Helse Aktuelt. Mange kommuner i Hordaland har stor risiko for dårlig helsetilstand. - Norske skoler skaper elever med funksjonshemming

Transkript

1 Helse Aktuelt - Norske skoler skaper elever med funksjonshemming (Side 4) LHL VEST NR Professor Stein Erik Ohna - Kommunene må sikre forsvarlig fagkompetanse (Side 7) Direktør Geir Sverre Braut - Her er tips hvordan du kan forebygge hjertesykdom (Side 12) Kom deg ut av den onde sirkel og sett i gang og tren (side 19) Mange kommuner i Hordaland har stor risiko for dårlig helsetilstand Les også om: - Kampen for tilrettelegging i skolen - Kom deg ut av den onde sirkel og sett i gang og tren - Nøkkelmineralet magnesium

2 2

3 Helse Aktuelt nr For frisk for sykehus, - men for syk til å være hjemme eller å få en kortidsplass Samhandling i et brukerperspektiv Eldre pasienter som er for friske for sykehus, men for syke til å være hjemme, kan bli en av samhandlingsreformens største utfordring. Det bør ikke overraske noen at pasienter og pårørende mener det er et stort forbedringspotensiell i tjenestetilbudet i forhold til brukermedvirkning og informasjonsutveksling. Men det er overraskende at regjeringen ikke satser mer på rehabilitering når det er en samfunnsøkonomisk fordel å få folk ut i arbeid og som styrker nasjonalformuen. I mange kommuner går det også tregt med å etablere en aktiv koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering. Og skal vi få en bedre samhandling rundt den enkelte bruker, må kommuner og sykehus bli flinkere til å ta i bruk individuell plan (IP). - Pasienten som en ping-pong-ball Hvem eller hva er i fokus når pasienter er for friske til å være i sykehus, - men for syke til å være hjemme eller å få en kortidsplass. Når sykehusene jakter på DRG-poeng og kommunene mangler kortidsplass, opplever pasientene å være som en ping-pong-ball. Uansett kan vi ikke akseptere at pasienter blir sendt hjem når pasienten er for syk til å reise hjem. Vi kan heller ikke akseptere at pasientene blir stuet inn på en nedlagt skole eller andre billige ordninger. Pasientene må få tilbud på en spesialisert korttidsenhet. Her må enheten kunne tilby trening og medisinsk behandling i overgangen mellom sykehus og eget hjem. Det må være tilstrekkelig sykepleierfaglig forsvarlig kompetanse og tverrfaglig helsepersonell som blant annet kan behandle pasienter som krever oksygen, intravenøst m.v. Brukermedvirkning i kommunene Brukermedvirkning er en menneskerett og en utvidelse av demokratiet, men først og fremst er det en mulighet til å sikre kvalitet i tjenestene. I Helse- og omsorgstjenesteloven 3-10 understrekes: Kommunen skal sørge for at representanter for pasienter og brukere blir hørt ved utformingen av kommunenes helse- og omsorgstjeneste. Videre heter det at det skal legges til rette for samarbeid med brukergruppens organisasjoner og med frivillige organisasjoner som arbeider med de samme oppgaver som helse- og omsorgstjenesten. (Dette gjelder medvirkning på systemnivå og på individnivå). - Dette for å få de ulike ledd av helsevesenet til å fungere godt sammen til pasientens beste. Da skal ikke pasienten først og fremst akseptere legens forståelse av årsakene til symptomer. Legen eller helsepersonell skal også anerkjenne hva som er pasientens perspektiv. Det skaper tillit og et godt grunnlag for å sikre kvalitet i behandlingen. I stedet for at motivasjonen for behandling svekkes, må motivasjon for behandling øke. Så - hvordan opplever brukerne brukermedvirkning helsetjenesten? 3 Undersøkelser viser at pasienter som blir tatt med på råd, er mer fornøyd. Men mange opplever at de i liten grad blir tatt med på råd. Spesielt ved døgnenheter og poliklinikker (Kreftpasienter). Kreftpasienter gir negative tilbakemeldinger også om sykehusenes samarbeid med fastleger, hjemmetjenesten og andre kommunale tjenestetilbud. Ventetid får relativt høy andel negative svar blant flere brukergrupper. Dessuten får planlegging for tiden etter utskrivning og oppfølging en høy andel negative tilbakemeldinger blant flere brukergrupper. Øyeblikkelig hjelp Mange kommuner velger å etablere enhet for øyeblikkelig hjelp. Dette for å spare innleggelse på sykehus. Men tjenesten som tilbys eller ytes skal etter loven være forsvarlig. Det vil si at tjenestene skal sikres tilstrekkelig fagkompetanse og det skal ikke være noen tilfeldighet mellom bruker og tjenesteyter, sier direktør i Helsetilsynet Sverre Braut. - La oss håpe tjenesten blir tilført tilstrekkelig realkompetanse i alle deler av tjenesten. Red.

