Belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i byområdene. Avtale om tildeling for i Tromsø.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i byområdene. Avtale om tildeling for i Tromsø."

Transkript

1 Belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i byområdene Avtale om tildeling for i Tromsø Årsrapport februar

2 Innholdsfortegnelse 1. Sammendrag Overordnet om status for byområdet Tromsø Byutredning Tromsøs utfordring Bedre kunnskap om muligheter for å nå nullvekstmålet Rapport for tiltak satt i verk underbelønningsordningen for Tromsø i Fysiske tiltak Driftstiltak Oppfølging av mål for belønningsavtalen Endring i personbiltrafikk i perioden 2014 til Antall påstigende busspassasjerer Reisetid for bussreiser for de fem største rutene i Sykkelbruk i perioden 2013 til Registrering av gående i perioden 2013 til Forsinkelser i henhold til handlingsplan Revidering av tiltaksplan i henhold til avtalens pkt Oversikt over anvendelse av midlene

3 1. Sammendrag Det ble i august 2015 inngått avtale mellom Samferdselsdepartementet, Troms fylkeskommune og Tromsø kommune om belønningstilskudd til bedre kollektivtransport og mindre bilbruk. Avtalen gjelder for perioden , og omfatter følgende bevilgninger: År Ordinær bevilgning Tilleggsbevilgning ,55 mill. kr ,00 mill. kr 15,00 mill. kr ,5 mill.kr 10,00 mill.kr ,5 mill. kr Samlet for avtaleperioden 260,55 mill. kr 25,00 mill. kr Omforent målsetting for avtalen er: 20 prosent flere kollektivreiser i 2018 Ingen økning i biltrafikken frem mot prosent reduksjon i reisetid for de fem største bussrutene innen 2018 sammenlignet med tilsvarende tall fra Det er også en forutsetning at sykkelbruken skal fortsette å øke. Denne årsrapporten gir en oversikt over gjennomførte og påbegynte tiltak, samt byområdets vurdering av fremdrift med tanke på måloppnåelse ved avtaleperiodens utløp. Når det gjelder nullvekstmålet for personbiltrafikk viser resultatene pr en samlet vekst på 1,1% sammenlignet med Dette utgjør en gjennomsnittlig årlig vekst i perioden på 0,37%. Årlig folkevekst i perioden er ca 0,8% iht SSB (MMMM). Økningen i personbiltrafikk er således under halvparten av veksten i folketallet i perioden. Det vises også til at byutredningens prognose tilsier en årlig vekst på 0,7% fram mot 2030 for nullalternativet uten byvekstavtale. I avtaleperiodens siste år 2018 settes det i verk flere tiltak som bidrar til å øke konkurransekraften til kollektiv, sykkel og gåing vis a vis personbil. Dette omfatter også restriktive tiltak for bil, herunder stenging av Fr Langesgate samt fjerning av gateparkering ifm etablering av kollektivfelt i Storgata/Strandvegen. Utbygging av nye boliger innenfor byområdet har vært stor de siste 10 årene. Av cirka nye boliger i denne perioden har 80 prosent kommet innenfor en avstand på fire kilometer fra sentrum eller Breivika, noe som ventelig har dempet vekst i personbiltrafikken. Kommuneplanens arealdel ble vedtatt i 2017: I arealdelen står følgende: «Gjennom utbygging i knutepunkt, i sentrale byområder og bydelssentre, skal Tromsø nå målsettingen om nullvekst i persontransport med bil. Fremtidens økning i transportbehov skal kunne skje gjennom gange, sykkel og kollektivreiser. I fremtidens Tromsø skal vi videreføre en tett byutvikling, men med enda større fokus på sammenheng mellom boligetablering og bydelsutvikling, slik at flest mulig av dagliglivets funksjoner skal kunne dekkes i nærområdet. Planen legger også til rette for at bygging langs kollektivakser skal finne sted.» Trenden med lavere vekst underbygges av oppslag i «Nordlys» den hvor Tromsø parkering melder at de utsetter en planlagt utvidelse av parkeringsarealet i fjellanlegget på inntil 1000 plasser. Daglig leder oppgir at det er registrert betydelig reduksjon i etterspørsel: «Selv uten bomring og bymiljøavtale har belegget inne i nåværende parkeringsanlegg gått betydelig ned de senere åra. For noen år siden var det 80 prosent belegg på parkeringsplassene inne i fjellet. I 3

