Ukraina etter Sovjetunionen [ SIDE 6 ] Rørvik blir merkevare for god sjømat [ SIDE 16 ] Forum for visningsanlegg i havbruk [ SIDE 26 ]

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Ukraina etter Sovjetunionen [ SIDE 6 ] Rørvik blir merkevare for god sjømat [ SIDE 16 ] Forum for visningsanlegg i havbruk [ SIDE 26 ]"

Transkript

1 NUMMER Ukraina etter Sovjetunionen [ SIDE 6 ] Rørvik blir merkevare for god sjømat [ SIDE 16 ] Forum for visningsanlegg i havbruk [ SIDE 26 ] Dei bortkomne sønene [ SIDE 28 ]

2

3 Egenskaper Stalam tineteknologi: Tineprosess på kun få minutter Uniformt resultat Ingen avrenning Null bakterievekst Kontinuerlig prosess Kostnadseffektiv Ta kontakt med oss for en nærmere presentasjon av teknologien. Tlf : e-post: Hjemmeside: Kirkeveien 59, 1363 Høvik

4 INNHOLD Ukraina etter Sovjetunionen sjømaten gjennom 25 turbulente år 6 NM I SJØMAT 2014 meld deg på! 10 Opplevelsesrik sjømatuke for engasjerte elever 12 Rørvik blir merkevare for god sjømat 16 Seniortanken spør om fremtiden i norsk havbruksnæring 18 Asbjørns spalte: Rekordgjedda i Øyeren 20 Kamskjell en bærekraftig ressurs å ta vare på! 22 Forum for visningsanlegg i havbruk 26 Dei bortkomne sønene 28 Østerselskere besinn dere! 30 Lavendel Hygiene AS ønsker å tilby effektive hygieneløsninger 32 Kvaliteten på norsk fisk: På rett vei men ikke i mål! 34 Advokatens hjørne: Rullerende gjennomsnitts-mtb 36 Samarbeid skal sikre eksportsuksess for norsk fisk 38 Rett fra rogna: Nei til giftdumping i Repparfjorden 41 Unge konsumenter vil ha sjømat! 42 Kjøkkenbenken: Skrei med rødbeter og lakris 45 Design får kunden på kroken 46 FIAS-NYTT 49 SJØMATNYTT 52 NORSK SJØMAT gis ut av NORSKE SJØMATBEDRIFTERS LANDSFORENING. Redaktør: Svein A. Reppe Administrerende direktør i NSL: Svein A. Reppe Trondheim: Telefon Telefax Mobil Adresse: Pb. 639 Sentrum, 7406 Trondheim Besøksadresse: Dronningens gt. 7 Redaksjonsråd: Jurgen Meinert Frode Kvamstad Kari Merete Griegel Kristin Sæther Annonsesalg: Kathrine Schjetne Telefon Mobil Web: Abonnementspris: kr. 490,- pr. år Abonnementet løper til det sies opp. Forsidefoto: Halvor Mortensen Grafisk design: Britt-Inger Håpnes Trykk: Trykkpartner AS ISSN Bladet er trykket på miljøpapir. 4 NORSK SJØMAT

5 LEDER 2014, ikke 1914 Under første verdenskrig, som startet i 1914 ble det brukt mye rart på begge sider av fronten for å kunne ta livet av hverandre. Ikke alle stridsmidler var kuler og eksplosiver, og bruken av kjemikalier var utstrakt. Hundre år senere sliter franskmennene fortsatt med ettervirkningene av kjemikaliebruken, særlig gjelder dette områdene rundt Somme, hvor et av de verste slag verden har sett raste i Etterlatenskapene i terrenget utgjør en risiko den dag i dag for mennesker, dyr og planter. Første verdenskrig var en kraftig lærepenge om bruken av kjemikalier i krig og resulterte allerede i 1925 til et forbud mot bruk av bla stridsgasser. Dette har vi klart å overholde siden, kanskje da rent bortsett fra i noen få despotiske styrte land. Norge fremstilles av oss selv som selve symbolet på renhet i naturen. Det være seg i fjell, eller i skog, på sjø og i vann. Vi bruker dette argumentet både som lokkemiddel for å trekke turister og når vi skal ut i verden for å markedsføre vår fisk. Det har virket hver gang med noen få unntak. Jeg husker ennå da en utrangert russisk atomubåt sank under slep i Barentshavet. Da kom spørsmålene haglende fra utlandet og vi måtte bruke mye krefter på å overbevise, særlig japanerne, om at norsk fisk fortsatt var trygg å spise. Skjønner dem godt jeg ut fra deres ståsted når det gjelder stråling og risiko. Nærings- og fiskeridepartementet ga for kort tid siden grønt lys på dumping (de kaller det deponering for syns skyld) av inntil 2 millioner tonn gruveslam årlig i Repparfjorden i Vest-Finnmark. Man antar at det kan være nok kobber i fjellene rundt Kvalsund til drift i 20 til 30 år. Holder dette stikk blir det i mine øyne nesten ubegripelig mye avfall på bunnen av en liten fjordtarm. Utslippene er konsekvensutredet, sikkert vegger opp og vegger ned, i forhold til risiko får nærmiljø og fisk. Det er imidlertid ikke der det største problemet vil oppstå, de vil oppstå når vi skal forklare omverdenen dette. At vi i Norge, med de klare og rene arktiske farvann, kan tillate slik forurensing i habitatet til fisken? Jeg tror vi kommer til å få kjempeproblemer i mange av våre eksportmarkeder når dette blir kjent. Hva vet en kineser, eller en japaner om at dette ikke er farlig? Og hva vet en utlending om geografien i Norge? For dem kan jo like gjerne Repparfjorden ligge på Helgeland, det området som kanskje har det største vekstpotensiale for oppdrettsfisk i hele Norge? I 2014 er det ikke krig i vår del av verden og vår nasjonaløkonomi er heller ikke akkurat skranten. Kobberet i fjellene rundt Repparfjorden forsvinner ikke, og vi har derfor tid til å vente med utvinningen til enten kobberpris, eller teknologi tillater en driftsform hvor det ikke er nødvendig å kaste søppla over gjerdet til naboen for å få det til å gå rundt. For første gang setter jeg min lit til at Miljødirektoratet får stoppet elendigheten. Klarer de ikke det legges det et grunnlag for at flere lignende prosjekter, kysten rundt, kan bli iverksatt. Må vi være nødt til å skrive år 2114 før vi har lært? NSL NORSKE SJØMATBEDRIFTERS LANDSFORENING (NSL), er en landsdekkende bransjeforening for fiskeri- og havbruksnæringen. Alle bedrifter som produserer eller omsetter fisk og sjømat kan bli medlemmer i NSL. NSL har i dag medlemsbedrifter innen områdene eksportører, grossister, foredlingsbedrifter, fiskemottak, slakterier, detaljister og oppdrettere. Vi ivaretar medlemsbedriftenes felles interesser av næringspolitisk, økonomisk og faglig art. Fagbladet Norsk Sjømat er en del av dette arbeidet. NSL har et styre av tillitsvalgte og egne fagutvalg. Administrasjonen sitter i Trondheim. NORSK SJØMAT

6 Jan Eirik Johnsen, landansvarlig Ukraina, Norges sjømatråd Ukraina etter Sovjetunionen sjømaten gjennom 25 turbulente år Det tapte tiår samfunnet kollapser Da Sovjetunionen ble oppløst i slutten av 1991 erklærte Ukraina seg som selvstendig stat. Den nye staten med nesten 50 mill. innbyggere opplevde, som alle de andre tidligere sovjetrepublikkene, en nærmest total kollaps i samfunnsstrukturene og det økonomiske systemet over natta. Levekårene som for mange hadde vært harde nok under Sovjetunionen ble atskillig verre, og 1990-tallet omtales ofte som det tapte tiår i disse landene. Sjømatsektoren ble på ingen måte skånet for kollapsen i Ukraina, og både egenproduksjonen (fiske og oppdrett) og konsumet falt brått og dypt. For egenproduksjonen sin del har denne ikke tatt seg opp. I 1995 var den på ca tonn, men falt til tonn i 2005 og videre til tonn i Sjømatkonsumet stupte fra 17,5 kg per pers per år i 1990 til 10 kg i 1992 og helt ned til i 5,4 kg i Selv om Ukraina hadde en negativ utvikling i bruttonasjonalprodukt (BNP) gjennom 1990-tallet kom importen av fisk og sjømat i gang fra 1993 med i underkant av tonn, og i 1999 var importen kommet opp i ca tonn. Denne økningen var hovedsakelig for å kompensere for fallet i egenproduksjonen. Fokuset var på billige fiskearter og utvalget for konsument var hovedsakelig fryste, røkte, saltede eller hermetiske produkter. Den norske eksporten til det uavhengige Ukraina kom i gang i 1993 med beskjedne 37 tonn med en verdi av kroner. Norge skulle imidlertid raskt bli en viktig leverandør og stod i 1999 for 31 % av importen med tonn til en verdi av 184 mill. kroner. Imidlertid var dette bare en forsmak på hva som skulle skje utover 2000-tallet. Fugl Føniks opp av asken Fra år 2000 og frem til 2008 opplevde Ukraina en betydelig økonomisk oppsving som ga økt kjøpekraft, en rask utbygging av retailsektoren og ikke minst utbygging av logistikk- og distribusjonsinfrastruktur. Fra en situasjon der utviklingen i BNP på 6 NORSK SJØMAT

7 TEKST: JAN EIRIK JOHNSEN, NORGES SJØMATRÅD 1990-tallet var negativ, snudde det i Den positive utviklingen fortsatte frem til slutten av I denne perioden økte råvarepriser internasjonalt og dermed fikk Ukraina økte inntekter fra eksport av bl.a. stål og metall fra Donbass-området. Oransjerevolusjonen i 2005 var i hovedsak en politisk krise og gav ikke de store økonomiske utslagene. Revolusjonen førte imidlertid til en vestvending av Ukraina og økt fokus på WTO og EFTAprosessene, samt tettere samarbeid med EU. Både Oransjerevolusjonen og situasjonen Ukraina er i nå viser tosidigheten i landet og understreker hvordan landet fra innsiden dras mot både Russland og Europa. Norges eksport til Ukraina akselererte kraftig fra år 2000 og nådde en foreløpig topp i 2009 med tonn, som da var 43 % av den totale importen Ukraina hadde av sjømat. Fugl Føniks møter veggen Da den internasjonale finanskrisen slo innover Ukraina i september 2008 samtidig som Russland skrudde opp gassprisene ble det klart at den ukrainske økonomien var alt annet enn robust. Det internasjonale pengefondet (IMF) gikk inn med 15.3 mrd. dollar for å stabilisere økonomien samtidig som en rekke krav ble stilt for å styrke realøkonomien. Dette førte i mange tilfeller til at Ukraina iverksatte illegitime tiltak som rammet den internasjonale handelen for å styrke sin egen økonomi. Fra 2000 til slutten av 2008 var Ukraina et av de raskest voksende markeder for sjømat. I 2008 var importen av fisk og sjømat kommet opp i tonn selv om finanskrisen satte bremsene kraftig på i siste kvartal. Etter finanskrisen har importen etablert seg på et lavere nivå enn før volummessig, men det har skjedd en dreining fra billigere fryst pelagisk fisk til fersk laks og ørret. I så måte ligner utviklingen i Ukraina på andre øst-europeiske land der økt kjøpekraft og en betydelig utvikling i retailsektoren samt logistikk og distribusjon har medført en kraftig økning i omsetningen av fersk fisk, og da spesielt norsk laks og ørret. Samtidig er kvotereduksjonen på NVG-sild fra 2009 og fremover en viktig del av forklaringen på reduksjonen av eksportvolumet til Ukraina. Matkulturen i Ukraina utvikling i favør av sjømat Ukrainsk matkultur har tradisjonelt vært preget av høyt konsum av kornprodukter i tillegg til høyt kjøttkonsum, særlig svinekjøtt og i de siste årene kylling. Ukrainerne har sterke tradisjoner for konsum av fet fisk/pelagisk fisk som tradisjonelt har vært omsatt lettsaltet, konservert (saltet, røkt) og hermetisert. Sjømat har tradisjonelt vært servert kald, på festbord eller som snacks, og det er en hovedvekt av fete fiskearter som konsumeres på denne måten. Fersk sjømat har relativt høy pris sammenlignet med andre proteinrike matvarer som f.eks. kylling og svin. Lite kunnskap om tilberedning har også vært en begrensning for økningen av sjømatkonsumet utover de matrettene som allerede er etablert i kostholdet, men dette er i ferd med å endre seg. Sjømat er i dag i urbane strøk oppfattet som trendy og sunt. Sjømat trekkes i økende grad frem av kostholdseksperter NORSK SJØMAT