4 Helse Aktuelt nr Videregående opplæring for alle: Norske skoler skaper elever med funksjonshemming Professor Stein Erik Ohna ved Universitetet i Stavanger og forskningsrapporten: Alternativ opplæring med utvidet praksis: Deltakelse, læring og måloppnåelse. I offentlige dokumenter legges det vekt på at utdanning i den norske skolen skal være basert på verdier som likeverd, sosial rettferdighet og inkludering. Samtidig stilles utdanningssystemet overfor store utfordringer når disse verdiene skal realiseres i praksis. Pedagogenes manglende evne til å bygge ned sosiale skjevheter i læringsutbytte og deltakelse i utdanning skaper ikke et mer sosialt utjevnende system. Tvert imot skaper pedagogene og systemene flere med funksjonshemming i forhold til de som har oppnådd full studie- og yrkeskompetanse (fagbrev) fem år etter avsluttet videregående opplæring. I flere år har pedagogene gjennomført opplegg med alternativ opplæring med utvidet praksis. - I dag er vi ikke så glad i å snakke om alternativ opplæring. Vi snakker heller om grupper med opplæring, grupper med utvidet praksis eller praksis i egne grupper. Men uansett er det spesialundervisning som avviker fra studie- og yrkeskompetanse. I alternativ opplæring med utvidet praksis, uansett hva det heter, så kan eleven ha opplevd en stor grad av marginalisering og ekskludering i årene i grunnskolen, og at de tidligere så seg selv som en elev som ikke kunne noe. Ved hjelp av utvidet praksis klarer elevene å forhandle frem en ny identitet, som en person som faktisk kan lære. Det skaper et håp for framtiden, om å bli noe (Halpin, 2003:16). Samtidig skal eleven lære å tenke kritisk og at tenkningen skal være refleksiv. Kløften mellom muligheter og omgivelsenes krav - Hele tenkningen rundt dette startet for 20 år siden da vi hadde fokus på inkludering basert på begrepet funksjonshemming og personer som hadde spesialpedagogisk oppvekstbehov, sier Ohna. Han forteller at det da var en utvikling hvor elevene ble ekskludert eller de ble utvist fra skolen på grunn av disiplinære årsaker. - Vi er nå opptatt av grupper som er sårbare for å bli ekskludert eller som har risiko for å bli ekskludert. Vi er opptatt av å fremme en skole for alle, og vi ser på inkludering som utdanning for alle. Skolen har gått fra noe som er definert til noe som er blitt fokus på skolen som sådan. - Ser vi på elever som går på alternativ opplæring med utvidet praksis, så er det elever som er utplassert i små grupper på grunn av disiplinære årsaker. Vi kan si at det er en gruppe som er sårbare for å bli ekskludert. Mange av disse forteller at de har vært utsatt for mobbing i grunnskolen. - Dermed er elever kommet i en situasjon hvor det er et missforhold mellom det som er en persons muligheter og omgivelsenes krav. - Det betyr ikke at elevene har en funksjonshemming med fysisk, biologisk eller et sansetap. Heller at de har en funksjonshemming i forhold til elevens tidligere skolegang. 4

5 5

6 Helse Aktuelt nr Er det tøffere for funksjonshemmede å gjennomføre videregående skole enn for andre elever? Skoler, funksjonshemmede og kampen for tilrettelegging Foto: Rogaland fylkeskommune. En tredjedel av alle som begynner på videregående, fullfører ikke. Unge funksjonshemmede har sett nærmere på hvordan ungdom med funksjonshemninger og kronisk sykdom opplever skolehverdagen. Vi fant at over 70 prosent av de som svarte mener det er vanskeligere for elever med funksjonshemninger å gjennomføre videregående enn det er for andre elever, heter det i rapporten om ungdom med funksjonshemningers egen opplevelse av skolehverdagen i den videregående skole. Funksjonshemning og gjennomføring av videregående skole Ingen undersøkelser har systematisk sett på hva det vil si for en med funksjonshemning å gjennomføre videregående skole, hevder Unge funksjonshemmede. - Vi vet at utdanning er meget viktig for funksjonshemmede for å kunne skaffe seg arbeid. Særlig skuffende blir det når vi oppdager at mange skoler ikke er flinke nok til å tilrettelegge for elever med funksjonshemninger, heter det i rapporten. Unge funksjonshemmede har i sin undersøkelse ikke spurt om pedagogisk tilpasning, men om sosial trivsel og tilrettelegging. De har spurt 70 ungdommer med ulike funksjonshemninger fra hele landet og funnet ut mer om hvilke problemer som ser ut til å være vanlige og hvordan disse ungdommene vurderer sin skolehverdag. Jeg avsluttet opplæringen på grunn av sykdom og mobbing. Jeg ble stigmatisert som vanskelig. De trodde ofte jeg var lat, og ikke orket bare for at jeg ikke orket Hjerte- og lungesyke Ingrid. Undersøkelsen viser at: Funksjonshemmede trives litt dårligere enn andre elever, og opplever oftere å bli mobbet. De mener at det er vanskeligere for funksjonshemmede å gjennomføre videregående enn det er for andre. Skoler viser mangel på forståelse for hvordan de skal tilrettelegge for funksjonshemmede elever. Mange skoler har ikke tilegnet seg grunnleggende informasjon om hvordan de skal tilrettelegge. Elevene må gi samme informasjon flere ganger. Det finnes ingen systematisk kunnskap om hvor gode norske skoler er til å tilrettelegge for elever med funksjonshemninger. Det finnes heller ingen systematisk kunnskap om hvor gode norske skoler er til å tilrettelegge for elever med funksjonshemninger. Det finnes ingen systematisk kunnskap om hvorvidt elever med funksjonshemninger avbryter videregående opplæring oftere enn andre. Funksjonshemmede og skolehverdagen - Enkelte elever fortalte at de manglet noe så enkelt som å sitte ekstra nærme tavla. - Noen hadde behov for litt romslig krok i klasserommet. - Kun en tredjedel sa de fikk all tilrettelegging de trengte. - De som hadde funksjonsnedsettelse oppga at de trivdes mindre og opplevde mer mobbing enn andre elever. - Altfor mange opplevde å være i en evig kamp med skolen for å få den tilretteleggingen de har behov for. (Fra rapporten Kampen for tilrettelegging. Unge funksjonshemmede) 6

