SLUTTRAPPORT Forprosjekt: Demens Gjenfinning og sporing av effekter. 15. november 2011

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SLUTTRAPPORT Forprosjekt: Demens Gjenfinning og sporing av effekter. 15. november 2011"

Transkript

1 1 SLUTTRAPPORT Forprosjekt: Demens Gjenfinning og sporing av effekter 15. november 2011

2 InnoMed, Helsedirektoratet v/sintef Helse, Olav Kyrres gt. 9, 7465 Trondheim Telefon: , Telefaks: , 2

3 RAPPORT Forprosjekt: Demens - Gjenfinning og sporing av effekter Prosjekttittel: Demens Gjenfinning og sporing av effekter Prosjektområde: Demens Prosjekteier: GERIA - Oslo kommunes ressurssenter for demens/alderspsykiatri Dato: 15. november 2011 Utarbeidet av: Tone Øderud, SINTEF Teknologi og samfunn, avd. Helse Are Hovland Nielsen, live work 1 Sammendrag InnoMed, i regi av Helsedirektoratet og Innovasjon Norge, har valgt demens som ett av sine satsingsområder for behovsdrevet innovasjon i helsesektoren. På vegne av InnoMed og i samarbeid med GERIA, har live work og SINTEF gjennomført forprosjektet Demens Gjenfinning og sporing av effekter. Hovedmålsettingen med prosjektet har vært å utvikle konsepter for gjenfinning og sporing av effekter og gjenstander som kan bidra til en enklere og tryggere hverdag for personer med demens, pårørende og personalet i hjemmetjenesten, på aktivitetssenter og på sykehjem. Det er gjennomført kartlegging av brukerbehov og teknologiske muligheter, og det er utarbeidet ideer og skisser til nye konsepter for gjenfinning og sporing av effekter og gjenstander. Videre er det også avdekket et behov for utvikling av løsninger for sporing av personer med demens eller kognitiv svikt. Det har vært nyttig at både offentlige partnere, bedrifter og forskningsmiljø har deltatt i prosjektet. Forprosjektet viser at det er behov for løsninger for sporing og gjenfinning av effekter, gjenstander og ustyr, og at det finnes både teknologi og løsninger kommersielt tilgjengelig. Erfaringene fra behovskartleggingen og teknologikartleggingen viser imidlertid at eksisterende løsninger og produkter for gjenfinning bare dekker en del av behovet for målgruppene. Mange av produktene er for store til at de kan festes på for eksempel briller, smykker, klokker, små lommebøker, medisiner og gebiss, og ofte er lydsignalene som varsler for lave, spesielt i forhold til eldre brukere. I løpet av prosjektet har vi ikke identifisert bedrifter, som på nåværende tidspunkt, har mulighet å gå videre med utvikling og tilpassing av produkter og tjenester for sporing og gjenfinning av effekter. Som et resultat av InnoMed forprosjektene Demens Gjenfinning og sporing av effekter og Demens og fysisk aktivitet er det etablert ett nytt hovedprosjekt Trygge Spor med målsetting om å utvikle GPS-løsninger og tilhørende støttesystemer som kan bidra til å gi personer med demens en tryggere og mer aktiv hverdag. Trygge Spor er finansiert av Regionale forskningsfond Oslofjordfondet. Deltakende kommuner er Drammen, Bærum, Trondheim, Bjugn og Åfjord. SINTEF er forskningspartner og er prosjektleder. I tillegg bidrar Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse og Universitetet i Agder med kompetanse og ressurser i prosjektarbeidet. Prosjektet samarbeider med ulike industribedrifter, bl.a. On-Sat AS og SafeCall, DK som begge leverer GPS løsninger for sporing av personer med demens.

4 2 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag Innholdsfortegnelse Innledning Bakgrunn om demens Målsetting Metode Organisering Behovskartlegging Teknologikartlegging Konseptutvikling Resultater Behovskartlegging Hva er problemet - hva leter vi etter? Sporing av personer med demens Ulike anvendelser i hvilke situasjoner leter vi og hva er konsekvensene? Teknologikartlegging RFID teknologi Ultralyd Infra rød teknologi Global Positioning System (GPS) Konseptutvikling Produktkonsepter Tjenestekonsepter Andre ideer Industrielle partnere og organisasjoner Videreføring av nye prosjekter Trygge Spor Konklusjon Referanselitteratur Vedlegg Vedlegg 1: Idèskisser... Vedlegg 2: Presentasjon fra Idédugnad RFID... Vedlegg 3: Presentasjon fra Idédugnad Ultrasound IPS/RTLS... Vedlegg 4: Presentasjon av behovskartlegging... 4

5 3 Innledning InnoMed 1, i regi av Helsedirektoratet og Innovasjon Norge, har valgt demens som ett av sine satsingsområder for behovsdrevet innovasjon i helsesektoren og har startet opp flere prosjekter innen område demens. På vegne av InnoMed og i samarbeid med GERIA, gjennomfører live work og SINTEF forprosjektet Demens Gjenfinning og sporing av effekter. Vi ønsker å rette en spesiell takk til personene med demens og pårørende som har tatt seg tid og delt sine erfaringer og historier med oss. Videre tusen takk til ansatte og fagpersoner i GERIA, Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse, Manglerudhjemmet, Villa Enerhaugen, Abilsø- bo og rehabiliteringssenter, Nasjonalforeningen for folkehelsen, Pårørendeskolen i Oslo og frivillige fra Demensforeningen i Nordstrand/Østensjø som har bidratt med uvurderlig erfaring og kompetanse på området demens. 4 Bakgrunn om demens Demens 2 er et syndrom som skyldes sykdommer etter skader som primært påvirker hjernen, som vanligvis er av kronisk eller progressiv karakter, kjennetegnet ved svikt i en rekke høyere kortikale funksjoner som hukommelse, orientering, evne til å oppfatte og tenke, innlæring, språk, regning og dømmekraft. Den kognitive svikten er ledsaget av svikt i emosjonell kontroll, sosial adferd, endret personlighet eller motivasjon. Det forlanges at den kognitive svikten, spesielt redusert hukommelse har ført til tap av evne til dagliglivets aktiviteter, eller influerer på sosialt liv. Sykdommen opptrer oftest i høy alder og utvikler seg som regel gradvis, og forløpet varierer fra person til person. Alzheimer er den hyppigste av de ulike demenstilstandene og omfatter nesten 60% av personer med demens 3. I dag er det anslagsvis 24 millioner 4 mennesker på verdensbasis som i større eller mindre grad er rammet av en demenssykdom, og det er forventet at antall personer med demens vil fordobles innen 20 år. I Norge er det rundt personer med demens, og hvert år rammes rundt personer av sykdommen. Om man inkluderer pårørende regner man med at om lag personer er berørt av sykdommen direkte eller indirekte. Dette gjør demens til et tema med økende nasjonal og global interesse. På grunn av den demografiske utviklingen med flere eldre i befolkningen, blir det også flere som får demens. Demenssykdommene er sjeldne hos 50-åringer, men øker i forekomst fra års alder, og finnes hos prosent av personer over 75 år 3. Yngre mennesker kan også rammes, og personer med demens under 65 år, betegnes som yngre personer med demens. Personer med demens er den største diagnosegruppen blant brukerne av de kommunale omsorgstjenestene. Videre er demens den lidelsen som fører til flest år med alvorlig funksjonstap på slutten av livet og krever mest ressurser av den kommunale omsorgstjenesten 5, 6. Sykdommen framstår oftest i kombinasjon med andre lidelser og funksjonstap, og gir et sammensatt sykdomsbilde med behov for ulike typer tjenester. 1 InnoMed er et nasjonalt kompetansenettverk for behovsdrevet innovasjon i helsesektoren, 2 Engedal, K og Haugen, P K (2006), Demens Fakta og utfordringer av Forlaget Aldring og helse 3 4 Ferri CP, Prnce M, Brayne C et al. Global prevalence of dementia: a Delhpi consensus study. The Lancet, Vol 366; 17/24/31, den_gode_dagen men_ikke_glemt

6 5 Målsetting Hovedmålsettingen med prosjektet har vært å utvikle konsepter for gjenfinning og sporing av effekter og gjenstander som kan bidra til en enklere og tryggere hverdag for personer med demens, pårørende og personalet i hjemmetjenesten, på aktivitetssenter og på sykehjem. Prosjektet gjennomføres ved å kartlegge brukerbehov og eksisterende teknologiske løsninger, utvikle løsningskonsepter og identifisere aktuelle industribedrifter som settes i kontakt med aktuelle brukermiljøer for utvikling og utprøving. Prosjektet har hatt følgende delmål: Beskrive behov knyttet til gjenfinning og sporing av effekter både i hjemmet og på institusjon Kartlegge eksisterende teknologiske løsninger for gjenfinning og sporing av effekter Utvikle løsningskonsepter for gjenfinning og sporing av effekter Identifisere industrielle partnere og aktuelle brukermiljøer for utvikling og utprøving av nye løsninger og videreføring gjennom et hovedprosjekt Prosjektet skal resultere i nye løsningskonsepter for gjenfinning og sporing av effekter og gjenstander som kan utvikles videre gjennom nye hovedprosjekter. 6 Metode 6.1 Organisering Arbeidet er gjennomført i samarbeid med GERIA, InnoMed, live work og SINTEF Teknologi og samfunn, avd. Helse. Prosjekteier: Prosjektleder: Prosjektdeltakere: Ressursgruppe: GERIA - Oslo kommune v/ leder Solfrid Rosenvold Lyngroth InnoMed v/ seniorforsker Tone Øderud, SINTEF avd. Helse, live work v/ designer Are Hovland Nielsen og designer Anders Kjeseth Valdersnes Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse v/ forsker Torhild Holthe, ergoterapeut/ konsulent Sidsel Bjørneby, leder Inger Hagen, Forget-me-not 6.2 Behovskartlegging Behovskartleggingen bygger videre på resultatene fra Forstudie Demens 7 og er gjennomført ved bruk av kvalitative metoder. Hensikten har vært å sikre at utvikling av nye produkter og tjenester er forankret i reelle brukerbehov, både uttalte og ikke-utalte brukerbehov. Det er viktig å dokumentere informantenes egne erfaringer og opplevelser og kunne sette seg inn i situasjonen og forstå omfanget og viktigheten av hvordan hverdagen er for personer med demens, deres pårørende og personalet i hjemmetjenesten, på aktivitetssenter og på sykehjem. Informantene har vært pårørende, personer med demens i en tidlig fase av sykdommen sammen med pårørende, personalet i pleie- og omsorgssektoren, på aktivitetssenter og på sykehjem. Det er gjennomført semi-strukturerte dybdeintervju med en varighet på ca. 1 ½ - 2 timer og gruppeintervju med fagpersoner. Intervju med pårørende og personer med demens er gjennomført hjemme hos informantene, mens intervju med ressurs- og fagpersoner er foretatt på arbeidsplassen. Det er tatt skriftlige notater fra hvert intervju, og ordrette utsagn er dokumentert uten fortolkning eller 7 Øderud, Holbø, Storholmen (2008), Forstudie Demens, InnoMed Rapport, 6

