NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 378

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 378"

Transkript

1

2 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 378 STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO KONGSVINGER 1983 ISBN

3 FORORD I denne publikasjonen legger Statistisk Sentralbyri fram hovedresultatene fra TidsnyttingsundersOkelsen UndersOkelsen bygger på daghoker som ble f$rt av et utvalg av personer, og på intervjuer med de samme personene. UndersOkelsen er den andre tidsnyttingsundersokelsen Statistisk SentralbyrS har gjennomført, den forste ble foretatt i En analyse av hovedresultatene er publisert i serien Statistiske analyser (SA nr. 49, Arbeid, Fritid og Samvær. Førstekonsulent Susan Lingsom har stått for opplegget og gjennomføring av undersøkelsen og har sammen med konsulent Anne Lise Ellingsmter utarbeidet denne publikasjonen. Statistisk SentralbyrA, Oslo, 18. mars 1983 Arne Ølen Sverre Hove

4 PREFACE In this publication the Central Bureau of Statistics presents the main findings from the Time Budget Survey The study is based upon information from time diaries kept by a sample of persons and from interviews with these persons. The study is the second time budget survey conducted by the Central Bureau of Statistics. The first survey was conducted in A discussion of the main results from the survey is published separately, in Statistical Analysis No. 49, Work, Leisure and Time Spent with Others. Ms. Susan Lingsom has been responsible for planning the survey and has led the preparation of this publication together with Ms. Anne Lise Ellingsæter. Central Bureau of Statistics, Oslo, 18 March 1983 Arne Oien Sverre Hove

5 INNHOLD Side Tabellregister 7 Tekstdel 1. Formål Opplegg og gjennomføring Utvalg Datainnsamling Feilkilder og usikkerhet wed resultatene Varians 1P 3.2. Utvalgsskjevhet/frafall Innsamlings- og bearbeidingsfeil Begrep og kjennemerker Gruppering av aktiviteter Koding av enkelte aktiviteter Merknader til enkelte kjennemerker Bruk av tabellene Noen hovedresultater 26 Tekst på engelsk 28 Tabelldel 41 Vedlegg 1. Spørreskjema for undersøkelsen Dagbok for undersøkelsen Forholdet mellom aktivitetsgrupperinger i Tidsnyttingsundersøkelsen og Utkomne publikasjoner Tidligere utkommet på emneområdet. 183 Publikasjoner sendt ut fra Statistisk Sentralbyrå etter 1. januar Standarder for norsk statistikk (SNS) Standardtegn i tabeller : Tall kan ikke offentliggjøres - Null 0 Mindre enn 0,5 av den brukte enhet 0,0 Mindre enn 0,05 av den brukte enhet

6 CONTENTS Page Index of tables 11 Text 1. Purpose Survey design Sample Data collection Errors and reliability of estimates Variance 3.2. Sample bias/non-response... OOOOO Collection and processing errors 4. Terms and variables , , , Classification of activities 4.2. Coding of selected activities... OOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOO Comments on selected variables 5. Use of the tables Some main results OOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOO 38 Tables 41 Annexes 1. Questionnaire from the survey OOOOO 0000 OOOOOOO Time diary from the survey. OOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOO Changes in activity classification from to Publications Previously issued on the subject OOOOO 00 OOOOOOOOOOOOOO Publications issued by the Central Bureau of Statistics since 1 January Standards for Norwegian statistics (SNS) 188 Explanation of Symbols in Tables : Not for publication - Nil 0 Less than 0.5 of unit employed 0,0 Less than 0.05 of unit employed

7 7 TABELLREGISTER Side OVERSIKTSTABELLER 1-24 Aktivitetsgruppering I 1. Alle personer. Nignet etter tid nyttet til forskjellige aktiviteter. Gjennomsnitt for forskjellige ukedager og Timer Personer i grupper for kjønn og yrkesaktivitet. Wgnet etter tid nyttet til forskjellige aktiviteter. Gjennomsnitt for alle dager og Timer Personer i grupper for alder og kjønn. Wgnet etter tid nyttet til forskjellige aktiviteter. Gjennomsnitt for alle dager og Timer * 43 Aktivitetsgruppering II 4. Personer i grupper for alder og kjonn. DOgnet etter tid nyttet til forskjellige aktiviteter. Gjennomsnitt for alle dager. Timer Andel av personer som utforte forskjellige aktiviteter i lepet av en dag, i grupper for alder og kjønn. Gjennomsnitt for alle dager. Prosent Personer i grupper for familiefase og kjonn. Wgnet etter tid Ryttet til forskjellige aktiviteter. Gjennomsnitt for alle dager Timer Andel av personer som utforte forskjellige aktiviteter i 'Wet av en dag, i grupper for familiefase og kjoinn. Gjennomsnitt for alle dager. Prosent Personer i grupper for alder, utdanningsnivå og kjoinn. DOgnet etter tid nyttet til forskjellige aktiviteter. Gjennomsnitt for alle dager Timer Andel av personer som utforte forskjellige aktiviteter i lopet av en dag, i grupper for alder, utdanningsnivå og kjfinn. Gjennomsnitt for alle dager. Prosent Personer i grupper for sosiolikonomisk gruppering og kjønn. Wgnet etter tid nyttet til forskjellige aktiviteter. Gjennomsnitt for alle dager Timer Andel av personer som utfearte forskjellige aktiviteter i 10pet av en dag, i grupper for sosiookonomisk gruppering og kjonn. Gjennomsnitt for alle dager. Prosent Personer i grupper for husholdningsinntekt og kjønn. DOgnet etter tid nyttet til forskjellige aktiviteter. Gjennomsnitt for alle dager Timer Andel av personer som utforte forskjellige aktiviteter i lopet av en dag, i grupper for husholdningsinntekt og kjonn. Gjennomsnitt for alle dager. Prosent Personer i grupper for bostedstype og KjAnn. Nignet etter tid nyttet til forskjellige aktiviteter. Gjennomsnitt for alle dager Timer Andel av personer som utfote forskjellige aktiviteter i 'Wet av en dag, i gruppfi' for bostedstype og kjonn. Gjennomsnitt for alle dager. Prosent Personer i grupper for landsdel og kjonn. DOgnet etter tid nyttet til forskjellige aktiviteter. Gjennomsnitt for alle dager Timer And av personer som utf4rte forskjellige aktiviteter i lopet av en dag, i grupper for landsdel og kjonn. Gjennomsnitt for alle dager. Prosent Aktivitet og tidspunkt 18. Andel som utforte forskjellige aktiviteter til forskjellige tider på dfignet. Gjennomsnitt for mandager til torsdager. Prosent og Andel som utforte forskjellige aktiviteter til forskjellige tider på døgnet. Gjennomsnitt for fredager. Prosent og Andel som utforte forskjellige aktiviteter til forskjellige tider på døgnet. Gjennomsnitt for 14rdager. Prosent og Andel som utforte forskjellige aktiviteter til forskjellige tider på døgnet. Gjennomsnitt for seindager. Prosent og Aktivitetsgruppering III 22. Alle personer. Nignet etter tid nyttet til forskjellige aktiviteter og andel som utfote aktivitetene. Gjennomsnitt for forskjellige ukedager Personer i grupper for kjønn og alder. Wgnet etter tid nyttet til forskjellige aktiviteter. Gjennomsnitt for alle dager Timer Andel som utforte aktivitetene i 'Wet av en dag i grupper for kjønn og alder. Gjennomsnitt for alle dager. Prosent

8 8 II. ENKELTE AKTIVITETSOMRADER. TABELLENE Inntektsgivende arbeid 25. Yrkesaktive personer i grupper for kjønn og yrkesstatus. Tid nyttet til inntektsgivende arbeid i gjennomsnitt pr. uke og Timer Yrkesaktive personer i grupper for kjønn og vanlig arbeidstid pr. uke. Tid nyttet til arbeidsreise i gjennomsnitt pr. uke og Timer Andel av yrkesaktive personer som utførte inntektsgivende arbeid forskjellige ukedager, i grupper for yrkesstatus. Prosent og Andel av yrkesaktive personer som utførte inntektsgivende arbeid før kl eller etter kl Gjennomsnitt for alle dager. Prosent og Yrkesaktive personer i grupper for kjønn og sosioøkonomisk gruppering, etter tid nyttet til inntektsgivende arbeid, arbeidsreiser mv. Gjennomsnitt for mandager til fredager. Prosent Gifte menn under 67 Ar, i grupper for ektefellens vanlige arbeidstid pr. uke, etter egen arbeidstid pr. uke Gifte kvinner under 67 &r, i grupper for ektefellens vanlige arbeidstid pr. uke, etter egen arbeidstid pr. uke Si de E9enarbeid 32. Menn i ulike familiefaser. Tid nyttet til husholdsarbeid av menn i prosent av tid nyttet til husholdsarbeid av kvinner i samme familiefase. Gjennomsnitt for alle dager og Personer i grupper for kjoinn og familiefase. Tid nyttet til forskjellige typer husholdsarbeid. Gjennomsnitt for alle dager og Timer Andel av personer som utførte forskjellige typer husholdsarbeid i løpet av dagen, i grupper for kjønn og familiefase. Gjennomsnitt for alle dager. Prosent og Personer i grupper for kjonn, familietype og husholdningsstørrelse. Tid nyttet til husholdsarbeid. Gjennomsnitt for alle dager Timer Personer i grupper for kjønn og sosioøkonomisk gruppering, etter tid nyttet til husholdsarbeid. Gjennomsnitt for mandager til fredager. Prosent Personer i grupper for kjønn og yrkesaktivitet. Tid nyttet til husholdsarbeid. Gjennomsnitt for alle dager Gifte personer i grupper for kjønn og ekteparets yrkesforhold. Tid nyttet til husholdsarbeid. Gjennomsnitt for alle dager og Timer 105 Utdanning 39. Andel av personer som var under utdanning/deltok i voksenopplæring o.l., i grupper for kjønn og alder. Prosent og Samlet arbeidstid 40. Personer i grupper for familietype, kjønn og yrkesaktivitet. Samlet arbeidstid. Gjennomsnitt for alle dager og Timer Andel av personer med mer enn 10 timers samlet arbeidstid i løpet av en dag, i grupper for familietype, kjønn og yrkesaktivitet. Gjennomsnitt for alle dager. Prosent og Gifte personer i grupper for kjønn og ekteparets yrkesforhold. Samlet arbeidstid. Gjennomsnitt for alle dager og Timer Personer i grupper for kjønn og sosioøkonomisk gruppering. Samlet arbeidstid. Gjennomsnitt for mandager til fredager Fritid 44. Menn og kvinner. Tid nyttet til forskjellige fritidsaktiviteter. Gjennomsnitt for alle dager og Timer Andel av menn og kvinner som utførte forskjellige fritidsaktiviteter. Gjennomsnitt for alle dager. Prosent og Personer i grupper for kjønn, yrkesaktivitet og familietype, etter tid nyttet til fritidsaktiviteter. Gjennomsnitt for mandager til fredager Personer i grupper for kjønn og sosioøkonomisk gruppering. Tid nyttet til fritidsaktiviteter. Gjennomsnitt for mandager til fredager

