ORGAN FOR NORGES RASEDUEFORBUND

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ORGAN FOR NORGES RASEDUEFORBUND"

Transkript

1 ORGAN FOR NORGES RASEDUEFORBUND Nr årgang Duevennen

2 NRFs lokalforeninger Aust-Agder Rasedueforening Formann Kenneth Knutsen Kirkevn His tlf Bergen Praktdueforening Formann Per Nielsen, Linhaugen 12, 5357 Fjell tlf , mobil E-post: Buskerud Rase & Flyvedueforening Kontaktperson: Jan Erik Andersen Strømshaug gt Hokksund Tlf E-post: Haugesund Rasedueforening Formann Jan Oksnes, Stordalsveien Haugesund Tlf E-post: Rasedueforeningen Bergen Formann Jan Bødtker, Hordnesveien 277, 5244 Fana Tlf Mobil E-post: Stavanger og Jæren Rasedueforening Formann Terje Ree, Øygardsholen Undheim Tlf Mobil Østfold Rasedueforening Formann Bjørn Carlo Andersen Lundeheim Allé 4, 1636 Gamle Fredrikstad Mobil Vestfold og Telemark Rasedueforening Kontaktperson: André Lea, Raveien 441, 3239 Sandefjord E-post: Tegning av abonnement og bestilling av annonser: NRF v/arthur Kallevik Kvevegen 17, 5517 Haugesund Konto: Org. nr: Utenlandske abonnenter innbetaler til internasjonalt kontonummer (IBAN) No i DNB NOR BANK ASA BIC (SWIFT-ADRESSE): DNBANOKKXXX Innhold: Kinesere fra Hennie Schwarz side 5 Europautstillingen i Nitra side 10 Mine inntrykk fra Nitra side 12 Aase og Arne Dahl på norgestur side 14 Sykdomsforebygging side 15 Norsk Tomler-treff på Avaldsnes side 18 Modena på Halsnøy side 20 Duevennen side 25 Styremøte i NRF side 26 Jubilantar side 28 Diverse side 28 Annonser Side 29 Forsiden: Sach. vingedue, svart. Foto: Akvarell av M. Holdenried, 1987 Stoff til Duevennen nr må være tilsendt redaktør innen 1. januar E-post: Annonsepriser: 1/4-side pr. år kr. 1125,- 1/2-side pr. år kr. 1500,- 1/1-side pr. år kr. 2250,- 1/4-side pr. gang kr. 225,- 1/2-side pr. gang kr. 375,- 1/1-side pr. gang kr. 750,- Rubrikkannonse opp til 20 ord er gratis. Duevennen

3 Norsk Rasedueforbund God jul Formann: Viseformann: Kasserer: Sekretær: Redaktør: Johan Ebeltoft Madlavegen Stavanger Tlf Mob Kåre John Larsen Hop 5307 Ask Tlf Arthur Kallevik Kvevegen Haugesund Tlf Mob Jørgen Eljervik 5596 Markhus Mob Jørgen Eljervik og et godt nytt år ønskes alle duevenner Hilsen Styret Dommerringens styre: Formann: Yngve Øvstedal Njordsgt Haugesund Tlf Mob Duevennen

4 Avlsråd norske dueraser: Formann Magne Sætersdal Kringlebotn Nesttun Spesialklubber : Norsk Tomler Klubb Formann Svein Harald Vikse Eidsbakkane Sand Spesialklubben for Bergens Tomler Formann Magne Sætersdal Kringlebotn Nesttun Norsk Petent klubb Formann Robin Arnesen Svaneveien Rolvsøy Dansk Tomler Klubb Formann Bjørn Kjetil Guldbrandsen Vollerheia Rykene Kinesere. Illustrasjon fra Norsk Hønsedueklubb Formann Odd Helge Vågen Alvanutveien Aksdal International kontakt Jan Heldal Dyngelandsveien 111B 5226 Nesttun Kinesere. Akvarell fra Duevennen

5 KINESERE FRA HENNIE SCHWARZ ER BLANT VERDENS BESTE Artikkel i Geflügel-Börse nr. 3/2010. Det er skrevet mye om Kineserens historie, men dette blir dokumentert i boka Chinesertauben im Wandel der Zeit fra 2009 av Theo Schneider. Vi vet i dag bl.a. fra Gustav Prütz (1886) at navnet stammer fra en fransk duehandler som ville introdusere sine eksotiske duer til folk flest. At den fortsatt omtales som Kineser, er forunderlig. Billedgjengivelsen i Prütz s vakre bok, formidler en forståelse av rasen som i begynnelsen hadde et nært slektskap til Nordafrikansk Mefikk. Det var ikke snakk om flipper, brystpute eller lårdusker, dette ble først fremavlet flere tiår senere. Teorien er at disse ikke er annet enn en videreutvikling av mefikkkrysset som alltid har vært mefikkens spesielle struktur, blir forsterket ved den tidligere nevnte billedgjengivelse. Nesten 30 år senere kom den berømte boka Die Möwchentauben av Paul Trübenbach. Her omtales duer med en vesentlig yppigere struktur og i tillegg starten på lårdusker og flipper. Andre forfattere har dokumentert utviklingen av Kineseren, bl.a. C.A.M. Spruijt i sin bok De structuurduiven (1931. Framskrittene i avl av Kinesere, ble ødelagt i 2. verdenskrig hvor dueoppdrett som sådan ble lagt ned. Oppdrett av Kinesere tok seg forbausende snart opp og snart ble skikkelige kolleksjoner fremvist. Et virkelig dytt fremover fikk rasen da skandinaviske Kinesere ble importert (til Tyskland) og nye, hittil ukjente fargeslag ble utstilt. Forskjellige oppdrettere forbedret rasen på forskjellig vis og moderniserte Kineseravlen, som for eksempel de hollandske oppdretterne van Gelden og Pakker. En ny generasjon oppdrettere utstilte deretter Kinesere med en hittil uant fjærkvalitet. Oppdretterne Beouwer, Dijkers og Maas ble internasjonalt kjent for sine Kinesere. I datidens krav fikserte man ikke bare på fjærkvalitet, men også på en avstemt due mht figur, god fjærlengde og bredde, slik at rasens helthetsinntrykk fikk en ny dimensjon og en ny æra startet. Kineseren er en middels stor rase med bredt bryst og riktig kort figur med kroppsfylde og i tillegg bidrar en dyp holdning vesentlig til dette. Rygglinjen er fallende ved at halen fortsetter i forlengelsen av denne. Halen er kort, smal og godt lukket. Nedre kant av vingen blir nesten båret vannrett (langs golvet) slik at vingen ligger tydelig på halen. Sett ovenfra, fremviser en rasetypisk Kineser en tydelig kileform og dette sees også når vi betrakter den lukkede vingen fra siden. Befjæringen av bryst, buk og bein skal være rik og fyldig (myk). Når duen står i ro, skal fjærene berøre golvet. Duens dype holdning samt fjærkvalitet og fylde, gjør at man sett forfra, ikke kan se under duen. Lårduskenes størrelse gjør at størstedelen av beinplasseringen samt tær, er innhyllet (av fjær). Duevennen

6 Kineser,rødvinget 1,0 96p. Eier: Thor Svendsbø, HRF. Foto: Jørgen Sagt på en annen måte, er helhetsinntrykket beskrevet som en fjærball hvor det delvis stikker frem seks tær og således beskriver en moderne Kineser. En god Kineser fremviser et bredt bryst og brede skuldre i kombinasjon med en kort figur og kort lengde. Selvsagt hører det til et kort brystbein (fire til fem centimeter) også når dette ikke oppnås avlsmessig man avler også med Kinesere med noe lengre brystbein. Når det avles på slike duer, vil dette vise seg i avkom med lengre figur, noe som igjen tilsier en viss forsiktighet (ved bruk i avlen). Det er ikke lett å få fatt i svært korte og brede duer og de forekommer heller ikke i alle fargeslag slik at hvis disse ikke er tilgjengelig, kan man bruke duer som er noe lengre enn først ønsket. Det kan også være at lengde på figur forårsakes av (for) lange fjær, noe som kun kan utlignes ved bredere bryst. Kinesere med en noe mer akseptabel fjærlengde trenger vi likevel i avlen, da disse bevirker en utvikling av figur og fjærlengde. En seleksjon som kun tar hensyn til figur, er ikke uten følger da man på denne måten har tendens til å velge duer med for korte fjær og dermed miste størrelse på fjærstrukturen. Halsen skal i motsetning til beina, være middellang en selvmotsigelse m.a.o. korte bein og lang hals. Men så står det i standarden, noe som er vanskelig å få til i virkeligheten. På hvilken måte kan Kineseren få en lengst mulig hals? For det første at øvre del av fjærputen ønskes lengre og for det andre at den såkalte knekk (lett bøying) i halsen gjør seg gjeldende. Denne knekken er stadig vekk en skattet egenskap. Min Duevennen

