdes bosetting av enslige mindreårige og at Bufetat kan disponere 5 plasser til enslige mindreårige under 15 år. Vi ber om fleksibilitet i fordelingen av plasser til enslige mindreårige over/under 15 år dersom alderssammensetningen i denne gruppen endrer seg. Anmodningstallene til den enkelte kommune er utarbeidet i samråd med KS. Vi oppfordrer kommunene til å fatte presise vedtak for hvor mange flyktninger kommunen skal bosette, og at vedtaket ikke inkludere r familiegjenforente, eller har andre forbehold. Dette er nødvendig for å avveie ansvarsdelingen mellom kommunene. IMDi understreker at bosetting er første skritt i integreringsprosessen i kommunen, og at et godt kvalifiseringsarbeid styrker den enkeltes mulighet for å integreres gjennom arbei d og utdanning. For mer informasjon om planlegging og bosetting, se http: // - og - bosetting/ Her finnes bl.a. informasjon om tilskudd og økonomi, boliger til flyktninger, samt statistikk over bosetting. Ta kontakt med IMDi Indre Øst dersom dere ønsker dialog om anmodningen og bosetting av flyktninger. Vi deltar gjerne på møter med kommunen, også i samarbeid med andre statlige aktører på feltet. Vi ber om at tilbakemelding på brevet sendes til post@imdi.no, med kopi til nina.gran@ks.no og ebt@imdi.no innen Med hilsen for lntegrerings - og mangfoldsdirektoratet Eva Khan r egiondirektør Dette brevet er godkjent elektroni sk og har derfor ingen signatur. IMDi Postboks 8059 Dep Oslo I Tollbugata 20, 0031 Oslo I Telefon: I Telefaks: E - post: post@imdi.no I Org anisasjonsnummer: I

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Nanna Nordhagen Arkiv: 221 Arkivsaksnr.: 16/4770

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Nanna Nordhagen Arkiv: 221 Arkivsaksnr.: 16/4770 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Nanna Nordhagen Arkiv: 221 Arkivsaksnr.: 16/4770 Saksnr. Utvalg Møtedato HØRINGSSVAR - ENDRING I FORSKRIFT OM BETALING FOR UTSKRIVNINGSKLARE PASIENTER INNEN PSYKISK HELSE Rådmannens

Detaljer

Vår ref. 16/ / / FE Saksbehandler: Sissel Andreassen

Vår ref. 16/ / / FE Saksbehandler: Sissel Andreassen Vår ref. 16/50964 16/3447-2 / FE - 000 Saksbehandler: Sissel Andreassen Høringsuttalelse - Endring i forskrift om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter - innføring av betalingsplikt for utskrivningsklare

Detaljer

FLESBERG KOMMUNE MØTEINNKALLING. Utvalg: komiteen for livsløp og kultur Møtested: Formannskapssalen Møtedato: ONSDAG kl.

FLESBERG KOMMUNE MØTEINNKALLING. Utvalg: komiteen for livsløp og kultur Møtested: Formannskapssalen Møtedato: ONSDAG kl. FLESBERG KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: komiteen for livsløp og kultur Møtested: Formannskapssalen Møtedato: ONSDAG 30.11.2016 kl. 13:00 Den som er valgt som medlem av et folkevalgt organ plikter å delta

Detaljer

Helse- og omsorgsdepartementet har i høringsbrevet bedt kommunen uttale seg særskilt om disse punktene:

Helse- og omsorgsdepartementet har i høringsbrevet bedt kommunen uttale seg særskilt om disse punktene: HELSE OG SOSIAL Helse- og sosialdirektøren Dato 28. oktober 2016 Saksnr.: 201610760-2 Saksbehandler Hilde Engenes Saksgang Helse- og sosialstyret Formannskapet Møtedato Høringsuttalelse Endring i forskrift

Detaljer

Høringsuttalelse om forslag til endring av forskrift om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter

Høringsuttalelse om forslag til endring av forskrift om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter Helse- og omsorgsavdel Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 05.09.2016 66211/2016 2011/9914 223 Saksnummer Utvalg Møtedato Råd for funksjonshemmede Ruspolitisk råd 06.10.2016 Eldrerådet 10.10.2016

Detaljer

Saksframlegg. Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Lillian Ydstebø FE - 233, FA - H01, TI - &13 16/2158

Saksframlegg. Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Lillian Ydstebø FE - 233, FA - H01, TI - &13 16/2158 Saksframlegg Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Lillian Ydstebø FE - 233, FA - H01, TI - &13 16/2158 Saksnr Utvalg Type Dato 024/16 Senior- og brukerråd PS 21.11.2016 086/16 Utvalg for levekår PS 22.11.2016

Detaljer

Høringsnotat Forslag til forskrift om endring av forskrift om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter

Høringsnotat Forslag til forskrift om endring av forskrift om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter Helse- og omsorgsdepartementet Høringsnotat Forslag til forskrift om endring av forskrift om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter Utsendt: 23.08.2016 Høringsfrist: 23.11.2016 Side 1 av 16

Detaljer

MØTEPROTOKOLL Hovedutvalget for helse, omsorg og velferd

MØTEPROTOKOLL Hovedutvalget for helse, omsorg og velferd Innholdsfortegnelse Møteprotokoll - Møte i Hovedutvalget for helse, omsorg og velferd den 08.11.2016 PS 30/16 Aktivitetstilbud for beboere på sykehjem i Ringerike kommune PS 31/16 Arbeid og aktivitet,

Detaljer

MØTEINNKALLING. SAKSLISTE NR 5 Del 2. 61/15 15/4429 Bosetting av flyktninger med bakgrunn i dagens flyktningekrise. Ringerike kommune, 11.05.