8 Moderne supermarked i Kiev. og andre opinionsdannere som en viktig del av et sunt og sofistikert levesett. Både hjemmekonsum og konsum på restaurant påvirkes av europeiske og asiatiske mattrender, og da særlig sushitrenden, noe som har gjort sjømat mer synlig og populær. Ny kollaps eller styrket av krisen? Importregimet for fisk og sjømat i Ukraina har frem til i dag vært en betydelig utfordring. De senere årene har markedet i økende grad blitt underlagt ulike kontrollinstitusjoner og tiltak. Stadig nye veterinære krav samt innføring av indikative priser (minste innfortollingsverdi) har gitt grobunn for økt korrupsjon og økte kostnader for importører og produsenter. Selv om Ukraina ble medlem i WTO i 2008 og inngikk en frihandelsavtale med EFTA i 2012 så har det så langt ikke gitt betydelige forbedringer i rammene for handel med sjømat. På sikt bør imidlertid WTO- og EFTA-forpliktelsene kunne gi mer fordelaktige vilkår for sjømathandelen med Ukraina, forutsatt en reell vilje fra myndighetenes side. Samtidig bør det nevnes at medlemskapet i WTO sammenfalt med finanskrisen, og dermed vanskeliggjorde implementeringen av nye krav og tilpasninger som i mange tilfeller rammet ukrainsk industri og næringsliv. Kapitalmarkedet i Ukraina, med sine begrensede muligheter for lån og kreditter, har lagt betydelige begrensninger for den økonomiske utviklingen i Ukraina og samhandel med utlandet. Av den grunn har f.eks. GIEKs eksportkredittgarantier vært av stor viktighet for å fasilitere eksporten av norsk sjømat til Ukraina. Tidligere fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen taler til norske og ukrainske sjømataktører på et seminar i regi av Norges sjømatråd i Kiev i mars En uunngåelig konflikt? Etter å ha forhandlet i flere år med EU erklærte president Viktor Janukovitsj den 21. november at Ukraina likevel ikke kom til skrive under avtalen om frihandel og samarbeid. Erklæringen kom bare dager før avtalen skulle skrives under på et EU-toppmøte i Vilnius (29. november). Dette var starten på en prosess som har ført til dødelige opptøyer, regjeringsavgang, avsettelse av president Janukovitsj, russisk anneksjon av Krim og den mest spente geopolitiske situasjonen mellom Russland og Vesten etter Sovjetunionens fall. Det kan se ut som om president Janukovitsj, stilt overfor en dyp økonomisk krise og en forestående de facto konkurs, 8 NORSK SJØMAT

9 forsøkte å få EU og Russland til å overby hverandre for å berge Ukrainas økonomi mot å tilby geopolitisk innflytelse. I et så splittet land som Ukraina var en så rask og drastisk kursendring som Janukovitsj forsøkte seg på nødt til å skape kraftige reaksjoner. Samtidig er det klart at også et valg om tettere tilnærming til EU kunne ha skapt reaksjoner i øst og sør. En så urolig politisk og økonomisk situasjon som Ukraina har vært og er i, gir seg nødvendigvis utslag også i samhandelen med omverden. For sjømathandelen med Norge, som er vårt anliggende, kan vi så langt konstatere følgende: Den politiske uroen har ikke direkte påvirket vilkårene for norsk sjømateksport til Ukraina utover de dagene de alvorligste opprørene fant sted i Kiev og kommunikasjonen i byen stanset opp. Den politiske uroen har imidlertid i tett samspill med den økonomiske situasjonen gjort at den lokale valutaen har svekket seg med ca. 12 % siden nyttår, noe som gir økte kostander for importørene. Samtidig har redusert tilgang til valuta, innskjerpede vilkår for å kjøpe og sende valuta ut av landet, ytterligere økt risikoen for importørene. Svekket økonomi hos importørene, og spesielt de som også er produsenter, i forkant av krisen som bl.a. er et resultat av høye råstoffpriser og begrensede muligheter for å øke pris ut mot konsument, har ført til innstramminger i eksportkredittforsikringsordningene. Dette stiller igjen økte krav til importørene og/eller øker risiko hos eksportørene. «Ennå er ikke Ukraina død» Det er for tidlig å konkludere når det gjelder hva som vil skje med sjømatkonsumet og dermed importen av sjømat i Ukraina som følge av den politiske og økonomiske krisen. Vi kan slå fast at sjømateksporten fra Norge i liten grad var berørt av situasjonen frem til i februar. Da bremset imidlertid eksporten kraftig opp som følge av overnevnte grunner. Ser vi på hva som skjedde under finanskrisen i slutten av 2008 og i 2009 ser vi at restitusjonskraften i det ukrainske samfunnet var svært sterk. Finanskrisen førte til en dreining fra kostbare fiskearter (fersk laks og ørret) mot billigere arter (pelagisk), men denne var bare midlertidig. En slik dreining er naturlig ut i fra konsumentens perspektiv i en økonomisk vanskelig situasjon, men samtidig utgjør den lange realiseringstiden som fryste pelagiske produkter har, en økt risiko for importører og produsenter, noe som kan dempe etterspørselen dersom den økonomiske usikkerheten vurderes som stor også fremover. Fersk laks og ørret med kort realiseringstid medfører i så måte en mindre risiko selv om konsumet reduseres noe. Valutaens utvikling og utviklingen i kjøpekraften samt hvor fort man oppnår en stabil politisk og økonomisk situasjon vil være avgjørende for hvor raskt restitusjonen kan skje. Selv om ikke starten på Ukrainas nasjonalsang («Ennå er ikke Ukraina død») er av det lystige laget, så har Ukraina gang på gang de siste 25 årene vist en formidabel evne til å reise seg. Og hver gang Ukraina har reist seg, så har også etterspørselen etter norsk sjømat fulgt etter Volum laks og ørret Volum pelagisk Verdi pelagisk Verdi laks og ørret Volum i tonn Verdi i 1000 kr Norsk eksport av laks, ørret og pelagiske arter til Ukraina de siste 20 år. NORSK SJØMAT

10 NM I SJØMAT 2014 meld deg på! NM i Sjømat er klar for nye deltakere og nye utfordringer. Konkurransen er en flott arena for å vise frem entusiasmen og kunnskapen for sjømathandlerfaget. I fjor ble finalen gjennomført under Matstreif i Oslo. Her fikk vi vist frem dyktige finalister og flott sjømat til svært mange tilskuere. Målet for NM i Sjømat er å bidra til kompetanseheving og entusiasme til faget blant de som arbeider bak fiskedisken. Mediefokus rundt konkurransen og god økning i deltakelse viser at konkurransen oppnår disse målene. Årets konkurranse består av 2 uttakskonkurranser og finale. I år skal det også gjennomføres nordisk mesterskap. PÅMELDING Frist for påmelding er 15. mai 2014 Navn: Adresse: Postnr.: Poststed: Telefon: Mobil: Melder seg på som deltaker i den regionale konkurransen: n 27. mai Nannestad vg. skole n 20. juni Kristiansand Sett kryss på stedet du skal delta. Arbeidssted: Postadresse: Telefon: Faks: Påmelding sendes til Britt Kristiansen: (kontaktperson Mobil: ) 10 NORSK SJØMAT

11 NORSK SJØMAT

12 Terje Breivik satt stor pris på god hjelp fra Stian som hjelper til med sorteringa, mens han selv koker rekene. Opplevelsesrik sjømatuke for engasjerte elever Etter noen intense dager på jakt etter marine skatter langs Namdalskysten kunne åtte engasjerte elever fra mat/restaurantfag, akvakultur og naturbruk kvittere med et festbord med sjømatretter vi seint vil glemme. Vi kan by på tørket og fritert svømmeblære av torsk på seng av tang, laks med smørsaus på rugbrød med fritert fingertare, laksetartar, rekecoctail med strandsnegl pyntet med fritert fingertare, torsk med tørket torskeskinn, rekerogn på egg med fritert fingertare, torsk med baconbiter og ertepuré alt basert på lokale og ferske marine råvarer, forteller stolte elever til gjestene sine. Samarbeidsprosjekt Sjømatuka er et samarbeidsprosjekt mellom Val- og Ytre Namdal videregående skole, MARIN-ka.no ved Kari H. B. Andresen og lokale sjømatbedrifter. Tanken har vært at elevene skal følge lokale marine arter fra deres oppvekstområder, via fisker/ oppdretter, foredling og til slutt servere dem som spennende retter. Ideen til opplegget er basert på boka Velkommen av havet mer enn en kokebok skrevet av Kari H. Bachke Andresen, hvor en følger sju marine arter fra fisker til tallerken. Kurset ble innledet med noen korte foredrag slik at elevene skulle få en forståelse av hvilke arter de har i nærområdet og hvorfor de er her. Fiskarlaget fortalte om fiskeriene som foregår i Trøndelag og i Namdalen, mens Fiskeridirektoratet orienterte om hvordan artene blir forvaltet for å opprettholde livskraftige bestander. Men først og fremst foregikk læringen i fjæra, i båten på sjøen, hos bedriftene og på kjøkkenet. Nye og spennende smaker Brett på brett med delikatesser ble båret ut fra kjøkkenet av elevene etter noen hektiske morgentimer over grytene før gjestene fra de involverte bedriftene, Vikna kommune, pressen og fra Ytre Namdal videregående skole satt seg til bords og kunne smake! Men før de var kommet så langt hadde elevene både vært med på høsting av tare i fjæra, tråling etter reker, foredling av laks og mottak av torsk, fiskemat produksjon, 12 NORSK SJØMAT

