NORSK ØKONOMISK TIDSSKRIFT INNHOLD

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NORSK ØKONOMISK TIDSSKRIFT INNHOLD"

Transkript

1 NORSK ØKONOMISK TIDSSKRIFT INNHOLD Side Artikler: GUTTORM SCHJELDERUP: Skattepolitikk og kapitalmobilitet: Er velferdsstaten i fare? 245 BENT VALE: Private realinvesteringer og asymmetrisk informasjon hvilke muligheter har norske myndigheter til påvirke investeringene 271 Bokmelding 301 Innhold Artikkelforfattere i dette nummer 305 English Summary 306 Fra redaksjonen ÅRGANG HEFTE Tidligere STATSØKONOMISK TIDSSKRIFT

2 NORSK ØKONOMISK TIDSSKRIFT Redaktør: Jon Vislie Redaksjon: Torstein Bye,Tor Amt Johnsen, Tore Niissen, Kjell G. Salvanes, Lars SOrgard og Birger VikOren Produksjonskonsulent Inger Kurds Utgitt av: Sosialøkonomenes Forening Leder Frank Myhre Generalsekretær: Birgit Laudal Tidsskriftets Postboks 8872 Youngstorget adresse: 0028 OSLO Telefon: Telefax: Postgiro: Bankgiro: Abonnementspris kr 250, Studentabonnement kr 180, Enkeltnr. kr 70, inkl. porto Annonsepriser (ekskl. mva.) gjeldende fra I. januar /1 side kr 4.300, 3/4 side kr 3.800, 1/2 side... kr 3.300, Abonnement toper til oppsigelse foreligger.

3 Norsk Økonomisk Tidsskrift (NOT) 108 (1994), SKATTEPOLITIKK OG KAPITALMOBILITET: ER VELFERDSSTATEN I FARE? Guttorm Schjelderup* Denne artikkelen analyserer hvordan innføring av frie kapitalbevegelser og skattlegging av finanskapital påvirker velferdsnivået i en liten åpen økonomi. Hensikten med analysen er å studere hvilke konsekvenser kapitalmobilitet har for den finanspolitiske handlefrihet og dermed de fordelingspolitiske ambisjonene. 1. Innledning Opprettelsen av EUs indre marked med fri flyt av varer, tjenester og innsatsfaktorer har reist spørsmålet om det er behov for harmonisering av de enkelte medlemslandenes inntektsskattesystemer. Behovet for en utredning om skatteharmonisering er delvis motivert utfra ønsket om en effektiv allokering av ressurser, men også for d fastslå hvorvidt frie faktorbevegelser kan lede til skattekonkurranse og dermed uthuling av de enkelte landenes skattefundamenter. Også for Norge er disse problemstillingene relevante, både i forbindelse med en eventuell tilpasning til EU og som folge av at restriksjonene på kapitalbevegelser mellom Norge og andre land er opphevet. Formålet med artikkelen er d studere hvordan innføring av frie kapitalbevegelser og skattlegging av kapital påvirker velferdsnivået i en liten åpen økonomi. I en åpen økonomi med kapitalmobilitet, må myndighetene ta hensyn til at forskjeller i nasjonale skattesystemer kan lede til skattemotiverte flyttinger av kapital. Kapitalmobilitet påvirker dermed betingelsene for skattepolitikken og derved finansieringsgrunnlaget til velferdsstaten. Det er i denne sammenheng viktig å presisere begrepene kapital og kapitalmobilitet. Med kapital skal jeg mene realkapital og finanskapital. * Jeg vil gjerne takke P. Osmundsen, U. Pedersen samt tidsskriftets redaktør og konsulenter for nyttige kommentarer. Jeg vil også takke Norges forskningsrad for finansiell støtte i forbindelse med dette arbeidet.

4 246 Det er rimelig å anta at realkapital er mindre mobil enn finanskapital. Flytting av realkapital gjennom direkteinvesteringer avhenger snarere av forhold som infrastruktur, markedsnærhet og tilgang pd kvalifisert arbeidskraft, enn forskjeller i nasjonale skattesystemer. Pd kort sikt synes derfor realkapitalen d være lite mobil. Dette i motsetning til finanskapitalen som med små transaksjonskostnader kan flyttes mellom land. Beslutninger om sparing avhenger derfor i stor grad av avkastningen pd finansaktiva etter skatt. Hvis et land fører en selvstendig skattepolitikk og denne i vesentlig grad avviker fra andre nasjoners skattepolitikk, vil dette kunne påvirke hvilke land som er attraktive som sparekilde. Siden det er tungtveiende grunner for å betrakte realkapitalen som lite mobil pd kort sikt, skal jeg i denne artikkelen studere kapitalmobilitet som om alle kapitalbevegelser utelukkende bestod av finanskapital. Analysen kan da tolkes enten som en langsiktig studie av kapitalbevegelser generelt, hvor valg av land for direkteinvesteringer kun avhenger av nasjonal skattepolitikk, eller som en kortsiktig analyse hvor kapitalbevegelsene består av porteføljeinvesteringer. Sentralt i framstillingen er begrepet skattekonkurranse. Jeg vil anta at verden kan deles i to: Hjemlandet og utlandet, og at skatte- og avgiftspolitikken i utlandet ikke påvirkes av finanspolitiske tiltak i hjemlandet. En ulempe ved d anta at utlandets skattepolitikkk er gitt, er at en type økonomisk politikk som isolert sett ville økt velferden i hjemlandet, faktisk kan fore til redusert velferd hvis utlandet reagerer strategisk. Det er derfor opplagt at dynamiske modeller i en spillteoretisk ramme er interessante å studere. Imidlertid er det rimelig d overse responser fra utlandet når hjemlandet er lite. Dette fordi skatte- og avgiftspolitikken ikke får nevneverdige realøkonomiske konsekvenser for andre land. Dermed faller grunnlaget for strategiske motsvar bort. 1 I en situasjon hvor skattepolitikken i utlandet er fast og upåvirkelig, kan skattepolitikken i hjemlandet utformes pd selvstendig grunnlag. Artikkelen studerer de føringer frie kapitalbevegelser legger pd skattepolitikken dersom målet er å maksimere nasjonal velferd. Sentralt i analysen er begrepet skatteinsidens. Skatter kan i prinsippet overveltes fra den faktor som pålegges skatten til andre faktorer. I en åpen økonomi kan skatteoverveltning skje enten ved at skattefundamentene flytter til lavskatteland pga. 1 Mintz og Tulkens (1990), Sørensen (1990) og Wildasin (1986) gir gode oversikter over spillteoretiske tilnærminger til skattepolitikk i en åpen økonomi.

5 247 høyt skattetrykk, eller ved at relative priser endres og som en konsekvens, aktørenes inntekter. De to neste avsnittene studerer velferdsgevinsten av åpenhet generelt, samt tar opp spørsmål knyttet til prinsipper for beskatning av internasjonal inntekt. Fjerde avsnitt benytter en stilisert partiell likevektsmodell til å formidle noen sentrale poenger knyttet til kapitalmobilitet og velferdsanalyse, mens femte avsnitt gir en oversikt over resultater fra generelle likevektsmodeller på feltet. I dette avsnittet diskuteres også hvorledes kapitalflukt og skatteunndragelse påvirker analysen. 2. Velferdseffekten av kapitalmobilitet i en liten åpen økonomi Utgangspunktet for dette avsnittet er a studere hvordan overgangen fra en lukket til en åpen økonomi påvirker velferdsnivået i et land. Hjemlandet er lite i den forstand at det kan betrakte rentenivået i utlandet, R, som eksogent. Innledningsvis skal jeg se bort fra skattepolitikk og skissere en grunnmodell som vil bli benyttet til d analysere effekten av ulike typer skattepolitikk. Jeg vil anta at rentenivået i utlandet er lavere enn rentenivået under autarki i hjemlandet, R<r. Dette betyr at kapitalen er mindre produktiv i utlandet. Hvis hjemlandet tillater frie kapitalbevegelser, vil utenlandsk finanskapital strømme inn i hjemlandet. Denne situasjonen kan illustreres i følgende figur: rente r.. Kapital I fig. 1 angir kurven k(r) bedriftenes etterspørsel etter realkapital og er gitt ved verdien av kapitalens grenseprodukt. 2 Kurven s(r) betegner hus- 2 1 prinsippet er k en funksjon av brukerprisen på kapital som består av flere faktorer enn renten f.eks avskrivningsparametre og skattesatser.

6 248 holdningenes tilbud av finanskapital. I en lukket økonomi vil realinvesteringene forutsette en tilsvarende innenlandsk sparing. Følgelig gis likevekten i en lukket økonomi ved det innenlandske rentenivået r. Når rentenivået i utlandet, R, er lavere enn rentenivået i hjemlandet, vil utenlandsk finanskapital strømme inn i hjemlandet helt til den innnenlandske kapitalmengden har steget sd mye at kapitalens grenseproduktivitet er den samme i begge land. Dette skjer når kapitalmengden innenlands er lc og husholdningenes sparing er gitt ved s. Hjemlandet importerer da kapitalmengden K som gis ved sammenhengen K = k s. Ved å sammenlikne likevekten uten kapitalmobilitet med den hvor vi har full kapitalmobilitet, ser vi at frie kapitalbevegelser fører til at den innenlandske produksjonen øker. Verdien av produksjonsøkningen er arealet ACke. Samtidig har kostbar innenlandsk kapital blitt frigjort ved at billig utenlandsk kapital har strømmet inn. Verdien av at innenlandsk finanskapital er frigjort til konsum måles ved arealet AesB. Kostnaden ved import av utenlandsk kapital er lik prisen på utenlandsk kapital, R, multiplisert med kapitalimporten. Vi kan dermed uttrykke kostnaden ved kapitalimport som sbck. Ved å legge sammen gevinstene ved kapitalimport og trekke fra kostnaden, ser vi at velferdsgevinsten av frie kapitalbevegelser er arealet ABC. En annen måte å forstå velferdsgevinsten ABC pd er ved å innse at innenlandsk produksjonen har økt som følge av at prisen pd kapital dvs. renten har sunket. Dette har gitt en gevinst til eierne av realkapital, men har samtidig ført til at husholdningene har fått redusert sin spareavkastning. For å beregne totalvirkningen av frie kapitalbevegelser ma vi legge sammen produksjongevinsten som tilfaller eierne av realkapital (ACke) med tapet husholdningene er påført (sbck). Fig. 1 viser da at gevinsten som følge av produksjonsøkningen, er stor nok til at sparerne kan kompenseres for redusert spareavkastning.3 Sagt annerledes: Etter at sparerne er kompensert for sitt tap, sitter hjemlandet igjen med en nettogevinst beskrevet ved arealet ABC. Hvorvidt det er mulig å få til en Pareto-forbedring, avhenger selvsagt av de fordelingspolitiske ambisjonene, samt hvilke fordelingmekanismer myndighetene har til rådighet. 3 Det er verdt A merke seg at fig. 1 er konstruert slik at hjemlandet er nettokapitalimportør. Hvis hjemlandet var kapitaleksportør, kan det enkelt vises at frie kapitalbevegelser også ville gitt en økning i velferden. Ved kapitaleksport vil sparerne oppnå en høyere avkastning ved A. spare ute enn de ville ha gjort innenlands. Denne gevinsten er stor nok til A kompensere tapet ved redusert produksjon.