MØTEINNKALLING. SAKSLISTE NR 5 Del 2. 61/15 15/4429 Bosetting av flyktninger med bakgrunn i dagens flyktningekrise. Ringerike kommune, 11.05. Ringerike kommune Utvalg: Formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 12.05.2015 Tid: 15:00 MØTEINNKALLING Gyldig forfall meldes til sekretariatet, tlf. 32117415, Kari, eller e-post sek@ringerike.kommune.no

Detaljer

MØTEINNKALLING. Utvalg: HOVEDUTVALGET FOR HELSE, OMSORG OG VELFERD Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid: 12:00

MØTEINNKALLING. Utvalg: HOVEDUTVALGET FOR HELSE, OMSORG OG VELFERD Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid: 12:00 Innholdsfortegnelse Sakspapirer - Møte i Hovedutvalget for helse, omsorg og velferd den 04.04.2017 PS 11/17 INNOVASJONSPROSJEKT «Integrering av flyktinger» - Status og veien videre INNOVASJONSPROSJEKT

Detaljer

MØTEINNKALLING. Gyldig forfall meldes til sekretariatet, e-post

MØTEINNKALLING. Gyldig forfall meldes til sekretariatet, e-post Innholdsfortegnelse Sakspapirer - Møte i Integreringsrådet den 29.01.2018 PS 1/18 Integreringsmelding - Orientering om arbeidet Integreringsmelding - Orientering om arbeidet PS 2/18 Hvalsmoen transittmottak,

Detaljer

MØTEINNKALLING. Utvalg: HOVEDUTVALGET FOR HELSE, OMSORG OG VELFERD Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid: 16:15

MØTEINNKALLING. Utvalg: HOVEDUTVALGET FOR HELSE, OMSORG OG VELFERD Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid: 16:15 Innholdsfortegnelse Sakspapirer - Møte i Hovedutvalget for helse, omsorg og velferd den 06.02.2018 PS 1/18 Orienteringer Eldrerådet - 29.01.2018 Orienteringer PS 2/18 Hvalsmoen transittmottak, - etterundersøkelse

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Sakspapirer - Møte i Integreringsrådet den Buskerud innvandrerråd - Årsmøte 2018

Innholdsfortegnelse. Sakspapirer - Møte i Integreringsrådet den Buskerud innvandrerråd - Årsmøte 2018 Innholdsfortegnelse Sakspapirer - Møte i Integreringsrådet den 20.08.2018 PS 6/18 Buskerud innvandrerråd - Årsmøte 2018 Buskerud innvandrerråd - Årsmøte 2018 Møteinnkalling årsmøte Buskerud innvandrerråd

Detaljer

NAV kontor hva gjør vi. NAV-kontor i Østfold

NAV kontor hva gjør vi. NAV-kontor i Østfold NAV kontor hva gjør vi NAV-kontor i Østfold NAV Østfold Det finnes et Nav kontor i hver kommune Foreløpig NAV Hobøl og Spydeberg som er slått sammen til et kontor. De største kontorene er Fredrikstad,

Detaljer

Kommunenes plikt til øyeblikkelig hjelp døgnopphold innen rus/psykisk helse *** Betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter

Kommunenes plikt til øyeblikkelig hjelp døgnopphold innen rus/psykisk helse *** Betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter Kommunenes plikt til øyeblikkelig hjelp døgnopphold innen rus/psykisk helse *** Betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter Møte i Husbanken 10. november 2016 Arild Bækkevold, seniorrådgiver rusfeltet

Detaljer

MØTEINNKALLING. Gyldig forfall meldes til sekretariatet, e-post

MØTEINNKALLING. Gyldig forfall meldes til sekretariatet, e-post Innholdsfortegnelse Sakspapirer - Møte i Integreringsrådet den 18.03.2019 PS 4/19 Prosjekt jobbkoordinator 2018 Prosjekt jobbkoordinator 2018 Prosjektrapport jobbkoordinator 2018 RINGERIKE KOMMUNE Utvalg:

Detaljer

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt Sentrale føringer og satsinger Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt ACT- og samhandlingskonferansen 28. November 2013 Sentrale føringer og satsninger 27.11.2013 2 Helsedirektoratet God helse gode liv Faglig

Detaljer

Organisering av flyktningtjenesten

Organisering av flyktningtjenesten SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Formannskap 18.09.2019 095/19 Kommunestyret Saksbeh.: Rune Lund Arkivsaknr.: 17/2515 Organisering av flyktningtjenesten Rådmannens INNSTILLING Kommunestyret tar

Detaljer

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF Felles anbefalt forslag Salten XX helseforetak XX kommune Tjenesteavtale nr 2 mellom XX kommune og XX HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habiliterings-, rehabilitering

Detaljer

Følgende faste medlemmer møtte: Navn Rep. Navn Rep. Liv Aksnes AP Astrid Sofie Dalhaug KRF Brit Ragnhild Aune H

Følgende faste medlemmer møtte: Navn Rep. Navn Rep. Liv Aksnes AP Astrid Sofie Dalhaug KRF Brit Ragnhild Aune H Møteprotokoll Utvalg: Utvalg for helse- og velferd Møtested: Møterom 1, Rådhus 3 Dato: 26.10.2016 Tidspunkt: 09:00-14:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Rep. Navn Rep. Liv Aksnes AP Astrid Sofie Dalhaug

Detaljer

Samarbeid om utskriving av pasienter med behov for somatiske helsetjenester

Samarbeid om utskriving av pasienter med behov for somatiske helsetjenester Vedlegg 5a til Samarbeidsavtalen Samarbeid om utskriving av pasienter med behov for somatiske helsetjenester 1. Formål Samarbeidsområdet skal sikre at alle pasienter får et faglig forsvarlig og helhetlig

Detaljer

MØTEINNKALLING. Forfall meldes til sekretariatet på epost, Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

