ORGAN FOR NORGES RASEDUEFORBUND

Transkript

1 ORGAN FOR NORGES RASEDUEFORBUND Nr årgang Duevennen

2 NRFs lokalforeninger Aust-Agder Rasedueforening Formann Kenneth Knutsen Kirkevn His tlf Bergen Praktdueforening Formann Per Nielsen, Linhaugen 12, 5357 Fjell tlf , mobil E-post: Buskerud Rase & Flyvedueforening Kontaktperson: Jan Erik Andersen Strømshaug gt Hokksund Tlf E-post: janeri-2@online.no Haugesund Rasedueforening Formann Jan Oksnes, Stordalsveien Haugesund Tlf E-post: jan.oksnes@gmail.com Rasedueforeningen Bergen Formann Jan Bødtker, Hordnesveien 277, 5244 Fana Tlf Mobil E-post: janboedtker@c2i.net Stavanger og Jæren Rasedueforening Formann Terje Ree, Øygardsholen Undheim Tlf Mobil terje.ree@c2i.net Østfold Rasedueforening Formann Bjørn Carlo Andersen Lundeheim Allé 4, 1636 Gamle Fredrikstad Mobil Vestfold og Telemark Rasedueforening Kontaktperson: André Lea, Raveien 441, 3239 Sandefjord E-post: andre@rolenda.no tor.maland@sandefjordbredband.net Tegning av abonnement og bestilling av annonser: NRF v/arthur Kallevik Kvevegen 17, 5517 Haugesund Konto: Org. nr: Utenlandske abonnenter innbetaler til internasjonalt kontonummer (IBAN) No i DNB NOR BANK ASA BIC (SWIFT-ADRESSE): DNBANOKKXXX Innhold: Kinesere fra Hennie Schwarz side 5 Europautstillingen i Nitra side 10 Mine inntrykk fra Nitra side 12 Aase og Arne Dahl på norgestur side 14 Sykdomsforebygging side 15 Norsk Tomler-treff på Avaldsnes side 18 Modena på Halsnøy side 20 Duevennen side 25 Styremøte i NRF side 26 Jubilantar side 28 Diverse side 28 Annonser Side 29 Forsiden: Sach. vingedue, svart. Foto: Akvarell av M. Holdenried, 1987 Stoff til Duevennen nr må være tilsendt redaktør innen 1. januar E-post: jo-eljer@online.no Annonsepriser: 1/4-side pr. år kr. 1125,- 1/2-side pr. år kr. 1500,- 1/1-side pr. år kr. 2250,- 1/4-side pr. gang kr. 225,- 1/2-side pr. gang kr. 375,- 1/1-side pr. gang kr. 750,- Rubrikkannonse opp til 20 ord er gratis. Duevennen

3 Norsk Rasedueforbund God jul Formann: Viseformann: Kasserer: Sekretær: Redaktør: Johan Ebeltoft Madlavegen Stavanger Tlf Mob Kåre John Larsen Hop 5307 Ask Tlf Arthur Kallevik Kvevegen Haugesund Tlf Mob Jørgen Eljervik 5596 Markhus Mob Jørgen Eljervik og et godt nytt år ønskes alle duevenner Hilsen Styret Dommerringens styre: Formann: Yngve Øvstedal Njordsgt Haugesund Tlf Mob yngve.ovstedal@gmail.com Duevennen

4 Avlsråd norske dueraser: Formann Magne Sætersdal Kringlebotn Nesttun Spesialklubber : Norsk Tomler Klubb Formann Svein Harald Vikse Eidsbakkane Sand sharviks@online.no Spesialklubben for Bergens Tomler Formann Magne Sætersdal Kringlebotn Nesttun magne.setersdal@skogoglandskap.no Norsk Petent klubb Formann Robin Arnesen Svaneveien Rolvsøy Dansk Tomler Klubb Formann Bjørn Kjetil Guldbrandsen Vollerheia Rykene bekay@operamail.no Kinesere. Illustrasjon fra Norsk Hønsedueklubb Formann Odd Helge Vågen Alvanutveien Aksdal International kontakt Jan Heldal Dyngelandsveien 111B 5226 Nesttun jan.heldal@broadpark.no Kinesere. Akvarell fra Duevennen

