FAGLIG SKRIVING MED FEMAVSNITTSMETODEN
|
|
- Konrad Nilsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 «FemavsniKsmetoden som skrivepedagogisk verktøy i videregående skole: Et prak@sk perspek@v på skriveundervisning og fagskriving i engelsk og naturfag» FAGLIG SKRIVING MED FEMAVSNITTSMETODEN Oppsummering av masteroppgave i nordiskdidak@kk, levert ved UiO våren 2012 Av Merete Ligaard, Oslo Handelsgymnasium
2 FEMAVSNITTSMETODEN? Ikke det samme som «5 paragraph essay» (som er en tekstmal) En metode som kombinerer øvelser for tekstproduksjon med øvelser for tekststrukturering En tredelt metode: spørsmål å skrive en skisse å gi og få veiledning
3 KORT OM INFORMANTER OG MATERIALE En videregående skole Tre lærere, fem klasser: Bente: VG1 naturfag (studiespesialisering) Siv: VG1 naturfag, VG2 biologi, VG3 biologi (studiespesialisering) Karin: 3. klasse engelsk (mohaksklasse) Alle tre lærere hadde vært akjve i skolens skriveprosjekt fra 2006 og fram Jl 2011 Klasseromsobservasjon (ca. 8 klokkejmer) Lærerintervjuer Elevintervjuer Analyse av elevtekster og lærerkommentarer
4 HENSIKTEN MED PROSJEKTET Se på hvordan femavsnihsmetoden ble brukt i undervisningen i de ulike fagene Sammenlikne elevenes og lærernes holdninger Jl skrivemetoden
5 SKRIVERAMMER: KUN NYTTIG FOR DE SVAKTPRESTERENDE SKRIVERNE? Mye av liheraturen jeg fant legger vekt på at det er de svaktpresterende skriverne som drar størst nyhe av skriverammer og skriveoppskriwer: «Mønstrene sikrer imidlerjd at alle elevene i det minste får kjennskap Jl én måte å gå fram på, og dehe vil særlig komme de svakere elevene Jl gode. Alle norsklærere har vel hah elever som siher og sjrrer fortvilt på et blankt ark og ikke vet hva de skal skrive. Og for dem vil et konkret og detaljert mønster snarere oppleves som en kjærkommen hjelp enn som en tvangstrøye.» Kilde: Jonas Bakken (2009). Retorikk i skolen. Oslo: Universitetsforlaget. Side 109. I Jllegg trekkes oze det demokra@ske aspektet ved eksplisih skriveundervisning fram. Her understrekes det at kan være ure\erdig overfor flere elever dersom de kriteriene vi legger Jl grunn for vurdering av elevtekster ikke kommer eksplisik Jl uhrykk gjennom undervisningen: «Kan det for eksempel tenkes at vi implisih krever systemer for skriving av våre elever som vi glemmer å fortelle dem om fordi vi regner dem for selvsagte? Ligger det med andre ord gjemt kulturelle koder i skriveopplæringen som bare noen av våre elver har del i fra sine hjemmemiljøer?» Kilde: Laila Aase (2009). Formalisme som støhe eller fallgruve i en danningsorientert skriveopplæring det tradisjonelle dilemma. I O. K. Haugalokken, L. S. Evensen, F. Hertzberg, & H. Otnes (Red.), Tekstvurdering som didak5sk u6ordring. (s ). Oslo: Universitetsforlaget.
6 FELLESTREKK VED SKRIVEOPPLEGGENE Sterk lærerstyring Høy grad av Innledende tenkeskriving (ulike typer) Pararbeid/gruppearbeid: sortering av begreper Steg- for- steg- skriving av skisser Videreutvikling av skissene Innlevering og vurdering av ferdige tekster
7 EKSEMPEL PÅ SKRIVEØKT I NATURFAG 1.) Klassen deles inn i grupper på fire 2.) Elevene skriver ned fagbegreper (tah fra eget hode) relatert Jl suksesjon i skog på et blankt ark og deler så disse med gruppa 3.) Gruppa systema@serer begrepene temajsk 4.) Felles gjennomgang av særtrekk ved fagtekster og særlig avsnihsinndeling i disse 5.) Individuelt arbeid der elevene får utdelt et nyh ark inndelt i fire seksjoner ( begreper, setninger, avsnih, innledning og avslutning ) 6.) Bente går gjennom et konkret eksempel på hvordan en kan utvide begrep Jl setning, og utvide setning Jl avsnih 7.) Elevene velger seg begreper og utvider disse Jl setninger, og dereher Jl avsnih (de får bruke notater og lærebok som kilder) 8.) Bente minner om at arbeidet skal munne ut i tekster som skal leveres og vurderes på bakgrunn av kompetansemål og vurderingskriterier elevene har Jlgang Jl 9.) Felles gjennomgang av hvilken funksjon innledning og avslutning har i en tekst 10.) Elevene får skrive videre på tekstene sine fram Jl øktas sluh
8 DE VIKTIGSTE FUNNENE Lærerne hentet noe ulike ingredienser fra femavsnihsmetoden den Jl sih eget fag og egne elever Følgende faktorer var sentrale for lærernes og elevenes opplevelse av denne undervisningen som vellykket: Skrivingen foregikk med fagets særegne tekst- og skrivekultur som utgangspunkt Undervisningen favnet ulike typer skriving og oppøvde flere typer skrivekompetanse hos elevene Skrivingen var en del av en felles eksplisih diskusjon rundt trekk ved fagtekstenes form, innhold og funksjon Læreren ledet elevene gjennom en prosess der tekstene ble bygget opp steg for steg fra noen overordnede punkter Tekstenes innhold ble sek som overordnet i tekstenes form
