FolkogforsVar Nr

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FolkogforsVar Nr. 2 2014"

Transkript

1 FolkogforsVar Nr For Norge i utlandet

2 Kjære leser Verden er blitt mindre, pleier man å si. Og vi lever på mange måter i en globalisert verden. Ikke minst gjelder dette på informasjonssiden. Konflikter ute i verden kommer oss mye nærmere. Vi reiser mer, leser utenlandske aviser og har en nesten ubegrenset informasjonstilgang gjennom internett. For noen generasjoner siden gikk informasjonsflyten mye saktere. Kanskje hadde man noen krigsreportere inne i en konfliktsone for å rapportere. Før mobilene og nettets tid måtte vi gjerne vente noen dager eller uker før de kom seg inn til en by og fikk kontakt med redaksjonen sin, for så å få artikler på trykk, kanskje dagen etter. I dag er det nesten alltid noen som har en mobiltelefon, som tar bilder eller legger ut stoff på nettet nærmest i det noe skjer. Og det er ikke alltid journalister som rapporterer, det kan like gjerne være mennesker som er direkte involverte i hendelsene. Med økt informasjon kommer gjerne også et engasjement og et ønske om å gjøre en forskjell. Verdenssamfunnet står ikke nødvendigvis passivt og ser på konflikter som utspiller seg. Internasjonale operasjoner har vært et av verdenssamfunnets handlingsvalg gjennom en årrekke. For Norges del regner man ofte Tysklandsbrigaden, etter 2. verdenskrig, som den første internasjonale operasjonen vi deltok i moderne tid. Under Den kalde krigen, var det hovedsakelig FNs fredsbevarende operasjoner vi snakket om under begrepet internasjonale operasjoner. Den største av disse når det gjelder norsk deltakelse var UNIFIL i Libanon. Etter Den kalde krigen ble også NATO og EU viktige aktører i internasjonale operasjoner. Det største fokuset for norsk deltakelse de siste ti årene, har vært ISAF-operasjonen i Afghanistan. I dette nummeret av bladet skal vi se litt på noen av de konfliktene som er bakgrunnen for operasjonene som har hatt eller har norsk deltakelse, samt litt om krigens folkerett. Vi har også laget en plakat som viser de operasjonene Norge har deltatt i siden 2. verdenskrig. Vi håper du finner lesestoff av interesse god lesning! Monica K. Mattsson Kämpe innhold Artikler: Internasjonale operasjoner s. 4-5 Rettferidg krig? s. 6 Kilder og kjerne i krigens folkerett s. 7 Krig i endring s. 8-9 Kongo en trist historie og en vanskelig fremtid s Island: Forsvar ved stedfortredere s Feltsykehuset på oppdrag s Malis komplekse krise: gir utfordringer for MINUSMA s Hjelpearbeid blir stadig farligere s For de som kommer hjem og de som venter s faste sider: Leder s. 2 Smått & stort s. 3 og 22 Leserinnlegg s. 22 Organisasjonsstoff s. 23 Info-publikasjoner s. 24 Forsiden Med opprettelsen av FN i 1945 har det i større grad enn tidligere vært vanlig at det er internasjonale organisasjoner som leder operasjoner, og ikke enkeltland. Dette skal blant annet gi økt legitimitet til operasjonen. Siden 1945 har over nordmenn deltatt i internasjonale operasjoner i regi av FN, NATO eller EU. Bildet på forsiden er tatt under en 17.mai feiring i den norske leiren Camp Nidaros i Mazar-e Sharif i Afghanistan. Foto: Scanpix FolkogforsVar Nr For Norge i utlandet Oppslaget; fredsstøtteoperasjoner; gjennomføres i regi av FN, NATO eller andre aktører. Med hjemmel i FN-paktens kapittel VI og VII kan organisasjonen, dvs. FNs sikkerhetsråd, iverksette operasjoner. Kapittel VI omhandler fredelig forlik i tvister, mens kapittel VII omhandler tiltak mot trusler mot freden, fredsbrudd og angrepshandlinger. Internasjonale fredsstøtteoperasjoner deles inn i fem kategorier: konfliktforebygging, militære observatører, fredsbevaring, fredsoppretting og humanitært arbeid. Sitatet Krig finnes overalt hvor det blir kjempet for fred Elazar Benyoëtz utgiver: Folk og Forsvar Adresse: Arbeidersamfunnets plass 1c, 0181 Oslo telefon: Tlf: Telefax: F F internettadresse: e-post-adresse: post@folkogforsvar.no utgivelser: Kontaktbladet utgis 5 ganger pr. år. Annonser: Bladet tar ikke annonser. Abonnement: Bladet sendes gratis til interesserte, og abonnement kan tegnes ved å sende inn bestillings seddel på siste side eller på opplag: Pr. mars 2014: eks. De som ønsker innsendt stoff og bilder i retur må angi returadresse tydelig. Innholdet i artikler og kronikker står for forfatternes eget syn, og representerer ikke nødvendigvis Folk og Forsvars offisielle mening. Ansvarlig redaktør: Monica K. Mattsson Kämpe e-post red.: mkm@folkogforsvar.no post@folkogforsvar.no Arbeidsutvalget i folk og forsvar: leder: Per Steinar Jensen (NHO) nestleder: Hans-Christian Gabrielsen (LO) generalsekretær: Monica K. Mattsson Kämpe ISSN grafisk produksjon: layout: punkt&prikke punktprikke@me.com formidling: 2punkt as trykk: RK Grafisk AS

3 omslag_298x210.indd :23 Nytt sikkerhetspolitisk leksikon For femte gang utgir Folk og Forsvar nå sitt sikkerhetspolitiske leksikon. Verden omkring oss er i kontinuerlig endring, og vi opplever et stadig behov for lettforståelig faktainformasjon. Boken tar sikte på å dekke Folk og Forsvars sikkerhetspolitiske leksikon Dette er femte utgave av oppslagsverket om forsvars- og temaene forsvars- sikkerhetspolitikk. og sikkerhetspolitikk, Boka er et leksikon beregnet på alle interesserte grupper og fagpersoner; enten de studerer, arbeider med internasjonale forhold eller underviser. internasjonale organisasjoner, Boka består av nyttige ord, begreper og forkortelser som har en sikkerhets- og eller forsvarspolitisk relevans. I tillegg er det samlet informasjon om land i verden som for tiden er sikkerhetspolitisk aktuelle. konfliktområder og vårt nasjo nale forsvar. Det er vårt håp at boken kan være til nytte for både skoleelever, stu denter og fagfolk av forskjellig sort, Folk og Forsvar samt lesere med en allmenn interesse for emn ene. Leksikonet kan bestilles på ogforsvar.no eller ISBN: på baksiden av dette bladet. F F F F Sjøforsvaret 200 år Norges nasjonale Sjøforsvar markerer i år 200-årsjubileum. Sjøforsvarets historie er lang og innholdsrik. Det er gått 200 år siden løsrivelsen fra Danmark og opprettelsen av «Den Norske Marine». Det er to hundre år som spenner over mange fagfelt og et stort antall forskjellige teknolog iske løsninger. Den 12. april 1814 etablerte Christian Fredrik en nasjonal topp ledelse for norske sjømilitære enheter. Inntil 12. april 1814 hadde Den norske Marine vært en del av Den dansk-norske fellesmarinen i 300 år. Våren 1814 bestod flåten av ti havgående fartøyer og rundt 100 kanonbåter til bruk nær kysten. I 2014 har Sjøforsvaret en moderne flåte og kapasiteter som består av Fregattvåpenet, MTB-våpenet, mine våpenet, undervannsvåpenet, marinens logistikkvåpen, marinens jegervåpen, samt kystvakten til disposisjon. Sjøforsvaret markerer 200-årsjubileet i nærvær av marinesjefer og far tøyer fra en rekke land. Markeringen omfatter blant annet flåteparade med norske og allierte fartøyer, åpent skip, utstillinger, konserter, opp stilling og kirkeparade. Jubileet markeres med arrangementer flere steder i Norge som starter 12. april frem til 7. juni og skal avholdes i Bergen, Oslo og Tromsø. Folk og Forsvar Folk og Forsvar F F Folk og Forsvars sikkerhetspolitiske leksikon Folk og Forsvar Folk og Forsvar 6 millioner til afrikansk stabiliseringsstyrke Regjeringen støtter Den afrikanske unions stabiliseringsoperasjon i Den sentralafrikanske republikk med seks millioner kroner. Bidraget skal gå til å støtte den sivile delen av AUs stabiliseringsoperasjon MISCA. FNs sikkerhetsråd har gitt MISCA i oppdrag å beskytte sivilbefolkningen og bidra til å stabilisere landet. MISCA består i dag av en militær styrke på vel personer, samt politi og sivilt personell. FNs høykommissær for menneskerettigheter appellerte nylig til det internasjonale samfunn om å styrke innsatsen i Den sentralafrikanske republikk. Den sikkerhetsmessige og humanitære situasjonen er svært alvorlig. Sivilbefolkningen utsettes for omfattende overgrep og det er nærmest lovløse tilstander i store deler av landet. Lokalbefolkningen og folk på flukt har akutt behov for humanitær hjelp og beskyttelse. 28. januar ga FNs sikkerhetsråd klarsignal til utplassering av en EU-styrke som bidrag til å styrke den internasjonale stabiliseringsinnsatsen. I tillegg til AU og EU er også franske styrker engasjert i denne innsatsen. Norge har tidligere trappet opp den humanitære støtten til Den sentralafrikanske republikk. Landet mottok i fjor 58,3 millioner kroner i humanitær støtte. Ytterligere bidrag til nødhjelpsinnsatsen vurderes. F F F F Folk og Forsvar Nytt temahefte Folk og Forsvar har utgitt et nytt temahefte som tar for seg situasjonen i Sør- Sudan og Sudan. Sudan har en lang historie med en rekke statsdannelser før kolonimakten Storbritannia gikk inn i landet i 1899, og allerede da administrerte britene nord og sør som adskilte enheter. Under Juba-konferansen i 1948 var det et ønske om at kolonimakten skulle love uavhengighet for Sør- Sudan når de trakk seg ut. Sudan fikk sin selvstendighet i 1956, og ble samlet som ett land. I sør ble det oppfattet som et løftebrudd. Utover 80-tallet kom islamistiske krefter til makten, og det var borgerkrig i landet i perioden fra Hensikten med dette heftet er å gå dypere inn i historien frem til delingen av Sudan som ble et faktum 9. juli 2011, da Sør-Sudan fikk anerkjennelse som et eget land. Temaheftet tar videre for seg veien videre i de to landene og utfordringene Sør-Sudan og Sudan møter i dag. Heftet er skrevet av Marit Hernæs som har svært god kjennskap til Sudan og Sør-Sudan blant annet gjennom sitt arbeid for Norsk Folkehjelp. Heftet kan bestilles på no eller på baksiden av dette bladet. Viktig resolusjon om humanitær tilgang i Syria FNs sikkerhetsråd enstemmig har enstemmig vedtatt en svært viktig resolusjon som legger press på partene i konflikten i Syria for å bedre den humanitære situasjonen. At vedtaket ble enstemmig, betyr at sikkerhetsrådet har sendt et klart og tydelig budskap. Det syriske folk er påført ufattelige lidelser som følge av konflikten. Det internasjonale samfunnet krever at partene umiddelbart gir full og uhindret tilgang for humanitær hjelp, som mat, vann og medisiner til alle nødlidende i hele Syria, og grensekryssende humanitær tilgang. Videre kreves det blant annet at alle parter opphever beleiring av befolkede områder, stanser angrep på sivile, og avstår fra bruk av tønnebomber og våpen som vilkårlig rammer sivile. Vedtaket er det sterkeste Sikkerhetsrådet har fattet i Syriakonflikten siden resolusjon 2118, som er grunnlaget for at landets kjemiske våpen nå transporteres ut og ødelegges. Ny medarbeider Folk og Forsvar har ansatt en ny forsvarspensjonist. tor A sandli fra Rygge (65) er tidligere generalmajor. Sandli har bl.a. vært stipendiat ved NUPI, foredragsskriver for forsvarssjefen, Norges representant ved US Central Command, sjef for Forsvarets stabsskole og sjef for NATOs luft - opera sjonssenter. Sandli vil primært arbeide opp mot ungdomsskoler og tema knyttet til andre verdenskrig i Folk og Forsvar. Kilde: Forsvaret.no Folk og Forsvar 3

4 Internasjonale op I fjor gikk ca 3% av det norske forsvarsbudsjettet til operasjoner i utlandet. Ca norske soldater deltar for tiden i internasjonale operasjoner i regi av FN og NATO. Hvorfor gjør vi det? Hva er årsaken til at våre soldater risikerer livet så langt unna hjemlandets grenser, og hvorfor velger den norske staten å bevilge penger til deltagelse i internasjonale operasjoner? Det er alltid en politisk beslutning om vi skal delta i en internasjonal operasjon eller ikke. Vi har valgt å være med i en rekke ulike internasjonale organisasjoner, og med medlemskapet følger både rettigheter og plikter. Men ingenting går automatisk; alle norske styrker er under kontroll av regjering og storting. Ingen organisasjon kan auto - matisk rekvirere et bidrag fra Norge - alle forespørsler må behandles av politiske myndigheter. For alle norske regjeringer de siste 60 årene, uavhengig av partifarge, har imidlertid FN vært sett på som den sentrale aktøren på verdensarenaen, og NATO som Norges fremste sikkerhetsgarantist. Dette gjenspeiles også i den sikkerhetspolitikken som føres. Dette er ikke noe nytt. Helt fra Tysklandsbrigaden i 1947 har Norge vært aktiv i internasjonale operasjoner. Og den gang i langt større grad enn nå; fra 1947 til 1953 var det til enhver tid ca norske soldater ute i tjeneste, og i løpet av de drøye fem årene brigaden var operativ, hadde mer enn unge norske menn tjenestegjort der. Med andre ord hadde en hel generasjon ungdom et mer eller mindre personlig forhold til operasjonen. Utover i Den kalde krigen var det mye FN-operasjoner det gikk i. Mer enn nordmenn har vært ute i tjeneste i UNIFIL i Libanon, og nesten i UNEF 1 på Gaza-stripen. Etter Den kalde krigens slutt, ble også NATO en tydeligere aktør på den internasjonale arenaen. De første opera sjonene «out of area» ble iverksatt i Bosnia-Hercegovina. IFOR, den første opera sjonen, hadde 1777 norske soldater, mens SFOR, oppfølgingsoperasjonen som sto helt fram til 2004, hadde deltagelse fra totalt 3650 norske soldater. KFOR, Kosovo-operasjonen, kan skilte med 3500 norske styrker, selv om vi i dag bare har noen få stabsoffiserer igjen. Hovedtyngden av Norges internasjonale innsats har imidlertid de siste ti årene vært lagt til Afghanistan, og særlig ISAFoperasjonen. Nå har nærmere norske soldater hatt en eller flere perioder i Afghanistan. Ser man på summen av disse tallene, vil det si at de aller fleste av oss har noen i familien eller i vennekretsen med personlig erfaring fra et eller annet oppdrag i en internasjonal operasjon. Siden 2000 har det også vært en politisk strategi å være en konstruktiv bidragsyter til EUs sikkerhetsog forsvarspolitiske samarbeid, noe som har resultert i at Norge er det landet utenfor EU som har bidratt til flest militære og sivile operasjoner i EU-regi. HVorfor? Men tilbake til spørsmålet om hvorfor man gjør det. For den enkelte soldat er det nok ofte en blanding. Litt eventyrlyst, litt idealisme, litt pliktfølelse og en nysgjerrighet på egen evne til å utføre det yrket man har utdannet seg til i en skarp situasjon. For dagens soldater er det ikke nødvendigvis et helt fritt valg. Har man valgt en yrkeskarriere i Forsvaret, er hovedregelen at man tar de oppdragene man får tildelt også om det skulle dreie seg om utenlandstjeneste. Og man vet at hvis man selv ikke reiser ut, blir belast ningen tilsvarende større på kollegaene. For de politiske myndigheter kan det være en rekke avveininger som må tas. Noen situasjoner er enklere enn andre. Dreier det seg om nasjonal eller alliert sikkerhet, er utfallet ganske klart. NATOs artikkel V om kollektiv sikkerhet er i utgangs punktet noe alle medlemsland verdsetter og er villige til å gjøre en innsats for. Det dreier seg til syvende og sist om statens egen sikkerhet. Men i dagens kompliserte, globale verden er det gjerne andre situasjoner som påkaller verdenssamfunnets oppmerk somhet. Det er slutt på den tiden da verdenssamfunnet holdt seg helt unna en stats indre anliggende. Det er ikke lenger slik at en statsleder kan gjøre akkurat hva han vil, i form av åpenbare menneskerettighetsbrudd, forfølgelse av folkegrupper og etnisk rensning uten at omverdenen reagerer, selv om en militær intervensjon ofte ligger langt unna. Sammen raste stater skaper også en utford - ring. Enkelte stater har ikke lenger noen fungerende regjering eller stats apparat, og dermed blir det også vanskelig å megle eller legge til rette for forhand linger i de konflik - ter som oppstår. Mange forskere mener uansett at tiden for de store intervensjoner er forbi. Ikke alle har vært vellykkede, og det er ikke til å komme vekk fra at kostnadene er betydelige. kostnadene En internasjonal militær operasjon er ingen billig affære. Opptrening av personell, 4 Folk og Forsvar