7 erfaring tilsier at duer med noe korte fjær viser knekket tydeligere enn duer med lange fjær, m.a.o. at den høyde halsen virkelig vises, da denne effekten svekkes ved myke og fyldig befjæring. Over- og underputen er rikt befjæret og fremviser den fulle fjærstrukturen. Overputen er svært iøynefallende når det gjelder fjærdrakten da det her dreier seg om fjær som vokser i motsatt retning av den naturlige (retning). Hos alle andre dueraser vokser fjærene nedover, mens hos Kineserne vokser den oppover. I begynnelsen av brystbenet finnes den såkalte delingslinjen som går fra vingeknok til vingeknok. Delingslinjen (skillelinjen) skal være rett og samtidig lukket slik at det kun er synlig en fin hudstrek ikke enkelt å etterkomme, når man tenker på at det her ikke finnes lukkede fjærområder. Overputen skal være så stor som mulig. For å oppnå bred og full virkning, skal fjærene ikke bare være oppadrettet, men også rettet sideveis. Denne forstørrelseseffekten sees også til en viss grad i underputen. Det sies ofte at Kineseren ligger i en muskel. Når man snur duen, ser man at fjærene på fjærputen rager over vingene og dekker vingebuen. Fjærene i puten skal være så fyldige som mulig - lange og brede fjær er derfor et avlsmål. Å oppgi dette i centimeter er vanskelig, men fjærlengden bør være omkring fire centimeter. Fjærene skal være myke/dunaktige i fjærskaftet. I en god overpute ser man at fjærene dekker over hverandre og er strittende oppbygd. Når duen står i ro, rekker fjærfylden inn i flippene. Underputen rekker til lårduskene og inngår i resten av buken som del av underbefjæringen. En god skillelinje blir ikke bare verdsatt ved bedømmelsen, men også i avlen. Dette er ikke uten grunn, da det her ofte opptrer feil og ved etablering av en god avlsstamme av Kinesere, skal man være svært påpasselig i denne sammenheng. En skjev skillelinje forekommer oftest, men også korte og loddrette delelinjer i den øvre delen av fjærputen kan sees, noe som egentlig er en grov feil. Fjær som vokser i feil retning i overputen finnes også og i så fall mest på venstre siden av duen. Ved en håndkontroll, kan dette sjekkes på følgende måte: Når man for eksempel berører fjærene (dunene) i overputen, kan det kjennes en fortykning på øvre del av venstre side. Dersom dette er tilfelle, løfter man overputen opp og vil da kunne oppdage fjær som vokser sideveis og til og med enkelte fjær som vokser nedover. Flippene springer ut fra den øvre del av fjærputen i en flott, avrundet form på begge sider av bakhodet og går deretter over i en utpreget krage/manke. Kragen omslutter således hele hodet. Kragens fjær rekker ca. opp til øynene, litt kortere er bedre da det ellers kan forekomme at kragefjærene berører øynene og dermed irriterer disse. Dette bør ikke tolereres og mellom hodet og kragen skal det være noe luft (plass). Noen få feilvokste fjær for eksempel oppadvoksende fjær i kragen får ikke forstyrre, da disse nok kan fjernes til en utstilling. Det forekommer også at den bakre del av kragen vokser sammen og således former en rundkappe, en tendens som oppdretteren ugjerne vil se. Lårduskene er egentlig fjærbunter som befinner seg foran og ved siden av lå- Duevennen

8 rene og som vokser motsatt av normal retning. Når lårduskene er velutviklet, tildekker de mellomrommet mellom beina slik at dette blir tett. I dag er det ofte slik at mange lårdusker tildekkes av fjær i den nederste del av fjærputen slik at det ser ut som om lårduskene mangler. Ved en håndkontroll dukker så disse frem. Kineserens spesielle fjærstruktur påvirker også forandringer i andre deler av duens fjærstruktur. I halefjærene kan det oppstå spaltede, smale styrefjær samt en løs haleoppbygging. Avlsmålet er den korte og lukkede hale med brede styrefjær da det ellers kan fremkomme sprikefjær. Kineserens hode har full og kraftig panne. Pannen og nebblinjen dannes av en gjennomgående linje. Også bakhodet og toppen av hodet skal være kraftig, men hunnene er noe finere utformet. Kineserens øyne er ganske store. Fargen er en livlig oransje til rødt med små, svarte pupiller. Hvite ensfargede, vingede og halede har svarte øyne. Ved alle fargeslag tilstrebes lyse øyenrender rødlige øyenrender ser ikke bra ut. Øyenrendene er fint utformet, ikke grove eller brede. Nebbet bør ikke være grovt og langt. Knapt middellangt er ønskelig, men nebbet må være så langt at de kan mate egne unger. Nebbfarge i overensstemmelse med duens fjærfarge. Kineseren er en rase med en rikholdig fargepalett inndelt i ensfargede, ternede og båndet, tigret, vingede, fargehalede og hvitvingede. Oppdrettsstadiet til de forskjellige tegningsvariantene er ikke identisk. Grunnen er at mange farger er forholdsvis enkle å avle slik at oppdretteren kan konsentrere seg om forbedring av strukturen. Ved tegnede varianter blir dette naturligvis annerledes. Problemet er ofte at en flott tegnet Kineser også står tilbake mht viktige rasekjennetegn samt en noe lang figur, for lange bein og en ikke fullgod struktur. Derfor kan ikke de forskjellige fargeslagene bli likt behandlet, men vi trenger å ta hensyn til avlsstadiet dersom vi ønsker å oppdrette tegnede Kinesere. I januar 2008 ble det avholdt Europautstilling for Kinesere i Herford, hvor man kunne studere avlsstadiet til den enkelte tegningsvariant innen rasen. Det var utstillere fra Tyskland, Danmark, Sverige, Norge, Belgia, Frankrike, Holland, England, Østerrike og Sveits. De hvite Kineserne var av god kvalitet, men bør forbedres mht høy krage og noe mer fyldige øvre og nedre fjærputer samt noe kraftigere figur. I svart ble det vist meget skjønne dyr mht struktur, men de bør ikke bli lengre i figuren. I rødt og gult ble det vist nydelige Kinesere at disse kunne forbedres mht figur og struktur samt noe dypere farge, ligger i sakens natur. I blå, blåfahl og ternede varianter så man enorm struktur inklusiv krage, ikke minst ga de ternede duene fra Per Alfred Nilsson fra Sverige et godt inntrykk, noe som også gjelder duene fra denne forfatteren (Hennie Schwarz). Rød- og gulfahlede viste tidligere ofte frem smale dyr noe som nå er kraftig forandret. Dagens rød- og gulfahlede er kraftigere, bredere og kortere enn tidligere duer og med vesentlig bedre struktur. De tigrede blir stadig bedre typemessig. De hvitvingede innga et forbilledlig inntrykk i dag gjelder det å Duevennen

9 forbedre det som mangler i strukturen. Fargemessig er de blitt mer intensive. Også de grimete var blitt vakrere og bredere i figuren. De svarte ensfargede fremstår her i første linje og viser en mettet, svart farge. De skjoldtegnede Kineserne som tidligere ble utstilt av og til, ser ut til å ha overvunnet sine vanskeligheter til en viss grad. Figuren kan ytterligere forbedres, men man ser atter kraftigere typer (figurer), men en vanskelig tegning hindrer utviklingen. De skjoldtegnede er ganske enkelt en variant for utholdende oppdrettere. De fargehalede ble utstilt i svart, rødt, gult, blått og blåfahl og viste en generell (god) kvalitet. Ønskene er som ved de hvite ensfargede det ønskes en kraftigere, bredere og fyldigere struktur. Hvilke problemer og feil møter oss på utstillingen? Det er hovedsaklig lange og smale duer, men også duer med for høy stand (holdning) og en kortfjæret struktur. Ofte sees en kort eller åpen delelinje (skillelinje) eller at brystbeinet kan sees (i så fall er fjærputen for tynn). Også fordelingen av fjærputen samt skjevt voksende fjær, forekommer. For lavtsittende krager, rundkapper, dårlige halsog nakkebefjæring forårsaker mange problemer. I tillegg ødelegges inntrykket av smale hoder, rette og for uregelmessige øyenrender og for store nebbvorter. En rosettliknende befjæring på skuldrene kan pyntes til utstilling, men uten at dette blir synlig. Blomsterbuketter tolereres ikke lenger, kun enkelte vridde og myke fjær. For stor overstruktur (fjærpute), betraktes som en stor feil. Kineser,gulvinget 1,0 93p. Eier: Thor Svendsbø, HRF. Foto: Jørgen De smale, oppdelte og oppadstående styrefjær i halen samt en svak haleoppbygging, ødelegger helhetsinntrykket likeledes manglende lårfjær. Men bli ikke motløs av denne opplistingen dersom du interesserer deg for Kinesere da det finnes flotte eksemplarer av rasen og førsteklasses oppdrett. Med hjelp av rasemessige, gode dyr i hovedfargene, kan de andre fargeslagene bli forbedret. Til slutt må det ikke glemmes at oppdrett av Kinesere gir mye glede da det gjelder en svært dekorativ og fortrolig due som passer svært godt på sitt avkom. Hennie Schwarz. Artikkelen er oversatt, forkortet og tilpasset norske forhold av Arthur Kallevik. Duevennen

10 Eoropautstillingen i Nitra, Slovakia november 2009 Turen gikk først til Wien med fly. Benyttet her anledningen til å beskue byens mange vakre og majestetiske byggverk. Klassisk konsert på Schönbrunner Slott var også en stor og magisk opplevelse. Med leiebil over til Nitra tok det berre ca 2,5 time. Utstillingen var fordelt på 12 små og mellomstore haller. Lørdagen var tydeligvis den store besøksdagen med til dels trengsel og køgåing mellom hallene. Lysforholdene i noen av hallene var heller dårlige. Har kanskje noe med alderen å gjøre, men når 80% av de besøkende er fra 50 år og oppover så har det en del å si. Det same gjelder også for de som er dommere. Rundt 7500 utstillte duer er litt nedtur når man har vært på de store Tyske utstillingene. Kvaliteten var nok også litt skuffende i rasene som jeg kjenner best til. Men for all del, det var nok å se på i løpet av 2 dager. Øst Europerene har nok litt andre interesser for raser enn det vi har i Norge. Spesielt de mange tomler og roller rasene var facinerende. Her foregikk en god del kjøp og salg blant personer fra det østlige Europa. Språket var ikke til å forstå men det var mye peking, fakter og fingrer i lufta for å illustrere pris. Formduer var den tredje største gruppen med 1535 duer. Mährisk strasser den største rasen her med 251 utstillte. Ikke så unaturlig siden det er en Tjekkisk/Slovakisk rase. Ellers 157 Luch og Tysk skjønnhetsbrevdue 120 som de mest tallrike. 196 vorteduer med 85 Carrier på rekke og rad var facinerende. Tjekkisk trommedue, blå. Foto: Terje Ree I hønseduer var det 821 duer med 367 King som den dominerende rasen. Stor kontrast til berre 91 Eng. Modena. Kropperter og pustere med 1720 duer som den nest største gruppen. Hele 442 Engelsk Kroppert og dermed den mest tallrike rasen på utstillingen blant duene. Deretter fulgte Slovakisk og Tjekkiske kropperter med rundt 200 i hver rase. 76 Verkhertflügel kropperter i alle fire farger var et fint syn. Kun 354 fargeduer indikerer nok at fargeduer ikke lenger har oppdrettere i den utstrekning det en gang var. Overraskende at gimpel var den største rasen med 53 duer og Böhmisk vingedue, med og og uten sokker, som nr. 2 med totalt 44 duer. 119 trommeduer var skuffende for undertegnede sitt vedkomende både i antall og kvalitet. Dette var også den min- Duevennen

