fredag 16. mars kl på Laco AS, Storebø (Alfabygget)

Transkript

1 Jnr GJG/rr Ordførarar og rådmenn i Sunnhordland Ordførar og rådmann i Fusa kommune Ordførar og rådmann i Haugesund kommune Ordførar og rådmann i Vindafjord kommune INNKALLING TIL MØTE I SAMARBEIDSRÅDET Det vert med dette kalla inn til møte i Samarbeidsrådet for Sunnhordland fredag 16. mars kl på Laco AS, Storebø (Alfabygget) Då vert føre: Sak 08/18 Godkjenning av referat frå møte 2 februar Sak 09/18 Sunnhordland Museum kommunane si rolle Sak 10/18 Skjønsmidlar frå fylkesmannen Sak 11/18 Strategisk plan Sak 12/18 Årsmelding 2017 Sak 13/18 Rekneskap 2017 Sak 14/18 Budsjett 2108 Sak 15/18 Handlingsplan 2018 Sak 16/18 Skriv og meldingar a) Representantskap 13 april b) Studietur til Cork City c) Regionalt etablerarfond d) Fylkesmann Lars Sponheim til møte 22 juni e) Sunnhordland amatørkulturråd? Sak 17/18 Ymse Tidsplan: Kl Kl Kl Kl Kl Informasjon om Laco AS Hordfast AS v/øyvind Halleraker Saker til handsaming Lunsj Forts saker Regionrådet for kommunane Austevoll, Bømlo, Etne, Fitjar, Kvinnherad, Stord, Sveio og Tysnes A Postboks 444, 5403 Stord T Orgnr E firmapost@samarbeidsraadet-sunnhordland.no W samarbeidsraadet-sunnhordland.no

2 Det går ferje frå Sandvikvåg kl Retur med ferje frå Husavik kl Sunnhordland 8. mars 2018 Gro Jensen Gjerde dagleg leiar

3 MØTEBOK Samarbeidsrådet for Sunnhordland Fredag 16. mars 2018 kl Laco AS, Storebø Sak 09/18 GJG/rr Sunnhordland Museum kommunane si rolle Sunnhordland Museum har sendt søknad til kommunane om auke i tilskot til drift av museet. Det er og ynskje frå museet om å få til samarbeidsavtalar med kvar kommune, der det og ligg ein opptrappingsplan for finansiering. I møte i Samarbeidsrådet 2. februar, sak 04/18, vart det sett ned ei arbeidsgruppe som fekk i oppdrag å sjå på roller og finansiering av Sunnhordland Museum. Gruppa har bestått av rådmann Magnus Mjør, Stord kommune, rådmann Odd Ivar Øvregård, Kvinnherad kommune og ordførar Jorunn Skåden, Sveio kommune. Gruppa har hatt møte der også Ronny Skaar frå Hordaland fylkeskommune deltok. Arbeidsgruppa skulle legga fram sine vurderingar til møte 16. mars. Dette er for kort tid til å gjennomføra den prosessen som arbeidsgruppa no føreslår vert gjennomført i saman med Hordaland fylkeskommune og Sunnhordland Museum. Bakgrunn Musea er viktige kulturinstitusjonar, og innehar kompetanse og ressursar som er viktig for kommunane. Tidlegare var musea finansiert gjennom fylkeskommunane sine rammer. No er dei finansiert gjennom statsbudsjetta og løyvingar frå fylkeskommunen. Det kan vera grunn til å tru at det kan koma endringar i dette, som resultat av Oppgåvemeldinga. Det er viktig at dette ansvaret vert avklart som del av regionreforma. Slik det er no har verken fylkeskommunar eller kommunar ei formell rolle i finansiering av musea. Det er og klart at det kan vera tilfeldig kva kriteria dei konsoliderte musea vert finansiert ut i frå, gjennom statsbudsjettet. Men det kan ligga nokre historiske forklaringar på kven som tek ansvar for å finansiera ulike institusjonar. I sak 04/18 var det lagt fram ein statistikk over kva kvar kommune bidreg med inn til Sunnhordland museum, drift og til eit spleiselag til ein konservatorstilling. Det var og lagt fram ein oversikt over offentleg finansiering av Ryfylkemuseet som ei samanlikning. Arbeidsgruppa meiner at statistikken over kor mykje ulike kommunar yter til musea ikkje er grunnlag for å vurdera ei opptrapping. Skilnadene har historiske og meir tilfeldige forklaringar, og er først og fremst ein konsekvens av at det er bygd opp ulike institusjonar.

4 Arbeidsgruppa rår til at kommunane gjennom Samarbeidsrådet søkjer Hordaland fylkeskommune om midlar til gjennomføring av eit pilotprosjekt, for utarbeiding av ein kommunal museum strategi for Sunnhordland. Då fylkestinget handsama evalueringa av museumsreforma i Hordaland vart eit av punkta i vedtaket: Fylkestinget ber Fylkesrådmannen legga fram eit forslag til tiltak som grunnlag for politikkutforming og satsing i åra Dette må gjerast i samarbeid med musea og representantar frå utvalde kommunar. Arbeidet kan knytast til dette vedtaket. Kommunal museumsstrategi Føremålet med å utarbeida ein kommunal museumsstrategi er å leggja grunnlag for ein museumspolitikk for kommunane i Sunnhordland. Ein slik politikk kan omfatta fleire element, kommunane bør først og fremst avklara korleis dei stiller seg til finansiering og kva forventningar ein skal ha til det regionale museet. Gjennom arbeidet må det gjerast avklaringar på kva kommunane vil med museet, kva kommunane har av forventingar, og kva dei får att. Ikkje minst må det gjennom arbeidet gjerast avklaringar på kva utviklingspotensiale Sunnhordland museum har og korleis kommunane kan arbeida for å vidareutvikla dette. Her er det sentralt å ta opp spørsmålet om «utvida konsolidering» dvs. å utvida museet sitt ansvar og eventuelt leggja fleire institusjonar inn under museet, og få avklart museet si rolle i høve til det frivillige kulturlivet. Gjennom kulturrådet si vurdering av musea i det nasjonale museumsnettverket kom det blant anna fram at Sunhordland museum har utfordringar innan fleire områder i høve til å oppnå tilfredsstillande museumsdrift og oppgåveløysing. Utfordringane er både innan forvaltning og formidling. Innan forvaltning har Sunnhordland Museum ei relativ stor samling sett i høve til storleiken på museet. Særleg er bygningssamlinga stor i høve til årsverk og økonomi totalt i museet. Berre tre museum i det nasjonale museumsnettverket har fleire kulturhistoriske bygningar pr. årsverk. Arbeidsgruppa rår til at det vert gjennomført ei utgreiing av museumsverksemda i Sunnhordland. Utgreiinga skal som minimum omfatta: ei kartlegging av museumsverksemda i Sunnhordland, både profesjonelle institusjonar og friviljuge lag og organisasjonar vurdera ei utvida konsolidering av Sunnhordland museum gje framlegg om samarbeidsmodellar med frivillig sektor Kommunane vil setja krav om auka aktivitet/ansvarsområde til ei eventuell opptrapping av tilskotet til Sunnhordland museum. Det er viktig å presisera at dette arbeidet går på kommunane si rolle og engasjement i høve til satsing på Sunnhordland Museum. Det er Sunnhordland Museum si oppgåve å laga sin eigen strategi.