MØTEINNKALLING. Forfall meldes til sekretariatet på epost, Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Innholdsfortegnelse Saksliste - Møte i Administrasjonsutvalget den 31.05.2017 Sakspapirer - Møte i Administrasjonsutvalget den 31.05.2017 PS 11/17 Kvalitetssystem - orientering om status Kvalitetssystem

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Kommunestyret Verran kommune Arkivsak. Nr.: 2016/1806-4 Saksbehandler: Jacob Br. Almlid,Rådmann Ansvarlig leder: Jacob Br. Almlid,Rådmann Godkjent av:, Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Detaljer

Rutine for varsling om innleggelse og utskrivningsklar pasient med bruk av elektronisk meldingsutveksling

Rutine for varsling om innleggelse og utskrivningsklar pasient med bruk av elektronisk meldingsutveksling Samarbeidsavtale 1.3.2019-1.3.2023 Rutine for varsling om innleggelse og utskrivningsklar pasient med bruk av elektronisk meldingsutveksling Formål Rutinen gjelder alle pasienter som er innlagt i SI og

Detaljer

Delavtale om forebyggingstiltak og pasientforløp for utvalgte pasientgrupper

Delavtale om forebyggingstiltak og pasientforløp for utvalgte pasientgrupper Delavtale 4.3.8. Delavtale om forebyggingstiltak og pasientforløp for utvalgte pasientgrupper (habilitering, rehabilitering, læring og mestring og forebyggende arbeid) (Lov om helse- og omsorgstjenester

Detaljer

SAKSPROTOKOLL - MATOMBRINGING OG EKSTRAHJELP TIL HJEMMEBOENDE

SAKSPROTOKOLL - MATOMBRINGING OG EKSTRAHJELP TIL HJEMMEBOENDE SAKSPROTOKOLL - MATOMBRINGING OG EKSTRAHJELP TIL HJEMMEBOENDE Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne behandlet saken den 24.10.2017, saksnr. 39/17 Behandling: Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne

Detaljer

Saksbehandler: Marit Roxrud Leinhardt Saksnr.: 15/

Saksbehandler: Marit Roxrud Leinhardt Saksnr.: 15/ Ås kommune Hverdagsrehabilitering i Ås kommune Saksbehandler: Marit Roxrud Leinhardt Saksnr.: 15/00556-2 Behandlingsrekkefølge Møtedato Hovedutvalg for helse og sosial Rådmannens innstilling: 1. Prosjektrapporten:

Detaljer

Saksbehandler: Mike Görtz Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 16/2117 HELSE OG OMSORG - TJENESTEBESKRIVELSER OG TILDELINGSKRITERIER

Saksbehandler: Mike Görtz Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 16/2117 HELSE OG OMSORG - TJENESTEBESKRIVELSER OG TILDELINGSKRITERIER Saksbehandler: Mike Görtz Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 16/2117 HELSE OG OMSORG - TJENESTEBESKRIVELSER OG TILDELINGSKRITERIER... Sett inn saksutredningen under denne linja Vedlegg: Dokument «Tjenestebeskrivelser

Detaljer

Eventuelt forfall meldes til tlf eller til

Eventuelt forfall meldes til tlf eller til Øyer kommune MØTEINNKALLING Rådet for mennesker med funksjonsnedsettelser FELLESMØTE MED ELDRERÅDET Møtested: Rådhuset - møterom Lågen Møtedato: 27.09.2017 Tid: 13:00-15:00 Habilitet og interessekonflikter:

Detaljer

Samhandling kommune spesialisthelsetjeneste Anita Østheim, Hamar kommune

Samhandling kommune spesialisthelsetjeneste Anita Østheim, Hamar kommune Samhandling kommune spesialisthelsetjeneste Anita Østheim, Hamar kommune 01.01.2019: Pakkeforløpene Betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter. Tre pakkeforløp klare fra 1. januar 2019 Pakkeforløp

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksbehandler Christian Hjulstad Arkiv F31 Arkivsaksnr. 17/2643. Saksnr. Utvalg Møtedato / Formannskapet / Kommunestyret

SAKSFREMLEGG. Saksbehandler Christian Hjulstad Arkiv F31 Arkivsaksnr. 17/2643. Saksnr. Utvalg Møtedato / Formannskapet / Kommunestyret SAKSFREMLEGG Saksbehandler Christian Hjulstad Arkiv F31 Arkivsaksnr. 17/2643 Saksnr. Utvalg Møtedato / Formannskapet / Kommunestyret BOSETTING AV FLYKTNINGER 2018 Rådmannens forslag til vedtak Rakkestad

Detaljer

Forfall skal meldast til telefon eller e-post: Vararepresentantane møter kun etter nærare avtale.

Forfall skal meldast til telefon eller e-post: Vararepresentantane møter kun etter nærare avtale. Kvinnherad kommune MØTEINNKALLING Utval Levekårskomiteen Møtedato 07.11.2016 Møtestad Kommunestyresalen, Rådhuset Møtetid 17:00 - Forfall skal meldast til telefon 53 48 31 00 eller e-post: post@kvinnherad.kommune.no

Detaljer

VENNESLA KOMMUNE. Levekårsutvalget

VENNESLA KOMMUNE. Levekårsutvalget VENNESLA KOMMUNE Levekårsutvalget Dato: 13.09.2012 kl. 9:00 Sted: Sal 2 Arkivsak: 12/00010 Arkivkode: 033 Mulige forfall meldes snarest til forfall@vennesla.kommune.no eller til Hilde Grundetjern tlf.

