BEHANDLING AV EPILEPSI HOS PASIENTER MED INTELLEKTUELL UTVIKLINGSHEMMING Caroline Lund og Erik Sætre Avdeling for kompleks epilepsi SSE Nasjonalt
|
|
|
- Vigdis Henriksen
- 5 år siden
- Visninger:
Transkript
1 BEHANDLING AV EPILEPSI HOS PASIENTER MED INTELLEKTUELL UTVIKLINGSHEMMING Caroline Lund og Erik Sætre Avdeling for kompleks epilepsi SSE Nasjonalt kompetansesenter for sjeldne epilepsirelaterte diagnoser Oslo universitetssykehus 2018
2 Oversikt 1. Generell epilepsibehandling - Medikamenter - Bivirkninger - Ikke-medikamentell behandling 2. Muligheter og utfordringer i behandling av epilepsi ved utviklingshemming
3 Mål for epilepsibehandling Anfallsfrihet (evt færre anfall) Ikke bivirkninger God livskvalitet!
4 Generell behandling av epilepsi Viktige prinsipper: Fokal generalisert Epilepsisyndrom? Bivirkningsprofil Type behandling: Ca 25 ulike medikamenter Hormoner/kortiosteroider
5 Tidslinje for oppdagelse/godkjenning av ulike epilepsimedisiner
6 Det første middelet med noe effekt på epilepsi Tatt i bruk på midten av tallet Ofte tilsatt i brøddeigen I Norge ble brombrød gitt til pasienter ved Spesialsykehuset for epilepsi - helt frem til rundt 1960 Dessverre betydelige bivirkninger: sedasjon, mental treghet, sikling, ataksi og akne Brukes ikke lenger i Norge, men brukes i enkelte land på spesielle indikasjoner Brom
7 Tidslinje for oppdagelse/godkjenning av ulike epilepsimedisiner
8 Opprinnelig sovemiddel som kom ut på markedet i 1912 Alfred Hauptmann, en ung tysk psykiater bodde i etasjen over pasienter med epilepsi og psykiatriske problemer. De laget mye støy om nettene, og han valgte derfor å gi dem fenobarbital for selv å få sove. Til sin store overraskelse registrerte han at de ikke bare sov bedre mange ble helt kvitt sine epileptiske anfall Fenemal
9 Eksempler på medikamenter (antiepileptika/aed) i bruk i Norge Eldre / tradisjonelle medikamenter ******************************************* (Brom) Fenemal (fenobarbital) Liskantin, Mysoline (primidon) Epinat (fenytoin) Tegretol, Trimonil (karbamazepin) Orfiril (valproat) Rivotril (clonazepam) Frisium (clobazam) Apydan, Zarondan (etosuximid) Apodorm, Mogadon (nitrazepam) Nyere medikamenter, eksempler ******************************************* Trileptal (Oxcarbazepin) Lamictal (lamotrigin) Neurontin (gabapentin) Lyrica (pregabalin) Keppra (levetiracetam) Sabrilex (vigabatrin) Topimax (topiramat) Taloxa (felbamat) Nootropil (piracetam) Zonegran (zonisamid) Vimpat (lakosamid) Zebinix (eslicarbazepin) Inovelon (rufinamid) Fycompa (perampanel) Briviact (brivaracetam) Diacomit (stiripentol)
10 Eksempler på medikamenter (antiepileptika/aed) i bruk i Norge Eldre / tradisjonelle medikamenter ******************************************* (Brom) Fenemal (fenobarbital) Liskantin, Mysoline (primidon) Epinat (fenytoin) Tegretol, Trimonil (karbamazepin) Orfiril (valproat) Rivotril (clonazepam) Frisium (clobazam) Apydan, Zarondan (etosuximid) Apodorm, Mogadon (nitrazepam) Nyere medikamenter, eksempler ******************************************* Trileptal (Oxcarbazepin) Lamictal (lamotrigin) Neurontin (gabapentin) Lyrica (pregabalin) Keppra (levetiracetam) Sabrilex (vigabatrin) Topimax (topiramat) Taloxa (felbamat) Nootropil (piracetam) Zonegran (zonisamid) Vimpat (lakosamid) Zebinix (eslicarbazepin) Inovelon (rufinamid) Fycompa (perampanel) Briviact (brivaracetam) Diacomit (stiripentol)
11 Virkningsmekanismer Epilepsimedisiner demper tendensen til anfall - men påvirker ikke årsaken til anfallene Ulike virkningsmekanismer: - påvirker ionestrømmen gjennom cellemembranen - Fremmer inhibisjon/dempe eksitasjon Behandlingen burde vært skreddersydd til hver enkelt pasient, men fortsatt vet man for lite om dette
12 Bivirkninger av epilepsimedisiner Forventede vanlig, forbigående, som regel ufarlige Uventede bivirkninger kan være alvorlige Langtidsbivirkninger
13 Forventede - tidlig Symptomer fra hjernen - Tretthet, sløvhet - Kvalme, svimmelhet - Dobbeltsyn, ustøhet Kan skyldes for rask eller for høy doseøkning Går som regel tilbake etter en stund, eller etter dosereduksjon
14 Ofte 2-3 uker etter oppstart Symptomer fra andre organer enn hjernen utslett lever/ pankreasskade anemi Uventede - tidlige
15 Langtidsbivirkninger Osteoporose - Fenemal, Epinat, Tegretol, Trileptal Gingival hyperplasi - Epinat Overvekt/vektreduksjon - Orfiril/Topimax Arteriosklerose - Tegretol, Epinat, Fenemal
16 Psykiatriske bivirkninger Psykiatriske bivirkninger av AED anslått forekomme hos rundt % av personer med epilepsi Irritabilitet, aggresjon, agitasjon, hyperaktivitet, depresjon, psykose Sårbarhet hvis tidligere psykiatrisk sykdom Høyest risiko ved bruk av Fenemal Topimax Keppra Fycompa (
17 Bivirkninger, kan det unngås? «Start low, go slow» Færrest mulig AED, lavest mulige dose Kliniske kontroller Gode observasjoner fra personal/ pårørende Viktig å monitorere søvn, våkenhet, appetitt, vekt, tarmfunksjon Måling av serumkonsentrasjon og andre blodprøver