7 omskrivning. Det ble ikke stilt spørsmål ved informantenes egne erfaringer, men det ble stilt oppklarende spørsmål for å få utfyllende informasjon. I forbindelse med intervjuene ble det også foretatt observasjoner. Informert samtykke ble innhentet fra alle informantene. Det er gjennomført 9 intervjuer med til sammen 13 informanter. Fire individuelle intervju med pårørende. I to av intervjuene var person med demens også tilstedet. Intervju med sykepleier fra Abilsø bo- og rehabiliteringssenter Intervju med to fagpersoner/ ledere på Villa Enerhaugen i Oslo Intervjuer med ergoterapeut, to hjelpepleiere og sykepleier fra Manglerudhjemmet I tillegg er det gjennomført møter og samtaler med Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse, Demensforeningen i Nordstrand/Østensjø, Pårørendeskolen i Oslo og nasjonalforeningen for folkehelsen. Det ble utviklet egne intervjuguider med åpen spørsmål for de ulike gruppene av informanter. Eksempler på spørsmål og tema er: Hvordan oppleves dagens situasjon for personer med demens og deres pårørende? Er det ulike behov i hjemmesituasjon og på institusjon og aktivitetssenter? Hvilke muligheter har personer med demens for å opprettholde sosial kontakt og vedlikeholde evnen til å kommunisere i dag? Hvilke hjelpemidler og tjenester er tilgjengelig og hvordan fungerer disse? Hva er ønskene til en eventuell løsning for sporing og gjenfinning av effekter? Hvordan ønsker personer med demens, pårørende og ansatte i pleie- og omsorgssektoren at situasjonen skal bli i fremtiden? Brukerutsagn og informasjon fra dybdeintervjuene er behandlet, sortert, systematisert og analysert av prosjektgruppen for å skape et helhetlig bilde av ønsker og behov. Videre er dette presentert og diskutert med ressurspersoner og fagpersoner fra pleie- og omsorgssektoren. 6.3 Teknologikartlegging Teknologikartlegging er gjennomført ved hjelp av søk på nettet, gjennomgang av tidligere og pågående EU-prosjekter og gjennom samtaler og møter med norske bedrifter (Abilia AS, Sonitor AS, Cognita AS, Texi AS, Norsk Navigasjon AS) og teknologisk ressurspersoner fra norske forskningsmiljø (SINTEF). 6.4 Konseptutvikling Erfaringer og informasjon fra behovskartlegging og teknologikartlegging er analysert og bearbeidet videre gjennom en prosess for konseptutvikling ledet av live work og SINTEF. Det ble arrangert en workshop for idégenerering med deltakere fra pleie- og omsorgssektoren, industri, forskning og kompetansemiljøer for å generere forslag til nye løsninger for sporing og gjenfinning av effekter. Målet med workshopen var å koble ressurspersoner med spisskompetanse innen teknologi og med lang klinisk erfaring fra pleie og omsorgssektoren for gjensidig erfaringsutveksling og generering av ideer og forslag til løsninger. Idégenerering er en prosess hvor det er viktig å se på mulighetene og ikke la seg stoppe av eventuelle begrensninger, på dette stadiet. Ideene ble visualisert og beskrevet gjennom skisser til produkter og tjenester. Dette dannet videre grunnlag for utvikling av nye konsepter for å løse noen av de utfordringene som både helsesektoren og pårørende opplever i hverdagen, og som norsk industri kan bidra til å løse ved å utvikle nye produkter og tjenester. 7

8 7 Resultater 7.1 Behovskartlegging Brukerutsagn og tilgjengelig informasjon ble systematisert og kategorisert etter tema og analysert i forhold til ulike anvendelsesområder. Behovskartleggingen avdekket at det er ulike behov avhengig av situasjonen og brukerne av løsningene. Det er en forutsetning for alle prosjekter som omfatter utvikling og utprøving av nye produkter og tjenester for personer med demens, pårørende og helsepersonell, at etiske betraktninger og utredning av utilsiktede konsekvenser alltid vurderes nøye Hva er problemet - hva leter vi etter? Behovskartleggingen hadde hovedfokus på å kartlegge behov for å spore og gjenfinne effekter og gjenstander, og listen under gir oversikt over gjenstander som informantene nevnte ofte: Nøkler Lommebøker Briller Håndvesker Høreapparat Trygghetsalarm Smykker Klokker Gebiss Medisiner Mobiltelefon Post, papir og regninger Små og harde gjenstander Figur 1: Eksempler på gjenstander Vi (og person med demens) bruker mye tid på å finne ting. Spesielt nøkler, veske, trygghetsalarm, og pengebok. Det finnes søkere, men disse er store og har for lav lyd Personalet i pleie- og omsorgssektoren Nøkler er sentralt. Personer med demens er veldig opptatt av nøklene. Det hender også at de får med seg personalets nøkler - Personalet i pleie- og omsorgssektoren Sporing av personer med demens I tillegg til behov for sporing og gjenfinning av effekter ble behovet for sporing og gjenfinning av personer med demens løftet frem som et svært viktig område. Mange av informantene hadde selv opplevd å lete etter sine pårørende eller kjente noen som hadde opplevd dette. Andre hadde opplevd frustrasjon og uro hos personer med demens som blir hindret i å gå ut enten med lukkede dører eller avledning. Et utvalg av utsagn illustrerer problemstillingene. Min kone var ute i 14 timer om vinteren bare med sommersko. Hun fikk alvorlige kuldeskader og fikk angst etter dette. - Pårørende Sikkerhet må komme først. Det er etisk uforsvarlig å ikke bruke teknologi som gjør at vi finner de som roter seg bort. - Pårørende Det er ikke vondt å ligge død, men det er det er ille å ikke bli funnet. Eldre person 8

9 7.1.3 Ulike anvendelser i hvilke situasjoner leter vi og hva er konsekvensene? De ulike situasjonene hvor man leter kan i hovedsak deles i to hovedgrupper; hjemme hos person med demens eller på institusjon (aktivitetssenter og sykehjem). Hjemme For pårørende til person med demens oppstår det stadig situasjoner hvor man må lete etter eiendeler og ting. Det fører ofte til frustrasjon og mange opplever at de bruker masse unødvendig tid og energi på å lete. Dette er tid som mange heller ville brukt til hyggelige aktiviteter og sosialt samvær. Pårørende opplever at person med demens i noen tilfeller anklager de for at ting blir borte. Videre kan også personen med demens sitte igjen med en vond følelse av tap av både funksjon og viktige eiendeler siden de roter og ikke har kontroll, mens pårørende kan bli oppgitte og frustrere. Dette kan tære på alle i en ellers vanskelig situasjon. Ting forsvant i de underligste situasjoner - Pårørende. Ting er som regel på ganske logiske steder (for dem som kjenner personen med demens) - Pårørende. Vi brukte masse tid på å lete. Pårørende I begynnelsen er personen med demens gjerne flau over å «rote» - Pårørende På dagsenter og sykehjem Personalet på dagsenter bekrefter at det ofte oppstår situasjoner hvor man må lete etter nøkler, briller, lommebøker, veske, osv. Det oppstår ofte forstyrrelser og forsinker i forbindelse med fellesaktiviteter dersom noe har blitt borte, og det er vanskelig å avlede i en slik situasjon. Vi leter etter noe hver dag. Å si at dette finner vi senere er ikke noe alternativ Personale på dagsente/sykehjem. Det kan ofte oppstå uheldige situasjoner når brukerne blir hentet både hjemme og på dagsenteret. Personalet forteller at nøklene har vært borte når brukeren skal låse seg inn hjemme og dersom dagsenteret ikke har reservenøkkel tilgjengelig eller at pårørende eller venner ikke er i nærheten, har man vært nødt til å tilkalle en vaktsentral som bryter opp døra og bytter lås. Det har også hendt at brukerne bytter nøkler på dagsenteret for å passe på de for andre, uten at noen andre vet det. Nøkler er et mareritt Personale på dagsenter. Personalet på sykehjem bekrefter også de bruker unødig tid på å lete etter eiendeler som tilhører beboerne og at det forstyrrer på fellesaktivitetene. Personer med demens kan ha en tendens til å gjemme eiendeler med det resultat at man ikke klarer å finne de igjen fordi de er godt gjemt. At smykker, klokker og verdifulle små gjenstander blir borte oppleves dramatisk for en beboer og ekstra leit dersom man ikke klarer å finne det igjen. Mye havner i søpla. Andre ting havner i sengetøyet Personale på sykehjem. Det er ikke lett å finne ting, bruker masse tid på å lete - Personale i pleie- og omsorgssektoren En dag var det en beboer som synes at gebisset passet så dårlig, og så viste det seg at hun hadde fått feil gebiss Personale på sykehjem 9

