MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf eller pr. e-post: Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf. 75 14 50 00 eller pr. e-post: postmottak@rana.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale."

Transkript

1 RANA KOMMUNE Utvalg: KOMMUNESTYRET Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: Tid: MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes til tlf eller pr. e-post: Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Referatsakslista: - Melding om Visitas i Mo og Gruben SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 50/12 12/1033 TUNGMETALLER I MOSE - RAPPORTERING 51/12 12/37 FREMTIDIG ORGANISERING AV PARKERINGSKONTORET I RANA KOMMUNE 52/12 12/1069 FRITAK FRA VERV- ELISABETH BAKKEN 53/12 11/1400 VALG BARNEREPRESENTANT 54/12 10/1900 KLIMA- OG ENERGIPLAN - RAPPORTERING /12 09/1595 TILTAKSPLAN INDRE RANFJORDEN - RAPPORTERING 2011 Interpellasjon: - Frostskader i Veg v/ Trond Møllersen

2 Ordføreren i Rana, Kai Henriksen Ordfører Tomas A. Bang Sekretær

3 REFERERES FRA DOKUMENTJOURNAL Dato: Utvalg: KST Kommunestyret Saksnr Regdato Avd/Sek/Sakb Arkivkode Løpenr Navn Innhold 11/ SERV/SERV/TOB C /12 Den Norske Kirke MELDING OM VISITAS I MO OG GRUBEN

4

5

6 RANA KOMMUNE Sak 50/12 TUNGMETALLER I MOSE - RAPPORTERING Saksbehandler: Hilde Sofie Hansen Arkiv: K23 Arkivsaksnr.: 12/1033 Saksnr.: Utvalg Møtedato 50/12 Kommunestyret /12 Formannskapet Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 55/12 Vedtak: 1. Rana kommune ser alvorlig på rapporten om nedfall av tungmetaller rundt norske industrier studert ved analyse av mose. 2. Luftkvaliteten i Mo i Rana skal ikke være påvirket av tungmetaller som utgjør helsefare for befolkningen. 3. Rana kommune støtter rapportens anbefaling om at resultatene må vurderes med hensyn til mulige effekter på mennesker ved innånding. 4. Rana kommune ønsker umiddelbar oppfølging fra Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) for å imøtekomme rapportens anbefaling om at bedrifter med uakseptable utslipp må pålegges rensetiltak for å redusere disse til akseptable nivåer. 5. Rana kommune vil bruke ressurser framover for å sikre at saken følges opp av forurensningsmyndigheten og helsemyndigheter. Behandling: Trond Møllersen(Ap) kommer med følgende tilleggsforslag: Til punkt 5 tilføyes: Rana kommune vil bruke ressurser framover for å sikre at saken følges opp av forurensningsmyndigheten og helsemyndigheter. Votering: Rådmannens forslag til vedtak blir enstemmig vedtatt, 12 0 Tilleggsforslag fra Trond Møllersen(AP) blir enstemmig vedtatt, 12-0 Rådmannens innstilling: Side 3 av 48

7 Sak 50/12 1. Rana kommune ser alvorlig på rapporten om nedfall av tungmetaller rundt norske industrier studert ved analyse av mose. 2. Luftkvaliteten i Mo i Rana skal ikke være påvirket av tungmetaller som utgjør helsefare for befolkningen. 3. Rana kommune støtter rapportens anbefaling om at resultatene må vurderes med hensyn til mulige effekter på mennesker ved innånding. 4. Rana kommune ønsker umiddelbar oppfølging fra Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) for å imøtekomme rapportens anbefaling om at bedrifter med uakseptable utslipp må pålegges rensetiltak for å redusere disse til akseptable nivåer. 5. Rana kommune vil bruke ressurser framover for å sikre at saken følges opp av forurensningsmyndigheten. Rådmannen i Rana, Side 4 av 48

8 Sak 50/12 Saksutredning: Bakgrunn Direktoratet for klima og forurensning (Klif) har publisert rapporten «Nedfall av tungmetaller rundt norske industrier studert ved analyse av mose: Undersøkelse i 2010». Denne er en del av Statlig program for forurensningsovervåking. Rapporten viser at Mo i Rana har alvorlig forurensning av en rekke tungmetaller og er det industristedet som er mest forurenset i Norge. Rapporten viser også at mengden tungmetaller har økt. Saken legges fram for Formannskapet 8.mai 2012 og Kommunestyret 22.mai 2012 for vedtak som en del av arbeidet for å sikre oppfølging fra forurensningsmyndigheten. Vurdering Om bruk av mose Registrering av nedfall av tungmetaller ved analyse av moseprøver er en vel etablert teknikk som lenge har vært en del av det nasjonale overvåkingssystemet for langtransporterte forurensninger Moser mangler et tilsvarende rotsystem som det høyere planter har, og er derfor avhengig av tilførsel av næringsstoffer på annen måte. En stor del av tilførselen skjer fra luft og nedbør. Mosene har stor kapasitet for oppsamling av partikler så vel som ioner fra atmosfærisk nedfall, og representerer derfor en effektiv måte til å kartlegge det geografiske nedfallsmønsteret av tungmetaller og andre kjemiske stoffer fra atmosfæren. Om prosjektet I forbindelse med gjennomføringen av det landsomfattende overvåkingsprosjektet i 2000 ønsket Statens forurensningstilsyn å få utført en tilleggsundersøkelse rundt 15 navngitte bedrifter der man var kjent med eller antok at det var et visst utslipp av tungmetaller. Resultatene fra undersøkelsen i 2000 er presentert i en rapport fra Statens forurensningstilsyn og gir en detaljert oversikt over hvordan nedfallet av 32 elementer varierer geografisk på hvert sted, med vekt på de bidrag som kan tilskrives den industrielle hovedkilden. Ut fra den erfaring som ble vunnet ved undersøkelsen i 2000 og etter ønske fra Statens forurensningstilsyn ble det gjennomført en ny undersøkelse i 2005 på en del av de stedene som inngikk i 2000-undersøkelsen. Stedene var Sauda, Odda, Årdal, Sunndal og Mo i Rana. I tillegg ble det bestemt at undersøkelsen skulle omfatte Kristiansand og Jevnaker. Resultatene viste at på en del steder hadde utslippene gått ned, mens på andre var det liten bedring å spore, og i enkelte tilfeller hadde det skjedd en endring i fordelingen av de metallene som slippes ut til luft. I forbindelse med en ny landsomfattende moseinnsamling i 2010 ble det derfor bestemt å invitere de bedriftene som hadde deltatt i en av eller begge de to tidligere undersøkelsene i til å være med på en ny runde. I Mo i Rana var følgende bedrifter med: Celsa Armeringsstål AS, Mo i Rana Vale Manganese Norway As Fesil Rana Metall AS Side 5 av 48

9 Sak 50/12 Resultatene viser at nedfall av tungmetaller i nærheten av disse bedriftene avhenger sterkt av hvilke prosesser bedriften arbeider med så vel som de lokale topografiske og meteorologiske forhold. Det generelt mest forurensede industristedet er Mo i Rana, etterfulgt av Odda. På begge disse stedene er det liten bedring å spore siden forrige undersøkelse, og det foreslås tiltak for å bedre situasjonen. Resultater fra Mo i Rana Prøvenettet i Mo i Rana omfatter 15 lokaliteter og er vist i Figur Figur 1. Oversikt over lokaliteter for moseundersøkelsen 2010 i Mo i Rana. NILU Tre bedrifter deltok i 2010-undersøkelsen. Et ferrolegeringsmelteverk (Vale Manganese Norway AS), et silisiumsmelteverk (Fesil Rana Metall AS) og en bedrift som produserer armeringsjern fra skrapmetall (Celsa Armeringsstål AS). Disse ligger alle innenfor Mo industripark, som er omgitt med boligbebyggelse på flere kanter. I nærområdet til disse bedriftene registreres forhøyede innhold i mosen av omtrent samtlige elementer som rapporteres i denne undersøkelsen. Noe av dette kan skyldes støv fra prosesser relatert til behandling av råvarer og avfall, men en meget betydelig del er sannsynligvis et resultat av utslipp fra prosessene. Spredning av luftforurensning fra industrien på Mo skjer i hovedsak vestover langs Ranfjorden og innover i landet mot øst. Verdier som representerer åpenbar forurensning finnes på en eller flere lokaliteter for nesten samtlige elementer. Alvorlig forurensning Tre lokaliteter viser alvorlig forurensning av flere tungmetaller. Lokalitetsnummer i parentes. Svortdalen (8) Skardbekken (9) Tverråga/Hammerveien (10) Side 6 av 48

10 Sak 50/12 Følgende elementer er representert i høge verdier: litium beryllium (Fig. 2) mangan (Fig. 4) zirkonium tellur (Fig. 6 ) wolfram bly Disse elementene viser høge konsentrasjoner og er klassifisert som alvorlig forurensning. I tillegg er det registrert andre elementer. Kilder Resultatene fra tidligere undersøkelser har vist at hovedkilden til hvert enkelt metall kan være forskjellige bedrifter, ut fra den geografiske fordelingen av dataene. Noen elementer viser de høyeste verdiene på lokalitet 8, mens andre har et maksimum på lokalitet 10. Rapporten viser til at de aktuelle bedriftene er lokalisert på forskjellige steder i industriparken. Ferrolegeringsverket (Vale Manganese Norway AS) ligger i sør på området og vil kunne forurense mest på lokalitet 8, mens bedriften som smelter om skrapmetall (Celsa Armeringsstål AS) ligger lengre nord og derfor kan ventes å gi relativt større bidrag på lokalitet 10. Dette gjelder også silisiumsmelteverket (Fesil Rana Metall AS) som ligger i nordenden av bygget som også rommer ferrolegeringsverket. I det foreliggende materialet har et flertall av elementene litium, beryllium, aluminium, kalsium, titan, mangan, kobolt, nikkel, kobber, sink, arsen, strontium, molybden, kadmium, cesium, barium, sjeldne jord-arter, bly, vismut (Fig. 7) og uran størst nedfall på lokalitet 8, mens de høyeste verdiene for zirkonium (Fig. 8), niob (Fig. 9) og wolfram finnes på lokalitet 10. Elementene vanadium, jern (Fig. 5), sølv, tellur og thorium er omtrent like på de to lokalitetene. Det har skjedd en forskyvning siden 2005 i retning av høyere verdier på lokalitet 8 i forhold til lokalitet 10. Den gang hadde lokalitet 10 de høyeste verdiene også for sink, antimon og kvikksølv. Tungmetaller Rapporten konkluderer på hvert tungmetall, og enkelte er presentert i kart. Nedenfor følger en oversikt over konsentrasjonene i Mo i Rana med rapportens konklusjoner, både i forhold til nasjonale og lokale nivåer. Beryllium Åpenbar forurensning med Be registreres ved Al-bedriftene i Karmøy, Høyanger, Årdal og Sunndalsøra og smelteverkene i Porsgrunn, Odda og Mo i Rana. Berylliumproblemet i aluminiumindustrien er vel kjent, og skyldes innhold av Be i råstoffet. Side 7 av 48

11 Sak 50/ Figur 2. Konsentrasjon av beryllium i mose i Mo i Rana. NILU Aluminium Forekomst av Al i mose er gjerne et mål på at prøven inneholder partikler tilført ved vinderosjon av jord eller andre materialer av geologisk opprinnelse. Høye verdier i denne undersøkelsen på steder med aluminiumindustri tyder imidlertid på tyder på et visst utslipp til luft fra prosesser i disse bedriftene. Høye enkeltverdier av Al i Odda og Mo i Rana kan kanskje like gjerne indikere et generelt støvproblem. Krom Bortsett fra Mo i Rana og til dels Odda viser denne undersøkelsen lave verdier for Cr Figur 3. Konsentrasjon av krom i mose i Mo i Rana. NILU Mangan Side 8 av 48

