Faglige råd fra Folkehelseinstituttet og Veterinærinstituttet angående fangst av fjellrev 2018/2019.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Faglige råd fra Folkehelseinstituttet og Veterinærinstituttet angående fangst av fjellrev 2018/2019."

Transkript

1 Til: Sysselmannen på Svalbard Fra: Veterinærinstituttet og Folkehelseinstituttet Dato: Faglige råd fra Folkehelseinstituttet og Veterinærinstituttet angående fangst av fjellrev 2018/2019. Så langt i 2018 er det påvist rabies hos til sammen fire rev og en reinsdyrsimle på Svalbard. Under utbruddet i 2011 viste flere dyr ytre tegn til sykdom først fra slutten av september og i månedene frem mot nyttår. Sysselmannen mener derfor at det kan være nærliggende å forvente at det samme skjer i 2018, og at flere smittede dyr vil vise seg ut over høsten og første del av vinteren. I den forbindelse ønsker Sysselmannen råd til fangst av fjellrev sesongen Disse rådene er ment å være et supplement til de råd som allerede er gitt fra Folkehelseinstituttet og Veterinærinstituttet i forbindelse med reinsdyrjakta De faglige rådene er utarbeidet av Folkehelseinstituttet og Veterinærinstituttet. Helsedirektoratet, Mattilsynet og smittevernlege på Svalbard Eirik Krag Jensen har kommet med innspill for å sikre omforente råd fra de ulike instansene Om rabies Rabies smitter primært gjennom bitt, eller ved at et rabies-sykt dyr slikker på et sår, eller at materiale fra spytt eller infisert vev kommer inn i sår eller skadet slimhinne. Viruskonsentrasjonen i smittede dyr er høyest i hjernen, ryggmargen, spyttkjertlene og spyttet. Spyttet vil kunne være smittefarlig dersom det kommer i kontakt med skadet hud (sår/rifter) eller øyne, munn- og/eller neseslimhinne. Også hjernen og ryggmargen fra slike dyr vil være smittefarlig. Preeksponeringsvaksinasjon mot rabies gir delvis beskyttelse mot sykdom i mange år, men siden vaksinen bare gir delvis beskyttelse må det alltid gis tilleggsdoser etter smitteeksponering (bitt, klor eller slikk på slimhinne eller skadet hud av potensielt smitteførende pattedyr). Posteksponeringsvaksinasjon bør igangsettes så fort som mulig, helst umiddelbart etter eksponering. Dette gir full beskyttelse mot sykdom. Generelle råd til fangst av fjellrev sesongen 2018/2019: Folkehelseinstituttet og Veterinærinstituttet viser til tidligere svar i forbindelse med reinsdyrjakten når det gjelder bakgrunnen for rådene og de alvorlige konsekvensene en eventuell smitte har for mennesker og dyrepopulasjonen på Svalbard.

2 Generelle råd ved fangst av fjellrev 2018/2019 Alle som deltar i fangsten bør være fullvaksinert mot rabies Jegere og fangstmenn må være oppmerksomme på at det er et pågående rabiesutbrudd på Svalbard og ta forholdsregler for å beskytte seg mot smitte. Unngå å berøre dyrets munn, hjerne og ryggmarg Bruk beskyttelsesbriller og tykke plasthansker under håndtering av feller og rev. Vask hansker og utstyr og legg det i en løsning av 1:20 husholdningsklorin i 20 min eller i en løsning med 1% Virkon S i 10 minutter og skyll deretter med rent vann Grundig håndvask med såpe og vann er viktig for å redusere sjansen for smitte. Det gjelder uansett om noen har kuttet seg under håndteringen av dyret eller ikke Alle som deltar i jakt og fangst på Svalbard bør være fullvaksinert med 3 doser rabiesvaksine (preeksponeringsvaksinasjon). Hvis det har gått over to år siden vaksinasjon (fullvaksinasjon eller booster), anbefaler FHI en antistoffundersøkelse for å se om vaksinen fremdeles beskytter, og en enkelt boosterdose dersom antistofftiteret er under 0,5 IU/ml, som er grensen for sikkert beskyttende nivå. Dersom man tidligere har vært fullvaksinert mot rabies, men ikke kjenner titerverdien sin, anbefaler FHI en boostervaksine minst syv dager før deltagelse i jakten dersom det har gått 2 år eller mer siden forrige vaksinasjon (fullvaksinasjon eller booster). Hvis man er i tvil om egen vaksinestatus, må man kontakte sin lege for å få avklart dette. Svar på spørsmålene fra Sysselmannen: 1. Frem til nå er rabies på Svalbard i 2018 omtalt som enkelttilfeller. Bør en, i lys av de siste tre positive fjellrevene, definere dette som et utbrudd? Rabies ble første gang påvist på Svalbard i 1980 og det har siden den gang jevnlig vært sporadiske tilfeller, samt et større utbrudd i Forekomsten av rabies baserer seg på påvisning av rabiesvirus i hjernen på kadaver av dyr som blir funnet døde eller observert med sykdomstegn i naturen eller i nærheten av bosetninger. Veterinærinstituttet karakteriserte rabiesvirus i 2011 og viste at det var forskjell mellom rabiesvirus som ble isolert fra de smittede dyrene fra Longyearbyen-område og Hornsund-område. Den ene typen var mest beslektet med virus fra Sibir, mens den andre mest beslektet med rabiesvirus fra Alaska. Polarrev kan vandre over store avstander på is. Det har siden 2011 vært undersøkt noen få prøver årlig fra Svalbard før det i 2018 ble påvist rabies i en rev på Hopen. I disse årene siden er ingen systematisk aktiv overvåking gjennomført. Om rabies på Svalbard er endemisk eller epidemisk (utbrudd) er dermed noe usikkert. Om tilfellene i 2018 er et uttrykk for en epidemi (utbrudd) eller påvisninger i en endemisk situasjon er usikkert, fordi forventet antall tilfeller er vanskelig å angi ut fra at en ikke har kontroll på hverken antall reelt smittede dyr eller antall dyr i populasjonen til enhver tid. Veterinærinstituttets vurdering er derfor at det ikke kan sies sikkert om det nå er et rabiesutbrudd på Svalbard.