10 Konsekvenser Konsekvensene av at eiendeler og gjenstander blir bort er som regel ikke livstruende, slik det kan være dersom en person går seg bort og ikke finner tilbake. Følgende overskrifter er relativt ofte å se i avisene, og det kan ende med at personen ikke blir funnet før det er for sent. En større leteaksjon ble onsdag ettermiddag iverksatt etter en 86 åring. Leteaksjon etter savnet person, 77 år og dement Konsekvenser som følge av at eiendeler og gjenstander forsvinner og blir borte er at det ofte oppstår uro både i familien og på dagsenter eller sykehjem. Det kan være svært forstyrrende på fellesaktiviteter, og i noen tilfeller må aktiviteten utsettes eller begrenses. Forsinkelser kan oppstå fordi man må lete etter kritiske gjenstander som nøkler og lommebøker. I verste fall kan man bli stengt ute fordi man ikke får låst opp døra og vaktselskap må rykke ut. Enkelte gange klarer man ikke å spore opp og finne igjen verdifulle gjenstander som er mistet, og det kan ha en økonomisk konsekvens og en følelsesmessig konsekvens som følge av tap av uerstattelig eiendeler. Utsagn og føringer Flere av informantene løftet frem viktigheten av aktiv forebygging ved å designe systemer og organisere hverdagen slik at man så langt som mulig forhindrer at eiendeler og gjenstander blir borte og kan avverge leting. Det er også ønskelig at eventuelle hjelpemidler som utvikles gir økt mestringsfølelse og ikke oppleves som pasifiserende. Under følger en liste med utsagn: Ønsker flere løsninger og systemer som har som mål å forhindre at ting blir borte. Viktig å designe løsninger og systemer som gjør at ting ikke blir borte. Aktiv forebygging Fjerne ting som kan bli borte Hjelpemidler må ikke pasifisere folk. Hjelpemidler bør gi mestringsfølelse og økt selvfølelse Ta utgangspunkt i systemer og rutiner som finnes og som allerede er etablert. I forhold til en del av de tekniske løsningene må man basere seg på at det er pårørende og helsepersonell som kommer til å være brukerne. Alt som ikke passer inn blir plukket fra hverandre. Det som skal brukes må integreres. Ønsker å kunne bruke teknologien for sporing og gjenfinning i kombinasjon med Smart Hus teknologi. Hjelpemidler basert på språk og tekst fungerer ikke for alle Nøkler er det greit å sette en detektor på, men vanskeligere for briller og høreapparater. 7.2 Teknologikartlegging Det finnes tilgjengelig ulike typer teknologi for å spore og identifisere både produkter, utstyr og mennesker. Man kan blant annet benytte radiobølger - elektromagnetisk bølger for trådløs overføring av informasjon ultralyd - lydbølger med en frekvens som er høyere enn mennesker kan høre infrarød (IR) stråling - elektromagnetisk stråling med bølgelenger lengre enn synlig lys og kortere enn mikrobølger. GPS til sporing av effekter og personer I kapitlene under finnes en oversikt med beskrivelse av og eksempler på de ulike teknologiske mulighetene 10

11 7.2.1 RFID teknologi Radio Frequency IDentification (RFID) er en teknologi hvor man benytter radiobølger til identifisering og sporing av fysiske objekter. RFID er en teknologi som har eksistert i mange år og har en rekke bruksområder, for eksempel sporing av forsendelser og last som transporteres, billettering ved bomstasjoner, skianlegg og kollektivtransport. Et Google søk på RFID resulterte i treff. Figur 2: Eksempler på bruk av RFID (Pass, smart vareflyt, offshore HMS, heiskort, sensorer på kropp, Loc8tor, post, merking) Teknologien er basert på at man benytter liten radiobrikke (Tag/Transponder) som festet til det objektet som skal identifiseres. Tagen sender ut sin unike ID som kan mottas av en leser. Det finnes ulike type radiobrikker; passive, semi-passive og aktive. Passiv RFID Tag: Uten batteri/energi kilde Mottar sin energi fra leseren Reflekterer et ID nummer Semi-passiv RFID Tag Batteri/energikilde til å drive radiobrikke/microchip Mottar sin energi fra leseren Reflekterer et ID nummer pluss andre data Aktiv RFID Tag: Med batteri/energikilde til å drive både radiobrikke/tag og sender Mottar ikke energi, men bare informasjon fra leseren Sender tilbake informasjon til leseren (ID nummer pluss andre data) Kan registrere tilstander kontinuerlig og sende data tilbake til leser Figur 3: Eksempler på Passive og aktive RFID Tager Det finnes både håndholdte RFID lesere (f.eks mobiltelefon, PDA) og stasjonære RFID lesere. En leser kan fungere som et selvstendig system sammen med Tag en, eller den kan kobles til en database/datasystem hvor informasjonen fra radiobrikken tolkes og brukes. 11

12 Håndholdte lesere Batteri (evt. annen strømkilde) Formfaktor: Mange typer. PDA, mobiltelefoner etc. Stasjonære lesere Strømkilde (evt. batteri) strømkilde Formfaktor: Mange typer. Kortlesere, portaler etc. Figur 4: Eksempler på håndholdte og stasjonære RFID lesere Egenskaper ved RFID Rekkevidde (største avstand mellom sender og mottaker) Passiv: Mindre enn 3 meter Aktiv: 100 meter (eller mer) Radiobølger går gjennom vegger Radiobølger påvirkes av metall, væsker etc. (frekvensavhengig). Leting ved Tampen brenner metoden med bruk av Passiv RFID Tag, gir mulighet for sporing innenfor en rekkevidde på ca. 3 meter. Batteri levetid Levetid for batteri til Aktiv Tag kan være opptil 10 år. Størrelse Passiv Tag er mindre og kan miniatyriseres, mens Aktiv Tag er større og krever batteri. Pris Passiv Tag er billigere enn Aktiv Tag. Passiv Tag kan miniatyriseres og festes på små gjenstander, og da blir rekkevidden for leseren mindre enn ca. 3 meter. En konsept med peiler kan f.eks benyttes til å spore gjenstander med passive Tager. Ønsker man å søke med stor rekkevidde må man benytte en aktiv Tag, og batteri og antenne vil sette begrensninger for miniatyriseringen. Eksempler på bruk av RFID Texi logistikkløsning er designet for optimal håndtering av personaltøy. RFID brikke sydd inn i arbeidstøy for bedre sporing og logistikk. Figur 5: Eksempel på bruk av RFID for tøylogistikk, Texi AS, Under SARS-epidemien i Asia i 2003 ble helsearbeidere og pasienter på et sykehus i Singapore merket med RFID-brikker for å forhindre sykdomsspredning gjennom muligheten til å spore opp hvem som hadde vært i kontakt med personer som senere fikk påvist sykdommen. Nyttige lenker for RFID: 12

13 7.2.2 Ultralyd Norge har lang erfaring med bruk av ultralyd i ulike væsker, og norske forskningsmiljøer og bedrifter er i front teknologsk i forbindelse med bruk av ultralyd til medisinsk avbildning og måling av blodstrøm. Luftbåren ultralyd er en aktiv teknologi og omfatter en ultralyd brikke/ Tag som festes på objektet man ønsker å spore og som sender signaler til en mottaker. Figur 6: Eksempler på ultralyd brikke/tag (to til venstre) og mottakere (to til høyre) fra Sonitor Egenskaper ved ultralyd Går ikke gjennom vegger, vinduer, tak og gulv Ingen fare for elektromagnetisk stråling Krever ikke «line of sight» mellom sender og mottaker Eksempler på bruk av ultralyd Sonitor Technologies ble grunnlagt i 1997 og forretningsideen var å identifisere pasientjournaler i sykehus (Ref Vedlegg 3). I dag er Sonitor et utviklingsmiljø som leverer teknologi til ulike anvendelser. Sonitor Technologies benytter ultralyd til lokalisering og sporing innendørs. Sonitor har valgt å bruke luftbåren ultralyd med digital signalprosessering for å lokalisere gjenstander og personer innendørs, istedenfor infrarød teknologi eller RFID. Bedriften utvikler og leverer et system kalt Ultrasound Identification (USID). Systemet er blant annet benyttet på en rekke sykehus i USA til sporing av pasient inne på sykehuset. USID kan benyttes både til falldetektor og sporing av personer i hjemmet. Systemet forutsetter at det er montert mottakere i hver rom. Lenker Sonitor Infra rød teknologi Infrarød (IR) teknologi benytter infrarøde frekvenser istedenfor de lavere radiofrekvensene. En vanligere bruk av IR er i fjernkontroller for TV-apparater etc. IR-basert dataoverføring brukes ofte i nærkommunikasjon mellom data-utstyr for eksempel trådløs mus og tastatur. IR signaler krever fri sikt mellom sender og mottaker og kan ikke gå gjennom vegger. 13