7 7

8 Naturlige pleieprodukter Kamille Krem Med Vitamin E og Aloe Vera Kamillekrem har en lindrende effekt på ømme og slitne muskler, revmatiske plager, atopisk eksem, kløe, sår og irritert hud. Kamilleolje er en eterisk olje som er meget god for huden, samtidig som den virker betennelsesdempende på sår hud. Kamilleolje er også bakteriedrepende. Dette gjør at sår gror lettere. I tillegg til dette virker den også avslappende, beroligende, smertelindrende, krampeløsende, rensende, hindrer soppdannelse og har antibiotiske egenskaper. Aloe Vera Olje virker lindrende og stimulerer nydannelse av hud. Produktene fra Herbal Line får du kjøpt i helsekosten: Takk til våre lokale støttespillere: kvalitet norsk gran. Dette gir optimal stabilitet og bæreevne. Tlf Kloppen-søyla er en limtrekonstruksjon av beste Søyla brukes derfor mest i hel utførelse og som bærende element. Søylene kan også leveres delt med not og fjær, slik at man kan kle inn eksisterende stolper eller eventuelt bruke hver halvdel mot vegg (se illustrasjon under). Takk til våre lokale støttespillere: Søylene har tradisjonelt vært mest brukt i forbindelse med inngangsparti og veranda, men de brukes stadig mer innendørs i boliger, forretninger og restauranter. Kloppen-søyla kan også leveres i glatt rund utførelse. ndnes. Tlf r Iversen lier nger Søyla har vært produsert på Toten i mange tiår og er et solid og velutviklet kvalitetsprodukt. Pris fra inkl. mva. for søyle m/sokkel. Selges via våre forhandlere over hele landet. For mer informasjon, se vår hjemmeside: 1 til 16 passasjerer Kamera i alle biler Erfarne sjåfører med førstehjelpskurs Ingen jobb for liten... Tlf: Industrivegen 13, 2850 Lena Tlf.: Faks:

9 LHL anbefaler Medox Kjære LHL-medlem! LHL har i flere år samarbeidet med MedPalett som tilbyr blåbærkapselen Medox. Som medlem i LHL får du Medox til gunstig pris! Medox gir deg de positive helsevirkningene som du ellers får gjennom blåbær. Forskning viser at Medox har en positiv virkning på helsen, og derfor kan vi også anbefale produktet til alle som sliter med hjerte- og lungeproblemer. Hvis du ønsker å bestille Medox, fyll ut kupongen nedenfor og send inn. Hjertelig hilsen Spesialtilbud til deg som er LHL-medlem! Frode Jahren generalsekretær, LHL Ja, jeg vil bestille Medox -abonnement til redusert pris! Jeg mottar tre måneders forbruk hver 3. måned, og kan når som helst endre eller justere mitt Medox-abonnement. 1 eske per mnd kr 204,- per eske + forsendelse * (1 kapsel per dag, 3 esker per forsendelse) 2 esker per mnd kr 163,- per eske + forsendelse * (2 kapsler per dag, 6 esker per forsendelse) * + kr 39 i porto/ekspedisjon fornavn og etternavn Kode: Postadresse Postnummer mobil Poststed e-post MEDPALETT AS Svarsending Oslo signatur Apotekpris er ca. kr 300,- per eske/30 kapsler.