5 KINESERE FRA HENNIE SCHWARZ ER BLANT VERDENS BESTE Artikkel i Geflügel-Börse nr. 3/2010. Det er skrevet mye om Kineserens historie, men dette blir dokumentert i boka Chinesertauben im Wandel der Zeit fra 2009 av Theo Schneider. Vi vet i dag bl.a. fra Gustav Prütz (1886) at navnet stammer fra en fransk duehandler som ville introdusere sine eksotiske duer til folk flest. At den fortsatt omtales som Kineser, er forunderlig. Billedgjengivelsen i Prütz s vakre bok, formidler en forståelse av rasen som i begynnelsen hadde et nært slektskap til Nordafrikansk Mefikk. Det var ikke snakk om flipper, brystpute eller lårdusker, dette ble først fremavlet flere tiår senere. Teorien er at disse ikke er annet enn en videreutvikling av mefikkkrysset som alltid har vært mefikkens spesielle struktur, blir forsterket ved den tidligere nevnte billedgjengivelse. Nesten 30 år senere kom den berømte boka Die Möwchentauben av Paul Trübenbach. Her omtales duer med en vesentlig yppigere struktur og i tillegg starten på lårdusker og flipper. Andre forfattere har dokumentert utviklingen av Kineseren, bl.a. C.A.M. Spruijt i sin bok De structuurduiven (1931. Framskrittene i avl av Kinesere, ble ødelagt i 2. verdenskrig hvor dueoppdrett som sådan ble lagt ned. Oppdrett av Kinesere tok seg forbausende snart opp og snart ble skikkelige kolleksjoner fremvist. Et virkelig dytt fremover fikk rasen da skandinaviske Kinesere ble importert (til Tyskland) og nye, hittil ukjente fargeslag ble utstilt. Forskjellige oppdrettere forbedret rasen på forskjellig vis og moderniserte Kineseravlen, som for eksempel de hollandske oppdretterne van Gelden og Pakker. En ny generasjon oppdrettere utstilte deretter Kinesere med en hittil uant fjærkvalitet. Oppdretterne Beouwer, Dijkers og Maas ble internasjonalt kjent for sine Kinesere. I datidens krav fikserte man ikke bare på fjærkvalitet, men også på en avstemt due mht figur, god fjærlengde og bredde, slik at rasens helthetsinntrykk fikk en ny dimensjon og en ny æra startet. Kineseren er en middels stor rase med bredt bryst og riktig kort figur med kroppsfylde og i tillegg bidrar en dyp holdning vesentlig til dette. Rygglinjen er fallende ved at halen fortsetter i forlengelsen av denne. Halen er kort, smal og godt lukket. Nedre kant av vingen blir nesten båret vannrett (langs golvet) slik at vingen ligger tydelig på halen. Sett ovenfra, fremviser en rasetypisk Kineser en tydelig kileform og dette sees også når vi betrakter den lukkede vingen fra siden. Befjæringen av bryst, buk og bein skal være rik og fyldig (myk). Når duen står i ro, skal fjærene berøre golvet. Duens dype holdning samt fjærkvalitet og fylde, gjør at man sett forfra, ikke kan se under duen. Lårduskenes størrelse gjør at størstedelen av beinplasseringen samt tær, er innhyllet (av fjær). Duevennen

6 Kineser,rødvinget 1,0 96p. Eier: Thor Svendsbø, HRF. Foto: Jørgen Sagt på en annen måte, er helhetsinntrykket beskrevet som en fjærball hvor det delvis stikker frem seks tær og således beskriver en moderne Kineser. En god Kineser fremviser et bredt bryst og brede skuldre i kombinasjon med en kort figur og kort lengde. Selvsagt hører det til et kort brystbein (fire til fem centimeter) også når dette ikke oppnås avlsmessig man avler også med Kinesere med noe lengre brystbein. Når det avles på slike duer, vil dette vise seg i avkom med lengre figur, noe som igjen tilsier en viss forsiktighet (ved bruk i avlen). Det er ikke lett å få fatt i svært korte og brede duer og de forekommer heller ikke i alle fargeslag slik at hvis disse ikke er tilgjengelig, kan man bruke duer som er noe lengre enn først ønsket. Det kan også være at lengde på figur forårsakes av (for) lange fjær, noe som kun kan utlignes ved bredere bryst. Kinesere med en noe mer akseptabel fjærlengde trenger vi likevel i avlen, da disse bevirker en utvikling av figur og fjærlengde. En seleksjon som kun tar hensyn til figur, er ikke uten følger da man på denne måten har tendens til å velge duer med for korte fjær og dermed miste størrelse på fjærstrukturen. Halsen skal i motsetning til beina, være middellang en selvmotsigelse m.a.o. korte bein og lang hals. Men så står det i standarden, noe som er vanskelig å få til i virkeligheten. På hvilken måte kan Kineseren få en lengst mulig hals? For det første at øvre del av fjærputen ønskes lengre og for det andre at den såkalte knekk (lett bøying) i halsen gjør seg gjeldende. Denne knekken er stadig vekk en skattet egenskap. Min Duevennen