11 Damasener. Foto: Terje Ree ste gruppen. Tjekkisk trommedue var naturligvis med tanke på utstillingens beliggenhet mest tallrik med 41 utstillte. Dernest 30 Arabiske der ingen kunne måle seg med vinneren til Jan Helge Havsø på Sola. Ellers noen ganske få eksemplarer i Bokharer, Tysk dobbelkappet, Tysk nebbdusk, Bernburger, Dresdener, Harzburger og Frankiske. 473 strukturduer der påfuglduer dominerte med 147 stk. Gode dyr i hvite, sorte og blå med god balanse, kropp og hale. 82 parykker på nivå som hos oss. 39 kinesere kunne ikke matsje den kvalitet vi har i Norge for tiden. Mefikker er heller ikke særlig utbredt i denne regionen. 200 utstillt i denne gruppen der blant annet Antwerpensmerle var helt fraværende. Dominerende i antall var Orientalsk mefikk i satinetter og blondinetter. Til slutt kom tomlere, den aller største gruppen utstillte duer var fordelt Hollandsk ballong, blå. Foto: Terje Ree på hele 129 raser. Mange nye fremmende og sjeldne raser var å se. Særlig de små positur tomlerene er sjarmerende med Sibirsk positur tomler som den mest eksotiske i mine øyne. Terje Ree Duevennen

12 Mine inntrykk fra S.D.F.s nationalutstilling 2010 Først vil jeg takke for gleden av igjen å treffe alle våre svenske venner, samt æren av igjen å dømme deres duer. Skal herved gå igjennom de jeg dømte, samt gi noen helhetsinntrykk. Gøteborg Tomlerne har de siste år gått klart framover, spesielt i de sorte, de har nå fått både strekk i hals, og eleganse, samt at øynene nå snart er perfekt på en del. Hodet og kappen er også blitt meget gode. Her er denne fargen nå i særklasse best i rasen. Og når Erland Allansson fikk 97 på en eldre han, så sier dette mye. Også hannen i buret etter var meget god, men den var litt bred i halen. De gule mangler fortsatt noe i elleganse og i øynene, men håper de også kommer etter. De stålgrå varierer for mye i farge og tegning etter min mening, så her har dere noe å gjøre. Lennart Alm viste fram en meget god eldre han som fikk 95, den mener jeg har den rette farge og tegning. De hvite mener jeg å ha dømt bedre tidligere, men noen lovende ganske unge dyr fra Erland, har sikkert utviklingsmuligheter. I Svenske Kråsdue har fortsatt Clas Jansson de klart beste dyr. Hans røde utmerker seg helt klart. De har hode og kappe, samt farge og tegning som gjør at duene fra ham ligger klart forran de øvrige fargene i kvalitet, 3 med 96 poeng, og hadde ikke den beste hatt en liten antydning kantvinge, hadde det vært 97. De 2 rødbåndede ligner nok mest på standardbildet i type, men de hadde sine øvrige mangler. Dette er muligens den rette type slik de er ønsket, om en Gøteborgtumler, svart, 1,0, 97 p. Eier: Erlend Allandson. Foto: Sten Jønson litt større, slik at her han oppdretterne en jobb å gjøre for hvilken type som bør utvikles i fremtiden. (Hørte nemlig noen røster om dette). De blå har store mangler i farge og tegning, og er heller ikke gode i hode og kappe. De sorte har også flere mangler som jeg nevnte på kortene, ikke minst var de stort sett store. De sortvingede Kobbergimplene hadde flere gode dyr, og Per -Erik Larsson fikk fortjent 97 på en eldre han. Noen ønsket jeg litt bedre kobbefarge på, ikke minst under buk og i kile, mens grønnglansen var stort sett god. De blåvingede og 1 blåhamret fra Sten Jønson, var også meget gode i disse vanskelige variantene. En gang blått igjen på den hamrede, og det skal bli interresant å se. Har selv laget denne varianten i gull, så det er bare snakk om tålmodighet. Blå Thyringer vingeduer fra Per-Erik Duevennen

13 Koppergimpel, sortvinget, 1,0 97 p. Eier: Erlend Allandson. hadde god tegning og farge, men kunne ønsket dem noe kraftigere i figuren. Pass også på rygglukningen, den skal være godt lukket. Blandt trommerne kunne Bernburgerne fra Ossian Siegmund vært noe fastere i kappen, samt noe kraftigere i figur, den beste på 94. Men hvorfor stille ut en han fra 2005 med 2 farger på øynene? Bucharerne fra Faik Hadzimuratovic hadde en sort som best på 95. Den var ganske god, men ønskes noe kraftigere i figuren på dem alle. Også kappen ønskes noe fastere, og litt bedre nebbdusker, samt kraftigere i sokkene. Dette gjeldt alle fargeduene. Det som forøvrig gledet mag var at den Svenske Tumlet er i framgang siden sist jeg så dem. Den nærmest fantastiske Bloninetthuen fra Lars Sjøstedt, som ble Best in Schow, de mange gode dyrene blandt puster/kroppertene. Og ikke å forglemme Per-Alfred sine Kinesere. Men jeg hadde ventet de beste Romerne noe bedre, håper de kommer tilbake i bedre kvalitet neste gang. Arrangementet var jo meget vellykket med all publikum, og det er å håpe at dette gir nye medlemmer til vår kjære hobby. Så til slutt takk for all gjestfrihet vi ble vist, og oppvarting forøvrig. Bjørn Carlo Andersen. Duevennen

14 Aase og Arne Dahl på norgestur Arne Dahl og undertegnede (hans kone Aase) har været på en kombineret ferie og duetur rundt i det sydlige Norge. Vi har besøgt mange søde og rigtig rare mennesker og blev alle steder rigtig flot modtaget og flot beværtet. Tusind tak til jer alle, også for overnatningerne. Arne fik også set mange smerler hos vore norske duevenner og andre raceduer bl.a. kinesere og tyske kappede og bucharer hos Terje Ree, som vi besøgte først. Terje kørte med os op til Aastein Aase, hvor vi så smerler og eng. modenaer. Herefter gik turen op over til Haugesund i flot sensommervejr. Her havde vi et også et dejligt ophold, hvor vi ud over at se Yngvars smerler også var på en dejlig udflugt til nogle øer helt ude vestpå. Arne var med Yngvar i deres klubhus hvor han hilste på Jan Oksner og andre duevenner. Så gik turen igen nordpå i det flotte landskab op i nærheden af Bergen, og vi gik en tur i Fanas flotte park og så vandfald, og også overværede, at der kom mange menneske til kirken iført flotte nationaldragter, sikkert til et bryllup. Næste dueven vi besøgte var Jan Bødtker. Her var afrikanske mæfikker og andre på slaget. Efter vores ophold på en campingplads kørte vi videre mod nordøst igen igennem fantastiske landskaber og Europas længste tunnel (en flot oplevelse med de farvede lys inde i midten.) Herefter kørte vi igennem Hemsedal, hvor vi så de gamle sæterhytter. Vores tur førte os også igennem de for danske populære skisportssteder Telemarken og Vrådal. Smerle. Dun 0,1 97p Opdræt Arne Dahl Foto: Duus. Vores sidste ophold var hos Paul Jensen i Rykene, også her var det smerler og danske tumlinger og turbits, som skulle beses. Pauls søn Paul Øjvind deltog i diskussionerne om duerne. Det samme gjorde Jon Fløjstad, og hvis smerler Arne var henne og se sammen med Paul. Tusind tak for alt til vore norske duevenner, nu håber vi bare, at vi får mulighed for at gøre gengæld. Arne og Aase Duevennen

15 Sykdomsforebygging og medisinering i dueslaget Artikkelen ble publisert i danske Raceduen nr. 1 i Som raseduemann og dyrlege har jeg en naturlig interesse for duesykdommer og medisinering av duer. Jeg støter på uvitenhet og derav følgende feilmedisinering når jeg snakker med duefolk om sykdomsproblemer og medisin. Jeg håper, at denne artikkelen kan avhjelpe noen av de verste misforståelser. Generelt gjelder selvfølgelig at forebyggende er bedre enn helbredelse samt at medisin, med få unntagelser, kun skal gis til syke duer og så vidt mulig, etter at en dyrlege har stilt en presis diagnose. Forebyggelse uten medisin Dersom man skal oppstille noen få, enkle regler for hvordan man best forebygger sykdommer uten medisin, kunne det se ut som følger: - Unngå overfylte og dårlig ventilerte slag (500 gr due har bruk for minst ¼ - ½ m2 og ¼-1/2 m3 luftrum) - Daglig utskifting av drikkevannet. - Hyppig rengjøring og regelmessig desinfeksjon av slaget. Sørg for at slag og reder er laget av et materiale som lett kan rengjøres; dette gjelder også volierer. - Bruk for av god kvalitet. - Regelmessig tildeling av vitaminer og mineraler. - Nye duer settes i karantene i 3 uker når de kommer til et nytt slag. - Årlig eller halvårlig undersøkelse av gjødningsprøve og eventuelt av kadavre etter behov. Forebyggelse med medisin Enkelte lidelser kan være vanskelige å forebygge uten bruk av medisin; dette gjelder for innvollsorm, hud- og fjærparasitter samt Gul knop. Hvis man erfaringsmessig vet at disse lidelser forekommer på slaget, kan det være aktuelt å forebygge dem medisinsk. Orm Duer infiseres av en rekke forskjellige arter av orm. I Danmark er det oftest rundorm (hårorm og spolorm) som gir problemer. Symptomene på infeksjon av orm varierer, men typisk ses løs avføring, avmagring, generell svekkelse og i sjeldne tilfeller manglende egglegging og tynnskallede egg. Dersom en due har innvollsorm, kan dette konstateres ved hjelp av en gjødningsprøve som undersøkes av dyrlege. Er man i tvil om det finnes orm på slaget, bør man få undersøkt en gjødningsprøve for å spare duene for unødig behandling. Ved slaktning kan man selv undersøke tarmen for tilstedeværelse av voksne orm; metoden er dog ikke 100% pålitelig. Ormekur er reseptpliktig og kan kun fås ved henvendelse til en dyrlege og mange dyrleger krever å få en gjødningsprøve undersøkt, før ormekuren kan utleveres. Ormekur bør i problembesetninger gis to ganger årlig, best ved avlssesongens begynnelse og ved avslutning. Det er en fordel å skifte mellom forskjellige preparater, slik at man hvert eller annen hvert år, bruker en ny type ormekur. Dette gjøres for å minske resistensutviklingen hos ormene. Ormekur gis i drikkevannet, di- Duevennen