10 10

11 11

12 Helse Aktuelt nr Kvinner her er tips til hvordan du kan forebygge hjertesykdom: LHLs Hjertelig hilsen-ambassadører, Dagrunn Eriksen, Erna Solberg, Helga Pedersen og Siv Jensen, stilte velvillig opp i kampen for kvinnehjerter. (Foto: LHL) Nå er det flere kvinner enn menn som dør av hjerte- og karsykdom. Mens til sammen 6105 menn døde av hjerte- og karsykdom i Norge i 2010, var tallet for kvinner Hjerte og karsykdommer er absolutt den fremste kvinnemorder. Men hjertesykdom kan forebygges. Her er hva du trenger å vite: 1. Kjenn din risiko Ring legen din for å få ut de siste testresultatene, eller gjør en avtale for en test. Men du stopper ikke med det. Du må kjenne din midjestørrelse, blodsukker og graviditets historie, sier Lori Mosca, MD, direktør for forebyggende kardiologi ved New York-Presbyterian Hospital. Det er et skritt for å overleve. - Hjertesykdom er mer enn bare et hjerteinfarkt, sier talskvinne for den amerikanske Og Red for Women, Mary Leah Coco (32). Det er ikke bare det å ha åpen hjertekirurgi for å fjerne en blokkert arterie, det kan være så mye mer. 2. Se etter tegn Symptomer på hjerteinfarkt hos kvinner er annerledes enn de er hos menn. 43 % av kvinnene som har en koronar sykdom (fett på innsiden av årene) opplever ikke brystsmerter i det hele tatt. Men hva opplever de? Ekstrem trøtthet. I dager eller uker før et hjerteinfarkt, opplever mer enn 70 % av kvinner ødeleggende, influensalignende utmattelse, sier Marianne Legato, MD, direktør for Partnerskap for kjønnsspesifikk medisin ved Columbia University.. Du kan plutselig føle deg for trøtt til å lage middag eller løfte den bærbare datamaskinen. Andre tegn å se opp for: Milde smerte i brystbenet, øvre rygg, skuldre, nakke eller kjeve, samt rikelig svette, kvalme, svimmelhet, åndenød, søvnløshet og angst. Dersom du opplever noen eller alle disse tegnene, umiddelbart ring 113. Dine sjanser for å overleve et hjerteinfarkt forbedres med 23 % dersom du får behandling innen tre timer og 50 % hvis det er innenfor en time. 3. Senk blodtrykket Selv om forhøyet blodtrykk ikke forårsaker symptomer, så øker risikoen for hjerteinfarkt og hjerneslag, samt aneurismer, kognitiv svikt, og nyresvikt. Heldigvis kan de fleste få ned blodtrykket naturlig uten medisinering. Gjøre ting som meditasjon og yoga, bytt til koffeinfri te og kose deg med mørk sjokolade som også kan senke blodtrykket. Noen får lavere blodtrykk hvis de spiser lite salt. Hvis du er saltfølsom, vil blodtrykket gå ned etter et par uker med lite salt i kosten 4. Detox kosthold Ikke spis ferdigmat, men lag alt fra bunnen. Fråts deg i rå grønnsaker, spesielt de med sterk farge og som inneholder mye antioksidanter. Du bør unngå sukker, natrium (salt), mettet og trans fett. Myndighetene anbefaler at du har et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt, bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder av bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt, salt og sukker. Dette er råd som ut fra dagens kunnskap vil redusere risikoen ikke bare for hjerte- og karsykdommer, men også flere hyppig forekommende kreftsykdommer, overvekt, fedme og type 2-diabetes. 12

13 5. Vegetarisk kosthold en dag i uken? Helse Aktuelt nr Beveg deg mer 8. Fjern stresset Forskning fra University of Oxford viser at vegetarisk kosthold reduserer vår risiko for sykehusinnleggelse eller død av hjertesykdom med nesten en tredjedel. Faktisk viser forskning at det er mindre sannsynlighet for å utvikle hjertesykdom, og de har også mindre sannsynlighet for å få kreft og matbåren sykdom. De fleste forskjellene i risiko skyldes sannsynligvis effekter på kolesterol og blodtrykk, sier leder for studien, forfatter Francesca Crowe. - Dette viser hvor viktig rolle diett har for å forebygge hjertesykdom, sier Crowe. Har du ikke helt klart å gi slipp på en hamburger av og til? Vurder å eliminere kjøtt fra kosten din når du kan. Hva med å starte en kampanje hver mandag hvor du kun konsumerer vegetarkost? Vi vet: Du tror at du ikke har tid til trening. Og du er ikke alene. I en fersk nasjon undersøkelse av 2300 kvinner, fortalte en av tre kvinner at de var for opptatt til å ta vare på sin hjertehelse. Men dersom du har tid til en 10- minutters kaffepause, har du tid til å trene. Jo bedre treningen passer inn i ditt virkelige liv, jo bedre vil du feste med det, sier dr. Lori Mosca og som viser til en plan som fungerer for deg, selv om det er 10 minutter her, 10 minutter der er et tegn på suksess. Det er sant. For tre 10-minutters turer reduserer blodtrykket mer enn en sammenhengende halvtimes spasertur. 7. Ha en jentekveld Du vet selvsagt alt om farene ved for mye stress som at det kan utløse en frigjøring av hormonet kortisol, som kan skade hjernen og svekke hjerteog immunsystemet over tid. Men visste du at det også kan øke sjansen for hjertesykdom? Stress øker risikoen for depresjon og alkoholmisbruk som igjen øker faren for hjertesykdom, sier Dr. Mosca. Så hvordan kan du stresse ned og være rolig? Bruk tid på å komme deg av den daglige tredemølla og de daglige rutinene og da på en måte som passer for deg. Det kan være trening, varmt bad, tur med en venn eller ektefelle eller rett og slett søke ensomhet. Husk å forandre på gjøremålene slik at de ikke blir kjedelige. 9. Hold deg motivert 6. Snacks smart I tiden mellom måltidene hvorfor ikke angrip et potensielt kolesterol og høyt blodtrykket med snacks matangrep? Det er i hvert fall ingen grunn til å stole på salgsautomater og gatekjøkken. Du kan for eksempel kutte opp vegetarprodukter, lavfett ostestykker, noe frukt, eller enda bedre luft-poppet popkorn og legge maten i en veske eller en matboks. På jobben eller for så vidt i kjøleskapet hjemme, kan du ha en krukke med peanutt- eller mandel smør som du kan bruke til en dipp for gulrøtter eller epleskriver. Et annet alternativ er en matboks i kjøleskapet på jobben. I matboksen kan du ha baby gulrøtter og små tomter, og ikke minst brokkolibuketter som er kuttet. Lær deg å ta det med ro. Det er like viktig som kosthold og mosjon. Få kvinner vet ikke hvordan de skal få til dette mellom vilt travle dager og nonstop netter. Så mange av oss har dette problemet, sier Dr. Mosca og fortsetter. Det viktigste er å ha på plass en plan, slik at du ikke dykker ned i en pose med potetgull når det blir tøft. Det kan være en jentekveld hjemme, eller en spabehandling sammen. Det kan også være rett og slett å ta en kopp kaffe på nærmeste kafé. Husk at venner er god medisin, hevder University of California som fant at kvinner med større og mer støttende sosialt nettverk hadde mindre sannsynlighet for å bli overvektige, røyke, ha høyt blodsukker eller høyt blodtrykk. Uansett. Dersom vi ikke veksler mellom stress og hvile, kan risikoen for hjerte- og karsykdom øke over tid. Så er det bare en ting igjen å gjøre. Det er å finne et motiverende slagord. Som for eksempel Ja, jeg kan. Når motbakken kommer, fortell deg selv hva Dr. Moscas far pleide å si til henne: når det er for tøft for alle andre, er det bare rett for meg. Dr. Mosca sier det hjelper henne å takle situasjonen hvor hun tviler på seg selv og dager med for mange avtaler. Når du har laget din egen samling av inspirerende slagord, sjekk ut Daily Motivator på greatday.com. Bli medlem i LHL Postboks 8768 Youngstorget, 0028 Oslo 13

