Nr 2 mars Tidsskrift for norsk optometri og synsvitenskap Sølv til Krogh Optikk Internasjonal optometri

Transkript

1 Nr 2 mars 2012 Tidsskrift for norsk optometri og synsvitenskap Sølv til Krogh Optikk Internasjonal optometri

2 Økt lønnsomhet Egen nettbutikk Stor valgfrihet Nordisk samarbeid À la carte markedsføring Fordelsprogrammet Privilegium Faglig utvikling Kollegialt fellesskap Linseboksen Få stjerner i øynene c)optikk er Norges største optikerkjede og det frie alternativet til de sentralstyrte kjedene. Med ca. 130 forretninger utgjør vi en tredjedel av Nordic Optical Alliance, noe som sikrer svært lønnsomme leverandøravtaler. Å være partner i c)optikk koster lite, og du får mye igjen i form av gode avtaler, forum for erfaringsutveksling og tilgang til attraktive markedsføringsverktøy. Partnerne i c)optikk er i dag blant de mest lønnsomme optikerforretningene i Norge. Ønsker du mer informasjon, ta kontakt med oss på telefon

3 Innhold mars 2012 Nyheter Mye synsergonomi på ergonomisk verdenskongress... 6 Hurra for optikerbransjen... 8 Dyrt å være brillefin... 8 Sølv til Krogh Optikk Kunnskap er viktig Er hjernen lettlurt? Stor norsk pengedonasjon til Optometry Giving Sight (OGS) Baruch de Spinoza c)optikk er 10 år Online refraksjon eller synsprøve via mobilen En bauta er borte En unik versjon av optikkens grunnbok gjenfunnet i Norge Aller siste mulighet for å observere en Venuspassasje De regionale helseforetakenes oppfølging av slagrammede Omorganisering også i Finland Rapport fra Helsedirektoratet: Kartlegging av situasjonen til barn.. 55 Prosjekt 2012/NOF/SI Organisasjonene før og nå hovedendringer Kort presentasjon av ny foreslått styreleder i SI Elisabeth N. Blix Johan Baklund til SIs styre? Andreas Jacobsen til SIs styre? Gjenvalg på Jon Steinar Johnsen? Christian Haukebø til NOFs styre? Fagkonferansen 2012 Nysjerrighet møter erfaring Prosjekt 2012 Hvordan har vi tenkt i Prosjekt 2012? Prosjekt 2012 Optikeren spør utvalgte personer om deres mening I dette nummeret har vi enkelte innspill om internasjonal optometri, men en av nyhetene har også internasjonalt preg. Her et februarbilde fra Recife i Brasil hvor International Ergonomics Association holdt sin 18. verdenskongress hvor også synsergonomi var tema. Foto: Magne Helland 6 Minitema: Internasjonal optometri I den store optometriverdenen WCOs strategiplan WCOs Scope of practice questionnaire og ECOOs Bluebook Stort og variert i Europa Artikler Optometrisk Rehabilitering för 10:e gången Vision for All Peru Fagartikkel Hvilken kontaktlinse er den beste for min kunde? Optikkens grunnbok fra 1572 gjenfunnet på Nasjonalbiblioteket. Også en nyhet med internasjonalt preg. En bok skrevet at den arabiske vitenskapsmannen Alhazan og med håndskrevne notater av engelskmannen Thomas Harriot. Foto: Magne Helland 20 Faste spalter Leder: Det som skjer i dag er historie i morgen... 4 Aktivitetskalender... 5 Synsrelatert humor hvem er Gerd-Marie Lange? Synsrelatert humor: Avslørende briller Nytt fra NOF Nyttige nettsteder: Mitt beste optikernettsted Nyttige nettsteder: Godt nettsted for studenter Nytt fra HiBu: Master i optometri og synsvitenskap Nytt fra HiBu: Akkreditering for Europeisk Diplom Språkspalte: Vil De la Dem bebrille? Litt om forskning Bransjenytt Optos kasus: Hva er dette (2-2012)? Forsidebilde: Krogh Optikk ble nylig kåret til en av landets aller beste handelskjeder på detaljnivå (se oppslag på side 10). Her tre stolte representanter for Kroghfamilien (fra venstre: Anne Krogh Ankerstad, Arild Krogh og Nicolai Krogh). Foto: Inger Lewandowski. Og her enda mer internasjonal optometri! Fra «Vision for All Peru 2011» ser vi her optiker Arne Aasrud prøve ut briller på en kvinne i en landsby i Piuraregionen. Foto: Idun Nygard Egeli 43 Optikeren 2/2012 3

4 Ansvarlig utgiver: Norges Optikerforbund (NOF) Øvre Slottsgt.18/20, 0157 Oslo Telefon: E-post: Optikerens internettog e-postadresse: Redaksjon: Magne Helland (Redaktør) Telefon: E-post: Inger Lewandowski (Redaksjonssekretær) E-post: Annonsesalg: Inger Consult v/inger Lewandowski Telefon: og E-post: Redaksjonskomité: Stein Bruun, Gaute Mohn Jenssen, Tone Garaas-Maurdalen, Therese Backe Martiniussen, Hans Torvald Haugo, Trine Meklenborg, Inger Lewandowski og Magne Helland Grafisk Formgivning: Pagina AS, Trykk: Aktiv Trykk AS Opplag: 2200 ISSN Planlagt utgivelse: 7 nr. pr år Nr. Materiell/ Utg. dato Ann.frist 3/ / / Veiledning til artikkelforfattere: Se - For forfattere Optikeren legges i sin helhet ut på Meningsytringer i tidsskriftets ulike innlegg er ene og alene forfatternes og deles nødvendigvis ikke av redaksjonen og NOF. NOFs internasjonale medlemskap: «Det som skjer i dag er historie i morgen!» Av en eller annen grunn har min faglige interesse endret seg noe etter et drøyt år som redaktør for Optikeren. Det er ikke det at det rent optometrisk faglige fortsatt oppleves som spennende og interessant for det gjør det. Utviklingen går raskt og hver måned leses en ny bunke med optometriske fag- og bransjetidsskrifter og vitenskaplige fagblader. Å lese om nye undersøkelsesmetoder, nye behandlingsformer, nye instrumenter osv. er alltid fascinerende. Men av en eller annen grunn har fagets utvikling og hva tidligere pionerer innen optikken og øyehelsefaget gjorde av oppfinnelser og nybrottsarbeid opptatt meg mer og mer. Om dette har noe med redaktørjobben å gjøre, eller om det er mer knyttet til at folk flest blir generelt mer interessert i historie med stigende alder ja, det vites ikke. Et par eksempler hentet fra vår nære historie er omtalen av Oslo Optiske Instrumentmakerlaugs 100-års jubileum i Optikeren Bare det å få lov til å være til stede på et slikt arrangement i ærverdige lokaler med historisk sus på Håndverkeren i Oslo det var en stor opplevelse. Og der treffe flere av veteranene innen optikerfaget, og høre deres fortellinger og anekdoter fra arbeidslivet og yrkeskarieren en helt uforglemmelig opplevelse. Og nå, mens jeg sitter og skriver dette, leser jeg i nettversjonen av Hamar Dagblad om «Mohn i Hamar i 100 år». Her forteller Kristian H. Mohn blant annet om notater fra de gamle kassabøkene fra oppstartsåret i Og nok et eksempel fra vår nære norske optikerhistorie så har jeg nylig hatt gleden av både å lese boken «Fra optikk til optometri» (Lewandowski og Bruun, 2005) og bla igjennom utallige gamle nummer av Optikeren. Dette for å bidra med noen innspill til «NM i optometri» som skal avvikles på NOFs landsmøte i Fredrikstad senere denne våren. Å sette seg bedre inn i vårt fags forhistorie kan absolutt anbefales. Mye spennende og interessant lesing! Som redaktør for Optikeren har jeg også forsøk å få tak i en del bakgrunnsinformasjon for noen gamle historiske notater og instrumenter. Dette for mulige korte artikler til Optikeren. Dette «research»-arbeidet har ført til besøk både på Nasjonalbiblioteket i Oslo og på Nasjonalt medisinsk museum som er en del av Norsk Teknisk Museum, også i Oslo. Og i forbindelse med en nylig privat tur til København fikk jeg også gjort en avtale for å se gamle oftalmoskop på et lager på Medicinsk Museion. Besøkene på de to sistnevnte museene er knyttet til norsk instrumentmakervirksomhet på 1880-tallet. Her er planen å skrive en kort artikkel i et senere nummer av Optikeren. For mitt besøk på Nasjonalbiblioteket kan du lese en artikkel allerede i dette nummeret av Optikeren (side 20). Det å i det hele tatt få anledning til å bla i et bokverk fra 1572, av enkelte omtalt som «optikkens grunnbok», hvor i tillegg vitenskapsmannen Thomas Harriot på slutten av 1500-tallet viser full forståelse for lysbrytning gjennom håndskrevne notater og figurer en virkelig stor opplevelse. Men hva er poenget med å dvele med fortiden? Det er jo nuet og fremtiden som betyr noe. Vel, de færreste tenker over at hva de gjør i dag vil bli historie i morgen. Involverte i de historiske begivenhetene nevnt ovenfor tenkte neppe der og da at det som skjer nå vil folk om 10, 50, 100 år, eller enda lenger frem i tid, omtale og reflekter over. «Det som skjer i dag er historie i morgen!» På samme måte som det som nå skjer av omorganisering og omlegging av den norske optikerutdanningen vil bli nevnt i optikernes historiebøker i fremtiden, vil også avgjørelsene som skal tas i Fredrikstad i siste halvdel av april bli viktig optikerhistorikk i fremtiden. Og apropos fremtiden Konfucius skal ha sagt: «Studer fortiden hvis du vil spå om fremtiden.» Magne Helland Redaktør