9 9 Fritid (forts.) 48. Personer i grupper for kj$inn og familiefase/alder. Fritid tilbrakt utenfor hjemmet. Gjennomsnitt for alle dager og Timer Personer i grupper for kjønn og familiefase/alder. Andel av fritid som blir tilbrakt utenfor hjemmet. Gjennomsnitt for alle dager. Prosent og Personer i grupper for kjonn og sosiookonomisk gruppering/husholdningsinntekt. Fritid tilbrakt utenfor hjemmet. Gjennomsnitt for alle dager Personer i grupper for kjonn, husholdningstype og familiefase, etter fritid tilbrakt sammen med personer utenom husholdningen. Gjennomsnitt for alle dager Side III. SAMVÆR. TABELLENE Personer i grupper for kjeonn og alder/ukedag. Drignet etter tid tilhrakt sammen med forskjellige personer. Gjennomsnitt for alle dager Timer Personer i grupper for kjønn, husholdningstype og familiefase. DOgnet etter tid tilbrakt sammen med forskjellige personer. Gjennomsnitt for alle dager Timer Personer i flerpersonhusholdninger i grupper for kjønn og sosiookonomisk gruppering/ vanlig arbeidstid pr. uke. Deignet etter tid tilbrakt med forskjellige personer. Gjennomsnitt for alle dager Timer Personer i flerpersonhusholdninger i grupper for kjonn og familiefase/sosiookonomisk gruppering, etter tid tilbrakt sammen med husholdningsmedlemmer. Gjennomsnitt for mandager til fre&ger. Prosent Gifte personer i o - upper for yngste barns alder/ekteparets yrkesforhold/mannens vanlige arbeidstid, etter tid hele husholdningen var samlet. Gjennomsnitt for mandager til fredager Samvær med barn 57. Foreldre i grupper for kjonn, yngste barns alder og vanlig arbeidstid pr. uke. Tid tilbrakt sammen med egne barn. Gjennomsnitt for alle dager Timer 125 5EL Forellre i grupper for kjonn, vanlig arbeidstid pr uke og yngste barns alder, etter tid tilbrakt sammen med egne barn. Gjennomsnitt for mandager til Fredager n 59. Foreldre i grupper for kjønn og sosiookonomisk gruppering. Tid tilbrakt smrlen med ene barn. Gjennomsnitt for alle dager Timer Barn til gifte menn, i grupper for kjønn og alder. Tid tilbrakt sammen led far. Gjennomsnitt for alle dager Timer OOOOOOOOO Barn til gifte kvinner ; i grupper for kjonn og alder, Lii rakt smmen med mor. Gjennomsnitt for alle dager Timer 'S Aktivitet og samvær 62. Personer i grupper for husholdningstype og kjonn. PiPlnet ett9r tid nyttet 01 forskjellige aktiviteter og hvem de var samlen med. jernoni for alle dager Timer Personer i grupper for husholdhingsty,æ, ionn og adr. D4gnet Etter tid nyttet til forskjellige aktiviteter og hvem var sammen Gjennomsnitt for ale dager Timer Gifte personer i gr!,, or for familief?sp. Tid flyrtet til beçtemte aktivitater sammen med forskjellige 'wooldningsoalimmer. C.,,enriG - nitt for dile dager , Timer Iv. OPPHOLDSSTED. TABELLENE Alle personer. DOgnet etter tid tilbrakt p foje1lge oppholdsst9der. Andel som oppholdt seg pa forskjellige steder i 16pet en dag. ';jennomsnitt for forskjellige ukedager, Personer i grupper for kionn og aider/familiefase_ D4gnet etter tid tilbrakt ps forskjellige oophoassteder. Gjennemsritt For alle dager Timer Personer i grupper for kjønn og 3osioOkonom 4 sk gruppering. DOgnet etter tid tilbrakt på forskjellige oppholdssteder. Gjernomsnitt for alle dager Timer Personer i grupper for bostedstype. 0Vgnet etter tid tilbrakt på forskjellige oppholdssteder. Andel som oppholdt seg på forskjellige steder i 10pet av en dag. Gjennomsnitt for alle dager Personer etter hvor de oppholdt seg på forskjellige tider av Ognet. Gjennomsnitt for mandager til torsdager. Prosent

10 10 Iv. OPPHOLDSSTED (forts.) 70. Personer etter hvor de oppholdt seg pg forskjellige tider av døgnet. Gjennomsnitt for fredager. Prosent Personer etter hvor de oppholdt seg ps forskjellige tider av døgnet Gjennomsnitt for lørdager. Prosent Personer etter hvor de oppholdt seg ps forskjellige tider av døgnet. Gjennomsnitt for søndager. Prosent Side Aktiviteter i nærmiljø 73. Andel av personer som utførte bestemte aktiviteter i sitt nærmiljø i 10pet av en dag, i grupper for kjønn og alder/familiefase. Gjennomsnitt for alle dager. Prosent Andel av personer som utførte bestemte aktiviteter i sitt nermilj0 i løpet av en dag, i grupper for bostedstypeikjønn og sosioøkonomisk gruppering. Gjennomsnitt for alle dager. Prosent Transportmidler 75. Personer i grupper for bostedstypeikjønn og alder. Reisetid i alt etter tid som ble brukt til forskjellige transportmidler. Gjennomsnitt for alle dager Menn og kvinner. Reiser til forskjellige formil, etter tid brukt til forskjellige transportmidler. Gjennomsnitt for alle dager

11 11 INDEX OF TABLES Page I. OVERVIEW TABLES 1-24 Activity classification I 1. All persons. The day hy time spent on different activities. Average for different days of the week and Hours Persons in groups for sex and employment status. The day by time spent on different activities. Average for all days and Hours Persons in groups for age and sex. The day by time spent on different activities. Average for all days and Hours 43 Activity classification II 4. Persons in groups for age and sex. The day by time spent on different activities. Average for all days Hours Percentage of persons who performed different activities in the course of a day, in groups for age and sex. Average for all days Persons in groups for fanily cycle and sex. The day by time spent on different activities. Average for all days Hours Percentage of persons who performed different activities in the course of a day, in groups for family cycle and sex. Average for all days Persons in groups for age, level of education and sex. The day by time spent on different activities. Average for all days Hours Percentage of persons who performed different activities in the course of a day, in groups for age, level of education and sex. Average for all days Persons in groups for socio-economic group and sex. The day by time spent on different activities. Average for all days Hours Percentage of persons who performed different activities in the course of a day, in groups for socio-economic group. Average for all days Persons in groups for household income and sex. The day by time spent on different activities. Average for all days Hours Percentage of persons who performed different activities in the course of a day, in groups for household income and sex Persons in groups for place of residence and sex. The day by time spent on different activities. Average for all days Hours Percentage of persons who performed different activites in the course of a day, in groups for place of residence and sex. Average for all days Persons in groups for region and sex. The day by time spent on different activities. Average for all days Hours Percentage of persons who performed different activities in the course of a day, in groups for region and sex. Average for all days Activity and time of day 18. Percentage participating in different activities at different times of the day. Average for Mondays - Thursdays and Percentage participating in different activities at different times of the day. Average for Fridays and Percentage participating in different activities at different times of the day. Average for Saturdays and Percentage participating in different activities at different times of the day. Average for Sundays and Activity classification III 22. All persons. The day by time spent on different activities and percentage who performed the activities. Average for different days of the week Persons in groups for sex and age. The day by time spent on different activities. Average for all days Hours Percentage of persons who performed different activities in the course of a day, in groups for sex and age. Average for all days

12 12 II. INDIVIDUAL GROUPS OF ACTIVITIES TABLES Income producing work 25. Employed persons in groups for sex and employment status. Time spent on income producing work on the average per week and Hours Employed persons in groups for sex and usual hours of work per week. Time spent on journey to work on the average per week and Hours Percentage of employed persons who performed income producing work on different days of the week, in groups for employment status and ( Percentage of employed persons who performed income producing work before 0700 a.m. or after 0500 p.m. Average for all days and Employed persons in groups for sex and socio-economic group, by time spent on income producing work, journey to work etc. Average for Mondays to Fridays. Per cent Married men under 67 years of age, in groups for spouse's usual hours of work per week, by own hours of work per week Married women under 67 years of age, in groups for spouse's usual hours of work per week, by own hours of work per week Page Household work and family care 32. Men in different phases of family cycle. Time spent on household work and family care by men in percentage of time spent on household work and family care by women in same phase of family cycle. Average for all days and Persons in groups for sex and family cycle. Time spent on different types of household work and family care. Average for all days and Hours Percentage of persons who performed different types of household work and family care in the course of a day, in groups for sex and family cycle. Average for all days and Persons in groups for sex, family cycle and size of household. Time spent on household work and family care. Average for all days Hours Persons in groups for sex and socio-economic group, by time spent on household work and family care. Average for Mondays to Fridays. Per cent Persons in groups for sex and employment status. Time spent on household work and family care. Average for all days Married persons in groups for sex and the couple's employment status. Time spent on household work and family care. Average for all days and Hours 105 Education 39. Percentage of persons who were engaged in studies/had participated in adult education etc., in groups for sex and age and Total work load 40. Persons in groups for family type, sex and employment status. Total work load. Average for all days and Hours Percentage of persons with more than 10 hours total work load in the course of a day, in groups for family type, sex and employment status. Average for all days and Married persons in groups for sex and the couple's employment status. Total work load. Average for all days and Hours Persons in groups for sex and socio-economic group. Total work load. Average for Mondays to Fridays Leisure 44. Men and women. Time spent on different leisure activities. Average for all days and Hours Percentage of men and women who performed different leisure activities. Average for all days and Persons in groups for sex, employment status and family type, by time spent on leisure activities. Average for Mondays to Fridays Persons in groups for sex and socio-economic group. Time spent on leisure activities. Average for Mondays to Fridays

13 13 Leisure (cont.)page 48. Persons in groups for sex and family cycle/age. Leisure time spent outside the home. Average for all days and Hours Persons in groups for sex and family cycle/age. Percentage of leisure time which is spent outside the home. Average for all days and Persons in groups for sex and socio-economic group/household income. Leisure time spent outside the home. Average for all days Persons in groups for sex, household type and family cycle, hy leisure time spent with persons outside the household. Average for all days III. TIME SPENT WITH OTHERS TABLES Persons in groups for sex and age/day of the week. The day by time spent with different persons. Average for all days Hours Persons in groups for sex, type of household and family cycle. The day by time spent with different persons. Average for all days Hours Persons in multi-person household in groups for sex and socio-economic group/usual hours of work per week. The day by time spent with different persons. Average for all days Hours Persons in multi-person household in groups for sex and family cycle/socio-economic group, by time spent with household members. Average for Mondays to Fridays. Per cent Married persons in groups for age of youngest child/the couple's employment status/ husband's usual hours of work, by time the whole household spent together. Average for Mondays to Fridays Time spent with children 57. Parents in groups for sex, age of youngest child and usual hours of work per week. Time spent with own children. Average for all days Hours Parents in groups for sex, usual hours of work per week and age of youngest child, by time spent with awn children. Average for Mondays to Fridays Parents in groups for sex and socio-economic group. Time spent with awn children. Average for all days Hours Children of married men, in groups for sex and age. Time spent with father. Average for all days Hours Children of married women, in groups for sex and age. Time spent with mother. Average for all days Hours 128 Activity and persons present 62. Persons in groups for type of household and sex. The day by time spent on different activities and with different persons. Average for all days Hours Persons in groups for type of household, sex and age. The day by time spent on different activities and with different persons. Average for all days Hours Married persons in groups for family cycle. Time spent on selected activities together with different members of the household. Average for all days Hours 132 Iv. LOCATION. TABLES All persons. The day by time spent in different locations. Percentage who spent time in different locations in the course of a day. Average for different days of the week Persons in groups for sex and age/family cycle. The day by time spent in different locations. Average for all days Hours Persons in groups for sex and socio-economic group. The day hy time spent in different locations. Average for all days Hours Persons in groups for place of residence. The day by time spent in different locations. Percentage who spent time in different locations in the course of a day. Average for all days Persons by where they were at different times of the day. Average for Mondays to Thursdays. Per cent