Detaljer

Byrådssak 274/17. Høringsuttalelse - Pakkeforløp for psykisk helse og rus ESARK

Byrådssak 274/17. Høringsuttalelse - Pakkeforløp for psykisk helse og rus ESARK Byrådssak 274/17 Høringsuttalelse - Pakkeforløp for psykisk helse og rus AUPE ESARK-03-201702068-15 Hva saken gjelder: Byrådet legger med dette fram sak for bystyret om Høring pakkeforløp for psykisk helse

Detaljer

MØTEINNKALLING. TEMAMØTE Hole og Ringerike Røde Kors sitt arbeid for integrering v/ daglig leder Ståle Trevland.

MØTEINNKALLING. TEMAMØTE Hole og Ringerike Røde Kors sitt arbeid for integrering v/ daglig leder Ståle Trevland. Innholdsfortegnelse Sakspapirer - Møte i Inkluderings- og integreringsråd den 20.03.2017 PS 3/17 Inkluderings- og integreringsrådet - Utkast til nye vedtekter Inkluderings- og integreringsrådet - Utkast

Detaljer

Boligstrategi for Birkenes kommune Vedtatt i kommunestyret Boligstrategi for Birkenes kommune

Boligstrategi for Birkenes kommune Vedtatt i kommunestyret Boligstrategi for Birkenes kommune Boligstrategi for Birkenes kommune 2018-2040 Vedtatt i kommunestyret 08.11.2018 1 Innholdsfortegnelse 1 Innledning og bakgrunn... 3 2 Punktene i boligstrategien... 3 2.1 Å eie sin egen bolig skal være

Detaljer

Avtale mellom. kommune og Vestre Viken HF om henvisning, behandling og utskriving for pasienter med behov for somatiske helsetjenester

Avtale mellom. kommune og Vestre Viken HF om henvisning, behandling og utskriving for pasienter med behov for somatiske helsetjenester Avtale mellom. kommune og Vestre Viken HF om henvisning, behandling og utskriving for pasienter med behov for somatiske helsetjenester Del 1 1. Partene Partene er Vestre Viken HF og. kommune. Vestre Viken

Detaljer

Velferdsteknologi i morgendagens helse- og omsorg. Une Tangen KS Forskning, innovasjon og digitalisering

Velferdsteknologi i morgendagens helse- og omsorg. Une Tangen KS Forskning, innovasjon og digitalisering Velferdsteknologi i morgendagens helse- og omsorg Une Tangen KS Forskning, innovasjon og digitalisering Den beste omsorgen handler ikke bare om å hjelpe. Det handler også om å gjøre folk i stand til å

Detaljer

Helse- og omsorgstjenester i endring - velferdsteknologi i morgendagens omsorg. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering

Helse- og omsorgstjenester i endring - velferdsteknologi i morgendagens omsorg. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering Helse- og omsorgstjenester i endring - velferdsteknologi i morgendagens omsorg Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering Den beste omsorgen handler ikke bare om å hjelpe. Det handler

Detaljer

Samhandlingsreformen. «Utskrivingsklare» Etatssjef Kjell Andreas Wolff mars 2012

Samhandlingsreformen. «Utskrivingsklare» Etatssjef Kjell Andreas Wolff mars 2012 Samhandlingsreformen «Utskrivingsklare» Etatssjef Kjell Andreas Wolff mars 2012 Samhandlingsreformen: Samarbeid mellom kommuner Kommunal medfinansiering Øyeblikkelig hjelp i kommunene Samarbeidsavtaler

Detaljer

Partene er Vestre Viken HF og NN kommune. Vestre Viken HF er heretter benevnt Vestre Viken HF og NN kommune er benevnt som kommunen.

Partene er Vestre Viken HF og NN kommune. Vestre Viken HF er heretter benevnt Vestre Viken HF og NN kommune er benevnt som kommunen. Avtale mellom NN kommune og Vestre Viken HF om henvisning, behandling, og utskriving fra psykisk helsevern for barn og unge, psykisk helsevern for voksne og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Del

Detaljer

Helse & Omsorg Utvalgsmøte 28 Oktober 2015

Helse & Omsorg Utvalgsmøte 28 Oktober 2015 Helse & Omsorg Utvalgsmøte 28 Oktober 2015 1 LIVSGLEDE ØYEBLIKK 2 Status Flyktninger i Fauske Kommune Etablert tverrfaglig arbeidsgruppe Sulitjelma I dag I morgen Brygga 40 stk. Røvika 50 stk Røsvik 3

Detaljer

Nye utfordringer ved innføring av velferdsteknologi

Nye utfordringer ved innføring av velferdsteknologi 3.mars 2016 Nye utfordringer ved innføring av velferdsteknologi Erfaringer fra Fredrikstad Kommunalsjef Nina Tangnæs Grønvold og rådgiver Ulf Harry Evensen Teknologi og nye arbeidsmåter skal bidra til

Detaljer

Innovasjon i kommunal sektor. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering

Innovasjon i kommunal sektor. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering Innovasjon i kommunal sektor Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering KS visjon En selvstendig og nyskapende kommunesektor Når ekspertene lager en trapp - lager brukerne en sti Når

Detaljer

Møteinnkalling. Nore og Uvdal kommune ,

Møteinnkalling. Nore og Uvdal kommune , Nore og Uvdal kommune Møteinnkalling Saksnr: 17 Utvalg: Hovedutvalg livsløp og kultur Møtested: Kommunestyresalen, Kommunehuset, Rødberg Dato: 23.08.2018 Tidspunkt: 15:00 Sakenes dokumenter ligger til

Detaljer

Nasjonalt program for Velferdsteknologi

Nasjonalt program for Velferdsteknologi Nasjonalt program for Velferdsteknologi NSH 20. mai 2016 Rehabilitering/habilitering og velferdsteknologi Jon Helge Andersen Programleder Hva er velferdsteknologi? teknologisk assistanse som bidrar til