9 DE VIKTIGSTE FUNNENE Lærerne og elevene uhrykte i hovedsak at femavsnihsmetoden fungerte som et ny\g verktøy for fagskriving på tvers av fag Både faglig sterke og svaktpresterende elever kan ha stort utbyhe av femavsnihsmetoden som skriveverktøy, men på ulike måter: De sterke elevene trenger hjelp Jl å begrense seg og strukturere egne, oze lange, tekster De svaktpresterende trenger noen teknikker for å få fram punkter som kan utgjøre grunnlaget for teksten Både blant lærerne og elevene fant jeg forvirring rundt sammenblanding mellom skrivemetoden og det amerikanske five paragraph essayet på grunn av navnet femavsnihsmetoden ( og derfor er det uheldig å bruke navnet femavsnihsmetoden )
10 NOEN SITATER: ELEVER Elevenes tanker om fagkulturelle forskjeller: Eirik: Også er det også at naturfag skal være konkret. Eller det tenker jeg da. Pernille: Mmm. Eirik: At naturfag, det er sånn, sånn er det, og sånn er det bare. Eirik: I forhold Jl andre fag da, der man kan diskutere om Pernille: Samfunnsfag for eksempel. Ja. Eirik: Ja. Men, er det virkelig slik, og, hva tror jeg, og hva er min mening. Pernille: Mmm. Eirik: Man kan ikke si, min mening er at hydrogengass er is (laher). [ ]
11 NOEN SITATER: ELEVER Elevenes tanker om bruk av femavsnihsskisser: Silje: Jeg synes egentlig den er ganske grei, for du får veldig sånn oversikt over det du skal skrive. Andreas: Mmm. Silje: Og det er lih lehere å strukturere det du har lyst Jl å få fram også. Andreas: Ja, det er jeg enig i. Silje: At du kan lage en disposisjon først, og så, eherpå skrive det ned. Andreas: Mmm. Eirik: Ja. Intervjuer: Så dere synes at den gjør det enklere? Silje: Ja. Andreas: Mmm. Eirik: Ja. Jeg har hørt, jeg har hørt at jeg er en fortellertype før, for jeg drømmer meg gjerne lih bort i tekstene mine og diskuterer alt mulig. Så for meg, sånn seh, så er det veldig greit å ha noen sånne stramme linjer å følge, da.
12 NOEN SITATER: ELEVER Vilde (VG2/3) om steg- for- steg- skriving: For det første synes jeg at den hjelper på veldig mange måter, fordi da får man en mal så er det på en måte, og da får du strukturert tankene dine på en måte [...] Mia (VG2/3) om femavsniksskisser: Jeg føler at det faller veldig naturlig å sehe opp på den måten, egentlig ganske oze. Kanskje ikke nødvendigvis med akkurat fem avsnih, men å ha innledning, og så en hoveddel med et par avsnih, og så en konklusjon Jl sluh, det er jo veldig mange fag som det passer å skrive på den måten, da.
13 NOEN SITATER: LÆRERE Siv (naturfag) om skrivearbeid: Men sånn som på rapportskrivingen, så har det jo på en måte, det er lih mer plukk Jl å begynne med, men på vårsemesteret da så får du jo betalt, da. I form av at rapporten er mye mer strømlinjeformet i forhold Jl hva en sånn rapport behøver å inneholde. Du slipper hele historien om fra de gikk og hentet glassrøret Jl (laher) de var fornøyde og tørket opp av pulten Jl sluh (laher), [ ] sånn at du får igjen lih eher hvert da.
14 NOEN SITATER: LÆRERE Siv (naturfag) om bruk av steg- for- steg- skriving i ulike elevgrupper: Jeg bare tenkte at dehe var en fin måte, også jobbet jeg en del med sånne spoletekster med den klassen jeg hadde det året. [ ] Det er sånn, istedenfor å lage et tankekart, så er det på en måte et strukturert tankekart hvor du har flere nivåer på begrepene. For å få dem Jl å strukturere tekstene bedre, for det er jo det vi snakker om, det er jo struktur, og de flinke elevene trenger veldig struktur for å ikke skrive alt de vet, og de svake elevene har veldig godt av lih struktur for å klare å få ned på en oversiktlig måte det de kan.
Frøydis Hertzberg froydis.hertzberg@ils.uio.no. Skriving i alle fag. en arena for inspirerende lærersamarbeid. HiBVs profesjonskonferanse 10.-11.9.
Frøydis Hertzberg froydis.hertzberg@ils.uio.no Skriving i alle fag en arena for inspirerende lærersamarbeid HiBVs profesjonskonferanse 10.-11.9.15 Hvilke tilpasninger til omgivelsene kan du finne hos menneskets,
DetaljerHvordan få elevene til å forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem? Erfaringer fra pulje 1
Hvordan få elevene til å forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem? Erfaringer fra pulje 1 Camilla Nilsson og Skjalg Thunes Tananger ungdomsskole, Sola kommune MÅL: At tilhørerne etter presentasjonen
DetaljerNOLES februar 2011. Hva vil det si å være skrivelærer i alle fag?