5 erasjoner våpen og utstyr koster mye penger. Men vel så store er kanskje de politiske og menneske lige kostnadene. Det er ikke tvil om at det av og til er riktig og viktig å gripe inn i en situasjon også militært. Og som et aktivt medlem i både FN og NATO, forvent es det at også Norge tar sin del av belast ningen. Her i Norge er det Stortinget, etter anmodning fra regjeringen, som til syvende og sist må gi sitt samtykke til å sende mili tære styrker ut av landet. Dette er grunn lovsfestet, i grunnlovens 25; «Lande værnet og de øvrige Tropper, som ikke til Linjetropper kunne henregnes, maa aldrig, uden Stor - thingets Samtykke, bruges udenfor Rigets Grænser.» Det er ikke og skal ikke være noen enkel avgjørelse for politikerne våre. I hvert enkelt tilfelle må det foretas en hel - hetsvurdering av situa sjonen, og en opera - sjon må anses å være viktig nok til at man faktisk vil be norske soldater om - i ytterste konsekvens - å risikere livet i den. Det er et tungt ansvar som hviler på skuld rene til våre folkevalgte, både gjennom å fatte beslutningen og å siden stå ved den og forklare resten av befolkningen hvorfor man handler som man gjør. De politiske kostnad ene ved feilvurderinger, kan bli svært høy. De største kostnadene bærer jo naturligvis de enkeltpersoner som blir utsatt for situa - sjoner som medfører fysiske eller psykiske skader, og i verste fall døden. Under den norske innsatsen i Libanon gikk det tapt 21 norske liv, og i Afghanistan har det gått 10. En rekke andre må leve videre med fysiske og psykiske senskader. Som samfunn er en viktig del av den forplikt elsen vi tar på oss ved å delta i operasjoner å også verdsette og støtte personellet som deltar i dem på våre vegne. HVA oppnår Vi? De varige resultatene av en internasjonal operasjon varierer. Og målene kan også være ulike. Enkelte ganger dreier det seg om egen sikkerhet, selv om operasjonen er langt unna. Andre ganger er det et ønske om å stoppe akutte lidelser for lokalbefolk ningen, og bidra til å innføre demokrati og rettsstatsprinsipper. Ofte er det store disku sjoner i ettertid om innsatsen «var verdt det» - sånn i etterpåklokskapens lys. Klarte man å oppnå de målene man hadde satt seg? Men i mange situasjoner er heller ikke det å la være et alternativ. I dagens globale verden, må det tas et felles ansvar for sikker heten. Folkeretten forplikter også tidvis til handling. På FNs generalforsamling i 2005 vedtok man prinsippet om ansvar for å beskytte R2P, eller Responsibility to Protect. Begrepet R2P er hittil blitt anvendt i forbindelse med opera - sjonene i Darfur, Kenya og Libya. I utgangspunktet er det statens eget ansvar å beskyt - te sine inn byggere mot folkemord, forbrytelser mot menneskeheten og krigsforbrytelser. Men i de tilfeller staten ikke kan leve opp til for pliktelsene, f.eks på grunn av ikke-fungerende statsstrukturer, er det det internasjonale samfunnets ansvar å hjelpe til med dette. Og er det slik at staten velger å ikke beskytte egne borgere, ja da har det inter - nasjonale samfunnet en plikt til å handle. Og det er også positive effekter for det norske forsvaret av å delta i internasjonale operasjoner. Man høster nyttige erfaringer, som også styrker Forsvaret her hjemme. -Forsvarets deltakelse i internasjonale operasjoner styrker Forsvarets evne til å operere sammen med våre allierte, noe som er en forutsetning for et effektivt forsvar av Norge, uttalte tidligere forsvarssjef, general Harald Sunde i fjor at «Forsvarets deltakelse i internasjonale operasjoner styrker For - svar ets evne til å operere sammen med våre allierte, noe som er en forutsetning for et effektivt forsvar av Norge». Norsk sikker - hets politikk bygger i stor grad på vårt NATOmedlemskap, og traktatens art. V om kollek - tivt selvforsvar. Om noe skulle skje her hjemme, forventer vi militær støtte fra våre allierte. Da må vi også investere i alliansen og den kollektive sikkerheten, og utvikle evnen til å kunne operere sammen ved behov. I dag er i underkant av 500 norske soldater engasjert i en internasjonal operasjon. Felles for alle norske bidrag er at det dreier seg om operasjoner med et FN-mandat, som er ledet enten av FN selv, NATO eller EU. På plakaten som følger dette bladet finner du flere detaljer om bakgrunnen for noen av de operasjonene som Norge har engasjert seg i. Av Monica K. Mattsson Kämpe Folk og Forsvar 5

6 Rettferdig krig? Historien har vist oss hvor grusom krig er. Likevel er det slik at bruk av militærmakt anses som legitimt under visse vilkår. De to mest sentrale problemstillingene dreier seg om når en stat har lov til å føre krig mot en annen, og hvordan stridende parter har lov til å føre krig. Krig er ikke et moderne fenomen, ei heller de enorme ødeleggelser og konsekvenser dette fører med seg. Tradisjonen med å prøve å fastsette noen regler som kan gjelde for de stridende partene er dermed også lang. Forfattere og teoretikere som Augustin, Thomas Aquinas, Thomas Hobbes, Jean Jacques Rousseau og Immanuel Kant er blant de som fortsatt er relevante og viktige, mens Michael Walzer er en av nåtidens mest anerkjente teoretikere på dette feltet. Det som ofte omtales som krigens regler, er en generell betegnelse for de regler og jus som gjelder for situasjoner med krig og væpnet konflikt. De kan deles inn i tre hovedkategorier: 1) regler før krig (jus ad bellum); 2) regler i krig (jus in bello) og; 3) regler etter krig (jus post bellum). regler før krig Jus ad bellum omhandler de regler som fastsetter hva som rettferdiggjør bruk av militærmakt, med andre ord hvilke kriterier som må være tilstedet for at det å gå til krig skal regnes for moralsk- og/eller folkerettslig legitimt. Dette er blant annet forankret i FN-pakten, dokumentet som omhandler de aller viktigste sidene ved internasjonal politikk. I artikkel 2(4) er det nedfelt et generelt forbud mot angrepskrig og trusler om bruk av denne formen for maktbruk. FNs Sikkerhetsråd kan gi dispensasjon til legitim bruk av militærmakt dersom freden er krenket eller truet, eller dersom det er fare for omfattende humanitære lidelser. I tillegg sier artikkel 51 at det er lov å forsvare seg i de tilfeller en annen stat eller en koalisjon av stater angriper. Dette gjelder både individuelt og kollektivt selvforsvar, og NATOs artikkel V refererer til dette punktet i FN-pakten. I Just and unjust wars fra 1977 argumenterer Walzer for at det finnes fire grunner til legitim voldsutøvelse mot et annet land; forkjøpskrig (så lenge det ikke finnes tvil om at et land kommer til å angripe); hvis man balanserer en tidligere intervensjon; hvis man kan forhindre folkemord og; hvis man bistår representative overgangsstyrer. regler i krig Jus in bello omhandler hva som er tillatt og hva som er ulovlige handlinger i krig, både når det gjelder hva stater kan foreta seg og hva individer kan gjøre. Denne delen av krigens folkerett omtales gjerne som humanitær folkerett og søker å begrense humanitære lidelser i væpnede konflikter. Formålet er å beskytte de menneskene som ikke (lenger) deltar i stridighetene, samt begrense midler og metoder i statenes krigføring. Disse prinsippene er nedfelt i Genève-konvensjonene, som beskytter krigens ofre, og Haagkonvensjonene, som omhandler selve krigføringen. Noen av hovedprinsippene er at både sivile og soldater som ikke deltar i stridighetene skal beskyttes og behandles humant, at det er forbudt å skade eller drepe en fiende som overgir seg eller som er utenfor stridighetene, at sårede og syke skal behandles av den part som har dem i sin makt, og at krigsfanger og sivile skal beskyttes mot vold og represalier. regler etter krig Jus post bellum omhandler den avsluttende fasen av krigen, og er regler for hvordan krig kan avsluttes på en riktig og rettferdig måte. Hovedformålene er å ha fastsatte prinsipper for hvilke vilkår som må være på plass for å avslutte en konflikt og retningslinjer for fredsavtaler. I tillegg gjelder dette det som skal skje i forhold til krigens regler etter at krigen er avsluttet. Gode eksempler på dette er Nürnbergprosessene etter Den andre verdenskrig eller rettssakene mot krigsforbrytere etter borgerkrigen i Jugoslavia. Av Kathinka Louise Rinvik FNs sikkerhetsråd kan autorisere bruk av militærmakt. Foto: Zack Lee/Flickr 6 Folk og Forsvar

7 Kilder og kjerne i krigens folkerett Krigens folkerett («Law of Armed Conflict» - LOAC) kan sies å være et spesialfelt innen folkeretten (internasjonal rett) som ut fra skriftlige internasjonale konvensjoner, (uskreven) sedvanerett/praksis, internasjonale domstolsavgjørelser og nasjonal lovgivning fastsetter: 1) hvem som er lovlig stridende (kombattante) i internasjonale (og til dels interne) væpnede konflikter 2) hvilke personer, gjenstander, objekter eller områder som lovlig kan utpekes som lovlige mål i slike konflikter, og hvilke tilsvarende som motsetningsvis er undergitt beskyttet status 3) hvilke krigsføringsmetoder, våpensystemer, enkeltvåpen og ammunisjonstyper som lovlig kan benyttes som metoder og midler i slike konflikter. De 4 grunnleggende prinsipper (kjernen) for krigens folkerett er: 1) Militær nødvendighet: man kan i krig og væpnet konflikt gjøre det som er militært nødvendig for å oppnå en militær fordel/ gevinst eller for å motvirke at en fiende oppnår en slik fordel/gevinst 2) Distinksjon: det må under militære operasjoner skilles mellom lovlige militære mål (som forventes å gi en militær fordel/ gevinst) på den ene side, og beskyttede personer (herunder sivile), gjenstander, objekter, eller områder på den annen side. 3) Proporsjonalitet: når man i krig og væpnet konflikt gjør det som er militært nødvendig ref. 1, må man samtidig ref. 2 påføre minst mulig skader og lidelser på sivile, ikke-stridende og andre beskyttede personer, personellgrupper, gjenstander, bygninger, objekter og områder. I tilfelle konflikt mellom militær fordel og sivile skader, må man ubetinget avstå fra den militære fordel/gevinst dersom de sivile skader må forventes å bli «for store» «excessive» i forhold til den forventede militære fordel/gevinst. 4) Humanitet: man skal under militære stridsoperasjoner ikke bruke unødig, overflødig eller overdrevent sterke maktmidler selv ikke overfor sin fiende og selv om maktmiddelet i seg selv er lovlig og dermed tillatt brukt. Selv ikke militær nødvendighet skal kunne begrunne unødvendig eller ubegrenset lidelse for fienden. Alle syke og sårede, også fiender i egen varetekt, skal behandles medisinsk forsvarlig og effektivt. Også krigsfanger har krav på human behandling iht. gitte standarder i 3. Genéve-konvensjon (av 12/8-1949) Disse fire grunnleggende prinsippene kan sies å utgjøre kjernen i krigens folkerett. Alle enkeltreglene i krigens folkerett utgår fra eller gjenspeiler ett eller flere av disse grunnleggende prinsippene. Dette rettsfeltet er til dels omfattende og mangefasettert. De viktigste grunnleggende konvensjonene er: 1., 2., 3., og 4. Genévekonvensjon (av 12. august 1949), samt 1. og 2. tilleggsprotokoll til Genéve-konvensjonene (av 8. juni 1977). Ulike våpen-konvensjoner regulerer hvilke våpentyper, våpensystemer, enkeltvåpen og ammunisjonstyper som er underlagt begrensninger eller underlagt alminnelige forbud. Dessuten spiller også enkelte av Haag-konvensjonene (I III, og IV, 1-3, av 29/ og I XIV, av 18/ ) fortsatt en viss rolle innen enkelte felt av krigens folkerett. For sjøkrig spiller især 2. Genéve-konvensjon (av 12. august 1949) og dessuten bla 1907-Haag-konvensjonene (VI. XIII) fortsatt en ikke uvesentlig regulatorisk rolle. For luftkrig finnes det ingen eksplisitt, omfattende og helhetlig rettslig regulering, i form av egne internasjonale konvensjoner. En viss tillempning fra de over nevnte konvensjonene er derfor nødvendig da luftdoménet på ingen måte er unntatt fra de generelle internasjonale konvensjonene. Det bør også nevnes at Det norske Forsvaret i 2013, for første gang fikk sin nasjonale «Manual i krigens folkerett» som ble godkjent til bruk av Forsvarssjefen 19. mars Denne utvider og supplerer i vesentlig grad de allerede eksisterende «DE 10 SOLDATREGLENE» (fastsatt av Forsvarssjefen 14. januar 2005). Av lars petter holm Det originale dokumentet til den første Genève-konvensjonen av 1864 på lån til Det internasjonale røde kors og røde halvmåne museet i Genève, Sveits. Foto: Kevin T. Quinn/Flickr Folk og Forsvar 7

