Områdeplan e-helse og teknologi Digital fornying. Perioden

Transkript

1 Dato: Side: 1 / 41 Områdeplan e-helse og teknologi Digital fornying Perioden «De neste årene skal verden gjennom sin største transformasjon noen sinne. Fra analog til digital. Fra fysisk til virtuell. Teknologi skal inn over alt og samtidig være ute av syne. Nyttig, usynlig, ufarlig, fleksibel. Fra soverommet til styrerommet. Fra fjøs til romstasjon.» (Helge Skrivervik - mypendium november 2015) Behandles i ledermøtet / Styremøtet GODKJENT AV: Navn Stilling Dato Versjon Roar Halvorsen IKT-sjef Toril Kolås Fagdirektør Morten Lang Ree Administrerende direktør SAKSBEHANDLER: PROSJEKTLEDER DIGITAL FORNYING, FRODE FINNE Side 1 av Vedlegg SI Områdeplan_IKT_ versjon 1 0

2 Dato: Side: 2 / 41 Innhold 1 INNLEDNING SAMMENDRAG NY SYKEHUSSTRUKTUR OG TEKNOLOGIUTVIKLING Utviklingstrender innen e-helse og teknologi RAMMEFAKTORER Eierstyring og strategier Sykehuspartner Endringer i pasientbehandlingen Medvirkning fra ansatte OVERORDNET MÅLBILDE MÅLBILDE FOR OMRÅDEPLANEN ORGANISERING, RESSURSER OG STYRING I SI AKTIVITET GJENNOMFØRT I Modernisert IKT plattform og etablering av sikre trådløse nett Nytt PACS/RIS Nytt saksbehandlersystem basert på Public 360 (P360) Innført beslutningsstyrt tilgang i DIPS Overført BUPdata til Dips Ny versjon av Partus fødesystem Etablert elektronisk lab-rekvisisjon ved om lag 60 legekontor basert på DIPS Interactor I-Nett Håndboka Elektroniske tavler Lab-håndboka Min Journal Plo-meldinger OVERSIKT OVER PLANLAGT AKTIVITET I PROSJEKTER I PLANPERIODEN (GRAFISK VISNING) TABELLARISK OVERSIKT OVER PROSJEKT/AKTIVITET I FORELØPIG PLAN PROSJEKT/AKTIVITET RESTERENDE ÅR I PLANPERIODEN ØKONOMISKE KONSEKVENSER OG GEVINSTER Økonomiske konsekvenser RISIKOVURDERINGER FOR TIL GJENNOMFØRING AV OMRÅDEPLANEN Side 2 av Vedlegg SI Områdeplan_IKT_ versjon 1 0

3 Dato: Side: 3 / 41 REFERANSER TIL ANDRE DOKUMENTER Dokumentnavn Sykehuset Innlandet - Områdeplan e-helse og teknologi IKT strategi og handlingsplan (Helse Sør-Øst RHF) Regional Gjennomføringsplan for IKT området Økonomisk langtidsplan (ØLP) Side 3 av Vedlegg SI Områdeplan_IKT_ versjon 1 0

4 Dato: Side: 4 / 41 1 INNLEDNING Områdeplanen for e-helse og teknologi for er en rullering av tilsvarende vedtatt plan for perioden Planen bygger på og understøtter Helse Sør-Øst sin IKTstrategi, samtidig som den også fokuserer på å ivareta prioriterte behov i Sykehuset innlandet. Områdeplanen har et detaljert fokus på prosjekt og aktiviteter som er planlagt for 2016, og et overordnet fokus på prosjektplan for I tillegg til å vise planene for e-helse og teknologi for de kommende 5 årene, beskrives utviklingstrekk innen teknologiområdet som vi tror vil påvirke utviklingen av helsetilbudet for befolkningen i Sykehuset Innlandet sitt opptaksområde de kommende årene. Områdeplanen bygger på føringer fra regional IKT strategidokumenter i Helse Sør-Øst (HSØ) samt strategi for Nasjonal IKT. HSØ sin strategiplan fra 2015 har følgende overordnet målsetning: «Helse Sør-Østs bruk av IKT skal sikre at rett informasjon er tilgjengelig til rett tid, til rett person, slik at pasientsikkerheten blir ivaretatt og slik at alle ansatte i helseforetakene kan utføre sine oppgaver effektivt og med høy kvalitet overfor pasientene. Både kliniske prosesser og prosesser for ledelse og administrasjon krever god, hurtig og sikker informasjonstilgang for å støtte analyse, beslutninger og praktisk arbeid». Områdeplanen legger også grunnlag for kommunikasjon med Helse Sør-Øst RHF og Sykehuspartner om prioritering og planer for SI i perioden. Det er en erkjennelse at sykehussektoren må ta et betydelig løft innen IKT området for å kunne få gode nok løsninger som tilfredsstiller og understøtter moderne sykehusdrift og tjenester for pasienter, ansatte og samarbeidspartnere. Sammenlignet med andre sektorer ligger vi fremdeles langt bak når det gjelder løsninger og bruk av ressurser til IKT. Basert på de to siste årene har vi kommet godt i gang. De prioriteringene som er gjort i arbeidet med denne planen er i samsvar med de regionale prinsipper for prioritering som ble vedtatt 21. august 2013 av Fornyingsstyret i Helse Sør-Øst: Økt kvalitet og sikkerhet i pasientbehandlingen Økt grad av sikker og stabil drift Økt effektivitet og bidrag til en enklere hverdag Økt understøttelse av regionens målbilde Økt kvalitet i styringsinformasjon Understøtte forskning og innovasjon i helseforetaket Side 4 av Vedlegg SI Områdeplan_IKT_ versjon 1 0

5 Dato: Side: 5 / 41 Rett informasjon til rett tid tilsier at helseforetakene i enda større grad enn tidligere, må fokusere på samhandling med fastleger, kommunehelsetjenesten og direkte med pasienter og pårørende. I tillegg til å være utfordrende teknisk, krever dette også organisatoriske og juridiske avklaringer. Det etableres et nytt direktorat for e-helse. Direktoratet baseres på divisjon e-helse i Helsedirektoratet. Direktoratet skal ha tett integrasjon med Helsedirektoratet som faglig normerende etat. Det nye direktoratet skal ha ansvar for styring, gjennomføring og forvaltning av nasjonale IKT-prosjekter. I dette ligger også ansvar for forvaltning og utvikling av lover, forskrifter og IKT-standarder. Side 5 av Vedlegg SI Områdeplan_IKT_ versjon 1 0