7 249 En effekt som ikke er tatt hensyn til i fig. 1, er verdien av d skattlegge utlendingers spareavkastning i hjemlandet. Hvorvidt hjemlandet kan tjene pd d skattlegge utlendingers spareavkastning, avhenger av hvilket prinsipp for beskatning av internasjonal inntekt hjemlandet benytter. Jeg skal i neste avsnitt redegjøre for prinsippene for beskatning av internasjonal inntekt. Disse prinsippene vil deretter danne utgangspunktet for diskusjonen om skattepolitikk i en åpen økonomi. 3. Prinsipper for beskatning av internasjonal inntekt Der finnes to prinsipper for beskatning av internasjonal inntekt: Bostedsprinsippet og kildeprinsippet. De fleste land, inkludert Norge, benytter i utgangspunktet bostedsprinsippet. Under bostedsprinsippet er skatteyter skattepliktig til bostedslandet for all inntekt uansett hvor den er opptjent. Dersom en person regnes for bosatt i Norge, men oppebærer 40% av sin inntekt i f.eks England, sd er utenlandsinntekten i henhold til bostedsprinsippet fullt ut skattepliktig i Norge. I de fleste land avgjøres bosted av hvor lenge skatteyter har oppholdt seg i løpet av skatteåret i vedkommende land. For Norges vedkommende regnes man som bosatt og dermed skattepliktig hvis man oppholder seg mer enn 183 dager av skatteåret i Norge. Bostedsprinsippet i rendyrket form innebærer at kun personer som er bosatt i f.eks. Norge, skal skattlegges i Norge. Utlendingers spareavkastning i Norge skal i henhold til dette ikke skattlegges sålenge de ikke ansees for bosatt. Kravet til bosted er ikke harmonisert internasjonalt, og i tillegg skattlegger de fleste land utlendingers spareavkastning. I slike tilfeller oppstår det et problem ved at internasjonal inntekt dobbeltbeskattes. 4 Vi kan f.eks tenke oss at England skattlegger inntekten til en norsk skatteyter. Hvis man fra norsk side ønsker å unngå dobbeltbeskatning, må skatteyter gis tillatelse til å trekke fra utenlandsk skatt mot den norske skatten som faller pd utenlandsinntekten (såkalt kreditering). En rendyrking av bostedsprinsippet medfører at skatteyter fullt ut kan trekke fra den utenlandske skatt mot hjemlandets. Dersom utlandets skattesats er høyere enn hjemlandets, skal altså skatteyter få refundert den overskytende del. Bostedsprinsippet i 4 Noen land har klausuler i skattelovgivningen som fratar dem retten til å skattlegge utlendingers spareavkastning. Blant annet gir den norske skattelovgivningen utlendinger skattefritak for alle renteinntekter med mindre disse er opptjent som ledd i næringsvirksomhet.

8 250 sin rendyrkede form (full kreditering) gjør at investor står ovenfor den samme skattesats på innenlandske og utenlandske investeringer. Siden skatten pd investeringer hjemme og ute er den samme, kan likevekten i finansmarkedet for en investor i hjemlandet uttrykkes ved; r(1 t) = R(1 t), (1) hvor t er skattesatsen i hjemlandet. I praksis begrenser de fleste land (deriblant Norge) bruken av krediteringsregelen slik at det ikke gis kreditt dersom den utenlandske skatten overstiger hjemlandets. 5 Når et land gir en begrenset fradragsrett i skatt, betaler skatteyter bostedslandets eller kildelandets skattesats, avhengig av hvilken som er høyest. Skatteyter står da overfor forskjellig effektiv skattesats pd inntekt opptjent i hjemlandet og utlandet. Problemet knyttet til dobbeltbeskatning og en begrenset kreditering, gjør at bostedsprinsippet i realiteten fungerer som en variant av kildeprinsippet. Når kildeprinsippet benyttes, skattlegges skatteyter kun i det land hvor inntekten er opptjent. Bruker vi eksemplet ovenfor, skattlegges investor kun i England for inntekt opptjent i England, resten skattlegges i Norge. Kildeprinsippet unngår dermed problemer med dobbeltbeskatning. En konsekvens av å benytte kildeprinsippet er imidlertid at det lik bostedsprinsippet med begrenset kreditering av betalt utenlandsk skatt gjør at den effektive skattesats normalt sett er forskjellig pd investering hjemme og ute. For å innse dette er det instruktivt d studere likevekten som oppstår i det internasjonale finansmarkedet hvis kildeprinsippet anvendes. En investor lokalisert enten i hjemlandet eller i utlandet kan velge mellom a plassere sin spareavkastning i hjemlandet og oppnå avkastningen r(1 t), eller i utlandet til avkastningen R(1 T), der T er skattesatsen i utlandet. Følgelig blir den internasjonale likevekten r(1 t) = R(1 T). (2) 5 De fleste land anvender bostedsprinsippet med begrenset fradragsrett. Begrensningen i fradragsretten skyldes at dersom full fradragsrett var mulig, ville det enkelte land gis incitamenter til å skattlegge utlendingers inntekt uendelig høyt. En høy skatt pd utenlandsinntekt vil ikke forstyrre investeringsetterspørselen fordi skattebelastningen i utlandet fullt ut blir refundert i hjemlandet. Utlandet kan dermed kostnadsfritt overvelte skattebyrde på hjemlandet. For å unngå dette begrenses adgangen til kreditering.

9 251 Det er verdt å merke seg at i motsetning til (1) som er et likevektsvilkår for en investor bosatt i hjemlandet, gjelder (2) for alle investorer uansett bosted såfremt alle land benytter kildeprinsippet og vi ikke har progressiv beskatning av spareavkastning. 6 En konsekvens av (2) er at hvis Leks hjemlandet øker skatten t, vil dette fore til en endring av kapitalmengden innenlands slik at renten må stige for d opprettholde likevekten. En konsekvens forbundet med bruk av kildeprinsippet er altså at finanspolitiske beslutninger påvirker kapitalmengden i et land og dermed velferden. Dette er ikke tilfelle hvis den rendyrkede versjonen av bostedsprinsippet benyttes (jf. likn. (1)). Dersom bostedsprinsippet med begrenset skattekreditt anvendes, står investor i realiteten ovenfor en slags versjon av kildeprinsippet hvor spareavkastning ute og hjemme skattlegges med forskjellig skattesats. For en skatteyter bosatt i hjemlandet er det slik at hvis skattesatsen ute overstiger skattesatsen i hjemlandet (T > t), er kildeprinsippet og bostedsprinsippet ekvivalente. 7 Siden formålet med analysen er å studere endringer i hjemlandets velferd som følge av finanspolitiske tiltak, kan vi konkludere at kun kildeprinsippet eller bostedsprinsippet med en begrenset skattekreditt har interesse. Norge står i en særstilling internasjonalt ved at bostedsprinsippet med begrenset skattekreditt gjelder for innlendinger, mens kildeprinsippet anvendes pd utlendinger for alle inntektskategorier unntatt renteinntekter. For renteinntekter er regelen at man benytter den rendyrkede versjonen av bostedsprinsippet: Utlendingers spareavkastning i Norge skattlegges ikke medmindre slik inntekt er opptjent som del av næringsvirksomhet. 8 Utfra et prinsipielt standpunkt er det interessant d få belyst om f.eks Norge kan øke sin velferd ved å skattlegge utlendingers spareavkastning. Neste avsnitt vil studere dette i detalj. 6 Med progressiv beskatning menes her at skattesatsen er ulik for forskjellige konsumenter, f.eks. kunne det tenkes at rike konsumenter betaler en høyere skatt enn fattige. 7 Hvis skatten i hjemlandet overstiger utlandets, får investor full kreditt for skatt betalt ute. Vi er da tilbake til den rendyrkede versjonen av bostedsprinsippet med lik effektiv skattesats på investeringer i hjemlandet og utlandet. 8 Med næringsvirksomhet menes at investor driver virksomhet som innebærer plassering av penger i finansaktiv a f.eks aksjemeglere eller banker. En mangemillionær bosatt i utlandet som plasserer sin formue i Norge, skal altså ikke skattlegges av avkastningen.

10 Skattepolitikk og frie kapitalbevegelser: En partiell likevektsanalyse I en åpen økonomi kan realinvesteringene innenlands være større eller mindre enn den innenlandske sparingen. Er etterspørselen etter realinvesteringer større har vi kapitalimport, er den mindre har vi kapitaleksport. I en åpen økonomi må virkningen av skattepolitikken på velferdsnivået i hjemlandet skille mellom beskatning av realinvesteringer og finansinvesteringer. Bedriftsbeskatningen vil være en skatt på realinvesteringer, mens en skatt på avkastningen av finanskapital innenlands vil være en skatt på innlendinger dersom landet er kapitaleksportør, og en skatt både på innog utlendinger dersom landet er netto- importør av kapital. Til forskjell fra en lukket økonomi, kan skatter i en modell med frie kapitalbevegelser overveltes ikke bare pd innlendinger, men også på utlendinger. Dette gir en potensiell velferdsgevinst i forhold til en lukket økonomi hvor innlendinger må bære hele skatten. Imidlertid kan det tenkes at åpenhet innebærer at skattefundamentene flytter til lavskatteland. Dette åpner for muligheten av at velferden kan synke. Jeg skal innledningsvis studere kapitalbeskatning i en åpen økonomi med utgangspunkt i fig. 1. Spørsmålet jeg stiller er hvorvidt det i en situasjon med frie kapitalbevegelser vil være lønnsomt for hjemlandet å innfore en skatt på spareavkastning.9 For å forenkle analysen skal jeg se bort fra det innenlandske effektivitetstapet som oppstår som følge av d innføre en skatt. Analysen studerer dermed kun den endringen i hjemlandets velferdsnivå som ikke ville ha blitt fanget opp i en velferdsanalyse av skattepolitikk i en lukket økonomi. Som utgangspunkt for analysen skal jeg anta at hjemlandet er kapitalimportør. Effekten av å skattlegge spareavkastning vil delvis avhenge av hvordan utlandet reagerer på redusert avkastning på sin sparing i hjemlandet. Jeg skal anta at at sparetilbudet fra utlandet er perfekt elastisk. Dette er trolig den mest realistiske antakelsen siden hjemlandet er lite. Dersom vi foreløpig ser bort fra skatter, kan vi gjengi fig. 1 og samtidig illustrere sparetilbudet fra utlandet ved følgende figur. 9 Alternativt kunne vi ha spurt om det i en situasjon hvor hjemlandet allerede skattla finanskapital ville were lønnsomt å øke skatten på spareavkastning.

