Sparer en milliard i året på lav rente Side 4

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sparer en milliard i året på lav rente Side 4"

Transkript

1 Annonsebilag til Kommunal Rapport Nyheter fra Kommunalbanken 2/2014 Kommunalbanken finansierer Hallingporten Side 6 Solvik-Olsen skal reformere transportsektoren Side 3 «Grønne obligasjoner for et grønnere samfunn» Kristin Halvorsen, Cicero Side 7 NORSKE BOMPENGESELSKAP: Sparer en milliard i året på lav rente Side 4 Foto: Olav Heggø/Fotovisjon www. 1

2 Leder Sikkert som banken «Sikkert som banken» brukes gjerne som bilde for å understreke noe som er særlig solid, robust og bestående. Så har den nære historien vist oss at bildet ikke alltid stemmer med virkeligheten. I kjølvannet av finanskrisen har flere banker fått hjelp av egne lands myndigheter for å holde seg flytende og svært mange har blitt kraftig nedgradert av ratingbyråene. De anses ikke lenger som like sikre. En finansinstitusjon er helt avhengig av tillit. Derfor har europeiske finansmyndigheter iverksatt omfattende stresstesting av alle større europeiske banker. Resultatene er ventet offentliggjort i slutten av oktober. Bankenes rolle som kredittformidler, til å kanalisere risikokapital til ulike investeringer, er sentral for å skape vekst og arbeidsplasser. I Europa har bankenes rolle som kredittformidlere bremset opp. Statistikk viser at kapitalmarkedet delvis har overtatt bankenes rolle, men kun delvis. Derfor har den europeiske sentralbanken iverksatt nye, omfattende tiltak for å skape insentiver til økt kredittformidling, i tillegg er renten satt lavt. Allikevel er veksten mager og det er fortsatt stor usikkerhet om veien videre. «Kommunalbanker verden over bidrar til at offentlige investeringer får finansiering når markedene og tilbudet ellers tørker inn» I Europa vokser offentlig eide kommunalbanker frem. I samtaler med mine europeiske kollegaer får jeg høre om store kutt i bevilgningene og tøffe innsparingstiltak. Da blir verdien av lave finansieringskostnader stor. Kommunalbanker verden over bidrar til at offentlige investeringer får finansiering når markedene og tilbudet ellers tørker inn. Og til renter som gjenspeiler sektorens lave risiko. Kapitalmarkedet er også en viktig kreditt formidler, men i Europa er mark edet lite sammenlignet med tradisjonell bankfinansiering. Allikevel ser vi her hjemme at Kommunebudsjett Kristine Falkgård Administrerende direktør kapitalmarkedet for kommunale låneopptak har vokst kraftig de senere årene. Dette kan gjenspeile at norsk økonomi har et annet utviklingsforløp enn hos våre europeiske partnere. Kommunalbanken er først og fremst en langsiktig aktør, som sikrer at viktige velferdsinvesteringer får finansiering til gunstige betingelser uavhengig av de økonomiske syklene. Denne rollen ble fremtredende under finanskrisen, da også det norske kapitalmarkedet ble utfordret. Norske kommuner kunne opprettholde et høyt aktivitetsnivå i tråd med myndighetenes målsetting. Kommunalbanken bidro til dette. Myndighetene verden over har innført en rekke kapitalkrav som er ment å adressere de manglene i bankenes forretningsmodeller som ble avdekket i kjølvannet av krisen. Strengere kapital krav innebærer at finansinstitusjoner må ha mer egenkapital for hver krone de låner ut. Det har blitt dyrere å drive bank, samtidig som bankene har blitt sikrere. Finansdepartementet fastsatte 12. mai i år forskrift om identifisering av systemviktige finansinstitusjoner. De begrunnet dette med at enkelte finans institusjoner er systemviktige, fordi de har særlig stor betydning for finanssystemet og økonomien. Kommunalbanken ble ansett som systemviktig. Det understreker viktigheten av vår virksomhet for fylker, kommuner og lokal samfunn landet rundt. Klassifiseringen som systemviktig betyr økte kapitalkrav. Det betyr at vi fortsatt må øke egenkapitalen betydelig i årene fremover. Den raskeste måten å oppnå dette på er å redusere beregningsgrunnlaget. Ut fra Kommunalbankens rolle og mandat og investeringsbehovet som tegner seg i kommunal sektor fremover, mener vi det ikke er et godt alternativ. «Vi koster rundt tre øre for hver hundrelapp vi låner ut» Alternativt kan vi bygge opp mer egenkapital gjennom å tjene mer penger. Kommunalbanken drives i dag svært kostnadseffektivt. Banken har klart lav ere driftskostnader enn de fleste akt ører vi kan sammenliknes med. Vi koster rundt tre øre for hver hundrelapp vi låner ut. Selv om vi kutter alle driftskostnader så monner det lite. Økte marginer på utlån bedrer inntjeningen alt annet like. Vi nyter godt av svært lave renter i Norge i dag. Det er ikke nødvendigvis et godt tegn for de økonomiske utsiktene. Dersom Kommunalbanken skal være en aktør under krevende markedsforhold er det viktig at vi er til stede og legger et solid grunnlag for virksomheten under gode markedsforhold. Eier kan også velge å øke Kommunalbankens kapitalbase. Diskusjonen i Kommunalbanken rundt kapitalsituasjonen gjenkjennes nok i de aller fleste finans institu sjoner i dag. Regulatoriske myndigheter er opptatt av sårbarheten i det finansielle systemet og skattebetalernes midler. Kommunalbanken bidrar til å beskytte skattebetalernes midler ved simpelthen å være til stede. God lesing! Forslag til budsjettrenter Kommunalbanken har de siste årene laget forslag til budsjett rente til bruk i kommende budsjett- og økonomiplanperiode. Utgangspunkt for Kommunalbankens forslag til budsjettrenter er rapporter fra Norges Bank og Statistisk Sentralbyrå, samt løpende FRA-renter avlest i markedet. Norges Bank utgir Pengepolitisk Rapport (PPR) fire ganger i året. I disse rapportene kommer reviderte anslag både på utvikling i styringsrente og utvikling i 3 måneders Nibor kommende 2 Budsjettår Norges Bank SSB Du kan lese mer om budsjett renter på våre nettsider: www. Markedet (FRA-basert) FORSLAG BUDSJETTRENTE ,20 2,10 2,02 2, ,45 2,20 2,14 2, ,70 2,50 2,38 2, ,65 3,00 tre år. Ny pengepolitisk rapport blir pub lisert 18. september. SSB kommer i sine rapporter, kalt Økonmisk Analyse, også med anslag på både videre utvikling i styringsrenten og 3 måneders Nibor. I rentemarkedet gir de såkalte FRAkontraktene (Forward Rate Agreement FRA) løpende kvotering på hva Nibor forventes å ligge på fremover i tid. Disse vil alltid reagere raskt på hendelser i markedet og kan derved svinge mye over tid. For å anslå kommunesektorens lånerente må det også tas hensyn til kredittpåslaget til bankene. Vi har i våre anslag lagt til grunn Kommunalbankens gjeldende marginpåslag for langsiktige lån til kommuner og fylkeskommuner på 0,4 prosent. Andre finansieringsløsninger vil nødvendigvis ha andre marginpåslag som det må tas hensyn til. I følgende tabell er alternativene sammenstilt og i tillegg hensyntatt marginpåslaget. Kommunal banken fraskriver seg ethvert ansvar for at den fremtidige utviklingen av rentesatser som ikke harmonerer med våre anslag. Av Børge Daviknes

3 Profil Skal reformere transportsektoren Fra Svinesund til Kirkenes: Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen brukte to uker i sommer på å møte og lytte til befolkningen langs E6. (Foto: SD/Tor Midtbø) Mens samferdsels ministeren sitter i budsjettforhandlinger, ser han tilbake på en lang og utbytterik E6-sommer. I to uker hadde Ketil Solvik-Olsen mobilt kontor og kjørte Norge på langs. Nå er han klar for å reformere transportsektoren. - Er det blitt mye bilkjøring i sommer? - I to intense uker i sommer kjørte jeg, som så mange andre også har gjort, på E6. Faktisk kjørte jeg helt fra Svinesund til Kirkenes, en lang reise gjennom et vakkert og variert landskap. Over 3100 km ble turen til slutt. - Bilen var et rullende møterom. Sammen med min politiske ledelse i departementet møtte jeg innbyggere, nærings liv, lastebilsjåfører, NAF, Amcar, vegvesenet, politiet, tollere, lokalpolitikere og mange andre som engasjerer seg for bedre infrastruktur. Langs veien fikk vi sett og følt på gode og dårlige sider ved vår infrastruktur. - Turen gjaldt ikke bare vei vi besøkte også havner, jernbanestasjoner, flyplasser, godsterminaler og annen sentral infrastruktur. God infrastruktur binder næringslivet og befolkningen sammen. «Både standard og vedlikehold varierer mye. Det er stort behov for nyinvesteringer og vedlikehold» - Hva opplevde du i løpet av disse ukene? - Det har vært mye storslått natur og mindre storslåtte veier. Det er store varia sjoner, både innad i fylkene og fylkene imellom. Både standard og vedlikehold varierer mye. Altfor mye. Slike store variasjoner kan skape farlige situa sjoner. Det er stort behov for nyinvesteringer og vedlikehold. Samtidig skal vi ikke svartmale. På mange strekninger har veien rimelig bra standard. - Er det noen steder du passerte som du særlig vil trekke frem? - Jeg kommer til å huske Norges kanskje vakreste trebro, på Tretten. Og stein ene som hadde boret seg ned i asfalt en etter et nylig ras på Kvænangsfjellet. Jeg kommer definitivt til å huske følelsen av å kjøre over Kåfjordbrua, som vi har gjort bompengefri. Men best av alt vil jeg huske menneskene, de flotte, kunnskapsrike og gjestfrie menneskene. - Vi lyttet, noterte og knipset og satt oppe til midt på natta for å fordøye alt vi hadde opplevd, og for å diskutere hva vi kan gjøre for at infrastrukturen kan bli bedre og tryggere. Det var to fantastiske uker, som vil være svært nyttige i vårt arbeid. Dette er bare starten. - Hva skjer så fremover? - Reformene handler om et viktig systemskifte. Det er iverksatt arbeid med å forenkle planlegging og regler for vegsektoren, jernbanen, havnene og luftfarten. Blant annet skal et statlig veiinvesteringsselskap på plass i løpet av 2015, med formål å bygge ut mer vei, mer langsiktig og helhetlig. - Vi har videre satt i gang arbeidet med en bompengereform som gjør at bomtakstene kan reduseres mange steder, som tillegg til de vi fjerner. Enkeltsak ene vi rydder opp i er mange, men et enklere regelverk og bedre organisering gir oss mer for hver krone vi bevilger. - Hva er dine prioriteringer i statsbudsjettet for 2015? - Budsjettet legges frem for Stortinget i oktober, sier Solvik-Olsen. Av Julian Farner-Calvert 3