5 Målsetjing Skaffa fram eit grunnlagsdokument for kommunane si satsing på Sunnhordland Museum Kartlegging Kva har kvar kommune av institusjonar, bygg o.a som er knytt til museet i dag? Kva oppgåver er knytt til desse? Konsolidering Har kommunane andre områder/ institusjonar som burde vore ein del av Sunnhordland Museum? Det er fleire såkalla profesjonelle institusjonar som ikkje er del av museet i dag. Blant anna Skakkesenteret, Moster amfi, Falturiltu, gruvene på Litlabø, Stord maritime museum, samlinga på Kværner, samling på Wärtsila, omnsmuseet Huglo, kystkultursenter Sunde, satsing på kystkultur på Halsnøy, motorbåtsamling Skånevik. Avklara Sunnhordland Museum sitt framtidige høve til desse institusjonane. Forventningar Kva forventningar har kommunane til Sunnhordland museum? Roller Kommunar Hordaland fylkeskommune Stat Sunnhordland Museum Samhandling Auka engasjement Kulturfagleg Frivillig sektor Prosjektplan Det må utarbeidast ein prosjektplan som og vert grunnlag for ein søknad om delfinansiering av prosjektet. Kommunane legg til grunn at Hordaland fylkeskommune vert med på ei delfinansiering av arbeidet. Dette har dei signalisert. Prosjektplan må og seia noko om omfang og avgrensingar, kostnader og finansiering, samt tidsplan. Framlegg til vedtak: 1. Samarbeidsrådet for Sunnhordland set ned følgjande styringsgruppe til å utforma eit framlegg til museumspolitikk for kommunane i Sunnhordland: 2. Administrasjonen i Samarbeidsrådet vert sekretariat for gruppa. 3. Hordaland fylkeskommune og Sunnhordland museum vert inviterte til å delta i arbeidet.

6 MØTEBOK Samarbeidsrådet for Sunnhordland Fredag 16. mars 2018 kl Laco AS, Storebø Sak 10/18 GJG/rr Skjønsmidlar frå fylkesmannen Fylkesmannen har i brev datert 19 desember 2017 invitert kommunane til å søkje om skjønsmidlar til fornyings- og innovasjonsprosjekt. Ordinært skjønstilskot er ein del av rammetilskotet til kommunane. Fylkesmannen har til no fordelt kr. 91,5 mill. av den totale skjønsramma på kr. 122,5 mill til kommunane i Hordaland for Restsummen på kr. 31,0 mill. vil bli nytta til prosjektskjøn og til generell fordeling i året der også uventa hendingar vil bli tekne omsyn til. Retningsliner frå Kommunal- og moderniseringsdepartementet Generelt Kommunal- og moderniseringsdepartementet har i retningslinene for skjønstilskot presisert at føremålet med skjønsmidlane er å fanga opp lokale tilhøve som ikkje bli ivaretekne godt nok i inntektssystemet eller gjennom andre faste tilskotsordningar. Departementet ynskjer at Fylkesmennene held tilbake skjønsmidlar for å kunne ta omsyn til kommunar som får uventa økonomiske utfordringar i løpet av budsjettåret. Departementet syner til at dette også omfattar kommunar som blir ramma av naturskade eller andre ekstraordinære hendingar, i den grad departementet ikkje sjølv gir kompensasjon. Prosjektskjøn Eit viktig føremål med skjønstilskot til fornyings- og innovasjonsprosjekt er å gi kommunane høve til å prøva ut nye løysingar på utfordringane sine. Prosjekta kan omfatta alle tenesteområda i kommunen. Prosjekt/oppgåver som ikkje bli støtta Det skal ikkje bli gitt tilskot til utføring av kommunale drifts- og investeringsoppgåver eller prosjekt som er ein del av det ordinære kommunale utviklingsarbeidet. Det skal ikkje bli gitt tilskot til reine

7 næringsutviklingsprosjekt elle til interne strukturelle omorganiseringar. Interkommunale prosjekt vil i hovudsak berre kunne få tilskot i etableringsfasen. Satsingsområde Kommunesektoren er i sterk omstilling med utfordringar knytte til økonomi, innsparing av kostnadar, rekruttering av relevant fagkompetanse og målsetjing om å effektivisera drifta. Kommunesamarbeid, bruk av ny teknologi og meir føremålstenleg organisering av arbeidet er tiltak som kan bidra til å utvikla og modernisera kommunesektoren. Fylkesmannen ynskjer å stimulera kommunane til prosessar innan og mellom kommunar for å kunne utvikle tenestetilbodet og få betre økonomi drifta. I hovudsak prioriterer fylkesmannen å støtte samarbeidsprosjekt som omfattar fleire kommunar, mellom anna for at prosjektmidlane skal få større nedslagsfelt og gi betre læringseffekt. I åra er ein del av skjønsramma gitt til satsinga mot barnefattigdom. Kommunane Askøy, Fjell, Bergen, Ullensvang og Kvinnherad har fått økonomisk støtte til å prøva ut ulike strategiar i arbeidet mot fattigdom i barnefamiliar. Det vert også for 2018 lagt opp til å gi ein del av skjønsramma til dette føremålet som ei eiga fordeling, utanom ordinært prosjektskjøn. I tillegg til dette ynskjer fylkesmannen å prioritera følgjande område for 2018: 1. Støtte til lokale/interkommunale tiltak for utvikling av framtidsretta og gode omsorgstenester 2. Samfunnstryggleik og beredskap 3. Tiltak innan miljø- og landbruksområdet, klimatilpassing og tiltak for å redusera klimagassutslepp 4. Interkommunalt planarbeid: Prosjekt om kommunale planverktøy /GIS Om oppdrett / akvakultur Om massedeponi 5. Samarbeidsprosjekt av større omfang innanfor IKT og digitalisering som bidreg til at alle kommunane (fylkesnivå/regionnivå) får tilgang til felles kompetanse- og teknologiplattformer. 6. Interkommunale utviklingsprosjekt som bidreg til effektivt tenestesamarbeid i regionar/område der det har oppstått uføresette endringar som følgje av kommunereforma. Søknadsfrist Søknadane må leggast inn i databasen Fristen for kommunane å søkje om prosjektskjøn er fredag 16. mars Regionråda er blitt bedd om å senda brev til Fylkesmannen med prioritering mellom prosjekta, der ein og skal gje ei grunngjeving.