6 Dato: Side: 6 / 41 E-Helsedirektoratet vil ha ansvaret for de nasjonale retningslinjer og Nasjonal IKT skal koordinere RHF ene. Overordnet aktørbilde for helse- og omsorgssektoren Nasjonal IKT (NIKT) ble etablert som eget helseforetak i 2014 for i sterkere grad kunne samordne IKT tiltak og standardisering innen spesialisthelsetjenesten. NIKT sin strategiplan for har undertittel: «En felles IKT-strategi for spesialisthelsetjenesten». For Sykehuset Innlandet ser dette ut som en målsetning enn en realitet, siden hvert av de regionale helseforetakene fortsatt har sine egne strategier. NIKTs strategidokument vil derfor være et minste felles multiplum av de fire regionale strategiene. Side 6 av Vedlegg SI Områdeplan_IKT_ versjon 1 0

7 Dato: Side: 7 / 41 Siden Nasjonal IKT arbeider med standardisering og samordning som bestilling fra de regionale helseforetakene, vil det for hvert helseforetak å forholde seg til overordnet regional IKT strategi ved utarbeidelse av Områdeplan. Det er etablert 4 nasjonale utvalg for prioriteringer innen IT i Helsesektoren: 1. e-helsegruppen: E-Helsegruppen skal sikre overordnede samordninger, prioriteringer og koordineringer av IKT-tiltak innen e-helse 2. NUIT: Nasjonalt utvalg for IT-prioriteringer i helse- og omsorgssektoren (NUIT) skal bidra til en enhetlig og oversiktlig utvikling av nasjonale IT-tiltak 3. NUFA: Nasjonalt utvalg for fag- og arkitektur (NUFA) skal gi råd vedrørende prioriteringer og koordinering av nasjonale IKT-tiltak og valg av samhandlingsarkitektur i helse- og omsorgssektoren 4. SamUT: SamUT er et sentralt utbredelses- og koordineringsorgan knyttet til utbredelse og bruk av elektroniske meldinger i helse og omsorgssektoren I forbindelse med etableringen av det nye e-helsedirektoratet, er utvalgsstrukturen under vurdering. 2 SAMMENDRAG Sykehuset Innlandets IKT-områdeplan for perioden er en årlig oppdatering som viser IKT områdets planer for de kommende 5 årene. Fokus er naturlig nok mest rettet mot aktiviteter i 2016, men planen viser også at aktivitetene i de kommende årene også er del av en helhetlig utvikling av tjenestene til helseforetaket. Aktivitetene i områdeplanen skal understøtte det langsiktige nasjonale målet som er skissert i Stortingsmelding nr «én innbygger - én journal». Verken stortingsmeldingen eller nyere dokumenter skisserer hvordan denne målsetningen skal nås, men Helse- og omsorgs-departementet oppfordrer til å «rydde regionalt bygge nasjonalt». Sykehuset Innlandet bidrar til å «rydde regionalt» ved å implementere felles regionale løsninger der dette er mulig, og fase ut gamle IKT program som kun benyttes lokalt i Innlandet. I målformuleringen 2020, gir Områdeplanen innspill på hvordan IKT kan bidra til bedre pasienttjenester om 5 år. Planen peker også på hvilke utviklingstrender som vil påvirke våre strategiske valg de kommende årene: «Internet of things» små enheter koblet til det globale nettet. Big Data mulighet til dataanalyse av enorme datamengder. Cloud computing lagring av data og bruk av IKT tjenester uten å ha egne fasiliteter. Side 7 av Vedlegg SI Områdeplan_IKT_ versjon 1 0

8 Dato: Side: 8 / 41 De største satsingene i Sykehuset Innlandet vil de neste årene være dominert av store regionale program. Aktivitetene er for en stor del styrt av føringer gitt av Helse Sør-Øst (HSØ) i deres IKT-strategi og handlingsplan, og videre gjennom de satsningene regionen har vedtatt ved opprettelse av følgende programmer: Regional klinisk løsning RKL omfattende: - Klinisk dokumentasjon - Laboratoriesystemer - Radiologiløsning - Digital samhandling Virksomhetsstyring - VIS Infrastukturfornying - IMP Med bakgrunn i et stort behov for fornying, standardisering og etterslep i teknologisk utvikling, legger HSØ til grunn et betydelig løft for teknologiområdet i foretaksgruppen de neste årene. Ved gjennomføring av programmene angitt ovenfor søker HSØ å realisere satsingen i «Digital Fornying». For 2016 vil det for SI være 8 prosjekter som er prioritert fremfor andre. Dette er store prosjekter og vil forbruke mye av de relevante ressursene i SI: Innføring av nytt radiologisystem (PACS/RIS). Videre utvikling av den teknologiske plattformen. Etablere nye tjenester for informasjonsutveksling med primærhelse, kommuner og andre aktører innen spesialisthelsetjenesten herunder innføring av kjernejournal Etablere datastøtte for medikamentell kreftbehandling. Etablere PKI-løsning for sikker identifisering av brukere. Grunnlag for etablering av e-resept. Pasientrettede IKT tjenester via Min Journal og helsenorge.no. Innovasjonsløsninger som elektronisk tavle, multimedia løsninger, I-nett, kunnskapsegget og den elektroniske håndboka Forberede SI for overgang til en strukturert EPJ og felles regional DIPS database Det pågår en kontinuerlig prosess med HSØ for å sikre at behov for investeringsmidler er i samsvar SIs områdeplan. De økonomiske rammene er foreløpige og det vil komme endringer i ØLP og årsbudsjettene. Det er gjennomført en overordnet vurdering av investeringsbehovet og driftsmidler for alle områdene samlet sett i HSØ. På bakgrunn av dette har HSØ utarbeidet en vurdering av investerings- og driftsramme i planperioden fordelt pr år: Side 8 av Vedlegg SI Områdeplan_IKT_ versjon 1 0

9 Dato: Side: 9 / Digital fornying Driftsinvesteringer Sum Tabellen viser Helse Sør-Øst sine totale investeringsmidler for perioden 2016 til Andelen som «treffer» SI i perioden er usikker, men effektene av disse investeringene relatert til SI synliggjøres i årlige driftskostnader fra Sykehuspartner. Dette vil også avhenge av hva det regionale fornyingsstyrets prioriteringer og generell tilgang på investeringsrammer hvert år. I tillegg til dette utgjør lokale investeringer til IKT 10 % av den årlige investeringsrammen i SI. Sykehuspartner har foretatt en framskriving av tjenestepriser per foretak i perioden Tjenestepris utgjør avskrivninger og øvrige IKT driftskostnader. Sykehuspartner IKT - endring i perioden Totalt økning Sykehuspartner - økt tjenestepris IKT Økningen i Sykehuspartner IKT budsjett overfor SI er vist i tabellen. Driftsutgiftene som Sykehuset Innlandet skal betale til Sykehuspartner er budsjettert til 305 mill. kroner for Områdeplanen rulleres hvert år, og samordnes årlig med ØLP og årlige budsjett for drift og investeringer. IKT-områdeplan skal brukes som underlag for budsjettprosesser i SI. SI ser det som viktig å realisere avtalte nytteeffekter knyttet til bruk av nye IKT-systemer. Grunnlaget for dette legges av prosjektene gjennom å ta frem effektmålene man forventer å nå gjennom valg av systemløsninger og implementering av disse. Se mer om dette i eget kapittel. Det er også sentralt å fremheve at den medisinsk-teknologiske - og IKT utviklingen som skjer er en nødvendig forutsetning for å drive et moderne sykehus og pasientbehandling. I siste kapittel i områdeplanen er det utformet noen overordnede vurderinger av risikofaktorer knyttet til gjennomføring av områdeplanen i NY SYKEHUSSTRUKTUR OG TEKNOLOGIUTVIKLING Endringen i sykehusstrukturen i Innlandet har vært diskutert siden Sykehuset Innlandet ble etablert i Mange stiller spørsmål om dagens struktur med 6 somatiske enheter, alle med akuttfunksjoner, er det optimale i forhold til å yte best mulig helsetjenester for de bevilgede midlene, til befolkningen i Oppland og Hedmark. Side 9 av Vedlegg SI Områdeplan_IKT_ versjon 1 0