8 Krig i endring Selve konseptet krig har endret seg gjennom tidene. Mens man tidligere så for seg to lands armeer oppmarsjert, klare til kamp over en frontlinje, ser dagens krig ganske annerledes ut. Veldig ofte utspiller kriger av i dag seg innenfor en stats grenser, og måten krigen utføres på bærer mer preg av geriljakrig og terrorhandlinger mot motpartens interesser, enn regulær krigføring mellom væpnede styrker. Krigens ofre er i stor grad sivilbefolkningen. Men samtidig er grensene mellom å være stridende og en del av sivilbefolkningen også blitt mer glidende. Alle kan være en fiende. Her ransakes en ung gutt, mistenkt for å bære våpen og stå i ledetog med Viet Cong. Foto: Scanpix På mange måter var de «gammeldagse» krigene enklere å forholde seg til. Det var statene som erklærte hverandre krig. Den ble i stor grad gjennomført av uniformerte soldater, med en klar ledelse og med klare mål for krigføringen ofte dreide det seg om å utvide eller forsvare sitt statsterritorium. Og det pågikk med jevne mellomrom, også her i Europa, helt fram til nyere tid. Etter to verdens kriger og en lang, kald krig endret bildet seg. I dag er situasjonen noe annerledes. Universitetet i Uppsala, som har utviklet en internasjonalt anerkjent konfliktdatabase, identifiserte 32 pågående væpnede konflikter i verden i Av disse var hele 23 definert som intrastatlige, altså rene borgerkriger. I tillegg var 9 definert som internasjonaliserte intrastatlige konflikter, det vil si at andre stater var innblandet og støttet en eller flere parter i borgerkrigen. Så av de 32 krigene var det kun én interstatlig konflikt, altså en konflikt mellom to stater det vi gjerne tenker på med tradisjonell krig. Mange borgerkriger starter gradvis - med opptøyer, terrorhandlinger og voldsepisoder, før det eskalerer. Ulike organisasjoner og forskermiljøer kan operere med ulike definisjoner for når en konflikt blir til en borgerkrig. Og mange konflikter som starter som borgerkriger, har et stort potensial for å spre seg over statsgrens ene til nabolandene. Borgerkrig fører også ofte til at statsforvaltningen i landet går i oppløsning. Og stater som går i oppløsning kan fort bli samlingssteder for nettverk som driver med terror eller internasjonal kriminali tet. Noe som igjen påvirker sikkerheten selv til stater langt unna det opprinnelige konflikt området. De stridende Med en ny type krigføring, blir også de stridende styrkene annerledes. Selv om geriljakrigføring fant sted også i tidligere tider, har endringene vært påtagelige. Under første verdenskrig var slagene som regel «velordnete» sammenstøt mellom uniformerte soldater på en definert slagmark. Under annen verdenskrig var det også godt organi - serte strider, men her begynte også motstands bevegelser å ta i bruk en form for irregulær krigføring, med sabotasjeaksjoner og organi sering av mer uformelle militser. Denne utviklingen fortsatte i etterkrigstiden. Gjennom konflikter som Vietnamkrigen og frigjøringskrigene i Afrika ble det større vekt på irregulær krigføring. Krigere forankret i en lokalkjent befolkning kunne gjøre stor skade på en tallmessig større og bedre militært utrustet fiende. Sakte men sikkert ble krigene mer kompliserte. Utover i nyere tid, er det 8 Folk og Forsvar

9 Droner brukes stadig oftere i bruk både sivilt og militært. Foto: Scanpix stadig oftere den i utgangspunktet svakeste parten som vinner krigen i det lange løp. En stridende stat har også helt andre begrensninger i henhold til folkeretten, enn det andre typer stridende grupperinger behøver å forholde seg til En stat må også ta i betraktning de politiske kostnadene ved en krig som kanskje blir stadig mer upopulær hos egen befolkning. Mens motstanderen ofte opererer med lange tidslinjer, er en stat i en strid i et fremmed land som regel interessert i å avslutte operasjonen så snart det lar seg gjøre. Selve fiendebildet blir også komplisert. Uten organisert, uniformert personell, blir grensene for hvem som er de stridende raskt uklare. Opprør mot sittende styre blandes med interne maktkamper, og alliansene kan skifte raskt. Økonomiske interesser og kontroll over kriminelle nettverk, blandes også tidvis inn i konfrontasjonene. De stridende kan skjules i en lokalbefolkning, som ofte men ikke alltid støtter de stridende grupperingene uten selv å delta aktivt i kampen. Og en rekke personer er kanskje ikke stridende «på heltid» men tar på seg oppgaver ved behov. Hvordan skal da en stat håndtere en situasjon der man havner i en konflikt med ukonvensjonelle stridende styrker? Mange har forsøkt å finne løsninger. Moderne krigføring Man har lenge snakket om en militær revolu - sjon, basert på nye doktriner og ikke minst ny og avansert teknologi, som droner, satellittbilder, presisjonsbomber og lignende. Gjen - nom ny teknologi ville krigføringen bli mer presis, og dermed også spare liv både egne soldaters og sivilbefolkningen. Teorien om RMA Revolution in Military Affairs ble testet ut under Gulfkrigen i 1991, da ameri - kan erne slo tilbake den irakiske invasjonen av Kuwait. Operation Desert Storm blir ofte trukket fram som et skolebokeksempel på den nye, moderne krigføringen. Den over - legne amerikanske teknologien gjorde de irakiske styrkene nærmest irrelevante. Etter det økte interessen på ny for denne teorien. Men til tross for raske, militære seire ved hjelp av moderne krigføring, gjenstår pro - blemet med å også «vinne freden». USA forsøkte i utgangspunktet en lignende strategi under Irak-krigen i 2003, men det viste seg raskt at det var komplisert å få kontroll på bakken og få etablert et nytt politisk regime. Det samme var langt på vei tilfelle også i Afghanistan. Opprørere fortsatte å slå tilbake, og frontene og alliansene var uklare. Det ble etter hvert fokusert stadig mer på «Counter Insurgency» (COIN), altså forsøk på å håndtere denne type ikke-konvensjonelle stridende. Counter Insurgency var ikke noe nytt, skriftlige teorier om dette kan spores helt tilbake til 1600-tallet. Og franskmennene hadde stort fokus på dette i f.eks. Algeriekrigen. I 2006 kom imidlertid den nye amerikanske feltmanualen om COIN, og det ble et fornyet fokus på dette. Manualen presiserer at alle operasjoner er ulike man kan ikke bekjempe islamske ekstremister på samme måte som f.eks Viet Cong. En COIN-kampanje inkluderer både offensive, defensive og stabiliserende operasjoner. Militære kamphandlinger måtte kombineres med en mykere tilnærming. Soldatene måtte nå være både krigere og nasjonsbyggere. Samarbeid med lokale ledere, sivile organisasjoner og gjenopp bygging av sentral infra - struktur var en del av doktrinen. Mye dreide seg også om «winning hearts and minds», bl.a. gjennom ulike former for informasjonsoperasjoner. Men COIN er ingen enkel sak å gjennomføre, og gradvis dreide fokuset igjen noe vekk fra dette. Kampen mot terror er i dag relativt høyteknologisk. Elektronisk overvåkning og bruk av droner for å ta ut terroristledere anvendes i relativt stort omfang. Teknologien gir uante muligheter, både for statsaktører og andre. Under demonstrasjonene i Kiev i januar, der mange av de tilstedeværende var godt kamuflert med skjerf og skimasker, tikket det plutselig inn en sms til alle som befant seg i området. Meldingen kom fra et mystisk 111-nummer, og opplyste høflig at vedkommende abonnent var registrert som deltaker i masseopptøyer. Sosiale medier rant naturlig nok over av Orwell-sitater i de påfølgende dagene. At «storebror ser deg» er nok ikke lenger å betrakte som science fiction. Men terrorister følger jo også teknologi utviklingen. Internett er et viktig verktøy for mange grupperinger, for rekruttering og propaganda. Bruk av engangsmobiler øker blant opprørsog terroristledere. Når man vet at en drone kan være i nærheten, er det å dumpe tele - fonen i nærheten av «myke mål», en god strategi for å ramme motstanderen. Spillet er endret, og det er ingen grunn til å tro at konflikthåndtering i framtiden blir noe mindre komplisert. Av Monica K. Mattsson Kämpe Folk og Forsvar 9

10 Kongo en trist historie og en vanskelig fremtid Befolkningen i Kongo har gjennomgått mange prøvelser. Først med Belgia som brutal kolonimakt, dernest som selvstendig land med Mobuto ved roret. Men selv ikke med selvstendighet fikk befolkningen friheten. Det foregår fortsatt kamper i store deler av landet og sivilbefolkningen står igjen som tapere i et gjennomkorrupt land. kort om konflikten i kongo Konflikten i Kongo er komplisert og består av en god blanding av kultur, etnisitet, og økonomi (Kongo er enormt rikt på mange mineraler som kobber, gull, diamanter, kobber og koltan). Regionale- og storpolitiske forhold spiller en stor rolle, og man kommer heller ikke utenom betydningen av folkemordet i Rwanda i I kjølvannet av folkemordet, flyktet omtrent 1,2 millioner rwandiske hutuer til den nærliggende Kivu-regionen i Øst-Kongo et område befolket av bl.a. etniske tutsier. I 1996 startet det et opprør mellom opprørsstyrkene ledet av Laurent Désiré Kabila og hæren til president i tidligere Zaire, Mobutu Sese Seko. Styrkene tok kontroll over hovedstaden Kinshasa i 1997 med hjelp fra Uganda og Rwanda, og Kabila endret navnet fra Zaire til den Demokratiske Republikken Kongo (DRK). Men freden senket seg ikke over landet. I 1998 startet et opprør mot Kabilaregjeringen i Kivu-regionen, og i løpet av noen uker kontrollerte opprørerne store deler av landet. Angola, Tsjad, Namibia og Zimbabwe tilbød president Kabila militær hjelp, men opprørerne beholdt grepet om de østlige regionene der Rwanda og Uganda støttet opprørerne (en støtte som har fortsatt helt til våre dager). fns fredsbevarende operasjon fra FNs sikkerhetsråd krevde at alle utenlandske styrker skulle trekke seg ut av Kongo og opprettet i juli 1999 MONUC (United Nations Organization Mission in the Democratic Republic of the Congo) etter at en våpenhvileavtale ble inngått i Lusaka i I utgangspunktet ble operasjonen opprettet for å se til at tilbaketrekningen av de fremmede styrkene foregikk i henhold til våpenhvileavtalen. Fra 1. juli 2010 ble MONUC gitt nytt mandat og er deretter kalt MONUSCO. MONUSCO er fortsatt i Kongo som følge av de to Kongo-krigene og det som omtales som Afrikas verdenskrig fra Man regner med at krigene krevde mellom 4 og 5 millioner menneskeliv. Den 30. juli 2006 ble landets første frie valg av 500 folkevalgte til nasjonalforsamlingen avholdt. Presidentvalget ble avholdt i oktober samme år og Joseph Kabila (sønn til Laurent Désiré Kabila) ble valgt til president. Han ble gjenvalgt den 28. november 2011 etter et valg som ble kritisert for mange uregelmessigheter. HoVeDoppDrAget til MonusCo MONUSCOs oppdrag er å beskytte sivil - befolk ningen, stabilisere landet og skape grunnlag for utvikling. Dessuten skal MONUSCO koordinere internasjonal innsats, bidra med å reformere sikkerhets - institusjoner og bidra med å utvikle en nasjonal visjon og strategi for sikkerhetssektoren (SSR). MONUSCO er FNs største fredsbevarende operasjon med over soldater og politi, samt sivile rådgivere innenfor justisog fengselsvesen. Operasjonen har et budsjett på 1,3 milliarder USD. I tillegg kommer alle andre som arbeider i FNsystemet og internasjonale organisasjoner. FN er med andre ord en ikke ubetydelig arbeidsgiver i Kongo. Videre skal FN bidra med teknisk og logistisk støtte i organisering av nasjonale og lokale valg, bistå med tiltak for å få gruvedrift under nasjonal kontroll samt overvåke og lede avvæpning av opprørssoldater. Det hersker fortsatt krigstilstander i deler av Kongo og statsapparatet fungerer dårlig. Foto: Scanpix 10 Folk og Forsvar

11 Infrastrukturen er meget mangelfull og befolkningen føler seg glemt av den politiske og administrative ledelsen i hoved - staden Kinshasa. Kongo er et enormt land, på størrelse med to tredjedeler av Vest- Europa men siden landet mangler alt av fungerende infrastruktur, er dette et land det er meget krevende å operere i. norge i MonusCo Norge hadde i tiden juli 2010 til august 2013 én stabsoffiser tilknyttet MONUSCO i avdelingen som ledet arbeidet med sikker - hetssektorreform (SSR). Stillingen som Norge hadde var meget sentral i MONUSCO ettersom denne var direkte underlagt SRSG (Special Representative of the Secretary-General) og slik var premissleverandør for de sentrale beslutningsprosessene mht policy arbeid og strategisk planlegging. En av utfordringene i SSR-arbeidet (Security Sector Reform), er å forstå de kompliserte politiske prosessene i landet. Bildet kompli - seres ytterligere ved at landet er preget av korrupsjon i alle deler av statsapparatet. Det kommer til uttrykk ved at Kongo ligger langt nede på rankingliste for FNs utviklingsprogram (142. plass per 22. mai 2013) og er sist på listen, 186 av 186, for Human Development erfaring fra kongo Fra Kongo kan man trekke lærdommen at for å finne gode og varige løsninger så er det viktig at hele regionen trekkes inn. Årsaken til en konflikt finnes ofte i nabolandet. Kongo er et meget godt eksempel på det. Når årsaken, eller deler av årsaken finnes i andre land, finnes gjerne også løsningen der. Det er av denne grunnen viktig å inkludere naboland og regionale organisasjoner for å finne varige løsninger. FNs generalsekretær utnevnte i fjor Mary Robinson fra Irland som spesial utsending for Great Lakes regionen i henhold til Peace, Security and Cooperation Framework for the Democratic Republic of the Congo and the region som ble signert i februar Mary Robinson har dermed det overordnede koordinerende ansvaret for å inkludere landene i den sentralafrikanske regionen. I SSR-arbeidet er det spesielt viktig å inkludere det sivile samfunn lokalt og NGOer, både nasjonale og internasjonale. Bare slik vil man få lokalt forankrede løsninger ved at folk ser at noen gjør noe for dem. Det skaper entusiasme slik at flere ser det logiske og fornuftige i arbeidet og at de forskjellige prosjektene ikke er opprettet for at noen nye vil berike seg. Økningen og kvaliteten av engasjementet fra det sivile samfunn var spesielt oppmuntrende i Kongo den siste tiden. Når man skal snakke om Kongo kommer man ikke utenom seksuell vold som utføres av menn i uniform. Mange av lokalbefolkningen i det østlige Kongo er traumatisert etter mange overgrep og lever i daglig frykt for nye overgrep. Det gjelder spesielt kvinner og jenter (og menn) som er utsatt for seksuelle overgrep. Man finner eksempler på at alle generasjonene av kvinner i en familie er voldtatt. Det skal ikke mye fantasi til for at dette gir grunnlag for traumer hos den enkelte og at det fører til problemer i familiene. En del av løsningen har vært at tidligere opprørssoldater ble integrert i den nasjonale hæren (FARDC). Denne løsningen er ikke uten problemer når man vet at folk i uniform står for mye av overgrepene. Man kommer dermed i den uheldige situasjonen at den som var overgriperen i går, plutselig er den som skal stå for sikkerheten til lokalbefolkningen i dag. Det kan heller ikke stikkes under en stol at det står dårlig til i hele næringskjeden for justisvesenet. Det gjelder tilfeldig politietterforskning via Foto: Oxfam East Africa/Flickr påtalemyndigheten til domsavsigelse og fengsling. Det skal derfor ikke mye fantasi for å skjønne at sivilbefolkningen ikke har spesielt stor tillit til forsvaret (eller politiet for den saks skyld) når de ser at de skyldige slipper unna. MONUSCO er som sagt den største pågående fredsbevarende operasjonen. Mange av de landene som bidrar med styrker er for en stor del engelsktalende; India, Pakistan og Bangladesh er blant de største. De fleste observatørene kommer heller ikke fra fransktalende nasjoner, og det skaper en del utfordringer. Selv om MONUSCO har et system med tolker så begrenser selvsagt manglende franskkunnskaper kontakt med sivilbefolkningen. Det betyr at styrkene i mange tilfeller ikke er i stand til å kommunisere med lokalbefolkningen på en skikkelig måte, noe som forhindrer at man oppnår tillit og fortrolighet. Avslutningsvis kan man understreke viktigheten av å se på hele regionen i sammenheng (bistands-, operativt- og etterretningsmessig). Det er viktig at man har en ledelse med språklig og kulturell forståelse fra regionen. Det kan ikke stikkes under en stol at det er en utfordrende å arbeide i en region der situasjonen er dynamisk og at enkle løsninger ikke finnes. Det er også verdt å nevne at Norge etter hvert har opparbeidet seg en viss ekspertise innenfor SSR, og innsatsen innenfor SSR i mange land blir lagt merke til mange miljøer. Norske synspunkter blir derfor verdsatt og tatt hensyn til. Av Per svartefoss Folk og Forsvar 11

