BRANN. Mange har kjøpt for dårlige skumslokkere. Brannsikkerheten på Bybanen i Bergen er bra. Nr årgang. Side 8.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "BRANN. Mange har kjøpt for dårlige skumslokkere. Brannsikkerheten på Bybanen i Bergen er bra. Nr. 7-2010 - 85. årgang. Side 8."

Transkript

1 Nr årgang Mange har kjøpt for dårlige skumslokkere Side 8 Brannsikkerheten på Bybanen i Bergen er bra Side Leverandørguiden side 37-43

2 UTGIVER: Norsk brannvernforening Ensjøveien 16, Postboks 6754, Etterstad, 0609 Oslo Telefon: Faks: Internett: E-post redaksjonen: E-post abonnement: Brann & Sikkerhet har som oppgave å informere om brann og brannforebyggende muligheter. Brann & Sikkerhet inneholder også stoff om sikkerhet i industri og næringsliv, samt redning og redningstjeneste ved større ulykker og katastrofer, og er et debattforum for slike spørsmål. Bladet inneholder artikler og informasjon om sikkerhet i hjemmet - når det gjelder brann, vannskader, røykskader, innbruddssikring og tyveri. Bladet omtaler også forhold som angår forskning, brannvesen, politi, industrivern og myndigheter. ANNONSER: Bjørg Tharaldsen, Tangenveien 116,, 1914 Ytre Enebakk Telefon: , mobil: E-post: Abonnenter Bransjer Apotek Arkitekter Bank/Post Bibliotek Bilforretninger Boligbyggelag Brannvernfirmaer Brannvesen/kommuner Bryggerier Byggmestre Elektro Flyplasser Forsikring Forsvar Glassmesterforretninger Industri Ingeniører Institusjoner Lager/handelsnæring Landbruk Media Mekanisk verksted Murere Museer Møbel/ treindustri Offentlige kontorer Oljebransjen Overnatting/restaurant Politi Privatpersoner Shipping/sjøfart Sikkerhetsfirmaer Skoler Televerk Transport Vaktselskaper Varehus VVS Er du PARAT? Med Parat redningsline kommer du raskt, enkelt og sikkert ut ved brann. Når trapper, ganger og heiser ikke kan benyttes, er Parat redningsline et enkelt og livreddende produkt! Parat redningsline er norskprodusert og har i over 20 år vært på markedet i flere land. Den patenterte trinsen gjør at linen fungerer for alle personer over 40 kg. Barn benytter spedbarnssele eller barnesele sammen med en voksen. Ved å montere flere kroker, kan linen enkelt flyttes ved behov, slik at man trygt kan evakuere lengst vekk fra brannen. NYHET! Nå med spedbarnssele. Utgivelsesplan 2011 Nr. Materiellfrist Utgivelse Annonsepriser fra 1. januar 2011 Format 4 farger Sort 1/1 side /2 side /3 side /4 side omslag omslag Bakside FORHANDLERE SØKES! Parat redningsline kan benyttes for å tilrettelegge sikker rømning på lik linje med utfellbar brannstige. Du er sikret allerede inne i rommet, før du går ut av vinduet. Det er ingen fare for at man skal falle, da man har på seg selen før man går ut. Ingen skjemmende innretning på byggets fasade, da linen bør monteres innendørs. Boksen er heller ikke større enn at den kan skjules bak en gardin. Parat redningsline er et kostnadseffektivt rømningverktøy som kan tas med ved flytting. For mer informasjon og film av linen i bruk: BSP AS. Pb. 596, 1411 Kolbotn Telefon: Fax:

3 nr årgang TIDSSKRIFT FOR VERN OG SIKKERHET I SAMFUNNET Utgiver Norsk brannvernforening Ensjøveien 16, Pb 6754 Etterstad 0609 Oslo Internett Abonnement Robert Langdalen Tlf Faks Redaksjonen Telefon Faks Ansvarlig redaktør: Synnøve Haram Annonser Bjørg Tharaldsen Telefon Mobil Forsidefoto Forsidebildet er tatt av moodboard/yaymicro. com OPPLAGSKONTROLLERT logo Brann & Sikkerhet gis ut av Norsk brannvernforening. Den første utgaven av bladet kom i Brann & Sikkerhet skal virke for bedre brannsikkerhet på mange plan i samfunnet. Bladet tar blant annet for seg endringer i lover og forskrifter, organisering av det offentlige brannvernarbeidet, administrative og tekniske løsninger innenfor brannvernet, aktuelt reportasjestoff om branner og andre ulykker som har inntruffet, orientering om nye produkter og tjenester, artikler om andre sikkerhetsrelaterte temaer for hjemmet, industri og næringsliv, orientering om relevant litteratur og en leverandøroversikt over aktuelle produkter og tjenester. INNHOLD BE om utredningen til BFO: Bra at noen setter dette på dagsorden 5 DSB uenig med BFO: Brannvesenet utøver ikke myndighet utover forutsetningene i TEK 7 Folk mangler kunnskap: Kjøper billige skumslokkere med dårlig slokkeeffekt 8 Rema 1000 mangler også kunnskap 10 Home Design: Vil presisere forskriftskravene i neste kampanje 11 Medvind for Solberg Scandinavian 13 Ulikt syn på slukkeskum Slukkeskumfondet deler ut slukkeskum gratis 17 Brannvesenet i Bergen: Godt utstyrt for å håndtere ulykker på Bybanen 18 London 5 år etter - fortsatt mange spørsmål 21 Tromsø har fått en ny og miljøvennlig brannstasjon DSB har for dårlige hjemmesider 26 Grafisk design: GRØSET Trykk: GRØSET Denne trykksak er produsert etter miljøstandardene ISO 14001, EMAS og Svanemerket. Første representanter i klasse IV-fyrverkeri sertifisert 30 Borettslag slurver med HMS 32 Skandinavisk TETRA-forum: Alle parter klare for videre utbygging 34 3

4 leder Vær OBS på for dårlige skumapparater I den senere tid har det skjedd en endring når det gjelder hva folk anskaffer seg av håndslokkeutstyr. Mens dette markedet i mange år var dominert av pulverslokkere, har nå håndslokkeapparater basert på vann og skum begynt å bre om seg. Mange av dem er ikke gode nok. I sommer kom det konkrete krav i den reviderte forebyggende forskriften når det gjelder hva disse vann- og skumbaserte håndslokkerne skal ha for slokkeeffekt. En håndslokker basert på vann eller skum skal enten være på 9 liter eller ha en slokkeeffekt på 21 A eller bedre om det kun er på 6 liter. Det er ikke forbudt å selge skumslokkere på 6 liter med en slokkeeffekt på 13 A, men det er ikke lov å kun basere seg på disse som eneste slokkekilde i en bolig. De er kun tiltenkt som supplement. Dette er det mange av oss som ikke er klar over. I denne utgaven av Brann & Sikkerhet skal vi også se at selv de som selger apparatene ikke kjenner til kravene som finnes i lovverket. Rema 1000 er en av dem. De har kjørt annonsekampanjer hvor de selger håndslokkerne med skum på 6 liter og med en slokkeeffekt på 13 A for en billig penge, uten å opplyse om at disse ikke har tilstrekkelig slokkeeffektivitet til å være den eneste håndslokkeren man skal basere seg på i boligen sin. Dette kan jo få skjebnesvangre følger om en brann skulle oppstå. Vi ble kontaktet av Jack Mikal Lockert som har lang fartstid i bransjen, og som til stadighet opplevde at kundene hans sa at de ikke skulle ha de slokkeapparatene han kunne tilby, for det var mange penger å spare på å kjøpe dem blant annet hos Rema De fleste ble veldig forundret når de fikk informasjon om at slokkerne faktisk ikke er godkjente som eneste håndslokkeapparat i bolig. Det samme kan Lars Haugrud fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap fortelle. Han får mange bekymringsmeldinger fra brannvesen rundt om kring i landet som til stadighet kommer over for dårlige håndslokkere hjemme hos folk. Dette vil også de ha en slutt på. Home Design er firmaet som leverer håndslokkeapparatene til Rema De innrømmer at det var uheldig at det i annonsekampanjen ikke ble opplyst om at håndslokkerne ikke har tilstrekkelig slokkeeffekt til å være eneste slokkekilde i boligen men kun er ment som et supplement. Det vil bli rettet opp i neste annonsekampanje. I tillegg får de ansatte nå informasjon om at de må gjøre kundene oppmerksom på at disse håndslokkeapparatene ikke er gode nok. Dette problemet gjelder ikke pulverapparater. Per dags dato er det ingen pulverapparater i salg som ikke dekker forskriftskravet. Foto: Ingrid Fossvoll/Famefotografene 4

5 Byggesak Rollefordeling byggsak BE om utredningen til BFO: Bra at noen setter dette på dagsorden BFO får halvveis støtte i BE når det gjelder påstandene om at enkelte brannvesen blander seg for mye inn i byggesaksbehandlingen. BE synes det er bra at BFO tar opp diskusjonen. BE er imidlertid ikke imponert over analysemetoden som er benyttet i utredningen, og syns også at den juridiske analysen er for snever. Tekst: Synnøve Haram I forrige utgave av B&S presenterte vi en utredning som er utgitt av Brannfaglig fellesorganisasjon (BFO). Organisasjonen representerer leverandører av brannteknisk kompetanse innenfor byggeteknikk og produsenter og leverandører av aktive og passive brannvernprodukter, samt rådgivere innenfor den maritime bransjen og offshore. BFO mener at brannvesenet flere steder i landet fungerer som premissleverandør i byggesaker på en måte som er forbeholdt aktører med sentral godkjenning. BFO sier at dette ikke bare er i strid med bestemmelsene i plan- og bygningsloven, men at det også fører til at brannsikkerheten i bygg ikke blir så god som lovverket krever at den skal være. BE positive Assisterende direktør i Statens bygningstekniske etat (BE) Gustav Pillgram Larsen sier at BE er positive til initiativet fra BFO. - Vi har også hørt at dette foregår. Vi liker heller ikke at lokale myndigheter lager lokale veiledninger og bruker Foto: Synnøve Haram Gustav Pilgram Larsen syns at BFOs utredning har noen gode poenger. disse ukritisk. Ofte går disse på tvers av bestemmelsene i lovverket. Vi syns det er bra at dette blir satt på dagsorden, sier Pillgram Larsen. Når det gjelder selve utredningen, så syns han at den både har sterke og svake sider. Når det konkret gjelder loftsveiledningen til Oslo kommune, så sier Pillgram Larsen at det er problematisk i situasjoner hvor denne brukes på en firkantet måte, og konkretiserer: - For eksempel om en lokal veiledning legger til grunn å sprinkle bygninger, uten annen vurdering av sikkerheten. Om det ikke gjøres en sikkerhetsvurdering for å forebygge brannspredning, så er ikke dette godt nok. Man må foreta en helhetsvurdering av bygningen når det gjelder brannfare, sier han. Analysemetode uegnet I utredningen til BFO er det inkludert en analyse basert på FRIMMABmetoden. Her har de sammenlignet risikonivået i boliger sett i forhold til ulike løsninger, blant annet TEK, VTEK, ulike veiledninger som loftsveilederen til Oslo kommune, veiledning for 2 etasjers trehus og ulike prosjekterte løsninger etter analyse. Både loftsveilederen og veilederen for 2 etasjers trehus kommer dårlig ut i denne analysen. I henhold til denne metoden faller sikker heten i byggene til under det preaksepterte risikonivået i henhold