Detaljer

Nasjonalt velferdsteknologiprogram

Nasjonalt velferdsteknologiprogram Nasjonalt velferdsteknologiprogram Sølvsuperuka, Bodø Kristin Standal, prosjektleder Nasjonalt program for velferdsteknologi KS forskning, innovasjon og digitalisering «En selvstendig og nyskapende kommunesektor»

Detaljer

Kriterier for tildeling av heldøgns bemannede omsorgsboliger

Kriterier for tildeling av heldøgns bemannede omsorgsboliger Arkivsaksnr.: 17/1992 Lnr.: 17856/17 Ark.: 0 Saksbehandler: kommunalsjef helse og omsorg Solveig Olerud Kriterier for tildeling av heldøgns bemannede omsorgsboliger Lovhjemmel: Rådmannens innstilling:

Detaljer

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 68/16 16/844 VADSØ HAVN KF - ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2015

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 68/16 16/844 VADSØ HAVN KF - ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2015 Ordføreren Utvalg: Kommunestyret Møtested: Vårbrudd Møtedato: 20.10.2016 Klokkeslett: 18.00 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes på tlf. 78 94 23 31 eller e-post til goril.samuelsen@vadso.kommune.no

Detaljer

Møteinnkalling for Hovedutvalg for helse og velferd. Saksliste

Møteinnkalling for Hovedutvalg for helse og velferd. Saksliste EIDSBERG KOMMUNE Møtedato: 16.09.2014 Møtested: Heggin 3, 3. etasje Møtetid: 18:00 Møteinnkalling for Hovedutvalg for helse og velferd Forfall meldes til Tone Åsrud Reime innen fredag 12.09.14. Varamedlemmer

Detaljer

Arbeidsliv, velferd og integrering. Elisabeth Holen, fylkesdirektør i NAV Buskerud Drammen

Arbeidsliv, velferd og integrering. Elisabeth Holen, fylkesdirektør i NAV Buskerud Drammen Arbeidsliv, velferd og integrering Elisabeth Holen, fylkesdirektør i NAV Buskerud Drammen 24.03.17 NAVs oppdrag Flere i arbeid Bedre brukermøter Økt kompetanse med utgangspunkt i samfunnsoppdraget STATSBUDSJETTET

Detaljer

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Eldrerådet Komite Levekår Formannskapet Kommunestyret

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Eldrerådet Komite Levekår Formannskapet Kommunestyret STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: F07 Arkivsaksnr: 2011/3638-17 Saksbehandler: Solrunn Hårstad Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Eldrerådet Komite Levekår Formannskapet

Detaljer

Deres referanse Vår referanse Dato /KJJ 11/9169 Astri Myhrvang

Deres referanse Vår referanse Dato /KJJ 11/9169 Astri Myhrvang Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo E-post: postmottak@hod.dep.no Deres referanse Vår referanse Dato 201101755-/KJJ 11/9169 Astri Myhrvang 04.10.2011 Høring: Samhandlingsreformen

Detaljer

Grunnmur. Velferdsteknologi Felles grunnmur. Midt-Buskerud

Grunnmur. Velferdsteknologi Felles grunnmur. Midt-Buskerud Grunnmur Velferdsteknologi Felles grunnmur Midt-Buskerud Innholdsfortegnelse Grunnmur... 2 1.0 Kartlegge og utrede satsingsområder... 3 2.0 Informasjon, kompetanseheving og involvering... 3 3.0 Utarbeiding

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Sakspapirer - Møte i Eldrerådet den PS 3/18 Årsmelding for eldrerådet 2017 Årsmelding for eldrerådet 2017

Innholdsfortegnelse. Sakspapirer - Møte i Eldrerådet den PS 3/18 Årsmelding for eldrerådet 2017 Årsmelding for eldrerådet 2017 Innholdsfortegnelse Sakspapirer - Møte i Eldrerådet den 12.03.2018 PS 3/18 PS 4/18 Belysning fra Sokna Samfunnshus/Bibliotek og til parkeringsplass og lyspunkter på parkeringsplassen Belysning fra Sokna

Detaljer

Helse- og omsorgssjefens stab. Implementering av hverdagsmestring og helhetlige pasientforløp

Helse- og omsorgssjefens stab. Implementering av hverdagsmestring og helhetlige pasientforløp Namsos kommune Helse- og omsorgssjefens stab Saksmappe: 2014/7608-1 Saksbehandler: Eva Fiskum Saksframlegg Implementering av hverdagsmestring og helhetlige pasientforløp Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos

Detaljer

Velferdsteknologi Hva kan det bidra med?

Velferdsteknologi Hva kan det bidra med? Velferdsteknologi Hva kan det bidra med? Konferanse: Hverdagsmestring hva skal til for å bo hjemme? Kongsvinger kommune 3. oktober 2014 Åshild Sæther Engen, Terningen Nettverk Terningen Nettverk Offentlig/privat

Detaljer

Deres ref.: Vår ref.: Saksbeh.: Arkivkode: Dato: 2013/651-3 Marit Pedersen,

Deres ref.: Vår ref.: Saksbeh.: Arkivkode: Dato: 2013/651-3 Marit Pedersen, HELSE OG OMSORGSDEPARTEMENTET Nærøy kommune Helse- og sosialavdeling Melding om vedtak Deres ref.: Vår ref.: Saksbeh.: Arkivkode: Dato: 2013/651-3 Marit Pedersen, 74 38 26 37 1.0.2013 HØRINGSUTTALELSE

Detaljer

«Hverdagsmestring ved hjelp av teknologi» Prosjektpresentasjon Mars 2017

«Hverdagsmestring ved hjelp av teknologi» Prosjektpresentasjon Mars 2017 «Hverdagsmestring ved hjelp av teknologi» Prosjektpresentasjon Mars 2017 Morgendagen.. Demografien forandres - flere eldre/hjelpetrengende og færre yngre til å bistå Stor gruppe Ressurssterk seniorgenerasjon

