Hvorfor BALANSE? Tilbakeblikk og veien fremover. Knut Liestøl Professor, Institutt for informatikk, UiO Leder Balansestyret, NFR

Transkript

1 Hvorfor BALANSE? Tilbakeblikk og veien fremover Knut Liestøl Professor, Institutt for informatikk, UiO Leder Balansestyret, NFR

2 Hvorfor BALANSE Plan for presentasjonen Hvilken Balanse? Balanse i fagpreferanse mellom kvinner og menn (ikke kjønnsdelt arbeidsmarked)? Balanse i kvinneandel mellom stillingsnivåer Status for (u)balansene vi arbeider med Dilemmaer illustrert ved rettspraksis Balanse fremover: Forskning og tiltak - hånd i hånd

3 Balanse et dobbeltmål «Regjeringen ser det som en av sine viktigste utfordringer å tilstrebe like mange kvinner og menn på alle stillingsnivåer og på alle fagområder», Forskingsmeldingen Like mange kvinner og menn på alle fag (Horisontal likhet) Ofte begrunnet ut fra talentutnyttelse Likhet oppover i stillingshierarkiet (Vertikal likhet) Ofte begrunnet ut fra like muligheter/rettferdighet Og dessverre går de ikke helt hånd i hånd

4 Status: Balanse oppover i stillingshierarkiet. Analyser av likheten vanskeliggjøres av tidstrender professorer ble rekruttert den gang det var vesentlig flere menn i rekrutteringsgrunnlaget Men siste 10 år har det vært små endringer i kjønnsfordelingen blant masterkandidater (vises senere) Vi kan derfor sammenlikne andel kvinner blant masterkandidater, stipendiater og postdoktorer uten å ta (vesentlig) hensyn til tidstrender

5 Kvinneandeler blant masterstudenter og i rekrutteringsstillinger ( ) Kjønnsfordelingen ved ulike fag: Data for NTNU, UiB, UiT and UiO. Kandidat Stipendiat Postdoktor Life Science # 68,6 65,1 55,1 Samfunnsfag 65,4 60,2 50,7 Juridiske fag 64,9 58,4 58,0 Humaniora 61,8 61,6 47,9 Realfag og teknologi $ 30,4 28,7 25,7 Alle fag 56,0 49,5 43,6 # Medisin, helse, odontologi, farmasi, biofag. $ Utenom biofag

6 Kvinneandeler blant professorer Kjønnsfordelingen ved ulike fag: Data for NTNU, UiB, UiT and UiO. Kandidat Stipendiat Postdoktor Professor Life Science # 68,6 65,1 55,1 29,9 Samfunnsfag 65,4 60,2 50,7 35,4 Juridiske fag 64,9 58,4 58,0 28,4 Humaniora 61,8 61,6 47,9 33,4 Realfag og teknologi $ 30,4 28,7 25,7 13,5 Alle fag 56,0 49,5 43,6 26,5 Klart påvirket av tidstrend, men kvinneandelene markant lavere enn blant kandidater sent 80-tall.

7 Oppsummering forskjeller opprykk Både korttidsdata for rekrutteringsstillinger og langtidsberegning for professorer indikerer klart fall i kvinneandeler oppover i hierarkiet som ikke kan forklares av tidstrender Samme trend ved alle institusjoner og i alle fag både fag med mange og få utenlandske tilsatt Minst like kraftig trend i «kvinnefag» som i realfag og teknologi

8 Saksediagrammet Går det fremad ? Ingen forbedring Kandidat-Postdoktor der vi ikke har noen tidstrend til hjelp Klart økt kvinneandel i faste stillinger der den kraftige økningen i kvinnelige studenter i siste del av forrige århundre gir forbedring i rekrutteringsgrunnlaget. Usikkert om økning på førsteamanuensisnivå representerer en reell forbedring

9 Forskjeller i fagpreferanse Og en kjedelig randbetingelse.. I forskningssystemets rekrutteringsgrunnlag er en svært langt fra målet om like mange kvinner og menn på alle fag Forskningssystemet må derfor Vurdere seriøst hva vi kan gjøre med ubalansen og gjøre det «Leve med» ubalansen og tilpasse strategiene til denne

10 Rekrutteringsgrunnlaget: Hvor skjeve er studentenes preferanser? Grafene viser: Prosentandelen masterstudenter som på sitt studieprogram hadde ulik andel kvinnelige medstudenter NTNU UiO Med dette utgangspunktet er det ikke lett å få like mange menn og kvinner i alle fag i forskningssystemet dagens studenter gir et grovt anslag for fordelingen blant professorer om 30+ år. < > UiS

11 Fagpreferanse endres ikke hurtig Kvinneprosent blant høyere grads kandidatene ved UiO. 5 års glidende gjennomsnitt, DBH-data.