6 Tema Rollefordeling byggsak til kravene i regelverket ved bruk av disse veiledningene. Gustav Pillgram Larsen og flere av kollegaene hans i BE er imidlertid ikke enig i at analysemetoden som BFO har benyttet i utredningen er egnet til denne formen for analyse, og mener at det ikke er riktig at loftsveilederen til Oslo kommune faller under preakseptert risikonivå i henhold til forskriftene. - Her er det ikke tatt tilstrekkelig høyde for at sprinkling er et godt tiltak. Sprinkleranleggene er svært pålitelige og fungerer i om lag 95 % av tilfellene. Det tilsvarende tallet for dørpumper er 30 %. Disse blir ofte koblet ut, og da er sikkerheten redusert, sier han. Gustav Pillgram Larsen sier videre at det i den nye plan- og bygningsloven er flere muligheter for arbeider i eksisterende bygninger. - Enten stemmer tiltaket med reglene og kommunen gir tillatelse, eller det stemmer ikke. Stemmer det ikke kan byggesaksmyndighetene si nei til løsningene eller de kan faktisk også lovlig gi tillatelse til løsninger som ikke stemmer i henhold til regelverket, men bare dersom det er uforholdsmessig kostbart å gjøre det riktig. Det er nok mange slike saker, og kommunene må tenke igjennom skjønnet som kan utøves. Det er ikke tanken at bruk av dette skjønnet skal føre til farlig bygninger. Det betyr at det fortsatt skal sies nei til dårlige løsninger. I de 25 årene som BE har eksistert, har etaten jobbet for at det skal gro frem en næring som kan brann like godt som bygningsmyndighetene og brannvesenet. - Og vi vet at enkelte brannvesen har hatt litt for firkantede regler når de fører tilsyn. Lokale veiledere fyller nok et behov, men de kan ofte bli for bastante. Men man står fritt innenfor byggereglene til å velge ulike løsninger, og det er helt klart et behov for å få tydeliggjort hvilke muligheter som finnes og at kommunen kan utvise skjønn. Kommunen kan komme med pålegg hvis det viser seg at bygningen ikke holder mål brannteknisk. Men om bygningen har et tilfredsstillende sikkerhetsnivå, så kan ikke kommunen ønske seg andre løsninger enn de som er valgt. Det er fint at BFO tar opp dette temaet, sier Pillgram Larsen. For snever betenkning Gustav Pilgram Larsen syns også at den juridiske betenkningen i utred- BE om utredningen til BFO: Illustrasjonsfoto: csthrasher/yaymicro.com 6

7 ningen blir for snever. - Den legger opp til at kontrollerende er avgjørende, og at kommunen kun skal forholde seg til denne. Men slik er ikke regelverket. Kommunen kan føre tilsyn både med ansvarlig prosjekterende og utførende, og se om valgene de foretar er egnet sett i forhold til kravene i regelverket. Samhandlingen mellom prosjekterende, utførende og kontrollerende er ikke behandlet i utredningen i det hele tatt, og det medfører at utredningen har et for snevert perspektiv. Et godt eksempel i denne sammenheng er det såkalte Styltehuset i Trondheim som er bygget oppå gammel bebyggelse. I henhold til kontrollerende var det valgt forskriftsmessige løsninger i dette huset. Men i praksis så viste det seg at de ikke holdt mål da det begynte å ryke fra diskoteket i den gamle bebyggelsen. Ordningen med uavhengig kontrollerende fritar ikke ansvarlig prosjekterende og utførende, sier Gustav Pillgram Larsen. I BE ser de nå mer inngående på utredningen. - Det er som sagt mye bra i den. Men også noe som ikke er så bra. Vi vil nok kommentere den mer omfattende i andre fora senere, sier Gustav Pillgram Larsen. DSB uenig med BFO: Brannvesenet utøver ikke myndighet utover forutsetningene i TEK I Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap sier Kari Jensen at de ikke har noen indikasjoner på at brannvesenet går utover sine fullmakter i byggesaker. - Det er på den annen side ikke noen hemmelighet at mange brannvesen ser følgene av svikt fra aktørene i byggesaker, og har fremmet ønsker om endringer i lovgivningen for å styrke kontrollvirksomheten overfor byggesaker, sier hun, og er overrasket over at BFO har funnet det hensiktsmessig å ta opp utfordringene med kvalitet i byggesaker ved å rette oppmerksomheten mot brannvesenet på denne måten. Tekst: Synnøve Haram Kari Jensen kjenner ikke til at brannvesenet utøver myndighet i byggesaker utover det det som forskriftene tilsier. - Oslo brann- og redningsetat har i forrige nummer av Brann & Sikkerhet gitt en fyldestgjørende redegjørelse for brannvesenets praksis i byggesaker. DSB har ingen kjennskap til at praksisen er annerledes i andre brannvesen, sier Kari Jensen som er avdelingsleder i Avdeling forebyggende samfunnsoppgaver i DSB. Hun sier videre at brannvesenets forvaltningsmessige veiledningsplikt sett opp mot rådgivning var tidligere et sentralt tema for DSB, spesielt i tiden etter ansvarsrettsreformen i Forholdet ble viet mye oppmerksomhet i landsdekkende seminar og i undervisningen på Norges brannskole. Seminarene involverte også bygningsmyndighetene. Etter 2004, da det var en storsatsing med fagseminar med ansvarsrettsreformen, veiledning og rådgivning som sentrale tema, har DSB ikke hatt indikasjoner på at brannvesenet har involvert seg i byggesaker ut over de tema som er forutsatt i teknisk forskrift. Det er på den annen side ikke noen hemmelighet at mange brannvesen ser følgene av svikt fra aktørene i byggesaker, og har fremmet ønsker om endringer i lovgivningen for å styrke kontrollvirksomheten overfor byggesaker. Det forutsettes kjent at for eksempel utvidet bruk av uavhengig kontroll og plikt til å overlevere dokumentasjon av bygget imøtekommer noe av dette. DSB er på dette grunnlag overrasket over at BFO har funnet det hensiktsmessig å ta opp utfordringene med kvalitet i byggesaker ved å rette oppmerksomheten mot brannvesenet på denne måten, sier Kari Jensen. 3 7

8 Brannslokking Folk mangler kunnskap: Kjøper billige skumslokkere med Kunnskap om slokkeeffekt er mangelfull ute blant folk når de skal gå til anskaffelse av en håndslokker med skum. Mange vet ikke at det både er krav til hvor stor en skumslokker skal være og minimumskrav til slokkeeffekt, for at den skal være godkjent som eneste slokkemiddel i bolig. Billige håndslokkere med lav slokkeeffekt er å få kjøpt hos blant annet Rema 1000, og mange tror at disse er bra nok. Men de er kun ment som et supplement. De oppfyller nemlig ikke kravene i FOBTOT til å være eneste slokkemiddel i bolig. Tekst: Synnøve Haram Foto: Synnøve Haram Jack Mikal Lockert ser ofte at folk har kjøpt for dårlige skumslokkere fordi de ikke vet forskjellen. Tidligere var markedet for håndslokkere dominert av pulverapparater. Etter hvert har også håndslokkere basert på skum gjort sitt inntog som slokkekilde i private hjem. Den største fordelen med å bruke skumapparater sammenlignet med pulverapparater er at det er mye lettere å rydde opp igjen etter at et skumapparat har blitt løst ut enn om man har brukt et pulverapparat. Bakdelen med skumapparater er at de ikke er fullt så effektive som pulverapparatene, og det trengs 8 mer skum for å slokke en brann sammenlignet med et pulverapparat. Et godkjent håndslokkeapparat med pulver skal være på 6 kilo, mens et tilsvarende 6 liter håndslokkeapparat med skum skal ha en slokkeeffekt på minimum 21A. - Om skumapparatet er det eneste slokkemiddelet man har i boligen, så er det fortsatt krav til at et slikt skumapparat skal ha 9 liter skum/vann som det tidligere sto i forskriften, til tross for at det ikke kreves minimuskrav til effekt. Et 13A 9 liter vanntåkeapparat er travismaney/yaymicro.com således godkjent som eneste slokkemiddel i bolig, mens et 13A 6 liter skum er det ikke, sier Jack Mikal Lockert. Kundene mangler kunnskap Jack Mikal Lockert er daglig leder i ABC Førstehjelp & Sikkerhet AS i Rygge i Østfold, og han er skeptisk til at billigkjeder som blant annet Rema 1000 selger billige skumslokkere som kun har slokkeklasse 13A og som er

9 dårlig slokkeeffekt på 6 liter uten å opplyse om at disse håndslokkerne ikke er gode nok til å være hovedbrannslokker i en bolig. En skumslokker i en bolig skal altså ha en slokkeeffekt i slokkeklasse 21 eller mer for å oppfylle kravet i FOBTOT. Slokkeapparatet skal også inneholde 9 liter skum. - Problemet er at dette vet ikke vanlige folk. De kjøper disse slokkeapparatene som har for dårlig slokkeeffekt i god tro. Det de legger merke til er at disse apparatene er mye billigere enn de som har en slokkeklasse på 21A og oppover, og tror de har gjort et røverkjøp. Sannheten er at de har kjøpt slokkere med en for dårlig slokkeeffekt til bolig, sier Lockert. Skumslokkerne med effektklasse 13A ser identisk ut som de som har 21A. Men når det kommer til å kunne slokke et branntilløp, så holder ikke slokkerne på 6 liter i effekt klasse 13A mål sammenlignet med de slokkerne som tilfredsstiller kravene i forskriften. - I og med at prisen ofte avgjør hva man ender opp med, er jeg redd for at svært mange kjøper for dårlige skumslokkere fordi de ikke vet forskjellen. Mange av våre kunder sier at de heller vil kjøpe slokkere på billigkjedene for å spare penger. Og de blir svært overrasket når vi forteller dem at disse billige slokkerne ikke har god nok slokkeffekt til å være eneste slokkemiddel i bolig, sier Jack Mikal Lockert. Hyppigere service Noe annet som de fleste kanskje ikke er klar over at et håndslokkeapparat basert på skum skal ha hyppigere service enn et pulverapparat. - Et skumapparat må ha service hvert 5. år, mens pulverapparatene skal ha kontroll hvert 5 år og service hvert 10. år. Ser man innkjøps- og vedlikeholdskost over 10 år, er det nesten tre ganger dyrere med håndslokkeapparater basert på skum enn pulver, sier Lockert. Men fordelen med en skumslokker er selvsagt at det er mye lettere å rengjøre etter at man har løst den ut i forhold til hva situasjonen er med et pulverapparat. - Å rengjøre etter å ha brukt et pulverapparat koster anslagsvis kroner per kilo pulver. I tillegg tar pulveret knekken på mye elektrisk utstyr i rommet. Skum kan man selv lett vaske vekk. Men man må altså være klar over at slokkeapparatet minst må være på 21A i 6 liter eller minst 9 liter for å oppfylle kravet i FOBTOT. De apparatene som har lavere slokkekapasitet blir kun et supplement til det vanlige håndslokkeapparatet, sier Jack Mikal Lockert. Faktaboks Fra ny FOBTOT som trådte i kraft : 2-5. Røykvarsler og manuelt slokkeutstyr i bolig Eier av bolig skal sørge for at boligen er utstyrt med minst en sertifisert røykvarsler, plassert slik at den høres tydelig på alle soverommene når dører er lukket. Eier skal også sørge for at boligen er utstyrt med minst ett av følgende slokkeutstyr: a) pulverapparat på minimum 6 kg med ABC-pulver b) skum-/vannapparat på minimum 9 liter c) skum-/vannapparat på minimum 6 liter med effektivitetsklasse på minimum 21A d) formfast brannslange med innvendig diameter på minimum 10 mm, eller e) annet manuelt slokkeutstyr med tilsvarende slokkekapasitet. Slokkeutstyret skal kunne benyttes i alle rom. litleskare/yaymicro.com

10 Brannslokking mypstudio/yaymicro.com travismaney/yaymicro.com Rema 1000 mangler også kunnskap Heller ikke de ansatte i butikkene til Rema 1000 kjenner regelverket når det gjelder hvilke krav som stilles til skumslokkeapparater. Vi fikk beskjed om at slokkeren med for lav slokkeeffekt var tilstrekkelig. Tekst: Synnøve Haram I forbindelse med denne saken ringte Jack Mikal Lockert til tre Rema 1000-butikker. - I alle de tre butikkene fikk jeg beskjed om at det var tilstrekkelig med en håndslokker basert på skum i slokkeklasse 13 på 6 liter. En av de butikkansatte spurte til og med hvor stor boligen min var. Og det har jo ikke noe med saken å gjøre i det hele tatt. Disse slokkeapparatene tilfredsstiller ikke kravene til å være eneste håndslokker uansett størrelse på boligen, sier Lockert. Og altså heller ikke i en liten hybelleilighet. 10

11 Brannslokking Home Design leverer skumslokkerne til Rema 1000: Vil presisere forskriftskravene i neste kampanje Firmaet som leverer skumslokkerne til Rema 1000 sier at de beklager at de ikke har gitt verken kunder eller ansatte i Rema 1000 god nok informasjon om at disse skumslokkerne ikke er tilstrekkelige å ha som eneste slokkeapparat i boligen. I neste annonse kampanje vil dette derfor bli presisert. Tekst: Synnøve Haram Tore Høylie er daglig leder i Home Design som leverer alt av såkalt non-food det vil si alt som ikke kategoriseres som matvarer - til Rema Han sier at de også er klar over at det var uheldig at de i annonsekampanjen til Rema 1000 ikke presiserte at disse skumslokkerne ikke har tilstrekkelig slokkeeffektivitet i forhold til kravene i forskriftene. - Vi skulle både ha informert de ansatte i butikkene og det skulle ha stått i annonsene at disse slokkerne kun er ment som supplement til godkjente slokkere. Det er absolutt på sin plass at det blir fokus på dette. Ved neste korsvei i forbindelse med nye annonser vil dette blir presisert, sier han. Han sier også at han har informert alle ansatte via intranettet. kjpargeter/yaymicro.com

