TEK17. Ketil Krogstad NBBL København 24. oktober 2017

Transkript

1

2 TEK17 Ketil Krogstad NBBL København 24. oktober 2017

3 Først litt om regelverket

4 Plan- og bygningslovgivningen Planlegging Bygninger/byggverk Materielle krav (pbl og TEK mv) Prosesskrav (SAK) Kompetansekrav (SAK) Produkter (DOK)

5 Utvikling hvorfor dagens nivå? TEK17 TEK10/SAK10 Plan- og bygningslov 2008/2009 TEK07 Plan- og bygningsloven 1997, Byggeforskrift 1997 Byggeforskrift 1987 Plan- og bygningsloven og byggeforskrift 1985 Landsdekkende bygningslov 1965, byggeforskrift 1969 Byggeforskrift 1949 Lov om bygningsvesenet 1924, forskrifter 1928 Bygningslover for Christiania, Bergen og Trondheim 1827, 1830,

6 Politisk ideologi: Stat eller marked, eller begge deler?

7 Politisk handlekraft «den nye reguleringsstaten»

8 Mange hensyn Sikkerhet Helse/innemiljø Planløsning/brukbarhet/komfort Energibruk (og ytre miljø) Tilgjengelighet/UU eldrebølge Produkter og marked

9 Funksjonsbaserte forskrifter Selvaag Teknologinøytralt Innovasjon 9

10 Funksjonsbasert regelverk i TEK Se: TEK Funksjonskrav Ytelse (preakseptert eller analyse) Brannmotstand tilstrekkelig for rømning og redning R 30 (B 30) Teknisk løsning 10

11 Byggteknisk forskrift (TEK10) Funksjonskrav Eks: Uteareal skal ha tilstrekkelig egnethet og utforming etter sin funksjon. Ytelser Eks: Opparbeidet areal avsatt til lek og rekreasjon skal ha et horisontalt felt med fast dekke på minimum 1,6 m x 1,6 m som muliggjør deltakelse og likestilt bruk. Preaksepterte ytelser Ytelse angitt av Direktoratet for byggkvalitet, og som vil oppfylle, eller bidra til å oppfylle, ett eller flere funksjonskrav i forskriften

12 Fra funksjonskrav til teknisk løsning

13 TEK ulike kapitler med ulik oppbygging YTELSER Forskriftskrav Preaksepterte Standard 8.Uteareal 9 Ytre miljø 11. Brannsikkerhet 12. Planløsning-bygningsdeler 13. Inneklima og helse 14. Energi 15. Installasjoner og anlegg (mange kvalitative)

14 Definisjoner funksjonskrav: overordnet formål eller oppgave som skal oppfylles i det ferdige byggverket ytelse: teknisk, bruks- eller miljømessig kvalitet, kapasitet eller egenskap ved byggverk, bygningsdel, installasjon eller utearealer. En ytelse er en tolking og konkretisering av funksjonskrav og er angitt kvantitativt eller kvalitativt. preakseptert ytelse: ytelse angitt av Direktoratet for byggkvalitet, og som vil oppfylle, eller bidra til å oppfylle, ett eller flere funksjonskrav i byggteknisk forskrift

15 Oppbygging av regelverket Prosess regler pbl Tekniske regler SAK10 Funksjonskrav Ytelser TEK10 Veil. SAK Preaksepterte ytelser Anbefalinger Veil. TEK Temaveiledninger mv. Standarder Spesifikasjoner og anvisninger fra SINTEF Byggforsk osv

16 Virkemidlene må ses i sammenheng Målsetting: kvalitet og velfungerende marked VIRKEMIDLENE Kompetanse/kunnskap/verktøy Økonomiske incentiver Regulering Statens motiv for å gripe inn: markedet fungerer ikke, og det hindrer samfunnsøkonomiske og privatøkonomisk lønnsomme investeringer og handlinger

17 Det interessepolitiske bildet er komplisert Forbrukerhensyn, kjøper/eier Brukerhensyn, brukere av bygg Samfunnshensyn (UU, Energi, brann, vern..) Byggenæringen aktørbilde (aktørhensyn) Utbyggere Entreprenører Rådgivere Arkitekter Produsenter/leverandører

18 Pbl ikke forbrukerlovgivning Ikke egnet til å løse konflikter av forbrukerrettslig art Ansvaret på tiltakshaversiden er solidarisk, og ovenfor bygningsmyndighetene Forbruker: Bustadoppføringslova, Lov om håndverkstjenster, avhendingslov mv

19

20 Reguleringens dynamikk «To skritt frem og ett tilbake» Utilsiktede effekter kompenseres med nye regler - unntaksregler Resultatet av forenkling blir mer regulering

21 TEK17

22 NBBL standpunkt Positiv, men Enhver endring i myndighetenes rammebetingelser utløser endringsbehov i byggenæringen, og kostnader til implementering Det hadde derfor vært en fordel om endringer kunne skje mer forutsigbart i større sprang. Gjør jobben «ordentlig», slutt å flikke på det gamle. Det vil kunne gi enklere implementering, og mer vesentlige og merkbare effekter mht forenklinger, brukervennlighet og digitalisering.

