Bærekraftig entusiasme Evaluering av Kunnskapsbyen Lillestrøm

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Bærekraftig entusiasme Evaluering av Kunnskapsbyen Lillestrøm"

Transkript

1 Bærekraftig entusiasme Evaluering av Kunnskapsbyen Lillestrøm

2 Oxford Research er et skandinavisk analyseselskap som dokumenterer og utvikler kunnskap i analyser, evalueringer og utredninger slik at politiske og strategiske aktører kan få et bedre grunnlag for sine beslutninger. Oxford Research ble etablert i 1995 i København og har selskap også i Norge og Sverige samt kontor i Brussels. Se for mer informasjon om selskapet. Oxford Research: NORGE Oxford Research AS Kjøita Kristiansand Norge Telefon: (+47) DANMARK Oxford Research A/S Falkoner Allé 20, 4. sal 2000 Frederiksberg C Danmark Telefon: (+45) Fax: (+45) SVERIGE Oxford Research AB Box 7578 Norrlandsgatan Stockholm Telefon: (+46) BELGIA Oxford Research c/o ENSR 5, Rue Archimède, Box Brussels Phone Fax Oxford Research AS

3 Tittel: Undertittel: Oppdragsgiver: Bærekraftig entusiasme Evaluering av Kunnskapsbyen Lillestrøm Kunnskapsbyen Lillestrøm Prosjektperiode: Oktober desember 2010 Prosjektleder: Forfattere: Kort sammendrag: Harald Furre Harald Furre, André Flatnes, Tor Egil Viblemo Evalueringen av Kunnskapsbyen Lillestrøm (KL) viser at organisasjonen fungerer godt og gir verdi for medlemmer og lokalsamfunn. Det strategiske fokuset som ble valgt ut for fem år siden har vært vellykket, men nå er organisasjonen moden for å satse også på et nytt felt. KL har fått mange nye medlemmer de senere år og evalueringen viser at ikke alle har et like sterkt eierskap til KL. Organisasjonen må være seg bevisst hvordan den kan skape verdier for de ulike medlemsgruppene. Oxford Research AS 3

4 Forord Kunnskapsbyen Lillestrøm er en organisasjon for kunnskapsbedrifter, forsknings- og utdanningsinstitusjoner og offentlige myndigheter på Nedre Romerike. Samarbeidet mellom de ulike miljøene skal gi økt vekst og verdiskapning. Kunnskapsbyen Lillestrøm er evaluert av Oxford Research AS. Oxford Research har omfattende erfaring med evalueringer og analyser innen temaer som næringsklynger, forskning og utvikling, innovasjon, regionalutvikling, globalisering og kompetanseutvikling. Denne evalueringen har vært gjennomført i perioden oktober til desember Evalueringen inngår som et element i Kunnskapsbyens strategiprosess. Vår tilnærming har vært å benytte både kvantitative og kvalitative metoder for å analysere organisasjonens måloppnåelse og resultater. Arbeidet med evalueringen har vært utført av administrerende direktør Harald Furre og analytikerne André Flatnes og Tor Egil Viblemo. Underveis i evalueringen har vi hatt dialog med direktør Øyvind Michelsen og assisterende direktør Eva Næss Karlsen i Kunnskapsbyen Lillestrøm og styringskomiteen for evalueringen. Vi takker dem for et godt samarbeid. Vi vil også takke alle som har stilt opp til intervjuer og svart på spørreskjemaet. En lang rekke personer har bidratt til å gi informasjon og synspunkter som denne evalueringen bygger på. Kristiansand, desember 2010 Harald Furre Adm. dir. Oxford Research AS 4 Oxford Research AS

5 Innhold Kapittel 1. Sammendrag...8 Kapittel 2. Bakgrunn og metode Evalueringens bakgrunn og formål Evalueringsmetode Litteraturstudier Intervjuer Spørreundersøkelse Styringskomiteen for evalueringen Rapportens oppbygning Kapittel 3. Beskrivelse av Kunnskapsbyen Lillestrøm Bakgrunn for Kunnskapsbyen Lillestrøm Evalueringen i Målstruktur Satsingsområder Kunnskapsdrevet bysamfunn Fornybar energi og miljø Beskrivelse av Kunnskapsbyen Lillestrøms struktur Finansieringsgrunnlag Organisasjon Medlemsstruktur Forankring Relasjonen mellom Kunnskapsbyen Lillestrøm og Campus Kjeller Aktiviteter Møteplasser Fellestjenester og service og innkjøpsavtaler Aktivitet mot utdanning Internasjonalisering Profilering Fasilitering av prosjekter...16 Kapittel 4. Budskapet fra intervjuene Aktørene Administrasjon Finansiering Aktiviteter Akkvisisjon Møteplasser...18 Oxford Research AS 5

6 4.4.3 Prosjekter Profilering og rekruttering Campus Kjeller Tematisk fokus KLs innretning Medlemmenes perspektiver på Kunnskapsbyen Lillestrøm Hva er Kunnskapsbyen Lillestrøm? Hvorfor deltar medlemmene? Nytte for medlemmene Generell betydning Utfordringer Kapittel 5. Resultater fra spørreundersøkelsen Måloppnåelse og resultater Deltakelse i nettverket Nettverkets funksjon Sekretariatets funksjon Kapittel 6. Vurdering av Kunnskapsbyen Lillestrøm Vurdering av måloppnåelse Evalueringens problemstillinger Suksesskriterier for utvikling av Kunnskapsbyen Lillestrøm Anbefalinger Oxford Research AS

7 Tabelliste Tabell 1: Informanter Tabell 2: Finansieringskilder Tabell 3: Vurdering av måloppnåelse Figurliste Figur 1: Grad av måloppnåelse Figur 2: Resultater av Kunnskapsbyen Lillestrøm Figur 3: Effekter av Kunnskapsbyen Lillestrøm Figur 4: Viktigheten av Kunnskapsbyen for sentrale aspekter ved nettverk Figur 5: Innfrielse av forventninger Figur 6: Nytte av aktiviteter Figur 7: Vurdering av samarbeidsklimaet Figur 8: Kunnskapsbyen Lillestrøms forankring Figur 9: Kunnskapsbyen Lillestrøms karakter Figur 10: Kjennskap til Kunnskapsbyen Lillestrøm Figur 11: Sekretariatets rolleutøvelse Figur 12: Sekretariatets funksjon som fasilitator Figur 13: Tilfredshet med sekretariatet Figur 14: Suksesskriterier for utvikling av Kunnskapsbyen Lillestrøm Oxford Research AS 7

8 Kapittel 1. Sammendrag Om Kunnskapsbyen Lillestrøm KL ble etablert i 2000 og har i dag ca. hundre medlemsvirksomheter. KL er et innovasjonsselskap for bedrifter, FoU-institusjoner og offentlige aktører, lokalisert i regionen Nedre Romerike og med særlig konsentrasjon på Kjeller. Målet til KL er å bidra til økt innovasjon og nasjonal verdiskaping. Hovedsatsingsområdene er fornybar energi og miljø, og kunnskapsdrevet bysamfunn. Innenfor disse områdene er det gjennomført en rekke aktiviteter og generert en rekke prosjekter. Evalueringen Hovedformålet med denne evalueringen er å undersøke hvorvidt målsetningene for Kunnskapsbyen Lillestrøm (KL) er oppnådd, samt å gi innspill til videre utvikling av KL. I gjennomføringen av evalueringen har evaluator innhentet informasjon gjennom litteraturstudier, intervjuer med sentrale aktører og en survey til Kunnskapsbyens medlemmer. Evaluators vurdering av Kunnskapsbyen Lillestrøm Lillestrøm er inne i en langsiktig prosess med urbanisering og omstilling til et kunnskapssamfunn. I denne prosessen er KL en viktig bidragsyter, som katalysator for aktivitet som bidrar til forskning, næringsutvikling og verdiskaping. KL har et godt omdømme. Informantene gir uttrykk for at KL har bidratt med viktige resultater. I henhold til medlemsvirksomhetene og andre involverte aktører har KL hatt betydning for følgende forhold: KL setter området på kartet og profilerer området som kompetanseregion KL høyner statusen til området og bedrer omdømmet KL bidrar til å samle kompetanse på en god måte/kunnskapssenter KL realiserer initiativer og prosjekter som ellers ikke ville blitt realisert KL bidrar med tilgang til aktører og nettverk KL har betydning for infrastruktur og fysiske omgivelser KL gjør det lettere å etablere kunnskapsbedrifter Samtidig er det mange passive medlemmer i KL, og av dette kan det avledes at tjenestene og produktene som KL tilbyr er mer interessante for enkelte aktører enn for andre. Funnene fra surveyen til medlemmene viser en klar tendens til at bedriftene er betydelig mindre positive enn de øvrige medlemmene (FoU-aktører og offentlige aktører) i sine vurderinger av KLs måloppnåelse og resultater, egen deltakelse i prosjektet, nettverkets funksjon og sekretariatets funksjon. Det eksisterer ikke tilsvarende tydelige tendenser mellom aktørene innen segmentet fornybar energi og miljø og øvrige aktører, eller mellom aktørene lokalisert på Kjeller og aktørene lokalisert utenfor Kjeller. KL er et næringspolitisk redskap for Skedsmo kommune og operatør for enkelte satsinger finansiert av Akershus fylkeskommune. I tillegg er KL fasilitator for felles aktiviteter, som nettverksbygging, arrangering av møteplasser, profilering, tilrettelegging av infrastruktur, etc., for medlemsmassen. Både kommunen og medlemsmassen er således oppdragsgivere for KL, og i denne dualiteten kan det oppstå konflikter, ved at oppdragsgiverne har ulike interesser, eller i det minste en spredning av fokus. Oxford Researchs samlede vurdering er at Kunnskapsbyen Lillestrøm fremstår som en veldrevet virksomhet som skaper verdier for sine medlemmer og regionen. De strategiske grep som har vært tatt i siste strategiperiode fremstår som vellykkede og organisasjonen har vokst de senere år. Den økonomiske situasjonen er tilfredsstillende. Dette betyr imidlertid ikke at organisasjonen kan stå stille. Det vil hele tiden være behov for å justere strategi og struktur for å møte utfordringene fremover. Anbefalinger for den videre utvikling Beholde dagens satsingsområder, men også utvide med sikkerhet som et nytt. Vurdere KLs innretning og være bevisst potensielle utfordringer knyttet til dagens innretning. Det må diskuteres hvordan KL kan være til nytte for ulike medlemsgrupper og den lave tilfredsheten blant bedriftene må adresseres. Formulere etterprøvbare målsetninger Intensivere arbeidet med å forankre KL i medlemsmassen. 8 Oxford Research AS

9 Kapittel 2. Bakgrunn og metode I dette kapittelet beskrives evalueringens bakgrunn og formål og den praktiske metoden benyttet i gjennomføringen av evalueringen. 2.1 Evalueringens bakgrunn og formål I følge konkurransegrunnlaget skal evaluator vurdere det arbeidet som er gjort i organisasjonen de seneste år, og dernest gi anbefalinger til endringer og forbedringer for den videre satsingen. Evalueringen skal gi oppdragsgiver innspill på mål-, effekt- og resultatoppnåelse. Den skal også ta for seg rutiner, samspill, organisering og koordinering i Kunnskapsbyen Lillestrøm. Følgende problemstillinger har vært sentrale i evalueringen: Evalueringens problemstillinger Har visjonen, de overordnede målene og de avgrensede satsingene og tiltakene definert i strategidokumentet, bidratt til en klargjøring av den rollen organisasjonen skal spille, og en synliggjøring av fortrinnene til kunnskapsmiljøet? Er strategien sterkere forankret i alle deler av miljøet nå enn tidligere? Har den nasjonale profileringen av Kunnskapsbyen Lillestrøm blitt tydeligere? Har organisasjonen fått en økt andel rammefinansiering, og hva har det eventuelt bidratt til? Er dagens samhandling med Campus Kjeller tilfredsstillende? Er kunnskapsdelingen mellom medlemsbedriftene i miljøet forbedret de siste årene? Hvordan fungerer Kunnskapsbyen som fasilitator for økt samhandling mellom medlemsbedriftene? Har satsingen og prosjektene innenfor de to hovedområdene vært riktig? Evalueringen beskriver hvordan og i hvilken grad Kunnskapsbyen Lillestrøm har oppnådd de definerte målene i strategidokumentet for Dokumentet har klare og konkrete målsettinger, samt planer for gjennomføring av tiltak for å nå målene. Evalueringen belyser organiseringen og arbeidsmåten og vurderer om denne er hensiktsmessig ut fra de definerte målsetningene. Rapporten inneholder anbefalinger til endringer og forbedringer basert på funnene i evalueringen. Konkurransegrunnlaget påpeker at arbeidet med OREEC er faset ut som egen virksomhet, og av den grunn kun skal vurderes tilbakeskuende. Basert på omfattende kompetanse på feltene næringsklynger og innovasjonsselskaper, har Oxford Research utviklet et sett av suksesskriterier for utvikling av slike organisasjoner. Modellen beskriver elementer som vil påvirke hvordan organisasjonen utvikler seg. Utviklingen av Kunnskapsbyen Lillestrøm drøftes ut fra denne modellen. Oppsummert vil vi belyse følgende overordnede spørsmål gjennom evalueringen: Har virksomheten svart på de utfordringene som ble gitt i evalueringen til Møreforskning i 2005? Har virksomheten en hensiktsmessig organisering og korrekt bruk av tiltak og virkemidler i forhold til de effekt- og resultatmål som er satt? Er det noe som bør endres eller forbedres i det videre arbeidet? 2.2 Evalueringsmetode I gjennomføringen av evalueringen har Oxford Research benyttet både kvalitative og kvantitative tilnærminger. De kvantitative dataene gir informasjon om fordelinger, mens de kvalitative dataene gir utdypende og kontekstuell informasjon. Dette bidrar til å sikre reliabilitet og validitet i undersøkelsen. Konkret har vi benyttet litteraturstudier, intervjuer og en spørreundersøkelse til de deltakende bedrifter og institusjoner Litteraturstudier Ved oppstart av evalueringen mottok evaluator relevante dokumenter fra oppdragsgiver. Dokumentene utgjorde grunnlaget for utarbeidelsen av intervjuguider og spørreskjema. Følgende dokumenter er gjennomgått av evaluator: Grunnlagsdokument for etablering av Kunnskapsbyen Lillestrøm (2000) Oxford Research AS 9