18 Bivirkninger av Topimax Felleskatalogen: Vanligst er (>5%) anoreksi, redusert appetitt, bradyfreni, depresjon, språkuttrykksproblemer, insomnia, unormal koordinasjon, oppmerksomhetsproblemer, svimmelhet, dysartri, dysgeusi, hypoestesi, letargi, svekket hukommelse, nystagmus, parestesi, somnolens, tremor, diplopi, tåkesyn, diaré, kvalme, fatigue, irritabilitet og vekttap. Svært vanlige ( 1/10): Gastrointestinale: Kvalme, diaré. Infeksiøse: Nasofaryngitt 1. Nevrologiske: Parestesi, somnolens, svimmelhet. Psykiske: Depresjon. Undersøkelser: Vekttap. Øvrige: Fatigue. Vanlige ( 1/100 til <1/10): Blod/lymfe: Anemi. Gastrointestinale: Oppkast, forstoppelse, abdominalsmerte inkl. øvre abdominalsmerte, dyspepsi, munntørrhet, oral parestesi, mageubehag, gastritt, abdominalt ubehag. Hud: Alopesi, utslett, kløe. Immunsystemet: Hypersensitivitet. Luftveier: Dyspné, epistaksis, nasal kongestion, rhinoré, hoste 1. Muskel-skjelettsystemet: Artralgi, muskelspasmer, myalgi muskeltrekning, muskelsvakhet, muskel-skjelett-brystsmerte. Nevrologiske: Oppmerksomhetsforstyrrelse, svekket hukommelse, amnesi, kognitiv forstyrrelse, mental svekkelse, svekket psykomotorisk evne, krampe, unormal koordinasjon, tremor, letargi, hypoestesi, nystagmus, dysgeusi, balanseforstyrrelse, dysartri, intensjonstremor, sedasjon. Nyre/urinveier: Nefrolitiasis, pollakisuri, dysuri. Psykiske: Bradyfreni, insomnia, språkuttrykksproblemer, angst, forvirret tilstand, desorientering, aggresjon, humørendring, agitasjon, humørsvingninger, nedtrykthet, sinne, unormal oppførsel. Undersøkelser: Vektøkning 1. Stoffskifte/ernæring: Anoreksi, redusert appetitt. Øye: Sløret syn, diplopi, synsforstyrrelse. Øre: Vertigo, tinnitus, øresmerter. Øvrige: Pyreksi, asteni, irritabilitet, forstyrret ganglag, følelse av unormalhet, generell sykdomsfølelse. Mindre vanlige ( 1/1000 til <1/100): Blod/lymfe: Leukopeni, trombocytopeni, lymfadenopati, eosinofili. Gastrointestinale: Pankreatitt, flatulens, gastroøsofageal reflukssykdom, nedre abdominalsmerte, oral hypoestesi, tannkjøttblødning, abdominal distensjon, epigastrisk ubehag, abdominal ømhet, hypersekresjon av spytt, oral smerte, dårlig ånde, glossodyni. Hjerte/kar: Bradykardi inkl. sinus bradykardi, palpitasjoner, hypotensjon, ortostatisk hypotensjon, rødming, hetetokter. Hud: Anhidrose, facial hypoestesi, urticaria, erytem, generell kløe, makulært utslett, misfarging av hud, allergisk dermatitt, hovent ansikt. Kjønnsorganer/bryst: Erektil dysfunksjon, seksuell dysfunksjon. Luftveier: Anstrengelsesdyspné, hypersekresjon fra nesebihulene, dysfoni. Muskel-skjelettsystemet: Hovne ledd 1, stivhet i muskler og skjelett, smerter i flanken, muskeltretthet. Nevrologiske: Svekket bevissthetsnivå, grand mal-anfall, defekt synsfelt, komplekse partielle anfall, talevansker, psykomotorisk hyperaktivitet, synkope, sensorisk forstyrrelse, sikling, hypersomni, afasi, gjentagende tale, hypokinesi, dyskinesi, postural svimmelhet, dårlig søvnkvalitet, brennende følelse, sensorisk tap, parosmi, lillehjernesyndrom, dysestesi, hypogeusi, stupor, klossethet, aura, ageusi, dysgrafi, dysfasi, perifer nevropati, presynkope, dystoni, parestesier. Nyre/urinveier: Urinsten, urininkontinens, hematuri, inkontinens, plutselig vannlatingstrang, nyrekolikk, nyresmerter. Psykiske: Selvmordstanker, selvmordsforsøk, hallusinasjon, psykotisk tilstand, hørselshallusinasjon, synshallusinasjon, apati, mangel på spontantale, søvnforstyrrelse, flat affekt, redusert libido, rastløshet, gråting, dysfemi, euforisk humør, paranoia, perseverasjon, panikkanfall, gråtkvalthet, leseforstyrrelse, initial insomni, affektlabilitet, unormale tanker, tap av libido, apati, midt insomnia, distraherbarhet, oppvåkning tidlig om morgenen, panikkreaksjon, oppløftet sinnsstemning. Stoffskifte/ernæring: Metabolsk acidose, hypokalemi, økt appetitt, polydipsi. Undersøkelser: Tilstedeværelse av krystalluri, unormal tandemtest av ganglaget, redusert antall hvite blodlegemer. Øre: Døvhet, unilateral døvhet, nevrosensorisk døvhet, ubehag i øret, svekket hørsel. Øye: Redusert synsskarphet, skotom, myopi 1, unormal følelse i øyet 1, tørre øyne, fotofobi, blefarospasme, økt tåreflom, fotopsi, mydriasis, presbyopi. Øvrige: Hypertermi, tørste, influensalignende sykdom 1, treghet, perifer kulde, føle seg full, føle seg anspent, lærevansker. Sjeldne ( 1/ til <1/1000): Blod/lymfe: Nøytropeni 1. Hjerte/kar: Raynauds fenomen. Hud: Stevens-Johnsons syndrom 1, erythema multiforme 1, unormal hudlukt, periorbitalt ødem 1, lokalisert urticaria. Lever/galle: Hepatitt, leversvikt. Muskel-skjelettsystemet: Ubehag i lemmene 1. Nevrologiske: Apraksi, forstyrrelse i døgnrytmen, hyperestesi, hyposmi, anosmi, essensiell tremor, akinesi, manglende respons på stimuli. Nyre/urinveier: Urinrørsten, renal tubulær acidose 1. Psykiske: Mani, paniske forstyrrelser, føle seg fortvilet 1, hypomani. Stoffskifte/ernæring: Hyperkloremisk acidose, hyperammonemi 1, hyperammonemisk encefalopati 1. Undersøkelser: Redusert bikarbonatnivå i blodet. Øye: Unilateral blindhet, forbigående blindhet, glaukom, akkommodasjonsforstyrrelser, endret dybdesyn, sikksakk skotom, øyelokksødem 1, nattblindhet, amblyopi. Øvrige: Ansiktsødem, kalsinose. Ukjent frekvens: Hud: Toksisk epidermal nekrolyse 1. Immunsystemet: Allergisk ødem 1. Svangerskap: Medfødte misdannelser og hemming av fostervekst. Øye: Trangvinkelglaukom 1, makulopati 1, forstyrret øyebevegelse 1, konjunktivalt ødem 1. Bivirkninger rapportert hyppigere ( 2 ganger) hos barn enn hos voksne: Nedsatt appetitt, økt appetitt, hyperkloremisk acidose, hypokalemi, unormal oppførsel, aggresjon, apati, initial insomni, selvmordstanker, oppmerksomhetsproblemer, letargi, døgnrytme søvnforstyrrelse, dårlig søvnkvalitet, økt tåreflom, sinus bradykardi, følelse av unormalhet, forstyrrelse i ganglaget. Bivirkninger rapportert hos barn, men ikke hos voksne: Eosinofili, psykomotorisk hyperaktivitet, vertigo, oppkast, hypertermi, pyreksi, lærevansker.
