RVF Utveckling 2005:08

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "RVF Utveckling 2005:08"

Transkript

1 Innsamling av bioavfall fra flerfamiliehus løsninger og virkemidler for store fellesløsninger RVF Utveckling 2005:08 En rapport från BUS-projektet

2 BUS-projektet uppföljning och utvärdering av storskaliga system för kompostering och rötning av källsorterat bioavfall Delprojekt 1: Utvärdering av storskaliga system för kompostering och rötning av källsorterat bioavfall (RVF Utveckling rapport nr 2005:06) Delprojekt 2: Metoder att mäta och reducera emissioner från system med rötning och uppgradering av biogas (RVF Utveckling rapport nr 2005:07) Delprojekt 3: Driftdatainsamling via webben (ingen rapport) Delprojekt 4: Innsamling av bioavfall fra flerfamiliehus løsninger og virkemidler for store fellesløsninger (RVF Utveckling rapport nr 2005:08) Delprojekt 5: Tips och råd med kvalitetsarbetet vid insamling av källsorterat bioavfall (RVF Utveckling rapport nr 2005:09) Delprojekt 6: Användning av biogödsel (RVF Utveckling rapport nr 2005:10) Delprojekt 7: Smittspridning via kompost och biogödsel från behandling av organiskt avfall litteratursammanställning och riskhantering (RVF Utveckling rapport nr 2005:11) Delprojekt 8: Organiske forurensninger i kompost og biorest (RVF Utveckling rapport nr 2005:12) Delprojekt 9: Emisjoner fra kompostering (RVF Utveckling rapport nr 2005:13) Delprojekt 10: Biologisk avfallsbehandling i Sverige och Norge: Vad fungerar bra och vad kan fungera bättre? En syntesstudie av de nio delprojekten (RVF Utveckling rapport nr 2005:14) Projektet är finansierat av: RVF Svenska Renhållningsverksföreningen Naturvårdsverket Energimyndigheten NRF Norsk renholdsverksforening VA-Forsk Reforsk RVF Utveckling2005:08 RVF Service AB

3 Förord Betydande investeringar i system för biologisk avfallsbehandling har gjorts under senare år. Samtidigt är tekniken som används vid anläggningarna ny och befinner sig i en utvecklingsfas. Det finns därför starka skäl för att utvärdera befintliga anläggningar. Genom att samla drifterfarenheter och göra dem tillgängliga, kan nya system konstrueras och byggas på ett säkrare och mer tillförlitligt sätt. Detta är huvudmotivet för den serie av utvärderingar som samlats under arbetsnamnet BUS. I dess första etapp har erfarenheter och driftdata från alla delar i kedjan avfallsinsamling, process och produktanvändning dokumenterats på ett enhetligt sätt i ett utvärderingsprogram. Föreliggande rapport utgör en delrapport i projektserien. Samtliga delrapporter finns tillgängliga i elektronisk form. Hela ramprogrammet har sammanfattats i en avslutande syntesrapport. Projektserien har genomförts och finansierats i ett samarbete mellan Energimyndigheten, Norsk renholdsverksforening (NRF), Naturvårdsverket, RVF Utveckling, Stiftelsen Reforsk samt VA- Forsk. April 2005 Håkan Rylander Ordf. RVFs Utvecklingskommitté Weine Wiqvist VD RVF

4

5 Svenska Renhållningsverksföreningen RVF Norsk renholdsverksforening NRF Renovasjonsselskapet for Drammensregionen RfD Göteborg kommune Oslo kommune Stavanger kommune Innsamling av bioavfall fra flerfamiliehus Løsninger og virkemidler for store fellesløsninger 10. Januar 2005

6 side 2/85

7 side 3/85

8 PROSJEKTRAPPORT Prosjekt nr.: Rapport dato: Tittel: Innsamling av bioavfall fra flerfamiliehus løsninger og virkemidler for store fellesløsninger Forfatter(e): Jarle Marthinsen, Eirik Bjørn Oppdragsgiver: RVF Antall sider: 75 Antall vedlegg: 3 Kontaktperson: Hanna Hellström Utdrag: Det er gjennomført en utredning om innsamling av bioavfall i flerfamiliehus (borettslag, sameier, leiegårder) som bruker felles oppsamlingsløsninger. Prosjektet inngår som et delprosjekt under BUS programmet (Uppföljning och utvärdering av storskaliga system för kompostering och rötning av källsorterat bioavfall) men også med deltakelse fra: Göteborg kommune Oslo kommune Stavanger kommune Renovasjonsselskapet for Drammensregionen (RfD). Mange kommuner opplever mer feilsortering og dårligere kvalitet på bioavfallet fra flerfamiliehus som bruker felles oppsamlingsløsninger sammenlignet med boliger med egen oppsamlingsenhet. Prosjektet har derfor som målsetning å komme fram med anbefalte løsninger og virkemidler for å få til en kvalitativ bedre innsamling av bioavfall fra slike boområder. I prosjektet beskrives ulike løsninger for oppsamling og innsamling av bioavfall i flerfamiliehus. De mest aktuelle løsningene evalueres og aktuelle virkemidler for å oppnå god sortering av bioavfallet gjennomgås. Prosjektet bygger primært på erfaringer fra kommuner, avfallsselskap, utstyrsleverandører m.m. i Norge og Sverige, herunder gjennomførte plukkanalyser på bioavfall og restavfall. Emneord: Bioavfall, flerfamiliehus, kildesortering, innsamling, Fylke: Kommune(r): Prosjektleder: Kontrollert av: Jarle Marthinsen Frode Syversen side 4/85

9 INNHOLD 0. SAMMENDRAG NORSK SAMMENDRAG Bakgrunn og gjennomføring Løsninger og virkemidler må ses i en sammenheng Kommunenes utfordring Stort potensiale for økt utsorteringsgrad og god kvalitet Valg av systemløsning Helhetlig virkemiddelbruk og øke ressurser Videre arbeid ENGLISH SUMMARY Background and aim of the project Waste analyses Collection systems and policy instruments Alternative physical solutions for source separation INNLEDNING BAKGRUNN OG PROBLEMBESKRIVELSE FORMÅL DELTAKERE OG FINANSIERING INNHOLD OG OMFANG AV PROSJEKTET RAMMER FOR UTSORTERING AV BIOAVFALL I NORGE OG SVERIGE Nasjonale rammevilkår Bosetning - boligtyper ERFARINGER MED INNSAMLING AV BIOAVFALL I FLERFAMILIEHUS INNLEDNING LØSNINGER FOR INNENDØRS OPPSAMLING Kjøkkenbenkløsninger Posetyper Avfallssjakter LØSNINGER FOR UTENDØRS OPPSAMLING Generelt Beholderløsninger Optisk sorteringssystem Stativ/sekk løsning Nedgravde beholdere (Dypoppsamlingssystem) Avfallssug LØSNINGER FOR INNSAMLING AV BIOAVFALL Innsamlingsutstyr Innsamlingsfrekvens MENGDE OG KVALITET AV BIOAVFALL SAMMENSETNINGEN AV BIOAVFALLET AVFALLSMENGDER Spesifikk avfallsgenerering Innsamlingsgrad bioavfall Avfallets kvalitet EVALUERING AV TEKNISKE LØSNINGER side 5/85

10 4.1 EVALUERING OG EVALUERINGSKRITERIER Generelt SORTERINGSEFFEKTIVITET OG TEKNISK LØSNING Kvaliteten på bioavfallet og sorteringsgrad Funksjonalitet Fleksibilitet i systemløsningene PÅVIRKNING PÅ BRUKERE OG RENOVATØRER Hygieniske og ergonomiske belastninger for renovatør Sjenanse for husholdningene Estetikk Brukertilfredshet ØKONOMI Forutsetninger for beregningene Sammenstilling av kostnader SAMMENSTILLING AV EVALUERING Separat tett beholder Separat ventilert beholder Sekk/stativ Optisk sorteringssystem Nedgravde beholdere (Dypoppsamling) Avfallssug AKTUELLE VIRKEMIDLER HELHETLIG VIRKEMIDDELBRUK FORANKRING OG OPPFØLGING Politisk forankring/avfallsplan Forskrifter og retningslinjer Gebyrdifferensiering og økonomiske virkemidler OPPFØLGING OG TILSYN Tilrettelegging og service Tilsyn KOMMUNIKASJON MED BRUKERNE Informasjon Dialog og samhandling OPPSUMMERING OG ANBEFALING HOVEDKONKLUSJONER Mengde og kvalitet Systemløsninger Helhetlig bruk av virkemidler ANBEFALINGER Valg av systemløsning Kjøkkenbenkløsninger og poser Bruk av virkemidler KILDER Skriftlige kilder Muntlige kilder VEDLEGG NORSK SVENSK ORDLISTE STATUSBESKRIVELSE DELTAKERKOMMUNER Drammen Göteborg side 6/85

11 8.2.3 Oslo Stavanger Mengdedata fra deltakerkommuner ØKONOMI Enhetskostnader Sammenstilte kostnader side 7/85