4 Bompenger Billig rente gir mer samferdsel Beregninger Kommunalbanken har utført viser at norske bompengeprosjekter årlig sparer opp mot en milliard kroner i renteutgifter. Grunnen til sparte renteutgifter er dagens svært lave rentenivå sammenliknet med renten som legges til grunn ved etablering av et bompengeprosjekt. Det kan gi mer penger til vei og kortere nedbetalingstid. Utvider Bybanen i Bergen Bergen Bompengeselskap er et av prosjektene som nyter godt av dagens lave renter. Selskapet har lånt 3,9 milliarder kroner i Kommunalbanken, og har med en rente på 2,15 prosent en årlig rentebesparelse på over 80 millioner. - Den lave renten vi for tiden har i Kommunalbanken gir oss en fantastisk mulighet til å holde finanskostnadene på et nivå langt under det som var antatt. Det er bysamfunnet, og den enkelte bil ist, som tjener på at vi har en så god finansiering, sier daglig leder Jan Otto Evjen i Bergen Bompengeselskap. I tillegg til lav rente har Bergen hatt bedre trafikkutvikling enn forventet det siste året. Det gir bedre økonomi for selskapet. Besparelsene går til videre utbygging av blant annet Bybanen. - De gunstige lånebetingelsene gir nye muligheter for fremtidige bybaneprosjekter. To større bydeler i Bergen, Åsane og Fyllingsdalen, er på plankartet for bybanetilknytning, sier Evjen. En milliard i besparelser Svært mange bompengeprosjekter i landet nyter nå godt av de lave markedsrentene. I 2013 hadde bomselskapene en samlet lånegjeld på 35 milliarder kroner. Når et nytt bompengeprosjekt vurderes, settes det en kalkulasjonsrente for å avgjøre om prosjektet er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Denne renten settes i de fleste tilfeller til 6,5 prosent. I virkeligheten oppnår selskapene betydelig lavere rente på lånene. Kommunalbanken er største långiver til kommunal sektor og lånefinansierer over 70 prosent av de norske bompengeprosjektene. Kommunalbankens gjennomsnittsrente til disse selskapene er i dag på 2,1 prosent. Den gjennomsnittlige lånekostnaden til bompengeselskapene trekkes opp av at selskapene gjerne velger fastrentelån eller ulike rentesikringsordninger for å få forutsigbarhet. Tar man dette med i beregningen betaler bompengeselskapene i dag en gjennomsnittlig lånerente på 3,41 prosent. Forskjellen mellom kalkulasjonsrenten og dagens rentenivå gir dermed en besparelse på rundt 1 milliard kroner for norske bompengeprosjekter. Raskere nedbetaling Bomselskapenes rentebesparelser kommer i de fleste tilfeller til gode gjennom kortere nedbetalingstid. Overskuddet kan brukes på andre måter, for eksempel til å bygge mer vei, senke bompengesatsene eller redusere innkrevingsperioden. Nestleder i transportkomiteen Abid Q. Raja (V) mener pengene bør brukes til å styrke infrastrukturen. - Dette gir muligheter til større investeringer i samme område. Særlig om det brukes til økt fremkommelighet for gående, syklende og kollektivtrafikk så oppnår vi mye ved å holde på planlagt 4

5 Mer midler til Bybanen: Bergen Bompengeselskap nyter godt av lave renter. Nå er bydelene Åsane og Fyllingsdalen på plankartet for bybanetilknytning. (Foto: Kommunalbanken) Abid Q. Raja, nestleder i transportkomiteen, vil prioritere gående, syklende og kollektivtransport. nedbetalingstid. Da styrker vi infrastrukturen og miljøet, sier Raja. Lavere satser i fremtiden Regjeringen har gitt signaler om at man i fremtiden skal få lavere bompengesatser i hele landet, ved å innføre en rentekompensasjonsordning (se egen sak). Målet er at mer av bompengene skal gå til selve prosjektene, mens mindre skal brukes til å betale for finansiering av lån. Av Therese Murberg Nytt lån til Bybanen Bergen Bompengeselskap har valgt Kommunalbanken som finansieringskilde til byggetrinn tre av bybanen i Bergen. Lånet er på nær 1,2 milliarder kroner til grønn rente. Dette er et renteprodukt som er lavere enn Kommunalbankens ordinære p.t.-rente og gis til klimavennlige prosjekter. - Vi er godt fornøyd med at Bergen Bompengeselskap igjen har valgt Kommunalbanken som lånekilde. Det viser at vi kan tilby fleksible finansieringsløsninger og konkurransedyktige betingelse, sier utlånssjef i Kommunalbanken, Lars Strøm Prestvik. Bompenger i Norge Norge har hatt bompenger i ulike varianter i 300 år. Det første anlegget kom i Kongsberg i 1721, for å finansiere broer. Pr. mai 2014 er 177 bomstasjoner i drift, i regi av 60 selskaper. Her passerer nå ca. 500 millioner biler i året, inkludert ferger med bompengeinnkreving. Totalt har bomselskapene i dag lån på 35 milliarder kroner, dobbelt så mye som i Det skal stå lokale initiativer bak alle bomprosjekter, som i sin tur skal vedtas i Stortinget. Når et prosjekt er vedtatt, skal bomselskapene finansiere veibygging og kreve inn bompenger. I Norge er bomselskaper organisert som aksjeselskaper. De fleste har offentlige eiere (kommuner/fylker). Utvider traseen til Flesland Byggetrinn tre av bybanen omfatter 7,1 kilometer dobbeltspor mellom Rådal og Bergen lufthavn Flesland med syv holdeplasser. Holdeplassen ved Birkelandskrysset er kombinert med kollektivterminal. Det skal bygges seks tunneler, tre broer, seks kulverter og tre gangbroer. Alle krysninger av veier blir planfrie, men noen fotgjengeroverganger blir i plan med banen, de fleste i forbindelse med holdeplasser. Mellom holdeplassene vil banen gå med bybanens makshastighet som er 70 km/t. Betjener lånet med bompenger Selskapet betjener lånet ved hjelp av inntekter fra bomringen i Bergen. Bomringen i Bergen består av 14 bomstasjoner og hadde i 2013 vel 53,5 millioner passeringer. Lånet skal være nedbetalt innen april Større statlig støtte I en pressemelding fra mai melder samferdselsdepartementet om en rentekompensasjonsordning for bompengeselskaper. - Regjeringen arbeider for å redusere bompengebelastingen for folk og næringsliv. Vi vil innføre en ordning der man kan redusere rentekostnadene for veiprosjekt og kompensere renteutgiftene over statsbudsjettet. Det gir grunnlag for lavere takster i bomprosjekt over hele landet, sier samferdselsminister Ketil Solvik- Olsen. Bompengeselskapene har opparbeidet seg en gjeld på rundt 35 milliarder kroner. Det betyr at forholdsvis mye av bompengeinntektene går til å dekke rente- og administrasjonsutgifter. I mange bompengeprosjekter de siste årene er det lagt til grunn 6,5 prosent i lånerente som en beregningsteksnisk forutsetning i finansieringsplanen. Denne beregningstekniske renten skal ta høyde for usikkerhet gjennom bompengeperioden. En ordning hvor bompengeselskapene gis rentekompensasjon, vil bety at staten må dekke renteutgiftene til disse bompengeprosjektene. I praksis vil bompengebidraget reduseres gjennom en slik ordning, mens statens utgifter øker tilsvarende. - Målet er at mer av bompengene skal gå til selve prosjektene, mens mindre skal benyttes til å betale for finansiering av lån, sier samferdselsministeren. Overgangsordning I påvente av at disse endringene kommer på plass ligger samferdselsdepartementet opp til en overgangsordning for bomprosjekt som er vedtatt av Stortinget men som ennå ikke er satt i verk. Overgangsordningen kan føre til lavere bompenger på 13 vedtatte bomprosjekter. Opplegget går ut på at bompengetakstene kan beregnes ut fra en lavere rentesats enn det som er lagt til grunn. Overgangsordningen gjelder prosjekter som tidligere er godkjent av Stortinget, og der innkrevingen vil begynne før en ny rentekompensasjonsordning for bompengelån er kommet på plass. Nå skal beregningsrenten kunne settes helt ned til en rente tilsvarende 10-års statsobligasjonslån. Færre bompengeselskap - Som ledd i arbeidet vil bompengesektoren bli omorganisert, slik at dagens mange bompengeselskap blir til to tre selskap som får ansvaret for innkrevingen, sier Solvik-Olsen. Regjeringen tar sikte på at de nye bompengeselskapene skal være etablert i løpet av Målet er at de skal erstatte de bompengeselskapene som eksisterer i dag. 5

