Nysgjerrigper-konkurransen Hvorfor smaker vann forskjellig?

Transkript

1 Forskningsrapport Nysgjerrigper-konkurransen 2018 Hvorfor smaker vann forskjellig? Forskere: 7.klasse ved Helleland skole (Eigersund, Rogaland) Nysgjerrigper-konkurransen arrangeres av Norgesforskningsråd

2 Forord Noen lurte på: Hvorfor smaker vann ingenting? Andre mente at det ikke var sant fordi vann smaker forskjellig forskjellige steder, etter litt diskusjon om vann smaker noe eller ikke kom vi fram til at vi skulle forske på: Hvorfor smaker vann forskjellig?. 5 av 6 har egen brønn, derfor har vi forsket på vårt eget drikkevann. Veileder Gunnhild Sæstad Deltakere Alina S., Andrea D., Bjørn G., Karina H., Thea Marie H., Vilde B. Side 2 av 22

3 Innhold Dette lurer jeg på - Hvorfor smaker vann forskjellig? Hvorfor er det slik - Hypoteser Legg en plan - Slik legger vi en plan Ut å hente opplysninger - Spørreundersøkelse - Intervju med friluftsrådet - Intervju med rørlegger - Informasjon fra Internett - Vannkilder - Måling av ph - Vannprøver Dette har jeg funnet ut - Konklusjon - Konklusjon fra vannprøvene Fortell til andre - Fortell til andre Vedlegg Side 3 av 22

4 Trinn 1 - Dette lurer jeg på Hvorfor smaker vann forskjellig? Vi gikk først igjennom prosjektet fra i fjor for å se om vi kunne komme på et nytt prosjekt til dette året. Så så vi på det prosjektet som vant sist år og vi fikk idèer. Vi fikk i lekse om at vi skulle skrive fire spørsmål og vi skulle lese to sider i nysgjerrigperbladet. Så la vi lappene i en postkasse som lå på skolen. Det gikk også an å skrive spørsmål på skolen. Det lå lapper ved siden av postkassen, så hvis vi kom på noe så kunne vi skrive det på en lapp. En dag gikk vi rundt på skolen både ute og inne. Vi synes det er lettere å komme på ting når vi ser ting. Vi skrev ned spørsmålene på noen lapper. Vi la lappene oppi en boks, og læreren vår så igjennom alle spørsmålene. Hun valgte ut 15 av 76 lapper. Vi stemte på 3 hver og det ble 5 stykk til finalen. Så kom vi frem til Hvorfor smaker vann ingenting, men det var noen som ikke var enig i at vann smaker ingenting, så vi kom frem til: Hvorfor smaker vann forskjellig? Så vi ville teste om vann smakte forskjellig. Vi tok med vann hjemmefra og testet om vi kunne finne ut om det var forskjell på smaken. 5 av 6 har egen brønn. Vi testet to og to vann opp mot hverandre. Da hadde vi to glass med hvert vann, læreren helte oppi uten at vi viste hva som var hva. Så skulle vi prøve om vi kunne finne ut hvilke to glass som var det samme vannet. Vi tenker at hvis det var lett så vil det si at de to vannene smaker forskjellig: Andrea/Karina: 6 riktig Andrea/Bjørn: 6 riktig Bjørn/Vilde: 6 riktig Thea/Karina: 5 riktig Karina/Alina: 5 riktig Bjørn/Karina: 5 riktig Thea/Alina: 5 riktig Andrea/Alina: 5 riktig Andrea/Thea: 4 riktig Thea/Vilde: 4 riktig Vilde/Alina: 4 riktig Bjørn/Thea: 3 riktig Bjørn/Alina: 3 riktig Andrea/Vilde: 2 riktig Vilde/Karina: 1 riktig Side 4 av 22

5 Vi lagde også et spørreskjema for å finne ut om folk var enige med oss i at vann smaker forskjellig. 49 av 52 var enige i at vann smaker forskjellig. Vi kom til slutt frem til spørsmålet Hvorfor smaker vann forskjellig? Side 5 av 22