NOLES februar 2011 Hva vil det si å være skrivelærer i alle fag? Skriving etter Kunnskapsløftet Hvorfor skriving i fag? styrker den grunnleggende ferdigheten som skriving er fører til at elevene lærer
DetaljerRandi Fritzvold, Nadderud vgs. UIO 23.04.2015 Randi Fritzvold
UIO 23.04.2015 Randi Fritzvold Naturfagslæreren som skrivelærer og faglige utfordringer og gevinster ved tverrfaglige skriveprosjekt. Skrivelærer Faglige utfordringer (for meg og i tverrfaglig samarbeide)
DetaljerPraksiseksempel - Bruk av modelltekst og avsnittsskjema ved skriving av artikkel i samfunnsfag
Praksiseksempel - Bruk av modelltekst og avsnittsskjema ved skriving av artikkel i samfunnsfag ARTIKKEL SIST ENDRET: 14.09.2015 Skriving som grunnleggende ferdighet i samfunnsfag Å kunne skrive i samfunnsfag
DetaljerSkrivesenteret skal gjennom sin virksomhet bidra til skrivestimulering og skriveglede i barnehagen, grunnskolen og videregående skole
Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforsking skal være et nasjonalt ressurssenter i arbeidet med å styrke kompetansen i den grunnleggende ferdigheten skriving Skrivesenteret skal gjennom sin
DetaljerLast ned Tekstvurdering som didaktisk utfordring. Last ned
Last ned Tekstvurdering som didaktisk utfordring Last ned ISBN: 9788215014197 Antall sider: 164 Format: PDF Filstørrelse:25.10 Mb Hvordan vurdere elevenes tekster? Tekstvurdering er et av de store temaene
DetaljerElevene, læring og kompetanse. Eksempler fra skole og praksis v/marit Volden Til orientering: Bilder av elever i denne presentasjonen er tatt ut.
Elevene, læring og kompetanse Eksempler fra skole og praksis v/marit Volden Til orientering: Bilder av elever i denne presentasjonen er tatt ut. Læringsmiljø Vurdering KOMPETANSE Mål og strategier Dybdeforståelse
DetaljerModelltekst som inspirasjon til å skrive egne bøker
Modelltekst som inspirasjon til å skrive egne bøker - vurdering gjennom dialog underveis i en skriveprosess Skriving med de yngste elevene bør bestå av mange små skriveprosesser som ledes av læreren. Vurdering
DetaljerINDUKTIV METODE. Hildegunn Otnes & Harald Morten Iversen LNU, mars 2013
INDUKTIV METODE Hildegunn Otnes & Harald Morten Iversen LNU, mars 2013 1 To funksjoner: Å instruere Å framheve Induktiv metode: Ta utgangspunkt i en språklig aktivitet alle kan klare Utlede regler/kunnskap/forståelse
DetaljerUtvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015
Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett
DetaljerSkrevet av Martin Røang Berntsen Karikatur av Patrick Lorenz Aquino Hueras(Tegner) og Anine Børresen(Farger) Hva er du lærer i?
Intervju med Trine Skrevet av Martin Røang Berntsen Karikatur av Patrick Lorenz Aquino Hueras(Tegner) og Anine Børresen(Farger) Hvilken videregående skole gikk du på? Jeg gikk på Oppegård videregående
DetaljerUndervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt
Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis
DetaljerVibeke Molandsveen 21. november 2014. Erfaringer med bruk av KIKORA
Vibeke Molandsveen 21. november 2014 Erfaringer med bruk av KIKORA Kikora Digitalt læremiddel i matematikk For mellomtrinn, ungdomsskole og VG Gjør differensiering enkelt Digitale mellomregninger Fortløpende
DetaljerDen gretne marihøna. Mål med undervisningsopplegget: Elevene skal kunne:
Den gretne marihøna Dette undervisningsopplegget kan gjennomføres mot slutten av skoleåret på 1. trinn. Da har elevene lært seg alle bokstavene, og de har erfaring med å skrive tekster. Opplegget kan også
DetaljerGud en pappa som er glad i oss Smurfene
Gud en pappa som er glad i oss Smurfene Tema: Gud som en kjærlig far Film: Smurfene Start & Stopp Bibelen: Ak/vitet: Lukas 15 Sauen som ble funnet igjen, Sølvmynten som ble funnet igjen og Sønnen som kom
DetaljerElevenes egenvurdring,
Elevenes egenvurdring, knyttet til arbeidet med TFO-1 (november 2014) Hva tenker du om din framføring av oppgavearbeidet? Hva var bra? Hva kan bli bedre? Jeg syns jeg hadde med mye bra detaljer. Fremføringen
DetaljerVurdering for læring i kroppsøving. Lars H. Eide Norges idrettshøgskole, 24. april 2013
Vurdering for læring i kroppsøving Lars H. Eide Norges idrettshøgskole, 24. april 2013 Mål for innlegget mitt 3-1. Rett til vurdering Elevar i offentleg grunnskoleopplæring og elevar, lærlingar og lærekandidatar