12 Brannslokking Brannvesenet med bekymringsmeldinger til DSB: Mange har kjøpt for dårlige skumslokkere Også flere brannvesen har rapportert inn til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) at de på tilsynsrundene sine kommer over mange hjem med skumslokkere som ikke holder mål forskriftsmessig når det gjelder slokkeeffekt. De fleste aner ikke at de har kjøpt inn for dårlig utstyr, og både brannvesenet og DSB vil derfor at selgere skal informere kundene sine bedre enn hva tilfellet er i dag. Tekst: Synnøve Haram travismaney/yaymicro.com mypstudio/yaymicro.com Også i DSB er de bekymret for at folk ikke vet at skumslokkerne de kjøper ikke tilfredsstiller kravene i forskriftene. - Vi har mottatt mange bekymringsmeldinger fra brannvesenet som har vært på tilsyn hjemme hos folk, og som avdekker at mange har kjøpt seg skumslokkeapparater som ikke tilfredsstiller kravene i forskriftene til slokkeeffekt, og som ikke har fått opplysninger om dette da de kjøpte dem, sier Lars Haugrud som er senioringeniør i Avdeling forebyggende samfunnsoppgaver i DSB. DSB har også lagt ut en melding på hjemmesidene sine som informerer om hva et håndslokkeapparat skal tilfredsstille når det gjelder slokkeeffekt. - Et skum- eller vannapparat skal enten være på 9 liter eller ha en slokkeklasse 21A eller bedre hvis det kun er på 6 liter. Dette gjelder kun skum- og vannapparatene. Det finnes ikke noe ABC pulverapparat på 6 kg som ikke tilfredsstiller kravene i forskriftene på markedet. Så det er kun når man velger skum- eller vannapparater at man må være oppmerksom på at det finnes typer som ikke er gode nok, sier Haugrud. Bedre informasjon nødvendig Han syns ikke det er rart at folk kjøper feil når de ikke har kunnskap om hva de skal se etter. - Disse apparatene er helt like. Hvis man ikke vet at man må sjekke at apparatet har en slokkeeffekt på 21A eller bedre, så er det umulig å se forskjell på dem. Men det er viktig at forbrukerne får informasjon om at de ikke må kjøpe et skumapparat som egentlig er tiltenkt å være et tilleggsapparat til allerede tilfredsstillende slokkeutstyr i boligen, sier Lars Haugrud. Han understreker at slike apparater jo ikke er forbudt å selge, men at de altså kun er tiltenkt som supplement til andre slokkeapparater man allerede har i boligen sin. - Selgerne plikter å gjøre kjøper oppmerksom på at slike apparater ikke holder mål. Det er et absolutt krav at skum- og vannslokkerne skal være på enten 9 liter eller ha en slokkeeffektivitet på 21A eller mer om de er på 6 liter, sier Lars Haugrud. 12

13 Brannslokking Medvind for Solberg Scandinavian Det er hektiske dager for den lille bedriften Solberg Scandinavian på Radøy utenfor Bergen. Sammen med Solberg Asia Pacific har man dradd i land en ny storkontrakt verd rundt 25 millioner. Kontrakten er undertegnet av australske Airservices, og omfatter 21 av de største flyplassene i landet. Om kort tid vil også Russland og USA være aktuelle samarbeidspartnere. Tekst og foto: Randi Johnsen - Hektisk, men utrolig morsomt, sier en fornøyd Jan Solberg. Styrenestlederen har nettopp satt benene på norsk jord etter flere måneder i utlandet. Etter en viktig konferanse på København Lufthavn, Kastrup, i august, reiste han til Australia. Her var han i fem uker før han dro videre til USA. Få dager etter hjemkomsten, fikk bedriften besøk av en liten delegasjon amerikanere som ønsket en bredere presentasjon av virksomheten. - Dette er veldig spennende, mer kan jeg ikke si i denne omgang. Derimot er vi nå i ferd med å sluttføre en kontrakt med Russland. Utsendinger fra det russiske statsmiljøet var til stede under møtet i København, og har også gjestet Radøy. Med tanke på all forurensingen i Russland, er det svært positivt å merke seg at de nå ønsker å benytte et miljøvennlig slukkeskum som ikke ødelegger naturen eller næringskjeden. Jan Solberg sier videre at det Det er mange røkvarslere på markedet ikke alle er like effektive. PHR 1211 Verdens første typegodkjente optiske trådløse brannvarsler med pausefunksjon og varmesensor. Enkel å montere. Bestill i dag, i morgen kan det være for sent! VARSLER EN så varsler alle. Tel:

14 Brannslokking foreligger planer om å bygge en fabrikk i Russland hvor miljøvennlig slukkeskum skal fremstilles på lisens. Viktig kontrakt - Hvor viktig er den nye avtalen med Australia? - Den er svært viktig for oss. Femårskontrakten med australske Airservices sikrer oss ca 25 millioner kroner, men anerkjennelsen av produktene våre, Re-Healing Foam og Artic Foam, er kanskje like viktig. Solberg forteller at 21 statlige flyplasser, hvorav fire betjener Airbus 380, ønsker å benytte det miljøvennlige slukkeskummet. I forkant er skummet testet med tanke på miljømessig og operasjonsmessige egenskaper. Det PFOS relaterte slukkeskummet AFFF som er forbudt i Norge og vil bli forbudt i EU neste år pga sin PTB profil, står fortsatt lagret over hele det store kontinentet. Påbudet om å rydde opp og deponere denne miljøtrusselen, vil koste 25$ pr liter. Jan Solberg var ikke ukjent med Australia da han reiste dit i slutten av august. Allerede i 2002 startet den norske bedriften sitt samarbeid med 3M Australia og forsker Ted Schaefer, som er en av verdens fremste innen bransjen. Målet var allerede da å fremskaffe en effektiv og miljøvennlig skumvæske uten bruk av organiske fluorsurfaktanter. I 2007 kjøpte Solberg Scandinavian alle rettigheter og patenter fra 3M Australia. Effektivt slukkeskum Den nye teknologien er senere benyttet ved hovedbrannstasjonen i Canberra og av vel 2000 brannstasjoner i staten Queensland; et område som er like stort som hele Frankrike. Ved de store, alvorlige australske skogbrannene har man sett fordelen av et skum som slukker fra 5 til 15 ganger hurtigere enn vann. Man ser også fordelen av å bruke det miljøvennlige skummet innen oljeindustrien og etanolindustrien i årene som kommer. På sin rundreise sammen med den australske salgssjefen, Ian Collins, møtte Solberg en rekke nøkkelpersoner. Blant annet fikk 14 MEDVIND: Styrenestleder Jan Solberg i Solberg Scandinavian gleder seg over storkontrakten med Australias Airservices. firmaet en kontrakt med det store oljeselskapet ExxonMobil som nå ønsker å satse miljøvennlig. Videre fikk de innpass hos Melbourne Firebrigade som heretter vil bruke denne typen brannslukkevæske. - Melbourne har like mange innbyggere som det bor i hele Norge, og miljøfaren ved den gamle slukketeknologien har fått stor oppmerksomhet, opplyser Jan Solberg. Stor kapasitet - Vil de nye avtalene føre til produksjonsproblemer? - Nei, fabrikken som ligger i Sydney er stor nok. Her kan vi uten problemer produsere liter skumkonsentrat om dagen. Det betyr med andre ord at vi uten vanskeligheter kan dekke store katastrofer på den sydlige halvkule. Det at et så stort kontinent velger å satse på en miljøvennlig slukkevæske vil utvilsomt få ringvirkninger. - Men salget i Norge går fortsatt tregt? - Ja, dessverre er ikke entusiasmen på topp når det gjelder miljøvennlig slukkeskum her i landet. Vi merker tydelig at bransjen er skeptisk blant annet med tanke på slukkeegenskapene; dette til tross for utallige tester viser at den nye teknologien oppfyller alle krav. Det er unektelig en tankevekker at stadig flere større bedrifter i Europa og Australia stoler på den nye slukkevæsken, mens Norge fortsatt sitter på gjerdet og venter, sier Jan Solberg beklagende. Miljøvennlige bedrifter Helt mørket er det likevel ikke. Av norske bedrifter som ikke deler denne skepsisen, er blant annet Dynea Kambo i Moss og Dynea Lillestrøm, Statoil Kårstø, Hydro Aluminium og Norward Rafnes. Gulen Brannvern og Lindås Kommunale Brannvesen har også skiftet ut forurensende brannslukkevæske med ny miljøvennlig teknologi, mens Tromsø Brann & Redning holder på med et prøveprosjekt. - Hva med Artic Foam som dere fortsatt produserer? - Dette er et AFFF skum som inneholder telomerbaserte fluorinerte forbindelser, men som ikke er pålagt noen restriksjoner. Personlig skulle jeg helst sett at det kom et forbud. Vi vet i dag altfor lite om miljøkonsekvensene ved PFC forbindelser og deres PBTprofil. Enkelte forskere mener at disse stoffene - i likhet med det forbudte PFOS også kan være bioakkumulative. - Hva ville et eventuelt forbud bety for Solberg Scandinavian? - Det er umulig å svare på. Pr i dag er vi markedsledende med et miljøvennlig slukkeskum, og vi vet hva vi er gode for. I tillegg til tre, fire utenlandske produsenter, er det etter hvert flere aktører som jobber med å fremstille konkurransedyktige produkter noe vi synes er positivt.

15 Brannslokking Ulikt syn på slukkeskum Mens miljøfaren ved bruk av det konvensjonelle AFFF skummet har fått stor oppmerksomhet mange steder i verden, virker det som om norske myndigheter sitter på gjerdet og venter på neste trekk. Det er delte meninger om hva som er miljøvennlig eller ikke, og enkelte sier klart fra at de misliker det de kaller miljøspøkelset. Tekst: Randi Johnsen - Det er ikke mange i vår bransje som er gode på dette med skum, sier redaktør av fagbladet Brannmannen, Lars Brenden som etterlyser mer informasjon. Han får medhold av kollega, Kjetil Billdal i Oslo brann- og redningsetat (OBRE). Billdal som er seksjonsleder på serviceseksjonen, sier at produsentene må bli flinkere til å presentere varene sine. - Når vi ber om anbud, er både pris og kvalitet viktige spørsmål. Ikke alle skumtyper er like effektive. Lagringsegenskaper må også vektlegges. - Har OBRE vurdert å gå over til et miljøvennlig slukkeskum? - Så lenge AFFF ikke er forbudt, forholder vi oss til det. Mange slukkeskum holder ikke mål, sier Billdal som også tenker på mannskapets sikkerhet. Brann & Sikkerhet har foretatt en ringerunde til en rekke brannstasjoner i Norge. Slukkeskummet som stort sett benyttes er av typen AFFF. Så lenge vi ikke har et lovforbud mot et brannskum med PBT-relaterte forbindelser, er det liten eller ingen vilje til å skifte ut dette skummet. Mange hevder også at AFFFprodukter ifølge produsentens kartblad, er biologisk nedbrytbart. Den tyske skumprodusenten Dr. Sthamer skriver blant annet om STHAMEX -AFFF 3 % at produktet er svært lett biologisk nedbrytbart med ca 99 prosent på 19 dager. Det har lenge vært stille fra Miljøverndepartementet. KLIF, Klima- og forurensningsdirektoratet, kan heller ikke gripe inn. Deres myndighet er begrenset til å føre kontroll med hva som brukes, og forholder seg til dagens lovverk. Valgte Dr. Sthamer Beredskapssjef Sverre Junker i Asker og Bærum brannvesen opplyser at etaten nylig har hatt flere skumtyper til vurdering: - I tillegg til skum fra Hofstads, hadde vi håpet å finne en skumtype som skulle være effektiv i forhold til væskebranner med hydrokarboner og alkohol (f.eks. E85 drivstoff), samt