14 STUDIETUR? KONSERTTUR? FAGTUR? Sør-Vest reiser skredder syr turer i inn- og utland for nettopp din gruppe. Reis sammen og opplev mer, dere bestemmer når dere vil reise, hvor dere vil reise, og hva dere ønsker å oppleve. Vi gir deg ideer og gode råd. Sør-Vest reiser har 25 års erfaring med å arrangere pakkereiser. Vi sørger for en komplett og innholdsrik tur, enten det er med buss, fly eller cruise. TEMATUR? FIRMATUR? Torgveien 15 C N-4016 Stavanger Telf: faks sorvestreiser@sorvestreiser.no SKOLETUR? DAGSTUR? FORENINGSTUR?

15 Takk til våre lokale støttespillere: Vesthagen 9, 4344 Bryne Tel Web: Kåre Ekrene Trafikkskole Rudolf Eides gt. 6, 5525 Haugesund Tlf Orstadv. 128 c, 4353 Klepp St Tlf Åsavegen 159, 6823 Sandane Tlf Opstadvegen Boks Varhaug Tlf Fax www jermester.no Selvågen Slipp 5392 Storebø. Tlf Ryfylke Autosenter AS Garaneset, 4230 Sand. Tlf Fax Bryne. Tlf

16 Regionstyret i LHL vest: Helse Aktuelt nr John Normann Melheim og Ragnfrid Hatlem fra Sogn og Fjordane, Jan Ingvar Bakke og Astrid Aarhus fra Hordaland, Kjellfrid Hamkvist og Svein Tinnesand fra Rogaland. LHL er bekymret: - Det må verves flere yngre medlemmer til LHL - Mange lagstyrer består av godt voksne medlemmer. LHL oppfordrer derfor lagene å gjøre mer for å verve yngre medlemmer til LHL. - Det er viktig at dette vervingsarbeidet prioriteres. Dette for å sikre rekruttering av nye tillitsvalgte, uttaler LHLs regionstyret Vest. Alle som velges inn i lagstyret som nye tillitsvalgte på årsmøtet må få tilbud om gratis organisasjonsopplæring gjennom kurset LHL vår organisasjon. I tillegg har LHL dratt i gang et kurs som heter Bli kjent med LHL hvem er vi og hva gjør vi. Kurset retter seg mot medlemmer i aldersgruppen 35 55/60 år og deres ektefeller/samboer. Målet med kurset er å forsøke å rekruttere inn yngre frivillige og tillitsvalgte i lokallagene. Det ble gjennomført et slikt kurs i Sogn og Fjordane våren Kurset resulterte i nye tillitsvalgte til lokallag i fylket. Regionstyrets utfordringer I Sauda i Rogaland har man ikke fulltallig styre. Regionstyrets leder og administrasjon i LHL planla årsmøte 17. mars. I Austrheim i Hordaland får de ikke til å etablere et nytt styre. Derfor vil de søke å slå seg sammen med Lindås. Astrid Rolland fikk oppgaven med å ta kontakt med leder Olav Hop. Stryn og Hornindal i Sogn og Fjordane måtte, etter at administrasjonen hadde kontakt med tidligere leder og kasserer, avtale å innkalle til et ekstraordinært årsmøte i april. Møtet ble lagt til Stryn videregående skole. Administrasjonen i LHL foreslår at det innkalles til ekstraordinært årsmøte i Eid, Sogn og Fjordane. Møtet ble lagt til Nordfjord Hotel med forslag om å legge ned laget. Laget har ikke hatt et aktivt styre siden Likemannstiltak: I Rogaland har 9 av 10 lag likemannsaktivitet. Sør-Karmøy lag har ikke denne aktiviteten. I Hordaland har 13 av 17 lag likemannsaktivitet. Etne, Austrheim, Voss og Tysnes har ikke likemannsaktivitet. I Sogn og Fjordane har 8 av 13 lag likemannsaktivitet. Askvoll, Høyanger, Stryn og Hornindal/Eid, Vik og Vågsøy har ikke likemannsaktivitet. Studietiltak: Lagene Rogaland avsluttet 54 studietiltak i i Stavanger, 17 i Tysvær og Bokn, 9 i Midt-Karmøy, 9 i Sandnes og Gjesdal, 2 i Sør-Karmøy. Hordaland hadde 43 studietiltak som ble avsluttet i i Bergen, 12 Radøy og 4 i Kvinnherad. I Sogn og fjordane var det 10 avsluttede studietiltak i i Luster, 3 i Flora og 1 i Hyllestad. Lag som deltok under Hjertelig hilsen- kampanjen Fra Hjertelig hilsen-kampanjen i Luster I Rogaland var det lagene på Jæren, i Haugesund, Strand og omegn, Stavanger og Sør-Karmøy som var under aktive. I Hordaland var det Kvam, Radøy, Os og Askøy som var aktive i kampanjen. I Sogn og Fjordane deltok lagene i Flora, Førde, Høyanger, Hyllestad, Luster og Årdal. LHL Vest regionsamling i 2013 Sentralstyret i LHL har fastsatt tidspunkt for årets regionsamlingen til september. Regionsamling for Vest er lagt til Rica Maritim Hotel, Haugesund. Regionstyret inviteres til å komme med forslag på temaer som de ønsker skal bli tatt opp på samlingen. 16