23 TEK 15 kapitler 140 Flere tusen krav Både detaljert og overordnet Ivaretar mange kvaliteter og interesser

24 Bakgrunn politisk (gjenspeiler den generelle oppfatning) For mange og kompliserte krav Hvert krav har sikkert sin gode begrunnelse Stablet oppå hverandre utgjør de en for stor belastning/byrde Hvem skal ut?

25 TEK17-oppdraget Ett av regjeringens viktigste prosjekter Hovedmål Enklere og tydeligere regelverk Reduserte byggekostnader, spesielt små boliger Ikke reduserte krav til sikkerhet, helse og miljø

26 Prosessen Startet 2014 Innspillsmøter med næring og interessenter 23 utredninger Høring høst/vinter 2016/2017 Iverksettelse

27 Legalitetsprinsippet, del av oppryddingen Hjemmel for å stille krav Mulighet for å påvise at kravet er oppfylt I størst mulig grad spesifikke, målbare krav og ytelser En forutsetning for digitalisering og automatisk regelsjekking

28 TEK17 - hovedgrepene Tydeliggjøring og forenkling Strukturelle og tekstlige forbedringer som gir en mer logisk, bedre lesbar og mer brukervennlig forskrift Første skritt på veien mot en mer digitaliseringsvennlig forskrift Tilsvarende forbedringer gjøres også i tilhørende preaksepterte ytelser og veiledning Fjerning, lemping og forenkling av krav Endringer som bidrar til reduserte byggekostnader

29 TEK17 - hovedgrepene Lemping av kravsnivå - kostnader Klart skille mellom preaksepterte ytelser og veiledning, fordekte krav fra veil inn i forskrift Fjerne funksjonskrav uten konkrete ytelser Tydeligere krav til dokumentasjon Definisjoner inn i forskrift Fjerne unødvendig veiledningstekst og anbefalinger Språklig gjennomgang, klargjøre ift digitalisering

30 Endringer i krav, i hovedsak innenfor: Kap 2: Dokumentasjon for oppfyllelse av krav Kap 8: Opparbeidet uteareal Kap 11: Sikkerhet ved brann Kap 12: Planløsning og bygningsdeler i byggverk Kap 13: Inneklima og helse

31 TEK17 de viktigste endringene for boligbyggelagene

32 TEK17 minst 2 veier via nett dibk.no lovdata.no

33 Sammenstilling TEK10 og TEK17

34 For de spesielt interesserte SINTEF Byggforsk

35 De mest sentrale endringene i forskriften Ikke lenger krav om innvendig bod i bolig, men sportsbod videreføres Valgfri snuareal i boliger med krav om tilgjengelighet; snurektangel eller snusirkel Valgfritt med én eller to håndløpere i trapp der det er krav om uu/tilgjengelighet Noen bestemmelser som best reguleres i arealplan er fjernet helt/delvis

36 Strukturering, forenkling og tydeliggjøring. Definisjoner 1-3 Samlet definisjonene i kap 1 Noen i forskrift, resten i veiledning Samlet i kapittel 15 alt om vanninstallasjoner Våtromsparagrafen i kapittel 13 omhandler nå kun krav til rommet/det bygningstekniske Lyd-paragrafene er samlet i en paragraf med direkte henvisning til Norsk Standard NS 8175:2012 klasse C.

37 Kapittel 1 «Legaldefinisjoner» 1-3

38 Kapittel 2 Dokumentasjon Nytt første ledd, generelt Dokumentasjon, verifikasjon Dokumentasjon av utførelsen og valgte produkter, lagt til Tydeligere, språklig forbedret TEK Det skal dokumenteres at kravene i forskriften er oppfylt i det ferdige byggverket. 2. Dokumentasjonen skal være skriftlig. 3. Oppfyllelse av krav og preaksepterte ytelser kan dokumenteres ved bruk av Norsk Standard eller likeverdig standard.

39 Krav om innvendig bod fjernet «Boenhet skal ha tilstrekkelig og egnet plass for oppbevaring av klær og mat» Preakseptert ytelse: kjøkkenet må ha tilstrekkelig plass til oppbevaring av mat, og minimum plass til kjøleskap og oppbevaringsplass for tørrmat

40 Krav om utvendig bod forenkles kvm BRA for boliger over 50 kvm. Arealet kan deles i to rom. 2,5 kvm for boliger inntil 50 kvm. Bodarealene skal ikke opptas av tekniske installasjoner.