7 erfaring tilsier at duer med noe korte fjær viser knekket tydeligere enn duer med lange fjær, m.a.o. at den høyde halsen virkelig vises, da denne effekten svekkes ved myke og fyldig befjæring. Over- og underputen er rikt befjæret og fremviser den fulle fjærstrukturen. Overputen er svært iøynefallende når det gjelder fjærdrakten da det her dreier seg om fjær som vokser i motsatt retning av den naturlige (retning). Hos alle andre dueraser vokser fjærene nedover, mens hos Kineserne vokser den oppover. I begynnelsen av brystbenet finnes den såkalte delingslinjen som går fra vingeknok til vingeknok. Delingslinjen (skillelinjen) skal være rett og samtidig lukket slik at det kun er synlig en fin hudstrek ikke enkelt å etterkomme, når man tenker på at det her ikke finnes lukkede fjærområder. Overputen skal være så stor som mulig. For å oppnå bred og full virkning, skal fjærene ikke bare være oppadrettet, men også rettet sideveis. Denne forstørrelseseffekten sees også til en viss grad i underputen. Det sies ofte at Kineseren ligger i en muskel. Når man snur duen, ser man at fjærene på fjærputen rager over vingene og dekker vingebuen. Fjærene i puten skal være så fyldige som mulig - lange og brede fjær er derfor et avlsmål. Å oppgi dette i centimeter er vanskelig, men fjærlengden bør være omkring fire centimeter. Fjærene skal være myke/dunaktige i fjærskaftet. I en god overpute ser man at fjærene dekker over hverandre og er strittende oppbygd. Når duen står i ro, rekker fjærfylden inn i flippene. Underputen rekker til lårduskene og inngår i resten av buken som del av underbefjæringen. En god skillelinje blir ikke bare verdsatt ved bedømmelsen, men også i avlen. Dette er ikke uten grunn, da det her ofte opptrer feil og ved etablering av en god avlsstamme av Kinesere, skal man være svært påpasselig i denne sammenheng. En skjev skillelinje forekommer oftest, men også korte og loddrette delelinjer i den øvre delen av fjærputen kan sees, noe som egentlig er en grov feil. Fjær som vokser i feil retning i overputen finnes også og i så fall mest på venstre siden av duen. Ved en håndkontroll, kan dette sjekkes på følgende måte: Når man for eksempel berører fjærene (dunene) i overputen, kan det kjennes en fortykning på øvre del av venstre side. Dersom dette er tilfelle, løfter man overputen opp og vil da kunne oppdage fjær som vokser sideveis og til og med enkelte fjær som vokser nedover. Flippene springer ut fra den øvre del av fjærputen i en flott, avrundet form på begge sider av bakhodet og går deretter over i en utpreget krage/manke. Kragen omslutter således hele hodet. Kragens fjær rekker ca. opp til øynene, litt kortere er bedre da det ellers kan forekomme at kragefjærene berører øynene og dermed irriterer disse. Dette bør ikke tolereres og mellom hodet og kragen skal det være noe luft (plass). Noen få feilvokste fjær for eksempel oppadvoksende fjær i kragen får ikke forstyrre, da disse nok kan fjernes til en utstilling. Det forekommer også at den bakre del av kragen vokser sammen og således former en rundkappe, en tendens som oppdretteren ugjerne vil se. Lårduskene er egentlig fjærbunter som befinner seg foran og ved siden av lå- Duevennen

8 rene og som vokser motsatt av normal retning. Når lårduskene er velutviklet, tildekker de mellomrommet mellom beina slik at dette blir tett. I dag er det ofte slik at mange lårdusker tildekkes av fjær i den nederste del av fjærputen slik at det ser ut som om lårduskene mangler. Ved en håndkontroll dukker så disse frem. Kineserens spesielle fjærstruktur påvirker også forandringer i andre deler av duens fjærstruktur. I halefjærene kan det oppstå spaltede, smale styrefjær samt en løs haleoppbygging. Avlsmålet er den korte og lukkede hale med brede styrefjær da det ellers kan fremkomme sprikefjær. Kineserens hode har full og kraftig panne. Pannen og nebblinjen dannes av en gjennomgående linje. Også bakhodet og toppen av hodet skal være kraftig, men hunnene er noe finere utformet. Kineserens øyne er ganske store. Fargen er en livlig oransje til rødt med små, svarte pupiller. Hvite ensfargede, vingede og halede har svarte øyne. Ved alle fargeslag tilstrebes lyse øyenrender rødlige øyenrender ser ikke bra ut. Øyenrendene er fint utformet, ikke grove eller brede. Nebbet bør ikke være grovt og langt. Knapt middellangt er ønskelig, men nebbet må være så langt at de kan mate egne unger. Nebbfarge i overensstemmelse med duens fjærfarge. Kineseren er en rase med en rikholdig fargepalett inndelt i ensfargede, ternede og båndet, tigret, vingede, fargehalede og hvitvingede. Oppdrettsstadiet til de forskjellige tegningsvariantene er ikke identisk. Grunnen er at mange farger er forholdsvis enkle å avle slik at oppdretteren kan konsentrere seg om forbedring av strukturen. Ved tegnede varianter blir dette naturligvis annerledes. Problemet er ofte at en flott tegnet Kineser også står tilbake mht viktige rasekjennetegn samt en noe lang figur, for lange bein og en ikke fullgod struktur. Derfor kan ikke de forskjellige fargeslagene bli likt behandlet, men vi trenger å ta hensyn til avlsstadiet dersom vi ønsker å oppdrette tegnede Kinesere. I januar 2008 ble det avholdt Europautstilling for Kinesere i Herford, hvor man kunne studere avlsstadiet til den enkelte tegningsvariant innen rasen. Det var utstillere fra Tyskland, Danmark, Sverige, Norge, Belgia, Frankrike, Holland, England, Østerrike og Sveits. De hvite Kineserne var av god kvalitet, men bør forbedres mht høy krage og noe mer fyldige øvre og nedre fjærputer samt noe kraftigere figur. I svart ble det vist meget skjønne dyr mht struktur, men de bør ikke bli lengre i figuren. I rødt og gult ble det vist nydelige Kinesere at disse kunne forbedres mht figur og struktur samt noe dypere farge, ligger i sakens natur. I blå, blåfahl og ternede varianter så man enorm struktur inklusiv krage, ikke minst ga de ternede duene fra Per Alfred Nilsson fra Sverige et godt inntrykk, noe som også gjelder duene fra denne forfatteren (Hennie Schwarz). Rød- og gulfahlede viste tidligere ofte frem smale dyr noe som nå er kraftig forandret. Dagens rød- og gulfahlede er kraftigere, bredere og kortere enn tidligere duer og med vesentlig bedre struktur. De tigrede blir stadig bedre typemessig. De hvitvingede innga et forbilledlig inntrykk i dag gjelder det å Duevennen