6 Kommunalbankens studentstipend Bedre økonomi etter kommunesammenslåing I år mottok Kommunalbanken ti søknader om student stipend. To oppgaver ble premiert med stipend. Her pres enterer vi Jan Andre Endre s- ens masteroppgave i statsvitenskap ved UiO, «Fornuft og følelse En studie av kommunesammenslåingen mellom Ølen og Vindafjord» - Målet med oppgaven min var å avdekke hvilke mål som lå bak ønsket om sammenslåing og hvorvidt målene ble innfridd, forteller Endresen. Han kommer fra Vindafjords nabokommune Karmøy, og kjente casen godt fra før. Ølen og Vindafjord kommune ble slått sammen til den nye kommunen Vindafjord 1. januar Tre år tidligere hadde et flertall av kommunenes innbyggere samtykket til sammenslåingen gjennom en folkeavstemning. Kommunene var forholdsvis like både i folketall og størrelse, og sammenslåingen kom i stand etter et lokalt initiativ. Sammenslåingen er ett av få eksempler på frivilllig kommunesammenslåing de siste årene. Livskraftig kommune Før folkeavstemningen fikk samtlige innbyggere i de to kommunene presenterte målene med kommunesammenslåingen. Hovedmålet for sammenslåingen var å «sikre ein livskraftig distriktskommune på Indre Haugalandet». Blant delmålene må nevnes å sikre og videreutvikle kvaliteten på kommunens tjenester. En viktig drivkraft bak ønsket om sammenslåing synes å ha vært den svake økonomien i de to kommunene. Tilhengerne av sammenslåing argumenterte med at med mindre de to kommunene slo seg sammen, ville det gå utover kvaliteten på de kommunale tjenestene. Økonomien i Ølen kommune var anstrengt, og kommunen havnet på ROBEK-listen kort tid etter folkeavstemningen. Et argument som ble brukt mot sammenslåingen var at det ville føre til en omfattende sentralisering av de kommunale tjenestene. Ølen hadde et klart kommunesentrum, mens tjenestene i Vindafjord var spredt rundt på flere bygder. Frykten i Vindafjord var derfor at en sammenslåing ville føre til at alle tjenestene ble sentralisert til Ølen sentrum. Bedre økonomi Underveis i sammenslåingsprosessen oppsto flere utfordringer. Store kulturforskjeller mellom de to kommunene kom til syne, både politisk og administrativt, selv om det var stor inn- og utpendling mellom kommunene. Vindafjord ble karakterisert som en typisk landbrukskommune, og Ølen som en industrikommune. Flere av nøkkelpersonene i sammenslåingen mente det ikke var noe stort økonomisk handlingsrom til for eksempel å takle uforutsette utgifter. Det er nå over åtte år siden sammenslåingen mellom Ølen og Vindafjord ble sluttført. En av forhåpningene som lå bak sammenslåingen, var at den ville føre til en bedre kommuneøkonomi. Det tekniske beregningsutvalget for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) anbefaler at driftsresultatet bør ligge på tre prosent for at kommuner skal være i stand til å finansiere fremtidige investeringer. Før sammenslåingen hadde både Ølen og Vindafjord under tre prosent netto driftsresultat. Den nye kommunen har, med unntak av 2007 og Fornuft og følelse: Jan Andre Endresen var en av mottakerene av Kommunalbankens studentstipend med oppgave om kommunesammenslåing. (Foto: Therese Murberg) 2008, hatt et driftsresultat som har ligget over hva TBU anbefaler. - Selv om kommuneøkonomien har vært bedre etter sammenslåing er det like vel vanskelig å si hvorvidt dette skyldes sammenslåingen eller andre forhold, under streker Endresen. Mer til tjenester Det har på enkelte områder vært stor grad av sentralisering, spesielt i administrasjon og styring. Andelen brukt på administrasjon og styring har blitt halvert etter sammenslåingen. Det har ført til at kommunen har evnet å flytte penger fra administrasjon til tjenesteproduksjon. Kommunen har beholdt en desentralisert tjenestestruktur på de tre store tjenesteområdene barnehage, skole og sykehjem. Det har imidlertid vært en sentralisering av barnevern, helsestasjoner og demensavdelinger. Sentraliseringen har vært begrunnet ut fra behovet for økt samordning på disse områdene, og ikke av økonomiske hensyn. Lokal prosess - En viktig grunn til at sammenslåingen gikk så bra synes å være at sammenslåingen i så stor grad var en lokal prosess. De to kommunene hadde tilstrekkelig med tid og frihet til å gjennomføre prosessen på en god måte. Svak økonomi var imidlertid en utfordring. Med tanke på arbeidet med kommunereformen og fremtidige sammenslåinger bør lokal frihet og tilstrekkelig med tilskudd sees på som forutsetninger for gode sammenslåinger, mener Endresen. I neste utgave av KBNdialog presenteres neste vinner av Kommunalbankens studentstipend. Mats Hobbel og Basil Daleq fra Handelshøyskolen i Trondheim er tildelt kroner for oppgaven «Hvorfor balansert målstyring i norske kommuner?». Av Sissel Johnsen Lie Hallingporten Vegfinans AS Bomveikstrekningen Sokna-Ørgenvika på riksvei 7 ble åpnet av samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen den 27. juni i år. Med dette ble reisene mellom østog vest landet langs riksvei 7 kortet ned med 21 km eller ca. 20 minutters kjøring. Bompengeselskapet Hallingporten Vegfinans AS står for delfinansiering av utbyggingen og fikk i 2010 innvilget 1,2 milliarder kroner i lån av Kommunalbanken. Lånet er sikret med selvskyldnergaranti fra Buskerud fylkeskommune og skal nedbetales ved hjelp av bompenger i løpet av en 15 års per iode. Total kostnaden for prosjektet er på 1,56 milliarder kroner. Snorklipping: Med hjelp fra representanter for trafikantene kunne samferdseslminister Ketil Solvik-Olsen erklære Hallingporten for åpnet. Foto: Børge Daviknes 6