11 253 rente k(r) s(r) e(r) r = R B S(r) k Fig. 2 kapital S = k - s Venstresiden i fig. 2 er identisk med fig. 1. Høyresiden er tegnet inn for d illustrere sparetilbudet fra utlandet gitt ved S(r) og den innenlandske netto-etterspørselen etter realkapital, e(r). Nettoetterspørselen etter realkapital er avledet fra venstresiden i fig. 2, og er den horisontale forskjellen mellom s(r)-kurven og k(r)-kurven for gitt rentesats. For d studere velferdseffekten av å innføre en skatt pd kapital, skal jeg anta at hjemlandet pålegger en skatt t, pd all sparing, mens skatten pd inntekt opptjent i utlandet er T. Likevekten i det internasjonale kapitalmarkedet for en investor under kildeprinsippet er nå' 0 r(1 t) = R(1 T). (3) Velferdsvirkningen av skatten kan nå analyseres i følgende figur: 11 rente k(r) s(r(1 - t)) r* r = R Fig. 3 S(r(1 - t)) S(r) ni CI I I e(r(1 - t)) e(r I I kapital S = k - s S* = k* - s* 10 Likning (3) kan tolkes som om begge land benytter kildeprinsippet eller at hjemlandet anvender bostedsprinsippet med begrenset fradragsrett og T > t. 11 Denne figuren er basert på Hartman (1985).

12 254 Fig. 3 er i prinsippet den samme som fig. 2, men i tillegg er det tegnet inn en ny tilbudskurve for innenlandsk sparing som reflekterer innføringen av skatten t. Kurven s(r(1 t)) er dermed s(r) kurven forskjøvet oppover i diagrammet med rt slik at en gitt nettoavkastning gir det samme sparenivå under de to skatteregimene. Høyresiden i fig. 3 viser den avledede innenlandske nettoetterspørselen etter realkapital e(r) og e(r(1 t)) gitt rentesatsene r og r*. De horisontale kurvene S og S* er utlandets tilbud av kapital før og etter innføringen av skatten. 12 Fig. 3 kan tolkes slik: Når t = 0, er renten innenlands r, husholdningenes sparetilbud s, og etterspørselen etter realkapital k. Følgelig kan kapitalimporten utledes ved den horisontale distansen BC, dvs. S = k s. Innføringen av skatt medfører at avkastningen på sparing i hjemlandet synker. De utenlandske investorene vil derfor flytte deler av sin sparing tilbake til utlandet. Ved å betrakte arbitrasjelikningen (3), ser vi at kapital vil strømme ut av hjemlandet inntil rentenivået innenlands har steget sa mye at det fullt ut kompenserer for skatten dvs. r*(1 t)= R = r og r < r* (hvor T = 0), Avkastningen pd sparing innenlands er dermed uforandret, s = s*, mens etterspørselen etter realkapital synker til k* fordi rentenivået har steget. Følgelig reduseres importen til S. Kapitalmobilitet gjør at sparerne i hjemlandet ikke påføres et tap som folge av skatten, siden avkastningen på spareavkastning er uforandret. Skatten er altså overveltet pd andre aktører. Kildeskatten leder til at kapitalmengden innenlands reduseres, og de utenlandske investorene overvelter dermed noe av skatten på innenlandske aktører. Netto endring i velferd som følge av redusert kapital-innstrømming gis ved differansen (ABC abc). Imidlertid har myndighetene oppnådd en gevinst ved d skattlegge spareavkastningen til utlendingene. Verdien av skatteprovenyet kan avle- 12 Det er ikke uproblematisk d analysere velferdseffekten av skattepolitikk ved arealet under sparetilbudsfunksjonen jf. Feldstein (1978). I prinsippet burde effektivitetstapet av en skatt pd kapital analyseres ved d studere hvorledes framtidig konsum påvirkes av skatten. Framtidig konsum er «godet» hvis etterspørsel påvirkes av skatten. Der er flere grunner til ikke d ta særlig hensyn til dette problemet. For det første forenkles analysen betydelig ved bruk av figurer. Dessuten er bruk av figurer en vanlig framgangsmåte. Dernest er det ikke opplagt hvordan en grafisk analyse av forstyrrelser av konsumet over tid skulle utføres. I tillegg fokuserer denne artikkelen pd endring i velferd som følge av frie kapitalbevegelser, altså ikke det totale mdl for endring i velferd som følge av kapitalbeskatningen. Det kan da vises, jf. Hartman (1985), at den forenkling som framstillingen ovenfor representerer, ikke påvirker resultatene kvalitativt.

13 255 ses i høyresiden i fig. 3 ved arealet bcnb. Nettogevinsten blir dermed (abc ABC) + bcnb. Dersom differansen er positiv, stiger velferden når myndighetene innfører en skatt. Slik fig. 3 er tegnet kan det virke som om dette arealet er positivt, men det kan enkelt vises at dette resultatet ikke holder generelt. Hvis vi f.eks antar at etterspørselen etter realkapital, k, blir mer elastisk, kan dette poenget illustreres. Vi kan da tegne fig. 3 på nytt bare med en mer elastisk etterspørsel etter realkapital k* k S=k-s T P=k*-s* Fig. 4 Det er nå relativt enkelt å se at arealet ABC er større enn arealet abc. Faktisk er det mulig at summen (abc ABC) + bcnb er negativ, og i så tilfelle er det et nettotap forbundet med d innføre skatten. Hartman (1985) har vist at hvorvidt velferden øker ved å innføre en skatt (eventuelt øke skattesatsen) når kildeprinsippet anvendes, avhenger utelukkende av elastisitetene i det innenlandske kapital-markedet. 13 Dette resultatet er generelt uansett hvilke antakelser som gjøres om tilbudet av finanskapital fra utlandet. Konklusjonen fra avsnitt 3 vil likevel fortsatt gjelde: Innføring av frie kapitalbevegelser mellom land gir økt nasjonal velferd. 14 Imidlertid modifiseres dette resultatet når vi øker skattesatsen fordi en økning av skattenivået kan føre til at kapital strømmer ut av hjemlandet i slike meng- 13 Resultatet til Hartmann (1985) framkommer i en modell hvor hjemlandet er kapitalimportør. 14 Dette resultatet vil selvsagt gjelde selv om vi innforer frie kapitalbevegelser i en Økonomi som i utgangspunktet har kapitalbeskatning.

14 256 der at man er tilbake i en situasjon med autarki. Hvis det skjer, vil velferden synke som følge av skattepolitikken. Vi kan oppsummere diskusjonen ovenfor med d si at generelt er det slik at frie kapitalbevegelser gir økt velferd til et land. Velferdsgevinsten kan dersom myndighetene ønsker det skattlegges og benyttes til d øke størrelsen på velferdsstaten. Likevel legger fri flyt av kapital føringer på den finanspolitiske handlefrihet: Hvis hjemlandet ønsker d øke offentlig forbruk ytterligere, og dette gjøres ved d øke skattesatsen på spareavkastning for både inn- og utlendinger, vil en måtte vente at deler av kapitalmengden innenlands plasseres utenlands. En konsekvens av at kapitalen flytter utenlands, er at realinvesteringene reduseres og dermed kan velferden synke. Denne kvalifiseringen indikerer at hvis myndighetene ikke har kjennskap til elastisitetene i det innenlandske kapitalmarkedet, burde man finansiere offentlig forbruk ved andre typer skatter. Resultatene ovenfor fremkommer i en stilisert partiell likevektsmodell hvor jeg har antatt at hjemlandet er importør av kapital. Konklusjonene modifiseres hvis vi har en situasjon med kapitaleksport: Hvis hjemlandet kan skattlegge skatteyters spareavkastning i utlandet, er analysen ovenfor representativ. Hvis imidlertid skatteyter kan unndra inntekt opptjent i utlandet fra beskatning i hjemlandet, kan det tenkes at frie kapitalbevegelser representerer et problem fordi finansieringsgrunnlaget til velferdsstaten da er truet. I det neste avsnittet skal jeg diskutere hvorledes konklusjonene påvirkes i dette tilfellet, samt se på hvordan konklusjonene endres i kapitalimporttilfellet hvis vi benytter en generell likevektsmodell. 5. Resultater fra generelle likevektsanalyser Et viktig ankepunkt mot analysen ovenfor er at den er utført i en partiell og statisk sammenheng hvor det totale velferdstapet av kapitalbeskatning ikke er tatt hensyn til. I tillegg er modelleringen av konsument- og produsentsiden svært stilisert. At modellen er partiell og statisk innebærer at jeg ikke tar stilling til hvordan skatteinntektene brukes, eller hvilke totaleffekter skattepolitikk og frie kapitalbevegelser har på alle markedene i økonomien. En analyse som ser på totalvirkningen av skattepolitikk i en åpen Økonomi med frie kapitalbevegelser, vil kunne finne ut hvordan skatter overveltes mellom land og faktorer. Det er velkjent fra økonomisk teori at en skatt kan overveltes fra den faktor som pålegges skatten til andre fakto-

15 257 rer i økonomien. Prinsipielt sett analyseres skatteinsidens ved at vi studerer likevekten i en økonomi før og etter at skatter er innført. Endring i priser og inntekt blant aktørene angir derved hvem som reelt betaler skattene. 15 Jeg vil nedenfor gi en oversikt over de viktigste resultatene fra generelle likevektsmodeller. Siden generelle likevektsmodeller er av en slik karakter at det er vanskelig d formidle intuisjonen bak resultatene uten gå i detalj om modellene, vil jeg ikke forsøke d forklare hvordan resultatene er framkommet. En slik diskusjon ville dessuten være utenfor rammen av denne artikkelen. Utfra et pedagogisk synspunkt er det hensiktsmessig å dele diskusjonen i to: Et avsnitt som refererer resultater fra teoretiske generelle likevektsmodeller, og et avsnitt om empiriske generelle likevektsmodeller. (a) Teoretiske generelle likevektsmodeller Som påpekt ovenfor i den partielle likevektsmodellen, vil hjemlandet alltid tjene på frie kapitalbevegelser. Et sentralt spørsmål er om dette resultatet gjelder når totaleffekten på alle markeder av frie kapitalbevegelser tas hensyn til? Razin og Sadka (1990) har i en generell likevektsmodell for en liten åpen økonomi vist at dersom myndighetene tillater frie kapitalbevegelser, vil velferden til hjemlandet alltid øke. Dette resultatet holder selv om myndighetene må finansiere offentlige utgifter med prisvridende skatter (dvs. skatter som påvirker konsumentenes marginale avveining mellom arbeid og fritid, sparing og konsum osv.), men forutsetter at myndighetene kan velge optimal skattepolitikk. I modellen til Razin og Sadka medfører det at bedriftenes atferd ikke skal påvirkes av skattesystemet. 16 Dette resultatet er en internasjonal variant av produksjonseffektivitetsteoremet til Diamond og Mirrlees for en lukket økonomi. Poenget med produksjonseffektivitetsteoremet er at en produksjonsøkning alltid er ønskelig så lenge den kan omfordeles optimalt ved d endre de prisene konsumentene står overfor. En forutsetning i studien til Razin og Sadka (1990) er at myndighetene i hjemlandet kan skattlegge innlendingers renteinntekter opptjent i utlandet. 15 Mintz (1992) gir en fullstendig redegjørelse for hvilke muligheter et land har for å overvelte skattebyrde på andre land. Framstillingen til Mintz er gjort under forutsetning av at andre land ikke kommer med strategiske motsvar. 16 Jf. Razin og Sadka (1990) s Se forøvrig Frenkel, Razin og Sadka (1991).