6 Trinn 2 - Hvorfor er det slik? Hypoteser Vi fikk et ark av læreren så skrev vi ned hypotesene på arket. Hypoteser er det vi tror er svaret på spørsmålet. Så samlet læreren inn arkene og skrev alle hypotesene på tavlen. Hvis det var noen like eller noen som var vanskelig å forske på så slo vi dem sammen så det ble de en hypotese. Dette var de vi hadde: Hvorfor smaker vann forskjellig? Fordi det kommer fra forskjellige plasser. Det smaker forskjellig etter hvor det renner. Fordi noen har egen brønn og noen har kommunalt vann. Fordi de ikke har like stoffer i seg. Side 6 av 22

7 Trinn 3 - Legg en plan Slik legger vi en plan Vi fant jobber som måtte gjøres: spør folk som jobber med vann, interjuve en rørleger, lage spørrelapper, søke på internett/lese i bøker, tegne tegninger, lage tabeller, søylediagram og sektordiagram, skrive raport, ringe til vannkilder, rette skrivefeil, se om det står ingredienser på vannflasker, finne noen som kunne hjelpe oss å ta en vannprøve. Så skrev vi to jobber på en lapp som vi ville gjøre. Så ga vi lappene til læreren vår, og læreren fordelte jobbene. Vi fikk to jobber hver først, og så fikk vi flere etterhvert som vi var ferdig. Karina og Andrea fikk jobben og spør folk som jobber med vann. Andrea og Alina fikk jobben og spøre folk om de har lagt merke til om vann smaker forskjellig. Vilde og Karina fikk jobben om å ringe en rørleger. Thea og Bjørn fikk jobb å ringe til vannkilder (ringte Voss, og sende mail til Imsdal, Ivar og Olden). Vilde og Alina fikk jobb å søke på internett. Thea og Bjørn fikk jobb å tegne. Andrea fikk jobb å lage søylediagram. Vilde og Alina fikk jobb å se om det sto hvilke stoffer som er i vann på vannflaska. Andrea og Karina fikk jobb å sende mail til IVB. Alle fikk jobb å ta med seg vannflasker. Karina og Alina fikk jobb å rette skrivefeil. Rapporten skrev alle sammen litt av. Side 7 av 22

8 Trinn 4 - Hent opplysninger Spørreundersøkelse Vi spurte 52 folk om de synes vann alltid smaker likt. Vi fikk 49 nei og 3 ja. Side 8 av 22

9 Intervju med friluftsrådet Hvilken utdannelse har du? Jeg er lærer Synes du vann smaker noe? Nei det gjør jeg ikke Vet du hvorfor vann smaker forskjellig? Jeg tror det er fordi det kan ha forskjellige bakterier i seg Har vann forskjellige stoffer i seg? (hvilke stoffer?) Det finnes bakterier og klor i vannet Smaker vann forskjellig hvis du har brønn eller kommunalt vann? (hvorfor?) Ja, for kommunalt vann er renset på en annen måte enn brønn Smaker vann forskjellig etter hvor det kommer fra? (hvorfor?) Ja, salt vann kan gjør at det smaker forskjellig Side 9 av 22

10 Intervju med rørlegger Vi ringte til Ove`s rør og mekk: Hvilken utdannelse har du? Jeg har maskin og mekaniker utdannelse og så tok jeg masse kurs og har gått på skole. Synes du vann smaker noe? Det variere på hvor rent vannet er. Er vannet helt rent så smaker det ingenting. Vet du hvorfor vann smaker forskjellig? Fordi når vannet er forurenset smaker det forskjellig. Er det forurenset smaker det ikke likt. Har vann forskjellige stoffer i seg?(hvilke stoffer?) Ja viss det som kommer fra bekker har det ikke samme smak som vann du kjøper på butikken. Viss du tar en vannprøve finner du blant annet jern. Smaker vann forskjellig hvis du har brønn eller kommunalt vann?(hvorfor?) Ja av og til. Av og til smaker kommunalt vann best og av og til smaker brønnvann best. Fordi det kommer fra forskjellige plasser. Smaker vann forskjellig etter hvor det kommer fra?(hvorfor?) Ja det gjør det. Det er forskjellige stoffer i forskjellige vann f.eks humus. Og det er forskjellige kjemi i vannet. Vannet smaker ikke alltid likt fra plass til plass. Side 10 av 22