14 14 IV. LOCATION (cont.) 70. Persons by where they were at different times of the day. Average for Fridays. Per cent Persons by where they were at different times of the day. Average for Saturdays. Per cent Persons by where they were at different tines of the day. Average for Sundays. Per cent Page Activity in local community 73. Percentage of persons who performed selected activities in their local community in the course of a day, in groups for sex and age/family cycle. Average for all days Percentage of persons who performed selected activities in their local community in the course of a day, in groups for place of residence/sex and socio-economic group. Average for all days Means of transport 75. Persons in groups for place of residence/sex and age. Total travel time by time spent on different means of transport. Average for all days Males and females. Different types of travel, by time spent on different means of transport. Average for all days

15 15 1. FORMAL Gjennom tidsnyttingsundersøkelser tar Statistisk Sentralbyrå sikte på 5 skaffe en samlet oversikt over hvorledes forskjellige grupper i befolkningen bruker sin tid. Beskrivelse av tidsanvendelse er et ledd i den generelle kartleggingen av forskjellige gruppers levekår. Gjentatte undersøkelser gjør det mulig S studere samfunnsutvikling gjennom endringer i forskjellige gruppers dagligliv. Statistisk Sentralbyrå gjennomførte sin første tidsnyttingsundersøkelse i Hovedresultatene ble publisert i serien Norges offisielle statistikk Tidsnyttingsundersøkelsen Hefte I og II, og i Statistiske analyser Tid nyttet til egenarbeid og DOgnets 24 timer. Hi år senere, i , gjennomførte Byrået en ny tidsnyttingsundersøkelse. Denne publikasjonen gir en oversikt over hovedresultatene fra denne undersøkelsen. Resultatene er kommentert i en særskilt publikasjon i serien Statistiske analyser, Arbeid, Fritid og Samar av Lingsom og Ellingsæter. Faktisk tidsbruk beskrives fra forskjellige synsvinkler. Det vi legger mest vekt på er å beskrive tidsbruk ut fra hvor utbredt forskjellige aktiviteter er, hvor stor andel personer i forskjellige grupper har utført aktiviteten i løpet av en dag, hvor mange timer gikk med til aktiviteten. Vi studerer også hvordan aktivitetene organiseres i tid og rom; hvilken tid ps døgnet aktiviteter utføres, hvilken dag i uken, og hvor. Opplysningene ble hovedsakelig samlet inn ved hjelp av dagbøker fort av et utvalg av befolkningen. Dagbokopplysninger ble supplert med et intervju om personenes vanlige tidsmonster, deltaking i sjeldne aktiviteter mv. For noen aktivitetsområder som ellers er dårlig dekket i Byråets statistikk, slik som husarbeid, omsorg for barn, sosialt samvar og daglig fritid, er tidsnyttingsundersøkelsen vår viktigste datakilde for opplysninger om omfang og organisering mv. Aktivitetsområder slik som inntektsgivende arbeid som ogss er dekket i annen statistikk, blir sett i et nytt perspektiv i tidsnyttingsundersøkelsene. Her blir vekten lagt på sammenhenger mellom ulike typer aktiviteter, og på den tidsmessige og sosiale rammen aktivitetene foregår i. Hovedformålet med TidsnyttingsundersOkelsen var å oppdatere vår statistikk in forskjellige gruppers tidsbruk. Hovedtrekkene i folks dagligliv viser seg å were noks& stabile, både innenfor et land over tid og mellom land med forskjellige kulturer, økonomiske systemer mv. Man venter derfor ikke dramatiske endringer i lopet av bare ni At-. Utviklingen i Norge i 70-årene gir imidlertid spesielle grunner til S vente endringer for bestemte grupper og bestemte aktivitetsområder. arbeidslivet har det skjedd endringer som vil måtte ha konsekvenser ikke bare for omfanget og organiseringen av inntektsgivende arbeid, men også for andre aktiviteter. Ukentlig normal arbeidstid har blitt redusert i perioden, adgangen til overtidsarbeid begrenset, og pensjonsalder senket. Alle disse endringer peker i retning av en reduksjon i tid nyttet til inntektsgivende arbeid som vil "frigjøre" tid til andre aktiviteter. En annen utviklingstendens som har preget 70-årene er imidlertid økning i gifte kvinners yrkesaktivitet. For gifte kvinner kan vi altså vente en økning i stedet for en reduksjon i inntektsgivende arbeid. Arbeidslivets tidsmessige organiseringer har også endret seg. LOrdagsfri har blitt mer og mer vanlig. To dagers helgefri har blitt normen. Dette kan tenkes i ha betydning både for hvilke fritidsaktiviteter som blir utfort til forskjellige tider, men også mer grunnleggende for hvilken betydning fritiden har for den enkelte, og ps hvor sterkt skillet mellom arbeid og fritid er. Strukturelle endringer i arbeidslivet er mer oversiktlige enn endringer i aktiviteter som stort sett foregår hjemme, slik som husarbeid og daglig fritid. Vi har imidlertid også spesielle grunner til å vente endringer i tidsbruk for disse aktiviteter. Adgangen til tekniske hjelpemidler som f.eks. oppvaskmaskin har økt. Det har også vært betydelige demografiske endringer i retning av mindre husholdninger og færre barn. Disse endringer vil ha en generell tendens til A redusere husholdsarbeidet, men virkningen kan være forskjellig for forskjellige grupper. Den viktigste utviklingstendensen er kanskje av en mer allmenn kulturell art og gjelder våre holdninger til hva som er "nødvendig" eller 'nskelig" husholdsarbeid, hvordan arbeidet skal deles mellom husholdningsmedlemmer osv. Likestillingsspørsmål har hatt en sentral plass i den offentlige debatten i 70-årene. Menn har blitt oppmuntret til å bruke mer tid på sine familier, særlig på barna.

16 16 Kvinner har blitt oppmuntret til orientere seg mer utad, til yrkesarbeid, politikk, organisasjoner mv. Vi venter derfor en utvikling i retning av større tidsmessig likestilling mellom kjønnene hjemme og en nedprioritering av husholdsarbeid generelt for kvinner. Det er grunner til a vente at ikke bare omfanget, men også disponering av fritiden v&r kan ha endret seg i 7U-årene. Andelen som har adgang til privatbil, har Okt betydelig, og vi reiser mer og lenger i ferier osv. Fritidsutstyr mv. utgjør en ikende andel av det totale forbruk. Flere har fjernsyn ns enn fr. Utdanningsnivået i befolkningen sett under ett har ogss Okt. Flere studerer, eldre generasjoner med lav utdanning erstattes av yngre med hoyere utdanning. Utdanning har betydning for valg av fritidsaktiviteter, med Okt utdanningsniv& kan vi vente et mer aktivt fritidsmonster. En del mindre endringer i kodingen av aktiviteter, som er nærmere beskrevet i vedlegg 3 og endringer i avgrensing av gruppene, kan skape noen problemer nr tall fra skal sammenlignes med tidligere publiserte tall. For noen hovedtall har vi derfor omarbeidet materialet der dette var nødvendig for å oppn& sammenlignbarhet, og presenterer det sammen med resultatene fra Tidsnyttingsundersøkelsen har også hatt som formal & supplere vår tidligere statistikk med opplysninger om hvor aktiviteter fant sted, og introdusere opplysninger om hvem personen var sammen med mens han/hun utførte aktivitetene. Etterspørsel etter opplysninger om samvær har vært stor, spesielt når det gjelder opplysninger om foreldrenes samvær med barn. Dette henger selvsagt sammen med en generell interesse for barns oppvekstvilkår. Samvær betraktes gjerne som en nødvendig, men likevel ikke tilstrekkelig forutsetning for barn - foreldre-kontakt. Den allmenne oppfatningen er at tid til 43 være sammen har blitt en mangelvare. Familiemedlemmer synes i stadig større grad a gå i hver sin retning, opptatt med egne gjøremll. I tidsnyttingsundersøkelsen har vi forsokt & kartlegge samvær med husholdningsmedlemmer i detalj. Samvær med andre personer er dekket på en forenklet måte. Vi kan ikke si noe om utvikling over tid fordi slike data ikke er blitt samlet inn tidligere. Vi kan imidlertid gi en beskrivelse av situasjonen i , noe vi mener kan være et viktig bidrag til det kunnskapsgrunnlaget familiepolitikken bygger på. I tidsnyttingsundersøkelsen ble det også lagt vekt på spørsmål om omsorg for barn, syke og eldre. Disse opplysningene vil bli gjort til gjenstand for egne analyser og er ikke tatt med i denne publikasjonen. 2. OPPLEGG OG GJENNOMFORING 2.1. Utvalg Undersøkelsen bygger på et utvalg av personer år som var bosatt utenfor institusjon. Utvalget av personer er trukket i to trinn. Til trekkingen på forste trinn er nyttet en inndeling av hele landet i et sett utvalgsområder. Utvalgsområdene er kommuner. Kommuner som har færre enn innbyggere er slått sammen med andre kommuner. Utvalgsområdene er først gruppert etter landsdel og region. Innen hver av disse grupperingene er byer med mer enn innbyggere tatt ut som egne strata. De Øvrige utvalgsområdene er stratifisert etter kommunetype (dvs. næringsstruktur og sentralitet) og innbyggertall. For hvert av de 102 strata er det trukket ett utvalgsområde. Trekkingen på forste trinn foregikk ved at utvalgsområder som utgjorde egne strata ble trukket ut med 100 prosent sannsynlighet. Utvalgsområdene innen de Øvrige strata ble trukket ut med en sannsynlighet proporsjonal med innbyggertallet i det enkelte området. Innen hvert uttrukket utvalgsområde trekkes så på annet trinn blant personer i alderen Ar. Alderen er regnet ut fra fylte år i lopet av 1979 for personer som skulle intervjues i 1980 og i løpet av 1980 for de som skulle med i I alt ble personer trukket ut til undersokelsen.