16 258 Empiriske studier viser imidlertid at spareavkastning i utlandet ofte unndras beskatning. Dette skjer ved at skatteyter ikke oppgir inntekten til beskatning i hjemlandet (Dooley (1988), Papke (1988)). Siden land ikke har rapporteringsplikt seg imellom, er det derfor vanskelig d skattlegge uærlige skatteytere. Dersom myndighetene ikke kan skattlegge spareavkastning opptjent i utlandet, er det ikke sikkert at frie kapitalbevegelser leder til økt velferd i forhold til autarki. Dette resonnementet kan forstås ved d betrakte kostnadene forbundet med å finansiere velferdsstaten. Frie kapitalbevegelser kombinert med skatteunndragelse, reduserer statens skatteinntekter. Dersom en ønsker d opprettholde et visst utgiftsnivå i offentlig sektor, må skattene heves pd de aktiva som ikke kan unndras beskatning. Dette leder til et effektivitetstap i økonomien som kan overstige gevinsten sparerne oppnår ved d flytte pengene til utlandet. Problemet med skatteunndragelse i en åpen økonomi, reiser spørsmålet om man burde begrense kapitalmobiliteten mellom land ved d innføre valutarestriksjoner. Razin og Sadka (1991) har studert dette problemet innenfor en generell likevektsmodell. De antar at hjemlandet ikke kan skattlegge spareavkastning i utlandet. Frie kapitalbevegelser legger da bindinger pd skattepolitikken hvis velferdsnivået skal øke i forhold til autarki. Bindingene kan forstås ved at myndighetene avveier effektivitetstapet ved økt skattlegging av immobile faktorer, mot gevinsten konsumentene oppnår ved plassering av midler skattefritt i utlandet. Denne avveiningen leder til at eksporten av kapital skal begrenses slik at hjemlandet overinvesterer i realkapital innenlands. Bjerksund og Schjelderup (1994a) benytter modellen til Razin og Sadka (1991), og viser at resultatet til Razin og Sadka ikke holder generelt, men er basert pd forutsetninger om spareatferden til den produktive sektor i økonomien. I modellen til Razin og Sadka (1991) er bedriftene avskåret fra d foreta finansinvesteringer i utlandet. Bjerksund og Schjelderup opphever denne forutsetningen og antar at myndighetene kan skattlegge bedriftenes avkastning på sparing i utlandet. Den asymmetriske behandlingen av husholdningssektoren og bedriftssektoren er dels motivert utfra det synspunkt at myndighetene kan fungere som porteføljeforvalter for finanskapital plassert i utlandet, og dels utfra at myndighetene ved hjelp av regnskapsmessige data er i bedre stand til d kontrollere spareatferden til bedrifter. 17 Konklusjonen blir da at husholdningene ikke burde få tillatelse 17 En annen måte å kontrollere spareatferden på og som praktiseres i Norge er A kreve at finansinvesteringer skal skje gjennom norsk megler. Megleren har så rapporteringsplikt til myndighetene.

17 259 til å spare i utlandet, mens bedriftene ikke skal pålegges noen valutarestriksjoner. Hvis en slik politikk gjennomføres, vil «frie kapital-bevegelser» entydig forbedre velferden i hjemlandet selv om offentlig forbruk må finansieres med prisvridende skatter. Intuisjonen er igjen knyttet til produksjonseffektivitetsteoremet. Ved å la bedriften fritt foreta plasseringer av finanskapital, vil effektivitet i produksjonen tilsi at bedriften tilpasser seg slik at rentenivået hjemme og ute blir det samme. Konsumentene står dermed ovenfor en innenlands rente lik verdensmarkedsrenten. Hvis individene ikke tillates å spare ute, vil skattebasen øke. Dette kombinert med at frie kapitalbevegelser i seg selv gir en velferdsgevinst lik den vi avledet i avsnitt 2, fører til en entydig økning i nasjonal velferd. I et annet arbeid av Bjerksund og Schjelderup (1994b) som bygger på Bjerksund og Schjelderup (1994a), studeres avveiningen mellom effektivitet og fordelingspolitikk. Dette gjøres ved å innføre to husholdninger: Lønnsmottakere og kapitalister. Forskjellen på de to husholdningene er at konsumet til kapitalistene gis utelukkende ved finanskapital pluss avkastningen på finanskapital. Denne studien viser at dersom bedriftssektoren er avskåret fra A plassere finanskapital i utlandet (jfr. forutsetningen til Razin og Sadka (1991)), er det aldri optimalt å tillate frie kapitalbevegelser. Dette resultatet gjelder uavhengig av husholdningenes initialinntekt og de fordelingspolitiske ambisjonene. Resultatet er det samme som ovenfor; velferdstapet ved d måtte øke skattene på immobile aktiva for d erstatte inntektstapet ved at deler av skattebasen flagger ut, vil alltid overstige gevinsten noen grupper får ved plassering av finanskapital utenlands. Et problem som oppstår i forbindelse med modellene til Razin og Sadka (1991) og Bjerksund og Schjelderup (1994a, 1994b), er at myndighetene i noen tilfeller er bundet av internasjonale avtaler slik at de ikke kan innføre restriksjoner på kapitalmobiliteten. Slike restriksjoner foreligger foreksempel innenfor EU og i NAFTA. I slike tilfeller fører skatteunndragelse og frie kapitalbevegelser til at de fordelingspolitiske ambisjonene må begrenses. Dette fordi rentenister kan unndra seg skattlegging ved ikke å rapportere opptjent inntekt i utlandet. Dersom land ikke har rapporteringsplikt seg i mellom, er slik atferd i praksis risikofri hvis vi ser bort fra valutarisikoen. Er ønsket fra myndighetene d drive inntektsomfordeling, må skattesystemet legges om. Dette kan gjøres ved å innføre brukeravgifter. Slike avgifter må betales av alle, og i den utstrekning man kan identifisere formues- og inntektsforholdene til skattyter, er det mulig d få til omforde-

18 260 ling. I tillegg kan brukeravgifter gi økt effektivitet dersom man kan korrigene for eksternaliteter. Det ligger imidlertid i sakens natur at frie kapitalbevegelser gjør det vanskelig d registrere inntekts- og formuesforholdene til individene. Omfordeling synes derfor kreve rapporteringsplikt mellom land om skattytere. Et annet alternativ for d mote de fordelingspolitiske utfordringer frie kapitalbevegelser medfører, er å gå over til et system med utgiftsskattt i personbeskatningen kombinert med en skatt pd bedriftens kontantstrøm ((Schjelderup (1994)). 18 En utgiftsskatt innebærer skattlegging av inntekten pd forbrukstidspunktet istedet for på inntjeningstidspunktet som ved inntektsskatten. Utgiftsbeskatning er blitt utredet i mange land og forkastet som alternativ til inntektsskatten bl.a. fordi det er vanskelig å konstruere et progressivt skattesystem. Når mulighetene til progressivitet i beskatningen av kapitalinntekter forsvinner p.g.a kapitalmobilitet og skatteunndragelse, kan det imidlertid synes som om dette argumentet ikke lenger har samme tyngde. Det kan faktisk synes som om en utgiftsskatt i personbeskatningen har en fordel framfor inntektsskatten ved at den eliminerer insentivene til d skjule formue i utlandet. Når et individ skjuler formue i utlandet, vil dette bli registrert som økt konsum og følgelig skattlagt. Schjelderup (1994) har i et arbeid som studerer hvilke krav man må stille til koordinering av nasjonale skattesystemer for d oppnå global effektivitet i kapitalbeskatningen, påpekt at en overgang til utgiftsskatt fører til en effektiv allokering av finanskapital internasjonalt hvis alle land adopterer et slikt system. En utgiftsskatt kan altså forbedre velferden i alle nasjoner. Samtidig elimineres problemet med kapitalflukt og skatteunndragelse. Hvorvidt kapitalflukt og skatteunndragelse representerer et problem, er et empirisk spørsmål. En studie av Papke (1988) indikerer at omlag 1/3 av all spareavkastning i USA i 1983 ble kanalisert via skatteparadiser. Dooley (1988) har estimert hvor stor kapitalflukten har vært fra en gruppe utviklingsland i perioden Konklusjonen av denne studien er at størrelsen på kapitalflukten fra disse landene tilsvarer omtrent 1/3 av landenes samlede utenlandsgjeld. Dette er høye tall som indikerer at problemet knyttet til skatteunndragelse i en åpen økonomi må tas alvorlig. Et annet empirisk spørsmål er i hvilken grad kapital er internasjonal mobil. Studiene til Papke og Dooley gir inntrykk av at mobiliteten er 110)/- 18 Se også Christiansen og Sandmo (1981, 1983).

19 261 Imidlertid viser studier av Feldstein og Horioka (1980), Feldstein (1983) og Dooley, Frankel og Mathieson (1987) at der er en nær korrelasjon mellom innenlandsk sparing og investering. Disse studiene gir derfor inntrykk av at kapital er lite mobil intemasjonalt. 19 Imidlertid er resulatet fra disse studiene omstridt. Dooley et al. (1987) og Bovenberg (1986) viser til at der er et skille mellom direkteinvesteringer og finansinvesteringer som ikke fanges opp i denne typen studier. Dette skillet kan forklare inkonsistensen mellom de empiriske resultatene som viser lav grad av kapitalmobilitet internasjonalt, og det faktum at de vestlige kapitalmarkeder er blitt stadige sterkere integrert. (b) Empiriske generelle likevektsmodeller De siste 15 årene har det vokst fram en litteratur med modellbaserte empiriske analyser som prover å beregne hvor mye velferden vil øke som følge av skattereformer.20 Resultatene fra modeller som analyserer lukkede Økonomier, er at skattereformer vil gi en gevinst i området 0 5 prosent. 21 Disse konklusjonene modifiseres når man introduserer frie kapitalbevegelser og internasjonal handel. Der er flere grunner til dette, hvorav tre er spesielt viktige. Den første skyldes at sparing innenlands ikke trenger were lik investering innenlands hvis vi har fri flyt av kapital. Dette har implikasjoner for virkningen av kapitalbeskatningen i en åpen kontra en lukket økonomi. I autarki vil en skatt pd kapital drive 'en kile mellom bedriftenes marginale avkastning på kapitalen, mens i en åpen økonomi fører en skatt på kapital til to skattekiler: (1) Inneffektiv fordeling av finanskapital mellom land, og (2) inneffektiv fordeling av realinvesteringer internasjonalt. Flere skattekiler og det faktum at utlendinger kan eie realkapital innenlands betyr at analysen av skattepolitikk blir mer komplisert i en cipen Økonomi. Den andre årsaken er at resultatene fra slike analyser er svært følsomme for antakelser om hvor skatteelastisk de mobile delene av skattebasen er. Til sist må slike studier forutsette noe om hvorledes internasjonal inntekt skattlegges dvs, hvilke prinsipper for beskatning av inter- 19 Jansen og Schultze (1993) påpeker at resultatene fra studien til Feldstein og Horioka ikke gjelder for Norge. Norske data indikerer tvert imot at kapital er mobil internasjonalt. 20 Pedersen (1994) gir en oversikt og kritisk gjennomgang av effektivitetskostnadene ved beskatning i anvendte generelle likevektsmodeller. 21 Vennemo (1992) forklarer hvorfor slike modeller gir en så liten velferdsgevinst.