12 0. Sammendrag 0.1 Norsk Sammendrag Bakgrunn og gjennomføring Mange kommuner har erfart at kvaliteten på bioavfallet som samles inn fra flerfamiliehus er dårligere enn bioavfallet som samles inn fra eneboliger, hvor kvaliteten stort sett er god. Samtidig er det registrert at en stor andel bioavfall kastes som restavfall. Dette har vært bakgrunnen for gjennomføringen av prosjektet Innsamling av bioavfall fra flerfamiliehus løsninger og virkemidler for store fellesløsninger. Sluttrapporten er inndelt i 7 kapitler der erfaringsgrunnlaget er oppsummert i kapittel 2. Tilgjengelige data fra plukkanalyser herunder kvaliteten på bioavfall som samles inn og innsamlingsgrad er oppsummert i kapittel 3. Kapittel 4 er en evaluering av systemløsningene for innsamling av bioavfall i flerfamiliehus. Virkemidler for bedre kvalitet og økt innsamling er diskutert i kapittel 5, mens kapittel 6 omfatter sammendrag og anbefaling. Hovedkonklusjonene fra prosjektet er oppsummert i følgende punkter: Løsninger og virkemidler må ses i en sammenheng Kvalitet og mengde bioavfall påvirkes av mange faktorer som virker sammen. Samlet sett viser erfaringene at sorteringen i flerfamiliehus påvirkes av: Systemløsningene som benyttes Tilrettelegging av løsningen og servicegraden i tilbudet Kommunikasjon med brukerne Oppfølging og tilsyn Fysiske løsninger og virkemidler henger sammen og det er vanskelig å kvantifisere hvor mye systemløsningen betyr i forhold til virkemidlene. Løsninger og virkemidler må derfor ses i sammenheng som en helhet. Et teknisk fungerende og godt tilrettelagt innsamlingssystem er en forutsetning for å få til god sortering. Fungerer ikke oppsamlings- og innsamlingssystemet tilfredsstillende har det liten hensikt å bruke mye ressurser på informasjon eller andre virkemidler. Men når de tekniske løsningene er på plass og fungerer viser erfaringene at kommunikasjon med boligforvaltere og husstander er kommunens viktigste virkemidler for å sikre god kvalitet og høy sorteringsgrad på bioavfallet Kommunenes utfordring Kildesortering forutsetter aktiv medvirkning fra husholdningene. Kommunene har i dag tilgang på virkemidler som er nødvendige for å motivere husholdningene til å sortere avfallet riktig. Mange bruker virkemidler som informasjon og gebyrdifferensiering aktivt for å bedre sorteringen. Sammenhengen og helheten i virkemiddelbruken er allikevel ikke alltid like god. Manglende kommunikasjon mellom kommunen og borettslag, gårdeiere og beboere, og manglende tilsyn med sorteringskvaliteten er viktige årsaker til dårligere sortering i flerfamiliehus. Andre forhold som påvirker sorteringen er mangelfull side 8/85

13 tilrettelegging av de fysiske løsningene og til dels lav servicegrad overfor husstandene i flerfamiliehus. Erfaringene viser at noen husstander ikke føler ansvar for at kollektive løsninger fungerer. Kommunene har derfor en stor utfordring med å ansvarliggjøre gårdeiere/borettslag og endret atferden til mange av beboerne. En slik utfordring krever betydelig økonomiske og menneskelige ressurser Stort potensiale for økt utsorteringsgrad og god kvalitet Få kommuner har gjennomført plukkanalyser på bioavfall spesifikt fra flerfamiliehus og resultatene av gjennomførte analyser spriker. Foreliggende analyser viser ofte at kvaliteten på bioavfallet fra flerfamiliehus er dårligere enn fra eneboliger, og enkelte analyser viser feilsortering på %. Allikevel viser flere undersøkelser at kvaliteten kan være svært god og på høyde med det som oppnås i eneboliger. Det anses derfor som mulig å oppnå % renhet i bioavfallet også fra flerfamiliehus. Potensialet for økt innsamling av bioavfall er stort. I plukkanalyser av restavfall, både fra eneboliger og fra flerfamiliehus, er det ikke uvanlig å finne en andel på % bioavfall. Det er ofte mer bioavfall i restavfallet fra flerfamiliehus, men ikke alltid. De beste resultatene for eneboliger ligger på 7 15 % bioavfall i rest, mens de beste resultatene for flerfamiliehus ligger på ca. 20 % Valg av systemløsning Systemløsninger som inngår i prosjektet omfatter Ventilerte og tette beholderløsninger Sekk/stativløsning Optisk sorteringssystem Nedgravde beholdere (dypoppsamlingssystemer) Avfallsug Ingen systemløsning vurderes som ideell for flerfamiliehus, men samtidig er ingen av løsningene som er vurdert i denne utredningen helt uegnet. Det er allikevel noen løsningskombinasjoner som peker seg ut. Separat beholder uten lokk plassert i avfallshus og i kombinasjon med papirpose eller maisstivelsespose kan være en god løsning for flerfamiliehus. Løsningen anses å være pedagogisk riktig noe som gjør det lett for abonnentene å sortere riktig. Det er lett å kontrollere og korrigere feilsortering. Avfallshus gir god mulighet for å informere abonnentene. Det er mange positive sider med nedgravde beholdere og avfallssug, ikke minst i forhold til arbeidsmiljø og estetikk, men de gir ikke bedre kvalitet på avfallet eller bedre sorteringseffektivitet enn tradisjonelle løsninger. Plukkanalyser som er gjennomført tyder tvert i mot på større problemer med feilsortert avfall og mindre utsortert bioavfall. Felles for disse løsningene er at det blir lett for abonnentene å sortere feil uten å bli oppdaget, samtidig som feilsortering er vanskelig å kontrollere og korrigere. Økt bruke av virkemidler som informasjon og tilsyn vil være nødvendig der slike løsninger anvendes. side 9/85

14 0.1.6 Helhetlig virkemiddelbruk og øke ressurser Bruken av virkemidler for å motivere husholdningene til å sortere avfallet riktig må ses i en helhetlig sammenheng og brukes slik at de drar i samme retning. I forhold til ressursbruk i oppfølging/tilrettelegging og bruk av virkemidler bør kommunen vurdere flerfamiliehus som en egen målgruppe hvor det er behov for en ekstra innsats. For flerfamiliehus vurderes de viktigste virkemidlene å være: Retningslinjer/krav til utbyggere/boligforvaltere God tilrettelegging av systemløsninger og standplass Systematisk tilsyn og bruk av sanksjoner Informasjon tilpasset flerfamiliehus Dialog og samhandling Kommunens bør sette inn ressurser på direkte dialog med gårdeiere/borettslag og være ute hos abonnentene for å kunne gi informasjon og veiledning og oppfølging av løsningene. Det bør videre etableres møteplasser der brukerne får mulighet til å gi tilbakemelding til kommunen. Både gårdeiere/borettslag og beboerne må ansvarliggjøres for at sorteringen skal bli effektiv. Denne arbeidsformen vil kreve økte ressurser og økt bemanning i kommuner med en stor andel flerfamiliehus. Ettersom dårlig sortering og små mengder bioavfall også gir høye kostnader vil en slik satsing kunne være lønnsom. Selve innsamlingen av avfall fra flerfamiliehus er normalt mindre kostnadskrevende enn innsamling fra eneboliger. Kommunene kan derfor forsvare en større innsats mot denne gruppen enn mot eneboliger Videre arbeid En videreføring av dette prosjektet kan omfatte iverksetting og utprøving av rapportens anbefalinger over en tid for deretter evaluere resultatene. Tiltak kan gjennomføres som en flertrinnsrakett, der de mest åpenbare tiltakene gjennomføres først. Hvilke tiltak som prøves ut vil avhenge noe av hvor den enkelte kommune står, hvilke løsninger som er etablert, hvor dårlig situasjonen er m.v. Utprøvingen må pågå minst et år og både omfatte bedre tilrettelegging av tekniske løsninger og oppfølging fra kommunens side med informasjon, dialog og tilsyn. Det kan være behov for å lage en veileder som kommunene kan benytte ved utarbeidelse av retningslinjer/avfallsteknisk norm for oppsamlingsløsninger i flerfamiliehus. En slik veileder bør omfatte både aktuelle tekniske og juridiske/forvaltningsmessige forhold. Det kan være behov for at NRF og RVF tar et ansvar for at en slik veileder utarbeides. Kan eventuelt gjennomføres som et svensk norsk fellesprosjekt, men der de juridiske forholdene beskrives separat. side 10/85

15 side 11/85

16 0.2 English summary Background and aim of the project Many municipalities have experienced poorer quality of the source separated biowaste collected from flats in housing co-operatives, block of flats etc. than from detached houses, where the quality normally is good. Even more municipalities have experienced a high content of biowaste in the residual waste. This has been the background for this project called Collection of biowaste from block of flats solutions and policy instruments for shared collection systems. The aim of the project is to describe and recommend solutions and policy instruments for a qualitative better collection of biowaste from flats with shared collection systems. The project is part of a lager project regarding large scale systems for composting and digestion of source separated biowaste, initiated by both the Swedish and the Norwegian Association of Waste Management Waste analyses Not many municipalities have accomplished waste analysis on biowaste collected from flats specifically and the results of the analyses that have been carried out vary. Some analyses show % impurities in the biowaste. Still, several analyses show that the quality of the biowaste from flats can be good and at the same level as biowaste from detached houses. It is considered to be possible to reach % purity in source separated biowaste collected from flats. There is a large potential to increase the collection of source separated biowaste. It is not uncommon that % of the residual waste is biowaste. It is often more biowaste in the residual waste from flats compared to single family houses, but not always. The best results for single houses are 7 15 % biowaste in the residual waste, while the best results for flats are about 20 % Collection systems and policy instruments The quality and quantity of biowaste collected from flats are affected by many factors working together. The most important factors are: the collection system in use adaptation of the collection system and the extent of service communication with the users supervision and inspection The biowaste collection system is connected with the policy instruments used to promote better source separation. It is hard to tell which of the two factors that is most important in improving the quality and the quantity. Solutions and policy instruments must therefore be seen together as a whole. Source separation presupposes active participation from the households. The local authorities have the necessary policy instruments to motivate the households in correct source separation. Many also use information and tax differentiation to improve the source separation. The consistence and the totality in the use of policy instruments are nevertheless not always good. Lack of communication between the municipality and the side 12/85

