Høringsuttalelse - utredningsprogram for vasskraftutbygging i Skibotndalen og Stordalen, Storfjord kommune

Transkript

1 Tromsø, 8. april 2013 NVE Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Høringsuttalelse - utredningsprogram for vasskraftutbygging i Skibotndalen og Stordalen, Storfjord kommune Ad. melding fra Troms Kraft Produksjon AS med forslag til utredningsprogram for utvidelse av Skibotn og Lavka kraftverk av, samt fra Statskog SF om Stordalen Kraftverk, begge i Storfjord kommune. Vi takker for å ha fått utsatt frist for innspill til 15. april. Primært ber Naturvernforbundet NVE om å avvise konsesjonssøknaden. Stortinget ønsker mindre utslipp. Stortinget har også gjort vedtak om at fornybarsatsinga ikke skal gå ut over inngrepsfri og sårbar natur. De aktuelle kraftverkene vil medføre store inngrep i en kommune som er hardt belasta med store og små kraftverk. De vil også komme i betydelig konflikt med den planlagte Treriksrøysa nasjonalpark, som når den blir etablert, vil få stor internasjonal verdi. Vi vil også betone de betydelige psykososiale problemer med sorg og personkonflikter som følge av de mange kraftutbyggingene. Disse og øvrige belastninger og ulemper må veie tungt all den stund kraftbehovet faktisk er dekket og fornybarmålet er nådd. Dersom NVE likevel vil behandle søknadene, ser vil Naturvernforbundet Troms vil fremme supplerende momenter som vi mener er relevante i saka. Forpliktelser knyttet til produksjon av mer fornybar energi Norges forpliktelser innenfor fornybar energi brukes ofte som hovedbegrunnelse for å bygge ut ny vannkraft og har ført til et stort press på landets vassdragsnatur. I dag har Norge to nasjonale målsettinger som har bidratt til et høyt antall vannkraftsøknader, hvor Troms er et av fylkene med størst press. Den ene målsetninga er fornybardirektivet som innebærer at i 2020 skal fornybarandelen utgjøre 67,5 %. Den andre målsettinga er elsertifikatordninga som skal gjøre at Norge sammen med Sverige produserer 26,4 TWh ny fornybar energi i 2020 i forhold til Oversikt over tildelte konsesjoner viser at vi allerede er nære ved å nå være mål. Dersom en summerer vann- og vindkraften som er gitt konsesjon i Norge, og vindkraften som er gitt konsesjon i Sverige kommer en allerede på 28,5 TWh. Dersom en trekker fra sakene som er til klagebehandling har en allerede gitt konsesjon til 22,6 TWh. Da er bioenergi og svensk vannkraft ikke inkludert. Potensialet er begrenset, men svensk bioenergi har prognoser på 5 TWh fram mot Statistikken tilsier altså at det nå er grunn til å ta større hensyn til naturog friluftslivsverdier i behandlingen av de resterende konsesjoner. Vi viser her til nærmere begrunnelse i FNF Troms sitt brev. Adresse: Postboks 924, 9251 Tromsø Telefon: E-post: troms@naturvern.no Internett:

2 Naturvernforbundet Troms mener det er en forutsetning at fornybar energi som produseres skal erstatte fossil energi, ikke komme som et tillegg. Det finns per i dag ingen dokumentasjon av at den fornybare energien faktisk erstatter fossil energi. Det er derfor stor grunn til bekymring over at nedbygging av verdifulle natur- og friluftsområder vil medføre økt forbruk og ingen positiv betydning i klimasammenheng. Kraftsituasjon i Nord-Norge Naturvernforbundet Troms betviler behovet av den potensielt nye krafta fra de meldte kraftutbyggingene. Prognosene viser at Norge vil få et stort kraftoverskudd innen 2020, noe som også vil framskyndes av det nye energieffektiviseringsdirektivet. I følge Statnetts Nettutviklingsplan fra 2011 har Nordland og Troms et kraftoverskudd på ca. 4,3 TWh. Statnett meddelte i kraftsystemmøte i 2013 et overskudd på rundt 6 TWh. Regional plan for vind- og vannkraftverk I regional planstrategi for Troms står utarbeiding av