12 Island: Forsvar ved stedfortredere Tidligere var det slik at andre lands styrker deltok på øvelser i Norge. På mange vis er dette snudd på hodet de siste årene. Nå er det norske styrker som deltar ute, både i operasjoner og på øvelser, og vi samarbeider med stadig flere nasjoner, som på Island nå nylig. Island er som kjent et fullverdig medlem av NATO, men landet har ikke et eget, militært forsvar. Under Den kalde krigen ble forsvaret av Island ivaretatt av USA, i første rekke av flyvåpenet (US Air Force) og av marinen (US Navy). Amerikanerne bygde opp Keflavik-basen rett utenfor Reykjavik. Der stasjonerte de noen av sine mest avanserte jagerfly, som kunne avskjære og identifisere fly som beveget seg i luftrommet lengst nord i Atlanterhavet. De konsentrerte seg i første rekke om datidens sovjetiske fly på vei mot området mellom Island, Grønland og de britiske øyer («GIUK-gapet»). Amerikanerne anså det som viktig å kunne forhindre eventuelle sovjetiske flyangrep mot NATOs atlanterhavsstyrker og mot forsyningsaksene mellom USA og Europa. Med omtrent samme begrunnelse opererte amerikanske maritime fly ut fra Keflavik-basen. De patruljerte over nordlige farvann og identifiserte og fulgte både overflatefartøy og ubåter. Det ble ansett som spesielt viktig å følge med på den tekniske utviklingen av sovjetiske ubåter. De utgjorde en formidabel trussel, ikke bare mot Alliansens skip, men også mot mål på land, fordi mange av ubåtene hadde kjernefysiske missiler om bord. Ubåtene var viktige brikker i terrorbalansen. Etter Den Kalde krigen, og etter hvert som forholdet til Russland ble normalisert, valgte amerikanerne å trappe ned sitt nærvær på Island. I år 2006 var det helt slutt, og basen ble overlatt til islendingene, som samtidig mistet betydelige inntekter fra den ameri - kanske basen. I samråd med NATO ble det oppnådd enighet om at noen utvalgte NATO-land i perioder skulle videreføre deler av oppgavene som tidligere ble ivaretatt av amerikanerne alene. Norge var ett av disse landene. norske fly på island Foruten at norske maritime fly (P-3 Orion) jevnlig har mellomlandet på Island, har norske F-16 jagerfly i to tidligere perioder operert fra Island, senest i år I januar i år dro de over enda en gang. Dette var en ny markering av alliansesolidaritet, og det demonstrerte at bl.a. Norge har vilje og evne til å operere fra landet om det igjen skulle blir påkrevet. Deployeringen til Island ga samtidig norske flystyrker verdifull erfaring i å forflytte fly og støtteapparat til et sted langt fra hjemme basen. Dette er noe Luftforsvaret etter hvert behersker meget godt. Libya-operasjonen, da Norge på svært kort varsel sendte F-16 fly til Kreta, og straks gikk inn i skarpe operasjoner sammen med andre lands flystyrker er et godt eksempel på dette. Norske fly ble i stor grad brukt mot de vanskeligste målene i Libya, natt og dag. Flymateriell og våpen var av fremste kvalitet, og norske piloter hadde og har et erfaringsnivå som knapt overgås av noe annet land i Alliansen. QrA Hovedoppdraget til de norske flyene og pilotene som ble overført til Island var å etablere såkalt «QRA» (Quick Reaction Alert). Billedlig kan dette forklares med at man «slår opp en paraply» over Island og tilliggende havområder. Med radarer på bakken og i luften identifiseres alle innkommende fly. Ukjente fly, eller fly som ikke følger en kjent «Flight plan», avskjæres, følges og rapporteres. I fredstid bidrar dette til flysikkerheten over Nord-Atlanteren, der det går en jevn strøm av fly mellom Europa og USA. I en spent situasjon kan man med QRAflyene avvise inntrengere, og eventuelt i krig - engasjere dem med skarpe våpen. Heldigvis fortoner dette seg nesten utenkelig i våre dager, men man har aldri noen garanti for en fortsatt fredelig utvikling. Derfor «holdes kruttet tørt». Det er viktig å poengtere at avskjæringer i luften nå skjer i en vennlig atmosfære. Som oftest «hilser» man ærbødig på hverandre med bestemte flybevegelser, og man overholder strengt både minsteav stander og reglene for Norsk F16 på Keflavik-basen. Foto: Luftforsvaret/Forsvarets mediasenter 12 Folk og Forsvar

13 hensynsfull manøv rering i luften. Dette er gjensidig. Selve QRA-oppdraget på Island i januar og februar ble som nevnt løst av norske F-16 fly, støttet av personell fra kontroll- og varslingssystemet. Men samtidig ble det gjennomført en egen flyøvelse sammen med luftstyrker fra flere land. iceland Air Meet 2014 Det nye ved denne øvelsen var at også svenske og finske jagerfly deltok. Som kjent er ikke Sverige og Finland med i NATO, og flyene inngikk derfor ikke i NATOs luftforsvarsstyrke (QRA), men de trente på deployering til en fremmed base, de utviklet prosedyrer og operasjons mønstre i et nytt luftmiljø, og de øvet sammen med islandsk luftkontroll og fly fra Alliansen. Det er ikke første gang svenske og finske fly opererer sammen med norske fly. Gjennom mange år har svenske og norske fly trent på nødlandinger i nabolandet, og siden 2008 har det norske, svenske og finske flyvåpenet drevet såkalt «Cross Border Training». Dette har gitt våre nordiske venner erfaring i å operere sammen med fly i Alliansen, og det var trolig medvirkende til at Sverige kunne delta med jagerfly i operasjonene over Libya. Der utførte de det de selv kaller «spaning» (luftetterretning), et verdifullt bidrag til fellesoperasjonene. På Island ble samarbeidet videreutviklet, slik at landenes myndigheter nå lettere kan utnytte ressurs ene i fellesskap om det skulle oppstå behov i fremtiden. Det er også nærligg ende å se flyøvelsen på Island som en markering av nordisk fellesskap og en demonstrasjon av viljen til felles forsvar. I alt seks nasjoner deltok i flyøvelsen på Island. Island selv kontrollerte flyoperasjonene fra et luftkontrollsenter (CRC Loki) og ivaretok søke- og redningstjenesten (SAR), Norge stilte med F-16 jagerfly, samt kontroll- og varslingspersonell. Sverige deltok med JAS Gripen jagerfly og et C-130 tankfly, Finland stilte med F-18 jagerfly og redningshelikoptre, Nederland og USA deltok med tankfly, og NATO stilte med et AWACS fly, som for anledningen fløy ut fra Ørlandet i Norge. Samlet utgjorde dette en potent luftstyrke. Foruten å øve på løsing av oppdrag i luften, fikk man også trent det islandske luftkontrollsystemet, og alle deltakerne fikk verdifulle erfaringer knyttet til understøttelse og logistikk av en fremskutt operasjonsbase. Oppdraget og øvelsen på Island ble avsluttet i siste del av februar. sluttkommentar Øvelsen på Island er var en ingen maktdemonstrasjon, men en bevisst markering av solidaritet og kapasiteter. Den demonstrerte landenes vilje og evne til å agere i fellesskap, både innad i Alliansen og med land som befinner seg utenfor det formaliserte samarbeidet. Det blir også viktig å styrke samarbeidet med vår felles, store nabo i øst, Russland. Her har det skjedd en del positivt de seneste årene, særlig knyttet til redning og overvåkning i nordområdet, men samvirket kan videreutvikles. Felles øvelser og utvikling av integrerte kapasiteter virker tillitsskapende, og de skaper et forbedret grunnlag for fredelig sameksistens og felles innsats, enten det er som «verdenspoliti» eller det er for å yte hjelpeinnsats når behovene plutselig oppstår rundt omkring i verden. Av Tor A. Sandli Jagerfly fra Sverige, Norge og Finland i formasjon over Island. Foto: Försvarsmakten Sverige/ Forsvarets mediasenter Folk og Forsvar 13

14 Feltsykehuset Norge har siden 1945 deltatt i mange utenlandsoppdrag, og en viktig del av de norske bidragene ved fredsbevarende operasjoner har vært medisinsk innsats. Forsvarets feltsykehus har i de senere årene gjennomgått en enorm oppgradering. Frem til 2000 var feltsykehuset tiltenkt et mobiliseringsforsvar som skulle benyttes innenfor Norges grenser, en tankegang som hang igjen fra Den kalde krigen. De gamle feltsykehusene hovedfokus var på å kunne ta imot et stort pasientvolum, med begrenset mulighet for avansert kirurgisk behandling. I dag er det et helt annet behov, særlig med vekt på internasjonale operasjoner og pasientbehandlingen skal ha høy standard. Det feltsykehuset det norske Forsvaret har i dag er basert på en kombinasjon av nye teltløsninger og spesialdesignede containere. I tillegg er det høyteknologisk med blant annet egenproduksjon av medisinsk oksygen, samt vasking og sterilisering av instrumenter og utstyr. Det er også beskyttet mot biologiske og kjemiske våpen. Forsvaret har i dag tre identiske feltsykehus som kan brukes alene eller i kombinasjon, hvorav ett står på 48 timers beredskap. Hvert feltsykehus består blant annet av to operasjonssaler, to pleieenheter, 50 senger, akuttmottak, røntgenavdeling, apotek, analyselaboratorium og blodbank. Kanskje ikke overraskende er disse feltsykehusene etterspurt i internasjonale operasjoner, men også før oppgraderingen har norske feltsykehus vært ute på oppdrag. Den første innsatsen var under Koreakrigen på begynnelsen av 50-tallet. I dag har feltsykehuset også erfaring fra blant annet operasjonene i Afghanistan og Tsjad. Det har også stått på beredskap for EUs Nordic Battle Group, uten å ha blitt brukt. korea-krigen Den 27. juni 1950 vedtok FNs sikker hets råd en resolusjon som ba medlemslandene om å bidra til å slå tilbake Nord-Koreas angrep på Sør og gjenopprette fred i området. Samme dag begynte amerikanske fly og marinestyrker å bistå Sør-Korea. Norge var et av landene som ble bedt om å bidra med militære styrker, men så kort tid etter andre verdenskrig var landet fortsatt i gang med å gjenoppbygge forsvaret. I tillegg hadde Norge forpliktelser i Tyskland med Tysklands-brigaden. Derfor besluttet den norske regjeringen at det norske bidraget skulle være et mobilt feltsykehus. Den 29. desember 1950 fikk Norges Røde Kors forespørsel fra Det norske utenriksdepartement om å sende et sykehus til Korea. Sykehuset ble planlagt etter modell av det amerikanske Mobile Army Surgical Hospital (MASH), med 60 senger og en bemanning på 83 personer. Stortinget godkjente planen den 2. mars 1951 og allerede i april/mai reiste den første kontingenten med sykehuspersonell fra Norge til Korea. Den 19. juli åpnet Norwegian Mobile Army Surgical Hospital (NORMASH) offisielt. Sykehuset befant seg i et særlig utsatt område som skiftet mellom Nord og Sør hele fire ganger. Store deler av krigen befant sykehuset seg bare 15 kilometer fra frontlinjen. NORMASH var operativt frem til 10. november Da var flere enn pasienter blitt behandlet der. I alt 623 norske kvinner og menn tjenestegjorde som FN-personell ved det mobile feltsykehuset NORMASH. AfgHAnistAn Terrorangrepene mot USA den 11. september 2001 var starten på et langvarig internasjonalt engasjement i Afghanistan, som fra 2003 har blitt ledet av NATO. Norge har siden starten bidratt aktivt med militære styrker i Afghanistan. Flere konvensjonelle norske avdelinger har støttet opp om ansvaret for å drifte den norske Provincial Reconstruction Team (PRT) i Meymaneh i Nord-Afghanistan, samt å stå på beredskap i Quick Reaction Force for hurtig innsetting av militære styrker. I tillegg har Forsvaret siden 2006 stilt med et feltsykehus i den norske leiren i Meymaneh i Fayrab-provinsen. Det er de fire nasjonene Norge, Latvia, Makedonia 14 Folk og Forsvar

15 på oppdrag Begge foto: Torbjørn Kjosvold/Forsvarets mediearkiv og USA som har jobbet sammen på feltsykehuset som kalles MERO-2. Alle nordmennene som jobber der har meldt seg frivillige og er i utgangspunktet sivile på kontrakt fra Forsvaret. Feltsykehuset MERO-2 skal i utgangspunktet ikke behandle sivile. Først og fremst skal de hjelpe internasjonale soldater i ISAF-styrken, afghanske soldater fra Afghan National Army (ANA) og afghansk politi fra Afghan National Police (ANP). Det er ikke alltid et prinsipp som er lett å følge. Krigen i Afghanistan har gått hardt utover sivilbefolkningen, og særlig miner rammer mange. tsjad Mission des Nations Unies en République Centrafricaine et au Tchad (MINURCAT) ble opprettet i 2007 og var FNs fredsbevarende operasjon i Den sentralafrikanske republikk og Tsjad frem til 31. desember Hovedformålet var å bidra til sikkerheten for flyktninger, internt fordrevne og yte hjelp til lokalbefolkningen og humanitære hjelpearbeidere. Fra 2009 til 2010 bidro Norge i byen Abéché i det østlige Tsjad, i grenseområdet mot Darfur i Sudan, med et feltsykehus. At Norge stilte med feltsykehuset var en ganske kritisk kapasitet for FN, da flere andre vestlige land hadde satt tilstedeværelsen av et moderne feltsykehus som betingelse for selv å delta i operasjonen. Et norsk militært personell på 150 ble sendt sammen med sykehuset, hvorav om lag 90 skulle arbeide på selve sykehuset. Resten fungerte som støtteelementer. Dette var i stor grad de samme som hadde stått på beredskap med feltsykehuset våren 2008 i EUs Nordic Battle Group og personellet var derfor også svært godt samtrent. Feltsykehuset stilte med fasiliteter som traume- og akuttmedisin, intensivbehandling, infeksjonsbehandling, røngten- og tannbehandling, og høstet stor anerkjennelse av de andre deltakerlandene og FNs generalsekretær Ban Ki-moon. Den høye standarden på det norske feltsykehuset skapte overraskende nok også kritikk. Daværende forsvarsminister Grete Faremo var i Tsjad på et tidspunkt der FN presset hardt på for at Norge skulle forlenge sitt engasjement. I følge Wikileaksdokumenter ble det hevdet at den høye standarden på det norske feltsykehuset gjorde at Russland trakk sitt planlagte bidrag, fordi de ikke ønsket å fremstå som underlegent sammenliknet med det norske bidraget. Det norske bidraget ble ikke forlenget, tross anmodning fra Ban Ki-moon. At feltsykehuset forsvant, og at ingen erstatter kom på plass førte til at blant annet Irland og Finland også trakk seg ut av operasjonen. I løpet av det året feltsykehuset var på plass i Abéché hadde de håndtert i underkant av 6000 konsultasjoner. et Viktig BiDrAg Bidrag i internasjonale operasjoner trenger ikke nødvendigvis være militært personell. Vel så viktig kan det ofte være med støtte av en medisinsk art. I et krigs- eller konfliktområdet vil det nødvendigvis ofte herske kaos, og mye av lokal infrastruktur kan være ødelagt. Det er derfor ofte et stort behov for å kunne etablere et feltsykehus som kan ta seg av skadede, og jo mer avansert behandling sykehuset kan utføre, jo større vil også sannsynligheten være for å redde liv i feltet. Feltsykehusene til det norske Forsvaret er i en særklasse, særlig når det kommer til teknologi, og er et etterspurt bidrag. Av Kathinka Louise Rinvik Folk og Forsvar 15