11 Informasjon fra Internett Vann 1. Vann kommer fra forskjellige aldere. 2. Jo lenger vannet har vært på bakken jo mer smaker det. 3. Innsjøer og elver har lite smak. 4. De mest vanligste mineralene i vann er: magnesium, kalium, natrium, kalsium silisiumoksid. 5. Mineralinnhold kan også påvirke surhetsgrad som også kan gi smak. 6. Hvis vann har mer en ph 7 vil vannet smake søtt. 7. Hvis vannet har en ph på 7 er det nøytralt vann og smaker lite. hentet: 1/12-17 Vannkilder Ringnes Hei, Takk for henvendelsen. Ja, vann er forskjellig ut fra hvor det kommer fra (innsjø, kilde, vannverket). Vi har Imsdal og Farris som er kildevann, og smaker derfor rent og friskt. Vennlig hilsen Reklamasjonsansvarlig Ringnes AS Ivar Side 11 av 22

12 Ivar Hei 7.klasse Helleland skole Først og fremst beklager at det tok så lang tid før dere fikk svar på deres e-post. Vi setter pris på deres spørsmål og skal besvare disse etter beste evne. Dere spør om hvorfor vann smaker forskjellig når det kommer fra ulike steder. Dette skyldes at vannet tar til seg smak fra sine omgivelser og miljøet de befinner seg i. drikkevann kan komme fra vannkilder som innsjøer, elver og fra borehull i bakken (brønner). En elv eller innsjø vil inneholde mye partikler fra omgivelsene sine, slik som f.eks humus, sand, alger, og andre organiske forbindelser. Noen av disse forbindelsene kan gi smak til vannet. Vann som kommer fra dype brønner som ligger i for eksempel morene eller fjellgrunn vil ha vann som er filtrert gjennom bakken og dermed være renere en vannet i en innsjø. Når vannet renner gjennom bakken og ned i grunnvannsbrønner vil de fleste av partiklene som gir smak (og ofte lukt) filtreres bort og gi klart vann i brønnen. Dette er korrekt når grunnvannsbrønnen er dyp nok. Ved brønner som ikke er særlig dype kan man få mye jord/leire/organisk stoff i vannet som setter smak. Dette, altså hvor drikkevannet kommer fra, er en av forklaringene på hvorfor drikkevann kan smake forskjellig fra sted til sted. En annen forklaring på smak i vann kan være hvor mye partikler som blir fjernet når drikkevannet behandles. Før IVAR kan sende drikkevann ut til befolkningen er vi nødt til å sørge for at dette er hygienisk trygt å drikke for alle som bor i IVAR-kommunene. Det betyr at vi må rense og desinfisere vannet. På Langevann vannbehandlingsanlegg blir vannet først filtrert gjennom et marmorfilter. Dette filteret er et dypt basseng med 3 meter marmorstein fordelt på 42 kvadratmeter, hvor vannet renner gjennom. På toppen blir mange av de organiske stoffene liggende igjen. Vannet som kommer ut i bunnen av filteret har i tillegg blitt alkalisert. Alkalisering, altså forhøying av vannets surhetsgrad og stabilitet, er bra for vannrørene. Filteret bidrar til at mye av smaken i det vi kaller råvann forsvinner. Deretter desinfiserer vi vannet med UV-lys, og tilsetter bittelitt klor på slutten for å drepe mikroorganismer. Vannet sendes deretter ut på ledningsnettet og ender til slutt opp hjemme hos dere som abonnenter. Smaken på drikkevannet kan bli litt påvirket av noe som kalles lang oppholdstid. Lang oppholdstid betyr at drikkevannet ligger lenger i vannrørene noen steder en andre. Det tar for eksempel lengre tid for vannet å renne til Stavanger i forhold til Sandnes. Dette betyr at alle deres fire hypoteser stemmer. Vannet smaker ulikt når det kommer fra ulike steder, og det påvirkes av hvor det renner. Brønnvann og overflatevann har ulik kvalitet, det samme har privat vann og kommunalt vann. I tillegg inneholder drikkevann ulike komponenter etter hvor de kommer fra, og hvordan de behandles. Lykke til med oppgaven. Med vennlig hilsen Driftsingeniør avd. Vann Side 12 av 22