17 households, and of supervision and inspection, are possible reasons for poorer quality of the biowaste from block of flats. At the same time some tenants do not feel any responsibility for source separation in shared solutions. The local authorities have therefore a huge challenge to change the behaviors of the tenants and the landlord. To meet this challenge it may be necessary for many municipalities to increase the use of economic and human resources. In the management and development of policy instruments the local waste management authorities should consider tenants in flats as a separate target group where it is necessary with an extra effort. The most important policy instruments are considered to be: Guidelines/requirements for managing agents/landlords and house constructors. Good adaptation of the collection system Systematic inspection and use of sanctions Information specific for flats Dialogue and interaction Alternative physical solutions for source separation Ventilated or closed bins Sack holder solutions Optical sorting solutions Underground systems Vacuum systems None of the solutions are ideal for block of flats, but none of them are considered to be unsuitable. There are many positive aspects with underground collection systems and vacuum systems, not at least regarding work environment and aesthetics, but the quality and quantity are not better with the use of these solutions than traditional solutions. Waste analyses shows that there can be more problems with impurities in the biowaste and less sorted biowaste in areas where these solutions are used. These solutions have in common that it is easy for the tenants to make errors in sorting without any consequences and at the same time it is not so easy to establish control systems. Separate bins without cover placed in separate garbage houses and in combination with the use of paper bags or bio bags, can be a good solution for flats. The solution is educational proper and therefore makes it easy for the tenants to sort in a correct manner. It is easy to establish inspection systems and adjust sorting errors Garbage houses give a good chance to inform the tenants side 13/85

18 1. Innledning 1.1 Bakgrunn og problembeskrivelse Innsamling av bioavfall i områder med flerfamiliehus (borettslag, boligsameier, leiegårder) samt trange bysentra med kombinasjon av leiegårder, forretningsbygg mm. innebærer ofte bruk av felles innsamlingsløsninger. Mange kommuner og avfallsselskap opplever lavere innsamlingsgrad og mer feilsortering i disse områdene, enn i områder der hver husstand har egen oppsamlingsenhet eller der et begrenset antall husstander deler oppsamlingsenhet. Sorteringen i flerfamiliehus kan være så dårlig at den biologiske fraksjonen ikke er egnet for videre behandling i biogass- eller komposteringsanlegg. Feilsorteringen kan skape tekniske problemer for behandlingsanleggene med økt drifts- og vedlikeholdsbehov. Samtidig oppleves det at andelen bioavfall i restavfallet er meget høyt. Dårlig kvalitet på bioavfallet og små mengder kan bidra til: redusert kvalitet på kompostprodukt/råtnerest, lavere pris og dårligere avsetningsforhold økte behandlingskostnader økt forurensning ved deponering av restavfall med høyt innhold av våtorganisk avfall redusert tillit til utnyttelse av våtorganisk avfall og synkende motivasjon til fortsatt sortering. Årsaken til den dårlige kildesorteringen i flerfamiliehus som bruker fellesløsninger er sammensatt og kan omfatte: uegnet eller mangelfullt oppsamlingsutstyr og dårlig tilrettelegging feil eller utilstrekkelig informasjon manglende oppfølging og tilsyn fra kommunen manglende ansvar og oppfølging fra gårdeier/borettslag manglende motivasjon og eierforhold til løsningen manglende incitament til å gjøre en ekstra innsats 1.2 Formål Prosjektet har som formål å komme fram med anbefalte løsninger og virkemidler for å få til en kvalitativt bedre innsamling av våtorganisk avfall fra fellesløsninger. Prosjektet tar utgangspunkt i erfaringer som foreligger ved innsamling av bioavfall i flerfamiliehus primært i Norge og Sverige. 1.3 Deltakere og finansiering Prosjektet inngår som et delprosjekt under prosjektet Uppföljning och utvärdering av storskaliga system för kompostering och rötning av källsorterat bioavfall (BUS) og er finansiert av: RVF/NRF m.fl. Gøteborg kommune Oslo kommune side 14/85

19 Stavanger kommuner Renovasjonsselskapet for Drammensregionen (RfD) Det har vært etablert en prosjektgruppe som har gitt kommentarer og innspill til utredningsarbeidet undervegs. Deltakere i prosjektgruppa har vært: Leif Nilsson (delvis) RVF Hanna Hellström - RVF Håkon Jentoft (delvis) NRF Henrik Lystad NRF Anita Borge Oslo kommune Bo Antoni Gøteborg kommune Rudolf Meissner Stavanger kommune Mette Gilhuus Johansen - RfD 1.4 Innhold og omfang av prosjektet Prosjektet er delt i 3 hoveddeler: Innsamling og sammenstilling av erfaringer Analyse av løsninger og virkemidler Anbefaling og rapportering Erfaringene er samlet inn gjennom: Møter Telefonintervju Studiebesøk/befaringer Litteraturgjennomgang Data er først og fremst samlet inn fra kommuner og avfallsselskap i Norge og Sverige. I tillegg har vi vært i kontakt med utstyrsleverandører, renovatører, behandlingsanlegg og boligbyggelag. Utredningen er avgrenset til de systemløsninger som er mest brukt i flerfamiliehus i Skandinavia. Prosjektet omfatter kun løsninger basert på kildesortert fast biologisk avfall fra husholdninger. Bioavfall fra storhusholdninger, restauranter, dagligvare mm. omfattes derfor ikke av prosjektet. Løsninger som baseres på felles innsamling og transport av bioavfall og klosettavfall (svartvann) er ikke inkludert. Det samme gjelder løsninger med kjøkkenavfallskverner og transport i avløpsnettet. Løsninger som primært er utviklet for eneboliger eller svært små fellesløsninger, slik som delt beholder, 4 kammer beholder o.l. har det ikke vært naturlig å inkludere. 1.5 Rammer for utsortering av bioavfall i Norge og Sverige Nasjonale rammevilkår Både i Norge og Sverige har miljøvernmyndighetene fastsatt overordnede mål og rammer for avfallshåndteringen. Begge land er for øvrig forpliktet til å implementere EUs rettsakter på avfallsområdet i egen lovgivning. Det er derfor klare likheter i rammevilkårene, men også viktige forskjeller. side 15/85

20 Norske myndigheter skiller i liten grad mellom materialgjenvinning og avfallsforbrenning med energiutnyttelse. Svenske myndigheter aksepterer også forbrenning av bioavfall, men har et sterkere fokus på ressursaspektet og viktigheten av å få ressursene tilbake i kretsløpet. I Sverige ser vi også at utbygging av forbrenningskapasitet og behandlingskapasitet for biologisk avfall går parallelt. Ennå har vi ikke sett en slik utvikling i Norge. Utsortering av bioavfall i Norge har vært styrt av forbudet mot deponering av våtorganisk avfall som ble fastsatt i hvert enkelt fylke fra midten av 90 -tallet og fram mot år Senere ble forbudet forskriftsfestet ved implementering av EUs deponidirektiv. Som et resultat av dette ble mange deponikommuner tvunget til å sortere ut bioavfallet eller gå over til forbrenning av restavfall inkludert bioavfall. Bruk av økonomiske virkemidler for å stimulere til teknologiutvikling og investering innenfor sortering og behandling av bioavfall har vært begrenset. Kommuner og avfallsselskaper har i stor grad selv tatt risiko ved å investere i anlegg. En egen avgift på sluttbehandling (deponering og forbrenning uten energiutnyttelse) har vært en motivasjonsfaktor til å redusere avfallsmengdene til deponi. I Sverige har man ikke hatt noe tilsvarende forbud mot deponering av våtorganisk før implementeringen av deponiforskriften. Utsorteringen av bioavfall har derfor skjedd frivillig og i et tempo som kommunene selv har bestemt. Motivasjonen for å etablere utsortering av bioavfall kan derfor ha vært en annen i svenske kommuner enn i norske. De viktigste nasjonale rammevilkårene for utsortering av bioavfall i Sverige er: Forbudet mot deponering av brennbart avfall innen Forbudet mot deponering av alt organisk nedbrytbart avfall innen Målsetning om utsortering av minst 35 % matavfall fra husholdninger innen Økonomisk støtte til teknologiutvikling og investeringer gjennom LIP programmet (Lokala investeringsprogram). Nå erstattet med KLIMP (klimainvesteringsprogram). Fra ble det foretatt en lovendring som medførte at kommunen i Norge kun har ansvar for å samle inn avfall fra husholdninger. Næringslivet har derfor i dag selv ansvaret for innsamling fra storhusholdninger og dagligvarehandelen. I Sverige er avfall fra storhusholdninger en del av husholdningsavfall og dermed kommunens ansvar Bosetning - boligtyper En annet forskjell mellom Norge og Sverige som kan påvirke kildesorteringen i flerfamiliehus er eiendomsretten til egen bolig. I Norge er de aller fleste leiligheter organisert gjennom borettslag som tilsvarer de svenske bostadsrättsföreningene. Leiegårder finnes i de store byene, men ren utleievirksomhet er vesentlig mer omfattende i Sverige enn i Norge. Mange kommuner i Sverige har erfart at det er vanskeligere å motivere leietakere til å sortere enn de som bor i egen leiligheter i borettslag og sameier. side 16/85