19 Eksempler på bivirkninger Medikament Keppra Lamictal Trileptal/Tegretol/Trimonil/Zebinix Topimax Orfiril Rivotril Fenemal Bivirkninger Irritabilitet. Emosjonell utstabilitet Søvnvansker. Utslett Tretthet. Lav natrium Kognitive bivirkninger, økt risiko for nyresten, tap av appetitt Vektoppgang. Tremor Tretthet. Endret atferd Tretthet. Kognitive bivirkninger
20 Ikke-medikamentell behandling av Resektiv kirurgi epilepsi Ketogen diett Vagus nerve stimulator Kallosotomi
21 Vagusstimulering (VNS) elektrisk stimulering av nervus vagus Vagusstimulering på venstre side Nervus vagus 10. Hjernenerven 1 Positiv og negativ elektroder vikles rundt vagusnerven 2 Elektrodene føres fram til implantat 3 Elektrodene kobles til implantatet
22 Vagus nerve stimulator (VNS) Fordeler: Effekt både på fokale og generaliserte anfall Liten operasjon Lite bivirkninger Magnet: ekstra stimulering, følelse av kontroll Ingen problemer med compliance Bakdeler: For utviklingshemmede kan det være utfordringer med å gå gjennom utredning og operasjon VNS kan fjernes, men vansker med MR Må skifte batteri, må kontrolleres/ justeres Svært få blir anfallsfrie
23 Oversikt Generell epilepsibehandling Muligheter og utfordringer i behandling av epilepsi ved utviklingshemming - Diagnostikk og anamnese - Komorbiditet - Genetisk diagnose kan gi målrettet behandling
24 Hva sier forskningen?
25 Kommunikasjon - Pasienter med utviklingshemming kan ofte ikke fortelle selv - Anfall og bivirkninger som pasienten kjenner på kroppen, må derfor fortolkes av andre - Bestemmelser gjøres ofte av familie eller verge Diffuse og utbredte hjerneskader = vanskeligere epilepsi - Flere epileptiske foci (utgangspunkt) - Flere ulike anfallstyper - Atypiske anfall Refraktær epilepsi % av alle med epilepsi og utviklingshemning - 30% av mennesker med epilepsi uten utviklingshemning Utfordringer I
26 Utredning kan være vanskelig - MR i narkose - EEG - Blodprøver - Genetisk utredning hos voksne Lang sykehistorie (anamnese) - Forsøkt mange medikamenter før men hvordan var effekten? - bivirkninger? Ofte mange medikamenter polyfarmasi Utfordringer II
27 Anfall som ikke er epileptiske Plutselig endring i atferd Episoder med stirring Episodevis nedsatt kontakt Stereotype bevegelse Spontane smil Nattlige episoder med uro - reflux Spasmer - ved for eksempel cerebral parese Bevegelsesforstyrrelser Plutselige besvimelser - hjerterytmeforstyrrelser Psykogene ikke-epileptiske anfall (PNES)
28 Anfall som ikke er epileptiske Plutselig endring i atferd Episoder med stirring Episodevis nedsatt kontakt Stereotype bevegelse Plutselig endring i atferd Spontane smil Myoklonier ved innsovning Nattlige episoder med uro - reflux Spasmer - ved for eksempel cerebral parese Bevegelsesforstyrrelser Syndrom-relatert: Rett syndrom «vacant spell» Plutselige besvimelser - hjerterytmeforstyrrelser Psykogene ikke-epileptiske anfall (PNES) Kartlegging: I hvilke situasjoner kommer anfallene? - Kravsituasjoner? Husk på: Hva er typiske for et epileptisk anfall? - Kortvarig - Samme type bevegelser/endring av atferd fra gang til gang
29 Anfall som ikke er epileptiske Kan være veldig vanskelig å finne ut av uten registrering av anfall på EEG Både overdiagnostisering og underdiagnostisering av epilepsi forekommer
30 Hvorfor viktig å skille epileptiske anfall og ikke-epileptiske anfall? Ingen effekt av epilepsimedisiner ved ikke-epileptiske anfall! Får ikke relevant behandling
31 Psykogene ikke-epileptiske anfall (PNES) Epilepsilignende anfall som ikke ledsages av epileptiform aktivitet i EEG Psykogene årsaker Forekommer ofte sammen med epileptiske anfall 10-20% av alle pasienter ved epilepsisentre har PNES Mistanke ved: - Ikke stereotype anfall - Anfall kun under spesielle omstendigheter - Mye dramatikk - Ingen effekt av epilepsimedisiner
32 PNES hos utviklingshemmede Ved lett utviklinshemming Ofte anfall i bestemte situasjoner (krav, stress, alkohol, blinkende lys..) Høy forekomst av tidligere fysisk mishandling (20-25%) Angst eller depresjon (60%) Panikkanfall (40%) Selvskading (25%) Andre medisinske uavklarte plager (60%)
33 PNES - behandling Vanlig behandling ved PNES er oppfølging hos psykolog anbefalt, men ofte ikke nyttig ved utviklingshemming Desto viktigere å kartlegge utløsende og vedlikeholdende faktorer Ofte vil behandlingen være å arbeide for en tryggere og mer forutsigbar hverdag
34 Oversikt Generell epilepsibehandling Muligheter og utfordringer i behandling av epilepsi ved utviklingshemming - Diagnostikk og anamnese - Komorbiditet - Genetisk diagnose kan gi målrettet behandling
35 Komorbiditet (tilleggslidelser) Osteoporose - Lite variert kosthold, lite soleksponering, lite fysisk aktivitet, epilepsimedisiner Overvekt/undervekt (Husk bivirkninger av antiepileptika) Ulike fysiske handikap - Spastisitet, CP, tannproblemer, obstipasjon, tendens til infeksjoner i luftveiene eller urinveiene Psykiske lidelser (angst, depresjon) Søvnvansker
36 Oversikt Generell epilepsibehandling Muligheter og utfordringer i behandling av epilepsi ved utviklingshemming - Diagnostikk og anamnese - Komorbiditet - Genetisk diagnose kan gi målrettet behandling persontilpasset behandling
37 Genetisk årsak til epilepsi 70% av alle epilepsier antatt å ha en genetisk årsak men denne identifiseres oftest ikke Langt vanligere å finne genetisk årsak hos pasienter med epilepsi og uviklingshemming - enn hos normaltfungerende! Ved moderat til alvorlig utviklingshemming kan man nå identifisere genetisk årsak hos opp mot 50%!