16 rekte i nebbet på den enkelte due eller som injeksjon; oftest er det enklest å gi det i drikkevannet. Visse typer av ormemidler har også effekt på fjær- og hudparasitter. Dette er for eksempel tilfelle for Ivermectin. Ivermectin har ikke tidligere vært anvendt i særlig stor grad til duer, men finnes for. eks i Americas Anti-utøy/orm, et preparat som dryppes i nakken på den enkelte due og opptas herfra i hele kroppen. Visse typer ormekur påvirker fjærdannelsen og skal derfor ikke gis i felleperioden; dette gjelder spesielt stoffer av benzimidazolgruppen spør dyrlegen til råds om dette. Trådbunn i slag og voliere er for øvrig en meget effektiv måte å unngå spredning av orm på. Hud- og fjærparasitter Det finnes en hel rekke av parasitter i denne gruppen. De hyppigst forekommende under danske forhold er fjærmidd og lus. Som tidligere nevnt, kan Ivermectin benyttes. Andre effektive preparater er Vaponastrip, diverse utøy- og insektssprays samt permethrin pudder mot utøy. De tre sistnevnte bør anvendes løpende gjennom hele året. Ukentlige bad eventuelt tilsatt badesalt og hyppig rengjøring er også effektivt. Gul knop Gul knop forårsakes av en mikroskopisk parasitt en såkalt trichomonade. Parasitten er nesten umulig å unngå i dueslaget og langt de fleste slag har problemer med gul knop. Sykdommen forårsaker ofte et gulaktig belegg i halsen og medfører høy dødelighet. Gul knop rammer hyppigst unger som får smitten gjennom duemelken eller drikkevannet. Skal gul knop forebygges medisinsk, bør hele slaget behandles umiddelbart før avlssesongen innledes. Det er dessverre ikke spesielt mange effektive midler tilbake på markedet til behandling av gul knop. I Danmark anvendes metronidazol som finnes i Flagyl. Metronidazol kan i noen tilfelle gi problemer med befruktningen og bør derfor ikke overdoseres. Jeg anvender drikkevannsmedisinering i en dosis på 50 mg/ kg legemsvekt daglig i 4 dager. Man bør være oppmerksom på at etter gjeldende lovgivning må duer, som er behandlet med metronidazol, ikke anvendes til menneskeføde. Behandling kun ved sykdomsutbrudd Stort sett alle andre typer av lidelser enn de tre ovennevnte, skal ikke behandles med mindre det er konstatert sykdomsutbrudd. Årlige eller halvårlige kurer med Baytril eller andre typer antibiotika er det glade vanvidd og fremmer kun to ting: Resistensutvikling og medisinalvarefirmaenes inntjening. Det tjener derfor intet gavnlig formål å gi friske duer antibiotika. Jeg omtaler kort tre lidelser som mange forsøker å forebygge ved å gi medisin. For alle tre sykdommer gjelder det at man kun bør behandle ved utbrudd. Coccidier Coccidier kan til en hver tid finnes i stort sett alle friske duers tarmsystem. Coccidiene blir kun et problem i det øyeblikk duens imunforsvar svekkes, for eksempel som følge av stress på grunn av overfylte slag, utstilling eller sykdomsutbrudd. Hvis ikke duene er syke av coccidier, er det altså meningsløst å behandle da duene vil bli infisert igjen straks behandlingen er overstått. For øvrig tjener de naturlig forekommende coccidier i duens Duevennen

17 tarm et gavnlig formål, idet de er med til å utvikle duenes naturlige resistens mot sykdommen. Coccidier er etter min mening en overbehandlet sykdom i danske dueslag. Det er meget få danske slag hvor coccidier er et reelt problem. Coccidier kan konstateres ved hjelp av en gjødningsprøve; så er man i tvil om infeksjonspresset på slaget, bør man få undersøkt en gjødningsprøve. Paratyfus Paratyfus er vel nok med unntakelse av paramyxo den mest fryktede duesykdom, vi kjenner. Sykdommen forårsakes av en salmonellabakterie. Paratyfus kan vise seg på en rekke forskjellige måter som jeg ikke vil komme inn på her. Sykdommen er vanskelig å komme til livs da friske duer godt kan huse bakterien (friske smittebærere), og da den kan overføres med ville fugler og andre smådyr bl.a. rotter og mus. Smitte via foret forekommer likeledes. Paratyfus kan konstateres ved hjelp av en gjødningsprøve. Gjødningsprøven fra eventuelle nyinnkjøpte dyr kan sikre, at man ikke kjøper seg til sykdommen. Behandling mot paratyfus bør kun foretas ved utbrudd. Forkjølelse Forkjølelse kan forårsakes av en rekke forskjellige organismer både bakterier, virus o.a. Forkjølelse er i seg selv ikke det store problemet og duene bekjemper oftest lidelsen av seg selv. I alvorlige tilfelle kan forkjølelse bane vei for andre mer alvorlige lidelser fordi duenes immunforsvar er svekket. Hvorvidt en forkjølelse krever behandling, må avhenge av utbruddets karakter. Forkjølelse kan ikke forebygges medisinsk. Rischewer, stjernehale, rød. Foto: de Koster Gode råd når det gis medisin: Når det medisineres i dueslaget, skjer det oftest via drikkevannet. Mange former for medisin nedsetter duenes drikkelyst med opp til 50%, så skal duene ha fullt utbytte av medisinen, bør man gi dem mindre vann enn vanlig så man sikrer seg at de drikker opp. Når det gis medisin, bør man til enhver tid behandle med den av dyrlegen angitte dosis og i det angitte tidsrom. Skjærer man ned på dosis eller behandlingstid, har behandlingen ingen effekt og kan i verste fall være skadelig. Med mindre annet er nevnt, bør behandlede duer først spises etter 45 dager. Duer behandlet mot Gul knop med metronidazol, må aldri spises. Avslutningsvis vil jeg ennå en gang understreke viktigheten av god hygiene og lav belegningsgrad i sykdomsforebyggelsen. Tar man hensyn til disse to faktorer, kan våre duer spares for mye lidelse og medisinering. Anders Christiansen. Artikkelen er oversatt og bearbeidet av Arthur Kallevik. Duevennen

18 Norsk Tomler-treff på Avaldsnes En den harde kjerne av NT-oppdrettere. Foto: Jan H. Lørdag 18. September arrangerte Norsk Tomlerklubb treff på Henderson Airport Hotell i flyplasskrysset på Avaldsnes. Hotellet ligger ca. 7 km fra Haugesund sentrum. På dagsorden stod følgende: Gjennomgang av endringene som er gjort i standarden. Hvordan skal oppdretterne forholde seg til disse fremover? På oppfordring fra NTK styret hadde Jan Heldal påtatt seg å komme med forslag til oppjustering av standardbildet. Gjennomgang av ungdyr. Eventuelt. Deltagere på treffet var: Ole Kjell Løvås, Jan Oksnes, Yngve Øvstedal, Sigurd Haukås, Ådne Olsen, Trond Børseth, Jarl Undahl, Jan Heldal, Arthur Kallevik, Hans Petter Nernes, Rolf Tollaksen, Svein Harald Vikse og Gunnar Brandal. Formannen i NTK, Svein Harald Vikse ønsket velkommen til treffet. Han kunne blant annet fortelle at en oppdatert standard skulle være klar til LU i Østfold i februar På treffet ønsket NTK fokus på plassering og form på krone/rosetter, fotbe- Duevennen

19 fjæring og rygglukking. Disse punktene er noe forandret i den nye utgaven av standarden. Mange dyr står med noe lave rosetter og ønsket er at plasseringen kommer opp på høyde med øret. Korte, og ujevne sokker er nå til dels historie. Sokkene ønskes mellom 5 til 10 cm, og ikke kortere enn 5 cm. Lengden er målt fra midt under foten og utover. Rygglukking ser ut til å bli bedre, og oppdretterne er blitt mer oppmerksomme på problemet. Det ble foreslått at NT skulle bedømmes mest mulig i buret. Dette var det bare delvis enighet om. Erfarne dommere hevdet at mange detaljer må sjekkes med duen i hånden, og spesielt når duer skal sammenlignes på detaljer som øye, panne, nebb, rosetter, fjærkvalitet osv, er det helt nødvendig at duene håndteres. Det ble påpekt at det ville være ønskelig at den nye utgaven av standarden ble satt opp etter malen som blir brukt og anbefalt av EE. Jan Heldal hadde deretter et interessant foredrag om standardbildet til NT. Han viste utviklingen fra vel hundre år tilbake og frem til i dag. Flere hadde nok hatt interesse av å ta del i dette. Det gjelder å kjenne sin besøkelsestid og møte opp på treffene. Avaldsnes, 18. September Gunnar Brandal (Sekr. NTK) Duevennen

20 Modena på Halsnøy 2010 Igjen en flott helg på Halsnøy med god stemming, god mat og godt vær. Bedømmelsen av Modena var denne gangen lagt opp som et kombinert undervisnings-og gruppearbeid. Etter en kort gjennomgang av standarden startet bedømmelsen som var etter det amerikanske systemet med sammenligning og klassesystem. 10 deltagere utgjorde dommer-juryen som fungerte slik at det ble gitt plasseringer, og duen med de beste (laveste) plasseringene ble nummer en i klassen, nestbeste de nest laveste osv. Systemet har som fordeler at dommerne blir sterkt involvert og har mulighet for å få en god oversikt hva gjelder egen vurderingsevne i forhold til de andre i dommergruppen. Selvsagt er det nødvendig med god kjennskap til standard og detaljer i rasen for å kunne avgi en god vurdering. Det viste seg også snart at det var stor sprik i gruppen, og grunnene kan nok være flere. Dette var delvis forventet, og det viktigste var å få et engasjement og sterkere interesse for rasen. Denne gangen var hovedvekten lagt på følelse for type og mindre vekt ble lagt på andre detaljer. Det var likevel overraskende at punkter som underlinje og splittet vinge gikk hus forbi for mange. Underlinje har vært på agendaen på Halsnøy rundt regnet de siste 10 årene og vingeføring ble spesielt nevnt før bedømmelsen startet. Det endelige resultatet var slett ikke dårlig utgangspuntet tatt i betraktning, men rekkefølgen ville nok blitt adskillig mer konsekvent med en kyndig dommer. Eksempel på bedømmelse som viser spredningen og som gir grunn til ettertanke. Foto: Per Nielsen Formannen vår, Odd Helge, ble forespeilet en enkel oppgave som sekretær. Fasiten viste at han fikk seks timer med intens konsentrasjon og skrive-arbeid. Modenagruppen er Odd Helge stor takk skyldig. Spørsmålet er hvordan vi skal kunne utnytte den øvelsen og interessen som dette skapte på best mulig måte? Så vidt jeg kan se vil det aller beste være å få en god dommer som forklarer grundig hva han gjør og hvorfor. Willi Reichert fra Kansas har sagt seg villig til å besøke oss på Halsnøy i Willi er en meget erfaren oppdretter og dommer som er spesielt flink til å fortelle hvorfor og hvordan. Måten han håndterer duene på er også et eksempel til etterfølgelse. Jeg har foreslått for styret i Hønsedueklubben at Willi Reichert inviteres under forutsetning at han selv står for transporten til og fra Norge, og at klubben dekker utgiftene på Halsnøy. En forutset- Duevennen

NORSK RASEDUEFORBUND. Årsrapport 2013. Styret og organisasjon. NRF Norsk Rasedueforbund 10.12.13

NORSK RASEDUEFORBUND. Årsrapport 2013. Styret og organisasjon. NRF Norsk Rasedueforbund 10.12.13 NORSK RASEDUEFORBUND Årsrapport 2013 NRF Norsk Rasedueforbund 10.12.13 Årsrapport 2013... 1 Styret og organisasjon... 1 NRF styret... 1 Revisorer... 2 Valgkomite... 2 Dommerringen... 2 Redaksjon Duevennen...