10 Evaluering av Kunnskapsbyen Lillestrøm (2005) Årsberetning og regnskap, for årene fra 2005 til 2009 Strategi- og handlingsplan, for årene fra 2006 til 2010 Strategidokument Referater fra styremøter Kunnskapsbyens nettside Intervjuer Prosjektteamet innhentet kvalitative data ved å intervjue et utvalg sentrale aktører i Kunnskapsbyen Lillestrøm. Informantene ble valgt ut delvis på grunnlag av innspill fra oppdragsgiver. I utvalget ble det vektlagt å inkludere representanter for deltakende bedrifter, FoU-aktører og offentlige aktører. Informantene fremgår av tabell 1. Tabell 1: Informanter Navn Aktør 1 Øyvind Michelsen Kunnskapsbyen Lillestrøm 2 Anita Orlund Skedsmo kommune 3 Øystein Lunde Akershus fylkeskommune 4 Toril Mølmen Innovasjon Norge 5 Kjell Bendiksen Institutt for energiteknikk 6 Vidar Sannerhaugen Campus Kjeller 7 Årstein Rebne Lillestrømbanken 8 Per Arne Karlsen Akershus Energi 9 Jan Grund Høgskolen i Akershus 10 Ellen Stokstad Justervesenet 11 Halvor Danielsen Nordea Bank 12 Petter Helgesen Kongsberg Defence & Aerospace 13 Trond Skjerven ÅF Konsult 14 Han Jacob Mydske New Energy Performance Kilde: Oxford Research AS Før intervjuene ble gjennomført ble det utarbeidet intervjuguider. Vi benyttet oss av semi-strukturerte intervjuer, der temaene var fastlagt på forhånd, men der rekkefølgen ble bestemt underveis. På den måten var det mulig for intervjuer å følge informantens fortelling, og likevel sørge for å få den informasjonen som er nødvendig Spørreundersøkelse Et spørreskjema ble utarbeidet av evaluator og sendt til medlemmene i Kunnskapsbyen Lillestrøm. Listen over medlemmer og kontaktpersoner ble utarbeidet av administrasjonen i Kunnskapsbyen Lillestrøm. Av 87 mottakere av spørreskjemaet responderte 44, hvilket gir en svarprosent på 51 %. Den kvantitative tilnærmingen har gitt oss et bilde av omfanget av ulike forhold som har blitt undersøkt. Oxford Research har behandlet informasjonen fra informantene konfidensielt. Kun samlede resultater blir presentert i rapporten Styringskomiteen for evalueringen Det var nedsatt en styringskomité for evalueringen. Komiteen hadde følgende sammensetning: Styringskomiteens sammensetning Geir-Tore Nielsen, Lillestrømbanken (leder) Torstein Leiro, Skedsmo kommune Jan Grund, Høgskolen i Akershus Gunnar Mensner, DnB Nor Lasse Lund, IFE Arnhild Danielsen, Akershus fylkeskommune Svein Brokke, Dynea Evaluator møtte styringskomiteen ved to anledninger. Først ved oppstarten av arbeidet for å avstemme forventninger og diskutere prosjektdesign. Deretter mot slutten av evalueringsperioden for å diskutere et utkast til rapport. 2.3 Rapportens oppbygning Datagrunnlaget for evalueringen presenteres i kapittel 3-5, mens evaluators vurderinger fremkommer i kapittel 6. I kapittel 3 beskrives Kunnskapsbyen Lillestrøms bakgrunn, målsetninger og aktivitet basert på dokumenter utarbeidet av organisasjonen selv. I kapittel 4 presenteres en syntese av synspunkter på Kunnskapsbyen Lillestrøm som er fremkommet i de gjennomførte intervjuene. I kapittel 5 presenteres de involverte aktørenes synspunkter på nettverkssamarbeidet, basert på data fra spørreundersøkelsen. Medlemmene ble bedt om å gi sin vurdering av nettverkets funksjon, måloppnåelse, egen deltakelse i organisasjonen og administrasjonens funksjon. I kapittel 6 presenteres evaluators vurderinger av organisasjonen, som blir vurdert ut fra egne målsetninger og suksesskriterier for utvikling av innovasjonsselskaper. 10 Oxford Research AS

11 Kapittel 3. Beskrivelse av Kunnskapsbyen Lillestrøm I dette kapittelet beskrives Kunnskapsbyen Lillestrøms bakgrunn, målsetninger, struktur og aktivitet. Beskrivelsen baserer seg på dokumenter utarbeidet av organisasjonen selv. 3.1 Bakgrunn for Kunnskapsbyen Lillestrøm Området rundt Lillestrøm, med en samlet befolkning på rundt , er et av Norges sterkeste vekstområder. Regionen skårer høyt på målinger innenfor næringsutvikling, innovasjon og nyskaping. Området kjennetegnes av et sterkt samarbeid mellom næringsliv, forskning og utdanning, og offentlige myndigheter. Kunnskapsbyen Lillestrøm ble etablert etter initiativ fra Skedsmo kommune. I 1999 ble det utarbeidet en strategisk næringsplan for kommunen, og i forbindelse med dette ble det satt ned en prosjektgruppe som skulle se på mulighetene for utvikling av Kjellermiljøet. En rapport bestilt av Oslo Teknopol konkluderte med at Kjeller-miljøets høye faglige ekspertise, i kombinasjon med områdets potensial for å skape nye arbeidsplasser, ga grobunn for etablering av en klyngeorganisasjon for samordning og samarbeid mellom relevante aktører på Nedre Romerike. På dette grunnlag ble Kunnskapsbyen Lillestrøm etablert i desember I starten hadde virksomheten rundt 30 tilsluttede medlemsbedrifter, med til sammen ca ansatte. Målsettingen var en betydelig vekst i miljøet til i løpet av en periode på år Evalueringen i 2005 I 2005 gjennomførte Møreforskning en ekstern evaluering av organisasjonens arbeid. Utfordringene det ble pekt på var følgende: Utvikling av en visjon som kan være retningsgivende for organisasjonens arbeid. En mer avgrenset og tydelig satsing, med en klargjøring av nasjonal rolle og synliggjøring av fortrinnene som et ledende kunnskapsmiljø. Behov for en sterkere forankring av strategien i alle deler av miljøet. Rolleavklaring og tettere og mer formalisert samarbeid mellom Kunnskapsbyen Lillestrøm og Campus Kjeller. Behov for en tydeligere profilering, spesielt nasjonalt. Behov for en styrket og mer stabil rammefinansiering, i tillegg til inntektene fra prosjektbasert arbeid. På bakgrunn av anbefalingene som fremkom utarbeidet styret et strategidokument for perioden Hovedstrategien for det videre arbeidet var en satsing på Lillestrøm som et kunnskapsdrevet bysamfunn og KLs rolle som pådriver overfor de ulike aktørene. Strategidokumentet viser tydelige prioriteringer og klare målsetninger for perioden. 3.2 Målstruktur Formålet med Kunnskapsbyen Lillestrøm er å bidra til næringsutvikling, støtte opp under medlemsbedriftene, trekke bedrifter til områder og stimulere samspill mellom forskning, utdanning, næringsliv og det offentlige med sterk næringslivsvekst som ambisjon. KL har som oppgave å være pådriver for å utnytte totalressursen i miljøet og se ressursbruken til de ulike virksomhetene og sektorene i sammenheng. Kunnskapsbyen Lillestrøm sin rolle er å være initiativtaker, fasilitator, formidler og utfordrer. Det er pådriver- og fasilitatorrollen som er KLs kjerneoppgave. KL skal være en pådriver for en lokal samfunnsutvikling som styrker mulighetene for etablering av kunnskapsdrevet næringsliv, kunnskap som næring, og at Lillestrøm kan profileres som et kunnskapsdrevet bysamfunn. Målet til KL er å bidra til økt innovasjon og nasjonal verdiskaping. I sluttrapporten (2000) fra prosjektgruppa som vurderte og anbefalte etablering av KL, ble følgende hovedmål formulert: Kunnskaps- og innovasjonsmiljøet knyttet til Kjeller skal i løpet av en 10 års periode vokse fra dagens ca ansatte til mellom og ansatte. KLs visjon er Kunnskapsdrevet bysamfunn internasjonalt ledende innen energi og miljø. Oxford Research AS 11

12 Strategidokumentet for perioden inneholder seks målsetninger for KL: Lillestrøm skal utvikles og profileres som et kunnskapsdrevet bysamfunn Det skal utvikles et betydelig vekstkraftig nasjonalt kunnskapsmiljø, med hovedvekt på høyteknologi i Lillestrømområdet Det samlede miljø skal fremstå som konkurransedyktig i forhold til andre miljøer nasjonalt og internasjonalt Miljøet og den infrastruktur som utvikles skal bidra til at enkeltvirksomheter kan sikre seg den mest attraktive arbeidskraften Miljøet og samarbeidet mellom aktørene skal bidra til å gi den enkelte virksomhet økt konkurransekraft og økt innovasjonstakt Størrelsen på miljøet og samarbeid innenfor miljøet skal gjøre samfunnet mer robust til å møte fremtidige endringer/nedleggelser av bedrifter/institusjoner/organisasjoner Målstrukturen består i tillegg av syv formulerte strategier: Kunnskapsbyen skal være tilrettelegger for at det utvikles et godt nettverk og samarbeidsklima mellom bedrifter, utdanningsinstitusjoner, forsknings- og utviklingsmiljøer og samfunnet. Medlemsvirksomhetene i Kunnskapsbyen skal kjennetegnes av åpenhet, kunnskapsdeling og et dynamisk miljø. Kunnskapsbyen skal sikre enkeltvirksomhetene de beste forutsetninger for innovasjon, utvikling og konkurransekraft. Kunnskapsbyen skal være en pådriver for å utnytte totaliteten i kunnskapsmiljøet og for å sette ulike fagområder og spisskompetanse inn i nye sammenhenger. Kunnskapsbyen skal bidra til at det satses på noen få spissede områder for å realisere miljøets vekstmuligheter og synliggjøre nasjonale oppgaver, i tillegg til breddesatsingen som angår alle medlemsvirksomhetene. Kunnskapsbyen skal være miljøets pådriver for utvikling av en samfunnsmessig infrastruktur som understøtter og bedrer kunnskapsbedriftenes nasjonale og internasjonale konkurransekraft. Infrastrukturen skal bidra til at området fremstår som nasjonalt ledende og legge grunnlag for etablering av kunnskapsbedrifter. 3.3 Satsingsområder KL består av virksomheter som samarbeider om næringsutvikling og en kunnskapsdrevet byutvikling, der målet er å bidra til økt innovasjon og nasjonal verdiskaping. Hovedsatsingsområdene til KL er fornybar energi og miljø, og kunnskapsdrevet bysamfunn. Innenfor disse områdene er det gjennomført en rekke aktiviteter og generert en rekke prosjekter Kunnskapsdrevet bysamfunn KL arbeider for at Lillestrøm skal utvikles som kunnskapsby. KL har tatt en rolle når det gjelder å få næringslivet til å spille på lag med utdannings- og forskningsmiljøer, slik at eksisterende bedrifter styrkes, ny kunnskap opparbeides og nye virksomheter etableres. KL satser på utvikling av Lillestrøm-regionen som kunnskapsdrevet bysamfunn, gjennom å være pådriver og fasilitator for en slik utvikling. Begrepet kunnskapsdrevet bysamfunn omfatter en stor del av KLs virksomhet. Sammen med Skedsmo kommune og Samarbeidsrådet for Nedre Romerike er KL medlem av Nordic City Network (NCN). Nettverket har som formål å utvikle nordiske byer som attraktive, innovative og konkurransedyktige kunnskapsbyer. KL er en samarbeidspartner i prosjektet STRAKKS (Strategi for kunnskapsbyutvikling i Kattegat-Skagerak). Dette er et grenseoverskridende prosjekt om kunnskapsdrevet byutvikling, og har fått tildelt ca. 6 millioner kroner i støtte fra Interreg Kattegat Skagerak (KASK). I STRAKKS gjennomføres konkrete byutviklingsprosjekter og det utvikles og dokumenteres metodikk for byutvikling. KL arbeider systematisk med akkvisisjon, i samarbeid med Skedsmo kommune, Samarbeidsrådet for Nedre Romerike, lokale eiendomsutviklere og medlemsvirksomheter i Kunnskapsbyen. Innsatsen er primært rettet mot bedrifter som ønsker en lokalisering i hovedstadsregionen, og som befinner seg i områdene fornybar energi, miljø og sikkerhetsfag, men arbeidet er også rettet mot andre attraktive bedrifter Fornybar energi og miljø KL har drevet frem næringsklyngen OREEC, og har definert noen fyrtårnsprosjekter som skal løftes fram 12 Oxford Research AS

13 særskilt, deriblant Akershus Energipark. De viktigste aktivitetene KL er eller har vært involvert i på dette området beskrives kort under. OREEC: KL har drevet frem Oslo Renewable Energy and Environment Cluster (OREEC), et klyngenettverk som nå er faset ut som en egen virksomhet. OREEC ble etablert i 2006 og er et nettverk av bedrifter, forskningsinstitutter og utdanningsinstitusjoner innen fornybar energi og klimateknologi. OREEC var organisert som et prosjekt i KL frem til 2010, da klyngeorganisasjonen ble etablert som en selvstendig juridisk enhet. OREEC har som mål å øke innovasjonstakten og øke forretningsmulighetene for aktørene i klyngen. Mens arbeidet med OREEC har Osloregionen som fokus, arbeider Kunnskapsbyen også med fornybar energi og miljø lokalt i Lillestrømregionen. De prioriterte faglige satsningsområdene i den lokale strategien er solenergi, hydrogen som energibærer, energieffektivisering og energisystemanalyse, samt miljø- og klimateknologi. Bedriftene i klyngen er godt representert i styret i OREEC. Klyngen er forankret i bedriftene, som deltar med sentrale personer. Budsjettet for 2010 er ca. syv millioner kroner, hvorav ca. én million kroner kommer fra bedriftene. Andre finansielle kilder er Innovasjon Norge, Forskningsrådet, fylkeskommuner, EUprosjekter, etc. Innovasjon Norge kom tidlig med i prosessen, og har hatt en stor rolle, også finansielt. Akershus Energipark: Akershus Energi, med viktig støtte fra KL, er i ferd med å ferdigstille en energipark i Lillestrøm, med produksjon av fjernvarme. Målet er at Akershus Energipark skal bli en katalysator for innovasjon og næringsutvikling i regionen. I den forbindelse etablerte KL, Akershus energi, IFE, Skedsmo kommune og Campus Kjeller i desember 2009 selskapet HyNor Lillestrøm AS, som skal føre opp en hydrogenstasjon. KL, Akershus Energi og IFE Venture eier ca. 31 % hver i selskapet. Norsk Hydrogenforum (NHF) og Hydrogenrådet har arbeidet for å opprette en fulltids sekretærstilling for organisasjonene. Det er fra 2010 etablert en slik stilling med sekretariatsleder i KL. FEM: KL er hovedprosjektleder for det treårig Interreg-prosjektet FEM med svenske aktører om fornybar energi og miljø. Målet er å styrke næringslivet, øke bruken av fornybar energi, samt bidra til energieffektivisering og mindre utslipp av klimagasser. I prosjektet etableres samarbeid mellom energiparker, og det etableres strukturer for å legge til rette for FoU-samarbeid. NEREC: North European Renewable Energy Convention (NEREC) på Norges Varemesse er etablert som en nordeuropeisk kongress innenfor fornybar energi og miljø. Norges Varemesse har det overordnede ansvaret for den årlige konferansen, mens KL er en sentral samarbeidspartner. Energiligaen: KL er ansvarlig for Energiligaen, som skaper møteplasser og setter energieffektivisering på dagsordenen. Deltakerne har konkrete målsetninger om kutt i energibruken. 3.4 Beskrivelse av Kunnskapsbyen Lillestrøms struktur I dette delkapittelet beskrives KLs finansieringsgrunnlag, organisasjon, medlemsstruktur og forankring, samt relasjonen til Campus Kjeller Finansieringsgrunnlag Driften av KL har vært finansiert gjennom medlemskontingent, avgift til Fellestjenester og service, offentlige utviklingstilskudd og ved særskilt finansiering av enkeltprosjekter. Organisasjonen er nettverksorientert og baseres på en betydelig egeninnsats fra medlemmene i enkeltprosjekter. Hoveddelen av finansieringen kommer i dag fra de nasjonale og internasjonale programmene KL er tatt opp i gjennom Innovasjon Norge og EU-programmer. I tillegg finansieres arbeidet blant annet gjennom medlemsavgifter og offentlige tilskudd. Medlemmene betaler en årlig medlemskontingent, samt en egen avgift for å delta i fellestjenester og service, og drar nytte av innkjøpsavtaler og andre medlemsfordeler. En viktig støttespiller for KL har vært Innovasjon Norge, som gjennom Arena-programmet har støttet opp om målene om vekst, innovasjon og næringsutvikling i nettverk. KL var et Arena-prosjekt i perioden Oxford Research AS 13