12 Sak 50/12 De høyeste verdiene for Mn finnes i Mo i Rana, etterfulgt av Sauda, i begge tilfeller knyttet til utslipp fra ferrolegeringsverk Figur 4. Konsentrasjon av mangan i mose i Mo i Rana. NILU Jern I likhet med Al er Fe et hovedelement i jordskorpa, og innholdet i moseprøver kan ofte skyldes jordpartikler m.m. Den foreliggende undersøkelsen demonstrerer imidlertid betydelige industrielle utslipp til luft flere steder. De største utslippene registreres i Mo i Rana. Også i Odda er det betydelige utslipp av Fe, og fordelingen mellom lokaliteter tyder på et hovedbidrag fra bedriften i Tyssedal Figur 5. Konsentrasjon av jern i mose i Mo i Rana. NILU Kobolt Nedfall av kobolt registreres på en rekke steder, mest i Kristiansand, Sauda og Mo i Rana, men nivåene er ikke i noe tilfelle spesielt høye. Side 9 av 48

13 Sak 50/12 Nikkel Åpenbar forurensning med Ni registreres på flere steder. Størst er nedfallet i Kristiansand og Årdal. Kopper Betydelig utslipp av Cu registreres i Kristiansand, ellers er nivåene beskjedne. Sink Det er fremdeles store utslipp av sink fra sinksmelteverket i Odda og industrien i Mo i Rana. Molybden Mo opptrer som klar luftforurensning i Mo i Rana. Øvrige verdier er lave. Kadmium Betydelig nedfall av dette elementet forekommer fremdeles i Odda. Et klart bidrag fra forurensning registreres også i Mo i Rana, ellers er nivåene relativt lave. Tellur Tellur er et sjeldent, men svært giftig element, og denne undersøkelsen viser at det opptrer som luftforurensning fra en rekke industrier, om enn i små mengder. Utslippet er særlig markert i Kristiansand, Årdal, Høyanger og Mo i Rana, men opptrer også ved de fleste andre metallverkene. Nivåene er sannsynligvis for små til å ha noen betydning i naturen, men eventuell eksponering av ansatte i bedriftene burde muligens undersøkes Figur 6. Konsentrasjon av tellur i mose i Mo i Rana. NILU Wolfram Forekomst av W i mose nær bedrifter kan i første rekke antyde at dette elementet forekommer i utgangsmaterialer for prosessen. I den foreliggende undersøkelsen er dette tydeligvis tilfelle i Mo i Rana, der det registreres betydelig nedfall. Ut over dette er nivåene lave. Kvikksølv Side 10 av 48

14 Sak 50/12 Nedfallet av Hg er størst i Høyanger, etterfulgt av Mo i Rana og Odda. Ut over dette ligger verdiene stort sett nær bakgrunnsnivå. Bly Nedfall av bly i tettsteder kunne tidligere ofte tilskrives tilsetning til bensin, men denne kilden er eliminert i Norge. Resultatene fra dette arbeidet tyder på åpenbare industrielle utslipp av Pb i Mo i Rana, og i mindre skala i Odda og Høyanger. Vismut Dette er et sjeldent metall, og lite er kjent om eventuelle effekter. Resultatene fra denne undersøkelsen antyder at Bi er en generell forurensningskomponent fra flere typer industrier, med utgangspunkt i resultatene fra Kristiansand, Odda, Husnes, Årdal, Mosjøen og Mo i Rana Figur 7. Konsentrasjon av vismut i mose i Mo i Rana. NILU Zirkonium og Niob Disse metallene er typiske legeringsbestanddeler, og opptrer som luftforurensning i Mo i Rana, sannsynligvis på grunn av utslipp fra bedriften som produserer armeringsjern. Side 11 av 48

15 Sak 50/ Figur 8. Konsentrasjon av zirkonium i mose i Mo i Rana. NILU Figur 9. Konsentrasjon av niob i mose i Mo i Rana. NILU Yttrium, barium, lantan, cerium, ytterbium, tantal, thorium, uran Disse elementene, i likhet med Al og Fe, opptrer som regel i mose på grunn av silikatholdige partikler i mosen. Denne gruppen av elementer er mer markert i resultatene fra Mo enn fra de øvrige stedene, muligens på grunn av høyere generelt støvnivå i luft. Konklusjon Mo i Rana er utsatt for omfattende luftforurensning med en lang rekke metaller. Det er flere bedrifter som medvirker til dette, men det er vanskelig å anslå bidragene fra hver enkelt bedrift. Side 12 av 48

16 Sak 50/12 Mo i Rana er mest forurenset av de industristedene som inngår i undersøkelsen. Resultatene viser åpenbar forurensning på en eller flere lokaliteter av de aller fleste av de elementene som er undersøkt. Bortsett fra krom, som viser en betydelig nedgang fra tidligere undersøkelser, er det ingen klar bedring å spore i NILU påpeker at det er vanskelig å si noe sikkert ut fra 2010-dataene om hvilke bedrifter som i dag er de største kildene til hvert enkelt element, og viser til at det må andre og mer spesifikke undersøkelser til. NILU foreslår at det tas størrelsesfraksjonerte luftprøver i utslippet fra de mest aktuelle bedriftene for å se på hvordan elementet er fordelt mellom ulike størrelsesfraksjoner av partikler i utslippet. Resultatene må vurderes med hensyn til mulige effekter på mennesker ved innånding, og bedrifter med uakseptable utslipp må pålegges rensetiltak for å redusere disse til akseptable nivåer. Rana kommunes miljøvernavdeling er nå styrket og har muligheten for å bruke ressurser på oppfølging. Det er etablert et samarbeid med en master-student ved NTNU som ønsker å se på hver enkelt bedrifts spesifikke utslipp ved bruk av samme metode som undersøkelsen er bygd på. Kommunens engasjement forutsetter samarbeid med Klif som forurensningsmyndighet, for å sikre at resultatene skal kunne brukes som grunnlag/supplement for iverksetting av utslippsreduserende tiltak. Mo i Rana, den Hilde Sofie Hansen Miljøvernsjef Sverre Selfors konst. Teknisk sjef Utrykt vedlegg: Rapport TA-2860/2011. Nedfall av tungmetaller rundt norske industrier studert ved analyse av mose: Undersøkelse i Side 13 av 48

17 RANA KOMMUNE Sak 51/12 FREMTIDIG ORGANISERING AV PARKERINGSKONTORET I RANA KOMMUNE Saksbehandler: Ståle Lysfjord Arkiv: 031 Q5 Arkivsaksnr.: 12/37 Saksnr.: Utvalg Møtedato 51/12 Kommunestyret /12 Formannskapet Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 44/12 Vedtak: Dagens ordning med et kommunalt parkeringskontor tilknyttet bydrift opprettholdes Behandling: Votering: 12 0 Enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling: Dagens ordning med et kommunalt parkeringskontor tilknyttet bydrift opprettholdes Rådmannen i Rana, Side 1 av 1

18 Sak 51/12 Saksutredning: Bakgrunn: Kommunestyret i Rana gjorde i sitt møte (sak 42/11 Økonomiplan ) følgende vedtak: Parkeringskontoret legges ned. Private aktører innbys til anbudskonkurranse for å drifte offentlige parkeringsplasser. 2. Saksopplysninger 2.1 Forskrift om offentlig parkeringsregulering Med hjemmel i Forskrift om offentlig parkeringsregulering og parkeringsgebyr (FOR nr.921) har Rana kommune besluttet at det skal være parkering på offentlige parkeringsplasser og langs enkelte offentlige gater innenfor Sentrumstrekanten. Forskrift om offentlig parkeringsregulering og parkeringsgebyr stiller strenge krav til administrasjon og håndheving av offentlig parkeringsregulering. Administrasjon Administrasjon av offentlig parkeringsordning vedtatt med hjemmel i Forskriftens 2 kan bare utøves av kommunen eller et eget parkeringsselskap dersom dette eies helt av kommunen (Forskriftens 3). Med administrasjon menes i denne sammenheng fastsetting av avgiftssatser, kunngjøringer, innkjøp og vedlikehold av utstyr, rettledning, tilsyn og klagebehandling. Håndheving Håndheving av offentlig parkeringsordning skal i henhold til Forskriftens 18 skje av personell ansatt i kommunen eller i kommunalt eid parkeringsselskap. Håndheving av Forskriften skjer ved ileggelse av tilleggsavgift for overtredelse av 9 12, ileggelse av gebyrer for overtredelse av vegtrafikklovens 3 og 17, trafikkreglene 17, skiltforskriften og bestemmelser gitt i medhold av vegtrafikklovens 4 og 9. Ileggelse av gebyr forutsetter at kommunal tjenestemann / -kvinne har begrenset politimyndighet. Kommunens parkeringskontor har også myndighet til å begjære fjerning av kjøretøy Forståelse av kommunestyrets vedtak Ordlyden i kommunestyrets vedtak er som følger: Parkeringskontoret legges ned. Private aktører innbys til anbudskonkurranse for å drifte offentlige parkeringsplasser. Vedtakets første setning kan forstås på to måter: 1. Kommunen skal ikke drive offentlig parkering 2. Kommunen skal drifte den offentlige parkeringen på en annen måte enn gjennom et kommunalt parkeringskontor. Driften kan skje gjennom et selskap (AS eller KF) heleid av kommunen. Side 15 av 48

19 Sak 51/12 Det som støtter den første forståelsen av vedtaket er andre setnings krav om anbudskonkurranse. En anbudskonkurranse er kun mulig hvis man opphever ordningen med offentlig parkering. Hvis ordningen med offentlig parkering legges ned kan Rana kommune leie ut (etter et anbud på leiepris) de plasser som er klart avgrenset fra offentlige gater og veier til private. Disse kan så organisere parkering i privat regi etter privatrettslige regler på samme måte som Anstein Haug driver parkering på Losje-tomta. Det som støtter den andre forståelsen av setningen er andre setnings bruk av begrepet offentlige parkeringsplasser Hvis man med drift i vedtakets andre setning mener administrasjon og håndheving av parkering på offentlig plasser og gater så er det ikke tillatt at dette utføres av andre enn kommunalt tilsatte med mindre disse er tilsatt i et selskap heleid av kommunen (j.fr. Forskriftens 2 og 18). Vedtaket kan dermed forstås som et vedtak om etablering av et kommunalt selskap (AS eller KF) som skal drifte offentlige parkeringsplasser. Så lenge parkeringsordningen skal være offentlig er det ikke mulig å innby private aktører til anbudskonkurranse om driften av ordningen. Oppsummert så kan man dra følgende konklusjon: 1. Vedtaket kan ikke slik det er formulert fullt ut gjennomføres. Det er ikke tillatt med privat drift av offentlige parkeringsplasser. 2. Vedtaket kan delvis gjennomføres ved å oppheve ordningen med offentlig parkering. Det kan gjennomføres en anbudskonkurranse på utleie av klart avgrensede parkeringsareal. 3. Vedtaket kan delvis gjennomføres ved å opprette et kommunalt heleid selskap (AS eller KF) som administrerer og drifter den offentlige parkering i Rana Kommune. I det etterfølgende vil tre alternativer bli belyst: 1. Dagens ordning med et kommunalt parkeringskontor videreføres. 2. Opprettelse av et heleid kommunalt parkeringsselskap. 3. Oppheving av ordningen med offentlig parkering Dagens ordning med kommunalt parkeringskontor. Det kommunale parkeringskontoret administrerer og drifter den offentlige parkeringsordningen i Rana kommune. Dette innebærer følgende oppgaver: Administrasjon. Saksbehandling i forhold til kommunale avgiftssatser Saksbehandling parkeringstillatelser for funksjonshemmede Kunngjøringer Innkjøp og vedlikehold av utstyr Rettledning / kundebehandling Klagebehandling Håndheving Kontroll i henhold til Forskriftens 9 12 Side 16 av 48

20 Sak 51/12 Ilegging av tilleggsavgift for brudd på Forskriftens 9 12 Kontroll i henhold til Vegtrafikklovens 3 og 17 og Skiltforskriften (forutsetter begrenset politimyndighet). Ilegging av gebyrer for brudd på Vegtrafikklovens 3 og 17 og Skiltforskriften (forutsetter begrenset politimyndighet). Fjerning av kjøretøy Bistand til brøytemannskaper Håndheving på en del private parkeringsplasser etter avtale. Parkeringskontoret har i dag 4 ansatte - en seksjonsleder og tre parkeringsbetjenter. Parkeringsbetjentene arbeider turnus for å bemanne lørdagene. Parkeringsbetjentene har en utfordrende og krevende oppgave både fysisk og psykisk. Effektiviteten er god og parkeringskontoret leverte i 2010 et reelt resultat på 3.3 millioner kroner (38 %). Bedriftsøkonomisk er dette svært bra. Resultatet går i sin helhet tilbake til drift av Rana kommune. Reelt resultat parkering Salgs og leieintekter Lønnsutgifter Kjøp av varer og tjenester Ikke fordelt vedlikehold / adm Avskrivning og renter Reelt resultat Kommunalt eid parkeringsselskap Kommunen kan hvis man ønsker det opprette et kommunalt foretak eller aksjeselskap heleid av kommunen som får i oppgave å administrere og håndheve den offentlige parkeringsordningen. Motivasjonen for å gjøre et slikt grep må være at man har forventninger til at et frittstående selskap vil yte bedre service, være mer effektiv og leverer et bedre resultat tilbake til kommunen som eier enn hva som er tilfelle med dagens ordning. Parkeringsordningen vil fortsatt være offentlig og være underlagt Forskrift om offentlig Parkeringsregulering. Side 17 av 48