Detaljer

NORSK RASEDUEFORBUND. Årsrapport 2014. NRF Norsk Rasedueforbund 04.01.15

NORSK RASEDUEFORBUND. Årsrapport 2014. NRF Norsk Rasedueforbund 04.01.15 NORSK RASEDUEFORBUND Årsrapport 2014 NRF Norsk Rasedueforbund 04.01.15 Årsrapport 2014... 1 Styret og organisasjon... 2 NRF styret... 2 Revisorer... 2 Valgkomite... 2 Dommerringen... 2 Redaksjon Duevennen...

Detaljer

NORSK RASEDUEFORBUND. Representantskapsmøte 2015. Agenda. NRF Norsk Rasedueforbund 07.02.15. Sola Airport hotell kl 15.00 17.00

NORSK RASEDUEFORBUND. Representantskapsmøte 2015. Agenda. NRF Norsk Rasedueforbund 07.02.15. Sola Airport hotell kl 15.00 17.00 NORSK RASEDUEFORBUND Representantskapsmøte 2015 NRF Norsk Rasedueforbund 07.02.15 Sola Airport hotell kl 15.00 17.00 Agenda 1. Åpning av møtet... 2 2. Godkjenning av representantene... 2 3. Valg av møtedirigent...

Detaljer

NORSKE TOMLERE. Norsk Tomler. Dommer: Jan Oksnes. 9 93 Svein Harald Vikse. 40 92 Geir Erling Birkeland. 39 93 Jarl Undahl. Dommer: Jan Oksnes

NORSKE TOMLERE. Norsk Tomler. Dommer: Jan Oksnes. 9 93 Svein Harald Vikse. 40 92 Geir Erling Birkeland. 39 93 Jarl Undahl. Dommer: Jan Oksnes NORSKE TOMLERE Nork Tomler Dommer: Jan Okne 1 95 Svein Harald Vike 2 96 Svein Harald Vike 3 95 Svein Harald Vike 4 97 Svein Harald Vike 5 94 Jarl Undahl Dommer: Bjørn C Anderen 6 95 Svein Harald Vike 7

Detaljer

NORSK RASEDUEFORBUND. Handlingsplan 2013. Innledning. NRF Norsk Rasedueforbund 05.12.2012

NORSK RASEDUEFORBUND. Handlingsplan 2013. Innledning. NRF Norsk Rasedueforbund 05.12.2012 NORSK RASEDUEFORBUND Handlingsplan 2013 NRF Norsk Rasedueforbund 05.12.2012 Handlingsplan 2013... 1 Innledning... 1 Norsk Rasedueforbund... 2 Foreninger... 2 NRF Styre... 2 Kommunikasjon... 2 «Duevennen»...

Detaljer

Landsutstillingen 2010 5. til 7. Februar Best In Show Skjønnhetsbrevdue, blå med bånd, 1,0 kat.nr. 161 Oppdretter: Øyvind Vågen

Landsutstillingen 2010 5. til 7. Februar Best In Show Skjønnhetsbrevdue, blå med bånd, 1,0 kat.nr. 161 Oppdretter: Øyvind Vågen Landuttillingen 2010 5. til 7. Februar Bet In Show Skjønnhetbrevdue, blå med bånd, 1,0 kat.nr. 161 Oppdretter: Øyvind Vågen Arrangør: Stavanger og Jæren Raedueforening Landuttillingen 2010 Vil med dette

Detaljer

ORGAN FOR NORGES RASEDUEFORBUND

ORGAN FOR NORGES RASEDUEFORBUND ORGAN FOR NORGES RASEDUEFORBUND Nr. 2-2008 69. årgang Duevennen 2-2008 1 NRFs lokalforeninger Innhold: Aust-Agder Rasedueforening Formann Paul Øyvind Jensen, Skogheimåsen 4821 Ryken. Tlf. 37 09 37 40 E-post:

Detaljer

NRF Norsk Rasedueforbund 21.12.2011 (oppd.m/budsjett etter repr. møtejanuar 2012)

NRF Norsk Rasedueforbund 21.12.2011 (oppd.m/budsjett etter repr. møtejanuar 2012) NORSK RASEDUEFORBUND Handlingsplan 2012 NRF Norsk Rasedueforbund 21.12.2011 (oppd.m/budsjett etter repr. møtejanuar 2012) Handlingsplan 2012... 1 Innledning... 1 Norsk Rasedueforbund... 2 Foreninger...

Detaljer

Årsmelding for HRF 2009.

Årsmelding for HRF 2009. Årsmelding for HRF 2009. HRF har i 2009 hatt 41 medlemmer, derav 4 junior. Det har vært avholdt 10 medlemsmøter med varierende opplegg. Vi har forsøkt å ha duer på alle møtene. William har smurt rundstykker,

Detaljer

Landsutstillingen for raseduer og brevduer

Landsutstillingen for raseduer og brevduer Landsutstillingen for raseduer og brevduer Quality Airport hotell Sola 22. -24. januar 2016 Best In Show Grand Prix Arrangør: Norsk Rasedueforbund og Jæren Brevdueforening Katalog Landsutstillingen 2016

Detaljer

ORGAN FOR NORGES RASEDUEFORBUND

ORGAN FOR NORGES RASEDUEFORBUND ORGAN FOR NORGES RASEDUEFORBUND Nr. 1-2009 70. årgang Duevennen 1-2009 1 NRFs lokalforeninger Innhold: Aust-Agder Rasedueforening Formann Paul Øyvind Jensen, Skogheimåsen 4821 Ryken. Tlf. 37 09 37 40 E-post:

Detaljer

Referat fra Styremøte i Norsk American Akita Klubb 05 januar 2011

Referat fra Styremøte i Norsk American Akita Klubb 05 januar 2011 Referat fra Styremøte i Norsk American Akita Klubb 05 januar 2011 Møtet ble avholdt på Skype. Wenche ringte opp alle i styret kl 20.00. Med på møtet var: Leder: Wenche Ulleberg-Bøhmer Nest Leder: Friedrich

Detaljer

Årsberetning for Norske Amatørgeologers Sammenslutning 2011

Årsberetning for Norske Amatørgeologers Sammenslutning 2011 Årsberetning for Norske Amatørgeologers Sammenslutning 2011 Styret sammensetning under 2011: Leder: Jan Stenløkk (Stavanger) Kyrkjeveien 10, 4070 Randaberg, tlf.: 5141 0826, Mail: jansten123@online.no

Detaljer

ORGAN FOR NORGES RASEDUEFORBUND

ORGAN FOR NORGES RASEDUEFORBUND ORGAN FOR NORGES RASEDUEFORBUND Nr. 1-2008 69. årgang Duevennen 1-2008 1 NRFs lokalforeninger Innhold: Aust-Agder Rasedueforening Formann Paul Øyvind Jensen, Skogheimåsen 4821 Ryken. Tlf. 37 09 37 40 E-post:

Detaljer

DUEVENNEN ORGAN FOR NORGES RASEDUEFORBUND

DUEVENNEN ORGAN FOR NORGES RASEDUEFORBUND DUEVENNEN ORGAN FOR NORGES RASEDUEFORBUND Nr. 4-2014 75. årgang Duevennen 4-2014 1 NRF lokalforeninger Aust-Agder Rasedueforening Formann Kenneth Knutsen Kirkevn. 65, 4817 His Tlf. 402 96 948 E-post: kurtjohandalen@gmail.com

Detaljer

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand:

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand: Meningen med livet Aristoteles mener at lykken er det høyeste og mest endelige formål for menneskelig virksomhet. Å realisere sitt iboende potensial som menneske er en viktig faktor for å kunne bli lykkelig

Detaljer

ORGAN FOR NORGES RASEDUEFORBUND

ORGAN FOR NORGES RASEDUEFORBUND ORGAN FOR NORGES RASEDUEFORBUND Nr. 3-2008 69. årgang Duevennen 3-2008 1 NRFs lokalforeninger Innhold: Aust-Agder Rasedueforening Formann Paul Øyvind Jensen, Skogheimåsen 4821 Ryken. Tlf. 37 09 37 40 E-post:

Detaljer

DUEVENNEN ORGAN FOR NORGES RASEDUEFORBUND

DUEVENNEN ORGAN FOR NORGES RASEDUEFORBUND DUEVENNEN ORGAN FOR NORGES RASEDUEFORBUND Nr. 1-2015 76. årgang Duevennen 1-2015 1 NRF lokalforeninger Aust-Agder Rasedueforening Formann Kenneth Knutsen Kirkevn. 65, 4817 His Tlf. 402 96 948 E-post: kurtjohandalen@gmail.com

Detaljer

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Heksene Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Et forord om hekser I eventyrene har heksene alltid tåpelige, svarte hatter og svarte kapper og rir på kosteskaft. Men

Detaljer

Nytt liv... Duevennen 3-2009 1

Nytt liv... Duevennen 3-2009 1 ORGAN FOR NORGES RASEDUEFORBUND Nr. 3-2009 70. årgang Nytt liv... Duevennen 3-2009 1 NRFs lokalforeninger Innhold: Aust-Agder Rasedueforening Formann Bjørn Kjetil Gulbrandsen Vollerheia 1 4821 Rykene E-post:

Detaljer

DUEVENNEN ORGAN FOR NORGES RASEDUEFORBUND

DUEVENNEN ORGAN FOR NORGES RASEDUEFORBUND DUEVENNEN ORGAN FOR NORGES RASEDUEFORBUND Nr. 1-2014 75. årgang Duevennen 1-2014 1 NRF lokalforeninger Aust-Agder Rasedueforening Formann Kenneth Knutsen Kirkevn. 65, 4817 His Tlf. 402 96 948 E-post: kurtjohandalen@gmail.no

Detaljer

ORGAN FOR NORGES RASEDUEFORBUND

ORGAN FOR NORGES RASEDUEFORBUND ORGAN FOR NORGES RASEDUEFORBUND Nr. 2-2009 70. årgang Duevennen 2-2009 1 NRFs lokalforeninger Innhold: Aust-Agder Rasedueforening Formann Bjørn Kjetil Gulbrandsen Vollerheia 1 4821 Rykene E-post: bk72@online.no

Detaljer

Onsdag 10. juni 2015 kl 18.30 Hos ERFA Consult, Marcus Thranes vei 20, Lørenskog.