38 Epilepsi - genetikk Vi opplever en genetisk revolusjon! Ny kunnskap Det humane genomet ble sekvensert i 2001 Ny teknologi «Dypsekvensering» gjør at store mengder gensekvenser kan analyseres samtidig
39 Veldig kort om genetikk.. Et menneske har: - ca gener - 46 kromosomer
40 Epilepsi - genetikk Epilepsi - 70% genetisk To ulike genetiske modeller: Multifaktoriell epilepsi mange gener virker sammen, ev. sammen med miljøfaktorer Monogene epilepsier ett gen
41 Monogene epilepsier Et gen kan forklarer hele sykdomsbildet 1. Kan arves fra en av foreldrene ofte milde former for epilepsi 2. Nyoppstått hos pasienten (de novo) ofte alvorlige former for epilepsi, gjerne ledsaget av utviklingshemning
42 Typer genetiske endringer 1. Store endringer i kromosomene 2. Kopitallsvarianter 3. Monogene tilstander (et gen) 4. Polygene tilstander (flere gen)
43 Typer genetiske endringer 1. Store endringer i kromosomene - Down syndrom 2. Kopitallsvarianter - Angelman syndrom 3. Monogene tilstander (et gen) - Dravet syndrom 4. Polygene tilstander (flere gen) - De aller fleste epilepsier hos pasienter uten utviklingshemming
44 Tidslinje for oppdagelse av epilepsigener Helbig 2016
45 Persontilpasset medisin ved epilepsi og utviklingshemning Dravet syndrom GLUT1-mangelsykdom Tuberøs sklerose
46 Dravet syndrom 1978: Charlotte Dravet beskrev «Severe myoclonic epilepsy of infancy» (SMEI) 2001: Funn av genetisk årsak - Mutasjoner i genet SCN1A Nytt navn: Dravet syndrom Typisk debut: Friskt barn med tidlig normal utvikling Debut av epileptiske anfall ved 4-8 mnd alder Typisk anfallstype ved start er GTK: - Langvarige anfall (evt status epileptikus) - Ofte ensidige (hemikloniske), evt sideskiftende - I forbindelse med feber (evt etter vaksine) 46
47 Fase med forverring (2.-5. leveår) Flere ulike anfallstyper: myoklonier (kvepp), atoniske anfall, atypiske absencer (fjernheter), fokale anfall, GTK Psykomotorisk utvikling: stagnerer Fortsatt ofte anfall utløst av feber Hyppig konvulsiv og non-konvulsiv status epileptikus EEG: Mye epileptisk aktivitet i EEG i begge hjernehalvdeler. Dårlig eller kun forbigående respons på epilepsimedisiner
48 Epilepsi Epilepsien blir hos mange mindre dramatisk, men fortsatt mye anfall. Vanligste anfallstype er nattlige GTK Kognitiv utvikling De fleste har et nokså stabilt kognitivt nivå etter 5-6 års alder Atferd Mange får symptomer på hyperaktivitet, nedsatt oppmerksomhet, autistiske og psykotiske trekk Andre symptomer Mange utvikler ulike nevrologiske symptomer, for eksempel ustøhet, talevansker, skjelvinger, nedsatt finmotorikk og nedsatt gangfunksjon. Feilstillinger i bena med gangvansker crouch gait I voksen alder Utviklingshemming ca 25% mild ca 25% moderat ca 50% alvorlig Senere utvikling
49 Anfallsutløsende faktorer Temperaturøkning feber varme bad Vaksiner Visuelle stimuli - lysømfintlighet - periodiske lysstimuli - kontraster/mønster
50 Behandling Unngå anfallsutløsende faktorer - Men viktig å følge vaksinasjonprogrammet, evt med tilpasning til det enkelte barn! Akuttbehandling av anfall med Buccolam/Stesolid Medikamentell behandling - Orfiril/Frisium/Stiripentol Unngå visse medikamenter: Tegretol/Trileptal/Epinat Snart kommer nye medikamenter: Fenfluramin/CBD (cannabis)
51 Retningslinjer: Behandling ved Dravet syndrom
52 Tuberøs sklerose (TS) Vekst av godartede svulster i mange organer Høy forekomst av epilepsi og utviklingshemning
53 Tuberøs sklerose (TS) Genetisk sykdom, forårsaket av mutasjon i genene TSC1 eller TSC2 Mutasjon i TSC1 eller TSC2 fører til dysregulering i signalveien mtor mtor regulerer celleproliferasjon og vekst
54 Utvikling av en ny medisin ved TS Votubia (everolimus rapamycin) Stoffet Rapamycin ble identifisert i jordprøver fra påskeøya - og oppkalt etter øya Rapa Nui Votubia ble i 2017 godkjent i behandling av epilepsi hos pasienter med TS Bivirkninger: Munnsår, økt infeksjonstendens
55 GLUT1-mangelsykdom Genetisk sykdom som er foråsaket av mutasjon i genet SLC2A1 Medfører at transport av sukker til hjernen er mangelfull og hjernen får for lite energi
56 GLUT1-mangelsykdom Symptomer: - Epilepsi - Bevegelsesforstyrrelser - Utviklingshemning Behandling: - Ketogen diett!
57 Til slutt: Behandling av epilepsi hos pasienter med intellektuell utviklingshemming Medikamentell behandling Helst begrense polyfarmasi - risiko for bivirkninger - viktig å vurdere nytte opp mot bivirkninger Av og til bedre med en lettere medikasjon og enkelte anfall enn en tung medikasjon med færre anfall, men med daglige bivirkninger Ikke-medikamentelt God tverrfaglig oppfølging og miljøarbeid er svært viktig Brodtkorb E. Tidsskr Nor Lægeforen 2001
58 Takk for oppmerksomheten!
Epileptiske syndromer og syndromer forbundet med epilepsi og utviklingshemming
Epileptiske syndromer og syndromer forbundet med epilepsi og utviklingshemming Caroline Lund Nasjonalt kompetansesenter for sjeldne epilepsirelaterte diagnoser Oslo universitetssykehus 2019 Oversikt Litt
Epileptiske syndromer og syndromer forbundet med epilepsi og utviklingshemming
Epileptiske syndromer og syndromer forbundet med epilepsi og utviklingshemming Caroline Lund Nasjonalt kompetansesenter for sjeldne epilepsirelaterte diagnoser Oslo universitetssykehus 2019 Oversikt Litt
Epilepsi hos barn. Foreldreundervisning ved lege SSE
Epilepsi hos barn Foreldreundervisning ved lege SSE Agenda Forekomst av epilepsi Litt om hjernen og nervecellene Hva er epilepsi? Definisjon Årsaker til epilepsi Utredning av barn med epilepsi Behandling
SPECT («single photon emission computerized tomography») 85
Kapittel Innhold Forord 11 Kapittel 1 Hva er epilepsi? 13 Hvordan defineres epilepsi? 13 Er det mulig å ha epileptiske anfall uten å ha epilepsi? 14 Er det mulig å ha epilepsi uten å ha epileptiske anfall?
Behandling av subklinisk aktivitet
Behandling av subklinisk aktivitet Marit Bjørnvold Når det gnistrer i hjernen Fagkonferanse om subklinisk aktivitet 10.November 2010 Overlege Avdeling for kompleks epilepsi-sse Medisinsk ansvarlig-kompetansesenteret
Epilepsi, forekomst og diagnostisering
Epilepsi, forekomst og diagnostisering Marit Bjørnvold Seksjonsoverlege Barne og ungdomsavdelingen - SSE Avdeling for kompleks epilepsi - SSE Avdeling for kompleks epilepsi - SSE Agenda Litt om hjernen
BEHANDLING AV EPILEPSI HOS PASIENTER MED INTELLEKTUELL UTVIKLINGSHEMMING Erik Sætre Avdeling for kompleks epilepsi SSE Nevroklinikken Oslo
BEHANDLING AV EPILEPSI HOS PASIENTER MED INTELLEKTUELL UTVIKLINGSHEMMING Erik Sætre Avdeling for kompleks epilepsi SSE Nevroklinikken Oslo universitetssykehus 2019 EU Care European White Paper on Epilepsy:
Epilepsi. Lars Utne Haukland Overlege Barnehabiliteringen Avdelingsoverlege Barneavdelingen Nordlandssykehuset Bodø
Epilepsi Lars Utne Haukland Overlege Barnehabiliteringen Avdelingsoverlege Barneavdelingen Nordlandssykehuset Bodø Innhold Hva er epilepsi? Forekomst av epilepsi Utredning Typer anfall, forenklet klassifisering
Kvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres. Avdeling for kompleks epilepsi SSE. Revidert sept. 15.