21 Sak 51/12 I forhold til de ansatte i dagens parkeringskontor vil det være naturlig at disse har fortrinnsrett til stillinger i det nye selskapet Oppheving av ordningen med offentlig parkering Rana kommune kan hvis man ønsker det oppheve ordningen med offentlig parkering. Hvis Kommunestyret gjør et slikt vedtak kan man legge ned parkeringskontoret. Konsekvensene av et slikt vedtak vil være at man ikke lengre kan administrere og håndheve en parkering på offentlige plasser og langs offentlige veier. Avgiftsparkering i kommunal regi opphører. Kommunen kan hvis man ønsker det leie ut de parkeringsarealer som er klart avgrenset fra offentlig vei til private som kan administrere og håndheve disse parkeringsarealene på privatrettslig grunnlag. Politiet vil måtte overta håndheving av parkering langs offentlig vei i henhold til Vegtrafikklovens 3 og 17 og Skiltforskriften. Rana kommune har i dag ca m 2 parkeringsareal (klart avgrensede plasser) som kan leies ut til private. Hvis man forutsetter en utleiepris tilsvarende det Rana kommune tar i dag i byen (40 50 kr pr. m2/år) vil man ha en inntjening på disse arealene på kr kr pr år ved utleie til private. I forhold til den avkastningen vi har på dagens parkeringsordning er dette lavt. Vurdering: Så lenge Rana kommune har offentlig parkering mot avgift vedtatt med hjemmel i Forskrift om offentlig parkeringsregulering og parkeringsgebyr kan ikke administrasjon og håndheving av ordningen privatiseres. Hvis Rana kommune ønsker å privatisere administrasjon og håndheving av parkeringen må kommunen oppheve ordningen med offentlig parkering på klart avgrensede plasser. Disse plassene må være tydelig avgrenset fra offentlig gategrunn / gatetun. Plassene kan så leies ut til private som administrerer og håndhever disse på privatrettslig grunnlag. Parkeringsplasser langs offentlig vei kan ikke administreres og håndheves av private. Dette er det bare politi og kommune (forutsatt begrenset politimyndighet) som kan gjøre. Administrasjonen ser ikke at man har betydelige forbedringspotensiale som kan hentes ut ved å organisere den offentlige parkeringen i et eget selskap. Inntjeningen ved å oppheve offentlig parkering og leie ut de avgrensede arealene til private vil ligge langt under det vi i dag har med en offentlig parkeringsordning. Vedlegg: Side 18 av 48

22 RANA KOMMUNE Sak 52/12 FRITAK FRA VERV- ELISABETH BAKKEN Saksbehandler: Marianne Kibsgaard Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 12/1069 Saksnr.: Utvalg Møtedato 52/12 Kommunestyret Rådmannens innstilling: Side 19 av 48

23 Sak 52/12 Saksutredning: Elisabeth Bakken har søkt om fritak fra følgende verv: - Termikk - Sykehjemsbehovet i Rana kommune- arbeidsgruppe(kommunestyre sak 15/12) - Styringsgruppe planstrategi(kommunestyre sak 5/12) Begrunnelse for søknad om fritak er behov for økt tilstedeværelse på jobb. Spørsmål om fritak fra kommunale verv er behandlet i kommuneloven 15.2 og lyder: Kommunestyret og fylkestinget kan etter søknad frita, for et kortere tidsrom eller resten av valgperioden, den som ikke uten uforholdsmessige vanskeligheter eller belastninger kan skjøtte sine plikter i vervet. Utrykte vedlegg: Søknad om fritak Marianne Kibsgaard Rådgiver Linda Løvaas Leder Sentrale Støttetjenester Side 20 av 48

24 RANA KOMMUNE Sak 53/12 VALG BARNEREPRESENTANT Saksbehandler: Marianne Kibsgaard Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 11/1400 Saksnr.: Utvalg Møtedato 53/12 Kommunestyret Rådmannens innstilling: Side 21 av 48

25 Sak 53/12 Saksutredning: I den gamle Plan- og bygningsloven fra 1985 sto det i formålsparagraf 2, tredje ledd ved planlegging etter loven her skal det spesielt legges til rette for å sikre barn gode oppvekstvilkår. Kommunestyret pekte ut en etatssjef eller annen tjenestemann som skulle ha særlig ansvar for å ivareta barns interesser når det faste utvalget etter denne paragraf utarbeider og behandler forslag til planer. De to siste periodene har Barnehagesjef Anita Vonstad vært barnerepresentant. Det er kommet en ny plan- og bygningslov gjeldende fra I den nye loven er valg av barnerepresentant erstattet med kommunestyret skal sørge for å etablere en særskilt ordning for å ivareta barns og unges interesse i planleggingen ( 3-3, 3 ledd). Etter valget i 2011 ble ikke barnerepresentant valgt som følge av at ny lov ikke lenger hadde et spesifikt krav om å velge en person i et slikt ombud. Imidlertid ble det heller ikke utarbeidet en kommunestyresak angående eventuell endring av ombudarbeidet. At dette ikke ble prioritert har sammenheng med at kommunen har hatt en ordning som har fungert tilfredstillende over år. Inntil kommunestyret gjennom en sak eventuelt bestemmer en annen måte å organisere dette arbeidet vil det være hensiktsmessig å videreføre den ordningen som Rana kommune har praktisert i 20 år. Anita Vonstad har sagt seg villig til fortsatt å inneha et slikt verv i denne kommunestyreperioden, eventuelt inntil kommunestyret vedtar en annen "særskilt ordning for å ivareta barn og unges interesser i planleggingen". Marianne Kibsgaard Rådgiver Støttetjenester Linda Løvaas Leder Sentrale Side 22 av 48

26 RANA KOMMUNE Sak 54/12 KLIMA- OG ENERGIPLAN - RAPPORTERING 2011 Saksbehandler: Allan Berg Arkiv: K00 Arkivsaksnr.: 10/1900 Saksnr.: Utvalg Møtedato 54/12 Kommunestyret /12 Miljø-,plan- og ressursutvalget Behandling/vedtak i Miljø-,plan- og ressursutvalget den sak 31/12 Vedtak: Rapportering av Kommunedelplan Klima- og energi tas til orientering. Behandling: Votering: Enstemmig vedtatt 10-0 Rådmannens innstilling: Rapportering av Kommunedelplan Klima- og energi tas til orientering. Rådmannen i Rana, Side 23 av 48

27 Sak 54/12 Saksutredning: Bakgrunn: Med hjemmel i Plan- og bygningslovens vedtok Rana kommune i K-sak 75/10 av kommunedelplanen Klima- og energiplan med tillegg i K-sak 23/11 av Det ble vedtatt en årlig rapportering til kommunestyret. Herved følger den årlige rapportering til kommunstyret, gjeldende for år Vurdering: CO2 utslipp Nasjonale og globale trender og mål: Kommunale klimaplaner er et ledd i den nasjonale klimapolitikken. Arbeidet i kommunene har først skutt fart de siste 1-2 årene, selv om de første kommunene vedtok sin første klimaplan allerede på slutten av 90-tallet. I dag er det ikke lenger et spørsmål om det blir klimaendringer, men hvor fort og hvor store endringene vil bli. Det er i all hovedsak to faktorer som bestemmer framtidens temperatur på jorda: Størrelsen på utslippene våre og hvor mye temperaturen stiger på grunn av dem. Det siste kalles klimafølsomhet, nærmere bestemt forklart som hvor mange grader temperaturen stiger globalt dersom konsentrasjonen av CO 2 i atmosfæren fordobles. Spørsmålet har opptatt forskere siden Svante Arrhenius på slutten av 1800-tallet regnet seg fram til at svaret ligger et sted mellom to og seks grader. I dag mener FNs klimapanel at følsomheten befinner seg mellom to og fire og en halv grad. FNs klimapanel har beregnet at hvis vi med rimelig grad av sikkerhet skal klare temperaturmålet om maksimalt +2 C, så må de globale utslippene i 2050 være 50 til 85 % lavere enn utslippsnivået i Det understrekes at jo raskere utslippsveksten dempes jo bedre er det, og at utslippene bør reduseres fra og med (FN s klimapanel (IPCC), 2007). Det betyr at det globale gjennomsnittsutslippet skal ned til mellom 0,4 og 1,2 tonn per person hvis vi samtidig tar hensyn til befolkningsveksten. Det tilsvarer et nivå som kun er 3 til 10 prosent av dagens utslipp per nordmann (3 prosent hvis vi inkluderer utslipp forårsaket av norsk forbruk). Internasjonal klimapolitikk er nå inne i forhandlinger om en post-kyoto protokoll, dvs. som skal gjelde fra 2013 fram mot I denne avtalen vil det trolig bli skjerpede utslippsmål, mer omfattende CO2-kvotesystem og utvidede mekanismer for overføring av teknologi fra i-land til u-land. Lokale trender og mål: De samlede norske klimagassutslippene var 2,5 millioner tonn høyere i 2010 enn året før. Den kraftige oppgangen må sees i sammenheng med utslippsreduksjonene som følge av finanskrisen i 2008 og Økt økonomisk aktivitet i 2010 bidro til høyere utslipp fra industri og transport. I tillegg medvirker en kald vinter med høye strømpriser til større utslipp fra fyring enn året før. Utslippene fra jordbruk og olje- og gassnæringen endret seg lite fra 2009 til 2010 (SSB). De nyeste tall (2009) fra SSB viser samlet utslipp av CO2-ekvivalenter 1 i Rana på tonn - ca. 80 % av utslippene kan tilskrives industrien (jf. figur 1). Sammenliknet med 2008 er dette en reduksjon på ca tonn CO2 ekvivalenter. 1 CO2-ekvivalent er en samlebetegnelse for klimagasser. Side 24 av 48

28 Sak 54/ Mobile kilder Prosess ut slipp St asjonær f orbrenning Figur 1. Totalt utslipp (inklusiv industri) fordelt på kilder (1000 tonn CO2 ekvivalenter) SSB Rana kommune skal redusere utslippet av klimagasser i Rana (eksklusiv industri) målt i CO2- ekvivalenter med 30% innen 2020 fra 1991 nivå. I 1991 var alminnelige utslipp- (utslipp utenom industrien) i Rana på ca tonn (jf. figur 2). I 2008 var utslippene ca tonn og i 2009 ca Målet er tonn i 2020, det betyr en reduksjon av klimagasser på ca tonn CO2-ekvivalenter innen Side 25 av 48

29 Sak 54/ Mobile kilder Prosess ut slipp St asjonær f orbrenning Figur 2. Totalt utslipp (eksklusiv industri) (1000 tonn CO2 ekvivalenter) SSB Rana vokser og genererer økende aktivitet og derigjennom en økning i utslipp på forskjellige områder. Så langt må vi konkludere at vi overordnet set ikke er kommet langt ift. å redusere utslippet 30 % innen Vi ser en redusksjon i perioden på ca. 10 tonn CO2 ekvivalenter innen stasjonær forbrenning, tilsvarende har vi en økning innen mobile kilder på ca. 10 %.. I Rana skapes det nye arbeidsplasser, næringslivet blomstrer, vi får kunnskapssenter og etterhvert stor flyplass. Vi bør forvente en stigning i utslipp de kommende år basert på en en større befolkning og mer aktivitet. Energiforbruk i egne bygg Rana kommune har i klima og energiplanen vedtatt en rekke mål innen energiforsyning og energieffektivisering i egne bygg: - energiforbruket skal minimum reduseres med 10 % i den kommunle bygningsmasse innen 2020 (2009 brukes som referanseår). - skal konvertere energiforsyningen med 10 % målt i kwh innen 2020 til best tilgjengelige miljøvennlige energiformer. Figur 3 KWH fordelt på kommunalebygg i Rana kommune Side 26 av 48

30 Sak 54/12 Høgere utetemperatur har i 2011 bidratt til lavere forbruk og økt fokus på energioppfølging har slått positivt ut. Økningene i (figur 3) skyldes i hovedsak lavere utetemperatur (jf. figur 3). Gruben sykehjem ca m² ble satt i drift i uke 22 i I tillegg har kommunen hatt en økning ved Moheia bad som skyldes havari på kompressorer til avfuktningsanlegget. Totalt sett har det vært en reduksjon på ca 1,8% fra KWH i 2009 til KWH I Rapportering på klimatiltak Nedenstående er en gjennomgang av klimaarbeid og måloppnåelse i 2011 (jf. Tiltaksliste i Rana kommunes klima- og energiplan ). Rapportering på Klimatiltak Rullere klimaplanen hvert fjerde år Rapportere årlig på måloppnåelse til Enova via kommunestyret Styrke klima- og energiarbeidet i egen organisasjon Etablere internt samarbeid om klimatiltak Etablere eget klimaregnskap Kommunale bygg Kartlegge og gjennomføre tiltak for energisparing og energiomlegging i bygg Miljøfyrtårnsertifisere kommunale bygg Etterstrebe bruk av trevirke i bygningsmassen ved alle nybygg og restaureringer Energimerke kommunale bygg Kommunal transport Sette miljøkrav til biler ved innkjøp Motivere ansatte til å vurdere samkjøring, kollektiv transport, sykkel mv. Oppfordre til kollektivtransport ved tjenestereiser Kartlegge bilbruken i forhold til å redusere utslipp Innkjøp av et antall el-biler og oppsetting av ladestasjoner Planen rulleres i Rullering av planen inngår i den kommunale planstrategi. TRØ PÅ - Rana kommunes gå- og sykkelaksjon har fokus på Klima og folkehelse. Kommunes bygningsavdeling arbeider kontinuerlig med energieffektivisering og reduksjon av energibruk i bygg. Etablering av Klimaregnskap for Rana kommune er presentert i Rådmannens strategiske ledergruppe. Det vurderes å søke Enova om tilskudd til kartlegging og derved oppstart av arbeidet i Kommentar Det vurderes å søke Enova om tilskudd til kartlegging i Miljøfyrtårnsertifisering i 2011 var relatert til private bedrifter. Ved renovering av skoler i 2011 er trevirke prioritert (jf. Selfors barneskole). Obligatorisk energimerkning? Kommentar Kommunens har kjøpt 2 el-biler og 3 hybrider i Rana kommunes TRØ PÅ aksjonen er en oppfordring til de ansatte om å velge klimavennlig transport/gang til og fra arbeidsplassen. Det er kjøpt 2 stk. el-biler og satt opp ladestasjoner i en parkeringskjeller. Det kan nevnes at kommunens i tillegg disponerer 2 stk. hybrider. Side 27 av 48

31 Sak 54/12 Kommunalt innkjøp Utvikle miljøkriterier ved innkjøp av varer Øke kunnskap om miljø- og klimavennlige produkter og tjenester Planlegging Stimulere til økt bruk av kollektivtransport Ta initiativ til utarbeide plan for utvikling av kollektivtrafikken Utvikle Rana som sykkelby Sikre universell utforming av holdeplasser Etablere ladestasjoner for Elbil Undersøke muligheten for å innføre trafikkreduserende tiltak Planlegge for økt fortetting i sentrumsområdene og langs kollektivaksene med gode gå/sykkel muligheter Vektlegge klimahensyn og energibruk ved etablering av boligfelt og næringsområder Samarbeid Utarbeide strategi for å få flere næringsvirksomheter sertifisert som miljøfyrtårn Kommentar Rana kommune som Fairtrade kommune ble behandlet politisk i Kommentar I forbindelse med kommunal planstrategi er det foreslått en Transportplan, med avsnitt om utvikling av kollektivtrafikken. Kommunen og Statens vegvesen tok i 2011 initiativ til et Sykkelby prosjekt. Sykkelby prosjektet er etablert og arbeidet er i gang Ladestasjon for El-bil er etablert i parkeringskjeller i sentrum. I Trafikksikkerhetsplan for Rana er det foreslått en rekke konkrete trafikkreduserende tiltak. Planen vedtatt i I samarbeid med Statens vegvesen er det i 2011 tatt initiativ til et Sykkelby-prosjekt hvor gode gå/sykkel muligheter er et moment. Ved utarbeiding av Boligpolitisk plan er det oppmerksomhet på Klimahensyn og energibruk ved etablering av nye kommunale boliger. Planen vedtas i Kommentar Vi har totalt 11 miljøfyrtårnsertifiserte bedrifter i Rana. Rana kommune v. Miljøvernsjefen har gjennomført følgende Miljøfyrtårnsertifiseringer i 2011: IT Partner Helgeland AS Reidar Wulfsberg AS Følgende er resertifisert: AEO AS Helgeland Sparebank AS Rana kommune har innledet et samarbeid med Hemnes kommune om miljøfyrtårnsertifiseringer. Sikre samarbeid omkring klimaarbeidet gjennom Miljøutvalget Styrke interkommunalt og regionalt samarbeid om klimatiltak Være pådriver for og støtte lokalt klimaengasjement Andre sertifiseringer: Meyergården er svanemerket bedrift Ytteren barnehage som Green flag institusjon. En rekke større bedrifter Rana er sertifisert iso Miljøutvalget har ikke avholdt møter i 2011 utvalget har ikke vært aktivt siden høsten Side 28 av 48

32 Sak 54/12 Ta initiativ til strategisk partnerskap med offentlige og private aktører omkring klimaarbeidet Landbruk Ha fokus på klimautfordringer ved rullering av landbruksplanen Øke kompetanse og kunnskap innen landbruk og klimatilpasning Stimulere, motivere og planlegge for utnyttelse av bioenergi innen landbruket. Kartlegge muligheten for utnyttelse av bioenergi i landbruket Kontrollere at de enkelte foretak har en gjødselsplan og at denne blir fulgt opp Samarbeide med aktører innen landbruk om mål for opptak i skog og jord samt for å bevare karbonlagrene i skog og skogsjord Være pådriver for å stimulere og motivere landbruksnæringen til å drive landbruk med minst mulig klimagassutslipp Avfall Forbedre innsamlingsmulighetene for avfall. Kommentar Landbruksplanen rulleres i Landbrukskontoret kontrollerer en rekke planer innen den enkelte landbruksvirksomhet: gjødselsplaner, miljøplaner, avfallsplaner med mer. Kommentar HAF jobber for tiden med følgende områder: - Bemannet, sentrumsnær gjenbruksstasjon med lang åpningstid - Beholde dagens returpunkter Utvikle nye tilbud for å sikre en kretsløporientert behandling av avfall - Bedre merking av eksisterende og kommende returpunkter/ gjenbruksstasjon Nye fraksjoner i husholdningssorteringen som for eksempel plast. Arbeider for en bemannet, sentrumsnær gjenbruksstasjon med lang åpningstid Rana kommune sikrer at alle aktører i renovasjonsbransjen jobber etter samme krav til gjenbruk og gjenvinning. Dette sikrer at publikum bruker riktig løsning og ikke bare den mest lettvinte løsningen. Mobil gjenbruksstasjon innføres permanent fra Betjente stasjoner som flere ganger i året sørger for innsamling og sortering av avfall fra distriktene Hemnes gjenbruksstasjon oppgraderes for øyeblikket Side 29 av 48

33 Sak 54/12 Utvikle mulighetene for lokal behandling av avfall Oppgradering og evt. nye returpunkt for mer og bedre sortering i bydelene/ distriktene. HAF jobber som nevn allerede med og til enhver tid finne de beste nedstrømsløsninger for gjenbruk og gjenvinning: Brukthandel Askeladden henter både klær og gjenstander fra containere og Røssvollhei gjenbruksstasjon. Mulighet også for andre second hand aktører. Mulighet for sortering av trevirke. Rent/ behandlet. Kverning av rent trevirke og hageavfall til fyring. Skape bevissthet rundt betydningen av egen forbrukeratferd og gjenbruk Implementere deponiforbudet for organisk avfall ved avfallsdeponiet Styrke informasjonsarbeidet omkring avfall For de fleste fraksjoner er det i dag krav til produsentene om å tilby løsninger for gjenbruk/ gjenvinning som glass, metall, papp, papir, batterier, dekk, el- artikler og annet. HAF ser imidlertid hele tidene etter, og er åpen for lokale løsninger for behandling av andre fraksjoner. Ny hjemmeside med fokus på interaktivt innhold Aktiv ifm. lokale kampanjer med miljøfokus som f.eks. Strandryddedagen. Eget kundesenter for mer direkte kontakt med kundene og raskere hjelp/ svar på spørsmål. Alt våtorganisk materiale til deponigass Annet til energigjenvinning Ny hjemmeside med fokus på interaktivt innhold Klimatilpasning Kommentar Oppgradere kommunens ROS analysen revideres i 2012 klimatilpasning innkluderes. ROS-analyse i forhold til klimautfordringer Kartlegge skredutsatte steder I 2012 igangsettes skredfarekartlegging av snøskred, steinsprang og jordskred i statlig regi (Plan for skredfarekartlegging). For å skaffe bedre oversikt over allerede kartlagte områder er det ønskelig at kommuner sender inn rapporter og skredfarekart til NVE. Kartlegge tiltak for flomdemping Kartlegge erosjonsutsatte steder innen jordbruk Kartlegge potensiell risiko og helsemessige effekter av klimaforandringer Oppgradere og tilpasse kommunalt avløps- og overvannsnett Overvannshåndtering obligatorisk ifm. planlegging av nye anlegg - de er dimensionert for å ta 5 x spillvannsmengden. Topografien i Rana hjelper også - få flate områder og dype elvedaler og godt fall mot fjorden. Kommunens nye primærrenseanlegg på Mjølanodden har stort set overkapasitet, Side 30 av 48

34 Sak 54/12 Kartlegge biologisk mangfold Miljøfaglig Utredning AS gjennomførte på vegne av Fylkesmannen i Nordland og Rana kommune, en større kartlegging av biologisk mangfold i Rana, i 2011 (jf. Miljøfaglig Utredning AS, Rapport ) Mo, den Hilde Sofie Hansen Miljøvernsjef Sverre Å. Selfors konst. teknisksjef Utrykt vedlegg: Klima- og energiplan Tilleggsvedtak Klima og energiplan av Side 31 av 48

35 RANA KOMMUNE Sak 55/12 TILTAKSPLAN INDRE RANFJORDEN - RAPPORTERING 2011 Saksbehandler: Hilde Sofie Hansen Arkiv: K54 Arkivsaksnr.: 09/1595 Saksnr.: Utvalg Møtedato 55/12 Kommunestyret /12 Miljø-,plan- og ressursutvalget Behandling/vedtak i Miljø-,plan- og ressursutvalget den sak 30/12 Vedtak: Rana kommune ser positivt på at Klif har bevilget midler til oppfølging av tiltaksplan for Ranfjorden. På tiltaksplanens 5 hovedpunkter ønskes umiddelbar oppfølging: 1. Gjennomføring av aktuelle tiltak basert på materialstrømanalyse av tjærestoffer (PAH) i aktuelle påslipp til industriens hovedkloakk og uttesting av renseløsninger. 2. Eventuell senking av grunnvannsstanden med tilhørende vurdering av konsekvenser av tiltaket på massenes stabilitet og utlekkingsevne (tiltaket gjelder industrideponiene). 3. Revidere overvåkingsprogram for Koksverkskanalen slik at tilførsel av PAH til sjø fra kanalen gjennom Koksverktomta utredes under normale vannforhold. 4. Gjennomføre ytterligere tiltak for å redusere avrenning fra industrideponier via Mobekken. 5. Gjennomgang av tømme- og kontrollrutiner for oljeutskillere fra verksted og deponier på industriområdet og i kommunen før øvrig. I tillegg ønsker Rana kommune umiddelbar oppfølging av tiltaket om ny overvåking av Koksverkskanalen. Fylkesmannen bør snarest foreta tilsyn for sine virksomheter rundt lagring av spillolje, sloppvann, bensin, diesel, olje mv. i tankanleggene langs fjorden i forhold til tilførsel av PAH. Ranfjorden skal ha oppnådd god økologisk og kjemisk tilstand innen 2015, og kostholdsrådet for fjorden må fjernes. Ranfjorden som nasjonal indeksfjord skal ha oppnådd laveste forurensningsklasse innen samme tidsrom. Behandling: Side 32 av 48

36 Sak 55/12 Forslag fra repr Gustav Nyborg for H, FrP, Sp, ML, V og Krf : Rådmannens innstilling med avsnittene 1, 3 og 4 beholdes. Nytt avsnitt 2: På tiltaksplanens 5 hovedpunkter ønskes umiddelbar oppfølging: 1. Gjennomføring av aktuelle tiltak basert på materialstrømanalyse av tjærestoffer (PAH) i aktuelle påslipp til industriens hovedkloakk og uttesting av renseløsninger. 2. Eventuell senking av grunnvannsstanden med tilhørende vurdering av konsekvenser av tiltaket på massenes stabilitet og utlekkingsevne (tiltaket gjelder industrideponiene). 3. Revidere overvåkingsprogram for Koksverkskanalen slik at tilførsel av PAH til sjø fra kanalen gjennom Koksverktomta utredes under normale vannforhold. 4. Gjennomføre ytterligere tiltak for å redusere avrenning fra industrideponier via Mobekken. 5. Gjennomgang av tømme- og kontrollrutiner for oljeutskillere fra verksted og deponier på industriområdet og i kommunen før øvrig. I tillegg ønsker Rana kommune umiddelbar oppfølging av tiltaket om ny overvåking av Koksverkskanalen. Votering: Enstemmig vedtatt 10-0 Rådmannens innstilling med nytt avsnitt 2 ble vedtatt. Rådmannens innstilling: Rana kommune ser positivt på at Klif har bevilget midler til oppfølging av tiltaksplan for Ranfjorden. Rana kommune ønsker umiddelbar oppfølging av tiltaket om ny overvåking av Koksverkkanalen. Fylkesmannen bør snarest foreta tilsyn for sine virksomheter rundt lagring av spillolje, sloppvann, bensin, diesel, olje mv. i tankanleggene langs fjorden i forhold til tilførsel av PAH. Ranfjorden skal ha oppnådd god økologisk og kjemisk tilstand innen 2015, og kostholdsrådet for fjorden må fjernes. Ranfjorden som nasjonal indeksfjord skal ha oppnådd laveste forurensningsklasse innen samme tidsrom. Rådmannen i Rana, Side 33 av 48

37 Sak 55/12 Saksutredning: Bakgrunn Tiltaksplan for Indre Ranfjord ble utarbeidet som et ledd i regjeringens handlingsplan for forurensede sedimenter jf. St. meld. 12 Rent og rikt hav ( ). Tiltaksplanen skulle danne grunnlag for gjennomføring av tiltak i regi av de ansvarlige for forurensingen og for myndighetenes virkemiddelbruk. Tiltaksplanen ble vedtatt i Kommunestyret den sak 22/07. Det ble samtidig vedtatt en rekke miljømål for Ranfjorden. Oppfølgingsansvaret for tiltakene er i hovedsak plassert hos Klima og forurensningsdirektoratet (Klif) og Fylkesmannen i Nordland. Dette er en rapportering til kommunestyret hvor miljøvernavdelingen redegjør for oppfølging av tiltaksplanen inkludert miljøstatus for Ranfjorden basert på eksisterende indikatorer og utslippshistorikk. Vurdering Ranfjorden har vært en av de mest forurensede fjordene i Norge og overvåket via Statlig overvåkingsprogram siden midten av 1970-tallet. Fjorden er også en såkalt indeksfjord, dvs miljøtilstanden i fjorden gjenspeiler den generelle forurensningstilstanden i landets industrifjorder. Tiltaksplan for Indre Ranfjord ble vedtatt i 2007 og er koblet både mot tilførsel av forurensning av tjærestoffer (PAH) fra landbaserte kilder og fra sedimentene. Utslipp fra Mo Industripark og avrenning fra gjenværende forurensning i Koksverkstomta er de største kildene. Tiltaksplanen omfatter 5 hovedpunkt for oppfølging: 6. Gjennomføring av aktuelle tiltak basert på materialstrømanalyse av tjærestoffer (PAH) i aktuelle påslipp til industriens hovedkloakk og uttesting av renseløsninger. 7. Eventuell senking av grunnvannsstanden med tilhørende vurdering av konsekvenser av tiltaket på massenes stabilitet og utlekkingsevne (tiltaket gjelder industrideponiene). 8. Revidere overvåkingsprogram for Koksverkskanalen slik at tilførsel av PAH til sjø fra kanalen gjennom Koksverktomta utredes under normale vannforhold. 9. Gjennomføre ytterligere tiltak for å redusere avrenning fra industrideponier via Mobekken. 10. Gjennomgang av tømme- og kontrollrutiner for oljeutskillere fra verksted og deponier på industriområdet og i kommunen før øvrig. Kommunens krav om oppfølging I forbindelse med miljøvernavdelingens rapportering i K-sak 22/11 «Tiltaksplan Indre Ranfjorden rapportering 2010» - vedtok kommunestyret følgende: Side 34 av 48

38 Sak 55/12 Rana kommune ser med meget stor bekymring på utviklingen i Ranfjorden og er sterkt misfornøyd med den oppfølgingen av tiltaksplanen som Klif og Fylkesmannen i Nordland har hatt ansvaret for. Vi ber om at det settes stort fokus på landbaserte kilder for PAH og øvrige tungmetaller i tiden fremover for å kunne friskmelde fjorden. Fylkesmannen bes bl.a. om å gå gjennom virksomhetene rundt lagring av spillolje, sloppvann, bensin, diesel, olje mv. i tankanleggene langs fjorden i forhold til tilførsel av PAH. Klif bes bl.a om å sørge for utvidet måleprogram og fokus på materialstrømsanalysen i industriparken. Rana kommune ber om at samtlige tiltak i tiltaksplanen følges opp, og at dette arbeidet prioriteres. Kommunen forutsetter endelig at de ansvarlige myndigheter stiller tilstrekkelig økonomiske ressurser til rådighet i forhold til så vel undersøkelse, kontroll og opprydding. Oppfølging Administrasjonen fulgte opp kommunestyrets vedtak med møte med Klif som resulterte i at Fylkesmannen i Nordland ble tildelt midler til egen prosjektstilling for oppfølging av tiltaksplanen. Det ble tilsatt prosjektleder fra 1. mars 2012 og arbeidet er nå i gang og skal vare til i I likhet med arbeidet med tiltaksplanen, vil fylkesmannen også nå satse på god politisk forankring i Rana kommune. Arbeidet vil innebære ny kartlegging av kilder til forurensning og vil også omfatte tungmetaller ikke bare PAH. Nye kartlegginger vil være viktig, men det er også viktig at de vedtatte tiltakene i planen gjennomføres. Det er behov for nytt overvåkingsprogram av koksverkkanalen. Utlaking fra Koksverktomta er en av de store kildene til PAH og det er ingen grunn til å avvente ny kartlegging av denne kilden. Når det gjelder Fylkesmannens tilsynsarbeid mht spillolje, slopvann mv, er også dette et arbeid som bør iverksettes straks, jf. kommunestyrets vedtak. Status for Ranfjorden I Ranfjorden har vi tre blåskjellstasjoner som indikator for utviklingen i fjorden. Disse er en del av statlig overvåkingsprogram CEMP (Coordinated Environmental Monitoring Programme) hvor NIVA på vegne av Klif overvåker miljøgifter langs kystområdene i Norge. På landsbasis topper indre Ranfjorden forurensning av PAH og BaP. Ingen andre fjordsystemer i Norge har slike forhøyede verdier som vi. Likevel er det en positiv generell utviking i fjorden. Som eneste fjord i landet har vi gått fra tilstandsklasse V (meget sterkt forurenset) i 2009 til Klasse III (markert forurenset) i Dette er basert på verdier av bly, kadmium, PAH og BaP, se figur 1 og 2. Side 35 av 48

Miljøgifter i mose. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 10

Miljøgifter i mose. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 10 Miljøgifter i mose Innholdsfortegnelse 1) Arsen i mose, animasjon 2) Bly i mose, animasjon 3) Kadmium i mose, animasjon 4) Kobber i mose, animasjon 5) Krom i mose, animasjon 6) Kvikksølv i mose, animasjon

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Kommunestyret. Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: 22.05.2012 Tid: 11.00 16.20

MØTEPROTOKOLL. Kommunestyret. Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: 22.05.2012 Tid: 11.00 16.20 RANA KOMMUNE MØTEPROTOKOLL Kommunestyret Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: 22.05.2012 Tid: 11.00 16.20 Innkalte: Funksjon Navn Forfall Møtt for Leder Kai Henriksen Medlem Allan Johansen Medlem Espen

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Formannskapet. Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 09.05.2012 Tid: 11.00 14:15

MØTEPROTOKOLL. Formannskapet. Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 09.05.2012 Tid: 11.00 14:15 RANA KOMMUNE MØTEPROTOKOLL Formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 09.05.2012 Tid: 11.00 14:15 Innkalte: Funksjon Navn Forfall Møtt for Leder Kai Henriksen Nestleder Allan Johansen Medlem Christine

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Miljø-,plan- og ressursutvalget. Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid:

MØTEPROTOKOLL. Miljø-,plan- og ressursutvalget. Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid: RANA KOMMUNE MØTEPROTOKOLL Miljø-,plan- og ressursutvalget Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 26.04.2012 Tid: 10.00 11.50 Innkalte: Funksjon Navn Forfall Møtt for Leder Johan Petter Røssvoll Nestleder

Detaljer

Nittedal kommune

Nittedal kommune Klima- og energiplan for Nittedal kommune 2010-2020 Kortversjon 1 Klima- og energiplan Hva er det? Kontinuerlig vekst i befolkningen, boligutbygging og pendling gir en gradvis økt miljøbelastning på våre

Detaljer

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf. 75 14 50 00 eller pr. e-post: postmottak@rana.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf. 75 14 50 00 eller pr. e-post: postmottak@rana.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. RANA KOMMUNE Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 09.05.2012 Tid: 11.00 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes til tlf. 75 14 50 00 eller pr. e-post: postmottak@rana.kommune.no

Detaljer

Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017. Vedtatt 30. august 2012

Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017. Vedtatt 30. august 2012 Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017 Vedtatt 30. august 2012 Innledning og status Global oppvarming som følge av menneskeskapte klimagassutslipp er den største miljøutfordringen

Detaljer

Søknad fra Miljøteknikk Terrateam AS om ny tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven - høringsuttalelse fra Rana kommune.

Søknad fra Miljøteknikk Terrateam AS om ny tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven - høringsuttalelse fra Rana kommune. Miljødirektoratet Postboks 5672 7485 TRONDHEIM Mo i Rana, 23.06.2015 Saksnr.-dok.nr. Arkivkode Avd/Saksb Deres ref. 2015/779-11 K23 MILJØ/HSH Søknad fra Miljøteknikk Terrateam AS om ny tillatelse til virksomhet

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Miljø-,plan- og ressursutvalget. Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 16.08.2012 Tid: 10.00 11.20

MØTEPROTOKOLL. Miljø-,plan- og ressursutvalget. Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 16.08.2012 Tid: 10.00 11.20 RANA KOMMUNE MØTEPROTOKOLL Miljø-,plan- og ressursutvalget Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 16.08.2012 Tid: 10.00 11.20 Innkalte: Funksjon Navn Forfall Møtt for Leder Johan Petter Røssvoll Nestleder

Detaljer

Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret 12.12.2011 137/11

Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret 12.12.2011 137/11 Horten kommune Vår ref. 11/50092 08/5652-39 / FE-143 Saksbehandler: Tore Rolf Lund Klima- og energiplan 2002-2010 - rullering Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret 12.12.2011 137/11 Vedlegg: Dok.dato

Detaljer

Resultater fra spørreundersøkelse om klima- og energitiltak i kommunene i Hedmark

Resultater fra spørreundersøkelse om klima- og energitiltak i kommunene i Hedmark FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen --- Resultater fra spørreundersøkelse om klima- og energitiltak i kommunene i Hedmark Saksnr.: 12/1262 Dato: 29.01.2013 Ola Gillund Innledning Det har lenge vært

Detaljer

Vedlegg 2: Varsel om krav om vannovervåking / endringer i krav om vannovervåking

Vedlegg 2: Varsel om krav om vannovervåking / endringer i krav om vannovervåking Vedlegg 2: Varsel om krav om vannovervåking / endringer i krav om vannovervåking Oslo, 08.04.2014 Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/3431 Varsel om krav om vannovervåking / endringer i krav

Detaljer

Møteprotokoll. Utvalg for helse- og omsorg

Møteprotokoll. Utvalg for helse- og omsorg Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: 24.11.2015 Tidspunkt: 11:00-14:35 Møteprotokoll Utvalg for helse- og omsorg Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Gerd Helene Jakobsen

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Energi- og klimaplan for Verdal kommune Saksbehandler: E-post: Tlf.: Bård Kotheim baard.kotheim@verdal.kommune.no 74048527 Arkivref: 2007/1775 - /233 Saksordfører: (Ingen) Utvalg

Detaljer

Kilder til grunnforurensning. Gamle synder Overvann Avløp Trafikk Lufttransportert

Kilder til grunnforurensning. Gamle synder Overvann Avløp Trafikk Lufttransportert Kilder til grunnforurensning Gamle synder Overvann Avløp Trafikk Lufttransportert Overvann kilde til spredning Med overvann menes overflateavrenning (regn, smeltevann) fra gårdsplasser, gater, takflater

Detaljer

Ren Borgundfjord. Opprydding av forurenset sjøbunn John Vegard Øien

Ren Borgundfjord. Opprydding av forurenset sjøbunn John Vegard Øien Ren Borgundfjord Opprydding av forurenset sjøbunn John Vegard Øien Introduksjon Prosjektet er del-finansiert av klima- og forurensningsdirektoratet. Stillingen er underlagt Ålesund kommune. Prosjektperiode

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Energi- og klimaplan for Verdal kommune Saksbehandler: E-post: Tlf.: Bård Kotheim baard.kotheim@verdal.kommune.no 74048527 Arkivref: 2007/1775 - /233 Saksordfører: (Ingen) Utvalg

Detaljer

Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) Tiltaksområde

Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) Tiltaksområde Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) sområde Holdningsskapende arbeid Legge til rette og arbeide for øke kunnskapen og endring av

Detaljer

Møteprotokoll. Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Allan Johansen NESTL FRP Christine Schybaj Antonsen MEDL H

Møteprotokoll. Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Allan Johansen NESTL FRP Christine Schybaj Antonsen MEDL H Formannskapet Utvalg: Møtested: Kommunestyresalen, Rådhuset Dato: 15.12.2014 Tidspunkt: 12:00-12:20 Møteprotokoll Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Kai Henning Henriksen Leder

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksgang

SAKSFRAMLEGG. Saksgang SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg teknisk, miljø og naturforvaltning 06.09.2016 16/51 Hovedutvalg oppvekst og kultur 06.09.2016 16/57 Hovedutvalg for helse og omsorg 06.09.2016

Detaljer

Miljøledelsessystemet årsrapport 2009 Merk og skriv tittel -- For tittel over 2

Miljøledelsessystemet årsrapport 2009 Merk og skriv tittel -- For tittel over 2 Miljøledelsessystemet årsrapport 2009 Merk og skriv tittel -- For tittel over 2 TA 2619 2010 1. Historikk Klima- og forurensningsdirektoratet (tidligere SFT) deltok i demonstrasjonsprosjektet Grønn stat

Detaljer

Sluttrapport Ren barnehagejord i Fredrikstad kommune

Sluttrapport Ren barnehagejord i Fredrikstad kommune Sluttrapport Ren barnehagejord i Fredrikstad kommune November 2010 Innhold Innledning... 3 Kommunens organisering av prosjektet... 4 Undersøkelser... 4 Gjennomføring/resultater... 4 Økonomi... 5 Opprydding...

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Forslag til kommunedelplan for klima, energi og miljø, utleggelse til offentlig ettersyn

SAKSFRAMLEGG. Forslag til kommunedelplan for klima, energi og miljø, utleggelse til offentlig ettersyn Arkivsak: 2015/10-17 Arkiv: 143 Saksbehandler: Tiril Wormdal Selboe SAKSFRAMLEGG Utv.saksnr Utvalg Møtedato Nes eldreråd 05.06.2018 Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne 05.06.2018 Utvalg for teknikk,

Detaljer

Tilleggsberegninger for fortynning i resipienten

Tilleggsberegninger for fortynning i resipienten Til: Fra: Bergmesteren Raudsand AS Norconsult AS Dato 2018-09-06 Tilleggsberegninger for fortynning i resipienten Bakgrunn Bergmesteren Raudsand AS har mottatt mange høringsuttalelser fra ulike aktører

Detaljer

Forurenset grunn: Avfallsfraksjon som kan skape utfordringer

Forurenset grunn: Avfallsfraksjon som kan skape utfordringer Forurenset grunn: Avfallsfraksjon som kan skape utfordringer Guro Kristine Milli, miljørådgiver COWI AS 1 11. SEPTEMBER 2012 Hva er forurenset grunn? 2 Foto: Regjeringen.no Hvordan forurenses grunnen?

Detaljer

KLIMABUDSJETT NOEN ERFARINGER TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE

KLIMABUDSJETT NOEN ERFARINGER TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE KLIMABUDSJETT NOEN ERFARINGER TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE KLIMABUDSJETT - TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Allerede i Fellesnemda 2016 ble det vedtatt at vi skal ha klimabudsjett Virkning fom. 2018 (første år for Trøndelag

Detaljer

Planstrategi for Hurdal kommune ; 2.gangs behandling

Planstrategi for Hurdal kommune ; 2.gangs behandling Hurdal kommune Arkivsak: 2015/1293-6 Arkiv: 110 Saksbehandler: Odd Sverre Buraas Saksframlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 16/14 Kommunalt råd for funksjonshemmede 02.05.2016 16/11 Eldrerådet 03.05.2016

Detaljer

Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer

Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer Katrine Erikstad, miljøkoordinator 08.01.09 12.01.2009 1 Klimaplanarbeid Nordland fylkeskommunes rolle og planer Utfordringer for Nordland - Klimameldingen

Detaljer

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf. 75 14 50 00 eller pr. e-post: postmottak@rana.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf. 75 14 50 00 eller pr. e-post: postmottak@rana.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. RANA KOMMUNE Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 18.09.2012 Tid: 11.00 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes til tlf. 75 14 50 00 eller pr. e-post: postmottak@rana.kommune.no

Detaljer

Ren luft for alle. Foto: Knut Opeide

Ren luft for alle. Foto: Knut Opeide Gi bilen en pause Ren luft for alle Foto: Knut Opeide Alle bør ha tilgang på ren luft også de som bor i byer. Målet er at vi sammen skal få til trivelige byer og tettsteder der mennesker liker å oppholde

Detaljer

Luftforurensning i norske byer

Luftforurensning i norske byer Gi bilen en pause Ren luft for alle Forurensning av luften Alle bør ha tilgang på ren luft også de som bor i byer. Målet er at vi sammen skal få til trivelige byer og tettsteder der mennesker liker å oppholde

Detaljer

MØTEINNKALLING Utvalg for miljø - næring, miljø og samferdsel

MØTEINNKALLING Utvalg for miljø - næring, miljø og samferdsel Klæbu kommune MØTEINNKALLING Utvalg for miljø - næring, miljø og samferdsel Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: 07.09.2016 Tid: 16:30 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse,

Detaljer

RAPPORT. Luftovervåking i Rana. Årsrapport 2009. Statens hus 3708 SKIEN Att. Rune Aasheim. 0 SFT-kontrakt nr. B-150 Eli Gunvor Hunnes

RAPPORT. Luftovervåking i Rana. Årsrapport 2009. Statens hus 3708 SKIEN Att. Rune Aasheim. 0 SFT-kontrakt nr. B-150 Eli Gunvor Hunnes Kunde: SFT Seksjon for kontroll og overvåkning i Grenland Adresse: Molab as 8607 Mo i Rana Telefon: 75 13 63 50 Telefax: 75 13 68 31 Organisasjonsnr.: NO 953 018 144 MVA RAPPORT Luftovervåking i Rana.

Detaljer

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN ENERGI OG KLIMA ETNEDAL KOMMUNE

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN ENERGI OG KLIMA ETNEDAL KOMMUNE PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN ENERGI OG KLIMA ETNEDAL KOMMUNE Utkast datert 21.12.2012 0 Innhold 1 Innledning og bakgrunn for planarbeidet En energi- og klimaplan for kommunen skal beskrive forhold og

Detaljer

Oppstartsnotat med utkast til planprogram: Kommunedelplan klima og energi

Oppstartsnotat med utkast til planprogram: Kommunedelplan klima og energi Arkivsak-dok. 18/02906-3 Saksbehandler Kristine Molkersrød Saksgang Møtedato Sak nr. Utvalg for plan, miljø og teknikk 2016-2019 05.06.2019 Formannskapet 2015-2019 06.06.2019 Oppstartsnotat med utkast

Detaljer

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT)

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT) 10. mars 2009 Norge på klimakur Ellen Hambro 13.03.2009 Side 1 SFTs roller Regjeringen Miljøverndepartementet overvåke og informere om miljøtilstanden utøve myndighet og føre tilsyn styre og veilede fylkesmennenes

Detaljer

HØRING - REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI

HØRING - REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI ArkivsakID.: 15/3087 Arkivkode: FE-130, TI-&13 Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 030/15 Næring-, miljø- og teknikkomiteen 02.09.2015 098/15 Formannskapet 09.09.2015 HØRING - REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG

Detaljer

Erfaringer fra Trondheim november 2012

Erfaringer fra Trondheim november 2012 Erfaringer fra Trondheim november 2012 Foto: Carl-Erik Eriksson Silje Salomonsen, Miljøenheten Forurenset grunn i Trondheim Aktsomhetskartet Behandling av tiltaksplaner Vedtak på vilkår Tilsyn Opprydding

Detaljer

2. FORMÅL OG ENDRINGER SIDEN FORRIGE PLAN

2. FORMÅL OG ENDRINGER SIDEN FORRIGE PLAN 1. INNLEDNING Global oppvarming som følge av menneskeskapte klimagassutslipp er den største miljøutfordringen verden står overfor. Kommunene kan bidra betydelig både til å redusere Norges utslipp av klimagasser

Detaljer

Tiltaksplanarbeidet - føringer, mål og virkemidler

Tiltaksplanarbeidet - føringer, mål og virkemidler Tiltaksplanarbeidet - føringer, mål og virkemidler Dialogmøte i Mo i Rana 20. august 2012 Eva Therese Askeland, Klif Myndighetenes arbeid med forurenset sjøbunn Stortingsmelding nr. 12 (2001-2002) Rent

Detaljer

Vedlegg 1 Miljøovervåking i Sørfjorden. NIVA faktaark. Hentet fra vannregion Hordaland på Vannportalen.

Vedlegg 1 Miljøovervåking i Sørfjorden. NIVA faktaark. Hentet fra vannregion Hordaland på Vannportalen. Vedlegg 1 Miljøovervåking i Sørfjorden. NIVA faktaark. Hentet fra vannregion Hordaland på Vannportalen. Sørfjorden. Foto: Boliden faktaark Miljøovervåking i Sørfjorden Rensetiltak har ført til at metallinnholdet

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Miljø-,plan- og ressursutvalget. Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 06.09.2012 Tid: 10.00 11.50

MØTEPROTOKOLL. Miljø-,plan- og ressursutvalget. Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 06.09.2012 Tid: 10.00 11.50 RANA KOMMUNE MØTEPROTOKOLL Miljø-,plan- og ressursutvalget Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 06.09.2012 Tid: 10.00 11.50 Innkalte: Funksjon Navn Forfall Møtt for Leder Johan Petter Røssvoll Nestleder

Detaljer

Høringsuttalelser planprogram kommunedelplan klima og energi

Høringsuttalelser planprogram kommunedelplan klima og energi Høringsuttalelser planprogram kommunedelplan klima og energi 2021-2030. Nr. Høringsuttalelse Vurdering Bane NOR 1 Ingen merknad Tas til orientering. Statens Vegvesen 1 «Klima, klimaendringer og klimatilpasning

Detaljer

Fremst innen nytenkende og verdiskapende avfallshåndtering. - For miljøets skyld

Fremst innen nytenkende og verdiskapende avfallshåndtering. - For miljøets skyld Fremst innen nytenkende og verdiskapende avfallshåndtering - For miljøets skyld Avfall Norge, Helsfyr, Deponering av avfall 28-29.10-2010 Mottak, behandling og deponering av forurenset jord Hvilke utfordringer

Detaljer

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms 11/14 TROMS FYLKESKOMMUNE Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms OVERORDNET SAMMENDRAG FRA PROSJEKT ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW

Detaljer

Oppsummering og vurdering av innspill - planprogram kommunedelplan klima og energi

Oppsummering og vurdering av innspill - planprogram kommunedelplan klima og energi Oppsummering og vurdering av innspill - planprogram kommunedelplan klima og energi 2021-2030. Nr. Innspill: Kommunedirektørens vurdering: Bane NOR 1 Ingen merknad Tas til orientering. Statens Vegvesen

Detaljer

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL Offentlig høring av NOU 2006:18 "Et klimavennlig Norge" Behandlet av Møtedato Saksnr Samferdsel- areal- og miljøkomitéen 21.02.2007 3/2007 Fylkestinget 07.03.2007

Detaljer

Handlingsplan 2012 Klima Østfold

Handlingsplan 2012 Klima Østfold Handlingsplan 2012 Klima Østfold Handlingsplan Klima Østfold 2012 og fremover Samarbeidsavtalen og Handlingsplanen regulerer samlet virksomheten til Klima Østfold. 1. Bakgrunn Samarbeidsmodell Klimarådet

Detaljer

Klimaarbeidet. Utfordringer lokalt. Utarbeiding og oppfølging av klima- og energiplan. Signy R. Overbye Miljøvernkonferansen 2014, FMST

Klimaarbeidet. Utfordringer lokalt. Utarbeiding og oppfølging av klima- og energiplan. Signy R. Overbye Miljøvernkonferansen 2014, FMST Klimaarbeidet Utfordringer lokalt Utarbeiding og oppfølging av klima- og energiplan Signy R. Overbye Miljøvernkonferansen 2014, FMST Klima i endring Hvordan blir klimaproblemet forstått? Utfordringer

Detaljer

Alice Gaustad, seksjonssjef. Klima og energiplanlegging i kommunene statlige planretningslinjer

Alice Gaustad, seksjonssjef. Klima og energiplanlegging i kommunene statlige planretningslinjer Alice Gaustad, seksjonssjef Klima og energiplanlegging i kommunene statlige planretningslinjer FNs klimapanel: hovedkonklusjoner Klimaendringene er menneskeskapte. Klimaendringene har gitt og vil gi mer

Detaljer

Miljørapport - Molde videregående skole

Miljørapport - Molde videregående skole - Molde videregående skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 215 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk Antall elever og ansatte 212 72,4 Millioner

Detaljer

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf eller pr. e-post: Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf eller pr. e-post: Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. RANA KOMMUNE Utvalg: KOMMUNESTYRET Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: 04.09.2012 Tid: 11.00 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes til tlf. 75 14 50 00 eller pr. e-post: postmottak@rana.kommune.no

Detaljer

ÅSNES KOMMUNE. Sakspapir. Saksnr. Utvalg Møtedato 031/17 Formannskap /17 Kommunestyre Arkiv: K1-100

ÅSNES KOMMUNE. Sakspapir. Saksnr. Utvalg Møtedato 031/17 Formannskap /17 Kommunestyre Arkiv: K1-100 ÅSNES KOMMUNE Sakspapir Saksnr. Utvalg Møtedato 031/17 Formannskap 12.06.2017 066/17 Kommunestyre 26.06.2017 Saken avgjøres av: Saksansvarlig: Lindeberg, Nils Arkiv: K1-100 Arkivsaknr: 14/661 Planstrategi

Detaljer

Lørenskog kommune. Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen:

Lørenskog kommune. Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen: Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen: Lørenskog skal være en trivelig og trygg kommune å leve og bo i, med godt fellesskap, der innbyggerne tar medansvar for hverandre

Detaljer

Klimaregnskap for Nordland fylkeskommune 2017 og klimabudsjett 2020

Klimaregnskap for Nordland fylkeskommune 2017 og klimabudsjett 2020 Journalpost:18/103884 Arkivsak: 18/2617-3 Saksnummer Utvalg/komite Dato 094/2019 Fylkesrådet 26.03.2019 073/2019 Fylkestinget 10.04.2019 Klimaregnskap for Nordland fylkeskommune 2017 og klimabudsjett 2020

Detaljer

KOMMUNAL PLANSTRATEGI FOR ULLENSAKER VEDTAK

KOMMUNAL PLANSTRATEGI FOR ULLENSAKER VEDTAK ULLENSAKER Kommune SAKSUTSKRIFT Utv.saksnr Utvalg Møtedato 44/16 Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 23.08.2016 37/16 Eldrerådet 23.08.2016 44/16 Hovedutvalg for helsevern og sosial omsorg

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. KRAV TIL FEIING OG SERVICE AV FYRKJELER Arkivsaksnr.: 08/248

Saksframlegg. Trondheim kommune. KRAV TIL FEIING OG SERVICE AV FYRKJELER Arkivsaksnr.: 08/248 Saksframlegg KRAV TIL FEIING OG SERVICE AV FYRKJELER Arkivsaksnr.: 08/248 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til innstilling: 1. Bystyret vedtar forskrift om krav om feiing av og service

Detaljer

Saksprotokoll. Arkivsak: 16/1634 Saksprotokoll - Rullering av handlingsdelen til Hedmarks energi- og klimaplan

Saksprotokoll. Arkivsak: 16/1634 Saksprotokoll - Rullering av handlingsdelen til Hedmarks energi- og klimaplan Saksprotokoll Utvalg: Fylkestinget Møtedato: 19., 20. og 21.04.2016 Sak: 21/16 Resultat: Innstilling vedtatt m/tillegg Arkivsak: 16/1634 Tittel: Saksprotokoll - Rullering av handlingsdelen til Hedmarks

Detaljer

Miljørapport. miljøsertifisert etter ISO 14001 standarden innen 2013.

Miljørapport. miljøsertifisert etter ISO 14001 standarden innen 2013. HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus Miljørapport 2010 Vi står overfor store miljøutfordringer som klimaendringer, miljøgifter på avveie og tap av biologisk mangfold. Helse Bergen ønsker å ta sitt

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Miljø-,plan- og ressursutvalget. Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid:

MØTEPROTOKOLL. Miljø-,plan- og ressursutvalget. Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid: RANA KOMMUNE MØTEPROTOKOLL Miljø-,plan- og ressursutvalget Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 18.12.2013 Tid: 10.00 11.35 Innkalte: Funksjon Navn Forfall Møtt for Leder Johan Petter Røssvoll Nestleder

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Formannskapet

MØTEPROTOKOLL. Formannskapet Nesna kommune Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: 27.02.2019 Tid: 10:00 MØTEPROTOKOLL Formannskapet Til stede på møtet Medlemmer: Forfall: Varamedlemmer: Fra adm. (evt. andre): Hanne Davidsen, Lena Kristin

Detaljer

Saksprotokoll. Arkivsak: 09/825 KOMMUNEDELPLAN KLIMA OG ENERGI - RENNESØY KOMMUNE

Saksprotokoll. Arkivsak: 09/825 KOMMUNEDELPLAN KLIMA OG ENERGI - RENNESØY KOMMUNE Saksprotokoll Utvalg: Kommunestyret Møtedato: 06.10.2011 Sak: 53/11 Resultat: Innstilling m/endring vedtatt Arkivsak: 09/825 Tittel: KOMMUNEDELPLAN KLIMA OG ENERGI - RENNESØY KOMMUNE Behandling: Endringsforslag

Detaljer

Velkommen til Bærum. Environmental advisor Anne Kristine Feltman 15 September 2016

Velkommen til Bærum. Environmental advisor Anne Kristine Feltman 15 September 2016 Velkommen til Bærum Environmental advisor Anne Kristine Feltman 15 September 2016 Nasjonale og internasjonale forpliktelser Internasjonale klimaavtaler Forpliktelser i forhold til EU Norske klimamål Globale

Detaljer

Utvalg Møtedato Saksnummer Utvalg for teknikk og miljø 03.09.2009 053/09 Bystyret 16.09.2009 101/09

Utvalg Møtedato Saksnummer Utvalg for teknikk og miljø 03.09.2009 053/09 Bystyret 16.09.2009 101/09 Side 1 av 7 Tønsberg kommune JournalpostID 09/20401 Saksbehandler: Kjell Thu, telefon: Bydrift Klima- og energiplan 2010-2020 - 2. gangsbehandling. Utvalg Møtedato Saksnummer Utvalg for teknikk og miljø

Detaljer

Trysil kommune. Vanndirektivet - separate avløpsanlegg i Trysil kommune - tiltak. Saksframlegg

Trysil kommune. Vanndirektivet - separate avløpsanlegg i Trysil kommune - tiltak. Saksframlegg Trysil kommune Saksframlegg Dato: 23.03.2017 Referanse: 11004/2017 Arkiv: M30 Vår saksbehandler: Kinga Adam Vanndirektivet - separate avløpsanlegg i Trysil kommune - tiltak Saksnr Utvalg Møtedato 17/20

Detaljer

Konferanse om bærekraftig utvikling

Konferanse om bærekraftig utvikling Konferanse om bærekraftig utvikling Finansdepartementet 20.2.03 Adm.dir. Per Terje Vold Prosessindustriens Landsforening (PIL) Bærekraftig økonomisk utvikling (2) Oljefond Olje Verdigap Trad. industri

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

Vedlegg A Kart 1: Lokaliseringen av tiltaksområdet.

Vedlegg A Kart 1: Lokaliseringen av tiltaksområdet. Vedlegg A Kart 1:50 0000 Lokaliseringen av tiltaksområdet. Vedlegg B Kart 1:1000 Ilandføringspunkter Ilandføringspunkt A. Ilandføringspunkt B. Vedlegg C Beskrivelse av forhold angitt i punkt 1 h i søknaden.

Detaljer

Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet

Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet Publisert 10.02.2014 av Miljødirektoratet ja Elvevannet i Troms

Detaljer

Forslag til klima- og energiplan til offentlig ettersyn og høring

Forslag til klima- og energiplan til offentlig ettersyn og høring Plan- og samfunnseksjonen Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 19.12.2018 107461/2018 2017/20688 Særutskrift Saksnummer Utvalg Møtedato 19/1 Komite for plan, næring og miljø 23.01.2019 Forslag til klima- og energiplan

Detaljer

MØTEINNKALLING. Eldrerådet SAKSLISTE 3/19 19/563 GODKJENNING AV PROTOKOLL - MØTE I ELDRERÅDET DEN

MØTEINNKALLING. Eldrerådet SAKSLISTE 3/19 19/563 GODKJENNING AV PROTOKOLL - MØTE I ELDRERÅDET DEN MØTEINNKALLING Eldrerådet Sted Rakkestad kulturhus, Formannskapssalen Dato 06.05.2019 Tid 10:00 SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 3/19 19/563 GODKJENNING AV PROTOKOLL - MØTE I ELDRERÅDET DEN 04.03.2019

Detaljer

Rapportens innhold: Rapporten beskriver de avvik og anmerkninger som ble konstatert under revisjonen.

Rapportens innhold: Rapporten beskriver de avvik og anmerkninger som ble konstatert under revisjonen. 1 Rapport nr.: 2009.022.R.SFT Virksomhet: Mo Industripark AS Organisasjonsnummer: 914 780 152 Virksomhetens adresse: Postboks 500 8601 Mo i Rana SFTs saksnr.: 2002/1109 EMAS-registrert: Nei Anleggsnummer:

Detaljer

HVORDAN BLIR KOMMUNEN EN KLIMASPYDSPISS? Kim Øvland Klimakurs Agder 15. mars 2017

HVORDAN BLIR KOMMUNEN EN KLIMASPYDSPISS? Kim Øvland Klimakurs Agder 15. mars 2017 HVORDAN BLIR KOMMUNEN EN KLIMASPYDSPISS? Kim Øvland Klimakurs Agder 15. mars 2017 HVA MÅ VI FORHOLDE OSS TIL? DET GRØNNE SKIFTET (ÅRETS ORD I 2015) «De globale klima- og miljøutfordringene krever omstilling

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: 22.08.2017 17/22030 17/173496 Saksansvarlig: Øyvind Brandt Saksbehandler: Anne Kristine Feltman Behandlingsutvalg Møtedato Politisk

Detaljer

Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer.

Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer. HVORDAN ER MILJØUTVIKLINGEN I FRAMTIDENS BYER? Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer. Figur 1.1. Fremtidens

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING DETALJREGULERING HEGGVIN AVFALL OG GJENVINNING - 2. GANGS BEHANDLING/SLUTTBEHANDLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING DETALJREGULERING HEGGVIN AVFALL OG GJENVINNING - 2. GANGS BEHANDLING/SLUTTBEHANDLING Side 1 av 5 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 14/65-36 DETALJREGULERING HEGGVIN AVFALL OG GJENVINNING - 2. GANGS BEHANDLING/SLUTTBEHANDLING Saksbehandler: Tone B Wabakken Arkiv: PLN 068500 Saksnr.: Utvalg

Detaljer

Plan og utvikling. Reguleringsavdeling. Byggesaksavdeling. Plan og utvikling. Plan og utvikling. Prosjektgrupper.

Plan og utvikling. Reguleringsavdeling. Byggesaksavdeling. Plan og utvikling. Plan og utvikling. Prosjektgrupper. DEL 3: TILTAK Foreslåtte tiltak er delt opp i følgende hovedtema: 1. TRANSPORT OG AREALPLANLEGGING 2. ENERGIBRUK 3. FORBRUK OG AVFALL 4. LANDBRUK OG BIOENERGI 5. HOLDNINGER, INFORMASJON Tiltakene er delt

Detaljer

Tømming av sandfang og regelmessig feiing - effekt på avrenning fra veg til resipient Eirik Leikanger og Roger Roseth, NIBIO Miljø og naturressurser

Tømming av sandfang og regelmessig feiing - effekt på avrenning fra veg til resipient Eirik Leikanger og Roger Roseth, NIBIO Miljø og naturressurser Tømming av sandfang og regelmessig feiing - effekt på avrenning fra veg til resipient Eirik Leikanger og Roger Roseth, Miljø og naturressurser - ÅDT: 12000 - Strekning er ca. 300 m - Gj.snittlig helning

Detaljer

Møteinnkalling. Valgstyret. Dagsorden. Utvalg: Møtested: Rådhuset Blåsalen Dato: Tidspunkt: 12:00

Møteinnkalling. Valgstyret. Dagsorden. Utvalg: Møtested: Rådhuset Blåsalen Dato: Tidspunkt: 12:00 Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Valgstyret Rådhuset Blåsalen Dato: 21.10.2015 Tidspunkt: 12:00 Forfall med angivelse av forfallsgrunn bes meddelt politisk sekretariat, telefon 75 55 50 12, e-post: pol.sek@bodo.kommune.no

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Gáivuona suohkan Kåfjord kommune. Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 26.02.01 Tid: 11.

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Gáivuona suohkan Kåfjord kommune. Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 26.02.01 Tid: 11. Gáivuona suohkan Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 26.02.01 Tid: 11.00 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes til servicekontoret tlf.: 77 71 90 00 Varamedlemmer møter etter

Detaljer

Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: 81/18 Formannskapet /18 Kommunestyret

Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: 81/18 Formannskapet /18 Kommunestyret ENEBAKK KOMMUNE Saksframlegg Saksnr.: 2013/905 Arkivkode: 141 Saksbehandler: Jens Langkaas Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: 81/18 Formannskapet 26.11.2018 106/18 Kommunestyret 03.12.2018 Forslag til mindre

Detaljer

MØTEPROTOKOLL RÅDET FOR FUNKSJONSHEMMEDE

MØTEPROTOKOLL RÅDET FOR FUNKSJONSHEMMEDE Skånland kommune MØTEPROTOKOLL RÅDET FOR FUNKSJONSHEMMEDE Møtested: Møterom 101 Møtedato: 08.12.2014 Tid: 12:00 14.30 Til stede på møtet Medlemmer: Forfall: Varamedlemmer: Janne Olsen Per Harald Jensen

Detaljer

Eiendomsskatt og næringspolitikk. Skremmende erfaringer fra Rana kommune

Eiendomsskatt og næringspolitikk. Skremmende erfaringer fra Rana kommune Eiendomsskatt og næringspolitikk Skremmende erfaringer fra Rana kommune Foredrag for Ranaregionens Næringsforening 27. november, 2014 Kjell Sletsjøe, CEO Rana Gruber AS 1. Eiendomsskatt verker og bruk

Detaljer

smi energi & miljø as bistår som faglig rådgiver.

smi energi & miljø as bistår som faglig rådgiver. Innledning og bakgrunn Denne statusrapporten vil identifisere arbeidsområder og tema som skal danne grunnlag for en strategisk plan for miljøforbedringer og miljøstyring i Ipark. Rapporten kan brukes som

Detaljer

Saksframlegg. HØRINGSUTTALELSE TIL REGIONAL ENERGI- OG KLIMAPLAN FOR SØR-TRØNDELAG Arkivsaksnr.: 09/31880

Saksframlegg. HØRINGSUTTALELSE TIL REGIONAL ENERGI- OG KLIMAPLAN FOR SØR-TRØNDELAG Arkivsaksnr.: 09/31880 Saksframlegg HØRINGSUTTALELSE TIL REGIONAL ENERGI- OG KLIMAPLAN FOR SØR-TRØNDELAG Arkivsaksnr.: 09/31880 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak/innstilling: Formannskapet slutter

Detaljer

Klima- og energiplan for Ålesund kommune. 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring

Klima- og energiplan for Ålesund kommune. 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring Klima- og energiplan for Ålesund kommune 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring Bakgrunn MIK (Miljøvern i kommunene) Fredrikstaderklæringen Opprettelse av tverrpolitisk Lokal

Detaljer

Opprydding av forurenset jord i barnehager Nasjonal status og planer for viderearbeid i kommunene. Rolf Tore Ottesen Norges geologiske undersøkelse

Opprydding av forurenset jord i barnehager Nasjonal status og planer for viderearbeid i kommunene. Rolf Tore Ottesen Norges geologiske undersøkelse Opprydding av forurenset jord i barnehager Nasjonal status og planer for viderearbeid i kommunene Rolf Tore Ottesen Norges geologiske undersøkelse HVA SKAL JEG SNAKKE OM? Hvorfor fokus på foruenset jord

Detaljer

Klima- og energiplan Akershus

Klima- og energiplan Akershus Klima- og energiplan Akershus Lars Salvesen Leder av hovedutvalg for samferdsel og miljø Akershus fylkeskommune Seminar Den gylne middelvei Hvam VGS 22. september 2010 Landbruket er vår fremtid! Avhengige

Detaljer

Saksfremstilling: TILTAK I FORBINDELSE MED FORURENSEDE BUNNSEDIMENTER I OSLO HAVNEBASSENG. Byrådssak 1310/04 Dato: 14.10.04

Saksfremstilling: TILTAK I FORBINDELSE MED FORURENSEDE BUNNSEDIMENTER I OSLO HAVNEBASSENG. Byrådssak 1310/04 Dato: 14.10.04 Byrådssak 1310/04 TILTAK I FORBINDELSE MED FORURENSEDE BUNNSEDIMENTER I OSLO HAVNEBASSENG Sammendrag: Forurenset sjøbunn er et alvorlig lokalt miljøproblem, og er sannsynligvis en av de store miljøutfordringene

Detaljer

Det grønne skifte i Hamar og konsekvenser for VAR område. Kjetil Wold Henriksen, Teknisk sjef, Hamar kommune ÅPEN MODIG PÅLITELIG HELHETLIG

Det grønne skifte i Hamar og konsekvenser for VAR område. Kjetil Wold Henriksen, Teknisk sjef, Hamar kommune ÅPEN MODIG PÅLITELIG HELHETLIG Det grønne skifte i Hamar og konsekvenser for VAR område Kjetil Wold Henriksen, Teknisk sjef, Hamar kommune Hva er «det grønne skiftet»? Generelt forandring i mer miljøvennlig retning Omstilling til et

Detaljer

Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014

Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014 Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014 Rådmannens forslag 20.11.2009 I følge FNs klimapanel er det menneskeskapte utslipp av klimagasser som er hovedårsaken til de globale klimaendringene

Detaljer

Forslag om kommunal planstrategi for Meråker kommune 2012-2015

Forslag om kommunal planstrategi for Meråker kommune 2012-2015 1 Meråker kommune Arkiv: 140 Arkivsaksnr: 2012/604-22 Saksbehandler: Bård Øyvind Solberg Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 40/13 18.04.2013 Kommunestyret 32/13 29.04.2013 Forslag om kommunal

Detaljer

Dato: 16. februar Høring - Energi- og klimaplan /2020, Askøy kommune

Dato: 16. februar Høring - Energi- og klimaplan /2020, Askøy kommune Dato: 16. februar 2011 Byrådssak 1071/11 Byrådet Høring - Energi- og klimaplan 2011-2014/2020, Askøy kommune MAWA SARK-03-201100219-33 Hva saken gjelder: Bergen kommune har i brev datert 22.desember 2010

Detaljer

Tillatelse til mudring ved Hansjordnes/Hansjordnesbukta, Tromsø kommune

Tillatelse til mudring ved Hansjordnes/Hansjordnesbukta, Tromsø kommune Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Johannes Abildsnes 77642211 23.05.2011 2011/1768-4 461.5 Deres dato Deres ref. Tromsø kommune Rådhuset 9299 Tromsø Tillatelse til mudring ved Hansjordnes/Hansjordnesbukta,

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: 22.08.2017 17/22030 17/173496 Saksansvarlig: Øyvind Brandt Saksbehandler: Anne Kristine Feltman Behandlingsutvalg Møtedato Politisk

Detaljer

Stiftelsen Miljøfyrtårns klimastrategi

Stiftelsen Miljøfyrtårns klimastrategi Stiftelsen Miljøfyrtårns klimastrategi Mål: Miljøfyrtårn skal være det mest relevante miljøledelsessystemet for virksomheter som ønsker å redusere sin klima- og miljøbelastning. Verden står overfor flere

Detaljer

Organisering av kommunens parkeringsvirksomhet

Organisering av kommunens parkeringsvirksomhet Teknisk avdeling Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 26.07.2012 45294/2012 2012/5536 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/202 Formannskapet 21.11.2012 12/197 Bystyret 13.12.2012 Organisering av kommunens

Detaljer

RANA KOMMUNE Sak 52/12. Saksbehandler: Gislaug Øygarden Arkiv: U01 &01 Arkivsaksnr.: 12/230. / Kommunestyret 24.04.2012 52/12 Formannskapet 17.04.

RANA KOMMUNE Sak 52/12. Saksbehandler: Gislaug Øygarden Arkiv: U01 &01 Arkivsaksnr.: 12/230. / Kommunestyret 24.04.2012 52/12 Formannskapet 17.04. RANA KOMMUNE Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 17.04.2012 Tid: 11.00 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes til tlf. 75 14 50 00 eller pr. e-post: postmottak@rana.kommune.no

Detaljer

Klima- og miljøplan Fagseminar sirkulær økonomi og gjenbruksasfalt Jane Nilsen Aalhus, miljøvernsjef

Klima- og miljøplan Fagseminar sirkulær økonomi og gjenbruksasfalt Jane Nilsen Aalhus, miljøvernsjef Klima- og miljøplan 2018-2030 Fagseminar sirkulær økonomi og gjenbruksasfalt 6.6.2019 Jane Nilsen Aalhus, miljøvernsjef Klima- og miljøplan 2018-2030 Ny klima- og miljøplan vedtatt av Bystyret 26.11.2018

Detaljer

Møteinnkalling. Kommunestyret. Utvalg: Møtested: Røst rådhus kommunestyresalen. Dato: Tidspunkt: 18:00

Møteinnkalling. Kommunestyret. Utvalg: Møtested: Røst rådhus kommunestyresalen. Dato: Tidspunkt: 18:00 Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Kommunestyret Dato: 23.11.2017 Tidspunkt: 18:00 Røst rådhus kommunestyresalen Forfall med angivelse av forfallsgrunn bes meddelt så tidlig at varamedlem kan innkalles med

Detaljer