10 Dato: Side: 10 / 41 På styremøte i Helse Sør-Øst RHF 23.oktober 2014 ble det godkjent at Sykehuset Innlandet starter opp en idéfase. Gjennom idéfasen skal mulige løsninger/alternativer for å dekke behovet for sykehustjenester i Innlandet identifiseres. Det skal utredes fire modeller hvorav «null-alternativet» (som i dag) er ett av alternativene som skal utredes. Idéfase med strukturforslag - ferdig 2016 Åpen høring 2017 Valg av fremtidig sykehusstruktur I denne prosessen vil det være svært viktig å vurdere medisinsk og teknologisk utvikling. Hele spekteret av kommunikasjon mellom pasient og behandler må vurderes i forhold til å lage fremtidsrettede tjenester til befolkningen. Riktig kontakt for pasientgruppene må vurderes ut fra hva som er best for pasienten og som gir effektive arbeidsprosesser for spesialisthelsetjenesten. e-helse og teknologi avdelingen vil bidra med å klargjøre utviklingstrender og planlegge ibruktakelse av ny teknologi. Figuren viser utvikling av helsetjenester ved riktig bruk av teknologi. 3.1 Utviklingstrender innen e-helse og teknologi. Teknologi vil i fremtiden være en av de viktigste endringsfaktorene i helsevesenet og spesielt i spesialisthelsetjenesten. Derfor er det viktig i større grad å ha en integrert og samlet strategisk og operativ tilnærming til dette området enn det vi har i dag. Teknologiområdet Side 10 av Vedlegg SI Områdeplan_IKT_ versjon 1 0

11 Dato: Side: 11 / 41 består dag for de fleste HF, også for Sykehuset Innlandet, av to hovedområder; e-helse og IKT og Medisinsk teknologi (MTU). Medisinsk teknisk utstyr (MTU) støtter klinisk diagnostikk og behandling. Bildediagnostisk utstyr, hjerte-/lungemaskin, medisinsk overvåkningsutstyr, operasjonsroboter, operasjonsbord, insulinpumper er eksempler på MTU. Dette er utstyr som er sentralt i den operative pasientbehandlingen. Den teknologiske utviklingen av MTU gir stadig nye muligheter i det pasientnære tilbudet i sykehus, i primærhelsetjenesten og i hjemmebasert behandling. MTU for bildediagnostikk, stråle terapi, overvåkning, EKG og EEG har lenge vært koblet i nettverk. Noen med sentrale- og andre med lokale løsninger. Det er i dag flere MTU er som har muligheter for å kobles til nettverk som ikke benyttes, og utviklingen går mot at enda flere MTU er får denne muligheten. Innen stråle terapi er samhandling på nettet sentralt, og pasient behandling stopper når datanettet ikke er operativt. De digitale datasettene som samles/produseres av medisinteknisk utstyr, kan overføres mellom samhandlende utstyrsenheter i ulike lokalisasjoner, til pasientjournaler (EPJ, IKT fagsystemer) og kvalitetsdokumentasjonssystemer (for eksempel medisinske registre), eller til teknisk servicepersonell. For fremtidig teknologistrategi, anskaffelser, organisering og drift må derfor MTU og IKT sees i sammenheng for å sikre optimal kvalitet og utnyttelse av ressursene og for å bidra til bedre helsetjenester. Løsningene innen MTU og IKT er komplekse, og krever at anskaffelse og planer samordnes slik at medisinsktekniske ingeniører, IKT-personell og helsepersonell samarbeider i integrerte team om anskaffelsene. Slik ivaretas både de rent funksjonelle aspektene og integrasjonsbehovene. Denne samhandlingen er bl.a. beskrevet i «Norm for Personvern og Informasjonssikkerhet Medisinsk Utstyr». I dag er disse to teknologiområdene lite samordnet, på tross av at utviklingen går i retning av en større grad av integrering, likhet og konvergens. For en strategisk og operativ utvikling av foretaket og dets tjenestetilbud er det viktig å se teknologiområdet under ett i forhold til styring, planlegging, innføring og drift. En god løsning for SI slik det gjøres og planlegges i flere HF er, å samle teknologi området på et høyere strategisk ledelsesnivå i organisasjonen. I dag er IKT og E-helse en avdeling under Fagdirektør og MTU en av avdeling under Medisinsk Service. «Internett of Things» (IoT) og sensorteknologi. Små enheter (ting) som er knyttet til internett og kommuniserer selvstendig med nettet, vil berøre oss alle. I dag er det anslått at det kobles opp 80 nye enheter/ting mot internett hvert sekund. Det tilsvarer om lag 7 millioner enheter pr dag. Mange av disse «dingsene» er helseteknologiske sensorer som kan kommunisere med offentlige og/eller private aktører. Mye av dette er enkel og billig forbrukerelektronikk, men det satses også fra seriøse leverandører som ser mulighetene innen helse og omsorgsmarkedet. «80 nye dingser tilknyttes Internett hvert sekund 7 millioner per dag. Digitale, intelligente, kommunikative dingser fulle av sensorer og «øyne». En raskt voksende elv som enten blir til en oversvømmelse eller til ny energi». (sitat fra MayDay.com Insight) Side 11 av Vedlegg SI Områdeplan_IKT_ versjon 1 0