9 forbedre det som mangler i strukturen. Fargemessig er de blitt mer intensive. Også de grimete var blitt vakrere og bredere i figuren. De svarte ensfargede fremstår her i første linje og viser en mettet, svart farge. De skjoldtegnede Kineserne som tidligere ble utstilt av og til, ser ut til å ha overvunnet sine vanskeligheter til en viss grad. Figuren kan ytterligere forbedres, men man ser atter kraftigere typer (figurer), men en vanskelig tegning hindrer utviklingen. De skjoldtegnede er ganske enkelt en variant for utholdende oppdrettere. De fargehalede ble utstilt i svart, rødt, gult, blått og blåfahl og viste en generell (god) kvalitet. Ønskene er som ved de hvite ensfargede det ønskes en kraftigere, bredere og fyldigere struktur. Hvilke problemer og feil møter oss på utstillingen? Det er hovedsaklig lange og smale duer, men også duer med for høy stand (holdning) og en kortfjæret struktur. Ofte sees en kort eller åpen delelinje (skillelinje) eller at brystbeinet kan sees (i så fall er fjærputen for tynn). Også fordelingen av fjærputen samt skjevt voksende fjær, forekommer. For lavtsittende krager, rundkapper, dårlige halsog nakkebefjæring forårsaker mange problemer. I tillegg ødelegges inntrykket av smale hoder, rette og for uregelmessige øyenrender og for store nebbvorter. En rosettliknende befjæring på skuldrene kan pyntes til utstilling, men uten at dette blir synlig. Blomsterbuketter tolereres ikke lenger, kun enkelte vridde og myke fjær. For stor overstruktur (fjærpute), betraktes som en stor feil. Kineser,gulvinget 1,0 93p. Eier: Thor Svendsbø, HRF. Foto: Jørgen De smale, oppdelte og oppadstående styrefjær i halen samt en svak haleoppbygging, ødelegger helhetsinntrykket likeledes manglende lårfjær. Men bli ikke motløs av denne opplistingen dersom du interesserer deg for Kinesere da det finnes flotte eksemplarer av rasen og førsteklasses oppdrett. Med hjelp av rasemessige, gode dyr i hovedfargene, kan de andre fargeslagene bli forbedret. Til slutt må det ikke glemmes at oppdrett av Kinesere gir mye glede da det gjelder en svært dekorativ og fortrolig due som passer svært godt på sitt avkom. Hennie Schwarz. Artikkelen er oversatt, forkortet og tilpasset norske forhold av Arthur Kallevik. Duevennen

10 Eoropautstillingen i Nitra, Slovakia november 2009 Turen gikk først til Wien med fly. Benyttet her anledningen til å beskue byens mange vakre og majestetiske byggverk. Klassisk konsert på Schönbrunner Slott var også en stor og magisk opplevelse. Med leiebil over til Nitra tok det berre ca 2,5 time. Utstillingen var fordelt på 12 små og mellomstore haller. Lørdagen var tydeligvis den store besøksdagen med til dels trengsel og køgåing mellom hallene. Lysforholdene i noen av hallene var heller dårlige. Har kanskje noe med alderen å gjøre, men når 80% av de besøkende er fra 50 år og oppover så har det en del å si. Det same gjelder også for de som er dommere. Rundt 7500 utstillte duer er litt nedtur når man har vært på de store Tyske utstillingene. Kvaliteten var nok også litt skuffende i rasene som jeg kjenner best til. Men for all del, det var nok å se på i løpet av 2 dager. Øst Europerene har nok litt andre interesser for raser enn det vi har i Norge. Spesielt de mange tomler og roller rasene var facinerende. Her foregikk en god del kjøp og salg blant personer fra det østlige Europa. Språket var ikke til å forstå men det var mye peking, fakter og fingrer i lufta for å illustrere pris. Formduer var den tredje største gruppen med 1535 duer. Mährisk strasser den største rasen her med 251 utstillte. Ikke så unaturlig siden det er en Tjekkisk/Slovakisk rase. Ellers 157 Luch og Tysk skjønnhetsbrevdue 120 som de mest tallrike. 196 vorteduer med 85 Carrier på rekke og rad var facinerende. Tjekkisk trommedue, blå. Foto: Terje Ree I hønseduer var det 821 duer med 367 King som den dominerende rasen. Stor kontrast til berre 91 Eng. Modena. Kropperter og pustere med 1720 duer som den nest største gruppen. Hele 442 Engelsk Kroppert og dermed den mest tallrike rasen på utstillingen blant duene. Deretter fulgte Slovakisk og Tjekkiske kropperter med rundt 200 i hver rase. 76 Verkhertflügel kropperter i alle fire farger var et fint syn. Kun 354 fargeduer indikerer nok at fargeduer ikke lenger har oppdrettere i den utstrekning det en gang var. Overraskende at gimpel var den største rasen med 53 duer og Böhmisk vingedue, med og og uten sokker, som nr. 2 med totalt 44 duer. 119 trommeduer var skuffende for undertegnede sitt vedkomende både i antall og kvalitet. Dette var også den min- Duevennen