Regional plan for vind- og vannkraft som prioritert i planperioden. Her skal Troms fylkeskommune avklare hva, hvor og hvorfor ny energiproduksjon er ønskelig Troms sett under ett. Utfra det store utbyggingspresset i Troms, vil vi råde NVE til å sette konsesjonssøknadene på vent til fylkeskommunen er ferdig med sin plan for hvordan vann- og vindressursene kan forvaltes mest mulig helhetlig og med så lavt konfliktnivå som råd er. UTREDNINGSTEMA Begge søkeres forslag til utredningsprogram er omfattende. Naturvernforbundet Troms vil komme med forslag til nye tema samt utdypinger i forhold til enkelte tema. Landskap Det er svært viktig med en grundig utredning av landskapskvalitetene. Erfaringer viser at metodikken for verdivurdering av landskapskvaliteter i mange KUer er begrenset, og derfor vil vi påpeke at det er nødvendig med bred lokal og regional medvirkning i vurderingen. Det er viktig at natur- og friluftsorganisasjonene inkluderes i en utredning, som bør omfatte både storskala og hvedragslandskapet. Konsekvensene av landskapsendringer og friluftsliv må sees i sammenheng. Det er også viktig å lage visualiseringer av endringene i vannføring, dette gjelder særlig for attraksjoner som Rovvejohkfossen. Konsekvensene av den totale landskapsopplevelsen knytta til internasjonalt kjente landemerker og turmål som for eksempel Parastinden, bør utredes. Det må lages utredninger og visualiseringer for hvor massedeponi plasseres og lagres, samt gjøres utgreinger for alternativ bruk av massene istedet for deponering. Det må også utredes og visualiseres hvordan eventuelle deponi formes i takt med landskapet og hvordan revegeteringsprosessen og oppfølging skal foregå. Inngrepsfri natur Tap av INON og et økende press på inngrepsfrie områder er i strid med nasjonal arealpolitikk, hvor det i flere stortingsmeldinger de senere årene er uttrykt at det skal planlegges på en måte som tar hensyn til at inngrepsfrie naturområder i størst mulig grad bevares for framtida: St.meld. nr. 17 ( ) Verdiskaping og miljø muligheter i skogsektoren, nr. 39 (2000-2

3 2001) Friluftsliv, nr. 42 ( ) Biologisk mangfold, nr. 21 ( ) og nr. 26 ( ) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand. I Stortingsproposisjon 1 S ( ) fra Miljøverndepartementet, er INON et eget arbeidsmål som går ut på å sikre at gjenværende naturområder med urørt preg blir tatt vare på. Ifølge DN forsvinner det nå mest inngrepsfri natur i Nord-Norge, og det påkviler samfunnet et særlig ansvar for å ta godt vare på gjenværende inngrepsfrie områder i nord. For hvert av de meldte prosjektene må det utredes hvor stort det faktiske opplevde INON er, hvor mye INON som vil gå tapt i hver kategori, samt effekten av dette tapet. Det bør også utredes i hvilken grad vannkraftutbygging, inkludert redusert vannføring, påvirker opplevelsen av urørthet uavhengig av de faktiske tallene. Dette inkluderer f. eks hvordan Stordalen endres selv om INON ikke tapes langs elva. Det er ikke nok å se kun på hvor mye INON som går tapt av dette prosjektet, dette tapet må sees i sammenheng med hvor mye som har gått tapt i kommunen, i regionen og nasjonalt. Utfordringa med forvaltning av inngrepsfri natur er at man ofte kun ser på enkelte inngrep uten å vurdere helheten. Med tanke på hvor lite urørt natur som gjenskapes må det til en kraftig reduksjon i tap av INON om vi skal ha inngrepsfri natur i framtida. I perioden har det gått tapt 105 km 2 villmarksprega områder i Troms. Av dette lå 3 km 2 i Storfjord. Etter 2008 er det gitt konsesjonene til flere småkraftverk og den nye 420 kv linja gjennom området slik at tapet av villmarkspregede områder i Troms vil bli betydelig større. De eksisterende vannkraftutbyggingene til Troms Kraft er ikke inkludert i statistikken siden de ble