ORD FRA ARKIVET VÅRT. MENINGER OM MEDIER del 1

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ORD FRA ARKIVET VÅRT. MENINGER OM MEDIER del 1"

Transkript

1 ORD FRA ARKIVET VÅRT er et utvalg artikler fra AS Norske ord & bilder. (Int.) - NB: Dette er ikke nyhetsstoff noe av det er snarere historisk, i hvert fall fra pre-webperioden. MENINGER OM MEDIER del 1 Etterhvert som vi tar mediene til oss, er de ikke lenger «nye medier». Vi har vært med på introduksjonen av en rekke nye medier, fra nærradio og video til web og andre interaktive medieformer. Forskjellene er mindre enn du tror. RETRO: Høyere enn himmelen. Studentopprøret på Den Himmelske Freds Plass i Peking ble en verdensnyhet fordi engelske journalister overførte direkte til The Guardian via satellitt. Sensur ble vanskeligere. Endelig radioreklame. Endelig Stortingsflertall for nærradioreklame. Hvor mange andre bransjer ville funnet seg i å bli kastet fra det ene regelverket til det andre, styrt av vilkårlige politiske rundkast? Sponsing i radio og TV Et forsøk på å komme litt under overflaten på sponsorreklamen, fra dengang den ble synlig. Nå kommer betal-tv Satellitt & Kabel-TV messen -89 på Inforama ga startskuddet for betal-tv via kabel. I Sverige hadde nesten husstander bli FilmNet-abonnener via kabel eller parabol. Målet er å slå svenskene. Hjulet er funnet opp før Kunnskap om hva som er gammelt nytt gjør det lettere å konsentrere oss om hva som må gjøres nytt og annerledes nå. Også boktrykkerkunsten resirkulerte gammelt innhold i starten. INTERAKTIV: CD - en stille medierevolusjon. CD er et medium på alder med Internettet, og som med Internettet har bruk og tilbud økt kraftig. En artikkel fra før multimedia-cd ble en selvfølge. Kvinner på randen av reelt gjennombrudd. En tredel av dem har ikke egen PC. To tredeler har ikke epost. Men alle har med det aller første egen hjemmeside på web. Her er Sogn- og fjordane-kvinnene som gir web innhold. Rollevalg i web Tre ulike rollemodeller vi kunne innta for å tilpasse oss web i begynnelsen. I Dette er en av artikkelsamlingene våre. En oversikt over de øvrige finnes på

2 Høyere enn himmelen av Øystein Hagen Studentopprøret på Den Himmelske Freds Plass i Peking ble en verdensnyhet fordi engelske journalister overførte direkte til The Guardian via satellitt. Dermed var sensur og fortielse ikke lenger mulig. Nå introduseres enkelt og billig "lommesatellittsamband" til kommersielle brukere i Norge under betegnelsen INMARSAT/Standard C. I Standard C er utstyret som trengs på vei til å bli så enkelt at det kan bæres med overalt. Helt i lommeformat er Standard C enda ikke. Det trengs bl.a. strømforsyning fra minimum et bilbatteri. Men denne formen for satellittsamband er så enkelt, billig, sikkert og effektivt til sitt bruk at det innebærer en kraftig demokratisering av moderne satellittkommunikasjon. I Norge vil Standard C i første rekke bli brukt som samband for mindre skip, med tilkobling til teleksnettet via satellitt jordstasjonen Eik i Rogaland. Etter planene skulle Standard C vært i drift i Norge fra nå av, men er forsinket i hvert fall til nyttår. Internasjonale leverandører har antenner og elektroniske grunnenheter i lommestørrelse på tegnebordet. For å skjønne vitsen er det nødvendig å ta oppbyggingen av systemet fra grunnen, og peke på hvordan kombinasjonen av datateknologi og etersendt informasjon via satellitt i en del viktige sammenhenger er et effektivt hjelpemiddel der kabel ikke strekker til. Vi skal heller ikke se bort fra at så enkel satellitt sambandsteknologi kanskje kan bli en reell konkurrent til kabelformidlet datakommunikasjon. Begrensningene ligger i kapasitet. Naturforkjemperne har bare i liten grad oppdaget hvilke naturressurser som forbrukes når denne kommunikasjonsteknologien bygges opp. To ikke fornybare ressurser kan bli brukt opp: Plassen for satellitter som kan gå i geostasjonær bane rundt ekvator er begrenset. Det er også frekvensområdene for de elektromagnetiske bølgene satellittsignalene formidles på. Hva trengs I Norge er mobilt satelittsamband til bruk for næringslivet enda i sin startfase. Generelt er fordelen ved satelittsamband at det gir kommunikasjonsmuligheter til hele verden i områder hvor det ikke er lagt kabler, som i utkantstrøk, på øyer osv. Norge er generelt lang framme i satellittutbygging. Det er femten år siden oljerinstallasjonene i Norge ble knyttet til telenettet på land via satellitt. Inmarsat Standard A har også vært i bruk i flere år. Norge er et av de sentrale land i Inmarsat-arbeidet, som ble startet i 1982 for å bedre sikkerheten til sjøs ved hjelp av global satellittkommunikasjon. Fordelene ved eget satellitnettverk er at en er sikret mot mulige svakheter i telenettet; Mulighetene for avlytting, kø og linjebrudd. Kommunikasjonen skjer fra den lille jordstasjonen til Eik kystjordstasjon og derfra legges ut på det vanlige tele- og datanettet. For de lykkelige eiere av en Standard A jordstasjon er det altså mulig å sende og motta satellittsignaler som dekker alle tjenester i det avanserte telenettet; tale, telex, telefax og dataoverføring. Så avansert blir ikke Standard C. Satellittstandaerden kan overføre satellittsignaler med inntil 600 b/sec. Enda er standarden begrenset

3 til telextjeneste. Med det er en viktig begrensning for radiosamband med skip utryddet. Nå skal det gå å få direkte telekskontakt med mindre fartøyer (som har installert Standard C ), mens man tidligere måtte veien om et radiosamband som kalte opp skipet på radio, ventet til det svarte og deretter kunne formidle beskjeden. En virkelig utvidelse av bruksområdene kommer når satelittsambandet kan gjøres mobilt også for de andre teletjenestene. Det er i startgropa til denne utviklingen at Standard C setter oss. Ved en bærbar satelitt jordstasjon som består av en enkel, rundtstrålende antenne, en elektronisk enhet og med mulighet for tilkobling til en laptop PC er det klart at kommunikasjonsmulighetene for både individer og mindre organisasjoner øker enormt. Den enkle jordstasjonen, som foreløpig vil bli tilbudt av EB Nera (både EB Nera og flere venter på typegodkjenning) i Norge til en pris rundt norske kroner kan gi brukeren kontakt med hele verden uansett hvor han er. Prisen forventes å synke etterhvert som mobile jordstasjoner blir masseprodusert. I bruk vil det koste en hundrelapp for en A4side på omlag 2000 tegn. Ved overføring av større datamengder i Norge vil dette likevel bli dyrt sammenliknet med datakommunikasjon på det pakkesvitsjede nettet. Og dessuten gå betydelig langsommere. Data og kommunikasjon Folk flest hevder at de forstår ikke datateknologi. Enkelt og greit handler det om at en datamaskin behandler en rekke problemstillinger mennesket definerer med klare "ja" eller "nei" svar, eller som 0 eller 1 i det binære tallsystem. En datamaskin gjør egentlig ikke annet enn å gi en rekke slike ja/nei-svar i stort tempo. Det trengs også en transport av ja/nei-beslutningene. Stikkord til dette er digitalisering av kommunikasjonssystemene. Informasjonen blir konvertert "oversatt" - til detaljerte "ja/nei"- svar som transporteres på de transportveier som finnes. Dette er relativt lett, og krever ikke spesiell høy presisjon for "svart/hvite" opplysninger som tall og tegn. Det kreves atskillig mer når gråtonene i et fotografi eller nyansene i et musikkverk skal overføres. Hvis ting er klart svart eller klart hvitt er det lett å besvare. Skal man beskrive noe som er midt i mellom, må flere, mer detaljerte ja/nei-beslutninger til. Hver enkelt beslutning krever like mye plass, nemlig en bit. Når Standard C kan overføre 600 bit/sec. betyr det rett og slett at 600 ja/nei-avgjørelser kan overføres i sekundet. Til sammenlikning har en 3,5'' datadiskett kapasitet til ja/nei-svar. For å forstå datateknologi og teleoverføring av data er det nok å leke ja/nei-leken hvor den ene som deltar ikke har lov til å si annet enn ja og nei. Jo mer detaljerte beskrivelse av det en skal komme fram til er, jo flere ja/nei-svar trengs. En datamaskin svarer ja eller nei på enkle spørsmål. En digitalisering betyr å oversette datamaskinens ja/nei-svar til

4 noe som kan sendes som elektriske signaler på telenettet. ISDN-nettet (Integrerte Tjenester i Digitalt Nettverk), som Televerket har ambisiøse mål om å bygge ut så fort som mulig, forutsetter bl.a. fiberoptisk kabel i tilegg til (og noen steder i stedet for) kopper (koaksial) kabel. Fiberoptisk kabel er spesielt flink til å sende digitale signaler så fort at det går an å føre dialog både på tale, data, fjernsynsbilder og avansert konsertlyd uten forsinkelser i transporten vi er i stand til å oppdage. Kvaliteten blir sølvren. Men vil satellittsamband, med sending av de samme signaler på eteren, kunne gjøre utskifting av de gammeldagse kobberkablene overflødige? Det er egentlig det spennende spørsmålet når Standard C blir introdusert i Norge. Foreløpig er svret nei. Røyksignaler Det er ikke så mange årene siden digitalisering av telenettet ble definert som et meget ambisiøst mål. Utskifting av luft- og jordkabler fra koaks (kopper) til fiberoptiske kabler (som ISDN-nettet krever endel steder) er tungvint og dyrt, men helt nødvendig dersom menneskene skal kunne nyttiggjøre seg moderne kommunikasjonsteknologi fullt ut. Ikke bare krever det moderne samfunnet raskere beslutninger. Det krever at disse sentrale beslutninger blir effektuert raskt og presist, gjennom et kommunikasjonssystem som formidler beslutningene ut til de som skal sette beslutningene ut i livet. Arbeidet for å bygge ut et digitalisert ISDN-nett av fiberoptiske kabler tar tid, fordi det skal tas både politiske, økonomiske og teknologiske beslutninger i stort omfang. I dag bruker de fleste avansert data- og kommunikasjonsteknologi uten egentlig å forstå hva den går ut på. Hvem kan saklig og greit forklare hvordan lyden når fram i en telefonsamtale mellom Oslo og Tromsø? Det moderne samfunnets mulige løsning er riktignok teknisk avansert, men i prinsippet like enkel som indianernes røyksignaler eller vikingtidens vardevarsel. Indianernes geniale løsning på kommunikasjonsproblemet var å sende signalene så høyt til værs at alle kunne se dem. Det er også prinsippet bak all satellittkommunikasjon, hvor forutsetningene er at signalet kan nå rett fram til satelitten uten hindringer. Signalet sendes rett opp på høyfrekvente radiobølger fra en liten jordstasjon og rett ned fra satellitten til en stor jordstasjon - Eik i Rogaland - hvor det formidles videre på det vanlige telenettet verden over. Kompromiss Digitaliserte signaler gjennom lufta - på eteren - er ikke så enkelt. Lufta er i høyeste grad "forurenset" av andre, forstyrrende elementer. Derfor er det også bedre kvalitet på den kommunikasjon som blir formidlet pr. kabel. Overføring av digitalisert informasjon på eteren