8 Innkomne søknadar: Søkjar Prosjekt Søknadssum Totalbudsjett Samarbeid med andre kommunar Sveio kommune Felles drift og utvikling av IKT-tenester på Haugalandet Ja Sveio kommune Barnefattigdom Nei Sveio kommune Velferdsteknologi Ja Stord kommune «Tett på ulikskap i sjukefråvær i Stord kommune» Stord kommune Moglegheitsstudie regional plan for Haugalandet og Sunnhordland Stord kommune Stord kommune Utvikling av aktivitetssenter i Stord kommune Vurdering av bilordninga i Stord kommune Stord kommune Kompetansebank for rehabilitering, helse og omsorg i Stord kommune Tysnes kommune EG VIL OG EG KAN psykomotorisk fysioterapi som tilnærming for ungdom si helse Tysnes kommune Forstudie for å avklara felles IKT drift i Sunnhordland Nei Ja Nei Nei Nei Nei Ja 1. Felles drift og utvikling av IKT-tenester på Haugalandet Kommunane Haugesund, Karmøy, Tysvær, Vindafjord, Etne, Bokn, Utsira og Sveio har eit ønskje om felles drift og utvikling av sine IKT-tenester. Utvikling av teknologi og muligheitene denne gjev skjer raskt. For å møte større krav til ein effektiv, brukarvennleg og open forvaltning må vi tenkje på nye måtar å løyse oppgåver på. Innbyggjarane

9 ønskjer å ta fleire digitale løysingar i bruk og er meir vant til å nytte slike løysingar. Kommunane har mange komplekse IKT-system med strenge krav til informasjonssikkerheit. Systema er krevjande å drifte og kommunane har ikkje hatt tilstrekkelig fokus på kva muligheiter teknologien gjev for utvikling og digital transformasjon. Ved å etablere ein felles IKT organisasjon vil vi få eit større fagmiljø som kan ivareta drift og samstundes auke fokus på digitalisering av tenester i kommunane framover. Med fokus på den digitale agenda ønskjer kommunane å styrke sin posisjon i å digitalisere og vidareutvikle sine tenester med bruk av IKT. Prosjektet har som målsetning å gje enda betre samarbeid kommunane i mellom og legge til rette for ytterligare samarbeid innanfor andre fagområde enn IKT. Vidare ønskjer kommunane å ta teknologi meir i bruk og ha fokus på meir føremålstenleg organisering av arbeidet som konsekvens av dette. Prosjektet er i ein tidleg fase og kommunane treng bistand i val av organisasjonsform, kostnadsfordelingsmodell og styringsmodell m.m. Her har vi blant anna avtala å leige inn kompetanse frå Interkommunale IKT-tenester i Nordhordaland. Vidare planlegg kommunane å rekruttere ein prosjektleiar fram til etablering. Søknaden gjeld stønad til det interkommunale prosjektet i etableringsfasen. Denne fasen er venta å ta eit år. Fleire av dei lista virkemidla er enten ein del av prosjektet eller vil være sentrale å ta stilling til i samband med etablering av IKT-samarbeidet. I høve til prioriteringar som kjem fram i invitasjon vil vi spesielt trekke fram følgjande som relevant: - Støtte til lokale/interkommunale tiltak for utvikling av framtidsretta og gode omsorgs-tenester. Kommunane kjørar i fellesskap eit prosjekt om velferdsteknologi som synar at felles IKT-satsing kan gje betre løysingar. - Samarbeidsprosjekt av større omfang innanfor IKT og digitalisering som bidreg til at alle kommunane får tilgang til felles kompetanse- og teknologiplattformer. Økonomi: Utgifter: Leige av ekstern kompetanse til utarbeiding av avgjerdsgrunnlag m.m. kr Rekruttering av prosjektleiar kr Prosjektleiar fram til etablering kr SUM Kr Inntekter: Prosjektskjønn Fylkesmannen i Hordaland kr Prosjektskjønn Fylkesmannen i Rogaland kr Eigenfinansiering kommunane kr SUM Kr Vurdering: Denne søknaden er ein del av kommunane på Haugalandet si satsing på å få til ei felles drift og utvikling av IKT tenester og gjeld stønad til det interkommunale prosjektet i etableringsfasen. Prosjektet går på tvers av to fylker der størstedelen av kommunane ligg i Rogaland. Sveio og Etne har tett samarbeid med Hauglandet og det er naturleg at dei deltak i arbeidet med å sjå på ei felles satsing på drift og utvikling av IKT tenester. Søknaden fell inn under fylkesmannen sine prioriterte satsingsområde:

10 1. Samarbeidsprosjekt av større omfang innanfor IKT og digitalisering som bidreg til at alle kommunane (fylkesnivå/regionnivå) får tilgang til felles kompetanse- og teknologiplattformer. Administrasjonen rår til at søknaden vert stetta. 2. Barnefattigdom Sveio kommune ligg statistisk høgt i høve til andel låginntektsfamiliar. Det vil vere tenleg å utarbeide ein plan for å sikre eit heilskapleg arbeid i kommunen med konkrete tiltak til å sette i verk. Sveio kommune vil etablere ein tilskotsordning som skal vere eit verkemiddel for å betre moglegheitene for at fleire barn og ungdom skal få delta på viktige sosiale arenaer, som ferie- og fritidsaktivitetar, uavhengig av foreldra si inntekt og sosiale situasjon. Prosjektgruppa skal: -Gi definisjon av barnefattigdom og målgrupper. -Utgreie statlege føringar og lokal situasjon. -Definere hovudsatsingsområde. -Beskrive konkrete tiltak og sette desse i verk. Hovudvekt av tiltaka skal tilleggast lag og organisasjonar i samarbeid med Sveio kommune. Omfang og avgrensing Prosjektperioden vil vere 2 år med oppstart 1. april 2018, med evaluering kvar 6 månad fram til prosjektslutt og sluttevaluering våren Bakgrunn God kartlegging og forankring må gjerast grundig, før plan vert utarbeida. Då får ein til betre og varige endringar og samla innsats på tvers. Desse råda har plangruppa teke til etterretning og har faste møter kvar 14. dag for å sikre forankring og kartlegging. Prosjektgruppa har kome fram til 3 tiltak som er prioritert i Sveio kommune. Desse er: Stiftelsen Kirkens Bymisjon Rogaland Skattkammeret Utlånssentral, Sveio kommune. Stiftelsen Kirkens Bymisjon Rogaland Kongesommer (Ferietilbod til Kongeparken), Sveio kommune. Sveio kommune Samla innsats for å førebyggje og motarbeide barnefattigdom i Sveio kommune. Organisering av prosjekt ved Sveio SOS og heimetenesta Rolle Namn Oppgåve Prosjekteigar Rådmann Overordna ansvar for prosjektet Styringsgruppe Rådmannens leiargruppe Sikre framdrift Gir råd og rettleiing Drøftingspartnar Prosjektleiar Kommunalsjef Ingunn Toft Ansvar for gjennomføring Informere styringsgruppe

11 Arbeidsgruppe NAV leiar Folkehelsekoordinator Barnevernleiar Skulefagleg rådgjevar Barnehagefagleg rådgjevar Representant drift/anlegg Tillitsvald/HTV Utarbeide grunnlag for prosjektet. Følgje opp ved oppstart og evalueringar. Suksesskriterer Kva skal til for at vi lykkes? o Eit godt gjennomarbeida forprosjekt og felles forståelse av måla o Å sikre at alle som er involvert eller vil bli involvert forstår verdien av prosjektet ved å sikre god informasjon og god kommunikasjon. o Et godt samarbeid med felles prosjektforståelse. o En god forankring i alle ledd: Adm leiinga Politisk Vernetenesta Tillitsvalte og deira medlemmer Leder og tilsette på den enkelte avdeling Finansiering - (april 2018 april 2020) Kva Omfang - tid Sum Finansiering 1 Eigenfinansiering ,- Finansierast innafor eigne budsjettpostar for Søkt tilskot ,- Skjønnsmidler Vurdering Sveio kommune ligg statistisk høgt i høve til andel låginntektsfamiliar. Kommunen vil etablere ei tilskotsordning som skal vere eit verkemiddel for å betre moglegheitene for at fleire barn og ungdom skal få delta på viktige sosiale arenaer, som ferie- og fritidsaktivitetar, uavhengig av foreldra si inntekt og sosiale situasjon. Det vil vere tenleg å utarbeide ein plan for å sikre eit heilskapleg arbeid i kommunen med konkrete tiltak til å sette i verk. Fylkesmannen har sagt følgjande om skjønsmidlar til barnefattigdom: Det vert også for 2018 lagt opp til å gi ein del av skjønsramma til dette føremålet som ei eiga fordeling, utanom ordinært prosjektskjøn. Administrasjonen rår til at søknaden vert stetta.