14 Tabell 2: Finansieringskilder Finansieringskilde Medlemskontingent Fellestjenester og service Prosjektinntekter Sum inntekter Prosjektinntekters andel av totale inntekter 68,9 % 79,2 % 62,1 % 64,9 % 81,8 % 86,5 % Kilde: Kunnskapsbyen Lillestrøm Årsrapporter I strategiplanen for fremgår det at det skal arbeides for å øke rammefinansieringen, som man mener ideelt sett bør utgjøre ca. 30 % av organisasjonens budsjett. Som det fremgår av tabellen utgjorde budsjettposten Prosjekterinntekter, som utgjøres av midler bevilget fra Skedsmo kommune, Akershus fylkeskommune, Innovasjon Norge, EUprogrammer etc. til konkrete prosjekter, en stadig større andel av totalt budsjett. I 2009 var 86,5 % av budsjettet prosjektmidler Organisasjon Organisasjonen Kunnskapsbyen Lillestrøm har ved utgangen av 2010 ni ansatte og en omsetning på rundt 20 millioner kroner årlig. KL eier datterselskapene Kunnskapsbyen Konferansesenter og Kunnskapsbyen barnehage. KLs har et styre bestående av representanter for medlemsvirksomhetene. Sekretariatet i Kunnskapsbyen Lillestrøm leder ulike samarbeidsprosjekter innenfor fornybar energi og miljø, og introduserer innovasjonsbedrifter for mulige internasjonale samarbeidspartnere. Sekretariatet videreutvikler utdanningsmuligheter og legger til rette for innovasjon i samarbeid med ulike aktører. KL har et utbredt nettverk nasjonalt og internasjonalt og samarbeider tett med både regionale og nasjonale myndigheter. KL arbeider med felles profilering av medlemmene gjennom magasinet Kunnskapsbyen Lillestrøm, felles webside, nyhetsbrev, innsalg av saker til media m.m Medlemsstruktur Medlemmene i KL utgjøres av kommuner, forskningsinstitutter, utdannelsesinstitusjoner (videregående skoler og høgskolenivå), internasjonal industri, IKT-bedrifter, finansinstitusjoner, selskaper innenfor kreative yrker, etc. Kunnskapsmiljøet på Kjeller er basis for KL. Lillestrøm er KLs geografiske hovedsatsingsområde. I tillegg til den lokale rollen er KL som medlemsorganisasjon for kunnskapsvirksomheter åpen for bedrifter og organisasjoner i hele regionen. Regionen defineres i denne sammenheng som Oslo-Nord Gardermoen (Lillestrømregionen). Skedsmo som vertskommune har en sentral rolle som samarbeidspart på offentlig side. I den regionale satsingen er Akershus fylkeskommune KLs viktigste samarbeidspart. KL skal bidra til at Akershus fylkeskommune lykkes som regional utviklingsaktør. Fra oppstart og frem til 2006 økte antallet medlemsbedrifter fra 30 til 50, mens antall ansatte i medlemsbedriftene økte fra ca i 2001 til ca i I samme periode økte antall studenter tilknyttet institusjoner i Kunnskapsbyen fra ca. 500 til ca Veksten skyldes både nye medlemsvirksomheter og vekst i eksisterende virksomheter. I dag har Kunnskapsbyen ca. 100 medlemmer med ca ansatte Forankring Kunnskapsbyen Lillestrøm ble etablert som et prosjekt i Skedsmo kommunes strategiske næringsplan. Samtidig sprang KL ut av instituttene og bedriftene på Kjeller. Kunnskapsbyen og Skedsmo kommune samarbeider om næringsutvikling innen kunnskapsindustri. Kommunen var initiativtaker til etableringen av KL og ordfører i kommunen er styreleder i KL. KL er et næringspolitisk instrument for kommunen og skal bidra og har bidratt til å realisere kommunenes næringsstrategi. Det er et kontinuerlig behov for å sikre KLs forankring i det politiske og administrative nivå i kommunen. Samtidig er behov for en sterk forankring av KL blant medlemsvirksomhetene. Forankringen skjer ved å involvere aktørene og deres ansatte i prosjekter og 14 Oxford Research AS

15 andre aktiviteter i regi av KL, slik at medlemmene føler nytte av og eierskap til KL Relasjonen mellom Kunnskapsbyen Lillestrøm og Campus Kjeller Teknologi- og forskningsmiljøet på Kjeller etablerte Campus Kjeller tidlig på 90-tallet, som et felles organ som skulle ivareta kommersialisering og andre fellesfunksjoner. Behovet for en klarere arbeidsfordeling mellom feltene kommersialisering, infrastruktur og eiendomsutvikling ledet frem til restruktureringen av Campus Kjeller i 2000, med etablering av KL og Kunnskapsbyen Eiendom. KL, som befinner seg i skjæringspunktet mellom FoU, utdanning, offentlige myndigheter og bedrifter, skal tilrettelegge for innovasjon, kommersialisering, økt vekst og verdiskaping. KL har ikke som oppgave å gjennomføre bedriftsbaserte enkeltprosjekter, men skal informere CK om prosjekter som antas å være av interesse for dem, samarbeide med CK og understøtte CKs rolle som kommersialiseringsenhet. Arbeidsfordelingen mellom de to organisasjonene, som er lokalisert vegg i vegg, er relativt klar. 3.5 Aktiviteter I dette delkapittelet beskrives aktivitetene som KL beskjeftiger seg med. KL arrangerer møteplasser, tilbyr fellestjenester og service, har aktivitet rettet mot utdanningsfeltet, internasjonalisering og profilering, og fasiliterer gjennomføring av konkrete, substansielle prosjekter Møteplasser Møteplassene er fritt tilgjengelig for ansatte i medlemsvirksomhetene og er som hovedregel gratis å delta på. Kunnskapsbyen Lederforum er møteplassen for ledere i Kunnskapsbyens medlemsvirksomheter. Gjennom foredrag, presentasjoner og diskusjoner skal møteplassen bidra til økt samhandling mellom medlemsbedriftene og fremme næringsutvikling til det beste for utviklingen i regionen. Foruten diskusjon omkring ulike temaer er nettverksbygging er viktig del av møtene. Møteplassen har fire samlinger per år. Kunnskapsbyen Forum er et bredt forum for alle ansatte i medlemsbedriftene i KL. Forumet er en sosial møteplass for virksomhetene og folk som bor i Lillestrøm/Kjeller området. Forumet er med på å skape samarbeid og utveksling av erfaringer. KL arrangerer en rekke andre frokostmøter, seminarer, konferanser med mer i regi av ulike prosjekter. En del av disse er forbeholdt medlemsvirksomhetene, mens andre er åpen for alle interesserte. Kunnskapsbyen Lillestrøm arrangerer hvert år en studietur for ledere i medlemsvirksomhetene. Også denne er en viktig del av nettverkbyggingen, i tillegg til at det under besøkene er lagt opp til et godt faglig innhold Fellestjenester og service og innkjøpsavtaler Gjennom aktiviteten Fellestjenester og service tilbyr KL tjenester som konferansesenteret og Kunnskapsbyens barnehage. KL er også pådriver for infrastrukturutviklingen i Forskningsparken Lillestrøm. Kunnskapsbyen Konferansesenter er lokalisert i Kunnskapsbyens Hus, som er fellesbygget i forskningsparken Lillestrøm på Kjeller og sto ferdig i Konferansesenteret består av ni møterom, og er heleid av KL. Medlemmene har tilgang til et titalls innkjøpsavtaler. KL har inngått avtaler med leverandører som sikrer gode betingelser for medlemmene og deres ansatte. Avtalene er resultat av et samarbeid på innkjøp i regi av Kunnskapsbyen der flere virksomheter deltar i arbeidet med å utarbeide anbudsunderlag og innhente anbud. Omsetningen knyttet til disse avtalene anslås til ca. 60 millioner kroner i Samarbeid om innkjøp som har ført til betydelig innsparing for bedriftene Aktivitet mot utdanning KL arbeider aktivt med å synliggjøre yrkesmulighetene i regionen og å legge til rette for utdannelse av arbeidskraft som medlemsvirksomhetene etterspør. KL samarbeider med aktører på alle nivåer i utdanningssystemet. Blant prosjektene KL er involvert i på dette feltet er utviklingen av læringsarenaen Energilandet og arrangementene UngForsk, FIRST Lego League og forskerkurs for unge. KL bidro til at Høgskolen i Akershus (HiAk) ble etablert på Kjeller, og til etablering av en forskerlinje på Lillestrøm videregående skole Internasjonalisering KL samarbeider med flere internasjonale aktører, med det formål å bidra til økte forretningsmulig- Oxford Research AS 15

16 heter for medlemmene. KL deltar i de to Interregprosjektene FEM og STRAKKS. Det er inngått samarbeidsavtaler med Business Kolding og med fagmiljøer innen fornybar energi samt kommersialisering i Boston. KL er videre deltaker i en ekspertgruppe i EU for klyngeutvikling gjennom prosjektet European Cluster Observatory, som omfatter ca klyngeorganisasjoner i Europa Profilering I profileringsarbeidet vektlegges profilering av Kunnskapsbyen Lillestrøm som begrep. Lillestrøm som kunnskapsdrevet bysamfunn synliggjøres, og det fokuseres på kunnskap som næring. Kommunikasjonsarbeidet i KL er forankret i Profileringsgruppen, som består av informasjonssjefene hos en rekke av medlemsvirksomhetene. Det er arbeidet aktivt med innsalg av saker til media. Kunnskapsbyens Magasin kommer med to utgaver i året i eksemplarer. Magasinet distribueres blant annet til KLs medlemmer og samarbeidspartnere Fasilitering av prosjekter Kunnskapsbyens rolle er å være pådriver og i gangsetter av utviklingsprosjekter og -prosesser. De fleste aktiviteter organiseres i prosjektgrupper, hvor aktørene i partnerskapet deltar. KL er pådriver for prosjekter som anses som viktige for regionens utvikling, og arbeidet gjøres alltid i nært samarbeid med medlemsvirksomhetene. Prosjektutviklingen ledes som regel av Kunnskapsbyen, men med deltakelse fra virksomhetene. Kunnskapsbyens strategi, vedtatt av styret, ligger til grunn for etablering av nye prosjekter og involvering i prosjektinitiativ fra andre. Medlemsvirksomheter oppfordres til å delta i prosjekter som kan bidra til å understøtte deres utvikling, og hvor de har kompetanse av betydning for prosjektets gjennomføring. De legger ned stor egeninnsats i arbeidet, og denne innsatsen er fundamentet for hele arbeidet. 16 Oxford Research AS

17 Kapittel 4. Budskapet fra intervjuene I dette kapittelet presenteres informasjon om og synspunkter på Kunnskapsbyen Lillestrøm fremkommet i de gjennomførte intervjuene. Intervjuene ble gjennomført basert på en mal utarbeidet av Oxford Research og de fleste informantene ga således uttrykk for synspunkter omkring de ulike punktene som omhandles i det følgende. Budskapet fra intervjuene er bearbeidet og formulert av Oxford Research og representerer en syntese av de utsagn som ble gitt. 4.1 Aktørene Kunnskapsbyen Lillestrøm har sitt senter i Forskningsparken Lillestrøm, Kjeller. Alle utenom én av aktørene i Forskningsparken er medlemmer i KL, mens KL har mange medlemmer som ikke er lokalisert i Forskningsparken. Av KLs totalt ca. 100 medlemmer er ca. 40 lokalisert i Forskningsparken. I Forskningsparken finnes Kunnskapens Hus og Konferansesenteret, som er eid av KL og som er en del av infrastrukturen som tilbys medlemmene. Medlemmene er den ene pilaren i KL, og Skedsmo kommune er den andre. KL har vokst betydelig de senere årene og er blitt en viktig fellesnevner for kunnskapsnæringen i Skedsmo kommune, regionen Nedre Romerike og Akershus fylke. Generelt er den regionale identiteten svak i dette området. Medlemmene består av små og store bedrifter, kommuner, banker, FoU-aktører og andre. En del medlemmer er passive, blant annet de fleste kommunene. Akershus fylkeskommune er ikke medlem av KL, men KL er viktig for AFKs næringspolitikk. AFK tar initiativ til prosesser og arbeider med partnere, og er ikke operatør selv. KL og AFK har hatt god nytte av hverandre, og man ser for seg at dette vil fortsette fremover. Samarbeidsregionen Nedre Romerike, KL og andre partnere samarbeider harmonisk og fremhever hverandre. Dette var ikke tilfelle for fem år siden, men noe av konfliktnivået da var personavhengig. Samarbeidsrådet for Nedre Romerike har en egen utviklingsplan, og benytter KL og CK for implementering. Det har vært et fokus på å øke medlemsmassen, som er relativt differensiert. Man har ønsket å favne bredt. Differensieringen vil ha implikasjoner for oppfyllelsen av medlemmenes forventninger til medlemskapet. Det tenkes strategisk om å få viktige aktører som medlemmer (eks. Oslo lufthavn). Når medlemsmassen blir differensiert er det viktig å være bevisst at man ikke må miste fokus. 4.2 Administrasjon Organisasjonen i KL har vokst betydelig de senere årene. Etter at OREEC ble skilt ut som en egen juridisk enhet i 2010 er det nå ni personer i administrasjonen. Styret har ikke ambisjoner om at organisasjonen skal bli større. KL skal ikke være en organisasjon som skal vokse, men skal være fødselshjelper for så å slippe prosjektene (jf. eks. OREEC). Styret er proaktivt og resultatorientert, og er topptungt ved at det utgjøres av ledere. Det gjennomføres en årlig strategisamling for styret. Styret korrigerte administrasjonen ved å insistere på at OREEC ble skilt ut som egen virksomhet. Ledelsen i KL vurderes av informantene å ha de nødvendige kvaliteter for stadig å utvikle organisasjonen videre. KL er en fleksibel organisasjon, den har legitimitet og den drives stadig fremover. Organisasjonen er noe administrasjonsstyrt, da den kun i begrenset grad har klart å involvere medlemsmassen. Det er en tendens til top-down innretning av organisasjonen. 4.3 Finansiering Finansieringen kommer fra medlemsavgift/service, bidrag fra Skedsmo kommune ( kroner per år), prosjektmidler fra blant annet fylkeskommunen, Innovasjon Norge og EU-programmer, etc. Kommunen grunnfinansierer KL, og er samtidig ett av medlemmene. KL har hatt gode regnskapsresultater gjennom hele perioden. AFK har hatt en viktig rolle, særlig hva gjelder finansiering, og var avgjørende for realiseringen av KL. Fylkesordføreren sitter i styret. AFK bidrar ikke med grunnfinansiering, men gir finansiell støtte til mange enkeltprosjekter, inkl. 10 millioner kroner til hydrogenstasjonen. Oxford Research AS 17