16 Malis komplekse gir utfordringer for MINUSMA Mali preges i dag av store spenninger og usikkerhet knyttet til hvordan få en varig løsning på krisen landet er i. Bakgrunnen for konflikten og det internasjonale engasjementet i Mali er kompleks og sammensatt. Separatistisk opprør, militante islamister, militærkupp og politisk krise oppstod omtrent samtidig i løpet av kort tid. Internasjonalt engasjement i Mali må ta høyde for dette samtidig som det vil kreve en betydelig innstas fra malierne selv. Den franske kolonimaktens arv er frem deles tydelig i Mali og det kan argumen teres for at arven er en del av opphavet til dagens konflikt. Kolonimaktenes splitt- og hersk strategi trakk unaturlige landegrenser der folkeslag ble splittet og bevisst plassert sammen med andre folkeslag. Eksempelvis har tuaregene i Nord-Mali mer til felles med tuareger i Niger og Algerie enn med befolk - ningen i Sør-Mali. Etter kolonimaktens fall stod dermed Mali igjen som et enormt stort land med utallige ulike folkeslag som opp - rinne lig ikke hadde noe til felles hverken etnisk, kulturelt eller politisk. Det var dekket for konflikt. Den nåværende krisen blir fort fremstilt som et tuaregopprør nord i Mali. Dette er en grov forenkling. For det første bor det flere folkeslag enn tuareger i nord samtidig som det er langt fra alle tuareger som støtter opp om et selvstendig nord. Inn på scenen har det også kommet militante jihadister i området med en egen agenda. I tillegg har den politiske uroen i Mali vært destabiliserende. Tuaregopprøret i 2012 fikk stor internasjonal oppmerksomhet. Det er dog viktig å be - merke at dette ikke var første gang tuaregene gjorde opprør mot sentralmakten i sør i kampen om en selvstendig stat: Azawad. Dette hadde de kjempet for allerede før Malis uavhengighet fra Frankrike. Det mar - kante nye, derimot, var nasjonalistiske tuaregers allianse med jihadistiske grupper, blant de al-qaida i det islamske Maghreb (AQIM). I løpet av få måneder hadde en allianse av tuareg separatister og militante jihadister slått de maliske myndighetsstyrkene og tatt over den nordlige halvdelen av Mali. Det tok imidlertid ikke lang tid før det også oppstod konflikter mellom de separatistiske tuareg ene og de jihadistiske gruppene. De jihadistiske gruppene vant frem og marginaliserte de mer sekulære gruppene, deriblant store deler av tuaregene. I løpet av 2012 hadde jihadistgruppene territoriell kontroll over Nord-Mali og innførte Sharia-lov i flere områder. Til tross for dette ble ikke de sekulære gruppene på noen måte bekjempet. Dette er en konflik tlinje som fremdeles er gjeldende. Gaddafis fall i Libya førte til at tuareger som hadde tjenestegjort i hans grønne brigader flyktet til nabostatene, blant annet til Nord-Mali hvor mange av tuaregene hadde sitt opphav. Med seg fra Libya hadde de med seg våpen, trening og kamperfaring, noe som kom godt med i tuaregopprøret i Dette har ofte blitt trukket frem som en av hovedforklaringene på hvordan tuareg - ene så effektivt kunne slå myndig hetsstyrkene og ta over Nord-Mali. Riktignok var tuaregene da fremdeles i samarbeid med jihadistene, men en minst like viktig forklar - ing var hvor dårlig utstyrt og trent den maliske hæren var. I tillegg til at hæren i utgangspunktet hadde svekket tilstede - værelse i nord på grunn av tidligere fredsavtaler med nordlige opprørere. Internt i hæren var det økende misnøye med hvordan landets ledelse håndterte separatistene og jihadistene i nord. Det var en utbredt oppfatning at en korrupt elite sørget for seg og sine, og ikke hadde gitt militæret de ressursene de trengte for å slå tilbake opp - røret. I mars 2012, under tuaregopprøret, utførte derfor en gruppe militære, ledet av Kaptein Sanogo, et statskupp og kastet den sittende presidenten Amadou Toumani Touré i hovedstaden Bamako. Mot slutten av 2012 startet noen av jihadist - gruppene en offensiv sørover med hovedstaden Bamako som mål. Et al-qaida-styrt territorium i Nord-Afrika begynte å fremstå som en reell mulighet. Sammenligningen med Afghanistan som base for internasjonal terrorisme ble gjort. Fra Nord-Afrika er det, relativt sett, ikke langt til Middelhavet og dermed Europa. Trusselen mot Europa fremstod som mer reell. Dette førte til den franske intervensjonen og Operasjon Serval, samt Den afrikanske unions AFISMA-styrke. AFISMA-styrken ble senere en del av FNs operasjon MINUSMA. Frankrike har over flere år vært engasjert i anti-terror arbeid i Vest-Afrika og Sahel og intervensjonen i Mali ble slik en naturlig forlengelse av dette. Operasjon Serval startet i begynnelsen av 2013 og de franske styrkene gjennomførte målrettede operasjoner mot jihadist gruppene i nord. Sammen med styrker fra Tsjad påførte de jihadistgruppene store tap. I løpet av den første halvdelen av 2013 ble de jihadistiske gruppene slått tilbake. Dette Foto: Magharebia/Flickr 16 Folk og Forsvar

17 krise: markerte starten på det internasjonale engasjementet og FN-misjonen MINUSMA og arbeidet med å støtte Mali å gjenopp rette sin territorielle integritet. I juni 2013 ble Ouagadougou-avtalen under - skrevet av myndighetene i Bamako og tre sekulære opprørsgrupper. Avtalen hadde som hovedmål å sikre gjennomføringen av et presidentvalg for å returnere til en demo - kratisk valgt regjering. Ouagadougou-avtalen var viktig for å åpne dialogen mellom myndig hetene og opprørsgruppene. Likevel har enkelte i etterkant hevdet at Ouagadougou-avtalen var alt for fokusert på gjennomføringen av presidentvalget og for lite fokusert på å få til en varig løsning på krisen. Valget ble avholdt i august 2013 med etter forholdene suksess. Et annet viktig ledd i avtalen var at opprørshoved staden i nord, Kidal, skulle tilbakeføres under myndig - hetenes kontroll. Maktspillet om Kidal har vært sentral i etterkant av Ouagadougouavtalen. Overføringen er bare delvis gjennom ført og er fremdeles kilde til konflikt. En titt på kartet over det nordlige Mali, Sahel og Sahara viser at dette området er enormt. For å få en forståelse for regionens omfang kan det hjelpe å tenke på ørken områdene som havområder, og hvert befolkningssenter som en havn. Dette gir en økt forståelse for at de enorme områd ene ikke uten videre kan avpatruljeres og kontrolleres, i tillegg til at landegrenser fort kan bli ubetydelige. Smug - ling av narkotika gjennom Sahel og Sahara har fått mye oppmerksomhet i forbindelse med krisen i Mali. Handelen med narkotika følger etablerte handelsruter, det samme gjør stort sett alle andre varer som omsettes i Nord-Mali. Det er veldig begrenset med handel mellom Bamako i sør og den nordlige Mopti, Mali. Foto: UN/Marco Dormino/Flickr halv delen av Mali. Til og med enkle husholdningsvarer i Kidal smugles inn fra Algerie i nord. Den uformelle økonomien er i praksis den reelle økonomien. Kontroll over befolkningssentrene, eller «ørkenhavnene», er derfor viktig. Kidal i nordlige Mali er et godt eksempel på en slik havn. Kidal har i tillegg spilt en viktig rolle som basen for flere Tuaregopprør. Byen spiller på denne måten en viktig symbolsk rolle for både opprørerne i nord og for myndig hetene i sør. Som et ledd i tilbakeføringen, etter Ouaga - dougou-avtalen, skulle den maliske hæren tilbake til Kidal. Dette ble møtt med stor motstand ettersom hæren er meget upopulær i store deler av det nordlige Mali på grunn av etniske, politiske og historiske motsetninger. Konflikt og spenninger mellom hæren og opprørere i Kidal har like mye, om ikke mer, opphav i maktkamper mellom forskjellige aktører og gamle rivali - seringer. Det er generelt store spenninger mellom de forskjellige etniske gruppene. Samtidig er det viktig å huske at disse spenningene har sitt utspring i konkurranse om politisk makt og økonomiske ressurser, ikke nødvendigvis i etniske skillelinjer. Som vist er den pågående konflikten i Mali kompleks og sammensatt med dype historiske røtter. Hvorvidt MINUSMA vil være i stand til å stabilisere og bedre situasjonen er usikkert. Av simen austrått FAKTA: geografien og folkeslagene Repu blikk en Mali er en innlandsstat i Vest-Afrika. Rundt 90 prosent av befolk - ningen på rundt 14,5 millioner bor i den sørlige delen av landet. Under 10 pro - sent bor i den nordlige delen som utgjør 66 prosent av landets totale territorium. Tre av Malis åtte regioner utgjør den nord lige delen som strekker seg langt inn i Sahara, mens landets sørlige del også dekker deler av elvene Niger og Senegal. Landets økonomi er tungt basert på jordbruk og fiske, men landet har også naturressurser som gull, uran og salt. Omtrent halve befolk ningen lever under den internasjonale fattigdomsgrensen på 1,25 dollar per dag. MinusMA FN-misjonen Mission multidimensionnelle intégrée des Nations Unies pour la stabilisation au Mali (MINUSMA) ble opprettet av Sikkerhetsrådet gjennom resolusjon april MINUSMA har et bredt mandat med sivile og militære virkemidler. Misjonen skal støtte den politiske prosessen og beskytte sivile, fremme menneskerettigheter, støtte humanitær bistand og bevare kulturminner, samt støtte nasjonal og internasjonal rett. Det norske BiDrAget Det norske bidraget vil i følge Forsvaret i utgangspunktet vare i 12 måneder. I dag stiller Norge med fire offiserer i MINUSMAs hovedkvarter i hovedstaden Bamako. Analyseenheten i FN vil være flernasjonal, og Norge har tilbudt seg å være kjernen i denne kapasiteten. Norge planlegger totalt å bidra med inntil fem stabsoffiserer og 15 analytikere. Hensikten med den norske styrken er å samle inn og analysere informasjon fra flere aktører. Dette vil etablere en forståelse for sikkerhetssituasjonen i Mali som bidrar til å sikre FN-personellet i Mali. AnDre MilitÆre styrker Operasjon Serval ble iverksatt i januar 2013 med deltagelse fra afrikanske og vestlige styrker. Operasjonen hadde som mål å slå tilbake de militante islamistiske gruppene i nord. Operasjon Serval fortsetter å ha en tilstedeværelse i Mali, men skal ha et redusert antall styrker sammenlignet med den opprinnelige operasjonen. EUs militære treningsstyrke har også tilstedeværelse i Mali. European Union Training Mission Mali (EUTM) ble operativ i februar Den multinasjonale styrkens oppgave er å trene og rådgi Malis nasjonale forsvar, for å sette dette bedre i stand til å sikre landets territorielle integritet. EUTM skal ikke selv delta direkte i militære operasjoner. Folk og Forsvar 17

18 Hjelpearbeid blir stadig farligere Hjelpeorganisasjoner som arbeider i krigs- og konfliktområder møter en stadig farligere hverdag. Det er ikke tidligere registrert så mange angrep rettet mot hjelpeorganisasjoner som nå, samtidig som antall mennesker som har behov for hjelp øker. Genèvekonvensjonen skal i utgangs punktet sørge for at upartiske hjelpeorganisasjoner kan arbeide for å hjelpe sivile ofre for krig og konflikt. Er vi nå i en fase hvor skillelinjene mellom hjelpearbeidere og aktører i en konflikt er i ferd med å viskes bort? Ifølge flyktninghjelpen er antall mennesker på flukt nådd det høyeste antallet siden år 2000 med 45.2 millioner internt og eksternt fordrevne. Flyktninghjelpen mener at det globale konfliktbildet vil bidra til at antallet flyktninger og internt fordrevne mennesker vil øke i det kommende året. Naturkatastrofer, kjønnsbasert vold, borgerkrig og politiske motsetninger er årsaker til at mennesker må flykte. Dette er personer som ofte har behov for hjelp, og hjelpeorganisasjoner er blant aktørene som bistår med dette. HjelpeorgAnisAsjoner Det er i dag flere norske hjelpeorganisasjoner og organisasjoner med en internasjonal forgrening som arbeider over store deler av verden i områder hvor det er behov for både akutt- og langvarig hjelp. Flere av dem har god lokal forankring hvor de arbeider med ulike prosjekter over tid. Disse prosjektene trenger ikke være rettet mot nødhjelp i felt, men kan også være til hjelp for lokalsamfunn på mange ulike områder. Norsk folkehjelp, Flyktninghjelpen, Kirkens Nødhjelp, Strømmestiftelsen, Leger uten grenser, Redd Barna og Røde Kors er blant de store aktørene som arbeider ute i krigs- og konfliktområder. Dette er store organisasjoner som har lang erfaring med å drive hjelpearbeid, og som kan mobilisere ressurser hurtig i krise- og katastrofesituasjoner. Disse organisasjonene har forskjellige innfallsvinkler og arbeidsmetoder i felt. Det som kjennetegner dem alle er at de arbeider som en upartisk humanitær hjelpeorganisasjon med et formål, og hjelpe til der det er behov. De fleste av organisasjonene har både lokalt og internasjonalt ansatte. De lokalt ansatte er tilknyttet området hvor organisasjonene arbeider, mens de internasjonalt ansatte kan være fra ulike steder i verden. Av de internasjonalt ansatte er det flere som jobber over lengre tid i områder eller land, samtidig som flere av organisasjonene også har personell med ulik ekspertise på beredskap, og som kan reise ut på kort varsel. nøytralitet Genèvekonvensjonen ble fattet i 1864 etter initiativ fra Henri Dunant med det formål å bedre beskyttelsen av syke og sårede i krig. Konvensjonen har siden blitt revidert, og i 1949 tok Røde Kors initiativ til å utvide konvensjonen med fire punkter. Dette medførte at den nå også sørget for beskyttelse av sivile i krig. Konvensjonen sier også at personell og -materiell som bærer ett av Røde Kors sine merker skal respekteres og vernes. I 1977 kom det en tilleggsprotokoll til revideringen av konvensjonen fra 1949, da de i hovedsak gjaldt internasjonale konflikter. Etter 2. verdenskrig har borgerkriger dominert konfliktbildet, og tilleggsprotokollen omfattet da også interne konflikter. Ut fra registrerte hendelser kan man se at disse merkene til nøytrale og upartiske organisasjoner ikke lenger er fredet. Det er særdeles viktig at partene i en konflikt respekterer hjelpeorganisasjoner som en nøytral aktør slik at de kan arbeide uten selv å stå i fare for å bli rammet. Nøytralitet er hjelpearbeideres eneste beskyttelse, og de drar ut ubevæpnet med et formål å hjelpe. Men med stadige farligere arbeidsforhold ute i felt må hjelpeorganisasjonene hele tiden vurdere sikkerheten for sine medarbeidere. Leger uten grenser kom i 1990 med en definisjon av humanitært handlingsrom som et frihetens rom hvor vi står fritt til å vurdere behov, overvåke fordelingen og bruken av nødhjelp, og ha en dialog med mottakerne. Dette er en utfordring som hjelpeorganisasjoner stadig oftere møter ved at de blir nektet adgang til enkelte steder eller områder i en konfliktsituasjon. Det kan være både statlige og ikke-statlige aktører som begrenser denne adgangen til områder hvor det er behov for hjelp som et maktmiddel ovenfor den andre parten i en konflikt. farlige ArBeiDsoMrÅDer Der er noen land som peker seg ut som spesielt farlige for hjelpeorganisasjoner. De landene som kan nevnes med høyest frekvens av hendelser er Afghanistan, Kongo, Irak, Pakistan, Sudan og Syria. Bare i Afghanistan alene er det rapportert 405 hendelser mot hjelpearbeidere i perioden Afghanistan har vært utsatt for konflikter i mange år, og er preget av høy grad av usikkerhet og høyt konfliktnivå enkelte steder i landet. Dette går sterkt utover sivilbefolkningen, som ofte er den lidende parten i en konflikt. Med pågående kamphandlinger vanskeliggjør det arbeidet for lokale og internasjonale hjelpearbeidere. I Syria er det til nå registrert 41 hendelser mot hjelpearbeidere. Dette er en relativt ny konflikt sammenlignet med andre konfliktområder som Irak, Pakistan, Somalia og Sudan, så det kan tenkes at man her vil se en økning av hendelser rettet mot hjelpearbeidere i tiden fremover. I Syria er det også registrert flere målrettede angrep mot sykehus, leger og personell tilknyttet Plakat for EUs arbeid med beskyttelse av sivile hjelpearbeidere i felt. Foto: EU Humanitarian Aid and Civil Protection/Flickr 18 Folk og Forsvar