12 3. Velferdsteknologi Velferdsteknologi er brukerretta teknologi som har til hensikt å understøtte og forsterker brukernes trygghet, sikkerhet, muliggjøre økt selvhjulpenhet, medbestemmelse og livskvalitet Velferdsteknologi deles inn i fire hovedkategorier: 1. Trygghets- og sikkerhetsteknologi 2. Kompensasjons- og velværeteknologi 3. Teknologi for sosial kontakt 4. Teknologi for behandling og pleie Prosjektmål 1) Muligheter for brukere å bo lengst mulig hjemme med god livskvalitet, pårørende trygghet for en god oppfølging av brukeren. Velferdsteknologi og tjenesteinnovasjon er viktig for å nå målene. 2) Bedre og rimeligere offentlige tjenester og et bredt samarbeid omkring nye modeller for tjenester. 3) I den grad det er mulig, trekkes lokale bedrifter med i prosessene for å oppnå økt innovasjon og nyskaping. Omfang og avgrensing Prosjektperioden vil vere 2 år med oppstart 1. april 2018, med evaluering kvar 6 månad fram til prosjektslutt og sluttevaluering våren Alle 3 avdelingar ved Sveio omsorgssenter samt Heimetenesta vil vere del av prosjektet. Bakgrunn for prosjektet 10 kommuner inkludert Sveio kommune samarbeider med brukarar, USHT, FOUSAM og Helse Fonna for å forme morgendagens omsorg, der velferdsteknologi og tjenesteinnovasjon er sentralt. Prosjektet er organisert med Haugaland vekst regionråd som prosjekteigar og det er etablert styringsgruppe, prosjektgruppe og arbeidsgrupper. Prosjektleiing er ved Haugaland vekst. Sveio kommune har eigen prosjektgruppe som består av: Ingunn Toft, Kommunalsjef Helse og omsorg Hildegunn Lindaas, Einingsleder PLO Eiren Børven, Avdelingsleder Heimetenesta Else Berit Bøe, Konsulent tenestekontoret Øistein Myge, IKT sjef Velferdsteknologi er en fellesbetegnelse på tekniske installasjoner og løsninger som kan bedre den enkeltes evne til å klare seg selv i egen bolig, og bidra til å sikre livskvalitet og verdighet for brukeren. Velferdsteknologi kan gi bedre tjenester for hjemmeboende eldre, pasienter i sykehjem, innen rus og psykisk helse og personer med nedsatt funksjonsevne. Erfaringer viser også at velferdsteknologi kan gi mer effektiv bruk av ressurser i helse- og omsorgstjenestene i kommunene I søknaden er særlege fokusområde og mål omtalt:

13 1. Velferdsteknologi - brukernær teknologi Digitalt tilsyn, varsling og lokaliseringsteknologi og elektronisk medisineringsløsninger med punktene over på plass vil det være lettere for kommunen å skalere denne type teknologi og kunne få bedre ressursutnyttelse.. MÅL: Å trygge eldre til å kunne bo lengre i egen bolig. 2. Elektronisk ruteplanlegging og elektroniske dørlåser teknologi for organisering Sveio kommune er interesserte i å implementere elektronisk ruteplanlegging og elektroniske dørlåser. MÅL: Å effektivisere daglig drift ift å redusere tidsbruk ift den enkelte bruker. Organisering av prosjekt ved Sveio SOS og heimetenesta Rolle Namn Oppgåve Prosjekteigar Rådmann Overordna ansvar for prosjektet Styringsgruppe Rådmannens leiargruppe Sikre framdrift Gir råd og rettleiing Drøftingspartnar Prosjektleiar Kommunalsjef Ingunn Toft Ansvar for gjennomføring Informere styringsgruppe Arbeidsgruppe Ingunn Toft, Kommunalsjef Helse og omsorg Hildegunn Lindaas, Einingsleiar Plo Eirin Børven, avdelingsleiar Else Berit Bøe, Konsulent TO Øistein Myge, IKT sjef Utarbeide grunnlag for prosjektet. Følgje opp ved oppstart og evalueringar. Suksesskriterer Kva skal til for at vi lykkes? o Eit godt gjennomarbeidet forprosjekt og felles forståelse av målene. o Å sikre at alle som er involvert eller vil bli involvert forstår verdien av prosjektet ved å sikre god informasjon og god kommunikasjon. o Et godt samarbeid med felles prosjektforståelse. o En god forankring i alle ledd: Adm leiinga Politisk Vernetjenesten Tillitsvalte og deres medlemmer Leder og ansatte på den enkelte avdeling Kvalitetssikring

14 Ta problemstillingene åpent opp på bordet Holde fokus på målet for innbyggerne/kommunene. Stram styring overfor fagmiljøer. Forståelse for at dette prosjektet kan sikre trygghet og mestring, samt kunne være økonomisk klokt på lenger sikt. Skape interesse for å ta i bruk teknologi tidlig hos større deler av befolkning. Vise til fordeler med smarte løsninger for den enkelte. Videre vil det kunne komme nasjonale føringer ift finansieringansvar for velferdsteknologi. Prosjektgruppen prioriterer aktiviteter ift tilgjengelige ressurser Finansiering - (april 2018 april 2020) Kva Omfang - tid Sum Finansiering Eigenfinansiering Søkt tilskot ,- Finansierast innanfor eigne budsjettpostar for ,- Skjønnsmidler Vurdering: Kommunane på Haugalandet har gjennom Haugaland vekst regionråd eit felles prosjekt på velferdsteknologi. Det er tilsett eigen prosjektleiar. Denne søknaden gjeld eit eige delprosjekt for å iverksetja tiltak innan velferdsteknologi i Sveio kommune. Målsetjinga med prosjektet er todelt: 1. Å trygge eldre til å kunna bu lenger i eigen bustad 2. Å effektivisera dagleg drift i høve til å redusera tidsbruk ift den einskilde brukar Administrasjone meiner at det er positivt at eit felles interkommunalt prosjekt vert følgt opp med eigne tiltak i kommunane. Prosjektet kjem inn under følgjande prioritert område: Støtte til lokale/interkommunale tiltak for utvikling av framtidsretta og gode omsorgstenester. Administrasjonen meiner at søknaden bør stettast. 4. Tett på ulikskap i sjukefråvær i Stord kommune Stord kommune har gjennom avtale om inkluderande arbeidsliv (IA) mellom anna målsetting om eit lågare sjukefråvær. Det er innført fleire tiltak og leiarane vert stadig dyktigare på å vera i forkant med førebyggjande aktivitetar. Arbeid med sjukefråvær er eit kontinuerleg, omfattande og samansett arbeid. Stord kommune har i 2018 ei målsetting om å koma under 7,50 prosent i sjukefråvær. Kommunen har gjennomført fleire sjukefråværs- og nærværs prosjekt, blant anna Saman om ein betre kommune i perioden Det er også gjennomført eigne prosjekt i einingar og sektorar med høgt sjukefråvær, både innanfor rehabilitering, helse- og omsorg og i dei kommunale barnehagane, som er dei to sektorane med høgast sjukefråvær i Stord kommune. Gjennom prosjekta har det vore arbeida med systemretta tiltak, systematisk HMT-arbeid og opplæring av