12 Oppsummering forskjeller fagpreferanse Store forskjeller mellom fag Stabilitet siste 10 år (dog ikke siste 50 år) Dagens studenter professorene om 30+ år Vi må følgelig fremover «leve med» store fagforskjeller i kvinneandeler Motiv for arbeide for utjevning på lang sikt Har betydelige konsekvenser for strategier for likestilling

13 Kjønnsubalanse i fagvalg betyr: Faglige prioriteringer betyr mye for kvinners muligheter i det akademiske system Masterstudenter (2014) fordelt på forskningsgrupper: Menn Kvinner % Kv. Samtlige 12 grupper Design: Brukerperspektiv De andre

14 Faglige prioriteringer kan bety mye for kvinners muligheter i det akademiske system Design (3/5 tilsatte kvinner) De andre (9/58 tilsatte kvinner) Valgt profil på stillinger vil nødvendigvis bety mye for kvinneandelen blant tilsatte på informatikk. Generell utfordring: Hvis mannlige verdier preger hva en oppfatter som «viktige, prioriteringsverdige fagretninger», vil det ha klare likestillingsmessige konsekvenser. Og siden menn tradisjonelt har dominert akademia, må en a priori anta at deres tradisjoner og normer preger akademia

15 Faglige valg kan bety mye for kvinner muligheter i det akademiske system Generell utfordring: Hvis mannlige verdier preger hva en oppfatter som «viktige, prioriteringsverdige fagretninger», vil det ha klare likestillingsmessige konsekvenser. Og siden menn tradisjonelt har dominert akademia, må en a priori anta at deres tradisjoner og normer preger akademia Forståelse av hvordan faglige prioriteringer foregår på mikronivå blir sentralt: Hvordan påvirkes prioriteringer av ulike normer og faglige hierarkier Hvordan «syr» vi stillinger til «talenter», og hvordan oppdages talent? Hvor kraftig virker her «implisitt bias» i retning av at stillingene kommer der mennene er? Behov for styrket kunnskap!

16 De to ubalanser og lovligheten av BALANSE Den prinsipielle bakgrunn for KLOK-saken KLOK-saken er klart relatert til forholdet mellom «de to balanser» kjønnsbalanse innen fag og mellom stillingsnivåer Oppsto innenfor området Helse- og samfunnsmedisin, som er Sterk kvinnedominert I høy grad konsentrert på høyskolene, med tradisjonelt undervisningsfokus og lite forskningstid

17 Helse- og Samfunnsmedisin-området Fra «Likestilling blant professorer, NIFU Arbeidsnotat 2018: 1» Få professorer (Universitetsfag samlet: tilnærmet balanse mellom førsteamanuenser og professorer) Mange kvinner, relativt sett også på professornivå Klart fall i kvinneandel fra lavere nivåer til professor

18 Hvordan framkom KLOK-saken? Reist av en mannlig ansatt i førsteamanuensis-stilling ved Helsefakultetet på HSØ. Klagegrunn: alle kvinnelige ansatte ved HSN tilbys deltagelse, mens menn ikke fikk samme tilbud på tross av at det ved Helsefakultetet er > 50 % kvinner blant professorer/dosenter. Likestillingsombudet (LDO) ga saksøker medhold. HSN klaget til Likestillings- og diskrimineringsnemda (LDM), som imidlertid også ga saksøker medhold.