19 Kanadisk Røde Kors på arbeid i Syria. Foto: Candian Red Cross/Flickr hjelpeorganisasjoner. Leger uten grenser trakk seg ut av Somalia i 2013 grunnet den uholdbare sikkerhetssituasjonen. - Leger Uten Grenser har utført et viktig og modig arbeid i Somalia i 22 år. At de nå har fattet den tunge beslutningen om å trekke seg ut av landet, er et sterkt signal om hvor vanskelige kår de humanitære organisasjonene arbeider under. Norge oppfordrer alle parter i konfliktene i landet til å respektere det humanitære handlingsrommet, slik at de som trenger det får den hjelpen de trenger og hjelpearbeidere kan jobbe uten å risikere livet, uttalte tidligere utviklingsminister Heiki Holmås i etterkant av uttrekningen. sivilt-militært samarbeid Det sivil-militære samarbeidet har blitt mer vanlig i mange land de siste årene. Dette har sitt utspring i behovet for å møte de stadig mer komplekse sikkerhetspolitiske utfordringene med et bredere sett av virkemidler. Det sivil-militære samarbeidet har ofte fått navn som comprehensive approach eller integrated missions som tilsier en bredere tilnærming enn et rent militært eller humanitært bidrag. Sivilt-militært samarbeid er mer vanlig i internasjonale operasjoner der det er behov for å bygge opp ødelagte samfunn og stater, og trusselbildet er for høyt til at hjelpeorganisasjoner kan operere på egenhånd. Denne formen for samarbeid mellom sivile og militære aktører kan også få negative konsekvenser, da stridende parter i et konfliktområde kan ha vanskeligheter med å skille sivile fra militære aktører. Det er flere eksempler på at hjelpearbeidere har blitt utsatt for angrep i området hvor sivilt-militært samarbeid benyttes. Et tilfelle er fra november 2013, da fem lokale hjelpearbeidere ble drept i Nord-Afghanistan der også internasjonale militære styrker opererer. Generalsekretæren i Flyktninghjelpen, Jan Egeland, stiller seg kritisk til bruk av NATO i Afghanistan som aktør på bistandsfeltet da grensene for nøytralt hjelpearbeid og militære styrker er borte. Egeland mener at hjelpeorganisasjoner og andre humanitære organisasjoner har blitt sett på som et verktøy for regjeringen, og dermed et mål for blant annet Taliban. utfordringer for organisasjonene Antall hendelser påført personell i hjelpeorganisasjoner har i følge Aid Worker Security hatt en jevn økning fra 2004 med 63 registrerte hendelser, mot 172 registrerte hendelser i Disse hendelsene innebefatter vold, kidnappinger og drap av personell tilknyttet hjelpeorganisasjoner. Tall over hendelser som trafikkulykker og kriminalitet er ikke med i denne statistikken, men kan også være en risikofaktor for hjelpeorganisasjoner i land med dårlig utbygd infrastruktur og rettsvesen. En av de store utfordringene hjelpeorganisasjoner møter i felt i dag er kidnappingstrusselen. Dette påvirker flere hjelpearbeidere enn andre former for voldelige angrep. Selv om rundt 80 % av alle kidnappede hjelpearbeidere overlever, er det fortsatt en reell trussel organisasjonene må ta høyde for. Samme rapport viser at de fleste hendelsene skjer under transport, mens bare 10 % skjer ved feltarbeidets sted. Det er en trend i statistikken at det er lokalt ansatte som er mest utsatte for angrep og hendelser, mens for internasjonalt personell er antall hendelser synkende fra Veien ViDere Flyktninghjelpens tall viser at det stadig blir flere flyktninger i verden, og det er derfor lite som tyder på at humanitære hjelpeorganisasjoners arbeid blir mindre aktuelt i tiden fremover. Dersom trenden med angrep rettet mot hjelpeorganisasjoner vedvarer, vil de imidlertid etter hvert måtte vurdere egen sikkerheten for sine lokalt og internasjonalt ansatte i mye større grad enn tidligere. Det kan være vi vil se flere eksempler på at hjelpeorganisasjoner vil trekke seg ut fra enkelte områder og land, slik Leger uten grenser vurderte arbeidet i Somalia som for risikabelt i Det er derfor mye som tyder på at det bør jobbes mer aktivt på flere nivåer for at det humanitære handlingsrommet blir respektert i et konfliktområde, slik at hjelpeorganisasjoner kan arbeide med det de skal innenfor trygge rammer for sine ansatte. Av mads Myrbråten Folk og Forsvar 19

20 For de som kommer og de som venter Siden 1945 har over norske kvinner og menn tjenestegjort i internasjonale operasjoner i fire verdensdeler, i over 40 land i nesten hundre forskjellige operasjoner. Det kan være en enorm påkjenning å komme hjem fra utenlands oppdrag, men også å være den som sitter hjemme og venter på sin nærmeste. At norsk personell har deltatt i operasjoner utenfor Norges landegrenser, er ikke noe moderne fenomen. Under den prøyssiske syvårskrigen ble det for eksempel samlet en troppestyrke i Schleswig-Holstein til sikring av Danmarks grense i sør som også bestod av norske troppekontingenter. Et annet eksempel er at den norske Marinen allerede i 1828 deltok i Middelhavseskadren sammen med svenske fartøy for å bekjempe sjørøveri. Med opprettelsen av De forente nasjoner (FN) i 1945, ble det i stor grad en internasjonal aksept av at innblanding i andre lands indre anliggende måtte skje i samsvar med folkeretten. Under Den kalde krigen var det imidlertid nærmest umulig å få til noen enighet i FNs sikkerhetsråd, og perioden var preget av svært få multinasjonale operasjoner. Etter Den kalde krigens slutt ble dette enklere, og med internasjonale operasjoner mener man i dag først og fremst militær innsats i fredens tjeneste under FNs, NATOs eller EUs flagg. Å komme HjeM Norske veteraner har deltatt i svært ulike operasjoner, men fellesnevneren for dem alle er at de har vært med i krevende oppdrag hvor de har måttet løse oppgaver under sterkt tidspress, at de har vært i komplekse situasjoner, samt vært nødt til å ta stilling til vanskelige verdispørsmål. I begynnelsen av 1990-årene ble det rettet økt oppmerksomhet mot den stress-situasjonen som personell i internasjonal operasjoner blir utsatt for, og mulige psykologiske konsekvenser av denne type tjeneste. Flere studier viste at krigsveteraner og andre utsatte grupper hadde økt risiko for selvmord og ulykker med voldsom død i årene etter tjeneste, samt økt risiko for å bli rammet av posttraumatisk stressforstyrrelse (PTSD). Behovet for å bli ivaretatt og fulgt opp under, men ikke minst også etter, et utenlandsoppdrag er derfor svært viktig ble diskusjonen om hvem som hadde ansvar for veteranene satt i gang. TV2 programmet Tikkende bomber tok for seg spørsmålet om oppfølgingen veteranene fikk ved hjemkomst var bra nok og rettet skarp kritikk mot Forsvaret. Fra flere hold ble det argumentert med at det er Stortinget som beslutter å sende nordmenn ut i internasjonale operasjoner, og at det derfor er samfunnet som må bære ansvaret for dem når de kommer hjem. En vesentlig årsak til at veteranene klaget på samfunnets oppfølging av deres problemer, var at det sivile helsevesenet ikke hadde nok kunnskap om FN-veteranene og den hjelpen de trengte. hvor de har måttet løse oppgaver under sivile helsevesenet ikke hadde nok kunnskap hovedfokusområdene. organisering AV VeterAnene Den 16. november 1960 ble Norske militære FN-observatørers landsforening stiftet, etter all sannsynlighet verdens første landsomfattende organisasjon for militært personell som har tjenestegjort i rene FN-oppsetninger. På den tiden deltok Norge med militært personell i Midtøsten (UNTSO), India og Pakistan (UNMOGIP), Libanon (UNOGIL), Gaza (UNEF) og i Kongo (ONUC). Foreningen skulle blant annet tilrettelegge og ivareta økonomiske og tjenestemessige spørsmål av felles interesse, og bidra til at FN-observatørene også fikk utbetalt nasjonale utenlandstillegg i tillegg til det beløpet de fikk fra FN. De arbeidet også med erstatningssaker, forsikringssaker og forbedring av postforsendelse mellom Norge og tjenestestedene i utlandet. På 70-tallet ble vedtektene utvidet til å også omfatte å stå til tjeneste med praktiske råd i forbindelse med norsk innsats i FN-tjeneste. I 1988 skiftet foreningen navn til FNveteranenes landsforbund og i 1994 ble veteranenes psykiske helse et av hovedfokusområdene. HMK Harald V avduker veteranmonumentet TOUCHPOINT. Foto: Ole-Sverre Haugli/Hærens Kommunikasjonsavdeling 20 Folk og Forsvar

Statsråd: Grete Faremo. Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011

Statsråd: Grete Faremo. Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011 Forsvarsdepartementet Statsråd: Grete Faremo KONGELIG RESOLUSJON Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011 Fullmakt til deltakelse med norske militære bidrag i operasjoner til gjennomføring

Detaljer

# Jeg kommer hit i dag for å si at jeg er stolt av dere norske soldater.

# Jeg kommer hit i dag for å si at jeg er stolt av dere norske soldater. Kjære soldater, Jeg har sett fram til denne dagen. Jeg har sett fram til å møte dere. Og jeg har gledet meg til å se et forsvar i god stand. Et forsvar for vår tid. Det gjør ekstra inntrykk å komme til

Detaljer

Innhold Del A Generelle spørsmål

Innhold Del A Generelle spørsmål Innhold Del A Generelle spørsmål............................. 21 Del B Internasjonal væpnet konflikt.................... 39 Del C Intern væpnet konflikt (borgerkrig).............. 282 Del D Internasjonale

Detaljer

Krever granskning av norske bombe- mål i Libya

Krever granskning av norske bombe- mål i Libya 1 Krever granskning av norske bombe- mål i Libya 1 2 Minst 60 sivile ble drept i løpet av fem ulike bombeangrep av NATO-fly i Libya, ifølge undersøkelser gjort av Human Rights Watch. Norge blir bedt om

Detaljer

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010 KRIG Rettferdigkrig? KambizZakaria DigitaleDokomenter HøgskoleniØstfold 23.feb.2010 S STUDIEOPPGAVE Denneoppgaveerenstudieoppgavehvorjeghartattformegkrigsomtemaoghar skrevetlittfaktaogkobletkrigmedetikkvedhjelpavendelkilder.oppgavenble

Detaljer

Samling og splittelse i Europa

Samling og splittelse i Europa Samling og splittelse i Europa Gamle fiender blir venner (side 111-119) 1 Rett eller feil? 1 Alsace-Lorraine har skiftet mellom å være tysk og fransk område. 2 Robert Schuman foreslo i 1950 at Frankrike

Detaljer

Vi trener for din sikkerhet

Vi trener for din sikkerhet Viktig informasjon 6000 NATO-soldater skal trene under øvelse Noble Ledger fra 15. til 24. september Vi trener for din sikkerhet Internasjonalt samarbeid og øvelser forbereder Forsvaret på å løse oppdrag

Detaljer

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver Kandidat-ID: 7834 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 HI-116 skriftlig eksamen 19.mai 2015 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert HI-116

Detaljer

Bakgrunn: Kongos vonde historie

Bakgrunn: Kongos vonde historie Bakgrunn: Kongos vonde historie Kongo har i lange tider vært preget av konflikter og krig. Her får du en kort historisk oppsummering og en forenklet framstilling av bakgrunnen for dagens situasjon. Området

Detaljer

St.prp. nr. 8 ( )

St.prp. nr. 8 ( ) St.prp. nr. 8 (2001-2002) Om humanitær bistand i forbindelse med krisen i Afghanistan Tilråding fra Utenriksdepartementet av 12. oktober 2001, godkjent i statsråd samme dag. Kap 191, 195 Kapittel 1 St.prp.

Detaljer

Forestillingen om herrefolket. vei ble gjennomført.