5 Aktivitetskalender Faglige kurs, seminarer, møter etc. i tiden fremover. Send oss en melding til redaksjonen@optikerforbund. no dersom du kjenner til relevante arrangementer som vi har utelatt. Alle aktiviteter der alle optikere er velkommen til å søke om deltagelse, vil bli inkludert på oversikten. 23. mars (oppstartsdato) KVALITATIVE METODER (5 sp) (Kongsberg, HiBu/IFOS) april Utbildningsdag i Göteborg Svenska Sällskapet för Optometri. För information ring april European Academy 2012 (Dublin) april NOF Landsmøte og Fagkonferanse (Fredrikstad) april The 18th European Kraskin Invitational Skeffington Symposium on Vision (Skælskør, Denmark) Kontaktperson: Steen Saust mai 7. Nordiske Kongress for synspedagogikk (Kolding, Danmark) 4. juni (oppstartsdato) Revisjonsledelse av styringssystemer for kvalitet og miljø (10 sp) (Drammen/HiBu) revisjon juni Advancing Optometry Worldwide (i regi av WCO) (Chicago, USA) august NES th Annual Conference of the Nordic Ergonomics and Human Factors Society (Stockholm) 1. september (oppstartsdato) International Master Visual Impairment (University of Groningen, Nederland) 3. september (oppstartsdato) Optometrisk rehabilitering (7,5 sp) (Linnèuniversitetet, Kalmar Växjö, Sverige) september ProVista Seminaret 2012 (Synsfunksjoner og synstesting) (Voksenåsen kurs- og konferansehotell, Oslo) For mer informasjon, og en mer komplett liste med aktiviteter lenger frem i tid logg deg inn på NOFs Medlemssider via På denne oversikten finner du også aktive hyperlinker til arrangørene med komplett informasjon om programdetaljer, påmelding osv. Essilor informerer: Visioffice med eyecode Instrumentet som «måler, forklarer og tar bilder». En dynamisk 3D utmåling av øyets rotasjonssenter. «Jo bedre vi kjenner øyet, desto bedre kan vi produsere glassene». Måler individuell avstand fra øyets rotasjonspunkt til glasset. den nye teknologien mot dugg! Optifog er den ultimate beskyttelsen mot dugg, og som fremdeles har den beste beskyttelse mot riper, reflekser og støv. NEW Lenses Øverste lag har duggavvisende egenskaper Topcon 3D OCT-2000 med funduskamera Topcon setter standarden for øyebunnsundersøkelser scanning av både fremre og bakre segment. Vi gir deg ,- for ditt gamle funduskamera! Essilor Norge AS Hermann Foss gate 4, 3611 Kongsberg. Tlf activated by 3D OCT = ACTIVATOR