13 Olden Hei 7. klasse på Helleland skole Beklager sein tilbakemelding, men håper dere fortsatt ønsker svar på spørsmålene deres. Alle hypotesene dere har satt opp stemmer vel egentlig, hovedsakelig på grunn av vannets opprinnelse. For eksempel så smaker Olden som det smaker pga at råstoffet alltid vil være flere tusen år. Det er tiden det tar før ny nedbør legger seg på toppen av breen til det som is når bunnen av breen. Olden vannet har aldri vært utsatt for moderne forurensning, og er fritt for dioxiner og radioaktivitet. I alle disse årene blir vannet filtrert gjennom ulike lag av fjell, sand og grus som gir vannet dets unike karakter. (mer info om Oldens opprinnelse kan dere finne her: ) Olden er verdens beste vann fordi det har en naturlig lav saltmengde, og smaker nøytralt og rent. Olden har en ph-verdi på 6,8, hvor 7 er lik nøytralt. Olden er antageligvis også et av verdens reneste vann fordi vi årlig gjennomfører omfattende analyser fra det anerkjente Beta Analytica i USA som kan dokumentere at Olden s kjemiske innhold er at det alle beste. I USA anser man at lavest innhold av oppløst substans (TDS) i vannet er bevis på renhet, og i følge analysene er Olden vannmerket med lavest oppløst substans i USA. Håper det var godt nok svar på spørsmålene deres! Side 13 av 22

14 Måling av ph Vi målte ph i vannene våre med ph-papir. Bjørn: 8,5 Andrea: 6,5 Vilde: 6 Alina: 5,5 Thea: 5 Karina:5 Vi ser at resultatene ble ganske forskjellige fra de på labaratoriet. Vannprøver Vi fikk hjelp av IVB til å analysere vannprøver av vannene vi har hjemme. Side 14 av 22

15 Vi har skrevet om informasjonen vi fikk av IVB på en lettere måte: Utvalgte analyser De analysene vi har valgt sammen med laboratoriet er der for at vi på en enkel måte skal kunne vise at vannet kan smake forskjellig. De kunne ha testet andre ting men på grunn av økonomien måtte de velge noe. Bakterier, partikler og mineraler kan påvirke smak på vannet. Ph kan si noe om hvor mye mineraler det er i vannet. Disse vil kunne gi forskjellig smak på vannet. Koliforme Koliforme-bakterier er tarmbakterier fra mennesker eller varmblodige dyr. Noen coli bakterier vil kunne forme seg og overleve ganske lenge ute i naturen. Drikkevannsforskriften angir at det ikke skal være koliforme bakterier i offentlig drikkevann. I private vannkilder bør ikke antallet koliforme bakterier overstige 10/100mL E-coli E-coli bakterier er også tarmbakterier fra mennesker eller varmblodige dyr. Disse kan ikke formere seg ute i naturen og overleve der kun kort tid. Påvisning av E.coli i en vannprøve tas som et sikkert tegn på at vannet nylig er forurenset av kloakk, slikt vann kan i tillegg inneholde flere andre sykdomsfremkallende bakterier. Drikkevannsforskriften angir at det ikke skal være E.coli bakterier i offentlige drikkevann. I private vannkilder bør heller ikke være E.coli bakterier. Påvises E.coli, bør vannet kokes. Jern Høyt innhold av jern kan være negativt for de som bruker vannet. Det kan f.eks gi gul farge på vannet, gul/brun belegg på dusjen og doen osv. dårlig smak gul/brun flekker på hvit tøyvask osv. Høyt jerninnhold skyldes ofte at det er jern i grunnen eller at det sliter på gamle vannrør laget av jern Høyt jerninnhold har til nå ingen kjent helsemessig betydning Side 15 av 22