17 17 I forbindelse med trekking ble det ogss fastlagt hvilke datoer den enkelte person skulle føre dagbok for. Hver person førte daghok for to påfølgende dager. Dagbokperiodene dekket til sammen I ret fra 1. oktober 1980 til 30. september Alle dager i S ret var likt representert i utvalgsplanen. Opplegg og gjennomføringen i tidsnyttingsundersøkelsen er beskrevet i NOS Tidsnyttingsundersøkelsen Hefte I. Med bare mindre unntak er det samme opplegget fulgt i Datainnsamling Dagboken ble delt ut noen dager før dagbokperioden begynte, med en forklaring på hvordan den skulle Wes. Hovedintervjuet ble som regel foretatt sammen med utdelingen av dagboken. Intervjueren besøkte intervjupersonen igjen, kort tid etter at daghokperioden war aysluttet, hentet dagboken og foretok et avslutningsintervju. Dagboken som ble brukt i undersøkelsen bestod av en orientering om hvordan den skulle føres, et eksempel ps dagbokforing, og plass for dagbokforing for to dager. Dagboken var ps forhånd inndelt i tidsintervaller. Mellom midnatt og kl ble halvtimes og times intervaller brukt. Ellers dekket intervallene et kvarter som f.eks. mellom kl og For nærmere opplysninger vises ellers til dagboken som er tatt med som vedlegg 2. Dagboken ble delvis flirt av intervjupersonen selv, og delvis fort av intervjueren i samråd med intervjupersonen i forbindelse med avslutningsintervjuet. Intervjupersonen skulle for hvert tidsintervall føre opp sitt viktigste gjøremål (aktivitet) og hvem han/hun var sammen med. Hvis et intervall var brukt til flere aktiviteter som kom etter hverandre, skulle den aktiviteten som dekket den lengste delen av perioden oppgis. Hvis to eller flere aktiviteter foregikk samtidig, måtte intervjupersonen selv avgjøre hvilken som var viktigst. I tidsnyttingsundersøkelsen ble det avsatt plass til registrering av både hoved- og biaktivitet. Erfaringer fra denne undersøkelsen og fra tilsvarende data fra andre land viser at noen aktiviteter, som f.eks. inntektsgivende arbeid, vanlig husarbeid o.l. så og si alltid blir oppgitt som viktigste aktivitet. Tiden som er oppgitt her, gir da et godt inntrykk av samlet utøving. I andre tilfeller kan tallene gi et dårlig uttrykk for det samlede omfang av en aktivitet. Noen aktiviteter, slik som samtaler eller radiolytting forekommer ofte sammen med andre og "viktigere" gjøremål. Slike aktiviteter kommer derfor ofte ikke med i dagbokføringen. Aktivitetene skulle beskrives med egne ord. De ble senere kodet i Byrået etter en kodeliste med 113 aktiviteter. Kodelisten er med få unntak den samme som den som hie brukt i Den bygger opprinnelig ps kodelisten som ble brukt i et multinasjonalt sammenlignende forskningsprosjekt om tidsbruk i 12 land ledet av A. Szalai i En forskningstradisjon har bygget seg opp rundt Szalais opplegg, en tradisjon som fortsatt stimulerer til internasjonale sammenligninger. For hvert tidsintervall skulle intervjupersonen avmerke med et kryss eller strek om han/hun hadde vært sammen med husholdningsmedlemmer og eventuelt ogss med andre. Det ble aysatt plass til seks husholdningsmedlemmer, en kolonne til hver. Innledningsvis ble det fastlagt hvilke husholdningsmedlemmer som skulle dekkes av de forskjellige kolonnene, f.eks. at første kolonne for samvær skulle brukes til a notere samvær med ektefelle, annen kolonne til å markere samvær med et bestemt barn - nærmere beskrevet ut fra kjønn og fødselsår osv. Med samvær mener vi tiden intervjupersonen oppholdt seg samme sted som den andre personen, og hvor det var en viss grad av kontakt. Tiden som intervjupersonen sov ble ikke regnet med, og heller ikke tiden brukt til inntektsgivende arbeid unntatt pauser o.l. I forbindelse med avslutningsintervjuet gjennomgikk intervjueren daghoken sammen med intervjupersonen. Tilleggsopplysninger ble innhentet der det var nødvendig. Intervjueren stilte ogss to tilleggsspørsmål am tidshruken på dagbokdagene. Det ble først spurt om noen av aktivitetene hadde foregått i nærmiljøet. Hvert tidsintervall som ble tilbrakt i nærmiljøet ble da avmerket. Det ble også spurt our de hadde hatt tilsyn med barn eller syke og intervallene for slike aktiviteter hie avmerket.

18 18 3. FEILKILDER OG USIKKERHET VED RESULTATENE 3.1. Varians Varians er et uttrykk for usikkerhet wed resultatene fordi vi har et endelig antall observasjoner. Standardavviket som er kvadratroten av variansen, brukes ofte som et mål på denne usikkerheten. Størrelsen på standardavviket avhenger blant annet av tallet ps observasjoner i utvalget og av fordelingen til det aktuelle kjennemerket i hele befolkningsgruppen som omfattes av undersøkelsen. Vi kan ans1s standardavviket ved hjelp av observasjonene i utvalget. Byrået har ikke foretatt spesielle beregninger av slike anslag for tallene i denne publikasjonen, men i tabell A har vi antydet størrelsen av standardavvik for forskjellige prosenttall og tallet på observasjoner. Med tallet ps observasjoner menes her tallet på dager en har opplysninger om. I tabell B antyder vi størrelsen av standardavvik for noen tall for gjennomsnittlig tid. Tallene i tabell A og B vil i de fleste tilfeller overvurdere standardavviket noe. NSr en har et anslag for standardavvik, kan en finne et intervall som med en bestemt sannsynlighet inneholder den sanne verdi av en beregnet størrelse. Slike intervaller kalles et konfidensintervall. Kaller en den beregnede størrelse M, vil det være 95 prosent sannsynlighet for at intervallet med yttergrensene M t 2x standardavviket inneholder den sanne verdi. I praksis vil en ikke nøye seg med A betrakte ett og ett tall fra en eller flere undersøkelser særskilt, men sammenligne prosenttall for forskjellige grupper. Det er da nødvendig å vare oppmerksom på at usikkerheten på forskjellen mellom dem vanligvis blir større enn usikkerheten på hvert tell. Tabell A. Størrelsesordenen av standardavviketl i prosent Approximate size of standard deviation in per centl Tallet ps observasjoner Prosenttall Percentales Number of observations 5(95) 10(90) 30(80) 30(70) 40(50) 50(50) 25 6,2 8,5 11,3 13,0 13,9 14,1 50 4,4 6,0 8,0 9,2 9,8 10,0 75 3,6 4,9 6,5 7,5 8,0 8, ,1 4,2 5,7 6,5 6,9 7, ,5 3,5 4,6 5,3 5,7 5, ,2 3,0 4,0 4,6 4,9 5, ,8 2,4 3,3 3,7 4,0 4, ,4 1,9 2,5 2,9 3,1 3, ,0 1,3 1,8 2,0 2,2 2, ,7 0,9 1,3 1,4 1,5 1, ,6 0,8 1,0 1,2 1,3 1, ,5 0,7 0,9 1,0 1,1 1, ,4 0,6 0,8 0,9 1,0 1, ,4 0,5 0,7 0,8 0,9 0, ,4 0,5 0,7 0,8 0,8 0,8 ŠandiiTket bygger ikke her p1 utvaltsilarians, men pi en sannsynlighetsmodell som er beskrevet -T "Erling Siring: Estimering av varianser i tidsnyttingsundersokelsene. Internt notat 82/25 Statistisk SentralbyrS 1982". Standard deviation is based not upon sample variance, but upon a probability modell described in "Erling Siring: Estimating variance in time budget surveys. Working paper 82/25 Central Bureau of Statistics 1982". FOlgende formel kan brukes til 5 teste hvorvidt forskjeller i gjennomsnittlig tid brukt til en bestemt aktivitet i og skyldes tilfeldigheter eller er statistisk signifikant: v(si ) 2 + (S 2 ) 2 1 der R i er gjennomsnittlig tid brukt på tidspunkt t gjennomsnittlig tid brukt pal tidspunkt t er standardavviket til R 1 og SR 2 er standardavviket til R 2. For T-verdier større enn 1,65 er signifikansnivået 10 prosent, og nr T-verdien er større enn 1,96 er signifikansnivået 5 prosent.

19 19 Tabell B. Standardavvikl til enkelte gjennomsnittstall Standard errorl for some estimates of average time jennom- tan ar - a e p snittstid avvik observasjoner Average Standard Number of time error observations Timer Hours Inntektsgivende arbeid, arbeidsreiser mv. for alle personer, alle dager Income producing work, journey to work etc. for all persons, all days 3,5 0, Inntektsgivende arbeid, arbeidsreiser mv. for yrkesaktive menn, alle dager Income producing work, journey to work etc. for employed men, all days 5,7 0, Inntektsgivende arbeid, arheidsreiser mv. for yrkesaktive kvinner, alle dager Income producing work, journey to work etc. for employed women, all days 3,9 0, Arbeidsreise for yrkesaktive personer, alle dager Journey to work for employed persons, all days 0,4 0, Husarbeid for gifte menn med barn under 7 5r, alle dager Housework for married men with children under 7 years of age, all days 0,7 0, Husarbeid for gifte kvinner med barn under 7 5r, alle dager Housework for married women with children under 7 years of age, all days. 3,4 0, Personlige behov for alle personer, alle dager Personal needs for all persons, all days 10,2 0, Idrett og friluftsliv for alle personer, alle dager Sport and outdoor recreation for all persons, all days. 0,5 0, i Se note til tabell A. See note to table A Utval9sskjevhet/frafall I alt ble personer oppsokt for intervju. Av disse ble det ikke oppnådd intervju med 742 personer, eller 35 prosent av alle oppsokte. Frafall kan fire til utvalgsskjevhet. Hvis det er systematiske forskjeller i frafallsprosenten mellom ulike grupper, vil nettoutvalget (personer i utvalget som en har oppnådd intervju med) bare tilnærmet ha samme statistiske egenskaper som bruttoutvalget (personer som er trukket ut for intervjuing). Utsagn om skjevheter på grunn av frafall ma i prinsippet knyttes til de enkelte kjennemerker. Dersom en har funnet at frafallet ikke har fart til skjevheter i et bestemt kjennemerke, Innebærer dette ikke at frafallet er uten virkning på alle andre kjennemerker. Omvendt innebærer skjevheter på grunn av frafallet ps ett kjennemerke ikke nodvendigvis at frafallet har fort til skjevheter på andre kjennemerker. Tabell C gir mulighet for å belyse eventuelle skjevheter på grunn av frafallet for kjennemerkene kjoinn og alder. En sammenligner fordelingen på kjennemerkene i bruttoutvalget (evt. frafallet) og nettoutvalget. Dersom det er stort avvik mellom de to fordelingene, viser dette at det foreligger utvalgsskjevhet for disse kjennemerkene.

20 20 Tabell C. Bruttoutvalget, frafallet, nettoutvalget og hele befolkningen år, etter alder/kjønn. Prosent Gross sample, non-response, net sample and the whole population years of age, by age/sex. Per cent Befolkningen i Brutto- Netto- alderen år utvalg utvalg Frafall ( ) Gross Net Non- Population sample sample response years of age ( ) 1 alt Total Alder Age år years " " " Kjønn Sex Menn Males Kvinner Females Tallet pi personer Number of persons Frafallet har fort til at den eldste aldersgruppen er noe underrepresentert, noe som vil påvirke resultatene for gjøremål der denne aldersgruppen deltar vesentlig mer eller vesentlig mindre enn gjennomsnittsbefolkningen. Aldersgruppen år er tilsvarende overrepresentert. Nettoutvalget fra Tidsnyttingsundersøkelsen hadde samme sammensetning etter alder og kjønn. Det tyder på at en har et godt grunnlag for sammenligning mellom de to tidsnyttingsunderslikelser. Av de personer som det ikke ble oppnådd intervju med, var 56 prosent uvillig til a la seg intervjue, 23 prosent var umulig fl treffe, 9 prosent var syke eller hadde sykdom i familien og 10 prosent hadde andre frafallsgrunner. Personer som ikke er å treffe hjemme, antas 5 ha et annet tidsbrukmonster enn gjennomsnittsbefolkningen. Vi har testet denne hypotesen indirekte ved å studere gruppen i nettoutvalget son ligner mest på dem, nemlig personer som har vært vanskelig å komme i kontakt med. Personer som var vanskelig 1 komme i kontakt med, brukte mer tid til inntektsgivende arbeid enn andre personer. Vi regner derfor med at personer med relativt sett mye inntektsgivende arbeid er noe underrepresentert i nettoutvalget. Intervjutidspunktet har også betydning for resultatene fra denne undersøkelsen. Dersom frafallet forer til at bestemte ukedager eller årstider blir ulikt representert i nettoutvalget, kan det oppstå skjevheter. Tabell D gir en oversikt over hvordan "persondagene" vi har opplysninger om fordeler seg over ukedag og årstid. Helgene, og da særlig søndagene, er noe dårligere representert enn hverdagene, men variasjonene er små. Perioden september/oktober har størst andel av undersøkte dager (18,6 prosent) og juli/august har den laveste (15,3 prosent). Konsekvenser av denne typen utvalgsskjevhet er at typiske ferieaktiviteter er noe underrepresentert.