21 2. Erfaringer med innsamling av bioavfall i flerfamiliehus 2.1 Innledning Erfaringer med innsamling av bioavfall fra flerfamiliehus med felles oppsamlingsenheter er innhentet fra kommuner, avfallsselskap m.fl. samt tilgjengelig litteratur. Det fokuseres på det som er spesielt for flerfamiliehusene, men en del av erfaringene som er omtalt gjelder også innsamling fra eneboliger med egne oppsamlingsenheter. En del av dette felles erfaringsgrunnlaget er tatt med for å få et helhetsbilde. 2.2 Løsninger for innendørs oppsamling Kjøkkenbenkløsninger Innendørs oppsamling i flerfamiliehus skiller seg normalt ikke fra innsamling i eneboliger. Det finnes ulike varianter, men hovedskillet går mellom løsninger som er innrettet for lufting av avfallet med avdamping av vann, og løsninger som holder avfallet lukket i tette plastposer og beholdere. Tette løsninger omfatter bøtter/beholdere (6 10 l) med innerpose av plast (eller maisstivelse.) Beholdere leveres med eller uten lokk. Spesielle fargede poser benyttes til optisk sortering. Ventilerte løsninger omfatter trådstativ/kurv med pose av våtsterkt papir eller maisstivelse. Grønn maisstivelsespose finnes også til optisk sorteringssystem. Trådstativ med papirsekk. Foto Total Holding Tett bøtte med lokk. Foto:Mepex Consult Kildesortering innebærer en utfordring for husholdningene, særlig når det skal sorteres i mange fraksjoner. Kjøkkenbenken har begrenset plass og mange leiligheter vil dessuten ha dårligere tilgjengelighet enn eneboliger til andre rom eller arealer for innendørs oppsamling (boder, trappeganger, kjeller osv.). For bioavfallet er kjøkkenbenken det naturlige valget, selv om dette nødvendigvis ikke er så ideelt ut fra et ønske om god hygiene og lite lukt. En del kommuner tilbyr abonnentene å side 17/85

Innsamlingsløsninger for husholdninger Jarle Marthinsen Mepex Consult AS

Innsamlingsløsninger for husholdninger Jarle Marthinsen Mepex Consult AS Beholderløsningen tett eller luftet Seminar Avfall Norge 13 mars 2008 Workshop Innsamling av matavfall Innsamlingsløsninger for husholdninger Jarle Marthinsen Mepex Consult AS www.mepex.no Mest brukt løsning

Detaljer

Avfallsplan for Bærum Prosjektnotat C: Løsninger for kildesortering og innsamling

Avfallsplan for Bærum Prosjektnotat C: Løsninger for kildesortering og innsamling Avfallsplan for Bærum Prosjektnotat C: Løsninger for kildesortering og innsamling MAI 2013 Innholdsfortegnelse 1. Oppsummering og konklusjon... 3 2. Bakgrunn og formål... 5 3. Sortering og innsamling...

Detaljer

Hva er optisk sortering?

Hva er optisk sortering? Seminar Avfall Norge 14 juni 2007 Optisk sortering fremtidens løsning? Hva er optisk sortering? Frode Syversen Mepex Consult AS www.mepex.no Optisk sortering - 140607 1 Disposisjon: 1. Prinsipper optisk

Detaljer

NOTAT oppsamlingsutstyr

NOTAT oppsamlingsutstyr NOTAT oppsamlingsutstyr Det vises til vedtak i Utvalg for samfunn og miljø der Follo Ren IKS bes framlegge et notat til kommunestyret 15.12.10 i forhold til praktisk gjennomførbarhet med tanke på - de

Detaljer

TID TIL DET DU HAR LYST TIL! Enkel sorteringsløsning med nye renovasjonsbeholdere. FolloRen

TID TIL DET DU HAR LYST TIL! Enkel sorteringsløsning med nye renovasjonsbeholdere. FolloRen TID TIL DET DU HAR LYST TIL! Enkel sorteringsløsning med nye renovasjonsbeholdere FolloRen 2 OPPTATT AV Å GJØRE DET RETTE, MEN FOR OPPTATT TIL Å SORTERE ALT? FOLLO REN SIN NYE LØSNING SORTERER RESTAVFALLET

Detaljer

miljø part of biobag group ZENZO Kvalitetsprodukter til avfallshåndtering ZENZO TLF.: 69 88 85 90 WWW.ZENZO.NO ZENZO@BIOBAGWORLD.

miljø part of biobag group ZENZO Kvalitetsprodukter til avfallshåndtering ZENZO TLF.: 69 88 85 90 WWW.ZENZO.NO ZENZO@BIOBAGWORLD. ZENZO Kvalitetsprodukter til avfallshåndtering 1 Zenzo kommer til norge Vi gjør mer for et BioBag International AS kjøpte i januar 2014 70% av ZENZO Group ApS i Danmark. ZENZO Group ApS er i dag ledende

Detaljer

RfDs avfallshåndtering i 2012 bidro totalt sett til en utslippsbesparelse tilsvarende 96 145 tonn CO 2

RfDs avfallshåndtering i 2012 bidro totalt sett til en utslippsbesparelse tilsvarende 96 145 tonn CO 2 MIlJørEGnsKap RfDs miljøregnskap for innsamling og behandling av avfall fra Drammens regionen baserer seg på en modell for konsekvensorientert livsløpsanalyse (LCA). En livsløpsanalyse ser på utslippene

Detaljer

vi gir deg mer tid FolloRen mer tid til å gjøre det du har lyst til! les mer og finn ut hvordan!

vi gir deg mer tid FolloRen mer tid til å gjøre det du har lyst til! les mer og finn ut hvordan! vi gir deg mer tid mer tid til å gjøre det du har lyst til! les mer og finn ut hvordan! FolloRen 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 3 Opptatt av å gjøre det rette, men for opptatt til å sortere alt? Follo ren sin nye

Detaljer

Byutvikling og avfallshåndtering i Trondheim kommune

Byutvikling og avfallshåndtering i Trondheim kommune Byomforming 2009 Byutvikling og avfallshåndtering i Trondheim kommune Senioringeniør Knut Bakkejord, Trondheim kommune Byutvikling og avfall i Trondheim kommune Byen fram til 1800 tallet? Avfall fra middelalderbyen

Detaljer

Eiermelding fra styret ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS

Eiermelding fra styret ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS Eiermelding fra styret ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS To nye og moderne gjenvinningsstasjoner åpnet i 2015, Lyngås i Lier og Follestad i Røyken. EIERMELDING FRA STYRET BAKGRUNN

Detaljer

BossNett Bergen. Planlagt BossNett. Standard løsning i sentrum. Hvorfor ble det slik? litt historie

BossNett Bergen. Planlagt BossNett. Standard løsning i sentrum. Hvorfor ble det slik? litt historie Fra hest og kjerre til BossNett - i Bergen Sentrum Bergen bystyre vil vedta å bygge et Boss Nett juni 2008 Hva er BossNett Avfallskonferansen Fredrikstad 10-12. juni 2008 Toralf Igesund BIR Privat AS Hvorfor?

Detaljer

RENOVASJONSFORSKRIFT FOR. Aurskog-Høland Kommune

RENOVASJONSFORSKRIFT FOR. Aurskog-Høland Kommune RENOVASJONSFORSKRIFT FOR Aurskog-Høland Kommune Innholdsfortegnelse: 1 Formål 2 Virkeområde 3 Delegasjon 4 Definisjoner 5 Kommunal innsamling 6 Kommunens plikter 7 Abonnentens plikter 8 Atkomst til oppsamlingsenhet

Detaljer

Framtidens materialstrømmer - Status, hva vil skje og hvordan blir konsekvensene?