14 7.2.4 Global Positioning System (GPS) Sporing eller bestemmelse av grafisk posisjon kan gjøres ved bruk av f.eks Global Positioning System (GPS) eller Global System for Mobile Communication (GSM). I dag finnes f. eks GPSløsninger som kan bæres på kroppen, legges i jakkelommen eller i vesken eller festes på en rullator, rullestol eller plasseres i en bil eller båt. Figur 7: Prinsippskisse for GPS GPS er satellittbasert posisjoneringsteknologi som benyttes ute og fungerer i hovedsak ikke innendørs. GSM benytter mobilnettet for posisjonering. Det er en forutsetning at enheten som skal posisjonsbesestemmes befinner seg innenfor et område med mobildekning. GPS-enheten finner sin posisjon ved kommunikasjon til satellitter. Fri sikt til minimum 3 satellitter er påkrevd for å gi posisjon. Jo flere satellitter jo mer nøyaktig blir posisjon. I åpent lende er nøyaktigheten på 1 meter. Innendørs vil GPSposisjon kunne ha store avvik ( meter) pga. dårlig sikt til satellitter. GPS-enheten kommuniserer sin posisjon til andre mottakere over det vanlige mobil-telefon nettet, via kommunikasjon med GSM basestasjoner. Enheten må ha SIM-kort og mobil-dekning for at den skal kunne fungere for sikker sporing av personer. Tabell 1: Eksempler og et lite utvalg av GPS-enheter som er hentet fra Trygge Spor SINTEF Rapport A Utfyllende lister og informasjon finnes i SINTF Rapport A20663 Navn /Produsent Markedsføres mot Funksjoner Annen informasjon SafeTracker /OnSat AS (norsk) Festes rundt hals eller i belte. Pris rundt 2000 kroner Flåtestyring, tyverisikring av båt/bil samt sporing av personer med sikkerhets-behov Alarmknapp Lytte-funksjon (enveis) Sonevarsling Sporing via mobil og via web. Må lades hvert døgn Testet i forstudien Trygge spor mai - september 2011 SafeCall ApS (dansk) Utviklet for brukere med demens Alarmknapp Lyttefunksjon med to-veis tale Knapp for oppringing til fastprogrammert nummer. Sporing: via mobiltelefon eller web. Festes i beltet eller rundt halsen. Lades hvert 3 døgn, enten ved kablet tilkobling eller ved at hele batteriet byttes. SafeCall har flere hundre av sine enheter i drift hos hjemmeboende og på sykehjem i Danmark 14

15 Navn /Produsent Markedsføres mot Funksjoner Annen informasjon Shepherd Tracker for Android /Tellu AS (norsk) u.no Sporing av personer App som kan lastes ned på Android telefoner Alarmknapp med mer. Data fra appen integreres I Telenor Object s Shepherd platform kan aksesseres via denne via avtale med Telenor Objects. HOLUX GPS tracker 005 /HOLUX Sporing av personer Vanntett klokke med sikkerhetslås Sonevarsling utenfor oppsatt sone Sporing via mobiltelefon (sms) Batteri-levetid: 60 timer med 15 minutters tracking intervall Microtracker Tracking av ting og personer Sporing via mobil eller web 4 dagers batterilevetid Størrelse: som en fyrstikkeske Vekt ca 40 gram 7.3 Konseptutvikling Målsettingen var å identifisere ulike forslag til løsninger på utfordringer som helsesektoren og pårørende opplever i hverdagen, og som norsk industri kan bidra til å løse ved å utvikle nye produkter og tjenester. Dette kan gjøre at personer med demens, pårørende og personell i pleie- og omsorgssektoren får en tryggere og enklere hverdag, samtidig som det gir verdiskapning for norske bedrifter. Resultatet av prosessen ble mange interessante og nyttige diskusjoner som følge av at aktører fra helsesektoren, kompetansemiljøer og norske bedrifter satt sammen og utvekslet kunnskap og erfaringer. Utveksling av ideer og erfaringer om både behov og teknologiske muligheter er viktig for å utvikle nye løsninger. Det er utviklet 22 forslag til nye konsepter som er en kombinasjon av produkter og tjenester. Mange av forslagene er for pårørende og personell i pleie- og omsorgssektoren som er sammen med personer med demens. De ulike konseptene har varierende innovasjonsgrad og ulik risikoprofil med hensyn til tekniske og organisatoriske gjennomføring. Partnere fra pleie- og omsorgssektoren og norsk industri har deltatt i samarbeidet og InnoMed har spilt en viktig rolle ved å etablere samarbeid mellom ulike partnere (offentlige, private, forskning) som tidligere ikke har jobbet sammen og bidratt med kompetanse. Alle ideene fra Idédugnaden er sorter og analysert og detaljerte skisser og beskrivelser av konseptene finnes i Vedlegg 1. 15

Trygge spor - forstudie. GPS-løsning og tilhørende støttesystemer for personer med demens

Trygge spor - forstudie. GPS-løsning og tilhørende støttesystemer for personer med demens Trygge spor - forstudie GPS-løsning og tilhørende støttesystemer for personer med demens Trygge spor - bakgrunn og samarbeidspartnere Personer med demens er en stor diagnosegruppe blant brukerne av de

Detaljer

SLUTTRAPPORT Forprosjekt: Demens Sosial kontakt og kommunikasjon

SLUTTRAPPORT Forprosjekt: Demens Sosial kontakt og kommunikasjon SLUTTRAPPORT Forprosjekt: Demens Sosial kontakt og kommunikasjon 11. februar 2011 1 InnoMed, Helsedirektoratet v/sintef Helse, Olav Kyrres gt. 9, 7465 Trondheim Telefon: +47 930 59 050, Telefaks: +47 93

Detaljer

Bruk av GPS for personer med demens erfaringer fra Trygge spor

Bruk av GPS for personer med demens erfaringer fra Trygge spor Bruk av GPS for personer med demens erfaringer fra Trygge spor Dag Ausen, prosjektleder SINTEF IKT Tone Øderud, Silje Bøthun, Kristine Holbø, Yngve Dahl, Ingrid Svagård SINTEF Fagdag, Utviklingssenter

Detaljer

SLUTTRAPPORT Forprosjekt: Demens Sosial kontakt og kommunikasjon. 14. februar 2011

SLUTTRAPPORT Forprosjekt: Demens Sosial kontakt og kommunikasjon. 14. februar 2011 1 SLUTTRAPPORT Forprosjekt: Demens Sosial kontakt og kommunikasjon 14. februar 2011 InnoMed, Helsedirektoratet v/sintef Helse, Olav Kyrres gt. 9, 7465 Trondheim Telefon: +47 930 59 050, Telefaks: +47 93

Detaljer

Utvikling av GPS løsning og tilhørende støttesystemer for fysisk aktivitet for personer med demens

Utvikling av GPS løsning og tilhørende støttesystemer for fysisk aktivitet for personer med demens Utvikling av GPS løsning og tilhørende støttesystemer for fysisk aktivitet for personer med demens Bruk av GPS (sporingsteknologi) - erfaringer fra Trygge spor -prosjektet Dag Ausen, SINTEF, prosjektleder

Detaljer

Erfaringer med mobil trygghetsalarm i Bærum og Skien Seminar: Velferdsteknologi i bolig, Drammen 16. september 2015

Erfaringer med mobil trygghetsalarm i Bærum og Skien Seminar: Velferdsteknologi i bolig, Drammen 16. september 2015 Erfaringer med mobil trygghetsalarm i Bærum og Skien Seminar: Velferdsteknologi i bolig, Drammen 16. september 2015 Anne Berit Fossberg, Bærum kommune Espen Joris Gottschal, Skien kommune Dag Ausen og

Detaljer

Forprosjekt: Varslingssystemer for morgendagens sykehjem. Dag Ausen SINTEF IKT

Forprosjekt: Varslingssystemer for morgendagens sykehjem. Dag Ausen SINTEF IKT Forprosjekt: Varslingssystemer for morgendagens sykehjem Dag Ausen SINTEF IKT Velferdsteknologi i sykehjem Ibsenhuset, Skien, 6. november 2014 Prosjektteam fra SINTEF Tone Øderud Seniorforsker SINTEF Teknologi

Detaljer

Lenger i eget liv. 8.juni 2011. Helsenettverk Lister

Lenger i eget liv. 8.juni 2011. Helsenettverk Lister Lenger i eget liv 8.juni 2011 Formål Å legge til rette for behovsdrevet innovasjon innen helse- og omsorgstjenestene. Prosjektet tar sikte på å kartlegge hvilke behov de som mottar tjenester i kommunene,

Detaljer

Teknologistøtte i sykehjem; muligheter og utfordringer

Teknologistøtte i sykehjem; muligheter og utfordringer Teknologistøtte i sykehjem; muligheter og utfordringer Ingrid Svagård, forskningsleder Helse og omsorgsteknologi, Avdeling Instrumentering, SINTEF IKT Konferanse for Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester

Detaljer

Helse og velferdsteknologi i Trondheim kommune

Helse og velferdsteknologi i Trondheim kommune Klara Borgen Rådgiver Trondheim kommune Helse og velferdsteknologi i Trondheim kommune Foto: Carl-Erik Eriksson E-kommune 2011 11.mai Hva tenker og hva gjør Trondheim kommune når det gjelder velferdsteknologiog

Detaljer

Varslings- og lokaliseringsteknologi

Varslings- og lokaliseringsteknologi Varslings- og lokaliseringsteknologi Gro Anita Fosse Fagkoordinator velferdsteknologi, utviklingssenteret for sykehjem og hjemmetjenester Kristiansand/Vest-Agder 03.06. 2015 Samspill Høsten 2013 godkjente

Detaljer

BEHOVSDREVET INNOVASJON Innovasjonsprosesser i SINTEF Helse. Kristine Holbø, Forsker/Siv.ing. Industridesign

BEHOVSDREVET INNOVASJON Innovasjonsprosesser i SINTEF Helse. Kristine Holbø, Forsker/Siv.ing. Industridesign BEHOVSDREVET INNOVASJON Innovasjonsprosesser i SINTEF Helse Kristine Holbø, Forsker/Siv.ing. Industridesign Hva er Innovasjon? Innovasjon kan forstås som et nytt produkt, en ny tjeneste, ny produksjonsprosess,

Detaljer

Bruk av GPS til personer med demens hvilke erfaringer har vi fra Trygge spor-prosjektet?

Bruk av GPS til personer med demens hvilke erfaringer har vi fra Trygge spor-prosjektet? Bruk av GPS til personer med demens hvilke erfaringer har vi fra Trygge spor-prosjektet? Fylkeskonferansen 2014 Hordaland Scandic Bergen City 17. oktober 2014 Torhild Holthe, Aldring og helse Dag Ausen,

Detaljer

Trygge spor i Dramme. bruk av lokaliseringsteknologi i demensomsorgen. Bjørg Th. Landmark, rådgiver FoU, prosjektleder UHT

Trygge spor i Dramme. bruk av lokaliseringsteknologi i demensomsorgen. Bjørg Th. Landmark, rådgiver FoU, prosjektleder UHT Trygge spor i Dramme bruk av lokaliseringsteknologi i demensomsorgen Bjørg Th. Landmark, rådgiver FoU, prosjektleder UHT for Foto: Henning Tunsli Trygge spor Hensikt Bidra til å gi personer med demens

Detaljer

Behovskartlegging. Demens Sosial kontakt og kommunikasjon InnoMed forprosjekt. Tone Øderud Anders Kjeseth Valdersnes. www.livework.