21 21 Tabell D. Undersøkte dager etter dag i uken og årstid Days studied by day in the week and time of the year e e året The whole year September/ oktober September/ October November/ Januar/ Mars/ Mai/ Juli/ desember februar april juni august November/ January/ March/ May/ July/ December February April June August Alle dager All days Mandag Monday Tirsdag Tuesday Onsdag Wednesday Torsdag Thursday Fredag Friday LOrdag Saturday Søndag Sunday enkelte tilfeller er det av praktiske hensyn nødvendig å lage feltrutiner for datainnsamling som fører til avvik fra bruttoutvalget og som kan bidra til skjevheter. Om lag 5 prosent av bruttoutvalget hadde flyttet. Disse personer ble erstattet etter fastlagte regler. Erstatningene fikk en litt annen kjønns- og alderssammensetning enn de opprinnelig trukne intervjuobjekter, men dette har hatt liten effekt på fordelinger i nettoutvalget. Etter bestemte regler ble utsettelse av dagbokforing tillatt for 18 prosent av nettoutvalget. Om lag halvparten av utsettelsene skyldes at intervjuerne ikke klarte å levere ut dagboken før de fastlagte datoene for dagbokforing, som oftest fordi intervjupersonen ikke var 1 treffe hjemme. Det er ingen spesiell grunn til å tro at utsettelse av dagbokforing til samme ukedag en uke senere vil føre til alvorlige utvalgsskjevheter Innsamlings- og bearbeidin9sfeil Resultatene fra en statistisk undersøkelse vil som regel inneholde visse målings- og hearbeidingsfeil. Målingsfeil oppstår ved at oppgavegiveren på grunn av glemsel, misforståelse av spørsmålet e.l. gir feil svar eller ved at intervjueren krysser av feil rubrikk på spørreskjemaet. Bearbeidingsfeil er feil koding av f.eks. aktivitetene, eller feil som oppstår ved overforing av opplysninger fra spørreskjemaet og dagboken til maskinlesbart medium. Undersøkelser basert på dagbokforing er spesielt utsatt for målingsfeil. Dersom dagboken ikke føres svært ofte, stiller det store krav til hukommelsen S skulle oppgi gjøremål for hvert eneste tidsintervall. Noen typer aktiviteter blir lettere glemt ved dagbokforing enn andre. Konkrete gjøremål med klar begynnelse og slutt, som f.eks. arbeidsreiser, vask av tøy o.l., blir antageligvis mer nøyaktig rapportert enn mer kontinuerlige og mindre handlingspregede gjøremål, som pass av barn, samtaler o.l. Konkrete handlinger vil oftere være utpekt som viktigste aktivitet enn gjøremål med mer sosialt preg. Mye tid kan i løpet av dagen brukes til kortvarige, men hyppig forekommende aktiviteter. Aktiviteter av under 8 minutters varighet blir imidlertid sjelden registrert i dagboken. Også her kan sosialt samvær med barn og andre være spesielt utsatt for underrepresentasjon. Bruken av faste tidsintervaller som registreringssystem i dagboken er også en mulig kilde til målingsfeil. En aktivitet som er fort opp i et 15-minutters intervall, kan således ha hatt kortere eller lengre varighet. Den kan ha vart den lengste av mange korte aktiviteter utfort i tidsintervallet. Den kan også ha begynt i et tidligere intervall og fortsatt i påfølgende intervall uten at aktiviteten var registrert mer enn i ett intervall. Det er imidlertid lite trolig at denne feilkilden betyr mye for den totale usikkerheten ved gjennomsnittstallene.

TIDSBRUK OG TIDSORGANISERING 1970-90

TIDSBRUK OG TIDSORGANISERING 1970-90 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK C1O TIDSBRUK OG TIDSORGANISERING 1970-90 THE TIME BUDGET SURVEYS 1970-90 STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO-KONGSVINGER 1992 ISBN 82-537-3637-1 EMNEGRUPPE 24 Kulturelle forhold, generell

Detaljer

STATISTISKE ANALYSER NR. 30 EN ANALYSE AV TIDSNYTTING I 1971-72 THE DAY'S 24 HOURS AN ANALYSIS OF TIME USE IN 1971-72 STATISTISK S E N TRALBYRA

STATISTISKE ANALYSER NR. 30 EN ANALYSE AV TIDSNYTTING I 1971-72 THE DAY'S 24 HOURS AN ANALYSIS OF TIME USE IN 1971-72 STATISTISK S E N TRALBYRA STATISTISKE ANALYSER NR. 30 DØGNETS 24 TIMER EN ANALYSE AV TIDSNYTTING I 1971-72 THE DAY'S 24 HOURS AN ANALYSIS OF TIME USE IN 1971-72 STATISTISK S E N TRALBYRA CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO

Detaljer

9. Tidsbruk og samvær

9. Tidsbruk og samvær Tidene skifter. Tidsbruk 1971-2010 Tidsbruk og samvær 9. Tidsbruk og samvær I de fire tidsbruksundersøkelsene som ble gjennomført fra 1980 til 2010, ble det registrert hvem man var sammen med n ulike aktiviteter

Detaljer

Vedlegg 1: Om undersøkelsen

Vedlegg 1: Om undersøkelsen Vedlegg 1: Om undersøkelsen Utvalg og frafall Til undersøkelsen i 1998 ble det trukket et landsomfattende utvalg på 2 579 personer (etter at døde og personer flyttet til utlandet er utelatt). Dette er

Detaljer

TID NYTTET TIL EGENARBEID

TID NYTTET TIL EGENARBEID STATISTISKE ANALYSER NR. 19 TID NYTTET TIL EGENARBEID TIME SPENT ON HOUSEHOLD WORK AND FAMILY CARE STATISTISKE SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 1975 STATISTISK SENTRALBYRÅ ISBN 82-537-0521-2

Detaljer

Vedlegg 1: Om undersøkelsen

Vedlegg 1: Om undersøkelsen Vedlegg 1: Om undersøkelsen Utvalg og frafall Til undersøkelsen i 2004 ble det trukket et landsomfattende utvalg på 2 840 personer (etter at døde og personer flyttet til utlandet er utelatt). Dette er

Detaljer

9. Tidsbruk og samvær

9. Tidsbruk og samvær 9. I tidsbruksundersøkelsene som ble gjennomført i 1980, 1990 og 2000 ble det registrert hvem man var sammen med når ulike aktiviteter ble utført i løpet av døgnet. Bare i 1990 og 2000 er denne registreringen

Detaljer

ARBEID, FRITID OG SAMVÆR

ARBEID, FRITID OG SAMVÆR STATISTISKE ANALYSER 49 ARBEID, FRITID OG SAMVÆR ENDRINGER I TIDSBRUK I 70-ÅRENE WORK, LEISURE AND TIME SPENT WITH OTHERS CHANGES IN TIME USE IN THE 70s AV/BY SUSAN LINGSOM OG/AND ANNE LISE ELLINGSÆTER

Detaljer

Tidsbruksundersøkelser som samfunnsvitenskapelig

Tidsbruksundersøkelser som samfunnsvitenskapelig Tidsbruksundersøkelser som samfunnsvitenskapelig datakilde I mai 2002 publiserte Statistisk sentralbyrå sin fjerde tidsbruksundersøkelse. Både forskere, journalister og offentlig forvaltning har ventet

Detaljer

Vedlegg 1: Om undersøkelsen

Vedlegg 1: Om undersøkelsen Vedlegg 1: Om undersøkelsen Utvalg og frafall Til undersøkelsen i 1999 ble det trukket et landsomfattende utvalg på 2 589 personer (etter at døde og personer flyttet til utlandet er utelatt). Dette er

Detaljer

10. Tidsbruk blant aleneboende

10. Tidsbruk blant aleneboende Aleneboendes levekår Tidsbruk blant aleneboende Odd Frank Vaage 10. Tidsbruk blant aleneboende Mindre tid går til arbeid og måltider, mer til fritid og søvn Aleneboende bruker mindre tid på arbeid enn

Detaljer

Tidsbruk til ulike aktiviteter blant personer år, etter kjønn. Tidsbruk i timer og minutter blant alle,

Tidsbruk til ulike aktiviteter blant personer år, etter kjønn. Tidsbruk i timer og minutter blant alle, Tidene skifter. Tidsbruk 1971-2010 1. Tidsbruk generelt 1.1. Tidsbruk til ulike aktiviteter blant personer 16-74 år. Tidsbruk i timer og minutter blant alle, prosentandel som har utført aktivitetene, og

Detaljer

Til alle døgnets tider Tidsbruk 1971-2000. Odd Frank Vaage

Til alle døgnets tider Tidsbruk 1971-2000. Odd Frank Vaage 52 Statistiske analyser Statistical Analyses Til alle døgnets tider Tidsbruk 1971-2000 Odd Frank Vaage Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Statistiske analyser Statistical Analyses

Detaljer

FRUKTBARHETSUNDERSØKELSE 1977

FRUKTBARHETSUNDERSØKELSE 1977 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B197 FRUKTBARHETSUNDERSØKELSE 1977 FERTILITY SURVEY 1977 STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 1981 ISBN 82-537-1500-5 FORORD I denne publikasjonen

Detaljer

ALENEFORELDRES LEVEKÅR OG TIDSBRUK

ALENEFORELDRES LEVEKÅR OG TIDSBRUK Ana RAPPORTER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ 84/16 ALENEFORELDRES LEVEKÅR OG TIDSBRUK AV STEIN OPDAHL STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO -- KONGSVINGER 1984 ISBN 82-537-2127-7 ISSN 0332-8422 EMNEGRUPPE Sosiale forhold

Detaljer

2. Inntektsgivende arbeid

2. Inntektsgivende arbeid Tidene skifter. Tidsbruk 1971-2010 arbeid 2. arbeid På arbeidet en halvtime mer Den tiden befolkningen generelt har brukt til inntektsgivende arbeid, inkludert arbeidsreiser, har endret seg lite fra 1980

Detaljer

INNTEKTS- OG FORMUESSTATISTIKK INCOME AND PROPERTY STATISTICS NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B885 STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO-KONGSVINGER 1990

INNTEKTS- OG FORMUESSTATISTIKK INCOME AND PROPERTY STATISTICS NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B885 STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO-KONGSVINGER 1990 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B885 1987 INNTEKTS- OG FORMUESSTATISTIKK INCOME AND PROPERTY STATISTICS 1987 STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO-KONGSVINGER 1990 ISBN 82-537-2871-9 ISSN 0802-5738 EMNEGRUPPE 34 Personlig

Detaljer

Til alle døgnets tider Tidsbruk Odd Frank Vaage

Til alle døgnets tider Tidsbruk Odd Frank Vaage 52 Statistiske analyser Statistical Analyses Til alle døgnets tider Tidsbruk 1971-2000 Odd Frank Vaage Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Statistiske analyser Statistical Analyses

Detaljer

Levekårsundersøkelsen 1 995. Survey of Level of Living 1995. Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo-Kongsvinger 1996 C 301

Levekårsundersøkelsen 1 995. Survey of Level of Living 1995. Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo-Kongsvinger 1996 C 301 C 30 Norges offisielle statistikk Official Statistics of Norway Levekårsundersøkelsen 995, Survey of Level of Living 995 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo-Kongsvinger 996 Standardtegn i tabeller