16 Brannslokking miljøvennlig og rimelig i innkjøp. Vi endte da opp med en skumtype som leveres av Egenes Brannteknikk i Flekkefjord. Dette er en skumvæske produsert av Dr. Sthamer, nærmere bestemt Sthamex AFFF 3 %. Junker sier videre at etter det de har fått opplyst, blir denne skumtypene ansett for å være miljøvennlig. - Problemet vårt er imidlertid at skumvæsken ikke alene er effektiv mot branner i alkoholbaserte væsker, deriblant E85 som mange svenske biler benytter. Ved slike væskebranner må vi benytte pulver, sammen med skumvæsken vi disponerer. Vi kan også be om assistanse fra Oslo brann- og redningsetat som har god beredskap mot brann i alkoholholdige væsker. De har forholdsvis store mengder med skumvæske som benyttes ved branner i alkoholholdige væskebranner, såkalt alkoholresistent skumvæske (AR), opplyser Sverre Junker som er fullt Foto: Nils Øyvind Andersen ØVINGSFELT: Dette bildet er fra en øvelse på Haugesund lufthavn Karmøy. Lufthavnen har et brannøvingsfelt med flybrannsimulator hvor mannskapet øver jevnlig. klar over den pågående diskusjonen angående fluorsurfaktanter og miljø. Re-Healing Foam Varabrannsjef i Tromsø brann- og redningstjeneste, Kaj Christiansen, opplyser at de er i ferd med å teste ut det miljøvennlige slukkeskummet Re-Healing Foam, men ennå ikke tatt den endelige avgjørelsen. - Det gjenstår å se hvordan skumvæsken oppfører seg i vinterhalvåret, sier Christiansen som i utgangspunktet ønsket å finne et skum som kunne brukes på samtlige biler: - Så langt har det gått bra, men vi er ennå ikke helt i mål. I nabokommunen til Radøy og Solberg Scandinavian, ligger Lindås kommune med sine vel innbyggere. Utrykningsleder Lars Øyvind Hillestad i Lindås og Meland brannvern kan fortelle at brannstasjonen har benyttet Re- Healing Foam siden de kjøpte ny brannbil i 2008: - Vi bruker mye skum hos oss. Har brukt produktet på vanlige husbranner og testet det på brann i kar, men aldri på reelle petroleumsbranner. Skummet kan være litt tykt, men det fungerer godt med vårt utstyr og brukes ofte ved etterslukking for å korte ned tiden, sier Hillestad. Skifter skum Avinor har nettopp sluttforhandlet en avtale med Egenes Brannteknikk. Importøren fra Flekkefjord gikk seirende ut av anbudsrunden med det tyske slukkeskummet Moussol FF. Avtalen omfatter også leveranse av AFFF som Avinors lufthavner bruker i dag. - Begge skumvæskene tilfredsstiller regelverkskravet til slokkeegenskaper. Av disse to skumvæskene er det AFFF som har de beste slokkeegenskapene og Moussol FF 3/6 har de beste miljøegenskapene, opplyser seksjonsleder for lufthavnstjenester Nils Øyvind Andersen. Han legger til at Avinor har samarbeidet med Egenes Brannteknikk siden Miljøavdelingen i Avinor tenker fremover og ønsket derfor et mer miljøvennlig skum. Noen av Avinors lufthavner grenser til naturreservater som har et sårbart artsmangfold. - Ved å bruke Moussol FF 3/6 tar vi bedre hensyn til dette. Avinor har til hensikt å fase ut AFFF til fordel for Moussol FF, sier Nils Øyvind Andersen. FORNØYD: - Vi bruker mye skum, og er godt fornøyd med Solbergs miljøvennlige slukkeskum, sier utrykningsleder Lars Øyvind Hillestad (til høyre) i Lindås og Meland brannvern. 16

17 110 Slukkeskumfondet deler ut slukkeskum gratis: Vil øke brannsikkerheten til økonomisk ressurssvake grupper BSP AS vil slå et slag for grupper i samfunnet som trenger et supplement til forskriftsmessig slokkeutstyr, men som ikke har økonomi til å bære den ekstra kostnaden dette innebærer. For hver 20. boks 110 Slukkeskum som selges, går en boks til fondet. Disse boksene vil bli delt ut til de som fondet syns har størst behov av dem som har sendt inn søknader. Høsten trekning har akkurat gått av stabelen, og åtte ulike institusjoner, skole, brannvesen og organisasjoner får bokser med slukkeskum fra fondet i løpet av kort tid. Tekst og foto: Synnøve Haram Selskapet BSP AS har opprettet et eget 110 Slukkeskumfond. - Formålet til fondet er å fremme økt brannsikkerhet blant grupper i samfunnet som av ulike årsaker ikke kan benytte seg av tradisjonelt slukke utstyr eller utøver en aktivitet der det å medbringe tradisjonelt slukkeutstyr er vanskelig, sier René Depuis som er produktansvarlig i BSP AS. Og fondet er tiltenkt de brukergrupper i samfunnet som ikke er blant de mest ressurssterke. - Organisasjoner og institusjoner sliter ofte med å få endene til å møtes, og får ikke midler til å gå utover minimumskravet når det gjelder brannsikring, sier Depuis. Av denne grunn bestemte styret i BSP AS seg for å opprette 110 Slukkeskumfondet, slik at også disse gruppene kan få en sikrere hverdag. - For hver 20. solgte boks får 110 Slukkeskumfondet 1 boks til å dele ut gratis. Det vil si at 5 % av alt salg av 110 Slukkeskum går tilbake til fondet, sier Depuis. Og det er store summer det er snakk om. Allerede til første utdeling nå i oktober hadde BSP over ,- i utsalgspris som ble delt ut gratis. Alle kan søke fondet, men det må søkes på vegne av en gruppe personer, en institusjon, forening, stiftelse eller en annen form for gruppering eller organisering. - Fondet tar ikke imot søknader fra privatpersoner, sier Depuis. Hvert år, i oktober og april, behandler styret søknadene som er kommet inn. - Det er ingen søknadsfrist, søknadene blir liggende til de behandles. Søkere som blir tildelt 110 Slukkeskum vil bli kontaktet, og publisert på Og det er den lokale forhandleren av 110 Slukkeskum som vil utføre det praktiske rundt overleveringen, sier René Depuis. De første vinnerne Høstens tildeling fra fondet er akkurat gjennomført. René Depuis er svært fornøyd med at hele ti søkere hadde meldt sin interesse. - Vi har jo ikke markedsført dette noe særlig, og likevel kom det inn ti søknader på under en måned. Av de ti søknadene så var det to søknader som ikke oppfylte kriteriene til fondet. De resterende åtte søkerne fikk tildelt gratis 110 Slukkeskumbokser, sier Depuis. Her er de åtte som får bokser med 110 Slukkeskum, og bakgrunnen for tildelingene: Vollene Seniorsenter i Arendal som ønsker at beboerne skal få et supplement til de store og tunge håndslukkerne som mange har problemer med å håndtere. Spydeberg og Hobøl Brannvesen som i forbindelse med Aksjon boligbrann ønsker å demonstrere og gi bort 110 Slukkeskum til de eldre som et tilleggsprodukt som kan slukke mindre branntilløp i boligen. Vear skole som er en skole som bruker naturen aktivt, og ønsker å ha med 110 Slukkeskum ut på tur. Suldal brann- og redningsvesen som ønsker å tilby de eldre i kommunen en boks med 110 Slukkeskum. Tinn Helsetun som ønsker å utstyre alle pasientrommene med 110 Slukkeskum, som er lett å få tak i og bruke. Redningsselskapet Ung Honningsvåg som driver forebyggende sjørelaterte aktiviteter som førstehjelp, sikkerhet i båt, brannsikkerhet, navigering, sikkerhetsøvelser og motorlære/vedlikehold av båt. Tomter skole ved Foreldreutvalget som ønsker at barna skal kunne ha med seg 110 Slukkeskum ut på tur, og at det er lett tilgjengelig i klassesituasjonen. Hjemmetjenesten i Rollag kommune som ønsker å utstyre omsorgsboligene med 110 Slukkeskum fordi flertallet av brukerne klarer ikke å benytte slokkeutstyret. - Alle søkerne vil bli kontaktet snarest av sin nærmeste forhandler som står for det praktiske rundt selve utdelingen. Målet er at alle skal få sine 110 Slukkeskumbokser i løpet av november. Fondets midler som ikke ble delt ut nå i oktober vil bli overført til neste tildelningsmøte som finner sted i april 2011, sier René Depuis. Så da er det bare å sende inn en søknad. På finnes mer informasjon både om retningslinjer og søknadsskjema. 17

18 Bybanen Brannvesenet i Bergen: Godt utstyrt for å håndtere ulykker på Bybanen Bybanen har hatt startproblemer i form av mindre hendelser som kollisjoner og driftsstans. Er sikkerheten godt nok ivaretatt hvis ulykken virkelig skulle være ute i for eksempel i form av en brann i en tunnel? Det er brannvesenet i Bergen som har ansvaret for å håndtere branner og andre nødsituasjoner på Bybanen, og varabrannsjef Karl Otto Nesdal sier de er godt rustet til å takle alvorlige hendelser som dette. Tekst: Synnøve Haram - Brannvesenet har vært i god dialog med Bybanen både i planleggings- og byggefasen, samt nå i driftsfasen. I hele prosessen har man tatt høyde for det som er av risikoscenarier. Blant annet hvordan man skal håndtere branner og ulike hendelser knyttet til Bybanen, sier Karl Otto Nesdal som er varabrannsjef i Bergen. Det er altså brannvesenet i Bergen som har ansvaret for å gjøre en jobb om det for eksempel skulle begynne å brenne på Bybanen i Bergen. Til det formål har fylkeskommunen ved Bybanen AS gått til anskaffelse av en Unimog redningsbil som både kan kjøre på veien og på trikkeskinnene. - Dermed kommer den seg frem også inne i tunnelene hvis det skulle oppstå brann der, sier Karl Otto Nesdal. Unimogen er til daglig plassert hos brannvesenet, og de bruker den også i forbindelse med innsats ved trafikkulykker og andre nødsituasjoner. - Det er ikke så ofte den vil bli brukt i forbindelse med hendelser på Bybanen. Men det er viktig at den jevnlig blir kjørt, så derfor er den utstyrt med frigjøringsutstyr og løfteutstyr som vi bruker i forbindelse med andre ulykker, sier Nesdal. Unimogen som Bergen brannvesen disponerer er unik. Den er faktisk den første i sitt slag i Norden. Ingen av våre naboland har tilsvarende kjøretøy å sette inn ved branner i tog- eller trikketunneler. Tilstrekkelig kapasitet - Men er Unimog en egnet i nødsituasjoner med for eksempel en avsporet trikk? Og har brannvesenet det rette utstyret å bruke i slike situasjoner? - Unimog en skal lastes opp med jekker og nødvendig utstyr som trengs ved avsporing og andre ulykker. I tillegg har vi andre kranbiler tilgjengelig i byen som kan assistere med spesielle løfte- og slepejobber, sier Nesdal. - Er Unimog en tilstrekkelig utstyrt når det gjelder slokkeinnsats? - Ja, den er godt utstyrt for formålet. Den har vanntank på 1000 liter, og det er vann utenfor tunnelportalene og vannuttak for hver 250. meter inne i tre av tunnelene, sier Nesdal. Tunnelene Enkelte har også påpekt at noen av tunnelene Bybanen går igjennom ikke er utstyrt med lys. Det er også blitt stilt spørsmål til hvorvidt det kan være vanskelig å komme seg ut av dem om det skulle begynne å brenne i et vognsett mens det er inne i tunnelen for det er ikke nødutganger i tunnelene - Det er Bybanen som har definert kravene til hvordan sikkerheten skal ivaretas i tunnelene, og det er gjennomført en analyse av tunnelsikkerheten. Det er Jernbanetilsynet som godkjenner at løsningene er tilfredsstillende, og det er derfor tilsynet som må svare på om sikkerheten er godt nok ivaretatt i tunnelene når det gjelder lys. Når Statens jernbanetilsyn: Godkjenner drift ut fra tett samarbeid o Det er Statens jernbanetilsyn som gir klarsignal til drift av blant annet Bybanen i Bergen. I forkant av oppstart har Bybanen AS sendt inn en analyse til tilsynet av hvordan blant annet sikkerheten er ivaretatt. I tillegg er det god dialog og tett oppfølging fra tilsynet før godkjenning blir gitt. Tekst: Synnøve Haram 18 Direktør i Statens Jernbanetilsyn Erik Ø. Johnsen sier at de tar stilling til det jernbanetekniske på bakgrunn av rullende materiell og infrastrukturen, og gir godkjenningene sine ut fra analysene de har fått oversendt fra driftsselskapene. - Vi ser om risikoana- Foto: Flemming Dahl Erik Ø. Johnsen er direktør i Statens jernbanetilsyn.