Detaljer

HØRING OM AKTIVITETSPLIKT FOR SOSIALHJELPSMOTTAKERE

HØRING OM AKTIVITETSPLIKT FOR SOSIALHJELPSMOTTAKERE HØRING OM AKTIVITETSPLIKT FOR SOSIALHJELPSMOTTAKERE RÅDMANNENS FORSLAG TIL VEDTAK: Larvik kommune støtter innføring av aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere. Kommunen forutsetter at den tilføres tilstrekkelige

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 20. juni 2017 kl. 13.45 PDF-versjon 24. juli 2017 18.05.2017 nr. 793 Forskrift med kriterier

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato. Utvalg for helse, oppvekst og kultur Formannskapet Kommunestyret

Utvalg Utvalgssak Møtedato. Utvalg for helse, oppvekst og kultur Formannskapet Kommunestyret TYDAL KOMMUNE Arkiv: Arkivsaksnr: 2015/412-1 Saksbehandler: Lars-Erik Moxness Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for helse, oppvekst og kultur 05.05.2015 Formannskapet 11.05.2015 Kommunestyret

Detaljer

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Eldrerådet Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Komité omsorg Formannskapet Kommunestyret

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Eldrerådet Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Komité omsorg Formannskapet Kommunestyret STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: F20 Arkivsaksnr: 2010/629-1 Saksbehandler: Lars Eirik Nordbotn Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Eldrerådet Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Komité omsorg Formannskapet

Detaljer

Tjenesteavtale nr 2. mellom. Vardø kommune. Helse Finnmark HF

Tjenesteavtale nr 2. mellom. Vardø kommune. Helse Finnmark HF Tjenesteavtale nr 2 mellom Vardø kommune og Helse Finnmark HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, lærings- og mestringstilbud til pasienter med behov for habiliterings-

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 12/1055-1 Arkiv: 223 Sakbeh.: Siri Isaksen Sakstittel: FERIEREISER FOR UTVIKLINGSHEMMEDE/FUNKSJONSHEMMEDE

Saksfremlegg. Saksnr.: 12/1055-1 Arkiv: 223 Sakbeh.: Siri Isaksen Sakstittel: FERIEREISER FOR UTVIKLINGSHEMMEDE/FUNKSJONSHEMMEDE Saksfremlegg Saksnr.: 12/1055-1 Arkiv: 223 Sakbeh.: Siri Isaksen Sakstittel: FERIEREISER FOR UTVIKLINGSHEMMEDE/FUNKSJONSHEMMEDE Planlagt behandling: Hovedutvalg for helse- og sosial Rådmannens innstilling:

Detaljer

Saksprotokoll. Arkivsak: 15/5464 Tittel: Saksprotokoll - Høring- Et NAV med muligheter. Kongsberg kommunes uttalelse

Saksprotokoll. Arkivsak: 15/5464 Tittel: Saksprotokoll - Høring- Et NAV med muligheter. Kongsberg kommunes uttalelse Saksprotokoll Utvalg: Kongsberg kommunestyre Møtedato: 09.09.2015 Sak: 70/15 Resultat: Arkivsak: 15/5464 Tittel: Saksprotokoll - Høring- Et NAV med muligheter. Kongsberg kommunes uttalelse Behandling:

Detaljer

HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR

HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR HELSEDIREKTORATET V/ AVDELING MINORITETSHELSE OG REHABILITERING NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUNDETS HØRINGSSVAR HØRINGSSVAR TIL VEILEDER TIL FORSKRIFT OM HABILITERING OG REHABILITERING, INDIVIDUELL PLAN

Detaljer

Psykisk helse og rus: Pakkeforløp Betalingsplikt

Psykisk helse og rus: Pakkeforløp Betalingsplikt Psykisk helse og rus: Pakkeforløp Betalingsplikt Nettverkssamling for helse- og omsorgsledere og kommuneoverleger i Troms Finnsnes 7. desember 2018 Målsetting Økt brukermedvirkning og brukertilfredshet

Detaljer

Tilleggsinnkalling for Kommunestyret. Saksliste

Tilleggsinnkalling for Kommunestyret. Saksliste Trøgstad kommune Møtedato: 09.02.2016 Møtested: Kommunestyresalen Møtetid: 18:00 Tilleggsinnkalling for Kommunestyret Forfall meldes til telefon 69681600. Varamedlemmer møter bare etter nærmere innkalling.

Detaljer

Verdal, 27. august 2015. Kristin J. Hildrum/sign./ leder

Verdal, 27. august 2015. Kristin J. Hildrum/sign./ leder Verdal kommune Møteinnkalling Komité mennesker og livskvalitet. Det innkalles til følgende møte: Utvalg: Komité mennesker og livskvalitet Møtested: Kommunestyresalen, Verdal Rådhus Dato: 02.09.2015 Tid:

Detaljer

Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor?

Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor? Ny Giv Hvordan jobbe godt med Ungdom på NAV-kontor? Disposisjon Sosialtjenestens plass i Ny Giv Hvem ungdommen er Presentasjon av utviklingsarbeidet i NAV Gjennomgang av noen sentrale paragrafer i sosialtjenesteloven

Detaljer

Opptrappingsplan for rusfeltet

Opptrappingsplan for rusfeltet Stjørdal 22.05.17 Opptrappingsplan for rusfeltet 2016-2020 «Regjeringen vil ha en ny og forsterket innsats for mennesker med rus- og eller psykiske problemer, og vil derfor legge fram en ny opptrappingsplan

Detaljer

RISØR KOMMUNE. Møteinnkalling. Utvalg: Helse- og omsorgskomitéen Møtested: Perleporten - Kommunehuset Dato: Tidspunkt: 18:00