Behovskartlegging. Demens Sosial kontakt og kommunikasjon InnoMed forprosjekt. Tone Øderud Anders Kjeseth Valdersnes. www.livework. Behovskartlegging Demens Sosial kontakt og kommunikasjon InnoMed forprosjekt Tone Øderud Anders Kjeseth Valdersnes InnoMed 2010 live work nordic AS Anders Kjeseth Valdersnes www.livework.no anders@livework.no

Detaljer

InnoMed. - Orientering om InnoMeds virksomhet og forprosjekter i regi av InnoMed. Helsedirektoratet og Innovasjon Norge

InnoMed. - Orientering om InnoMeds virksomhet og forprosjekter i regi av InnoMed. Helsedirektoratet og Innovasjon Norge InnoMed - Orientering om InnoMeds virksomhet og forprosjekter i regi av InnoMed Helsedirektoratet og Innovasjon Norge Kort om InnoMed Nasjonalt kompetansenettverk InnoMed er et nasjonalt kompetansenettverk

Detaljer

Velferds- og frihetsteknologi for et trygt og aktivt liv

Velferds- og frihetsteknologi for et trygt og aktivt liv IT S ALL ABOUT CARE IMPROVED BY TECHNOLOGY Velferds- og frihetsteknologi for et trygt og aktivt liv Løsninger som forenkler hverdagen for pasienter, pårørende og helsepersonell Aksel.Lindberg@lintech.no

Detaljer

Hva er effekten av å ta i bruk lokaliseringsteknologi. Erfaringer fra 208 brukere

Hva er effekten av å ta i bruk lokaliseringsteknologi. Erfaringer fra 208 brukere Hva er effekten av å ta i bruk lokaliseringsteknologi. Erfaringer fra 208 brukere Tone Øderud, Seniorforsker, SINTEF Teknologi og samfunn Velferdsteknologi for egenmestring Høgskolen i Buskerud og Vestfold,

Detaljer

BEHOVSDREVET INNOVASJON Fysiologisk overvåkning av KOLS pasienter i hjemmet?

BEHOVSDREVET INNOVASJON Fysiologisk overvåkning av KOLS pasienter i hjemmet? BEHOVSDREVET INNOVASJON Fysiologisk overvåkning av KOLS pasienter i hjemmet? Kristine Holbø, Forsker/Siv.ing. Industridesign SINTEF Helse - Arbeidsfysiologi SmartWear Fysisk aktivitet Helse og arbeid Produktutvikling

Detaljer

Pilotprosjekt: Lokaliseringsteknologi. Leonila Juvland Spesialsykepleier Demensteam

Pilotprosjekt: Lokaliseringsteknologi. Leonila Juvland Spesialsykepleier Demensteam Pilotprosjekt: Lokaliseringsteknologi Leonila Juvland Spesialsykepleier Demensteam Organisering Metode og gjennomføring Tverrfaglig prosjektgruppe bestående av seks ressurspersoner fra helse- og velferd

Detaljer

Er GPS nyttig og for hvem? Etiske dilemmaer

Er GPS nyttig og for hvem? Etiske dilemmaer Er GPS nyttig og for hvem? Etiske dilemmaer Bjørg Landmark, Drammen kommune, FoU leder/prosjektansvarlig Trygge Spor Sissel Eriksen, Drammen kommune, Rådgiver/ Ansvarlig for utprøving i Drammen Tone Øderud,

Detaljer

Erfaringer med Velferdsteknologi

Erfaringer med Velferdsteknologi Erfaringer med Velferdsteknologi Boligkonferansen Trondheim 8.mai 2014 Anne Berit Fossberg, anne.fossberg@baerum.kommune.no Hva menes med velferdsteknologi? Teknologi som kan bidra til: Økt trygghet Sikkerhet

Detaljer

TJENESTEDESIGN. Illustrasjon: SINTEF. Trygge spor

TJENESTEDESIGN. Illustrasjon: SINTEF. Trygge spor TJENESTEDESIGN Illustrasjon: SINTEF Trygge spor Innhold Status i tjenestedesign Innsikter fra personer med demens og pårørende Utkast til tjenestemodell Leveranser Tjenestemodell Åfjord Tjenestemodell

Detaljer

Fall og velferdsteknologi. Tove Holst Skyer 25.05.2016 1

Fall og velferdsteknologi. Tove Holst Skyer 25.05.2016 1 Fall og velferdsteknologi 1 Prosjektgruppe Pia Bengtsson Mette Flogstad Edel S. Myhre Aasne Langerød Anne Lene Heldal Tove H. Skyer Prosjektrapport: http://skien.kommu ne.no/documents/ Helse%20og%20ve

Detaljer

SLUTTRAPPORT Forprosjekt: Fysisk aktivitet for personer med demens

SLUTTRAPPORT Forprosjekt: Fysisk aktivitet for personer med demens SLUTTRAPPORT Forprosjekt: Fysisk aktivitet for personer med demens 24. januar 2011 InnoMed, Helsedirektoratet v/sintef Helse, Olav Kyrres gt. 9, 7465 Trondheim Telefon: +47 930 59 050, Telefaks: +47 93

Detaljer

På tide å ta i bruk GPS!

På tide å ta i bruk GPS! Demensomsorgen På tide å ta i bruk GPS! SINTEF-seminar: GPS til personer med demens fra ord til handling! 10. november 2015 Dag Ausen, SINTEF IKT Slik kan det gjøres! https://www.youtube.com/watch?v=gwz5i4hlzvy

Detaljer

PROSJEKT Velferdsteknologisk labratorium

PROSJEKT Velferdsteknologisk labratorium PROSJEKT Velferdsteknologisk labratorium ERGOTERAPI IDÈ Ergoterapeutens hverdag: Jobber tett oppi mot bruker i deres heim. Kjent med noe av teknologien (eks. omgivelseskontroll, el.rullestoler) Hørte "tilfeldig"

Detaljer

Sonitor Technologies Norsk teknologi ut i verden Janicke Ekelberg, Director Healthcare EMEA. www.sonitor.com

Sonitor Technologies Norsk teknologi ut i verden Janicke Ekelberg, Director Healthcare EMEA. www.sonitor.com Sonitor Technologies Norsk teknologi ut i verden Janicke Ekelberg, Director Healthcare EMEA Innendørs Posisjoneringssystem (IPS) Å lokalisere, spore og sikre utstyr og mennesker i komplekse bygninger.

Detaljer

Demens? Trenger dere hjelp?

Demens? Trenger dere hjelp? Demens? Trenger dere hjelp? Demens er sykdom i hjernen. Det vanligste tegnet på demens er at du glemmer så mye at hverdagen din blir vanskelig. Det er flere sykdommer som kan gi demens. Alzheimers sykdom

Detaljer

Del II: Skjema for vurdering av lokaliseringsteknologi brukt i kommunal helsetjeneste (Safemate)

Del II: Skjema for vurdering av lokaliseringsteknologi brukt i kommunal helsetjeneste (Safemate) Del II: Skjema for vurdering av lokaliseringsteknologi brukt i kommunal helsetjeneste (Safemate) GPS-enhet Funksjonalitet Ja Nei 1) Har enheten alarmknapp som kan brukes for å sende varsel? For noen personer

Detaljer

Velkommen til møteplass Linken Møtesenter 7. september 2010 HELGELANDSSYKEHUSET HF FORETAKSSAMLINGEN

Velkommen til møteplass Linken Møtesenter 7. september 2010 HELGELANDSSYKEHUSET HF FORETAKSSAMLINGEN Velkommen til møteplass Linken Møtesenter 7. september 2010 HELGELANDSSYKEHUSET HF FORETAKSSAMLINGEN Wenche Poppe, Innomed 2009 Wenche Poppe og Merete Rørvik INNOMED Nasjonalt nettverk for behovsdrevet

Detaljer

Velferdsteknologi på brukernes premisser? - Erfaringer med velferdsteknologi. - Brukererfaringer med velferdsteknologi

Velferdsteknologi på brukernes premisser? - Erfaringer med velferdsteknologi. - Brukererfaringer med velferdsteknologi Velferdsteknologi på brukernes premisser? - Erfaringer med velferdsteknologi - Brukererfaringer med velferdsteknologi Solrunn Hårstad Prosjektleder velferdsteknologi Værnesregionen OM VÆRNESREGIONEN Innbyggere

Detaljer

Bo lengre hjemme økt selvhjulpenhet og større trygghet Et hovedprosjekt i regi av Værnesregionen 2013-2014

Bo lengre hjemme økt selvhjulpenhet og større trygghet Et hovedprosjekt i regi av Værnesregionen 2013-2014 Bo lengre hjemme økt selvhjulpenhet og større trygghet Et hovedprosjekt i regi av Værnesregionen 2013-2014 Innhold 1. Om prosjektet... 3 2. Bakgrunn... 3 3. Organisering... 4 3.1 Organisering i prosjektet...