Onsdag 10. juni 2015 kl 18.30 Hos ERFA Consult, Marcus Thranes vei 20, Lørenskog. Referat fra STYREMØTE I NORSK BRIARD KLUBB Onsdag 10. juni 2015 kl 18.30 Hos ERFA Consult, Marcus Thranes vei 20, Lørenskog. Tilstede: Forfall: Hagen, Else Marie Ulimoen, Svein Eslund, Trude Solhaug, Eric

Detaljer

ORGAN FOR NORGES RASEDUEFORBUND

ORGAN FOR NORGES RASEDUEFORBUND ORGAN FOR NORGES RASEDUEFORBUND Nr. 4-2008 69. årgang Duevennen 4-2008 1 NRFs lokalforeninger Innhold: Aust-Agder Rasedueforening Formann Paul Øyvind Jensen, Skogheimåsen 4821 Ryken. Tlf. 37 09 37 40 E-post:

Detaljer

Årsberetning for Norske Amatørgeologers Sammenslutning 2012

Årsberetning for Norske Amatørgeologers Sammenslutning 2012 Årsberetning for Norske Amatørgeologers Sammenslutning 2012 Styret Styret for NAGS har gjennom 2012 bestått av fem personer; leder Jan Stenløkk Stavanger Geologiforening nestleder Hans Christian Berntzen

Detaljer

Informasjon fra Sponsorutvalget 2005

Informasjon fra Sponsorutvalget 2005 Informasjon fra Sponsorutvalget 2005 Noen praktiske råd og opplysninger for klubben i forbindelse med utstillinger Tiden går fort, og datoen for deres katteutstilling nærmer seg raskt. Vi i NRR's Sponsorutvalg

Detaljer

DUEVENNEN ORGAN FOR NORGES RASEDUEFORBUND

DUEVENNEN ORGAN FOR NORGES RASEDUEFORBUND DUEVENNEN ORGAN FOR NORGES RASEDUEFORBUND Nr. 1-2013 74. årgang Duevennen 1-2013 1 NRF lokalforeninger Aust-Agder Rasedueforening Formann Kenneth Knutsen Kirkevn. 65, 4817 His Tlf. 402 96 948 E-post: kurtjohandalen@gmail.no

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Lær deg dyrespråket. Lær hvordan dyr liker å ha det

Lær deg dyrespråket. Lær hvordan dyr liker å ha det Lær deg dyrespråket Lær hvordan dyr liker å ha det Til de voksne: Hvordan bruke denne boka Denne boka kan brukes i en samlingsstund for å lære barna hva dyrene sier med lyder og kroppsspråket sitt. Bokas

Detaljer

Tilstede: Kim-Jørand Bakkelund, Kari Gravseth, Lill Chanett O. Andersen, Monica Bjeglerud og Joachim H. Gaarder. Forfall:

Tilstede: Kim-Jørand Bakkelund, Kari Gravseth, Lill Chanett O. Andersen, Monica Bjeglerud og Joachim H. Gaarder. Forfall: Lesja den 19.02.13 Tlf: 90261850 e-post: karigravseth@hotmail.com Møtereferat Chinchilla Norge Møtedato: 17.02.13 Møtetid: 17:00 Møtested: Kolbu Tilstede: Kim-Jørand Bakkelund, Kari Gravseth, Lill Chanett

Detaljer

NORGES. DØVEFORBUND LANDSMØTET 1980 27.-28. JUNI I TROMSØ

NORGES. DØVEFORBUND LANDSMØTET 1980 27.-28. JUNI I TROMSØ NORGES. DØVEFORBUND LANDSMØTET 1980 27.-28. JUNI I TROMSØ .VELKOMMEN TIL TROMSØI Delegerte og gjester til Norges Døveforbunds landsmøte 1980 ønskes velkommen til Tromsø. Jeg håper landsmøtet vil bli vellykket

Detaljer

dyst Nærstrid er våpenøvelser mot målskiver. Øvelsene settes sammen til en bane som består av varierende våpen og teknikker.

dyst Nærstrid er våpenøvelser mot målskiver. Øvelsene settes sammen til en bane som består av varierende våpen og teknikker. Hva er riddersport? Riddersport er middelalderens våpenbruk til hest gjeninnført som en moderne sport. Grener og momenter er historisk basert, og i størst mulig grad hentet fra manuskripter fra høy- og

Detaljer

Intervju med Hans Eiler Hammer om:

Intervju med Hans Eiler Hammer om: 1 Intervju med Hans Eiler Hammer om: - Hans yrke som prest - Prestedrakten - Og de ulike symbolene han har valgt på stolaer. Her er korset Hans Eiler har valgt å bruke på alle stolaer. Laget av 6.trinn

Detaljer

Glenn Ringtved Dreamteam 3

Glenn Ringtved Dreamteam 3 Glenn Ringtved Dreamteam 3 Hola Manolo Oversatt av Nina Aspen Forfatteromtale: Glenn Ringtved er dansk og har skrevet mer enn 30 bøker for barn og unge. For Mot nye mål den første boken i Dreamteam-serien

Detaljer

Medlemsmøte. Mandag 17. mars kl. 19:00 Heimen. Dagsorden:

Medlemsmøte. Mandag 17. mars kl. 19:00 Heimen. Dagsorden: 25. årgang Mars 2014 Medlemsmøte Mandag 17. mars kl. 19:00 Heimen Dagsorden: 1. Opprop 2. Lions Etiske Norm 3. Nytt fra valgkomiteen 4. Aktuelle saker 5. Eventuelt 6. Lions internasjonale aktiviteter Klubbavis

Detaljer

ORGAN FOR NORGES RASEDUEFORBUND

ORGAN FOR NORGES RASEDUEFORBUND ORGAN FOR NORGES RASEDUEFORBUND Nr. 1-2010 71. årgang Duevennen 1-2010 1 NRFs lokalforeninger Innhold: Aust-Agder Rasedueforening Formann Kenneth Knutsen Kirkevn. 65 4817 His tlf. 40 29 69 48 Bergen Praktdueforening

Detaljer

DUEVENNEN ORGAN FOR NORGES RASEDUEFORBUND

DUEVENNEN ORGAN FOR NORGES RASEDUEFORBUND DUEVENNEN ORGAN FOR NORGES RASEDUEFORBUND Nr. 4-2015 76. årgang Duevennen 4-2015 1 NRF lokalforeninger Aust-Agder Rasedueforening Formann Kenneth Knutsen Kirkevn. 65, 4817 His Tlf. 402 96 948 E-post: kurtjohandalen@gmail.com

Detaljer

Eksteriørdømming av gris. Heftet er revidert i samarbeid mellom Norsk Svineavslag og Norges Bygdeungdomslag.

Eksteriørdømming av gris. Heftet er revidert i samarbeid mellom Norsk Svineavslag og Norges Bygdeungdomslag. Eksteriørdømming av gris Heftet er revidert i samarbeid mellom Norsk Svineavslag og Norges Bygdeungdomslag. Tevlingsavvikling Som regel dømmer hver deltaker to dyr, helst av ulik alder. F.eks. ei ungpurke

Detaljer

1. utgave, 2011, Haugesund ISBN 978-82-303-1612-2

1. utgave, 2011, Haugesund ISBN 978-82-303-1612-2 Arve Fahlvik Refleksologi til hjemmebruk Innhold Forord...3 Terminologi...4 Innledning...5 Behandling av mage...6 Behandling på hånden...10 Behandling av immunforsvar...14 Behandling på ører...16 Behandling

Detaljer

Når du starter treningen på øvelsen skal det være i kontrollerte former, helst innendørs og med en medhjelper som kan lage forstyrrelser.

Når du starter treningen på øvelsen skal det være i kontrollerte former, helst innendørs og med en medhjelper som kan lage forstyrrelser. Kindereggøvelsen Tekst: Arne Aarrestad Det de fleste hundeeiere sliter mest med når de har en valp eller unghund, er at den vil bort og hilse på alt som beveger seg. Det vanskeligste å passere uten å hilse

Detaljer

Christian Valeur Pusling

Christian Valeur Pusling Christian Valeur Pusling 2012 H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo www.aschehoug.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-03-35314-7 Bibliotekutgave - kun til utlån gjennom bibliotekene

Detaljer

FUGLER PÅ FLØYEN. En guide til fuglefôringsstedene på Fløyen

FUGLER PÅ FLØYEN. En guide til fuglefôringsstedene på Fløyen FUGLER PÅ FLØYEN En guide til fuglefôringsstedene på Fløyen 2 1 3 Opplev fuglelivet på Fløyen Rundt omkring på Fløyen, i nærheten av grindverksbygg og gapahuker (se kart), henger det fuglefôrere hvor fugler

Detaljer

Den rette hingsten for min hoppe

Den rette hingsten for min hoppe Den rette hingsten for min hoppe Da er snart avls sesongen over oss og for de som skal bedekke i år er det en spennende og viktig tid fremover. Hvordan skal jeg velge riktig hingst til min hoppe? Dette

Detaljer

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal Ellen Vahr Drømmekraft En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer Gyldendal Til Thea Marie og Kristen Innledning Trust in dreams, for in them is hidden the gate to eternity. Profeten Kahlil

Detaljer

OSCAR BODØGAARD 1923-2011

OSCAR BODØGAARD 1923-2011 Malingen har størknet, mesteren er borte. Minnene og maleriene, er blitt enda sterkere. Oscar Bodøgaard døde 22. november i år. Men hans atelier dirrer ennå av liv og kunst. Oscar er betrakteren, den fødte

Detaljer

Meningokokksykdom. «Smittsom hjernehinnebetennelse»

Meningokokksykdom. «Smittsom hjernehinnebetennelse» Meningokokksykdom «Smittsom hjernehinnebetennelse» Denne brosjyren er skrevet for å opplyse om meningokokksykdom og gi enkle praktiske råd om hva foreldre og andre skal gjøre når barn eller unge er syke

Detaljer

DRIVJAKT. Vær kjapp og ta kontakt med oss!