DetaljerKortsiktig mål: Få tips om noen nye aktiviteter du kan bruke for å oppnå læringsmål og bedre lese- og skriveferdighet hos elevene dine
Mål Kortsiktig mål: Få tips om noen nye aktiviteter du kan bruke for å oppnå læringsmål og bedre lese- og skriveferdighet hos elevene dine Langsiktig mål: Få til variert undervisning for å ivareta elevenes
DetaljerMuntlige ferdigheter i klasserommet
Muntlige ferdigheter i klasserommet Historien 1878: Undervisningen i Almueskolen bør saavidt muligt meddeles paa Børnenes eget Talemål. I Normalplanene fra 1920-årene står det at barna skal lære ( ) å
DetaljerTIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014
TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 Det å velge rette tillitsvalgt og ikke minst det å få noen til å stille til valg, er ikke alltid like enkelt. Jeg har gjennom et samarbeid med Vestfold fylkeselevråd,
DetaljerTranskribering av intervju med respondent S3:
Transkribering av intervju med respondent S3: Intervjuer: Hvor gammel er du? S3 : Jeg er 21. Intervjuer: Hvor lenge har du studert? S3 : hm, 2 og et halvt år. Intervjuer: Trives du som student? S3 : Ja,
DetaljerAskermodellen en modell for skriveopplæring og vurdering
Askermodellen en modell for skriveopplæring og vurdering Fagskriving er en tverrfaglig disiplin. God fagskriving er viktig for å lykkes i de aller fleste fag. En felles utfordring for lærerne er hvordan
DetaljerNy GIV. Tenkeskriving Funksjonell respons. V/ Trygve Kvithyld og Iris Hansson Myran
Ny GIV Tenkeskriving Funksjonell respons V/ Trygve Kvithyld og Iris Hansson Myran Program Tenkeskriving Funksjonell respons Formål Prøve ut tenkeskriving. Tenkeskriving er en metode som Ny GIV-elevene
DetaljerHvordan utvikler læreren kompetanse i bruk av interaktive tavler?
Hvordan utvikler læreren kompetanse i bruk av interaktive tavler? Anne Grethe Aarnes, Dina Dalaaker og Gunstein Egeberg Anne Grete Aarnes, Dina Daalaker og Gunstein Egeberg 1 "While there appears to be
DetaljerGjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden
Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor
DetaljerSelvinnsikt. Verdier personlige
Selvinnsikt Verdier personlige Variasjoner: Selvinnsikt. Elevene skal finne verdier som er viktige for dem som mennesker. I tillegg skal de gradere dem og prioritere dem. Slik blir dette en øvelse både
DetaljerNy GIV. Skriving, respons og vurdering. V/ Iris Hansson Myran
Ny GIV Skriving, respons og vurdering V/ Iris Hansson Myran Veiledet skriving - støtte før, under og etter skrivingen Veiledet skriving er å veilede eleven fram til økt skrivekompetanse og skriveglede.
DetaljerFYR-skolering. 12.-14.oktober 2015. Norsk og DH del 1. Elin Hoem Lie og Linn Maria Magerøy-Grande
FYR-skolering 12.-14.oktober 2015 Norsk og DH del 1 Elin Hoem Lie og Linn Maria Magerøy-Grande MÅL OG MØTEPLASSER Sammenfallende kompetansemål i fellesfag og programfag Årshjul Form og Farge Uke 37-39
DetaljerTid Hva Hvordan Ressurs 1 min Formålet med denne samlinga
Beskrivelse av økt 1: Skriving som grunnleggende ferdighet (en powerpointpresentasjon inkludert refleksjonsspørsmål og oppdrag til neste samling) Tid Hva Hvordan Ressurs 1 min Formålet med denne samlinga
DetaljerI dette heftet finner du 8 konkrete metoder som kan være et utgangspunkt for hvordan du kan praktisere vurdering for læring i din undervisning.
Trenger du inspirasjon eller tips til hvordan integrere «Vurdering for læring» i undervisningen din? I dette heftet finner du 8 konkrete metoder som kan være et utgangspunkt for hvordan du kan praktisere
DetaljerLæringsfremmende respons. Ny GIV høsten 2013 Trygve Kvithyld
Læringsfremmende respons Ny GIV høsten 2013 Trygve Kvithyld Program og formål Prøve ut tenkeskriving. Tenkeskriving er en metode som alle elevene mestrer Få kjennskap til hva effektstudier sier om læringsfremmende
DetaljerHanna Charlotte Pedersen
FAGSEMINAR OM KOMMUNIKASJON - 19 MARS 2015 SE MEG, HØR MEG, MØT MEG NÅR HJERTET STARTER hanna_pedersen85@hotmail.com Hanna Charlotte Pedersen MIN BAKGRUNN Jeg er selv hjertesyk og har ICD Non compaction
DetaljerKvinne 30, Berit eksempler på globale skårer
Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:
DetaljerDIANA Vil du hjelpe meg med matvarene? DAVID Okay. DIANA Tomatene ser fine ut... Har du sett dem? David? DAVID Hva er Gryphon?