41 Boliger krav til tilgjengelighet Snurektangel innføres som alternativ Krav til snuareal 12-7, 12-8, 12-9, To alternative preaksepterte ytelser: Snusirkel med diameter på minimum 1,50 meter Snurektangel på minimum 1,30 meter x 1,80 meter Snuarealet må ikke overlappe slagarealet til den døren som skal betjenes.

42 Eksempler på dimensjonering Snuareal må ikke overlappe slagarealet til den døren som skal betjenes

43 Stigning ramper Hvileplan for hver 1,0 meter høydeforskjell

44 Enkel «håndløper» i trapp og rampe og Bolig: - hovedtrapp for mer enn en boenhet - ramper

45 Betjeningshøyde skilt, styrings- og betjeningspanel, håndtak, armaturer og lignende 0,8 1,2 meter (tidligere 0,8 1,1)

46 Parkering og kjøreadkomst - fjernes TEK og 8-9 «nødvendig parkering» fjernes fra TEK, bestemmes i plan Krav om HC-parkering beholdes (tilstrekkelig antall) Kjøreadkomst tilsvarende, avgrenses til forflytningshemmede der det anlegges p-plasser

47 Utendørs oppholdsareal fjernes TEK og 8-4 Tydeligere at bestemmelsen ikke regulerer størrelse og plassering, det reguleres i plan Regulerer kvalitet, som før

48 Krav til plassering av byggverk fjernes Men først fra Byggverk skal ha god terrengmessig tilpasning ut fra hensyn til god arkitektonisk utforming, visuell kvalitet, naturgitte forutsetninger, sikkerhet, helse, miljø, tilgjengelighet, brukbarhet og energibehov. Byggverk skal plasseres slik at det tas hensyn til lys- og solforhold, samt lyd- og vibrasjonsforhold.

49 Sluk i våtrom Sprinkleranlegg Sluk kan monteres overgang gulv/vegg Sprinkleranlegg i preakseptert ytelse, og prosjektert etter standard. Gir mulighet for reduserte ytelser på andre områder.

50 Studentboliger Ingen bodkrav Snusirkel 1,3 meter Noe redusert krav til lydisolering

51 Preaksepterte ytelser i veiledningen til TEK17

52 , S t e d, t e m a Preaksepterte ytelser er nødvendige Angir i mange tilfeller kvalitets- og sikkerhetsnivået Videreføring av tidligere regelverk Grunnlag for forenklet prosjektering Referansenivå ved komparativ analyse Ill.: Byggforsk

53 Preaksepterte ytelser i veiledningen til TEK17 Nye og vesentlige endringer i preaksepterte ytelser var med i høringen, i totalt ca. 40 paragrafer Kapittel 8 Opparbeidet uteareal Kapittel 11 Sikkerhet ved brann Kapittel 12 Planløsning og bygningsdeler i byggverk Kapittel 13 Inneklima og helse Kapittel 15 Installasjoner og anlegg De fleste preaksepterte ytelser til TEK10 videreføres i TEK17

54 TEK17 og boligbyggelagene TEK og myndighetskrav som «minimumsstandard», senkning av standarden krever mer bevissthet som bestiller Bedre kvalitet kan lønne seg, gi høyere verdi Markedets etterspørsel, kundetilfredshet Boliger som kan fungere over tid, fremtidsrettet Lavere FDVU-kostnader Strenge miljøkrav, bærekraft = samfunnsansvar

55 Vil du vite mer:

56

57 Nye energikrav

58 De viktigste endringene Tettere bygg Bedre vinduer og dører Mer isolering i grunn/gulv Lempet krav til energiforsyning Lempet krav til kuldebro

59 Færre og enklere krav Gamle energikrav 14-1 Generelle krav om energi 14-2 Energieffektivitet 14-3 Energitiltak 14-4 Energirammer 14-5 Minstekrav 14-6 Bygninger med laftede yttervegger 14-7 Energiforsyning 14-8 Fjernvarme Nye energikrav 14-1 Generelle krav 14-2 Krav til energieffektivitet 14-3 Minimumskrav til energieffektivitet 14-4 Krav til løsning for energiforsyning 14-5 Unntak og krav til særskilte tiltak Valgfritt valg av regelsett for byggesøknader sendt 1/1-16 til 1/1-17