20 262 nasjonal inntekt som gjelder. Slike antakelser påvirker konklusjonene fordi håndhevingen av prinsippene implisitt bestemmer hvor mobil skattebasen er. Det er naturlig d ordne resultatene fra anvendte studier i tråd med de hovedgrupper av modeller som benyttes. Disse kan klassifiseres i tre: (i) Tidsrekursive, disaggregerte likevektsmodeller, (ii) dynamiske, generelle likevektsmodeller med en eviglevende konsument, og (iii) dynamiske, generelle likevektsmodeller med overlappende generasjoner. Forskjellen mellom de dynamiske og de tidsrekursive modellene ligger i måten aktørenes framtidssyn modelleres. I tidsrekursive modeller er forventningene myopiske i den forstand at aktørene bare ser 'en periode framover ad gangen. 22 Slike modeller blir derfor en sekvens av statiske likevekter. Dynamiske modeller forutsetter derimot at aktørene tar hensyn til at handlinger som skjer i en periode, får konsekvenser for samtlige framtidige perioder. Den grunnleggende forskjellene mellom modelltypene reflekterer derfor ulike holdninger til hva som er rimelig d anta om forventningsdannelsen. De to typene dynamiske likevektsmodeller (jf. (ii) og (iii)) skiller seg fra hverandre ved at konsumentenes tidshorisont er ulik. I modeller med eviglevende konsumenter, vil ikke vridende skatter få intertemporale virkninger. Siden konsumenten er eviglevende, vil han forutse at endringer i skattepolitikken i dag f.eks reduserte skatter må for gitt offentlig utgiftsnivå føre til økte skatter i framtiden (såkalt Ricardiansk ekvivalens). I dynamiske, generelle likevektsmodeller med overlappende generasjoner, er konsumentens tidshorisont begrenset av eksplisitte antakelser om levetid gjort innenfor hver enkelt modell. I et slikt oppsett kan man analysere de fordelingspolitiske konsekvenser av skatt mellom generasjoner, men fortsatt ikke innenfor hver enkelt generasjon. (i) Tidsrekursive, disaggregerte likevektsmodeller. Goulder et al. (1983) benytter en generell likevektsmodell utviklet av Fullerton et al. (1981) for U.S.A. til d studere hvorledes internasjonale kapitalbevegelser (både real- og finanskapital) påvirker velferdsgevinsten av skattereformer. Reformene som analyseres, er: (a) En integrasjon av bedrifts- og person-beskatningen, og (b) en overgang til et system med ut- 22 Dermed blir det ikke meningsfylt d skille mellom eviglevende konsumenter og overlappende generasjoner i tidsrekursive modeller.

NORSK ØKONOMISK TIDS SKRIFT

NORSK ØKONOMISK TIDS SKRIFT NORSK ØKONOMISK TIDS SKRIFT INNHOLD Side Artikler: GUTTORM SCHJELDERUP: Kapitalbeskatning og effektivitet i en åpen økonomi 79 NILS MARTIN STOLEN: Hvilke muligheter gir det norske systemet for lønnsdannelse

Detaljer

Skatt, næringspolitikk og globalisering. Professor Guttorm Schjelderup Norges Handelshøyskole Statsbudsjettseminaret 08.10.2007

Skatt, næringspolitikk og globalisering. Professor Guttorm Schjelderup Norges Handelshøyskole Statsbudsjettseminaret 08.10.2007 Skatt, næringspolitikk og globalisering Professor Guttorm Schjelderup Norges Handelshøyskole Statsbudsjettseminaret 08.10.2007 Om skatte- og avgiftsopplegget Det er svært små endringer i skatte- og avgiftsopplegget

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H13

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H13 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 131, H13 Ved sensuren tillegges oppgave 1 vekt,, oppgave vekt,5, og oppgave 3 vekt,3. For å bestå eksamen, må besvarelsen i hvert fall: Ha nesten

Detaljer

Faktor - En eksamensavis utgitt av Pareto

Faktor - En eksamensavis utgitt av Pareto aktor - En eksamensavis utgitt av Pareto SØK 2001 Offentlig økonomi og økonomisk politikk Eksamensbesvarelse Høst 2003 Dette dokumentet er en eksamensbesvarelse, og kan inneholde feil og mangler. Det er

Detaljer

Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012

Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012 Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012 Lastet opp på www.oadm.no Oppgave 1 i) Industrisektoren inngår som konsum i BNP. Man regner kun med såkalte sluttleveringer til de endelige forbrukerne. Verdiskapningen

Detaljer

Ricardos modell (1817)

Ricardos modell (1817) Ricardos modell (1817) Karen Helene Ulltveit-Moe Econ 1410:Internasjonal økonomi Økonomisk institutt, UiO Ricardo med èn faktor: Modellskisse To land: Hjemland og Utland Kun to varer produseres og konsumeres:

Detaljer

Sensorveiledning til eksamen i ECON

Sensorveiledning til eksamen i ECON Sensorveiledning til eksamen i ECON 0 0..003 Oppgave (vekt 40%) (a) Markedslikevekten under fri konkurranse: Tilbud = Etterspørsel 00 + = 400 = 300 = 50 p = 50. (b) Forurensningen som oppstår ved produksjonen

Detaljer

Løsningsveiledning, Seminar 10 Econ 3610/4610, Høst 2014

Løsningsveiledning, Seminar 10 Econ 3610/4610, Høst 2014 Løsningsveiledning, Seminar 10 Econ 3610/4610, Høst 014 Oppgave 1 (oppg. 3 eksamen H11 med noen små endringer) Vi betrakter en aktør på to tidspunkter, 1 og. Denne aktøren representerer mange aktører i

Detaljer

Faktor - En eksamensavis utgitt av Pareto

Faktor - En eksamensavis utgitt av Pareto Faktor - En eksamensavis utgitt av Pareto SØK 2001 Offentlig økonomi og økonomisk politikk Eksamensbesvarelse Vår 2004 Dette dokumentet er en eksamensbesvarelse, og kan inneholde feil og mangler. Det er

Detaljer

Løsningsveiledning, Seminar 9

Løsningsveiledning, Seminar 9 Løsningsveiledning, Seminar 9 Econ 3610/4610, Høst 2016 Oppgave 1 (oppg. 3 eksamen H11 med noen små endringer) Vi betrakter en aktør på to tidspunkter, 1 og 2. Denne aktøren representerer mange aktører

Detaljer

Høringsnotat Justering av NOKUS-reglene for å unngå kjedebeskatning av personlige eiere

Høringsnotat Justering av NOKUS-reglene for å unngå kjedebeskatning av personlige eiere Saksnr. 13/2642 06.06.2013 Høringsnotat Justering av NOKUS-reglene for å unngå kjedebeskatning av personlige eiere 1 1 Innledning og sammendrag Det foreslås justeringer i reglene om skattlegging av eiere

Detaljer

Fasit til øvelsesoppgave 1 ECON 1310 høsten 2014

Fasit til øvelsesoppgave 1 ECON 1310 høsten 2014 Fasit til øvelsesoppgave EON 30 høsten 204 Keynes-modell i en åpen økonomi (i) Ta utgangspunkt i følgende modell for en åpen økonomi () Y = + + G + X - Q (2) = z + c( Y T) cr 2, der 0 < c < og c 2 > 0,

Detaljer

For å svare på disse spørsmålene må vi undersøke hva som skjer i et marked når vi legger på en skatt (avgift) eller utbetaler en subsidie?

For å svare på disse spørsmålene må vi undersøke hva som skjer i et marked når vi legger på en skatt (avgift) eller utbetaler en subsidie? «Prisoverveltning», «Skatteoverveltning» («ta incidence») Hvor mye øker prisen på brus dersom myndighetene legger på en avgift på 5 kroner per liter? Og hvor mye reduseres forbruket? Hvor mye mer vil de

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave ECON 1310, h15

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave ECON 1310, h15 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave ECON 30, h5 Ved sensuren tillegges oppgave vekt 20%, oppgave 2 vekt 60%, og oppgave 3 vekt 20%. For å få godkjent besvarelsen,

Detaljer

Skattepolitikk. Hvordan bør et skattesystem designes? Effektivitetstap ved skatt.

Skattepolitikk. Hvordan bør et skattesystem designes? Effektivitetstap ved skatt. Skattepolitikk J. S. kap 17, 18, og 19 1 Dagens forelesning Hvordan bør et skattesystem designes? Effektivitetstap ved skatt. Skatteinsidens hvem bærer skattebyrden. 2 For å finansiere se efor eksempel

Detaljer

SENSURVEILEDNING EKSAMENSOPPGAVE ECON 1410 VÅR 2006

SENSURVEILEDNING EKSAMENSOPPGAVE ECON 1410 VÅR 2006 SENSURVEILEDNING EKSAMENSOPPGAVE ECON 1410 VÅR 2006 GENERELL INFORMASJON OM PENSUM. PENSUM ER ANGITT I FORELESNINGSPLANEN FOR KURSET. SE http://www.uio.no/studier/emner/sv/oekonomi/econ1410/v06/. SVÆRT

Detaljer

Anvendt internasjonal handel: Økonomisk vekst og handelspolitikk:

Anvendt internasjonal handel: Økonomisk vekst og handelspolitikk: Anvendt internasjonal handel: Økonomisk vekst og handelspolitikk: Karen Helene Ulltveit-Moe Econ 1410:Internasjonal økonomi Økonomisk institutt, UiO Økonomisk vekst og handelspolitikk Velferd og bytteforhold

Detaljer

ECON1410 Internasjonal økonomi Handel, produksjon, konsum & velferd

ECON1410 Internasjonal økonomi Handel, produksjon, konsum & velferd 1 / 29 ECON1410 Internasjonal økonomi Handel, produksjon, konsum & velferd Karen Helene Ulltveit-Moe 10. mars 2015 0 / 29 Ricardo: komparative fortrinn skyldes produktivitetsforskjeller - Kun én innsatsfaktor

Detaljer

Oppgave uke 48 Makroøkonomi. Innledning

Oppgave uke 48 Makroøkonomi. Innledning Ronny Johansen, student id.:0892264 rojo@lundbeck.com Oppgave uke 48 Makroøkonomi Innledning Professor Robert A. Mundells forskning på 60-tallet har vært av de viktigste bidragene innen økonomisk forskning