INDECENT PROPOSAL FORHISTORIE: Diana og David har gått langt for å ordne opp i økonomien sin. De har fått et tilbud: Diana har sex med en annen mann, mot en stor sum penger. I etterkant av dette er paret
DetaljerSkriving i alle fag. Linnéuniversitetet 05.09.2014. Frøydis Hertzberg Universitetet i Oslo froydis.hertzberg@ils.uio.no
Skriving i alle fag Linnéuniversitetet 05.09.2014 Frøydis Hertzberg Universitetet i Oslo froydis.hertzberg@ils.uio.no I Norge: Etter 2006 skal fem grunnleggende ferdigheter integreres i alle fag på alle
DetaljerSkriving som grunnleggende ferdighet Førde, 23/9-11 Frøydis Hertzberg. Frøydis Hertzberg, ILS, Universitetet i Oslo
Skriving som grunnleggende ferdighet Førde, 23/9-11 Frøydis Hertzberg Frøydis Hertzberg, ILS, Universitetet i Oslo Bakgrunnen: DeSeCo: Definition and Selection of Competencies - et OECD-prosjekt som tar
DetaljerNIVÅ FORTREFFELIG KOMPETENT UNDERVEIS PÅ BEGYNNER- STADIET KRITERIER. Bruker til sammen minst 4 ulike uttrykk for å hevde egne meninger
Elev 1 av 3 VURDERINGSKRITERIER, ENGELSK 8A, UKE 48-50 TEMA: Young people s voices KOMPETANSEMÅL fra læreplanen i engelsk: Eleven skal kunne: - skrive tekster som argumenterer, kommunisere via digitale
DetaljerSkolesekken: Elevers og læreres erfaringer. Catharina Christophersen Førsteamanuensis, Høgskolen i Bergen
Skolesekken: Elevers og læreres erfaringer Catharina Christophersen Førsteamanuensis, Høgskolen i Bergen Elever og læreres ytringer og synspunkter Hvordan kan de gode kunstmøtene iscenesette elever og
DetaljerSELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon...
SELVHJELP Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... Gjennom andre blir vi kjent med oss selv. Selvhjelp starter i det øyeblikket du innser at du har et problem du vil gjøre noe med. Selvhjelp
DetaljerVi gikk på Steinerskolen i Arendal
Vi gikk på Steinerskolen i Arendal Læring Endre TIP Endre valgte Teknikk og industriell produksjon ved Sam Eyde videregående skole. Han trekker fram forholdet til læring. Jeg synes det var helt topp å
DetaljerVurdering av muntlige ferdigheter i fagene norsk, samfunnsfag og religion. v/ Tormod Wist og Andreas Einan, Malvik videregående skole
Vurdering av muntlige ferdigheter i fagene norsk, samfunnsfag og religion v/ Tormod Wist og Andreas Einan, Malvik videregående skole Hvordan utvikle og forbedre muntlig vurdering i videregående opplæring?
DetaljerKjønn i skolens rådgiving et glemt tema?
Kjønn i skolens rådgiving et glemt tema? Ida Holth Mathiesen Hurtigruta 09.11.2010 1 Evaluering av skolens rådgivning Sosialpedagogisk rådgiving, Yrkes- og utdanningsrådgiving og Oppfølgingstjenesten Fullføres
DetaljerUngdommers opplevelser
Ungdommers opplevelser av å leve med CFS/ME Anette Winger Høgskolelektor/PhD-stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus Disposisjon o Bakgrunn og forskningsprosjekt o Samfunnsmessige holdninger som ungdommen
DetaljerSosiale medier i et dannelsesperspektiv - Facebook. Norskfaget på yrkesfaglige programområder
Sosiale medier Sosiale medier i et dannelsesperspektiv - Facebook Oppgaver tilpasset: Norskfaget på yrkesfaglige programområder Øving på nøkkelkompetanse; de grunnleggende ferdighetene: Elevene skal trene
Detaljerfor de e jo de same ungene
for de e jo de same ungene En studie om førskolelærere og læreres forventninger til barns kompetanse i overgangen fra barnehage til skole Anne Brit Haukland Atferden vår er er ikke bare påvirket av erfaringene
DetaljerLæringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære.
For lærere på 1. til 7. trinn Plan for Lese- og læringsstrategi, Gaupen skole Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære. Mai 2013 1 Forord
DetaljerHva holder vi på med? Læring eller opplæring eller begge deler?
Hva holder vi på med? Læring eller opplæring eller begge deler? 1 Er det slik i norsk skole? 2 Læring er hardt individuelt arbeid! Hvordan møter vi kommentaren: «Du har ikke lært meg dette, lærer» 90%
DetaljerLæringsfremmende respons. Ny GIV høsten 2013 Iris Hansson Myran og Trygve Kvithyld
Læringsfremmende respons Ny GIV høsten 2013 Iris Hansson Myran og Trygve Kvithyld Program og formål Prøve ut tenkeskriving. Tenkeskriving er en metode som alle elevene mestrer Få kjennskap til hva effektstudier
DetaljerFagskrivingsnettverket
Hvordan jobber lærere med skriving i fagene? Resultater fra en spørreundersøkelse med 104 lærere og intervju grupper av lærere ved fire skoler (Frøydis Hertzberg og Astrid Roe) Astrid Roe Fagskrivingsnettverket
DetaljerKlasseromskommunikasjon i skolen i Aust- Agder og Sogn og Fjordane (KLARAS) Oslo, 12.-13. mars 2015
Klasseromskommunikasjon i skolen i Aust- Agder og Sogn og Fjordane (KLARAS) Oslo, 12.-13. mars 2015 Turid Skarre Aasebø, Jorunn H. Midtsundstad og Ilmi Willbergh, førsteamanuenser, Institutt for pedagogikk
DetaljerElevskjema Skole: Klasse: Løpenr. År: V jente. Vi vil gjerne vite hvordan du trives dette skoleåret. Sett kryss for det som passer best for deg.