Kvalitetssikring Lysbildene er utarbeidet og kvalitetssikret tverrfaglig av fagpersoner ved Avdeling for kompleks epilepsi SSE, Oslo universitetssykehus. Dr. med Karl Otto Nakken er medisinsk ansvarlig.
Epilepsi og graviditet. - Tilrettelegging sammen med lege
L Epilepsi og graviditet - Tilrettelegging sammen med lege HVA BØR JEG GJØRE FØR JEG BLIR GRAVID? TRYGGE SVANGERSKAP FOR MOR OG BARN De fleste kvinner med epilepsi har et normalt svangerskap og føder friske
Kasuistikk Medisinsk forening for nevrohabilitering
Kasuistikk Medisinsk forening for nevrohabilitering 26.10.2017 Overlege Ellen Molteberg Seksjonsleder Seksjon for voksenepilepsi SSE- Spesialsykehuset for epilepsi Kasuistikk Mats, f. 1986 Normalt svangerskap,
Epilepsi hos eldre. Kurs i sykehjemsmedisin 28/4-15. Rigmor Salvesen, konstituert overlege, Nevrologisk avdeling, SUS Rgms@sus.no
Epilepsi hos eldre Kurs i sykehjemsmedisin 28/4-15 Rigmor Salvesen, konstituert overlege, Nevrologisk avdeling, SUS Rgms@sus.no o Disposisjon Hva er et epileptisk anfall Hva er epilepsi Forekomst av epilepsi
Kvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres. Revidert sept. 15. Avdeling for kompleks epilepsi SSE
Kvalitetssikring Lysbildene er utarbeidet og kvalitetssikret tverrfaglig av fagpersoner ved Avdeling for kompleks epilepsi SSE, Oslo universitetssykehus. Dr. med Karl Otto Nakken er medisinsk ansvarlig.
Kvalitetssikring. Vi anbefaler at teksten ikke endres. Revidert okt Spesialsykehuset for epilepsi, SSE
Kvalitetssikring Lysbildene er utarbeidet og kvalitetssikret tverrfaglig av fagpersoner ved Spesialsykehuset for epilepsi, SSE, Oslo universitetssykehus. Vi anbefaler at teksten ikke endres. Kort om epilepsi
P Epilepsi hos kvinner
P HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) Mange spørsmål dukker opp når man får epilepsi tett innpå livet.
HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI?
B Kort om epilepsi HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) Mange spørsmål dukker opp når man får epilepsi
Kvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres.
Kvalitetssikring Lysbildene er utarbeidet og kvalitetssikret tverrfaglig av fagpersoner ved Avdeling for kompleks epilepsi - SSE, Oslo universitetssykehus. Dr. med Karl Otto Nakken er medisinsk ansvarlig.
Hva er epilepsi? De ulike anfallstypene. Generaliserte anfall
B HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) FORFATTERE Erik Taubøll, nevrologisk avdeling, Oslo universitetssykehus,
Epilepsi. Definisjon. Hvor vanlig er epilepsi? Generelt om epilepsi, og spesielt om epilepsi ved Angelmans syndrom
Frambu 15. mars 2017 Generelt om epilepsi, og spesielt om epilepsi ved Angelmans syndrom Epilepsi Epilepsi er en anfallssykdom Årsaken til anfall er ulik hos forskjellige pasienter Epilepsianfall opptrer
Epilepsi og autisme Avdeling for kompleks epilepsi. Revidert 12/2014
Epilepsi og autisme Regional kompetansetjeneste for epilepsi og autisme Spre kunnskap og kompetanse Gi informasjon, råd og veiledning Utvikle kunnskapsbaserte pasientforløp Bygge opp kompetanse Initiere
Epilepsi og utviklingshemming
I Epilepsi og utviklingshemming - En ikke uvanlig kombinasjon ANFALL FORORD: Ved utviklingshemning er epilepsi den vanligste tilleggsdiagnosen. Blant voksne mennesker med utviklingshemning har omtrent
Brosjyre for ofte stilte spørsmål
Aripiprazol Helsepersonell Brosjyre for ofte stilte spørsmål Aripiprazol er indisert for inntil 12 ukers behandling av moderate til alvorlige maniske episoder hos ungdom med bipolar I lidelse i aldersgruppen
Pope Pius IX Vladimir Lenin Caligula Neil Young Prince Fyodor Dostoyevsky
Pope Pius IX Vladimir Lenin Caligula Neil Young Prince Fyodor Dostoyevsky Antonios Porianos Nevrologisk Avdeling Kalnes Hva er epilepsi? Epileptic Og hva er ikke? Non Epileptic Epilepsi Sykdom vs Symptom
Miljøterapeutiske utfordringer ved utviklingshemming og/eller autismespekterforstyrrelse. Nann C. Ek Hauge 2018
u Miljøterapeutiske utfordringer ved utviklingshemming og/eller autismespekterforstyrrelse Er epilepsi bare anfall? Regional kompetansetjeneste for epilepsi og autisme Spre kunnskap og kompetanse Gi informasjon,
Sykehusapoteket Kristiansand
Sykehusapoteket Kristiansand Karbohydratinnhold - Antiepileptika Oversikten inneholder perorale antiepileptika til systemisk bruk pr juli 2017 jfr Felleskatalogen ATC-gruppe N03, samt enkelte perorale
Miljøterapeutiske utfordringer ved epilepsi og autismespekterforstyrrelse - ASF. Iren K. Larsen, 2018
u Miljøterapeutiske utfordringer ved epilepsi og autismespekterforstyrrelse - ASF Hva er autisme? Variasjoner av symptomer innenfor tre hovedområder: - Kommunikasjon og språkutvikling - Gjensidige sosial
Epilepsi og utviklingshemming
I HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) Mange spørsmål dukker opp når man får epilepsi tett innpå livet.
Om epilepsi. for helsepersonell
Om epilepsi for helsepersonell Om epilepsi for helsepersonell Hva er epilepsi? Epilepsi er en kronisk nevrologisk lidelse karakterisert ved tilbakevendende, minst to, uprovoserte epileptiske anfall som
Din veileder til Lemilvo (Aripiprazol)
Din veileder til Lemilvo (Aripiprazol) Informasjonsbrosjyre for pasient/pårørende 2 Informasjonsbrosjyre for pasient/pårørende - Aripiprazole Innledning Du har fått diagnosen bipolar I lidelse av legen
Ny ILAE klassifikasjon av epilepsiene
Ny ILAE klassifikasjon av epilepsiene Norsk oversettelse Oliver Henning og Karl Otto Nakken ILAE = International League Against Epilepsy Klassifikasjonen ILAE commision for classification and terminology
Medikamentelle utfordringer hos pasienter med autisme og epilepsi
Medikamentelle utfordringer hos pasienter med autisme og epilepsi Karl O. Nakken Avdeling for kompleks epilepsi - SSE, OUS Epilepsibehandling anno 2012 Ved epilepsi har vi i dag følgende behandlingsmuligheter:
Utredning og behandlingstilbud ved psykisk utviklingshemming i spesialisthelsetjenesten
Utredning og behandlingstilbud ved psykisk utviklingshemming i spesialisthelsetjenesten Innledning Utviklingshemming er en tilstand med mangelfull utvikling på flere områder. Utviklingshemming gir forskjellige
Plutselig uventet død ved epilepsi
M HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) FORFATTERE Dag Aurlien, overlege, Stavanger universitetssykehus,
Behandling av epilepsi 1864 8
Medisin og vitenskap Behandling av epilepsi 1864 8 tema. epilepsi Epilepsi er ikke én sykdom, men utgjør en vesentlig del av så mange forskjellige hjernesykdommer at det er naturlig å snakke om epilepsier.