Detaljer

5. Personlige behov. Tidene skifter. Tidsbruk 1971-2010. Personlige behov

5. Personlige behov. Tidene skifter. Tidsbruk 1971-2010. Personlige behov Tidene skifter. Tidsbruk 1971-2010 Personlige behov 5. Personlige behov Økt tid til personlige behov blant de unge Det har bare vært en økning i den totale tiden menn og kvinner i aldersgruppen 16-24 bruker

Detaljer

LEVEKÅRSUNDERSØKELSEN

LEVEKÅRSUNDERSØKELSEN NORGES OFFISIELLE STATISTIKK C 43 LEVEKÅRSUNDERSØKELSEN 1991 SURVEY OF LEVEL OF LIVING 1991 STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO-KONGSVINGER 1992 ISBN 82-537-3735-1 ISSN 0800-7233 EMNEGRUPPE 20 Generelle sosiodemografiske

Detaljer

Tidene skifter. Tidsbruk 1971-2010. Odd Frank Vaage. 125 Statistiske analyser. Statistical Analyses

Tidene skifter. Tidsbruk 1971-2010. Odd Frank Vaage. 125 Statistiske analyser. Statistical Analyses 125 Statistiske analyser Statistical Analyses Odd Frank Vaage Tidene skifter Tidsbruk 1971-2010 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Statistiske analyser I denne serien publiseres

Detaljer

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme Aleneboendes levekår Sosial kontakt Elisabeth Rønning 9. Sosial kontakt Flere aleneboende, men færre ensomme Andel aleneboende som mangler en fortrolig venn, har gått noe ned fra 1980 til 2002, men det

Detaljer

7. Tidsbruk til ulike tider

7. Tidsbruk til ulike tider Til alle døgnets tider Tidsbruk til ulike tider 7. Tidsbruk til ulike tider Figur 7.1. Prosentandel som har brukt tid til nattesøvn ved ulike tidspunkter mellom kl. 20.00 og 12.00 på mandag til torsdag,

Detaljer

Mer fritid, mindre husholdsarbeid

Mer fritid, mindre husholdsarbeid Utviklingen i tidsbruk de siste 30-årene: Mer fritid, mindre husholdsarbeid Vi har fått mer fritid gjennom de siste tiårene, mye fordi vi har kuttet ned på husholdsarbeidet. Et kutt som særlig kvinnene

Detaljer

Notater. Elisabeth Rønning. Statistisk sentralbyrås tidsbruksundersøkelse 2000/01 Dokumentasjon og resultater fra intervjuet. 2002/26 Notater 2002

Notater. Elisabeth Rønning. Statistisk sentralbyrås tidsbruksundersøkelse 2000/01 Dokumentasjon og resultater fra intervjuet. 2002/26 Notater 2002 2002/26 Notater 2002 Elisabeth Rønning Notater Statistisk sentralbyrås tidsbruksundersøkelse 2000/01 Dokumentasjon og resultater fra intervjuet Avdeling for personstatistikk/seksjon for levekårsstatistikk

Detaljer

Statistiske oppgaver over selvmord i Norge, Norden og de baltiske land. Suicide statistics in Norway, the Nordic and the Baltic countries

Statistiske oppgaver over selvmord i Norge, Norden og de baltiske land. Suicide statistics in Norway, the Nordic and the Baltic countries Statistiske oppgaver over selvmord i Norge, Norden og de baltiske land Suicide statistics in Norway, the Nordic and the Baltic countries Finn Gjertsen 1, 2 26 1 Seksjon for selvmordsforskning og forebygging,

Detaljer

LEVEKÅRSUNDERSØKELSEN

LEVEKÅRSUNDERSØKELSEN NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B320 LEVEKÅRSUNDERSØKELSEN 1980 SURVEY OF LEVEL OF LIVING 1980 STATISTISK SENTRALBYRÅ. OSLO - KONGSVINGER 1982 ISBN 82-537-1 81 9-5 FORORD Statistisk Sentralbyrå legger i denne

Detaljer

Hovedresultatene av all ny statistikk fra Statistisk Sentralbyrå publiseres i ukeheftet så snart tallene foreligger.

Hovedresultatene av all ny statistikk fra Statistisk Sentralbyrå publiseres i ukeheftet så snart tallene foreligger. %1 I Imo Statistisk Sentralbyrå Resultatene av SSBs statistikkproduksjon utgis i serien NORGES OFFISIELLE STA TISTIKK NOS. Den omfatter ca. 80 titler med detaljerte data for de fleste områder i samfunnet.

Detaljer

Tidsbruk ulike dager i uka, med fokus på søndager.

Tidsbruk ulike dager i uka, med fokus på søndager. Odd Frank Vaage: Tidsbruk ulike dager i uka, med fokus på søndager. En kort rapport om tidsbruk på ulike dager i uka, på oppdrag av Kulturdepartementet. Tallene er hentet fra SSBs Tidsbruksundersøkelse

Detaljer

Tidsbruk blant uførepensjonister med barn

Tidsbruk blant uførepensjonister med barn 2003/3 Notater 2003 ro o z +3 Berit Otnes IA Tidsbruk blant uførepensjonister med barn ofl? 1 ro s_ u c w; 33 ro *-> Avdeling for personstatistikk/seksjon for levekårsstatistikk Emnegruppe: 00.02.20 Forord

Detaljer

3. Husholdsarbeid. Tidene skifter. Tidsbruk 1971-2010. Husholdsarbeid

3. Husholdsarbeid. Tidene skifter. Tidsbruk 1971-2010. Husholdsarbeid Tidene skifter. Tidsbruk 1971-2010 Husholdsarbeid 3. Husholdsarbeid Tiden menn og kvinner bruker til husholdsarbeid har utviklet seg i forskjellig retning fra 1971 til 2010. Dette g fram av figur 3.1.

Detaljer

7. Tidsbruk til ulike tider

7. Tidsbruk til ulike tider Tidene skifter. Tidsbruk 1971-2010 Tidsbruk til ulike tider 7. Tidsbruk til ulike tider Tidsbruksundersøkelsene gir mulighet til å se hvor stor andel av befolkningen som utfører ulike aktiviteter til forskjellige

Detaljer

THE CONSUMPTION FUNCTION AND THE LIFE CYCLE HYPOTHESIS

THE CONSUMPTION FUNCTION AND THE LIFE CYCLE HYPOTHESIS ARTIKLER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ NR. 126 REPRINT FROM THE SCANDINAVIAN JOURNAL OF ECONOMICS, VOL. 82 (1980), PP 464-480 THE CONSUMPTION FUNCTION AND THE LIFE CYCLE HYPOTHESIS AN ANALYSIS OF NORWEGIAN

Detaljer

Skiskole side 2. Pr. pers. 3 dager/3 days 885 4 dager/4 days NY/NEW 995 5 dager/5 days NY/NEW 1090

Skiskole side 2. Pr. pers. 3 dager/3 days 885 4 dager/4 days NY/NEW 995 5 dager/5 days NY/NEW 1090 Skiskole Side 1 Priser Snowsports Skeikampen vinter 2013/2014. Individuelle gjester. Prices Snowsports Skeikampen winter 2013/2014. Individual guests. Gruppeundervisning, voksne, ungdom og Fjellbandidos

Detaljer

Undersøkelse om frivillig innsats

Undersøkelse om frivillig innsats Undersøkelse om frivillig innsats - Vurdering av skjevheter, og svarprosent etter enkelte bakgrunnsvariabler I dette notatet redegjøres det kort for svarprosenter, og eventuelle skjevheter som er innført

Detaljer

TIDE DISTRIBUTIVE EFFECTS OF INDIRECT TAXATION:

TIDE DISTRIBUTIVE EFFECTS OF INDIRECT TAXATION: ARTIKLER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ NR. 77 SØTRYKK FRA "THE SWEDISH JOURNAL OF ECONOMICS", VOL. 77 (1975), HO. 1, PP.1-12 TIDE DISTRIBUTIVE EFFECTS OF INDIRECT TAXATION: AN ECONOMETRIC MODEL AND EMPIRICAL

Detaljer

Tidsbruksundersøkelsen 2000/2001

Tidsbruksundersøkelsen 2000/2001 C 720 Norges offisielle statistikk Official Statistics of Norway Tidsbruksundersøkelsen 2000/2001 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Norges offisielle statistikk I denne serien publiseres

Detaljer

8. Tidsbruk på ulike steder

8. Tidsbruk på ulike steder Til alle døgnets tider Tidsbruk på ulike steder 8. Tidsbruk på ulike steder 49 minutter mindre hjemme I tidsbruksundersøkelsene blir det registrert hvor man utfører de ulike aktivitetene man gjør i løpet

Detaljer

3. Husholdsarbeid. mennene. Alt i alt bruker vi derfor mindre tid til husholdarbeid i 2000 enn i 1971.

3. Husholdsarbeid. mennene. Alt i alt bruker vi derfor mindre tid til husholdarbeid i 2000 enn i 1971. 3. Tiden menn og kvinner bruker til husholdsarbeid har utviklet seg i forskjellig retning fra 1971 til 2000. Dette går frem av figur 3.1. Mens menns gjennomsnittlige tid til husholdsarbeid har økt per

Detaljer

8. Tidsbruk på ulike steder

8. Tidsbruk på ulike steder Tidene skifter. Tidsbruk 1971-2010 Tidsbruk på ulike steder 8. Tidsbruk på ulike steder 49 minutter mindre hjemme I tidsbruksundersøkelsene blir det registrert hvor man utfører de ulike aktivitetene man

Detaljer

2. Inntektsgivende arbeid

2. Inntektsgivende arbeid Til alle døgnets tider 2. Like mange i arbeid per dag Til tross for en økning i andelen sysselsatte i befolkningen, har tiden vi bruker til inntektsgivende arbeid endret seg lite fra 1980 til 2000. Dette

Detaljer

Notater. Berit Otnes. Tidsbruk blant uførepensjonister med barn. 2003/3 Notater 2003

Notater. Berit Otnes. Tidsbruk blant uførepensjonister med barn. 2003/3 Notater 2003 2003/3 Notater 2003 Berit Otnes Notater Tidsbruk blant uførepensjonister med barn Avdeling for personstatistikk/seksjon for levekårsstatistikk Emnegruppe: 00.02.20 Forord Dette notatet gir en oversikt

Detaljer

TIDSNYTTINGSUNDERSØKELSEN

TIDSNYTTINGSUNDERSØKELSEN NORGES OFFISIELLE STATISTIKK A 692 TIDSNYTTINGSUNDERSØKELSEN 1971-72 HEFTE I THE TIME BUDGET SURVEY 1971-72 Volume I STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 1975 ISBN 82-537-0446-1

Detaljer

BEHOLDNING OG ANSKAFFELSE AV VARIGE FORBRUKSVARER PRIVATE HUSHOLDNINGER

BEHOLDNING OG ANSKAFFELSE AV VARIGE FORBRUKSVARER PRIVATE HUSHOLDNINGER STATISTISKE ANALYSER NR. 28 BEHOLDNING OG ANSKAFFELSE AV VARIGE FORBRUKSVARER PRIVATE HUSHOLDNINGER ACCOUNTS OF STOCKS AND PURCHASES OF DURABLE CONSUMER GOODS IN PRIVATE HOUSEHOLDS STATISTISK SENTRALBYRÅ

Detaljer

Undersøkelse om bruk av Televerkets telegramtjeneste

Undersøkelse om bruk av Televerkets telegramtjeneste RAPPORT FRA UNDERAVDELINGEN FOR INTERVJUUNDERSØKELSER Nr, 37 Undersøkelse om bruk av Televerkets telegramtjeneste 1975 STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO RAPPORT FRA UNDERAVDELINGEN FOR INTERVJUUNDERSOKELSER