Framtidens materialstrømmer - Status, hva vil skje og hvordan blir konsekvensene? Framtidens materialstrømmer - Status, hva vil skje og hvordan blir konsekvensene? Norconsult AS utfører tverrfaglige ingeniør- og konsulenttjenester nasjonalt og internasjonalt 1750 ansatte ca. 35 kontorer

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE - RENOVASJON Side: 1 av 9 RENOVASJON RETNINGSLINJER FOR VAKUUMANLEGG FOR TRANSPORT AV AVFALL PÅ FORNEBU. Forurensning og renovasjon

BÆRUM KOMMUNE - RENOVASJON Side: 1 av 9 RENOVASJON RETNINGSLINJER FOR VAKUUMANLEGG FOR TRANSPORT AV AVFALL PÅ FORNEBU. Forurensning og renovasjon BÆRUM KOMMUNE - RENOVASJON Side: 1 av 9 RENOVASJON RETNINGSLINJER FOR VAKUUMANLEGG FOR TRANSPORT AV AVFALL PÅ FORNEBU 2004 BÆRUM KOMMUNE - RENOVASJON Side: 2 av 9 Bakgrunn... 2 Sammendrag... 2 Generelt

Detaljer

Miljøregnskap ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS

Miljøregnskap ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS Miljøregnskap ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS MILJØREGNSKAP RfDs miljøregnskap for innsamling og behandling av avfall fra Drammens regionen baserer seg på en modell for konsekvensorientert

Detaljer

sorteringsanalyse 2013 sorteringsanalyse 2013

sorteringsanalyse 2013 sorteringsanalyse 2013 SORTERINGSANALYSE 2013 09.07.2013 Potensialet i restavfallet For første gang kjører GIR en sorteringsanalyse av restavfallet. Årets analyse er en enkel analyse der målet har vært å finne ut hvor mye det

Detaljer

Time kommune Henteordning for plastemballasje fra husholdningene. www.time.kommune.no

Time kommune Henteordning for plastemballasje fra husholdningene. www.time.kommune.no Time kommune Henteordning for plastemballasje fra husholdningene Henteordning plast 2005: Ingen kommuner i regionen hadde egen henteordning for plast. 2008: Time, Klepp, Gjesdal, Rennesøy og Hå kommune

Detaljer

Avfall Norge. Temadag om MBT 20-05-2010. Presentasjon av MBT-prosjektet 2009. Frode Syversen Daglig leder Mepex Consult AS www.mepex.

Avfall Norge. Temadag om MBT 20-05-2010. Presentasjon av MBT-prosjektet 2009. Frode Syversen Daglig leder Mepex Consult AS www.mepex. Avfall Norge Temadag om MBT 20-05-2010 Presentasjon av MBT-prosjektet 2009 Frode Syversen Daglig leder Mepex Consult AS www.mepex.no 20.05.2010 Avfall Norge MBT 1 Presentasjon av MBT-prosjektet 1. Generell

Detaljer

Effektiv avfallsbehandling Seminar 7.-8. nov.2006-hamar. NYSORT bedre og mer effektiv innsamling av brukt emballasje v/prosjektleder Helge Mobråthen

Effektiv avfallsbehandling Seminar 7.-8. nov.2006-hamar. NYSORT bedre og mer effektiv innsamling av brukt emballasje v/prosjektleder Helge Mobråthen Effektiv avfallsbehandling Seminar 7.-8. nov.2006-hamar NYSORT bedre og mer effektiv innsamling av brukt emballasje v/prosjektleder Helge Mobråthen NYSORT- bakgrunn og formål Et resultat av drøftinger

Detaljer

nedgravde avfallscontainere

nedgravde avfallscontainere Foreløpige retningslinjer for nedgravde avfallscontainere i Stavanger kommune Ajourført: Oktober 2006 Side 1 av 7 1. Hva retningslinjene omhandler Retningslinjene gjelder nedgravde containere for oppsamling

Detaljer

KOU 2010:1 AVFALL 2010 2013 KORTVERSJON

KOU 2010:1 AVFALL 2010 2013 KORTVERSJON KOU 2010:1 AVFALL 2010 2013 KORTVERSJON LARVIK KOMMUNE VEDTATT AV KOMMUNESTYRET 17. JUNI 2009 KOU 2010:1 Avfall 2010-2013, Larvik kommune Side 2 POLITISK BEHANDLING Kommunestyrets vedtak (sak 091/09) fra

Detaljer

---------------------------------------------------------------------------------------------------------------- KS

---------------------------------------------------------------------------------------------------------------- KS Miljøverndepartementet Pb. 8013 Dep, 0030 Oslo Forslag til endring av forurensningsloven Kommunenes mulighet til å pålegge besittere av næringsavfall tilknytning til ny avfallsinfrastruktur. ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Detaljer

Materialgjenvinning tid for nytenkning Lillehammer 9. juni 2010. Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge

Materialgjenvinning tid for nytenkning Lillehammer 9. juni 2010. Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge Materialgjenvinning tid for nytenkning Lillehammer 9. juni 2010 Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge Hvordan sikre materialgjenvinning? Generelle virkemidler Generelle virkemidler krever et lukket norsk

Detaljer

Hvorfor ønsker Asker å velge egen beholder for matavfallet? Kommuneingeniør Ragnar Sand Fuglum

Hvorfor ønsker Asker å velge egen beholder for matavfallet? Kommuneingeniør Ragnar Sand Fuglum Hvorfor ønsker Asker å velge egen beholder for matavfallet? Kommuneingeniør Ragnar Sand Fuglum Bakgrunnsinformasjon Kildesortering matavfall vurdert i 10 år Praktiske forsøk gjennomført 1997 1999 Felles

Detaljer

Utfordringer med innsamling av avfall

Utfordringer med innsamling av avfall Oslo kommune Renovasjonsetaten Utfordringer med innsamling av avfall E2014 Sektorseminar ressursutnyttelse 28.08.2014 Overingeniør Ingunn Dale Samset Presentasjon Renovasjonsetatens tjenesteproduksjon

Detaljer

Asker kommunes avfallsstrategi

Asker kommunes avfallsstrategi Asker kommunes avfallsstrategi Ragnar Sand Fuglum Direktør for kultur og teknikk Asker kommune Avfallsdagene 2013 Maskinentreprenørenes forbund Forhistorien : Strategiplan for matavfall og utvidet kildesortering

Detaljer

Resultater & Vurderinger

Resultater & Vurderinger Resultater & Vurderinger Utarbeidet av Hjellnes Consult as 27. mai 2015 Type testbeholdere Plukkanalyse UiO Mai 2015 3 typer innendørs: Røros, Waste Honey, Bermuda Quatro 2 typer utendørs: Artcher, Stumpf

Detaljer

Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030

Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030 Oslo kommune Renovasjonsetaten Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030 E2014 Sektorseminar kommunalteknikk 13.02.2014 Avd.dir. Toril Borvik Administrasjonsbygget på Haraldrud Presentasjon Renovasjonsetatens

Detaljer

Retningslinjer for avfall

Retningslinjer for avfall Retningslinjer for avfall NR 1 Retningslinjer for håndtering av husholdningsavfall Disse retningslinjer er utarbeidet med hjemmel i avfallsforskriften 2 vedtatt i Arendal kommune den xxxx, Froland kommune

Detaljer

Resultater og fremtidsutsikter

Resultater og fremtidsutsikter Resultater og fremtidsutsikter Renovasjonsselskapet for Drammensregionen IKS (RfD) George Fulford, styreleder Utfordrende og spennende år Ny eierstrategi Nye IT-løsninger Oppstart ny innsamlingskontrakt

Detaljer

Sammenstilling grunnlagsopplysninger

Sammenstilling grunnlagsopplysninger UiO Plan for avfallshåndtering Sammenstilling grunnlagsopplysninger Datagrunnlag og observasjoner Dato:17.6.2014 Innholdsfortegnelse: Om UiO & Eiendomsavdelingen Bygningsmassen Omfang renovasjon Avfallstyper

Detaljer

Avfallsstrategi trenger vi dette? Synspunkt fra Avfall Norge. Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge

Avfallsstrategi trenger vi dette? Synspunkt fra Avfall Norge. Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge Avfallsstrategi trenger vi dette? Synspunkt fra Avfall Norge Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge Hvem er Avfall Norge idag Avfall Norge er interesseorganisasjon for avfallsbransjen i Norge først og fremst

Detaljer

Avfall Norge. Optisk sortering status i Norge. Rapport 4/07

Avfall Norge. Optisk sortering status i Norge. Rapport 4/07 Avfall Norge Optisk sortering status i Norge Rapport 4/07 August 2006 PROSJEKTRAPPORT Rapport nr: 4/2007 Distribusjon: Fri Tittel: Oppdragsgiver: Avfall Norge Forfatter(e): Frode Syversen, Dato: 20.09.07

Detaljer

Bør vi slutte å kildesortere?

Bør vi slutte å kildesortere? Rudolf Meissner, fagsjef renovasjon Bør vi slutte å kildesortere? Kildesortering eller sentralsortering? Innhold i foredraget Litt historie om avfallssortering Hvor står vi i dag med kildesorteringen?

Detaljer

Plukkanalyse UiO, oktober 2014 Rapport dato: 10. november 2014

Plukkanalyse UiO, oktober 2014 Rapport dato: 10. november 2014 Plukkanalyse UiO, oktober 2014 Rapport dato: 10. november 2014 Analyse/stikkprøver av restavfall fra beholdere/sekker og containere Formål Plukkanalyse UiO, oktober 2014 o Kartlegge sammensetningen av

Detaljer

Sorteringsanlegg for blandet husholdningsavfall. 100609 Jacob Rognhaug Områdersjef/TiTech AS

Sorteringsanlegg for blandet husholdningsavfall. 100609 Jacob Rognhaug Områdersjef/TiTech AS Sorteringsanlegg for blandet husholdningsavfall 100609 Jacob Rognhaug Områdersjef/TiTech AS Agenda TiTech AS Automatisk sortering av blandet husholdningsavfall 1 TiTech er 100% fokusert på: Sensorbasert

Detaljer

Avfall Innlandet 2013 Framtidens avfallssortering

Avfall Innlandet 2013 Framtidens avfallssortering Avfall Innlandet 2013 Framtidens avfallssortering Hamar 24. januar 2013 Toralf Igesund FoU sjef BIR «Framtidens avfallssortering» Hva tror vi om fremtiden? vi vet en del om fortiden: Samfunnet endrer seg

Detaljer

Egen regi eller marked

Egen regi eller marked Egen regi eller marked Stavanger nedgravde løsninger for alle typer avfall? Tor Larsen, Stavanger kommune Bymiljø og Utbygging, Fagavdeling renovasjon Noen nøkkeltall om Stavanger Ca. 117.000 innbyggere,

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR. NEDGRAVDE AVFALLSCONTAINERE ( Nedgravde løsninger eller dypoppsamling )

RETNINGSLINJER FOR. NEDGRAVDE AVFALLSCONTAINERE ( Nedgravde løsninger eller dypoppsamling ) RETNINGSLINJER FOR NEDGRAVDE AVFALLSCONTAINERE ( Nedgravde løsninger eller dypoppsamling ) 1. Versjon: Januar 2008 1. HENSIKTEN MED RETNINGSLINJEN Det har den senere tid kommet flere forespørsler fra private

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR RENOVASJONSTEKNISK PLAN. 1. Innledning Løsninger for avfallshåndtering skal tas hensyn til så tidlig som mulig i planarbeider*.