13 [ ] TEKST OG FOTO: KARI H. BACHKE ANDRESEN eksperimentering og matlaging på kjøkkenet sammen med kjøkkensjef Andreas Holmboe og kokkelærling Tomasz Cleslik ved Norveg i Rørvik. De var både vertskap for å servere elevene sine varianter av lokal sjømat første dag, deltakere på tarehøstinga og den kokkefaglige kompetansen denne uka. Vi har gjort oss kjent med mange nye og spennende smaker og retter disse dagene, og har lært mye om bakgrunnen til de ulike artene fortalte Andreas Anker- Hansen fra kokk og servitørlinja da han ble intervjuet av NRK-Trøndelag i forbindelse med prosjektet. På kjøkkenet hadde nok elevene allerede plukket ut noen favoritter blant råvarer og retter. Mest positivt overrasket var de til at sprøstekt fingertare smakte så godt, og at den gjorde seg godt som tilbehør ved flere retter. Men Anker- Hansen er nok litt mer skeptisk til om gjestene ville sette pris på karamellis med tare og fritert lakse- og torskeskinn. Kan all tare spises? Spør elevene og rekker fram et stort eksemplar av fingertare. Javisst, ingen tare er giftig, men den er best på smak om våren og fram til juni, når skuddene er unge, forteller Arne Duinker. Med råd fra tare-entusiast og forsker Arne Duinker ved Narsjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) geleidet Gjert Grande, lærer ved Ytre Namdal videregående skole, elever og kokkene trygt over bergene ut mot et eksponert område hvor strøm- og bunnforhold gir Et utvalg av de flotte rettene som ble servert. Øverst: Torsk med baconbiter og ertepuré. T.v.: Laks med smørsaus på rugbrød med fingertare. T.h.: Tørket og fritert svømmeblære av torsk på en seng av tang (pynt). Tare er kjempegodt Tilberedning av tare er slett ikke så vanskelig, forteller Fredrik Dahle Klocke. Sprøstekt fingertare i tynne strimler kan spises som snacks eller sette en ekstra spiss på sjømat. Etter gode råd fra tare-entusiast Arne Duinker skar Andreas Holmboe taren i tynne stimler, kanskje et par millimeter brede. Deretter ble de stekt på høy varme i en olje med lite ekstra smak, f.eks. rapsoje. Taren skiftet umiddelbart farge til grønn. Etter en stund på høy varme kan du regulere temperaturen noe ned, og la taren steike til den blir crispy. Legg den gjerne på et papir så noe av fettet renner av. Det er kjempegodt sier Fredrik som har fått smaken på tare. NORSK SJØMAT

14 Anne Marit var en av elevene som fulgte interessert med da Sunniva Nicolaisen fortalte hvordan de hadde jobbet målrettet med sin markedsstrategi over de siste to årene. gode vekstforhold for taren. På lavvann er dette et egnet sted for å høste både fingertare, søl, butare og krusflik, som er noen av de lokale tareartene som er godt egnet til matlaging. Tare er havets salat, og en unyttet ressurs som mat i Norge, forteller Duinker som også kan fortelle at i Japan og Østen høstes og dyrkes det store mengder tare som brukes i matlagingen. I løpet av de siste årene har også vi nordmenn stiftet nærmere kjennskap til taren, gjerne i bruk sammen med rå fisk i sushi. Tare er rik på smaken umami. Det er en slags buljongaktig smak og er en smakskomponent vi kan sanse gjennom den femte smakssans. Det vil si at vi har egne smaksløker i tunga som responderer på smaken. For noen av oss som ikke har sittet ved skolebenken på en stund, eller har fulgt ekstra godt med, er dette kanskje ny kunnskap. Bekjentskapen med tare var også av nyere dato for kjøkkensjef Andreas Holmboe som selv var med på høstinga. Taren tok de med inn på kjøkkenet for å forberede et festbord for gjester neste dag basert på spennende smakskombinasjoner med de ferske råvarene de har fulgt under kurset. Og det er slett ikke umulig at en smak av fingertare dukker opp på Norvegs meny. Sjømatbedriftene satser på ungdommen De lokale sjømatbedriftene Sinkaberg- Hansen og Rørvik Fisk stilte seg umiddelbart positive til å ta imot elevene under kursuka da skolene tok kontakt, forteller Morten Halvorsen, prosjektleder for prosjektet fra Val videregående skole. Sinkaberg-Hansen og Rørvik Fisk skreddersydde opplegg for elevene for å vise hvordan de jobber med fokus på råvarekvalitet gjennom hele foredlingsprosessen. For oss er det viktig at elevene blir kjent med oss og hva vi jobber med, forteller Sunniva Nicolaisen som er økonomisjef hos Rørvik Fisk. Vi er avhengig av å nå de unge, både fordi disse er fremtidens kunder, og fordi vi må vite hva de ønsker. I tillegg ønsker vi å være attraktive på arbeidsmarkedet. Elevene lyttet interessert da Sunniva Nicolaisen fortalte hvordan de har jobbet med sin markedsstrategi de siste to årene. For dem har det vært viktig å få fram historien bak råvarene og produktene. En gruppe av elevene fikk full omvisning både ved mottaksanlegget til Rørvik Fisk og i foredlingsbedriften som driver produksjon av fiskemat. Ved mottaksanlegget var det nå full aktivitet i forbindelse med leveranser av store mengder skrei fra Viknafiske. Skreien ble sortert, noe ble lagt på is og solgt som ferskfisk, noe gikk til filetering og fiskematproduksjonen, mens mye også gikk til salting for å bli klippfisk. Det har vært interessant, spennende og morsomt å se hvordan laksen blir behandlet i produksjonen for at kvaliteten skal være best mulig skrev flere av elevene som fikk bruke to hele dager hos Sinkaberg- Hansens foredlingsanlegg i Rørvik. Elevene fikk følge fisken helt fra den ble pumpet fra ventemerder inn i foredlingsanlegget, bearbeidet og lagt på is, klar for transport til de store markedene. Spesielt var det lagt vekt på å vise hvor viktig det var å ha sterk fokus på kvalitet gjennom hele produksjonen. Elevene fikk selv delta i et forsøk for å se og smake hvordan kvaliteten kan forringes ved at råvaren ble utsatt for høye temperaturer og lang bearbeidingstid. Både Val og Ytre Namdal videregående skole jobber godt og tett med de lokale bedriftene og sier dette er svært viktig for skolene. Det gir gode praksisplasser for elevene og gir dem muligheter for å gjøre seg kjent med arbeidslivet, forteller Janne- Kristin Nordli ved Ytre Namdal videregående skole, som har hatt hovedansvaret for kurset ved skolen. Rekefiske er ikke for B-mennesker Skal Rørvikingene få ferske reker på kaia om ettermiddagen må vi starte tidlig forteller Terje Breivik. Fiskebåten Hydra var alt gjort klar da elevene Stian, Andrea, Odd Arne og Joacim møtte på kaia i Rørvik kl Breivik har drevet rekefiske i flere år, og kjenner nærområdet godt. Etter at trålen var satt ut og det var noen rolige timer tok Terje Breivik seg god tid til å fortelle elevene om hvor rekene trives og hvor de Bjørn Olsen fra Rørvik Fisk viser en flott skrei tatt på yttersida av Vikna. Foto: Halvor Mortensen Elevene Anne Marit, Fredrik og Carina fikk se hvordan kvaliteten på laks ivaretas gjennom hele foredlingsprosessen hos Sinkaberg-Hansen. 14 NORSK SJØMAT

15 Odd Arne syntes det var spennende å se nærmere på de ulike artene de fikk se. Stian Dolmen, Joacim Sørø, Andrea Pedersen, Odd Arne Volden, Carina Evenstad, Andreas Anker Hansen, Fredrik Dahle Klocke og Anne Marit Blikø. fanges. Men når trålen skulle trekkes var det full konsentrasjon og spenning i lufta da nærmere 100 kilo med sprell levende reker ble lastet om bord. Stian, som går på naturbruk og har drevet fiske om sommeren med ungdomskvote, gled naturlig inn i sorteringsjobben av reker og hjalp til mens Terje Breivik raskt kokte rekene i sjøvann før de ble avkjølt og lagt på is, klar for salg seinere på dagen. Her i Namdalen bor vi jo midt i matfatet De fleste ungdommer er ikke klar over hvor heldige vi egentlig er forteller Fredrik Dahle Klocke, akvakulturelev ved Val videregående skole. For to og et halvt år siden kom han til Flatanger etter å ha levd det meste av livet i storbyen Kôln i Tyskland. Vi bor jo midt i matfatet, og vi har muligheten for gode og godt betalte jobber i sjømatnæringa. Han ble veldig glad da familien flyttet til morens hjemsted i Flatanger hvor han fikk jobbe om somrene og helgene hos en lokal oppdrettsbedrift. Han var strålende fornøyd med interessante dager. Han takket bedriftene og de andre som stilte opp med tid og engasjement og var tydelig på at han er topp motivert for et yrkesvalg innen sjømatnæringa. NORSK SJØMAT

16 Foto: Lene Løkkhaug Rørvik blir merkevare for god sjømat Fiskemat fra Rørvik er flere ganger kåret til landets beste. Nå blir stedsnavnet Rørvik merkevare, og produktene vil selv fortelle hvorfor de smaker så godt! Historien til Rørvik Fisk startet i en kjeller i Rørvik i 1927, med produksjon av fiskemat for hånd. Fra første dag ble kvaliteten sikret gjennom bruk av de beste råvarene. Det har gitt fiskematprodusenten edelt metall i NM for Sjømatprodukter. Senest i 2013 ble det fire medaljer, hvorav fiskepuddingen og fiskebollene ble kåret til landets beste. - Det er lett å forklare hvorfor fiskematen vår er så god. I tillegg til at vi bruker svært gode råvarer fra eget mottak, brenner våre ansatte for å lage god mat. Mange av dem har lært fiskematproduksjon av bestemor Marie Pettersen, som starta i 1927 og holdt på til hun var 90, forklarer daglig leder Øivind Pettersen i Rørvik Fiskmat. Rørvik = Sjømat av beste kvalitet De tradisjonelle oppskriftene og grunnprinsippene om å sikre kvalitet hele veien fra råvaren tas opp av havet til den ligger på middagstallerkenen, står fortsatt sterkt. Nå lanserer familiebedriften sin nye merkevare, basert nettopp på tradisjonene og kvaliteten. Stedsnavnet «Rørvik» skal fra nå av erstatte de tidligere etikettene og emballasjen fra både AS Rørvik Fisk & Fiskmatforretning, Rørvik Fisk AS og Rørvik Fiskemat AS. Det vil si at navnet «Rørvik» vil brukes på fiskemat i butikkene i Norge, og på fersk, frossen og saltet fisk som eksporteres til hele verden. Målet er å gjøre Rørvik synonymt med tradisjonell og god sjømat av beste kvalitet. - Vi har fiskemottak både i Nord- Trøndelag og Nordland. Forholdet til fiskerne er viktig for oss, og kvaliteten på produktene våre starter alltid med de gode råvarene som de leverer. Dette har alltid vært kjernen i vår virksomhet og vil være det også i årene som kommer. Derfor er 16 NORSK SJØMAT