Elevskjema Skole: Klasse: Løpenr. År: V jente H gutt SKOLETRIVSEL Vi vil gjerne vite hvordan du trives dette skoleåret. Sett kryss for det som passer best for deg. Timer og friminutt 1. Hva liker du best
DetaljerHva sier forskningen?
Hva sier forskningen? SIST ENDRET: 02.04.2014 Hva er god skriveopplæring ifølge skriveforskning? I Norden er det få studier som direkte svarer på dette spørsmålet. Det finnes en rekke studier av enkeltstående
DetaljerVIDEREFØRING AV ARBEID MED VØL-SKJEMA OG TANKEKART 7. TRINN
VIDEREFØRING AV ARBEID MED VØL-SKJEMA OG TANKEKART 7. TRINN (Lærebok: Naturfag Yggdrasil 7-2008 Aschehoug.) Førlesingsaktivitet Lærer har forberedt undervisingsøkten med å laminere bilder som på ulikt
DetaljerEksplisitt skriveopplæring har blitt et fyndord i mange sammenhenger, men spørsmålet er hvordan vi kan få til en eksplisitt skriveopplæring i praksis?
Sirkelen for undervisning og læring Eksplisitt skriveopplæring har blitt et fyndord i mange sammenhenger, men spørsmålet er hvordan vi kan få til en eksplisitt skriveopplæring i praksis? ARTIKKEL SIST
DetaljerRapport prosjekt til fordypning
Rapport prosjekt til fordypning Våren 2009, Solveig Walmann Østerklev, 1mkb Dette halvåret hadde jeg egentlig tenkt å jobbe med journalistikk i Vingernett, men Vingernett var egentlig ikke den type journalistikk
DetaljerRinger i vann 19.-20. januar. Fem prinsipper for god skriveopplæring. Trude Kringstad og Vibeke Lorentzen
Ringer i vann 19.-20. januar Fem prinsipper for god skriveopplæring Trude Kringstad og Vibeke Lorentzen Plan for økta Fem prinsipper for god skriveopplæring Tenkeskriving Skriveopplæring i alle fag Rammer
DetaljerUNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET
UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET Førstelektor og helsesøster Nina Misvær Avdeling for sykepleierutdanning Høgskolen i Oslo BAKGRUNN FOR STUDIEN Kunnskap om faktorer av betydning for friske ungdommers
DetaljerHvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter?
Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter? Innlevert av 7D ved Bekkelaget skole (Oslo, Oslo) Årets nysgjerrigper 2013 Vi har brukt lang tid, og vi har jobbet beinhardt med dette prosjektet. Vi har
DetaljerANDEBU SKOLE - kunnskap og utvikling
ANDEBU SKOLE - kunnskap og utvikling VURDERING I NORSK Eksempler på elevmedvirkning Mars 10 Oppgave til 1. trinn Kompetansemål fra Kunnskapsløftet (Norsk): Sammensatte tekster Mål for opplæringen er at
DetaljerFYR-skolering. 12.-14.oktober 2015. Norsk og DH del 2. Elin Hoem Lie og Linn Maria Magerøy-Grande
FYR-skolering 12.-14.oktober 2015 Norsk og DH del 2 Elin Hoem Lie og Linn Maria Magerøy-Grande MÅL OG MØTEPLASSER Sammenfallende kompetansemål i fellesfag og programfag Årshjul Form og Farge Uke 37-39
DetaljerP12: Naturvitenskapens egenart gjennom førstehånds kunnskap
P12: Naturvitenskapens egenart gjennom førstehånds kunnskap Erfaringer fra to ulike prosjekter der elevene skulle lære naturvitenskapelig tenke- og arbeidsmåte 11.15 12.00 Stipendiat Birgitte Bjønness
DetaljerPresentasjon av undersøkelsen Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer. Sølvi Mausethagen og Anne Kostøl, Stavanger 22.09.
Presentasjon av undersøkelsen Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer Sølvi Mausethagen og Anne Kostøl, Stavanger 22.09.09 Forskningsprosjekt Skoler med liten og stor forekomst av atferdsproblemer.
DetaljerHvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?
Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk
DetaljerSkriving i alle fag. NCS Konferens Göteborg 15-16 oktober 2015. Frøydis Hertzberg, Universitetet i Oslo froydis.hertzberg@ils.uio.
Skriving i alle fag NCS Konferens Göteborg 15-16 oktober 2015 Frøydis Hertzberg, Universitetet i Oslo froydis.hertzberg@ils.uio.no I Norge: Etter 2006 skal fem grunnleggende ferdigheter integreres i alle
DetaljerUndersøkelse om klimatoppmøtet
Undersøkelse om klimatoppmøtet Tilbake til Velg resultat Antall svarpersoner: 46 5. Ja/nei-spørsmål Prosentsats Synes du forberedelsesdagen var vellykket? Ja 43,5% Nei 45,7% Ikke besvart 10,9% 6. Ja/nei-spørsmål
DetaljerForsøk med én karakter Kongsbakken Gardermoen
Forsøk med én karakter Kongsbakken Gardermoen 10.4.2015 Kongsbakken videregående skole Studiespesialisering -6 paralleller Musikk, dans og drama 2 paralleller 1 1 Forsøk og utviklingsarbeid 1 Skoleåret
DetaljerAktiviteter for å nå målene Milepælplan Ståsted/ tilstand høst 2010. Ukentlige obligatoriske økter med avislesing.