RISØR KOMMUNE. Møteinnkalling. Utvalg: Helse- og omsorgskomitéen Møtested: Perleporten - Kommunehuset Dato: Tidspunkt: 18:00 Side 1 av 1 RISØR KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Helse- og omsorgskomitéen Møtested: Perleporten - Kommunehuset Dato: 12.08.2013 Tidspunkt: 18:00 Forfall meldes på tlf 37 14 96 38 til Eva Swane som sørger

Detaljer

Opptrappingsplanen for rusfeltet ( ) Helse- og omsorgsdepartementet

Opptrappingsplanen for rusfeltet ( ) Helse- og omsorgsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Opptrappingsplanen for rusfeltet (2016 2020) Rus og psykisk helse satsingsområde for regjeringen Utpekt som satsingsområde før valget i 2013 Inngår i regjeringserklæringen

Detaljer

Hva er utfordringene og hvilken type kompetanse trenger vi? Bjørn Gudbjørgsrud, 5. november 2012

Hva er utfordringene og hvilken type kompetanse trenger vi? Bjørn Gudbjørgsrud, 5. november 2012 Hva er utfordringene og hvilken type kompetanse trenger vi? Bjørn Gudbjørgsrud, 5. november 2012 Bakteppe hvor er NAV? Vi leverer bedre tjenester til brukerne våre men fortsatt rom for forbedring Øke overgang

Detaljer

Fremtidens primærhelsetjeneste del 2

Fremtidens primærhelsetjeneste del 2 Fremtidens primærhelsetjeneste del 2 Helsedirektoratet og Fylkesmannen i Buskerud Helse- og omsorgskonferansen på Geilo, 16. november 2017 Fylkesmannens roller Iverksetting av nasjonal politikk «Styrt»

Detaljer

Velferdsteknologi på brukernes premisser? - Erfaringer med velferdsteknologi. - Brukererfaringer med velferdsteknologi

Velferdsteknologi på brukernes premisser? - Erfaringer med velferdsteknologi. - Brukererfaringer med velferdsteknologi Velferdsteknologi på brukernes premisser? - Erfaringer med velferdsteknologi - Brukererfaringer med velferdsteknologi Solrunn Hårstad Prosjektleder velferdsteknologi Værnesregionen OM VÆRNESREGIONEN Innbyggere

Detaljer

Tromsø kommune støtter Vågeng-utvalgets synspunkter om at arbeidsgivere må prioriteres langt høyere av NAV.

Tromsø kommune støtter Vågeng-utvalgets synspunkter om at arbeidsgivere må prioriteres langt høyere av NAV. NAVs kontakt med arbeidsmarkedet og arbeidsgiver Tromsø kommune støtter Vågeng-utvalgets synspunkter om at arbeidsgivere må prioriteres langt høyere av NAV. NAV er helt avhengig av et godt samarbeid med

Detaljer

MØTEINNKALLING. Gyldig forfall meldes til sekretariatet, e-post

MØTEINNKALLING. Gyldig forfall meldes til sekretariatet, e-post Innholdsfortegnelse Sakspapirer - Møte i Formannskapet den 13.06.2017 PS 63/17 Strategikonferanse 2017 Strategikonferanse 2017 PS 64/17 Utviklingssamtale mellom rådmannen og formannskapet Utviklingssamtale

Detaljer

Møteinnkalling. Hovedutvalg oppvekst og omsorg

Møteinnkalling. Hovedutvalg oppvekst og omsorg GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: 27.10.2015 Tidspunkt: 10:00 Møteinnkalling Hovedutvalg oppvekst og omsorg Eventuell gyldig forfall må meldes snarest

Detaljer

Høring - forslag til ny kommunal helse og omsorgslov. Saksordfører: Hans Kristian Sveaas / Agnor Brenne

Høring - forslag til ny kommunal helse og omsorgslov. Saksordfører: Hans Kristian Sveaas / Agnor Brenne ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Einar Braaten Saksmappe: 2010/9098-33100/2010 Arkiv: G00 Høring - forslag til ny kommunal helse og omsorgslov. Saksordfører: Hans Kristian Sveaas / Agnor Brenne Utvalgssaksnr

Detaljer

Velferdsteknologi - mål og startegier

Velferdsteknologi - mål og startegier Saksframlegg Arkivnr. F12 Saksnr. 2014/903-1 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for helse og omsorg 11/14 07.04.2014 Kommunestyret Formannskapet Saksbehandler: frid Bogen Velferdsteknologi - mål og startegier

Detaljer

AB Fagdag Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering

AB Fagdag Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering En ny måte å tenke på? En ny måte å jobbe på? Hverdagsmestring «Hverdagsmestring er et tankesett som vektlegger den

Detaljer

NAV Bodø - organisering av sosialhjelpsordningen i Bodø kommune

NAV Bodø - organisering av sosialhjelpsordningen i Bodø kommune Helse- og sosialavdelingen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 17.02.2012 11026/2012 2012/1442 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/4 Eldrerådet 05.03.2012 12/4 Ruspolitisk råd 06.03.2012 12/5 Råd for

Detaljer

Ungdomsarbeidet ved NAV Horten Informasjon om satsning og prioriteringer // Kristian Aas NAV leder, NAV Horten

Ungdomsarbeidet ved NAV Horten Informasjon om satsning og prioriteringer // Kristian Aas NAV leder, NAV Horten Ungdomsarbeidet ved NAV Horten Informasjon om satsning og prioriteringer 25.10.2016 // Kristian Aas NAV leder, NAV Horten NAV Horten fakta: 27.100 innbyggere 80 ansatte ved kontoret Enhetlig ledelse Bosetting,

Detaljer

Om forslag til endringer i forskrift om arbeidsavklaringspenger

Om forslag til endringer i forskrift om arbeidsavklaringspenger Til: - Arbeids- og sosialdepartementet Oslo, 19. oktober 2017 Ref.: 247/17/STE/ph Om forslag til endringer i forskrift om arbeidsavklaringspenger Norsk psykologforening støtter forslaget, men vil understreke

Detaljer

SAMMEN ER VI STERKE!