15 leiarar, tillitsvalde og verneombod. I prosjekta har det vore samarbeid med NAV Arbeidslivssenter, bedriftshelsetenesta og vernetenesta. Fråværet i kommunen har siste tre åra variert mellom 7,6 og 8,7 prosent. Sidan Stord kommune har om lag tusen årsverk tilsett, vil eitt prosentpoeng i sjukefråvær utgjera om lag ti årsverk som ikkje er på jobb grunna sjukdom i året. Dersom ein nyttar KS og SSB sin vegleiande sats for kostnad ved sjukefråvær, vil dette utgjera ein kostnad for kommunen på om lag 1 million kroner. I tillegg kjem kostnad til vikar i tenestene. Sjukefråværet har store konsekvensar både for økonomi og kvalitet i tenestene. I dette prosjektet vil ein gjera eit ytterlegare djupdykk i samanhengar, lik- og ulikheitar, trendar med meir. Målsettinga er blant anna å gjennomføre ei analyse som kan gje ny kunnskap omkring fråværet i kommunen. Det vil kunne gje eit betre grunnlag for å målretta tiltak for oppfølging av sjukemeldte og tiltak for eit høgare nærvær. Eit høgt jobbnærvær gir høgare trivnad, betre teneste til brukarane og lettare arbeidskvardag. Det vert søkt prosjektmidlar for å kunne gjennomføra eit prosjekt med å henta ut ny kunnskap om sjukefråværet i Stord kommune ved hjelp av analyseverktøy i samarbeid med Hordaland fylkeskommune. Det er avgjerande for prosjektet å få tilsett ein prosjektleiar som kan halda eit visst trykk på framdrifta og følgja opp tiltaka i prosjektplanen, dialog med samarbeidspartar samt ta ansvar for dokumentasjonen i prosjektet. Sjølve analysen vert første steg i prosjektet, og vil danna grunnlag for meir spesifikke tiltak knytt til førebygging og oppfølging av sjukefråvær. Det er også ei målsetting at prosjektet kan gi svar på korleis rapportering av sjukefråvær har nytteverd og eventuelt i kva form rapporteringa bør vera framover. Med gjennomgang og utvikling av prosedyrar og arbeidsmetodar meiner ein at dette har overføringsverdi til kommunane i regionen. Prosjektet er forankra i trepartssamarbeidet i Stord kommune, og er eit samarbeidsprosjekt mellom arbeidsgjevar, arbeidstakarorganisasjonane, vernetenesta og politikarane. Målsetting for prosjektet: Stord kommune har ei overordna målsetting om eit lågare sjukefråvær enn 7,5 prosent. Prosjektet vil ha desse måla: 1. Kommunen skal gjennomføre ei analyse av sjukefråværet dei siste tre åra 2. Prosjektet skal med bakgrunn i analyse utarbeide forslag tiltak for eit lågare sjukefråvær 3. Prosjektet skal gjera ei vurdering av verktøy for rapportering av sjukefråvær i kommunen 4. Prosjektet skal ha overføringsverdi til andre kommunar Organisering Arbeidet skal prosjektorganiserast i eigen organisasjon. Ein ønskjer å tilsette prosjektleiar i om lag 50 prosent stilling i prosjektet. Prosjektleiar skal ha ein koordinerande funksjon m.o.t. informasjon, ha ansvar for å gjennomføre tiltak, implementering og ha dialog med samarbeidspartar med meir. Det vil bli sett ned ei referansegruppe der kommunar i Samarbeidsrådet vert invitert. Vidare vil en opprette ei prosjektgruppe sett saman av representantar frå dei ulike tenensteområda i kommunen samt representantar frå arbeidstakarorganisasjonane og vernetenesta. Prosjektansvarleg er personal- og organisasjonssjef i Stord kommune.

16 Utgifter Prosjektleiar 50% stilling i 12 mnd. kr Gjennomføring av samling(ar) for partane i organisasjonen kr Totalt kr Inntekter Skjønsmidlar kr Eigne midlar kr Totalt kr Vurdering: Dei siste åra har sjukefråværet i Stord kommune vore på mellom 7,6 og 8,7 prosent. Ut i frå prognosar vil ein reduksjon på 1% gje ei innsparing på 1. mill. kroner. Prosjektet skal gjennomføra analysar og med bakgrunn i dette utarbeida tiltak for å nå målet om reduksjon i sjukefråværet. Det skal og gjerast ei vurdering av verktøy for rapportering av sjukefråvær i kommunen. Andre kommunar som ser interesse i prosjektet vert invitert med. Reduksjon av sjukefråværet innebere og ein større kostnadskontroll og ikkje minst betre tenester frå kommunen. Difor er dette eit svært viktig arbeid å ta fatt i. Administrasjonen ser ikkje at søknaden fell inn under fylkesmannen sine satsingsområde for 2018, men kjem inn under ein del av det ordinære kommunale utviklingsarbeidet. 5. Moglegheitsstudie regional plan for Haugalandet og Sunnhordland Bakgrunn Kommunane Haugesund og Stord er regionssenter for Haugalandet og Sunnhordland. Regionen har i stor grad felles arbeids- og bustadmarknad. Arbeidsmarknaden er knytt til maritime næringar, og leverandørindustrien står sterkt. Aibel i Haugesund og Kværner i Stord er svært viktige arbeidsplassar med store regionale ringverknader. Regionreforma enda i vår landsdel med samanslåing av fylka Hordaland og Sogn og Fjordane, medan Rogaland valde å stå åleine. Dette gjer at Haugalandet og Sunnhordland kjem i ein utfordrande situasjon, på kvar side av fylkesgrensa. Dette skapar barrierar innan mange sentrale område, som utdanning, samferdsle og regional utvikling. Med fleire oppgåver til fylkeskommunane, vil utfordringa i vår region bli større. Fylkesmannsembeta vil følgja dei nye fylkesinndelingane. Embeta kan difor sjå Haugalandet og Sunnhordland som utkantar i kvar sitt distrikt, og ikkje som ein samla og sterk region. Samstundes er den statlege inndelinga fragmentert. Sør-vest politidistrikt dekkjer Haugalandet og nokre kommunar i Sunnhordland, medan andre sunnhordlandskommunar soknar til Vest politidistrikt. Helseføretaket Helse Fonna og Høgskulen på Vestlandet går på tvers av fylkesgrensa. Samla sett er statlege og fylkeskommunale grenser ei stor utfordring for regionen mellom Boknafjorden og Bjørnefjorden. Utfallet av kommunereforma har ført til ein vanskelegare situasjon. Både Haugesund og Stord hadde intensjonsavtalar med nabokommunar om kommunesamanslåing, men utfallet blei i begge tilfella ikkje samanslåing. Me merkar alt no at kommunane og regionssentera blir relativt mindre i høve til dei nye og større kommunane rundt Bergen og