11 Damasener. Foto: Terje Ree ste gruppen. Tjekkisk trommedue var naturligvis med tanke på utstillingens beliggenhet mest tallrik med 41 utstillte. Dernest 30 Arabiske der ingen kunne måle seg med vinneren til Jan Helge Havsø på Sola. Ellers noen ganske få eksemplarer i Bokharer, Tysk dobbelkappet, Tysk nebbdusk, Bernburger, Dresdener, Harzburger og Frankiske. 473 strukturduer der påfuglduer dominerte med 147 stk. Gode dyr i hvite, sorte og blå med god balanse, kropp og hale. 82 parykker på nivå som hos oss. 39 kinesere kunne ikke matsje den kvalitet vi har i Norge for tiden. Mefikker er heller ikke særlig utbredt i denne regionen. 200 utstillt i denne gruppen der blant annet Antwerpensmerle var helt fraværende. Dominerende i antall var Orientalsk mefikk i satinetter og blondinetter. Til slutt kom tomlere, den aller største gruppen utstillte duer var fordelt Hollandsk ballong, blå. Foto: Terje Ree på hele 129 raser. Mange nye fremmende og sjeldne raser var å se. Særlig de små positur tomlerene er sjarmerende med Sibirsk positur tomler som den mest eksotiske i mine øyne. Terje Ree Duevennen

12 Mine inntrykk fra S.D.F.s nationalutstilling 2010 Først vil jeg takke for gleden av igjen å treffe alle våre svenske venner, samt æren av igjen å dømme deres duer. Skal herved gå igjennom de jeg dømte, samt gi noen helhetsinntrykk. Gøteborg Tomlerne har de siste år gått klart framover, spesielt i de sorte, de har nå fått både strekk i hals, og eleganse, samt at øynene nå snart er perfekt på en del. Hodet og kappen er også blitt meget gode. Her er denne fargen nå i særklasse best i rasen. Og når Erland Allansson fikk 97 på en eldre han, så sier dette mye. Også hannen i buret etter var meget god, men den var litt bred i halen. De gule mangler fortsatt noe i elleganse og i øynene, men håper de også kommer etter. De stålgrå varierer for mye i farge og tegning etter min mening, så her har dere noe å gjøre. Lennart Alm viste fram en meget god eldre han som fikk 95, den mener jeg har den rette farge og tegning. De hvite mener jeg å ha dømt bedre tidligere, men noen lovende ganske unge dyr fra Erland, har sikkert utviklingsmuligheter. I Svenske Kråsdue har fortsatt Clas Jansson de klart beste dyr. Hans røde utmerker seg helt klart. De har hode og kappe, samt farge og tegning som gjør at duene fra ham ligger klart forran de øvrige fargene i kvalitet, 3 med 96 poeng, og hadde ikke den beste hatt en liten antydning kantvinge, hadde det vært 97. De 2 rødbåndede ligner nok mest på standardbildet i type, men de hadde sine øvrige mangler. Dette er muligens den rette type slik de er ønsket, om en Gøteborgtumler, svart, 1,0, 97 p. Eier: Erlend Allandson. Foto: Sten Jønson litt større, slik at her han oppdretterne en jobb å gjøre for hvilken type som bør utvikles i fremtiden. (Hørte nemlig noen røster om dette). De blå har store mangler i farge og tegning, og er heller ikke gode i hode og kappe. De sorte har også flere mangler som jeg nevnte på kortene, ikke minst var de stort sett store. De sortvingede Kobbergimplene hadde flere gode dyr, og Per -Erik Larsson fikk fortjent 97 på en eldre han. Noen ønsket jeg litt bedre kobbefarge på, ikke minst under buk og i kile, mens grønnglansen var stort sett god. De blåvingede og 1 blåhamret fra Sten Jønson, var også meget gode i disse vanskelige variantene. En gang blått igjen på den hamrede, og det skal bli interresant å se. Har selv laget denne varianten i gull, så det er bare snakk om tålmodighet. Blå Thyringer vingeduer fra Per-Erik Duevennen

13 Koppergimpel, sortvinget, 1,0 97 p. Eier: Erlend Allandson. hadde god tegning og farge, men kunne ønsket dem noe kraftigere i figuren. Pass også på rygglukningen, den skal være godt lukket. Blandt trommerne kunne Bernburgerne fra Ossian Siegmund vært noe fastere i kappen, samt noe kraftigere i figur, den beste på 94. Men hvorfor stille ut en han fra 2005 med 2 farger på øynene? Bucharerne fra Faik Hadzimuratovic hadde en sort som best på 95. Den var ganske god, men ønskes noe kraftigere i figuren på dem alle. Også kappen ønskes noe fastere, og litt bedre nebbdusker, samt kraftigere i sokkene. Dette gjeldt alle fargeduene. Det som forøvrig gledet mag var at den Svenske Tumlet er i framgang siden sist jeg så dem. Den nærmest fantastiske Bloninetthuen fra Lars Sjøstedt, som ble Best in Schow, de mange gode dyrene blandt puster/kroppertene. Og ikke å forglemme Per-Alfred sine Kinesere. Men jeg hadde ventet de beste Romerne noe bedre, håper de kommer tilbake i bedre kvalitet neste gang. Arrangementet var jo meget vellykket med all publikum, og det er å håpe at dette gir nye medlemmer til vår kjære hobby. Så til slutt takk for all gjestfrihet vi ble vist, og oppvarting forøvrig. Bjørn Carlo Andersen. Duevennen