6 Nyheter Mye synsergonomi på ergonomisk verdenskongress International Ergonomics Association (IEA) ( lar det gå tre år mellom hver store verdenskongress. Den siste, og nummer 18 i rekken av «triennial verdenskongresser, ble avviklet i Recife i Brasil i februar i år og hele tre parallellsesjoner relatert til synsergonomi var oppført i programmet. Tekst og foto: Magne Helland Å delta på en verdenskongress for ergonomi kan virke noe fjernt for en optiker. Men i lys av at IEA har hatt en egen teknisk komité for synsergonomi fra tidlig i 2009, og allerede har hatt to verdenskongresser hvor synsergonomi har blitt satt på dagsordenen så er det mye interessant også for fagfolk med primær interesse for syn og synsproblematikk. Mye synsergonomi På årets konferanse ble det avviklet to sesjoner for visuell ergonomi med til sammen 12 presentasjoner. I tillegg hadde den tekniske komiteen for synsergonomi et samarbeid med en egen teknisk komité for arbeid med datasystemer («Work With Computing Systems») for en separat sesjon med seks presentasjoner som berørte begge komiteers interesseområder. (I sistnevnte sesjon hold undertegnede en presentasjon med tittelen «Visual challenges using Visual Display Units (VDU) in office landscapes»). Nytt for årets konferanse er at alle fagfellevurderte og godkjente presentasjoner på konferansen også er publisert til et spesialnummer av fagtidsskriftet «Work: A Journal of Prevention, Assessment and Rehabilitation» (Volume 41, Supplement 1/ 2012). Dette spesialnummeret med totalt 1055 enkeltartikler er også tilgjengelig i fulltekst på nettet. Hvordan definere synsergonomi De fleste optikere er trolig kjent med World Council of Optometry s (WCO) definisjon eller «konsept» for optometri. Her heter det: «Optometry is a healthcare profession that is autonomous, educated and regulated (licensed/registered) and optometrists are the primary healthcare practitioners of the eye and visual system who provide comprehensive eye and vision care which includes refraction and dispensing, detection/diagnosis and management of the disease in the eye and the rehabilitation of conditions of the visual system.» På tilsvarende måte har IEA en egen definisjon av «ergonomi» på sine nettsider. Slik er det innenfor de aller fleste fagområder det er greit å ha definert hva ens eget fagfelt egentlig dreier seg om. En kort og relativ presis definisjon, som samtidig er såpass vid at en ikke utelukker vesentlige sidefelt. Hvordan lyder så en definisjon av synsergonomi? Er det mulig å oppnå en internasjonalt akseptert definisjon for området? Her ble det for flere år siden starten en prosess av fagfolk og forskere med interesse for feltet på nordisk nivå. Innen Nordic Ergonomic Society (NES) (www. nordiskergonomi.org), en sammenslutning av de nasjonale ergonomi (eller «human factors») foreningene, fikk man i fjor aksept for en foreløpig definisjon. Denne lyder som følger: «Visual ergonomics is the multidisciplinary science concerned with the understanding of visual processes as they affect humans and the interactions between humans and other elements of a system. It includes the application of related theoretical principles, methods, and data for the design and assessment of systems to optimize human well-being and overall system performance. Relevant topics include the visual environment, such as illumination and visually demanding work and tasks, as well as visual system function and dysfunction, visual performance, visual strain and safety, and visual corrections and aids.» På konferansen i Recife ble denne definisjonen diskutert og godkjent som en foreløpig internasjonal definisjon av IEAs tekniske komité for synsergonomi. Ergonomiens fremtid På et helt overordnet nivå var et hovedtema på årets kongress fremtiden for det ergonomiske fagfeltet. Her har man sett en nedadgående tendens i svært mange land, og internasjonalt utgjør feltet relativt få fagpersoner og forskere i forhold til andre grupper som eksempelvis leger og ingeniører. Her hadde IEA gitt et en forskergruppe med nederlandske Jan Dul i spissen i oppdrag å se på hvilke utfordringer som gjelder og sette opp viktige strategiske punkter for fagfeltets fremtid et fagfelt hvor synsergonomi trolig vil spille en stadig viktigere rolle. I tillegg til at Jan Dul holdt et av hovedforedragene på konferansen er nå også en artikkel som oppsummerer arbeidet tilgjengelig i fulltekst på nettet. Søk etter Jan Dul og «A strategy for human factors/ergonomics: developing the discipline and profession». Er strengt tatt databriller nødvendig Med stadig hyppigere bruk av små laptop datamaskiner, nettbrett, ipads osv blir nærsituasjonen mer og mer lik en tradisjonell «gammeldags» lesesituasjon. Altså 6 Optikeren 2/2012

7 Nyheter mer eller mindre lik det å lese en bok, et ukeblad eller et fag- og bransjetidsskrift (som du leser nå dersom du sitter med papirversjonen av Optikeren i hendene). Og med mer og mer skjermbruk, av alle typer, også på fritiden blir ikke da det å sørge for optimale brillekorreksjoner og utnyttelse av synet en ren privatsak? Basert på uttallige henvendelser til Arbetsmiljöverket i Sverige, relatert til databriller og dataarbeidsplasser, hadde Christina Jonsson en presentasjon hvor hun kritisk så på hensikten med «det Europeiske datadirektivet» og de nasjonale tilpasningene til dette lovverket. Hun mente at det var et skjevt overfokus på briller, og at andre synsergonomiske forhold ofte ble forsømt. Videre mente hun at det hovedsakelig var stasjonære dataarbeidsplasser og arbeidsplasser med flere skjermer som i dag var mer annerledes enn hvordan folk benyttet skjermbaserte dataverktøy privat. I den grad en ny gjennomgang av EU-direktivet og de nasjonale tilpasningene skulle bli aktuelt så er dette forhold som man trolig vil være oppmerksomme på. Altså at det bør være sterkere fokus på generell synsergonomi og ikke «rett på databriller», og at kun spesielt synskrevende dataarbeidsplasser som er annerledes enn det datautstyret som folk flest benytter privat, skal være regulert i forskriften. Hans Richter (Sverige), Jennifer Long (Australia) og Magne Helland (Norge) foran inngangspartiet til messeområdet og konferansen. (Henholdvis Co-chair, påtroppene Chair og avtroppende Chair for IEAs Technical Committee for Visual Ergonomics). Christina Jonsson fra Arbetsmiljöverket i Sverige diskuterer «Visual ergonomics and computer work is it all about computer glasses?» Psykolog og førsteamanuensis i psykologi Knut Inge Fostervold fra Universitetet i Oslo om arbeid i kontorlandskap. Ikke bare positivt, men ikke relatert til synsergonomi denne gangen. Optikeren 2/2012 7

8 Nyheter Hurra for optikerbransjen! Kjedemagasinet presenterte nylig en undersøkelse hvor servicen i norsk detaljhandel ble testet. Her kom optikerbransjen aller best ut av de totalt 15 bransjene som deltok. Krogh Optikk ble nest best av totalt 84 kjeder. Tekst: Inger Lewandowski Gjennomsnittlig servicenivå i detaljhandelen i Norge er på 56 prosent leser vi i Kjedemagasinet nr Dette er resultatet av en landsomfattende undersøkelse som Daymaker har lagd basert på mystery shopping målt i løpet av tre uker før jul i fjor. Til sammenligning oppnådde optikerbransjen under ett et gjennomsnittlig resultat på 72 prosent. Krogh Optikk oppnådde 82 prosent. Undersøkelsen ble gjennomført ved såkalte mystery shoppers, det vil si kunder som er sendt ut av byrået for å gjøre observasjoner av bestemte servicekriterier, og som skal krysse av på svaralternativer ut fra egne opplevelser i butikkene. Svarskalaen gikk fra 0 til 100, og den enkelte kunne også fylle ut et fritekstsvar. I optikerbransjen hadde kundene fått i oppdrag å være potensielle kjøpere av en solbrille. 84 kjeder ble testet, og hver kjede fikk fem observasjoner/ besøk. Best på rask kontakt Best skåret optikerbransjen på at selger hilste innen 30 sekunder etter at kunden kom inn i butikken (90%), at selger tok aktivt kontakt med kunden (93%) og at selger ga kunden konkrete forslag på produkter (90%). God behandling totalt sett fikk også en skår på 90%. Litt overraskende var det kanskje at selgeren ikke var like god til å forklare kunden fordeler/nytte med produktene (63%) til tross for at de i henhold til mystery shopperne hadde god produktkunnskap (87%). Dårligst på mersalg Dårligst kom vår bransje ut på punktene Ble du tilbudt å kjøpe noe mer? (7%) og Forsøkte personalet å få deg til å ta en kjøpsbeslutning? (17%). Hvis det er noen trøst, kan det bemerkes at alle bransjene var dårligst på nettopp disse to punktene. Daglig leder i Daymaker, Petter E. Austad, mener at dette delvis kan skyldes at de ansatte ikke er flinke nok til å tenke salg, og delvis at vi i Norge er opplært til at vi ikke skal prakke ting på folk og derfor kvier oss for å tilby mersalg. Generelt sett er det de rådgivende bransjene som kommer best ut. Etterfulgt av optikerbransjen kommer fargehandel og sportsbransjen, alle bransjer hvor kundene forventer å få gode råd og god service. Austad mener at detaljhandelen ligger godt an sammenlignet med andre bransjer, men mener likevel at det ligger et klart forbedringspotensial blant annet i muligheten for mersalg og å oppmuntre kunden til å ta en kjøpsbeslutning. En selgers jobb er selvfølgelig å selge mest mulig, men samtidig sørge for at kundeopplevelsen blir best mulig, slik at kunden kommer tilbake, sier Austad til Kjedemagasinet. Dyrt å være brillefin Tekst: Therese Backe Martiniussen Dette er overskriften på en liten notis i Tara nr Prisen for nye optikerbriller er så høy at mange nordmenn velger å bruke gamle briller med feil styrke eller som de synes ikke kler dem lenger. Det viser en undersøkelse gjennomført av YouGov for Lensway blant 2000 personer fra hele landet. 78 prosent synes at briller generelt er alt for dyrt i Norge, og på grunn av de høye brilleprisene sier 46 prosent av de spurte at de bruker det de opplever som gamle eller stygge briller. 15 prosent ser seg til og med nødt til å bruke feil styrke. At folk opplever at det er dyrt å ta vare på øyenhelsen er noe vi i Lensway kjenner igjen fra undersøkelser også i andre skandinaviske land. Vi arbeider derfor for at det skal bli lettere å få gjennomført synsundersøkelser hos uavhengige optikere for i neste omgang få tilgang til langt billigere briller ved å kjøpe dem på nett sier markedsansvarlig Anders Holmstedt for Lensway i Norge. Gjennomsnittet for hva de spurte sist betalte for et par briller var 2892 kroner. Det kan fort bli dyrt, spesielt i faser der synet forandrer seg eller i familiesituasjoner der flere i husstanden trenger briller. For en familie på fire vil ett par nye briller i året per familiemedlem tilsvare en utgift på nesten kroner. Dermed er det mange penger å spare ved å handle briller på nettet. Mens hele 82 prosent mener at prisen på briller hos optikerbutikker er for dyrt, svarer bare 36 prosent det samme om briller kjøpt på internett. 1 av 3 nordmenn er bekymret for sin øyehelse, og halvparten av oss går til synsundersøkelse hvert andre år eller oftere. Ikke overraskende er det kvinner som har størst ønske om flere par briller (56 prosent mot 39 prosent), og kvinner er også mer opptatt av å kunne veksle mellom fest- og arbeidsbriller enn menn som tenker mer praktisk. Undersøkelsen viser at fleste ønsker eller har behov for å bytte briller oftere. Kilde: Tara nr Optikeren 2/2012