DRIVJAKT. Vær kjapp og ta kontakt med oss! DRIVJAKT JANUAR 2014 JAKT I SLOVAKIA & POLEN Enjoy Hunting AS jaktreiser til Slovakia.& Polen. To kjente og kjære jaktdestinasjon i hjertet av Europa. w w w.e njoyh un t i ng.no 1 DRIVJAKT Bli med på en

Detaljer

Årsmøte Foreningen arbeidshesten

Årsmøte Foreningen arbeidshesten Årsmøte Foreningen arbeidshesten Lørdag 9. november 2013 Kl 14:30 Mjonøy Telemark Saksliste 1 Valg av møteleder 2 Valg av referent 3 Valg av 2 medlemmer til å underskrive protokollen 4 Årsberetning (vedlegg

Detaljer

ÅRSBERETNING FOR NORGES CROQUETFORBUND. Generelt. Formål. Interimstyre. Styremøter. Medlemsorganisasjoner

ÅRSBERETNING FOR NORGES CROQUETFORBUND. Generelt. Formål. Interimstyre. Styremøter. Medlemsorganisasjoner ÅRSBERETNING FOR NORGES CROQUETFORBUND 2004/2005 ÅRSBERETNING FOR NORGES CROQUETFORBUND Generelt 11. september 2004 ble Norges Croquetforbund startet i Melløsparken i Moss. Dette var under Jeløy Croquet

Detaljer

VIKTIG! TA VARE PÅ FOR FREMTIDIG BRUK

VIKTIG! TA VARE PÅ FOR FREMTIDIG BRUK NO VIKTIG! TA VARE PÅ FOR FREMTIDIG BRUK Bær barnet sikkert Det er viktig at du tar deg tid til å lese igjennom brukerveiledningen før du tar din Caboo bæresele i bruk. Det anbefales spesielt å lese forholdsreglene

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Landsdel Årsklassemønstring Landsdel sør 2016

Landsdel Årsklassemønstring Landsdel sør 2016 Landsdel Årsklassemønstring Landsdel sør 2016 Hokksund svømmehall 5.-7. februar Innbydelse Landsdel Årsklassemønstring 2016 - side 2 Som teknisk arrangør har Øvre Eiker svømmeklubb, på vegne av Norges

Detaljer

Kapittel 12 Sammenheng i tekst

Kapittel 12 Sammenheng i tekst Kapittel 12 Sammenheng i tekst 12.1 vi har har vi har vi har vi 12.2 Anna har både god utdannelse og arbeidserfaring. Anna har verken hus eller bil. Både Jim og Anna har god utdannelse. Verken Jim eller

Detaljer

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman Scene for mann og kvinne. Manus ligger på NSKI sine hjemmesider. Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket

Detaljer

Minigolf moro for store og små

Minigolf moro for store og små Minigolf moro for store og små Alle kan spille minigolf, ung som gammel. Minigolf - en sport for alle. Sandefjord Banegolfklubb har som mål å utvikle minigolfsporten i Sandefjord og omegn. Sandefjord Banegolfklubb

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Internasjonal utstilling i Douai i Frankrike.

Internasjonal utstilling i Douai i Frankrike. Internasjonal utstilling i Douai i Frankrike. Den 20 og 21. juni var vi på utstilling i Frankrike. Her fikk vi med oss både spesial utstilling og internasjonal utstilling. Etter 6 dager i Milano reiste

Detaljer

ÅRSMØTE 2007. Innkalling til ordinært årsmøte

ÅRSMØTE 2007. Innkalling til ordinært årsmøte ÅRSMØTE 2007 Innkalling til ordinært årsmøte Norsk Bassetklubb avholder sitt ordinære årsmøte lørdag den 24. april 2007 kl. 14.00 på Quality Hotell Mastemyr, Kolbotn. Dagsorden 1. Godkjennelse av innkalling

Detaljer

Meningokokksykdom. Smittsom hjernehinnebetennelse

Meningokokksykdom. Smittsom hjernehinnebetennelse Meningokokksykdom Smittsom hjernehinnebetennelse Denne brosjyren er skrevet for å informere om meningokokksykdom, og gi enkle, praktiske råd om hva foreldre og andre skal gjøre når barn eller unge er syke

Detaljer

Klokka litt over mylonitt fra Feiring Bruk i Lørenskog, (bearbeidet av Bjørn Skår), svingte inn til stedet

Klokka litt over mylonitt fra Feiring Bruk i Lørenskog, (bearbeidet av Bjørn Skår), svingte inn til stedet Klokka litt over mylonitt fra Feiring Bruk i Lørenskog, (bearbeidet av Bjørn Skår), svingte inn til stedet hvor vi skulle møte Einar. Han hadde bedt oss om å treffes der. Avtalen hans med "Ollendorfgruppen"

Detaljer

Medlemsmøte / Julemøte

Medlemsmøte / Julemøte 25. årgang Desember 2013 Medlemsmøte / Julemøte Fredag 6. desember kl. 1900 Trivselssenteret Dagsorden: 1. Opprop 2. Lions Etiske Norm 3. Eventuelt Sosialt samvær med julemat etc. Klubbavis for Lions Club

Detaljer

Er det arbeid til alle i Norden?

Er det arbeid til alle i Norden? Er det arbeid til alle i Norden? I Europa er Norden den regionen som har høyest sysselsetting, både blant menn og kvinner, viser tall for 2010. Finland, som har den laveste sysselsettingen i Norden, har

Detaljer

INFORMASJON FRA FRELSESARMEEN

INFORMASJON FRA FRELSESARMEEN 5 Januar 31 Mars 2015 FAST PROGRAM: Tirsdag kl. Torsdag kl. kl.18.00 Koinonia Fredag kl. kl.18.00 FAbu-klubb Søndag kl.emøte kl. INFORMASJON FRA FRELSESARMEEN Bryne korps (menighet) Mandag kl.19.00 Fellesmusikk

Detaljer

Hannametoden en finfin nybegynnermetode for å løse Rubik's kube, en såkalt "layer-by-layer" metode og deretter en metode for viderekommende.

Hannametoden en finfin nybegynnermetode for å løse Rubik's kube, en såkalt layer-by-layer metode og deretter en metode for viderekommende. Hannametoden en finfin nybegynnermetode for å løse Rubik's kube, en såkalt "layer-by-layer" metode og deretter en metode for viderekommende. Olve Maudal (oma@pvv.org) Februar, 2012 Her er notasjonen som

Detaljer

SJØHESTEN Klubbkveld 09.04.2015kL 19.00

SJØHESTEN Klubbkveld 09.04.2015kL 19.00 Drammen Akvarieklubb SJØHESTEN Klubbkveld 09.04.2015kL 19.00 Nr.04-2015 Utkommer dann og vann SJØHESTEN NR.4-2015 Organ for Drammen Akvarieklubb Utkommer med 10 nummer i året. Blir sendt til alle betalende

Detaljer

Avlsplan for Norsk Breton Klubb for perioden 2007 2012

Avlsplan for Norsk Breton Klubb for perioden 2007 2012 Avlsplan for Norsk Breton Klubb for perioden 2007 2012 Denne avlsplanen erstatter avlsplan for NBK for perioden 2002 2007, og er vedtatt av Årsmøtet i 2007. Avlsplanen inneholder en vurdering av effekten

Detaljer

Syringomyelia (SM) hos Cavalier King Charles Spaniel

Syringomyelia (SM) hos Cavalier King Charles Spaniel Syringomyelia (SM) hos Cavalier King Charles Spaniel Dette er en informasjonsbrosjyre om Syringomyelia, en sykdom som kan ramme Cavalier King Charles Spaniel og andre raser. Denne brosjyren er spesielt

Detaljer

De kjenner ikke hverandre fra før,

De kjenner ikke hverandre fra før, EN SAMTALE OM UTLENDIGHET Hvordan er det egentlig å bo i utlandet i voksen alder? Er det slik at borte er bra, men hjemme er best? Ole Westerby har jobbet og bodd i Brussel i 15 år og kjenner landet godt,

Detaljer

OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE. Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere

OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE. Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere 1 OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE Magne Raundalen, barnepsykolog Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere Det finnes ingen oppskrift for hvordan vi

Detaljer

Str: Middels Aktivitetsbehov: Stort Pelslengde: Krøllete Behov for pelsstell: Stort Allergivennlig: Ja

Str: Middels Aktivitetsbehov: Stort Pelslengde: Krøllete Behov for pelsstell: Stort Allergivennlig: Ja Str: Middels Aktivitetsbehov: Stort Pelslengde: Krøllete Behov for pelsstell: Stort Allergivennlig: Ja Generell omtale: Wheaten terrier er en aktiv middels stor og kompakt hund. Mankhøyden er 45-49 cm

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, NOVEMBER 2014. Hei alle sammen og takk for en flott måned preget av mye fantastisk kjekk lek som har ført til mye LÆRING og vennskaps dannelse. Denne måneden har vennskap

Detaljer

ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014

ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014 ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014 «Man trenger noen ganger å være alene, så man slipper å gjøre seg mindre enn man er.» KJELL ASKILDSEN, notatbok, 24. februar 2007 INNHOLD

Detaljer

barnesiden Bokstavsalat: Tittelen til dette bildet er: P N E A I L S N R I R G G I S (Luk.6,17-26)

barnesiden Bokstavsalat: Tittelen til dette bildet er: P N E A I L S N R I R G G I S (Luk.6,17-26) barnesiden Tittelen til dette bildet er: P N E A I L S N R I R G G I S (Luk.6,17-26) Bokstavene ble litt blandet. Her kan du skrive det riktig............... så kan du fargelegge bildet. I Bibelen finnes

Detaljer

Tvilsomt fotobevis i VG 1

Tvilsomt fotobevis i VG 1 1. februar 2007 Avdeling for mediefag Høgskulen i Volda Erling Sivertsen Tvilsomt fotobevis i VG 1 De siste årene har VG publisert en rekke fotografier som avisen har fått tilsendt fra lesernes kameramobiler.