AED og bivirkninger. Thorsten Gerstner MD
AED og bivirkninger Thorsten Gerstner MD Antiepileptika - oversikt Acetazolamid (Diamox) Diazepam (Stesolid) Levetiracetam (Keppra) Midazolam (Bucculam) Natriumvalproat (Orfiril) uten markedføringsstillatelse
Hodepine hos barn. K Sommerfelt BKB
Hodepine hos barn K Sommerfelt BKB Typer hodepine Sekundært symptom Infeksjoner, etc Recidiverende hodepine Migrene/ vaskulær Organisk Tumor cerebri AV malformasjon Etc Annen hodepine Psykogen Tensjonshodepine
Kvalitetssikring. Vi anbefaler at teksten ikke endres. Revidert des Spesialsykehuset for epilepsi, SSE
Kvalitetssikring Lysbildene er utarbeidet og kvalitetssikret tverrfaglig av fagpersoner ved Spesialsykehuset for epilepsi, SSE, Oslo universitetssykehus. Vi anbefaler at teksten ikke endres. Epilepsi og
K Epilepsi og alkohol
K HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) Mange spørsmål dukker opp når man får epilepsi tett innpå livet.
Psykisk utviklingshemming. Gertraud Leitner Barnelege HABU SSK
Gertraud Leitner Barnelege HABU SSK Utredning Anamnese Familie Svangerskap, fødsel Utvikling Sykdommer Informasjon fra skolen og barnehagen Klinisk undersøkelse Avdekke tilstander Utseende: spesielle kjennetegn
Epilepsi og graviditet
L HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) FORFATTERE Karl Otto Nakken, Avdeling for kompleks epilepsi
Medfødte metabolske sykdommer og psykiatri - en kasuistikk. Katrine Kveli Fjukstad LIS i psykiatri og PhD-kandidat
Medfødte metabolske sykdommer og psykiatri - en kasuistikk Katrine Kveli Fjukstad LIS i psykiatri og PhD-kandidat 13.03.17 Metfødte metabolske sykdommer aktuelt fordi Medfødte metabolske sykdommer med
EPILEPSI. Takling og observasjon av anfall. -takling -observasjon -dokumentasjon
EPILEPSI Takling og observasjon av anfall -takling -observasjon -dokumentasjon Et epileptisk anfall er uttrykk for en forbigående funksjonsforstyrrelse i hjernen Anfallsklassifisering Partielle anfall
Fibromyalgi er FIBROMYALGI. Er det en ny sykdom? Hvor mange er det som rammes? symptomer. Smertene
Fibromyalgi er FIBROMYALGI hva er det? hvorfor får man det? hvilken behandling er effektiv? en vanligste årsak til kroniske muskel og leddsmerter blant kvinner 20-50 år smerter i muskler, sener og leddbånd
Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren. Taloxa tabletter 600 mg Taloxa mikstur, suspensjon 120 mg/ml. felbamat
Pakningsvedlegg: Informasjon til brukeren Taloxa tabletter 600 mg Taloxa mikstur, suspensjon 120 mg/ml felbamat Les nøye gjennom dette pakningsvedlegget før du begynner å bruke dette legemidlet. Det inneholder
Epilepsi og alkohol. - Viktig å utvise forsiktighet
K Epilepsi og alkohol - Viktig å utvise forsiktighet INNLEDNING For den generelle befolkningen er det fra helsedirektoratet ikke anbefalt å innta mer enn 10-12 alkoholenheter per uke for menn og 6-7 for
Kvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres. Revidert sept. 15. Avdeling for kompleks epilepsi - SSE
Kvalitetssikring Lysbildene er utarbeidet og kvalitetssikret tverrfaglig av fagpersoner ved Avdeling for kompleks epilepsi - SSE, Oslo universitetssykehus. Dr. med Karl Otto Nakken er medisinsk ansvarlig.
Søvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no
Søvnvansker Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no konsekvenser Risiko for sykemeldinger og uføretrygd dobbelt så stor ved alvorlig og langvarig søvnproblem Økt bruk av helsetjenester Langvarig søvnproblem
Hodepine hos barn og ungdom
Hodepine hos barn og ungdom Norsk Barnesmerteforening Mai 2016 Kristian Sommerfelt Barneklinikken, Haukeland Sykehus Universitetet i Bergen Diagnose? Sorteringsverktøy i en forvirrende, kompleks virkelighet.
Kramper hos barn Emnekurs barnehelse Martine Gilje Jaatun, overlege BUK
Kramper hos barn Emnekurs barnehelse 28.09.16 Martine Gilje Jaatun, overlege BUK Vanlig årsak til innleggelse eller henvisning til poliklinikken Kramper er ikke nødvendigvis lik epilepsi Viktig med god
Anfallskalender. 12 måneder. ved epilepsi. Epilepsisenteret - SSE
Anfallskalender 12 måneder ved epilepsi Epilepsisenteret - SSE Utarbeidet av Grete Aamold og Merete Lillevand Hem Fagutviklingssykepleiere Avdeling for barn og ungdom Epilepsisenteret - SSE, Nevroklinikken
Viktig sikkerhetsinformasjon
Viktig sikkerhetsinformasjon Din veiledning om YERVOY for YERVOY TM Informasjonsbrosjyre pasientertil pasient Dette opplæringsmateriellet er et obligatorisk vilkår for markedsføringstillatelsen for å minske
Nektet adgang på restauranter,kino,teater i USA frem til 1970 Ektesakpsforbud i england frem til 1970
Epilepsi Generelt om epilepsi Anfallsklassifisering Akuttbehandling Status epilepticus Behandling Differensialdiagnoser Barn og epilepsi Anfallsutløsende faktorer Epilepsiens historie Epilepsi - Gresk
Depresjon hos eldre. Torfinn Lødøen Gaarden
Depresjon hos eldre Torfinn Lødøen Gaarden Forekomst av alvorlig psykisk sykdom Forekomst av alvorlig psykisk lidelse hos eldre 65 år + er 5 %. Omtrent 60 % av eldre med alvorlig psykisk lidelse har alvorlig
Dobbeldiagnosen epilepsi og autisme
Dobbeldiagnosen epilepsi og autisme Seksjonsoverlege Marit Bjørnvold Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne epilepsirelaterte diagnoser Epilepsi og ASD Hva er epilepsi og hva er autisme Forekomst Epilepsi
Epilepsi. - En diagnose med store variasjoner
B Epilepsi - En diagnose med store variasjoner HVA ER EPILEPSI? Epilepsi er en av de vanligste nevrologiske sykdommene og kjennetegnes ved økt risiko for tilbakevendende epileptiske anfall. Alle mennesker
PAKNINGSVEDLEGG: INFORMASJON TIL BRUKEREN
PAKNINGSVEDLEGG: INFORMASJON TIL BRUKEREN Levetiracetam Desitin 250 mg Granulat, drasjert i dosepose Levetiracetam Desitin 500 mg Granulat, drasjert i dosepose Levetiracetam Desitin 1000 mg Granulat, drasjert
Psykogene, ikke-epileptiske anfall (PNES)
Q HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) Mange spørsmål dukker opp når man får epilepsi tett innpå livet.