Detaljer

Enkel Keynes-modell for en lukket økonomi uten offentlig sektor

Enkel Keynes-modell for en lukket økonomi uten offentlig sektor Forelesningsnotat nr 3, januar 2009, Steinar Holden Enkel Keynes-modell for en lukket økonomi uten offentlig sektor Notatet er ment som supplement til forelesninger med sikte på å gi en enkel innføring

Detaljer

ARBEIDSMIGRASJON. FLERNASJONALE SELSKAPER. Karen Helene Ulltveit-moe ECON 1410

ARBEIDSMIGRASJON. FLERNASJONALE SELSKAPER. Karen Helene Ulltveit-moe ECON 1410 ARBEIDSMIGRASJON. KAPITALBEVEGELSER OG FLERNASJONALE SELSKAPER Karen Helene Ulltveit-moe ECON 1410 Oversikt over internasjonale faktorbevegelser Internasjonale faktorbevegelser omfatter Utenlandske direkte

Detaljer

Finansdepartementet, 28. juni 2011. Høringsnotat - endringer i skattereglene for Svalbard

Finansdepartementet, 28. juni 2011. Høringsnotat - endringer i skattereglene for Svalbard Finansdepartementet, 28. juni 2011 Høringsnotat - endringer i skattereglene for Svalbard 1 Innledning og sammendrag De siste årene er det gjennomført en rekke endringer i skattesystemet for Svalbard. Endringene

Detaljer

Veiledning til seminaroppgave uke 46 ECON 3610/4610: Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk

Veiledning til seminaroppgave uke 46 ECON 3610/4610: Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Jon Vislie ovember 007 Veiledning til seminaroppgave uke 46 ECO 360/460: Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Forklar hva betingelsene () (5) uttrykker: () xp ( ) = cq ( ) () h = n+ (3) τ

Detaljer

Gjennomgang av Obligatorisk Øvelsesoppgave. ECON oktober 2015

Gjennomgang av Obligatorisk Øvelsesoppgave. ECON oktober 2015 Gjennomgang av Obligatorisk Øvelsesoppgave ECON 1310 26. oktober 2015 Oppgave 1 Fremgangsmåte: Forklare med ord, men holde det kort Forholde seg til den virkelige verden mer enn modellene Vise at man kan

Detaljer

Dagens forelesning. Skattepolitikk. Skatt og økonomisk effektivitet. Hvordan bør et skattesystem designes? Effektivitetstap ved skatt.

Dagens forelesning. Skattepolitikk. Skatt og økonomisk effektivitet. Hvordan bør et skattesystem designes? Effektivitetstap ved skatt. agens forelesning Hvordan bør et skattesystem designes? kattepolitikk J.. kap 17, 18, og 19 Effektivitetstap ved skatt. katteinsidens hvem bærer skattebyrden. 1 For å finansiere for eksempel kollektive

Detaljer

Næringsintern handel, stordriftsfordeler og dumping

Næringsintern handel, stordriftsfordeler og dumping Næringsintern handel, stordriftsfordeler og dumping Karen Helene Ulltveit-Moe Econ 1410:Internasjonal økonomi Økonomisk institutt, UiO Oversikt Ulike typer stordriftsfordeler Ulike typer ufullkommen konkurranse

Detaljer

Sensorveiledning til eksamensoppgave i ECON 3610/4610; vår 2004

Sensorveiledning til eksamensoppgave i ECON 3610/4610; vår 2004 1 Sensorveiledning til eksamensoppgave i ECON 3610/4610; vår 2004 a) Vi har produksjonsmuligheter av typen y R R-B Produksjonsmulighetskurven begynner i punktet ( = 0, y = R). Hvis > 0, har vi y = R B

Detaljer

Hvordan virker finanspolitikken på norsk økonomi?

Hvordan virker finanspolitikken på norsk økonomi? Hvordan virker finanspolitikken på norsk økonomi? Ragnar Torvik Møte i FINs rådgivende utvalg for modell- og metodespørsmål, 27/04 2016 Bakgrunn FIN ønsker å gå gjennom opplegget for å vurdere virkningen

Detaljer

Likhet, ansvar og skattepolitikk

Likhet, ansvar og skattepolitikk Likhet, ansvar og skattepolitikk Av Alexander Cappelen Innledning Den grunnleggende utfordringen for en radikal omfordelingspolitikk er å kunne forene ønsket om utjevning av inntektsmuligheter med ønsket

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Seminaroppgaver EON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Høsten 2014 1) Måling av økonomiske variable. Holden forelesningsnotat 2, Blanchard kap 1, (i) Hva er hovedstørrelsene i nasjonalregnskapet,

Detaljer

Tips og kommentarer til løsning av repetisjonsoppgaver (altså ikke fullstendige løsningsforslag som ville egne seg i en eksamensbesvarelse)

Tips og kommentarer til løsning av repetisjonsoppgaver (altså ikke fullstendige løsningsforslag som ville egne seg i en eksamensbesvarelse) Tips og kommentarer til løsning av repetisjonsoppgaver (altså ikke fullstendige løsningsforslag som ville egne seg i en eksamensbesvarelse) Oppgave 1 Når prisen på medisinen ZZ økte med 20% gikk etterspørselen

Detaljer

Produksjon og etterspørsel

Produksjon og etterspørsel Produksjon og etterspørsel Forelesning 2, ECON 1310: Anders Grøn Kjelsrud 29.8.2014 Oversikt 1. Tilbud 2. Etterspørsel 3. Den nøytrale realrenten Produksjon Hva kreves for å produsere en vare eller tjenester?

Detaljer

Sensorveiledning /løsningsforslag ECON 1310, våren 2014

Sensorveiledning /løsningsforslag ECON 1310, våren 2014 Sensorveiledning /løsningsforslag ECON 1310, våren 2014 Ved sensuren vil oppgave 1 telle 30 prosent, oppgave 2 telle 40 prosent, og oppgave 3 telle 30 prosent. Alle oppgaver skal besvares. Oppgave 1 I

Detaljer

Modeller med skjult atferd

Modeller med skjult atferd Modeller med skjult atferd I dag og neste gang: Kap. 6 i GH, skjult atferd Ser først på en situasjon med fullstendig informasjon, ikke skjult atferd, for å vise kontrasten i resultatene En prinsipal, en

Detaljer

Introduksjon til ECON3010

Introduksjon til ECON3010 Introduksjon til ECON3010 Tone Ognedal januar 2017 1 / 18 Kursansvarlig: Tone Ognedal, rom 1108 tone.ognedal@econ.uio.no Følg med på Frontersiden Forelesninger: se forelesningsplanen Obligatorisk deltakelse

Detaljer

1. Innledning 2. Virkninger på arbeidstilbudet

1. Innledning 2. Virkninger på arbeidstilbudet 1. Innledning Forslagene som presenteres i spørsmål 36-46, innebærer et ytterligere betydelig provenytap sammenlignet kissen, på i størrelsesorden 30-60 mrd.. Det tilsvarer en reduksjon i de samlede skatteinntektene

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT oppgave 1310, V10

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT oppgave 1310, V10 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT oppgave 3, V Ved sensuren tillegges oppgave og 3 vekt /4, og oppgave vekt ½. For å bestå, må besvarelsen i hvert fall: gi riktig svar på oppgave a, kunne sette

Detaljer

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 26.04.2012. Spørsmål om bytte av aksjer. (skatteloven 11-11 fjerde ledd)

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 26.04.2012. Spørsmål om bytte av aksjer. (skatteloven 11-11 fjerde ledd) Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 26.04.2012 Spørsmål om bytte av aksjer (skatteloven 11-11 fjerde ledd) Aksjonærene eide 30,1 % av Selskapet i Norge. Øvrige aksjer var

Detaljer

ANVENDT INTERNASJONAL HANDEL: HANDELSPOLITIKK. Karen Helene Ulltveit-Moe ECON 1410

ANVENDT INTERNASJONAL HANDEL: HANDELSPOLITIKK. Karen Helene Ulltveit-Moe ECON 1410 ANVENDT INTERNASJONAL HANDEL: ØKONOMISK VEKST OG HANDELSPOLITIKK Karen Helene Ulltveit-Moe ECON 1410 Økonomisk vekst og handelspolitikk Velferd og bytteforhold (terms of trade) Effekter av økonomisk vekst

Detaljer

Tradisjonell forklaring: Utnyttelse av komparative fortrinn. - Ulike land bytter ulike varer

Tradisjonell forklaring: Utnyttelse av komparative fortrinn. - Ulike land bytter ulike varer Internasjonal handel Hvordan oppstår internasjonal handel? Tradisjonell forklaring: Utnyttelse av komparative fortrinn. - Ulike land bytter ulike varer Men: Mye av verdenshandelen er mellom ganske like

Detaljer

Fordeling og skatt Pensum: Cappelen 2004

Fordeling og skatt Pensum: Cappelen 2004 ECON1220 Forelesning 6 Fordeling og skatt Pensum: Cappelen 2004 S&R kap. 15, 17-19 Fordeling To hovedgrunner til å kreve inn skatter: Fordelingspreferanser omfordeling Finansiering av offentlige utgifter

Detaljer

ECON 1310: Forelesning nr 9 (27. mars 2008)

ECON 1310: Forelesning nr 9 (27. mars 2008) ECON 1310: Forelesning nr 9 (27. mars 2008) Ragnar Nymoen Økonomisk institutt. Universitetet i Oslo. 25. mars 2008 1 1 Innledning Vi ser fortsatt på selve grunnmodellen for valutamarkedet. Det er to hovedmotiver

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. Sensorveiledning ECON1310, h16

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. Sensorveiledning ECON1310, h16 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning ECON1310, h16 Ved sensuren tillegges oppgave 1 vekt 20%, oppgave 2 vekt 60% og oppgave 3 vekt 20%. For å få godkjent besvarelsen, må den i hvert

Detaljer

1310 høsten 2010 Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave

1310 høsten 2010 Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave 3 høsten 2 Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave For å bestå oppgaven, må besvarelsen i hvert fall vise svare riktig på 2-3 spørsmål på oppgave, kunne sette opp virkningen på BNP ved reduserte investeringer

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning obligatorisk oppgave H12 ECON 1310

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning obligatorisk oppgave H12 ECON 1310 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning obligatorisk oppgave H12 ECON 131 Ved sensuren tillegges oppgave 1 vekt 1/6, oppgave 2 vekt ½, og oppgave 3 vekt 1/3. For å bestå eksamen, må besvarelsen

Detaljer

Sensorveiledning Eksamen, Econ 3610/4610, Høst 2013

Sensorveiledning Eksamen, Econ 3610/4610, Høst 2013 Sensorveiledning Eksamen, Econ 3610/4610, øst 2013 Oppgave 1 (70 %) a) Samfunnsplanleggerens maksimeringsproblem er gitt ved følgende: c 1,c 2,x 1,x 2,N 1,N 2 Ũ(c 1, c 2 ) gitt x 1 F (N 1 ) x 2 G(N 2 )