SAMMEN ER VI STERKE! SAMMEN ER VI STERKE! SMARTE ANSKAFFELSER ERFARINGSKONFERANSE NAMSOS 18. MARS 2015 Hartvig Munthe-Kaas, prosjektleder KomNær, Helsedirektoratet KOMNÆR Initiativ for samhandling mellom kommuner og næringsliv

Detaljer

Avtale om etablering av øyeblikkelig hjelp døgnplasser i kommunen for psykisk helse og rusproblemer

Avtale om etablering av øyeblikkelig hjelp døgnplasser i kommunen for psykisk helse og rusproblemer Avtale om etablering av øyeblikkelig hjelp døgnplasser i kommunen for psykisk helse og rusproblemer Avtalen er mellom Sykehuset Telemark HF og Porsgrunn kommune Bygger på Delavtale (4.3.5) om plasser til

Detaljer

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 eller e-post: postmottak@agdenes.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 eller e-post: postmottak@agdenes.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Agdenes kommune MØTEINNKALLING Utvalg: HOVEDUTVALG OPPVEKST OG LEVEKÅR Møtested: Rådhuset Møtedato: 14.10.2014 Tid: 09:00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 eller e-post: postmottak@agdenes.kommune.no

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksbehandler Camilla Claussen Arkiv H12 Arkivsaksnr. 16/2597

SAKSFREMLEGG. Saksbehandler Camilla Claussen Arkiv H12 Arkivsaksnr. 16/2597 SAKSFREMLEGG Saksbehandler Camilla Claussen Arkiv H12 Arkivsaksnr. 16/2597 Saksnr. Utvalg Møtedato / Helse- og omsorgsutvalget 24.05.2017 / Kommunestyret FORSKRIFT OM TILDELING AV LANGTIDSOPPHOLD I SYKEHJEM

Detaljer

Saksbehandler: Jon-Kristian Pedersen

Saksbehandler: Jon-Kristian Pedersen Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2018/2028 Arkiv: F00 Saksbehandler: Jon-Kristian Pedersen Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 10/18 Eldrerådet 04.06.2018 Rådet for mennesker med nedsatt

Detaljer

Saksbehandler: Irina M. Greni Arkiv: F30 Arkivsaksnr.: 11/ Dato:

Saksbehandler: Irina M. Greni Arkiv: F30 Arkivsaksnr.: 11/ Dato: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Irina M. Greni Arkiv: F30 Arkivsaksnr.: 11/2138-4 Dato: 22.3.2011 HØRING FORSLAG TIL BOSETTINGSORDNING FOR FLYKTNINGER MED MÅL OM RASKEREBOSETTING â INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ

Detaljer

Forslag til ny forskrift om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter.

Forslag til ny forskrift om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter. Eide kommune Rådmannen Helse og omsorgsdepartementet Deres ref: Vår ref Saksbehandler Dato 2011/533-13 Liv Lyngstadaas Naas 03.10.2011 Høringsbrev - samhandlingsreformen - forslag til forskriftsendringer

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068. Forslag til innstilling:

Saksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068. Forslag til innstilling: Saksframlegg PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068 Forslag til innstilling: Bystyret vedtar følgende: A. Mål: 1) Alle 75-åringer tilbys råd og veiledning for å fremme helse og

Detaljer

Kapitteloversikt: Kapittel 1. Generelle bestemmelser 1 Formål 2 Virkeområde 3 Definisjoner. Kapittel 2. Plikter og rettigheter 4 Plikter 5 Rettigheter

Kapitteloversikt: Kapittel 1. Generelle bestemmelser 1 Formål 2 Virkeområde 3 Definisjoner. Kapittel 2. Plikter og rettigheter 4 Plikter 5 Rettigheter Forskrift med kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester i Lyngdal kommune Hjemmel: Fastsatt av Lyngdal Kommunestyre 18.

Detaljer

Rus og psykisk helse utfordringer for kommunene

Rus og psykisk helse utfordringer for kommunene Rus og psykisk helse utfordringer for kommunene Innledning til refleksjon og diskusjon Samling for helseledere i Trøndelag Scandic Hell 21.11.17 fylkeslege Jan Vaage Viktige dokumenter Opptrappingsplanen

Detaljer

Møteinnkalling. Ruspolitisk råd. Dagsorden. Utvalg: Møtested: Moloveien 16, 6. etg. Blåsalen. Dato: Tidspunkt: 12:00

Møteinnkalling. Ruspolitisk råd. Dagsorden. Utvalg: Møtested: Moloveien 16, 6. etg. Blåsalen. Dato: Tidspunkt: 12:00 Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Ruspolitisk råd Dato: 06.10.2016 Tidspunkt: 12:00 Moloveien 16, 6. etg. Blåsalen Forfall med angivelse av forfallsgrunn bes meddelt politisk sekretariat, telefon 75 55

Detaljer

INNKALLING TIL MØTE I KONTROLLUTVALGET

INNKALLING TIL MØTE I KONTROLLUTVALGET Postboks 54, 8138 Inndyr 21.03.2012 12/158 416 5.1 Medlemmer i Meløy kommunes kontrollutvalg INNKALLING TIL MØTE I KONTROLLUTVALGET Onsdag 28. mars 2012 kl. 09.00 Møtested: Møterom Bolga, 2. etg, rådhuset,

Detaljer

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017 Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017 v/ann Nordal og Kaja C. Sillerud Avd. psykisk helse og rus, Helsedirektoratet Erfaringskonferanse Scandic Oslo Airport Hotel,

Detaljer