6 forord. Oslo, oktober 2013 Stein Andersson, Tormod Fladby og Leif Gjerstad
[start forord] Forord Demens er en av de store utfordringene i moderne medisin. Vi vet at antallet mennesker som vil bli rammet av sykdommer som gir demens, antakelig vil dobles de neste to tiårene, og
Legene vet ikke hvorfor noen mennesker får schizofreni, men det fins noen faktorer som øker sannsynligheten:
Pasientbrosjyrer fra BMJ Group Schizofreni Å ha schizofreni betyr at du i perioder tenker og føler annerledes enn det du vanligvis gjør. Du kan miste kontakten med virkeligheten. Tilstanden kan være skremmende
Din veiledning for YERVOY. Informasjonsbrosjyre til pasient
1 Din veiledning for YERVOY Informasjonsbrosjyre til pasient Innledning Du har fått foreskrevet Yervoy (ipilimumab) av din lege. Yervoy brukes ved behandling av avansert melanom (en type hudkreft) hos
Epilepsi og behandlingsmuligheter. - Når medikamenter ikke virker
T Epilepsi og behandlingsmuligheter - Når medikamenter ikke virker Medikamentresistent 32,5% FORORD: 49,5% Anfallsfri ved første medikament Omtrent 30 % av alle med epilepsi får ikke tilstrekkelig anfallskontroll
Epilepsiundervisning. Generelt om epilepsi og anfall. Thorsten Gerstner MD Barnesenteret SSA
Epilepsiundervisning Generelt om epilepsi og anfall Thorsten Gerstner MD Barnesenteret SSA 2 Outlines definisjon epilepsi 3 Outlines definisjon epilepsi definisjon anfall 4 Outlines definisjon epilepsi
Psykisk helse hos barn og unge med
Psykisk helse hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser Overlege Hanne Marit Bjørgaas Barne- og ungdomspsykiater Habu- Stavanger Kjøreplan Forekomst av psykiske lidelser hos personer med psykisk utviklingshemning
INSTRUMENT FOR KARTLEGGING AV SYMPTOMER PÅ DEPRESJON (KLINISK VURDERING) (IDS-C)
INSTRUMENT FOR KARTLEGGING AV SYMPTOMER PÅ DEPRESJON (KLINISK VURDERING) (IDS-C) NAVN: DATO: Vennligst slå en sirkel rundt det utsagnet som best beskriver pasienten gjennom foregående uke. 1. Innsovningsproblemer:
Hvordan håndtere anfall og hverdagen med epilepsi November 2018 Merete Hem og Ingeborg Stavn, epilepsisykepleiere SSE, Seksjon for barn og ungdom
Hvordan håndtere anfall og hverdagen med epilepsi November 2018 Merete Hem og Ingeborg Stavn, epilepsisykepleiere SSE, Seksjon for barn og ungdom Epileptiske anfall Epileptiske anfall skyldes kraftige,
Epilepsi og tannhelse
S HAR DU SPØRSMÅL OM EPILEPSI? RING EpiFon1: 22 00 88 00 Mail: epifon1@epilepsi.no BETJENT Mandag og Tirsdag (1000-1400) Torsdag (1700-2100) FORFATTERE Spesialtannlege dr. odont Kari Stohaug,TAKO senteret
Tidlige tegn erfaringer fra og eksempler på utredning av personer med utviklingshemning ved mistanke om demens
Tidlige tegn erfaringer fra og eksempler på utredning av personer med utviklingshemning ved mistanke om demens Marianne Nielsen ergoterapeut/ass. klinikkleder Habiliteringstjenesten for voksne Utviklingshemning
For tidlig død ved epilepsi. - Skyldes oftest ikke epilepsien alene
M For tidlig død ved epilepsi - Skyldes oftest ikke epilepsien alene PLUTSELIG UVENTET DØD VED EPILEPSI KAN MAN DØ AV EPILEPSI? Dette er et spørsmål mange med epilepsi og deres pårørende stiller seg. Noen
Epilepsi hos barn - anfallsklassifisering. Overlege Viggo Lütcherath Barneavdelingen Sørlandet Sykehus HF Kristiansand
Epilepsi hos barn - anfallsklassifisering Overlege Viggo Lütcherath Barneavdelingen Sørlandet Sykehus HF Kristiansand Epilepsi Største diagnosegruppe innenfor de nevrologiske lidelsene Nye undersøkelsesmetoder
Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose Versjon av 2016 1. HVA ER BLAU SYNDROM/ JUVENIL SARKOIDOSE 1.1 Hva er det? Blau syndrom er en genetisk sykdom. Sykdommen gir
Refusjonsrapport Eslikarbazepinacetat (Zebinix) til tilleggsbehandling av partiell epilepsi med eller uten sekundær generalisering
Refusjonsrapport Eslikarbazepinacetat (Zebinix) til tilleggsbehandling av partiell epilepsi med eller uten sekundær generalisering 1 OPPSUMMERING Formål: Å vurdere forhåndsgodkjent refusjon for eslikarbazepinacetat
Epilepsi og behandlingsmuligheter. Når medikamenter ikke virker - snakk med legen din
T Epilepsi og behandlingsmuligheter Når medikamenter ikke virker - snakk med legen din Medikamentresistent 32,5% 49,5% Anfallsfri ved første medikament Anfallsfri ved tredje medikament eller ved kombinasjoner
Motoriske og kognitiv utvikling gjennom barnealder. Gjennomgang av nevrologiske undersøkelser og symptombeskrivelser
Motoriske og kognitiv utvikling gjennom barnealder. Gjennomgang av nevrologiske undersøkelser og symptombeskrivelser Jon Barlinn Hva bør dere lære/repetere Systematikk i en nevrologisk underesøkelse Symptom
Sola seminaret - 2015 Medisiner virkninger og bivirkninger. Sykehusfarmasøyt Rafal Yeisen
Sola seminaret - 2015 Medisiner virkninger og bivirkninger Sykehusfarmasøyt Rafal Yeisen Synapse Antidepressive legemidler Depresjon er en av folkesykdommer. Så mange som 25% av alle kvinner og 15%
Knut Anders Mosevoll. LIS, medisinsk avdeling HUS
Diagnostikk og behandling av alkoholisk delir Forebygging og behandling -Retningslinjer brukt ved Haukeland universitetssjukehus, medisinsk avdeling -Utarbeidet til bruk for inneliggende pasienter Utvikling
Epilepsi og autisme. - En utfordrende kombinasjon
H Epilepsi og autisme - En utfordrende kombinasjon SYMPTOMER PÅ AUTISME: Sosiale ferdigheter Uvanlige reaksjonsmønstre i lek, stell og samhandling. For eksempel kan barnet virke uinteressert, være vanskelig
Epilepsi hos barn Utredning og behandling
Epilepsi hos barn Utredning og behandling Overlege Gertraud Leitner, seksjon for habilitering for barn og unge Barneavd. Sørlandet sykehus Kristiansand HF 25.10.07 Epilepsi - utredning Sykehistoriet Observasjoner
Depresjon og angst hos personer med demens Elena Selvåg 2014
Depresjon og angst hos personer med demens Elena Selvåg 2014 Demens og depresjon - Alvorlig depresjon kan føre til utvikling av kognitiv svikt, i noen tilfeller alvorlig (pseudodemens) - Depresjon og demens
Epilepsi hos personer med ASD Forekomst, ytringsformer, funn, prognose.