3 2. Er det tilrådelig å fangste fjellrev uten å benytte seg av verneutstyr som hansker, briller etc.? Verneutstyr bør benyttes under håndtering av fanget fjellrev, da rabies-smittestoff finnes i CNS vev og spytt/spyttkjertler hos smittede dyr. Ved håndtering av døde dyr er det først og fremst fare for smitte dersom man har sår eller sprekker i huden (f.eks. på hendene) og får virus i sårene. Det er også smitterisiko dersom man skal skjære inn i rabiessmittet rev og risikerer å komme i kontakt med virusinfisert vev. Denne risikoen vil reduseres betraktelig ved bruk av verneutstyr. a. Hva slags verneutstyr bør eventuelt benyttes? Beskyttelseshansker, for å redusere risiko for å få sår på huden. I tillegg bør evt. åpne sår tildekkes. Briller dersom det er fare for sprut (f.eks. dersom dyret ikke er dypfryst). b. Er det tilrådelig å medbringe brukt verneutstyr hjem i sekk? Ja, men utstyret bør vaskes og desinfiseres enten på stedet eller hjemme. Til desinfeksjon kan man bruke 1% Virkon S (legges 10 minutter i løsning med 1 % Virkon S) eller husholdningsklorin (legges 20 min i løsning av 1:20 husholdningsklorin). Skyll fellen deretter med rent vann 3. Et det tilrådelig at personer som ikke er vaksinert mot rabies deltar på fangst av fjellrev i sesongen 2018/19? Nei. Alle som deltar i jakt på Svalbard, inkludert fangst av fjellrev og videre håndtering av dyret, bør være fullvaksinerte mot rabies. a. Er det tilrådelig at personer med en eldre (mer enn 2 år gammel) vaksinering for rabies, barn og unge samt personer med nedsatt immunforsvar deltar på fangst av fjellrev i sesongen 2018/19? For jegere/fangstfolk på Svalbard anbefaler FHI antistoffundersøkelse dersom det har gått 2 år eller mer siden basisvaksinasjonen (tre doser), og en enkelt boosterdose dersom antistofftiteret er under 0,5 IU/ml, som er grensen for sikkert beskyttende nivå. Dersom man tidligere har vært fullvaksinert mot rabies, men ikke kjenner titerverdien, anbefaler FHI en boostervaksine før deltagelse i jakten dersom det har gått 2 år eller mer siden forrige vaksinasjon (fullvaksinasjon eller booster). Alle besøkende og fastboende på Svalbard som kan komme i direkte kontakt med ville pattedyr bør være fullvaksinerte mot rabies. Barn og unge kan ha større vansker med å motta og følge smittevernråd, og bør derfor ikke delta i jakten på en slik måte at de kan komme i direkte kontakt med døde dyr, slakt eller kroppsvæsker fra dyret. Det er også viktig å være ekstra oppmerksom dersom man treffer på andre døde dyr eller dyr som oppfører seg unormalt. Følg ellers rådene gitt av Sysselmannen for hvordan man skal forholde seg. Alle som deltar på revejakten bør være fullvaksinert og ha forutsetning for å respondere på vaksinen. Det er en risiko for at immunsupprimerte personer ikke responderer på vaksinen, så de bør sjekke at de har et beskyttende antistoffnivå før de deltar på jakten.

4 4. Hvordan bør en fangstet rev behandles? a. Er det tilrådelig at rev blir flådd av jegeren selv? Under flåing kan man komme til å skjære inn i vev som kan inneholde rabiesvirus. FHI anbefaler derfor at slik håndtering bare foretas av personell med tilstrekkelig opplæring/erfaring og kunnskap på området og i dertil egnede lokaler. Slike lokaler må kunne desinfiseres etter bruk og ha fasiliteter for å håndtere restene etter flåingen. b. Bør alle jegere pålegges å levere inn fangstet rev for så å få alle flådd jf. beskrivelse ovenfor, samt å få tatt rabiesprøve av samtlige? Veterinærinstituttet mener at det vil være av verdi å undersøke all fangstet rev for rabies for å oppnå en økt forståelse og oversikt over smittesituasjonen. Veterinærinstituttet har kapasitet til å undersøke samtlige rever for rabies, jmfr forenklet prøveuttak med plastpipette (se tilsvarende studie fra på VIs nettsider), men dette må diskuteres nærmere med tanke på finansiering og tidsplan for analysene. c. Er det tilrådelig å sende hele rever ned for preparering/montasje av hel rev? Ved sending av hel rev med uavklart smittestatus, er det viktig at de som håndterer dyret tar forholdsregler mot rabiessmitte, dvs. bruk av beskyttelsesutstyr og at de er vaksinert mot rabies. Prosedyrene for preparering/montasje av hel rever ikke beskrevet i det oversendte notatet, vi kan derfor ikke uttale oss om smitterisikoen ved dette arbeidet. Generelt kan man komme til å skjære inn i vev som kan inneholde rabiesvirus med de implikasjoner og forbehold det kan ha. 5. Hvordan bør feller håndteres i etterkant av jakta? Ideelt sett bør fellene vaskes og desinfiseres på stedet, men hvis det ikke er mulig kan de pakkes inn og tas med hjem i sekk for å gjøre dette. Til desinfeksjon kan man bruke 1% Virkon S (legges 10 minutter i løsning med 1 % Virkon S, skyll så med rent vann), eller husholdningsklorin (legges 20 min i løsning av 1:20 husholdningsklorin). Det er viktig at de som desinfiserer fellene også er vaksinert mot rabies. 6. Bør det innføres en utvidet båndtvang for alle hunder? Veterinærinstituttet mener at såfremt alle hunder er vaksinert er dette ikke hensiktsmessig. Hunder som er eksponert for mulig smitte (bitt av rev) skal revaksineres og observeres slik anbefalt i tidligere råd. 7. Er det tilrådelig å ha hund stående utenfor innhegning i bånd uten tilsyn? Å ha hund stående utenfor innhegning i bånd uten tilsyn anbefales ikke på generelt grunnlagt, og spesielt ikke i år på grunn av en uoversiktlig smittestatus på fjellrevene i nærområdet til Longyearbyen. Vi anbefaler at hundeeiere er årvåkne og undersøker hundene regelmessig for bittskader og ser etter tegn til slåsskamper/blod i snøen ved innhegningene utover høsten og vinteren

5 8. Det er flere byrever i og rundt Longyearbyen bør en som et forebyggende tiltak tynne ut bestanden av fjellrev rundt Longyearbyen? Det er ikke grunnlag for ytterligere tiltak, men anbefaler en generell økt årvåkenhet og understreker betydningen av at alle hunder er tilfredsstillende vaksinert. Det er også viktig at eventuelle hunder som blir bitt av fjellrev revaksineres umiddelbart. 9. Fjellreven som var positiv for rabies på Vindodden ble funnet i et hytteområde. A. Bør det opprettes en overvåkningssone/tiltakssone rundt hytteområdet hvor en har et særlig fokus eller iverksetter ekstra tiltak? Utover å sette opp skilter med advarsler i hytteområdet og be folk ta forholdsregler ser vi ikke behov for ytterligere tiltak ved Vindodden. Forholdsregler kan inkludere råd om å oppbevare mat innelukket og ta med seg eller brenne søppel slik at en ikke lokker rev unødig til området. Besøkende og fastboende på Svalbard som kan komme i direkte kontakt med ville pattedyr anbefales å ta rabiesvaksine, dette gjelder også hytteeiere. FHI anbefaler ikke på nåværende tidspunkt generell vaksinering av hytteeiere på Vindodden. Dersom det tilkommer flere tilfeller i samme hytteområde, kan det bli aktuelt å revurdere rådet. Dersom man blir bitt eller slikket av en rev er det viktig å rengjøre såret grundig og så raskt som mulig (helst i løpet av minutter) med såpe og rikelig, helst rennende, vann. Obs: Bruk ikke desinfeksjonsmiddel og såpe samtidig, de kan inaktivere hverandre. Lokalt helsevesen kontaktes snarest for å vurdere og evt. igangsette behandling med tilleggsdoser av vaksine så fort som mulig, helst umiddelbart.