Detaljer

Handel viktigste samkvem mellom land, kilde til velstand, fisk fra Lofoten, Hansatiden, olje og gass

Handel viktigste samkvem mellom land, kilde til velstand, fisk fra Lofoten, Hansatiden, olje og gass 1 Forelesning 11 NO kapittel 5 Internasjonal handel Innledning Handel viktigste samkvem mellom land, kilde til velstand, fisk fra Lofoten, Hansatiden, olje og gass 5.1 Handel og komparative fortrinn (se

Detaljer

Løsningsforslag til obligatorisk øvelsesoppgave i ECON 1210 høsten 05

Løsningsforslag til obligatorisk øvelsesoppgave i ECON 1210 høsten 05 Løsningsforslag til obligatorisk øvelsesoppgave i ECON 1210 høsten 05 Oppgave 1 (vekt 50%) (a) Markedslikevekten under fri konkurranse: Tilbud = Etterspørsel 100 + x = 400 x 2x = 300 x = 150 p = 250. (b)

Detaljer

Løsningsforslag kapittel 11

Løsningsforslag kapittel 11 Løsningsforslag kapittel 11 Oppgave 1 Styringsrenten påvirker det generelle rentenivået i økonomien (hvilke renter bankene krever av hverandre seg i mellom og nivået på rentene publikum (dvs. bedrifter,

Detaljer

Obligatorisk innleveringsoppgave - Veiledning Econ 3610, Høst 2013

Obligatorisk innleveringsoppgave - Veiledning Econ 3610, Høst 2013 Obligatorisk innleveringsoppgave - Veiledning Econ 3610, Høst 2013 Oppgave 1 Vi ser på en økonomi der det kun produseres ett gode, ved hjelp av arbeidskraft, av mange, like bedrifter. Disse kan representeres

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H12

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H12 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 30, H Ved sensuren tillegges oppgave vekt /4, oppgave vekt ½, og oppgave 3 vekt /4. For å bestå eksamen, må besvarelsen i hvert fall: gi minst

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave ECON 1310, h16

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave ECON 1310, h16 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave ECON 30, h6 Ved sensuren tillegges oppgave vekt 20%, oppgave 2 vekt 60%, og oppgave 3 vekt 20%. For å få godkjent besvarelsen,

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Våren 2009 Hvis ikke annet avtales med seminarleder, er det ikke seminar i uke 8, 10 og 13. 1) Måling av økonomiske variable. Blanchard

Detaljer

Solow-modellen - et tilleggsnotat i ECON2915

Solow-modellen - et tilleggsnotat i ECON2915 Solow-modellen - et tilleggsnotat i Herman ruse 27. september 2013 Innhold 1 Solow-modellen en innføring 2 1.1 Forklaring av likningene............................ 2 1.2 Å sette modellen på intensivform.......................

Detaljer

Velferdseffekter av redusert selskapsbeskatning i Norge

Velferdseffekter av redusert selskapsbeskatning i Norge Velferdseffekter av redusert selskapsbeskatning i Norge Geir H. M. Bjertnæs Mens de fleste EU-landene har valgt å redusere sin selskapsbeskatning har den norske selskapsskattesatsen ligget nærmest konstant

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Høsten 2012 1) Måling av økonomiske variable. Blanchard kap 1, Holden, (i) Hva er hovedstørrelsene i nasjonalregnskapet, og hvordan er

Detaljer

CGE-modeller til skatteanalyser

CGE-modeller til skatteanalyser Bruk av CGE-modeller til skatteanalyser Brynjar Indahl, seniorøkonom 9. Desember 2014 Disposisjon 1. Bakgrunn 2. Dagens praksis og status 3. En vurdering av CGE-modeller til skatteanalyser 1 Bakgrunn Sundvolden-erklæringen:

Detaljer

Sensorveiledning ECON 3610/4610 høsten 2005

Sensorveiledning ECON 3610/4610 høsten 2005 1 Jon Vislie; 28/11-05 Sensorveiledning ECON 3610/4610 høsten 2005 Dette er en type oppgave studentene har sett tidligere. Den begynner med en enkel struktur som ikke bør skape for store problemer. Deretter

Detaljer

(1) Etterspørsel, tilbud og markedskrysset (S & W kapittel 4, RH 2.3) (2) Produsenters profittmaksimerende tilpasning ( S & W kapittel 8, RH 3.

(1) Etterspørsel, tilbud og markedskrysset (S & W kapittel 4, RH 2.3) (2) Produsenters profittmaksimerende tilpasning ( S & W kapittel 8, RH 3. Økonomisk Institutt, september 2005 Robert G. Hansen, rom 208 Oppsummering av forelesningen 09.09 Hovedtemaer: () Etterspørsel, tilbud og markedskrysset (S & W kapittel 4, RH 2.3) (2) Produsenters profittmaksimerende

Detaljer

Seminar 6 - Løsningsforslag

Seminar 6 - Løsningsforslag Seminar 6 - Løsningsforslag Econ 3610/4610, Høst 2016 Oppgave 1 Vi skal her se på hvordan en energiressurs - som finnes i en gitt mengde Z - fordeles mellom konsum for en representativ konsument, og produksjon

Detaljer

Forelesning 12. Optimal skatt Vridende skatter, skattekostnad

Forelesning 12. Optimal skatt Vridende skatter, skattekostnad ECON3610 Forelesning 12 Optimal skatt Vridende skatter, skattekostnad Fagutvalget og Økonomisk institutt inviterer til møte om Finanskrisen i Norge onsdag 12. november kl. 14.15 16.00 i auditorium 1 i

Detaljer

ECON 1310 Våren 2006 Oppgavene tillegges lik vekt ved sensuren.

ECON 1310 Våren 2006 Oppgavene tillegges lik vekt ved sensuren. ECON 30 Våren 2006 Oppgavene tillegges lik vekt ved sensuren. Oppgave Veiledning I denne oppgaven er det ikke ment at du skal bruke tid på å forklare modellen utover det som blir spurt om i oppgaven. Oppgave:

Detaljer

ECON1220 høst 2014, forelesning 12 Mer om fordeling og skatt

ECON1220 høst 2014, forelesning 12 Mer om fordeling og skatt ECON1220 høst 2014, forelesning 12 Mer om fordeling og skatt Pensum: Stiglitz kap. 18 Hopp over: s. 510-513 Stiglitz kap. 19 Hopp over: s. 537-547 (Se også leseliste for forrige forelesning) Litt mer om

Detaljer

Nå skal vi vurdere det som skjer: Er det en samfunnsøkonomisk forbedring eller ikke?

Nå skal vi vurdere det som skjer: Er det en samfunnsøkonomisk forbedring eller ikke? Effektivitet Læreboka kap. 7 og 8 Hittil har vi analysert hva som skjer i markedet ved ulike inngrep Nå skal vi vurdere det som skjer: Er det en samfunnsøkonomisk forbedring eller ikke? Eksempel: 1. En

Detaljer

Forelesning i konsumentteori

Forelesning i konsumentteori Forelesning i konsumentteori Drago Bergholt (Drago.Bergholt@bi.no) 1. Konsumentens problem 1.1 Nyttemaksimeringsproblemet Vi starter med en liten repetisjon. Betrakt to goder 1 og 2. Mer av et av godene

Detaljer

Eksempler: Nasjonalt forsvar, fyrtårn, gatelys, kunst i det offentlige rom, kunnskap, flokkimmunitet (ved vaksine), et bærekraftig klima

Eksempler: Nasjonalt forsvar, fyrtårn, gatelys, kunst i det offentlige rom, kunnskap, flokkimmunitet (ved vaksine), et bærekraftig klima Eksamen in ECON1210 V15 Oppgave 1 (vekt 25 %) Forklart kort følgende begreper (1/2-1 side på hver): Lorenz-kurve: Definisjon Kollektivt gode c) Nåverdi Sensorveiledning: Se side 386 i læreboka: «..the

Detaljer

e) I vår modell fanger vi opp reduserte skatter ved Δz T < 0. Fra (6) får vi at virkningen på BNP blir

e) I vår modell fanger vi opp reduserte skatter ved Δz T < 0. Fra (6) får vi at virkningen på BNP blir Fasit Oppgaveverksted 2, ECON 30, H6 Oppgave Veiledning: a) Det virker fornuftig å anta at eksportetterspørselen bestemmes av utenlandske faktorer, og ikke av innenlandske forhold (spesielt hvis vi bruker

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Fasit - Obligatorisk øvelsesoppgave ECON 30, H09 Ved sensuren tillegges oppgave vekt 0,, oppgave vekt 0,45, og oppgave 3 vekt 0,45. Oppgave (i) Forklar kort begrepene

Detaljer

Fasit til øvelsesoppgave 1 ECON 1310 høsten 2005

Fasit til øvelsesoppgave 1 ECON 1310 høsten 2005 Fasit til øvelsesoppgave 1 ECON 131 høsten 25 NB oppgaven inneholder spørsmål som ikke ville blitt gitt til eksamen, men likevel er nyttige som øvelse. Keynes-modell i en åpen økonomi (i) Ta utgangspunkt

Detaljer

Anta at markedets etterspørsel etter et bestemt konsumgode er gitt ved

Anta at markedets etterspørsel etter et bestemt konsumgode er gitt ved Eksamen i ECON 0 30..005 Oppgave (vekt 60%) (a) (b) (c) Definer begrepene konsumentoverskudd, produsentoverskudd og samfunnsøkonomisk overskudd. Bruk en figur til å illustrere og sammenlikne begrepene

Detaljer

Teori om preferanser (en person), samfunnsmessig velferd (flere personer) og frikonkurranse

Teori om preferanser (en person), samfunnsmessig velferd (flere personer) og frikonkurranse Teori om preferanser (en person), samfunnsmessig velferd (flere personer) og frikonkurranse Flere grunner til å se på denne teorien tidlig i kurset De neste gangene skal vi bl.a. se på hva slags kontrakter

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Høsten 2011 1) Måling av økonomiske variable. Blanchard kap 1, Holden, Hva er hovedstørrelsene i nasjonalregnskapet, og hvordan er de

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Våren 2011 1) Måling av økonomiske variable. Blanchard kap 1, Holden, Hva er hovedstørrelsene i nasjonalregnskapet, og hvordan er de

Detaljer

Seminaroppgavesett 3

Seminaroppgavesett 3 Seminaroppgavesett 3 ECON1210 Høsten 2010 A. Produsentens tilpasning 1. Forklar hva som menes med gjennomsnittsproduktivitet og marginalproduktivitet. 2. Forklar hva som menes med gjennomsnittskostnad

Detaljer

ECON3730, Løsningsforslag seminar 5

ECON3730, Løsningsforslag seminar 5 ECON3730, Løsningsforslag seminar 5 Eva Kløve eva.klove@esop.uio.no 8.mai Oppgave 5 Ta utgangspunkt i en økonomi med full sysselsetting og drøft mulige virkninger av innvandring på lønnsnivået for ulike

Detaljer

Hvis du ikke allerede har gjort det: Les kap.3 i K&W grundig. Vi skal bruke stoffet når vi gjennomgår kap.7 om skatt.