7 Kommentar Grønne obligasjoner for et grønnere samfunn Det må investeres i klimatilpasninger og utslippsreduksjon. Grønne obligasjoner er i sterk vekst og kan være med på å sikre grønne prosjekter nødvendig kapital, skriver direktør i Cicero Kristin Halvorsen. FNs femte klimarapport er klar: Global oppvarming skyldes menneskeskapte klimautslipp. Selv om vi raskt reduserer utslipp fra fossile energikilder (kull, olje og gass) har vi allerede sluppet ut så mye at omfattende klimaendringer er uunngåelig. Vi må både investere i klimatilpasninger og i utslippsreduksjoner. Invest eringer krever kapital. Det er her grønne obligasjoner kan bidra til å løse klimautfordringene. Ved å sikre finansiering av «grønne investeringer» til konkurransedyktige betingelser, kan finanssektoren gjøre sin del av jobben. Hva er en grønn obligasjon? En grønn obligasjon sikrer lån og finansiering av miljøvennlige prosjekter. Grønne obligasjoner er ekstra interessante på klimaområdet fordi de kan supp lere offentlige budsjetter slik at kapitalkrevende investeringer i grønn infra struktur kan gjennomføres. Disse obligasjonene kan for eksempel delfinansiere investeringer i offentlig transport, energieffektive bygninger, og utbygging av fornybar energi. «Finanssektoren ligger nå i startgropa for å bli en viktig miljø- og klimaaktør» Grønne obligasjoner vokser raskt i det globale finansmarkedet, fra 11 milliarder amerikanske dollar utstedt i 2013 til 23 milliarder dollar så langt i år. Potensialet for vekst er mye større ettersom grønne obligasjoner utgjør mindre enn en promille av alle obligasjoner globalt. De er interessante for investorer og utstedere fordi grønne investeringer er framtidsrettede og kan gi bedre avkastning enn andre investeringer etter noen år, og fordi de er med på skape et positivt bilde av disse selskapene i media og hos offentligheten. Sikrer kvaliteten for grønne obligasjoner Så langt finnes ingen allment akseptert og klar definisjon av hva en grønn obligasjon er, men det arbeides for en strammere definisjon og klarere regler. Det er viktig at man ikke bare kan hevde at grønne obligasjoner er grønne, men at de faktisk bidrar til miljø- og klimavennlige investeringer. Grønne obligasjoner vil ikke være effektive og de vil komme i miskreditt hvis det avsløres at innholdet er grått og ikke grønt. Derfor bygger Cicero Senter for klimaforskning opp et tilbud om såkalte «second opinions» for grønne obligasjoner. Vi er et uavhengig ikke-kommersielt forskningsinstitutt med kompetanse til å sikre kvaliteten i grønne obligasjoner som vi godkjenner. For Kommunalbanken har vi så langt godkjent én grønn obligasjon. Vi vil gjerne ha flere grønne obligasjoner i Norge. Finanssektoren viktig klima- og miljøaktør? Det er ikke opplagt at grønne obligasjoner har noen særlig effekt på samfunnsutviklingen i en mer bærekraftig retning. Derfor er det viktig med egnede rammer for utvelgelse av prosjekter som kan få finansiering gjennom grønne obligasjoner, og gode prosedyrer for rapportering om gjennomføring og hva som er oppnådd gjennom investeringene. Mest mulig av denne informasjonen bør være offentlig tilgjengelig. Det er dette Cicero konkret arbeider med, som det er stor interesse for. Finanssektoren ligger nå i startgropa for å bli en viktig miljø- og klimaaktør. Foto: Rune Kongsro Av Kristin Halvorsen, direktør Cicero Antikorrupsjon Antikorrupsjon i kommunene Kommunene har et spesielt ansvar overfor befolkningen for at myndighetsutøvelse og forvaltning av fellesskapets midler ivaretar fellesskapets interesser og er basert på demokratiske prosesser. Kommunene har et spesielt ansvar overfor befolkningen for at myndighetsutøvelse og forvaltning av fellesskapets midler ivaretar fellesskapets interesser og er basert på demokratiske prosesser. KS og Transparency International har det siste året samlet 36 kommuner og 4 fylkeskommuner til tre nettverkssamlinger hvor arbeid med antikorrupsjon sto på agendaen. - Få saker er mer uheldige for omdømme og tillit i kommunesektoren enn eksempler på maktmisbruk og korrupsjon. For at innbyggerne skal ha tillit til kommunen forutsettes høy etisk standard, og det fordrer et systematisk arbeid med etikk og antikorrupsjon, sier Lise Spikkeland, spesialrådgiver i KS. Store forskjeller i kommunene - Det er stor forskjell på hvor langt kommunene har kommet i arbeid med antikorrupsjon. Det mange som oppgir at de har systemer, regler og rutiner på plass, men opplever at det ikke er tilstrekkelig kjent og nærværende i hverdagen for kommunens ansatte. Det er viktig å ha en kultur hvor det snakkes om etikk og fare for misligheter og korrupsjon. Mange erfarer at det er en svært viktig forutsetning for etikkarbeidet at det har god forankring i kommunens ledelse, sier Spikkeland. Nettverkssamlingene baserer seg på både foredrag, erfaringsutveksling og konkret arbeid både under og mellom samlingene. Temaer som internkontroll, rettspraksis, forankring og varsling har vært behandlet. Transparency International Norge har utarbeidet en håndbok i antikorrupsjon for kommunene: «Beskytt kommunen», som skal være et godt hjelpemiddel i kommunenes arbeid med antikorrupsjon. Av Lars Ludvigsen 10 tiltak mot korrupsjon 1. Klart uttalt holdning fra ledelsen 2. Antikorrupsjonsstrategi 3. Etiske retningslinjer inklusiv konkret regulering av relevante virksomhetstilpassede dilemmaer 4. Opplæring av ledelse og ansatte dilemmatrening 5. Varslingsordning og kommunikasjonslinjer 6. Risikoanalyse 7. Identifikasjon og håndtering av «røde flagg» 8. Integrity Due Diligence tredjeparter 9. Responsplan ved mistenkelig aktivitet gransking og utbedring 10. Åpenhet i organisasjonen Kilde: Partner Helge Kvamme i Advokatfirmaet Selmer DA 7

8 SISTE SIDE Engasjement for lokal velferd Lars Strøm Prestvik (39) har vært utlånssjef i Kommunalbanken i litt over en måned. Han er utdannet siviløkonom fra Handelshøyskolen BI, har tilleggsutdannelse fra Harvard Business School og kommer fra stillingen som Senior kundeansvarlig i Nordea, hvor han har hatt kundeansvar for blant annet offentlig sektor og samferdsel. - Vi er svært godt fornøyd med å ha fått Lars Strøm Prestvik med på laget. Han har solid fagkompetanse og ledererfaring med inngående kjennskap til bank og finans, sterk kundeorientering og stort engasjement for offentlig sektor, sier administrerende direktør Kristine Falkgård i Kommunal banken. Lars er gift og har to barn i skolealder. Han har seks års fartstid som kommunestyrerepresentant i Nittedal. Oppvokst på gård, opprinnelig odelsgutt og niende generasjon på slektsgården. I stedet for et liv som bonde har det blitt en karriere innenfor økonomi og finans, og nå i Kommunalbanken. «Langsiktig partner for lokal velferd» er Kommunalbankens visjon. Denne visjonen liker Prestvik veldig godt og han har klar formening om hva det betyr for ham og den avdelingen han nå leder. - Kommunalbanken skal være kjent som en langsiktig aktør for å få realisert lokalt velferd. Banken har uten tvil høy kompetanse innen finansiering og kommunenes lånebehov. Jeg ser det som vesentlig at vi bidrar til økt finansiell forståelse og kompetanse hos våre kunder. Kommunene skal også kunne forvente at vi forstår deres utfordringer og bidrar med fornuftige finansieringsløsninger. Opp i alle de alvorlige ordene, få nå med at dette brenner jeg for, smiler han. Spør oss om lån Av Sissel Johnsen Lie Ny utlånssjef: Lars Strøm Prestvik vil at Kommunalbanken skal bidra til økt finansiell forståelse og kompetanse hos kundene. En gledens dag: Statsråd Solveig Horne erklærer senteret for åpnet. (Foto: Romerike Krisesenter) Romerike Krisesenter i nye lokaler Romerike Krisesenter IKS nye bygg på Skedsmokorset som ble åpnet i sommer, er finansiert av Kommunalbanken med 55 millioner kroner. Foran et hundretalls gjester foretok statsråd Solveig Horne den offisielle åpningen 23. juni i år. Jeg er glad for at kommunene på Romerike velger å satse i en tid der andre kommuner velger å legge ned, sier hun. Fjorten kommuner har gått sammen om det felles krisesenteret. Bygget består av 16 moderne beboerrom med til sammen 62 sengeplasser med kvinne- og herreavdeling, med gode oppholdssoner og et flott uteområde. Senteret er bygget for å kunne dekke behovet i et 20-års perspektiv, der det er tatt høyde for stor befolkningsvekst. Her kan brukerne leve i gode og harmoniske omgivelser, sier daglig leder Laila Darrani. Kommunalbankens kunde-og markedsansvarlige: Børge Daviknes Telefon: Oslo, Rogaland og Hordaland Jarle Byre Telefon: Buskerud og Nordland Lars Ludvigsen Telefon: Vestfold, Telemark og Sogn og Fjordane Lars Maurits Bekkelund Telefon: Akershus, Finnmark og Hedmark Rådgivning hovedbankavtaler Marit Urmo Harstad Telefon: Møre og Romsdal, Svalbard og Troms Rådgivning hovedbankavtaler Terje Christer Dalby Telefon: Aust-Agder, Vest- Agder og Østfold Torger M. Jonasen Telefon: Nord-Trøndelag, Sør- Trøndelag og Oppland Rådgivning hovedbankavtaler Nyheter fra Kommunalbanken AS Ansvarlig redaktør: Adm. direktør Kristine Falkgård Redaktør: Julian Farner-Calvert Layout: Therese Murberg Trykk: Nr1 Trykk AS, Opplag: Kommunalbanken AS Haakon VIIs gt. 5b Pb Vika N-0110 Oslo Telefon www.

Budsjettrenter 2015 2018

Budsjettrenter 2015 2018 Budsjettrenter 2015 2018 (Oppdatering etter ny pengepolitisk rapport PPR3/14) Kommunalbanken har de siste årene laget forslag til budsjettrente / flytende rente til bruk i kommende budsjett- og økonomiplanperiode.

Detaljer

KOMMUNALBANKEN PRESENTERER: NORGES BESTE FINANSIERING AV EPC- KONTRAKTER (?) 10.Juni 2015. Lars Strøm Prestvik, Kommunalbanken AS

KOMMUNALBANKEN PRESENTERER: NORGES BESTE FINANSIERING AV EPC- KONTRAKTER (?) 10.Juni 2015. Lars Strøm Prestvik, Kommunalbanken AS KOMMUNALBANKEN PRESENTERER: NORGES BESTE FINANSIERING AV EPC- KONTRAKTER (?) 10.Juni 2015 Lars Strøm Prestvik, Kommunalbanken AS Agenda Veldig kort om Kommunalbanken Kommunene og det grønne skiftet satsning

Detaljer

NY EIERMODELL FOR ADMINISTRASJONSSELSKAPET VEGFINANS AS

NY EIERMODELL FOR ADMINISTRASJONSSELSKAPET VEGFINANS AS Saknr. 11/3230-1 Ark.nr. Saksbehandler: Per Olav Bakken NY EIERMODELL FOR ADMINISTRASJONSSELSKAPET VEGFINANS AS Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet

Detaljer

Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Fylkesutvalget 23.04.2015 Fylkestinget 30.04.2015

Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Fylkesutvalget 23.04.2015 Fylkestinget 30.04.2015 Saksnr.: 2015/1108 Løpenr.: 35618/2015 Klassering: Q30 Saksbehandler: Lars Husvik Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Fylkesutvalget 23.04.2015 Fylkestinget 30.04.2015 Ny organisering

Detaljer

TELEMARK FYLKESKOMMUNE. Vest Telemarks konferansen 2012 Offentlig sektor - Næringsliv

TELEMARK FYLKESKOMMUNE. Vest Telemarks konferansen 2012 Offentlig sektor - Næringsliv TELEMARK FYLKESKOMMUNE Vest Telemarks konferansen 2012 Offentlig sektor - Næringsliv Krise i Europa -Europa- Norge Telemark: Alt er relativt! Vekst i HELE Telemark! Ÿ Mine konklusjoner: Uforløst potensial.