14 Aase og Arne Dahl på norgestur Arne Dahl og undertegnede (hans kone Aase) har været på en kombineret ferie og duetur rundt i det sydlige Norge. Vi har besøgt mange søde og rigtig rare mennesker og blev alle steder rigtig flot modtaget og flot beværtet. Tusind tak til jer alle, også for overnatningerne. Arne fik også set mange smerler hos vore norske duevenner og andre raceduer bl.a. kinesere og tyske kappede og bucharer hos Terje Ree, som vi besøgte først. Terje kørte med os op til Aastein Aase, hvor vi så smerler og eng. modenaer. Herefter gik turen op over til Haugesund i flot sensommervejr. Her havde vi et også et dejligt ophold, hvor vi ud over at se Yngvars smerler også var på en dejlig udflugt til nogle øer helt ude vestpå. Arne var med Yngvar i deres klubhus hvor han hilste på Jan Oksner og andre duevenner. Så gik turen igen nordpå i det flotte landskab op i nærheden af Bergen, og vi gik en tur i Fanas flotte park og så vandfald, og også overværede, at der kom mange menneske til kirken iført flotte nationaldragter, sikkert til et bryllup. Næste dueven vi besøgte var Jan Bødtker. Her var afrikanske mæfikker og andre på slaget. Efter vores ophold på en campingplads kørte vi videre mod nordøst igen igennem fantastiske landskaber og Europas længste tunnel (en flot oplevelse med de farvede lys inde i midten.) Herefter kørte vi igennem Hemsedal, hvor vi så de gamle sæterhytter. Vores tur førte os også igennem de for danske populære skisportssteder Telemarken og Vrådal. Smerle. Dun 0,1 97p Opdræt Arne Dahl Foto: Duus. Vores sidste ophold var hos Paul Jensen i Rykene, også her var det smerler og danske tumlinger og turbits, som skulle beses. Pauls søn Paul Øjvind deltog i diskussionerne om duerne. Det samme gjorde Jon Fløjstad, og hvis smerler Arne var henne og se sammen med Paul. Tusind tak for alt til vore norske duevenner, nu håber vi bare, at vi får mulighed for at gøre gengæld. Arne og Aase Duevennen

15 Sykdomsforebygging og medisinering i dueslaget Artikkelen ble publisert i danske Raceduen nr. 1 i Som raseduemann og dyrlege har jeg en naturlig interesse for duesykdommer og medisinering av duer. Jeg støter på uvitenhet og derav følgende feilmedisinering når jeg snakker med duefolk om sykdomsproblemer og medisin. Jeg håper, at denne artikkelen kan avhjelpe noen av de verste misforståelser. Generelt gjelder selvfølgelig at forebyggende er bedre enn helbredelse samt at medisin, med få unntagelser, kun skal gis til syke duer og så vidt mulig, etter at en dyrlege har stilt en presis diagnose. Forebyggelse uten medisin Dersom man skal oppstille noen få, enkle regler for hvordan man best forebygger sykdommer uten medisin, kunne det se ut som følger: - Unngå overfylte og dårlig ventilerte slag (500 gr due har bruk for minst ¼ - ½ m2 og ¼-1/2 m3 luftrum) - Daglig utskifting av drikkevannet. - Hyppig rengjøring og regelmessig desinfeksjon av slaget. Sørg for at slag og reder er laget av et materiale som lett kan rengjøres; dette gjelder også volierer. - Bruk for av god kvalitet. - Regelmessig tildeling av vitaminer og mineraler. - Nye duer settes i karantene i 3 uker når de kommer til et nytt slag. - Årlig eller halvårlig undersøkelse av gjødningsprøve og eventuelt av kadavre etter behov. Forebyggelse med medisin Enkelte lidelser kan være vanskelige å forebygge uten bruk av medisin; dette gjelder for innvollsorm, hud- og fjærparasitter samt Gul knop. Hvis man erfaringsmessig vet at disse lidelser forekommer på slaget, kan det være aktuelt å forebygge dem medisinsk. Orm Duer infiseres av en rekke forskjellige arter av orm. I Danmark er det oftest rundorm (hårorm og spolorm) som gir problemer. Symptomene på infeksjon av orm varierer, men typisk ses løs avføring, avmagring, generell svekkelse og i sjeldne tilfeller manglende egglegging og tynnskallede egg. Dersom en due har innvollsorm, kan dette konstateres ved hjelp av en gjødningsprøve som undersøkes av dyrlege. Er man i tvil om det finnes orm på slaget, bør man få undersøkt en gjødningsprøve for å spare duene for unødig behandling. Ved slaktning kan man selv undersøke tarmen for tilstedeværelse av voksne orm; metoden er dog ikke 100% pålitelig. Ormekur er reseptpliktig og kan kun fås ved henvendelse til en dyrlege og mange dyrleger krever å få en gjødningsprøve undersøkt, før ormekuren kan utleveres. Ormekur bør i problembesetninger gis to ganger årlig, best ved avlssesongens begynnelse og ved avslutning. Det er en fordel å skifte mellom forskjellige preparater, slik at man hvert eller annen hvert år, bruker en ny type ormekur. Dette gjøres for å minske resistensutviklingen hos ormene. Ormekur gis i drikkevannet, di- Duevennen