19 Foto: Marit Hommedal/ Scanpix Bybanen i Bergen. det gjelder evakuering at av tunnelene i en nødsituasjon er det lagt opp til en gangpassasje langs sidene i tunnelene som man kan ta seg ut langs, sier Karl Otto Nesdal. Han tror ikke det vil være problematisk å få skadede ut av tunnelen i en nødsituasjon. - I de to lengste tunnelene på henholdsvis 660 og 1100 meter er det installert røykventilasjon. Tunnelene er definert som er særskilte brannobjekter som vi vil føre tilsyn med på ordinær måte ut fra regelverket, sier Nesdal. Han sier og at det er fokus på å forhindre at folk roter seg inn i tunnelene. - Det er lagt grov pukk for å unngå syklister og gående i tunnelene. Dersom det likevel g dialog lysene ivaretar de krav som vi forvalter igjennom jernbaneloven. Vi ser etter hva som er vurdert og hvordan det er vurdert. Når det gjelder Bybanen i Bergen har det over lengre tid vært en tett dialog med tilsynet både hva angår infrastrukturen og rullende materiell. Bybanen har også går folk i tunnelene, så vil lysene tennes og vognføreren blir varslet. - Tunnelsikkerhet er stadig et tema for diskusjon. Men jeg vil si at sikkerheten i tunnelene på Bybanen er godt ivaretatt. Den er et resultat av en prosess som har pågått i to år, og vi har hatt en god dialog for å få den så bra som mulig. Det finnes jo ikke noe fasitsvar på sikkerheten i slike tunneler, og det er en rekke andre tunneler her i landet som har dårligere teknisk sikkerhet enn de som Bybanen passerer igjennom, sier Nesdal. Og han avslutter med å si at brannvesenet stadig får flere arbeidsoppgaver og utfordringer, og at etaten må være fleksibel i forhold til dette. drevet testkjøring en tid, og hvor resultatene har inngått i dokumentasjonen til oss. Vi har også vært på befaringer og møter med prosjektet, slik at vi kjenner det godt. Vi ser også grundig igjennom annen påkrevet dokumentasjon, sier Erik Ø. Johnsen. - Vi må ha egnet utstyr som for eksempel Unimog en. At Bybanen finansierer den og vi drifter den er en fin Godt samarbeid mellom Bybanen AS og brannvesenet Sikkerhetssjef i Bybanen AS Øyvind Knapskog bekrefter at Bybanen og brannvesenet har hatt en god dialog og et godt samarbeid både i forbindelse med utbyggingen og driften av Bybanen, og at brannsikkerheten er god. Tekst: Synnøve Haram ordning som er til nytte for begge parter, samt for innbyggerne i Bergen, sier Karl Otto Nesdal. - Vi har valgt standard løsninger på tunnelene som gjør at sikkerheten er godt ivaretatt. Vi har evakueringspassasjer på 90 cm på begge sider av sporet inne i tunnelene som passasjerene kan gå ut langs, og vi har et lyssystem som enten tennes automatisk hvis noen skulle forville seg inn i tunnelene eller man kan tenne det manuelt. Under ordinær kjøring, så er det imidlertid ikke lys i tunnelene, sier Knapskog. Brannvesenet og Bybanen har også hatt mange felles brannøvelser, og har utarbeidet sikkerhetsprosedyrer og planer i fellesskap. - I tillegg har vi jo den skinnegående redningsbilen som skal brukes i nødsituasjoner inne i tunnelene, sier Øyvind Knapskog

20 Opplæring farlig gods: Nye versjoner av Hazmat Training 4 og Fire Training 1 klare En ny versjon av opplæringsprogrammet for farlig gods Hazmat Training (versjon 4) er nå ferdigutviklet, og klar for gratis nedlasting. DSB tilbyr også Fire Training 1 som er et nyutviklet opplæringsprogram om brann og brannbekjempelse. Formålet med programmene er å bidra til økt kompetanse hos brannvesenet, andre nødetater og støtteaktører, men andre kan også benytte dem. Både Hazmat Training 4 og Fire Training 1 er utviklet av den svenske Myndigheten för samhällsskydd och beredskap (MSB) i samarbeid med Slovenia, Spania og de nordiske landene. Hazmat Training gir opplæring i håndtering av ulykker med farlig gods, og er allerede i bruk i de fleste brannvesen. Den nye versjon 4, er en oppgradering og videreutvikling av tidligere versjoner, blant annet med flere scenarioer og øvelsesoppgaver. Fire Training 1, er nyutviklet og skal gi brannvesen og øvrige redningsetater basiskunnskaper om brann som fenomen, brannutvikling og brannslokking. - Opplærings programmene gir brannvesenet og andre med beredskapsoppgaver mulighet til å bygge opp ny kunnskap, og også mulighet til holde ved like og friske opp kunnskapen. Selvstudier er et nyttig supplement til kurs og erfaring fra faktiske hendelser, sier senioringeniør Erik Bleken i DSB. For mer informasjon, se Vet ikke om boligen har overspenningsvern Mer enn halvparten av alle nordmenn er ukjent med om boligen de bor i har overspenningsvern, viser en ny undersøkelse. 55 prosent av de spurte vet ikke om boligen deres er sikret på denne måten, går det frem av en måling foretatt av YouGov Norge for Norges TakseringsForbund (NTF). Bare 45 prosent kan svare ja på at de har kjennskap til dette. Svarene viser at kunnskapen om elsikkerhet i eget hjem er mye lavere enn den burde. Det er viktig å øke bevisstheten rundt dette, sier fagsjef Svein Hole i NTF i en pressemelding. Overspenningsvern er en sikkerhetsinnretning for å redusere faren for at elektrisk utstyr skal bli ødelagt eller starte branner ved tordenvær og lynnedslag, eller som følge av feil på elverkets anlegg. Rundt ti prosent av alle branner i Norge har sammenheng med slike forhold. Vern mot overspenning er vesentlig for å sikre hjemmene våre og hindre omfattende skader på elektrisk utstyr, sier Jon Henrik Leere, leder for ElsikkerhetsForbundet. ElsikkerhetsForbundet legger nå opp til et nærmere samarbeid med takstbransjen for å øke bevisstheten rundt god elsikkerhet i norske boliger. Når det gjelder overspennings- vern spesielt kan eier selv sjekke boligens status. Informasjon om hvorvidt denne sikkerhetsinnretningen er installert skal fremgå av kursfortegnelsen som gjerne er montert på innsiden av døren til sikringsskapet, sier Leere. Ved tvil råder han folk til å ta kontakt med fagfolk, helst en NEMKO- eller Veritas-sertifisert kontrollør. Hvis det er lenge siden forrige, brannforebyggende el-kontroll kan jo dette være en god anledning til å få foretatt en grundigere sjekk av boligens elsikkerhet, sier Jon Henrik Leere. 20 Foto: pzaxe/yaymicro.com

Vedlegg i sak nr. 2014/18308 Anmodning om fastsettelse av ny forskrift om brannforebygging

Vedlegg i sak nr. 2014/18308 Anmodning om fastsettelse av ny forskrift om brannforebygging Forskrift om brannforebyggende tiltak Fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap [ ] med hjemmel i lov 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og

Detaljer

Slukkeskum. fordi alle branner starter i det små

Slukkeskum. fordi alle branner starter i det små Slukkeskum fordi alle branner starter i det små Stortingsmelding nr. 35 (2008-2009): Brannsikkerhet Videre har Justisdepartementet foreslått at det i forebyggendeforskriften åpnes opp for at nye slokkemidler,

Detaljer

Helse, Miljø, Sikkerhet (HMS) Internkontroll for borettslag, boligsameier og andre boligsammenslutninger.

Helse, Miljø, Sikkerhet (HMS) Internkontroll for borettslag, boligsameier og andre boligsammenslutninger. Helse, Miljø, Sikkerhet (HMS) Internkontroll for borettslag, boligsameier og andre boligsammenslutninger. Internkontroll er et begrep som de fleste har hørt om. Det er sikkert mange som har spurt seg selv:

Detaljer

Bedre brannsikkerhet i bygninger

Bedre brannsikkerhet i bygninger Bedre brannsikkerhet i bygninger Ansvar i driftsfasen NTNU, Trondheim 3. januar 2012 Lars Haugrud senioringeniør Gråsonen mellom byggefase og drift Plan- og bygningsloven Brann- og eksplosjonsvernloven

Detaljer

Forsikringsdagene 2014. Risiko og ansvar relatert til forsikring

Forsikringsdagene 2014. Risiko og ansvar relatert til forsikring Forsikringsdagene 2014 Risiko og ansvar relatert til forsikring Olav Kjærland Risikoingeniør/Underwriter - KLP Skadeforsikring Bygningsingeniør/Branningeniør Siste 15 år i Forsikring Brannsjef i interkommunalt

Detaljer

TVERS IGJENNOM NOHA KVALITET! TRYKKLADETE PULVERSLOKKERE FRITYR SPESIAL HÅNDSLOKKER

TVERS IGJENNOM NOHA KVALITET! TRYKKLADETE PULVERSLOKKERE FRITYR SPESIAL HÅNDSLOKKER RANNSLOKKERE TVERS IGJENNOM NOHA KVALITET! TRYKKLADETE PULVERSLOKKERE NOHA NORWAY AS er ledende innen salg og service av brannslokkingsutstyr, samt produksjon av brannslangetromler. Vi tilbyr et bredt

Detaljer

Hvorfor brannøvelser? Det er et krav fra myndighetene at alle ansatte og brukere av bygget skal ha opplæring og øvelser i brannvern.

Hvorfor brannøvelser? Det er et krav fra myndighetene at alle ansatte og brukere av bygget skal ha opplæring og øvelser i brannvern. Hvorfor brannøvelser? Det er et krav fra myndighetene at alle ansatte og brukere av bygget skal ha opplæring og øvelser i brannvern. Brannvern ved NTNU BRANNFOREBYGGENDE INFORMASJON Generell branninstruks

Detaljer

Tema. Gir tekniske hjelpemidler dårligere brannsikkerhet?? Foto. Access. Per Svanæs Brannforebyggende forum 09.09.2015

Tema. Gir tekniske hjelpemidler dårligere brannsikkerhet?? Foto. Access. Per Svanæs Brannforebyggende forum 09.09.2015 Tema Gir tekniske hjelpemidler dårligere brannsikkerhet?? Foto. Access Per Svanæs Brannforebyggende forum 09.09.2015 Ja, og noen må gjøre noe med det. Hvor er noen, og hvem tar ansvar for at noe blir gjort?

Detaljer

TVERS IGJENNOM NOHA KVALITET!

TVERS IGJENNOM NOHA KVALITET! RANNSLOKKERE TVERS IGJENNOM NOHA KVALITET! NOHA NORWAY AS er ledende innen salg og service av brannslokkingsutstyr, samt produksjon av brannslangetromler. Vi tilbyr et bredt spekter av branne som tilfredsstiller

Detaljer

Trygg hyttekos. unngå brann på hytta

Trygg hyttekos. unngå brann på hytta Trygg hyttekos unngå brann på hytta Eksplosiv hyttevekst Antall hytter i Norge har økt dramatisk de siste årene. Hyttene blir større og bostandarden høyere. For mange er hytta blitt en ekstra bolig. Vi

Detaljer

BFO's innspill til Stortingsmelding om brann

BFO's innspill til Stortingsmelding om brann BFO's innspill til Stortingsmelding om brann http://www.bfobrann.no/ Årsmøteseminar 17. april 2007 Dag Skansen Bakgrunn Møte med Justisdrept 24.10.2006 Meldingen som kommer vil være «med bygget i sentrum»,

Detaljer

Hva er tilfredsstillende brannsikkerhetsnivå i eksisterende boenheter for utsatte grupper?