Forestillingen om herrefolket. vei ble gjennomført. Forestillingen om herrefolket Ofrene for Holocaust ble myrdet fordi nazistene så på dem som underlegne mennesker og samtidig en trussel mot sin egen folkegruppe. Nazistene mente selv at de tilhørte et

Detaljer

Intervensjon i konflikter

Intervensjon i konflikter Intervensjon i konflikter SVPOL 3502: Årsaker til krig: mellomstatlige og interne konflikter Forelesning 6. november 2003 Tanja Ellingsen Definisjon intervensjon (av lat. intervenire, komme mellom), det

Detaljer

Angrep på demokratiet

Angrep på demokratiet Angrep på demokratiet Terroraksjonen 22. juli 2011 var rettet mot regjeringskvartalet i Oslo og mot AUFs politiske sommerleir på Utøya. En uke etter omtalte statsminister Jens Stoltenberg aksjonen som

Detaljer

Tiltredelsestale for Kom Anders Lekven ny President for SMS

Tiltredelsestale for Kom Anders Lekven ny President for SMS Tiltredelsestale for Kom Anders Lekven ny President for SMS 2010 03 24 Kjære medlemmer Jeg ble selvfølgelig stolt over å bli spurt om jeg kunne tenke meg og stille som kandidat til vervet som president

Detaljer

EU og Nato i endring. Konsekvenser for Norge. Vinterkonferansen Høyskolen Innlandet 15. februar 2018 Bjørn Olav Knutsen

EU og Nato i endring. Konsekvenser for Norge. Vinterkonferansen Høyskolen Innlandet 15. februar 2018 Bjørn Olav Knutsen EU og Nato i endring. Konsekvenser for Norge Vinterkonferansen Høyskolen Innlandet 15. februar 2018 Bjørn Olav Knutsen Transatlantisk og europeisk sikkerhet (1) Trender i europeisk og transatlantisk sikkerhet

Detaljer

Flere hundretusen kosovoalbanere flyktet fra Jugoslavia på slutten av 1990-tallet. Foto: UN Photo / R LeMoyne. Flyktningsituasjonen i verden

Flere hundretusen kosovoalbanere flyktet fra Jugoslavia på slutten av 1990-tallet. Foto: UN Photo / R LeMoyne. Flyktningsituasjonen i verden Side 1 av 12 Flyktninger Sist oppdatert: 02.01.2018 Det har ikke vært flere mennesker på flukt i verden siden andre verdenskrig. Men hva er egentlig en flyktning? Hvilke rettigheter har flyktninger, og

Detaljer

RESULTATRAPPORT Bistand og konflikt

RESULTATRAPPORT Bistand og konflikt 2011 RESULTATRAPPORT Bistand og konflikt En palestinsk dame ser ut på to israelske soldater utenfor huset sitt i Hebron. BISTAND OG KONFLIKT Væpnet konflikt ødelegger samfunn, hindrer utvikling og gjør

Detaljer

Hvor hender det? FN-operasjonen UNAMID beskytter sivile i Darfur, Sudan.

Hvor hender det? FN-operasjonen UNAMID beskytter sivile i Darfur, Sudan. Hvor hender det? 15. september 2014 Årgang: 2014 Red.: Ivar Windheim Nr. 28 Folkerett før og under krig Geir Ulfstein De siste tiårene har vært preget av væpnete konflikter der folkerett og folkerettslige

Detaljer

FNs konvensjon om barnets rettigheter

FNs konvensjon om barnets rettigheter Barnas egne menneskerettigheter: FNs konvensjon om barnets rettigheter Barn har behov for spesiell beskyttelse, derfor må de ha sine egne rettigheter. Det er grunnen til at Norge og de aller fleste andre

Detaljer

AVTALE OM STRATEGISK PARTNERSKAP MELLOM KONGERIKET NORGE OG DEN ISLAMSKE REPUBLIKK AFGHANISTAN

AVTALE OM STRATEGISK PARTNERSKAP MELLOM KONGERIKET NORGE OG DEN ISLAMSKE REPUBLIKK AFGHANISTAN AVTALE OM STRATEGISK PARTNERSKAP MELLOM KONGERIKET NORGE OG DEN ISLAMSKE REPUBLIKK AFGHANISTAN Kongeriket Norges regjering og Den islamske republikk Afghanistans regjering (heretter kalt «partene»), som

Detaljer

Folk forandrer verden når de står sammen.

Folk forandrer verden når de står sammen. Kamerater! Gratulerer med dagen! I dag samles vi for å kjempe sammen, og for å forandre verden til det bedre. Verden over samles vi under paroler med større og mindre saker. Norsk Folkehjelp tror på folks

Detaljer

De som trosset frykten i kjærlighet til landet vårt. De som sloss i troen på demokratiet.

De som trosset frykten i kjærlighet til landet vårt. De som sloss i troen på demokratiet. 8. mai-tale Kjære veteraner, kjære veteranfamilier, kjære alle sammen! I dag feirer vi Norges frihet. Og vi skal feire med å takke. Takke de som sto opp for våre verdier da det gjaldt som mest. Krigsseilerne

Detaljer

Islamsk revolusjon, golfkrigen, Al Qaida, Osama bin Laden og 11. september.

Islamsk revolusjon, golfkrigen, Al Qaida, Osama bin Laden og 11. september. Islamsk revolusjon, golfkrigen, Al Qaida, Osama bin Laden og 11. september. Hva menes med vestlig innflytelse? Mange land i Midtøsten var lei av fattigdom og korrupsjon Mange mente at det ikke ble gjort

Detaljer

Gjennomgang av fredspolitikken i Venstres program:

Gjennomgang av fredspolitikken i Venstres program: Gjennomgang av fredspolitikken i Venstres program: Konvensjonell nedrustning og atomnedrustning Bakgrunn for indikator: Behovet for konvensjonell og ikke-konvensjonell nedrustning er opplagt for alle fredsaktivister.

Detaljer

Koloniene blir selvstendige

Koloniene blir selvstendige Koloniene blir selvstendige Nye selvstendige stater (side 92-96) 1 Rett eller feil? 1 I 1945 var de fleste land i verden frie. 2 Det var en sterkere frihetstrang i koloniene etter andre verdenskrig. 3

Detaljer

Protokoll til konvensjon om tvangsarbeid (konvensjon 29)

Protokoll til konvensjon om tvangsarbeid (konvensjon 29) Protokoll til konvensjon om tvangsarbeid (konvensjon 29) Den internasjonale arbeidsorganisasjonens generalkonferanse, som er kalt sammen av styret i Det internasjonale arbeidsbyrået og har trådt sammen

Detaljer

Arild E. Syvertsen. Norske sjøfolk i krig og terror

Arild E. Syvertsen. Norske sjøfolk i krig og terror Arild E. Syvertsen Norske sjøfolk i krig og terror Om boken: Dette er en dramatisk fortelling om norske sjøfolks krigsseilas i Persiabukta også kalt Den arabiske Gulf i perioden 1980 1988, kjent som

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning

Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning www.reddbarna.no/klasserom Innholdsfortegnelse Kjære lærer s. 3 Oversikt over Det magiske klasserommet fred s. 4-7 Aktuelle kompetansemål s. 7 Undervisningsopplegg

Detaljer

Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag

Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag Definisjon lobbyvirksomhet Personers forsøk på å påvirke politikere/makthavere/beslutningstakere

Detaljer

HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN

HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN Vårt samfunnsoppdrag Eksempler Forsvarssektoren har ansvar for å skape sikkerhet for staten, befolkningen og samfunnet. Endringer i våre sikkerhetspolitiske omgivelser

Detaljer

Vi vil i dette notatet gi en oppsummering av de rettslige spørsmålene som har betydning for valget av organiseringsform i NDLA.

Vi vil i dette notatet gi en oppsummering av de rettslige spørsmålene som har betydning for valget av organiseringsform i NDLA. NOTAT Advokatfirma DLA Piper Norway DA Torgallmenningen 3 B P.O.Box 1150 Sentrum N-5811 Bergen Tel: +47 5530 1000 Fax: +47 5530 1001 Web: www.dlapiper.com NO 982 216 060 MVA Til: NDLA v/ Øivind Høines

Detaljer

HI-129 1 Norge 1814. Selvstendighet, statsdannelse og nasjonsbygging

HI-129 1 Norge 1814. Selvstendighet, statsdannelse og nasjonsbygging HI-129 1 Norge 1814. Selvstendighet, statsdannelse og nasjonsbygging Kandidat-ID: 2032 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 Generell informasjon Dokument Automatisk poengsum Levert 2 spørsmål om bruk

Detaljer

Norges Sikkerhet. Balanse gang mellom internasjonal rettsorden og allianse politikk?

Norges Sikkerhet. Balanse gang mellom internasjonal rettsorden og allianse politikk? Norges Sikkerhet Balanse gang mellom internasjonal rettsorden og allianse politikk? Innlegg Tromsø 08 Septmber 2008, Stina Torjesen, Seniorforsker NUPI. Hei takk til Refleks for at jeg fikk komme og hyggelig

Detaljer

Hans Olav Lahlum og Katrine Tjølsen. Lahlums Quiz vol. 1

Hans Olav Lahlum og Katrine Tjølsen. Lahlums Quiz vol. 1 Hans Olav Lahlum og Katrine Tjølsen Lahlums Quiz vol. 1 Forord/bruksanvisning Lahlums quiz er skrevet for å være et spennende og pedagogisk quizspill, som kan spilles mellom lag eller som individuell konkurranse.

Detaljer

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling 1 Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling Åpning av Kontaktkonferanse 2010 mellom sentrale myndigheter og

Detaljer

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening Større enn meg selv Per Arne Dahl Større enn meg selv Om å lete etter mening Per Arne Dahl: Større enn meg selv Schibsted Forlag, Oslo 2008 Elektronisk utgave 2013 Første versjon, 2013 Elektronisk tilrettelegging:

Detaljer

Handlingsplan for ungdom, fred og sikkerhet

Handlingsplan for ungdom, fred og sikkerhet Handlingsplan for ungdom, fred og sikkerhet Innspill til Norges oppfølging av sikkerhetsrådsresolusjon 2250 SIKKERHETSRÅDS- RESOLUSJON 2250 FNs sikkerhetsråd skrev desember 2015 historie ved å vedta resolusjon

Detaljer

Sigurd Skirbekk: Er Russland blitt farlig?

Sigurd Skirbekk: Er Russland blitt farlig? Sigurd Skirbekk: Er Russland blitt farlig? (Vårt Land 6. Desember 2014) I en tale i FN nylig uttalte president (og Nobelprisvinner) Barack Obama at verden i dag står overfor tre store farer: Ebola, Russland

Detaljer

ANGREP PÅ NORGE, FELTTOG OG KAPITULASJON

ANGREP PÅ NORGE, FELTTOG OG KAPITULASJON OPPGAVE 1 ANGREP PÅ NORGE, FELTTOG OG KAPITULASJON 1 Gå først gjennom hele utstillingen for å få et inntrykk av hva den handler om. Finn så delen av utstillingen som vises på bildene (første etasje). 2

Detaljer

Åpning av nettbase over alle de illegale avisene i Norge under krigsårene

Åpning av nettbase over alle de illegale avisene i Norge under krigsårene Åpning av nettbase over alle de illegale avisene i Norge under krigsårene 1940-1945. Stein Ugelvik Larsen Leder Nordiki - Bergen 9.04.2010 På vegne av Nordiki vil jeg ønske dere velkommen til denne viktige

Detaljer

FFI-NOTAT Eksternnotat 17/01184

FFI-NOTAT Eksternnotat 17/01184 FFI-NOTAT Eksternnotat 17/01184 Sammendrag av rapporten Vurdering av samfunnets behov for sivile beskyttelsestiltak Forfattere Tonje Grunnan 21. desember 2016 Godkjent av Kjersti Brattekås, fung. forskningsleder

Detaljer

Side 1 LUFTMAKT - I 1997/98 HØSTSEMESTER UKE TIME HOVEDTEMA / INNHOLD LM-I TIMER 34 1-2 1. Introduksjon 35 3-9 a) Luftforsvaret - hva har vi, hvordan er vi organisert? 2 b) Militærmakt, krigsmakt og krig

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR KONFLIKTLØSNING VED VEST-AGDER-MUSEET

RETNINGSLINJER FOR KONFLIKTLØSNING VED VEST-AGDER-MUSEET 09.05.11 RETNINGSLINJER FOR KONFLIKTLØSNING VED VEST-AGDER-MUSEET Retningslinjene er forankret i Arbeidsmiljøloven. Retningslinjene godkjennes av AMU. Retningslinjene evalueres etter at de har vært i bruk

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

St.prp. nr. 80 (2001-2002)

St.prp. nr. 80 (2001-2002) St.prp. nr. 80 (2001-2002) Finansiering av norsk militær deltagelse i Afghanistan Tilråding fra Forsvarsdepartementet av 30. august 2002, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Bondevik II) Kap. 1792

Detaljer

Her har vi samlet en del vanskelige begreper du vil støte på i forberedelsene til FNrollespill:

Her har vi samlet en del vanskelige begreper du vil støte på i forberedelsene til FNrollespill: Ordliste Her har vi samlet en del vanskelige begreper du vil støte på i forberedelsene til FNrollespill: Bilateral Noe som gjelder/forplikter to land/parter "Norge har inngått en bilateral avtale med Indonesia".

Detaljer

Vidar Kristensen Illustrert av Lars Tothammer. leseser ie Bokmål. Norsk for barnetrinnet

Vidar Kristensen Illustrert av Lars Tothammer. leseser ie Bokmål. Norsk for barnetrinnet Vidar Kristensen Illustrert av Lars Tothammer leseser ie Bokmål Julius Cæsar Norsk for barnetrinnet slaget Ved alesia Den mest berømte av Cæsars motstandere i gallerkrigen var gallerhøvdingen Vercingetorix.

Detaljer

Last ned Fredsnasjonen Norge - Kristoffer Egeberg. Last ned

Last ned Fredsnasjonen Norge - Kristoffer Egeberg. Last ned Last ned Fredsnasjonen Norge - Kristoffer Egeberg Last ned Forfatter: Kristoffer Egeberg ISBN: 9788248921462 Antall sider: 719 Format: PDF Filstørrelse: 22.60 Mb Er Norge en fredsnasjon? En aktør som prioriterer

Detaljer

Folkemord: Irak (1988) og Rwanda (1994) Anja W. Sveen Chalak Kaveh

Folkemord: Irak (1988) og Rwanda (1994) Anja W. Sveen Chalak Kaveh Folkemord: Irak (1988) og Rwanda (1994) Anja W. Sveen Chalak Kaveh Hovedmomenter Hvorfor skjedde det? Hvem satte det i gang? Hvordan skjedde det? Behandlingen i ettertid? Introduksjon Rwanda Lite land,

Detaljer

Samfundsmøte 27. oktober

Samfundsmøte 27. oktober Samfundsmøte 27. oktober Norsk forsvarsevne Beslutningsprotokoll 1. Møtet er satt - 18:05 2. Styreprotokoll - Dagsorden godkjent 3. Politisk femminutt - Eivind Rindal: Engasjer deg i studentpolitikk og

Detaljer

TRUSSELVURDERING 2008

TRUSSELVURDERING 2008 Politiets sikkerhetstjenestes (PST) årlige trusselvurdering er en analyse av den forventede utvikling innenfor PSTs hovedansvarsområder, med fokus på forhold som kan påvirke norsk sikkerhet og skade nasjonale

Detaljer

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Ingen vet hvem jeg egentlig er Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Oslo, 21. oktober 2013 Trine Anstorp, spesialrådgiver RVTS Øst og psykologspesialist Om skam En klient sier: Fra når jeg

Detaljer

En verdensomspennende konklift nok et eksempel at «krigen» ble ført på andre arenaer.