Hvis du ikke allerede har gjort det: Les kap.3 i K&W grundig. Vi skal bruke stoffet når vi gjennomgår kap.7 om skatt. Leseveiledning: Hvis du ikke allerede har gjort det: Les kap.3 i K&W grundig. Vi skal bruke stoffet når vi gjennomgår kap.7 om skatt. Nedenfor er en oppsummering av det vi skal lære fra kapittel 7 og et

Detaljer

Hvilke goder bør skattlegges mest?

Hvilke goder bør skattlegges mest? ECON3610 Forelesning 13 Mer om vridende skatter Oversikt/oppsummering Hvilke goder bør skattlegges mest? Sist: Fant at lik prosentvis beskatning av alle velferdsrelevante goder gir nøytralt system Ingen

Detaljer

AS-AD -modellen 1. Steinar Holden, 16. september 04 Kommentarer er velkomne steinar.holden@econ.uio.no!

AS-AD -modellen 1. Steinar Holden, 16. september 04 Kommentarer er velkomne steinar.holden@econ.uio.no! AS-AD -modellen 1 Steinar Holden, 16. september 04 Kommentarer er velkomne steinar.holden@econ.uio.no! AS-AD -modellen... 1 AD-kurven... 1 AS-kurven... 2 Tidsperspektiver for bruk av modellen... 2 Analyse

Detaljer

Utenlandsbeskatning - skatteavtaler

Utenlandsbeskatning - skatteavtaler Forside / Utenlandsbeskatning - skatteavtaler Utenlandsbeskatning - skatteavtaler Oppdatert: 29.05.2017 Skattemessig bosatt i Norge Bosatt i Norge Bosted etter skatteavtalen Beskatning etter skatteavtalene

Detaljer

Ta utgangspunkt i følgende modell for en åpen økonomi. der 0 < t < 1 = der 0 < a < 1

Ta utgangspunkt i følgende modell for en åpen økonomi. der 0 < t < 1 = der 0 < a < 1 Fasit Oppgaveverksted 2, ECON 30, V5 Oppgave Veiledning: I denne oppgaven skal du forklare de økonomiske mekanismene i hver deloppgave, men det er ikke ment at du skal bruke tid på å forklare modellen

Detaljer

Skatt. Pensum i Stiglitz & Rosengard (kap 17 og 18).

Skatt. Pensum i Stiglitz & Rosengard (kap 17 og 18). Skatt Pensum i Stiglitz & Rosengard (kap 17 og 18). Ulike skatter Direkte skatter: skatt på personer eller bedrifter. Indirekte skatter: skatt på transaksjoner av varer og tjenester; meirverdiavgift, forbruksavgifter,

Detaljer

Karine Nyborg, ECON3610/4610, høst 2008 Seminaroppgaver uke 46

Karine Nyborg, ECON3610/4610, høst 2008 Seminaroppgaver uke 46 Karine Nyborg, 05.11.08 ECON3610/4610, høst 2008 Seminaroppgaver uke 46 Oppgave 1. To husholdninger, 1 og 2, søker barnehageplass. Bare en ledig plass er tilgjengelig. Prisen for en plass er 900 kr per

Detaljer

Fritaksmetoden for personlige sparere bidrar til en mer rettferdig og rasjonell forvaltning av samfunnets ressurser

Fritaksmetoden for personlige sparere bidrar til en mer rettferdig og rasjonell forvaltning av samfunnets ressurser for personlige e bidrar til en mer rettferdig og rasjonell forvaltning av samfunnets ressurser , en velbegrunnet regel som ikke gjelder alle Hovedregelen er : Skatt på aksjeinntekter (gevinst tap + utbytte)

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Vår 2010

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Vår 2010 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Vår 2 Ved sensuren tillegges oppgave vekt,2, oppgave 2 vekt,5, og oppgave 3 vekt,3. For å bestå eksamen, må besvarelsen i hvert fall vise svare riktig på 2-3 spørsmål

Detaljer

Econ 1220 7 november 2007 Fordelingspolitikk; Skatter

Econ 1220 7 november 2007 Fordelingspolitikk; Skatter Econ 1220 7 november 2007 Fordelingspolitikk; Skatter Hilde Bojer Innhold Fordelingspolitikk Om skatter Overføringer Noen målkonflikter Offentlig finansierte individuelle goder Fordelingspolitikk Fordelingspolitiske

Detaljer

c) Forklar hva vi mener med «effektivitetstap ved beskatning» - eller «kostnad ved beskatning».

c) Forklar hva vi mener med «effektivitetstap ved beskatning» - eller «kostnad ved beskatning». Oppgave 1: Prisoverveltning i markedet a) Anta at myndighetene legger en stykkskatt på 20 kroner på en vare. Skatten skal innbetales av produsentene av varen (selgerne). Forklar hvorfor det ikke er sikkert

Detaljer

Økning i enten L eller K.

Økning i enten L eller K. NÆRINGSSTRUKTUR I EN LITEN, ÅPEN ØKONOMI Prisene på verdensmarkedet gitt Faktorbeholdningene i økonomien gitt Fire ligninger som bestemmer fire endogene variable: w = w(p 1, p 2 ) q = q(p 1, p 2 ) Y 1

Detaljer

Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden

Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden Noen grove trekk: Enorme forskjeller i materiell velstand mellom land og innad i land Svært liten vekst i materiell velstand frem til 1500 økt produksjon førte

Detaljer

(8) BNP, Y. Fra ligning (8) ser vi at renten er en lineær funksjon av BNP, med stigningstall d 1β+d 2

(8) BNP, Y. Fra ligning (8) ser vi at renten er en lineær funksjon av BNP, med stigningstall d 1β+d 2 Oppgave 1 i) Finn utrykket for RR-kurven. (Sett inn for inflasjon i ligning (6), slik at vi får rentesettingen som en funksjon av kun parametere, eksogene variabler og BNP-gapet). Kall denne nye sammenhengen

Detaljer

ECON3610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Forelesning 5

ECON3610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Forelesning 5 ECON3610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Forelesning 5 Diderik Lund Økonomisk institutt Universitetet i Oslo 23. september 2011 Vil først se nærmere på de siste sidene fra forelesning

Detaljer

Løsningsforslag til obligatorisk øvelsesoppgave i ECON 1210 høsten 04

Løsningsforslag til obligatorisk øvelsesoppgave i ECON 1210 høsten 04 Løsningsforslag til obligatorisk øvelsesoppgave i ECON 0 høsten 04 Oppgave (vekt 50%) (a) Markedslikevekten under fri konkurranse: Tilbud = Etterspørsel 00 + = 400 = 300 = 50 p = 50. (b) Forurensningen

Detaljer

Sensorveiledning til eksamen i ECON Advarsel: Dette løsningsforslaget er mer omfattende enn hva som ventes av en god besvarelse.

Sensorveiledning til eksamen i ECON Advarsel: Dette løsningsforslaget er mer omfattende enn hva som ventes av en god besvarelse. Sensorveiledning til eksamen i ECON 0 30..005 dvarsel: Dette løsningsforslaget er mer omfattende enn hva som ventes av en god besvarelse. Oppgave (vekt 60%) (a) Dersom markedsprisen er fast, vil alle konsumenter

Detaljer

Samfunnsøkonomi andre avdeling, mikroøkonomi, Diderik Lund, 12. mars 2002

Samfunnsøkonomi andre avdeling, mikroøkonomi, Diderik Lund, 12. mars 2002 Usikkerhet, disposisjon Denne og neste forelesning: o Et individs beslutninger under usikkerhet o Varian kapittel 11 De to forelesningene deretter: o Markeder under usikkerhet, finansmarkeder o Frikonkurranse;

Detaljer

Pensjon og arbeidsinsentiver

Pensjon og arbeidsinsentiver Pensjon og arbeidsinsentiver Seminar, Perspektivmeldingen Espen R. Moen Handelshøyskolen BI 31/3 2016 Disposisjon 1. Innledning. 2. Kort om observerte effekter av pensjonsreformen. 3. Litt om mulige dynamiske

Detaljer

Obligatorisk øvelsesoppgave ECON 3610/4610 HØST 2007 (Begge oppgaver bør fortrinnsvis besvares individuell besvarelse.)

Obligatorisk øvelsesoppgave ECON 3610/4610 HØST 2007 (Begge oppgaver bør fortrinnsvis besvares individuell besvarelse.) Obligatorisk øvelsesoppgave ECON 36/46 HØST 7 (Begge oppgaver bør fortrinnsvis besvares individuell besvarelse.) Oppgave. Betrakt en lukket økonomi der det produseres en vare, i mengde x, kun ved hjelp

Detaljer

ECON3610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk. Om kurset

ECON3610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk. Om kurset ECON3610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Karine Nb Nyborg Om kurset Pensum: Strøm og Vislie (2007): Effektivitet, fordeling og økonomisk politikk (hele boka) Samfunnsøkonomisk effektivitet

Detaljer

ECON1410 Internasjonal økonomi Næringsinternhandel og Foretak i internasjonal handel

ECON1410 Internasjonal økonomi Næringsinternhandel og Foretak i internasjonal handel 1 / 42 ECON1410 Internasjonal økonomi Næringsinternhandel og Foretak i internasjonal handel Andreas Moxnes 7.april 2015 0 / 42 Introduksjon til ny handelsteori Så langt har vi sett på handel med ulike

Detaljer

ECON3010 Anvendt økonomisk analyse NN, oppgave til seminar 1, våren 2013

ECON3010 Anvendt økonomisk analyse NN, oppgave til seminar 1, våren 2013 ECON3010 Anvendt økonomisk analyse NN, oppgave til seminar 1, våren 2013 Mange hevder at det er en skam at det offentlige ikke greier å løse alle oppgaver, så rike som vi er blitt. Drøft påstanden! 1.

Detaljer

Del 2: Keynes-modell Åpen økonomi, offentlig og privat sektor. 4. Forelesning ECON

Del 2: Keynes-modell Åpen økonomi, offentlig og privat sektor. 4. Forelesning ECON Del 2: Keynes-modell Åpen økonomi, offentlig og privat sektor 4. Forelesning ECON 1310 3.2.2009 Repetisjon - makroøkonomiske modeller Sentrale forutsetninger og forklaringer Ligninger Nødvendige restriksjoner

Detaljer

Mikroøkonomi del 2 - D5. Innledning. Definisjoner, modell og avgrensninger

Mikroøkonomi del 2 - D5. Innledning. Definisjoner, modell og avgrensninger Mikroøkonomi del 2 Innledning Et firma som selger en merkevare vil ha et annet utgangspunkt enn andre firma. I denne oppgaven vil markedstilpasningen belyses, da med fokus på kosnadsstrukturen. Resultatet

Detaljer