17 Stavanger, og at desse får større merksemd frå det regionale og nasjonale nivået. Den viktigaste og mest negative konsekvensen av kommunereforma er likevel ei lite føremålstenleg fylkesgrense midt gjennom regionen. Sunnhordlands- og Haugalandsregionen må førebu seg på dei endringane som no skjer som følgje av kommune- og regionsreforma. Kommunane Haugesund og Stord søkjer med dette fylkesmennene i Hordaland og Rogaland om skjønsmidlar til ei moglegheitsstudie for ein regional plan for Haugalandet og Sunnhordland. Studien skal klarleggja kva område som vil passa i ein slik plan. Aktuelle tema kan til dømes vera næringsutvikling, utdanning og kompetanse, statlege og regionale funksjonar, samferdsle, miljø, sjøområde og kommunal planlegging. Prosjektområde Me meiner at situasjonen etter kommune- og regionreforma tilseier at me løftar «regionen mellom Bokken og Bjørnen» som ein felles bu- og arbeidsmarknad. Målsettinga med prosjektet er å utarbeida ein delplan for regionen. Me ser for oss at denne skal ta opp i seg både utviklingsprosjekt og område for tenestesamarbeid. I første omgang vil me utarbeida ein moglegheitsstudie for planarbeidet. Moglegheitsstudien skal kartleggja og skildra: Kva er felles for regionen og kva er våre styrker Kva område fylkesgrensa og statleg inndeling gjev størst utfordringar for regionen Kva område planen bør omfatta Planstatus, kva form planen bør få - interkommunal plan eller regional plan Korleis det vidare arbeidet med planen bør organiserast Prosjektet må fyrst kartleggja kvar dei største utfordringane med fylkesgrensa og den statlege organiseringa ligg. Samstundes me definera kva som er felles og kvar me er sterke i regionen. Moglegheitsstudien skal, med bakgrunn i desse vurderingane, definera kva område som bør vera del av den regionale planen. Planar som skal gjelda for fleire kommunar kan anten bli utarbeidd som regional plan etter plan- og bygningslova kapittel 8 eller som interkommunal plan etter kapittel 9. Kva form me bør velje må avklarast før sjølve planarbeidet tek til, sidan det er avgjerande for ansvar og mynde i utarbeidinga av planen. Ein regional plan på tvers av grenser for fylke, fylkesmenn og andre statlege inndelingar krev ein god prosess med brei deltaking. Moglegheitsstudien må difor innehalda ei vurdering av korleis ein bør organisera planarbeidet. Kommunane Stord og Haugesund har teke initiativ til prosessen, og står som søkjarar om skjønsmidlar. Arbeidet må likevel forankrast i regionen/regionråda og fylkeskommunane og fylkesmannsembeta bli involvert. I tillegg vil ein samle innspel frå dei regionale statsetatane, næringsråd, frivillige organisasjonar og andre aktørar i regionen. Regionen mellom Boknafjorden og Bjørnefjorden er sterk og føresetnadene for vidare vekst er gode. Fylkesgrensa og inndelinga av statlege etatar kan hindra denne utviklinga, noko ein ønskjer å motverke med ein regional plan. Stortinget vedtok endringar i inndelinga av regionalt folkevald nivå. Den nye inndelinga gjer at andre regionar i Noreg vil sjå tilsvarande utfordringar som ein over lengre tid har hatt i Sunnhordland og Haugalandet. Bruk av regional plan på tvers av fylkesgrenser for å knyta saman

18 regionar vil difor ha stor overføringsverdi til andre delar av Noreg. Det vil i tillegg visa at det er mogleg for fylkeskommunar og statlege aktørar å samarbeida på tvers av eiga inndeling. Eit ekspertutval sett ned av Kommunal- og moderniseringsdepartementet leverte i februar ein rapport med framlegg om å flytta mange statlege oppgåver til fylkeskommunane, me vonar konklusjonane vert formidla i løpet av våren. Me ser på fylkesgrensa som det viktigaste hinderet til god samordning i vår region. Dersom tilrådinga om fleire oppgåver til fylkeskommunane blir følgt opp av Stortinget, vil det auka trongen for ein regional plan for Sunnhordland og Haugalandet. Organisering Prosjekteigarar: Formannskapa i Stord og Haugesund Prosjektansvarlege: Rådmennene i Stord og Haugesund Prosjektleiar: Ikkje fastsett Prosjektgruppe: Kommunaldirektør Jo Inge Hagland, kommunalsjef Lovise Vestbøstad, kommuneplanleggjarane, representantar frå regionråda, representantar for fylkeskommunane. Økonomi Tiltak Søknadssum Eigenfinansiering Konsulentbistand Prosjektleiing møte i prosjektgruppa møte i regionråd Folkevald involvering i kommunane Uføresette kostnadar Sum Vurdering: Kommunane Haugesund og Stord søkjer fylkesmennene i Hordaland og Rogaland om skjønsmidlar til ei moglegheitsstudie for ein regional plan for Haugalandet og Sunnhordland. Studien skal klarleggja kva område som vil passa i ein slik plan. Aktuelle tema kan til dømes vera næringsutvikling, utdanning og kompetanse, statlege og regionale funksjonar, samferdsle, miljø, sjøområde og kommunal planlegging. I Strategidokument for Samarbeidsrådet er ein av strategiane: «Utarbeida ein strategi med naboregionane». Administrasjonen vurderer dette prosjektet som ei iverksetjing av denne strategien. Mulighetsstudien i regi av Haugesund og Stord kommunar er ikkje forankra i dei to regionråda, men det er lagt opp til at arbeidet skal forankrast i regionråda. I felles formannskapsmøte 10. mars 2017 oppmoda fylkesmann Lars Sponheim Sunnhordland om å sjå på eit tettare samarbeid med Haugalandet. Administrasjonen meiner at dette initiativet er positivt for regionen mellom Bokken og Bjørnen og vil starta ein heilt nødvendig prosess for å få gjort avklaringar for auka samhandling mellom regionane. Søknaden involverer fleire kommunar og fell difor inn under fylkesmannen sitt satsingsområde: Interkommunale utviklingsprosjekt som bidreg til effektivt tenestesamarbeid i regionar/område der det har oppstått uføresette endringar som følgje av kommunereforma.

