Bamble kommune Smibakken 3, Langesund

Transkript

1 TELEMARK FYLKESKOMMUNE KULTURHISTORISK REGISTRERING Bamble kommune Smibakken 3, Langesund Kartutsnitt Langesund sentrum, målestokk ca 1:500

2 RAPPORT FRA KULTURHISTORISK BEFARING/REGISTRERING Kommune: Gardsnavn: Gardsnummer: Bruksnummer: Kartreferanse Tiltakshaver: Adresse: Kenneth Osther/Ellen Johansen Smibakken 3, 3970 Langesund Navn på sak: Saksnummer: Prosjektnummer: Registrering utført: Rapport utført: Torbjørn Landmark Roger Normann Torbjørn Landmark Roger Normann Ved: Ved Autom. fredete kulturminner i området: Nyere tids kulturminner i området: Registreringsnummer Fotodokumentasjon: XXX-XXX Faglige konklusjoner: Planen er ikke i konflikt med kulturminner. Automatisk fredete kulturminner Planen er i konflikt Ingen synlige, potensiale under bakken Ikke vurdert Nyere tids kulturminner Planen er i konflikt Ikke påvist til nå, nærmere arkivsjekk påkreves Ikke vurdert Videre saksgang (for saksbehandler): Registreringar Videre reg. ikke nødvendig Videre reg. nødvendig Reg. fullført Merknader Ingen merknad Tilrår spesialområde Tilrår dispensasjon Foreløpig uavklart Merknader: - 1 -

3 BESKRIVELSE Museumsbestyrer Roger Normann fikk mandag 15. august melding om skjelettfunn i Smibakken 3. Han foretok befaring samme dag, og kommunen utstedte stansingspålegg for arbeidene inne i huset. Normann sørget for å varsle politi og det regionale kulturminnevernet. Disse ankom stedet på formiddagen tirsdag 16. august og det ble foretatt undersøkelser og dokumentasjon av funnstedet. Eier tok så kontakt med Torbjørn Landmark onsdag , og ba om tillatelse til å ta opp resten av et skjelett som lå synlig i profilbenken. Det ble gitt samtykke til dette all den tid vi i dag ikke har kilder som kan godtgjøre at levningene er automatisk fredet. Kirkeverge og kirketjener utførte jobben Roger Normann overvåket arbeidene. KILDER Lensherre til bl.a. Bratsberg len, Ove Gjedde, var eier av Slaattenes gård i Langesund og søkte kongen om å få lov til å oppføre kirke på stedet i Samtidig søkte han om skatte- og avgiftsfritak for innbyggerne i Langesund for de første fem årene. Begge søknader ble imøtekommet. Men det ser ikke ut til at det ble oppført kirke på dette tidspunkt. I skattemanntallet for Skiens lagdømme 1661 nevnes under rubrikk for Langesund en Michell Jenszen Kierchegaard. Navnet kan tyde på at kirkegården eksisterte på denne tiden. (Landkommisjon nr. 19) 1729 dømmes Christen Lund til å betale 57 rdl. for leie av lasteplassene Skarpenor og Kirchegaard med tilhørende grund og hager til grunneier major Arnoldt. Leien er for årene (Tb 11/54) 17. mars 1732 frifinnes to Langesundsfolk for å ha foretatt begravelser på kirkegården i Langesund, uten presten og kirkevergens vitende. De ville heller ikke betale for jord eller klokker. De anklagedes sakfører sa i forbindelse med forsvaret, at den i Langesund innviede kirkegård så vidt de anklagede eller andre aldri hadde sortert inn under Bamble kirke. Heller ikke i fordums tid var det blitt betalt avgifter til Bamble kirke.(bt 9, s. 241b, 278bf og s. 317 ab ) I 1784 skriver B. H. Løvenskiold Angaaende Langesund. Dette Lade-Sted er ikkje vidløftig, og dertil hører Pladsen Halen og Langøen. Der er anno 1755 indviet en smukk Kirke, Bethel kaldet, som er annex under Bamble. Kirken ble med andre ord innviet 108 år etter at Ove Gjedde fikk tillatelse. I 1851 behandlet bystyret en sak om utvidelse av kirkegården ved kirken. Samtidig nedlegger de den gamle kirkegård som reservekirkegård. Men kirkegården finner vi fremdeles avmerket på kart både fra 1855 (jf. bilde 1) og Tradisjonen forteller at kirkegården var i bruk i forbindelse med koleraepedemiene da disse herjet på 1800-tallet og at kirkegården på dette tidspunkt ble kalt Koleraen. Vi har fått opplyst at huset i Smibakken 3 stammer fra siste halvdel av 1700-tallet

4 Gml. kirkegård Smibakken 3 Bilde 1: Kartutsnitt som bl.a. viser den gamle kirkegården, slik denne er avgrenset i Siste dokumenterte begravelse var rundt år OBSERVASJON OG DOKUMENTASJON I forbindelse med byggearbeider på bolighuset i Smiebakken 3, satte huseier i gang utsjakting av jordmasser under kjøkkengulvet. Hensikten var å lage kjeller. I følge eier tok de først bort to lag med kjøkkengulv før de kom ned til jordmassene. Da Torbjørn Landmark ankom stedet, var utsjaktingen fullført. Det vil si at jordmassene i sydvestre del av kjøkkenet, tilsvarende omtrent halve kjøkkenarealet, var bortsjaktet ned til steril grunn (skjellsand). Eier opplyste om at dette arbeid var utført i helga 13. og 14. august. Alle skjellettfunn var lagt i en sort søplesekk. Denne lå i byggegropa da vi ankom