16 ph ph viser surhetsgraden i vannet. Når ph en er lavere enn 7 er vannet surt. Surt vann kan gjøre slik at vannledninger ruster og kan øke utløsningen av tungmetaller fra vannledninger og armatur. Vann med høy ph kan inneholde mye kalk. ph bør ligge mellom 6,5-9,5 Kimtall Er et mål for alle bakterier og mikroorganismer som er funnet i vannprøven. Vann med høyt kimtall har ofte høyt innhold av organisk materiale. Gravde eller sprengte brønner har ofte høyt kimtall. Nye borebrønner kan ha høyt kimtall i lang tid etter at de er tatt i bruk. Dette skyldes rester av boreslam. Etter noe tids forbruk vil vanligvis kimtallet bli lavere. Høyt kimtall kan påvirke vannets lukt og smak. Man blir ikke syk av høyt kimtall alene, men høye verdier kan indikere at vannkilden ikke er godt nok sikret mot forurensing. Drikkevannsforskriften angir at kimtall bør være lavere enn 100/mL i kommunale drikkevann. I private vannkilder bør ikke kimtallet være høyere en 1000/mL. Turbiditet Turbiditet er et mål for mengde svevepartikler i vannet og svevepartiklene kan gjøre at vannet blir uklart. Turbiditet bør være lavere enn 4 FTU. Konklusjon Generelt: De har undersøkt hvordan vannet var akkurat den dagen. Normalt ville de ta flere vannprøver for å sjekke om det er annerledes. Smaken vil variere over tid, og spesielt vann fra ubehandlet brønn. Grunnvann, regn, tilsig av nytt vann, forbruk og mange andre stoffer påvirker smaken og kvaliteten. Prøvene: På de forskjellige stedene ser de at det er små forskjeller på vann smaken. De største forskjellen er mellom brønnene og det kommunale vannet. Den største forskjellen er på jern og ph, det kan påvirke smaken til vannet. Side 16 av 22

17 Vi har laget tallinjer som viser resultatene fra vannprøvene: Side 17 av 22

18 Trinn 5 - Dette har jeg funnet ut Konklusjon Vårt svar på spørsmålet: Hvorfor smaker vann forskjellig? Vi har funnet ut at vann smaker forskjellig fordi vann fra ulike plasser har forskjellige stoffer i seg, for eksempel mineraler og bakterier. Vannet får stoffene fra den plassen det kommer fra. Jo lenger vannet ligger en plass, jo mer smak får det. Vannet sin ph kan også påvirke smaken. Vi har funnet ut at alle hypotesene våre stemmer. Her har vi oppsummert informasjonen som vi fant ut fra hypotesene våre: Fordi det kommer fra forskjellige plasser Vann tar til seg stoffer fra miljøet. Elver og innsjøer vil inneholde mye partikler fra omgivelsene sine Innsjøer og elver har liten smak. Vann fra bekker og fra butikker smaker forskjellig. Jo lenger vannet har vært på bakken jo mer smaker det. En elv eller innsjø vil inneholde mye partikler. Vann smaker ikke likt fra plass til plass. Jo lengre vannet har vært på bakken jo mer smaker det. Vann som kommer fra dype brønner som ligger i f.eks morene eller fjellgrunn vil ha vann som er filtrert gjennom bakken og dermed være renere enn vannet i innsjøen. Det smaker forskjellig etter hvor det renner Om det er skittent smaker det noe annet en det gjør hvis det er rent. Før IVAR kan sende drikkevann ut i befolkningen er vi nødt til å sørge for at dette er hygienisk trygt å drikke for alle som bor i IVAR-kommune. Ved brønner som ikke er særlig dype kan man få mye jord/leire/organisk stoff i vannet som setter smak. Altså hvor drikkevannet kommer fra, er en av forklaringene på hvorfor drikkevann kan smake forskjellig fra sted til sted. Smaken på drikkevannet kan bli litt påvirket av noe som kalles lang oppholdstid. Lang oppholdstid betyr at drikkevannet ligger lenger i vannrørene noen steder en andre. Det som lager forskjellen på vannet kan være det som er rundt vannet. Hvis det renner en plass det er skitne kan det bli skittent. Side 18 av 22