5 har krevd så mye både av sender og mottager at bare et fåtall områder har kunnet ta den i bruk. Kombinasjonen av forskjellige transportformer, f.eks. med sentrale antenneanlegg som tar ned fjernsynssignaler fra satellitt og formidler signalene videre på kabel er idag en ganske utbredt virkeområde. Men en kjede er bare så sterk som sitt svakeste ledd. Og kabelselskapenes kabler kan ikke ta bedre kvalitet en D2Mac som trolig blir neste skritt innen overføring av kringkastingssignaler. Beslutningen om å bruke D2Mac til kringkastingsoverføring pr. satellitt er en typisk kompromissløsning: Mer avansert teknologi er forlengst utviklet, men D2Mac er det mest avanserte systemet de gammeldagse koakskablene kan ta. Med Standard C - som introduseres til markedet for alvor nå - er man ikke lenger avhengig av hverken kabelbegrensninger eller satellittstasjoner og -antenner i millionklassen. Men presisjonen i både sender og antenne er såpass begrenset at det er valgt teleks som et kompromiss for hvilke tjenester som skal tilbys i den nye standarden. Her er altså inngått et kompromiss hvor begrensingen i den teletjenesten som finnes, teleks ytterligere forsinker hastigheten i bruk. Standarder Dette med standarder er fø. like ustandarisert innen satellitt-kommunikasjon som innen datat-teknologi. Inmarsat Standard C er en videreføring og forenkling av Inmarsats Standard A som har vært i bruk på større fartøyer i endel år, og som kan formidle en telefonsamtale med de muligheter det innebærer for overføring av data og telefax. I Inmarsats brosjyremateriale beskrives også en Standard B som er en forenklet versjon av Standard A med antennespeil på cm og som på sikt er tenkt å erstatte dagens Standard A, med fullverdige tjenester innen telefon-, data- og telekstjenester. Inmarsat Standard C klarer seg med en antenne på cm i diameter. Nordsat Standard A og B er en annen standard, beregnet for satelittsamband fra stasjonære ministasjoner på land. Forskjellen mellom de to Nordsat-standardene kommer til uttrykk ved en nærmere titt på parabolantennen. Standard A-parabolen har en diameter på 3, 3 meter. Standard B en diameter på 1, 8 meter. Forskjellene i størrelse gjenspeiler seg i pris og i ytelse. I prinsippet er forskjellen omfanget av signaler de to standardene klarer å formidle. En landbasert mobilstasjon som teknisk sett er fullt mulig, i hvert fall ved tilkobling til bil eller tog, vil ikke bli til salgs med det aller første. Men Teledirektoratets satelittkommunikasjons avdeling har drevet eksperimenter med denne typen landbasert mobilstasjon. Med Inmarsat Standard C kan også mindre fartøyer ha sin egen satellittkommunikasjon, men altså bare for teleks. I den Standard C som EB/Nera leverer jordstasjoner til, kan mottagere til havs motta 600 bit/s av ulike typer informasjoner på en rundtstrålende antenne

6 med diameter ned i cm. Når antennen er rundstrålende kan den ta inn signaler fra alle kanter. Den trenger derfor ikke så presis fininnstilling mot satellitten som en vanlig parabol. Ulempene med at antennen ikke står helt stille blir mindre som følge av dette. Men både sending og mottak er enklere til sjøs enn til lands. Fordi få fjell og trær kommer i veien for den direkte linjen mot satellitten. Sikkerhet til sjøs Standard C-systemet blir satt i drift av INMARSAT (International Maritime Satellite Organisation), den internasjonale satelittorganisasjonen som også Norge er engasjert i, og hvor målet sidener å bedre sikkerheten til sjøs ved hjelp av satelittkommunikasjon. INMAR- SATs satellittkommunikasjon formidles via tre satelitter plassert som et magebelte rundt ekvator, over Atlanterhavet, Stillehavet og Det Indiske Hav. Satellitt jordstasjonen EIK i Rogaland var den første jordstasjonen som ble satt i drift i Europa, og drives i INMARSATs regi. Forøvrig har Inmarsat jordstasjoner i drift over hele verden. Siden INMARSAT er den organisasjon som setter Standard C i drift, er bruksområdet her i første rekke satelittkommunikasjon for mindre sjøgående fartøyer. To tjenester peker seg ut. FleetNET er et fellessamband til flere fartøyer samtidig, for formidling av beskjeder, nyheter, viktige meldinger. FleetNet bygger på Standard C- utstyrets innebyggede EGC-funksjon, i prinsippet en konferansetelefon hvor budskapet kan formidles til flere mottagere samtidig. Nytten i en nødssituasjon hvor flere små skip trenger å holde kontakt med hverandre innen et gitt område, er åpenbar. SafetyNet er det andre programmet som kan være til nytte til sjøs. Med dette programmet kan Standard C-kommunikasjonen sørge for full oversikt over hvor en rekke forskjellige fartøyer innen et område oppholder seg til enhver tid. Selvsagt til nytte til sjøs. Men også fullt mulig å bruke til lands. USA fremst på landjorda Problemet med satellittoverføring slik vi kjenner og bruker det i Norge er at antennen må fininnstilles på signalet fra satellitten. Jo lenger man kommer bort fra ekvator, desto lavere står satellitten i horisonten. Problemet er i og for seg ikke annerledes enn det alle kjenner som steller litt med samferdsel: Norge er et geografisk og topografisk sett et samferdselsmessig vanskelig land. Følgelig er det også lettere med mobilt satellittsamband til sjøs hvor faren for at høye fjell stenger den direkte kommunikasjonen til satelitten er mindre. Prinsippet ved all satelittforbindelse er at det må være en ubrutt linje mellom sender, satellit og mottager. Amerikanerne har allerede i etpar år operert med satellitt-overføring til mobile mottagere på land. Selskapet Qualcomm er et telekommunikasjonsfirma i San Diego som har utviklet kommunikasjon

7 via satellitt til mobile enheter. I USA er systemet i kommersiell bruk på tog og i enkelte større transportselskaper. Lastebilene bruker det til å kommunisere med hverandre og med mottagerne av godset de transporterer. På dette spares tid og penger, og unødvendige mellomledd i kommunikasjonen blir luket bort. Også i Europa er det eksperimentert med mobile satelittkommunikasjonssystemer. Qualcomm-selskapet samarbeider nå med British Telecoms store satelittstasjon i Goonhilly for å ta i bruk bevegelige satellittmottagere også i Europa. I tillegg til britene deltar tyske, franske, spanske og italienske telemyndigheter i eksprimenteringen. Satellittsignalene går via Goonhillystasjonen til Eutelsat og tilbake til de bevegelige mottagerne. Toveis sendinger til mobil motager er allerede gjennomført, og ble ytterligere demonstrert under INMARSAT-konferansen i London i midten av juli i år. Bruksområder At det er nytte i en slik liten jordstasjon er det ikke tvil om. I Norge er Nordsat Standard B, med en stasjonær stasjon i mellomstørrelsen, tatt i bruk på landjorda. Som vanlig ligger begrensningene ikke så mye i den nye teknologien, eller for den saks skyld i hva det koster å ta den i bruk. De største vanskelighetene i å få utviklet mini jordstasjons nettverk kommersielt ligger i at kundene bruker lang tid til å forstå at dette er noe de har bruk for. En industribedrift med lager adskilt fra produksjonsvirksomheten og uten direkte telelinje til lageret, kan enkelt og fort få oversikt over lagerbeholdningen, og samtidig skaffe seg elektronisk, satellittbasert og døgnkontinuerlig oppsyn med lageret uten bemanning. Brukere av stasjonære satellitt jordstasjoner kan bl.a. være en rekke industribedrifter, nyhets- og reisebyråer, overvåkningsenheter av forskjellige slag. Ulempen med de satellittsystemene som foreløpig er tatt i bruk på landjorda er at de er stasjonære. De flytter seg ikke! Når det etterhvert introduseres mobile jordstasjoner som kan monteres på mindre skip, biler eller sogar bæres i lomma, utvides også bruksområdene dramatisk. På landjorda vil små, bærbare stasjoner gjøre kommunikasjon for eksempel under leteaksjoner eller katastrofer i utilgjengelige områder utrolig mye lettere. Medier kunne ha stor nytte av Standard C, som naturligvis bør stilles til rådighet for journalistkorpset under Lillehammer-OL. Men foreløpig er kapasiteten så begrenset at det neppe vil bli aktuelt å bytte ut mobiltelefonen med mobilt satellittutstyr. Før det kan skje må vitenskapen finne en måte å komprimere datamengden på ved digitalisering, slik at overføring av f.eks. lyd ikke krever så enorm mengde kapasitet som den gjør idag. En talekanal på telenettet krever ved digitalisering 64 Mbit kapasitet, eller mer enn ti ganger så mye kapasitet som Standard C kan formidle.

8 Begrensningene i bruk av systemet ligger i neste århundre vil likevel ikke ligge i kapasiteten på satelittene eller hovedstasjonen EIK som kommunikasjonen formidles via. De ligger egentlig i fantasiutfoldelsen for alle som har kommunikasjonsbehov som ikke kan dekkes innen det tradisjonelle telenettet, og ikke tør tenke på en satellittløsning. Etterhvert... (Kort, liten sak om satellitt - fra Jeg husker ikke hvem som var oppdragsgiver. Lest i april 99 viser teksten at det har skjedd et og annet.) Denne artikkelsamlingen er for personlig bruk. Kopiering o.a. videreformidling kan være i strid med Lov om opphavsrett. Vær snill og kontakt forfatteren hvis du ønsker å bruke stoffet på noen måte! AS NORSKE ORD & BILDER (Int.) Øystein Hagen mobil

9 Endelig radioreklame - og hva så? av Øystein Hagen Endelig er det Stortingsflertall for nærradioreklame. Hvor mange andre bransjer ville funnet seg i å bli kastet fra det ene regelverket til det andre, styrt av vilkårlige politiske rundkast?. I innspurten, umiddelbart før radioreklamen er et faktum, presenterer Kultur- og Vitenskapsdepartementet et helt nytt regelverk for nærradio. Sverdrup Dahls radioreklame-avdeling må ringe rundt til kunder som bestilte i går og si at lydplakatene deres ikke er tilatt i dag. Salgsavdelingen AS, som har bygget opp en levedyktig bedrift på salg av lydplakater og skaffing av sponsorstøtte, ser sin tilværelse truet. Oppsigelser av nærradiomedarbeidere som har slitt livet av seg for luselønn i årevis i påvente av at radioreklame skulle bli tilatt mister jobben nå, umiddelbart før Stortinget er klar til å vedta en eller annen form for reklamefinansiering av nærradioene praktisk talt enstemmig. Når dette leses har Arbeiderpartiet hatt landsmøte, og sansynligvis vedtatt at nærradio i hovedsak skal finansieres av en eller annen form for reklame. I realiteten har det vært Stortingsflertall for radioreklame siden Senterpartiet forandret sitt Tja-synspunkt til et entydig ja på Landsmøtet i begynnelsen av mars. Langslet-utvalget, et mediautvalg med de "gamle" regjeringspartiene representert, videreførte arbeidet etter at Willoch-regjeringen gikk av, og har i flere måneder vært enige om at reklamefinansiering var nødvendig. Når Arbeiderpartiet kommer etter betyr det at et prinsippielt vedtak om innføring av radioreklame i Stortinget blir praktisk talt enstemmig. Radioreklamedebatten er imidlertid ikke slutt med det. Amputert Robin Hood? Etter at Stortinget har fattet sitt vedtak om at radioreklame skal tillates, noe som kanskje kan skje før sommerferien, skal saken tilbake til Departementet. Forskrifter skal utarbeides. Da vil det i realiteten bli avgjort hvor moderert Halvard Bakkes Robin Hood-modell vil bli. Kulturministerens opprinnelige forslag gikk ut på at hele reklameinntekten skulle inndras. 70 prosent av reklameinntektene skulle gå på deling til nærradioene i det aktuelle konsesjonsområdet, mens 30 prosent skulle fordeles til nærradioer i distrikter hvor det var dårlig med reklameinntekter. Dersom f.eks. Radio 1 skaffet en tusenlapp i reklameinntekter, ville 300 kroner gå til distriktnærradioene, de resterende delt på de vel 30 konsesjonærene i Oslo. Med et "likelønns-prinsipp" ville Radio 1 ha igjen 23 kroner av tusenlappen de hadde tjent inn. Denne Robin Hood-modellen klarte Arbeiderpartiet å lokke mellompartiene med på en stund. Inntil fagfolk i reklamebransjen konstaterte at en slik modell ville være en vel så effektiv boikott av radioreklame som et totalt forbud. Arbeiderpartiet har likevel ikke gitt helt slipp på Robin Hood-modellen. Frykten for at nærradioene skulle få samme mulighet til å drive forretningsmessig som avisene er for stor.