Rabies - hundegalskap Oppdaterte råd for pre- og posteksponeringsprofylakse. Heidi Lange Avdeling smitte fra mat, vann og dyr Folkehelseinstituttet

Rabies - hundegalskap Oppdaterte råd for pre- og posteksponeringsprofylakse. Heidi Lange Avdeling smitte fra mat, vann og dyr Folkehelseinstituttet Rabies - hundegalskap Oppdaterte råd for pre- og posteksponeringsprofylakse Heidi Lange Avdeling smitte fra mat, vann og dyr Folkehelseinstituttet Innhold Introduksjon Smittemåte og symptomer Rabies i

Detaljer

Rabiesvaksinasjon. Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt. Smitteverndagene 2011

Rabiesvaksinasjon. Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt. Smitteverndagene 2011 Rabiesvaksinasjon Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Smitteverndagene 2011 Menneske smittes oftest av hund Rabies er en encefalitt Inkubasjonstid

Detaljer

Rabiesundersøkelse av 230 fangsta fjellrever på Svalbard 2010-2012

Rabiesundersøkelse av 230 fangsta fjellrever på Svalbard 2010-2012 Rapport 5 2013 Veterinærinstituttets rapportserie Norwegian Veterinary Institute Report Series Rabiesundersøkelse av 230 fangsta fjellrever på Svalbard 2010-2012 Kjell Handeland Irene Ørpetveit Torill

Detaljer

Forekomst og forebygging av kikhoste hos barn under 1 år

Forekomst og forebygging av kikhoste hos barn under 1 år Forekomst og forebygging av kikhoste hos barn under 1 år Margrethe Greve-Isdahl Overlege, Avdeling for Vaksine Divisjon for Smittevern Nasjonalt Folkehelseinstitutt Bakgrunn Flere industrialiserte land

Detaljer

Beredskapsplanen må sees i sammenheng med rutiner i eksisterende HMS system.

Beredskapsplanen må sees i sammenheng med rutiner i eksisterende HMS system. Beredskapsplan for utbrudd av svineinfluensa i Dronningåsen barnehage. Bakgrunn Det er stort fokus på forventet utbrudd av Svineinfluensa (H1N1-viruset) høsten 2009 og det forventes at alle virksomheter

Detaljer

Råd til forskjellige kategorier personell om beskyttelse ved kontakt med vill- og tamfugl i ulike risikosituasjoner

Råd til forskjellige kategorier personell om beskyttelse ved kontakt med vill- og tamfugl i ulike risikosituasjoner Råd til forskjellige kategorier personell om beskyttelse ved kontakt med vill- og tamfugl i ulike risikosituasjoner Generelt Etter spredning av fugleinfluensaviruset H5N1 til flere europeiske land er sannsynligheten

Detaljer

Erfaring fra utbrudd i kommunale helseinstitusjoner

Erfaring fra utbrudd i kommunale helseinstitusjoner Erfaring fra utbrudd i kommunale helseinstitusjoner MRSA/ESBL Karin Harris, Stavanger 11.sept. - 13 1 Hva er et utbrudd? Flere tilfelle enn forventet av en bestemt sykdom innenfor et bestemt område i et

Detaljer

Anbefalinger om bruk av HPV vaksine. Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt

Anbefalinger om bruk av HPV vaksine. Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt Anbefalinger om bruk av HPV vaksine Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt FHI anbefaler at HPV-vaksinen innføres i vaksinasjonsprogrammet Anbefalingen fra FHI bygger på flere

Detaljer

Smittevern på legekontoret. Legetenesta i Austevoll Vi ynskjer å gje god og fagkyndig pasientbehandling basert på tillit og respekt

Smittevern på legekontoret. Legetenesta i Austevoll Vi ynskjer å gje god og fagkyndig pasientbehandling basert på tillit og respekt Smittevern på legekontoret Basale smittevernrutiner, gjelder ved all pasientkontakt. Også på legekontoret Basale smittevernrutiner gjelder ved arbeid med alle pasienter, uavhengig av mistenkt eller bekreftet

Detaljer

Nye råd om posteksponeringsprofylakse. hepatitt B. Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt

Nye råd om posteksponeringsprofylakse. hepatitt B. Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Nye råd om posteksponeringsprofylakse mot hepatitt B Synne Sandbu, overlege Avd. for Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Anbefalinger fra arbeidsgruppe som besto av representanter for

Detaljer

Norovirus. Undervisning Songdalen kommune 3/12-13

Norovirus. Undervisning Songdalen kommune 3/12-13 Norovirus Undervisning Songdalen kommune 3/12-13 Hva er Norovirus? En av de viktigste årsaker til utbrudd av mage tarminfeksjoner. Svært smittsomt, fører ofte til utbrudd i institusjoner. (10 100 viruspartikler

Detaljer

Smittemåter og smittespredning

Smittemåter og smittespredning Kurs om smittevern for teknisk personell i sykehus Smittemåter og smittespredning Hygienesykepleier Ursula Hryszkiewicz 24. mars 2014 Smittekjeden Smittestoff Smittekilde Smittemåte/smitteoverføring Utgangsport/Inngangsport

Detaljer

Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper

Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper Venelina Kostova M.D. Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt Yrkesvaksiner -formål Beskytte arbeidstakernes helse og sikkerhet Forebygge at arbeidstakerne

Detaljer

Stikkskade og blodsøl Side 1 av 5 Godkjent dato: 14.08.2014

Stikkskade og blodsøl Side 1 av 5 Godkjent dato: 14.08.2014 F o r e t a k s n i v å Retningslinje Dokument ID: Side 1 av 5 Gyldig til: 14.08.2016 1. Hensikt Forebygge smitte via blod og kroppsvæsker. 2. Omfang Gjelder personer som blir utsatt for stikkskade blodsøl/sprut

Detaljer

Fagdag i smittevern. Basale smittevernrutiner. fakta. Honne konferansesenter Biri 31.mai 2017

Fagdag i smittevern. Basale smittevernrutiner. fakta. Honne konferansesenter Biri 31.mai 2017 Fagdag i smittevern fakta Basale smittevernrutiner Kahoot filmer Honne konferansesenter Biri 31.mai 2017 Rådgiver smittevern Stine Kristiansen SI Lillehammer Rådgiver smittevern Unni Trondsen SI Tynset

Detaljer

Kapittel I. Formål, virkeområde og definisjoner

Kapittel I. Formål, virkeområde og definisjoner Forskrift om tiltak for å forebygge, begrense og bekjempe pankreassykdom (PD) hos akvakulturdyr Hjemmel: Fastsatt av Nærings- og fiskeridepartementet xx.xx.xxxx med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr.