9 CV / HW / AIRN / PA / / NO Det er overraskende mange som sover med kontaktlinsene på. Nesten 1 av 2. 1 For disse bør du velge Air Optix Night & DAy AquA. FDA-godkjent for kontinuerlig bruk i opptil 30 døgn* Høyere Dk/t (175) enn noen av de andre myke kontaktlinsene på markedet Foretrukket blant optikere når de skal anbefale et merke til brukere som sover med kontaktlinsene på 2 Forskjellen er som natt og dag *Ikke alle kan bruke kontaktlinser kontinuerlig i 30 døgn Fotnot: 1. Brukerundersøkelse kontaktlinser, Tyskland, Storbritannia, Frankrike, Italia, Finland, Danmark. N=1800. Juni Prosent av de spurte sier at de minst én gang i måneden sover eller sovner eller tar en lur med kontaktlinsene på. 2. Undersøkelse blant 203 amerikanske optikere, CIBA VISION data on file, CIBA VISION Nordic AB, Tlf , Stora Åvägen 25, S Askim,

10 Nyheter Sølv til Krogh Optikk Krogh Optikk ble kåret til Norges nest beste kjede blant 84 norske handelskjeder på detaljnivå et utrolig bragd. Resultatet skyldes målrettet arbeid over mange år, forteller markedssjef Anne Krogh Ankerstad. Tekst og foto: Inger Lewandowski Gratulerer! Dette er kjempebra, nest best av 84 kjeder på detaljistnivå! Hvordan greide dere dette? - Målrettet arbeid over lang tid, svarer markedssjef Anne Krogh Ankerstad uten å nøle. - Ingen blir gode uten å ha fokus over tid. Krogh Optikk ble på 1990-tallet kåret til Årets Handelsbedrift i Oslo. Kort tid etter dette, det vil si for rundt 15 år siden, begynte vi med mystery shoppers i egne forretninger. Den gangen var dette noe nytt, og vi hadde fått inspirasjonen fra Shell. Siden har vi gjennomført en til to slike undersøkelser hvert eneste år. Her tester vi våre konkurranseparametre, det vil si det vi i Krogh Optikk ønsker å være best på og derfor fokuserer mest på. Stadig kursing og øvelse Anne Krogh Ankerstad forteller at resultatene av disse undersøkelsen aldri bare har blitt lagt i en skuff, slik det lett skjer. Nei, resultatene har blitt presentert internt, og gjennom disse har alle medarbeiderne fått en ny bevissthet rundt kundenes ønsker. Resultatene brukes også aktivt i opplæringen. - Trening, kursing og øvelse, øvelse og øvelse, sier Anne. Ingenting kommer av seg selv, og langsiktigheten har hjulpet oss. Likevel må vi alltid huske at ingen er best hele tiden. Bjørn Dæhlie sa i sin glanstid at ja, jeg er best i dag, men om jeg er det i morgen vet jeg ikke. Det gjelder å være sulten hele tiden og i hvert fall ikke hvile på sine laurbær! Anne forteller at hun og Krogh Optikk som oftest har sett til andre bransjer for å få inspirasjon til å bli bedre. Hva gjør de? Kan vi gjøre noe tilsvarende? - Det heter at retail is detail, sier hun og bekrefter at der i gården terpes det mye på detaljene. Ingen blir best uten å være god på detaljer, det gjelder i skisporet og det gjelder i forretningen. Å være best betyr at vi må jobbe med å gi kunden en god opplevelse, og da er kommunikasjon utrolig viktig. Kunder er forskjellige, og da må en god kunderådgiver ha både kunnskaper, erfaring og trygghet. - Og så er vi utrolig heldige som er i en helsebransje, noe mange er svært opptatt av. God øyehelse er viktig for gode opplevelser. Høy fagprofil Adm. direktør Nicolai Krogh forteller at det er viktig å ha optikere med høyt faglig nivå i forretningene. I Krogh Optikk har nesten hver tredje optiker en mastergrad. Dette har vært bevisst politikk, og de fleste har fått støtte av sin arbeidsgiver til å ta denne videreutdanningen. - Det gir stor grad av trygghet for kunden å ha en profesjonell optiker med seg gjennom hele prosessen, fra synsundersøkelsen hvor vi benytter markedets beste utstyr, til valg av brille og kvalitetsglass, sier han. Vi har entusiastiske medarbeidere som hver dag har som mål å finne de aller beste løsningene for kundenes optimale synsopplevelser vi brenner for faget vårt i Krogh Optikk. At Krogh Optikk nå ble kåret til landets nest beste kjede, synes adm. direktør Nicolai Krogh og alle hans entusiastiske medarbeidere er kjempeinspirerende. - Og ved neste måling er vårt mål å være aller best, sier han. Vi ønsker å være profesjonelle kundebehandlere, og vi setter oss høye mål. Våre medarbeidere opplever den kontinuerlige tilbakemeldingen som positiv. - Det er viktig å ha det gøy på jobb, presiserer Anne. Vi må løfte frem de gode historiene og vise begeistring. Det fører også til begeistring hos kunden. Og så er det viktig å bruke hjertet i kontakt med andre mennesker, skape god stemning. Det er ikke nok å være korrekt. I familiebedriften Krogh Optikk stiller alle opp når noe skal gjøres. Nettopp nå pusses butikken i Karl Johansgate 2 opp, og far Arild Krogh (i midten) er på plass for å bistå sin sønn adm. direktør Nicolai Krogh og sin søster markedssjef Anne Krogh Ankerstad. 10 Optikeren 2/2012