17 TEKST: KARI MERETE GRIEGEL fiskerne og våre dyktige ansatte sentrale elementer i vårt nye merkenavn, sier økonomisjef Sunniva Nicolaisen. Satser på hvitfisk i nytt produksjonsanlegg Samtidig som den nye merkevaren ble lansert, feiret også familiebedriften at de tar i bruk et flunkende nytt salteri. Saltfisk har lenge vært en viktig del av bedriftens produksjon. Med bakgrunn i plassmangel og behov for fornyelse, er det nå investert i et eget anlegg egnet for dette. Dette gjør at Rørvik Fisk er rustet til å ta i mot et større volum av råstoff. Samtidig bidrar investeringene til at både saltfisk og øvrige produksjonslinjer effektiviseres. - Selskapet eksporterer i dag til Europa, Afrika og Asia. Disse investeringene gjør at vi kan levere større volum av våre kvalitetsprodukter både i eksisterende og nye markeder, sier økonomisjef Sunniva Nicolaisen. Foreløpig er det investert om lag 13 millioner i selve produksjonsbygget. I tillegg kommer oppgradering av produksjonslinjene utover i Investeringen anses som nødvendige for å videreføre hvitfisksatsingen i Rørvik. Det regionale utviklingsselskapet Nyskaping og utvikling Ytre Namdal IKS (NYN) har bistått selskapet i tidlig fase både med merkevareprosessen og vedrørende produksjonseffektivisering, mens Innovasjon Norge har støttet i gjennomføringsfasen. Smak på Rørvik Lørdag 1. februar ble «Rørvik»-produktene lansert lokalt. På dagligvarebutikker både på Kolvereid og Rørvik kunne forbrukere få smake og se på produktene. Samtidig som de Tradisjonene og kvaliteten til de prisvinnende sjømatproduktene frontes av ekte fiskere og sjømattilvirkere fra regionen: Snart vil du garantert finne noen du kjenner på fiskematpakken i dagligvarebutikken. kunne få hilse på og prate med menneskene som til daglig lager fiskematen «Rørvik». Påfølgende helg hadde selskapet et tilsvarende lanseringsarrangement i Trondheim hvor de inviterte dagligvarekjeder og samarbeidspartnere på Clarion Hotel. Marvin Wiseth var konfrandsier hele kvelden. NORSK SJØMAT

18 AV JOSTEIN ALBERT REFSNES, SENIORTANKEN Illustrasjon: Salmar Seniortanken spør om fremtiden i norsk havbruksnæring Seniortanken er en tenketank for seniorer i havbruksnæringen, en organisasjon bestående av bedrifter og enkeltpersoner. Det er en møteplass for kunnskap og kompetanse av høy kvalitet basert på mangeårig erfaring fra næringen. Alle har vi meninger om veien videre i norsk havbruksnæring. Noen mener lite offentlig for tiden, men venter på professor Ragnar Tveterås-utvalget til høsten og vil nok mene mer etter at utvalget avgir sin innstilling. Andre mener noe fra tid til annen i bransjemøter og i fiskeripressen. Men det er sannelig ikke så enkelt å mene noe som helst fordi oppdrett i sjø og hav, men også på land (for eksempel i Fredrikstad!) er i en rivende utvikling. Hva vi i dag mener og tenker om lusebekjempelse, kan i morgen være helt uaktuelt fordi nye løsninger dukker opp. Jeg spår dessuten at utfallet av runden med de «grønne konsesjoner» helt sikkert vil gi støtet til nye meninger. I mellomtiden setter Seniortanken fokus på de viktigste problemstillinger som angår et nytt fremtidsrettet havbrukssystem. Inkludert en bevisstgjøring av næringens utøvere i disse spørsmål, så er målsettingen også i all ubeskjedenhet å påvirke utformingen av et nytt system. Perspektivet i tenkningen kaller vi «Horisont 2050» med referanse til alle studier i den senere tid. Underforstått mener Seniortanken at det er behov for en kritisk tilnærming til dagens oppdrettssystem, inkl. konsesjonsbestemmelsene, som vi mener ikke er innrettet godt nok for å legge opp til et vekstløp med «Horisont 2015» i kikkerten. Ca. 80 inviterte sentrale personer i norsk havbruksindustri er inviterte til å besvare konkrete spørsmål som angår prinsipper og løsninger i et nytt rammeverk rundt næringen. Presentasjon av resultatet, inkludert diskusjon om saken, vil skje på Frøya 13. mai på Seniortankens møte der. Spørsmålene prøver å trekke opp de viktigste problemstillingene slik vi ser de. Vi utfordrer systemet med å eie kontra å leie rettigheter. Vi stiller spørsmål om Staten skal fortsette med å selge konsesjonsrettigheter, men i stedet leie ut. Skal kystkommunene kunne leie ut sjølokaliteter og dermed få konkrete oversiktlige inntekter fra oppdrettsnæringen? Er det fremtiden? Vi tar opp dagens opplevelser med byråkratiet og tilsynene. 18 NORSK SJØMAT

19 Nedenfor har jeg tatt ut noen spørsmål som illustrerer tenkningen i prosjekt «Horisont 2050». Skal Staten fortsatt selge rettig heter til å drive oppdrett? a) JA, evige rettigheter b) JA, men begrenset i tid (hjemfall) c) NEI, nytt system skal være leie av rettigheter Vi utfordrer tenkningen rundt volumbegrensningene i sjøoppdrettet og holder disse opp mot kun å bruke et sett av miljømessige bærekraftkriterier. Skal Staten fortsatt blande seg inn i næringen med sin volumbegrensning eller vil ny teknologi kombinert med bærekraftkriterier invitere Staten til en tilbaketrekking i rollen som produksjonsstyrer? I et nytt oppdrettssystem mener du at rettigheten fortsatt skal være knyttet til kun en maksimal grense for oppdrettsvolum? a) JA b) NEI Alternativet til volumbetinget rettighet er å introdusere miljømessige bærekraftkriterier som mye mer styrende for veksten i oppdrettet. Ser du for deg et system som a) Kombinerer volumbegrensninger og bærekraftkriterier b) Kun bærekraftkriterier Skal kravet til miljømessig bærekraft legges inn i tillatelse til å drive oppdrett (konsesjon) eller til den enkelte sjølokalitet? a) Konsesjonen b) Lokaliteten Ser du for deg at hele kysten skal oppdrette med de samme bærekraftkriterier, eller kan du se for deg et system med ulike kriterier og verdier? a) Likt langs hele kysten b) Ulikt Mange er urolige for at tilgangen på nye sjøareal til oppdrett blir mangelvare. Vi har stilt spørsmålet: Bør et nytt konsesjonssystem snu det gamle på hodet i den forstand at før oppdrettstillatelse blir gitt, så må selskapet ha gjort en avtale om godkjent lokalitet med tilhørende bærekraftkriterier, og deretter søke om tillatelse? a) Enig b) Uenig I Seniortankens spørrerunde stilles det spørsmål om byråkratiet. Mange mener jo at dagens forvaltning av norsk oppdrett er komplisert, har for mange særlover, forvaltningen er fragmentert, unødvendig byråkratisk, det er uklare roller og ansvar, avgjørelser tar alt for lang tid og at dagens forvaltningsstruktur ikke er tilpasset «Horisont 2050». Er det behov for sterkere samordning og effektivisering av forvaltningen, f.eks. en «foredlet» utgave av Trøndelagsmodellen med delegert vedtakskompetanse fra særlovmyndighetene? a) JA b) NEI Ut fra målet om utvikling av en bærekraftig næring, er bestemmelsene om flytting over regionsgrenser for rigide? Bør vi i det hele tatt ha slike grenser? a) Dagens bestemmelser er for rigide b) NEI, bort med grensene! Mange mener det er behov for sterkere samordning, rasjonalisering og effektivisering av tilsynsmyndighetene fordi man opplever at mange tilsynsaktører er ute i «sammen ærende». a) Enig b) Uenig Det er et kraftig trøkk på norsk havbruksindustri om dagen. Jeg har et bestemt inntrykk av at alle næringsutøvere bekrefter sin seriøse holdning til at industrien skal arbeide på et høyt nivå med miljømessig bærekraft. Dette er ikke lenger en trend, men et faktum. Men dilemmaene står i kø. Hvor hardt skal det trykkes på nå? Er «bedre føre var enn etter snar» den viktigste ledetråden for politiske avgjørelser? Eller skal vi besinne oss i kravene til en viktig næringsutvikling i Norge og formulere kravene i forhold til rådende teknologi og vitenskapelige kjensgjerninger? Skal havbruksindustrien dømmes strengere enn annen norsk industri? Spørsmålene er mange. Norsk havbruksindustri har for tiden en rekke konkurransefordeler. Sannsynligheten er stor for at andre nasjoner på et tidspunkt vil kopiere oss og anvende ny teknologi som vil skape konkurrerende virksomhet. Men akkurat nå i disse årene med forhåpentligvis nye tanker i Regjeringskontorene, har vi en gyllen mulighet til å berede grunnen for en ny æra i norsk oppdrett. Horisonten for næringen er soleklar og god. Kundene er der, og bærekraften er god og skal bli bedre. Hvordan fremtiden skal forvaltes er det strengt tatt mer opp til andre og yngre folk i bransjen enn seniorene. Selv om tenketanken Seniortanken ble startet av godt voksne i bransjen er det prinsippet om fritenking om havbruksnæringen som teller. Så uansett leserens alder du kan jo besvare spørsmålene som vi har tatt med her hvis du har lyst. Send til: Jostein Refsnes i Seniortanken holdt et innlegg om dette tema under Sjømatdagene Se hele innlegget på www. nsl.no, arrangementer, Foredrag Sjømatdagene Seniortanken En tenketank for fritenking blant folk som har vært i havbruksnæringen en stund Uavhengig av politisk tilhørighet og næringsorganisasjoner Langt opp til taket! Kort vei til de gode historiene! Hovedtema p.t.: Nytt konsesjonssystem Mål: diskutere, utrede, fremlegge, påvirke På gang: studie av «Havbruksnæringen i norske skolebøker» bacheloroppgave ved Universitetet i Nordland Pamflett fra Seniortanken om ny norsk konsesjonsordning, mai 2014 NORSK SJØMAT