Detaljer

10 BIOLOGISKE FAKTORER

10 BIOLOGISKE FAKTORER 10 BIOLOGISKE FAKTORER 97 98 10.1 Definisjon biologiske faktorer: Levende og døde mikroorganismer, cellekulturer, endo-parasitter og prioner som kan framkalle infeksjoner, allergi eller giftvirkning hos

Detaljer

Ved reise til utlandet (EU/EFTA-land minus Sverige) kreves også vaksine mot rabies leptospirose

Ved reise til utlandet (EU/EFTA-land minus Sverige) kreves også vaksine mot rabies leptospirose Vaksinasjon Vaksinasjon er en viktig del av det forebyggende helsearbeidet. En av årsakene til at vi har kun få tilfeller av disse alvorlige sykdommene i Norge i dag, er nettopp at de fleste norske hunder

Detaljer

Smitteforebyggende ved Stikkskader

Smitteforebyggende ved Stikkskader Smitteforebyggende ved Stikkskader Etterutdanning for spesialsykepleiere 23. oktober 2018 Spesialist i bedriftssykepleie Bedriftssykepleiere ved OUS Anne Kristin Øverby tlf. 23075918 tlf. 23075921 Nina

Detaljer

Tilfelle av hepatitt A i en av Norges største barnehager i Bydel Gamle Oslo

Tilfelle av hepatitt A i en av Norges største barnehager i Bydel Gamle Oslo Tilfelle av hepatitt A i en av Norges største barnehager i Bydel Gamle Oslo v/inger-lise Wilhelmsen, teamleder for smittevern i bydel Gamle Oslo 06.11.13 Hepatitt A Virusinfeksjon Fører ikke til bærertilstand

Detaljer

Poliosituasjonen i verden 2014. Smittevernkonferanse Hamar 23.10. 2014 Karin Rønning Avdelingsdirektør, avdeling for infeksjonsovervåking

Poliosituasjonen i verden 2014. Smittevernkonferanse Hamar 23.10. 2014 Karin Rønning Avdelingsdirektør, avdeling for infeksjonsovervåking Poliosituasjonen i verden 2014 Smittevernkonferanse Hamar 23.10. 2014 Karin Rønning Avdelingsdirektør, avdeling for infeksjonsovervåking Innhold Polio- litt historikk og litt klinikk Status vedr utrydding

Detaljer

Prosedyre for prehospital helsehjelp ved mistanke om ebola virussykdom - EVD (Ebola Virus Disease)

Prosedyre for prehospital helsehjelp ved mistanke om ebola virussykdom - EVD (Ebola Virus Disease) Prehospital klinikk Prosedyre for prehospital helsehjelp ved mistanke om ebola virussykdom - EVD (Ebola Virus Disease) Gjeldene fra 27.10.2014. Denne prosedyren er basert på Faglige råd for prehospital

Detaljer

Kunngjort 31. august 2017 kl PDF-versjon 6. september 2017

Kunngjort 31. august 2017 kl PDF-versjon 6. september 2017 NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 31. august 2017 kl. 15.20 PDF-versjon 6. september 2017 29.08.2017 nr. 1318 Forskrift om

Detaljer

1. VETERINÆRPREPARATETS NAVN. AviPro THYMOVAC Lyofilisat til bruk i drikkevann 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING

1. VETERINÆRPREPARATETS NAVN. AviPro THYMOVAC Lyofilisat til bruk i drikkevann 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING 1. VETERINÆRPREPARATETS NAVN AviPro THYMOVAC Lyofilisat til bruk i drikkevann 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING 1 dose inneholder: Virkestoff: levende kyllinganemivirus (CAV*), stamme Cux-1: 10

Detaljer

SYKDOM I BARNEHAGER - RETNINGSLINJER OG FOREBYGGING

SYKDOM I BARNEHAGER - RETNINGSLINJER OG FOREBYGGING SYKDOM I BARNEHAGER - RETNINGSLINJER OG FOREBYGGING Undersøkelser viser at barnehagebarn under 2 år får smittsomme sykdommer dobbelt så hyppig som hjemmeværende barn. Risikoen synes å øke med barnegruppens

Detaljer

Vaksinering av helsepersonell - råd og tiltak

Vaksinering av helsepersonell - råd og tiltak Vaksinering av helsepersonell - råd og tiltak Ellen Furuseth, Avdeling for vaksineforebyggbare sykdommer, FHI Fagkonferanse Smittevern Sola, oktober 2019 Yrkesvaksinasjon - generelt Vaksinasjon av arbeidstakere

Detaljer

VANLIGE SYKDOMMER HOS BARN

VANLIGE SYKDOMMER HOS BARN VANLIGE SYKDOMMER HOS BARN En kort oversikt over de vanligste barnesykdommene, hvordan de arter seg og tiltak. I tillegg råd i forhold til skole/barnehage. Rådene er i tråd med anbefalingene fra Folkehelseinstituttet.

Detaljer

Vaksiner ved immunsuppresjon

Vaksiner ved immunsuppresjon Vaksiner ved immunsuppresjon Margrethe Greve-Isdahl Barnelege Avdeling for vaksineforebyggbare infeksjoner Område for Smittevern og miljømedisin Folkehelseinstituttet Vaksinasjon har to mål Flokkimmunitet:

Detaljer

Stikkskader, hepatitt B og C / HIV i Arendal kommune

Stikkskader, hepatitt B og C / HIV i Arendal kommune Stikkskader, hepatitt B og C / HIV i Arendal kommune (Utarbeidet av kommuneoverlegen/smittevernlegen. Pr. 10. februar 2009) Innholdfortegnelse: Prosedyrebeskrivelse...2 Tiltak...3 Anbefalinger for bruk

Detaljer

Kliniske problemstillinger Vaksinedagene Ellen Furuseth Avdeling for vaksineforebyggbare sykdommer Nasjonalt Folkehelseinstitutt

Kliniske problemstillinger Vaksinedagene Ellen Furuseth Avdeling for vaksineforebyggbare sykdommer Nasjonalt Folkehelseinstitutt Kliniske problemstillinger Vaksinedagene 2016 Ellen Furuseth Avdeling for vaksineforebyggbare sykdommer Nasjonalt Folkehelseinstitutt Smitteførende barn - hepatitt B Du er kommunelege og kontaktes av en

Detaljer

Kap.2 Sentrale begreper og definisjoner 1

Kap.2 Sentrale begreper og definisjoner 1 Kap.2 Sentrale begreper og definisjoner 1 Sentrale begreper og definisjoner Antibiotikaassosiert diaré colitt forårsaket av antibiotikabehandling, hvor bakterien Clostridium difficile produserer toksiner

Detaljer

Poliovaksinering. Utvidet anbefaling 2014. Margrethe Greve-Isdahl, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt

Poliovaksinering. Utvidet anbefaling 2014. Margrethe Greve-Isdahl, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Poliovaksinering Utvidet anbefaling 2014 Margrethe Greve-Isdahl, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt 1939 1941 1943 1945 1947 1949 1951 1953 1955 1957 1959 1961

Detaljer

Informasjon om hygieneprosjektet her i Hellvik barnehage

Informasjon om hygieneprosjektet her i Hellvik barnehage Informasjon om hygieneprosjektet her i Hellvik barnehage For å få dette til er vi fortsatt helt avhengig av et tett samarbeide med dere foreldre. Gammel myte sier at barn blir sterkere av å ha infeksjoner,

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN RABIES SVALBARD

BEREDSKAPSPLAN RABIES SVALBARD BEREDSKAPSPLAN RABIES SVALBARD Prøvetakning av rabiessmittet rein på Fuglefjellet i 2011. Foto: Sysselmannen på Svalbard 05.10.2015 1 INNHOLDSFORTEGNELSE Innhold 1. RUTINER VED RABIESMISTANKE... 3 1.1