satt i drift i 1979 og En må også vurdere tapet av INON i Kåfjord og Lyngen, der det også har vært stor reduksjon og utbyggingspress. Samla belastning Det er avgjørende at de samlede belastningene / sumeffektene av eksisterende og potensiell teknisk utbygging i området og i Storfjord, utredes sett i sammenheng med vannkraftverkene,. Dette kan være krevende øvelser, men er avgjørende for å kunne forvalte området og regionen helhetlig. FNF Troms anbefaler å innhente kunnskap blant annet fra Vestlandsforskning sitt pågående prosjekt om Sumeffekter av tekniske inngrep i utmark, et prosjekt som hovedsakelig er avgrenset til energitiltak. I Storfjord kommune er det 10 søknader inne om småkraftverk, 6 småkraftverrk er allerede gitt konsesjon og derav er 2 utbygd og en har den eksisterende storkraften til Troms kraft. Den nye 420 kv linja skal gå gjennom kommunen, og Troms Kraft har varsla at de vil søke konsesjon om Rieppi vindpark. Det planlegges også ny trase for E8 gjennom Skibotndalen. 3

4 Det er viktig å utrede hvordan disse planene og andre eksisterende og planlagte inngrep vil påvirke de ulike fagtemaene. Dette gjelder også særlig for ei beitenæring som reindrifta siden Storfjord er den kommunen i fylket med flest aktive reindriftsutøvere. Planlagt verneområde Treriksrøysa nasjonalpark I St.mld. 62 ( ) «Ny landsplan for nasjonalparker og andre større verneområder i Norge» ble det angitt hvilke nasjonalparker og andre store verneområder som var planlagt opprettet. I dag, 20 år etter, er «nasjonalparkplanen» i all hovedsak fullført, med unntak av fåtall prosjekter som ikke er ferdigstilt. Et av disse er planen om Treriksrøysa nasjonalpark. Begge prosjekter vil kunne komme i konflikt med etablering av vern i området. Etablering av Treriksrøysa nasjonalpark er en stor utfordring siden det kreves samarbeid mellom tre ulike land (Norge, Sverige og Finnland). Naturvernforbundet i Troms mener det er viktig å gjennomføre planen om vern i det særegne villmarksområdet, og vil påpeke den store verdien området har både landskapsmessig, for friluftsliv og som historisk symbolområde. Begge prosjektene vil influere området rundt Treriksrøysa og vil kunne være konfliktfulle en så prestisjefylt nasjonalpark. Naturvermnforbundet kjenner til at et foreslått område for skogvern i Stordalen ble trukket ut av Forslag til vern av skog på Statskog SFs grunn i Troms fylke da dette ville kunne skape utfordringer for etablering av Stordalen kraftverk. I denne sammenhengen må selvsagt planene om Treriksrøysa nasjonalpark, med arealer i tre land, veie tungt og utredes nøye i tett samarbeid med vernemyndighetene og natur- og friluftsorganisasjonene. Det er viktig å avklare status og videre planer for vernearbeidet, samt konfliktgrad ved eventuell utbygging. Biologisk mangfold Det må både innhentes eksisterende kunnskap om det biologiske mangfoldet og gjøres nye undersøkelser av området. Å kartlegge forekomster av dyr, planter og kryptogamer tar flere dagsverk for områder av slik størrelse. Dette gjelder særlig for Troms kraft sitt prosjekt som er av særlig stor utbredelse og har flere mulige alternativer. Det er også viktig å spre kartleggingene over flere dager og perioder for å øke muligheten til å se arter som kan være vanskelige å oppdage feks at de ikke er fremme alle dager, eller om det er for kald0t, for dårlig sikt, m.m. I henhold til naturmangfoldloven skal beslutninger bygge på kunnskap om naturmangfold, og det er viktig å utføre dette med en økosystemtilnærming. Naturmanfoldlovens miljøprinsipper må redegjøres for. Påvirkningene på det akvatiske miljø blir særlig viktig å utrede, og da spesielt konsekvensene for fiskebestandene. Flere av vassdragene som blir berørt er gode og viktige habitat for fisk. I området