Detaljer

RFID - Økt sporbarhet i hele verdikjeden Øyvind Haugen Kvalitetsavdelingen

RFID - Økt sporbarhet i hele verdikjeden Øyvind Haugen Kvalitetsavdelingen RFID - Økt sporbarhet i hele verdikjeden Øyvind Haugen Kvalitetsavdelingen Agenda Hva er RFID? Virkemåte EPC Bruksområder Fordeler Utfordringer RFID og Tollpost Globe Hva er RFID Introduksjon Radio Frequency

Detaljer

Tryggere Hjem. høyere livskvalitet, færre bekymringer

Tryggere Hjem. høyere livskvalitet, færre bekymringer Tryggere Hjem høyere livskvalitet, færre bekymringer Mulighet til å bli boende i eget hjem - også i vanskelige faser av livet Tryggere Hjem er et konsept som gjør det mulig å bo lengre, tryggere og bedre

Detaljer

«ØKT SELVHJULPENHET OG STØRRE TRYGGHET»

«ØKT SELVHJULPENHET OG STØRRE TRYGGHET» BO LENGRE HJEMME «ØKT SELVHJULPENHET OG STØRRE TRYGGHET» PROSJEKTPLAN VÆRNESREGION 2012/2013 Solrunn Hårstad Prosjektleder Innholdsfortegnelse 1. Om prosjektet... 2 2. Bakgrunn... 2 2.1 Deltakerkommuner...

Detaljer

Nasjonal Huntingtonkonferanse. Oslo 2015

Nasjonal Huntingtonkonferanse. Oslo 2015 Nasjonal Huntingtonkonferanse Oslo 2015 Kompetanse og erfaring Vi jobber med hjelpemidler det handler om mennesker! Produktutvikling i nært samarbeide med brukerne Et internationelt hjelpemiddelfirma Vi

Detaljer

HelsaMi. "A new health service for integrated care at home" Et samhandlingsprosjekt for hjemmebasert oppfølging og behandling av kronisk syke

HelsaMi. A new health service for integrated care at home Et samhandlingsprosjekt for hjemmebasert oppfølging og behandling av kronisk syke "A new health service for integrated care at home" HelsaMi Et samhandlingsprosjekt for hjemmebasert oppfølging og behandling av kronisk syke Trondheim kommune, St. Olavs Hospital og SINTEF Jarl Reitan,

Detaljer

Sonitor Technologies Ultralydbasert IPS/RTLS

Sonitor Technologies Ultralydbasert IPS/RTLS Sonitor Technologies Ultralydbasert IPS/RTLS Janicke Ekelberg, Director Healthcare EMEA Innendørs Posisjoneringssystem (IPS) Å lokalisere, spore og sikre utstyr og mennesker i komplekse bygninger. Historikk

Detaljer

Jeg vil bo hjemme så lenge jeg kan! Teknologi og løsninger hos fru Paulsen; erfaringer fra innledende behovskartlegging Kristin Standal HelsIT 2011

Jeg vil bo hjemme så lenge jeg kan! Teknologi og løsninger hos fru Paulsen; erfaringer fra innledende behovskartlegging Kristin Standal HelsIT 2011 Jeg vil bo hjemme så lenge jeg kan! Teknologi og løsninger hos fru Paulsen; erfaringer fra innledende behovskartlegging Kristin Standal HelsIT 2011 Utgangspunkt Rapport: Fremtidens alderdom og ny teknologi

Detaljer

Bård Myhre SINTEF IKT. Innføringskurs i RFID februar 2008

Bård Myhre SINTEF IKT. Innføringskurs i RFID februar 2008 RFID Et blikk på teknologien Bård Myhre SINTEF IKT Innføringskurs i RFID februar 2008 3 Oversikt Mål Strukturere en lettere kaotisk RFID-verden Gjøre det enklere å forstå hva folk mener når de snakker

Detaljer

5 KRAVSPESIFIKASJON PASIENTVARSLINGSSYSTEM FAUSKE KOMMUNE

5 KRAVSPESIFIKASJON PASIENTVARSLINGSSYSTEM FAUSKE KOMMUNE Vedlegg 5 KRAVSPESIFIKASJON PASIENTVARSLINGSSYSTEM FAUSKE KOMMUNE Innhold Generelt:... 3 Befaring:... 3 Kravspesifikasjon... 3 Dekningsomfang:... 5 Kravspesifikasjon pasientvarsling Fauske sykehjem Generelt:

Detaljer

BRUK AV VELFERDSTEKNOLOGISKE LØSNINGER L I PLEIE OG OMSORGSTJENESTEN Teknologiens muligheter hva er fremtiden for dagens 60-åringer? Ski kommune Solrunn Hårstad Prosjektleder Velferdsteknologi VELFERDSTEKNOLOGI

Detaljer

EPILEPSI OG VARSLINGSHJELPEMIDLER

EPILEPSI OG VARSLINGSHJELPEMIDLER EPILEPSI OG VARSLINGSHJELPEMIDLER ABILIA SKREDDERSYR KOMPLETTE LØSNINGER Vi har et utvalg av hjelpemidler og mange års erfaring innenfor dette feltet. Ta gjerne kontakt med oss, så hjelper vi til med å

Detaljer

Innovasjon i kommunal sektor. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering

Innovasjon i kommunal sektor. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering Innovasjon i kommunal sektor Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering KS visjon En selvstendig og nyskapende kommunesektor Når ekspertene lager en trapp - lager brukerne en sti Når

Detaljer

Klar for eldrebølgen?

Klar for eldrebølgen? Alderdom i 2020 Klar for eldrebølgen? 11. juni 30. august Med støtte fra Helsedirektoratet Alderdom i 2020 Klar for eldrebølgen? 11. juni 30. august Innen 2035 vil Norge ha dobbelt så mange innbyggere

Detaljer

Velferdsteknologi hva og for hvem? Utfordringer knyttet til implementering av velferdsteknologi?

Velferdsteknologi hva og for hvem? Utfordringer knyttet til implementering av velferdsteknologi? Velferdsteknologi hva og for hvem? Utfordringer knyttet til implementering av velferdsteknologi? Førsteamanuensis Elin Thygesen Senter for ehelse og omsorgsteknologi Universitetet i Agder 22.05.2012 Elin

Detaljer

Helse- og omsorgstjenester i endring - velferdsteknologi i morgendagens omsorg. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering

Helse- og omsorgstjenester i endring - velferdsteknologi i morgendagens omsorg. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering Helse- og omsorgstjenester i endring - velferdsteknologi i morgendagens omsorg Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering Den beste omsorgen handler ikke bare om å hjelpe. Det handler

Detaljer

Høyere livskvalitet. -færre bekymringer

Høyere livskvalitet. -færre bekymringer Høyere livskvalitet -færre bekymringer Ny teknologi nye muligheter Allerede nå er det mulig å begynne en gradvis utbygging og foreta investeringer i forebyggende tiltak, kompetanse, ny teknologi, tekniske

Detaljer

Erfaringer med velferdsteknologi

Erfaringer med velferdsteknologi Erfaringer med velferdsteknologi Mål Nye løsninger ved bruk av velferdsteknologi skal bidra til at den enkelte bruker kan oppleve økt trygghet, mestring og livskvalitet i sin hverdag. Hva er velferdsteknologi?

Detaljer

Pleie og omsorgsforum 2012. Eldretilsynet - herunder ernæring Kommunal planleggingsprosjekt Velferdsteknologiprosjekt Kompetanseprosjekt

Pleie og omsorgsforum 2012. Eldretilsynet - herunder ernæring Kommunal planleggingsprosjekt Velferdsteknologiprosjekt Kompetanseprosjekt Pleie og omsorgsforum 2012 Eldretilsynet - herunder ernæring Kommunal planleggingsprosjekt Velferdsteknologiprosjekt Kompetanseprosjekt Tilsyn med tjenester til eldre bred satsning over flere år Utgangspunktet

Detaljer

Fra analog trygghetsalarm til digital velferdsteknologi

Fra analog trygghetsalarm til digital velferdsteknologi Fra analog trygghetsalarm til digital velferdsteknologi Telenors leveranser til Helse Norge Sykehuskommunikasjon Velferdsteknologi «Bo Hjemme Lenger» Nasjonal telefoni avtale Nasjonal datakommunikasjon

Detaljer

Safemate trygghet og bevegelsesfrihet. Moreto EDB AS www.safemate.no support@safemate.no Tlf: 08945

Safemate trygghet og bevegelsesfrihet. Moreto EDB AS www.safemate.no support@safemate.no Tlf: 08945 Safemate trygghet og bevegelsesfrihet Fleksibelt og enkelt Økt bevegelsesfrihet Safemate - et personlig alarmsystem Med ett tastetrykk kontaktes opp til fire alarmmottaker samtidig. Den første som besvarer

Detaljer

Bruk av lokaliseringsteknologi GPStil personer med demens

Bruk av lokaliseringsteknologi GPStil personer med demens Demenskonferanse Innlandet 2014 Bruk av lokaliseringsteknologi GPStil personer med demens Rådgiver/FoU Bjørg Th. Landmark Drammen kommune Trygge Spor effektstudien målsetting Dokumenter effekt av bruk

Detaljer

INNSPILL TIL KOMMUNER SOM VURDERER Å BENYTTE GPS SPORING.