Detaljer

Høringsuttalelse Forslag til ny forskrift om tiltak mot pankreassykdom

Høringsuttalelse Forslag til ny forskrift om tiltak mot pankreassykdom Mattilsynet Felles postmottak Postboks 383 2381 Brumunddal Oslo 1.6.17 Høringsuttalelse Forslag til ny forskrift om tiltak mot pankreassykdom Viser til Mattilsynets brev datert 14.03.17 gjeldende forslag

Detaljer

Basale smittevernrutiner Smittevern NLSH 2009. Håndhygiene Hanskebruk Munnbind Beskyttelsesfrakk Risikoavfall Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier

Basale smittevernrutiner Smittevern NLSH 2009. Håndhygiene Hanskebruk Munnbind Beskyttelsesfrakk Risikoavfall Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier Basale smittevernrutiner Smittevern NLSH 2009 Håndhygiene Hanskebruk Munnbind Beskyttelsesfrakk Risikoavfall Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier Hvordan begrense smitte av influensa A (H1N1)? Influensa

Detaljer

1. Formål Formålet med denne forskrift er å forebygge, bekjempe og utrydde sykdommen [xx] hos akvakulturdyr.

1. Formål Formålet med denne forskrift er å forebygge, bekjempe og utrydde sykdommen [xx] hos akvakulturdyr. Vedlegg 1: Utkast 31. juli 2014 (Vedlegg til LES-plan) Utkast til MAL til: Forskrift om kontrollområde for å bekjempe listeført eksotisk sykdom hos akvakulturdyr, [xx] kommune, [xx]. Hjemmel: Fastsatt

Detaljer

Bokmål Fakta om Hepatitt A, B og C

Bokmål Fakta om Hepatitt A, B og C Bokmål Fakta om Hepatitt A, B og C og om hvordan du unngår smitte Hva er Hepatitt? Hepatitt betyr betennelse i leveren. Mange virus kan gi leverbetennelse, og de viktigste er hepatitt A- viruset, hepatitt

Detaljer

Basale smittevernrutiner i helsetjenesten

Basale smittevernrutiner i helsetjenesten Smittevernkontoret Hilde Toresen T: 51508583 Anita Rognmo Grostøl T: 51508569 Hilde.toresen@stavanger.kommune.no Anita.rognmo.grostol@stavanger.kommune. no Torgveien 15 C 4016 Stavanger Basale smittevernrutiner

Detaljer

Hva er sykehushygiene? Smittevern for medisinstudenter. Hva gir smitte. Ulike smittestoffer. Smittemåter

Hva er sykehushygiene? Smittevern for medisinstudenter. Hva gir smitte. Ulike smittestoffer. Smittemåter Hva er sykehushygiene? Smittevern for medisinstudenter 30.08.2012. Andreas Radtke Seksjon for smittevern St. Olavs Hospital Beskytte pasienter og personale mot sykehusinfeksjoner/smitte. Rådgivende instans

Detaljer

Vaksinere nå? Informasjon om vaksinasjon og sykdommer hos hund

Vaksinere nå? Informasjon om vaksinasjon og sykdommer hos hund Vaksinere nå? Informasjon om vaksinasjon og sykdommer hos hund Ta godt vare på hunden din For ansvarsfulle hundeeiere er det en selvfølge å vaksinere hunden sin. Dette er den viktigste måten å bidra til

Detaljer

Produksjonsområder og sonedrift

Produksjonsområder og sonedrift Produksjonsområder og sonedrift Fiskehelsesituasjonen i Midt Norge Aud Skrudland. Mattilsynet region Midt Det store bildet er urovekkende i Midt Norge Resistens Sykdommer Velferd Svinn De store selskap

Detaljer

Smittevern og infeksjonskontroll

Smittevern og infeksjonskontroll Smittevern og infeksjonskontroll Eidsvoll kommune Godkjent av: Kommuneoverlege Farhat Anjum, 27.02.2019 Her legges versjonskontroll etter kvalitetskontroll inn: Innhold Om infeksjonskontrollprogrammet...

Detaljer

Infeksjonskontrollprogram - hvordan gjør vi det i Trondheim kommune?

Infeksjonskontrollprogram - hvordan gjør vi det i Trondheim kommune? Marit Langli, avdelingsleder Vaksinasjon og smittevernkontoret i Trondheim kommune Infeksjonskontrollprogram - hvordan gjør vi det i Trondheim kommune? Foto: Carl Erik Eriksson Agenda Lov og forskrift

Detaljer

Norovirus. Stig Harthug, overlege/professor II Nasjonalt folkehelseinstitutt Aira Bucher, overlege Diakonhjemmet

Norovirus. Stig Harthug, overlege/professor II Nasjonalt folkehelseinstitutt Aira Bucher, overlege Diakonhjemmet Norovirus Stig Harthug, overlege/professor II Nasjonalt folkehelseinstitutt Aira Bucher, overlege Diakonhjemmet NOROVIRUSINFEKSJON SMITTEMÅTE: Vehikkelsmitte gjennom kontaminert vann og matvarer eller

Detaljer

RUTINER FOR Å REDUSERE RISIKO FOR SPREDNING AV FISKESYKDOMMER. Gjelder for transport av fôr med bil og båt samt ferdsel på oppdrettsanlegg.

RUTINER FOR Å REDUSERE RISIKO FOR SPREDNING AV FISKESYKDOMMER. Gjelder for transport av fôr med bil og båt samt ferdsel på oppdrettsanlegg. RUTINER FOR Å REDUSERE RISIKO FOR SPREDNING AV FISKESYKDOMMER Gjelder for transport av fôr med bil og båt samt ferdsel på oppdrettsanlegg. Retningslinjene gjelder for alle ansatte i BioMar AS, transportører

Detaljer

1. Formål Formålet med denne forskrift er å forebygge, bekjempe og utrydde sykdommen [xx] hos akvakulturdyr.

1. Formål Formålet med denne forskrift er å forebygge, bekjempe og utrydde sykdommen [xx] hos akvakulturdyr. Vedlegg 1: (Vedlegg til LES-plan) MAL til: Forskrift om kontrollområde for å bekjempe listeført eksotisk sykdom hos akvakulturdyr, [xx] kommune, [xx]. Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet, hovedkontoret [xx.xx.xxxx]

Detaljer

Basale smittevernrutiner - hva er det? It's time to send the bugs packing

Basale smittevernrutiner - hva er det? It's time to send the bugs packing Basale smittevernrutiner - hva er det? It's time to send the bugs packing Mette Fagernes Førde, 27. oktober 2016 Disposisjon o Smitteveier og smitteoverføring o Basale smitteverntiltak hva er det? Historikk

Detaljer

Den usynlige utfordringen. Hygienesykepleier Gine Schaathun Sykehuset i Vestfold HF

Den usynlige utfordringen. Hygienesykepleier Gine Schaathun Sykehuset i Vestfold HF Den usynlige utfordringen Hygienesykepleier Gine Schaathun Sykehuset i Vestfold HF ginsch@siv.no Bakteriene kan tilpasse seg forskjellige livsbetingelser og formerer seg. Bakterier En teskje hagejord:

Detaljer

Revens dvergbendelmark

Revens dvergbendelmark Revens dvergbendelmark jorn.daltorp@havass.skog.no 14.februar i år kom nyheten om at revens dvergbendelmark var påvist ved Udevalla i Sverige, ca.10 mil fra norskegrensa. Dette er første gangen dvergbendelmarken