16 rekte i nebbet på den enkelte due eller som injeksjon; oftest er det enklest å gi det i drikkevannet. Visse typer av ormemidler har også effekt på fjær- og hudparasitter. Dette er for eksempel tilfelle for Ivermectin. Ivermectin har ikke tidligere vært anvendt i særlig stor grad til duer, men finnes for. eks i Americas Anti-utøy/orm, et preparat som dryppes i nakken på den enkelte due og opptas herfra i hele kroppen. Visse typer ormekur påvirker fjærdannelsen og skal derfor ikke gis i felleperioden; dette gjelder spesielt stoffer av benzimidazolgruppen spør dyrlegen til råds om dette. Trådbunn i slag og voliere er for øvrig en meget effektiv måte å unngå spredning av orm på. Hud- og fjærparasitter Det finnes en hel rekke av parasitter i denne gruppen. De hyppigst forekommende under danske forhold er fjærmidd og lus. Som tidligere nevnt, kan Ivermectin benyttes. Andre effektive preparater er Vaponastrip, diverse utøy- og insektssprays samt permethrin pudder mot utøy. De tre sistnevnte bør anvendes løpende gjennom hele året. Ukentlige bad eventuelt tilsatt badesalt og hyppig rengjøring er også effektivt. Gul knop Gul knop forårsakes av en mikroskopisk parasitt en såkalt trichomonade. Parasitten er nesten umulig å unngå i dueslaget og langt de fleste slag har problemer med gul knop. Sykdommen forårsaker ofte et gulaktig belegg i halsen og medfører høy dødelighet. Gul knop rammer hyppigst unger som får smitten gjennom duemelken eller drikkevannet. Skal gul knop forebygges medisinsk, bør hele slaget behandles umiddelbart før avlssesongen innledes. Det er dessverre ikke spesielt mange effektive midler tilbake på markedet til behandling av gul knop. I Danmark anvendes metronidazol som finnes i Flagyl. Metronidazol kan i noen tilfelle gi problemer med befruktningen og bør derfor ikke overdoseres. Jeg anvender drikkevannsmedisinering i en dosis på 50 mg/ kg legemsvekt daglig i 4 dager. Man bør være oppmerksom på at etter gjeldende lovgivning må duer, som er behandlet med metronidazol, ikke anvendes til menneskeføde. Behandling kun ved sykdomsutbrudd Stort sett alle andre typer av lidelser enn de tre ovennevnte, skal ikke behandles med mindre det er konstatert sykdomsutbrudd. Årlige eller halvårlige kurer med Baytril eller andre typer antibiotika er det glade vanvidd og fremmer kun to ting: Resistensutvikling og medisinalvarefirmaenes inntjening. Det tjener derfor intet gavnlig formål å gi friske duer antibiotika. Jeg omtaler kort tre lidelser som mange forsøker å forebygge ved å gi medisin. For alle tre sykdommer gjelder det at man kun bør behandle ved utbrudd. Coccidier Coccidier kan til en hver tid finnes i stort sett alle friske duers tarmsystem. Coccidiene blir kun et problem i det øyeblikk duens imunforsvar svekkes, for eksempel som følge av stress på grunn av overfylte slag, utstilling eller sykdomsutbrudd. Hvis ikke duene er syke av coccidier, er det altså meningsløst å behandle da duene vil bli infisert igjen straks behandlingen er overstått. For øvrig tjener de naturlig forekommende coccidier i duens Duevennen

17 tarm et gavnlig formål, idet de er med til å utvikle duenes naturlige resistens mot sykdommen. Coccidier er etter min mening en overbehandlet sykdom i danske dueslag. Det er meget få danske slag hvor coccidier er et reelt problem. Coccidier kan konstateres ved hjelp av en gjødningsprøve; så er man i tvil om infeksjonspresset på slaget, bør man få undersøkt en gjødningsprøve. Paratyfus Paratyfus er vel nok med unntakelse av paramyxo den mest fryktede duesykdom, vi kjenner. Sykdommen forårsakes av en salmonellabakterie. Paratyfus kan vise seg på en rekke forskjellige måter som jeg ikke vil komme inn på her. Sykdommen er vanskelig å komme til livs da friske duer godt kan huse bakterien (friske smittebærere), og da den kan overføres med ville fugler og andre smådyr bl.a. rotter og mus. Smitte via foret forekommer likeledes. Paratyfus kan konstateres ved hjelp av en gjødningsprøve. Gjødningsprøven fra eventuelle nyinnkjøpte dyr kan sikre, at man ikke kjøper seg til sykdommen. Behandling mot paratyfus bør kun foretas ved utbrudd. Forkjølelse Forkjølelse kan forårsakes av en rekke forskjellige organismer både bakterier, virus o.a. Forkjølelse er i seg selv ikke det store problemet og duene bekjemper oftest lidelsen av seg selv. I alvorlige tilfelle kan forkjølelse bane vei for andre mer alvorlige lidelser fordi duenes immunforsvar er svekket. Hvorvidt en forkjølelse krever behandling, må avhenge av utbruddets karakter. Forkjølelse kan ikke forebygges medisinsk. Rischewer, stjernehale, rød. Foto: de Koster Gode råd når det gis medisin: Når det medisineres i dueslaget, skjer det oftest via drikkevannet. Mange former for medisin nedsetter duenes drikkelyst med opp til 50%, så skal duene ha fullt utbytte av medisinen, bør man gi dem mindre vann enn vanlig så man sikrer seg at de drikker opp. Når det gis medisin, bør man til enhver tid behandle med den av dyrlegen angitte dosis og i det angitte tidsrom. Skjærer man ned på dosis eller behandlingstid, har behandlingen ingen effekt og kan i verste fall være skadelig. Med mindre annet er nevnt, bør behandlede duer først spises etter 45 dager. Duer behandlet mot Gul knop med metronidazol, må aldri spises. Avslutningsvis vil jeg ennå en gang understreke viktigheten av god hygiene og lav belegningsgrad i sykdomsforebyggelsen. Tar man hensyn til disse to faktorer, kan våre duer spares for mye lidelse og medisinering. Anders Christiansen. Artikkelen er oversatt og bearbeidet av Arthur Kallevik. Duevennen