4 fjor var belegget kommet ned i 68 prosent. Bare fra 2016 til 2017 skjedde det en reduksjon fra 72 til 68 prosent.» Byutredningen påpeker at bompenger er et nødvendig tiltak for å nå nullvekstmålet for Tromsø. For belønningsavtalen er det byområdets vurdering at de tiltakene som skal gjennomføres i siste avtaleår 2018 (inklusive justering av virkemiddelbruk besluttet i 2017) fortsatt vil bremse vekst i biltrafikken inntil vi får på plass bompengeinnkreving under fremtidig byvekstavtale. Det er også byområdets vurdering at de øvrige målene knyttet til vekst i passasjerantall på kollektiv, redusert kjøretid og fortsatt vekst i antall syklende og gående kan, eller er nær ved å kunne oppfylles. 2. Overordnet om status for byområdet Tromsø 2.1 Byutredning 2017 Etter at prosjektarbeidet i «Transportnett Tromsø» ble avsluttet i 2016, er arbeidet videreført i prosjektet «Tenk Tromsø» som er et samarbeidsprosjekt i regi av Tromsø kommune, Troms fylkeskommune og Statens vegvesen. Prosjektet er fundert på anbefalinger og vedtatte delstrategier fra Hovedrapporten 1 fra «Transportnett Tromsø». På bakgrunn av anbefalinger fra «Tenk Tromsø» er det i 2017 fattet prinsippvedtak i henholdsvis kommunestyret og fylkestinget om bruk av bompenger som delfinansiering av tiltaksprogram som skal gjennomføres som del av en fremtidig byvekstavtale for byområdet. Det er også gjennomført en byutredning for Tromsø som har hatt som hovedformål å belyse virkemidler og tilhørende kostnader som er nødvendige for at veksten i persontransport fram mot 2030 skal tas med kollektiv, sykling og gåing. Byutredningen 2 synliggjør ulike måter for oppnåelse av nullvekstmålet, og er således et viktig kunnskapsgrunnlag for kommende forhandlinger om byvekstavtale. Sentrale funn i Byutredningen: 4 Bompenger er et nødvendig tiltak for å nå nullvekstmålet for Tromsø. Byfortetting, et mer effektivt kollektivtilbud og bedre tilbud for gående og syklister bidrar til at Tromsø kan nå nullvekstmålet, men ikke alene. Det er nødvendig å kombinere slike tiltak som fremmer alternativet til bilen, med virkemidler som hever prisen på bruk av bil, som bompenger eller parkeringsavgift. Hvor Tromsøs nye boliger bygges betyr mye for om byen når nullvekstmålet. Analysen viser at i møte med en høyere befolkningsvekst enn den SSB anslår, og på noe lengre sikt, er det planene som tar utgangspunkt i en tettere arealbruk som er mest robuste. 2.2 Tromsøs utfordring Byutredningen viser at personbiler i Tromsø i 2030 daglig vil kjøre flere kilometer mer enn nullvekstmålet uten tiltak. Dette er scenariet i et såkalt nullalternativ, som bygger på tre forutsetninger. For det første inkluderer det bare allerede kjente og antatt allerede finansierte tiltak i vegnettet, inklusive tiltak som gjennomføres i regi av belønningsavtalen for perioden For det andre legger det SSBs prognoser for befolkningsvekst til grunn. En tredje premiss er at Tromsø ikke bruker bompenger som trafikkregulerende tiltak. Trafikkmodellene viser at Tromsø befolkning i et slikt nullalternativ vil kjøre nesten 1,1 millioner kilometer i personbiler på hverdager i Dette er kilometer mer enn de kilometerne som Tromsøs befolkning kjører personbil på en hverdag i Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig vekst på 0,7% i perioden som omfattes av byutredningen.

5 Det er gapet på kilometer som må lukkes i en byvekstavtale, og byutredningen peker på aktuelle virkemidler og kostnader for å nå dette målet. Byutredningen tar for seg fire ulike fremtidsbilder med ulike varianter av arealbruk; Trend 2030 Nærby 2030 Kvaløya 2030 Kvaløya-Håkøya 2030 Disse alternativene er svært forskjellige med hensyn til hva som går med til veg og kombinerte tiltak i perioden fram til For modellkjøringene var det derfor nødvendig å justere tiltaksporteføljene slik at samlede investeringer for de ulike alternativene ligger innenfor de rammene som følger av innholdet i de politiske vedtakene som er fattet i hhv. kommune og fylke. Når det gjelder befolkningsvekst er det som utgangspunkt benyttet SSBs prognose (MMMM). Da man erfaringsmessig over mange år har opplevd større vekst, har man i tillegg gjort tilsvarende beregninger basert på kommunens Kompas-prognoser. På figuren under vises samlet oversikt over i hvilken grad de ulike fremtidsbildene oppfyller nullvekstmælet med de forutsetningene som er nevnt overfor. 5