5 Bilde 2: Gjenværende jordpall ses til høyre i bildet. Dybde på byggegropa illustreres av jordboret. Skjelettrestene (bl.a. en intakt hodeskalle, diverse leggbein, lårbein, ribbein m.m) var i svært god forfatning som følge av gode bevaringsforhold. Kalkrik skjellsand, jevn fuktighet og stabilt klima må trekkes frem som de viktigste grunnene til de gode bevaringsforholdene. Bilde 3 og 4: Store knokler og hodeskallen (bilde 3) og mindre beinfragmenter, ribbein osv, samt trerester (bilde 4). Eier opplyste at skjelettene lå orientert øst-vest. Eier hevder at hodeskallen ble funnet liggende opp ned. Eier hadde også funnet rester av tremateriale under ett av skjelettene. Disse er i likhet med skjelettmaterialet overlatt til NIKU

6 I den gjenværende jordpallen i kjøkkenet ble det observert deler av et skjelett, nemlig partiet fra hofta ned til ankelen, jf. bilde 4 og 5. Skjelettet synes liggende utstrakt og orientert øst-vest. Bilde 5: Gjenværende jordpall med deler av et skjelett synlig rett over skjellsanda. Bilde 6: Detalj av fremrenset skjelett

7 Bilde 7: Plantegning av profilbenk mot N og V. Svartjorda er humusrik og iblandet skjelettfragmenter, småstein og skjellsand. Typisk kirkegårdsjord. Det siste skjelettet ble etter ønske av huseier tatt opp av grunnen 18. august (jf. bilde 6). Det var kirketjener og kirkevergen som foresto dette. Tilstede var også Roger Normann. Dette skjelettet var etter kristen skikk lagt ned øst vest vendt, og lå riktig plassert med kropp og hode vendt opp

8 Kvaliteten var i motsetning til det andre dårlig. Dette kan skyldes det faktum at det lå nærmere fjell, og dermed har vært mer utsatt for fuktighet. Men dette lå også plassert helt ned på skjellsand. Det ble ikke funnet rester av plank eller annet. Avdekkingen avslørte at skjelettet manglet en arm og ben. Dette må ha blitt tatt opp i forbindelse med det første skjelettet og er således sendt inn til NIKU for nærmere undersøkelser. Levningene etter det siste individet er ihendetatt av kirkevergen, men vil ikke gravlegges før dette er klarert med NIKU. TOLKING AV DATAENE Kildene antyder at det som er benevnt som Den gamle kirkegården kan ha hatt en funksjonstid tilbake til 1600-tallet, selv om kirken først ble bygd i 1753 og innviet i I det minste er det godt kildebelegg for å hevde at kirkegården var i bruk i første halvdel av 1700-tallet. Ingen kilder nevner at kirkegåren har strukket seg ned langs Smibakken, dvs hovedadkomstveien til Langesund. Uansett må dette stedet hatt en forholdsvis kort funksjonstid som begravelsesplass, all den tid huset (Smibakken 3) skal stamme fra 1770-årene. Dersom det har vært en offisiell del av gravplassen, kreves det at kirkegården får ligge i fred noen ti-år før ny bruk (for eksempel husbygging) kan tillates. Skjelettrestene kan så langt ikke gi et entydig svar på om dette området faktisk har vært en del av kirkegården eller ikke. Det er kjent at individer av ulike årsaker kunne gravlegges utenfor kirkegårdsmurene. Huseier mente at den nå innleverte hodeskalle var funnet opp ned, dvs at det kan stamme fra et halshogd individ som for øvrig har fått en begravelse i overensstemmelse med kristne gravskikk, jf. bl.a. noen av levningene fra stavkirka på Hakasteinsfaret. Trerester kan stamme fra en kiste for dette individ. Det er umulig å si noe om begravelsesdybden all den tid vi ikke vet hvor mye av de opprinnelige massene som er fjernet i forbindelse med husbygging og etablering av kjeller. Det synes imidlertid som om svartjorda skjelettene er begravd i, har vært spadevendt flere ganger. Dette tyder på at det kan ha foregått flere tidligere begravelser på stedet. Det synes som levning nummer to ble delt av kjellergravingen, på en slik måte at høyre ben og arm ble gravd opp (og innlevert NIKU), mens resten av skjelettet ble tatt hånd om av kirkevergen da de gjenværende rester ble flyttet 18. august. Det ble ikke funnet trerester i forbindelse med oppgravingen av dette skjelettet. Det må bemerkes at det var dårligere bevaringsforhold i denne graven, slik at en eventuell kiste kan ha gått i oppløsning

9 KONKLUSJON Skjelettene er forholdsvis godt bevart og de er lagt ned i henhold til kristen gravskikk. Det er kjent at det lå en kirkegård i området, med sannsynlig brukstid fra 1647 (sikker datering: 1732) og frem til forrige århundreskifte. Det er ikke mulig ut fra skriftlig kilder eller osteologiske funn på stedet å si noe sikkert om dette området har inngått i den ordinære kirkegården. Jordmassene levningene lå i, synes imidlertid å være spadevendt flere ganger. Dette kan tyde på at området er systematisk brukt, noe som taler for at dette har vært en del av den regulære kirkegården. Huset (Smibakken3) er så vidt vi vet fra årtiene rundt 1770, noe som indikerer at denne (mulige) parsellen av kirkegården gikk ut av bruk allerede rundt SKIEN/LANGESUND Roger Normann (sign)... Torbjørn Landmark Vedlegg: Diverse avisutklipp med omtale av funnet - 8 -