INNSPILL TIL KOMMUNER SOM VURDERER Å BENYTTE GPS SPORING. INNSPILL TIL KOMMUNER SOM VURDERER Å BENYTTE GPS SPORING. SITUASJONSBESKRIVELSE I de siste årene har man opplevd utvikling i teknologi og lovverk innenfor området bruk av GSP Sporing av demente, - og de

Detaljer

Foto: Henning Tunsli. Trygge spor. GPS-løsning og tilhørende støttesystemer for personer med demens Innovasjonsprosjekt i offentlig sektor

Foto: Henning Tunsli. Trygge spor. GPS-løsning og tilhørende støttesystemer for personer med demens Innovasjonsprosjekt i offentlig sektor Foto: Henning Tunsli Trygge spor GPS-løsning og tilhørende støttesystemer for personer med demens Innovasjonsprosjekt i offentlig sektor Foto: Thor Nielsen Finansiering og prosjektdeltakere Prosjektet

Detaljer

Program. Pleie og omsorg, Helseinformatikk

Program. Pleie og omsorg, Helseinformatikk Program 09:15 Velkommen, Christina Bang-Olsen, Anne Berit Fossberg, Jan Henrik Olsen, Bærum kommune 09:20 Ordfører Lisbeth Hammer Krog Bærum kommune, Innovasjonssatsing 09:20 RFF-prosjekt Trygghetspakken

Detaljer

Omsorgsteknologi i eget hjem Eldrerådskonferansen i Hordaland 301012

Omsorgsteknologi i eget hjem Eldrerådskonferansen i Hordaland 301012 HiBs satsing på Teknologi i Helse og OMsorg Omsorgsteknologi i eget hjem Eldrerådskonferansen i Hordaland 301012 Mari S. Berge Stipendiat ved Høgskolen i Bergen og Senter for omsorgsforskning Vest 2006

Detaljer

HMS art.nr. 189259 FlexiBlink. Bruksanvisning. Mobiltelefonsender 4G/3G/GSM B-GSM1e

HMS art.nr. 189259 FlexiBlink. Bruksanvisning. Mobiltelefonsender 4G/3G/GSM B-GSM1e Bruksanvisning Mobiltelefonsender 4G/3G/GSM B-GSM1e Mobiltelefonsenderen anvendes når brukeren ikke bærer mobiltelefonen på seg. Når telefonen ringer, vil Mobiltelefonsenderen gi telefonsignal i FlexiBlink

Detaljer

Lier kommune Rådgivingsenheten

Lier kommune Rådgivingsenheten LL Lier kommune Rådgivingsenheten Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Vår ref: ELSO/2012/5802/F00 Deres ref: Lier 16.11.2012 Høring Bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi i

Detaljer

Rapport. Trygge spor - forstudie. GPS-løsning og tilhørende støttesystemer for fysisk aktivitet for personer med demens

Rapport. Trygge spor - forstudie. GPS-løsning og tilhørende støttesystemer for fysisk aktivitet for personer med demens - Åpen Rapport Trygge spor - forstudie GPS-løsning og tilhørende støttesystemer for fysisk aktivitet for personer med demens Forfattere Dag Ausen, Ingrid Svagård, Tone Øderud, Silje Bøthun, Yngve Dahl,

Detaljer

"Pårørendeskoler og samtalegrupper i demensomsorgen"

Pårørendeskoler og samtalegrupper i demensomsorgen Undervisningsfilmer Filmene er utviklet som en del av satsingen "Pårørendeskoler og samtalegrupper i demensomsorgen" og administreres av Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse og Nasjonalforeningen

Detaljer

Bo lenger hjemme Velferdsteknologi i Værnesregionen

Bo lenger hjemme Velferdsteknologi i Værnesregionen Bo lenger hjemme Velferdsteknologi i Værnesregionen Elin Wikmark Darell IT-leder Hva er velferdsteknologi? «Med velferdsteknologi menes først og fremst teknologisk assistanse som bidrar til økt trygghet,

Detaljer

Velferdsteknologi i Grimstad og Østre Agder Aktiv mestring 7.4.14 v/silje Bjerkås

Velferdsteknologi i Grimstad og Østre Agder Aktiv mestring 7.4.14 v/silje Bjerkås Velferdsteknologi i Grimstad og Østre Agder Aktiv mestring 7.4.14 v/silje Bjerkås Dagens tema Hva er velferdsteknologi Visningsarena for velferdsteknologi Nasjonalt velferdsteknologiprogram GericaMobilPleie

Detaljer

Tjenesteutvikling ved bruk av veikart for tjenesteinnovasjon

Tjenesteutvikling ved bruk av veikart for tjenesteinnovasjon Tjenesteutvikling ved bruk av veikart for tjenesteinnovasjon Kristin Standal Prosjektleder Nasjonalt program for velferdsteknologi KS Forskning, innovasjon og digitalisering Veikart for velferdsteknologi

Detaljer

Fokus. Kun Østre Agder og Fredrikstad som har fokus på digitalt tilsyn i NVP

Fokus. Kun Østre Agder og Fredrikstad som har fokus på digitalt tilsyn i NVP Østre Agder Fokus Kun Østre Agder og Fredrikstad som har fokus på digitalt tilsyn i NVP Bakgrunn for prosjektet Behov for andre løsninger! Utsagn fra nattevaktene: «Noen ganger våkner pasienten av at vi

Detaljer

TJENESTEUTVIKLING. Trygge spor

TJENESTEUTVIKLING. Trygge spor TJENESTEUTVIKLING Trygge spor Oversikt Litt om tjenestedesign Metodikk i Trygge spor II Noen funn Veien videre HVA ER TJENESTEDESIGN? DEFINISJONER "Service design is about arranging things so that people

Detaljer

KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Velferdsteknologi i Helse og omsorg

KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Velferdsteknologi i Helse og omsorg KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Velferdsteknologi i Helse og omsorg Hovedpunkt fra mandatet som det er satt fokus på Hvordan kan dagens teknologi bidra til å understøtte effektmålet for

Detaljer

-Nå tør jeg å sove alene på rommet mitt, for jeg vet at mamma og pappa kommer med en gang jeg trenger hjelp. Les mer: www.abilia.

-Nå tør jeg å sove alene på rommet mitt, for jeg vet at mamma og pappa kommer med en gang jeg trenger hjelp. Les mer: www.abilia. V a r s l i n g For folk flest er det å oppleve trygghet en viktig del av livet. Det å være trygg på at noen hjelper deg om du faller eller har behov for assistanse, kan være avgjørende for å opprettholde

Detaljer

Erfaringer fra utprøving av VFT i Sarpsborg Kommune. Seminar om Velferdsteknologi, kompetanse og innovasjon Hamar, 16.april 2015. Anita S.

Erfaringer fra utprøving av VFT i Sarpsborg Kommune. Seminar om Velferdsteknologi, kompetanse og innovasjon Hamar, 16.april 2015. Anita S. Erfaringer fra utprøving av VFT i Sarpsborg Kommune Seminar om Velferdsteknologi, kompetanse og innovasjon Hamar, 16.april 2015 Anita S. Sandtangen Hva ble testet Elektroniske medisindispensere Daglig

Detaljer

Velferdsteknologi utfordringer og muligheter. Versjon 1.0 26.03.2014 Bjørn Inge Furunes

Velferdsteknologi utfordringer og muligheter. Versjon 1.0 26.03.2014 Bjørn Inge Furunes Velferdsteknologi utfordringer og muligheter Versjon 1.0 26.03.2014 Bjørn Inge Furunes Befolkningsprognose for eldre frem til 2040 - Bodø Gruppen 67-79 år og gruppen eldre enn 80 Befolkningsprognose for

Detaljer

Hurtigmanual Tilpasset bruk på demente personer

Hurtigmanual Tilpasset bruk på demente personer Hurtigmanual Tilpasset bruk på demente personer Vannbestandig Konfigurerbar strømstyring Støtter diverse tilbehør CE/FCC/PTCRB/Anatel Sertifisert GL200 er en kraftig GPS sporingsenhet og egner seg godt

Detaljer

Velfredsteknologi Utfordringer og muligheter! Bjørg Landmark, Leder UHT Buskerud Sissel Eriksen, Fagrådgiver Drammen kommune

Velfredsteknologi Utfordringer og muligheter! Bjørg Landmark, Leder UHT Buskerud Sissel Eriksen, Fagrådgiver Drammen kommune Velfredsteknologi Utfordringer og muligheter! Bjørg Landmark, Leder UHT Buskerud Sissel Eriksen, Fagrådgiver Drammen kommune 24.03.2014 Erfaringer; Velferdsteknologi kan bidra til at enkeltindividet gis

Detaljer

ERFARINGER MED BRUK AV GPS. Mars 2015 Anne Berit Fossberg, anne.fossberg@baerum.kommune.no Rådgiver PLO helseinformatikk Bærum Kommune

ERFARINGER MED BRUK AV GPS. Mars 2015 Anne Berit Fossberg, anne.fossberg@baerum.kommune.no Rådgiver PLO helseinformatikk Bærum Kommune ERFARINGER MED BRUK AV GPS Mars 2015 Anne Berit Fossberg, anne.fossberg@baerum.kommune.no Rådgiver PLO helseinformatikk Bærum Kommune GPS I Bærum har det totalt vært 25 kvinner og 20 menn som har prøvd

Detaljer

SLUTTRAPPORT- Midt Norske Læringsnettverk Pasientvarslingsanlegg i Trondheim Kommune

SLUTTRAPPORT- Midt Norske Læringsnettverk Pasientvarslingsanlegg i Trondheim Kommune SLUTTRAPPORT- Midt Norske Læringsnettverk Pasientvarslingsanlegg i Trondheim Kommune Innledning I Trondheim kommune er det 30 helse- og velferdssenter. De nye helse- og velferdssenterne er komplekse bygg

Detaljer

Hjem Produktliste. Leilighet Kontakt oss. Treningsleiligheter ved Egge Helsetun. Spillteknologi GPS

Hjem Produktliste. Leilighet Kontakt oss. Treningsleiligheter ved Egge Helsetun. Spillteknologi GPS Velferdsteknologi Treningsleiligheter ved Spillteknologi GPS Bruk Adobe Reader til denne presentasjonen. Høyreklikk på verktøyraden og velg "Sidenavigering>Forrige visning" som vist nedenfor. Du vil da

Detaljer

Samhandling på tvers erfaring fra interkommunale team Kartlegging av behov for samhandling og deling av informasjon i den kommunale helsetjenesten

Samhandling på tvers erfaring fra interkommunale team Kartlegging av behov for samhandling og deling av informasjon i den kommunale helsetjenesten Samhandling på tvers erfaring fra interkommunale team Kartlegging av behov for samhandling og deling av informasjon i den kommunale helsetjenesten Elin Thygesen Elisabeth Holen Rabbersvik Rune Fensli Senter

Detaljer

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020 Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020 På lag med deg for din helse Innledning Helsetjenesten står overfor en rekke utfordringer de nærmeste årene. I Helse Midt-Norges «Strategi 2020» er

Detaljer

Alarmen er slått av. Alarmsystemet Easy Series Sikkerhet på en enkel måte med wlsn* * trådløst lokalt sikkerhetsnettverk

Alarmen er slått av. Alarmsystemet Easy Series Sikkerhet på en enkel måte med wlsn* * trådløst lokalt sikkerhetsnettverk Alarmen er slått av Alarmsystemet Easy Series Sikkerhet på en enkel måte med wlsn* * trådløst lokalt sikkerhetsnettverk 2 Sikkerheten kommer først Du vil selvsagt tilby best mulig sikkerhet for hjemmet

Detaljer

Hvordan ta i bruk GPS for personer med demens?