Detaljer

Nyhetsbrev for tillitsvalgte i Landkreditt

Nyhetsbrev for tillitsvalgte i Landkreditt Nyhetsbrev for tillitsvalgte i Landkreditt Nå er vi godt i gang med jubileumsåret, og det har allerede skjedd såpass mye at det er på tide å sende ut et kort nyhetsbrev! Landkreditt SA, eller «Norges Kreditforening

Detaljer

Videre arbeid med kommunereformen

Videre arbeid med kommunereformen Statsråden Alle landets kommunestyrer Deres ref Vår ref Dato 15/4445 28.10.2015 Videre arbeid med kommunereformen Nå er det godt over ett år siden jeg inviterte alle kommuner til å delta i kommunereformen.

Detaljer

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00 Agder og Rogaland skikrets 10 Agder og Rogaland skikrets lag 1 36 Agder og Rogaland skikrets lag 2 50 Agder og Rogaland skikrets lag 3 72 Agder og Rogaland skikrets lag 4 115 Agder og Rogaland skikrets

Detaljer

Fakta. byggenæringen

Fakta. byggenæringen Fakta om byggenæringen viktig for samfunnet fordelt på bransjene Utleie av maskiner og utstyr Arkitekter Eiendom - service Norges nest største fastlandsnæring og Norges største distriktsnæring. Vi gjør

Detaljer

DRAMMEN KOMMUNE. Finansrapport pr. 2. tertial 2013

DRAMMEN KOMMUNE. Finansrapport pr. 2. tertial 2013 DRAMMEN KOMMUNE Finansrapport pr. 2. tertial 2013 Rådmannen i Drammen 9. oktober 2013 Bakgrunn Finansrapporten er utarbeidet i overensstemmelse med revidert finansreglement for Drammen kommune, fastsatt

Detaljer

Nytt om Trøndelags Europakontor

Nytt om Trøndelags Europakontor Nytt om Trøndelags Europakontor Trøndelagsrådet Steinkjer 8. desember 2014 Trøndelags Europakontor Vidar Segtnan, daglig leder Medlemmer Trøndelags Europakontor 2014 Nord-Trøndelag fylkeskommune Sør-Trøndelag

Detaljer

Vedlegg 1 Utdypende beskrivelse av viktige føringer for utforming av bompengeordninger i byomra der

Vedlegg 1 Utdypende beskrivelse av viktige føringer for utforming av bompengeordninger i byomra der Vedlegg 1 Utdypende beskrivelse av viktige føringer for utforming av bompengeordninger i byomra der En enkel vurdering av de viktigste føringene for utforming av bompengeordninger i byområdet er foretatt

Detaljer

Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge

Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge Sysselsatte i offentlig forvaltning i 4. kvartal 2001 Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge Det er prosentvis flest sysselsatte i offentlig forvaltning i Nord-Norge. har den laveste andelen

Detaljer

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2013 2016

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2013 2016 Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2013 2016 Innledning Bystyret vedtok i 2004 etableringen av Drammen kommunes lånefond. Opprettelsen av Lånefondet må bl. a ses i sammenheng med etablering av Drammen

Detaljer

Ifølge liste 15/1230 16.03.2015. Deres ref Vår ref Dato. Postadresse Kontoradresse Telefon* Saksbehandler 22 24 90 90 Tone Førland Org no.

Ifølge liste 15/1230 16.03.2015. Deres ref Vår ref Dato. Postadresse Kontoradresse Telefon* Saksbehandler 22 24 90 90 Tone Førland Org no. Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 15/1230 16.03.2015 Ny organisering av bompengevirksomheten - Videre arbeid etter møte 24. februar 2015 Vi viser til møtet med samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen

Detaljer

Et blikk på kommuneøkonomien i Akershus - og på flyktningesituasjonen. Helge Eide, KS Akershus høstmøte, 29. oktober 2015

Et blikk på kommuneøkonomien i Akershus - og på flyktningesituasjonen. Helge Eide, KS Akershus høstmøte, 29. oktober 2015 Et blikk på kommuneøkonomien i Akershus - og på flyktningesituasjonen Helge Eide, KS Akershus høstmøte, 29. oktober 2015 Kommunesektorens handlingsrom Mill.k 2500 2 000 1 500 1 000 500 0-500 2011 2012

Detaljer

Nasjonale føringer i klimapolitikken

Nasjonale føringer i klimapolitikken h 1979 2 Kilde: NASA 2005 3 Kilde: NASA Farlige klimaendringer - 2 graders målm Nasjonale føringer i klimapolitikken Kilde: Miljøverndepartementet 4 Skipsfart bør med i global klimaavtale Nasjonale føringer

Detaljer

BOMPENGEFINANSIERING AV E 16 EGGEMOEN - OLUM. Lovhjemmel:

BOMPENGEFINANSIERING AV E 16 EGGEMOEN - OLUM. Lovhjemmel: Arkivsaksnr.: 11/2200 Lnr.: 17827/15 Ark.: N00 Saksbehandler: rådgiver politikk og samfunn Anne Grønvold BOMPENGEFINANSIERING AV E 16 EGGEMOEN - OLUM Lovhjemmel: Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens

Detaljer

Etter finanskrisen tilgang og pris på lån til kommunal sektor. KOMØK 23. mai 2013 Adm. dir. Kristine Falkgård

Etter finanskrisen tilgang og pris på lån til kommunal sektor. KOMØK 23. mai 2013 Adm. dir. Kristine Falkgård Etter finanskrisen tilgang og pris på lån til kommunal sektor KOMØK 23. mai 2013 Adm. dir. Kristine Falkgård. Seksjon 1 KBN-modellen Seksjon 2 Kommunenes lånemønster Seksjon 3 Etter finanskrisen tilgang

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hege Sørlie Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 14/1477 KOMMUNEREFORMEN. Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hege Sørlie Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 14/1477 KOMMUNEREFORMEN. Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Hege Sørlie Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 14/1477 KOMMUNEREFORMEN Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling. Vedlegg i saken: Invitasjon til å delta i reformprosessen

Detaljer

Representantforslag. S (2014 2015) Dokument 8: S (2014 2015)

Representantforslag. S (2014 2015) Dokument 8: S (2014 2015) Representantforslag. S (2014 2015) fra stortingsrepresentanten(e) Dokument 8: S (2014 2015) Representantforslag fra stortingsrepresentanten(e) om å nedsette ekspertutvalg for å utrede muligheten for å

Detaljer

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2016 2019

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2016 2019 jan.13 feb.13 mar.13 apr.13 mai.13 jun.13 jul.13 aug.13 sep.13 okt.13 nov.13 des.13 jan.14 feb.14 mar.14 apr.14 mai.14 jun.14 jul.14 aug.14 sep.14 okt.14 nov.14 des.14 jan.15 feb.15 mar.15 apr.15 mai.15

Detaljer

Om attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold

Om attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold Om attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold Felles seminar for utviklingsaktører i Vestfold og Østfold 5. juni 2015 - Hva er de viktigste utfordringene når det gjelder

Detaljer

LÅNEFINANSIERING HVA VELGER KOMMUNENE?

LÅNEFINANSIERING HVA VELGER KOMMUNENE? LÅNEFINANSIERING HVA VELGER KOMMUNENE? Komøk 28.mai 2015 Lars Strøm Prestvik, Kommunalbanken AS Sesjon J Lånefinansiering Hva velger kommunene v/ Lars Strøm Prestvik Finans- og låneforvaltning i praksis

Detaljer

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning Rapport Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Innhold Forord.....................................................................................

Detaljer

Tabell 1. Midler som blir stilt til disposisjon for virksomheten til Innovasjon Norge i 2015.

Tabell 1. Midler som blir stilt til disposisjon for virksomheten til Innovasjon Norge i 2015. Innovasjon Norge Hovedkontoret Postboks 448 Sentrum 0104 OSLO Deres ref Vår ref Dato 14/51-23 9.1.2015 Statsbudsjettet 2015 - Oppdragsbrev til Innovasjon Norge 1. Økonomisk ramme stilt til disposisjon

Detaljer

www.pwc.com Innovasjonsdrivende, offentlige anskaffelser Verdiskaping Vestfold 10. juni 2015

www.pwc.com Innovasjonsdrivende, offentlige anskaffelser Verdiskaping Vestfold 10. juni 2015 www.pwc.com Innovasjonsdrivende, offentlige anskaffelser Verdiskaping Vestfold 10. juni 2015 Agenda Hvorfor innovasjonsdrivende anskaffelser? Anskaffelsesmakt og anskaffelseskraft Status Vestfold Hvor

Detaljer

Foreløpige funn og erfaringer fra tidl. kommunesammenslåinger Felles KST-møte 11. august 2015

Foreløpige funn og erfaringer fra tidl. kommunesammenslåinger Felles KST-møte 11. august 2015 Advisory Foreløpige funn og erfaringer fra tidl. kommunesammenslåinger Felles KST-møte 1 Nye oppgaver til kommunene 1 2 Erfaringer fra andre kommunesammenslåinger og 4 foreløpige funn 3 Hva nå? Veien videre..

Detaljer

Nye samferdselskart. Jørn Sørvig prosjektleder. Dialogmøter. Bjørn Erik Olsen

Nye samferdselskart. Jørn Sørvig prosjektleder. Dialogmøter. Bjørn Erik Olsen Nye samferdselskart Jørn Sørvig prosjektleder Dialogmøter. 1 Foto: Foto: Thor-Wiggo Bjørn Erik Olsen Skille Statsbudsjettet Omfordelingsvirkning med full effekt fra 2019 Fylke Innbyggjartilskot 2015 inkl.