Detaljer

Årsmøteprotokoll 2012

Årsmøteprotokoll 2012 Årsmøteprotokoll 2012 Årsmøte ble holdt den 10 mars klokken 1300 på Stathelle servicesenter i Bamble og det var 47 medlemmer til stede derav 44 med stemmerett. Styreleder Svein Eriksen ønsket velkommen.

Detaljer

Rådgivningsgruppen for og med utviklingshemmede i Bærum (RGB)

Rådgivningsgruppen for og med utviklingshemmede i Bærum (RGB) Rådgivningsgruppen for og med utviklingshemmede i Bærum (RGB) TEKST OG FOTO SØLVI LINDE Rådgivningsgruppen ble startet i 1993 som et rådgivende organ for Bærum kommune. De er opptatt av at utviklingshemmede

Detaljer

Referat fra Samarbeidsmøtet i NBK 19. oktober 2014

Referat fra Samarbeidsmøtet i NBK 19. oktober 2014 Referat fra Samarbeidsmøtet i NBK 19. oktober 2014 Line ønsker velkommen Presentasjonsrunde: Sissel Bjørnli, leder Trøndelag Marit Andersen, valgkomiteen Per Frey, valgkomiteen og kontaktområde Agder Tore

Detaljer

Det kan med en gang sies at her strevde juryen veldig med å velge, først og fremst fordi det var mange veldig flotte bilder både i farge og i

Det kan med en gang sies at her strevde juryen veldig med å velge, først og fremst fordi det var mange veldig flotte bilder både i farge og i Vår 2014 Det kan med en gang sies at her strevde juryen veldig med å velge, først og fremst fordi det var mange veldig flotte bilder både i farge og i monokrom. Og det var også en del uenighet om hvilke

Detaljer

NÅ! Grip øyeblikket. Det er alt du har.

NÅ! Grip øyeblikket. Det er alt du har. Erik Bertrand Larssen NÅ! Grip øyeblikket. Det er alt du har. 2015 J.M. Stenersens Forlag AS Sitatet fra Harry Potter og mysteriekammeret av J.K. Rowling på side 51 er oversatt fra engelsk av Torstein

Detaljer

4 Avlskriterier. 4.1 Begrunnelse for innføring av nye avlskriterier

4 Avlskriterier. 4.1 Begrunnelse for innføring av nye avlskriterier 4 Avlskriterier. Som et tiltak for å gjøre noe med den situasjonen KLML er mht. innavlsproblematikk og faren for reduksjon av den genetiske variasjonen, foreslår AR forandringer i avlskriteriene. 4.1 Begrunnelse

Detaljer

Informasjon om tørre øyne (KCS) Min hund har tørre øyne - hva nå?

Informasjon om tørre øyne (KCS) Min hund har tørre øyne - hva nå? Informasjon om tørre øyne (KCS) Min hund har tørre øyne - hva nå? KCS (Kerato Conjunctivitis Sicca) skyldes at enkelte celler i hundens eget immunforsvar angriper tårekjertlene. Dette fører til redusert

Detaljer

/Lyte/ Roman KRISTIN RIBE FORLAGET OKTOBER 2015

/Lyte/ Roman KRISTIN RIBE FORLAGET OKTOBER 2015 /Lyte/ Roman KRISTIN RIBE FORLAGET OKTOBER 2015 Dette siste lange så lenge: /Men jeg vil jo ikke dette men jeg vil jo ikke dette men jeg vil jo ikke dette./ Åpner lyset. Åpner gardinene, lyset. Øynene

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SVERDET JANUAR 2013 Godt nytt år alle sammen I dette tilbakeblikket vil dere få et lite innblikk i hvordan desember var her på Sverdet og hva vi har gjort sammen i januar. Barna

Detaljer

Nå har jeg sett og tenkt, tenkt og sett og har kommet frem til mitt resultat i påskefotokonkurransen.

Nå har jeg sett og tenkt, tenkt og sett og har kommet frem til mitt resultat i påskefotokonkurransen. Juryens kommentarer på bilder. Vibeke Seldal Kristiansen Nå har jeg sett og tenkt, tenkt og sett og har kommet frem til mitt resultat i påskefotokonkurransen. tredje plass 8 poeng: Dette synes jeg var

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

Gratulerer med 20 års jubileet Region Sør

Gratulerer med 20 års jubileet Region Sør Gratulerer med 20 års jubileet Region Sør «Det var en gang en som bygde en campingbil» Slik startet dette eventyret som i dag heter Norsk Bobilforening. Det er i år 30 år siden foreningen ble stiftet.

Detaljer

Smidighetstrening/Uttøying

Smidighetstrening/Uttøying Øvelsesutvalg LITT OM ØVELSENE Samtidig som bevegelighet kanskje er et av de viktigste momentene i håndball, er det kanskje også det momentet som det syndes mest mot. Vi er generelt alt for lite flinke

Detaljer

Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg. Roman

Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg. Roman Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg Roman Om forfatteren: Runo Isaksen (f. 1968) er oppvokst i Lyngen (Troms) og Stavanger, nå bosatt ved Bergen. Han har tidligere utgitt fem romaner: Åpen bok (1997),

Detaljer

RHODODENDRONTURISME I TIROL Av Ole Jonny Larsen

RHODODENDRONTURISME I TIROL Av Ole Jonny Larsen RHODODENDRONTURISME I TIROL Av Ole Jonny Larsen Rhododendron ferrugineum på ca 2050 m i Stubeital, Tirol. Etter mange år med Syden-turer fant kona og jeg i år ut at vi ville gjøre noe annet i ferien. Valget

Detaljer

Rekonstruksjon av silkestoff funnet i Oseberggraven. Stoff 3

Rekonstruksjon av silkestoff funnet i Oseberggraven. Stoff 3 Rekonstruksjon av silkestoff funnet i Oseberggraven. Stoff 3 Åse Eriksen januar 2015 Fragment 30, 26h, 36, 38, 77 og 12L1 er brukt i forsøket, egne foto og Sofie Kraft sine tegninger. Silken i Osebergfunnet

Detaljer

Årsberetning 2015-2016

Årsberetning 2015-2016 Årsberetning 2015-2016 Følgende årsberetning legges fram til godkjenning på generalforsamlingen 11. mai 2016 Styret Styret har bestått av følgende personer: Stig Koteng Leder St. Olavs Hospital HF Rolf

Detaljer

Status for rasen i 2009:

Status for rasen i 2009: Avl og oppdrett Status for rasen i 2009 (presentert på oppdretterseminar i NAMK den 13.06.2009) Fødselstall for rasen er hentet fra DogWeb i perioden 1. januar 2008 til 10. juni 2009. (NB! Statistikkene

Detaljer

Referat fra Starum 20.- 21. april 2013: Utforming av Norsk Lundehund Klubbs nye avlsstrategi. Ingvild Svorkmo Espelien, Hanna Gautun og Turid Helfjord

Referat fra Starum 20.- 21. april 2013: Utforming av Norsk Lundehund Klubbs nye avlsstrategi. Ingvild Svorkmo Espelien, Hanna Gautun og Turid Helfjord Referat fra Starum 20.- 21. april 2013: Utforming av Norsk Lundehund Klubbs nye avlsstrategi Ingvild Svorkmo Espelien, Hanna Gautun og Turid Helfjord Introduksjon Norsk Lundehund Klubb (NLK) startet i

Detaljer

Lykke til med I.andsmøtet.

Lykke til med I.andsmøtet. NORD-TRØNDELAG DØVEFORENING VELKOMMEN TIL STJØRDAL Jeg er svært glad for å få ønske Norges Døveforbunds landsmøte 1982 velkommen tii Stjørdal. Stjørdal er et kommunikasjonsmessig knutepunkt både i midt-norsk

Detaljer

Årsmøteinnkalling BMW CCN Avdeling Trøndelag 2013

Årsmøteinnkalling BMW CCN Avdeling Trøndelag 2013 Årsmøteinnkalling BMW CCN Avdeling Trøndelag 2013 Lørdag 16. februar klokken 16.00 19.00 Sted: Alfred Hess`s veg 2B, Trondheim Etter møtet vil det være muligheter for å kjøpe mat og drikke. Sosiale aktiviteter

Detaljer

DUEVENNEN ORGAN FOR NORGES RASEDUEFORBUND

DUEVENNEN ORGAN FOR NORGES RASEDUEFORBUND DUEVENNEN ORGAN FOR NORGES RASEDUEFORBUND Nr. 3-2013 74. årgang Duevennen 3-2013 1 NRF lokalforeninger Aust-Agder Rasedueforening Formann Kenneth Knutsen Kirkevn. 65, 4817 His Tlf. 402 96 948 E-post: kurtjohandalen@gmail.no

Detaljer

Demodikose (hårsekkmidd) hos hund av Dr Babette Baddaky Taugbøl

Demodikose (hårsekkmidd) hos hund av Dr Babette Baddaky Taugbøl Demodikose (hårsekkmidd) hos hund av Dr Babette Baddaky Taugbøl Det er parasitten Demodex canis som formerer seg og fører til sykdommen demodikose eller hårsekkmidd. Demodex midden lever i hårsekkene og

Detaljer

GROSSER MÜNSTERLÄNDER

GROSSER MÜNSTERLÄNDER Gruppe: 7 FCI rasenr: 118 FCI dato: 24.06.1987 NKK dato: 30.04.1998 GROSSER MÜNSTERLÄNDER Nordisk Kennel Union Dansk Kennel Klub Hundaræktarfélag Ìslands Norsk Kennel Klub Svenska Kennelklubben Suomen

Detaljer

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Glassbarna Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: Kristina Ohlsson (f. 1979) omtales som Sveriges nye barnebokforfatter, og sammenliknes med Maria Gripe. Glassbarna er hennes første

Detaljer

Referat fra styremøte 4/2014-2015 i Arna Rotary Klubb 17. november 2014

Referat fra styremøte 4/2014-2015 i Arna Rotary Klubb 17. november 2014 Referat fra styremøte 4/2014-2015 i Arna Rotary Klubb 17. november 2014 Sted: Arna Idrettspark Tid: Mandag 17.11 2014 kl 17:45-19:00 Tilstede: Fravær: Referent: Hallvard, Sveinung, Britt S.I, Bjørn Ove

Detaljer