Hvordan ta i bruk GPS for personer med demens? Ny tjenestemodell for implementering av GPS som en del av tjenestetilbudet Hvordan ta i bruk GPS for personer med demens? Fagdag: Innovasjon og velferdsteknologi Sølvberget, Stavanger kulturhus 12. november

Detaljer

Velferdsteknologi «Trygg sammen»

Velferdsteknologi «Trygg sammen» Velferdsteknologi «Trygg sammen» Et felles prosjekt mellom Gran kommune og Lunner kommune Prosjektbeskrivelse Gran kommune og Lunner kommune Foreløpig utgave, mai 2015 Bakgrunn Velferdsteknologi (VFT)

Detaljer

Vedlegg 7 b til Kommunedelplan helse og omsorg 2015 2026 i Lindesnes kommune

Vedlegg 7 b til Kommunedelplan helse og omsorg 2015 2026 i Lindesnes kommune Vedlegg 7 b til Kommunedelplan helse og omsorg 2015 2026 i Lindesnes kommune Bakgrunnsdokument for kommunedelplan helse og omsorg: Demens Livskvalitet, trygghet og mening i hverdagen. Dokumentet er i hovedsak

Detaljer

GPS enheter. Vi prosjekterer for deg! Utfordre oss! Vårt totale sortiment dekker de fleste behov: Automated Vehicle Location AVL.

GPS enheter. Vi prosjekterer for deg! Utfordre oss! Vårt totale sortiment dekker de fleste behov: Automated Vehicle Location AVL. GPS enheter Vårt totale sortiment dekker de fleste behov: Automated Vehicle Location AVL Flåtestyring Leasingbiler Utleie/utlånsbiler Taxi/ offentlig transport Kjørebok Person sporing VIP Alenearbeid Mental

Detaljer

Erfaringer med hjelpemidler til yngre personer med demens Stavanger, 26. februar 2015 Torhild Holthe Ergoterapeut MSc, spesialist i eldres helse

Erfaringer med hjelpemidler til yngre personer med demens Stavanger, 26. februar 2015 Torhild Holthe Ergoterapeut MSc, spesialist i eldres helse Erfaringer med hjelpemidler til yngre personer med demens Stavanger, 26. februar 2015 Torhild Holthe Ergoterapeut MSc, spesialist i eldres helse Det å gå rundt med Alzheimer, - det tar plass (Kristian

Detaljer

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud 1. Seksjon Palliasjon - organisering November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Palliasjon Palliasjon er aktiv lindrende behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og

Detaljer

25.08.2015. Mestringsteknologier: - for å bedre kunne mestre egen helse. Helsedirektoratet definerer fire teknologiområder:

25.08.2015. Mestringsteknologier: - for å bedre kunne mestre egen helse. Helsedirektoratet definerer fire teknologiområder: HVORDAN KAN OMSORGSTEKNOLOGI BRUKES I SPESIALISTHELSETJENESTE N? A L F H E N R I K A N D R E A S S E N FA G D I R E K T Ø R, H E L S E B E R G E N Omsorgsteknologi: Aktuelle bruksområder spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Helhetlige(løsninger(for(helse/(og( omsorgsektoren( Morten(Andresen,(M.Sc.( Ima;s(AS( 090423 Man mal PowerPoint

Helhetlige(løsninger(for(helse/(og( omsorgsektoren( Morten(Andresen,(M.Sc.( Ima;s(AS( 090423 Man mal PowerPoint Helhetlige(løsninger(for(helse/(og( omsorgsektoren( Morten(Andresen,(M.Sc.( Ima;s(AS( Agenda( Hvem(er(vi(?( Dagens(situasjon(og(behov( Ima;s(visjon(og(løsninger( Prak;ske(eksempler( Hvorfor(Ima;s( Oppsummering(

Detaljer

Pilotprosjekt: Lokaliseringsteknologi. Leonila Juvland Spesialsykepleier Demensteam

Pilotprosjekt: Lokaliseringsteknologi. Leonila Juvland Spesialsykepleier Demensteam Pilotprosjekt: Lokaliseringsteknologi Leonila Juvland Spesialsykepleier Demensteam Organisering Metode og gjennomføring Tverrfaglig prosjektgruppe bestående av seks ressurspersoner fra helse- og velferd

Detaljer

Ressurssenter for demens. Utfordringer og muligheter i hverdagen

Ressurssenter for demens. Utfordringer og muligheter i hverdagen Ressurssenter for demens Utfordringer og muligheter i hverdagen HVA ER VIKTIG FOR PERSONEN MED DEMENS Mestring ivareta funksjoner så lenge som mulig tilpasse omgivelsene Gode stunder og gylne øyeblikk

Detaljer

Hvordan jobber USH Akershus med velferdsteknologi

Hvordan jobber USH Akershus med velferdsteknologi Hvordan jobber USH Akershus med velferdsteknologi - erfaringer fra et lett fremoverlent sykehjem Arnfinn Gisleberg institusjonsleder Lørenskog sykehjem Utviklingssenter for sykehjem i Akershus Lørenskog

Detaljer

Helse- og velferdsteknologi

Helse- og velferdsteknologi KS Nord Trøndelag ; Strategikonferansen, Steinkjer 16.02. 2011 v/ Spesialkonsulent Lars Roger Sandin, Enhet for service og internkontroll helse og velferd. Helse- og velferdsteknologi Foto: Carl-Erik Eriksson

Detaljer

Utfordringer og muligheter i hjemmetjenester til personer som lever med demens. Bergen Kommune

Utfordringer og muligheter i hjemmetjenester til personer som lever med demens. Bergen Kommune Utfordringer og muligheter i hjemmetjenester til personer som lever med demens Bergen Kommune Utfordring Å sikre at pasient og pårørende opplever kvaliteten på omsorgen som god nok uavhengig av hvem som

Detaljer

Velferdsteknologi og omsorg

Velferdsteknologi og omsorg Velferdsteknologi og omsorg -Høyere livskvalitet -Færre bekymringer Tor Sætrang 08.09.10 Tor Sætrang Vært en del av norsk IKT-bransje siden 1986 Seriegründer - første gründerskap 1997 Gründer/Daglig leder

Detaljer

Bolig og velferdsteknologi i demensomsorgen

Bolig og velferdsteknologi i demensomsorgen Bolig og velferdsteknologi i demensomsorgen Oppdrag fra Helsedirektoratet: 1. Hvordan tilpasse boligen? Oppdrag fra Helsedirektoratet: 2. Hvordan bo lengre hjemme ved bruk av velferdsteknologi? Bakgrunn

Detaljer

Fra BESTA-prosjektet 1993-96 til nå - Erfaringer vi kan ta med oss videre

Fra BESTA-prosjektet 1993-96 til nå - Erfaringer vi kan ta med oss videre Fremtidens eldreboliger og smarthusteknologi InnoMed Tønsberg 16. oktober 2008 Fra BESTA-prosjektet 1993-96 til nå - Erfaringer vi kan ta med oss videre Sidsel Bjørneby GERIA- Oslo kommunes ressurssenter

Detaljer

Velferdsteknologi i morgendagens helse- og omsorg. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering

Velferdsteknologi i morgendagens helse- og omsorg. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering Velferdsteknologi i morgendagens helse- og omsorg Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering Den beste omsorgen handler ikke bare om å hjelpe. Det handler også om å gjøre folk i stand

Detaljer

ASCOM telecare IP TRÅDLØST PASIENTSIGNAL MED POSISJONERING GIR NYE FORDELER TIL ELDREOMSORGEN

ASCOM telecare IP TRÅDLØST PASIENTSIGNAL MED POSISJONERING GIR NYE FORDELER TIL ELDREOMSORGEN ASCOM telecare IP TRÅDLØST PASIENTSIGNAL MED POSISJONERING GIR NYE FORDELER TIL ELDREOMSORGEN 2 ASCOM telecare IP En aldrende og mer krevende befolkning, underbemanning, aldersrelaterte sykdommer og færre

Detaljer

HELSE OG SOSIAL. Erfaringsrapport Samspill Pilotering av lokaliseringsteknologi (GPS) i Kristiansand kommune

HELSE OG SOSIAL. Erfaringsrapport Samspill Pilotering av lokaliseringsteknologi (GPS) i Kristiansand kommune HELSE OG SOSIAL Erfaringsrapport Samspill Pilotering av lokaliseringsteknologi (GPS) i Kristiansand kommune SAMMENDRAG Kristiansand kommune har som en del av Samspill-prosjektet tatt i bruk varslings-

Detaljer

Velkommen til nettverksmøte!

Velkommen til nettverksmøte! Wireless life science Testbed and Network WTN Trådløs pasient Velkommen til nettverksmøte! SINTEF, Oslo, 7. desember 2006 Dag Ausen SINTEF IKT Prosjektleder WTN Dag.Ausen@sintef.no Mob: 930 59 316 Agenda

Detaljer

Presentasjon Senter for telemedisin og samhandling

Presentasjon Senter for telemedisin og samhandling Presentasjon Senter for telemedisin og samhandling Per Waardal Bergen kommune okt 2010 per.waardal@bergen.kommune.no IKT /tekn oppgaver Systemkoordinasjon av fagsystemet i helse og omsorg/pasientjorunalen

Detaljer