18 KL har en utfordring i å få til et system som sikrer stabil finansiering. Det arbeides etter en krevende modell, der man i stor grad er prosjektfinansierte og prosjektorganisert. Finansiering er et nøkkelspørsmål. Det er utfordrende å sikre en grunnfinansiering, og denne type organisasjoner blir gjerne avhengig av prosjektfinansiering og offentlig finansiering gjennom blant annet Innovasjon Norge. som har høy hit rate på søknader. KL har et godt forhold til Innovasjon Norge og Norges forskningsråd. KL har lyktes med å utnytte interreg-prosjekter innen fornybar energi til å styrke sin virksomhet, i tråd med intensjonene i KL. EU-prosjekter og interreg-prosjekter har ellers ofte karakter av prosjektmakeri, men KL har klart å bruke slike prosjekter på en hensiktsmessig måte Profilering og rekruttering 4.4 Aktiviteter Organisasjonen vurderer pågående og potensielle aktiviteter ut fra hva som tjener medlemmene. Administrasjon deltar på mange arenaer, lærer mye og blir involvert i ulike aktiviteter og innsatser. Den har et bevisst forhold til at alt man involverer seg i skal bygge på allerede pågående aktiviteter. KL får en del forespørsler som man sier nei til. KL har fått til mye de senere årene, og har utviklet seg fra å være noe luftig, der ideer ble diskutert, til å bli noe konkret, i form av spesifikke tiltak og aktiviteter Akkvisisjon KL har ambisjoner om å styrke seg videre, med etablering av viktige institusjoner og bedrifter i Kunnskapsbyen. Det finnes 700 bedrifter i miljø- og energisegmentet i hovedstadsregionen, og dette segmentet er interessant for KL. KL har ansatt en person som arbeider med fasilitering av akkvisisjon. Grunnlaget for akkvisisjon er at aktører skal oppleve en merverdi av å lokalisere seg i dette området Møteplasser KL bidrar med etablering av møteplasser og bygging av nettverk, og arrangerer mange fellesaktiviteter for medlemmene. Møteplasser og arrangementer bringer aktører sammen for å få frem nye muligheter Prosjekter Utvalget av prosjekter som KL deltar i er forankret i styret. KLs grad av involvering i prosjekter varierer. Potensielt kunne man hatt en sterkere involvering i et mindre antall prosjekter. I enkelte prosjekter er man med et stykke på veien for så å slippe prosjektet. Prosjekter skal være innen riktig tema og være relevante for flere av medlemsbedriftene for å være aktuelle for KL. Prosjektene støtter i all hovedsak opp om kjerneaktiviteten, og spissingsnivået i organisasjonen er funksjonelt. Det finnes mange relevante programmer innen energi og miljø, som KL kan involvere seg i. Det er ikke mangel på oppgaver i KL, Kompetanseutfordringen er betydelig blant medlemmene i KL. I motsetning til tidligere er det nå et ønske om felles profilering av miljøet med formål å rekruttere arbeidskraft. Området er blitt løftet frem med etableringen av Gardermoen, og har hatt en svært positiv utvikling. Det oppleves som attraktivt å arbeide og å være etablert i KL. KL kan vise til betydelige resultater, og blir alltid omtalt i positive ordelag. De involverte aktørene ser nytten av å synliggjøre miljøet, og ønsker å bidra til dette. Man må ha intensjon om å synes som et attraktivt miljø. 4.5 Campus Kjeller Campus Kjeller produserer nye bedrifter, gjennom kommersialisering av ideer, og kan vise til gode resultater. CK arbeider tematisk bredt, og noen av bedriftene har fokus på miljø og energi eller sikkerhet. CK tar seg av de teknologiske selskapsetableringene, mens det i det regionale samarbeidet finnes tilsvarende strukturer for andre typer bedrifter. CK finansieres blant annet gjennom å ta eierskap i inkubatorbedriftene. Arbeidsdelingen på de tre feltene kommersialisering, eiendom og infrastruktur er hensiktsmessig og god. Tidligere hadde CK alle rollene, men med etableringen av KL er CK i sterkere grad blitt en ren kommersialiseringsaktør. Arbeidsdelingen medførte at rollen til CK ble avklart og styrket, og CK kunne konsentrere sin aktivitet om ett felt. Kunnskapsbyen Eiendom eksisterer, men er ikke så klart tilstede i bevisstheten lenger. Eiendomsselskapet har beveget seg bort fra intensjonen med KL eiendom, og har blitt et fullt ut kommersielt selskap. KL stimulerer samhandling mellom bedrifter, hvilket gir input til CKs virksomhet. Forholdet mellom KL og CK er avklart og godt, men med noen felter som overlapper. Det finnes potensielle strukturelle muligheter er å slå all virksomhet sammen (KL og CK) eller å skille mellom bransjer. Flere informanter gir uttrykk for at KL og CK bør bli forent i fremtiden, og det har vært 18 Oxford Research AS

19 diskusjoner angående å koordinere aktiviteten nærmere. Per tid er de to institusjonene lokalisert vegg i vegg. Det er en åpen og tett dialog i dag, men dialogen kan bli enda bedre. Campus Kjeller kan bli bedre involvert i de prosessene som skjer i KL. 4.6 Tematisk fokus Strategien med spissing av det tematiske feltet har vært riktig. KL må passe seg for ikke å bli for brede. Man valgte spissing mot fornybar energi, og selv om det i begynnelsen var noe usikkerhet om hvorvidt dette var det riktige valget, har det med tiden vist seg å være et fornuftig valg. Det tematiske feltet energi og miljø vil være et fyrtårn i KL. Miljø og energi og sikkerhet er de to feltene som næringen i regionen er særlig gode på, men regionen har utviklingspotensial også på andre felt. Det er ikke gitt at KL skal ha det samme tematiske fokuset i tiden fremover. Man bør om fem år være i gang med satsingen på et nytt tematisk område. Området har tyngde innen fagfeltet sikkerhet, der det enda ikke er igangsatt aktiviteter i regi av KL. Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) er en sterk aktør på dette feltet, men befinner seg noe på utsiden av miljøet for øvrig. Det er arbeidet med å få Politihøgskolen til området. Feltet utdanning kan også være en mulighet. En sterkere spissing av feltet miljø og energi mot hydrogen er en annen mulighet. Hydrogenstasjonen på Lillestrøm, som er basert utelukkende på fornybar energi, er ferdig våren IFE og HiAk er aktører på området. Fremover vil det være fokus på produksjon av biler. 4.7 KLs innretning Etableringen av KL var et resultat av et ønske om å samordne de kunnskapsintensive miljøene på Lillestrøm og Kjeller, og Skedsmo kommune tok et aktivt grep i forhold til Kjeller. KL ble en sammensatt organisasjon, med kommunen som initiativtaker og bedrifter og andre institusjoner som medlemmer. KL befinner seg i skjæringspunktet mellom næringsliv og FoU, og mellom økonomi og politikk. KL inkluderer flere typer aktører (næringsliv, forskning, kommuner) og aktiviteter (byutvikling, forskning, kommersialisering). KL skal være en ikke-kommersiell organisasjon, og skal ikke tjene penger. KL skal betjene medlemmenes interesser og sørge for å gi dem forretningsmessige fordeler, samtidig som kommunen betrakter KL og CK som sine næringspolitiske verktøy. KL ble etablert som en samordnende, medlemsfokusert og fasiliterende organisasjon, og skal være en tilrettelegger for byutvikling og næringsutvikling innen energi og miljø. Utenom KL har kommunen kun en plan- og næringssjef som arbeider med næringsutvikling og en etablererordning gjennom Samarbeidsutvalget for Nedre Romerike (syv kommuner). Det er et samspill mellom offentlige og private aktører og interesser i KL. KL er en vesentlig næringspolitisk aktør, med aktive offentlige medlemmer. Samtidig er KL en medlemsorganisasjon med bedriftsmedlemmer og andre kategorier medlemmer. Det er få private aktører som er veldig aktive. Bedriftene er avhengige av å oppleve nytte av medlemskapet, og KL må således skape og synliggjøre resultater på dette området. I sum er det en dualitet i KLs innretning. Innovasjon Norge var involvert i KL allerede i en tidlig fase med et Arena-prosjektet, og ønsket å stimulere til en strategi der KL kunne finne sin posisjon som klyngeutvikler. Det gjennomførte Arena-prosjektet, som ikke var typisk for Arena-programmet, virket utviklende på KL. KL har en bred og noe utydelig profil. Andre næringsklynger har ofte en mer tydelig profil, klarere verdikjede og et avgrenset tematisk fokus. KL er ikke tydelig forankret i en trippel helix modell. KL synes ikke å klare å mobiliserer miljøene og å få dem til å ta eierskap i prosjekter og aktiviteter. Det er behov for en forankring av KL i medlemsmassen. Det er mer akkvisisjonsarbeid enn mobilisering av strukturene. KL er noe fragmentert og bør spisse seg mer på noen områder. I en global konkurranse er dette påkrevd. Aktørene interagerer i begrenset grad og synes å ha noe forskjellige agendaer. KL trenger noen gode strategiske prosesser, og disse må involvere medlemsmassen. Det finnes utfordringer knyttet til den imaginære klynge, det vil si en klyngeorganisasjon etablert uten tilstrekkelig forankring i bedriftene og institusjonene. Forankring og mobilisering er nøkkelutfordringer fremover. KL bør fremheve fasilitatorrollen fremfor lederrollen. Miljøet må fremheves, ikke KL selv. Forankringen og samarbeidet fungerer ikke helt. I internasjonalisering og innovasjon er det viktig å ha en tydelig profil, og dette mangler KL. Det er behov for en spissing. KL må arbeide for å få mindre fragmentering og en tydeligere profil. Innovasjon Norge har god kontakt med KL og Campus Kjeller, da særlig innovasjonssiden og internasjonaliseringssiden. Oxford Research AS 19

20 4.8 Medlemmenes perspektiver på Kunnskapsbyen Lillestrøm Dette delkapittelet inneholder informasjon om medlemsvirksomhetenes perspektiver på opplevd nytte ved deltakelse i KL Hva er Kunnskapsbyen Lillestrøm? Informantene oppfatter og opplever KL noe forskjellig. KL forbindes særlig med en nettverksorganisasjon/medlemsorganisasjon, en organisasjon som bidrar til utvikling og kompetanse og en næringspolitisk og samfunnspolitisk aktør. Hovedfunnene fra intervjuene er oppsummert i listen nedenfor. Interesse- og medlemsorganisasjon Organisasjon som bidrar til utvikling og kompetanse Næringspolitisk og samfunnspolitisk aktør Synliggjør og profilerer Lillestrøm Organisasjon som bidrar til å høyne statusen til området En prosjektorganisasjon Hvorfor deltar medlemmene? Det er flere ulike grunner til at medlemmene deltar i KL. Dette er naturlig ettersom informantene er ulike typer aktører. De fleste medlemmene oppgir flere ulike grunner. De aller fleste legger vekt på fellestjenester, kompetanse, nettverk og profilering som grunner for å delta. Noen har lagt vekt på økonomiske egeninteresse i form av flere kunder eller prosjekter, mens dette for andre ikke har vært en motivasjon. Nedenfor er listet opp de grunner som er fremkommet i intervjuene med medlemmene. Økonomisk egeninteresse i form av flere kunder eller prosjekter Tilfører kompetanse og nettverk Større miljø og diskusjonspartnere Bedre omdømme utad Profilering Samfunnsøkonomisk interesse/oppfattes som viktig Fellestjenester og de lokale tilbudene, herunder barnehage og infrastruktur Deltar fordi det oppleves naturlig Nytte for medlemmene mellom motivasjon og det de opplever å ha fått igjen. De som var/er motivert ut fra å få flere kunder og/eller prosjekter, antar at de også har fått det. Intervjuene viser at de fleste opplever å ha fått tilgang på fellestjenester og gode tilbud. Hovedinntrykket er videre at KL bidrar til bedre omdømme og profilering som også de enkelte medlemmene i noen grad nyter godt av. For øvrig er det ikke et entydig bilde i intervjuene. Noen opplever at deltakelsen har bidratt til bedre kjennskap og synergieffekter. Enkelte peker også på den sosial dimensjonen ved å være del av et større miljø. Intervjuene viser også at en del prosjekter har hatt betydning for medlemmene, blant annet OREEC og prosjekter innenfor fornybar energi og miljø. Det pekes også på at KL har bidratt til å gjøre det noe enklere å rekruttere kompetent personell for noen bedrifter. Hovedfunnene fra intervjuene er oppsummert i listen nedenfor. Tilgang på fellestjenester og tilbud Flere kunder og/eller prosjekter Bedre omdømme og profilering av bedriftene Kjennskap til bedrifter og synergieffekter Enklere å rekruttere høy kompetanse personell Generell betydning Hovedinntrykket i intervjumaterialet er at KL har bidratt med viktige resultater og at resultatene er bedre det en kunne forvente. I intervjuene er det forholdsvis stor samsvar i synspunkter på hva KL bidrar med. Det fremheves at KL har bidratt med konkrete prosjekter, slik som blant annet OREEC, som ikke ville blitt realisert uten KL. KL har hatt betydning for nettverk og kompetanse. Det som fremheves som positivt er blant annet at KL har gode kontakter og tilgang til offentlige aktører. KL bidrar også til å bedre omdømet for området. Infrastrukturen er blitt bedre, både når det gjelder fellestjenester og mer generelle faktorer som det offentlige transporttilbudet. En av suksessfaktorene kan være den strategiske satsingen i etterkant av forrige evaluering. Det pekes også på betydningen av ildsjeler i organisasjonen som en viktig suksessfaktor. Forankring i kommune og fylkeskommune angis også som en suksessfaktor. Videre vurderes KL å være gode på nettverksbygging og profilering og gode til å få initiert prosjekter. Hovedinntrykket er at KL har hatt betydning for de fleste medlemmene. Det er en viss sammenheng 20 Oxford Research AS