18 Norsk Tomler-treff på Avaldsnes En den harde kjerne av NT-oppdrettere. Foto: Jan H. Lørdag 18. September arrangerte Norsk Tomlerklubb treff på Henderson Airport Hotell i flyplasskrysset på Avaldsnes. Hotellet ligger ca. 7 km fra Haugesund sentrum. På dagsorden stod følgende: Gjennomgang av endringene som er gjort i standarden. Hvordan skal oppdretterne forholde seg til disse fremover? På oppfordring fra NTK styret hadde Jan Heldal påtatt seg å komme med forslag til oppjustering av standardbildet. Gjennomgang av ungdyr. Eventuelt. Deltagere på treffet var: Ole Kjell Løvås, Jan Oksnes, Yngve Øvstedal, Sigurd Haukås, Ådne Olsen, Trond Børseth, Jarl Undahl, Jan Heldal, Arthur Kallevik, Hans Petter Nernes, Rolf Tollaksen, Svein Harald Vikse og Gunnar Brandal. Formannen i NTK, Svein Harald Vikse ønsket velkommen til treffet. Han kunne blant annet fortelle at en oppdatert standard skulle være klar til LU i Østfold i februar På treffet ønsket NTK fokus på plassering og form på krone/rosetter, fotbe- Duevennen

19 fjæring og rygglukking. Disse punktene er noe forandret i den nye utgaven av standarden. Mange dyr står med noe lave rosetter og ønsket er at plasseringen kommer opp på høyde med øret. Korte, og ujevne sokker er nå til dels historie. Sokkene ønskes mellom 5 til 10 cm, og ikke kortere enn 5 cm. Lengden er målt fra midt under foten og utover. Rygglukking ser ut til å bli bedre, og oppdretterne er blitt mer oppmerksomme på problemet. Det ble foreslått at NT skulle bedømmes mest mulig i buret. Dette var det bare delvis enighet om. Erfarne dommere hevdet at mange detaljer må sjekkes med duen i hånden, og spesielt når duer skal sammenlignes på detaljer som øye, panne, nebb, rosetter, fjærkvalitet osv, er det helt nødvendig at duene håndteres. Det ble påpekt at det ville være ønskelig at den nye utgaven av standarden ble satt opp etter malen som blir brukt og anbefalt av EE. Jan Heldal hadde deretter et interessant foredrag om standardbildet til NT. Han viste utviklingen fra vel hundre år tilbake og frem til i dag. Flere hadde nok hatt interesse av å ta del i dette. Det gjelder å kjenne sin besøkelsestid og møte opp på treffene. Avaldsnes, 18. September Gunnar Brandal (Sekr. NTK) Duevennen

20 Modena på Halsnøy 2010 Igjen en flott helg på Halsnøy med god stemming, god mat og godt vær. Bedømmelsen av Modena var denne gangen lagt opp som et kombinert undervisnings-og gruppearbeid. Etter en kort gjennomgang av standarden startet bedømmelsen som var etter det amerikanske systemet med sammenligning og klassesystem. 10 deltagere utgjorde dommer-juryen som fungerte slik at det ble gitt plasseringer, og duen med de beste (laveste) plasseringene ble nummer en i klassen, nestbeste de nest laveste osv. Systemet har som fordeler at dommerne blir sterkt involvert og har mulighet for å få en god oversikt hva gjelder egen vurderingsevne i forhold til de andre i dommergruppen. Selvsagt er det nødvendig med god kjennskap til standard og detaljer i rasen for å kunne avgi en god vurdering. Det viste seg også snart at det var stor sprik i gruppen, og grunnene kan nok være flere. Dette var delvis forventet, og det viktigste var å få et engasjement og sterkere interesse for rasen. Denne gangen var hovedvekten lagt på følelse for type og mindre vekt ble lagt på andre detaljer. Det var likevel overraskende at punkter som underlinje og splittet vinge gikk hus forbi for mange. Underlinje har vært på agendaen på Halsnøy rundt regnet de siste 10 årene og vingeføring ble spesielt nevnt før bedømmelsen startet. Det endelige resultatet var slett ikke dårlig utgangspuntet tatt i betraktning, men rekkefølgen ville nok blitt adskillig mer konsekvent med en kyndig dommer. Eksempel på bedømmelse som viser spredningen og som gir grunn til ettertanke. Foto: Per Nielsen Formannen vår, Odd Helge, ble forespeilet en enkel oppgave som sekretær. Fasiten viste at han fikk seks timer med intens konsentrasjon og skrive-arbeid. Modenagruppen er Odd Helge stor takk skyldig. Spørsmålet er hvordan vi skal kunne utnytte den øvelsen og interessen som dette skapte på best mulig måte? Så vidt jeg kan se vil det aller beste være å få en god dommer som forklarer grundig hva han gjør og hvorfor. Willi Reichert fra Kansas har sagt seg villig til å besøke oss på Halsnøy i Willi er en meget erfaren oppdretter og dommer som er spesielt flink til å fortelle hvorfor og hvordan. Måten han håndterer duene på er også et eksempel til etterfølgelse. Jeg har foreslått for styret i Hønsedueklubben at Willi Reichert inviteres under forutsetning at han selv står for transporten til og fra Norge, og at klubben dekker utgiftene på Halsnøy. En forutset- Duevennen