Hva er tilfredsstillende brannsikkerhetsnivå i eksisterende boenheter for utsatte grupper? Hva er tilfredsstillende brannsikkerhetsnivå i eksisterende boenheter for utsatte grupper? TROND S. ANDERSEN 08.09.2015, BRANNFOREBYGGENDE FORUM, 2015 Tema Brannsikkerhet i eksisterende bygninger - grunnlaget

Detaljer

Brannsikkerhet i bygninger

Brannsikkerhet i bygninger Brannsikkerhet i bygninger Ansvar i driftsfasen NTNU, Trondheim 8 og 9. januar 2009 Lars Haugrud senioringeniør Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Gråsonen mellom byggefase og drift Plan- og

Detaljer

Trøndelag brann og redningstjeneste

Trøndelag brann og redningstjeneste Trøndelag brann og redningstjeneste Torbjørn Mæhlumsveen Brann og redningssjef TBRT Kort om TBRT Problemstillinger knyttet til omsorgboliger Endring av fokus for Brannvesen TBRT - Kort informasjon 195

Detaljer

bokmål Et elevhefte for småskoletrinnet Eldar & Vanja ombrannvern

bokmål Et elevhefte for småskoletrinnet Eldar & Vanja ombrannvern bokmål Et elevhefte for småskoletrinnet Eldar & Vanja ombrannvern 2 Hei! Eldar og Vanja heter vi, og vi er veldig opptatt av brannvern. Av og til tenker vi at brann er kjempeskummelt. Men fordi vi allerede

Detaljer

BRANNSIKKER BOLIG. Gode råd om hvordan du sikrer deg selv og familien din mot brann. Norsk

BRANNSIKKER BOLIG. Gode råd om hvordan du sikrer deg selv og familien din mot brann. Norsk BRANNSIKKER BOLIG Gode råd om hvordan du sikrer deg selv og familien din mot brann Norsk Boligbranner i Norge Hvert år omkommer rundt 60 mennesker i branner i Norge de fleste i sine egne hjem. Brannvesenet

Detaljer

Brenner vi inne med gode intensjoner? Godt skjønn eller skjønt kaos?

Brenner vi inne med gode intensjoner? Godt skjønn eller skjønt kaos? Brenner vi inne med gode intensjoner? Godt skjønn eller skjønt kaos? TROND S. ANDERSEN 28.04.2015, BRANNVERNKONFERANSEN, 2015 Tema Tiltak i eksisterende bygninger - hvilket regelverk gjelder? - installasjon

Detaljer

Det er DEG det kommer an på!

Det er DEG det kommer an på! Det er DEG det kommer an på! Du er den viktigste medarbeideren i sikkerhetsarbeidet. Du kan: redde liv forebygge branner gi beskjed når noe er galt slokke branntilløp Vi har alle et ansvar! nr. 1 Lovens

Detaljer

Håndbok for byggeiere. Om brannsikkerhet i norske bygg

Håndbok for byggeiere. Om brannsikkerhet i norske bygg Håndbok for byggeiere Om brannsikkerhet i norske bygg 1 1 FORORD Brannfaglig Fellesorganisasjon BFO Brann er initiativtaker til Håndbok for byggeiere. Foreningens formål er å skape gode rammebetingelser

Detaljer

Ivaretagelse av sikkerhet for rednings- og slokkemannskaper ved nyprosjektering av bygninger. Prosjektrapporten ligger tilgjengelig på

Ivaretagelse av sikkerhet for rednings- og slokkemannskaper ved nyprosjektering av bygninger. Prosjektrapporten ligger tilgjengelig på Ivaretagelse av sikkerhet for rednings- og slokkemannskaper ved nyprosjektering av bygninger Prosjektrapporten ligger tilgjengelig på www.nbl.sintef.no under knappene - Publikasjoner - Åpne rapporter Ivaretagelse

Detaljer

De aller viktigste brannvernrådene! LES MER PÅ WWW.NRBR.NO

De aller viktigste brannvernrådene! LES MER PÅ WWW.NRBR.NO De aller viktigste brannvernrådene! LES MER PÅ WWW.NRBR.NO Røykvarslere Det er påbudt med fungerende røykvarslere som kan høres på alle soverom med lukket dør. Røykvarsleren skal befinne seg i taket og

Detaljer

Innherred samkommune. Brann og redning. Årsmelding 2012

Innherred samkommune. Brann og redning. Årsmelding 2012 Innherred samkommune Brann og redning Årsmelding 2012 Med plan for brannvernarbeidet 2013 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. SAMMENDRAG.... 2 BEREDSKAP:... 2 FOREBYGGENDE:... 2 2. MELDING OM BRANNVERNET I 2012....

Detaljer

Rolleforståelser og nettadresser

Rolleforståelser og nettadresser Rolleforståelser og nettadresser Innholdsfortegnelse Staten............................................................. 2 Fylkeskommunen.................................................... 3 Kommunen.........................................................

Detaljer

Sprinklerregelverket i teori og praksis

Sprinklerregelverket i teori og praksis Sprinklerregelverket i teori og praksis v/ Einar Melheim Opplysningskontoret for sprinkleranlegg (OFS) Detaljblad levering av vann til sprinkleranlegg rammebetingelser ved planlegging, installasjon og

Detaljer

Ny forskrift om brannforebygging

Ny forskrift om brannforebygging Ny forskrift om brannforebygging Frokostmøte - Multiconsult Senioringeniør Lars Haugrud 7. november 2014 Ny forskrift om brannforebygging Forskrift om brannforebyggende tiltak Kapittel 1 Innledende bestemmelser

Detaljer

BRANNVESENET INFORMERER: TRYGG LEIE!

BRANNVESENET INFORMERER: TRYGG LEIE! BRANNVESENET INFORMERER: TRYGG LEIE! Om brannsikkerhet i utleieboliger, hybler og bofellesskap Hvem har ansvar når boliger og hybler leies ut? Mangel på studentboliger og anstrengt økonomi i studietiden

Detaljer

Sosialpolitisk utvikling. Forebyggende forum. Lett monterbare automatiske slokkesystem. 13. september 2007. Gjøvik 2007. av omsorgstjenestene

Sosialpolitisk utvikling. Forebyggende forum. Lett monterbare automatiske slokkesystem. 13. september 2007. Gjøvik 2007. av omsorgstjenestene Forebyggende forum Gjøvik 2007 Lett monterbare automatiske slokkesystem Trond Dilling senioringeniør Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Sosialpolitisk utvikling Fra institusjon til boliggjøring

Detaljer

Ny forskrift om brannforebygging

Ny forskrift om brannforebygging Ny forskrift om brannforebygging Hva er nytt og hvilken betydning har det for folk flest, kommunen, bygningseiere og brukere av byggverk? Senioringeniør Lars Haugrud 23. oktober 2015 Ny forskrift om brannforebygging

Detaljer

Overgang fra byggesak til driftsfase: Dokumentasjon og brannsikkerhet. Prosjektrapporten ligger tilgjengelig på. www.nbl.sintef.no

Overgang fra byggesak til driftsfase: Dokumentasjon og brannsikkerhet. Prosjektrapporten ligger tilgjengelig på. www.nbl.sintef.no Overgang fra byggesak til driftsfase: Dokumentasjon og brannsikkerhet Prosjektrapporten ligger tilgjengelig på www.nbl.sintef.no under knappene - Publikasjoner - Åpne rapporter Prosjekt: Overgang fra byggesak

Detaljer

BRANNSIKKERHET I BOLIG

BRANNSIKKERHET I BOLIG BRANNSIKKERHET I BOLIG Foto: Ørjan Deisz, Bergens Tidende Feieren fører tilsyn med ildsted, røykrør, skorstein, røykvarslere, slokkemateriell, rømningsveier og oppbevaring av brannfarlig vare med mer.

Detaljer

Oppgradering av brannsikkerhet i eldre bygg

Oppgradering av brannsikkerhet i eldre bygg Oppgradering av brannsikkerhet i eldre bygg Tromsø 25. nov 2010 Frank Bjørkum, juridisk rådgiver, Byggesak, Tromsø kommune Tiltak på eksisterende bebyggelse Søknadsplikten Bygningsmessige tiltak Bruksendring

Detaljer

Brannsikkerhet i hoteller

Brannsikkerhet i hoteller Brannsikkerhet i hoteller Studiehefte 1 Innhold 1 Det er DEG det kommer an på! 2 Lovens krav 3 Ansvar 4 Slik oppstår brann 5 Brannårsaker: det elektriske anlegget 6 Brannårsaker: elektriske apparater,

Detaljer

Branner i byggverk - hva har vi lært? Brannsikkerhet i byggverk

Branner i byggverk - hva har vi lært? Brannsikkerhet i byggverk 1 Branner i byggverk - hva har vi lært? Brannsikkerhet i byggverk Hvordan ivaretar vi som profesjon erfaringer fra prosjektering, kontroll og erfaringer fra inntrufne branner? Feil som kan oppstå når brannkonsept

Detaljer

Husbrannslange åpne vannkranen to ganger i året og sjekk at vanntrykket er tilfredsstillende samt at slangen ikke lekker.

Husbrannslange åpne vannkranen to ganger i året og sjekk at vanntrykket er tilfredsstillende samt at slangen ikke lekker. BRANNSIKKERHET 3 E Seksjonseiers ansvar Hver leilighet skal i henhold til 2-5 i Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn ha minst én godkjent røykvarsler plassert slik at den høres tydelig på alle

Detaljer

års Jubileum Nordiske Brannmenns studierdager 7-10. mai 2012

års Jubileum Nordiske Brannmenns studierdager 7-10. mai 2012 75 års Jubileum Nordiske Brannmenns studierdager 7-10. mai 2012 Nordiske Brannmenns studierdager 75 års jubileum 7-10. mai 2012 For 75. gang arrangeres det i 2012 NBS. NBS er en årlig samling av brannmenn

Detaljer

Røykvarsleren. Slukkeutstyret. Elektriske ting. Sett et kryss i ruta når du er ferdig med å sjekke. Lykke til! Greit å vite for voksne

Røykvarsleren. Slukkeutstyret. Elektriske ting. Sett et kryss i ruta når du er ferdig med å sjekke. Lykke til! Greit å vite for voksne FLAMMBÆRT HJELPER TIL MED SIKKERHETEN! Kjære foresatte! Flammbært er brannvesenets gode hjelper. Bamsen skal hjelpe med å bedre brannsikkerheten i barnehagen, og bidra til at barna blir bevisste på og

Detaljer

Seminar 17. september 2008 Brannvannsdekning - Vann til brannslokking

Seminar 17. september 2008 Brannvannsdekning - Vann til brannslokking Seminar 17. september 2008 Brannvannsdekning - Vann til brannslokking Sprinkling i forhold til forsikring v/ Olav Kjærland, Gjensidige Forsikring 1 Kort om meg: Risikoingeniør Gjensidige Forsikring Medlem

Detaljer

VERDAL KOMMUNE BRANN- OG BEREDSKAP. Årsmelding 2009.

VERDAL KOMMUNE BRANN- OG BEREDSKAP. Årsmelding 2009. VERDAL KOMMUNE BRANN- OG BEREDSKAP Årsmelding 2009. INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. SAMMENDRAG.... 2 BEREDSKAP:... 2 FOREBYGGENDE:... 2 2. MELDING OM BRANNVERNET I 2009.... 3 2.1. ADMINISTRATIVE FORHOLD.... 3

Detaljer

Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) 1

Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) 1 Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) 1 Loven erstatter Lov om brannvern, Lov om brannfarlige varer samt væsker

Detaljer

Kap. 7. Opplæring og kompetanse

Kap. 7. Opplæring og kompetanse Kap. 7. Opplæring og kompetanse 7-1 Kommunens plikter Kommunen skal sørge for at personell i brannvesenet tilfredsstiller de krav til kvalifikasjoner som denne forskrift stiller. Det skal gjennomføres

Detaljer

Samarbeidsgruppa for brannvern i skolen: Norsk brannvernforening - Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Gjensidige Forsikring ASA

Samarbeidsgruppa for brannvern i skolen: Norsk brannvernforening - Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Gjensidige Forsikring ASA LÆRERVEILEDNING Undervisningsopplegg om brannvern for elever på småskoletrinnet Samarbeidsgruppa for brannvern i skolen: Norsk brannvernforening - Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Gjensidige

Detaljer

GENERELLE OPPLYSNINGER

GENERELLE OPPLYSNINGER GENERELLE OPPLYSNINGER EIENDOM Byggets navn: Besøksadresse: Postadresse: Gårdsnr. Bruksnr. Kommune: EIER Navn: Postadresse: Org.nr: Kontaktperson: Telefon: Telefax: ANSVARLIG BRANNVERNLEDER Navn: Adresse,

Detaljer

Hvorfor samarbeid? - Hva sier de sentrale myndighetene om samarbeid? - Målgrupper - Gode eksempler

Hvorfor samarbeid? - Hva sier de sentrale myndighetene om samarbeid? - Målgrupper - Gode eksempler Hvorfor samarbeid? - Hva sier de sentrale myndighetene om samarbeid? - Målgrupper - Gode eksempler Senioringeniør Lars Haugrud, DSB DLE-konferansen 2010 1 Hva sier de sentrale myndighetene om samarbeid?