RETNINGSLINJER FOR RENOVASJONSTEKNISK PLAN. 1. Innledning Løsninger for avfallshåndtering skal tas hensyn til så tidlig som mulig i planarbeider*. Lyngdal kommune Tekniske tjenester Farsund kommune Administrasjonen RETNINGSLINJER FOR RENOVASJONSTEKNISK PLAN Det henvises til kapittel 3 i Renovasjonsforskriften for Farsund kommune og Lyngdal kommune.

Detaljer

Avfallsteknisk norm For kommunene Kristiansand, Songdalen, Søgne og Vennesla

Avfallsteknisk norm For kommunene Kristiansand, Songdalen, Søgne og Vennesla Avfallsteknisk norm For kommunene Kristiansand, Songdalen, Søgne og Vennesla August 2013 Forord Det er utarbeidet en avfallsteknisk norm for kommunene i Avfall Sør; Kristiansand, Songdalen, Søgne og Vennesla.

Detaljer

Avfallshåndtering. Grønn 530 x 220 x360 K103571 Orange 530 x 220 x360 K103572 Grafitt Grå 530 x 220 x360 K103573 Hvit 530 x 220 x360 K103574

Avfallshåndtering. Grønn 530 x 220 x360 K103571 Orange 530 x 220 x360 K103572 Grafitt Grå 530 x 220 x360 K103573 Hvit 530 x 220 x360 K103574 Avfallshåndtering Avfallsbeholder GAP GAP er designet av den annerkjente norske designeren Ole Petter Vullum. Det er en solid avfallsbeholder tilrettelagt for kildesortering av papir og restavfall. Beholderen

Detaljer

Kildesortering! Hvorfor kildesortering? Utfordringer med å få folk til å kildesortere avfall 24.04.2012. Bente Flygansvær

Kildesortering! Hvorfor kildesortering? Utfordringer med å få folk til å kildesortere avfall 24.04.2012. Bente Flygansvær Oslo kommune Renovasjonsetaten Kildesortering! Utfordringer med å få folk til å kildesortere avfall Bente Flygansvær Prosjektleder, Renovasjonsetaten Forsker, BI Handelshøyskolen Hvorfor kildesortering?

Detaljer

FORSKRIFT FOR HUSHOLDNINGSAVFALL I KOMMUNENE KRISTIANSAND, SONGDALEN, SØGNE OG VENNESLA.

FORSKRIFT FOR HUSHOLDNINGSAVFALL I KOMMUNENE KRISTIANSAND, SONGDALEN, SØGNE OG VENNESLA. FORSKRIFT FOR HUSHOLDNINGSAVFALL I KOMMUNENE KRISTIANSAND, SONGDALEN, SØGNE OG VENNESLA. Fastsatt av Kristiansand bystyre 22/06/10 Songdalen kommunestyre 24/06/10 Søgne kommunestyre 17/06/10 Vennesla kommunestyre

Detaljer

Står kildesortering for fall i Salten?

Står kildesortering for fall i Salten? Står kildesortering for fall i Salten? 03.10.2009 1 Er det riktig å kildesortere matavfall og kompostere det når vi ikke klarer å nyttiggjøre komposten vi produserer? Er det fornuftig å sende yoghurtbegre

Detaljer

Retningslinjer. for. nedgravde avfallscontainere

Retningslinjer. for. nedgravde avfallscontainere Retningslinjer for nedgravde avfallscontainere Revidert 04.04.2014 1. Hva retningslinjene omhandler Retningslinjene gjelder nedgravde containere for oppsamling av avfall fra husholdninger. Det forutsettes

Detaljer

Høringsuttalelse om innsamling av våtorganisk avfall i Grenland

Høringsuttalelse om innsamling av våtorganisk avfall i Grenland Renovasjon i Grenland Skien kommune Postboks 3004 3707 Skien Oslo, 16.02.04 Høringsuttalelse om innsamling av våtorganisk avfall i Grenland Norges Naturvernforbund støtter innføring av kildesortering av

Detaljer

Kildesortering 2011. Sorter avfall - skap verdier!

Kildesortering 2011. Sorter avfall - skap verdier! Kildesortering 2011 Sorter avfall - skap verdier! Bli med på vårt store lokale miljøprosjekt Er du klar for å være med på dette store lokale miljøprosjektet? Det er jeg. Jeg gleder meg til å sette i gang

Detaljer

Kildesortering kontra avfallsforbrenning: Motsetning. Andreas Brekke, forskningsleder Forebyggende Miljøvern, Østfoldforskning NKF-dagene, 15.06.

Kildesortering kontra avfallsforbrenning: Motsetning. Andreas Brekke, forskningsleder Forebyggende Miljøvern, Østfoldforskning NKF-dagene, 15.06. Kildesortering kontra avfallsforbrenning: Motsetning eller samspill Andreas Brekke, forskningsleder Forebyggende Miljøvern, Østfoldforskning NKF-dagene, 15.06.2010 Østfoldforskning AS Forskningsinstitutt

Detaljer

Gausdal Lillehammer Øyer

Gausdal Lillehammer Øyer Gausdal Lillehammer Øyer FORSKRIFT for kommunal renovasjon i Gausdal, Lillehammer og Øyer kommuner. Forskriften gjelder fra 1. juli 2014 og avløser forskrift datert 1. januar 2005. Tlf: 61 27 05 60 E-post:

Detaljer

Nedgravd containerløsning i Vesar

Nedgravd containerløsning i Vesar Nedgravd containerløsning i Vesar Innledning: Vesar har ansvaret for innsamling av avfall fra husholdningene på vegne av kommunene i Vestfold. Vesar har høye målsettinger i forhold til grad av kildesortering

Detaljer

Longopac LANGSEKK System.

Longopac LANGSEKK System. Longopac LANGSEKK System. Mindre Restavfall, Mer til Gjenvinning! Bruk av farger gjør det lettere å Sortere Riktig der avfallet oppstår og få det enkelt fram til riktig Container / Leveringssted. Longopac

Detaljer

Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 02.11.2010 053/10 Kommunestyret 09.11.2010 046/10

Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 02.11.2010 053/10 Kommunestyret 09.11.2010 046/10 Side 1 av 7 Lardal kommune Saksbehandler: Britt H. Lie Telefon: 33 15 52 05 Lardal kommunale eiendom JournalpostID: 10/5470 Avfallsordning - Lardal kommune Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 02.11.2010

Detaljer

Avfallsplan for Bærum Prosjektnotat A: Status for avfall og avfallshåndtering i Bærum

Avfallsplan for Bærum Prosjektnotat A: Status for avfall og avfallshåndtering i Bærum Avfallsplan for Bærum Prosjektnotat A: Status for avfall og avfallshåndtering i Bærum 1 Innledning... 3 2 Metoder for behandling av avfall... Feil! Bokmerke er ikke definert. 2.1 Dagens løsning på husstandsnivå...

Detaljer

AVFALLSPLAN FOR LONGYEARBYEN 2005-2010. HANDLINGSPROGRAM HANDLINGSPROGRAM

AVFALLSPLAN FOR LONGYEARBYEN 2005-2010. HANDLINGSPROGRAM HANDLINGSPROGRAM AVFALLSPLAN FOR LONGYEARBYEN 2005-2010. HANDLINGSPROGRAM HANDLINGSPROGRAM 10.06.2005 Avfallsplan for Longyearbyen 2005-2010. Handlingsprogram 1 1 HANDLINGSPROGRAM År for gjennomføring 2005 2006 2007 2008

Detaljer

Renovasjonsforskrifter i Salten RENOVASJONSFORSKRIFTER I SALTEN. 1. Virkeområde. 2. Mål. 3. Definisjoner

Renovasjonsforskrifter i Salten RENOVASJONSFORSKRIFTER I SALTEN. 1. Virkeområde. 2. Mål. 3. Definisjoner RENOVASJONSFORSKRIFTER I SALTEN 1. Virkeområde 1.1 Forskriftene gjelder oppsamling, innsamling og transport av forbruksavfall, tømming av slamavskillere, privet, tette tanker m.v. og innsamling av spesialavfall

Detaljer

Møteinnkalling styremøte nr 10/13

Møteinnkalling styremøte nr 10/13 Thomas Sjøvold Kari Agnor Halvor Glenne Nina Ramberg Gudmund Nyrud Renate Berner styreleder nestleder ansattes representant Dato: 1.november 2013 Møteinnkalling styremøte nr 10/13 Sted: Kveldroveien 4,

Detaljer

Oppstilling for å vise endringene i ny renovasjonsforskrift sammenlignet med tidligere utgave.