Detaljer

Analyse av markeds og spørreundersøkelser

Analyse av markeds og spørreundersøkelser Notat Analyse av markeds og spørreundersøkelser Eksempel på funn fra Innbyggerundersøkelsen 2009 Oktober 2010 NyAnalyse as fakta + kunnskap = verdier Om produktet NyAnalyse er et utredningsselskap som

Detaljer

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Antall budsjetterte årsverk, omregnet til stilling med 1648,8t (1992-2000), 1634,3t (2001) og

Detaljer

Solakonferansen 2012. Stein Erik Nodeland Luftfartsdirektør. Luftfartstilsynet T: +47 75 58 50 00 F: +47 75 58 50 05 postmottak@caa.

Solakonferansen 2012. Stein Erik Nodeland Luftfartsdirektør. Luftfartstilsynet T: +47 75 58 50 00 F: +47 75 58 50 05 postmottak@caa. Solakonferansen 2012 Stein Erik Nodeland Luftfartsdirektør Luftfartstilsynet T: +47 75 58 50 00 F: +47 75 58 50 05 postmottak@caa.no Postadresse: Postboks 243 8001 BODØ Besøksadresse: Sjøgata 45-47 8006

Detaljer

Protokoll fra møte i Hovedutvalg for samferdsel 27.04.2016

Protokoll fra møte i Hovedutvalg for samferdsel 27.04.2016 Møteprotokoll Protokoll fra møte i Hovedutvalg for samferdsel 27.04.2016 Møtested: Asker rådhus. Knud Askers vei 25, Asker Møterom: Asker Møtedato: 27.04.2016 Tid: 15:00 17:00 Faste medlemmer som møtte:

Detaljer

Kommunesammenslåing og konsekvenser

Kommunesammenslåing og konsekvenser Kommunesammenslåing og konsekvenser Foredrag Kommunekonferansen - Politikk og Plan 31.1.2014 B Bent Aslak Brandtzæg 1 Historikk Framtidas kommunestruktur Nasjonalt prosjekt i regi av KRD og KS fra 2003

Detaljer

26.06.2015. Meld. St. 25 (2014 2015) Reformer i vegsektoren

26.06.2015. Meld. St. 25 (2014 2015) Reformer i vegsektoren Meld. St. 25 (2014 2015) Reformer i vegsektoren Reformer i vegsektoren Reformens tre deler Utbyggingsselskap for veg Rammeverk for OPS i transportsektoren Bompengereform Politisk plattform - utbyggingsselskap

Detaljer

Økonomiske rammer for det nye fylkesvegnettet Ved økonomidirektør Johnny Stiansen

Økonomiske rammer for det nye fylkesvegnettet Ved økonomidirektør Johnny Stiansen Økonomiske rammer for det nye fylkesvegnettet Ved økonomidirektør Johnny Stiansen Netto driftsresultat Hordaland fylkeskommune 1999-2008 Netto resultatgrad fylkeskommunar Det nye fylkesvegnettet frå 1.1.2010

Detaljer

HØYRES SAMFERDSELSPOLITIKK

HØYRES SAMFERDSELSPOLITIKK HØYRES SAMFERDSELSPOLITIKK LØSNINGER I VEST Øyvind Halleraker (H) Transport- og kommunikasjonskomiteen Bergen, 25.8.2011 På tide med Høyrepolitikk! SIST HØYRE HADDE SAMFERDSELSMINISTEREN KORT OPPSUMMERT

Detaljer

DRAMMEN KOMMUNE. Finansrapport pr. 2. tertial 2012

DRAMMEN KOMMUNE. Finansrapport pr. 2. tertial 2012 DRAMMEN KOMMUNE Finansrapport pr. 2. tertial 2012 Rådmannen i Drammen 8. oktober 2012 Bakgrunn Finansrapporten er utarbeidet i overensstemmelse med revidert finansreglement for Drammen kommune, fastsatt

Detaljer

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge tekst 2 Oppgaver Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Hvor mange fylker er det i Norge? 16? 19 21 19 2 Hvilket ord skal ut? Trøndelag Akershus Østlandet Sørlandet Vestlandet 3 Hvilket ord skal ut??

Detaljer

Enovas kommunesatsing Alle kommuner bør ha en energi og klimaplan November 2007

Enovas kommunesatsing Alle kommuner bør ha en energi og klimaplan November 2007 Drivkraft Drivkraft for fremtidsrettede for energiløsninger Enovas kommunesatsing Alle kommuner bør ha en energi og klimaplan November 2007 Mål: Alle kommuner bør ha en langsiktig og bærekraftig strategi

Detaljer

Samhandlingsreformen med eller uten NAV?

Samhandlingsreformen med eller uten NAV? Samhandlingsreformen med eller uten NAV? Min inngang SAMFUNNS- OPPDRAGET NAV, 01.02.2010 Side 2 Vi har EN viktig felles forbindelse: MÆNNESKAN NAV, 01.02.2010 Side 3 Eksempel: Helse og omsorg For å opprettholde

Detaljer

Prop. 140 S. (2014 2015) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak)

Prop. 140 S. (2014 2015) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Prop. 140 S (2014 2015) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Utbygging og finansiering av E16 på strekningen Bagn Bjørgo i Oppland Tilråding fra Samferdselsdepartementet 12. juni 2015,

Detaljer

Innovasjonsfremmende samferdsel Helhet og bærekraft

Innovasjonsfremmende samferdsel Helhet og bærekraft Innovasjonsfremmende samferdsel Helhet og bærekraft Forskningsdagene Næringslivsseminar om: Bærekraft og innovasjon Høgskolen i Telemark 23. september 2009 Førsteamanuensis Dr. oecon Knut Boge Høgskolen

Detaljer

Dette notatet sammenligner rekrutteringsbehovet i de ulike KS-regionene. Disse regionene er:

Dette notatet sammenligner rekrutteringsbehovet i de ulike KS-regionene. Disse regionene er: 1. Innledning KS har beregnet rekrutteringsbehovet i de ulike KS-regionene fram mot 224. Dette notatet gir en kort gjennomgang av resultatene. Beregningene er gjort med utgangspunkt i data fra KS PAI-register,

Detaljer

Norges folkebibliotek. - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013

Norges folkebibliotek. - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013 Norges folkebibliotek - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013 1 Norges folkebibliotek 2 Befolkning og bibliotek I oversikten er innbyggertall sett opp mot enkelte målbare bibliotekstall

Detaljer

Statens. Handlingsprogram (2010-2019) for fylkesvegnettet - samarbeid mellom Statens vegvesen og fylkeskommunene

Statens. Handlingsprogram (2010-2019) for fylkesvegnettet - samarbeid mellom Statens vegvesen og fylkeskommunene i^h HORDALAND FYLKESKOMMUNE Statens «Adresselinje_l» «Adresselinj e_2» «Adresselinje_3» «Adresselinj e_4» «Adresselinje_5» «Adresselinje_6» -7 JULI 2008 Arkivnr. /}. Ssksh. Eksp. * U.off. Behandlende enhet:

Detaljer

Energi, økonomi og samfunn

Energi, økonomi og samfunn Energi, økonomi og samfunn Inspirasjonssamling for realfag Hjelmeland, 26. september 2013 Klaus Mohn, professor i petroleumsøkonomi (klaus.mohn@uis.no, UiS homepage, Twitter: @Mohnitor) En spennende virksomhet

Detaljer

Vi tar ansvar og gjør Norge til et tryggere og bedre land å være trafikant i

Vi tar ansvar og gjør Norge til et tryggere og bedre land å være trafikant i Vi tar ansvar og gjør Norge til et tryggere og bedre land å være trafikant i NAFs visjon Kommunevegdagene Steinkjer, 2.oktober 2007 Kristine Lind-Olsen, NAF Region Nord NAF - Norges Automobil-Forbund 08.10.2007

Detaljer

Forutsetninger for eventuelt å åpne flere Vinmonopolbutikker. Svar på utredningsoppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet

Forutsetninger for eventuelt å åpne flere Vinmonopolbutikker. Svar på utredningsoppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet Forutsetninger for eventuelt å åpne flere Vinmonopolbutikker Svar på utredningsoppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet Pressevedlegg 10. mai 2007 Utredningen viser at det er mulig å åpne flere butikker

Detaljer

NyAnalyse as FORENKLER OG FORLKARER SAMFUNNET HAMAR-REGIONEN. Befolkningsutvikling og kapasitet i kommunal pleie- og omsorg

NyAnalyse as FORENKLER OG FORLKARER SAMFUNNET HAMAR-REGIONEN. Befolkningsutvikling og kapasitet i kommunal pleie- og omsorg NyAnalyse as FORENKLER OG FORLKARER SAMFUNNET HAMAR-REGIONEN Befolkningsutvikling og kapasitet i kommunal pleie- og omsorg JANUAR 214 Oppsummering I dette notatet presenteres en rekke tall og beregninger

Detaljer

Høyere kapitalkostnader konsekvenser for bankene i Møre og Romsdal. Runar Sandanger Sparebanken Møre

Høyere kapitalkostnader konsekvenser for bankene i Møre og Romsdal. Runar Sandanger Sparebanken Møre Høyere kapitalkostnader konsekvenser for bankene i Møre og Romsdal Runar Sandanger Sparebanken Møre Europa Massive likviditetstiltak ga kortsiktige resultater, men det er fremdeles dyrt og dyrere for flere