Detaljer

Håndbok for byggeiere

Håndbok for byggeiere Håndbok for byggeiere Frokostmøte Multiconsult Auditoriet 7. november 2014 Vi presenterer: Boken foreligger som gratis Pdf på BFO hjemmeside Første lille opplag på 1000 bøker er ute! Boken kan kjøpes i

Detaljer

ÅRSBERETNING 2010-2011

ÅRSBERETNING 2010-2011 ÅRSBERETNING 2010-2011 Utrykningspersonellets Fellesutvalg-Norge (UF-Norge)har som formål å fremme samarbeid og forståelse mellom politi - lensmannsetaten, brannvesenet og ambulansetjenesten i Norge Side

Detaljer

A. FORMÅL 2 B. GRUNNLAG FOR BRANNORDNINGEN 2 C. ADMINISTRASJON OG LEDELSE 3 D. FOREBYGGENDE AVDELING 5 E. BEREDSKAPSAVDELING 5

A. FORMÅL 2 B. GRUNNLAG FOR BRANNORDNINGEN 2 C. ADMINISTRASJON OG LEDELSE 3 D. FOREBYGGENDE AVDELING 5 E. BEREDSKAPSAVDELING 5 A. FORMÅL 2 B. GRUNNLAG FOR BRANNORDNINGEN 2 1. Oppgaver 2 2. Grunnlag for organisering og dimensjonering etter standardkravene: 2 3. Vurdering av risikoforholdene 2 C. ADMINISTRASJON OG LEDELSE 3 1. Administrasjon

Detaljer

Den nye brannsprayen fra First Alert er meget effektiv mot små branner som ikke har utviklet seg til store skader. Se side 4-5

Den nye brannsprayen fra First Alert er meget effektiv mot små branner som ikke har utviklet seg til store skader. Se side 4-5 Sikkerhetsnytt Ring til døra for å låse den opp! Brukervennlig og grei - passer til og med for de minst teknofile! Se side 2 Gi dine familiemedlemmer, slekninger eller venner som har ekstra hjelpebehov

Detaljer

Velkommen som ny beboer!

Velkommen som ny beboer! Velkommen som ny beboer! Velkommen til et borettslag som de aller fleste trives meget godt i. Vi har boliger med nærhet til natur og ligger ellers sentralt nok for de fleste tilbud! Dyrehold og barn er

Detaljer

Nå skal du få lære litt om brannsikkerhet. Du kan. sikkert mye fra før, men likevel er det lurt å. snakke om brannvern og trene på å ha brannøvelser.

Nå skal du få lære litt om brannsikkerhet. Du kan. sikkert mye fra før, men likevel er det lurt å. snakke om brannvern og trene på å ha brannøvelser. BRANNVERN I BARNEHAGEN Hei Nå skal du få lære litt om brannsikkerhet. Du kan sikkert mye fra før, men likevel er det lurt å snakke om brannvern og trene på å ha brannøvelser. Da er det lettere å huske

Detaljer

Konsept og design: marketings.no 4032/2015 Illustrasjon og foto: Anna-Julia Granberg BLUNDERBUSS

Konsept og design: marketings.no 4032/2015 Illustrasjon og foto: Anna-Julia Granberg BLUNDERBUSS Aksjon boligbrann stiller seg bak den nasjonale satsingen "Alt vi kan mot brann". Det er en felles, nasjonal satsing på brannforebyggende arbeid fram mot 2020. Aksjon boligbrann vil benytte anledningen

Detaljer

Beredskapsdagen 2014. Øyvind S. Hagen Styreleder NHO Vestfold

Beredskapsdagen 2014. Øyvind S. Hagen Styreleder NHO Vestfold Beredskapsdagen 2014 Øyvind S. Hagen Styreleder NHO Vestfold Vi spurte våre 1000 medlemmer gjennom en Quest Back 94 responderte Hva svarte de? Er næringslivet opptatt av god beredskap? Har næringslivet

Detaljer

hjemme Brann- og redningsetaten

hjemme Brann- og redningsetaten trygg hjemme Brann- og redningsetaten Nødnumre 110 112 113 1412 Nødnummer for hørselshemmede sjekkliste Jeg sjekker hvem jeg åpner for Jeg har røykvarslere som fungerer Jeg har slokkeutstyr som fungerer

Detaljer

Feiing og boligtilsyn

Feiing og boligtilsyn Feiing og boligtilsyn 1 Brannvesenet sørger for feiing og tilsyn med fyringsanlegg. Hyppigheten av feiing skal fastsettes ut fra behov, men minimum hvert fjerde år. Behovet fastsettes ut fra boligens oppvarmingssystem,

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN BRANN og andre uønskede hendelser FOR VARDØ VIDEREGÅENDE SKOLE

BEREDSKAPSPLAN BRANN og andre uønskede hendelser FOR VARDØ VIDEREGÅENDE SKOLE BEREDSKAPSPLAN BRANN og andre uønskede hendelser FOR VARDØ VIDEREGÅENDE SKOLE OMFATTER: ADMINISTRASJON/HOVEDBYGG KAIGATA 6 PRODUKSJONSANLEGG KAIGATA 6 SKOLEBYGNING/MEKANISK SKOLEGATA 3 KANTINE /ELEVHJEM

Detaljer

Bedre brannsikkerhet

Bedre brannsikkerhet Bedre brannsikkerhet Ansvar i driftsfasen Oslo 14. juni 2011 Lars Haugrud senioringeniør Gråsonen mellom byggefase og drift Plan- og bygningsloven Brann- og eksplosjonsvernloven Byggesaksforskriften Byggteknisk

Detaljer

1.2 Brannstatistikk: Tap av menneskeliv

1.2 Brannstatistikk: Tap av menneskeliv Kapittel 1 Brann og samfunn 1.1 Introduksjon I Norge omkommer det i gjennomsnitt 5 mennesker hvert år som følge av brann. Videre blir det estimert et økonomisk tap på mellom 3 og milliarder kroner hvert

Detaljer

Vi gjør oppmerksom på at når det registreres avvik, skal det sendes en handlingsplan med tidsangivelse på når avvik skal lukkes.

Vi gjør oppmerksom på at når det registreres avvik, skal det sendes en handlingsplan med tidsangivelse på når avvik skal lukkes. TINN KOMMUNE Enhet for brann Sykehuset Telemark HF 12 FEB 2010 Arkivsak: N.Tlbl1Aa Alll[ KOIiANIUNE Rjukan Sykehus v/ Arnfinn Lien SykEhusveien 6 3660 RJUKAN Deres ref: Vår ref Saksbeh: Arkivkode: Dato:

Detaljer

RAPPORT VEILEDNING. Rapport fra brannvesenets tilsynsaksjon med farlig stoff i 2013

RAPPORT VEILEDNING. Rapport fra brannvesenets tilsynsaksjon med farlig stoff i 2013 13 RAPPORT VEILEDNING Rapport fra brannvesenets tilsynsaksjon med farlig stoff i 2013 Utgitt av: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 2013 ISBN: 978-82-7768-328-7 Grafisk produksjon: Erik

Detaljer

Veien videre etter NOU-rapporten Trygg hjemme

Veien videre etter NOU-rapporten Trygg hjemme Veien videre etter NOU-rapporten Trygg hjemme Avdelingsdirektør Anne Rygh Pedersen Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 1 Nasjonale mål for brannvernarbeidet Nasjonale mål for brannvernarbeidet

Detaljer

DITT ANSVAR. dine muligheter INVITASJON TIL FIRESAFE BRANNSYMPOSIUM FOR BYGG OG EIENDOMSBRANSJEN 26. 27. OKT THON HOTEL OPERA OSLO

DITT ANSVAR. dine muligheter INVITASJON TIL FIRESAFE BRANNSYMPOSIUM FOR BYGG OG EIENDOMSBRANSJEN 26. 27. OKT THON HOTEL OPERA OSLO DITT ANSVAR dine muligheter INVITASJON TIL FIRESAFE BRANNSYMPOSIUM FOR BYGG OG EIENDOMSBRANSJEN 26. 27. OKT THON HOTEL OPERA OSLO Foto: Shutterstock Hvordan kan bedre brannsikkerhet bli et konkurransefortrinn?

Detaljer

Sidenr. Rapporteringsår Opprettet dato: Opprettet av: OFAS har som formål å redusere tap av liv, helse og materielle verdier som følge av brann.

Sidenr. Rapporteringsår Opprettet dato: Opprettet av: OFAS har som formål å redusere tap av liv, helse og materielle verdier som følge av brann. Side 1 av 5 2012 11.04.2013 Monica Varan Formål OFAS har som formål å redusere tap av liv, helse og materielle verdier som følge av brann. Opplysningskontorets virkemidler skal være utvikling og distribusjon

Detaljer

Frokostseminar 9. april BRANNVERN. Kursleder Knut Norum Norsk brannvernforening. www.brannvernforeningen.no

Frokostseminar 9. april BRANNVERN. Kursleder Knut Norum Norsk brannvernforening. www.brannvernforeningen.no Frokostseminar 9. april BRANNVERN Kursleder Knut Norum Norsk brannvernforening Landsforening til motarbeidelse av brannfaren Norsk brannvernforening stiftet 7. november 1923 Pådriver for økt brannsikkerhet

Detaljer

Håper dette sammen med tidligere sendt inn, er nok for og ta søknaden om mellomlagring videre.

Håper dette sammen med tidligere sendt inn, er nok for og ta søknaden om mellomlagring videre. Haualand, Einar Fra: Haualand, Einar Sendt: 10. februar 2015 09:54 Til: Haualand, Einar Emne: VS: SV: Soltin AS - Søknad om tillatelse til mottak og mellomlagring av farlig avfall (stykkgods) Vedlegg:

Detaljer

Brann- og redningsvesenet - Et kommunalt ansvar og en tjeneste i endring

Brann- og redningsvesenet - Et kommunalt ansvar og en tjeneste i endring Brann- og redningsvesenet - Et kommunalt ansvar og en tjeneste i endring Brannkonferanse i Tromsø 13.06.2012 Hans Kristian Madsen avdelingsleder Beredskap, redning og nødalarmering (BRN) 1 2 1 Status juni

Detaljer

Bedre brannsikkerhet

Bedre brannsikkerhet Bedre brannsikkerhet Ansvar i driftsfasen NTNU, Trondheim 4. januar 2011 Lars Haugrud senioringeniør Gråsonen mellom byggefase og drift Plan- og bygningsloven Brann- og eksplosjonsvernloven Byggesaksforskriften

Detaljer

St.meld. nr. 35 (2008-2009) Brannsikkerhet Forebygging og brannvesenets redningsoppgaver. Fagseminar og Generalforsamling NBLF 2009- Lillehammer

St.meld. nr. 35 (2008-2009) Brannsikkerhet Forebygging og brannvesenets redningsoppgaver. Fagseminar og Generalforsamling NBLF 2009- Lillehammer St.meld. nr. 35 (2008-2009) Brannsikkerhet Forebygging og brannvesenets redningsoppgaver Fagseminar og Generalforsamling NBLF 2009- Lillehammer Statssekretær Eirik Øwre Thorshaug (Ap) 2 3 Hovedtrekk i

Detaljer

Notat til høring om St. m. 35 Brannsikkerhet.

Notat til høring om St. m. 35 Brannsikkerhet. Prosjekt: St.m. 35 høringsuttalelse Sted: Bergen/Oslo Skrevet av: Dag Skansen Dato: 11.01.2010 Om Brannfaglig Fellesorganisasjon. Brannfaglig Fellesorganisasjon (BFO Brann) ble stiftet 7. mai 2003. Organisasjonen

Detaljer

Fredrikstad brann- og redningskorps. 1 Fredrikstad

Fredrikstad brann- og redningskorps. 1 Fredrikstad brann- og redningskorps 1 Brannvesenet Brannsjef varabrannsjef Beredskapsleder 4 vaktlag med 10 personer på hvert lag. ( 8 på vakt ) Branningeniør byggesak forebyggende avdeling 7 personer 2 Bygnings-

Detaljer

Velkommen Sammen for til en brannvernopplæring

Velkommen Sammen for til en brannvernopplæring Velkommen Sammen for til en brannvernopplæring trygg og sikker framtid Vi skal gjennomgå: Dagens hovedmål Marita Eik - Prosjektrådgiver Bakgrunn for satsingen Statistikk og brannårsaker Utfordringer Forebyggende

Detaljer

DITT ANSVAR. dine muligheter INVITASJON TIL FIRESAFE BRANNSYMPOSIUM FOR BYGG OG EIENDOMSBRANSJEN 26. 27. OKT THON HOTEL OPERA, OSLO

DITT ANSVAR. dine muligheter INVITASJON TIL FIRESAFE BRANNSYMPOSIUM FOR BYGG OG EIENDOMSBRANSJEN 26. 27. OKT THON HOTEL OPERA, OSLO DITT ANSVAR dine muligheter INVITASJON TIL FIRESAFE BRANNSYMPOSIUM FOR BYGG OG EIENDOMSBRANSJEN 26. 27. OKT THON HOTEL OPERA, OSLO Foto: Shutterstock Hvordan kan bedre brannsikkerhet bli et konkurransefortrinn?