20 FOTO: GJEDDE : PETTER STØTTUM. ALLE ANDRE: ØYSTEIN SØBYE Rekordgjedda i Øyeren Den største gjedda som er fisket på stang i Norge veide 18,74 kilo og ble tatt på wobbler den 19. november Lengden var 126,5 cm. Bildet viser Petter Støttum og rekordfisken en kald og forblåst novemberdag på Øyeren. Fisken ble løftet opp med håv og satt ut igjen etter måling og veiing. Fotoposering med en levende gjedde i den størrelsen er ikke en oppgave for pingler. Det krever sin mann, men så er også Petter Støttum et velkjent navn i fiskemiljøet på Øyeren. Øyeren er en innsjø i Glomma-vassdraget og ligger i Akershus fylke. Øyeren er Norges niende største innsjø med et areal på 84,7 km 2. Den ligger 101 meter over havet og er 75,5 m. på det dypeste. Sammen med Leira og Nitelva danner Glomma Nordens største innlandsdelta i den nordlige enden av innsjøen. Deler av dette våtmarksområdet er erklært naturreservat. På bildet ses Glomma øverst til høyre med tettstedet Fetsund, og øverst i bakgrunnen ligger Lillestrøm med Rælingen kommune til venstre der jeg har bodd siden Øyeren er svært fiskerik, og ingen annen innsjø i Norge har tilnærmet så mange arter som Øyeren. Hele 25 ulike fiskeslag står på listen, men det er gjeddefisket som i første rekke har gjort innsjøen berømt blant sportsfiskere. Noen kaller den verdens beste gjeddevann, men fiskere har det jo som kjent å overdrive. At fisketurister fra hele Europa kommer igjen år etter år, er imidlertid ingen skrøne. Øyeren har mye å by på, og det er ikke bare gjedder som skjuler seg i sivet, for å sitere det lokalehistoriske tidsskriftet Årringen som forteller mye interessant om Fiskeriket Øyeren. I Norge finnes gjedde på Østlandet, i Trøndelag, Troms og Finmark og det har vært forsøk på å sette ut fisken i enkelt vann på Vestlandet. Hanngjedda oppnår sjelden en vekt på mer enn 8 kilo, mens hunngjedda kan komme opp i mer enn 30 kilo. Rekordfisken til Petter Støttum, som altså ble satt ut igjen slik regelverket påbyr, svømmer altså fortsatt rundt i Øyeren på jakt etter småfisk, små vadefugler og andre fristelser. Gjedda kan fiskes hele året, men tidlig på våren begynner gjeddene å trekke opp i elvene, og gyter gjerne på oversvømt grasmark i grunne evjer og viker. Når vannet stiger og flommer innover grunnene følger gjerne fiskene etter og gytingen er i gang. Dette er også tiden for det vårlige gjeddefisket, og som bildet viser er det store våtmarksområdet i Nordre Øyeren spesielt godt egnet for dette. 20 NORSK SJØMAT

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett www.regjeringen.no/fkd Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Jeg har fortsatt tro på at torskeoppdrett vil bli en viktig del av verdiskapinga langs kysten.

Detaljer

Fiskeri og havbruk i nord Visjoner mot 2040. Bodø 30. august 2010

Fiskeri og havbruk i nord Visjoner mot 2040. Bodø 30. august 2010 Fiskeri og havbruk i nord Visjoner mot 2040 Bodø 30. august 2010 27 mill måltider. Hver dag. Foto: EFF Eksportutvikling 2009: 44,7 mrd 2,6mill tonn Havbruk (58%): 26 mrd Fiskeri (42%): 18,7 mrd Kilde:

Detaljer

1.1 Kort historikk. 1.2 Norskekysten

1.1 Kort historikk. 1.2 Norskekysten 1.1 Kort historikk 1.2 Norskekysten S I D E 6 H a v b r u k s p l a n f o r T r o m s ø Fiskeoppdrett er en relativt ny næring i Norge. Så sent som i 1960 begynte man å teste ut mulighetene for å drive

Detaljer

Møre og Romsdal. Sjømatfylke nr. 1

Møre og Romsdal. Sjømatfylke nr. 1 Møre og Romsdal Sjømatfylke nr. 1 Sjømatnæringa i Møre og Romsdal Tradisjon Lidenskap Fremtid Foto: Lars Olav Lie Møre og Romsdal er sjømatfylke nr. 1 700.000 tonn sjømat blir produsert årlig Det tilsvarer

Detaljer

Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig

Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig det viktigste bidraget til den fiskeripolitiske debatten

Detaljer

Smart Farms syn på muligheter i fremvoksende markeder. av Bjørn Aspøy

Smart Farms syn på muligheter i fremvoksende markeder. av Bjørn Aspøy Smart Farms syn på muligheter i fremvoksende markeder av Bjørn Aspøy 1 Historie Smart Farm ble etablert i 2001 og har sitt kontor i Stavanger hvor det er lang erfaring og høy kompetanse innen akvakultur

Detaljer

TRANSPORTSENTRUM AS. Foto: Norsk sjømatråd/tom Haga

TRANSPORTSENTRUM AS. Foto: Norsk sjømatråd/tom Haga Foto: Norsk sjømatråd/tom Haga Best i nord på skalldyr Reker, hummer, kreps - ordene gir vann i munn. Karls Fisk & Skalldyr har alltid et godt utvalg av skalldyr å velge fra. Vi er opptatt av god mat,

Detaljer

TILLEGGSHØRING - REGULERING AV FISKET ETTER KVEITE OG BREIFLABB

TILLEGGSHØRING - REGULERING AV FISKET ETTER KVEITE OG BREIFLABB Flere mottakere Att: Saksbehandler: Thord Monsen Telefon: 90592863 Seksjon: Reguleringsseksjonen Vår referanse: 11/15299 Deres referanse: Vår dato: 30.10.2012 Deres dato: TILLEGGSHØRING - REGULERING AV

Detaljer

Norge. Tekst 2. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge. Tekst 2. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge Tekst 2 Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Se på verdenskartet Hva heter verdensdelene? Nord-Amerika Sør-Amerika Afrika Asia Australia Europa 2 Norge ligger i Europa 3 Norge grenser til Sverige,

Detaljer

Fiskeridirektøren foreslår en videreføring av reguleringsopplegget fra 2014.

Fiskeridirektøren foreslår en videreføring av reguleringsopplegget fra 2014. SAK 17/2014 REGULERING AV FISKET ETTER ROGNKJEKS I NORDLAND, TROMS OG FINNMARK I 2015 Fiskeridirektøren har forelagt forslaget til regulering av fisket etter rognkjeks i Nordland, Troms og Finnmark i 2015

Detaljer

Fiskeri, nok råvare for liten foredling

Fiskeri, nok råvare for liten foredling Vi er fiskernes eget salgslag Havets muligheter er vår fremtid Våre fiskere driver et bærekraftig ressursuttak Vi driver en moderne markedsplass for villfanget sjømat Vi garanterer fiskerne oppgjør Fiskeri,

Detaljer

"Hvilke muligheter og utfordringer ser norske fiskere i samspillet med torskeoppdretterne"? Knut Arne Høyvik. Norges Fiskarlag. Bergen 9. Februar.

Hvilke muligheter og utfordringer ser norske fiskere i samspillet med torskeoppdretterne? Knut Arne Høyvik. Norges Fiskarlag. Bergen 9. Februar. "Hvilke muligheter og utfordringer ser norske fiskere i samspillet med torskeoppdretterne"? Knut Arne Høyvik. Norges Fiskarlag. Bergen 9. Februar. Norsk fangst av torsk i 2004 2004: Norske fiskere landet

Detaljer

Hva spiser vi om 20 år?

Hva spiser vi om 20 år? Hva spiser vi om 20 år? Hva ønsker vi å spise om 20 år? Hvordan kan vi bidra? Manifestasjon, Bergen 14. april 2015, Kari H. Bachke Andresen, MARIN-ka.no Min bakgrunn Biolog, allsidig bakgrunn Boka Velkommen

Detaljer

Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012

Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012 «Vi kan ikke leve av å være det rikeste landet i verden» (Trond Giske Næringsminister ( Norge 2020)) Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012 1 Fremtidens næringer «Norge har

Detaljer

Smart Farms syn på muligheter i Asia og Afrika. av Bjørn Aspøy

Smart Farms syn på muligheter i Asia og Afrika. av Bjørn Aspøy Smart Farms syn på muligheter i Asia og Afrika av Bjørn Aspøy 1 Historie Smart Farm ble etablert i 2001 og har sitt kontor i Stavanger hvor det er lang erfaring og høy kompetanse innen akvakultur utvikling.

Detaljer

Seminar om sameksistens i havområdene. Ved leder i Norges Fiskarlag Reidar Nilsen.

Seminar om sameksistens i havområdene. Ved leder i Norges Fiskarlag Reidar Nilsen. ÅPNING AV LOFOTAKVARIETS HAVMILJØUTSTILLING. Seminar om sameksistens i havområdene. Ved leder i Norges Fiskarlag Reidar Nilsen. Først vil jeg takke for invitasjonen. Norsk fiskerinæring er ei næring med

Detaljer

Mange gode drivkrefter

Mange gode drivkrefter Kommuneplankonferansen Orientering om aktuelle utfordringer for havbruksnæringa Hans Inge Algrøy Bergen, 28.10. 2009 Mange gode drivkrefter FOTO: Eksportutvalget for fisk/meike Jenssen Verdens matvarebehov

Detaljer

Havbruk. Lisbeth Berg-Hansen, styreleder, FHL og FHL havbruk

Havbruk. Lisbeth Berg-Hansen, styreleder, FHL og FHL havbruk Havbruk Lisbeth Berg-Hansen, styreleder, FHL og FHL havbruk 1 Fiskeri- og havbruksnæringens landsforeni NHO Næringslivets Hovedorganisasjon FHL Fiskeri- og Havbruksnæringens Landsforening FHL fiskemel

Detaljer

Et nytt haveventyr i Norge

Et nytt haveventyr i Norge Askvoll 5. november 2013 Et nytt haveventyr i Norge Mulighetene ligger i havet! Forskningssjef Ulf Winther SINTEF Fiskeri og havbruk AS Teknologi for et bedre samfunn 1 Verdiskaping basert på produktive

Detaljer

Marine grunnkart. Hvordan skal disse komme brukerne til gode? Oddvar Longva, Liv Plassen, Sigrid Elvenes NGU

Marine grunnkart. Hvordan skal disse komme brukerne til gode? Oddvar Longva, Liv Plassen, Sigrid Elvenes NGU Marine grunnkart. Hvordan skal disse komme brukerne til gode? Oddvar Longva, Liv Plassen, Sigrid Elvenes NGU Innhold Marine grunnkart definisjon Marine grunnkart Astafjordprosjektet fase II og status fase

Detaljer

Tilgang og anvendelse av marint restråstoff

Tilgang og anvendelse av marint restråstoff FHF Fagdag Marint Restråstoff 28.11.2013 Tilgang og anvendelse av marint restråstoff Trude Olafsen, SINTEF Fiskeri og havbruk AS Ragnar Nystøyl, Kontali Analyse AS Teknologi for et bedre samfunn 1 Innhold

Detaljer

Presentasjon av konseptet

Presentasjon av konseptet Presentasjon av konseptet Pressekonferanse, Norges Råfisklag, Tromsø 10 mai 2010 Bjørn Eirik Olsen, Nofima 1 Et nasjonalt kyst- og sjømatsenter i Tromsø Utstillingsvindu for kystens næringsliv og nordområdenes

Detaljer

Først av alt vil jeg takke for invitasjonen til å komme hit, dernest vil jeg legge til at jeg på langt nær kan presentere alt som

Først av alt vil jeg takke for invitasjonen til å komme hit, dernest vil jeg legge til at jeg på langt nær kan presentere alt som Hovedside 1 Først av alt vil jeg takke for invitasjonen til å komme hit, dernest vil jeg legge til at jeg på langt nær kan presentere alt som Havforskningsinstituttet jobber med på 20 minutter, men jeg

Detaljer

Havneprosjekt Ytre Namdal

Havneprosjekt Ytre Namdal Havneprosjekt Ytre Namdal Felles formannskap Kystgruppen 11.06.2014 Senior Logistikk-Rådgiver Jon L. Gjemble TransLog Gjemble 1 Innhold 1. Bakgrunn for igangsetting av prosjektet 2. Varestrømsanalyse for