19 Forskjellsbehandling og likestillingsloven KLOK-prosjektet innebar utvilsom forskjellsbehandling av kvinner og menn spørsmålet var om dette var tillatt etter lovverket. Formål likestillingsloven ( 1): Lovens formål er å fremme likestilling og hindre diskriminering. Med likestilling menes likeverd, like muligheter og like rettigheter. Likestillingslovens 6 forbyr forskjellsbehandling, men 9 sier det likevel er tillatt hvis forskjellsbehandlingen har et saklig formål, er nødvendig for å oppnå formåler og ikke er en uforholdsmessig inngripen overfor den eller de som rammes

20 Rettspraksis EU/EØS og LDO Så vel EU/EØS som LDO dommer rundt ansettelse/øremerking har «underrepresentasjon» (<40 % på det aktuelle stillingsnivå) som klart krav for lovlighet. > 50 % kvinnelige professorer på helsefakultetet var begrunnelsen for at LDO/LDN sa at tiltakene under KLOK var ulovlig. Men Likestillingsloven formål er «like muligheter»: er det da rimelig at et tiltak er ulovlig ut fra at antallsmessig balanse var nådd på toppnivå, når det både nasjonalt og lokalt er klare tegn på at kvinner avanserer klart langsommere i fagområdet?

21 Det prinsipielle spørsmål Hvordan bør så vel lovverk/rettspraksis som strategier utvikles når virkeligheten ser slik ut: Prioriterer vi kjønnsbalanse på professornivå, skal vi ikke fremskynde kvinners karriere Prioriterer vi like muligheter, skal vi sette inn målrettede tiltak for kvinner Snart vil mange fag passere 40% grensen for professorer og utfordringen blir «almen» Vi har en utfordring

22 Ulike mulig svar på utfordringen Juridisk (øke handlingsrommet): Krav slik som < 40 % har en fordel i å være enkle, men mangler fleksibilitet og «ser ikke» vertikal ubalanse. Derfor må det - i samarbeid med LDO utvikles retningslinjer som tilgodeser behovet for krav som vektlegger en kombinasjon av ønsket om kjønnsbalanserte fag og om like muligheter i stillingshierarkiet Forskning (bedre begrunnelse for tiltak): Prioritere forskning som øker forståelsen for sentrale prosesser i systemet og som avdekker skjulte normer og handlingsmønstre som hemmer kvinner forskning som fortrinnsvis også indikerer «botemidler» med lavt nivå av særbehandling

23 Ulike mulig svar på utfordringen Tiltak (som omgår utfordringen) Utvikle tiltak som innbefatter lavt nivå av særbehandling, men som i praksis fremmer likestilling (f.eks. får ledere ut av «søvnen» på likestillingsområdet) Forskningsprioritering (som er kjønnsnøytral - uten helt å være det) Ta på alvor hva kvinner synes er viktig. Eksempelvis utnytte positivt at kvinner ofte er opptatt av forskning som adresserer Grand Challenges eller bærekraftsmål vi får viktig forskning og flere talentfulle kvinner i forskningen «på kjøpet».

24 BALANSE: Mål og tiltak Programmet har vært bygget opp rundt tre hovedgrep: BALANSE-prosjekter Kunnskapsutvikling og ny forskning Nasjonal læringsarena Nå en ny utlysning med en moderat reprioritering

25 BALANSE fremover bakgrunn Klart fall i kvinneandeler i tidlig faser av karrierestigen Langsommere opprykk for kvinner på vei mot toppen

26 BALANSE fremover kunnskap og manglede kunnskap Klart fall i kvinneandeler i tidlig faser av karrierestigen Viktige uformelle prosesser med dårlig forstått effekt Langsommere opprykk for kvinner på vei mot toppen (Delvis) Kunnskap om hva som virker

27 BALANSE fremover virkemidler Klart fall i kvinneandeler i tidlig faser av karrierestigen Viktige uformelle prosesser med dårlig forstått effekt Målrettet forskning Langsommere opprykk for kvinner på vei mot toppen (Delvis) Kunnskap om hva som virker Prosjekter med tiltakspakker

28 BALANSE fremover Ny utlysning med Målrettet forskning som gir grunnlag for handling Utlysning utformes på bakgrunn av innspill og identifiserte behov i sektoren Prioriterte områder for prosjekter kan inkludere betydning av trakassering, ulike former for implisitt bias, uformelle beslutningsprosesser, effekter av internasjonalisering (taper både kvinner og «nordiske menn»?) Handlings- og tiltaksprosjekter Omtrent som tidligere BALANSE-prosjekter, men med færre krav (ikke krav rundt internasjonalisering, ikke krav om forskningskomponent..).

29 BALANSE fremover Med dette håper vi at BALANSE vil gi sitt bidrag til en forskningssektor som er mer bevisst sine utfordringer og som hurtigere går mot likestilling og balanse Takk for meg