Detaljer

Brannvern kampanje 2015

Brannvern kampanje 2015 Alle priser er ink. MVA EXW Horten, gyldige for bestilling innen 31.12.2015 Komfyrvakt Prisene gjelder ved bytte av vanlig komfyr kontakt til komfyrvakt MKOMFY 25R Standard komfyrvakt. Ferdig installert

Detaljer

Brannvernorganisering

Brannvernorganisering Brannvernorganisering ved Innhold: 1. Branninstruks 2. Oversikt over brannvernorganisasjonen 3. Instruks for områdeansvarlige 4. Dokumentasjon av brannvernopplæring for nyansatte 5. Skjema for kvartalsvis

Detaljer

et veldrevet, lønnsomt og lokalt forankret energiverk som tilbyr riktige tjenester, god service og informasjon.

et veldrevet, lønnsomt og lokalt forankret energiverk som tilbyr riktige tjenester, god service og informasjon. Med en historie som går tilbake til stiftelsen av aksjeselskapet Ofoten Jernmalmgruber i 1935, kan Evenes Kraftforsyning AS i 2010 feire 75 år som lokal kraftleverandør. Vi har i dag nettkunder innen offentlig

Detaljer

RISIKOANALYSE (Grovanalyse)

RISIKOANALYSE (Grovanalyse) RISIKOANALYSE (Grovanalyse) Mars Side 1 av 7 Risikoanalyse(Grovanalyse) Ifølge Norsk Standard (NS 5814) er begrepet risiko definert som: «Uttrykk for den fare som uønskede hendelser representerer for mennesker,

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 14/2146-1 Arkiv: M84 Sakbeh.: Knut Evald Suhr Sakstittel: ÅRSRAPPORT BRANN 2013

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 14/2146-1 Arkiv: M84 Sakbeh.: Knut Evald Suhr Sakstittel: ÅRSRAPPORT BRANN 2013 SAKSFREMLEGG Saksnr.: 14/2146-1 Arkiv: M84 Sakbeh.: Knut Evald Suhr Sakstittel: ÅRSRAPPORT BRANN 2013 Planlagt behandling: Hovedutvalg for næring,drift og miljø Administrasjonens innstilling: Hovedutvalget

Detaljer

Dokument dato 12.09.2012. Deres dato 08.02.2012

Dokument dato 12.09.2012. Deres dato 08.02.2012 s Direktoratet b Vår saksbehandler Vera Lisa Opsahl. tlf. 33412607 Tjeldsund kommune, brannsjefen for samfunnssikkerhet og beredskap Dokument dato 12.09.2012 Deres dato 08.02.2012 Var referanse 201113715/OPVE

Detaljer

Rømningssikkerhet i forsamlingslokaler (risikoklasse 5), fastsettelse av persontall i forsamlingslokaler

Rømningssikkerhet i forsamlingslokaler (risikoklasse 5), fastsettelse av persontall i forsamlingslokaler Rømningssikkerhet i forsamlingslokaler (risikoklasse 5), fastsettelse av persontall i forsamlingslokaler Brannvesenet legger til grunn Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn (n)og Forskrift om

Detaljer

Prosjekt brannsikker bygård. Jo Tangedal Oslo brann- og redningsetat

Prosjekt brannsikker bygård. Jo Tangedal Oslo brann- og redningsetat Prosjekt brannsikker bygård Jo Tangedal Oslo brann- og redningsetat Prosjekt brannsikker bygård Tema for presentasjonen: Bakgrunnen for prosjektet Lokal forskrift Utfordringer Motivasjon Økonomi Rosenkrantz

Detaljer

N o t a t. (anbud) Endring fra risikoklasse 6 til 5. Trafikkterminal. Ingen endring 3. etasje (fortsatt risikoklasse 4)

N o t a t. (anbud) Endring fra risikoklasse 6 til 5. Trafikkterminal. Ingen endring 3. etasje (fortsatt risikoklasse 4) PROSJEKT: G 32 KRISTIANSAND STASJON SAK : BRANNTEKNISK PROJEKTERING NOTAT NR. RIBR 01 DATO :2010-08-25 DATUM REV: 2010-08-30 Objekt: Kristiansand Stasjon Tiltakshaver: Rom Eiendom AS Oppdragsgiver: Rom

Detaljer

www.mhbr.no Kurskatalog 2012 www.mhbr.no

www.mhbr.no Kurskatalog 2012 www.mhbr.no Kurskatalog 2012 Hvert år fører brann til tap av liv og store materielle skader. Vårt mål i brannvernarbeidet er å gi flest mulig mer kunnskap om brannforebygging slik at mange branner unngås. På denne

Detaljer

Elsikkerhetskonferansen 2011

Elsikkerhetskonferansen 2011 Elsikkerhetskonferansen 2011 NEK 405-serien, erfaringer og innhold Brann som samfunnsproblem Hvert år omkommer mellom 50 og 70 mennesker i brann i Norge, og de materielle tapene beløper seg til mellom

Detaljer

*cls odoirrofekot000raotsei t foorrhot og

*cls odoirrofekot000raotsei t foorrhot og 1 av 5 *cls odoirrofekot000raotsei t foorrhot og beredskap Dokument dato Vår referanse Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Vera Lisa Opsahl, tlf. 33412607 16.01.2012 Innherred samkommune, administrasjonssjefen

Detaljer

Byggeforskriftene. Byggesaksforskrift SAK10 Byggteknisk forskrift TEK10. Vidar Stenstad STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT

Byggeforskriftene. Byggesaksforskrift SAK10 Byggteknisk forskrift TEK10. Vidar Stenstad STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Byggeforskriftene Byggesaksforskrift SAK10 Byggteknisk forskrift TEK10 Vidar Stenstad STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Kursdagene Trondheim 2011 Temaer Arbeidsoppgaver og ansvar Fra strategi (konsept) til

Detaljer

PLAN FOR BRANNVERNARBEID 2015 Forebyggende avdeling (Seksjon brannforebyggende)

PLAN FOR BRANNVERNARBEID 2015 Forebyggende avdeling (Seksjon brannforebyggende) PLAN FOR BRANNVERNARBEID 2015 Forebyggende avdeling (Seksjon brannforebyggende) SØNDRE FOLLO BRANNVESEN IKS INNLEDNING: I henhold til Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn 5-2 skal brannsjefen

Detaljer

El-sikkerhet og brannvern

El-sikkerhet og brannvern El-sikkerhet og brannvern Dagfinn Kalheim, adm. direktør i Stiftelsen Norsk brannvernforening DLE-konferansen, Gardermoen 15. september 2009 El-sikkerhet og brannvern Kort om brannbildet i Norge Forholdet

Detaljer

Sikkerhet i hjemmet. v/laila Helland fagkonsulent/ergoterapeut

Sikkerhet i hjemmet. v/laila Helland fagkonsulent/ergoterapeut Sikkerhet i hjemmet v/laila Helland fagkonsulent/ergoterapeut Fylkeskonferansen 03. oktober 2012 Noen kjennetegn ved demens: Nedsatt hukommelse Vansker med nyinnlæring Nedsatt oppmerksomhet Handlingssvikt

Detaljer

Funksjonskrav er nøkkelen til innovasjon og et regelverk som stimulerer til utvikling. DIBK "15/2290 Innspill TEK"

Funksjonskrav er nøkkelen til innovasjon og et regelverk som stimulerer til utvikling. DIBK 15/2290 Innspill TEK DIBK "15/2290 Innspill TEK" FREMTIDIG FORENKLING AV BYGGTEKNISK FORKSKRIFT INNSPILL FRA RAMBØLL FAGNETTVERK - BRANN OG SIKKERHET Rambøll Norges fagnettverk for brann og sikkerhet gleder seg over at DIBK

Detaljer

www.mhbr.no Kurskatalog 2014 www.mhbr.no

www.mhbr.no Kurskatalog 2014 www.mhbr.no Kurskatalog 2014 Hvert år fører brann til tap av liv og store materielle skader. Vårt mål i brannvernarbeidet er å gi flest mulig mer kunnskap om brannforebygging slik at mange branner unngås. På denne

Detaljer

M Å A L T S E S V A R T U T?

M Å A L T S E S V A R T U T? M Å A L T S E S V A R T U T? Dette kunne vært unngått! Brannen kunne vært unngått! Hva er årsakene til brann og hva blir konsekvensene? Risikovurdering Brann er en av de mest ødeleggende hendelsene en

Detaljer

RAPPORT VEILEDNING. Brannvesenets tilsynsaksjon 2012

RAPPORT VEILEDNING. Brannvesenets tilsynsaksjon 2012 12 RAPPORT VEILEDNING Brannvesenets tilsynsaksjon 2012 Utgitt av: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 2012 ISBN: 978-82-7768-295-2 Grafisk produksjon: Erik Tanche Nilssen AS, Skien Brannvesenets

Detaljer

ELSIKKERHETS- SJEKKEN

ELSIKKERHETS- SJEKKEN - DEN STORE - ELSIKKERHETS- SJEKKEN - Hvor trygt er det hjemme hos deg? - Elsikkerhetsbrosjyre for barne- og ungdomsskolen fra EB EB.NO - TLF. 03101 side 2 ELSIKKERHET Har du tenkt over hva som i verste

Detaljer

DERES HUS OG HOTELL BRENNER, ER DET MITT ANSVAR.ELLER?

DERES HUS OG HOTELL BRENNER, ER DET MITT ANSVAR.ELLER? 1/5 NR. 9/2005 DERES HUS OG HOTELL BRENNER, ER DET MITT ANSVAR.ELLER? ANSVAR FOR BRANNSIKKERHETEN I EIENDOMMENE Alminnelige plikter Loven pålegger en alminnelig aktsomhetsplikt for å forebygge brann, eksplosjon

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

SJEKKLISTE FOR EGENREVISJON

SJEKKLISTE FOR EGENREVISJON KSL-STANDARD Versjon 6, oktober 2014 bokmål SJEKKLISTE FOR EGENREVISJON 2 - Helse, miljø og sikkerhet (HMS) Navn: Dato for utført egenrevisjon: Produsentnr.: Underskrift: 2.1 VERNERUNDE, RISIKOVURDERING,

Detaljer

Skisse til forbedret selvreguleringsordning. Utarbeidet av ANFO, Virke og NHO Mat og Drikke

Skisse til forbedret selvreguleringsordning. Utarbeidet av ANFO, Virke og NHO Mat og Drikke Skisse til forbedret selvreguleringsordning Utarbeidet av ANFO, Virke og NHO Mat og Drikke 1 ANFO, Virke og NHO Mat og Drikke har i dette dokumentet utarbeidet en skisse til forbedret selvreguleringsordning.

Detaljer

Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte

Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte En kvinne mente seg diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver

Detaljer

Tanker om ny organisering av forebyggende arbeid i Hallingdal brann- og redningsteneste iks. Foto: Asker og Bærum brannvesen

Tanker om ny organisering av forebyggende arbeid i Hallingdal brann- og redningsteneste iks. Foto: Asker og Bærum brannvesen Tanker om ny organisering av forebyggende arbeid i Hallingdal brann- og redningsteneste iks Foto: Asker og Bærum brannvesen Hvorfor går vi tilsyn? DLE-instruksen sier så. Det er jobben min. Det står i

Detaljer

Årlig gjennomgang av HMS-arbeidet

Årlig gjennomgang av HMS-arbeidet Rapport Årlig gjennomgang av HMS-arbeidet Hensikt Man er i følge lovverket pliktig til minimum en gang pr år å ha en gjennomgang av HMS-arbeidet. Se 5 pkt. 8 i forskrift om systematisk helse-, miljø- og

Detaljer