Detaljer

Bompengereformen - Østfold Bompengeselskap AS mulige inntreden i det regionale bompengekonsernet - Vegfinans AS

Bompengereformen - Østfold Bompengeselskap AS mulige inntreden i det regionale bompengekonsernet - Vegfinans AS Saksnr.: 2015/1108 Løpenr.: 49906/2016 Klassering: Q30 Saksbehandler: Marit Johanne Aarum Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Fylkesutvalget 09.06.2016 Fylkestinget 22.06.2016 Bompengereformen

Detaljer

Kantine - Bransjestatistikk 2012

Kantine - Bransjestatistikk 2012 Kantine Bransjestatistikk 2012 NHO Service, Lasse Tenden oktober 2012 Bransjens behov for statistikk Kantinebransjen driver kantiner og catering på vegne av offentlige og private oppdragsgivere. Medlemsbedriftene

Detaljer

Næringslivets behov for infrastruktur. Sindre Finnes, fagsjef Norsk Industri

Næringslivets behov for infrastruktur. Sindre Finnes, fagsjef Norsk Industri Næringslivets behov for infrastruktur Sindre Finnes, fagsjef Norsk Industri Mange utfordringer knyttet til infrastruktur Telenett, betales av brukerne Kraftnett, betales av brukerne og ved prisforskjeller

Detaljer

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2013 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 13. desember 2013. Alle tall og beregninger

Detaljer

Norsk økonomi og kommunene. Per Richard Johansen, 13/10-14

Norsk økonomi og kommunene. Per Richard Johansen, 13/10-14 Norsk økonomi og kommunene Per Richard Johansen, 13/10-14 Høy aktivitet i oljesektoren, mer bruk av oljepenger og lave renter skjøv Norge ut av finanskrisa 2 Ny utfordring for norsk økonomi oljeprisen

Detaljer

Storbyer i utakt med Klimameldingen

Storbyer i utakt med Klimameldingen Biltrafikken skal reduseres kraftig, men: Storbyer i utakt med Klimameldingen Av Bård Norheim og Katrine Kjørstad Norheim er daglig leder i Urbanet Analyse og medlem av MD s faglige råd for bypolitikk.

Detaljer

Andre kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer

Andre kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer Andre kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer AksjeNorge utarbeider statistikk over private aksjonærer årlig og kvartalsvis på bakgrunn av tall fra Verdipapirsentralen (VPS). I andre kvartal 2015 er

Detaljer

Mandat for Transnova

Mandat for Transnova Mandat for Transnova - revidert av Samferdselsdepartementet mars 2013 1. Formål Transnova skal bidra til å redusere CO2-utslippene fra transportsektoren slik at Norge når sine mål for utslippsreduksjoner

Detaljer

FORTE Obligasjon. Oppdatert per 30.11.2011

FORTE Obligasjon. Oppdatert per 30.11.2011 FORTE Obligasjon Oppdatert per 30.11.2011 Avkastningshistorikk 102,0 101,5 101,0 2,50 % 2,00 % 100,5 100,0 1,50 % 99,5 99,0 1,00 % 98,5 98,0 0,50 % 97,5 FORTE Obl. Indeksert ST4X Indeksert 0,00 % siden

Detaljer

Evaluering av gjennomførte kommunesammenslåinger

Evaluering av gjennomførte kommunesammenslåinger Evaluering av gjennomførte kommunesammenslåinger Hvilke konklusjoner kan trekkes? Høstkonferansen 2012, Førde Bent Aslak Brandtzæg Historikk kommunestruktur 1837-1938: 392 kommuner 1838-1930: Fra 392-744

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009 KLÆBU KOMMUNE PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009 (Behandlet i kontrollutvalgets møte 29.04.2009 i sak 13/2009 Plan for forvaltningsrevisjon for 2009 ). (Endret og vedtatt i kommunestyrets møte 28.05.2009

Detaljer

EIENDOMSDAGENE 2016. 14. januar 2016

EIENDOMSDAGENE 2016. 14. januar 2016 EIENDOMSDAGENE 2016 14. januar 2016 2015 2015 Tidenes transaksjonsår 125 milliarder Estimat 2 pr. 11. januar Hva med 2016? 3 AVGJØRENDE DRIVERE I 2016 1. Finansiering 2. Utsikter i leiemarkedet Banksjef

Detaljer

Sakte, men sikkert fremover

Sakte, men sikkert fremover Bedriftsundersøkelsen Sakte, men sikkert fremover Kunnskap om og holdninger til korrupsjon i næringslivet VEDLEGG TIL UNDERSØKELSEN 1 Innhold Detaljert oppsummering av resultater s. 3 Oversikt over spørsmålene

Detaljer

Prop. 146 S. (2014 2015) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Utbygging og finansiering av rv 23 Dagslett Linnes i Buskerud

Prop. 146 S. (2014 2015) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Utbygging og finansiering av rv 23 Dagslett Linnes i Buskerud Prop. 146 S (2014 2015) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Utbygging og finansiering av rv 23 Dagslett Linnes i Buskerud Tilråding fra Samferdselsdepartementet 19. juni 2015, godkjent

Detaljer

Regionale forskningsfond

Regionale forskningsfond Regionale forskningsfond Temadag - NTP Food for Life 20. april 2010 Seniorrådgiver Lars Krogh koordinator regionale forskningsfond lkr@rcn.no Ett nytt virkemiddel som finner sin form de nærmeste årene

Detaljer

Svar - Innføring av EETS - høring

Svar - Innføring av EETS - høring Saknr. 14/7655-2 Saksbehandler: Rune Hoff Svar - Innføring av EETS - høring Innstilling til vedtak: Fylkesrådet vedtar følgende som Hedmark fylkeskommunes uttalelse til høringen: Hedmark fylkeskommune

Detaljer

Befolkningsundersøkelse mai 2011 for GARANTI Eiendomsmegling

Befolkningsundersøkelse mai 2011 for GARANTI Eiendomsmegling Befolkningsundersøkelse mai 2011 for GARANTI Eiendomsmegling Innledning Tekniske kommentarer Metode for datainnsamling Undersøkelsen er gjennomført på web Populasjon Populasjonen for undersøkelsen er Norges

Detaljer

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2012 2015

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2012 2015 Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2012 2015 1. Innledning Bystyret vedtok i 2004 etableringen av Drammen kommunes lånefond. Opprettelsen av Lånefondet må bl. a ses i sammenheng med etablering av Drammen

Detaljer

Innhold NORSK LEDELSESBAROMETER 2014 DEL 1 LØNN 3

Innhold NORSK LEDELSESBAROMETER 2014 DEL 1 LØNN 3 Om undersøkelsen Innhold NORSK LEDELSESBAROMETER 2014 DEL 1 LØNN 3 1 Lønnsnivå blant Lederne 1.1 Lønn etter bransje Tabell 1.1: Årslønn Lederne 2013 etter bransje (n=2 915) Bransje Årslønn 2013 Antall

Detaljer

Handlingsregelen myter og muligheter

Handlingsregelen myter og muligheter Handlingsregelen myter og muligheter Infrastrukturmuligheter Ketil Solvik-Olsen Finanspolitisk talsmann Vi får ikke lov Det er ikke økonomisk rasjonelt å innføre en regel som gir investeringer forrang

Detaljer

Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 2012

Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 2012 Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 1 Hvordan oppstod finanskrisen? 1. Kraftig vekst i gjeld og formuespriser lave lange renter 1 Renteutvikling,

Detaljer

LANGSUNDFORBINDELSEN - FINANSIERINGSTILTAK. Vedlegg til saken: A: Trykte vedlegg: - Statens vegvesen - Finansiering av FV 863 Langsundforbindelsen

LANGSUNDFORBINDELSEN - FINANSIERINGSTILTAK. Vedlegg til saken: A: Trykte vedlegg: - Statens vegvesen - Finansiering av FV 863 Langsundforbindelsen SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnr.: 09/544-19 Løpenr.: 5810/11 Arkiv: Q30 SAKSARKIV Saksbehandler: Jan Egil Vassdokken LANGSUNDFORBINDELSEN - FINANSIERINGSTILTAK Innstilling til v e d t a k: ::: Samferdselskomiteens

Detaljer

Hvordan fastsetter bankene sine utlånsrenter?

Hvordan fastsetter bankene sine utlånsrenter? Hvordan fastsetter bankene sine utlånsrenter? Hvorfor blir ikke boliglånsrenten satt ned tilsvarende reduksjonen pengemarkedsrenten? Forklaringen er at bankenes finansiering også består av andre kilder

Detaljer

Nærings-ph.d. mars, 2011

Nærings-ph.d. mars, 2011 Nærings-ph.d. mars, 2011 Hva er nærings-ph.d? En ordning der NFR gir støtte til en bedrift som har en ansatt som ønsker å ta en doktorgrad Startet i 2008 som en pilotordning - finansieres av NHD og KD

Detaljer

Rapport for Utdanningsdirektoratet

Rapport for Utdanningsdirektoratet Rapport for Utdanningsdirektoratet Status for godkjenning av skoler i Norge per 12.02.08. Gjennomført 11.12.07 08.02.2008. TNS Gallup,12.02.08 Politikk, samfunn, offentlig Innhold Fakta om undersøkelsen...

Detaljer

Høring i Stortingets finanskomité 30. april 2013 om Statens pensjonsfond

Høring i Stortingets finanskomité 30. april 2013 om Statens pensjonsfond Høring i Stortingets finanskomité 30. april 2013 om Statens pensjonsfond Innledninger ved Folketrygdfondets styreleder Erik Keiserud og administrerende direktør Olaug Svarva til høring om Statens pensjonsfond

Detaljer

14/52-15 9.1.2015. Departementet stiller totalt 95,6 mill. kroner til disposisjon for Siva i 2015.