60 Energieffektivitet 14-2 og 14-3

61 Energirammer Gitt ved netto energibehov; kwh/m 2 oppvarmet BRA (som før) Rammene er strengere for samtlige bygningskategorier Fortsatt stort mulighetsrom for fleksibilitet Minimumskravene ( 14-3) setter begrensning Beregninger skal utføres i samsvar med norsk standard: NS 3031:2014 Beregning av bygningers energiytelse Metode og data

62 Noen av de nye energirammene Bygningskategori Energiramme, kwh/m 2 oppvarmet BRA Småhus (jf.ns 3457) /m 2 oppvarmet BRA Boligblokk 95 Kontorbygning 115 Skolebygning 110 Sykehus 225 (265)

63 Tiltaksmetode, boligbygning Energitiltak Småhus Boligblokk 1 U-verdi yttervegg 0,18 W/m 2 K 0,18 W/m 2 K 2 U-verdi tak 0,13 W/m 2 K 0,13 W/m 2 K 3 U-verdi gulv 0,10 W/m 2 K 0,10 W/m 2 K 4 U-verdi vinduer/dører 0,80 W/m 2 K 0,80 W/m 2 K 5 Andel vindus- og dørareal av oppvarmet BRA 25 % 25 % 6 Varmegjenvinner, virkningsgrad 80 % 80 % 7 Spesifikk vifteeffekt (SFP) 1,5 kw/m 3 s 1,5 kw/m 3 s 8 Luftlekkasjetall 0,6 0,6 9 Normalisert kuldebroverdi 0,05 W/m 2 K 0,07 W/m 2 K

64 Minimumskravene Yttervegg U-verdi Tak U-verdi Gulv U-verdi Vindu/dør U-verdi Tetthet lekkasjetall 0,22 0,18 0,18 1,2 1,5 Isolering av rør, utstyr og kanaler knyttet til varmesystem. Skal være økonomisk optimal.

65 Krav som ikke har vært tidligere Boligblokk med sentralt varmeanlegg og yrkesbygg skal ha energimålere for oppvarming og tappevann. For yrkesbygg må det utarbeides reelt energibudsjett.

66 Løsninger for energiforsyning 14-3

67 Forbud mot fossilt brensel Det er ikke tillatt å installere oljekjel/parafinbrenner/gassbrenner etc som benytter fossilt brensel Kjel/brenner/ovn for biobrensel er tillatt Forbudet omfatter ikke prosessanlegg og nødaggregater

68 Energifleksible varmesystemer Bygning over m 2 bygges slik at minimum 60 % av varmebehovet dekkes med et energifleksibelt varmesystem Varmebehovet omfatter romoppvarming, ventilasjonsvarme og varmt tappevann Sikrer at bygningen gar en viss fleksibilitet mht fremtidig valg av ulike energikilder (eks: biokjel, varmepumpe, elkjel, fjernvarme) I praksis gjerne et system med vannbåren eller luftbåren varme

69 Lavtemperatur varmeløsninger Bygning over 1000 m 2 må være tilrettelagt for bruk av lavtemperert varmeløsning Preakseptert ytelser: Krav til rommet som blir byggets varmesentral (areal, høyde, dør) Krav til maksimum-temperatur på vannet fra varmesentralen (Dette gjelder ikke for varmt tappevann)

70 Krav om skorstein Gjelder småhus, dvs: enebolig, to- til firemannsbolig, rekkehus, kjedehus og terrassehus til og med tre etasjer (jf. NS :2013) Det er ikke krav om installert vedovn eller lignende Skorsteinskravet gjelder ikke hvis boligen har vannbåren varme eller bygget etter passivhus-standarden NS 3700:2013

71 Unntak og særskilte tiltak 14-5

72 Bygninger under 70 m 2 oppvarmet BRA - og fritidsboliger Bygninger med oppvarmet BRA mindre enn 70 m 2 (30m 2 ), og for fritidsboliger mellom 70 m 2 og 150 m 2 gjelder kun: -> de generelle kravene i > minimumskravene til energieffektivitet ( 14-3) -> forbud mot fossilt brensel For fritidsboliger under 70 m 2 (50 m 2 ): -> ingen energikrav

73 Egenproduksjon av strøm på eiendommen De som produserer strøm på eiendommen kan få noe høyere energiramme, jf 14-2 Energirammen kan økes med 10 kwh/m². Dette forutsetter at det på eiendommen produseres fornybar elektrisitet til bygningen, minst 20 kwh/m² oppvarmet BRA pr. år.

74 Flere veier til målet 1. Tiltaksmetoden 2. Tiltaksmetoden omfordeling av varmetap 3. Energirammer

75 Kravene er ikke mye strengere enn i dag Tetthet har størst konsekvens Vinduer og dører kan være en utfordring Strøm til oppvarming forenkler Kan være smart å lage en energiberegning Fordel med kompakt bygningsform

76