SKOLEUTVIKLINGSPROSJEKT 2010 2011 SKJEMA FOR AKTIVITET I PROSJEKTET OG RAPPORT Skole: Sandefjord videregående skole Avdeling som gjennomfører: Biblioteket og norskseksjonen Navn på : Hva er forskjellen
DetaljerLESE-TEST. (Nivå 1 - GNO)
LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) Reza er 17 (år alder årer). Han bor i Stavanger, men han (før kommer reise) fra Afghanistan. Han (besøk bor - kom) til Norge for to år (siden senere før). Reza går på Johannes
DetaljerAktiviteter elevrådet kan bruke
Aktiviteter elevrådet kan bruke For å hente ideer Ekspertene kommer! Utstyr: Skoesker eller poser, lapper, penn Tid: ca 5-10 minutter på hver stasjon Med denne aktiviteten kan dere raskt få inn informasjon
DetaljerKOMPETANSEHEVING MED HELSEFAGSKOLEUTDANNING
KOMPETANSEHEVING MED HELSEFAGSKOLEUTDANNING Helse- og oppvekstkonferanse Bergen Prosjektforum UiO 05.03.2014 PROSJEKTFORUM Kilde: oslo.kommune.no VI SKAL PRESENTERE: Problemstilling Metode og utvalg Teoretiske
DetaljerUNDERVISNINGSOPPLEGG I NORSK
Den gretne marihøna Dette undervisningsopplegget i skriving er gjennomført mot slutten av skoleåret på 1.trinn. Da har elevene lært seg alle bokstavene, og de har erfaring med å skrive tekster. Opplegget
DetaljerOm å utvikle sjangerkompetanse i skriving. Kathrine Wegge
Om å utvikle sjangerkompetanse i skriving Kathrine Wegge Å kunne uttrykke seg skriftlig- en verktøykasse må til! Stadig flere yrkesgrupper sitter foran dataskjermen Man må kunne uttrykke seg skriftlig
DetaljerNorsklærerens rolle i kollegasamarbeid om skriving som grf erfaringer fra Nadderudprosjektet. NOLES 2.2.2012 Frøydis Hertzberg, ILS/UiO
Norsklærerens rolle i kollegasamarbeid om skriving som grf erfaringer fra Nadderudprosjektet NOLES 2.2.2012 Frøydis Hertzberg, ILS/UiO 1 Skolen og prosjektet: Middels stor skole, 9 % minoritetsspråklige
DetaljerPedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen
Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler
DetaljerFemavsnittsmetoden som skrivepedagogisk verktøy i videregående skole
Femavsnittsmetoden som skrivepedagogisk verktøy i videregående skole - Et praktisk perspektiv på skriveundervisning og fagskriving i engelsk og naturfag Merete Ligaard Masteroppgave i nordiskdidaktikk
DetaljerDigital kompetanse Hvilken grad av digital kompetanse har egentlig elevene? Lærer er en viktig ressurs. Kreative og praktiske øvingsoppgaver kan motivere til svært god læring. Digital fortelling Multimodal
DetaljerMIN FAMILIE I HISTORIEN
HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 UNGDOMSSKOLEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen
DetaljerSamisk som førstespråk - veiledning til læreplanen. Eksempel 2. Planlegge og skrive en argumenterende tekst årstrinn
Samisk som førstespråk - veiledning til læreplanen Eksempel 2. Planlegge og skrive en argumenterende tekst 3.-4. årstrinn Å skrive argumenterende tekster er nytt for elevene på 4. årstrinn. Opplegget nedenfor
Detaljerungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning
ungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning Kjære lærer! Takk for den jobben du gjør hver dag for at dine elever skal lære noe nytt og utvikle sine ferdigheter og talenter! Ungdomsskolen
DetaljerVurdering for læring ved St. Sunniva skole. Presentasjon for VFL pulje 4 27. november 2013
Vurdering for læring ved St. Sunniva skole Presentasjon for VFL pulje 4 27. november 2013 St. Sunniva skole Katolsk privatskole midt i Oslo sentrum 1865 Kunnskapsløftet med egen plan i Kristendom 1.-10.