14/52-15 9.1.2015. Departementet stiller totalt 95,6 mill. kroner til disposisjon for Siva i 2015. SIVA - Selskapet for industrivekst SF Postboks 1253 Sluppen 7462 TRONDHEIM Deres ref Vår ref Dato 14/52-15 9.1.2015 Statsbudsjettet 2015 Oppdragsbrev til Siva SF 1. Økonomisk ramme stilt til disposisjon

Detaljer

Protokoll fra møte i Hovedutvalg for samferdsel 08.10.2014

Protokoll fra møte i Hovedutvalg for samferdsel 08.10.2014 Møteprotokoll Protokoll fra møte i Hovedutvalg for samferdsel 08.10.2014 Møtested: Eidsvoll kommune, Rådhusgata 1, 2080 Eidsvoll Møterom: Kommunestyresalen Møtedato: 08.10.2014 Tid: 14:00 16:00 1 Faste

Detaljer

Bergensregionen Insert company logo here

Bergensregionen Insert company logo here Bergensregionen Kunnskapsbaserte næringsklynger ENERGI: Olje, gass og fornybar energi MARITIME NÆRINGER: Rederi, verft, tjeneste- og utstyrsleverandører MARINE NÆRINGER: Fiskeri, oppdrett og marine produkter

Detaljer

FNH, NHO og KS infrastrukturkonferanse, 21. januar 2014. KLP og infrastrukturinvesteringer v/konsernsjef Sverre Thornes, KLP

FNH, NHO og KS infrastrukturkonferanse, 21. januar 2014. KLP og infrastrukturinvesteringer v/konsernsjef Sverre Thornes, KLP FNH, NHO og KS infrastrukturkonferanse, 21. januar 2014 KLP og infrastrukturinvesteringer v/konsernsjef Sverre Thornes, KLP KLPs bakgrunn Norges største livsforsikringsselskap, med over 300 milliarder

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Merete B. Hessen Arkiv: Q12 Arkivsaksnr.: 11/402

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Merete B. Hessen Arkiv: Q12 Arkivsaksnr.: 11/402 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Merete B. Hessen Arkiv: Q12 Arkivsaksnr.: 11/402 Rådmannens innstilling: 1. Det vises til vedlagt utredning fra Statens Vegvesen, region nord 2. Skånland kommune ber om at det

Detaljer

Hva slags utvikling kan vi få i Vestfolds framover? Tønsberg 21. april 2015

Hva slags utvikling kan vi få i Vestfolds framover? Tønsberg 21. april 2015 Hva slags utvikling kan vi få i Vestfolds framover? Tønsberg 21. april 2015 Lav attraktivitet Høy attraktivitet Først en rask oppsummering av den regionale analysen for Vestfold Uheldig struktur Basis

Detaljer

Med hjerte for hele landet

Med hjerte for hele landet Med hjerte for hele landet SENTERPARTIET Med hjerte for hele landet Senterpartiet vil bygge samfunnet nedenfra. Vi til ta hele Norge i bruk. Vi vil at alle deler av landet skal ha et næringsliv i utvikling

Detaljer

UTTALELSE FRA TROMSØ-OMRÅDETS REGIONRÅD: TRANSPORTETATENES FORSLAG TIL NASJONAL TRANSPORTPLAN 2018-2029:

UTTALELSE FRA TROMSØ-OMRÅDETS REGIONRÅD: TRANSPORTETATENES FORSLAG TIL NASJONAL TRANSPORTPLAN 2018-2029: Troms fylkeskommune Tromsø, 3. mai 2016 Fylkesråd for miljø- og samferdsel Postboks 6600 9256 Tromsø postmottak@tromsfylke.no UTTALELSE FRA TROMSØ-OMRÅDETS REGIONRÅD: TRANSPORTETATENES FORSLAG TIL NASJONAL

Detaljer

KOMMUNEREFORMEN INDRE ØSTFOLD

KOMMUNEREFORMEN INDRE ØSTFOLD KOMMUNEREFORMEN INDRE ØSTFOLD ARBEIDSBOK FOR VURDERING AV STATUS OG MULIGHETER KOMMUNE: Januar 2015 TEMA 1: Demokratisk arena Reformens mål: Styrket lokaldemokrati Hva er status i egen kommune? Hva kunne

Detaljer

HVA ER BYPAKKE GRENLAND?

HVA ER BYPAKKE GRENLAND? HER BYGGER HVA ER BYPAKKE GRENLAND? Bypakke Grenland fase 1 er en tiltaks- og finansieringspakke som inne holder to store vegprosjekt og nærmere 50 prosjekter for næringstransport, kollektivtrafikk, gange

Detaljer

Aktuell kommentar. Hvordan påvirker markedsuroen finansieringskostnadene for norske bankkonsern?

Aktuell kommentar. Hvordan påvirker markedsuroen finansieringskostnadene for norske bankkonsern? Nr. Aktuell kommentar Hvordan påvirker markedsuroen finansieringskostnadene for norske bankkonsern? Av Jermund Molland og Monique Erard, Avdeling for Likviditetsovervåking, Norges Bank Finansiell stabilitet*

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 29/01/09 SAK NR 002-2009 RENTESETTING I FORBINDELSE MED KONVERTERING AV BYGGELÅN TIL NYE AHUS.

Styret Helse Sør-Øst RHF 29/01/09 SAK NR 002-2009 RENTESETTING I FORBINDELSE MED KONVERTERING AV BYGGELÅN TIL NYE AHUS. Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 29/01/09 SAK NR 002-2009 RENTESETTING I FORBINDELSE MED KONVERTERING AV BYGGELÅN TIL NYE AHUS. Forslag til vedtak: 1. Styret slutter

Detaljer

Statsbudsjettet 2014 kommentarer fra KS. Østfold, 17. oktober 2013

Statsbudsjettet 2014 kommentarer fra KS. Østfold, 17. oktober 2013 Statsbudsjettet 2014 kommentarer fra KS Østfold, 17. oktober 2013 Norsk økonomi har utviklet seg klart bedre enn handelspartnernes 2 Oljen gjør Norge til annerledeslandet Krise i Europa og USA har gitt

Detaljer

Kunnskapsbaserte næringsklyngjer

Kunnskapsbaserte næringsklyngjer Bergensregionen Kunnskapsbaserte næringsklyngjer Bergensregionen har sterke kunnskapsmiljø og utviklingsaktørar innan dei prioriterte næringane i regionen: ENERGI: Olje, gass og fornybar energi MARITIME

Detaljer

KOMMUNALBANKENS GRØNNE LÅNEPROGRAM: ATTRAKTIV FINANSERING FOR KOMMUNALE ENERGIPROSJEKTER. v/lars Strøm Prestvik Utlånsdirektør Kommunalbanken AS

KOMMUNALBANKENS GRØNNE LÅNEPROGRAM: ATTRAKTIV FINANSERING FOR KOMMUNALE ENERGIPROSJEKTER. v/lars Strøm Prestvik Utlånsdirektør Kommunalbanken AS KOMMUNALBANKENS GRØNNE LÅNEPROGRAM: ATTRAKTIV FINANSERING FOR KOMMUNALE ENERGIPROSJEKTER v/lars Strøm Prestvik Utlånsdirektør Kommunalbanken AS Visjon Langsiktig partner for lokal velferd Kommunalbanken

Detaljer

Saksliste styremøte 24.10.2011

Saksliste styremøte 24.10.2011 Saksliste styremøte 24.10.2011 TELEMARK UTVIKLINGSFOND Saksliste Styremøte 24.10.2011 Side 1 av 7 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAK NR 32 NOTODDEN BOK OG BLUESHUS... 3 1.1. Forslag til vedtak... 3 1.2. Vurdering

Detaljer

INTENSJONSAVTALE SUNNDAL NESSET

INTENSJONSAVTALE SUNNDAL NESSET Sunndal kommune INTENSJONSAVTALE SUNNDAL NESSET 3. utkast 16.02.2016 LIV HUSBY UTARBEID AV FORHANDLINGSUTVALGENE I SUNNDAL OG NESSET KOMMUNER 1 INTENSJONSAVTALE SUNNDAL NESSET 1. Bakgrunn Stortinget har

Detaljer

20.03.2012 // Fylkesdirektør Haavard Ingvaldsen. Innovasjon og utvikling

20.03.2012 // Fylkesdirektør Haavard Ingvaldsen. Innovasjon og utvikling 20.03.2012 // Fylkesdirektør Haavard Ingvaldsen Innovasjon og utvikling Konkurransen er stor - globalisering Vi konkurrerer med virksomheter i hele verden hvor produksjonskostnadene er lavere enn i Norge

Detaljer

Nytt inntektssystem for kommunene

Nytt inntektssystem for kommunene Kommunal- og moderniseringsdepartementet Nytt inntektssystem for kommunene Seniorrådgiver Karen N. Byrhagen KMD 11.05.16 Inntektssystemet skal bidra til: Sterke, levende lokalsamfunn i hele landet Likeverdig

Detaljer

Regional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier

Regional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier Regional analyse av Akershus Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst

Detaljer

Er veien videre klar?

Er veien videre klar? Er veien videre klar? Norvegkonferansen 2012 Trondheim 18. september 2012 Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Tall i mill. 2012 kr Veginvesteringer 2002-2012 30 000 2002 og 2003: Fylke 15 % Stat 85 % 2007,

Detaljer