Detaljer

LEVEKÅRSUNDERSØKELSEN 1983

LEVEKÅRSUNDERSØKELSEN 1983 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 511 LEVEKÅRSUNDERSØKELSEN 1983 SURVEY OF LEVEL OF LIVING 1983 STATISTISK SENTRALBYRA OSLO - KONGSVINGER 1985 ISBN 82-537-2144-7 ISSN 0800-7233 EMNEGRUPPE Sosiale forhold

Detaljer

THE EFFECT ON CONSUMPTION OF HOUSEHOLD SIZE AND COMPOSITION

THE EFFECT ON CONSUMPTION OF HOUSEHOLD SIZE AND COMPOSITION ARTIKLER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ NR.101 REPRINT FROM EUROPEAN ECONOMIC REVIEW 9 (1977) THE EFFECT ON CONSUMPTION OF HOUSEHOLD SIZE AND COMPOSITION Av Hilde Bojer KONSUM OG HUSHOLDNINGENS STØRRELSE OG

Detaljer

Dokumentasjonsrapport for innbyggerundersøkelse i Lardal. kommune. Dokumentasjonsrapport for innbyggerundersøkelse i Lardal TNS

Dokumentasjonsrapport for innbyggerundersøkelse i Lardal. kommune. Dokumentasjonsrapport for innbyggerundersøkelse i Lardal TNS kommune Innhold 1 Dokumentasjon av undersøkelsen 03 2 Argumenter for og i mot 09 kommunesammenslutning 2 1 Dokumentasjon av undersøkelsen Bakgrunn og formål Formål Lardal og Larvik kommune har en pågående

Detaljer

God helse og utdanning holder unge eldre i arbeidslivet

God helse og utdanning holder unge eldre i arbeidslivet God helse og utdanning holder unge eldre i arbeidslivet Under halvparten av befolkningen i alderen 62-66 år er i arbeid. De siste 30 åra har den tiden unge eldre bruker til inntektsarbeid gått ned med

Detaljer

Hedmark fylkeskommune NÆRMILJØ OG INKLUDERING Deltakelse i aktiviteter

Hedmark fylkeskommune NÆRMILJØ OG INKLUDERING Deltakelse i aktiviteter Hedmark fylkeskommune NÆRMILJØ OG INKLUDERING Deltakelse i aktiviteter 1 Innledning Hedmark fylkeskommune har kartlagt fylkets innbyggere sin vurdering av eget nærmiljø og opplevd inkludering. Undersøkelsen

Detaljer

Engelsk gruppe 2 høsten 2015

Engelsk gruppe 2 høsten 2015 Engelsk gruppe 2 høsten 2015 I løpet av høsten har vi jobbet med disse tingene på engelsk: Tall - numbers Norsk - Norwegian Engelsk - English Mitt språk -My language 1 en one 2 to two 3 tre three 4 fire

Detaljer

NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 742 FERIEUNDERSØKELSEN HOLIDAY SURVEY 1986 ISBN 82-537-2588-4 ISSN 0800-9929

NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 742 FERIEUNDERSØKELSEN HOLIDAY SURVEY 1986 ISBN 82-537-2588-4 ISSN 0800-9929 1986 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 742 FERIEUNDERSØKELSEN HOLIDAY SURVEY 1986 STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO-KONGSVINGER 1988 ISBN 82-537-2588-4 ISSN 0800-9929 EMNEGRUPPE 24 Kulturelle forhold, generell

Detaljer

TRYGDESTAT1STIKK UFØRE 1987 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 932 NATIONAL INSURANCE DISABLED 1987 ISBN 82-537-2968-5 ISSN 0800-4064

TRYGDESTAT1STIKK UFØRE 1987 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 932 NATIONAL INSURANCE DISABLED 1987 ISBN 82-537-2968-5 ISSN 0800-4064 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 932 TRYGDESTATSTIKK UFØRE 987 NATIONAL INSURANCE DISABLED 987 STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLOKONGSVINGER 990 ISBN 8253729685 ISSN 08004064 EMNEGRUPPE 25 Sosiale forhold og sosialvesen

Detaljer

1. Aleneboendes demografi

1. Aleneboendes demografi Aleneboendes levekår Aleneboendes demografi Arne S. Andersen 1. Aleneboendes demografi En stor og voksende befolkningsgruppe Rundt 900 000 nordmenn må regnes som aleneboende. Denne befolkningsgruppen har

Detaljer

Fritidshusundersøkelse 1967/1968

Fritidshusundersøkelse 1967/1968 RAPPORT FRA KONTORET FOR INTERVJUUNDERSÜKELSER Nr. 5 Fritidshusundersøkelse 1967/1968 STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO RAPPORT FRA KONTORET FOR INTERVJUUNDERSØKELSER Nr. 5 FRITIDSHUSUNDERSØKELSE 1967/1968 Statistisk

Detaljer

RVU-analyse sykling i Bergen

RVU-analyse sykling i Bergen RVU-analyse sykling i Bergen 2 2019-06-03 Endrede analyseforutsetninger (midlertidige data) LiStr EiBow SAHov 1 2019-05-03 Førsteutkast til oppdragsgiver (midlertidige data) LiStr EiBow SAHov Versjon Dato

Detaljer

Tidsbruksundersøkelsen 2010

Tidsbruksundersøkelsen 2010 Notater Documents 3/2012 Aina Holmøy, Magnar Lillegård og Tora Löfgren Tidsbruksundersøkelsen 2010 Dokumentasjon av datainnsamling, analyse av datakvalitet og beregning av frafallsvekter Notater 3/2012

Detaljer

Myten om spreke nordmenn står for fall

Myten om spreke nordmenn står for fall Tidsbruk i Europa Myten om spreke nordmenn st for fall Hvis vi nordmenn tror at vi er et særlig aktivt folkeferd, så stemmer ikke det med virkeligheten. Tidsbruksundersøkelsene som er gjennomført i Europa

Detaljer

NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 274 LANDBRUKSTELJING 20. JUNI 1979 HEFTE II PERSONLEGE OPPGAVEGIVARAR

NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 274 LANDBRUKSTELJING 20. JUNI 1979 HEFTE II PERSONLEGE OPPGAVEGIVARAR NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 274 LANDBRUKSTELJING 20. JUNI 1979 HEFTE II PERSONLEGE OPPGAVEGIVARAR Yrkestilhøve Alder Fagutdanning CENSUS OF AGRICULTURE AND FORESTRY 20 JUNE 1979 Volume II PERSONAL RESPONDENTS

Detaljer

Sosiale levekår på Svalbard sosialt og aktivt

Sosiale levekår på Svalbard sosialt og aktivt Sosiale levekår på Svalbard sosialt og aktivt Levekår på Svalbard Befolkningen i har gjenomgående færre helseplager enn befolkningen på fastlandet. Kun 1 prosent i vurderer egen helsetilstand som dårlig

Detaljer

Til salgs hos: Akademika - avdeling for offentlige publikasjoner Mellergt. 17 Postboks 8134 Dep 0033 Oslo. Tlf.: 22 11 67 70 Telefax: 22 42 05 51

Til salgs hos: Akademika - avdeling for offentlige publikasjoner Mellergt. 17 Postboks 8134 Dep 0033 Oslo. Tlf.: 22 11 67 70 Telefax: 22 42 05 51 Til salgs hos: Akademika - avdeling for offentlige publikasjoner Mellergt. 17 Postboks 8134 Dep 0033 Oslo Tlf.: 22 11 67 70 Telefax: 22 42 05 51 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK C 87 ARBEIDSMARKEDSTATISTIKK

Detaljer

FORBRUKSUNDERSØKELSE

FORBRUKSUNDERSØKELSE NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 674 FORBRUKSUNDERSØKELSE 1983-1985 SURVEY OF CONSUMER EXPENDITURE 1983-1985 STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO - KONGSVINGER 1987 ISBN 82-537-2435-7 ISSN 0546-6504 EMNEGRUPPE 35

Detaljer

Tidsbruk blant uførepensjonister med barn

Tidsbruk blant uførepensjonister med barn Tidsbruk blant uførepensjonister med barn Få uførepensjonister er i inntektsgivende arbeid, og de som er det har kortere arbeidsdager enn andre. Uførepensjonister med barn har dermed mer tid til overs

Detaljer

9. Sosial kontakt og fritidsaktiviteter

9. Sosial kontakt og fritidsaktiviteter 9. Menn bruker litt mer tid på fritidsaktiviteter enn kvinner I løpet av de siste 20 til 30 år har vi fått mer fritid. Mange unge utsetter familieetablering, vi har kortere arbeidstid og nedsatt pensjonsalder.

Detaljer

Sammenligning av sykefraværsstatistikker i KS, SSB og enkeltkommuner

Sammenligning av sykefraværsstatistikker i KS, SSB og enkeltkommuner Sammenligning av sykefraværsstatistikker i KS, SSB og enkeltkommuner Bakgrunnen for dette notatet er forskjeller i statistikker for sykefraværet utarbeidet av SSB, KS og enkeltkommuner. KS, SSB og de fleste

Detaljer

FRITIDSHUSUNDERSØKELSEN

FRITIDSHUSUNDERSØKELSEN 978 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 88 FRITIDSHUSUNDERSØKELSEN 978 HOLIDAY HOUSE SURVEY STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 979 ISBN 8-537-07-0 FORORD I denne publikasjonen

Detaljer

Trygghet og innflytelse. i Fredrikstad kommune

Trygghet og innflytelse. i Fredrikstad kommune i Fredrikstad kommune Spørreundersøkelse blant kommunens innbyggere gjennomført på telefon 02.06-16.06. 2014 på oppdrag for Fredrikstad kommune 1 Om undersøkelsen 3 2 Hovedfunn 8 Contents 3 Oppsummering

Detaljer

Arbeidsmarkedsstatistikk 1995 Hefte I Hovedtall

Arbeidsmarkedsstatistikk 1995 Hefte I Hovedtall C 35 Norges offisielle statistikk Official Statistics of Norway Arbeidsmarkedsstatistikk 995 Hefte I Hovedtall Labour Market Statistics 995 Volume I Main Results Statistisk sentralbyrå Statistics Norway

Detaljer

FERIEUNDERSØKELSEN 1982

FERIEUNDERSØKELSEN 1982 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 408 FERIEUNDERSØKELSEN 1982 HOLIDAY SURVEY 1982 STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO KONGSVINGER 1983 ISBN 82-537-1955-8 EMNEGRUPPE Ferie og friluftsliv STIKKORD Ferieturer Ferievaner

Detaljer

SOME EMPIRICAL EVIDENCE ON THE DECREASING SCALE ELASTICITY

SOME EMPIRICAL EVIDENCE ON THE DECREASING SCALE ELASTICITY ARTIKLER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ NR. 71 SÆRTRYKK FRA ECONOMETRICA, VOL. 42, NO. 1 (JANUAR 1974) SOME EMPIRICAL EVIDENCE ON THE DECREASING SCALE ELASTICITY By Vidar Ringstad NOEN RESULTATER FOR PRODUKTFUNKSJONEP.

Detaljer

Dobbeltarbeidende seniorer

Dobbeltarbeidende seniorer Dobbeltarbeidende seniorer Økt levealder gjør at stadig flere har og f omsorgsplikter overfor sine gamle foreldre eller andre nære personer. Omtrent hver syvende voksne har i dag regelmessig ulønnet omsorgsarbeid,

Detaljer

Kartleggingsskjema / Survey

Kartleggingsskjema / Survey Kartleggingsskjema / Survey 1. Informasjon om opphold i Norge / Information on resident permit in Norway Hvilken oppholdstillatelse har du i Norge? / What residence permit do you have in Norway? YES No

Detaljer

ARBEIDSMARKEDSTATISTIKK 1987-1988

ARBEIDSMARKEDSTATISTIKK 1987-1988 NORGES OFFISIELLE STAT1STIKK B 843 ARBEIDSMARKEDSTATISTIKK 1987-1988 LABOUR MARKET STATISTICS 1987-1988 STATISTISK SENTRALBYRA OSLO-KONGSVINGER 1989 ISBN 82-537-2819-0 ISSN 0078-1878 EMNEGRUPPE 32 Arbeidskraft

Detaljer

Boforholdsundersøkelsen 1995

Boforholdsundersøkelsen 1995 C 465 Norges offisielle statistikk Official Statistics of Norway Boforholdsundersøkelsen 995 Survey of Housing Conditions 995 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo-Kongsvinger Norges offisielle

Detaljer

DEMENSKONFERANSE INNLANDET Geriatrisk sykepleier og førsteamanuensis Høgskolen i Østfold, avdeling helse og sosialfag

DEMENSKONFERANSE INNLANDET Geriatrisk sykepleier og førsteamanuensis Høgskolen i Østfold, avdeling helse og sosialfag DEMENSKONFERANSE INNLANDET 2015 Ann Karin Helgesen Geriatrisk sykepleier og førsteamanuensis Høgskolen i Østfold, avdeling helse og sosialfag Fra hjemmet til institusjonsinnleggelse Personer med demens

Detaljer

NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 242 KVINNERS ARBEID WOMEN'S WORK 1980 ISBN 82-537-1637-0

NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 242 KVINNERS ARBEID WOMEN'S WORK 1980 ISBN 82-537-1637-0 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 242 KVINNERS ARBEID 980 WOMEN'S WORK 980 STATISTISK SENTRALBYRA OSLO KONGSVINGER 98 ISBN 82-537-637-0 FORORD I denne publikasjonen legger Statistisk Sentralbyrå fram resultatene

Detaljer

Viktige forhold for å få lærere til å fortsette lenger i læreryrket

Viktige forhold for å få lærere til å fortsette lenger i læreryrket Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Viktige forhold for å få lærere til å fortsette lenger i læreryrket Medlemsundersøkelse 15. - 21. september 2010 Oppdragsgiver: Utedanningsforbundet

Detaljer

FERIEUNDERSØKELSEN 1978/79

FERIEUNDERSØKELSEN 1978/79 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 38 FERIEUNDERSØKELSEN 978/79 HEFTE HOLIDAY SURVEY 978/79 VOLUME STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 980 ISBN 82-537-60-3 FORORD Statistisk

Detaljer

6. Fritid. når vi badet og solte oss, og når vi var med på konkurranseidrett/trening.

6. Fritid. når vi badet og solte oss, og når vi var med på konkurranseidrett/trening. Tidene skifter. 1971-2010 Fritid 6. Fritid Økt fritid for alle, minst for unge voksne menn Figur 6.1 viser at det blant både menn og kvinner i alle aldersgrupper har vært en økning i den gjennomsnittlige

Detaljer

ARBEIDSMARKEDSTATISTIKK 1984

ARBEIDSMARKEDSTATISTIKK 1984 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 545 ARBEIDSMARKEDSTATISTIKK 1984 LABOUR MARKET STATISTICS 1984 STATISTISK SENTRALBYRA OSLO KONGSVINGER 1985 ISBN 82-537-2213-3 ISSN 0078-1878 EMNEGRUPPE Arbeidsmarked ANDRE

Detaljer

FOLKE- OG BOLIGTELLING 1980

FOLKE- OG BOLIGTELLING 1980 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 299 FOLKE- OG BOLIGTELLING 1980 HEFTE II SYSSELSETTINGSSTATISTIKK POPULATION AND HOUSING CENSUS 1980 Volume Il EMPLOYMENT STATISTICS STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO KONGSVINGER

Detaljer

Innhold. Samfunnsspeilet 4-5/2002 16. årgang

Innhold. Samfunnsspeilet 4-5/2002 16. årgang Innhold Utviklingen i tidsbruk de siste 30-årene: Mer fritid, mindre husholdsarbeid Odd Frank Vaage... 2 Tidsbruksundersøkelser som samfunnsvitenskapelig datakilde Elisabeth Rønning... 9 Store endringer

Detaljer

Barnehager 2000. Kindergartens 2000. C 684 Norges offisielle statistikk Official Statistics of Norway

Barnehager 2000. Kindergartens 2000. C 684 Norges offisielle statistikk Official Statistics of Norway C 684 Norges offisielle statistikk Official Statistics of Norway Barnehager 2000 Kindergartens 2000 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Norges offisielle statistikk I denne serien

Detaljer

4. Utdanning. blant kvinner i aldersgruppen år enn blant menn i samme aldersgruppe.

4. Utdanning. blant kvinner i aldersgruppen år enn blant menn i samme aldersgruppe. 4. Siden andelen som er i utdanning per dag er relativt liten, vil tiden som brukes per dag i ulike grupper ikke variere så mye mellom de ulike tidsbruksundersøkelser. Figur 4.1 viser at det likevel kan

Detaljer

SJEKKLISTE FOR VURDERING AV FOREKOMSTSTUDIE

SJEKKLISTE FOR VURDERING AV FOREKOMSTSTUDIE SJEKKLISTE FOR VURDERING AV FOREKOMSTSTUDIE (Tverrsnittstudie, spørreundersøkelse, survey) FØLGENDE FORHOLD MÅ VURDERES: Kan vi stole på resultatene? Hva forteller resultatene? Kan resultatene være til

Detaljer

UFORMELL OMSORG FOR SYKE OG ELDRE INFORMAL CARE OF SICK AND ELDERLY

UFORMELL OMSORG FOR SYKE OG ELDRE INFORMAL CARE OF SICK AND ELDERLY UFORMELL OMSORG FOR SYKE OG ELDRE INFORMAL CARE OF SICK AND ELDERLY SAMFUNNSØKONOMISKE STUDIER 57 UFORMELL OMSORG FOR SYKE OG ELDRE INFORMAL CARE OF SICK AND ELDERLY AV/BY SUSAN LINGSOM STATISTISK SENTRALBYRÅ

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

Forelesning 13 Analyser av gjennomsnittsverdier. Er inntektsfordelingen for kvinner og menn i EU-undersøkelsen lik?

Forelesning 13 Analyser av gjennomsnittsverdier. Er inntektsfordelingen for kvinner og menn i EU-undersøkelsen lik? 2 verdier Forelesning 13 Analyser av gjennomsnittsverdier Valg av type statistisk generalisering i bivariat analyse er avhengig av hvilke variabler vi har Avhengig variabel kategorivariabel kontinuerlig

Detaljer

Brukerundersøkelser ssb.no 2016

Brukerundersøkelser ssb.no 2016 Brukerundersøkelser ssb.no 2016 Januar 2016 og desember 2016 Planer og meldinger Plans and reports 2017/7 Planer og meldinger 2017/7 Brukerundersøkelser ssb.no 2016 Januar 2016 og desember 2016 Statistisk

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT BOKMÅL Eksamen i: ECON1710 Demografi grunnemne Eksamensdag: 10.12.2013 Sensur blir annonsert: 03.01.2014 Tid for eksamen: kl. 14:30 17:30 Oppgavesettet er på 5

Detaljer

NORGES OFFISIELLE STATISTIKK STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OSLO - NORWAY 11111111111L

NORGES OFFISIELLE STATISTIKK STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OSLO - NORWAY 11111111111L NORGES OFFISIELLE STATISTIKK STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OSLO - NORWAY 11111111111L NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 23 LØNNSSTATISTIKK FOR ANSATTE I HOTELL- OG RESTAURANTDRIFT APRIL

Detaljer

Heidi Kristin Reppen og Elisabeth Rønning. bruk av kontantstøtte våren 1999 Kommentert tabellrapport. 1999/27 Rapporter Reports

Heidi Kristin Reppen og Elisabeth Rønning. bruk av kontantstøtte våren 1999 Kommentert tabellrapport. 1999/27 Rapporter Reports 1999/27 Rapporter Reports Heidi Kristin Reppen og Elisabeth Rønning Barnefamiliers tilsynsordninger, yrkesdeltakelse og bruk av kontantstøtte våren 1999 Kommentert tabellrapport Statistisk sentralbyrå

Detaljer

PRIVATE HUSHOLDNINGERS FORBRUK I 1970-ÅRENE

PRIVATE HUSHOLDNINGERS FORBRUK I 1970-ÅRENE STATISTISKE ANALYSER NR. 47 PRIVATE HUSHOLDNINGERS FORBRUK I 1970-ÅRENE CONSUMPTION OF PRIVATE HOUSEHOLDS IN THE 1970s STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO - KONGSVINGER 1982 ISBN 82-537-1757-1 ISSN 0333-0621 FORORD

Detaljer

Røy!kevaneundersøkelse. 4. kvartal 1973

Røy!kevaneundersøkelse. 4. kvartal 1973 RAPPORT FRA KONTORET FOR INTERVJUUNDERSOKELSER Nr. 9 Røy!kevaneundersøkelse 4. kvartal 1973 STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO RAPPORT FRA KONTORET FOR INTERVJUUNDERSØKELSER NR. 9 ROYKEVANEUNDERSØKELSE 4. KVARTAL

Detaljer

Hi Nasjonalbiblioteket Depotbiblioteket

Hi Nasjonalbiblioteket Depotbiblioteket 2008/14 Notater (0 o l/l u +3.SS 3rc +* Dag Falang Gravern Mediebruksundersøkelsen 2006 Dokumentasjonsrapport >l v. C Q) +3 ro Hi Nasjonalbiblioteket Depotbiblioteket Avdeling for IT og datafangst/seksjon

Detaljer

ARBEIDSMARKEDSTATISTIKK 1986

ARBEIDSMARKEDSTATISTIKK 1986 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 703 ARBEIDSMARKEDSTATISTIKK 1986 LABOUR MARKET STATISTICS 1986 STATISTISK SENTRALSYRA OSLO-KONGSVINGER 1987 ISBN 82-537-2513-2 ISSN 0078-1878 EMNEGRUPPE 32 Arbeidskraft ANDRE

Detaljer

Brukerundersøkelsen ssb.no 2017

Brukerundersøkelsen ssb.no 2017 Brukerundersøkelsen ssb.no 2017 Desember 2017 Planer og meldinger Plans and reports 2018/4 Planer og meldinger 2018/4 Brukerundersøkelsen ssb.no 2017 Desember 2017 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway

Detaljer

Hedmark fylkeskommune NÆRMILJØ OG INKLUDERING Lokalsamfunnet

Hedmark fylkeskommune NÆRMILJØ OG INKLUDERING Lokalsamfunnet Hedmark fylkeskommune NÆRMILJØ OG INKLUDERING Lokalsamfunnet 1 Innledning Hedmark fylkeskommune har kartlagt fylkets innbyggere sin vurdering av eget nærmiljø og opplevd inkludering. Undersøkelsen inngår

Detaljer

Årsrapport for radiolytting i Norge Offisielle tall fra radioundersøkelsen

Årsrapport for radiolytting i Norge Offisielle tall fra radioundersøkelsen Årsrapport for radiolytting i Norge 2017 Offisielle tall fra radioundersøkelsen Sammendrag Radioåret 2017 var preget av overgangen fra FM til DAB+, og i desember 2017 gikk de siste nasjonale FM-kanalene

Detaljer