11

12 Nyheter Kunnskap er viktig I Optikeren og på optikerne.no er det vist mange ganger at det er stort fokus på kunnskapsbygging i bransjen. Arbeidsgiversiden har tatt ansvar her. Det tilbys stadig mer faglig kunnskap hos de ulike kjedene. Etter nyttår har Interoptik, c)optikk, Specsavers og Alliance Optikk hatt fagdager. Tekst og foto: Hans Torvald Haugo Optikers kunnskap er kundens fordel Det søkes om etterutdanningspoeng for de fleste faglige kurs som holdes i Norge. Interessen for både å gi og få poeng er økende. Dette er positivt da fremtiden sannsynelig vil kreve et sterkere fokus på å vedlikeholde og tilegne seg ny kunnskap innen helseprofesjonene. Det snakkes tydelig fra myndighetene om krav til resertifisering i fremtidige spesialiteter. Settes det krav til spesialistene er det sannsynelig at det også vil stilles krav i forhold til å beholde autorisasjon. Derfor er det godt at bransjen allerede i dag har et klart fokus på dette. Fremtidens kontaktlinser Flere internasjonalt kjente optikere holdt kurs i fremtidens kontaktlinser for optikere ansatt i Alliance Optikk sine butikker. Optiker Martin Iversen, en kjent tilpasser av presbyopikorreksjoner, snakket om utfordringen med kontaktlinsetilpassning til den voksne delen av befolkningen. Optometrist Dr. Nick Dash skjerpet kunnskapen rundt synskvalitet i sammenheng med kontaktlinsebruk. Linsedesign og linseparameternes betydning for opplevelse av komfort kom optiker MSc Henrik Bo Larsen med. Foredragene ble avsluttet av Stein Mørken med et innlegg om effektiv kommunikasjon og kundepsykologi i forhold til linsekunden. Bakre segment Dr Murray Fingeret er kjent for mange norske optikere. Han har vært en av de internasjonale bidragsyterne til NM i optometri, en konkurranseform han liker! Interoptik valgte å hente inn denne kapasiteten på bakre segment for å få solide presentasjoner rundt okulær patologi med glaukom i sentrum. Optikerne Christine Hægstad og Marianne Mathisen holdt hver sin kasuspresentasjon. Hægstad holdt kasus på netthinneløsning med komplikasjoner mens Mathisen snakket om glaukom. Interoptiks fagdag var en kombinasjon av klinikernær informasjon via kasus til internasjonal kompetanse gitt av spesialist på glaukom. Drift og fag c)optikk holdt fagdager med flere foredrag: økonomisk styring og kontroll over egen drift, tørt øye diagnose og behandling, AMD behandling og synshjelpemidler og til slutt lover og regler som gjelder i bransjen. I tillegg til dette var det to work-shops. Punktal plugging ved Ingebret Mojord og Marie Eidhammer og linsevæskers påvirkning på tørt Optiker PhD Bente Monica Aakre holdt foredrag om refraktiv kirurgi sammen med øyelege Bjarte Dyste. Det var interessant for salen å høre et impulsivt foredrag som dette der både enigheter og uenigheter ble diskutert. øye ved Bo Lauenborg og Mette R Bruenech. Fagdagene 2012 var innledningen til c)optikks 10 års jubileum. Refraktive feil og korrigeringsmetoder Hele bransjen var velkommen til Specsavers fagdag. Professor Earl Smith snakket om sin forskning på myopiutvikling. En av hans teorier er at myopiutvikling trigges av perifer hyperopt defokus. Som et ledd i å kunne begrense eventuell myoipiutvikling hos barn med myope foreldre, anbefaler Earl Smith multifokale kontaktlinser. - Dette er veldig spennende og viktig å kunne noe om når en skal formidle ovenfor foreldre som selv er veldig nærsynte, for å forhindre dette ovenfor deres egne barn. Mange vil kunne ha nytte av denne kunnskapen allerede mandag, sa optiker Åse Granlund Korssjøen om foredraget. Etter Earl Smith holdt Bjarte Dyste og Bente Monica Aakre et felles innlegg om refraktiv kirurgi. Fagdagen ble avsluttet med fordrag fra Norges Optikerforbund om henvisningsrutiner, NPE og samhandlingsreformen. Stort spekter Spekteret på fagdagene er stort og godt: fra drift av egen bedrift via korreksjon av myope så til fremre og bakre segment. Foredragene viser at optometrien har spennende fasetter og at kunnskapsbygging innen de ulike områdene har fokus i bransjen. Sitater: Åse Granlund Korssjøen Mye interessant - om forskning innen hindring av myopi og hvordan en skal stagnere dette når det først har startet Frode Stenersen Fantastisk bra! Jeg vil si at det er et lite kvantesprang 12 Optikeren 2/2012

13 Vi har et nytt program som støtter fremgangen din Support 360 er: Produktinnovasjon som gagner pasientene og praksisen din Profesjonell utdanning, som ytterligere investering i THE VISION CARE INSTITUTE Supportverktøy for praksisen, inkludert hjemmeleveringsprogram Initiativ innen kundeservice, som flere ACUVUE Account Managers Kontakt din ACUVUE Account Manager i dag om du vil vite mer. ACUVUE og TVCI er varemerker som tilhører Johnson & Johnson Medical Ltd, som Johnson & Johnson Vision Care er en del av. Johnson & Johnson Medical Ltd