12 Dato: Side: 12 / 41 Helse- og Omsorgsdepartementet (HOD) har tatt initiativ til at vi i offentlige prosjekt i Norge skal benytte vedtatte standarder for dette området. Det er etablert samarbeid med den internasjonale bransjeorganisasjonen Continua, som vedtar hvilke standarder som skal brukes, og som har etablert sertifiseringsordning for sensorer, programvare og kommunikasjonsutstyr som skal fungere i en helseteknologisk kommunikasjonskjede. Sykehuset Innlandet må alltid ha et åpent blikk for hvordan ny teknologi kan innpasses vårt tilbud til befolkningen i Innlandet. Bruk av ny teknologi kan gi oss bedre muligheter til å oppfylle helseforetakets visjon om «likeverdige helsetjenester uansett bosted». Cloud Computing. Skytjenester (Cloud Computing) er noe vi alle omgir oss med til daglig uten å tenke over det. Tjenester som Facebook, Gmail, Dropbox, Skype og itunes er eksempler på det. Også offentlige etater har tatt i bruk skytjenester som en naturlig utvikling. Det er etablert tilstrekkelig sikkerhet i skytjenestene til at vi alle bruker skytjenestene til pengetransaksjoner (netthandel), og til sending av personlige helsedata fra treningsarmbånd, pulsklokker og andre «Internett of Things» enheter som vi omgir oss med. For det offentlige helsevesenet vil det være aktuelt å bruke skytjenester for administrative tjenester og anonymiserte data for forskning. I fremtiden kan helsedata lagres tilstrekkelig trygt som skytjeneste. Dette vil være underlagt politiske vurderinger i fremtiden. Cloud Computing (skytjenester) er en del av hverdagen, ikke noe som kommer. Skytjenester vil også kunne benyttes i direkte oppfølging av pasientbehandlingen i hjemmet. Big Data Tilgang til svært store datamengder, teknologi med kapasitet til analyse av store datamengder, samt programvareverktøy for å gjøre slike analyser på en relativ enkel måte, gir oss nye muligheter til å bruke oppsamlede data gjennom mange år på en ny og kreativ måte. Våre data kan analyseres og sees i sammenheng med tilgjengelig materiale fra andre sykehus og internasjonale forskningsdatabaser. Dette vil kunne gi ny kunnskap til pasientbehandling og til å se sammenhenger i helsesammenheng som ikke har vært kjent tidligere. Big Data-tankegangen krever ikke nødvendigvis store datamengder, men data med relevans, tilgjengelighet, samt kreativitet for å utnytte potensialet. Bare ved å koble sammen kjente helseregister i Norge, vil vi kunne få gevinster i form av bedre diagnostisering og pasientbehandling. Leaders in health and life sciences are faced with myriad obstacles and issues. Powered by Watson s cognitive computing capabilities, IBM Watson Health will dramatically improve the ability of doctors, researchers and insurers to surface new insights from the all personal health data being created daily. Fra IBMs informasjonsside på internett Side 12 av Vedlegg SI Områdeplan_IKT_ versjon 1 0

13 Dato: Side: 13 / 41 4 RAMMEFAKTORER Sykehuset Innlandet er i startfasen av en omfattende omstillingsprosess. Uansett hvilke alternativ struktur som velges, vil våre muligheter til å etablere nye tjenester basert på den medisinske og teknologiske utviklingen være viktig for at vi skal ha et god og troverdig spesialisthelsetjeneste i Innlandet. Denne Områdeplanen rulleres hvert år for å kunne justeres for nye muligheter som kan gi SI muligheter til å forbedre sine helsetjenester Eierstyring og strategier. Regjeringen vil komme med Nasjonal helse- og sykehusplan skal offentliggjøres før jul Dette vil være et viktig politisk verktøy for hvordan sykehusene skal organiseres i fremtiden. Nasjonal helse- og sykehusplan må tas hensyn til når den er vedtatt av Stortinget. I 2011 ble Nasjonal IKT (NIKT) etablert som spesialisthelsetjenestens hovedarena for samhandling innenfor informasjons- og kommunikasjonsteknologi. I 2014 ble NIKT etablert som eget helseforetak og gitt større fullmakter for styring og samordning på IKT området for hele landet. Det gjelder både for samhandling innen spesialisthelsetjenesten og samhandling med andre sentrale aktører som kommunehelsetjenesten, Helse- og omsorgsdepartementet, Helsedirektoratet og Norsk Helsenett. Høyt prioriterte mål for spesialisthelsetjenesten vil være å bidra til bedre og mer fullstendig dokumentasjon, raskere tilgang til pasientinformasjon, større automatisering av rutine- og administrasjonsarbeid og lettere tilgang til informasjon for bruk i planlegging og styring. I tillegg vil samhandling direkte med den enkelte pasient med hensyn til registrering av helse- og behandlingsdata, overvåkning, diagnostisering og behandling kunne foregå uten sykehusinnleggelse, eller fysisk kontakt med helsevesenet. Helse- og omsorgsdepartementet ønsker bedre organisering, styring og ressursbruk på IKTområdet i helse- og omsorgssektoren. Stortingsmelding 9 ( ) «Én innbygger - én journal» peker på behovet for en gjennomgang av oppgaver, finansiering og organisering på området. Statsbudsjettet (Proposisjon 1 S ) viser til at juridiske grep skal utredes og nye organisatoriske modeller skal vurderes for bedre utnyttelse av teknologien. Helsedirektoratets rapport om IKT-utfordringsbildet i helse- og omsorgssektoren peker på at dagens styringsmodell gir liten gjennomføringsevne, spesielt i forhold til de mange aktørene i kommunesektoren. I planperioden er det fokus på regional samordning av administrative- og kliniske datasystemer og IKT infrastruktur. Slagordet som setter dette i fokus er: «Rydde regionalt bygge nasjonal». Det er fortsatt også behov for å rydde i lokal portefølje. I programmet Regional Klinisk Løsning (RKL) har Helse Sør-Øst angitt at stortingsmeldingen og proposisjonen nevnt ovenfor skal søkes realisert gjennom de løsningene som programmet leverer. Dette er løsninger som skal innføres i foretakene innenfor områdeplanenes tidsramme. Side 13 av Vedlegg SI Områdeplan_IKT_ versjon 1 0

14 Dato: Side: 14 / 41 Helse Sør-Øst forutsetter at lokale områdeplaner for IKT bygger på vedtatt «IKT Strategi- og Gjennomføringsplan» i Helse Sør-Øst. Med bakgrunn i bl.a. betydelige behov for fornying, standardisering og etterslep legger «IKT Strategi- og Gjennomføringsplan» til grunn et betydelig løft for teknologiområdet i foretaksgruppen de neste årene. Det skjer ved gjennomføring av det strategiske regionale programmet Digital fornying, som ble etablert våren Gjennomføring av Digital fornying, krever at foretaksgruppen løfter i fellesskap og gjøre felles prioriteringer underveis. Fornyingsstyret har ansvaret for å styre og prioritere gjennomføringen av programmet. Fornyingsstyret har følgende sammensetning: - Administrerende direktører i hvert helseforetak - Direktør i Sykehuspartner - Konserntillitsvalgte - Representanter for Helse Sør-Øst RHF Figuren viser sammenhengen mellom ulike styrende dokumenter som ligger til grunn for utarbeidelse av Områdeplan for IKT i Sykehuset Innlandet. Side 14 av Vedlegg SI Områdeplan_IKT_ versjon 1 0

15 Dato: Side: 15 / 41 Figuren viser styringslinjene for regionale prosjekt og lokal IKT i Sykehuset Innlandet. I dette programmet er Sykehuset Innlandet pilot for innføring av ny radiologisk løsning basert på programvare fra leverandøren Carestream, og pilot for tilgjengeliggjøre epikrise via nettet til pasienter, samt pilot for etablering av støttesystem for medikamentell kreftbehandling. I 2015 ble IKT plattform oppgradert til ny Helse Sør-Øst standard plattform (SIKT) Sykehuspartner. Sykehuspartner er tjenesteleverandør av IKT-tjenester til alle helseforetakene i Helse Sør-Øst. Sykehuspartner har hatt kapasitetsutfordringer og har måttet prioritere innføring av nytt journalsystem (Dips) for Oslo Universitetssykehus og etablering av nytt sykehus i Østfold. Dette har medført nedprioritert aktivitet i de andre helseforetak i regionen. Økt gjennomføringsevne hos Sykehuspartner vil være en forutsetning for å lykkes med alle de positive initiativene som er planlagt i helseregionen. Sykehuspartner ble etablert som eget helseforetak (HF) fra Det foregår nå en prosess med å etablere en ekstern strategisk partner for Sykehuspartner. Dette vil kunne styrke gjennomføringsevnen til Sykehuspartner. Det er usikkert når dette vil bli iverksatt Endringer i pasientbehandlingen. I Nasjonal kreftstrategi er ett av fem hovedmål for kreftomsorgen: Side 15 av Vedlegg SI Områdeplan_IKT_ versjon 1 0

16 Dato: Side: 16 / 41 «Norge skal bli et foregangsland for gode pasientforløp». Standardiserte pasientforløp, «pakkeforløp for kreft», skal bidra til å heve kvaliteten på norsk kreftomsorg og legge grunnlaget for mer forutsigbarhet for pasientene. Helsedirektoratet har i samarbeid med fagfolk fra sykehusene, fastleger og brukerrepresentanter utarbeidet 28 pakkeforløp og diagnoseveiledere for kreft etter dansk modell. Implementeringen av pakkeforløpene begynte i 2015 og vil fortsette i årene som kommer. Dette stiller nye krav til den interne organiseringen og selvsagt også helseforetakets IKT-systemer Medvirkning fra ansatte Det er viktig å ha de ansatte og deres tillitsvalgte med på langet når ny teknologi skal tas i bruk. De ansatte vet ofte best hvordan prosesser kan effektiviseres uten at det går på bekostning av kvaliteten i arbeidet. Mange innspill til endring kommer også fra de som til daglig er brukere av IKT-løsningene. Det er en forutsetning at de ansatte er med når opplæringsbehov skal kartlegges og besluttes og innføringsprosesser skal planlegges, og nytteeffekter og gevinster skal tas ut. 5 OVERORDNET MÅLBILDE e-helse og teknologi i Sykehuset Innlandet skal understøtte Sykehuset innlandet sin visjon: Sykehuset Innlandet skal gi gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk tilhørighet, kjønn og økonomi. Følgende visjon er derfor utformet for avdelingen for e-helse og teknologi: I Sykehuset Innlandet skal e-helse og teknologi gi positiv effekt for pasienter og pårørende ved å etablere brukervennlige e-helsetjenester, bedre informasjonstilgang til helsepersonell og bidra til god kvalitet på datagrunnlag for ledelse og styring av helseforetaket. I oppdragsdokumentet fra Helse- og omsorgsdepartementet til Helse Sør-Øst står det bl.a.: «Pasienter og brukere skal trekkes aktivt inn i utviklingen av egen behandling, og brukernes erfaringer skal vektlegges i utformingen av tjenestetilbudet». Fra dette har Sykehuset Innlandet formulert følgende hovedmål for e-helse og teknologi: I Sykehuset Innlandet bidrar e-helse og teknologi til at helsetjenesten er mer brukerorientert. Gjennom riktig bruk av teknologi medvirker pasientene i beslutninger som angår dem og erfaringene deres brukes aktivt til å forbedre tjenesten. For perioden arbeider derfor e-helse og teknologi med å oppfylle følgende delmål: 1. Kliniske systemer: Etablert enhetlige regionale kliniske systemer. Side 16 av Vedlegg SI Områdeplan_IKT_ versjon 1 0

17 Dato: Side: 17 / IKT Plattform og infrastruktur. Etablert infrastruktur som egner seg for oppgavene som skal løses. 3. Kommunikasjon pasienter og pårørende. Etablert elektroniske møteplasser mellom pasient og behandler basert på allment tilgjengelig teknologi. 4. Teknologi støtte for ledelse, administrasjon og forskning. Etablert hensiktsmessige administrasjons- og styringsverktøy for ledelsen. 5. Samhandling mellom andre ledd i behandlingskjeden. Etablert gode teknologiske samhandlingsrutiner med fastleger, kommunehelsetjenesten, andre helseforetak og private helseinstitusjoner. 6 MÅLBILDE FOR OMRÅDEPLANEN For å berede veien for en gang å nå visjonen i Melding til Stortinget nr 9 ( ) «Èn innbygger Èn journal», har det blitt et nasjonalt slagord innen e-helse: «Rydde regionalt Bygge nasjonalt». Sykehuset Innlandet skal bidra til dette gjennom å rydde i egen portefølje og ved å etablere flest mulige regionale fellesløsninger og etablere løsninger som kommuniserer direkte med pasientene via helsenorge.no portalen. Side 17 av Vedlegg SI Områdeplan_IKT_ versjon 1 0

18 Dato: Side: 18 / 41 Målbilde i klinisk perspektiv for 2020 eksempler på klinisk målbilde som kan realiseres i Sykehuset Innlandet innen SI har gode IKT-løsninger for gjennomgående fellesprosesser innen klinisk, laboratoriefaglig, radiologisk og administrativt område, med gjennomgående kodeverk. Når nye behov skal dekkes, skal SI først søke å benytte regionale løsninger og de systemene vi allerede har. Der eksisterende løsninger kan benyttes, eventuelt etter videreutvikling av disse, skal dette prioriteres høyt sammenlignet med å ta i bruk enda et nytt system. Pasientene deltar i egen behandling på en helt annen måte enn i dag, og har klare forventninger om det. De har innsyn i egen journal. Journalen har innsynslogg som også er tilgjengelig for pasienten. Pasientene kan gi tilgang til sin egen journal for helsepersonell utenfor sykehuset. De gir tilbakemeldinger, oppdaterer egne data, utfører selvbetjeningsoppgaver og deltar aktivt i e-konsultasjoner både i forbindelse med forberedelser og oppfølging etter behandling. Flere undersøkelser og behandlingsformer vil kunne gjøres hjemmefra, i lokalmedisinske sentre eller på pasienthotell, med støtte i elektroniske løsninger. Pasienter har mulighet til å booke time selv for de vanligste undersøkelser og behandlinger. Side 18 av Vedlegg SI Områdeplan_IKT_ versjon 1 0

19 Dato: Side: 19 / 41 SI har nye tjenester i Min Journal utviklet i nært samarbeid med klinikere og pasienter. Tjenester som gir god effekt videreføres i den nasjonale løsningen «helsenorge.no». I 2020 har SI implementert en gjennomgående kurve i alle pasientbehandlende avdelinger. Kurveløsningen håndterer store datamengder fra medisinteknisk utstyr og andre typer sensorer. All legemiddelforordning og administrering foregår også i kurveløsningen. Løsningen har innebygde kvalitetssikringssløyfer. Bl.a. doserelaterte interaksjonsmeldinger. Tilgang til Kjernejournal og eresept gir et godt grunnlag for legemiddelsamstemming for store pasientgrupper. Dette gir økt pasientsikkerhet og kvalitet, samtidig som det gir gode muligheter for forskning. Overgangen til strukturert journal er et viktig, spennende og utfordrende arbeid i perioden frem mot I 2020 vil strukturert EPJ være innført basert på en regional eller nasjonal database. Det betyr at registreringsarbeidet er mer automatisert, sykehuset har minimert behovet for dobbeltregistreringer, datakvaliteten øker og SI kan håndtere store datamengder både til primær- og sekundærbruk. Personalet vil få enklere tilgang til elektroniske løsninger via mobile enheter. IKT-løsningene støtter opp under enhetlig pasientbehandling basert på pakkeforløp og nasjonale retningslinjer. Utveksling av data til samarbeidende helseinstitusjoner og pasienten selv, vil forenkles da innholdet er mer standardisert og bidrar til et mer effektivt pasientforløp. Aktiv pasient- og pårørendemedvirkning er vanlig, både før, under og etter behandling. Et felles digitalt multimedialager med stor kapasitet, er innført i løpet av perioden slik at det er enkelt å legge til bilder, video, lyd, etc. i journaler. Det vil være enkelt å finne frem multimedieinnhold av alle typer og bearbeide dette. Det er forventet at nye dataløsninger håndterer eksponentiell vekst i datamengdene. Datavarehus med strukturerte data for demografi, opphold, diagnoser/prosedyrer og kurve/medisineringsdata samt patologi- og radiologidata, er innført i løpet av perioden. Løsningen er skalert for å håndtere store datamengder. Uthenting av data til kvalitets- og forskningsregistre håndteres gjennom klinisk datavarehus, slik at produksjonsmiljøer som EPJ avlastes og personvernet ivaretas. I tillegg gir klinisk datavarehus mulighet for beslutningsstøtte og analyse på tvers av alle data, for eksempel for smittevern. Styringsverktøy er videreutviklet og lederne fatter løpende operative og strategiske beslutninger på bakgrunn av akkumulert informasjon fra kliniske og administrative produksjonssystemer, samt kunnskapsbaserte globale kilder. Økt samhandling og høyere effektivitet fører til behov for bedre logistikkløsninger, samt bedre løsninger for ledelsesinformasjon, planlegging og styring av virksomheten. SI har en oppdatert teknologisk infrastruktur som også understøtter forskning gjennom tilgang til kliniske data (klinisk datavarehus), dokumentasjon, elektronisk samtykkeløsning, lagring og håndtering av ekstremt store datamengder, utprøving av ny teknologi i medisinsk bruk, samt strukturert, fleksibel og sikker deling av elektroniske ressurser mellom forskere og forskningsgrupper internt og eksternt. Side 19 av Vedlegg SI Områdeplan_IKT_ versjon 1 0

20 Dato: Side: 20 / 41 SI utnytter de muligheter som er innen telemedisin for å understøtter fjernbehandling av pasienter og pasientgrupper. Det er etablert løsninger for prehospitale tjenester med sammenhengende journal, beslutningsstøtte og flåtestyring av ambulanser og helikoptre. SI understøtter lokale, regionale og nasjonale kvalitetsregistre registre. Fagmiljøene har tatt et særskilt ansvar for etablering av arketyper og har bidratt til utvikling av strukturert journal samt bedre kobling av pasientdata på tvers av diagnoser og geografi. 7 ORGANISERING, RESSURSER OG STYRING I SI Avdeling for e-helse og teknologi er organisert under Fagdirektør og har ansvar for bestilling, forvaltning og utvikling av IKT området. Driftsleveranser, brukerstøtte og forvaltning leveres i hovedsak av Sykehuspartner og er regulert gjennom en tjenesteavtale som fornyes hvert år. Avdelingen for e-helse og teknologi som ledes av IKT-sjef, har et økende behov for mer ressurser og kompetanse for å være i stand til å ivareta den nødvendige satsningen som nå skjer innen området gjennom Digital fornying. Knappheten på ressurser merkes spesielt innen endrings-, prosjekt- og testledelse. Disse skal brukes til å ivareta innovasjon ( Innolab), effektivisering og gevinster ved IKT innføringer, prosjekt- og testledelse, samhandlingskoordinering og porteføljestyring. Det er fra medio 2013 etablert et styringsforum for område e-helse og IKT, forkortet SEI Hovedformålet med SEI er å være et innstillende og styrende organ for relevante prosjekter innen strategisk utvikling og anvendelse av e-helse og IKT i SI. SEI - ansvar og myndighet: Behandle og innstille mandater for store/mellomstore IKT-prosjekter i SI. Styre gjennomføringen av IKT prosjektene og iverksette eventuelle korrigerende tiltak for å sikre at målsettingene nås. Herunder totale og overordnede prioriteringer innenfor e- Helse og teknologiområdet i SI. Følge opp at det utarbeides planer for realisering av nytteeffekter i foretaket basert på omforente og godkjente planer utarbeidet av prosjektene. Håndtere eventuelle endringer i prosjektene og dets mandater. Sikre at områdeplanen IKT i SI er i samsvar med det regionale fornyingsprogrammet og andre prioriterte behov i foretaket. Sikre og prioritere ressurser i prosjektene seg mellom ved eventuelle ressurskonflikter. Siden høsten 2014 har ledermøtet i Sykehuset Innlandet fungert som SEI. Fra nyttår 2016 inngår også representanter for de tillitsvalgte som del av SEI. Utfordringer interne IKT ressurser i SI Det er to budsjett for sentral IKT i SI, dette er budsjett for Sykehuspartner IKT og Avdeling for E-helse og teknologi. Budsjettet for avdeling E-helse og teknologi har for 2016 en basisramme på 14.8 mill. I løpet av 2 år (2015 og 2016) har basisrammen til avdeling for E- Side 20 av Vedlegg SI Områdeplan_IKT_ versjon 1 0

21 Dato: Side: 21 / 41 helse og teknologi blitt redusert med opptil 2 millioner kroner. Dette samtidig som IKT tjenestebehovet i sykehuset øker betydelig. Det er da en stor utfordring å dekke behovet for IKT ressurser internt i SI. Ressursene skal betjene de store og nødvendige IKT investeringene/innføringene på en god, kvalitativ og effektiv måte. I Sykehuset Innlandet er det ressursutfordringer innen følgende områder: Testledelse o Test er en av de viktigste aktivitetene ved innføring/oppgradering av systemer. Det er helt nødvendig å ha denne typen kompetanse internt, for å ivareta foretakets kvalitative interesser. o Oppgavene tilsvarer 1 heltidsstilling. Prosjektledelse o Det store antallet regionale leveranser, gjennom de regionale programmene, krever en mottaksorganisasjon for å ivareta foretakets behov ved innføringer av nye løsninger o Foretaket trenger 1-2 prosjektledere på heltid. Forvaltning og utvikling av elektroniske samhandlingsløsninger o Innføringen av pleie- og omsorgsmeldinger til kommunehelsetjenesten, er det avdekket et stort behov for oppfølging. Denne oppgaven kan ikke dekkes av eksisterende ressurser. o Oppgavene tilsvarer 1-2 heltidsstillinger. Endringsledelse ved innføring av nye IKT løsninger, gevinstrealisering og oppfølging av ibruktakelse. o Det er behov for kompetanse innen endringsledelse, ved innføring av nye iktløsninger. Oppfølgning av ibruktakelse, med påfølgende gevinstuttak, blir i dag ikke gjennomført tilfredsstillende. Foretaket må gjennomføre kompetanseheving på alle ledernivåer i linje og samt prosjektledere, samt etablere og følge opp metodeverk for gevinstrealisering og endringsledelse. o Foretaket har behov for 1 heltidsstilling til dette formålet. Dette må ivaretas for å få en god nok utvikling av IKT-området i SI til beste for pasienter, ansatte og samarbeidspartnere. E-helse og teknologi vil være en av de viktigste endringsfaktorene fremover i helsevesenet. Dette er noe SI må så godt som mulig ta høyde for i de neste års utvikling. 8 AKTIVITET GJENNOMFØRT I Modernisert IKT plattform og etablering av sikre trådløse nett. Moderniseringen av IKT-plattformen i Sykehuset Innlandet til HSØ standard IKT plattform (SIKT), ble gjennomført i 2015 etter flere år med planlegging. Offisiell oppstart av selve klientomleggingen våren Moderniseringen inneholdt oppgradering av infrastruktur og Side 21 av Vedlegg SI Områdeplan_IKT_ versjon 1 0

22 Dato: Side: 22 / 41 ibruktakelse av standard HSØ-plattform. Omleggingen var del av Infrastrukturmoderniseringsprogrammet (IMP) i HSØ. Total økonomiramme for omleggingen var om lag 150 millioner kroner. Omlegging av klientene var et samarbeid mellom Sykehuspartner, Atea og SI og ble fullført , i henhold til plan. Etterarbeid i form av omlegging av e-post (mailmigrering), ble gjennomført i juni og overføring av datafiler til nytt område (filmigrering), som også var en del av moderniseringen, ble gjennomført i løpet av høsten. Ytterligere etterarbeid med å få resterende klienter over i ny plattform, ble fortløpende ivaretatt av Sykehuspartner. Radiologi vil bli lagt om i forbindelse med oppstart av nytt radiologisystem. Plattformen gir ansatte i SI en langt bedre IKT tjeneste med raskere pålogging, færre passord, enklere tilgang til internett tjenester og generelt mer stabil tilgang på oppgaver som brukes daglig. Plattformen er også bedre tilpasset fremtidige behov for tjenesteutvikling. Det ble i 2015 etablert trådløs infrastruktur på de største lokasjonene i SI. Man fulgte planverket som EVRY leverte i 2013 (radiokartlegging). Det ble totalt satt opp ca 1200 aksesspunkt på Elverum, Lillehammer, Hamar, Gjøvik, Granheim, Kongsvinger, Reinsvoll og Sanderud. Tynset hadde allerede godt utbygget trådløst nett som ble videreført og utvidet til også å dekke det lokale distrikts psykiatriske senter (DPS Tynset). Videre utbygging og tilpassing av nettet vil bli videreført i SI har med dette tatt et stort skritt for å modernisere sin teknologiske plattform. Det vil være store og nødvendige aktiviteter i planperioden som ytterligere bidrar til at vi får en moderne teknologiplattform som understøtter nye tjenester. 8.2 Nytt PACS/RIS. Digitale bildelager for røntgenbilder (PACS) med tilhørende røntgen informasjonssystem (RIS), er kanskje det viktigste datasystemet i akutt behandling av pasienter i et sykehus. I tillegg til viktigheten av det fungerer optimalt, er det også et komplisert datasystem som skal håndtere svært store datamengder og kommunisere med mange andre datasystemer. Det skal være mulig å sende elektroniske henvisninger både fra primærhelsetjenesten og interne avdelinger i sykehuset. Røntgensvar skal fremkomme i den elektroniske journalen, m.m. Sykehuset Innlandet har hatt PACS/RIS fra Siemens siden oppstart i Radiologifunksjonen har endret seg mye på disse årene, med betydelig større mengde bilder til rådighet ved diagnostisering. Det er ikke mulig å bygge videre på dagens løsning, og Sykehuset Innlandet ble valgt ut av Helse Sør-Øst til å være pilot på den nye regionale standarden fra leverandøren Carestream. Carestream er en stor internasjonal leverandør av tilsvarende systemer, men har få installasjoner i Skandinavia. I Norge har Vestre Viken en eldre versjoner av PACS og RIS fra Carestream. Produksjonsstart ble opprinnelig planlagt til Side 22 av Vedlegg SI Områdeplan_IKT_ versjon 1 0