10 Krampetrekninger Noen fattige uker før prinsippvedtaket om radioreklame på Arbeiderpartiets landsmøte sender Kultur- og Vitenskapsdepartementet, utvilsomt under Kulturministerens dirigentstav, ut et helt nytt sett regler for nærradioene. Det er ikke lenger tilatt å sende lydplakater for messer, bransjeorganisasjoner, private utdanningsinstitusjoner mv. Det er ikke lenger tilatt å motta sponsorstøtte fra bransjehold til programmer som omhandler samme bransje. En rekke meldinger fra privatpersoner, landsomfattende organisasjoner og næringsliv blir definert som ulovlig reklame. Dermed forsvinner populære bytteprogrammer, av en type som NRK-radio har bedrevet i årevis, fra nærradio-eteren. Ungdomskontorets barne- og ungdomsradio har et program de kaller "Arbeidsradioen". Via dette programmet har tusenvis av arbeidsløse ungdommer skaffet seg jobb. Nå er programmet ulovlig. Konkurransefordelene livsyns propagandaradioene har hatt versus de journalistiske nærradioene er styrket med flere hundre prosent etter at de nye programreglene trådte i kraft. Reaksjonene fra de journalistiske nærradioene er naturligvis sterke. Som de bør være når de står overfor ikke bare forandringer av spillereglene midt i spillet. Men et dramatisk inngrep i ytringsfriheten, hinsides alt som ville vært mulig uten regjeringskrise dersom avisene eller NRK hadde blitt utsatt for samme behandling. I realiteten sier de nye programreglene at all omtale av næringslivet kan føre til inndraging av konsesjonen umiddelbart dersom KVD finner det for godt. Uskyldig dømt Uskyldig dømt er de firmaene som har gått inn i samarbeid med nærradioene for å selge lydplakater og skaffe sponsorstøtte. I endel tilfelle har disse firmaene garantert de nærradioene de samarbeider med en minimums-inntekt, basert på en analyse av hvilke lovlige annonsører som finnes og hva de er villige til å betale for dette. -De nye reglene er slik at jeg regner med å måtte sanere det meste av kundelista, sier daglig leder Per Tore Skovli i Sverdrup Dahls radioreklame-avdeling. -Det første jeg måtte gjøre da jeg ble kjent med det nye regelverket, var å ringe rundt til en del kunder vi hadde lov til å sende lydplakat-annonser for i går, men som er "ulovlige kunder" i dag. Blant de første var Sjølyst-messen "Helse for alle" og Byggsentrum. Hva som gjenstår er usikkert. Det er vel fremdeles lov å sende lydplakater for Oslo Høyre? Og jeg håper Kulturministeren godtar Momarkedet som et ikke-komersielt kulturarrangement. Sverdrup Dahl selger mest lydplakater for Radio Motor i Oslo. Og Radio Motor befinner seg allerede i en desperat, økonomisk situasjon, og arbeider for å redusere underskuddet og skaffe seg driftsmidler til videre drift ved å selge 40 prosent av aksjene. Men også denne muligheten er usikker i det nye regelverket, hvor KVD forlang-

11 er retten til å god- eller underkjenne forandringer i eierstrukturen. Daglig leder i Salgsavdelingen AS, Finn Norvold sier til Kampanje at det nye regelverket reiser spørsmål om det i det hele tatt finnes grunnlag for videre drift av selskapet. Hans eneste håp er at Stortingsvedtaket om radioreklame kommer raskt, og at Kulturministeren ikke fortsetter å sabotere driften ved å la utarbeiding av forskriftene ta uforholdsmessig lang tid. Selv om et flertall av partirepresentantene på Stortinget er blitt offentlige tilhengere av radioreklame, tar det fremdeles tid før bedriftene som er oppstått i kjølvannet av nærradio-forsøkene får "normale" arbeidsforhold. Men radioreklamen kommer, i en eller annen form. Og det kan være tid for å se tilbake på den lange veien som har ført dit. Radioreklame i Norge Radioreklame i Norge er ikke nytt. De fleste vil kjenne til at reklame i radio var tilatt inntil siste verdenskrig. Reklameforbudet i radio er en av de aller siste forskrifter vi fremdeles har igjen i lovverket fra okkupasjonstiden. Radioreklame er også et kjent fenomen fra utenlandske stasjoner, spesielt på mellombølgen, med Norge som del av dekningsområdet. Min generasjon ble kjent med radioreklamen via Radio Lux. Radioreklame hadde vel heller ikke vært noe kontroversielt spørsmål dersom ikke Høyre hadde tviholdt på at radio- og fjernsynsreklame måtte sees på som en helhet. Nærradio-mediet var en eksplosjon fra første øyeblikk. I løpet av et par år produserte nærradioene ti ganger så mye radioprogramtid som samtlige av NRKs radioavdelinger. Mange har konstatert at kvaliteten ikke var like høy hele veien. Likevel har Kjartan Rødland rett i at utviklingen av nærradio er den største mediarevolusjonen Norge noen sinne har opplevd. Dersom 10 prosent av nærradioprogrammene holder NRK-kvalitet produseres det i dag like mye bra norsk radio utenfor som i NRK. Ikke alt dette kan finansieres av reklame. Men enhver radioredaktør som ønsker å drive profesjonell, journalistisk radio, vet av erfaring at dette ikke er mulig uten reklame. Propaganda- og misjonsradioene får sin gevinst gjennom resultatene de oppnår overfor lytterne, en gevinst hvor den økonomiske uttelling ikke er minst betydelig. De gode, journalistiske radioene kan ikke, på samme måte som de gode avisene hente ut belønning for innsatsen gjennom økte opplagstall og større annonseinntekter. Lydplakater Det finnes bare to hovedmodeller for finansiering av kringkasting. Den ene er inntekter som resultat av offentlige beslutninger. At du blir tvangs-abonnent på NRK dersom du kjøper et fjernsynsapparat

12 er metoden Stortinget har valgt å få finansiert NRK på.den andre hovedfinansieringsmodellen er reklame. De aller fleste som hører nærradio hører reklamefinansierte sendinger. Et problem med denne reklamen er at den ikke kan holde seg i bakgrunnen, slik en reklameplakat i fjernsynet kan det. En avgjørende beslutning for framveksten av radioreklame i Norge var det da daværende statsekretær i Kultur- og Vitenskapsdepartementet, Jan S. Levy, ga grønt lys for salg av sendetid på nærradio. Dette skjedde etter at nærradioene hadde kommet seg over gledessjokket over å få sende, og oppdaget at det kostet penger. Radio Oslo var først ute med et annonseprodukt de kalte "lydplakater". Det ble - og blir - kalt lydplakater fordi politikerne skulle tro at dette var noe annet enn reklame.. Poenget med lydplakater er at det er en reklameform som samsvarer med internasjonal standard for radioreklame. Forskjellen i Norge var at man bare skulle selge dette annonseproduktet til "snille" annonsører, som offentlige bedrifter, Statens Informasjonstjeneste, de kommunale etatene, frivillige organisasjoner, kulturinstitusjoner osv. osv. Men enkelte "snille" annonsører var i den situasjon at de både var forretningsmessig organisert, tjente penger og konkurrerte med private bedrifter. Hvor skulle Kulturdepartementet dra grensen? Den ble - og blir - dratt vilkårlig.de nye reglene snevrer grensene. Enhver nærradio-redaktør som har vært tvunget til å tenke utgiftsdekning vet at en "lovlig" lydplakat er den typen lydplakat som man får lurt Kulturdepartementet til å tro er "snill". Derfor vet de også at dersom man har en komersiell annonsør er det nødvendig å putte på lydplakaten et snilt image, f.eks. ved å la det handle om handicappede eller kultur eller frivillige, sosiale aktiviteter. Idretts-sponsoringen har lært også nærradioene at det gjelder å lage en innpakkning av positiv aktivitet, i samsvar med norsk, moralsk tradisjon. Komersialiseringen av lydplakatene har skutt fart som følge av at de annonsørene som kan bruke lydplakater ikke har benyttet seg av sitt konkurransefortrinn i noen betydelig grad. Og det er ingen ubetydelig gruppe, den utgjør en omsetning på bortimot èn milliard på det totale reklame- og markedsføringsmarkedet. Eksperiment-vilje Lydplakater har den fordel framfor andre reklameformer som brukes i nærradio at de opprettholder et klart skille mellom betalt reklame og redaksjonelt stoff. Det kan man ikke si om de mange reklameprodukter som i forsøksperioden har blitt utviklet i nærradio. Bilannonsene til Radio Motor, f.eks., ble utformet som en konkurranse hvor fortrinnene til det bilmerke man var ute etter ble ramset opp, men bilmerket ikke nevnt. Det var ikke vanskeligere å finne rette bilmerke enn å slå opp i annonsen i avisene samme dag. Et utmerket eksempel på orkestrering ved bruk av flere medier. Og vel å merke: En

13 annonseform som Kultur- og Vitenskapsdepartementet aksepterer. Radio 1 fikk klaps på handa da stasjonen repeterte en reklamebolk for et titalls gevinster 20 ganger pr. uke. Reklamebolken kom som følge av at KVD i juli 1985 tillot at det ble opplyst hvilke premier som ble delt ut etter konkurranser i nærradioen. Av de mer oppfinnsomme er Norges Blindeforbunds "tilbudstelefon" hvor det gis skryt til produktet, men man må ringe et telefonnummer for å finne ut hva produktet er. Et vellykket eksempel på kombinasjonsreklame var det vel også da Radio 1 i forbindelse med en påskeavvikling reklamerte for Københavntur. I den første bolken ble det anbefalt København som reisemål. I en konkurranse som var adskilt fra den første bolken med flere programinnslag delte stasjonen ut turer med DFDS til København i påsken som gevinster. Hver for seg var ingen av disse bolkene brudd på reklameforbudet. Sammen utgjorde de et sterkt annonsebudskap. KVD påtalte ikke dette forholdet heller. (Husker jeg ikke feil, ble denne artikkelen publisert som kronikk i Af tenposten i 1986, på et tidspunkt da jeg fortsatt var sjefsredaktør for Radio1 i Oslo.) Svarte penger Det mest drastiske eksemplet på koblingsreklame må vi til en nærradio i retning svenskegrensa for å finne. Der inviterer man næringsdrivende til studio, intervjuer dem under påskudd av at det de har å fortelle om sin virksomhet er journalistisk interresant for deretter å presentere dem for en regning på kr i utgangen. Anslagsvis utgjør omsetningen av nærradioreklame pr. år 20 til 25 millioner på landsbasis. Anslagsvis er 5-6 millioner kroner av dette svarte penger til nærradioer som ikke er forretningemessig organisert, og som betaler sine medarbeidere svart. Det er all grunn til å tro at skjerpingen av regelverket vil føre til at den "svarte" økonomien utgjør en større andel av totalomsetningen enn nå. Stor eksperiment-vilje er vist så langt i forsøksperioden, også når det gjelder å skaffe inntekter. Forsøkene har stort sett gått ut på å finne reklamekonsepter med klart skille mellom redaksjonelt stoff og reklame, men likevel med en presentasjonsform som gjør reklamen svelgbar for KVD. Men jeg skal heller ikke underslå at mange nærradioer har brukt mye energi for å skjule at de driver ren kobling mellom redaksjonelt stoff og reklame. Nå som det omsider er politisk flertall på Stortinget for å finansiere nærradioene ved hjelp av reklame, hadde det vært ønskelig om myndighetene lot nærradioene få trekke praktisk lærdom av de fantasifulle forsøkene som er gjort på finansierings-siden. Og det er selvsagt ønskelig at annonsørene og reklamebransjen får en sjanse til å bli hørt når de endelige forskriftene skal utarbeides. Men så fornuftig kommer det ikke til å gå til. Det ville i så fall vært et totalt brudd med den politiske behandlingsmåten som til nå har vært dominert nærradio-revolusjonen.

14 Sponsing i radio og TV av Øystein Hagen Dette er et forsøk på å komme litt under overflaten på det uformelle og "ulovlige" reklamemarkedet norske etermedier står for. Jeg som skriver dette er ingen nøytral observatør. Med jevne mellomrom ringer en nærradio til andre nærradioer, utgir seg for en potensiell reklamekunde, og spør hva en koblings-omtale koster. Noen biter alltid på, og storyen er sikret. I fire år var jeg ansvarlig redaktør for Radio 1, en av de svært få gjenværende nærradioer som overlever uten å være organisasjonstilhørig. Våkne lesere vil vite at jeg ofte har måttet stå fram og forsvare Radio 1 mot anklager om å drive ulovlig formidling av reklame. Men jeg er også mangeårig medlem av Norsk Journalistlag, som akkurat nå har en offensiv på gang mot snikreklame. Mange næringslivsledere har få motforestillinger mot betalt, redaksjonell omtale, viste Kampanjes undersøkelse. Ingen journalister, heller ikke radiojournalister eller programmedarbeidere i fjernsyn, liker å skrive med påholden penn. BBC-modellen Da BBC for noen år siden for noen år siden kom til Ålesund for å produsere spennings-serien "Malstroem" vakte det oppmerksomhet i pressen at selskapet ba om sponsor-støtte. Ikke at det BBC gjorde i og for seg var så oppsiktsvekkende. I Hollywoods- og tildels også i norsk - filmproduksjon var det helt ordinært at man forsøkte å krympe utgiftene ved å invitere næringslivet til samarbeid. Spiller det egentlig så stor rolle om helten kommer kjørende i Volvo, Porsche eller Mercedes? Hva slags mineralvann helten drikker, hvilke klær han har på seg, hvilke butikker han tilfeldigvis stikker innom, - har dette en avgjørende innvirkning på det kunstneriske resultatet? Den gruppen som avgjort har interesse i valg av bilmerke, mineralvann og klestype i en film- eller fjernsyns-dramatisering er de som markedsfører og selger de nevnte produktene. Slik BBC-modellen opprinnelig fungerte, var det snakk om å få til disposisjon de produktene man brukte under opptakene vederlagsfritt. Etterhvert som filmog fjernsyns-produsenter har blitt mer forretningsmessig orientert, har de innsett at de kaster penger ved ikke å benytte seg av å få betalt for den markedsverdien og den prisdrivende konkurransen som oppstår mellom kjøpere av slik eksponering når det skal produseres dramatiseringer som vil nå høye publikumstall. Noen vil kanskje protestere mot at jeg kaller dette BBC-modellen. Amerikansk film, og ikke minst amerikansk fjernsyn, har brukt denne modellen i årtier. Det er selvfølgelig riktig, men det var produksjonen av "Malstroem" som tok dyden på uskyldige reklame-norge. Partienes proteksjonisme 1981 var året da daværende kulturminister Lars Roar Langslet "slapp eteren løs". Fra første øyeblikk gjorde Høyre det klart at kringkasting utenfor NRK måtte finansieres av reklame, som igjen ville gjøre innvesteringer og næringsorientert satsning mulig. Fra første øyeblikk var det klart at Arbeiderpartiet ikke ville gi slipp på den pro-

15 pagandamessige fordel partiet hadde av en statsstyrt monopolkringkasting. Også småpartiene var - og er - i sterk grad preget av hva en må kunne kalle parti-proteksjonistiske standpunkter. Kristelig Folkeparti ønsket misjons-kringkasting, og visste at de store, kristne organisasjonene hadde andre, mer tradisjonelle finansierings-metoder. Reklame kunne dessuten føre til at journalistisk, popularisert kringkasting trakk oppmerksomheten bort fra de kristne stasjonene. Senterpartiet innså at kringkastingsreklame først og fremst ville komme stasjoner i de store byene til gode, og at dette på sikt ville ramme hva partiet så som god distriktspolitikk. SV og Fremskrittspartiet har jo i denne saken spilt samme rolle de pleier i Stortinget, som ytterpoler uten praktiske løsninger. Før og etter Janco Det ingen av partiene forsto, var at kampen ikke først og fremst kom til å stå i regjeringskvartalet eller i Stortinget. Men tvert imot på to andre, viktige valplasser. I kampen mellom konkurrerende etermedier, også internasjonale som Sky Channel, og NRK. Og internt i NRK. Partiene forsto heller ikke hvor populært det ville være i oponionen at det ble anledning til å lytte og se på alternativer til statskringkastingen. Det første virkelige slaget mot reklameforbudet sto da Ishocky-forbundet inngikk avtale med Janco Visjon istedet for med NRK. Spørsmålet var selvfølgelig ikke hvorvidt NRK eller Janco kunne få mest seere, og senere publikum, til kampene. Men i hvilken grad en skulle tillate arenareklame, draktreklame osv. i fjernsynsoverføringen. NRK tapte denne kampen. NRK tapte også flere andre oponionskamper om reklameforbudet, spesielt i sammenheng med overføring av tippekamper. Løssalgs-pressen hjalp godt til i denne sammenhengen. Når NRK etter en serie prestisje-nederlag ga etter for arena- og drakt-reklamepresset i sportsoverføringene,og lot det skure, førte det til en serie prinsippielle, men lite fokuserte omlegginger: Avdelingen Sport og Reportasje i NRK/Fjernsynet fikk i realiteten andre programregler å forholde seg til en andre fjernsyns-avdelinger. Det oppsto et reklamemarked rundt idretts-stevner som i dag utgjør titalls millioner kroner. Idretten ble komersialisert, og mediene aksepterte generelt at for å informere om sentrale idrettsbegivenheter måtte de også kolportere reklame. Uten, og dette er vel de viktigste, prinsippielle omleggingene som har skjedd, at det var mulig hverken å innkassere et øre av reklameinntektene eller dra et klart skille mellom redaksjonelt stoff og reklame. Programreglene i NRK er forsåvidt klare. Det skal ikke forekomme omtale av bedrifter eller komersielle produkter som er av reklamemessig art. NRK er selvfølgelig ikke enestående i denne utviklingen, men et offer for en generell internasjonal tendens.

16 Panikk i kulissene Den pragmatiske måten å praktisere programreglene på i Sport og Reportasje-avdelingen ga Markeds- og informasjonssjefene i en rekke bedrifter blod på tann. Sterkest merket nok Underholdningsavdelingen dette presset, også fordi noen av de flinkeste markedsførerne satt i Reiselivsbransjen. Underholdningsprogrammene fra Royal Garden og Aker Brygge kan en se som resultat av denne utviklingen. Den anledningen Phillips fikk til å dele ut en CD-spiller under en Spelemannspris-utdeling er vel kjent. Frustrasjonen internt i NRK over at reglene praktiseres ulikt er stor. Et eksempel på dette er overføringen av Amandapris-utdelingen under fjorårets filmfestival i Kristiansand. På den ene siden var det så strenge regler mot arena- og drakt-reklame i avtalen mellom NRK og Norsk Kino- og Filmfond at en publikummer som hadde på seg Bik-Bok- genser med trykk ville arrangørene nektet adgang av frykt for at han kunne komme med i bildet. På den andre siden tok NRK-produsenten med bilder av publikum som satt i nabolokalet i Caledonien Hotell og fulgte begivenheten på storskjerm fordi hotellet var en av festivalens største sponsorer. Redaktøren og byråsjefen Forskjellen mellom NRK og uavhengig kringkasting er imidlertid at i NRK er det ledelsen som avgjør om ting som sendes er lovlig eller ikke. Slik er NRK i realiteten selvstyrt, og snikreklame er tillatt dersom NRK-redaktørene aksepterer den. Den årlige Stortingsdebatten om NRK influerer lite på dette. Heller ikke Kringkastingsrådet vil i realiteten ha noen betydning i så måte. Det er utenkelig at NRK skulle bli tatt av lufta i en periode dersom det skjedde et overtramp mot reklameforbudet. Like utenkelig som at Dagbladet eller VG skulle bli nektet å komme på gata dersom de fikk "dom" i Pressens faglige utvalg. For nærkringkasting er dette ikke bare tenkelig, men har skjedd enn rekke ganger. Redaktøren i en lokal radio- eller fjernsynsstasjon er i realiteten Kulturdepartementets (KVDs) forlengede arm: Det er den til enhver tid gjeldende tolkning av konsesjonsbetingelsene for nærkringkasting som avgjør hva som er lov og ikke lov. Jeg skal ikke trette leseren med eksempler på hvordan skifte av kulturminister innvirker på praktiseringen av regelverket. Men den prinsippielle forskjellen er så betydelig at enkelte programmer som blir sendt i NRK upåtalt ville ført til advarsel eller suspensjon av sendetillatelsen dersom samme program hadde vært sendt av en uavhengig, norsk TVstasjon. Et eksempel på dette er utgaven av Trafikkhjørnet hvor Jon Herwig Carlsen tester vinterdekk. Programmet ble sendt denne vinteren. Med stigende forbauselse fikk jeg se det rulle i tekst over skjermen: Testen er gjennomført med velvillig hjelp av Viking Dekk AS. Et mer soleklart brudd på konsesjonsreglene for nærkringkas-

17 ting skulle man lett lenge etter. Dersom programmet altså hadde vært sendt i nærkringkasting, og ikke i NRK. Når Janco Visjon inviterer næringsdrivende til å få sine reklameplakater med på fartsfyllte Sydenprogrammer med pene jenter, eller andre, mindre betydelige TV-stasjoner intervjuer næringsdrivende over en lav sko, er det en fjert i forhold til den snikreklame-utvikling som har skjedd i NRK/Fjernsynet. Radioreklame i Norge Radioreklame i Norge er ikke nytt. De fleste vil kjenne til at reklame i radio var tilatt inntil siste verdenskrig. Reklameforbudet i radio er en av de aller siste forskrifter vi fremdeles har igjen i lovverket fra okkupasjonstiden. Radioreklame er også et kjent fenomen fra utenlandske stasjoner, spesielt på mellombølgen, med Norge som del av dekningsområdet. Min generasjon ble kjent med radioreklamen via Radio Lux. Radioreklame hadde vel heller ikke vært noe kontroversielt spørsmål dersom ikke Høyre hadde tviholdt på at radio- og fjernsynsreklame måtte sees på som en helhet. Nærradio-mediet var en eksplosjon fra første øyeblikk. I løpet av et par år produserte nærradioene ti ganger så mye radioprogramtid som samtlige av NRKs radioavdelinger. Mange har konstatert at kvaliteten ikke var like høy hele veien. Likevel tror jeg Kjartan Rødland hadde rett da han hevdet at utviklingen av nærradio var den største mediarevolusjonen Norge noen sinne hadde opplevd. Dersom 10 prosent av nærradioprogrammene holder NRK-kvalitet produseres det i dag like mye bra norsk radio utenfor som i NRK. Ikke alt dette kan finansieres av reklame. Men enhver radioredaktør som ønsker å drive profesjonell, journalistisk radio, vet av erfaring at dette ikke er mulig uten reklame. Propaganda- og misjonsradioene får sin gevinst gjennom resultatene de oppnår overfor lytterne, en gevinst hvor den økonomiske uttelling ikke er minst betydelig. De journalistiske radioene kan ikke gjøre som avisene gjør, - hente ut belønning for innsatsen gjennom økte opplagstall og større annonseinntekter. Lydplakater Det finnes bare to hovedmodeller for finansiering av kringkasting. Den ene er inntekter som resultat av offentlige beslutninger. At du blir tvangs-abonnent på NRK dersom du kjøper et fjernsynsapparat er metoden Stortinget har valgt å få finansiert NRK på. Den andre hovedfinansieringsmodellen er reklame. De aller fleste som hører nærradio hører reklamefinansierte sendinger. Et problem med denne reklamen er at den ikke kan holde seg i bakgrunnen, slik en reklameplakat i fjernsynet kan det. En avgjørende beslutning for framveksten av radioreklame i Norge var det da daværende statsekretær i Kultur- og Vitenskapsdeparte-

18 mentet, Jan S. Levy, ga grønt lys for salg av sendetid til ikke-kommersielle og offentlige interresenter. Dette skjedde etter at nærradioene hadde kommet seg over gledessjokket over å få sende, og oppdaget at det kostet penger. Radio Oslo var først ute med et annonseprodukt de kalte "lydplakater". Det ble - og blir - kalt lydplakater fordi politikerne skulle tro at dette var noe annet enn reklame.. Poenget med lydplakater er at det er en reklameform som samsvarer med internasjonal standard for radioreklame. Forskjellen i Norge var at man bare skulle selge dette annonseproduktet til "snille" annonsører, som offentlige bedrifter, Statens Informasjonstjeneste, de kommunale etatene, frivillige organisasjoner, kulturinstitusjoner osv. osv. Men enkelte "snille" annonsører var i den situasjon at de både var forretningsmessig organisert, tjente penger og konkurrerte med private bedrifter. Hvor skulle Kulturdepartementet dra grensen? Den ble - og blir - dratt vilkårlig. Enhver nærradio-redaktør som har vært tvunget til å tenke utgiftsdekning vet at en "lovlig" lydplakat er den typen lydplakat som man får lurt Kulturdepartementet til å tro er "snill". Derfor vet de også at dersom man har en kommersiell annonsør er det nødvendig å putte på lydplakaten et snilt image, f.eks. ved å la det handle om handicappede eller kultur eller frivillige, sosiale aktiviteter. Idretts-sponsoringen har lært også nærradioene at det gjelder å lage en innpakkning av positiv aktivitet, i samsvar med norsk, moralsk tradisjon. Kommersialiseringen av lydplakatene har skutt fart som følge av at de annonsørene som kan bruke lydplakater ikke har benyttet seg av sitt konkurransefortrinn i noen betydelig grad. Og det er ingen ubetydelig gruppe, den utgjør en omsetning på bortimot èn milliard på det totale reklame- og markedsføringsmarkedet. Eksperiment-vilje Lydplakater har den fordel framfor andre reklameformer som brukes i nærradio at de opprettholder et klart skille mellom betalt reklame og redaksjonelt stoff. Det kan man ikke si om de mange reklameprodukter som i forsøksperioden har blitt utviklet i nærradio. Bilannonsene til Radio Motor, f.eks., ble utformet som en konkurranse hvor fortrinnene til det bilmerke man var ute etter ble ramset opp, men bilmerket ikke nevnt. Det var ikke vanskeligere å finne rette bilmerke enn å slå opp i annonsen i avisene samme dag. Et utmerket eksempel på orkestrering ved bruk av flere medier. Og vel å merke: En annonseform som Kultur- og Vitenskapsdepartementet aksepterte. Radio 1 fikk klaps på handa da vi, etter at KVD hadde tilatt premieomtale i forbindelse med premiekonkurranser, repeterte en reklamebolk for et titalls gevinster 20 ganger pr. uke. Av de mer oppfinnsomme er Norges Blindeforbunds "tilbudstelefon" hvor det gis skryt til produktet, men man må ringe et telefonnummer for å finne ut hva produktet er. Et vellykket eksempel på kombinasjonsreklame var det

19 vel også da Radio 1 i forbindelse med en påskeavvikling reklamerte for Københavntur. I den første bolken anbefalte vi København som reisemål. I en konkurranse som var adskilt fra den første bolken med flere programinnslag delte vi ut turer med DFDS til København i påsken som gevinster. Hver for seg var ingen av disse bolkene brudd på reklameforbudet. Sammen utgjorde de et sterkt annonsebudskap. KVD påtalte ikke dette forholdet heller. Det mest drastiske eksemplet på koblingsreklame må vi til en nærradio i retning svenskegrensa for å finne. Der inviterer man næringsdrivende til studio, intervjuer dem under påskudd av at det de har å fortelle om sin virksomhet er journalistisk interressant for deretter å presentere dem for en regning på kr i utgangen. Anslagsvis utgjør omsetningen av nærradioreklame per år 20 til 25 millioner på landsbasis. Anslagsvis er 5-6 millioner kroner av dette svarte penger til nærradioer som ikke er forretningemessig organisert, og som betaler sine medarbeidere svart. Dette er mine anslag, slik jeg kjenner nærradioene på landsbasis. Skulle jeg knytte kommentarer til dette, måtte det være at forsøksvirksomheten så langt burde oppsummeres. Stor eksperiment-vilje er vist. Omlag halvparten av forsøkene har gått ut på å finne reklamekonsepter med klart skille mellom redaksjonelt stoff og reklame, men likevel med en presentasjonsform som gjør reklamen svelgbar for KVD. Resten har handlet om å skjule at man driver ren kobling mellom redaksjonelt stoff og reklame. Eksemplet Time Manager Hvilke råd er det så rimelig å gi annonsører som lurer på om de skal kaste seg inn på det uformelle annonsemarkedet for eter-reklame? Prøv! Store annonsører som har hatt råd til å prøve seg fram har profitert godt på å forsøke seg i etermediene. De mest forsiktige av dem har begrenset seg til NRK/Fjernsynet via idretten. Fordelen med NRK er at seerundersøkelsene og -tallene er pålitelige. Man kan få mer markedsrettet informasjon ut av nærkringkastingen, men seer- og lyttertallene de opererer med er usikre, mest for de minste stasjonene. Ulempen med å forsøke seg i nærkringkasting er også at man ikke kan få akkurat det man vil ha, men må akseptere de formene den enkelte stasjon mener KVD vil akseptere. Men at kringkastingsmediene kan benyttes med hell er Time Manager Norge et eksempel blant flere på. Jeg formoder - og ikke uten grunn - at Time Manager Norge ved inngangen til 1986 var spesielt omstendelige med sin markedsføringsplan. Situasjonen var spesiell: Bedriften hadde gjennomlevd en konflikt, og den norske ledelsen var skiftet ut. Man ønsket å utvide markedet betydelig. Det var nødvendig å satse ekstra på markedsføring. Jeg tror - fremdeles ikke uten grunn - at Time Manager Norge

20 allerede på det tidspunktet de la sin markedsføringsplan, hadde bestemt seg for å oppnå eksponering såvel i NRK som i nærkringkasting, annonser og redaksjonell omtale i de største hovedstadsavisene m.m.m. Hva Time Manager Norge oppnådde, etter en dyr og uhyre dyktig gjennomført kampanje, var følgende: Programomtale i begge NRKs radiokanaler, inklusive en egen programserie i P2. Sterk annonsering i hovedstadspressa kombinert med bred, redaksjonell omtale. Programinnslag i - etter sponsorstøtte til - Radio Motor, Radio 1 og Radio Ung. Reklameplakat(bl.a. i NM-finalen i håndball) og redaksjonell omtale i NRK/Fjernsynet. I tillegg til dette en generell oppfølging i medier ut over Oslo. Ikke til å stoppe For å unngå misforståelser: Det var ikke snusk forbundet med dette. Da Dagbladet i en tre helsiders artikkel i et lørdagsnummer proklamerte at Time Manager var tidens trend, hadde journalisten som skrev artikkelen prydelig betalt for kurs og TM-verktøy. Intervjuobjektet som NRK/P2 brukte i sin programserie, fikk betalt etter tariff. Likevel er Time Manager Norges markedsføringskampanje et eksempel på hvordan man med stort hell kan bruke de uformelle reklamemulighetene i etermediene sammen med mer tradisjonelle reklame-medier for å oppnå et godt resultat. Andre annonsører som vil kunne oppsummere det samme er f.eks. Luxor TV, Bik Bok, Aftenposten og Solo. For å nevne noen. En avsluttende, og kanskje privat, sluttbemerkning: Som journalist foretrekker jeg fremdeles et klart skille mellom reklame og redaksjonelt stoff. Når politikerne endelig innser at de ikke har makt til å stoppe reklamen i etermediene, men fremdeles mulighet til å bestemme hva slags eter-reklame vi skal ha., håper jeg de velger riktig. Kjepphestene som er ridd i Stortinget, og ikke minst beslutnings-utsettelsen som kjepphest-ridningen har ført til, har gjort en hel generasjon av talentfulle radiofolk til småsnuskere. Ettertiden vil kanskje bedømme reklame-eksperimentene i denne perioden som en form for "sivil ulydighet". Uansett håper jeg at journalister, uansett medium, kan arbeide uten påholden penn i framtiden. Og det kan de bare dersom framtidens eter-reklame er skarpt adskilt fra det redaksjonelle stoffet. ( Om forholdet mellom reklame og journalistikk. Artikkelen er skrevet i 1987, og ble publisert i Kampanje. Nå jeg har lest den om igjen, blir jeg slått av to ting: Jeg er enig med meg selv fullt ut. Pionertida i nærradio minner mye om gullrushet på Internett) Denne artikkelsamlingen er for personlig bruk. Kopiering o.a. videreformidling kan være i strid med Lov om opphavsrett. Vær snill og kontakt forfatteren hvis du ønsker å bruke stoffet på noen måte! AS NORSKE ORD & BILDER (Int.) Øystein Hagen mobil

Tele- og datanettverk

Tele- og datanettverk Del 1 TELE- OG DATANETTVERK 7 Tele- og datanettverk 1 MÅL Etter at du har arbeidet med dette kapitlet, som er et rent teorikapittel, skal du ha kunnskap om: telenettets utvikling i Norge oppbygningen av

Detaljer

Medievaner og holdninger til medier

Medievaner og holdninger til medier Medievaner og holdninger til medier Landsomfattende meningsmåling 8. - 22. mars 2005 Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon FORMÅL DATO FOR GJENNOMFØRING DATAINNSAMLINGSMETODE Måle medievaner

Detaljer

TV 2 kanal- og markedsstrategi - med sideblikk på fritt kanalvalg

TV 2 kanal- og markedsstrategi - med sideblikk på fritt kanalvalg TV 2 kanal- og markedsstrategi - med sideblikk på fritt kanalvalg Norges Handelshøyskole, 14. november 2008 Alf Hildrum, sjefredaktør TV 2 TV 2 Startet i 1992 Forretningsmodell: Reklamefinansiert Konsesjon

Detaljer

Medievaner og holdninger. Landsomfattende undersøkelse blant norske journalister 23. februar - 17. mars 2009

Medievaner og holdninger. Landsomfattende undersøkelse blant norske journalister 23. februar - 17. mars 2009 Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Medievaner og holdninger Landsomfattende undersøkelse blant norske journalister 23. februar - 17. mars Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager

Detaljer

Medievaner og holdninger

Medievaner og holdninger Medievaner og holdninger Landsomfattende undersøkelse blant norske journalister 3. 17. februar 2014 Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

Medievaner blant publikum

Medievaner blant publikum Medievaner blant publikum Landsomfattende undersøkelse 28. januar 21. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: Datainnsamlingsmetode: Antall intervjuer:

Detaljer

Medievaner blant journalister

Medievaner blant journalister Medievaner blant journalister Undersøkelse blant journalister 7. 25. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 7. 25. februar Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

Hvorfor kontakt trening?

Hvorfor kontakt trening? 1 Hva menes med kontakt? Med kontakt mener jeg at hunden skal ta blikkontakt med deg og at den er oppmerksom og konsentrert på deg. Hvorfor kontakt trening? Kontakt trening tørr jeg påstå er den viktigste

Detaljer

Medievaner og holdninger

Medievaner og holdninger Medievaner og holdninger Landsomfattende undersøkelse blant norske redaktører 3. 17. februar 2014 Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

FORRETNINGSPLAN Hva skal forretningsplanen inneholde? Forside

FORRETNINGSPLAN Hva skal forretningsplanen inneholde? Forside FORRETNINGSPLAN I forretningsplanen skal dere bla. gi en beskrivelse av forretningsideen, mål for bedriften, hvilke markeder dere ønsker å få innpass på og hvem som er kundene/målgruppen deres. For å få

Detaljer

Sosiale Medier. Salgsplakaten rett i stua. 10.10.2013 Sigrun F. Gregori - Sjef digitale kanaler

Sosiale Medier. Salgsplakaten rett i stua. 10.10.2013 Sigrun F. Gregori - Sjef digitale kanaler Sosiale Medier Salgsplakaten rett i stua Sigrun Journalist og samfunnsviter Min første profesjonelle kommunikasjonsjobb i 1991 Vært redaktør for medlemsblader + Jobbet med digitale flater siden 2007 Facebook,

Detaljer

Medievaner blant redaktører

Medievaner blant redaktører Medievaner blant redaktører Undersøkelse blant norske redaktører 7. 26. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: Datainnsamlingsmetode: Antall intervjuer:

Detaljer

Markedsplan Radio Revolt:

Markedsplan Radio Revolt: Markedsplan Radio Revolt: De aller største utfordringene til Radio Revolt slik radioens markedsgruppe ser det i dag er som følger: Studenter og unge svarer altfor mye Ikke hørt om / ingen kjennskap til,

Detaljer

IKT utvikling i samfunnet.

IKT utvikling i samfunnet. IKT utvikling i samfunnet. Hvordan påvirkes de med lav IKT-kunnskaper, av dagens IKT-bruk i samfunnet. Og hvordan påvirker det folk med lave IKT-kunnskaper av dagens utvikling av datasystemer? Forord Abstrakt

Detaljer

Anders Kluge, forskningssjef - interaktive medier. Norsk Regnesentral. anders.kluge@nr.no

Anders Kluge, forskningssjef - interaktive medier. Norsk Regnesentral. anders.kluge@nr.no Anders Kluge, forskningssjef - interaktive medier anders.kluge@nr.no Kringkasting Publisering Alt som kan bli digitalt, vil bli det IT Nye medier IKT Telekom Bibliofil brukermøte 10. juni 1999 Nummer 2

Detaljer

Anitool åpner opp for en hel verden av kreative muligheter på nett. Uten koding eller tunge programmer. Dette er enkelt, webbasert og rimelig!

Anitool åpner opp for en hel verden av kreative muligheter på nett. Uten koding eller tunge programmer. Dette er enkelt, webbasert og rimelig! 1 av 7 05.01.2016 21:50 medier24.com Gard L. Michalsen Anitool åpner opp for en hel verden av kreative muligheter på nett. Uten koding eller tunge programmer. Dette er enkelt, webbasert og rimelig! Tom

Detaljer

Medievaner blant publikum

Medievaner blant publikum Medievaner blant publikum Landsomfattende undersøkelse 28. januar 21. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Måle medievaner og holdninger til medier Dato for gjennomføring:

Detaljer

Veileder. Produktplassering i kringkasting og audiovisuelle bestillingstjenester :mars 2014

Veileder. Produktplassering i kringkasting og audiovisuelle bestillingstjenester :mars 2014 Veileder Produktplassering i kringkasting og audiovisuelle bestillingstjenester :mars 2014 Kringkastingsloven åpner for at produktplassering kan tillates i visse programkategorier. I denne veilederen vil

Detaljer

Høringsuttalelse - Rammevilkår for lokalradio i forbindelse med digitaliseringen av radiomediet

Høringsuttalelse - Rammevilkår for lokalradio i forbindelse med digitaliseringen av radiomediet Pb. 4 3661 Rjukan Kulturdepartementet. Postboks 8030 Dep. 0030 Oslo Høringsuttalelse - Rammevilkår for lokalradio i forbindelse med digitaliseringen av radiomediet Undertegnede har jobbet i norske medier

Detaljer

Bli med bak kulissene

Bli med bak kulissene Bli med bak kulissene De siste 20 årene har jeg skrevet mye. Jeg har skrevet leserinnlegg, artikler og reportasjer. Noe har stått i VG og Aftenposten, en del mer i Vårt Land og Dagen og aller mest i Misjonssambandets

Detaljer

Tvilsomt fotobevis i VG 1

Tvilsomt fotobevis i VG 1 1. februar 2007 Avdeling for mediefag Høgskulen i Volda Erling Sivertsen Tvilsomt fotobevis i VG 1 De siste årene har VG publisert en rekke fotografier som avisen har fått tilsendt fra lesernes kameramobiler.

Detaljer

Høringssvar Endringer i alkoholforskriften- Endringer i

Høringssvar Endringer i alkoholforskriften- Endringer i Høringssvar Endringer i alkoholforskriften- Endringer i reklamebestemmelsene Oslo 7.10.14 ANFO er positive til at forbudet mot alkoholreklame skal ligge fast og at endringer ikke skal innebære noen særlig

Detaljer

Fremtiden er her, ikke mist den røde tråden

Fremtiden er her, ikke mist den røde tråden Bredbåndstelefon Framtidige tjenester Video-on-demand Triple-play Digital-TV Trådløst Internett Nå legger vi fiberoptisk kabel der du bor! Fremtiden er her, ikke mist den røde tråden Hva i all verden er

Detaljer

1. Kjønn. Kartlegging av informasjonssikkerhetskultur - Gran Kommune 14.03.2016 07:25. Først vil vi vite litt om hvem du er. 100% 90% 80% 74,9% 70%

1. Kjønn. Kartlegging av informasjonssikkerhetskultur - Gran Kommune 14.03.2016 07:25. Først vil vi vite litt om hvem du er. 100% 90% 80% 74,9% 70% 1. Kjønn Først vil vi vite litt om hvem du er. 100% 90% 80% 74,9% 70% 60% 50% 40% 30% 25,1% 20% 10% 0% Kvinne Mann 1. Kjønn Navn Kvinne 74,9% Mann 25,1% N 315 2. Alder 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30%

Detaljer

Høringssvar fra SBS Radio

Høringssvar fra SBS Radio Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep 0030 OSLO Oslo, 14.01.2015 postmottak@kud.dep.no Høringssvar fra SBS Radio - Rammevilkår for lokalradio i forbindelse med digitaliseringen av radiomediet Vi viser

Detaljer

Kan bedrifter (for)sikre seg mot kopiering?

Kan bedrifter (for)sikre seg mot kopiering? Kan bedrifter (for)sikre seg mot kopiering? Beskyttelse av immaterielle rettigheter kan gi din bedrift konkurransefortrinn, hevder mange, også vi i Innovasjon Norge. Men hvilket vern får oppfinnere og

Detaljer

Striden om politisk reklame. Toril Aalberg Institutt for sosiologi og statsvitenskap, NTNU

Striden om politisk reklame. Toril Aalberg Institutt for sosiologi og statsvitenskap, NTNU 1 Striden om politisk reklame. Toril Aalberg Institutt for sosiologi og statsvitenskap, NTNU Gjesteforelesning IMK, UiO, 7 september 2009 2 Dagens forelesning - Definisjon - Regulering - Debatten om politisk

Detaljer

Markus Zusak. Boktyven. Oversatt av Henning Hagerup

Markus Zusak. Boktyven. Oversatt av Henning Hagerup Markus Zusak Boktyven Oversatt av Henning Hagerup Til Elisabeth og Helmut Zusak, i kjærlighet og beundring PROLOG en fjellkjede av murbrokker hvor fortelleren presenterer: seg selv fargene og boktyven

Detaljer

2002, Mopeden er 50 år Tekst: Ole-Petter Aareskjold Foto: Hans Tore Bråten, Stig O. Bakkan, Ole-Petter Aareskjold

2002, Mopeden er 50 år Tekst: Ole-Petter Aareskjold Foto: Hans Tore Bråten, Stig O. Bakkan, Ole-Petter Aareskjold 2002, Mopeden er 50 år Tekst: Ole-Petter Aareskjold Foto: Hans Tore Bråten, Stig O. Bakkan, Ole-Petter Aareskjold Ja tenk, nå er mopeden alt blitt 50 år. Det hele startet i det herrenes år 1952. Dette

Detaljer

Internett i skolen Linn Heidenstrøm 04.10.12

Internett i skolen Linn Heidenstrøm 04.10.12 Internett i skolen Linn Heidenstrøm 04.10.12 Denne teksten skal omhandle bruk av internett i skolen, og informasjon om internett og nyere utvikling av nettstudier. Hva som er positivt og negativt, og om

Detaljer

Redegjørelse for mulige løsninger vedrørende Radio Revolts økonomiske problemer

Redegjørelse for mulige løsninger vedrørende Radio Revolts økonomiske problemer Redegjørelse for mulige løsninger vedrørende Radio Revolts økonomiske problemer RRs annonsesalg har gått altfor tregt, og noe må gjøres. I praksis er det tre alternativer knyttet til veien videre, og i

Detaljer

Forbrukerombudets veiledning for merking av. reklame i sosiale medier

Forbrukerombudets veiledning for merking av. reklame i sosiale medier Forbrukerombudets veiledning for merking av reklame i sosiale medier Juni 2014 Innhold Forbrukerombudets veiledning for merking av reklame i sosiale medier... 1 1. Formål og virkeområde... 3 2. Hovedpunkter

Detaljer

Bedre hjelp for unge narkomane. Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier.

Bedre hjelp for unge narkomane. Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier. 1 Bedre hjelp for unge narkomane. Unge Høyres Landsforbund Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier. Unge Høyres Landsforbund har gjennomført en narkotikaundersøkelse via sosiale

Detaljer

Demokrati og monopol i et medieperspektiv

Demokrati og monopol i et medieperspektiv Demokrati og monopol i et medieperspektiv Eirik Gerhard Skogh March 18, 2011 I Norge er det den sosialdemokratiske tradisjonen som står sterkest. Det er en styreform der folket har storparten av den avgjørende

Detaljer

Felles bransjeinnspill for å stimulere og sikre en god digitalovergang for radio.

Felles bransjeinnspill for å stimulere og sikre en god digitalovergang for radio. Kulturdepartementet Medieavdelingen Postboks 8030 Dep 0030 Oslo Oslo, 25. august 2014 Felles bransjeinnspill for å stimulere og sikre en god digitalovergang for radio. Digitalradio Norge ønsker med dette

Detaljer

Virkes ehandelsbarometer Q3 2015

Virkes ehandelsbarometer Q3 2015 Virkes ehandelsbarometer Q3 2015 Om ehandelsbarometeret Metode Virkes ehandelsbarometer følger netthandelen til 1 000 personer som hver 14. dag rapporterer inn hva de har handlet på nett av varer og en

Detaljer

Del A.1: Under Dusken trykket utgave

Del A.1: Under Dusken trykket utgave Del A.1: Under Dusken trykket utgave 1. Hvor ofte leser du følgende blader/aviser? Omtrent hvert nummer Omtrent annethvert nummer Av og til Sjelden eller unntaksvis 1 Adresseavisen... 1 2 3 4 5 2 Høgskoleavisa...

Detaljer

Fagpressen. Trender Hva skjer fremover og hva bør vi følge ekstra godt med på? Hva fokuserer mediebyråene på?

Fagpressen. Trender Hva skjer fremover og hva bør vi følge ekstra godt med på? Hva fokuserer mediebyråene på? Fagpressen Trender Hva skjer fremover og hva bør vi følge ekstra godt med på? Hva fokuserer mediebyråene på?... tar mer eller mindre dris@ge skria inn i den digitale virkeligheten. Fagpressedagen Markedsforum

Detaljer

Høringsmøte om Digital radio. Innspill fra Radio Agder AS

Høringsmøte om Digital radio. Innspill fra Radio Agder AS Høringsmøte om Digital radio Innspill fra Radio Agder AS Initiativ fra KKD Legge forholdene til rette for at alle får anledning til å etablere digitale radiosendinger med alle digitale standarder. Regulere

Detaljer

TNS Gallups Klimabarometer

TNS Gallups Klimabarometer TNS Gallups Klimabarometer Pressemappe Om TNS Gallups Klimabarometer TNS Gallups Klimabarometer er en syndikert undersøkelse av nordmenns holdninger til klima- og energispørsmål, samt inntrykk og assosiasjoner

Detaljer

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO)

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) Reza er 17 (år alder årer). Han bor i Stavanger, men han (før kommer reise) fra Afghanistan. Han (besøk bor - kom) til Norge for to år (siden senere før). Reza går på Johannes

Detaljer

Bruktbilkonferanse 20.11.12

Bruktbilkonferanse 20.11.12 En rekke nye trender drar oss raskt inn i fremtiden Feminisering/kvinner tar kontroll Forenkling/brukervennlighet Eldrebølgen vs. nye generasjoner Raskt voksende middelklasse Global bærekraftighet/miljø

Detaljer

Tilsyn med reklame i redaksjonelle medier - skjult reklame og skille mellom redaksjonelt innhold og reklame

Tilsyn med reklame i redaksjonelle medier - skjult reklame og skille mellom redaksjonelt innhold og reklame Verdens Gang AS Postboks 1185 Sentrum 0107 OSLO Deres ref. Vår ref. Dato: Sak nr: 16/1123-1 20.05.2016 Saksbehandler: Eli Bævre Dir.tlf: 468 18 063 Tilsyn med reklame i redaksjonelle medier - skjult reklame

Detaljer

Medievaner og holdninger blant redaktører

Medievaner og holdninger blant redaktører Medievaner og holdninger blant redaktører Undersøkelse blant medlemmer i Norsk Redaktørforening 2. 23. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

PC-bok 1. Svein-Ivar Fors. Lær deg. og mye mer! Windows Tekstbehandling Regneark Mange nyttige PC-tips!

PC-bok 1. Svein-Ivar Fors. Lær deg. og mye mer! Windows Tekstbehandling Regneark Mange nyttige PC-tips! Svein-Ivar Fors s PC-bok 1 Lær deg Windows Tekstbehandling Regneark Mange nyttige PC-tips! Bruk PC en din til å skrive brev, gjøre forandringer i tekster, skrive feilfritt nesten bestandig, kopiere datafiler

Detaljer

MEDIEHVERDAGEN ETTER 2021

MEDIEHVERDAGEN ETTER 2021 MEDIEHVERDAGEN ETTER 2021 ingve.bjerknes@nrk.no 28.09.2015 1 28.09.2015 2 Gratis Viktig prinsipp at tilgang til NRKs TV-tilbud ikke skal koste noe utover kringkastingsavgiften, uansett plattform. Departementet

Detaljer

Utkast til veileder om sponsing i kringkasting og audiovisuelle bestillingstjenester

Utkast til veileder om sponsing i kringkasting og audiovisuelle bestillingstjenester Utkast til veileder om sponsing i kringkasting og audiovisuelle bestillingstjenester Medietilsynet gir i det følgende veiledning for hvordan regelverket om sponsing i kringkastingsloven og kringkastingsforskriften

Detaljer

CLIQ Remote. Telenett

CLIQ Remote. Telenett CLIQ Remote Telenett Når sikring av telenettet er avgjørende Det krever en stor innsats og et godt dekkende nettverk av mobilantenner rundt omkring i landet, hvis kundene skal ha glede av mobile og trådløse

Detaljer

PFU-SAK NR. 361AB/14

PFU-SAK NR. 361AB/14 PFU-SAK NR. 361AB/14 KLAGERA: Nikolai Auglænd ADRESSE: Edvard Griegs allé 3B, 0479 Oslo KLAGER B: Hamar Arbeiderblad v. ansv. red. Carsten Bleness ADRESSE: Postboks 262, 2302 Hamar PUBLIKASJON: Hamar Dagblad

Detaljer

Myter om nettjournalisten Av Marius Jørgenrud, 11.01.2012

Myter om nettjournalisten Av Marius Jørgenrud, 11.01.2012 Myter om nettjournalisten Av Marius Jørgenrud, 11.01.2012 Jeg er journalist i IT-bransjens nettavis digi.no, som også er Norges første nettavis uten en papirutgave i ryggen. Før det var jeg webansvarlig,

Detaljer

VEILEDER SPONSING I KRINGKASTING OG AUDIOVISUELLE BESTILLINGSTJENESTER :NOVEMBER 2015

VEILEDER SPONSING I KRINGKASTING OG AUDIOVISUELLE BESTILLINGSTJENESTER :NOVEMBER 2015 VEILEDER SPONSING I KRINGKASTING OG AUDIOVISUELLE BESTILLINGSTJENESTER :NOVEMBER 2015 OM VEILEDEREN Medietilsynet gir her veiledning om hvordan regelverket om sponsing i kringkastingsloven og kringkastingsforskriften

Detaljer

Produkter og priser Q4 2015. hyttenyhetene.no har ca 20.000 sidevisninger per uke

Produkter og priser Q4 2015. hyttenyhetene.no har ca 20.000 sidevisninger per uke Produkter og priser Q4 2015 hyttenyhetene.no har ca 20.000 sidevisninger per uke Produkter og priser - Q4 2015 Side 2 av 11 Dette er oss Hyttenyhetene er bindeleddet mellom hytteeieren, det offentlige

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

Kultur- og Kirkedepartementet. Oslo 14. januar Høringsuttalelse fra TVNORGE AS

Kultur- og Kirkedepartementet. Oslo 14. januar Høringsuttalelse fra TVNORGE AS Kultur- og Kirkedepartementet Oslo 14. januar 2004 Høringsuttalelse fra TVNORGE AS TVNORGE presenterer i denne høringsuttalelsen sine kommentarer til de endringsforslagene Kirke- og kulturdepartementet

Detaljer

nr.1 å rgang: 16 Unngå frykt hos valpen TEMA Superkrefter Klikkpunkt LEK Forebygging og reduksjon Når du trenger det! Et nytt begrep i gang med leken!

nr.1 å rgang: 16 Unngå frykt hos valpen TEMA Superkrefter Klikkpunkt LEK Forebygging og reduksjon Når du trenger det! Et nytt begrep i gang med leken! nr.1 å rgang: 16 Et fag- og aktivitetsmagasin for hundeeiere Unngå frykt hos valpen Forebygging og reduksjon Superkrefter Når du trenger det! Klikkpunkt Et nytt begrep TEMA LEK Kom i gang med leken! vi

Detaljer

Side 1 av 8. Hvordan møte konkurransen fra globale nettbutikker?

Side 1 av 8. Hvordan møte konkurransen fra globale nettbutikker? Side 1 av 8 Hvordan møte konkurransen fra globale nettbutikker? Hvordan kan norske butikker møte konkurransen fra globale nettbutikker? Handelslekkasjen til utenlandske nettbutikker i kategoriene elektriske

Detaljer

Skolen i digital utvikling Samfunnsfag og IKT

Skolen i digital utvikling Samfunnsfag og IKT Skolen i digital utvikling Samfunnsfag og IKT Ferskvare rett inn i klasserommet? 05.12.06 Arve Hepsø Aftenposten forbruker 22.06.06: - IT i skolen er bortkastet - Barna trenger ikke IT i skolen og undervisning

Detaljer

Medievaner og holdninger

Medievaner og holdninger Medievaner og holdninger Undersøkelse blant journalister 4. 29. februar Prosjektinformasjon Formål: Måle medievaner og holdninger til medier Dato for gjennomføring: 4. 29. februar Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

i en enebolig MÅL Praktisk oppgave Etter at du har arbeidet med dette kapitlet, skal du kunne

i en enebolig MÅL Praktisk oppgave Etter at du har arbeidet med dette kapitlet, skal du kunne TELEINSTALLASJON I EN ENEBOLIG 13 Tel elee- 2 installasjon i en enebolig MÅL Etter at du har arbeidet med dette kapitlet, skal du kunne foreta en vanlig teleinstallasjon i en enebolig velge riktig utstyr

Detaljer

Verboppgave til kapittel 1

Verboppgave til kapittel 1 Verboppgave til kapittel 1 1. Hvis jeg (komme) til Norge som 12- åring, (jeg snakke) norsk på en annerledes måte enn hva (jeg gjøre) i dag. 2. Jeg (naturligvis klare seg) på en helt annen måte om jeg (vokse

Detaljer

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem.

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem. Int, kjøkken, morgen Vi ser et bilde av et kjøkken. Det står en kaffekopp på bordet. Ved siden av den er en tallerken med en brødskive med brunost. Vi hører en svak tikkelyd som fyller stillheten i rommet.

Detaljer

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals.

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals. KATRINS HISTORIE Katrin begynte å bruke heroin da hun var ca. 12 år gammel, men bare sporadisk. Vi hadde ikke nok penger. En stor tragedie i livet hennes førte henne til å bruke mer og mer. Jeg brukte

Detaljer

Derfor taper papiravisene lesere! Og Internett tar mer og mer over.

Derfor taper papiravisene lesere! Og Internett tar mer og mer over. Derfor taper papiravisene lesere! Og Internett tar mer og mer over. Det er mange år siden papiravisene begynte sin nedgang med redusert opplag. Det skjedde sannsynligvis samtidig med, og som en årsak av

Detaljer

NYE REGLER FOR 2016. Spørsmål rundt de nye reglene kan sendes til einar.bolstad@amerikanskfotball.com

NYE REGLER FOR 2016. Spørsmål rundt de nye reglene kan sendes til einar.bolstad@amerikanskfotball.com NYE REGLER FOR 2016 Årets regelendringer er nå fastsatte av IFAF. De fleste er regelendringer adoptert fra NCAA sin regelbok fra 2015, men noen er IFAF-spesifikke regelendringer. Som alltid henviser vi

Detaljer

Medievaner og holdninger blant redaktører

Medievaner og holdninger blant redaktører Medievaner og holdninger blant redaktører Undersøkelse blant redaktører 3. 29. februar Prosjektinformasjon Formål: Måle medievaner og holdninger til medier Dato for gjennomføring: 3. 29. februar Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

MEVIT1700 Seminargruppe 4 Gruppe C

MEVIT1700 Seminargruppe 4 Gruppe C MEVIT1700 Seminargruppe 4 Gruppe C Multimedialitet og multimodalitet 5. august 2007 Multimedialitet Begrepet om multimedialitet er, ifølge Liestøl og Rasmussen (2007), det faktum at uttrykkselementene

Detaljer

Kjære Stavanger borger!!

Kjære Stavanger borger!! Kjære Stavanger borger Nok en gang ønsker vi DEG velkommen til din nye og etter hvert meget spennende by-portal på Facebook. Vi anbefaler deg nå til også å ta litt tid ut av din travle dag for å lese dette

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Rammevilkår for lokalradio i forbindelse med digitalisering av radiomediet.

Rammevilkår for lokalradio i forbindelse med digitalisering av radiomediet. Høringsuttalelse fra Radio 102 Rammevilkår for lokalradio i forbindelse med digitalisering av radiomediet. Innledning: Denne høringsuttalelsen er forfattet av Thor Magnar Thorsen, redaktør i Radio 102.

Detaljer

Skolelinux og forslag til ÅVL

Skolelinux og forslag til ÅVL Skolelinux og forslag til ÅVL Krav til digital kompetanse Hvordan lovforslaget stopper Skolelinux Sterk vekst i mediebruk DRM Digital Restriction Management Dine Rettigheter Minker Våre forslag Digital

Detaljer

CLIQ Remote. Beredskap

CLIQ Remote. Beredskap CLIQ Remote Beredskap Når tiden er en avgjørende faktor Når man har ansvar for innsatsen ved ulykker, branner og naturkatastrofer, er det helt avgjørende at man kommer raskt inn på eiendommen det gjelder.

Detaljer

Ønsker du at kundene skal få med seg det som skjer i butikken din?

Ønsker du at kundene skal få med seg det som skjer i butikken din? Ønsker du at kundene skal få med seg det som skjer i butikken din? Det kan være nyåpning, ryddesalg, venne-kveld, jubileum, nye kolleksjoner, spennende besøk eller noe annet. Slik kommuniserer du enkelt

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Fra Norske Intelligenz-seddelser til nrk.no

Fra Norske Intelligenz-seddelser til nrk.no Fra Norske Intelligenz-seddelser til nrk.no Therese Roksvåg Nilsen 21. april 2010 Mediekritikk 2010 Høgskolen i Østfold 1 Innhold 1 Innledning 3 2 Historisk gjennomgang 4 3 Avisene 6 3.1 De første avisene.........................

Detaljer

Ben Goldacre er lege og forfatter. Hans første bok Kvakksalverne ble nummer én på den britiske sakprosalisten, solgte over 400 000 eksemplarer bare i

Ben Goldacre er lege og forfatter. Hans første bok Kvakksalverne ble nummer én på den britiske sakprosalisten, solgte over 400 000 eksemplarer bare i Ben Goldacre er lege og forfatter. Hans første bok Kvakksalverne ble nummer én på den britiske sakprosalisten, solgte over 400 000 eksemplarer bare i Storbritannia, og er oversatt til 25 språk. Goldacre

Detaljer

E T H U N D E F A G L I G T I D S S K R I F T F O R A K T I V E H U N D E E I E R E. Nr. 1/11 Årgang 14. Canis - vi forandrer hundeverden!

E T H U N D E F A G L I G T I D S S K R I F T F O R A K T I V E H U N D E E I E R E. Nr. 1/11 Årgang 14. Canis - vi forandrer hundeverden! E T H U N D E F A G L I G T I D S S K R I F T F O R A K T I V E H U N D E E I E R E Nr. 1/11 Årgang 14 Canis - vi forandrer hundeverden! www.canis.no Tilvenning og innlaering av kontaktfelthinder AGILITY

Detaljer

A1999-07 29.06.99 Scan Foto og NTB Pluss - ikke grunnlag for inngrep etter konkurranseloven 3-11

A1999-07 29.06.99 Scan Foto og NTB Pluss - ikke grunnlag for inngrep etter konkurranseloven 3-11 A1999-07 29.06.99 Scan Foto og NTB Pluss - ikke grunnlag for inngrep etter konkurranseloven 3-11 Sammendrag: Konkurransetilsynet griper ikke inn mot fusjonen mellom Scan Foto AS og NTB Pluss AS. Tilsynet

Detaljer

Rapport. Involvering av ungdom i kommunereformen. Snåsa kommune 31. august 2015

Rapport. Involvering av ungdom i kommunereformen. Snåsa kommune 31. august 2015 Rapport Involvering av ungdom i kommunereformen Snåsa kommune 31. august 2015 Bakgrunn: I den pågående kommunereformprosessen vil det være viktig å involvere innbyggerne, og lytte til deres innspill angående

Detaljer

Stråling fra elektronisk kommunikasjon

Stråling fra elektronisk kommunikasjon Stråling fra elektronisk kommunikasjon En orientering fra Statens strålevern og Post- og teletilsynet Hva er stråling? I hverdagen omgir vi oss med ulike typer stråling, fra både naturlige og menneskeskapte

Detaljer

Radio Hurum Postboks Tofte Tofte, 13. januar 2015

Radio Hurum Postboks Tofte Tofte, 13. januar 2015 Radio Hurum Postboks 177 3481 Tofte Tofte, 13. januar 2015 Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep 0103 Oslo HØRING ANGÅENDE RAMMEVILKÅR FOR LOKALRADIO Radio Hurum mottok invitasjonen fra Kulturdepartementet

Detaljer

Vedr: Innspill til åpen høring Kulturdepartementet 6. oktober 2009

Vedr: Innspill til åpen høring Kulturdepartementet 6. oktober 2009 Kultur- og kirkedepartementet Postboks 8030 Dep. 0030 Oslo postmottak@kkd.dep.no 1. oktober 2009 Vedr: Innspill til åpen høring Kulturdepartementet 6. oktober 2009 Stiftelsen Elektronikkbransjen er en

Detaljer

E-barometer. Status netthandel i Norge Q3 2014

E-barometer. Status netthandel i Norge Q3 2014 E-barometer Status netthandel i Norge Q3 2014 Forord Det nordiske netthandelen i tredje kvartal 2014 er estimert til 31,7 milliarder norske kroner. Dette er en økning fra andre kvartal, til tross for at

Detaljer

10 gb. lagringsplass. nå er det enkelt å være på nett!

10 gb. lagringsplass. nå er det enkelt å være på nett! NYHET! nå er det enkelt å være på nett! Med ThinkPage får du alt du trenger for å lage dine egne nettsider; som privatperson, bedrift og butikk. Store idéer kan komme fra små steder Du trenger ikke kunne

Detaljer

Besvarelser for Brukerundersøkelse for brukere av Oslo Deichman

Besvarelser for Brukerundersøkelse for brukere av Oslo Deichman Besvarelser for Brukerundersøkelse for brukere av Oslo Deichman Antall besvarelser: 35 Denne undersøkelsen holdes i forbindelse med Masterstudiet for Informatikk på Universitetet i Oslo og skal vise hvordan

Detaljer

B Y N E T T F O R E N E B O L I G E R

B Y N E T T F O R E N E B O L I G E R B Y N E T T F O R E N E B O L I G E R Den fiberrike familien Fremtidssikker infrastruktur for rask kommunikasjon, Internett, digital-tv, telefoni, data, film, spill, arbeid, nytte og underholdning. Når

Detaljer

1881-saken. 1. Journalist: Sindre Øgar. 2. Tittel på arbeid: 1881-saken

1881-saken. 1. Journalist: Sindre Øgar. 2. Tittel på arbeid: 1881-saken 1. Journalist: Sindre Øgar 2. Tittel på arbeid: 1881-saken 3. Publisering: Slik får du nummeret kjappest og billigst, VG, 9. november 2009. Slik flås du av 1881, VG, 19. januar 2010. Irritert over 1881

Detaljer

Vedlegg til klage på brudd på KOMMs etiske retningslinjer

Vedlegg til klage på brudd på KOMMs etiske retningslinjer Vedlegg til klage på brudd på KOMMs etiske retningslinjer Geelmuyden Kiese legger herved ved følgende vedlegg til klagen mot KOMM-medlemmet First House, datert 19. juni, for brudd på KOMMs etiske retningslinjer.

Detaljer

postmottak@kud.dep.no Oslo, 11.1.15 Høring rammevilkår for lokalradio i forbindelse med digitalisering av radiomediet.

postmottak@kud.dep.no Oslo, 11.1.15 Høring rammevilkår for lokalradio i forbindelse med digitalisering av radiomediet. Kulturdepartementet Pb. 8030 Dep NO 0030 Oslo postmottak@kud.dep.no Oslo, 11.1.15 Høring rammevilkår for lokalradio i forbindelse med digitalisering av radiomediet. IKT-Norge viser til høringsbrev av 28.10.14

Detaljer

Innhold. Tore Johannessen www.bibelundervisning.com www.nettbibelskolen.com Starte en bibelstudie i en liten gruppe

Innhold. Tore Johannessen www.bibelundervisning.com www.nettbibelskolen.com Starte en bibelstudie i en liten gruppe Hvordan holde Bibelstudie, tale og undervisning Innhold Starte en bibelstudie i en liten gruppe... 1 Hvordan holde en tale eller undervisning... 3 Forskjellen på undervisning og tale... 3 Hva er tale...

Detaljer

Hverdagslydighet. Her starter en artikkelserie om hverdagslydighet Neste kommer i Wheaten Nytt nr. 3 2009

Hverdagslydighet. Her starter en artikkelserie om hverdagslydighet Neste kommer i Wheaten Nytt nr. 3 2009 Hverdagslydighet Her starter en artikkelserie om hverdagslydighet Neste kommer i Wheaten Nytt nr. 3 2009 Hverdagslydighet handler om å mestre hverdagen. Selv om du ikke skal delta i lydighetskonkurranser,

Detaljer

STUP Magasin i New York 2014. 1. Samlet utbytte av hele turen: STUP Magasin i New York 2014 14.11.2014 12:21

STUP Magasin i New York 2014. 1. Samlet utbytte av hele turen: STUP Magasin i New York 2014 14.11.2014 12:21 STUP Magasin i New York 2014 1. Samlet utbytte av hele turen: 6 5 5 4 Antall 3 2 2 1 0 0 0 1 Antall 1 = Uakseptabelt dårlig 0 2 = Ganske dårlig 0 3 = Middels 1 4 = Bra 2 5 = Meget bra 5 2. Hvorfor ga du

Detaljer

Handlesentersyken fleip eller fakta?

Handlesentersyken fleip eller fakta? 1 Handlesentersyken fleip eller fakta? (Denne teksten er publisert som bloggpost på einarflydal.com den 4.12.2015) For litt siden tok jeg med meg en et måleapparat til Storo storsenter i Oslo. Der fant

Detaljer

Mystiske meldinger. Hei, Arve Sjekk mailen din. Mvh Veiviseren

Mystiske meldinger. Hei, Arve Sjekk mailen din. Mvh Veiviseren 1 Mystiske meldinger Arve fisker mobilen opp av lomma. Han har fått en melding. Men han kjenner ikke igjen nummeret som sms-en har kommet fra. «Pussig,» mumler han og åpner meldingen. «Hva er dette for

Detaljer

«Mediehverdagen» Foto: Silje Hanson og Arne Holsen. - en spørreundersøkelse om unges mediebruk

«Mediehverdagen» Foto: Silje Hanson og Arne Holsen. - en spørreundersøkelse om unges mediebruk «Mediehverdagen» Foto: Silje Hanson og Arne Holsen. - en spørreundersøkelse om unges mediebruk Mediehverdagen - sammendrag Klasse 2mka ved Vennesla videregående skole har utført undersøkelsen Mediehverdagen

Detaljer

Samarbeid og medbestemmelse April 2016

Samarbeid og medbestemmelse April 2016 Navn: Informasjon Intervjuer: Svein Andersen Intervjuobjekt: Ingelin Killengreen Intervjuer: Tema for denne podkasten er verdien av å gi informasjon. Vi har med oss Ingelin Killengreen, (tidligere) direktør

Detaljer

Virkes ehandelsbarometer Q2 2015

Virkes ehandelsbarometer Q2 2015 Virkes ehandelsbarometer Q2 2015 Virkes ehandelsbarometer Q2 2015 Forord Vi netthandlet varer for hele 6,6 mrd. kroner i løpet av 2. kvartal 2015, en økning på hele 15,5 prosent fra samme periode i fjor.

Detaljer

! Slik består du den muntlige Bergenstesten!

! Slik består du den muntlige Bergenstesten! Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se

Detaljer

Produkter og priser Q3 2016

Produkter og priser Q3 2016 Produkter og priser Q3 2016 Produkter og priser - Q3 2016 Side 2 av 12 Gode nyheter Hyttepuls har nå like mye trafikk på mobil som desktop 25.000 mennesker er innom sidene våre hver måned Over 3.000 hytteeiere

Detaljer

Teknostart prosjekt 2010 for Kommunikasjonsteknologi. Posisjoneringstjenester for mobiltelefon

Teknostart prosjekt 2010 for Kommunikasjonsteknologi. Posisjoneringstjenester for mobiltelefon Teknostart prosjekt 2010 for Kommunikasjonsteknologi Posisjoneringstjenester for mobiltelefon 1. Innledning Posisjoneringstjenester har utallige anvendelsesområder. I denne oppgaven skal det brukes en

Detaljer

Produktrettigheter en trussel mot samarbeid?

Produktrettigheter en trussel mot samarbeid? Produktrettigheter en trussel mot samarbeid? TekMar 2004 Endre Woldstad Onsagers AS, Tromsø tlf. 77 67 05 00 endre.woldstad@onsagers.no Produktrettigheter! Patent Teknisk løsning på praktisk problem! Design

Detaljer