14 Nyheter Er hjernen lettlurt? Optisk illusjon som påvirker pupillen viser at hjernen gjerne lar seg lure! Tekst: Gaute Mohn Jenssen Som optikere kjenner vi godt til den normale pupillens raske reaksjon når den blir utsatt for lys. I følge Forskning.no skjer sammentrekningen svært raskt i løpet av 100 til 200 millisekunder. Man har trodd at denne reaksjonen bare blir utløst av stimuli fra økt lysstyrke som en ren refleks fra kroppens side. En lignende reaksjon som vi for eksempel får når vi tar på en varm kokeplate. Da rykkes hånda bort før vi får tenkt oss om. Dette skjer fordi signalet fra fingrenes nerveceller i første omgang kun går til ryggmargen og ikke helt til hjernen. Forskning.no sier at man har sett på pupillesammentrekningen som en slik automatisk respons hvor ingen høyere hjernestrukturer er involvert. Det er viktig at dette skjer rakst for å beskytte netthinnen fra skadelig lys. Ny norsk viten Norske forskere har nå dokumentert at pupillene også trekker seg sammen når vi ser på to figurer hvor den ene tilsynelatende er lysere enn den andre. Dersom vi vekselvis betrakter de to figurene nedenfor har forskerne målt at pupillene trekker seg sammen når vi ser på den formen som virker lysest (figuren med minst åpning i midten). Førsteamanuensis ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo (UiO) Tore Endestad sier at det definitivt ikke er mer lys som treffer netthinnen fra figuren som forårsaker størst pupillesammentrekning. Dette betyr at pupillen trekker seg sammen når vi ser illusorisk lys, noe som blant annet snur opp ned på tanken om hva oppfattelsesfeil er. Tidligere har man betraktet det som et sidespor i evolusjonen, men Endestad sier at vi nå ser på det mer som tilpasninger og lærte fenomener. Bedre enn virkeligheten Pupillene reagerer nesten øyeblikkelig på det vi tror vi ser heller enn det vi faktisk ser. Det tyder på at det er høyere hjernefunksjoner som er involvert i prosessen. Hjernes fortolkning av verden ligger til grunn for den lynraske sammentrekningen av pupillen ved illusorisk lys. Dette kan i følge Endestad tyde på at vi konstruerer illusoriske oppfatninger som hjelper oss å fungere bedre og mer presist. Studiets hovedforfatter, professor Bruno Laeng, også ved UiO sier seg enig i dette, og tror at fenomenet med illusorisk lys og sammentrekning har utviklet seg for å skjerme øyet. Hvis hjernen oppfatter at det kan komme sterkt lys i omgivelsene vil den veldig raskt være forberedt på det. Ny teori De to forskerne mener at funnet kan bidra til utviklingen av en ny teori om hvordan mennesket fungerer i visuelle sammenhenger. Det kan tenkes at ulike lysfenomener hjelper oss med å se detaljer i omgivelsene bedre. Ulike optiske illusjoner er tvetydige, noe også annen visuell informasjon kan være. Det samme bildet kan bety mange ting, men ofte vil illusjoner reflektere den beste tolkningen av visuell informasjon. Her responder øyet på hvordan vi tenker at verden ser ut og ikke kun på nivået av energi som kommer inn igjennom pupillen. Laeng mener at dette betyr at det er mye mer interaksjon mellom sensoriske organer og hjernen enn vi til nå har trodd. Kilde: januar/ Stor norsk pengedonasjon til Optometry Giving Sight (OGS) For få uker siden ble et stort pengebeløp overført til OGS og prosjektet i Malawi. Innsamlede midler i regi av Norges Optikerforbund i 2011 utgjorde noe over ,- norske kroner. Bare i forbindelse med Verdens synsdag 2011 kom det inn over ,-. Tekst: Magne Helland Styreleder i NOF og SI Anne Norvik Jervell er utrolig glad for all støtte fra kjeder, optikergrupperinger og enkeltpersoner. Norsk optometri bidrar i rikelig monn og arbeidet til OGS er til virkelig god hjelp for mange som trenger synshjelp og bidrag til å få styrket landets eller regionens synshelsetilbud. I følge januarutgaven av WORLD FOCUS, nyhetsbrevet til World Council of Optometry (WCO), vil 2012 bli et merkeår for optometri i Øst Afrika. Dette da de aller første kullene med lokalt utdannet øyehelsepersonell vil avslutte sine studier i Malawi, Mozambique og Mali. Totalt vil seks optometrister bli uteksaminerte etter ett års program med opplæring og klinisk veiledning. De vil alle gå inn i offentlige stillinger som øyehelsepersonell. I Malawi har utdanningen blitt organisert gjennom «the School of Optometry Project», et samarbeid mellom OGS og the International Centre for Eyecare Education (ICEE), Sight Savers International, Mzuzu universitetet og the Malawi College of Health Sciences. Norske optikere kan være stolte av å ha vært med å gi han og hans kullkamerater denne muligheten gjennom deres bidrag til Optometry Giving Sight. OGS støtter opp om mange prosjekter i Asia, Afrika og Latin Amerika hvor målet er å sikre bærekraftig og varig synshjelp til befolkningen. Kilde: Anne N. Jervell og World Focus (januarnummeret 2012) 14 Optikeren 2/2012

15 UV-EKSPONERINGEN KAN VÆRE INNTIL 100 GANGER HØYERE NÅR SOLEN REFLEKTERES FRA VINTERSNØEN 1 RÅD KUNDENE DINE TIL Å BESKYTTE ØYNENE HELE ÅRET VED HJELP AV KONTAKT-LINSER FRA ACUVUE MED UV-BLOKKERING!* Hvis øynene utsettes for UV-stråling, kan det føre til både kortsiktige øye-problemer og permanente øyeskader. 2 De fleste solbriller beskytter ikke godt nok mot stråler eller reflekser som kommer inn fra siden. 3* Kundene stoler på dine råd, og du må derfor sørge for at de kjenner til fordelene ved det høye UV-blokkeringsnivået som finnes i hele ACUVUE -sortimentet. 1 En tur i vårsnøen kan gi nesten 100 ganger høyere effektiv dose UV-stråling enn å spasere over en grønn plen. Sliney, David H. Intraocular and Crystalline Lens Protection from Ultraviolet Damage. Eye & Contact Lens, juli 2011;37: Coroneo, M. Ultraviolet Radiation and the Anterior Eye. Eye & Contact Lens, juli 2011;37: Cullen, Anthony P. Ozone Depletion and Solar Ultraviolet Radiation: Ocular Effects, a United Nations Environment Programme Perspective. Eye & Contact Lens, juli 2011;37: * UV-absorberende kontaktlinser er ingen erstatning for UV-blokkerende solbriller, fordi de ikke fullstendig dekker øyet og områdene rundt. ACUVUE, 1-DAY ACUVUE TruEye, 1-DAY ACUVUE MOIST, ACUVUE OASYS, HYDRACLEAR, LACREON og SEE WHAT COULD BE er varemerker for Johnson & Johnson Vision Care. JJVC Du finner mer informasjon på