Oppstilling for å vise endringene i ny renovasjonsforskrift sammenlignet med tidligere utgave. Forskrift av 1. januar 2005 Endringer Forskrift av 1. juli 2014 Ny paragraf 1. 1. Formål. Forskriften har som formål å sikre miljømessig, økonomisk og helsemessig forsvarlig innsamling, transport, gjenvinning

Detaljer

Saksframlegg. Avfallsteknisk norm og orientering om mål og strategier for nedgravde avfallsløsninger

Saksframlegg. Avfallsteknisk norm og orientering om mål og strategier for nedgravde avfallsløsninger Søgne kommune Arkiv: M50 Saksmappe: 2013/1163-9351/2013 Saksbehandler: Paal Kristensen Dato: 05.03.2013 Saksframlegg Avfallsteknisk norm og orientering om mål og strategier for nedgravde avfallsløsninger

Detaljer

RENOVASJONSFORSKRIFTER FOR FREDRIKSTAD KOMMUNE

RENOVASJONSFORSKRIFTER FOR FREDRIKSTAD KOMMUNE RENOVASJONSFORSKRIFTER FOR FREDRIKSTAD KOMMUNE Vedtatt av Fredrikstad kommunestyre den 30.05.1996, sak 96/0085. Forskriftene trer i kraft fra og med 01.07.1996. Med hjemmel i: Lov om vern mot forurensinger

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR NEDGRAVDE AVFALLSCONTAINERE

RETNINGSLINJER FOR NEDGRAVDE AVFALLSCONTAINERE RETNINGSLINJER FOR NEDGRAVDE AVFALLSCONTAINERE 24 september 2012 Innholdsfortegnelse 1 HENSIKT MED RETNINGSLINJENE 3 2 BESKRIVELSE AV NEDGRAVD AVFALLSCONTAINER 4 3 RETNINGSLINJER 4 3.1 Ansvarsforhold/

Detaljer

Disposisjon for presentasjonen. Grovavfall er dagens ordninger gode nok? Avfallskonferansen 2008. Avfallshierarkiet. Sentrale prinsipper

Disposisjon for presentasjonen. Grovavfall er dagens ordninger gode nok? Avfallskonferansen 2008. Avfallshierarkiet. Sentrale prinsipper Oslo kommune Disposisjon for presentasjonen Grovavfall er dagens ordninger gode nok? Avfallskonferansen 2008 Innledning Bakgrunn for samarbeidsprosjektet mellom Avfall Norge (AN) og Huseiernes Landsforbund

Detaljer

------------------------------------------------------ klipp ut

------------------------------------------------------ klipp ut Avsender: HIM IKS, Haraldseidvågen, 5574 Skjold, telefon: 52 76 50 50 www.him.as B MILJØMERKET 241 600 Trykksak HIM jobber for avfallsreduksjon og ombruk på Haugalandet I tillegg til å stimulere til økt

Detaljer

Norsk renholdsverks-forening

Norsk renholdsverks-forening Norsk renholdsverks-forening Hjemmekompostering i kommunal regi NRF medlemsundersøkelse Rapport nr 5/2005 NRF - Samarbeidsforum for avfallshåndtering R A P P O R T Rapport nr: 5/05 Distribusjon: Fri Dato:

Detaljer

Biogass Hvilken rolle kan kommunenes avfallshåndtering ha? Henrik Lystad Seminar om klima, avfall og biogass Sarpsborg, 9.

Biogass Hvilken rolle kan kommunenes avfallshåndtering ha? Henrik Lystad Seminar om klima, avfall og biogass Sarpsborg, 9. Biogass Hvilken rolle kan kommunenes avfallshåndtering ha? Henrik Lystad Seminar om klima, avfall og biogass Sarpsborg, 9. februar 2012 Innhold Husholdningsavfallet Valgmuligheter og løsninger Hva er riktig

Detaljer

Fremtiden er fornybar. Strategidokument for Vesar 2012-2016

Fremtiden er fornybar. Strategidokument for Vesar 2012-2016 Fremtiden er fornybar Strategidokument for Vesar 2012-2016 1 2 5 4 6 8 12 11 3 7 9 10 1. Hof 2. Holmestrand 3. Horten 4. Re 5. Lardal 6. Andebu 7. Tønsberg 8. Stokke 9. Nøtterøy 10. Tjøme 11. Sandefjord

Detaljer

Økonomiplan 2009-2012

Økonomiplan 2009-2012 Follo Ren IKS Verkstedveien 29,1400 Ski Tlf.: +47 64 85 23 30 Faks: +47 64 85 23 40 Org. nr. 975 804 569 MVA E-post: post@folloren.no www.folloren.no Økonomiplan 2009-2012 September 2008 INNHOLDSFORTEGNELSE

Detaljer

Svar på oppdrag fra KLD om mulige effekter av at avgiften på forbrenning av avfall ble fjernet

Svar på oppdrag fra KLD om mulige effekter av at avgiften på forbrenning av avfall ble fjernet Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 OSLO Oslo, 09.07.2014 Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/7165 Saksbehandler: Bernt Ringvold Svar på oppdrag fra KLD om mulige effekter

Detaljer

Kildesortering avfall - Aktuelle nye fraksjoner

Kildesortering avfall - Aktuelle nye fraksjoner Kildesortering avfall - Aktuelle nye fraksjoner Plastemballasje Det har kommet flere ytringer fra publikum med ønske om utsortering av plastemballasje i husholdningene. I følge Statistisk sentralbyrå (SSB)

Detaljer

Forskriften omfatter kildesortering, oppsamling og innsamling av husholdningsavfall.

Forskriften omfatter kildesortering, oppsamling og innsamling av husholdningsavfall. Forslag til ny renovasjonsforskrift for Skien kommune Kap. 1. Generelle bestemmelser 1. Formål Forskriften har som formål å sikre en hensiktsmessig, miljømessig og hygienisk forsvarlig oppbevaring, innsamling

Detaljer

Hentekalender 2016. I dette heftet finner du informasjon om renovasjonstjenester og hentedager for husholdningsavfall i Bærum

Hentekalender 2016. I dette heftet finner du informasjon om renovasjonstjenester og hentedager for husholdningsavfall i Bærum Hentekalender 2016 I dette heftet finner du informasjon om renovasjonstjenester og hentedager for husholdningsavfall i Bærum Offentlig informasjon Du sorterer, vi gjenvinner! Ved å kildesortere kan hver

Detaljer

Renovasjonsløsninger ved nybygging og rehabilitering av boligbebyggelse Retningslinjer for utbyggere, arealplanleggere og byggesaksbehandlere

Renovasjonsløsninger ved nybygging og rehabilitering av boligbebyggelse Retningslinjer for utbyggere, arealplanleggere og byggesaksbehandlere Renovasjonsløsninger ved nybygging og rehabilitering av boligbebyggelse Retningslinjer for utbyggere, arealplanleggere og byggesaksbehandlere September 2008 INNHOLDSFORTEGNELSE0 01. INNLEDNING... 3 1.1

Detaljer

Energi og klimaplan i Sørum

Energi og klimaplan i Sørum Energi og klimaplan i Sørum ROAF hvordan energi og klima vurderes i avfallsbehandlingen ROAF Romerike Avfallsforedling IKS ROAF-direktør Øivind Brevik september 2010 Ansvarlig avfallshåndtering for klima,

Detaljer

Vad händer i Trondheims kommun på biogasfronten?

Vad händer i Trondheims kommun på biogasfronten? Biogas seminar i Østersund 20.09.2010 Vad händer i Trondheims kommun på biogasfronten? Sjefsingeniør Knut Bakkejord noen fakta 170.000 innbyggere + 30.000 studenter Ca. 70.000 tonn husholdningsavfall,

Detaljer

Fredrikstad kommune virksomhet ik renovasjon. Forundersøkelse plastinnsamling. Mars 2010

Fredrikstad kommune virksomhet ik renovasjon. Forundersøkelse plastinnsamling. Mars 2010 Fredrikstad kommune virksomhet ik renovasjon Forundersøkelse plastinnsamling Mars 2010 Renovasjonsundersøkelse Metode og gjennomføring I denne rapporten presenterer Norfakta resultatene fra en undersøkelse

Detaljer

Forskrift for innsamling m.v. av forbruksavfall, tømming av slamavskillere, tette tanker m.v. og avfallsgebyr i Lardal kommune

Forskrift for innsamling m.v. av forbruksavfall, tømming av slamavskillere, tette tanker m.v. og avfallsgebyr i Lardal kommune Forskrift for innsamling m.v. av forbruksavfall, tømming av slamavskillere, tette tanker m.v. og avfallsgebyr i Lardal kommune vedtatt av kommunestyret den 15.04.1985 i medhold av lov av 13 mars 1981.