Detaljer

Levendefangst og mellomlagring

Levendefangst og mellomlagring Levendefangst og mellomlagring Arbeid i regi av Villfiskforum v/ Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag / FHF Villfiskforum Villfiskforum ble opprettet av Norges Fiskarlag vinteren 2005. Forumet skal: Samle

Detaljer

Rapport nr. Å 0416. FISKERYGGER TIL KOKING AV KRAFT - Bruk av biprodukt fra saltfiskindustrien

Rapport nr. Å 0416. FISKERYGGER TIL KOKING AV KRAFT - Bruk av biprodukt fra saltfiskindustrien Rapport nr. Å 0416 FISKERYGGER TIL KOKING AV KRAFT - Bruk av biprodukt fra saltfiskindustrien Kari Lisbeth Fjørtoft og Ann Helen Hellevik Ålesund, desember 2004 FORORD Prosjektet Fiskerygger til koking

Detaljer

Vekst gjennom samspill

Vekst gjennom samspill Vekst gjennom samspill Konsernsjef Sverre Leiro 16. februar 2006 norge NorgesGruppens virksomhetsområder NorgesGruppen Detaljvirksomheten Engrosvirksomheten Egeneide butikker Profilhus dagligvare- og servicehandel

Detaljer

REGULERING AV ÅPEN GRUPPE I FISKET ETTER NORSK VÅRGYTENDE

REGULERING AV ÅPEN GRUPPE I FISKET ETTER NORSK VÅRGYTENDE Sametinget Saksbehandler: Kathrine Kannelønning Àvjovàrgeaidnu 50 Telefon: 48075441 Seksjon: Reguleringsseksjonen 9730 KARASJOK Vår referanse: 15/13126 Deres referanse: Vår dato: 06.10.2015 Deres dato:

Detaljer

Kjære landsbygdminister Sven-Erik Bucht, kjære alle sammen, Det er alltid hyggelig å besøke en nær og god nabo og samarbeidspartner som Sverige.

Kjære landsbygdminister Sven-Erik Bucht, kjære alle sammen, Det er alltid hyggelig å besøke en nær og god nabo og samarbeidspartner som Sverige. 1 Nærings- og fiskeridepartementet Innlegg 23. mai 2016, kl. 13.30 Fiskeriminister Per Sandberg Tildelt tid: 20-25 min. Språk: Norsk Tema for årsmøtet er "Fisk och skalldjur smak o hälsa för framtiden"

Detaljer

Norges Fiskarlag Ålesund 26. oktober 2012

Norges Fiskarlag Ålesund 26. oktober 2012 Norges Fiskarlag Ålesund 26. oktober 2012 REGULERINGEN AV FISKET I TORSKESEKTOREN I 2013 Nordøstarktisk torsk Fiskebåt forutsetter at den norske totalkvoten av torsk fordeles i henhold til Landsmøtevedtaket

Detaljer

Fiskeslag Sesong Anvendelse

Fiskeslag Sesong Anvendelse Generelt gjelder det at jo kaldere det er i sjøen, dess bedre kvalitet på fisken. I sommermånedene juli og august er det vanligvis mindre tilgang på fisk fordi båtene rigger om til makrellfiske, og det

Detaljer

FAKTA. Tareskog nedbeitet av kråkeboller utenfor Midt-Norge: Beiting av grønne kråkeboller i tareskog. har tareskogen fått bestå urørt.

FAKTA. Tareskog nedbeitet av kråkeboller utenfor Midt-Norge: Beiting av grønne kråkeboller i tareskog. har tareskogen fått bestå urørt. FAKTA-ark Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning er et nasjonalt og internasjonalt kompetansesenter innen miljøvernforskning. Stiftelsen har ca. 21 ansatte (1994) og omfatter NINA - Norsk

Detaljer

STØRST, MEN LIKEVEL MINST - MÅ NORDLAND EKSPORTERE SÅ MYE RÅSTOFF?

STØRST, MEN LIKEVEL MINST - MÅ NORDLAND EKSPORTERE SÅ MYE RÅSTOFF? STØRST, MEN LIKEVEL MINST - MÅ NORDLAND EKSPORTERE SÅ MYE RÅSTOFF? Foredrag Kystnæringskonferansen Leknes i Lofoten 23.9.2011 Av Torbjørn Trondsen Norges fiskerihøgskole Universitetet i Tromsø Disposisjon

Detaljer

MAREANO-programmet - Fiskernes behov og forventninger. MAREANO brukerkonferanse 1. november 2013 Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag

MAREANO-programmet - Fiskernes behov og forventninger. MAREANO brukerkonferanse 1. november 2013 Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag MAREANO-programmet - Fiskernes behov og forventninger MAREANO brukerkonferanse 1. november 2013 Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag Norsk sjømatnæring (2012): > 2 mill. tonn villfisk høstet > 1 mill.

Detaljer

Informasjon til alle delegasjonene

Informasjon til alle delegasjonene Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i Den demokratiske republikk Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om vern av Epulu regnskogen i Orientalprovinsen. De siste årene

Detaljer

Hvordan skal vi øke de totale verdiene av fiskeressursene våre?

Hvordan skal vi øke de totale verdiene av fiskeressursene våre? Side 1 av 15 Nærings- og fiskeridepartementet Norges Råfisklag. 25 mai 2016, kl. 11 Tromsø Fiskeriminister Per Sandberg Hvordan skal vi øke de totale verdiene av fiskeressursene våre? Kjære alle sammen!

Detaljer

Mathias Produkter. En oversikt over våres produkter

Mathias Produkter. En oversikt over våres produkter athias Produkter En oversikt over våres produkter athias King Crab (Paralithodes camtschaticus) er et rent og sunt produkt som blir fanget i nordområdene av Norge og Russland. Krabbene lever av bunndyr

Detaljer

Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse Arne Jørrestol 01.10.2015 Tlf. 90 18 54 30 Deres dato Deres referanse

Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse Arne Jørrestol 01.10.2015 Tlf. 90 18 54 30 Deres dato Deres referanse Direktoratet for naturforvaltning postmottak@dirnat.no Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse Arne Jørrestol 01.10.2015 Tlf. 90 18 54 30 Deres dato Deres referanse Høringsuttalelse fra Noregs grunneigar-

Detaljer

Hva kan tang og tare brukes til?

Hva kan tang og tare brukes til? Tare- grønn energi fra havet? Seminar hos FKD 25.10.11 Hva kan tang og tare brukes til? Forskningssjef Trine Galloway SINTEF Fiskeri og havbruk 1 Tang og tare er internasjonale råstoff Kilde: Y Lerat,

Detaljer

Flatanger 22.12.2014. Marin Harvest Norway AS Lauvsnes 95054752 [Address] Knut.staven@marineharvest.com. 7770 Flatanger. http://marineharvest.

Flatanger 22.12.2014. Marin Harvest Norway AS Lauvsnes 95054752 [Address] Knut.staven@marineharvest.com. 7770 Flatanger. http://marineharvest. Flatanger 22.12.2014 VURDERING AV BEHOV FOR KONSEKVENSUTREDNING TILKNYTTET SØKNAD OM OPPRETTELSE AV AKVAKULTURANLEGG MED 6240 TN MTB PÅ LOKALITETEN KVEITSKJERET I FRØYA KOMMUNE. Marin Harvest Norway AS

Detaljer

2-2004 DATALAGRINGSMERKER. torskens ferdskriver

2-2004 DATALAGRINGSMERKER. torskens ferdskriver 2-2004 H A V F O R S K N I N G S T E M A DATALAGRINGSMERKER torskens ferdskriver DATALAGRINGSMERKER torskens ferdskriver BAKGRUNN Allerede rundt århundreskiftet var forskere og fiskere opptatt av mulige

Detaljer

FISKEOPPDRETT - EN BLÅ REVOLUSJON. Professor Atle G. Guttormsen

FISKEOPPDRETT - EN BLÅ REVOLUSJON. Professor Atle G. Guttormsen FISKEOPPDRETT - Professor Atle G. Guttormsen MITT UTGANGSPUNKT Verden trenger mer mat (og mange vil ha bedre mat) En kan produsere mer mat på to måter 1) Bruke dagens arealer mer effektivt 2) Ta i bruk

Detaljer

Stø kurs eller full brems?

Stø kurs eller full brems? 9/15/09 1 Agenda Stø kurs eller full brems? Regelverkets betydning for sjømattilførselens tilpasning til markedene 9/15/09 2 Kort om NorgesGruppen 9/15/09 3 Konseptene 9/15/09 4 Det norske dagligvaremarkedet

Detaljer

Norske reker fangst, priser og eksport

Norske reker fangst, priser og eksport Norske reker fangst, priser og eksport Norsk rekefangst falt med 4700 tonn i 2012, ned fra 24500 tonn i 2011 til 19800 tonn i 2012. Det var rekefisket i Barentshavet som sviktet mens kystrekefisket hadde

Detaljer

RUSSLAND OG TOLLUNIONEN: ETT ÅR MED SANKSJONER - HVA NÅ? Ekaterina Tribilustova Eurofish International Organisation Copenhagen, Denmark

RUSSLAND OG TOLLUNIONEN: ETT ÅR MED SANKSJONER - HVA NÅ? Ekaterina Tribilustova Eurofish International Organisation Copenhagen, Denmark RUSSLAND OG TOLLUNIONEN: ETT ÅR MED SANKSJONER - HVA NÅ? Ekaterina Tribilustova Eurofish International Organisation Copenhagen, Denmark BAKGRUNN Den Eurasiske Økonomiske Union Innføring av importforbudet:

Detaljer

I Norge er det fem landsdeler som har fått navnet sitt etter hvilken del av landet de ligger i.