16 Nyheter Baruch de Spinoza Hva har en filosof fra 1600-tallets Europa felles med en norsk optiker i dag? Muligens lite, men en felles interesse for hva som skjer med lyset når det passerer optiske overflater er nok et felles multiplum. Spinoza produserte selv sine glass, til briller og optiske instrumenter. Dette var hans levebrød. Kanskje dette også førte til hans død? Tekst: Hans Torvald Haugo c)optikk er 10 år Hva er mer naturlig en enn skikkelig fest når man fyller år? Gaver hører også med, og Ciba, Optos, Luxottica og Essilor hedret jubilanten med å gi hele kroner til Optometry Giving Sight. Tekst: Inger Lewandowski Omstridt filosof i sin samtid Benedictus de Spinoza (født 24. november 1632, død 21. februar 1677) blir sammen med René Descartes og Gottfried Wilhelm Freiherr von Leibniz regnet som en av de store rasjonalistene i filosofien på 1600-tallet. Han var med på å legge et grunnlag for moderne bibelkritikk. Hans fremste verk, Ethica ( Etikken ), ble utgitt etter hans død. Her går han imot Descartes sjel-legeme-dualisme. Dette har skaffet ham anerkjennelse som en av de viktigste bidragsytere til Vestens filosofi. Skriftene hans gjorde ham berømt. I 1673 ble han tilbudt et professorat i filosofi ved universitetet i Heidelberg, men takket nei da han ville vie seg til sin egen tenkning. Han avslo æresbevisninger, inkludert prestisjefylte akademiske posisjoner. Familiearven gav han videre til sin søster. Optikkens verden Spinoza tjente til livets opphold ved å slipe og polere linser til briller, mikroskoper og teleskoper. På denne tiden var dette et nytt yrke. Han døde 44 år gammel, muligens av tuberkulose eller annen sykdom i lungene grunnet det fine glasstøvet han pustet inn i sitt yrke. Mekanisk endring av glassflatens form var også den tidens måte å skape optiske egenskaper i glassmaterialet, som i dag. Men ut fra beskrivelsen ble det meste gjort manuelt den gang, ikke maskinelt som i dag. Tilgjengelig på norsk Inger Gjelsvik jobber som oversetter. Hun tilrettelegger for at norskspråklige lesere skal få tilgang til Spinozas tanker og ideer. I boka er det også beskrivelser av selve glass- og linseproduksjonen. Dette gjorde at Gjeldvik måtte kontakte optikerbransjen for å sikre at ordbruk og terminologi ble så korrekt og forståelig som mulig for leseren. Spinoza beskriver i sin bok prosessen fra en klump råglass til ferdig slipte produkt. Bilde hentet fra Wikipedia: Kilder: Wikipedia: Spinoza Stanford Encyclopedia of Philosophy Store norske leksikon Det er 10 år siden c)optikk ble dannet. Deres første annonse i Optikeren i 2002 lød: Blir du med? Fritt, enkelt, effektivt, lønnsomt, morsomt slik er det og slik vil det fortsette å være! - En ting er sikkert morsomt har de det og flinke til å lage fest er de, sier Anne Norvik Jervell som var invitert som styreleder i NOF til å være med på feiringen. Hun forteller om en fantastisk kveld med mange hyggelige kollegaer, flott underholdning og veldig god stemning. Kvelden startet med nydelig a capella sang av Ingebjørg Bratland. Daglig leder Helge Jakobsen, hedret nåværende og tidligere kolleger og takket for deres innsats og naturlig nok fikk initiativtaker til c)optikk Gunnar Kværnes ekstra honnør. Da bandet Polyester med gjesteartist Åge Sten Nilsen, bedre kjent som Glam i WigWam, tok over scenen, ble det for mange vanskelig å sitte stille og dansegulvet var fullt lenge før desserten ble servert, forteller Anne. Med flest medlemmer, en markedsandel på 20% og stadig økning i omsetning har c)optikk all grunn til å feire 10 suksessfulle år i bransjen. Og feiring ble det til gangs! Anne Jervell benytter anledningen til å takke for at hun fikk være med å feire 10åringen og ønsker lykke til videre med å skape mangfold til vår bransje. En spesiell takk retter hun til Ciba Vision, Optos, Luxottica og Essilor som hedret c)optikk på 10-årsdagen ved å gi en gave på hele kroner til Optometry Giving Sight. 16 Optikeren 2/2012

17 Med foreløpig 73 butikker, nær kunder og over 1.5 million solgte par briller, er Specsavers en av de mest fremgangsrike optikerkjedene i Norge. Specsavers suksess er tuftet på tre grunnpilarer; kvalitet, faglig kompetanse, samt lave og tydelige priser. Les mer på specsavers.no/jobb ser du deg om etter ny jobb? SpecSaverS Søker partner Specsavers vokser stadig. I Norge er vi i dag markedsleder og har 73 butikker over hele landet, og nå trenger vi enda flere dyktige partnere. Som partner hos Specsavers får du virkelig konsentrert deg om det å drive butikk. Vi tar oss av det meste av markedsføring og regnskap, og du kan alltid stole på at ressursene og erfaringen til verdens største privateide optikerkjede brukes for å gi deg et forsprang på konkurrentene. Denne gang er vi ute etter deg som har erfaring med å lede og drive butikk, som har litt ekstra sans og som vil åpne ny butikk sammen med oss. Ta kontakt i dag om du vil være med videre på suksessen. kontakt oss: Kontakt Line Wadsten på telefon eller via e-post: rekruttering@no.specsavers.com

18 Nyheter Online refraksjon eller synsprøve via mobilen Tekst: Therese Backe Martiniussen Egenadministrert, online refraksjon er et vanskelig emne. Denne måneden blir temaet diskutert i L&T og du kan lese mer om det på deres nettsted. Selv om online refraksjon ikke en realitet ennå, påpeker redaktør Barry Santini i sin tankevekkende coverstory at ulike markedskreftene presser oss mot det, og teknologien kan snart være tilgjengelig for å gjøre det mulig. Det å gjøre kundene våre i stand til å refraksjonerer seg selv ved hjelp av online hjelpemidler er et radikalt skritt som kan ha omfattende konsekvenser for ordinering av synshjelpemidler. Det kan endre vår hverdag som klinikere dersom kunden selv skal ordne refraksjonen. Dette stiller selvfølgelig spørsmål rundt nøyaktighet av refraksjon og tilhørende brillesedler. Det gjør også at mange vil la være å ta en omfattende synsundersøkelse fordi de feilaktig antar at en styrkeutmåling er alt de trenger. Ikke hvis men når Barry mener det ikke er et spørsmål om hvis, men når online refraksjon vil skje. Før det blir en realitet, må vi nøye vurdere dens mulige virkninger og forberede oss for denne betydelige endringen i levering av øyehelsetjenester Barry Santini ønsker kommentarer på 20/20 sin blogg eller 2020andU.com. På nettsiden tek.no kan du lese om forskere med tilknytning til Massachusets Institute of Technology (MIT) som har funnet opp en enklere og mye billigere måte å teste synet på enn å gå til optiker. Ved hjelp av mobilkameraet, en app og et lite tilbehør av plast (et okular ) kan du snart gjøre jobben selv. Selve okularet koster etter sigende bare 10 kroner. En app på mobilen? Selve synstesten går ut på at du skal sette sammen ulike linjer på mobilskjermen, og etterpå kalkulerer appen hvilken styrke som behoøves for å korrigere brytningsfeilen. Dette skal kunne avsløre både nærsynthet og langsynthet. Synstest-prosjektet, som kalles EyeNetra, er ment å gjøre synstestingen billigere, særlig i utviklingsland. EyeNetra anslår at rundt to milliarder mennesker med nedsatt synsevne kan lettere få dette korrigert ved hjelp av rimelige synstester og rimelige briller. Selv enkle briller med styrke hevder prosjektet det er mulig å produsere for å så lite som 10 kroner per stykk. Kombinasjonen av billige mobilsynstester og billige briller kan altså utgjøre en betydelig forskjell i fattige land. Den mobile synstestløsningen ble presentert i fjor sommer, og nå er EyeNetra i gang med å teste den ut i 14 land. Mobilsynstesten til EyeNetra kan også være nyttig i vår del av verden, i alle fall for å avgjøre hvorvidt man trenger briller/linser i ung alder. Foreløpig er imidlertid plast-okularet kun tilgjengelig i de landene som nå tester ut løsningen, så det kan bli vanskelig å få prøvd ut dette i Norge med det aller første, i følge nyteknik.se. En bauta er borte Dr. Irvin M. Borish (OD, FAAO), ofte kalt den moderne optometriens far, er død. Han døde 3. mars litt mer enn 99 år gammel i Boca Raton i Florida. Dette etter et kort sykdomsforløp. Han ble født 21. januar 1913 i Philadelphia. Hans foreldre var jødiske emigranter fra Litauen. Da faren ble rammet av tuberkulose flyttet familien til Liberty i staten New York. Her gikk Borish på Liberty High School. Han returnerte imidlertid til Philadelphia i 1930 for å studere engelsk litteratur på Temple University. I 1932 begynte han på Northern Illinois College of Optometry i Chicago. Oppstarten på en meget lang optometrisk karriere. Hans bok «Clinical Refraction» har hatt stor betydning for mange som har studert optometri. Det er nok via denne boken at mange norske optikere er kjente med hans navn. Borish har vært sterkt delaktig i å gi optometrien det pågangsmot og den styrken som har vært nødvendig for å få faget dit det er i dag. Selv i en alder av 99 år hadde han fremtidsvisjoner for profesjonen. Tidlig hadde Dr. Borish evnen til å se hvor optometrien ville gå. Han var fremtidsvisjonær og brukte store deler av sitt liv på å tilpasse, endre og forme optometrien som fagfelt. Dette både via skole og utdanning, klinisk samt organisasjonsmessig på flere områder. Det sies at mennesker som han finnes det bare en av per generasjon. Selv om Dr. Borish har hatt base i USA og gjort det meste av arbeidet der, er han en kjent skikkelse over hele verden. Han har blant annet gjestet Norge og holdt foredrag om tilpassing av bifokale formstabile kontaktlinser. Hans Torvald Haugo og Magne Helland Kilde: 18 Optikeren 2/2012