finnes det også opp til flere ulike genetiske bestander av røye, og effekten av vassdragsregulering på de ulike bestandene må utredes nøye. Disse røyestammene kan inneha unike kvaliteter og det er svært viktig at disse utredningene gjennomføres i samarbied med dyktige fagmiljø, gjerne sammen med Universitet i Tromsø som har god erfaring og kunnskap innenfor feltet. Det har kommet fram at de foreløpige undersøkelsene i Stordalen er mangelfulle og at det er behov for mer omfattende undersøkelser på biologisk mangfold i området, særlig for fisk. Troms Kraft skriver selv at det er rimelig å anta at det kan være lokalt store konsekvenser for fisk og ferskvannsbiologi. Grunnet de særegne fiskestammene i 4

5 berørte vassdrag mener Naturvernforbundet det kan være rimelig å anta at en utbygging også kan få regionale og nasjonale konsekvenser, så vel som lokale. Selv små endringer i vannstand kan få store og uforutsette konsekvenser for det akvatiske livet. Det blir særlig viktig å undersøke gyteforholdene og konsekvenser for dette. Påvirkningene på fisk må også sees i nær sammenheng med friluftsliv og reiseliv. Geologisk mangfold og risiko Universitetet i Tromsø har i brev av til NVE påpekt behovet for vektlegging av det geologiske mangfoldet. Konsekvensene for det geologiske mangfoldet som eksisterer og geologisk risikovurdering må utredes grundig. Med geologisk mangfold menes alle aspekter av geologien, eksempelvis berggrunnen og dens struktur (dannelse for 450 millioner år siden), fjellandskapet (heving og erosjon de siste 60 millioner år), istider gjennom de siste 2.5 millioner år, isbreavsetninger gjennom de siste år, og hvordan isbreer og skred har forma dagens sund-, fjord- og alpint landskap (dalfyllinger, morenerygger, hevede strandlinjer, fjellskred og skredvifter, osv.). Selv om ingen geologisk verneplan eksisterer, har områdene en meget særegen og unik vill natur og geologi som tatt ut fra en lærebok. Områdene rundt Kåfjorden, Storfjorden og Ullsfjorden har mange av de samme naturmessige særtrekk og burde i realiteten vært verna på samme måte som i Lyngen. Her kan nevnes et variert, høyalpint landskap med botner og glasiale daler, isbreer, isbreavsetninger og unike morenelandskap, sammen med særegne bergartsformasjoner av glimmerskifer, marmor, dolomitt og leirskifer som sammen har skapt en rekke grotter, kløfter og et dramatisk landskap. Risikovurdering er et moment som ikke har blitt tillagt vekt i konsesjonssakene til nå. Dette gjelder bl.a. grunnforholdene i strandsoner og i dalbunner hvor man har tykke marine avsetninger danna etter at innlandsisen trakk seg tilbake. Strandsonen lå ca m over dagens nivå da isbreene forsvant, og tykke marine leirlag ble avsatt både i fjordene og på områder som nå er tørt land. Marin leire går lett over til kvikkleire når den heves over havet, og forstyrrelser i leirgrunn og løse masser i anleggsområder kan dermed gi fare for utrasninger/skred. Slike grunnforhold gjør bygging av kraftverk betydelig mer kostbart. Konkrete eksempler på forekomster av marin leire er lavere deler av Signaldalen og Kittdalen. Mange leir- og jordskred er kjent fra disse områdene. Dalsidene i Signaldalen er også hyppig utsatt for fjellskred, som synes å følge sprekkeretninger i berggrunnen og dreneringsspor i sidedalene. I et geologisk perspektiv er dalførene klassiske U-daler som er formet av isbreenes erosjon. De inneholder avsetninger som forteller om deglasiasjonshistoria, ikke bare i Troms, men i hele Skandinavia. Andre forhold som ikke er tatt hensyn til er konsekvensene av endringer i grunnvannsnivået og tilsiget av ferskvatn som følge av endret drenering, for eksempel i store dalfører som Kåfjordalen, Signaldalen, Kitdalen og Skibotndalen. I disse dalførene vil de planlagte reguleringene av vatn og elver i sidedaler kunne påvirke miljøtilstanden i hovedvassdraget. 5

6 NVE må ivareta kravene i Vanndirektivet i konsesjonssaker, hvor bl.a. hovedmålet er å sikre god miljøtilstand (tilnærmet naturtilstand) i vann, både vassdrag, grunnvann og kystvann. Naturvernforbundet vil be om at det legges til grunn en risikovurdering av områdene basert på geologisk kartlegging og analyse av berggrunn og grunnforholdene i løse masser i dalførene og i strandsonen. Kulturarv, kulturminner og kulturmiljø Storfjord kommune har et særegent kulturmiljø og mange kulturminner. Dette gjelder også i inluensområdene til de to prosjektene. Det er særlige verdier knyttet til kulturminner fra andre verdenskrig og den kalde krigen, noe som utgjør et krigshistorisk landskap av internasjonal verdi. Verdi og konsekvenser for både automatisk fredede og ikke-fredete kulturminner må utredes. Vi vil også påpeke at kulturminner og kulturmiljø også er viktige drivere for friluftslivet og reiselivet. Ofte er kulturminner mål for turen og historiske ferdselsveier hyppig benyttet. Friluftsliv og folkehelse, opplevelsesverdi og naturglede Vi slutter oss til Troms FNFs påpekning av at friluftsliv, jakt og fiske og reiseliv må løftes til eget hovedtema i konsekvensutredningene for begge prosjektene. Scooterløypa og Troms Turlag si løype går gjennom Parasdalen, Stordalen har en mer uberørt, mer eksklusiv og villere funksjon som opplevelsesdal og innfallsport til Treriksområdet enn Parasdalen. Denne spesielle verdien bør utredes. At vannstrenger og vannfall/fosser forsvinner og reduseres og blir erstattet med rørgater, reguleringsterskler, anleggsveier og kraftstasjoner, eller at vann blir regulert, kommer ofte i konflikt med både friluftsliv, helse og natur- og kulturbasert reiseliv gjennom at landskap, naturkvaliteter og opplevelsesverdi forringes. Når det snakkes om folkehelseeffekten av friluftsliv er hovedfokuset oftest på nærturer. Dette er av avgjørende betydning, men også mer urørte områder som krever litt mer kan stimulere til økt hverdagsaktivitet og bedret folkehelse. Troms Turlag sine hytter i området ligger i en slik avstand fra vei at de ofte benyttes på helgeturer eller ukesturer. Dette bidrar positiv til folkehelsen, ikke bare når de brukes, men også som inspirasjon for mange til en aktiv hverdag for å være i form til den planlagte påsketuren eller helgeturen. FNF Troms mener at det under tematikken «helsemessige forhold» ikke kun bør utredes om støy, støvplager osv., men også med en bredere tilnærming til hvordan tiltaket vil slå ut i et folkehelseperspektiv. Tap, sorg og konflikter psykososiale forhold Mange mennesker føler avmakt og sorg når et vakkert og kjært landskap eller naturområde tapes og invaderes av utbyggingsselskaper. Dype sosiale konflikter oppstår ofte i lokalsamfunnet som følge av slike saker. Dette er tema som så langt er vist påfallende liten oppmerksomhet, men som er faktiske problemer, f. eks. i bygdene i Storfjord. 6

7 I bygdesamfunn vil depressive og konfliktfylte hendelser kunne gjøre stor skade sosialt. Slik har vi registrert at det i Storfjord har oppstått små Altasaker i forbindelse med hvert kraftprosjekt. De følelsesmessige og sosiale forhold knytta til tap av natur, maktesløshet, samt omfang og konsekvenser av uenigheter lokalt, er viktige tema som må vurderes i planprogrammet i naturinngrepssaker som disse. Naturarv, turisme og reiseliv Mange turister kommer til Troms nettopp på grunn av den unike naturen, urørtheten og friluftsmulighetene. Reiselivet basert på natur og landskap øker. I 2012 hadde det man definerer som nordlysturisme en omsetning mellom mill kr. på 2-3 mndr. Det må utredes hvordan et eventuelt vindkraftverk påvirker det framtidige reiselivet i Storfjord og Troms. Det må utredes hvordan ny vannkraftutbygging vil påvirke reiselivet i Storfjord. Storfjord kommune har en storslått og variert natur som strekker seg fra ville dalfører, til fjorden og forrevne og internasjonalt kjente tinder. Landskapet er av høy verdi og tiltrekker seg tilreisende fra hele verden. På Storfjord kommune sine egne hjemmesider er vakker og spektakulær natur med fjord, fjell, daler og vidder noe av det første som trekkes fram. I tillegg legges det vekt på de lakseførende elvene, den rike fjorden og tilrettelagte turstier. Det er tydelig at naturen og friluftslivet er en viktig merkevare for Storfjord, og at dette er noe det legges stor vekt på å formidle. For at dette skal kunne være et satsingsområde også i framtida, både for reiseliv og lokal trivsel, identitet og gode opplevelser, er det viktig å forvalte naturarven på en god måte. Grensetraktene i Storfjord er fra gammelt et viktig reisemål for hele Finland. Hvordan vil ytterligere inngrep påvirke reiselivet? Dette må også sees i sammenheng med tidligere utbygginger og framtidige planer. Hvordan vil reduksjon i vannføringa i Rovvejohkfossen påvirke fossen som turistattraksjon? Den inngrepsfrie nordlige naturen er mye verdt, også i kroner og ører, og er et avgjørende element i reiselivssammenheng. Verdiskapning og 0-alternativet Det er viktig å ikke kun se på den positive verdiskapningen som energiprosjektene gir, men også på hvor mye som kan gå tapt. Blir det dårligere kvalitet på naturopplevelsen? Blir området mindre brukt, og hva med folkehelsegevinsten? Også andre spørsmål som kan bidra negativt må med i utredningen. Naturvernforbundet vil som FNF etterspørre en vurdering av alternative verdier knytta til 0-alterantivet, feks som naturbasert reiseliv, bolyst, omdømme m.m. Det vil være interessant å kartlegge hvordan disse vassdragsinngrepene vil slå ut for nettopp bolyst, identitet og trivsel. Nettilknytning Samme temaer som skal utredes for vannkraftverkene må også utredes for nettilknytning. Det gjelder også tap av INON, påvirkning på naturmangfold og konsekvenser for friluftsliv og 7

8 reiseliv som følge av nødvendig ledningsutbygging. Nettkapasiteten må også utredes. Per i dag er nettkapasisteten i Troms lav og ustabil. Dokumentasjon av klimaeffekt og behov Det sterkeste argumentet for utbygning av vannkraft er ofte at det bidrar til å redusere utslippene av klimagasser. Det å erstatte kullkraftproduksjon i andre land er fremfor alt mye brukt som argumentasjon. NaturvernforbundetTroms mener fornybar kraft først er miljøvennlig om den ikke går ut over andre viktige miljø-, natur- og friluftsmål og -verdier. Vi mener også at det må på plass mer detaljerte studier om hvor store klimagasskutt utbyggingene vil bidra til. En utredning om dette bør ta opp tematikken om økt forbruk av energi som følge av at bedre energitilgang gir lavere energipris og minska vilje blant politikere til å innføre strømsparingstiltak når energitilgangen er god, samt hvilke energikilder som blir erstatta når det kommer mer fornybar energi inn i systemet. Å lage en truverdig studie om dette kan være krevende. Men fordi dette er et tema som ikke bare er av interesse for Troms Kraft eller Statskog i disse sakene, men av generell intresse for hele kraftbransjen, bør slike fullstendige analyser gjennomføres og generelt legges til grunn. Vi ber også Troms Kraft eller Statskog, gjerne i samarbeid med NVE, konkretisere og synliggjøre om, hvordan, hvor og når energien fra de aktuelle vannkraftutbyggingene vil erstatte kullkraftverk i Europa. Dette er svært viktig del å få på plass for å begrunne et av de overordnede målene med vannkraftutbygginga. Statskog skriver i meldinga at en del av krafta skal benyttes lokalt. Dette er i utgangspunktet bra. Spørsmålet er om det ikke finnes andre mindre konfliktfylte muligheter enn en utbygging av Stordalselva for å oppnå dette? De skriver også at utbyggingen vil ha stor betydning for å kunne bygge ut nettkapasiteten som er nødvendig for tilknytning av andre planlagte småkraftverk i kommunen. Naturvernforbundet Troms ønsker på dette punktet å minne om samlet belastning og påpeke at om Storelva får konsesjon bør de andre elvene spares, og dermed vil dette argumentet nøytraliseres. Troms Kraft tilbyr ny regulerbar vinterkraft, noe som i seg selv er bra og har større nytte en et småkraftverk. Spørsmålet er også her om denne krafta er nødvendig med 4 TWh overskudd i Nordland og en sannsynligvis ny 420 kv linje nordover som vil kunne forsyne regionen med kraft i underskuddsvintre. Nettopp det faktiske behovet blir stadig viktigere å utrede. Og selv om det skulle finnes behov, må det understrekes at dette må veies opp mot andre miljømål, nødvendigheten av tiltaket og hvilke alternative kvaliteter og verdier man risikerer å tape. Naturvernforbundet Troms er positiv til at eksisterende kraftverk effektiviseres. Vi mener at en så stor utvidelse som Troms Kraft melder om er helt unødvendig for at de skal kunne gjennomføre effektiviseringstiltak. Vi mener det bør redegjøres for hvor mye ny kraft som kunne produseres av Skibotn- og Lavka kraftverk ved effektivisering isolert sett, uten tilkomst av nye vannressurser. Det er viktig at dette utredes og at det vises til en realistisk analyse for 8

9 hvor mange år det vil ta før et rent effektiviseringstiltak vil balansere seg økonomisk for Troms Kraft. Avbøtende tiltak Avbøtende tiltak skal presenteres i utredninga og det skal redgjøres for hvordan tiltakshaver vil ivareta vesentlige hensyn og motvirke negative konsekvenser av tiltaket for de som blir berørt. Det skal legges til grunn faglige vurderinger og begrunnelser i tilfeller der avbøtende tiltak forkastes. Hva angår revisjon av kraftverk, mener Naturvernforbundet i likhet med FNF Troms at en må kunne ha en revurdering av kvalitetskrav og tiltak ved eksisterende kraftverk hvert 6. år. Det bør kunne gis nye krav til blant annet minstevannsføring og grenser for raske variasjoner i vannføringa, trygge system for sikring mot tørrlegging av elv ved feil og magasinnivå som oppfyller sesongmessige nivåkrav for å sikre gyting og uhindra vandring for fisk. Dette er viktig for å sikre godt økologisk potensial og for at økosystemene skal kunne fungere. Miljøforholdene må kunne oppgraderes fortløpende, og tilstrekkelig minstevannsføring og økologisk tilstand i henhold til vanndirektivet krever utredning. Ressurser til medvirkning og informasjon Naturvernforbundet Troms har vært i kontakt med NVE flere ganger om belastningene fornybarsatsinga påfører naturen i fylket. Vi vil også understreke at de store landskapene disse prosjektene foregår i, angår flere enn den kommunen og de som bor i og opp mot dette terrenget. Det må derfor sikres en måte for at flest mulig i Troms får god informasjon om offentlige møter og mulighet til å sikre seg informasjon og å påvirke. Aktiv, bred og reell medvirkning i utredningsprosesser er svært viktig. Natur- og friluftsorganisasjonene må inviteres med for deltakelse i hele prosessen, og det må legges til rette mht tid og økonomiske ressurser for at også frivillige har anledning til å delta på møter, befaringer, skrive, tas med på råd, osv. Konsekvensene av landskapsendringer, naturglede og friluftsliv må sees i sammenheng. Vi ser fram til å få tilsendt planprogrammet. For Naturvernforbundet Troms Birgitte Blandhoel/s Leder Ragnhild Sandøy/s nestleder Kopi: Sametinget Fylkesmannen i Troms Troms Fylkeskommune Storfjord kommune FNF Troms Naturvernforbundet sentralt 9