Detaljer

INFORMASJON OM ROAF FROKOSTMØTE. 14. mai 2013 Øivind Brevik og Terje Skovly

INFORMASJON OM ROAF FROKOSTMØTE. 14. mai 2013 Øivind Brevik og Terje Skovly INFORMASJON OM ROAF FROKOSTMØTE 14. mai 2013 Øivind Brevik og Terje Skovly Kort om ROAF IKS for 8 kommuner,167.240 innbyggere (1. januar 2013, SSB) (3.000 økn pr år) (Enebakk, Fet (10.810), Gjerdrum, Lørenskog,

Detaljer

HIAS. Strandsonen i Hamar Aktuelle løsninger nger for oppsamling av avfall Mulighetsstudie

HIAS. Strandsonen i Hamar Aktuelle løsninger nger for oppsamling av avfall Mulighetsstudie HIAS Strandsonen i Hamar Aktuelle løsninger nger for oppsamling av avfall Mulighetsstudie 24. mai 211 SAMMENDRAG Hamar kommune arbeider med utarbeidelse av reguleringsplan for Strandsonen i Hamar. Reguleringsplanen

Detaljer

Gratulerer! 1. Steg for steg. 3. Miniordbok. 2. Spar miljø og penger

Gratulerer! 1. Steg for steg. 3. Miniordbok. 2. Spar miljø og penger Gratulerer! Om litt er ditt arrangement den heldige mottaker av Recyclomaten, installasjonen som hjelper deg å kommunisere hvorfor kildesortering er viktig. Du har forpliktet deg til gjøre en innsats og

Detaljer

TA-3037/2013. Avfallssug Effekter på materialgjenvinning

TA-3037/2013. Avfallssug Effekter på materialgjenvinning TA-3037/2013 Avfallssug Effekter på materialgjenvinning 7. februar 2013 Denne rapporten er skrevet på oppdrag fra: Utførende institusjon Hjellnes Consult as Oppdragstakers prosjektansvarlig Kjetil Hansen

Detaljer

Forskrift 29. juni 2004 nr. 1080 for avfallsbehandling i Hemsedal kommune, Buskerud

Forskrift 29. juni 2004 nr. 1080 for avfallsbehandling i Hemsedal kommune, Buskerud Forskrift 29. juni 2004 nr. 1080 for avfallsbehandling i Hemsedal kommune, Buskerud Fastsatt av Hemsedal kommunestyre den 01.07.04 k.sak 68/04 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger

Detaljer

hjemmekompostering Gratis kurs!

hjemmekompostering Gratis kurs! Begynn med hjemmekompostering Gratis kurs! Hva er kompostering? Kompostering er resirkulering på naturens premisser. I naturen foregår det en stadig resirkulering av organisk materiale. Løvet som faller

Detaljer

FORSKRIFT FOR HUSHOLDNINGSAVFALL I SANDEFJORD KOMMUNE

FORSKRIFT FOR HUSHOLDNINGSAVFALL I SANDEFJORD KOMMUNE Forskrift for husholdningsavfall for Sandefjord kommune Side 1 SANDEFJORD KOMMUNE Teknisk etat, den 01.06.2011 FORSKRIFT FOR HUSHOLDNINGSAVFALL I SANDEFJORD KOMMUNE Fastsatt av bystyret den 20.10.2011

Detaljer

Finnmark Miljøtjeneste AS PRESENTASJON AV FINNMARK MILJØTJENESTE AS 2007.

Finnmark Miljøtjeneste AS PRESENTASJON AV FINNMARK MILJØTJENESTE AS 2007. PRESENTASJON AV FINNMARK MILJØTJENESTE AS 2007. Historikk Finnmark Miljøtjeneste AS ble stiftet av kommunene Gamvik, Karasjok, Lebesby, Måsøy, Nordkapp og Porsanger 10. april 1996. Finnmark Miljøtjeneste

Detaljer

Moderne avfallsløsninger

Moderne avfallsløsninger Moderne avfallsløsninger Renslig, pent og ryddig - din miljøpartner Ny type avfallssystem Renslig og ryddig Innherred Renovasjon kan nå tilby en ny type avfallssystem under jorden! Det vil si at selve

Detaljer

Biproduktforordningen arbeidet med nytt regelverk. Marie Opsal Tangen, seniorrådgiver Regelverksavdelingen, Hovedkontoret

Biproduktforordningen arbeidet med nytt regelverk. Marie Opsal Tangen, seniorrådgiver Regelverksavdelingen, Hovedkontoret Biproduktforordningen arbeidet med nytt regelverk Marie Opsal Tangen, seniorrådgiver Regelverksavdelingen, Hovedkontoret Lynkjapt tilbakeblikk på hvorfor vi har en biproduktforordning: Kugalskap, munn

Detaljer

Behandling av biologisk fraksjon i en MBT og disponering av biologisk rest. Jarle Marthinsen, Mepex

Behandling av biologisk fraksjon i en MBT og disponering av biologisk rest. Jarle Marthinsen, Mepex Behandling av biologisk fraksjon i en MBT og disponering av biologisk rest. Jarle Marthinsen, Mepex Behandlingsmetoder Input 100 % Mekanisk behandling 40-60 % Biologisk behandling 30 50 % Stabilisert organisk

Detaljer

Informasjon om felles avfallsordning for borettslag, sameier, velforeninger og lignende. Innsamling av plastemballasje

Informasjon om felles avfallsordning for borettslag, sameier, velforeninger og lignende. Innsamling av plastemballasje Informasjon om felles avfallsordning for borettslag, sameier, velforeninger og lignende Innsamling av plastemballasje Vi kommer og henter plastemballasje I løpet av 2009 starter vi å hente plastemballasje

Detaljer

FORSKRIFT FOR HUSHOLDNINGSAVFALL I ÅS KOMMUNE

FORSKRIFT FOR HUSHOLDNINGSAVFALL I ÅS KOMMUNE FORSKRIFT FOR HUSHOLDNINGSAVFALL I ÅS KOMMUNE Fastsatt av styre 21. november 2012 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) 30, 33, 34, 37, 79,

Detaljer

Grønn Byggallianse. Avfall i byggets kretsløp muligheter i avfallssektoren. Daglig leder Frode Syversen Mepex Consult AS

Grønn Byggallianse. Avfall i byggets kretsløp muligheter i avfallssektoren. Daglig leder Frode Syversen Mepex Consult AS Grønn Byggallianse Avfall i byggets kretsløp muligheter i avfallssektoren Daglig leder Frode Syversen Mepex Consult AS 06.10.2008 Grønn Byggallianse 1 Mepex systemløsning kildesortering og gjenvinning

Detaljer

Miljøstatus Pilestredet Park 2006 Kildesortering gir resultater

Miljøstatus Pilestredet Park 2006 Kildesortering gir resultater Miljøstatus Pilestredet Park 2006 Kildesortering gir resultater Beboerne i Pilestredet Park har i løpet av det første driftsåret med kildesortering sortert ut og samlet inn plastemballasje tilsvarende

Detaljer

FELLES FORSKRIFT FOR KILDESORTERING, OPPSAMLING, INNSAMLING, TRANSPORT OG GEBYR FOR FORBRUKSAVFALL

FELLES FORSKRIFT FOR KILDESORTERING, OPPSAMLING, INNSAMLING, TRANSPORT OG GEBYR FOR FORBRUKSAVFALL Side 1 av 7 FELLES FORSKRIFT FOR KILDESORTERING, OPPSAMLING, INNSAMLING, TRANSPORT OG for kommunene Bø, Hjartdal, Notodden og Sauherad Vedtatt av kommunestyret i Bø den 06.03.2000 i sak nr. 32/00. Vedtatt

Detaljer

Fagnotat. BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for utbyggingsavtaler. Fagnotat Fleksibel gebyrmodell for renovasjonstjenester

Fagnotat. BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for utbyggingsavtaler. Fagnotat Fleksibel gebyrmodell for renovasjonstjenester BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for utbyggingsavtaler Fagnotat Saksnr.: 201503797-1 Emnekode: ESARK-641 Saksbeh: KOAK Til: Byråd for byutvikling, klima og miljø Kopi til: Fra: Etat for

Detaljer

KiO Kildesortering i Oslo

KiO Kildesortering i Oslo KiO Kildesortering i Oslo Anita Borge, prosjektleder OSLO KOMMUNE 1 Avfallsplan for Oslo kommune 2006-2009 Innføring av kildesorteringsløsninger for plastemballasje og våtorganisk avfall i Oslo kommune:

Detaljer

FORSKRIFT FOR TVUNGEN RENOVASJON,TØMMINGAV SLAMAVSKILLERE,TETTE TANKER MV. FOR RIR - KOMMUNENE

FORSKRIFT FOR TVUNGEN RENOVASJON,TØMMINGAV SLAMAVSKILLERE,TETTE TANKER MV. FOR RIR - KOMMUNENE FORSKRIFT FOR TVUNGEN RENOVASJON,TØMMINGAV SLAMAVSKILLERE,TETTE TANKER MV. FOR RIR - KOMMUNENE Denne forskrift erstatter tidligere vedtatt forskrift for tvungen renovasjon i RIR-kommunene. Forskriften

Detaljer

Lørenskog Vinterpark. Brannvann Kapasitet kommunalt nett og prosjektbehov

Lørenskog Vinterpark. Brannvann Kapasitet kommunalt nett og prosjektbehov Lørenskog Vinterpark Brannvann Kapasitet kommunalt nett og prosjektbehov Oslo, 11.03.2015 AJL AS Side 1 2 Det er i dagens situasjon for liten kapasitet i området til slokkevann for det planlagte tiltaket.

Detaljer