19 Impression EyeLT Vi har gjort det umulige mulig! voice.as Uten EyeLT Med EyeLT: opptil 25% bedre ytelse i nærdelen Nye Impression EyeLT gir for første gang mulighet for ulike cylindriske data for avstand og nær. Merkbare forbedringer ved alle astigmatiske brillesedler Betydelige forbedringer i 23% av alle ordre Unngå avvik i akseretning med opp til 9 Unngå feil i cylinderverdi på opptil 0,5D FANTASTISK! JEG SER VIRKELIG BEDRE MED MINE NYE PROGRESSIVE GLASS. ARBEIDET HAR BLITT MYE MER MORO. Bruk Impression Consulting Tool for å overbevise kundene dine! Eva Kracker, grafisk designer, Berlin

20 Nyheter En unik versjon av optikkens grunnbok gjenfunnet i Norge Senhøstes 2011 ble boken «Opticae Thesaurus» fra 1572 gjenfunnet i Nasjonalbibliotekets samlinger. Den hadde da vært «borte» og feilkatalogisert i 40 år. Det unike med boken er ikke at den er svært gammel, eller at det kun finnes få eksemplarer av den i verden. Det aktuelle eksemplaret har tilhørt den britiske vitenskapsmannen Thomas Harriot ( ) og inneholder hans håndskrevne notater. Notater som viser at han forstod lysbrytning før Snellen lanserte sin brytningslov. Tekst og foto: Magne Helland I desember ble jeg kontaktet av en god nabo og venn. Han hadde tatt vare på en novemberutgave av Klassekampen og lurte på om jeg hadde lest artikkelen om en gjenfunnet bokskatt? En svært gammel bok som hadde med optikk å gjøre. Dette ble oppstarten på en svært interessant prosess for meg. Og det hele endte opp med et besøk på Spesiallesesalen Libri Rari på Nasjonalbiblioteket i Oslo. Her fikk jeg en avtale i slutten av februar. En utrolig opplevelse å få bla i «Opticae Thesaurus», et bokverk fra En bok man historisk sett kan betegne som den store grunnteksten i optikk. Og ikke nok med det boken hadde unike håndskrevne notater ført i pennen av selveste Thomas Harriot. Lysbrytningsloven Selv om optikere flest ikke tenker spesielt mye på lysbrytningsloven i sitt daglige arbeid, så er det nettopp lysbrytning som ligger bak mye av det optikere steller med. Hver gang lys møter en medieovergang mellom to lysbrytende medier med forskjellig brytningsindeks blir det brutt på en systematisk måte. Dette skjer når lys kommer inn i øyet, og ved medieoverganger gjennom øyets brytende medier. Det samme gjelder ved lysgjennomgang i brilleglass, kontaktlinser og i sammensatte optiske systemer. Den nederlandske astronomen Willebord Snellius ( ) har fått full kredit for denne sammenhengen. I Norge omtalt som Snells brytningslov. En lov som sier at forholdet mellom sinus til lysets innfalls- og refleksjonsvinkel er lik forholdet mellom lysets hastighet i de to mediene. Men den «beskjedne» britiske vitenskapsmannen Thomas Harriot løste det lovmessige bak lysbrytning allerede mot slutten av 1590-årene, et tiår eller to før Snellius. «Opticae Thesaurus» Av flere regnes denne boken som optikkens grunnbok. Utgangspunktet for boken, en rekke enkeltnotater og dokumenter, ble skrevet av den arabiske vitenskapsmannen Alhazan tidlig på 1000-tallet. Dette materialet ble imidlertid ikke samlet og trykket i boks form før i Boken er skrevet på latin. Utgaven av «Opticae Thesaurus» i Nasjonalbibliotekets samling er helt unik. Boken skal ha kommet til Norge i 1811 som en gave fra den danske kongen til det nye universitetet. Inntil slutten av 1950-årene var boken kun gammel og interessant. Oppdagelsen av de håndskrevne notatene til Thomas Harriot ble gjort av en gymnaslærer og hobbyforsker fra Flekkefjord, Johannes Lohne ( ). Etter dette har boken vært helt unik! Mystisk forsvinning Da NRK P2 journalist Askild Aasarød begynte å lete etter boken for et par år siden viste det seg at den vanskelig lot seg finne. I følge kartoteksystemene både på Universitetsbiblioteket og Nasjonalbiblioteket var boken sist registrert utlånt på 1970-tallet. Etter dette viste ingen hvor den var. Aasarød ga seg imidlertid ikke så lett og hans iver etter å finne boken førte til slutt fram. Boken ble «gjenfunnet» i slutten av oktober 2011 på Nasjonalbiblioteket i Drammensveien i Oslo. Her dukket boken opp i samlingen for sjeldne bøker Libri Rari. I en liten bortgjemt boks, i en grå pappeske, i en hylle nede ved gulvet, lå boken. I samme rom som mange førsteutgaver av Norges viktigste bøker, «Sult» av Hamsun, «Uten en tråd» av Jens Bjørneboe osv, i Norges aller sikreste boksamling ble «Opticae Thesaurus» gjenfunnet. Boka hadde med andre ord forsvunnet i systemet! Etter 40 år på «avveie» er nå boken tilbake i systemet. Her vil den med sikkerhet bli tatt særdeles godt vare på. Boken er nå faktisk også skannet og tilgjengelig i sin helhet side for side på nettet. Den finnes nå også i en digital versjon i Universitetet i Oslo Bokskatter på nett minuskel ( viewrecord.php?recid=190). Nasjonalbiblioteket i Oslo hvor «Opticae Thesaurus» inngår i samlingen med spesielt verdifulle bøker. 20 Optikeren 2/2012