19 I dette prosjektet er det ikkje kommunereforma, men regionreforma det har oppstått uføresette endringar rundt. Administrasjonen rår til at søknaden vert stetta. 6. Utvikling av aktivitetssenter i Stord kommune Prosjektet handlar om å utvikla eit aktivitetssenter for ulike aldersgrupper i samarbeid med frivillige lag og organisasjonar. Bakgrunn Regjeringa melder at kommunane må satsa på førebyggjande tiltak framover, for å kunne møta framtidige utfordringar på ein berekraftig måte. Stord kommune har mange lag og organisasjonar som omfattar både eldre og yngre deltakarar. Desse driv parallelt med sine aktivitetar med liten grad av kontakt og samarbeid mellom laga. Ein ser at fleire slit med rekruttering og har vanskar med å treffa interessene til både dei eldre og den oppveksande generasjonen. I denne samanhengen ønskjer Stord kommune, i samarbeid med Eldrerådet og Opero, som er ei lokal arbeids- og inkluderingsbedrift, å utvikla eit senter der generasjonar kan treffast og ha eit tilbod. Her kan det vera aktivitetar som ikkje er for særskilte interessegrupper, men som kan treffa heilt forskjellige aldersgrupper. Det viktige er å få eldre og unge opp av «godstolen». Dei kan lære av kvarandre og dyrka felles interesser. Her kan eldre bli ein samfunnsressurs, med deltaking og aktivitet som grunnlag for god helse, fellesskap og livsglede. Med dette som bakteppe søkjer Stord kommune om skjønstilskot frå Fylkesmannen for å arbeida ut ein modell som kan gje eit koordinert tilbod til innbyggjarar som i dag har lite sosial stimuli og får brukt seg sjølv i liten grad. Dette kan gi eit nytt perspektiv til den yngre garden og gjera at eldre og yngre opplever å vera til nytte for kvarandre. Organisering Stord kommune organiserer prosjekt etter PLP metoden. Prosjekteigar: Rådmannen Prosjektansvarleg: Dagleg leiar Opero Prosjektleiar: Frikjøp Prosjektgruppe: Prosjektleiar, repr frå Eldrerådet, Opero, pensjonistforeininga, repr frå kommunen Referansegruppe: Andre aktuelle lag og organisasjonar Forankring i høve vedtaksorgan og overordna leiing Søknaden er forankra politisk og hos rådmannen. Målsetting

20 Resultatmål: 1. Unge og eldre opplever meiningsfull tilvære 2. Unge og eldre driv kompetansedeling 3. Fleire deltek i sosiale samanhengar 4. Frivillig deltaking i drift av senteret 5. Variert arbeidstreningsarena Effektmål: 1. Både dei eldre og dei unge opplever godt fellesskap og livsglede. 2. Færre tilfelle av einsemd, utvikling av depresjon eller annan sjukdom 3. Utvikling, læring og kulturopplevingar 4. Stord kommune har den beste møteplassen i landet for unge og eldre Prosjektgruppe som skal setjast ned skal arbeide med: Økonomi Lokal behovsanalyse Kartlegge lokalisering for eit aktivitetssenter Arbeide for samarbeid med lag og organisasjonar om drift av senteret Planlegge innhald og aktivitetar i senteret Gjera eit kostnadsoverslag for drift Tiltak Søknadssum Kom.midlar/drift Lønsutgifter 100% stilling i 7 mnd, inkl sosiale utgifter Frikjøp av deltakarar i prosjektgruppe Studietur SUM Kr Kr Vurdering: Stord kommune ønskjer i samarbeid med Eldrerådet og Opero å sjå på om det er mogeleg å utvikla eit senter der generasjonar kan treffast og ha eit tilbod. Målet er at eldre skal bli ein aktiv samfunnsressurs, med deltaking og aktivitet som grunnlag for god helse. Administrasjonen meiner at dette prosjektet kan vera eit viktig tiltak for å leggje til rette for møteplassar mellom generasjonar. Opero er ein sentral aktør i prosjektet. Dei er ei arbeids- og inkluderingsbedrift og kan leggje til rette for ressursar inn i eit slikt senter. Det er utfordrande å plassera prosjektet inn i fylkesmannen sine satsingsområde, men administrasjonen meiner at dette er eit førebyggande tiltak for å kunna auka trivsel og aktivitet for «unge eldre», men også for at deira erfaringar og kompetanse kan knytast mot ungdommar. Like viktig er at dette kan bli ein møteplass for både unge og eldre, saman eller kvar for seg.

21 Administrasjonen rår til at søknaden vert stetta. 7. Vurdering av bilordninga i Stord kommune Bakgrunn I 2014 budsjettet vart det vedteke følgjande: «Kommunestyret ber rådmannen vurdera kommunen sine bilordningar i ei eiga sak, med siktemål effektivisering/sparte kostnader.» Med bakgrunn i dette vart det sett ned ei arbeidsgruppe som arbeidde ut ei tiltaksliste som vart lagt fram for formannskapet. Oppsummert vart følgjande tiltak vedteke: 1. Det er eit mål at Stord kommune til ei kvar tid disponerer det lågast mogelege tal på bilar som trengs for å utføre tenestene effektivt. Dette vil ein oppnå ved følgjande tiltak: a) Det skal i større grad leggjast vekt på sambruk av bilar ved oppretting av bilpoolar («Outlookbilar») og bilane skal kunne omfordelast for å optimalisere kjørelengde b) Ved utviding av bilparken skal det gjerast ei vurdering av kost/nytte. Einingane skal før kjøp/inngåing av leasingavtale gjera greie for behovet: - behov for kapasitet - behov for kvalitet Rutinar for anskaffelsar (utviding) av bilparken skal inngå i kommunen sitt kvalitetssystem. 2. Leasingperioden for kommunale tenestebilar skal ved neste tilbodsrunde vurderast utvida frå fire til seks år. 3. Stord kommune skal stå som eigar av tenestebilar med kort årleg køyrelengd og spesialutstyr. 4. Det skal gjennomførast opplæring av nye sjåførar på kommunale bilar. Ordninga skal søkjast finansiert av KLP. 5. Det skal ved innføring av dagkasernering av Stord brann og redning vurderast å auka talet på eigde bilar og å oppretta eit eige bilkontor i Stord kommune. 6. Kommunen skal evaluera bruken av el-bilar innan utgangen av 2016.» Med unnatak av punkt 5. er tiltaka gjennomført. Saka har vore drøfta i kommunen sitt trepartssamarbeid , der det er uttrykt ønskje om at ein går vidare med saka. Rådmannen etablerer på bakgrunn av dette eit prosjekt. Status bilordning i Stord kommune i dag: Kommunen både eig og leaser bilar. Eit litt usikkert tal på kostnad kvart år er om lag kr. 8,5 mill. (2016). Alle reperasjonar, sørvisar og dekkskift vert gjort av merkeverkstad mens reinhald stort sett vert gjennomført av eigne tilsette. I tillegg kjem medgått tid for fagpersonell til transport av bil til sørvis, dekkskift og bilvask. Stord kommune har per i dag 114 personbilar. I tillegg kjem andre typar køyretøy, tilsaman 164. Alternativ bilordning: Bilar er ein stor kostnad for kommunen og sjølv om leasing kan synast billig og ukomplisert i første omgang kan det fort verta høge kostnader når leasingavtalen går ut og småbulkar og riper skal takserast. Nye bilar har eit stort verditap første året. Med bakgrunn i høge kostnader har Sarpsborg kommune gjennomført ei drastisk omlegging av bilpolitikken sin. Dei har ingen leasingavtaler og kjøper i liten grad nye bilar. I staden har dei

22 etablert eige godkjent verkstad der alle reparasjonar, dekkskift (inkl. dekkhotell) og sørvisar vert gjennomført. Bilansvarleg kjøper brukte bilar som vert halde ved like og lånt ut til einingane. Bilar som ein ikkje vil ha vert selde. Skepsisen var stor blant dei tilsette, men i følgje Sarpsborg kommune opplevde tilsette å få betre, meir komfortable og sikrare bilar. Ikkje minst vart det mindre arbeid med bestilling av og levering av bilar til sørvis og liknande. Dei fører oversikt over alle kostnader og utførte oppgåver knytt til sine 470 køyretøy ( inkl. husleige, straum, rekneskap, verktøy, forsikring, avskriving.). Konklusjonen er at dei sparer kr. 3,0 mill. kvart år tilsvarande 70 øre for kvar køyrde kilometer. Stord kommune har berre 25 % av bilparken til Sarpsborg og det er langt frå sikkert at ein her vil spare på ei slik omorganisering, men skal ein snu alle steinar, er dette kanskje noko me skulle sett nærare på. Mål for forstudiet Vurdere om det er mogeleg for Stord kommune å etablere ei ordning der kommunalt tilsette tek ansvar for bilhaldet til kommunen. Ei eventuell ny ordning må sjåast i samband med dagkassernering av Stord brann og redning. Rammer Ein legg til grunn at ein eventuell studietur eller anna kan finansierast over løyvinga til trepartssamarbeidet, dette vil verta fremja for samarbeidet. OMFANG Det vert sett ned ei arbeidsgruppe som lagar eit forstudie for å vurdera alternativ bilordning i Stord kommune. Forstudiet må beskriva: Kvar tilbod eventuelt kan etablerast Behov for investering Forslag til organisering Drift Krav til kompetanse Kostnad opp mot dagens kostnad Vurdere om det er grunnlag for å gå vidare med eit forprosjekt og lage eventuelt mandat for dette. ORGANISERING Prosjektansvarleg: Kommunalsjef Knut J. Gram Prosjektleiar: Jan Ove Anthun Andre roller Prosjekteigar: Rådmannen Prosjektgruppe: Britt Sørensen Dalsgård, representant frå Stord kommunale eigedom, representant frå Stord kommunalteknikk og hovudtillitsvald (det er sendt førespurnad til Fagforbundet). Gruppa kan elles knyte til seg andre etter behov RISIKOANALYSE OG KVALITETSSIKRING Prosjektgruppa lagar ein risikoanalyse GJENNOMFØRING Prosjektgruppa lagar ein plan for gjennomføring, men forstudie lyt vera ferdig innan

23 ØKONOMI Handling Kostnad Lønnsutgifter inkl. sos.utg 40% i 10 mnd Frikjøp av personar til prosjektgruppa Studietur Konsulentbistand Totalkostnad Kr Vurdering: Stord kommune har hatt ein gjennomgang for å vurdera kommunen sine bilordningar, med siktemål effektivisering/sparte kostnadar. Av ei liste på seks punkt gjenstår eit punkt: Det skal ved innføring av dagkasernering av Stord brann og redning vurderast å auka talet på eigde bilar og å oppretta eit eige bilkontor i Stord kommune. Med bakgrunn i dette er det initiert ein forstudie. Målet med forstudien er å vurdera om det er mogeleg å etabler ei ordning der kommunalt tilsette tek ansvar for bilhaldet til kommunen. Ei eventuell ny ordning må sjåast i samanheng med dagkasernering av Stord brann og redning. Det er i søknaden synt til Sarpsborg som her gjennomført noko tilsvarande. Dei har redusert sine kostnadar, men har større bilpark. Administrasjonen føreslår at Stord kommune invitere fleire kommunar med i prosjektet, for erfaringsoverføring, men og for å vurdera om fleire kommunar kan gå saman i ei ordning. Dette prosjektet fell inn under kriteria for bruk av prosjektskjøn, blant anna at midlane kan nyttast til å prøva ut nye løysingar på utfordringar. Ut i frå at fylkesmannen ynskjer å stimulera kommunar til prosessar innan og mellom kommunar for å kunna utvikla tenestetilbodet og få betre økonomi i drifta rår administrasjonen til at søknaden vert stetta. 8. Kompetansebank for rehabilitering, helse og omsorg i Stord kommune Prosjektet handlar om å utvikle ein kompetansebank for tenesteområdet rehabilitering, helse og omsorg. Ein ønskjer å laga videoar av prosedyrar og lagra desse på ein IKT plattform for kunnskapsspreiing til alle einingane i RHO. Resultatet vil kunne nyttast av andre kommunar. Bakgrunn Dei kommunale helse- og omsorgstenestene i Norge har god kvalitet. Det er likevel nye og fleire utfordringar som kommunane har fått og får framover. Fleire menneske har kroniske sjukdommar og meir komplekse tilstandar. Dette krev auka kompetanse, at me arbeider meir fleirfagleg og at me utarbeider nye arbeidsformer.

24 Me lyt ha nødvendig av di kommunen stadig vil få meir ansvar og oppgåver jamfør blant anna Samhandlingsreforma og Omsorg Me må difor tileigna oss og spreia nødvendig kompetanse for å stette nye og meir spesialiserte krav. Stord kommune har i 2017 gjennomført 10 faktor tilsetteundersøking, der me finn at me skårar lågare enn landet elles på relevant kompetanseutvikling. Relevant kompetanseutvikling er avgjerande for at medarbeidarane til ei kvar tid er best mogleg rusta til å utføra oppgåvene sine med høg kvalitet. Det er mykje kompetanse i organisasjonen, men me erfarer at det er utfordrande å dele kompetanse. Mykje av kompetansen er erfaringsbasert kunnskap som ikkje alltid kan forklarast i ein skriftleg rutine. Ved hjelp av film vil ein lettare kunne konkretisere og visualisere ulike rutinar og prosedyrar. Me vil i dette prosjektet leggje til rette for kontinuerleg fokus på spreiing av taus kompetanse gjennom gode læringsarenaer. Dette vil me gjera ved å utarbeida ein visuell kompetansebank for spreiing av kompetanse, ved hjelp av videoar der ein filmar situasjonar som er viktige for dei tilsette i deira daglege arbeid. Andre kommunar kan læra av modellen og filmar kan spreiast utover kommunegrensene. Organisering Stord kommune organiserer prosjekt etter PLP metoden. Prosjekt eigar: Rådmannen Prosjektansvarleg: Kommunalsjef Prosjektleiar: Frikjøp av tilsett Prosjektgruppe: Prosjektleiar, repr frå IKT, representantar frå aktuelle RHO einingar: sjukepleiar, helsefagarbeidar, vernepleiar, fysioterapeut, ergoterapeut, tillitsvalde. Målsetting Resultatmål: 1. Dei tilsette opplever å ha jobbrelatert og praksisnær kompetanse 2. Stord kommune har utabeida ein visuell kompetansebank som er lett tilgjengelig for dei tilsette. 3. Det er lagt til rette for sterkare medverknad frå tilsette i å dele kompetanse på tvers av avdelingar og einingar Effektmål: 1. Dei tilsette opplever å lett kunne tileigne seg kompetanse og ser at dei får brukt eigen jobbrelevante kompetanse på ein god måte 2. Utvikle tenester med høg kvalitet til innbyggjarane i Stord kommune Prosjektomtale Prosjektgruppe som skal setjast ned skal arbeide med: Utarbeide ein visuell kompetansebank for RHO tenestene i Stord kommune Utarbeide mål og strategiar for kompetanseheving ved hjelp av ein visuell kompetansebank