21 I henhold til medlemsvirksomhetene og andre involverte aktører har KL hatt betydning for følgende forhold: KL setter området på kartet og profilerer området som kompetanseregion KL høyner statusen til området og bedrer omdømmet KL bidrar til å samle kompetanse på en god måte/kunnskapssenter KL realiserer initiativer og prosjekter som ellers ikke ville blitt realisert KL bidrar med tilgang til aktører og nettverk KL har betydning for infrastruktur og fysiske omgivelser KL gjør det lettere å etablere kunnskapsbedrifter 4.9 Utfordringer I intervjuene er det pekt på følgende hovedutfordringer for KL: Strategiutfordring - fokus og profil KL oppfattes som utydelig og for bred i profilen. Det pekes på at profilen bør spisses. Man bør ta noen valg i forhold til hvor man vil og hva KL skal være. Finansieringsutfordringen Finansiering er et nøkkelspørsmål ettersom KL i stor grad er prosjektfinansiert. Det er utfordrende å sikre en grunnfinansiering, og denne type organisasjoner blir gjerne avhengig av prosjektfinansiering og offentlig finansiering. Det pekes på at dette er uheldig for jobbsikkerhet for ansatte, turnover og at man fort blir meget prosjektavhengige. For stor grad av prosjektstyring og byråkratisering Det er bekymring for at administrasjonen blir for stor og at organisasjonen blir selvdrivende. KL er både en medlemsorganisasjon og en prosjektorganisasjon. Det er også en bekymring for at man skal bli for avhengig av kommunene hva angår organisering og styring. Utfordringer med forankring og eierskap i medlemsbedriftene Det eksisterer en utfordring hva angår forankring av aktiviteter og KLs generelt. Det er indikasjoner på at forankringen kan bli bedre. Det gis eksempler der medlemmer i liten grad er blitt rådspurt om behov og interesser, og det fremholdes at strategi og agenda ikke forankres tilstrekkelig blant medlemmene. Det er ulike oppfatninger blant informantene om i hvilken grad KL er forankret blant medlemmene. Flere medlemmer opplever ikke at KL arbeider for medlemmenes interesser. Medlemsorganisasjon versus samfunnspolitisk aktør KL oppleves å være en dyktig aktør hva gjelder profilering og samfunnspolitikk. KL har preg av å være mer en samfunnspolitisk aktør enn forankret i og drevet av medlemmenes interesser. Informasjonsutfordring Det synes å være en utfordring med hensyn til informasjon om hva som skjer og hva KL bidrar med. Det kan være en utfordring at noen medlemmer trolig ikke fanger opp det som faktisk skjer av aktiviteter i KL. Større medlemsmasse Det etterspørres en større medlemsmasse, særlig av større bedrifter. Utviklingen av bedrifter Det etterspørres et bedre tilbud til bedrifter som er gjennom inkubatorfasen og er formelt etablerte, og som fremdeles har behov for bistand for å gjøre bedriften bærekraftig. Involvering av bedrifter i prosjekter Det er en utfordring å involvere medlemmene i enda større grad i prosjekter. Det kan se ut som det ikke alltid er like enkelt for medlemmene å komme inn i prosjektene. Det kan skyldes for lite informasjon og koordinering om mulige felles prosjekter før prosjektene etableres. Profileringsstrategien Det kan være en utfordring at medlemmene opplever at de i liten grad blir markedsført sammenliknet med selve KL. Utfordring å få til mer samarbeid innenfor høyere utdanning KL har i begrenset grad lyktes med å etablere samarbeid innenfor høyere utdanning. Det pekes på særlig to årsaker til dette: Den ene er forskjellen mellom det mer praktisk anvendte miljøet på Lillestrøm/- Kjeller og HiAks mer akademisk orienterte kultur. En Oxford Research AS 21

22 annen årsak er at HiAk har vært opptatt med tidkrevende prosesser for å utvikle seg sammen med Høyskolen i Oslo, og ikke har hatt ressurser til å prioritere KL. Det er en utfordring er at det er for lite utviklet samarbeid faglig. På sikt burde det være et betydelig potensial for å utvikle et tekologisk miljø i retning av NTNU. Da burde man samle ressursene innen teknologi og mat.nat. på Kjeller, Høyskolen i Oslo og Universitet i Oslo. Rollefordelingen mellom universitet og høyskole på den ene siden og KL på den andre oppleves utfordrende. Det er behov for en klarere rollefordeling og en klarere strategi. Det pekes på at man da ville kunne stått sterkere sammen og fått til mer samarbeid. Organisering Når det gjelder organisering og administrasjon er hovedinntrykket at denne vurderes som tilfredsstillende. Når det gjelder det konkrete arbeidet og organiseringen er det flere bedrifter som ikke kjenner denne i detalj. Det fremheves at KL og administrasjonen er gode på nettverksbygging og profilering utad. Ledelsen oppleves som energisk og flinke til å drive og gjennomføre prosjekter. Hovedinntrykket er at man har tilstrekkelig kompetanse og kapasitet. Det ønskes mer kompetanse når det gjelder by- og regionalutvikling. En informant fremholder at det er et legitimitetsproblem at KL har store prosjekter i sin portefølje, uten at de selv har fagkompetansen. Styret vurderes som kompetent. Hovedsvakhetene når det gjelder organisering henger sammen med finansieringsmodellen, som gjør organisasjonen prosjektavhengig. Det stilles også spørsmål ved om den faglige kompetansen er god nok. Her er det imidlertid ulike synspunkter i intervjumaterialet. Et viktig spørsmål er om forholdet mellom ressursbruk og ansvarsforhold er tydelige nok. Det pekes på at det kan være et uklart ansvarsforhold når det gjelder aktiviteter og prosjekter. 22 Oxford Research AS

23 Kapittel 5. Resultater fra spørreundersøkelsen I dette kapittelet presenteres de involverte virksomhetenes synspunkter på nettverkssamarbeidet. Aktørene ble bedt om å gi sin vurdering av måloppnåelse og resultater, egen deltakelse i prosjektet, nettverkets funksjon og sekretariatets funksjon. Primært presenteres synspunktene til respondentgruppen som helhet. Av 44 respondenter totalt oppga 42 svar på spørsmål om bakgrunnsvariabler. For enkelte spørsmål presenteres også variasjoner mellom kategoriene Bedrifter (28) og øvrige aktører (14) Tilhørende segmentet fornybar energi og miljø (11) og øvrige aktører (31) Lokalisert på Kjeller (17) og utenfor Kjeller (25) Generelt kan det bemerkes at det finnes en klar tendens til at bedriftene er betydelig mindre positive enn de øvrige medlemmene (FoU-aktører og offentlige aktører) i sine vurderinger. Det eksisterer ikke tilsvarende tydelige tendenser mellom aktørene innen segmentet fornybar energi og miljø og øvrige aktører, eller mellom aktørene lokalisert på Kjeller og aktørene lokalisert utenfor Kjeller. 5.1 Måloppnåelse og resultater Respondentene ble bedt om å vurdere grad av måloppnåelse for KLs seks definerte målsetninger, på en skala fra svært stor/stor grad (3) til liten/svært liten grad (1). Svarene fremgår av figur 1. Figur 1: Grad av måloppnåelse Gjøre samfunnet med robust til å møte fremtidige utfordringer/nedleggels er Utvikle og profilere Lillestrøm som kunnskapsdrevet bysamfunn 3 2 Utvikle et betydelig vekstkraftig nasjonalt kunnskapsmiljø 1 Bidra til å gi den enkelte virksomhet økt konkurransekraft og innovasjonstakt Miljøet skal fremstå som konkurransedyktig Bidra til at enkeltmiljøer sikrer seg den mest attraktive arbeidskraften Kilde: Oxford Research AS Oxford Research AS 23

24 Figur 2: Resultater av Kunnskapsbyen Lillestrøm Økt fokus på utvikling og innovasjon 3 2 Utvikling av nettverk 1 Kompetanseutvikling Nye muligheter i internasjonalt samarbeid Kilde: Oxford Research AS Figur 3: Effekter av Kunnskapsbyen Lillestrøm Initiering av samarbeid 3 Nye ordrer 2 Erfaringsutveksling 1 FoU-samarbeid Leveransesamarbeid Kilde: Oxford Research AS 24 Oxford Research AS

25 Som det fremgår av figuren mener respondentene graden av måloppnåelse er høyest for målsetningene Utvikle et betydelig vekstkraftig nasjonalt kunnskapsmiljø (2,53) og Utvikle og profilere Lillestrøm som kunnskapsdrevet bysamfunn (2,37). Respondentene mener graden av måloppnåelse er lavest for målsetningene Bidra til å gi den enkelte virksomhet økt konkurransekraft og innovasjonstakt (2,05) og Bidra til at enkeltmiljøer sikrer seg den mest attraktive arbeidskraften (2,14). Respondentene ble bedt om å vurdere i hvilken grad KL bidro til fire ønskede resultater, på en skala fra svært stor/stor grad (3) til liten/svært liten grad (1). Svarene fremgår av figur 2. Respondentene er mest enige i at KL bidro til Utvikling av nettverk (2,44) og Økt fokus på utvikling og innovasjon (2,34). 5.2 Deltakelse i nettverket Respondentene ble bedt om å vurdere i hvilken grad egen bedrift/institusjons deltakelse i KL har bidratt til fem ønskede effekter av denne type nettverk, på en skala fra svært stor/stor grad (3) til liten/svært liten grad (1). Svarene fremgår av figur 3. Respondentene mener at deltakelsen i KL i størst grad har bidratt til Initiering av samarbeid (2,12) og Erfaringsutveksling (1,98). Respondentene mener at deltakelsen i KL i minst grad har bidratt til Nye ordrer (1,47) og Leveransesamarbeid (1,58). For spørsmålet om erfaringsutveksling, som totalt sett får en score på 1,98, er bedriftene (1,85) betydelig mer negative enn øvrige aktører (2,29), aktørene innenfor segmentet fornybar energi og miljø (1,82) noe mer negative enn øvrige aktører (2,07), og aktørene lokalisert på Kjeller (1,71) betydelig mer negative enn aktørene lokalisert utenfor Kjeller (2,22). Respondentene ble bedt om å vurdere viktigheten av KL for egen bedrift/institusjon når det gjelder ni sentrale aspekter ved denne type nettverk, på en skala fra meget viktig/viktig (3) til lite viktig/ikke viktig (1). Svarene fremgår av figur 4. Som det fremgår av figuren vurderer respondentene KL til å være viktigst for Regionens attraktivitet (2,39) og Profilering (2,1). KL vurderes å være lite eller ikke viktig for Kapitaltilgang (1,13) og Bedriften/institusjonens overlevelse (1,27). Respondentene ble bedt om å vurdere i hvilken grad KL har svart til forventningene i egen bedrift/institusjon, på en skala fra i svært stor grad til i svært liten grad. Svarene fremgår av figur 5. Figur 4: Viktigheten av Kunnskapsbyen for sentrale aspekter ved nettverk Bedriftens/institusjo nens overlevelse Regionens attraktivitet Profilering Rekruttering Samarbeid/tillit i bransjen Kapitaltilgang Innovasjon Konkurranseevne Forskning og utvikling Kilde: Oxford Research AS Oxford Research AS 25

26 Figur 5: Innfrielse av forventninger I svært stor grad I stor grad I noen grad I liten grad I svært liten grad Kilde: Oxford Research AS Figur 6: Nytte av aktiviteter Konkrete forskningsog utviklingsprosjekter 3 2 "Fellestjenester og service" 1 Møteplasser og nettverksbygging Felles profileringsaktiviteter Kilde: Oxford Research AS 26 Oxford Research AS

27 Av 44 respondenter svarte fire at KL i svært stor grad har svart til forventningene, 15 i stor grad, 19 i noen grad, mens seks svarte at organisasjonen i liten grad har svart til forventningene. Omregnet til en skala fra i svært stor/stor grad (3) til i liten/svært liten grad (1) gir dette en score på 2,3. Fordeling ut fra bakgrunnsvariabler viser at bedriftene (2,14) er betydelig mer negative enn øvrige aktører (2,57), aktørene innenfor segmentet fornybar energi og miljø (2,27) er omtrent like fornøyde som øvrige aktører (2,29), og aktørene lokalisert på Kjeller (2,18) er noe mer negative enn aktørene lokalisert utenfor Kjeller (2,38). Respondentene ble bedt om å vurdere i hvilken grad ulike aktiviteter i regi av KL har vært nyttige for egen bedrift/institusjon, på en skala fra i svært stor/stor grad (3) til i liten/svært liten grad (1). Svarene fremgår av figur 6. Som det fremgår av figuren vurderer respondentene aktiviteten Møteplasser og nettverksbygging (2,35) til å være nyttigst for egen bedrift/institusjon, mens aktiviteten Konkrete forsknings- og utviklingsprosjekter (1,35) vurderes å være minst nyttig. For spørsmålet om nytten av møteplasser og nettverksbygging, som totalt sett får en score på 2,35, er bedriftene (2,14) betydelig mer negative enn øvrige aktører (2,85), aktørene innenfor segmentet fornybar energi og miljø (2,45) noe mer positive enn øvrige aktører (2,4), og aktørene lokalisert på Kjeller (2,24) noe mer negative enn aktørene lokalisert utenfor Kjeller (2,46). For spørsmålet om nytten av felles profileringsaktiviteter, som totalt sett får en score på 1,74, er bedriftene (1,56) betydelig mer negative enn øvrige aktører (2,25), aktørene innenfor segmentet fornybar energi og miljø (1,91) noe mer positive enn øvrige aktører (1,73), og aktørene lokalisert på Kjeller (1,82) omtrent enige med aktørene lokalisert utenfor Kjeller (1,75). Respondentene ble bedt om å vurdere samarbeidsklimaet i KL, på en skala fra svært tilfredsstillende til ikke tilfredsstillende. Svarene fremgår av figur 7. Av 44 respondenter svarte seks at samarbeidsklimaet er svært tilfredsstillende, 25 tilfredsstillende, åtte noe tilfredsstillende og én ikke tilfredsstillende. Fire respondenter svarte vet ikke/ikke relevant. Figur 7: Vurdering av samarbeidsklimaet Kilde: Oxford Research AS Oxford Research AS 27