I Norge er det fem landsdeler som har fått navnet sitt etter hvilken del av landet de ligger i. 10 LANDSDELER I NORGE I Norge er det fem landsdeler som har fått navnet sitt etter hvilken del av landet de ligger i. Her er navnene på Norges fem landsdeler: Nord-Norge 1. Østlandet 2. Vestlandet 3. Sørlandet

Detaljer

Fra grunndata til kunnskap for bærekraftig verdiskapning og forvaltning. Oddvar Longva NGU

Fra grunndata til kunnskap for bærekraftig verdiskapning og forvaltning. Oddvar Longva NGU Fra grunndata til kunnskap for bærekraftig verdiskapning og forvaltning Oddvar Longva NGU Undervannslandskap Sokkel; rolig landskap - dype renner og grunne banker SENJA Kyst og fjord; kupert og komplekst

Detaljer

FORSLAG TIL FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKET ETTER VASSILD I NORGES ØKONOMISKE SONE I 2011

FORSLAG TIL FORSKRIFT OM REGULERING AV FISKET ETTER VASSILD I NORGES ØKONOMISKE SONE I 2011 FISKERIDIREKTORATET «Soa_Navn» Fiskeri- og kystdepartementet Saksbehandler: Ingvild Bergan Boks 8118 Dep Telefon: 46802612 Seksjon: Reguleringsseksjonen 0032 OSLO Vår referanse: 10/15739 Deres referanse:

Detaljer

Norge verdens fremste sjømatnasjon

Norge verdens fremste sjømatnasjon Norge har satt seg et stort og ambisiøst mål: vi skal seksdoble produksjonen av sjømat innen 2050 og bli verdens fremste sjømatnasjon. Norsk sjømat skal bli en global merkevare basert på denne påstanden:

Detaljer

På sporet. Foto: Snöball Film

På sporet. Foto: Snöball Film På sporet Sjømatbransjen er blitt global og det er lov å spørre hvor fisken kommer fra. I fiskepinnefabrikken i Asia brukes fisk fra Norge den ene dagen og fra Chile den andre. Hvitfisken i frysedisken

Detaljer

Utforming: Utopia Reklamebyrå AS, trykket på resirkulert papir

Utforming: Utopia Reklamebyrå AS, trykket på resirkulert papir Utforming: Utopia Reklamebyrå AS, trykket på resirkulert papir Greenpeace poengberegning for fisk - og skalldyrpolicy Hvert spørsmål er forutsatt med et antall valg. Velg det svaret du synes passer best

Detaljer

MAREANO-data som verdiøkende aktiviteter

MAREANO-data som verdiøkende aktiviteter MAREANO-data som verdiøkende aktiviteter MAREANO brukerkonferanse 21. okt 2008 Liv Holmefjord Fiskeridirektør Disposisjon Fiskeridirektoratet Norsk fiskeriforvaltning Forvaltningsutfordringer Verdiøkende

Detaljer

NovelFish nye og attraktive sjømatprodukter

NovelFish nye og attraktive sjømatprodukter DEFINERE FOKUS Bakgrunn og målsetting med prosjektet Oppdrettsfisk er Norges mest utbredte husdyr, men dette gjenspeiles i liten grad i nye produkter. Kompetansen er fortsatt knyttet til fangst og råvareproduksjon,

Detaljer

HVORDAN GÅR DET EGENTLIG MED BRASIL?

HVORDAN GÅR DET EGENTLIG MED BRASIL? HVORDAN GÅR DET EGENTLIG MED BRASIL? ØKENDE USIKKERHET I BRASIL Lav økonomisk vekst 0,9%% i 2012 og forventninger om 2,5% i år Høy inflasjon Opp mot 6.5% Økende rentenivå for å holde prisveksten under

Detaljer

Nyhetsbrev juni 2014. Blåskjellene kommer!

Nyhetsbrev juni 2014. Blåskjellene kommer! Nyhetsbrev juni 2014 Nr 4-2014 Blåskjellene kommer! Fra midten av mai og litt utover i juni kan man observerer store mengder «sandkorn» på nøter og tauverk som står i sjø. Dette er blåskjell yngel. Men

Detaljer

Oppfôring er VINN-VINN, men vil vi?

Oppfôring er VINN-VINN, men vil vi? Oppfôring er VINN-VINN, men vil vi? v/ Rådgiver Hallvard Lerøy jr. Det handler om å forvalte ressursene på en måte som gir økt verdiskapning. ette krever markedstenkning kulturendring og positiv holdning

Detaljer

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge tekst 2 Oppgaver Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Hvor mange fylker er det i Norge? 16? 19 21 19 2 Hvilket ord skal ut? Trøndelag Akershus Østlandet Sørlandet Vestlandet 3 Hvilket ord skal ut??

Detaljer

Norconsult AS Apotekergaten 14, NO-3187 Horten Pb. 110, NO-3191 Horten Tel: +47 33 02 04 10 Fax: +47 33 02 04 11

Norconsult AS Apotekergaten 14, NO-3187 Horten Pb. 110, NO-3191 Horten Tel: +47 33 02 04 10 Fax: +47 33 02 04 11 Til: Fra: Geir Lenes Elisabeth Lundsør og Gunn Lise Haugestøl Dato: 2015-01-19 Områderegulering - Kommunedelplan for Tømmerneset. Delutredning 7.6 Laksefisk og marin fisk. Utredningen Tema Naturmiljø i

Detaljer

Lodde (Mallotus villosus) Capelin Lodde Smaelt Capelan Atlantique Capelán

Lodde (Mallotus villosus) Capelin Lodde Smaelt Capelan Atlantique Capelán Lodde (Mallotus villosus) Capelin Lodde Smaelt Capelan Atlantique Capelán ØKOLOGI Lodde er en liten laksefisk som lever i polare strøk i Nord Atlanterhavet. Den finnes i store stimer også i Stillehavet

Detaljer

EN OVERSIKT OVER FISKET ETTER TORSK NORD 62ºN MED KONVENSJONELLE REDSKAP I ÅPEN GRUPPE

EN OVERSIKT OVER FISKET ETTER TORSK NORD 62ºN MED KONVENSJONELLE REDSKAP I ÅPEN GRUPPE EN OVERSIKT OVER FISKET ETTER TORSK NORD 62ºN MED KONVENSJONELLE REDSKAP I ÅPEN GRUPPE Statistikk og faktabeskrivelse over utviklingen i åpen gruppe i torskefiskeriene 1. Bakgrunn Fisket etter torsk nord

Detaljer

Ringvirkninger av havbruk i Møre og Romsdal

Ringvirkninger av havbruk i Møre og Romsdal Akva Møre-konferansen 2012 Ringvirkninger av havbruk i Møre og Romsdal Seniorrådgiver Trude Olafsen, SINTEF Fiskeri og havbruk AS Teknologi for et bedre samfunn 1 Dagens tema Hvorfor en slik analyse Kort

Detaljer

Fjorder i endring. klimaeffekter på miljø og økologi. Mari S. Myksvoll,

Fjorder i endring. klimaeffekter på miljø og økologi. Mari S. Myksvoll, Fjorder i endring klimaeffekter på miljø og økologi Mari S. Myksvoll, Ingrid A. Johnsen, Tone Falkenhaug, Lars Asplin, Einar Dahl, Svein Sundby, Kjell Nedreaas, Otte Bjelland og Bjørn Olav Kvamme Klimaforum,

Detaljer

FMC BIOPOLYMER 980859525 - TILLATELSE TIL UNDERSØKELSE AV HØSTBARE STORTARERESSURSER I NORD-TRØNDELAG 2012

FMC BIOPOLYMER 980859525 - TILLATELSE TIL UNDERSØKELSE AV HØSTBARE STORTARERESSURSER I NORD-TRØNDELAG 2012 Wit:åg FISKERIDIREKTORATET Ressursavdelingen FMC Biopolymer AS Saksbehandler:Terje Halsteinsen Postboks 2045 Telefon: 46818565 Seksjon: Reguleringsseksjonen 5504 HAUGESUND Vårreferanse: 12/3232 Deresreferanse:

Detaljer

TORSKENETTVERKSMØTET Bergen 9.-10. februar 2011

TORSKENETTVERKSMØTET Bergen 9.-10. februar 2011 TORSKENETTVERKSMØTET Bergen 9.-10. februar 2011 Norsk torsk og norske næringsaktørers omdømme i utvalgte markeder Eksportutvalget for fisk Karin Olsen Bransjesjef for hvitfisk og nye arter La oss begynne

Detaljer

Teknologi og teknologibruk angår deg

Teknologi og teknologibruk angår deg Teknologi og teknologibruk angår deg Kjell Maroni fagsjef FoU i FHL havbruk TEKMAR 2004 Tromsø Tilstede langs kysten... Bodø Trondheim Ålesund Bergen Oslo og der beslutningene tas. Norsk eksport av oppdrettet

Detaljer

Reker fangst, priser og eksport

Reker fangst, priser og eksport Reker fangst, priser og eksport Norsk rekefangst økte med 2200 tonn i 2014, opp fra 13759 tonn i 2013 til 15984 tonn i 2014. Det var økning i rekefisket i Barentshavet og i kystrekefisket både i nord og

Detaljer

Hold i torsken; en real fiskehistorie. Bygging av merkevaren Lofoten. Lofotprodukt/TRY/Apt/MEC/Pravda

Hold i torsken; en real fiskehistorie. Bygging av merkevaren Lofoten. Lofotprodukt/TRY/Apt/MEC/Pravda Hold i torsken; en real fiskehistorie. Bygging av merkevaren Lofoten. Lofotprodukt/TRY/Apt/MEC/Pravda SITUASJONSBESKRIVELSE Merkevaren Lofoten består av en rekke produkter av foredlet fisk og ble lansert

Detaljer

Den norske fi skefôrprodusenten BioMar blir den første i verden til å ta i bruk et gassdrevet lasteskip.

Den norske fi skefôrprodusenten BioMar blir den første i verden til å ta i bruk et gassdrevet lasteskip. Pressemateriell Den norske fi skefôrprodusenten BioMar blir den første i verden til å ta i bruk et gassdrevet lasteskip. Den vedlagte minnebrikken inneholder 3 pressemeldinger og bilder Stoffet er gjengitt

Detaljer

Sjømat med kvalitet! 20 år i 2015

Sjømat med kvalitet! 20 år i 2015 Sjømat med kvalitet! 20 år i 2015 www.vega-delikatesser.no Kvalitet fra første stund Helt siden oppstarten i 1995 har Vega Delikatesser AS gjort seg bemerket for fisk- og skalldyrprodukter av høy kvalitet.

Detaljer

PROSJEKTRAPPORT GRØNT FLAGG 2011/2012 SANDBAKKEN BARNEHAGE

PROSJEKTRAPPORT GRØNT FLAGG 2011/2012 SANDBAKKEN BARNEHAGE PROSJEKTRAPPORT GRØNT FLAGG 2011/2012 SANDBAKKEN BARNEHAGE Vi har nå arbeidet i henhold til vår Miljøhandlingsplan siden oktober 2011, og tiden er nå inne for evaluering i form av rapport. Vi kommer til

Detaljer

6NLIWHVYLNÃYHGÃ+DYIRUVNQLQJVLQVWLWXWWHWÃ$XVWHYROOÃIRUVNQLQJVVWDVMRQÃ'HÃILNNÃ RQVGDJ

6NLIWHVYLNÃYHGÃ+DYIRUVNQLQJVLQVWLWXWWHWÃ$XVWHYROOÃIRUVNQLQJVVWDVMRQÃ'HÃILNNÃ RQVGDJ 9HOO\NNHWNOHNNLQJDYO\VLQJL$XVWYROO 6nODQJWVHUGHWYHOGLJEUDXWPHGO\VLQJODUYHQHYnUHIRUWHOOHU$QQH%HULW 6NLIWHVYLNYHG+DYIRUVNQLQJVLQVWLWXWWHW$XVWHYROOIRUVNQLQJVVWDVMRQ'HILNN LQQHJJHQHWLUVGDJNOHNWHGHPSnO UGDJRJJnULJDQJPHGVWDUWIRULQJDLGDJ

Detaljer

Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget

Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget SMAKEBITER FRA FJORD OG HAV Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget Her kommer en liten sel svømmende, en HAVERT, bare et par uker gammel. Veldig nysgjerrig. Han må studere

Detaljer

Fiskeriinteressene i planområdet

Fiskeriinteressene i planområdet Fiskeriinteressene i planområdet Ola Midttun Leirvik, 18.03.2015 Planområdet: kjerneområde for kystfiske i Hordaland Hjemmehørende fiskeflåte og antall fiskere i planområdet Kommune Fiskebåter inntil 20m