17 Dine rettigheter: Helse Aktuelt nr Gjenlevende ektefelle må ha vært gift med avdøde i minst 5 år. Har de felles barn er det ikke krav om minst 5 års ekteskap. Samboerforhold og registrert partnerskap likestilles med ekteskap. Etterlattepensjon består av grunnpensjon og tilleggspensjon + eventuelt særtillegg. Tilleggspensjonen beregnes som 55 % av den tilleggspensjonen avdøde hadde eller ville fått ved fylte 67 år. Eksempel: A er 61 år og har ikke opptjent egen pensjon. Hennes avdøde mann hadde en tilleggspensjon på Hvilke regler gjelder for å få etterlattepensjon i folketrygden? kroner. A får da en etterlattepensjon på = Etterlattepensjon kan bli redusert på grunn av gjenlevende sin inntekt. Det gjelder et fribeløp på ½ G pr år. Av inntekt over dette trekkes 40 % av overskytende tilbake fra etterlattepensjonen. Det er kun pensjonsgivende inntekt som reduserer pensjonen. For de under 55 år forventer Nav at de etter ett år går ut i arbeid og tjener minst 2 G. Det betyr at selv om de ikke har noen pensjonsgivende inntekt blir etterlattepensjon redusert med et trekk som tilsvarer 40 % av differansen mellom en halv og to G. Har gjenlevende rett til uførepensjon og etterlattepensjon, skal Nav utbetale den høyeste ytelsen av enten egenopptjent uførepensjon eller en kombinasjon av hvor gjenlevende arver avdødes trygdetid og får beregnet tilleggspensjonen som 55 % av avdødes og egen tilleggspensjon. Etterlattepensjon opphører ved fylte 67 år, men også om gjenlevende tar ut alderspensjon før fylte 67 år eller AFP. Ektefellepensjon fra offentlig tjenestepensjon ordning ny ordning Hovedregelen er at etterlatte får 9 % av avdødes pensjonsgrunnlag i ektefellepensjon. Pensjonen er livsvarig. Den samordnes ikke med annen pensjon og den avkortes ikke mot egen inntekt. Dette gjelder når avdøde ble medlem av tjenestepensjonsordningen etter og den etterlatte er født etter Den etterlatte må ha vært gift med avdøde. Samboere har ikke rett til ektefellepensjon. Ektefellepensjon fra offentlig tjenestepensjonsordning gammel ordning Her er hovedregelen at etterlatte skal ha 60 % av avdødes 66 % alderspensjon etter samordning med folketrygden. Det er etterlattepensjon fra folketrygden og ektefellepensjonen som til sammen skal sikre 60 % av de 66 %. Dette tilsvarer om lag 40 % av avdødes lønn. Ektefellepensjon blir avkortet mot egen inntekt. Fra bruttopensjonen trekkes 40 % av all inntekt over ½ G. Denne ordningen gjelder de som begynte i offentlig sektor etter og etterlatte er født før Det finnes egne regler for en gruppe som kalles gullenker og gullenkemenn. Disse går vi ikke inn på her. Nye plikter for fastlegen I januar kom det ny fastlegeforskrift. Den pålegger fastlegene å besvare 80 % av alle henvendelser innen to minutter. I tillegg er hovedregelen at man skal få time senest fem arbeidsdager etter at man har vært i kontakt med fastlegen. Fastlegen skal også kunne ta i mot alle typer henvendelser i åpningstiden. Det betyr at fastlegen ikke kan begrense bestilling av time til for eksempel mellom kl om åpningstiden er kl LHLs pasientombud Atle Larsen svarer på spørsmål fra deg som medlem. Tlf E-post: al@lhl.no.