28 5.3 Nettverkets funksjon Respondentene ble bedt om å vurdere tre påstander om KLs forankring blant medlemmene, på en skala fra helt/delvis enig (3) til delvis/helt uenig (1). Svarene fremgår av figur 8. Som det fremgår av figuren er respondentene i stor grad enige i at egen bedrift/institusjon har god kjennskap til aktivitetene i KL (2,82). Respondentene er også i stor grad enige i at egen bedrift/institusjon har god kjennskap til andre aktører i KL (2,57). For spørsmålet om KLs strategi er tilstrekkelig forankret i alle deler av miljøet, som totalt sett får en score på 2,3, er bedriftene (2,04) betydelig mer negative enn øvrige aktører (2,71), aktørene innenfor segmentet fornybar energi og miljø (2,33) omtrent enige med øvrige aktører (2,28), og aktørene lokalisert på Kjeller (2,25) omtrent enige med aktørene lokalisert utenfor Kjeller (2,32). Respondentene ble bedt om å vurdere ti påstander om KL, på en skala fra i svært stor/stor grad (3) til i liten/svært liten grad (1). Svarene fremgår av figur 9. Som det fremgår av figuren er respondentene mest enige i at KL har en klar visjon som er retningsgivende for organisasjonens arbeid (2,44) og at KL har en tilstrekkelig og tydelig avgrenset satsing (2,39). Respondentene er minst enige i at Det er betydelig kunnskapsdeling mellom medlemmene av KL (1,9). Respondentene ble bedt om å vurdere tre påstander om at KL er godt kjent i henholdsvis regionen, Norge og utlandet, på en skala fra helt/delvis enig (3) til delvis/helt uenig (11). Svarene fremgår av figur 10. Respondentene er i betydelig grad enige i at KL er godt kjent i regionen (2,86), i noen grad enige i at KL er godt kjent i Norge (2,03) og i begrenset grad enige i at KL er godt kjent i utlandet (1,66). Figur 8: Kunnskapsbyen Lillestrøms forankring Min bedrift/organisasjon har god kjennskap til aktivitetene i KL 3 2 Min bedrift/organisasjon er en aktivt deltakende part i KL 1 Min bedrift/organisasjon har god kjennskap til andre aktører i KL Kilde: Oxford Research AS 28 Oxford Research AS

29 Figur 9: Kunnskapsbyen Lillestrøms karakter Det er betydelig kunnskapsdeling mellom medlemmene av KL Aktørene i KL samarbeider om kunnskapsutvikling KL har en tilstrekkelig tydelig nasjonal profilering KL har en klar visjon som er retningsgivende for organisasjonens arbeid KL har en tilstrekkelig og tydelig avgrenset satsing KLs strategi er tilstrekkelig forankret i alle deler av miljøet Det er en klar rollefordeling mellom KL og Campus Kjeller Aktørene profilerer seg som medlem av KL Aktørene i KL har en oppfatning om en felles identitet KL og Campus Kjeller bør slås sammen til én organisasjon Kilde: Oxford Research AS Oxford Research AS 29

30 Figur 10: Kjennskap til Kunnskapsbyen Lillestrøm KL er godt kjent i regionen KL er godt kjent i utlandet KL er godt kjent i Norge Kilde: Oxford Research AS 5.1 Sekretariatets funksjon Respondentene ble bedt om å gi en vurdering av sekretariatets funksjon i utøvelsen av seks ulike roller, på en skala fra svært bra/bra (3) til dårlig/svært dårlig (1). Svarene fremgår av figur 11. Som det fremgår av figuren vurderer respondentene at sekretariatet gjorde den beste jobben i utøvelsen av profileringsrollen (2,83) og rollen som drifter av prosjekter, aktiviteter og tiltak (2,81). Respondentene ble bedt om å gi en vurdering av påstander om sekretariatets kvaliteter når det gjelder legitimitet, ressurser/kapasitet, kompetanse og arbeidsform, på en skala fra helt enig/enig (3) til uenig/helt uenig (1). Svarene fremgår av figur 12. Som det fremgår av figuren er respondentene mest enige i påstanden om at sekretariatet har tilstrekkelig legitimitet (2,8), og minst enige i at sekretariatet har tilstrekkelige ressurser/kapasitet (2,42). Respondentene ble bedt om å angi grad av tilfredshet med arbeidet som sekretariatet utfører, på en skala fra svært fornøyd/fornøyd til verken fornøyd eller misfornøyd til misfornøyd/svært misfornøyd. Svarene fremgår av figur 13. Av 43 respondenter svarte tre at de er svært fornøyd, 20 at de er fornøyd og ti at de er verken fornøyd eller misfornøyd med jobben som sekretariatet utførte. Ti respondenter svarte vet ikke. 30 Oxford Research AS

31 Figur 11: Sekretariatets rolleutøvelse Profileringsrollen 3 Kunnskapsutvikler 2 Pådriverrollen 1 Kopler av informasjon/personer/ bedrifter/institusjoner Iverksetterrollen Drifter av prosjekter, aktiviteter og tiltak Kilde: Oxford Research AS Figur 12: Sekretariatets funksjon som fasilitator Organisasjonen har tilstrekkelig legitimitet 3 2 Organisasjonens arbeid er tilstrekkelig strukturert 1 Organisasjonen har tilstrekkelige ressurser/kapasitet Organisasjonen har tilstrekkelig kompetanse Kilde: Oxford Research AS Oxford Research AS 31

32 Figur 13: Tilfredshet med sekretariatet Kilde: Oxford Research AS 32 Oxford Research AS

KUNNSKAPSDREVET BYUTVIKLING, LEDENDE PÅ FORNYBAR ENERGI OG MILJØ

KUNNSKAPSDREVET BYUTVIKLING, LEDENDE PÅ FORNYBAR ENERGI OG MILJØ Industrikonferansen, Kongsberg, 24. juni 2011 Eva Næss Karlsen, ass.direktør, Kunnskapsbyen Lillestrøm KUNNSKAPSDREVET BYUTVIKLING, LEDENDE PÅ FORNYBAR ENERGI OG MILJØ 2 Skedsmo kommune 49.000 innbyggere

Detaljer

OVERORDNET STRATEGI. Kunnskap framtid verdiskapning

OVERORDNET STRATEGI. Kunnskap framtid verdiskapning OVERORDNET STRATEGI Kunnskap framtid verdiskapning Visjon Førstevalget for forskning og kunnskapsbasert næringsliv. Formål Kunnskapsbyen Lillestrøm (KL) skal være en pådriver og utvikler for bedring av

Detaljer

TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART

TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART Smart Cities 2020, Strömstad 30. mai 2013 Harald Furre Hovedkonklusjon NCE Smart Energy Markets kan etter første kontraktsperiode vise til gode resultater sett opp mot programmets

Detaljer

Arena-programmets hovedmål

Arena-programmets hovedmål Arena-programmets hovedmål Styrket evne til innovasjon og verdiskaping i regionale næringsmiljøer gjennom økt samspill mellom næringsaktører, kunnskapsaktører og det offentlige Foto: Scandwind group Vi

Detaljer

Regional plan for innovasjon og nyskaping i Akershus 2014-2018

Regional plan for innovasjon og nyskaping i Akershus 2014-2018 Regional plan for innovasjon og nyskaping i Akershus 2014-2018 Høringsutkast 18.09.2012. 1 Regional plan for innovasjon og nyskaping 2014-2018 1 INNLEDNING Fylkestinget har gjennom vedtaket (vedtatt mai

Detaljer

NCE TOURISM FJORD NORWAY. PARTNERSKAPSMØTE 2013 Hva lærte og erfarte vi i kontraktsperiode 1 Marcel Niederhauser, konst. hovedprosjektleder

NCE TOURISM FJORD NORWAY. PARTNERSKAPSMØTE 2013 Hva lærte og erfarte vi i kontraktsperiode 1 Marcel Niederhauser, konst. hovedprosjektleder NCE TOURISM FJORD NORWAY PARTNERSKAPSMØTE 2013 Hva lærte og erfarte vi i kontraktsperiode 1 Marcel Niederhauser, konst. hovedprosjektleder Første kontraktsperiode: 2009 2013 (3,5 år). Kontraktsperiode

Detaljer

Det norske innovasjonssystemet to hovedutfordringer. 10. november 2010 Rolf Røtnes, Econ Pöyry

Det norske innovasjonssystemet to hovedutfordringer. 10. november 2010 Rolf Røtnes, Econ Pöyry Det norske innovasjonssystemet to hovedutfordringer 10. november 2010 Rolf Røtnes, Econ Pöyry Det norske innovasjonssystemet tre hovedpilarer Forskningsrådet Ca 400 ansatte. Hovedoppgaver: forskningspolitisk

Detaljer

Arena-programmet. Januar 2009. www.arenaprogrammet.no. Et samarbeidsprosjekt mellom:

Arena-programmet. Januar 2009. www.arenaprogrammet.no. Et samarbeidsprosjekt mellom: Arena-programmet Januar 2009 www.arenaprogrammet.no Et samarbeidsprosjekt mellom: Hva gjør Arenaprogrammet? Stimulerer næringsmiljøer eller nettverk som har muligheter for innovasjonsbasert vekst Forsterker

Detaljer

Velkommen til workshop Løsninger for fremtidens energisystem

Velkommen til workshop Løsninger for fremtidens energisystem Velkommen til workshop Løsninger for fremtidens energisystem Februar 2014 Eva Næss Karlsen direktør OREEC Hva er OREEC? OREEC er et nettverk av bedrifter, forskningsmiljøer og utdanningssteder innen fornybar

Detaljer

INNOVASJON OG FORRETNINGSUTVIKLING

INNOVASJON OG FORRETNINGSUTVIKLING INNOVASJON OG FORRETNINGSUTVIKLING Et samarbeidsprosjekt mellom OREEC og Handelshøyskolen BI HVORFOR STYRKE KOMPETANSEN PÅ INNOVASJON OG FORRETNINGSUTVIKLING? OREEC (Oslo Renewable Energy and Environment

Detaljer

Internasjonal profilering av Osloregionen. Samarbeidsrådet 28. mai 2013

Internasjonal profilering av Osloregionen. Samarbeidsrådet 28. mai 2013 Internasjonal profilering av Osloregionen Samarbeidsrådet 28. mai 2013 Øyvind Såtvedt, Direktør Sekretariatet for Osloregionen Hvorfor profilere Osloregionen? 2 Hva er det som forbinder oss? Integrert

Detaljer

EVALUERING AV KOMPETANSEOFFENSIVEN

EVALUERING AV KOMPETANSEOFFENSIVEN EVALUERING AV KOMPETANSEOFFENSIVEN Sluttseminar for Kompetanseoffensiven Sarpsborg 27. november 2015 André Flatnes Vår inngripen med Kompetanseoffensiven Engasjert av Østfold fylkeskommune for å evaluere

Detaljer

Arena-programmet. Utlysning av midler til nye hovedprosjekter i 2012

Arena-programmet. Utlysning av midler til nye hovedprosjekter i 2012 Arena-programmet Utlysning av midler til nye hovedprosjekter i 2012 Arena-programmet har som formål å stimulere utviklingen i næringsklynger, basert på samarbeid mellom næringsaktører, kunnskapsmiljøer

Detaljer

Kunnskapsbyen Lillestrømnæringsliv, forskningsinstitutter og offentlige virksomheter skaper innovasjon og lokalsamfunnsattraktivitet

Kunnskapsbyen Lillestrømnæringsliv, forskningsinstitutter og offentlige virksomheter skaper innovasjon og lokalsamfunnsattraktivitet Kunnskapsbyen Lillestrømnæringsli, forskningsinstitutter og offentlige irksomheter skaper innoasjon og lokalsamfunnsattraktiitet Kunnskapsbyen Lillestrøm Kunnskapsbyen Lillestrøm Medlemsorganisasjon (non-profit)

Detaljer

Utfordringer og muligheter for utvikling av kunnskapsindustri i Indre Skandinavia

Utfordringer og muligheter for utvikling av kunnskapsindustri i Indre Skandinavia Utfordringer og muligheter for utvikling av kunnskapsindustri i Indre Skandinavia Tore Olsen Pran Utviklingsdirektør, Kunnskapsbyen Lillestrøm Kunnskapsbyen Lillestrøm Fellesorganisasjon for Kunnskapsbedrifter

Detaljer

Gaute Moldestad Prosjektleder klyngeprogram

Gaute Moldestad Prosjektleder klyngeprogram Gaute Moldestad Prosjektleder klyngeprogram Inkubasjon i klynger - muligheter for økt nyskaping og vekstkraft - Hva er en næringsklynge? En geografisk samling av bedrifter Bedriftene er koblet sammen Bedriftene

Detaljer

Samarbeidsalliansen Osloregionen - innspill til høring om fornyelse av de fremtidige strategiene

Samarbeidsalliansen Osloregionen - innspill til høring om fornyelse av de fremtidige strategiene Saksnr.: 2009/4341 Løpenr. 65740/2011 Klassering: 028 Saksbehandler: Kjersti Garberg Møtebok - Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Fylkesutvalget 15.12.2011 Samarbeidsalliansen Osloregionen

Detaljer

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 HiHs rolle Høgskolen i Harstad skal være en lokal og regional vekstkraft. Høgskolen i Harstad skal, med forankring i nasjonal og

Detaljer

VERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin

VERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin Til styremøte, arbeidsdokument pr 14.06.2011 STRATEGISK PLAN 0. VERDIER Strategisk plan 2011-15 bygger på vår Kultur og merkeplattform som ble etablert høsten 2009. Vår virksomhetside og våre verdier er

Detaljer

Søknad på NTFK: Regionale utviklingsmidler (RUP)

Søknad på NTFK: Regionale utviklingsmidler (RUP) Søknad på NTFK: Regionale utviklingsmidler (RUP) Søknadsnr. 2014-0041 Søknadsår 2014 Arkivsak Prosjektnavn Utvikling Næringscampus Nord-Trøndelag Kort beskrivelse Prosjektet har som formål og utvikle og

Detaljer

Analyse av det næringspolitiske samarbeidet i Oslo og Akershus

Analyse av det næringspolitiske samarbeidet i Oslo og Akershus Analyse av det næringspolitiske samarbeidet i Oslo og Akershus Osloregionen, 1.09.2009 Øyvind Såtvedt Analyse & Strategi AS 1 Bakgrunnen for oppdraget Osloregionen må forholde seg til tøffere internasjonal

Detaljer

Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014

Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014 Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014 Visjon Strategisk Næringsplan Rana kommune skal være en motor for regional vekst og utvikling med 30 000 innbyggere innen 2030. Visjonen inkluderer dessuten at Mo i Rana

Detaljer

Strategisk plan 2014-2017

Strategisk plan 2014-2017 Strategisk plan 2014-2017 Visjon Høgskolen i Nesna skal være attraktiv, dynamisk og relevant for regionen. Virksomhetsidé Høgskolen i Nesna er en selvstendig høgskole som, alene og i samarbeid med andre

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

SØKNAD OM MEDFINANSIERING AV ARENA FRITIDSBÅT

SØKNAD OM MEDFINANSIERING AV ARENA FRITIDSBÅT Aust-Agder fylkeskommune Dato: Arkivref: 26.03.2009 2008/1558-6037/2009 / 243/U01 Saksframlegg Saksbehandler: Nils Langerød Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget SØKNAD OM MEDFINANSIERING AV ARENA FRITIDSBÅT

Detaljer

MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN

MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN 1. BAKGRUNN OG FORMÅL Plan- og bygningsloven (pbl) ble vedtatt i 2008. Plandelen trådte i kraft 1.juli 2009. Bygningsdelen

Detaljer

Vekst gjennom næringslivssamarbeid

Vekst gjennom næringslivssamarbeid Vekst gjennom næringslivssamarbeid Gøteborg 9. desember 2011 Jan Persson og Mats Kullander Oxford Research A/S Falkoner Allé 20 2000 Frederiksberg C Denmark Oxford Research AB Norrlandsgatan 11 111 43

Detaljer

KLÆBU KOMMUNE STRATEGIDOKUMENT Etablering av næringsforum i Klæbu

KLÆBU KOMMUNE STRATEGIDOKUMENT Etablering av næringsforum i Klæbu KLÆBU KOMMUNE STRATEGIDOKUMENT Etablering av næringsforum i Klæbu 2010 Organisering av næringsarbeidet i Klæbu 28.10.2010 Side 1 Innledning En arbeidsgruppe nedsatt av NMS-utvalget har sett nærmere på

Detaljer

Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger!

Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger! Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger! Struktur på planprosessen Arbeidet med planen har vært delt inn i følgende fem faser/delprosjekter: 1. Statusbeskrivelse som grunnlag for

Detaljer

Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009

Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009 Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009 Innhold Litt om innovasjon Litt om Innovasjon Norge Litt om samarbeid Noen eksempler

Detaljer

1. NARVIKREGIONEN NÆRINGSFORENING 3 2. STRATEGIEN 3 3. STRATEGIARBEIDET 3 4. STRATEGISK FUNDAMENT 3 4.1. VISJON 3

1. NARVIKREGIONEN NÆRINGSFORENING 3 2. STRATEGIEN 3 3. STRATEGIARBEIDET 3 4. STRATEGISK FUNDAMENT 3 4.1. VISJON 3 STRATEGI 2012-2014 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. NARVIKREGIONEN NÆRINGSFORENING 3 2. STRATEGIEN 3 3. STRATEGIARBEIDET 3 4. STRATEGISK FUNDAMENT 3 4.1. VISJON 3 4.2. HOVEDMÅL 3 5. ROLLE NARVIKREGIONEN NÆRINGSFORENING

Detaljer

Strateginotat om Næringsutvikling Øvre Romerike

Strateginotat om Næringsutvikling Øvre Romerike Revidering av Strategi for kommunesamarbeidet på Øvre Romerike (ØRU) Strateginotat om Næringsutvikling Øvre Romerike Nedenstående oversikt viser at det ikke er mangel på gode vedtatte målsettinger og vedtatte

Detaljer

Overordnet strategi 2013-2016 «I og for nord» Norut

Overordnet strategi 2013-2016 «I og for nord» Norut Overordnet strategi 2013-2016 «I og for nord» Norut 06.03.13 1. Bærekraftig vekst i nord Norut er Nord-Norges eldste og største anvendte forskningsog innovasjonskonsern med selskaper i Alta, Narvik og

Detaljer

Informasjonsmøte. Kompetanseutvikling i regionale næringsmiljøer 5. juni - Gardermoen INNOVASJONS- MILJØER

Informasjonsmøte. Kompetanseutvikling i regionale næringsmiljøer 5. juni - Gardermoen INNOVASJONS- MILJØER Informasjonsmøte Kompetanseutvikling i regionale næringsmiljøer 5. juni - Gardermoen INNOVASJONS- MILJØER Program 10.00-10.30 Kaffe og frukt 10.30-11.45 Gjennomgang av tjenesten og utlysningen v/ Per Øyvind

Detaljer

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post:

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post: Asker kommune 2. Navn på prosjektet: Blikk for muligheter! Innovasjonsstrategi 2015-2015 3. Kort beskrivelse av prosjektet: Kommunestyret i Asker vedtok 3. februar 2015 Asker kommunes Innovasjonsstrategi

Detaljer

Osloregionen SAKSFREMLEGG. Styret i Osloregionen, 17.03.15 Sak nr. 8/15

Osloregionen SAKSFREMLEGG. Styret i Osloregionen, 17.03.15 Sak nr. 8/15 Osloregionen SAKSFREMLEGG Styret i Osloregionen, 17.03.15 Sak nr. 8/15 Saksansvarlig: Grethe Salvesvold, Sekretariatet for Osloregionen Klima som nytt politikkområde i Osloregionen oppfølging av Osloregionens

Detaljer

Tematikk og prioriteringer

Tematikk og prioriteringer Strategi 2011-2014 Tematikk og prioriteringer FNs arbeid for fred og sikkerhet, menneskerettigheter og utvikling er FN-sambandets satsningsområder. I den neste fireårsperioden vil FN-sambandet prioritere:

Detaljer

8 millonersbyen Drøm eller realitet? Øyvind Michelsen, fylkesdirektør plan, næring og miljø

8 millonersbyen Drøm eller realitet? Øyvind Michelsen, fylkesdirektør plan, næring og miljø 8 millonersbyen Drøm eller realitet? Øyvind Michelsen, fylkesdirektør plan, næring og miljø Akershus Lite i areal, stor i folketall 556 000 innbyggere i Akershus Oslo og Akershus har 1,1 millioner innbyggere

Detaljer

HYDROGENSATSINGEN I OSLO OG AKERSHUS PLANPROSESS FOR VIDERE UTBYGGING

HYDROGENSATSINGEN I OSLO OG AKERSHUS PLANPROSESS FOR VIDERE UTBYGGING Kristian E. Vik, Prosjektleder Next Move og H2OSL Hydrogen Gardermoen Kunnskapsbyen Lillestrøm HYDROGENSATSINGEN I OSLO OG AKERSHUS PLANPROSESS FOR VIDERE UTBYGGING TEMADAG I LANDSKRONA 2. OKTOBER 2013

Detaljer

MAT OG OPPLEVELSER I FJELLOMRÅDA 01.03.2015 PROSJEKTPLAN

MAT OG OPPLEVELSER I FJELLOMRÅDA 01.03.2015 PROSJEKTPLAN MAT OG OPPLEVELSER I FJELLOMRÅDA 01.03.2015 PROSJEKTPLAN MAT OG OPPLEVELSER I FJELLOMRÅDA P R O S J E K T P L A N 1.0 MÅL OG RAMMER 1.1 BAKGRUNN Fjellregionsamarbeidet fikk 9. mai tilsagn på et prosjekt

Detaljer

Hvilke suksesskriterier er nødvendige for å lykkes med klyngearbeid? Klyngeseminar 8. februar 2016

Hvilke suksesskriterier er nødvendige for å lykkes med klyngearbeid? Klyngeseminar 8. februar 2016 Hvilke suksesskriterier er nødvendige for å lykkes med klyngearbeid? Klyngeseminar 8. februar 2016 Menon og klynger (www.menon.no) Faglig grunnlag for utvikling av klyngeprogrammene gjennom forskningsprosjektet

Detaljer

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing ET OPPDRAG FRA I SAMARBEID MED MARUT 1 Bakgrunn Norsk maritim næring står foran store utfordringer: sterk internasjonal konkurranse endringer i

Detaljer

Smart spesialisering i Nordland

Smart spesialisering i Nordland Smart spesialisering i Nordland Una Sjørbotten 12.05.2014 Foto: Peter Hamlin Agenda Hva er smart spesialisering? Hvorfor er Nordland med? Hva har vi gjort? Planer framover Erfaringer så langt Smart spesialisering

Detaljer

Strategiplan 2015 2020 NHO Logistikk og Transport

Strategiplan 2015 2020 NHO Logistikk og Transport Foto: Jo Michael Strategiplan 2015 2020 NHO Logistikk og Transport Styremøte 5. mars 2015 Hovedfokus for 2015 Eksternt Bransjens lønnsomhet Næringens behov for infrastruktur Bransjens omdømme Bransjens

Detaljer

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing Et oppdrag fra i samarbeid med MARUT MARINTEK 1 Bakgrunn Maritim21 er valgt som begrep for en En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing.

Detaljer

Saksfremlegg. Arkivsak: 05/4150 Sakstittel: SNR NOTAT: ROLLER OG OPPGAVER I NÆRINGSPOLITIKKEN K-kode: U01 Saksbehandler: Inger Kronen Tveranger

Saksfremlegg. Arkivsak: 05/4150 Sakstittel: SNR NOTAT: ROLLER OG OPPGAVER I NÆRINGSPOLITIKKEN K-kode: U01 Saksbehandler: Inger Kronen Tveranger Saksfremlegg Arkivsak: 05/4150 Sakstittel: SNR NOTAT: ROLLER OG OPPGAVER I NÆRINGSPOLITIKKEN K-kode: U01 Saksbehandler: Inger Kronen Tveranger Innstilling: Sørum kommune slutter seg til hovedtrekkene i

Detaljer

Nasjonalt senter for komposittkompetanse

Nasjonalt senter for komposittkompetanse nasjonalt senter for komposittkompetanse Nasjonalt senter for komposittkompetanse - en nyskapning i det norske komposittmiljøet Onno Verberne Styreleder Nasjonalt senter for komposittkompetanse Nordiske

Detaljer

Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14

Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14 Frist: 24. april Sendes til: postmottak@krd.dep.no Årlig rapport BOLYST Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14 Kommune: Prosjektnavn: Prosjektleder: Haram Kommune Integrering i Haram Therese Breen

Detaljer

Handlingsplan Strategisk Næringsplan for Nedre Romerike 2010-2011

Handlingsplan Strategisk Næringsplan for Nedre Romerike 2010-2011 Handlingsplan Strategisk Næringsplan for Nedre Romerike 2010-2011 Vedtatt i Programstyret 10. september 2009 1 Innhold 1. Innledning...3 2. Prosjektoversikt...4 1. VERDISKAPENDE KLYNGER...4 1.1 Energi-

Detaljer

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning Programbeskrivelse 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formål med programmet er å utvikle verdensledende fagmiljøer

Detaljer

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing ET OPPDRAG FRA I SAMARBEID MED MARUT 1 Bakgrunn Norsk maritim næring står foran store utfordringer: sterk internasjonal konkurranse endringer i

Detaljer

Referat fra styremøte i ØRU 11. april 2014 Tid: Kl 0900-1200 Sted: Tunet

Referat fra styremøte i ØRU 11. april 2014 Tid: Kl 0900-1200 Sted: Tunet ØRU-styrets medlemmer: Ordfører/rådmann i Eidsvoll Gjerdrum Hurdal Nannestad Nes Ullensaker Fylkesordfører/fylkesrådmann i Akershus Sør-Gardermoen 5.mai 2014 Referat fra styremøte i ØRU 11. april 2014

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

Høringssvar-Strategisk plan 2007-2010 Høgskolen i Narvik. Narvik bystyre vedtar Høringssvar Strategisk plan 2007 2010 for Høgskolen i Narvik.

Høringssvar-Strategisk plan 2007-2010 Høgskolen i Narvik. Narvik bystyre vedtar Høringssvar Strategisk plan 2007 2010 for Høgskolen i Narvik. NARVIK KOMMUNE Plan og strategi Saksframlegg Arkivsak: 06/4387 Dokumentnr: 2 Arkivkode: K2-U01, K3-Q13 Saksbeh: Pål Domben SAKSGANG Styre, utvalg, komite m.m. Møtedato Saksnr Saksbeh. Bystyret 09.11.2006

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

STRATEGIDOKUMENT 2014-2016 STRATEGIDOKUMENT MED HANDLINGSPLAN FOR 2014

STRATEGIDOKUMENT 2014-2016 STRATEGIDOKUMENT MED HANDLINGSPLAN FOR 2014 STRATEGIDOKUMENT 2014-2016 STRATEGIDOKUMENT MED HANDLINGSPLAN FOR 2014 MNU skal være pådriver for næringsetableringer, for innovasjon og nyskaping i eksisterende og nye virksomheter. MNU skal i næringssaker

Detaljer

Internasjonal Profilering

Internasjonal Profilering Jonas Gahr Støre vil styrke Norges omdømme i utlandet, eller rettere sagt, skaffe Norge et omdømme Vi må få oss en identitet - intet mindre. Aftenposten, 28.01.08 1 Internasjonal Profilering Mål: Øke kjennskapen

Detaljer

HANDLINGSPLAN Omstillingsarbeidet i Meråker

HANDLINGSPLAN Omstillingsarbeidet i Meråker HANDLINGSPLAN Omstillingsarbeidet i Meråker Handlingsplan 2012 Meråker, mai 2012 1 INNLEDNING... 3 2 SATSINGSOMRÅDER... 4 2.1 Industri... 4 2.2 Reiseliv og turisme... 4 2.3 Helse og rehabilitering... 5

Detaljer

Invitasjon til klyngutviklingskurs. Sarpsborg 28-29. april 2015

Invitasjon til klyngutviklingskurs. Sarpsborg 28-29. april 2015 Invitasjon til klyngutviklingskurs Sarpsborg 28-29. april 2015 Bakgrunn Klynger bestående av konkurransedyktige virksomheter og kunnskapsinstitusjoner har vist seg å være en viktig kilde til vekst og velstand,

Detaljer

Listerkonferansen 2009 Prosin: Forskning for fremtidens industri. Felles teknologiplattform for prosessindustrien i Norge

Listerkonferansen 2009 Prosin: Forskning for fremtidens industri. Felles teknologiplattform for prosessindustrien i Norge Listerkonferansen 2009 Prosin: Forskning for fremtidens industri. Felles teknologiplattform for prosessindustrien i Norge Avdelingsdirektør Eirik Normann Forskningsrådet Et par innledende observasjoner

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre 46/10 17.06.2010

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre 46/10 17.06.2010 Namdalseid kommune Saksmappe: 2010/658-5 Saksbehandler: Lisbeth Lein Saksframlegg Natur og kulturbasert nyskaping Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre

Detaljer

Innovasjonsplattform for UiO

Innovasjonsplattform for UiO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Til: MN- fakultetsstyret Sakstype: Orienteringssak Saksnr.: 29/15 Møtedato: 19.10.15 Notatdato: 08.10.15 Saksbehandler: Morten Dæhlen Sakstittel:

Detaljer

FS-17/10 Kommunikasjonsstrategi for fellesstyret

FS-17/10 Kommunikasjonsstrategi for fellesstyret 1 FS-17/10 Kommunikasjonsstrategi for fellesstyret Fellesstyrets ledergruppe har bedt informasjonssjef Birgitte Bye (NVH) og kommunikasjonsdirektør Tonje Grave (UMB) om å utarbeide et forslag til kommunikasjonsstrategi

Detaljer

Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012)

Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012) Dato: 14. mai 2012 Til Stortingets Næringskomité Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012) Innledning Akademikere er sterkt overrepresentert som entreprenører i Norge og

Detaljer

Bestillingsbrev til fondsstyret for Oslofjordfondet - 2010-2012

Bestillingsbrev til fondsstyret for Oslofjordfondet - 2010-2012 Bestillingsbrev til fondsstyret for Oslofjordfondet - 2010-2012 Stortinget har besluttet å opprette regionale forskningsfond med førstegangsutlysning av forskningsmidler i 2010. Buskerud, Telemark, Vestfold

Detaljer

Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012-2016

Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012-2016 Side 1 av 5 Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012- Innhold 1. Verdigrunnlag og visjon... 1 2. Formål... 1 3. Hovedmål for perioden... 2 4. Satsingsområder for perioden... 2 4.1 Utdanning...