Detaljer

Post 1 - Makrell. Spørsmål: (Fasit finner du på www.oslofjorden.org)

Post 1 - Makrell. Spørsmål: (Fasit finner du på www.oslofjorden.org) Post 1 - Makrell Makrell (Scomberscombrus) kan bli opptil 70 cm og 3,5 kg, men er sjelden over 40 cm og 700 g. Makrellen har en muskuløs og spoleformet kropp som er perfekt tilpasset hurtig svømming. Ryggen

Detaljer

Prisfall på over 40% fra toppen i 2008. Kraftig prisfall høsten 2012 fortsatte vinteren og våren 2013. En liten oppgang i april, mye pga av noe bedre

Prisfall på over 40% fra toppen i 2008. Kraftig prisfall høsten 2012 fortsatte vinteren og våren 2013. En liten oppgang i april, mye pga av noe bedre 1 Norsk fangst og priser på torsk ICES juni 2012 : kvoteråd på 940 000 tonn for 2013, 1 020 000 inkl kysttorsk Ville gi 20% mer torsk ut i markedene Historisk topp i norsk fangst av torsk, forrige i 1971

Detaljer

PROSJEKTRAPPORT GRØNT FLAGG 2012/2013 SANDBAKKEN BARNEHAGE

PROSJEKTRAPPORT GRØNT FLAGG 2012/2013 SANDBAKKEN BARNEHAGE PROSJEKTRAPPORT GRØNT FLAGG 2012/2013 SANDBAKKEN BARNEHAGE Vi har nå arbeidet i henhold til vår Miljøhandlingsplan, og tiden er nå inne for en evaluering i form av rapport. Vi kommer til å ta for oss alle

Detaljer

Finn Victor Willumsen. TEKMAR 6.desember 2006

Finn Victor Willumsen. TEKMAR 6.desember 2006 Finn Victor Willumsen TEKMAR 6.desember 2006 Engineering er: Anvendelse av vitenskaplig og teknisk kunnskap i kombinasjon med praktisk erfaring for å løse menneskelige problemer. Resultatet er design,

Detaljer

Jan Dietz: Grønn revolusjon? Perspektiver på Geirangerfjorden og norsk reiseliv i 2030. Grøn Fjord 2020, 23. januar 2014

Jan Dietz: Grønn revolusjon? Perspektiver på Geirangerfjorden og norsk reiseliv i 2030. Grøn Fjord 2020, 23. januar 2014 Jan Dietz: Grønn revolusjon? Perspektiver på Geirangerfjorden og norsk reiseliv i 2030 Grøn Fjord 2020, 23. januar 2014 Reiserute Litt om endring og uforutsigbarhet Et blikk inn i fremtiden Muligheter

Detaljer

Skape trygghet og tillit gjennom kunnskap og handlekraft

Skape trygghet og tillit gjennom kunnskap og handlekraft Skape trygghet og tillit gjennom kunnskap og handlekraft NOR-FISHING, SATS PÅ TORSK OG VILLFISKFORUM, 10. AUGUST 2006 Mattilsynets arbeid med fangstbasert akvakultur Rådgiver Trygve Helle og kontaktperson

Detaljer

Referat fra rundbordsmøte 23.aug, Fisketorget i Bergen

Referat fra rundbordsmøte 23.aug, Fisketorget i Bergen Referat fra rundbordsmøte 23.aug, Fisketorget i Bergen Hvordan styrke tilbudet på fersk kvalitetssjømat i Bergen? Tema for møtet: Dagens distribusjon av fersk sjømat i regionen Dagens regelverk for omsetting

Detaljer

Innovasjon i hele verdikjeden har bidratt til en forsknings- og markedsbasert næringsutvikling

Innovasjon i hele verdikjeden har bidratt til en forsknings- og markedsbasert næringsutvikling Havbruk 2020 Grensesprengende hvis Innovasjon i hele verdikjeden har bidratt til en forsknings- og markedsbasert næringsutvikling Paul Birger Torgnes Fjord Marin ASA Veivalg 21, Radisson SAS Plaza Hotell,

Detaljer

Verdiskaping i sjømatnæringen

Verdiskaping i sjømatnæringen Verdiskaping i sjømatnæringen Lokal verdiskaping - global nytteverdi Verdens befolkning øker. Nettopp derfor er bedre tilførsel på sjømat en viktig del av løsningen på de globale utfordringene innen matmangel

Detaljer

WWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015. Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge

WWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015. Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge WWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015 Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge Vestnorsk havbrukslag julemøte 20 november 2008 Bergen Naturvernorganisasjonen WWF Global organisasjon med 5 millioner medlemmer,

Detaljer

Fiskerinæringen i framtiden. Fosnavåg, den 2. mars 2015 Norges Fiskarlag Kjell Ingebrigtsen

Fiskerinæringen i framtiden. Fosnavåg, den 2. mars 2015 Norges Fiskarlag Kjell Ingebrigtsen Fiskerinæringen i framtiden Fosnavåg, den 2. mars 2015 Norges Fiskarlag Kjell Ingebrigtsen Norges Fiskarlag Har 183 lokale fiskarlag langs hele kysten Representerer alle typer fiskefartøy de minste kystfartøy

Detaljer

OPPSUMMERING VÅRAVLUSINGEN 2010

OPPSUMMERING VÅRAVLUSINGEN 2010 OPPSUMMERING VÅRAVLUSINGEN 2010 FHL Postboks 5471 Majorstuen, 0305 Oslo Telefon 23 08 87 30 Telefaks 23 08 87 31 www.fhl.no firmapost@fhl.no Org.nr.: 974 461 021 SAMMENDRAG Norsk oppdrettsnæring har denne

Detaljer

April: 2014 - Det spirer i den blå åker - Alger

April: 2014 - Det spirer i den blå åker - Alger April: 2014 - Det spirer i den blå åker - Alger Havet spirer! Hver vår ser vi det samme i kystvannet. Fjorder og viker blir grumsete og etter hvert melkegrønne. Hva kommer det av. Er det farlig, er det

Detaljer

FISKCENTRALEN AS Vilt fra havet

FISKCENTRALEN AS Vilt fra havet FISKCENTRALEN AS Vilt fra havet Lange tradisjoner, ledende produkter Historien startet i 1934, da lokale fiskehandlere slo seg samme n for å få bedre tilgang på fersk fisk. Fra den spede begynnelse, som

Detaljer

Mareano-data som grunnlag for havforvaltning

Mareano-data som grunnlag for havforvaltning Siri Hals Butenschøn, styringsgruppen for Mareano Mareanos brukerkonferanse 1. november 2013 Bærekraftig bruk av havet Norge har et 7 ganger større havområde enn landområde Stor fiskerinasjon verdens nest

Detaljer

Av Torbjørn Trondsen, Professor, dr.scient. Norges fiskerihøgskole UiT, Norges arktiske Universitet

Av Torbjørn Trondsen, Professor, dr.scient. Norges fiskerihøgskole UiT, Norges arktiske Universitet Av Torbjørn Trondsen, Professor, dr.scient. Norges fiskerihøgskole UiT, Norges arktiske Universitet Hvilke faktorer vil påvirke den fremtidige lønnsomheten i oppdrettsnæringen? Norske vekstvilkår Fôrkostnader

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Spørsmål og svar om fiskefôr til norsk lakseoppdrett

Spørsmål og svar om fiskefôr til norsk lakseoppdrett Spørsmål og svar om fiskefôr til norsk lakseoppdrett 1. Hvor kommer oppdrettslaksen i butikkene fra? SVAR: Det aller meste av oppdrettslaks som selges i handelen er norsk, men det selges også laks som

Detaljer

Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner. Melding om fisket uke 11-12/2015 Generelt Rapporten skrevet fredag 20.03.2015. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

Generelle retningslinjer for bruk av varemerker eid av Norges sjømatråd (Sjømatrådet) - NORGE - Norsk Sjømat og andre varemerker

Generelle retningslinjer for bruk av varemerker eid av Norges sjømatråd (Sjømatrådet) - NORGE - Norsk Sjømat og andre varemerker Norges sjømatråd AS Strandveien 106 P.O. Box 6176 N-9291 Tromsø, Norway Phone +47 77 60 33 33 Fax +47 77 68 00 12 mail@seafood.no www.seafood.no NO 988 597 627 MVA Generelle retningslinjer for bruk av

Detaljer

Russisk fiske av torsk og hyse 2006. Statusrapport

Russisk fiske av torsk og hyse 2006. Statusrapport Russisk fiske av torsk og hyse 2006 Statusrapport Mars 2007 INNHOLD 1 Innledning 2 Aktiviteten 2.1 Antall turer 3 Metode 3.1 Klassifisering 3.2 Registrert kvantum 3.3 Beregnet uttak 3.3.1 Beregning nr

Detaljer

SalMar ASA Hva må til for å bygge en helhetlig verdikjede på laks med foredling i Norge. Hell 21.01.2014. Yngve Myhre

SalMar ASA Hva må til for å bygge en helhetlig verdikjede på laks med foredling i Norge. Hell 21.01.2014. Yngve Myhre SalMar ASA Hva må til for å bygge en helhetlig verdikjede på laks med foredling i Norge Hell 21.01.2014. Yngve Myhre Agenda Dette er SalMar Hva må til for å bygge en helhetlig verdikjede på laks med foredling

Detaljer

Helgelandskonferansen 2014

Helgelandskonferansen 2014 Helgelandskonferansen 2014 Havbruk utfordringer i et marked med høye priser på ubearbeidede produkter. Eller, forutsetninger for økt bearbeiding av laks i Norge. Odd Strøm. Daglig leder Nova Sea AS. Nova

Detaljer

EKSPORTEN I SEPTEMBER 2015

EKSPORTEN I SEPTEMBER 2015 1 EKSPORTEN I SEPTEMBER 2015 Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå for hovedgrupper av vareeksporten. Verditall September 2015 Verdiendring fra sept. 2014 Mill NOK Prosent I alt - alle varer 66 914-6,3

Detaljer

Økt etterspørsel Produksjonsvekst i Norge? Atle Guttormsen 03.07.14

Økt etterspørsel Produksjonsvekst i Norge? Atle Guttormsen 03.07.14 Økt etterspørsel Produksjonsvekst i Norge? Atle Guttormsen 03.07.14 Verdien av forutsigbar vekst Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Konklusjoner (Frank Asche 24/4) Stilte spørsmålet: Etterspørselsveksten

Detaljer

Markedsrapport Norsk konsum av sjømat 2011

Markedsrapport Norsk konsum av sjømat 2011 Markedsrapport Norsk konsum av sjømat 2011 Utvikling siste 10 år Norges sjømatråd AS Click here to enter text. Norges sjømatråd AS Strandveien 106 P.O. Box 6176 N-9291 Tromsø, Norway Phone +47 77 60 33

Detaljer

Om matglede. Fiskbranschens Riksförbund 23. mai 2014 i Göteborg

Om matglede. Fiskbranschens Riksförbund 23. mai 2014 i Göteborg Om matglede Fiskbranschens Riksförbund 23. mai 2014 i Göteborg *Sjekk mot fremføring Kjære landsbygdminister Eskil Erlandsson, kjære alle sammen, Først vil jeg takke Erlandsson for hans engasjerende innlegg

Detaljer