En verdensomspennende konklift nok et eksempel at «krigen» ble ført på andre arenaer. En verdensomspennende konklift nok et eksempel at «krigen» ble ført på andre arenaer. «Fra Stettin ved Østersjøkysten til Trieste ved Adriaterhavet har et jernteppe senket seg tvers over Kontinentet. Bak

Detaljer

Motstand. Fordypningsoppgave. Norsk topplederprogram for helseforetakene Bodø, 12. september 2007

Motstand. Fordypningsoppgave. Norsk topplederprogram for helseforetakene Bodø, 12. september 2007 Fordypningsoppgave Motstand Norsk topplederprogram for helseforetakene Bodø, 12. september 2007 Irene Skiri, Helse Nord RHF Kari Gjelstad, Sykehuset Østfold HF Gina Johansen, UNN HF Problemstilling Vår

Detaljer

Verdensledere: Derfor er krigen mot narkotika tapt

Verdensledere: Derfor er krigen mot narkotika tapt sier professor John Collins ved London School of Economics. Denne uken ga han ut en rapport med kontroversielle forslag for å bedre verdens håndtering av rusmidler. Foto: LSE. Verdensledere: Derfor er

Detaljer

Bemerkninger til Jan Petersen og Kristin Krohn-Devolds redegjørelser om samlet norsk innsats i Afghanistan og Irak, 15/12 2003

Bemerkninger til Jan Petersen og Kristin Krohn-Devolds redegjørelser om samlet norsk innsats i Afghanistan og Irak, 15/12 2003 Bemerkninger til Jan Petersen og Kristin Krohn-Devolds redegjørelser om samlet norsk innsats i Afghanistan og Irak, 15/12 2003 Jan Petersen: Trusselbilde: NATO: Petersen sier at terroranslagene i USA i

Detaljer

361 forsknings prosjekter og oppdrag. Også rocket science.

361 forsknings prosjekter og oppdrag. Også rocket science. 361 forskningsprosjekter og oppdrag. Også rocket science. Hvem kan vi egentlig stole på? VI KAN FORENKLE og si at FFI jobber med hacking og propaganda men det stemmer ikke helt. Forsk erne våre jobber

Detaljer

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Inger Skjelsbæk Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Stemmer 6 Om forfatteren: Inger Skjelsbæk (f. 1969) er assisterende direktør og seniorforsker ved Institutt for Fredsforskning (PRIO)

Detaljer

Vegard Sæther. Norske kvinner under hakekorset

Vegard Sæther. Norske kvinner under hakekorset Vegard Sæther FRONTSØSTRE Norske kvinner under hakekorset Vegard Sæther FRONTSØSTRE Norske kvinner under hakekorset Til Eva Cathrine, Peder, Ida og Ane Innhold Innledning DEL I Oppvekst i mellomkrigsårene

Detaljer

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen.

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. av Tonje Dyrdahl Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. Fakta Vann er livsviktig for alle organismer. Til tross for det blirvassdragene

Detaljer

DEN PALESTINSKE FRIGJØRINGSORGANISASJONEN TIL FORDEL FOR DEN PALESTINSKE SELVSTYREMYNDIGHETEN PÅ VESTBREDDEN OG I GAZA,

DEN PALESTINSKE FRIGJØRINGSORGANISASJONEN TIL FORDEL FOR DEN PALESTINSKE SELVSTYREMYNDIGHETEN PÅ VESTBREDDEN OG I GAZA, REGIONAL KONVENSJON OM FELLES PREFERANSEOPPRINNELSESREGLER FOR EUROPA OG STATENE VED MIDDELHAVET DEN EUROPEISKE UNION, ISLAND, FYRSTEDØMMET LIECHTENSTEIN, KONGERIKET NORGE, DET SVEITSISKE EDSFORBUND, heretter

Detaljer

Robert Mood. Ansvar. Ledelse er ingen popularitetskonkurranse

Robert Mood. Ansvar. Ledelse er ingen popularitetskonkurranse Robert Mood Ansvar Ledelse er ingen popularitetskonkurranse Forord Historiene jeg forteller, eller gjenforteller, er fra tett på 40 år i tjeneste for det norske folk i Forsvaret, NATO og FN. De fleste

Detaljer

Spørsmål 1: Er det mulig å se spørreskjemaet benyttet tidligere for denne undersøkelsen? Spørreskjema Forsvarets innbyggerundersøkelse

Spørsmål 1: Er det mulig å se spørreskjemaet benyttet tidligere for denne undersøkelsen? Spørreskjema Forsvarets innbyggerundersøkelse Spørsmål 1: Er det mulig å se spørreskjemaet benyttet tidligere for denne undersøkelsen? Spørreskjema Forsvarets innbyggerundersøkelse Alt i alt, hvor godt eller dårlig inntrykk har du av det norske Forsvaret?

Detaljer

Kunnskaper og ferdigheter

Kunnskaper og ferdigheter Kunnskaper og ferdigheter 7 Organisasjoner er viktige i demokratiske land fordi de sørger for at det er noen til å forsvare medlemmer som er arrestert. at myndighetene har flere muligheter til å kreve

Detaljer

Hvordan beskytte seg mot en ny og fremvoksende trussel

Hvordan beskytte seg mot en ny og fremvoksende trussel Connecting Commanders Cyberforsvaret Hvordan beskytte seg mot en ny og fremvoksende trussel Inge Kampenes Generalmajor Sjef Cyberforsvaret Sikkert samband på moderne krigeres premisser Hva er cyberdomenet?

Detaljer

Markering av Frigjøringsdagen og den nasjonale veterandagen 8. mai 2017

Markering av Frigjøringsdagen og den nasjonale veterandagen 8. mai 2017 Statsråden «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» Deres ref.: Vår ref.: Dato: 2016/2337-3/FD V 2/ÅI 30.11.2016 Markering av Frigjøringsdagen og den nasjonale veterandagen 8. mai 2017 Markeringen

Detaljer

JUS121 NORSKE OG INTERNASJONALE RETTSLIGE INSTITUSJONER

JUS121 NORSKE OG INTERNASJONALE RETTSLIGE INSTITUSJONER BOKMÅL UNIVERSITETET I BERGEN MASTERSTUDIET I RETTSVITENSKAP JUS121 NORSKE OG INTERNASJONALE RETTSLIGE INSTITUSJONER Torsdag 13. mars 2014 kl. 09.00 13.00 Oppgaven består av 3 ark inkludert denne forsiden.

Detaljer

1.2 Brannstatistikk: Tap av menneskeliv

1.2 Brannstatistikk: Tap av menneskeliv Kapittel 1 Brann og samfunn 1.1 Introduksjon I Norge omkommer det i gjennomsnitt 5 mennesker hvert år som følge av brann. Videre blir det estimert et økonomisk tap på mellom 3 og milliarder kroner hvert

Detaljer

Si vis pacem, para pacem? Militærmaktens Strategiske Krav

Si vis pacem, para pacem? Militærmaktens Strategiske Krav Si vis pacem, para pacem? Militærmaktens Strategiske Krav Oslo Militære Samfund, 10.10.2011 Professor dr.philos Janne Haaland Matlary, Statsvitenskap, UiO, og Forsvarets Høgskole Strategi: Interaktiv logikk

Detaljer

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1 Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017 De Kristnes prinsipprogram 1 Innhold De Kristne skal bygge et samfunn som er fritt og trygt for alle, uansett hvem man er eller hvor man

Detaljer

Journalist Morten Kasbergsen Bardufoss 14. januar 2003 Postboks Bardufoss Tlf /

Journalist Morten Kasbergsen Bardufoss 14. januar 2003 Postboks Bardufoss Tlf / Journalist Morten Kasbergsen Bardufoss 14. januar 2003 Postboks 1016 9326 Bardufoss Tlf 77 83 20 00 / 95 90 98 40 Til SKUPSs prisjury Institutt for journalistikk Postboks 1432 1602 Fredrikstad Operasjon

Detaljer

Gradert ROS. Fellesnemda 25 april Beredskapskoordinator Tore Sem, Ørland kommune

Gradert ROS. Fellesnemda 25 april Beredskapskoordinator Tore Sem, Ørland kommune Gradert ROS Fellesnemda 25 april 2019 Beredskapskoordinator Tore Sem, Ørland kommune Kommunene kan dras i ulike dilemmaer Forsvaret vs. innbyggernes behov i fred, krise «hybrid tilstand» og krig. Spørsmål

Detaljer

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge,

Detaljer

Endres samfunnet vesentlig av terrorhandlinger og trusler?

Endres samfunnet vesentlig av terrorhandlinger og trusler? Konferanse og innspillsdugnad om forskning på ekstremisme og terrorisme 18.juni 2015 Endres samfunnet vesentlig av terrorhandlinger og trusler? Dr. Sissel H. Jore Senter for Risikostyring og Samfunnssikkerhet

Detaljer

Verdenserklæringen om menneskerettigheter

Verdenserklæringen om menneskerettigheter Verdenserklæringen om menneskerettigheter Innledning Da anerkjennelsen av iboende verdighet og av like og uavhendelige rettigheter for alle medlemmer av menneskeslekten er grunnlaget for frihet, rettferdighet

Detaljer

Utgiver: Copyright: Adresse: Internett: Epost: Faks: Tlf:

Utgiver: Copyright: Adresse: Internett: Epost: Faks: Tlf: Om NUPI Utgiver: Copyright: Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) Norsk Utenrikspolitisk Institutt 2014 Adresse: Internett: Epost: Faks: Tlf: C.J. Hambros plass 2d Postboks 8159 Dep. 0033 Oslo www.nupi.no

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon...

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... SELVHJELP Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... Gjennom andre blir vi kjent med oss selv. Selvhjelp starter i det øyeblikket du innser at du har et problem du vil gjøre noe med. Selvhjelp

Detaljer

8 temaer for godt samspill

8 temaer for godt samspill Program for foreldreveiledning BUF00023 8 temaer for godt samspill Samtalehefte for foreldre og andre voksne program for foreldreveiledning Dette heftet inngår i en serie av materiell i forbindelse med

Detaljer

VEST POLITIDISTRIKT. Trusselbildet. Politioverbetjent Pål Tore Haga Radikaliseringskoordintator Vest pd Side 1

VEST POLITIDISTRIKT. Trusselbildet. Politioverbetjent Pål Tore Haga Radikaliseringskoordintator Vest pd Side 1 VEST POLITIDISTRIKT Trusselbildet Politioverbetjent Pål Tore Haga Radikaliseringskoordintator Vest pd 29.08.2018 Side 1 VEST POLITIDISTRIKT 29.08.2018 Side 2 Begrepsavklaring Meget sannsynlig = Det er

Detaljer

Reisebrev nr. 3. 26.02.2012

Reisebrev nr. 3. 26.02.2012 Reisebrev nr. 3. 26.02.2012 Første uka i alle nye prosjekt er alltid spennende, ny organisasjon, nye folk, nytt sted. Alt skal analyseres og det viktigste av alt, vi må finne vår naturlige plass i systemet

Detaljer

Kunst og kultur som en rettighet. Sidsel Bjerke Hommersand, kultur- og kommunikasjonsrådgiver, Barneombudet

Kunst og kultur som en rettighet. Sidsel Bjerke Hommersand, kultur- og kommunikasjonsrådgiver, Barneombudet Kunst og kultur som en rettighet Sidsel Bjerke Hommersand, kultur- og kommunikasjonsrådgiver, Barneombudet Det er 1 118 200 barn og unge mellom 0-18 år i Norge. Det vil si 22% av hele befolkningen (1.

Detaljer

Leger Uten Grenser MSF

Leger Uten Grenser MSF Leger Uten Grenser MSF 1969: Biafra-krigen i Nigeria. Humanitære organisasjoner nektes adgang til en befolkning i nød og bistand manipuleres 1971: Den uavhengige organisasjonen Leger Uten Grenser stiftes

Detaljer

Forord. «Jeg kan love å være oppriktig, men ikke upartisk.» johann wolfgang goethe, tysk filosof og forfatter, 1749 1832 1

Forord. «Jeg kan love å være oppriktig, men ikke upartisk.» johann wolfgang goethe, tysk filosof og forfatter, 1749 1832 1 Forord «Jeg kan love å være oppriktig, men ikke upartisk.» johann wolfgang goethe, tysk filosof og forfatter, 1749 1832 1 Er du klar over at vi i dag kan spores nesten overalt ved hjelp av elektroniske

Detaljer

Informasjon til alle delegasjonene

Informasjon til alle delegasjonene Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i Den demokratiske republikk Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om vern av Epulu regnskogen i Orientalprovinsen. De siste årene

Detaljer

Dagfinn Høybråten. Nordisk samarbeid for å fremme barn og unges psykiske helse. Toppmöte om barn- och ungas psykiska hälsa i Oslo 27.2.

Dagfinn Høybråten. Nordisk samarbeid for å fremme barn og unges psykiske helse. Toppmöte om barn- och ungas psykiska hälsa i Oslo 27.2. Dagfinn Høybråten Nordisk samarbeid for å fremme barn og unges psykiske helse Toppmöte om barn- och ungas psykiska hälsa i Oslo 27.2.2017 [Innledning: Norden i toppen] «Norden skal være det beste stedet

Detaljer

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter Menneskerettigheter 1 Menneskerettigheter er de rettighetene alle har i kraft av det å være et menneske. De er universelle og evige. Rettighetene er umistelige og skal følge deg hele livet. Det er ikke

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

FEM REGLER FOR TIDSBRUK

FEM REGLER FOR TIDSBRUK FEM REGLER FOR TIDSBRUK http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Mange av oss syns at tiden ikke strekker til. Med det mener vi at vi har et ønske om å få gjort mer enn det vi faktisk får gjort. I

Detaljer

Holdninger til ulike tema om Europa og EU

Holdninger til ulike tema om Europa og EU Holdninger til ulike tema om Europa og EU Landsomfattende omnibus 12. 15. Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 12. 15. Datainnsamlingsmetode: Antall intervjuer: 1001 Måle holdning til ulike

Detaljer

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo.

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. 8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. Tema 1. Følelsesmessig kommunikasjon Vis positive følelser

Detaljer

FN-konvensjonen: Hva så? Om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne

FN-konvensjonen: Hva så? Om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne FN-konvensjonen: Hva så? Om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne Innledning I 2013 ratifiserte Norge FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne. Det vil si

Detaljer

Hjelpekorps? Spesialutgave! Norges Røde Kors Hjelpekorps. Tema: Frivillighet i endring

Hjelpekorps? Spesialutgave! Norges Røde Kors Hjelpekorps. Tema: Frivillighet i endring Mai 2001 Hjelpekorps? Norges Røde Kors Hjelpekorps Tema: Frivillighet i endring Spesialutgave! Hvilken kurs skal hjelpekorpsene velge? Foto: Stig M. Weston 2 Norges Røde Kors er nå midt oppi et stort dugnadsarbeid

Detaljer

JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år

JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år Sted: Hammerfest, Arktisk kultursenter 13/11/2011 Kunst og kultur skal være tilgjengelig for alle - men er alt like viktig for alle, og skal alle gå på ALT? Dette var utgangspunktet

Detaljer

B) Hva menes med sikkerhetsdilemmaet i internasjonal politikk?

B) Hva menes med sikkerhetsdilemmaet i internasjonal politikk? Oppgave 1 A) Hva sier teorien om maktbalanse? I internasjonal politikk, spesielt innenfor realismeteorien, er maktbalanse sentralt. Kort fortalt handler maktbalanseteorien om hvordan det internasjonalet

Detaljer

1881-saken. 1. Journalist: Sindre Øgar. 2. Tittel på arbeid: 1881-saken

1881-saken. 1. Journalist: Sindre Øgar. 2. Tittel på arbeid: 1881-saken 1. Journalist: Sindre Øgar 2. Tittel på arbeid: 1881-saken 3. Publisering: Slik får du nummeret kjappest og billigst, VG, 9. november 2009. Slik flås du av 1881, VG, 19. januar 2010. Irritert over 1881

Detaljer

Hvilke tiltak får flere til å levere til fristen?

Hvilke tiltak får flere til å levere til fristen? Hvilke tiltak får flere til å levere til fristen? I forbindelse med innleveringen av selvangivelsen for personlig næringsdrivende i 2013, testet Kathinka Vonheim Nikolaisen, Skatt sør Skatteetaten ulike

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer