Fritek og Frida. Torstein L. Nydal og Hilde Austenå Nilsen RISØR KOMMUNE

Transkript

1 Fritek og Frida Velferdsteknologi som støtte i fritidsaktiviteter for barn og unge, og deres familier. Torstein L. Nydal og Hilde Austenå Nilsen

2 Hva er velferd? Ordet velferd er på mange måter et subjektivt ord og oppfatningen av det er forskjellig. Det jeg ser på som velferd ( =livskvalitet) stemmer ikke nødvendigvis med det andre legger i begrepet. (home.hib.no/ansatte/jac/velferd.doc). Rent objektivt er det en del velferd det går å måle. For eksempel levealder, som er en indikator på velferden i et samfunn. Velferd har også forskjellig betydning ut fra hvilket faglig ståsted man har. (home.hib.no/ansatte/jac/velferd.doc). velferd eller det å ha et godt liv. Livskvalitet forstått på denne måten har både objektive og subjektive aspekter, og begge er nødvendige for å kunne gi et dekkende bilde av hva et godt eller dårlig liv innebærer (Phillips 2006)

3 Hva er velferdsteknologi? NOU 2011:11 «Innovasjon i omsorg», som ble lagt frem i juni 2011, definerer begrepet slik: Med velferdsteknologi menes først og fremst teknologisk assistanse som bidrar til økt trygghet, sikkerhet, sosial deltakelse, mobilitet og fysisk og kulturell aktivitet, og styrker den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen til tross for sykdom og sosial, psykisk eller fysisk nedsatt funksjonsevne. Velferdsteknologi kan ogsa fungere som teknologisk støtte til pårørende og ellers bidra til å forbedre tilgjengelighet, ressursutnyttelse og kvalitet pa tjenestetilbudet. Velferdsteknologiske løsninger kan i mange tilfeller forebygge behov for tjenester eller innleggelse i institusjon.»

4 Bakgrunn og beskrivelse FRITEK og FRIDA Risør kommune har som et av sine mål i kommuneplanen å legge til rette for at alle barn og unge skal få muligheter til å delta i fritidsaktiviteter. FRITEK: Prosjektet med fokus på at barn og unge med utviklingshemning eller ASF kunne bruke velferdsteknologi i fritiden. Som de kan ha glede av, og som kan gi avlastning til foreldrene. Vi har sett på kommersielle løsninger, tilgjengelig for alle. Vi har lagt stor vekt på målgruppenes ønsker, behov og mestringsfølelse. Teknologiene prøves ut av barn og unge i grupper (det er etablert to støttekontaktgrupper), og individuelt. Sentralt er brukermedvirkning.

5 Bakgrunn og beskrivelse FRITEK og FRIDA FRIDA: Prosjektet er en fortsettelse og en utvidelse av prosjektet FRITEK. Målgruppen er den samme. I FRIDA-prosjektet velger vi ut velferdsteknologiske løsninger som kan brukes for å fremme kreativitet og trivsel på fritiden. Vi jobber også med å forsyne målgruppen med idéer om fritidsaktiviteter. Barn og ungdom får teknologier for kunst- og musikkaktiviteter, og de får forslag til aktiviteter hjemme i form av videosnutter. Foreldre, støttekontakter og avlastere får en idébank som består av f.eks. lenker til presentasjon av velferdsteknologiske løsninger for fritidsaktiviteter samt aktuelle veiledere. Vi produserer også videomateriell for å gi idéer om og inspirasjon til aktiviteter hjemme og i fritiden. Foreldre, avlastere og støttekontakter vil være involvert i alle faser av prosjektet. Prosjektmidler fra Helsedirektoratet har lagt til grunn, for at man har kunnet gjennomføre prosjektene.

6 Velferdsteknologi ikke bare nytte, men også velvære og opplevelser Folkehelse Aktivitet er flere ting, ikke «bare beine på ski og løpe i skogen»

7 Jus Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester Kapittel 9. Normen.no Melding om behandling av personopplysninger sendt Datatilsynet Personvernombud har vært delaktig i prosessen Risør kommune samler inn informasjon om dem som er med på uttestingen, og er ansvarlig for å behandle informasjonen riktig. Innsamlet anonymisert informasjon blir sendt til prosjektledelsen i Karde

8 Første fase FRITEK med foreldre-workshop og kartleggingsskjemaer

9 Områder der prosjektene har vurdert og brukt teknologier

10 Eksempler på teknologi Skritteller, trenings/aktivitetsklokke Pokémon/Geocaching Appear.in Facetime GPS-klokke Skoog Spill, Playstation, Dansespill Pianomatte Undervannskamera Mikroskopkamera

11 Innkjøp og Utprøving Valgte nye produkter Egen testing av produktet med kvalitetssikring Ferdig oppsatt produkt Forenklet bruksanvisning Godt sikret

12 Eksempel på hva vi har prøvd, og prøver ut

13 Hva har vært populært? Geocaching

14 Skoog var også populært Skoog lager lyder og musikk, når man trykker på den. Fra fjærlett til hardt kan den trykkes på, skvises, klemmes, vris eller slås på, og man får umiddelbart en musikal respons. I programvaren kan man velge mellom tolv forskjellige musikkinstrumenter, og man kan uttrykke disse instrumentenes autentiske lyder. Den er fleksibel og enkel å ta i bruk. I tillegg til mulighet for læring, kreativitet og å uttrykke musikk, er den morsom og engasjerende.

15 FRIDA Sosialt samvær via nettbrett.

16

17 FRIDA Undervannskamera, kan brukes inne også.

18 Eksempler på bilder tatt med undervannskamera, og mikroskopkamera

19

20 Utfordringer: Utfordring å få spill konsoller til å fungere på kommunale nett med forskjellige innlogginger og brannmurer Innkjøp Flere teknologier bør være tilgjengelig Jus, lovverk

21 Hva er bra: Relasjon, enda bedre forhold til familiene. Vi har et bygg vi kan bruke, Linken Positive familier og barn/unge Vi kan nå tilby flere enn prosjektgruppa å prøve ut teknologi, som vi har kjøpt inn Samarbeidet med Karde.

22 Gevinstrealisering For barna og ungdommene Får kompetanse de kan bruke sammen med normalt fungerende barn ( felles interesser). Økt kompetanse i bruk av teknologi. Økt grad av selvstendighet. Mestring. Hyggelig å gjøre noe sammen med andre. For foreldre og familien: Mer selvstendige barn i fritidsaktiviteter. Mer tid til andre barn i familien og eget sosialt liv. Økt trygghet ( lokasjonsteknologi). Inspirasjon og ideer på Fritek.no. Nyttig å møte andre foreldre. Nettverk. Mulighetene til avlastning er til stede, men er vanskelig å dokumentere. Den langsiktige effekten vil vise seg over tid. For tjenestene Fremtidige brukere av tjenester har opparbeider seg kompetanse på bruk av teknologi. Mer selvstendige tjenestemottakere (autonomi. empowerment). Teknologiene kan direkte overføres til tjenestemottakere som ikke er i aldersgruppen prosjektet retter seg mot. Økt kompetanse på velferdsteknologi. Kommunikasjon og samarbeid med pårørende. For mange ser vi for oss et livslangt samarbeid.

23 Fremtidens tjenester Synet på offentlig sektor endrer seg. Også i forhold til helsetjenester. I et nytt perspektiv kan man se på tjenestene som en arena for samskaping, der det tidligere var mer direkte tjenesteyting. Samfunnet er i endring, teknologiutviklingen har vært stor de siste årene. Utviklingshemmede som gruppe har blitt litt hengende etter. Fokuset på velferdsteknologi har hovedsakelig vært i forhold til hjemmeboende eldre. Vi har god oversikt over fremtidige brukere, og vi vet mye om hva de ønsker.

24 Jus til ettertanke De unge utviklingshemmede vokser opp med teknologi. De ønsker å bruke denne for å slippe å ha andre rundt seg i sitt voksenliv. Utfordringer med læring ( eks: bytte av platform IOS vs. Android, Facetime vs. skype) Skal tjenesteyterne kunne gi tjenester via Facetime som brukeren ønsker eller skal brukeren måtte forholde seg til det til en hver tid bestemte system kommunen må forholde seg til. Eller ha tilstedeværelse av personal?

25 Jus til ettertanke Lokalisering og sporingsteknologi er bl.a. er, etter Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester Kapittel 9, bruk av tvang i forhold til utviklingshemmede. Voksne utviklingshemmede er myndige personer og er samtykkekompetente som utgangspunkt. Noen ønsker å ta i bruk lokalisering og sporingsteknologi for egen trygghet. Et eksempel på at loven henger etter samfunnets og teknologiens utvikling. ER DETTE DISKRIMINERING? Jmf NOU 2016:17 På lik linje

26 Avslutning Vi håper og ønsker at vi i Agder kan bli bedre på samarbeid for disse gruppene, Vi må bli gode sammen! Spørsmål? TAKK FOR OSS

27 Nettside For mer info:

28 Forutsetninger og praktiske råd for å RISØR KOMMUNE lykkes med velferdsteknologi for fritiden 1. Ta hensyn til alle områder der velferdsteknologi kan brukes i hverdagen og for fritiden. Det handler om mye mer enn teknologisk assistanse for mestring og trygghet. Like viktige om-råder er sosial deltakelse, mobilitet og fysisk og kulturell aktivitet. 2. Kartlegg kompetanse, behov og ønsker hos brukere, pårørende, støttekontakter og andre aktuelle personer. Dersom det mangler kompetanse eller interesse kan faglig påfyll om vel-ferdsteknologi fås i f.eks. testleiligheter og gjennom egen utprøving. 3. Undersøk tilgjengelig teknologi gjør "research". Her er nettet og søkemotorer til stor hjelp. Både vanlige forhandlere og nettbutikker har et stort utvalg av kommersielt tilgjengelige produkter som kan brukes for fritidsaktiviteter. Også NAVs hjelpemiddeldatabase har oversikt over teknologi som kan egne seg for bruk i forbindelse med fritidsaktiviteter. Ett eksempel er et spesialtastatur for enklere bruk av datamaskiner. 4. Se etter inspirasjon og kunnskap for eksempel på YouTube eller produsentenes nettsider. Videoer gir ofte gode tips om bruken. Både vanlige brukere, forhandlere og produsenter publiserer rikelig med videomateriell på nettet. Ikke alt er like relevant og mange videoer har reklameinnslag først. Likevel, det fins mange gullkorn der ute! 5. Prøv ut teknologien. De som administrerer teknologien, for eksempel for utlån, må kjenne løsningene og kunne gi bistand ved behov. Workshops der flere brukere og deres hjelpere samles for utprøving er en god måte å bli kjent med teknologiene og belyse hvor anvendelige de forskjellige teknologiene er og for hvem. Brukerne kan bli oppmuntret av hverandre, og deres interesser kommer lettere fram.

29 Forutsetninger og praktiske råd for RISØR KOMMUNE å lykkes med velferdsteknologi for fritiden 6. Tenk kreativt. Dersom postene i skattejaktspillet Geocaching er for langt unna eller vanske-lige å finne, lag lette poster selv og registrer dem i appen. Et undervannskamera kan brukes inne i en balje, ikke nødvendigvis på en strand. Hvis brukeren ikke kan skrive SMSer selv, lag noen ferdige meldinger som ligger på telefonen og som er lett å kjenne igjen og bruke (noen spesialtegn kan gjøre meldingen lett gjenkjennbar). 7. Når teknologier først er kjøpt inn kan det være lurt å minne brukere om hva som fins. Kommuner har gjerne dagtilbud, ressurssentre, avlastningshjem, grupperom, utlånsordninger osv. Der kan man henge opp idélister og inspirasjonsplakater som presenterer tilgjengelig teknologi og bruksområder. 8. Hold særlig hjelpere oppdatert om nyanskaffet teknologi som er tilgjengelig for bruk eller utlån. Informasjon, nyheter og påminnelser med jevne mellomrom, for eksempel via sosiale medier kan være en effektiv måte å nå målgruppene på. Det fins verktøy for å lage tids-skjema for publisering av ferdiglagete innlegg i sosiale medier. 9. Ta vare på originale bruksanvisninger og emballasje både for oppbevaring og evt. retur ved reklamasjon eller reparasjon. Enkelte ganger inneholder selve emballasjen også en bruksanvisning. For å sikre at originale bruksanvisninger er tilgjengelig ved behov kan digitale versjoner eller nettadresse til disse lagres sammen med utlånslister (punkt 13). Scann inn bruksanvisninger som kun fins som papirbaserte vedlegg til emballasjen. 10. Lag egne veiledere dersom bruksanvisningene er for detaljerte eller kompliserte (eller på fremmedspråk). Bruk lettlest språk og bilder. Ha veiledere tilgjengelig der teknologiene er plassert for bruk eller lagret. Tilrettelegging tar tid, men den vil betale seg gjennom lettere bruk. 11. Beskytt utstyret godt. Robuste deksler for smarttelefoner og nettbrett er ett eksempel, polstrete bager for datamaskiner og kameraer likeså. 12. Invester gjerne i enkelte "reservedeler" som f.eks. ladere og minnekort.

30 Forutsetninger og praktiske råd for RISØR KOMMUNE å lykkes med velferdsteknologi for fritiden 13. Lag administrative ordninger som bruker- og utlånslister (med kontaktinformasjon til brukere og hjelpere). Det er viktig å vite hvor utstyret til enhver tid befinner seg. Slik er det også enklere å sirkulere teknologi blant brukere på en rettferdig måte. Videre, det kan være aktuelt å forsikre det dyreste utstyret, noe som ofte kan gjøres i tilknytning til innkjøp. Ha (kopi av) kvitteringene tilgjengelig for personalet som administrerer bruk og utlån for eventuelt rask å kunne bestille reparasjon eller tilleggsutstyr fra samme leverandør. 14. Hold deg orientert om utviklingen og reservér budsjettmidler for innkjøp om mulig. Nye eller forbedrete løsninger kommer til markedet kontinuerlig. Abonnement av oppdateringer og nyhetsbrev kan gi verdifull informasjon i tillegg til å følge med faglige grupper på sosiale medier. 15. Mye godt utstyr selges pent brukt på nettet. Dette kan gi større rom for anskaffelser.