18 Helse Aktuelt nr PANTHER-IPF-undersøkelsen: Negativ undersøkelse på lungefibrose ble stoppet tidlig på grunn av skader Ledelsen i Panther-IPF undersøkelsen besluttet å stoppe undersøkelsen på grunn av skader på grunn av det de mener er årsaken, steroider og eller anti-kreft immunsuppressive medikamentene og Imuran eller Cytoxan. Men ledelsen for undersøkelsen anbefaler å fortsette med N-acetylcystein. Å tilby prednisolon og Imuran eller Cytoxan til pasienter med IPF ser ut til å være en veldig dårlig idè. Som en påminnelse setter American Thoracic Society (ATS) retningslinjer for forvaltningen av lungefibrose IPF). De tar bort Imuran eller Cytoxan og de anbefaler heller ikke prednisolon alene. Fortsatt anbefaler de N- acetylsystein som er en godartet medisin som kan hjelpe personer med lungefibrose som et foreløpig botemiddel mot sykdommen. Hva skjedde? Det som skjedde var at pasienter som tok prednisolon og Imuran / Cytoxan med NAC førte til følgende: - 8 døde, mot 1 i placebogruppe, nesten alle på grunn av respiratoriske årsaker ble innlagt på sykehus, mot 7 i placebogruppen. - 5 hadde akutt forverring av IPF, kontra ingen i placebogruppen og - 24 alvorlige bivirkninger, mot 8 i placebo. Hva var opplegget? Det var ingen forskjell i forsert vitalkapasitet (FVC) / lungefunksjon mellom grupper ved prøveperiodens stans mellom prednisolone / imuran / NAC alternativet og placebo (begge hadde mistet 240 ml FVC). Grunnlaget er 236 pasienter med mild eller moderat IPF (diagnostisert ved CT kriteriene eller biopsi, med forsert vitalkapasitet < = 50 % av forventet) for å motta en av tre medisiner med regimer i 6 måneder (med 60 måneders oppfølging): - N-acetylcystein (NAC) alene (81 pasienter) - NAC, prednison og azatioprin / Imuran (77 pasienter), og - Placebo (78 pasienter). Hensikten Hensikten var å få svar på viktige spørsmål om sikkerheten og fordelene ved behandlingen av idiopatisk lungefibrose (IPF). AMT hadde anbefalt behandling med prednison pluss azatioprin for pasienter med IPF. Dette var basert på konsensus av et ekspertpanel og ikke på informasjon fra en randomisert klinisk studie. Kolssjuke og faren for hjerneslag: Kols-syke har stor risiko for plakk i carotisar-arterien Det er forskere i Nederland som har funnet at kols-pasienter har mer sannsynlig å ha sårbare fett plakk i den store arterien carotisar i nakken som fører blod til hjernen. Det øker faren for hjerneslag. Carotisar sykdom, også kalt carotisar stenose, oppstår når carotis, de viktigste blodårene som frakter oksygenrikt blod til hjernen, blir smalere. Innsnevring av carotis er oftest knyttet til aterosklerose (en oppbygging av plakk, som er et innskudd av fettstoffer, kolesterol, avfallsprodukter, kalsium og fibrin i indre foring av en arterie). - I vår studie ble fortykkelsen i carotisar økt todelt hos eldre kols-pasienter sammenlignet med normal lungefunksjons (kontroll-gruppen), og kols var en uavhengig prediktor for tilstedeværelsen av plakk med en lipid kjerne, som er mer utsatt for brudd, sa en av forskerne, Dr. Bruno Strick er, professor i farmako-epidemiologi ved Erasmus Medical Center i Rotterdam, Nederland. Ved gjennomføringen av studien, sammenlignet forskerne plakkets sammensetning av mer enn 250 kolspasienter i alderen 55 år og eldre. Det i forhold til 920 personer som ikke har kols. Pasienter med carotis-fortykkelse gjennomgikk MR for ytterligere å undersøke plakk i halspulsåren. Hva studien viste Studien viste at pasienter med kols har dobbelt så stor sannsynlighet for å utvikle carotis-fortykkelse i forhold til de som ikke har kols. Forskerne kunne slå fast at risikoen økte betydelig for de med pustevansker. - Leger bør være klar over at pasienter med kols har større risiko for asymptomatisk carotis aterosklerose (åreforkalkning). - Resultatene fra vår undersøkelse gir ny innsikt i forholdet mellom kols og den økte risikoen for hjerneslag sett hos disse pasientene, skriver Stricker i en pressemelding fra American Thoracic Society. - Å kunne forstå de underliggende risikofaktorer for hjerneslag hos kolspasienter kan bidra til å identifisere de med høy risiko og føre til en utvikling av mer personlig forebyggende behandlingsstrategier rettet mot denne ødeleggende komplikasjon, la han til i pressemeldingen. (American Journal of Respiratory and Critical Care Medicine). 18

19 Helse Aktuelt nr Hvordan du kan trene med kols: Kom deg ut av den onde sirkel og sett i gang og tren Dersom du har kronisk obstruktiv lungesykdom (kols), er det viktigere enn noensinne å satse på trening. Det kan redde lungefunksjon og bremse utvikling av sykdommen. Hva er problemet? Du er blitt kortpustet som følge av at du må anstrenge deg mer og mer, og det fører til at det ikke frister å røre på seg. I hvert fall mindre enn du gjorde før. Dermed havner du i en ond sirkel. Kortpustethet fører til inaktivitet, som igjen fører til en nedgang i kondisjon og ytterligere kortpustethet og inaktivitet. For å komme ut av den onde sirkel, anbefaler Michael Berry, Phd ved avdeling for helse og mosjonsvitenskap ved Waske Forest University iwinston-salem, NC, - spasering, sykling og elliptisk trening. - Det fungerer godt for mennesker med kols, men styrke og styrketrening spiller også en stadig økende rolle i pasientenes opplegg, sier Berry. Tap av muskler når vi eldes Berry viser til at når vi eldes, vil spesielt personer over 60 år miste muskelfibre. Friske mennesker mister raske rykk muskler i muskelfibrene som har behov for raskt å generere mye kraft. Mens personer med kols har en tendens til å miste de langsomme musklene som også brukes til utholdenhetsaktiviteter. Elliptisk trening Vekttrening forbedrer skjelettmuskelfunksjonen Vekttrening forbedrer skjelettmuskelfunksjonen slik at kols-pasienten kan være aktiv lenger. Men først bør personer med kols være klarert for trening av helsepersonell. - Når det gjelder vekttrening er det spesielt nyttig å trene overarmene gjennom motstandstrening. I organisert trening er det ofte trening av leggene som er i fokus, gjerne ved å gå eller sykle, sier Geil Winmann ved Nation Heart Lung and Blood Institute Divisjon for lungesykdommer. Tren luftveiene Dersom du har kols, vil en annen fordel være å trene luftveiene for å kunne lære å takle panikken som kan oppstå ved kortpustethet. Øvelse lærer folk hvordan man kan håndtere følelsen av å ikke få puste. Det greier man ved å jobbe seg gjennom det. Pusteteknikker kan bekjempe panikkfølelser. - Jeg har fått beskrevet panikkfølelsen som når noen har blitt truffet i magen og får ikke puste, sier kolspasient Mike McBride som har oksygen på slep. Første gang jeg gikk rundt nabolaget for å trene, fryktet jeg at det kan bli nødvendig å ringe noen som kunne plukke meg opp. Gjennom årene har han hatt tilbakeslag og har lært seg hva som er hans grense. Men han har fortsatt å trene i et treningsstudio og der går han minst tre ganger i uken. - Mange mennesker ønsker ikke å gjøre noe fordi de er redd for å bli tungpustet. Det skremmer ikke lenger fordi jeg har hatt nok erfaring med den ukonfortable delen under trening, sier oksygenbrukeren og anbefaler: - Det første du må lære deg er å håndtere panikkfølelsen. Respiratoriske terapeuter tilbyr to vanlige pusteteknikker: Snurpet leppe og membran pust. Snurpet leppepust utføres ved å puste inn gjennom nesen og deretter puste ut gjennom å knipe leppene (som om man kommer til å plystre). Utpusten bør være lengre enn innpust, men luft bør ikke bli tvunget ut. Denne pustingen hjelper kolspasienten til å slappe av og redusere mengden av luft fanget i lungene. Membranpusting bidrar til å hindre kortpustethet. Det gjøres ved å øke bevegelse av membranen (den kuppel- formede muskelen under lungene). Det kan oppnås ved å ligge på ryggen med knærne bøyd og gjøre at magen, snarere enn brystet, hever og senkes mens du foretar innpust og utpust. Sitt eller ligg slik at du føler deg vel. Hodet bør støttes, og knærne skal være bøyd. Slapp av i nakke og skuldermusklene. Plasser den ene hånden over midten av magen din. Plasser den andre hånden på øvre del av brystet. Pust langsomt gjennom nesen. Føl magemusklene slappe av og flytte ut. Øvre del av brystet bør holdes stille. - Pasienter blir vanligvis bare introdusert for pusteøvelser når de besøker en luftveis terapeut eller de deltar i et lungerehabiliteringsprogram, sier Berry og forklarer det med at fastleger fokuserer på mosjon og røykeslutt. Tammy Worth (Medieyoga og pusteteknikk å se: Helse Aktuelt nr ). 19

20 Takk til våre lokale støttespillere: Epcon AS Kvalebergvn. 21, 4016 Stavanger Tlf BUTIKKER OG SPISESTEDER Haugesund kommune