Epilepsi hos personer med ASD Forekomst, ytringsformer, funn, prognose. Overlege Marit Bjørnvold Epilepsi og ASD Forekomst Epilepsiens ytringsformer Epileptisk aktivitet på EEG Utredning Epilepsi autisme,
Grunnkurs i rusrelatert problematikk 5. mars 2014
Grunnkurs i rusrelatert problematikk 5. mars 2014 OPIATER Avdelingsoverlege Finn Johansen Rogaland A-senter Heroin virkning og adferd - Hva er opiater? Heroin virkning og adferd - Hva er opiater? - Medikamenter
1. LEGEMIDLETS NAVN 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING. Topiramat 25 mg, 50 mg, 100 mg, 200 mg.
PREPARATOMTALE 1 1. LEGEMIDLETS NAVN Topimax 25 mg tabletter, filmdrasjerte Topimax 50 mg tabletter, filmdrasjerte Topimax 100 mg tabletter, filmdrasjerte Topimax 200 mg tabletter, filmdrasjerte 2. KVALITATIV
Kvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres.
Kvalitetssikring Lysbildene er utarbeidet og kvalitetssikret tverrfaglig av fagpersoner ved Avdeling for kompleks epilepsi - SSE, Oslo universitetssykehus. Dr. med Karl Otto Nakken er medisinsk ansvarlig.
EPILEPSI & FYSISK AKTIVITET
Til deg som er KROPPSØVINGSLÆRER Informasjon om EPILEPSI & FYSISK AKTIVITET Denne brosjyren er til deg som underviser i kroppsøving for barn/ungdom der noen kan ha epilepsi. NEFU Denne brosjyren er til
EPILEPSI & FYSISK AKTIVITET
Til deg som er KROPPSØVINGSLÆRER Informasjon om EPILEPSI & FYSISK AKTIVITET Denne brosjyren er til deg som underviser i kroppsøving for barn/ungdom der noen kan ha epilepsi. NEFU Denne brosjyren er til
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro PAPA SYNDROM Versjon av 2016 1. HVA ER PAPA 1.1 Hva er det? Forkortelsen PAPA står for pyogen artritt (leddbetennelse), pyoderma gangrenosum og akne. Det er
Periodisk NLRP 12-Forbundet Feber
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Periodisk NLRP 12-Forbundet Feber Versjon av 2016 1. HVA ER PERIODISK NLRP 12-FORBUNDET FEBER 1.1 Hva er det? Sykdommen er arvelig. Det endrede genet ansvarlig
Subklinisk epileptiform aktivitet. Anette Ramm-Pettersen Seksjon for barn og ungdom med epilepsi Avdeling for kompleks epilepsi
Subklinisk epileptiform aktivitet Anette Ramm-Pettersen Seksjon for barn og ungdom med epilepsi Avdeling for kompleks epilepsi Epileptisk anfall Et epileptisk anfall er en rask innsettende og forbigående
Vedlegg til: Konsentrasjonsmåling (monitorering) av legemidler til barn og ungdom 0-18 år
MONITORERINGSTABELL FOR LEGEMIDLER TIL BARN OG UNGDOM 0-18 år Ved organsvikt, redusert nyrefunksjon og leversvikt, se spesiallitteratur angående måling av legemiddelkonsentrasjoner i blod. Ved enkelte
PAKNINGSVEDLEGG: INFORMASJON TIL BRUKEREN
Tanker om selvskading eller selvmord Antiepileptiske legemidler brukes for å behandle flere tilstander, inkludert epilepsi og bipolar lidelse. Personer med bipolar lidelse kan noen ganger ha tanker om
Cøliaki og livskvalitet. Kari Tveito, Gastromedisinsk avdeling, Oslo Universitetssykehus
Cøliaki og livskvalitet Kari Tveito, Gastromedisinsk avdeling, Oslo Universitetssykehus Cøliaki Samuel Jones Gee (f.1839) Engelsk barnelege Den første moderne beskrivelse av cøliaki og betydningen av diett
Kan SUDEP forebygges? Informasjon til pasient og pårørende. Dag Aurlien
Kan SUDEP forebygges? Informasjon til pasient og pårørende. Dag Aurlien Disposisjon 1. Enkelttilfeller vs. studier 2. Anfallskontroll - Etterlevelse/compliance - Korrekt klassifikasjon av epilepsisyndrom
Anfallsobservasjon og praktiske råd. SSE, 13. sept. 2019, Iren K. Larsen
Anfallsobservasjon og praktiske råd Tema Observasjon og dokumentasjon Anfallshåndtering Anfallsutløsende faktorer Anfallsobservasjon Hvorfor? Hvordan? For hvem? Hvem har ansvaret? SSE, Avdeling 13. sept.
Anfallsobservasjon og praktiske råd
Anfallsobservasjon og praktiske råd Avdeling for kompleks epilepsi SSE v/ fagsykepleier Vibeke Snarset 2018 Tema Observasjon og dokumentasjon Anfallshåndtering Anfallsutløsende faktorer Anfallsobservasjon
Fragilt X syndrom. Gry Hoem Lege, PhD, Medisinsk Genetikk, UNN
Fragilt X syndrom Gry Hoem Lege, PhD, Medisinsk Genetikk, UNN Disposisjon Hva er fragilt X syndrom introduksjon Genetikk og sykdoms smuligheter Spekteret av Fragilt X syndrom den hyppigste arvelige årsaken
Anvendt farmakologi. Observasjon av multisyk gammel i hjemmetjenesten
Anvendt farmakologi Observasjon av multisyk gammel i hjemmetjenesten Eva Kofoed Diakonhjemmet Høgskole NatmedSUFAL konferanse Førde 15.05.2014 Legemidler og bruken av dem (Nordeng 2013) 1 Nordeng (2013)
Symptomatisk behandling ved multippel sklerose
Symptomatisk behandling ved multippel sklerose Av Astrid Edland, avdelingsoverlege, Nevrologisk avdeling, Drammen Sykehus, Vestre Viken HF Det betyr lite hvordan lymfocyttene påvirkes av immunmodulerende
Samtidig psykisk lidelse og utviklingshemming
Mandagsundervisning i Habilitering, 11/2-19: Bouwe Strikwerda og Per Wilhelmsen Samtidig psykisk lidelse og utviklingshemming - Innledning / «Kjente selvfølgeligheter» - Tilpasset og samordnet tjenestetilbud
Anfallsobservasjon og praktiske råd
Anfallsobservasjon og praktiske råd Avdeling for kompleks epilepsi SSE v/ fagsykepleier Vibeke Snarset 2018 Tema Observasjon og dokumentasjon Anfallshåndtering Anfallsutløsende faktorer Anfallsobservasjon
Syndromer, identitet, kliniske eksempler. Valeria Marton Overlege, Seksjon for voksenhabilitering, UNN
Syndromer, identitet, kliniske eksempler Valeria Marton Overlege, Seksjon for voksenhabilitering, UNN Syndrom er Sammenstilling av symptomer og tegn som ofte opptrer sammen og har (antas å ha) felles etiologi