DetaljerEksempler på bruk av læringsstrategier med utgangspunkt i lesing av saktekst
Eksempler på bruk av læringsstrategier med utgangspunkt i lesing av saktekst Læreplan i samfunnsfag Kompetansemål etter vg1/vg2 Utforskaren utforske lokale, nasjonale eller globale problem og drøfte ulike
DetaljerNorsk for YF innledning Gardermoen 23.oktober Trondheim 29.oktober Bergen 31. oktober Tromsø 6. november. Sonja Arnesen og Ingrid Metliaas
Norsk for YF innledning Gardermoen 23.oktober Trondheim 29.oktober Bergen 31. oktober Tromsø 6. november Sonja Arnesen og Ingrid Metliaas Program for dagen 10.00 10.30 innledning 10.30-11.00 å beskrive/å
DetaljerBarns rettigheter i LOKALSAMFUNNET
Et undervisningsopplegg om Barns rettigheter i LOKALSAMFUNNET Aktivitetsark med oppgaveidéer og tips til lærerne Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginaler DELTAKELSE Artikkel 12: DISKRIMINERING
DetaljerLæreren i utforskende arbeidsmåter. PhD-studenter i ElevForsk Anne Kristine Byhring Birgitte Bjønness
Læreren i utforskende arbeidsmåter PhD-studenter i ElevForsk Anne Kristine Byhring Birgitte Bjønness Hva kommer nå? Fire spørsmål Lærers tilrettelegging for utforskende arbeidsmåter Muligheter og utfordringer
DetaljerRapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi
Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Problemstilling: Er det en sammenheng mellom kjønn og hva de velger å gjøre etter videregående? Er det noen hindringer for ønske av utdanning og
DetaljerKultur og samfunn. å leve sammen. Del 1
Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes
Detaljer«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst»
«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst» Hvordan opplever minoritetsspråklige voksne deltakere i norskopplæringen å kunne bruke morsmålet når de skal lære å lese og skrive? Masteroppgave i tilpasset
DetaljerKURS FOR UTDANNINGSPROGRAM BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK. 1 Glenn Johnsrud
1 Glenn Johnsrud En kan ikke bygge uten matte! Presentasjon av tegneverktøyet Google SketchUp Byggfag er matematikk i praksis 2 Glenn Johnsrud Hvilke digitale tegneverktøy finnes, og hvilke benyttes? Kan
DetaljerGJERSTAD SKOLE Vurdering For Læring
GJERSTAD SKOLE Vurdering For Læring Organisatoriske og pedagogiske eksempler fra klasserommet, 6. trinn Egne erfaringer Mål Du går herfra med kunnskap om hvordan du kan komme i gang med VFL i klasserommet.
DetaljerArbeidsplan 5. klasse
Arbeidsplan 5. klasse Melding fra lærer UKE 14 BRUKERUNDERSØKELSE Før påske fikk alle elevene med seg hjem informasjon om brukerundersøkelsen for foreldre. Det er ønskelig at så mange som mulig er med
DetaljerKurskveld 10: Hva med fremtiden?
Kurskveld 10: Hva med fremtiden? Introduksjonsaktivitet (10 minutter) Alternativer Beskrivelse Hva jeg sier Hva jeg trenger Velkommen Velkommen til den siste meg@gud-samlingen. Det er trist, ikke sant?
DetaljerRapport fra utdanningsmessen i Trondheim
Rapport fra utdanningsmessen i Trondheim 17 19 januar 2002 Berit Skog ISS NTNU Ann Iren Jamtøy Sentio as INNHOLD INNLEDNING...3 1. UNGDOM OG SMS...4 1.1 Bakgrunn...4 1.2 Hvorfor har de unge mobiltelefon?...5
DetaljerLesing av skjønnlitteratur. Lese- og skrivestrategier i arbeid med samtidsnovellen
Lesing av skjønnlitteratur Lese- og skrivestrategier i arbeid med samtidsnovellen «På trikken» av Nina Lykke, fra samlingen Orgien og andre fortellinger. 2010. Hvorfor novellen? Det litterære språket kommer
DetaljerPrøver er ett vurderingsverktøy blant flere
Prøver er ett vurderingsverktøy blant flere Prøver i underveisvurderingen Hva slags informasjon trenger jeg/vi? Hvilken type informasjon gir prøven? Hva forteller resultatene meg om min gruppe? Hvordan
DetaljerRessurslærersamling 3
Pulje 3 - mars/april 2016 Ressurslærersamling 3 Vibeke Lorentzen Trude Kringstad 1. Skrive mye på fagenes premisser, og bruke skriving i kunnskapstilegnelsen. 2. Bruk formativ vurdering for å fremme elevenes
DetaljerForståelse og bruk av fagbegreper - differensiert undervisning
Forståelse og bruk av fagbegreper - differensiert undervisning Differensiering er en viktig strategi for å tilpasse opplæringen til elevenes ulike faglige behov. Derfor er det viktig å differensiere arbeidet
DetaljerÅ skape behov for skriving Iscenesettelse av skriving når elever selv forsker. Lærerens rolle i arbeid med faglig skriving og om Nysgjerrigpermetoden
Å skape behov for skriving Iscenesettelse av skriving når elever selv forsker Lærerens rolle i arbeid med faglig skriving og om Nysgjerrigpermetoden FØRSTEAMANUENSIS TUVA BJØRKVOLD, OSLOMET PROFESJONSKONFERANSEN
DetaljerOPPGAVEHEFTE FOR ELEVER I VIDEREGÅENDE SKOLE
LEvEL:UNG Bli en god kjæreste OPPGAVEHEFTE FOR ELEVER I VIDEREGÅENDE SKOLE 1 Innhold INNLEDNING... 2 KURSREGLER... 3 Trinn 1 FORTID... 4 Jeg reiser tilbake til min fortid... 4 Du skal nå lage kollasj...
DetaljerTranskripsjon studentintervju fra uke 16 og 17
Transkripsjon studentintervju fra uke 16 og 17 Trine: 1 001 L Hvilket klassetrinn kan du tenke deg å jobbe på? 002 S Nei, enten realfag i ungdomsskolen eller hele klassetrinnet på mellomtrinnet (4-6) 003
Detaljer