Detaljer

Asylsøkere, smitte og risikovurdering

Asylsøkere, smitte og risikovurdering Asylsøkere, smitte og risikovurdering Smitteverndag på Agder, 27.9.2016 Preben Aavitsland Preben Aavitsland 1 Utbredelse blant asylsøkere Avhenger av utbredelse i hjemlandet, smitte under flukten og eventuelt

Detaljer

Stikkskader, hepatitt B og C / HIV i Arendal kommune

Stikkskader, hepatitt B og C / HIV i Arendal kommune Stikkskader, hepatitt B og C / HIV i Arendal kommune (Utarbeidet av kommuneoverlegen/smittevernlegen. Pr. 14. mai 2013) Innholdfortegnelse: Prosedyrebeskrivelse... 2 Tiltak... 3 Anbefalinger for bruk av

Detaljer

Kapittel I. Formål, virkeområde og definisjoner

Kapittel I. Formål, virkeområde og definisjoner Forskrift om tiltak for å forebygge, begrense og bekjempe pankreassykdom (PD) hos akvakulturdyr Hjemmel: Fastsatt av Nærings- og fiskeridepartementet xx.xx.xxxx med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr.

Detaljer

Rutiner for kartlegging og oppfølging av asylsøkere som kommer fra land med utbrudd av ebolasykdom

Rutiner for kartlegging og oppfølging av asylsøkere som kommer fra land med utbrudd av ebolasykdom 25. november 2014 Rutiner for kartlegging og oppfølging av asylsøkere som kommer fra land med utbrudd av ebolasykdom Formålet med disse rutinene er å kartlegge om en asylsøker kommer fra et land med ebolautbrudd

Detaljer

Oppfølging av meslingetilfeller

Oppfølging av meslingetilfeller Oppfølging av meslingetilfeller Siri Helene Hauge Overlege, spesialist i samfunnsmedisin Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern Vaksinedagene 2015 Innhold Status på meslingetilfeller

Detaljer

Vaksinasjon mot blåtunge serotype 8

Vaksinasjon mot blåtunge serotype 8 Til: Mattilsynet Fra: Veterinærinstituttet Dato: 26.02.2009 Emne: Vurdering av vaksinasjon mot blåtunge serotype 8 Vaksinasjon mot blåtunge serotype 8 Formål med vaksinasjon En vaksinasjonskampanje mot

Detaljer

Pertussis (Kikhoste, Whooping cough 100 dagers hoste) Terje Tollåli Avd.overlege lungeavdelingen NLSH Bodø

Pertussis (Kikhoste, Whooping cough 100 dagers hoste) Terje Tollåli Avd.overlege lungeavdelingen NLSH Bodø Pertussis (Kikhoste, Whooping cough 100 dagers hoste) Terje Tollåli Avd.overlege lungeavdelingen NLSH Bodø Etiologi Pertussis Sykdommen første gang beskrevet i 1540 Bakterien identifisert i 1906 Vaksine

Detaljer

Smittevernseminar 3. mars 2010

Smittevernseminar 3. mars 2010 Smittevernseminar 3. mars 2010 Arbeid på desinfeksjonsrom Børre Johnsen Kontaktsmitte Vanligste smittemåte i daglig arbeid på sengepost Direkte og indirekte kontaktsmitte Viktig å hindre slik smitte Kan

Detaljer

Risikovurdering -initiellhåndtering og oppfølging ved mistanke om EVD. Jørgen Bjørnholt, Overlege Avdeling for infeksjonsovervåking

Risikovurdering -initiellhåndtering og oppfølging ved mistanke om EVD. Jørgen Bjørnholt, Overlege Avdeling for infeksjonsovervåking Risikovurdering -initiellhåndtering og oppfølging ved mistanke om EVD Jørgen Bjørnholt, Overlege Avdeling for infeksjonsovervåking Innhold Når tenke på EVD Eksponering og risiko for smitte Oppfølging med/uten

Detaljer

Poliovaksinering ved reise. Are S. Berg September 2017

Poliovaksinering ved reise. Are S. Berg September 2017 Are S. Berg September 2017 Vilt poliovirus forekommer nå endemisk i bare tre land: Afghanistan, Pakistan og Nigeria. Poliovirus forekommer bare hos mennesker. Som ledd i forsøket på å utrydde poliovirus,

Detaljer

Håndtering av enkelttilfeller eller utbrudd av gastroenteritt og hepatitt A i ankomstsentre og asylmottak

Håndtering av enkelttilfeller eller utbrudd av gastroenteritt og hepatitt A i ankomstsentre og asylmottak Håndtering av enkelttilfeller eller utbrudd av gastroenteritt og hepatitt A i ankomstsentre og asylmottak Utbrudd av gastroenteritt har større spredningspotensiale enn ellers i samfunnet på steder der

Detaljer

VEGGEDYR - EN UBUDEN GJEST

VEGGEDYR - EN UBUDEN GJEST VEGGEDYR - EN UBUDEN GJEST Innledning Folkehelseinstituttet i samarbeid med NHO Reiseliv og utvalgte hoteller har gjennomført et prosjekt med mål om å utvikle gode rutiner som skal forebygge og begrense

Detaljer

Nytt om hepatitt B og vaksine. Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet

Nytt om hepatitt B og vaksine. Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Nytt om hepatitt B og vaksine Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Vaksine mot hepatitt B i barnevaksinasjonsprogrammet Hepatitt B-undersøkelse i svangerskapet Antistoffmåling etter vaksinering anbefalinger

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål 2016 Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 Vaksine mot humant papillomavirus (HPV)

Detaljer

Mikrobiologisk diagnostikk ved ebolainfeksjon

Mikrobiologisk diagnostikk ved ebolainfeksjon Mikrobiologisk diagnostikk ved ebolainfeksjon Susanne G. Dudman, overlege dr. med. Avdeling for virologi, FHI Ebola seminar, Oslo kongress senter 10. desember 2014 Filovirus Marburg (1967) Ebola (1976)

Detaljer

AKTUELLE VAKSINER FOR HELSEARBEIDERE OG HVILKET TILBUD FINNES?

AKTUELLE VAKSINER FOR HELSEARBEIDERE OG HVILKET TILBUD FINNES? AKTUELLE VAKSINER FOR HELSEARBEIDERE OG HVILKET TILBUD FINNES? Regionmøte i smittevern Solstrand 30. mai 2018 Trude Duelien Skorge Bedriftslege Bedriftshelsetjenesten i Helse Bergen Agenda 1. Bakgrunn

Detaljer

Vaksinering av immunsupprimerte. Hanne Nøkleby Nasjonalt folkehelseinstitutt

Vaksinering av immunsupprimerte. Hanne Nøkleby Nasjonalt folkehelseinstitutt Vaksinering av immunsupprimerte Hanne Nøkleby Nasjonalt folkehelseinstitutt Tre spørsmål før vaksinering av immunsupprimerte pasienter: Kan det være farlig å vaksinere? Har vaksinen effekt? Er det behov

Detaljer

Håndhygiene og hanskebruk for renholdspersonell i helseinstitusjoner. Folkehelseinstituttet 2017

Håndhygiene og hanskebruk for renholdspersonell i helseinstitusjoner. Folkehelseinstituttet 2017 Håndhygiene og hanskebruk for renholdspersonell i helseinstitusjoner Folkehelseinstituttet 2017 Disposisjon Renhold en viktig del av smittevernet Hvordan bør håndhygiene utføres? Når bør håndhygiene utføres?