Detaljer

08:30 Kaffe og registrering. 09:00 Velkommen ved ITS Norge og Integra Trond Hovland, daglig leder, ITS Norge og Erik Pilgaard, daglig leder, Integra

08:30 Kaffe og registrering. 09:00 Velkommen ved ITS Norge og Integra Trond Hovland, daglig leder, ITS Norge og Erik Pilgaard, daglig leder, Integra Tidspunkt 08:30 Aktivitet Kaffe og registrering 09:00 Velkommen ved ITS Norge og Integra Trond Hovland, daglig leder, ITS Norge og Erik Pilgaard, daglig leder, Integra 09:10 Betingelser, krav og forventninger

Detaljer

STRATEGIPLAN 2015-2017 STRATEGIPLAN MED BUDSJETT OG HANDLINGSPLAN FOR 2015

STRATEGIPLAN 2015-2017 STRATEGIPLAN MED BUDSJETT OG HANDLINGSPLAN FOR 2015 STRATEGIPLAN STRATEGIPLAN 2015-2017 MED BUDSJETT OG HANDLINGSPLAN FOR 2015 MNU skal være pådriver for næringsetableringer, for innovasjon og nyskaping i eksisterende og nye virksomheter MNU skal i næringssaker

Detaljer

Formannskapet 25.09.12 153/12 Fornyelse Strategisk næringsplan, Greater Stavanger

Formannskapet 25.09.12 153/12 Fornyelse Strategisk næringsplan, Greater Stavanger Formannskapet 25.09.12 153/12 Fornyelse Strategisk næringsplan, Greater Stavanger Stanley Wirak (Ap) og Tove Frantzen (V) opplyste at de var styremedlemmer i Greater Stavanger og formannskapet drøftet

Detaljer

Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014

Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014 Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014 Innledning I tildelingsbrevet fra Kunnskapsdepartementet til Høgskolen i Telemark (HiT) for 2011 ble det stilt krav om at alle høyere utdanningsinstitusjoner

Detaljer

SAMARBEID FORSKNING NÆRINGSLIV EN FELLES UTFORDRING

SAMARBEID FORSKNING NÆRINGSLIV EN FELLES UTFORDRING SAMARBEID FORSKNING NÆRINGSLIV EN FELLES UTFORDRING Bergen 8. desember 2009 Asbjørn Algrøy adm. direktør Eiere Bergen kommune Hordaland fylkeskommune Askøy kommune Austevoll kommune Fjell kommune Fusa

Detaljer

STRATEGISK KOMMUNIKASJONSPLAN 2013 -. (2016)

STRATEGISK KOMMUNIKASJONSPLAN 2013 -. (2016) STRATEGISK KOMMUNIKASJONSPLAN 2013 -. (2016) UMBS VISJON Universitetet for miljø- og biovitenskap skal være et analytisk, innovativt og ledende universitet for biovitenskap, miljø og bærekraftig utvikling.

Detaljer

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi Lene Mostue, direktør Energi21 KSU Seminaret 2014 NVE 5. November 2014 Rica Dyreparken Hotel - Kristiansand

Detaljer

Ark.: Lnr.: 6034/13 Arkivsaksnr.: 13/998-1

Ark.: Lnr.: 6034/13 Arkivsaksnr.: 13/998-1 Ark.: Lnr.: 6034/13 Arkivsaksnr.: 13/998-1 Saksbehandler: Rannveig Mogren REGIONAL, STRATEGISK NÆRINGSPLAN Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): - PwC-rapport om næringsutviklingsarbeidet

Detaljer

SIVA nasjonal aktør med regionalt fokus

SIVA nasjonal aktør med regionalt fokus SIVA nasjonal aktør med regionalt fokus Jon Johansen KRD NHD KD (NFR) LMD UD FKD AD Innovasjon Norge Nettverksselskapet SIVA Visjon: Vi gir lokale ideer globale muligheter Tilskudd og risikokapital til

Detaljer

Høring Forslag til profileringsstrategi for Osloregionen (Brand Management Strategy)

Høring Forslag til profileringsstrategi for Osloregionen (Brand Management Strategy) SAK 22/15 Til: Fra: Follorådet Rådmannskollegiet/sekretariatet SAKSFREMLEGG Høring Forslag til profileringsstrategi for Osloregionen (Brand Management Strategy) Forslag til innstilling: 1. Follorådet er

Detaljer

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Rektor Sigmund Grønmo Fylkesordførerens nyttårsmøte Bergen 6. januar 2009 Forskningsuniversitetets rolle og betydning Utvikler

Detaljer

Av William Fagerheim, Mind the Gap AS Utarbeidet i forbindelse med strategiprosess for CWN Vannklyngen, januar 2011

Av William Fagerheim, Mind the Gap AS Utarbeidet i forbindelse med strategiprosess for CWN Vannklyngen, januar 2011 Hva er et fyrtårn? Av William Fagerheim, Mind the Gap AS Utarbeidet i forbindelse med strategiprosess for CWN Vannklyngen, januar 2011 Begrepet fyrtårn er brukt i sammenheng med flere klyngeutviklingsprosjekter

Detaljer

UKM skal være Norges viktigste visningsarena for unge talenter

UKM skal være Norges viktigste visningsarena for unge talenter Bakgrunn UKM har siden starten i 1985 vokst enormt, og bygget opp en landsomfattende virksomhet. Hvert år deltar ca 25 000 ungdommer på 380 lokalmønstringer. Et bredt spekter av kulturuttrykk har en arena

Detaljer

Forskningsrådets bidrag til et styrket samarbeid mellom næringsliv og akademia. Avdelingsdirektør Elise Husum

Forskningsrådets bidrag til et styrket samarbeid mellom næringsliv og akademia. Avdelingsdirektør Elise Husum Forskningsrådets bidrag til et styrket samarbeid mellom næringsliv og akademia Avdelingsdirektør Elise Husum Innovation Union Scoreboard Norway moderate innovator Innovasjonsundersøkelsen 2010-2012 Samarbeid

Detaljer

Handlingsprogram for Drammensregionen. (vedtatt av Rådet for Drammensregionen 9. februar 2009)

Handlingsprogram for Drammensregionen. (vedtatt av Rådet for Drammensregionen 9. februar 2009) Handlingsprogram for 2009 2011 (vedtatt av Rådet for 9. februar 2009) 1 1. INNLEDNING Dette handlingsprogrammet beskriver s prioriteringer og tiltak i perioden 2009 2011. Programmet bygger på Strategisk

Detaljer

SØKNAD OM TILSKUDD TIL VIDEREFØRING AV SPINNY I 2009

SØKNAD OM TILSKUDD TIL VIDEREFØRING AV SPINNY I 2009 Aust-Agder fylkeskommune Dato: Arkivref: 26.02.2009 2004/836-3839/2009 / 243/U01 Saksframlegg Saksbehandler: Hilde Bergersen Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget SØKNAD OM TILSKUDD TIL VIDEREFØRING AV

Detaljer

Interreg og EUFornybarprosjekter i OREEC

Interreg og EUFornybarprosjekter i OREEC Interregkonferanse 20. januar 2014 Interreg og EUFornybarprosjekter i OREEC Kunnskapsbyen Lillestrøms satsing på fornybar energi og miljø Snakke om. Kort om OREEC/ Kunnskapsbyen Lillestrøm Kobling mlm

Detaljer

Forskningsrådets regionale oppdrag. På vei mot en regional policy

Forskningsrådets regionale oppdrag. På vei mot en regional policy Forskningsrådets regionale oppdrag På vei mot en regional policy Regional policy Forskningsrådets første regionale policy skal gi innspill til Forskningsrådets nye strategi som skal ferdigstilles i 2014.

Detaljer

Nettverk gir styrke - for store og små!

Nettverk gir styrke - for store og små! Vi vil videre! Innovasjon Gardermoen tilbyr: NETTVERK Nettverk gir styrke - for store og små! Innovasjon Gardermoen (IG) er en næringsorganisasjon som arbeider for utvikling av næringslivet i Gardermoregionen.

Detaljer

UTVIKLINGSPLAN 2013-17. Rådmannsforum 22.08.12

UTVIKLINGSPLAN 2013-17. Rådmannsforum 22.08.12 UTVIKLINGSPLAN 2013-17 Rådmannsforum 22.08.12 Innhold: 1 Hensikt 2 Programområder: 2.1 P1: Strategisk næringsutvikling 2.2 P2: IKAP og andre utviklingsoppgaver 2.3 P3: Profilering/kommunikasjon/påvirkning

Detaljer

Et bærekraftig Telemark

Et bærekraftig Telemark KART INTERNASJONAL STRATEGI 2010-2015 Internasjonal strategi for Telemark fylkeskommune er et styringsdokument som beskriver mål og strategiske prioriteringer for fylkeskommunens internasjonale virksomhet

Detaljer

Handlingsplan Østafjellske kompetansesenter for rytmisk musikk

Handlingsplan Østafjellske kompetansesenter for rytmisk musikk Handlingsplan Østafjellske kompetansesenter for rytmisk musikk 2012 2013 Østafjellske kompetansesenter for rytmisk musikk sitt formål: ØKS skal være en partipolitisk uavhengig kompetanse- og samarbeidsorganisasjon

Detaljer

DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR

DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR Arbeidgruppe Næringsutvalget Head of Innovation Management, Hilde H. Steineger 1 AGENDA INNLEDING NÅSITUASJONEN VURDERINGER MÅLSETINGER OG ANBEFALINGER 01 02 03 04 2 01 INNLEDNING

Detaljer

På årsmøtet 1998 ble gjeldende strategidokument vedtatt. Det ble kalt Norsk Meieriteknisk Forening 2000 og hadde som hovedkonklusjon:

På årsmøtet 1998 ble gjeldende strategidokument vedtatt. Det ble kalt Norsk Meieriteknisk Forening 2000 og hadde som hovedkonklusjon: Strategi Norsk Meieriteknisk Forening 2012 2017 På årsmøtet 1998 ble gjeldende strategidokument vedtatt. Det ble kalt Norsk Meieriteknisk Forening 2000 og hadde som hovedkonklusjon: 1 Øke oppmerksomheten

Detaljer

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1)

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1) Et kunnskapsbasert Nord Norge(). Vennligst velg riktig organisasjonsform for din bedrift Bedrifter som er datterselskap i et konsern skal besvare spørsmålene på vegne av sin egen bedrift og dens eventuelle

Detaljer

1. Oppsummering 2. 2. Kompetansehjulet i Follo (KHF) 2. 3. Utfordringer innen helse- og omsorgstjenestene i kommunene 3. 4. Forankring og samarbeid 4

1. Oppsummering 2. 2. Kompetansehjulet i Follo (KHF) 2. 3. Utfordringer innen helse- og omsorgstjenestene i kommunene 3. 4. Forankring og samarbeid 4 Innhold 1. Oppsummering 2 2. Kompetansehjulet i Follo (KHF) 2 3. Utfordringer innen helse- og omsorgstjenestene i kommunene 3 4. Forankring og samarbeid 4 5. STRATEGI FOR KOMPETANSEHJULET 2012-2016 4 5.1

Detaljer

Samordnet næringsapparat Dato: 08.09.15

Samordnet næringsapparat Dato: 08.09.15 MØTEREFERAT! Samordnet næringsapparat Dato: 08.09.15 Sted: Kongsberg Næringsforums selskap Tid: 09:30-12:00 Møteleder: Håvard Fossbakken Referent: Håvard Fossbakken 1 Sak 27/15: Referat Godkjenning av

Detaljer

Nye ideer blir nytt næringsliv. Solveig Holm Bergen Næringsråd 21. oktober 2011

Nye ideer blir nytt næringsliv. Solveig Holm Bergen Næringsråd 21. oktober 2011 Nye ideer blir nytt næringsliv Solveig Holm Bergen Næringsråd 21. oktober 2011 Bergen Næringsråd og regionens næringsliv Hva etterspørres av næringslivet i regionen Innovasjon og entreprenørskap En idé

Detaljer

SLUTTRAPPORT. Forprosjekt. Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg. Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3

SLUTTRAPPORT. Forprosjekt. Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg. Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3 SLUTTRAPPORT Forprosjekt Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3 Innholdsfortegnelse 1 Mål og Rammer... 3 1.1 Bakgrunnen for prosjektet var følgende:... 3 1.2

Detaljer

Smart Spesialisering for Nordland. Åge Mariussen Nordlandsforskning

Smart Spesialisering for Nordland. Åge Mariussen Nordlandsforskning Smart Spesialisering for Nordland Åge Mariussen Nordlandsforskning Hvorfor meldte vi oss inn i Smart spesialisering i Nordland? Utgangspunkt i VRI-prosjektet og diskusjoner om hvordan utvikle det internasjonale

Detaljer

Juniorakademiet forprosjekt (Ref #6685f678)

Juniorakademiet forprosjekt (Ref #6685f678) Juniorakademiet forprosjekt (Ref #6685f678) Søknadssum: 150 000 Varighet: Ettårig Kategori: Innsatsområder Biblioteket som møteplass Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Vestre Toten folkebibliotek

Detaljer

aft TRI Drivkr INDUS

aft TRI Drivkr INDUS Drivkraft INDUSTRI Fremtidens industri Mye av de g jenværende petroleumsressursene på norsk sokkel ligger utenfor Nord-Norge. I dag er to felt i produksjon og to nye er i utbyggingsfasen. Flere lovende

Detaljer

Verdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning. - hvor står vi og hvor går vi?

Verdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning. - hvor står vi og hvor går vi? Verdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning - hvor står vi og hvor går vi? FORNY-forum, Trondheim 6.mai 2015 Anne Kjersti Fahlvik Bursdagsfeiring for vital 20-åring - erfaren,

Detaljer

Grunnlag for strategiarbeidet

Grunnlag for strategiarbeidet Grunnlag for strategiarbeidet SIUs profileringseminar 28. september 2011 Stig Helge Pedersen 1 Oppdrag fra Kunnskapsdepartementet I St.meld. nr. 14 (2008-2009) Internasjonalisering av utdanning heter det

Detaljer