23 Dato: Side: 23 / 41 Radiologi Informasjonssystemet (RIS) fra Carestream trenger mer tilpasning enn det som var planlagt. Etter store forsinkelser pågår dette arbeidet fortsatt. Nytt PACS/RIS vil bli implementert i Sykehuset Innlandet når funksjonalitet og stabilitet i programmet er testet og godkjent. 8.3 Nytt saksbehandlersystem basert på Public 360 (P360). 15. oktober ble saksbehandlingssystemet Doculive byttet ut med det mer moderne systemet Public 360. Public 360 er valgt som standard saksbehandlersystem i hele foretaksgruppen. P360-prosjektet ble gjennomført ihht plan og budsjett i et godt samarbeidsprosjekt mellom Sykehuset Innlandet, Sykehuspartner, Helse Sør-Øst og leverandøren Software Innovation. 8.4 Innført beslutningsstyrt tilgang i DIPS. Beslutningsstyrt tilgang i Dips (Dips BT), ble innført i Sykehuset Innlandet fra Innføring av Dips BT bidro til å lukke en anmerkning fra Datatilsynet etter tilsyn i Dips BT bidrar til å styrke informasjonssikkerheten med tilgang til pasientdata i Sykehuset Innlandet. 8.5 Overført BUPdata til Dips. BUP-data er det eldste datasystemet i produksjon i Sykehuset Innlandet. Datasystemet ble utviklet på slutten av 1980-tallet, og har vært pasientsystemet som har vært knyttet til barneog ungdomspsykiatrien. Som ledd i standardisering og sanering av datasystemer i HSØ, har alle helseforetak konvertert data til Dips, og bruker nå Dips som elektronisk pasientsystem også for dette fagområdet. Sykehuset Innlandet tok i bruk modulen i Dips for Barne- og Ungdomspsykiatrisk avdeling fra 15. november Prosjektet ble gjennomført ihht plan og budsjett. 8.6 Ny versjon av Partus fødesystem. Det ble i oktober 2015 gjennomført en oppgradering av Partus fødedatasystem fra versjon 3.6 til versjon 4.1. Oppgraderingen krevde en del ny opplæring og tilrettelegging. Det ble derfor gjennomført sluttbrukerkurs for jordmødre, barnepleiere, barneleger og gynekologer. Det ble samtidig lagt inn forbedringsarbeid i bruk av Partus, da systemet på noen av fødeenhetene ikke ble brukt optimalt. Sykehuspartner gjennomførte superbrukeropplæring og en egen Partus gruppe stod for sluttbrukeropplæringen. 8.7 Etablert elektronisk lab-rekvisisjon ved om lag 60 legekontor basert på DIPS Interactor. Da Sykehuset Innlandet etablert ny laboratorieløsning basert på programvaren Analytix fra Profdoc, fulgte det med i leveransen lisenser for installasjon av Dips/Interactor på ubegrenset Side 23 av Vedlegg SI Områdeplan_IKT_ versjon 1 0

24 Dato: Side: 24 / 41 antall legekontor i Sykehuset Innlandet sitt område. Da tilsvarende system fra Evry ble valgt av HSØ som regionalt system, hadde allerede SI installert Interactor på flere ti-talls legekontor. Likevel ble IHR installert på 8 legekontor i Oppstart og driftsproblemene med dette systemet ble etter hvert så store, at alle unntatt ett legekontor forlangte å få bytte ut løsningen med den velprøvde løsningen Interactor. Dette har ført til en signifikant økning av bruk av elektroniske henvisninger fra legekontor til våre laboratorier Jan Feb MarsApril Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Utvikling av elektroniske henvisninger fra fastleger i Hedmark og Oppland Sykehuset Innlandet er innforstått med at IHR skal bli en regional løsning, men ønsker ikke å gå over til denne kommunikasjonsplattformen før den er stabil og gir en merverdi i forhold til dagens løsning. 8.8 I-Nett. inett er en videreutvikling av Min Side og dagens intranett, som gjør dette til ett produkt. inett, fra nå av kalt Min Side (versjon 4.2), er en webløsning som samler informasjon fra en rekke ulike kilder; personalsystemet Paga, ressursstyringssystemet GAT, DIPS, regnskap, tilgangskontrollsystemet ARX m.fl. for å gi brukerne samlede oversikter og funksjonalitet. MinSide ser alle systemene fra brukerens side slik at brukeren i mindre grad skal måtte forholde seg til ulike system og grensesnitt. Systemet tilpasses hver enkelt bruker i ulike situasjoner; noen vil ha fokus på vaktlista, andre på en operasjonsliste, virksomhetsrapporter, kvalitetsdata eller prosedyrer. Eller en blanding av disse. For eksempel kan man på morgenmøte på kir ha opp dagens operasjonsliste, vaktliste og uttrekk fra etavla på aktuelle pasienter. Andre vil, på sin smarttelefon, ha opp vakthavende lege, mest brukte prosedyrer og vaktlista fra GAT. Et viktig poeng er å sikre at rett og ønsket informasjon når de man ønsker å nå, og at behovet for epost kan reduseres kraftig. Side 24 av Vedlegg SI Områdeplan_IKT_ versjon 1 0

25 Dato: Side: 25 / 41 Målet er å: 1. tilgjengeliggjøre og visualisere informasjon samt gi ansatte nye funksjoner som gjør arbeidsoppgaver enklere og sikrere 2. forenkle og bedre informasjonsflyten innad i virksomheten, slik at vi får én informasjonskanal som når alle Status: Prototype er under utvikling, design av de enkelte delelementer er godt på vei, omprogrammering av dagens moduler er i gang. 8.9 Håndboka Den elektroniske håndboka er et webgrensesnitt på toppen av kvalitetssystemet for å tilgjengeliggjøre prosedyrer på en bedre måte for ansatte. Håndboka har også en modul for utvikling og administrasjon av prosedyrer, som del av en nasjonal pilot. Denne modulen brukes bl.a. i inett, Laboratoriehåndboka m.fl. Det er innebygget en del ekstra funksjoner som for eksempel direkte søk på ord og uttrykk i Felleskatalogen, Legemiddelhåndboka, Kunnskapsegget og ICD-10 kodeverk. Målet med Håndboka er å gi ansatte et bedre grensesnitt mot kvalitetssystemet, slik at det kan nås på mobile enheter, inne i andre løsninger (som for eksempel etavle) samt gi bedre søkefunksjoner. Status: Håndboka er pilotert på en rekke avdelinger, og vi justerer nå løsningen etter tilbakemeldingene. Kvalitetssystemet er nå lagt ut på vår eksterne server, og vi er i ferd med å tilpasse Håndboka slik at man kan søke i dette fra for eksempel mobiltelefoner og nettbrett, og at pasienter, pårørende og eksterne samarbeidspartnere kan slå opp i våre prosedyrer. Nyttig bl.a. for sykepleiere under utdanning som skal ha praksis i Sykehuset Innlandet Elektroniske tavler etavle er en elektronisk pasientsikkerhets- og kvalitetstavle. Tavlen er utviklet som et innovasjonsprosjekt mellom Innolab, avdeling for Kvalitet- og Pasientsikkerhet og fire ulike kliniske avdelinger. etavle er en web basert løsning med applikasjoner utviklet og tilpasset kliniske avdelinger. Innsatsområdene er både hentet fra det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet og ut fra andre behov. etavle henter data fra Dips, GAT og Labdata Målet er å: 1. Sikre daglig tverrfaglige risikovurderinger av hver enkelt pasient 2. Gi enkel tilgang til validerte risikovurderingsverktøy for klinikere 3. Få god oversikt over kvalitetsdata på enhets-, avdelings- og foretaksnivå etavle er pilotert ved ulike kliniske avdelinger. Det arbeides med en nærmere integrering mot Dips, Håndboka og andre kliniske systemer. Arbeid med avtale om drift og forvaltning er under utarbeidelse. Side 25 av Vedlegg SI Områdeplan_IKT_ versjon 1 0