Detaljer

Vaksinering og vaksineskepsis i Nesodden Kommune. Liv Bertheussen Tangløkken Hagen kommuneoverlege og fastlege i Nesodden kommune

Vaksinering og vaksineskepsis i Nesodden Kommune. Liv Bertheussen Tangløkken Hagen kommuneoverlege og fastlege i Nesodden kommune Vaksinering og vaksineskepsis i Nesodden Kommune Liv Bertheussen Tangløkken Hagen kommuneoverlege og fastlege i Nesodden kommune Barnevaksinasjonsprogrammet *Barnevaksinasjonsprogrammet startet i 1952

Detaljer

Det bør tas hensyn til nasjonale og/eller WHO-retningslinjer for forebygging av rabies.

Det bør tas hensyn til nasjonale og/eller WHO-retningslinjer for forebygging av rabies. 1. LEGEMIDLETS NAVN Rabipur Pulver og væske til injeksjonsvæske, oppløsning Vaksine mot rabies til mennesker (fremstilt i cellekultur) 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING Etter rekonstituering inneholder

Detaljer

Jakten på legionella.

Jakten på legionella. Jakten på legionella. Hva skjer når man mistenker at smitten har oppstått på sykehus? Ledende hygienesykepleier Børre Johnsen Enhet for smittevern Nordlandssykehuset Etter fjorårets utbrudd av legionella

Detaljer

NRRs KARANTENEBESTEMMELSER

NRRs KARANTENEBESTEMMELSER NRRs Karantenebestemmelser 2007Gyldig fra 19.05.07 Side 1 av 5 LDK/rw NRRs KARANTENEBESTEMMELSER Ved mistanke om, eller dersom det er konstatert smittsom sykdom i en bestand, skal hele bestanden holdes

Detaljer

Vaksiner før og nå (med litt om herpes zoster og ebola)

Vaksiner før og nå (med litt om herpes zoster og ebola) Vaksiner før og nå (med litt om herpes zoster og ebola) Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt Hva er vaksiner og hvordan ble de til? Litt historikk Litt om det som skjer på vaksinefeltet Litt om

Detaljer

HMS ved prøvetagning av avløpsanlegg

HMS ved prøvetagning av avløpsanlegg HMS ved prøvetagning av avløpsanlegg Tilsynet for små avløpsanlegg i Drammensregionen Ina Rasmussen Anders Surlien Tilsynet for små avløpsanlegg i Drammensregionen Modum, Øvre Eiker, Nedre Eiker, Drammen,

Detaljer

Rapport om reiseråd 14. mai 2009

Rapport om reiseråd 14. mai 2009 Rapport om reiseråd 14. mai 2009 Rapport Tid Torsdag 14.5.2009 kl. 07.00 Innhold Råd om reiseråd, inkludert sammenlikning med gjeldende reiseråd fra enkelte andre land Sendt til Helsedirektoratet (beredskap@helsedirektoratet.no)

Detaljer

Ekinokokker. Arnulf Soleng Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt. Smitteverndagene 2012

Ekinokokker. Arnulf Soleng Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt. Smitteverndagene 2012 Ekinokokker Arnulf Soleng Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt Smitteverndagene 2012 Bendelmark (Cestoda) Human ekinokokkose er en sjelden zoonose forårsaket av fire forskjellige

Detaljer

Til ansatte i Overhalla kommune

Til ansatte i Overhalla kommune Til ansatte i Overhalla kommune I den senere tid har det vært høyt fokus på Influensaviruset H1N1 (også kalt svineinfluensa) i media. Folkehelsa forventer at det vil komme et utbrudd over hele landet,

Detaljer

Smittevern for sykepleie- og radiografi-studenter. En smitteførende pasient har krav til behandling

Smittevern for sykepleie- og radiografi-studenter. En smitteførende pasient har krav til behandling Smittevern for sykepleie- og radiografi-studenter 18.08.2017 Anita Wang Børseth Seksjon for smittevern Regionalt kompetansesenter for smittevern i Helse Midt-Norge St. Olavs hospital 17.08.18 En smitteførende

Detaljer

Løkka familiebarnehage - tilsyn etter forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. - varsel om pålegg

Løkka familiebarnehage - tilsyn etter forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. - varsel om pålegg Løkka familiebarnehage v/grete Mortensen Engelsåsveien 343 N-7039 TRONDHEIM Vår saksbehandler Thea Berg Lauvsnes Vår ref. /614 A10 &58 oppgis ved alle henv. Deres ref. Dato Løkka familiebarnehage - tilsyn

Detaljer

PREPARATOMTALE 1. VETERINÆRPREPARATETS NAVN. Nobivac DHP vet. 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING. Virkestoff(er):

PREPARATOMTALE 1. VETERINÆRPREPARATETS NAVN. Nobivac DHP vet. 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING. Virkestoff(er): PREPARATOMTALE 1. VETERINÆRPREPARATETS NAVN Nobivac DHP vet. 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING Virkestoff(er): En dose (1 ml) rekonstituert vaksine inneholder: Valpesykevirus, stamme Onderstepoort

Detaljer

Smittevern - arbeidsgivers og arbeidstakers ansvar og rettigheter

Smittevern - arbeidsgivers og arbeidstakers ansvar og rettigheter Smittevern - arbeidsgivers og arbeidstakers ansvar og rettigheter Lover og forskrifter om beskyttelse av arbeidstakere mot smitte Fagkonferansen for sykehushygiene, Gardermoen 14.okt. 2009 Vigdis Tingelstad,

Detaljer

Smittevern- er det så nøye? Forum for Sykehusenes Tekniske Ledelse Årskonferanse Tromsø 9. mai Regional smittevernsykepleier Merete Lorentzen KORSN

Smittevern- er det så nøye? Forum for Sykehusenes Tekniske Ledelse Årskonferanse Tromsø 9. mai Regional smittevernsykepleier Merete Lorentzen KORSN Smittevern- er det så nøye? Forum for Sykehusenes Tekniske Ledelse Årskonferanse Tromsø 9. mai Regional smittevernsykepleier Merete Lorentzen KORSN Smittevern i vinden Hva er smittevern? Forebygge helsetjenesteassosierte

Detaljer

Håndhygiene i helsetjenesten: Ny nasjonal veileder Håndhygienekampanje

Håndhygiene i helsetjenesten: Ny nasjonal veileder Håndhygienekampanje Håndhygiene i helsetjenesten: Ny nasjonal veileder Håndhygienekampanje Ny nasjonal veileder: Hvorfor? Hva er nytt? Hvordan utføre håndhygiene? Når er håndhygiene viktig? Hvorfor er håndhygiene viktig?

Detaljer

Hepatitt B - alltid like vanskelig?