19 Fordi noen har egen brønn og noen har kommunalt vann Fordi kommunalt vann er renset på en annen måte enn brønn. Av og til smaker kommunalt vann best og av og til smaker brønnvann best. Fordi de ikke har like stoffer i seg Humus Sand Alger Jern Salt Klorid Kalk Nitrat Fosfor Hydrogensulfid Bakterier: E.coli, koliforme Jord/leire/organisk stoff setter smak på vannet. Det varierer på hvor rent vannet er, hvis vannet er helt rent smaker det lite. Det finnes bakterier og klor i vannet. Når vannet er forurenset smaker det annerledes. Rent vann smaker ingenting. Er det forurenset smaker det ikke likt. Hvis vannet har mer en ph 7 vil vannet smake søtt. Hvis vannet har en ph på 7 er det nøytralt vann og smaker lite. De mest vanligste mineralene i vann er: magnesium, kalium, natrium, kalsium, silisiumoksid. Mineralinnhold kan påvirke surhetsgrad som også kan gi smak. En forklaring på smak i vann kan være hvor mange partikler som blir fjernet når drikkevannet behandles. Når vannet renner gjennom bakken og ned i grunnvannsbrønner vil de fleste av partiklene som gir smak (og ofte lukt) filtreres bort og gi klart vann i brønnen. Vann kommer fra forskjellige aldere. Side 19 av 22

20 Konklusjon fra vannprøvene Det var størst forskjeller på innhold av jern og ph på vannprøvene. ph: Andrea (7,9) sitt vann hadde høyest ph, mens Karina sitt vann hadde lavest ph (5,8). Jern: Andrea sitt vann hadde mest jern i seg (33µg), Bjørn sitt vann har minst jern i seg (1,4µg). Vi ser at de største forskjellene er på det kommunale vannet (Andrea) og brønnvannet. Vi ser fra når vi smakte vannet i starten av prosjektet, at alle i klassen smakte forskjell på disse vannene. Vi gjorde en liten ekstra undersøkelse med disse vannene på slutten av prosjektet, da fikk vi sjefen på sfo til å smake på disse vannene (på samme måte som vi gjorde i starten av prosjektet). Hun klarte å smake forskjell på Andrea og Bjørn sitt vann, men ikke på Andrea og Karina sitt vann. Så vi ser at selv om det er ganske stor forskjell på ph-en i vannet er det ikke alle som smaker forskjell. Karina og Alina bor veldig nærme hverandre, derfor tenkte vi at deres vann måtte være ganske like, vi ser at noen av målene er veldig like (ph og kimtall), men en del er forskjellige. Side 20 av 22

21 Trinn 6 - Fortell til andre Fortell til andre For at andre skal få vite om det vi har forsket på har vi tenkt å legge en kopi av rapporten på lærerrommet, slik at de kan lese den. Vi har tenkt å ta kopier med oss hjem slik at vi kan vise rapporten til de hjemme. I tillegg skal vi legge ut link på hjemmesiden til skolen og lage presentasjon som vi skal vise for 5. og 6.klasse. Vi takker nysgjerrigperfondet for pengestøtte til prosjektet vårt :) Side 21 av 22

22 Vedlegg Vedleggnummer Vedlegg 1 Helleland skule AR-18-ML (1).pdf 2 Kommentarer til vannprøver Helleland skule ppsx.pdf Side 22 av 22