Hepatitt B - alltid like vanskelig? Hepatitt B - alltid like vanskelig? Ibtisaam 4 år fra Somalia Ibtisaam har nylig ankommet Norge sammen med familien. Foreldrene sier hun har fått alle vaksiner hun skulle. Du sjekker WHO-oversikten, og

Detaljer

Velkommen til pressefrokost om influensa. Folkehelseinstituttet 2019

Velkommen til pressefrokost om influensa. Folkehelseinstituttet 2019 Velkommen til pressefrokost om influensa Folkehelseinstituttet 2019 Influensa virus Influensa A Influensa B er mer enn ett virus Flere influensavirus kan sirkulere på samme tid A/H3N2 A/H1N1 B/ Yamagata

Detaljer

Norovirus. Smitteforebyggende tiltak. Carl Fredrik Borchgrevink Lund Hygienesykepleier. Fagdag 26. oktober 2011

Norovirus. Smitteforebyggende tiltak. Carl Fredrik Borchgrevink Lund Hygienesykepleier. Fagdag 26. oktober 2011 Norovirus Smitteforebyggende tiltak Carl Fredrik Borchgrevink Lund Hygienesykepleier Fagdag 26. oktober 2011 1 Norovirus Smittemåter Fekal oral smitte Kontaktsmitte Direkte fra person til person Via hender

Detaljer

Norovirus i helseinstitusjoner

Norovirus i helseinstitusjoner Norovirus i helseinstitusjoner Nordland 2017 Horst Bentele Seniorrådgiver Nasjonalt Folkehelseinstituttet NOROVIRUSINFEKSJON SMITTEMÅTE Vehikkelsmitte gjennom kontaminert vann og matvarer Kontaktsmitte

Detaljer

Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie

Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie Hvorfor er gjeldende retningslinjer forskjellig? IKP kap 8.1 Hva er MRSA? Gule stafylokokker

Detaljer

Oppfølging av barn med hepatitt B-positive mødre

Oppfølging av barn med hepatitt B-positive mødre Oppfølging av barn med hepatitt B-positive mødre Margrethe Greve-Isdahl Overlege, Avdeling for Vaksine Divisjon for Smittevern Nasjonalt Folkehelseinstitutt 2 184 av 194 land har hepatitt B-vaksine i sine

Detaljer

Praktiske smittevernrutiner. Gine Schaathun Hygienesykepleier Sykehuset I Vestfold HF 2013

Praktiske smittevernrutiner. Gine Schaathun Hygienesykepleier Sykehuset I Vestfold HF 2013 Praktiske smittevernrutiner Gine Schaathun Hygienesykepleier Sykehuset I Vestfold HF 2013 1 Mikroorganismer Levende organismer som ikke kan sees med det blotte øye Bakterier Virus Mikroorganismer har eksistert

Detaljer

Faglig grunnlag, prinsipper og risikovurdering i smittevernet Preben Aavitsland for kurs B i samfunnsmedisin,

Faglig grunnlag, prinsipper og risikovurdering i smittevernet Preben Aavitsland for kurs B i samfunnsmedisin, Faglig grunnlag, prinsipper og risikovurdering i smittevernet Preben Aavitsland for kurs B i samfunnsmedisin, 7.5.2019 Grunnlag og prinsipper Smittevern er samfunnsmedisin Klinisk medisin Samfunnsmedisin

Detaljer

Pneumokokkutbrudd Skipsverft. Vestnes kommune 2019

Pneumokokkutbrudd Skipsverft. Vestnes kommune 2019 Pneumokokkutbrudd Skipsverft Vestnes kommune 2019 Slutten av mars 2019 Kommuneoverlege mottar melding fra smittevernleger ved Ålesund og Molde sjukehus sannsynlig pneumokokkutbrudd. Mange innleggelser

Detaljer

Immunitet mot rubella. Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Vaksinedagene 2015

Immunitet mot rubella. Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Vaksinedagene 2015 Immunitet mot rubella Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Vaksinedagene 2015 Utgangspunktet: Forespørsel fra en mikrobiologisk avdeling: Hvordan skal vi tolke prøvesvar der vi finner antistoff mot rubella,

Detaljer

PRØVE i HYGIENE 050/051-E2 HYG FOR KULL 050/051-12, 1.02.2013,

PRØVE i HYGIENE 050/051-E2 HYG FOR KULL 050/051-12, 1.02.2013, 1 PRØVE i HYGIENE 050/051-E2 HYG FOR KULL 050/051-12, 1.02.2013, På flervalgspørsmålene er det kun mulig å krysse av for et svaralternativ, påstanden som stemmer best skal velges. Korrekt svar gir ett

Detaljer

Tilsynskampanje innførselkjæledyrkontroll 2012 Prosjekt Black dog Kristiansand havn

Tilsynskampanje innførselkjæledyrkontroll 2012 Prosjekt Black dog Kristiansand havn Tilsynskampanje innførselkjæledyrkontroll 2012 Prosjekt Black dog Kristiansand havn KRISTIANSAND, RAPPORT FRA PROSJEKTSGRUPPE MATTILSYNET, DISTRIKTSKONTORET FOR VEST-AGDER Sammendrag Mattilsynet, Distriktskontoret

Detaljer

Adferd i sterilsentral - hygieniske prinsipper. Marit Mathisen leder smittvern Lillestrøm 17. mars 2011

Adferd i sterilsentral - hygieniske prinsipper. Marit Mathisen leder smittvern Lillestrøm 17. mars 2011 Adferd i sterilsentral - hygieniske prinsipper Marit Mathisen leder smittvern Lillestrøm 17. mars 2011 Adferd i sterilsentral.. hygieniske prinsipper Ved å tenke smittevern i alle arbeidssituasjoner, bidrar

Detaljer

Influensa og immunsystemet Kristin G-I Mohn HUS, Influensasenteret i Bergen 13.06.13

Influensa og immunsystemet Kristin G-I Mohn HUS, Influensasenteret i Bergen 13.06.13 Influensa og immunsystemet Kristin G-I Mohn HUS, Influensasenteret i Bergen 13.06.13 Vakkert og virulent Virus - virulens - virkning Virus replikerer i luftveiene Aerosoler smitter Hemaggluttinin (HA)

Detaljer

Norm for Lokal beredskapsplan i VFK

Norm for Lokal beredskapsplan i VFK Norm for Lokal beredskapsplan i VFK KVALITETSSYSTEM Område: Beredskap Organisasjonsnivå: Lokalt Dokumentnavn: Norm for lokale beredskapsplaner i Vestfold fylkeskommune Kapittel: Dokument nr: Godkjent dato:

Detaljer

Høring. Høringsinstansene jf. liste

Høring. Høringsinstansene jf. liste Høringsinstansene jf. liste Deres ref: Vår ref: 2018/269572 Dato: 21.12.2018 Org.nr: 985 399 077 Høring Forslag til forskrift om kontrollområde for å forebygge, begrense og bekjempe infeksiøs lakseanemi

Detaljer

Kan jeg gå i barnehagen i dag?

Kan jeg gå i barnehagen i dag? Kan jeg gå i barnehagen i dag? En brosjyre om barn, barnehage og sykdom Revidert 20.10.2014 INFORMASJON TIL FORELDRE OG FORESATTE SOM HAR BARN I LØKEBERGSTUA BARNEHAGE Du kommer sikkert mange ganger til

Detaljer