6 2.3 Bedre kunnskap om muligheter for å nå nullvekstmålet Gjennom arbeidet i regi av «Transportnett Tromsø» og oppfølgingen via «Tenk Tromsø» og byutredning har man etablert bedre kunnskap om forutsetningene for å kunne realisere nullvekstambisjonene. Delstrategi for kollektivtrafikk i byområdet er vedtatt i kommunestyre og fylkesting i Her legges det opp til en gjennomgående revisjon av ruteopplegg, linjesystem og holdeplasser, og det gis anbefalinger om tiltak som skal forbedre konkurransevilkårene vis a vis personbiltrafikk. Et av de viktigste grepene er etablering av Metrobuss i en ringrute som knytter sammen de viktige knutepunktene Sentrum, Giæverbukta og UNN/UIT med trafikk i begge retninger. I tillegg legges det opp til økt frekvens på de seks planlagte hovedlinjene til hvert 7/8. minutt i rushtid og 15 minutter utenom rush. Disse tiltakene er lagt til grunn for alle variantene som er analysert og presentert i byutredningen. Et av premissene for det såkalte «Nullalternativet 2030» i byutredningen er at alle tiltak som har finansiering utenfor en fremtidig byvekstavtale er tatt med. Dette inkluderer tiltak som er gjennomført eller skal gjennomføres innenfor belønningsavtalen for perioden , men også viktige fremkommelighetstiltak som bygging av toveis kollektivfelt på deler av strekningen mellom Terjevika og Hansjordnesbukta, et prosjekt som er finansiert av Tromsøpakke 3. Dette prosjektet er under detaljprosjektering. Et sentralt funn i byutredningen er at bompenger er et nødvendig tiltak for å nå nullvekstmålet for Tromsø, uansett hvilke andre tiltak man velger. Byfortetting, et mer effektivt kollektivtilbud og bedre tilbud for gående og syklister bidrar til at Tromsø kan nå nullvekstmålet, men ikke alene. Det er nødvendig å kombinere slike tiltak som fremmer alternativet til bilen, med virkemidler som hever prisen på bruk av bil, som bompenger eller parkeringsavgift. 3. Rapport for tiltak satt i verk underbelønningsordningen for Tromsø i 2017 I det følgende gis en oversikt over tiltak som er innvilget finansiering fra belønningsordningen. I tråd med vilkårene i avtalen rettes beskrivelsen inn mot et sammendrag av fremdrift og måloppnåelse basert på det som er gjort i 2017 eller tidligere. I beskrivelsen av er følgende forkortelse anvendt: TK Tromsø kommune TFK Troms fylkeskommune TFT Troms fylkestrafikk SVV Statens vegvesen 3.1 Fysiske tiltak Tromsø kommune Fremkommelighet for buss på det kommunale vegnettet er en svært viktig suksessfaktor for realisering av mål for kollektivtrafikken. Det er derfor fokus på kollektivtraséer og holdeplasser i sentrum. Metrobusskonseptet, som er en viktig del av den planlagte driftsløsningen for buss, forutsetter trasé som har nødvendig fremkommelighet og gjør det mulig å sette inn ønsket materiell. To hovedalternativer for sentrumstrasé er fremdeles under utredning: Ny trasé via Grønnegata (I hovedsak) eksisterende trasé via Sjøgata/Strandgata. 6

7 begge alternativene forutsetter fortsatt bruk av Fr. Langesgate. Begge hovedalternativene har kjente utfordringer. For det første alternativet er det spesielt fysiske forhold i to kryss som skaper problemer for 15 meters busser som møtes. Det andre alternativet har en flaskehals som krever regulering med et skyttelanlegg. I tillegg innebærer det at deler av trasé gjennom sentrum må deles slik at man ikke oppnår toveis betjening av enkelte holdeplasser. Man har foreløpig ikke landet endelig trasé for buss gjennom sentrum. Som et resultat av prosess med justering av virkemiddelbruk er det i 2017 satt av midler til gjennomføring av flere nye tiltak i som vil bedre fremkommelighet i sentrum, og i tillegg virke restriktivt på biltrafikken. Disse tiltakene vil gi effekt uavhengig av det endelige valget av hovedtrasé. Skyttelanlegg i Sjøgata- nytt signalanlegg med bussprioritet Nytt anlegg installert og satt i drift før jul I hovedsak avsluttet. Gjenstår mulig utskifting av detektorer i gate tas til våren Bussoperatør melder at anlegget fungerer meget godt. Kollektivfelt Storgata / Strandvegen Kollektivfelt sørover fra Peder Hansens gate til lyskryss sentrumstangenten. Tiltaket innebærer også at gateparkering på deler av strekningen fjernes, samt noe breddeutvidelse. Detaljprosjektering av løsningen er under gjennomføring, og tiltaket planlegges gjennomført i Lysanlegg kommunal veg sentrum Det er i 2017 gjennomført en omfattende kartlegging av mulighet for bussprioritering i lysanlegg i sentrum. Prosjektering pågår, planlagt gjennomføring vår / sommer 2018 Prøveprosjekt enveiskjøring Skippergata sør Tiltaket forutsettes å redusere biltrafikk i sentrum. Pga. usikkerhet om endringer i trafikkmønstrene på influensområder på overflaten og i tunnelanlegg, er det besluttet at det skal gjennomføres systematiske for- og etterundersøkelser for senere beslutning om å gjøre tiltaket permanent. Det er gjennomført konkurranse for dette oppdraget. Gjennomføring av tiltaket planlegges i perioden juniseptember 2018 Stenging av Fr Langes gt mellom Vestregata og Grønnegata Tiltaket innebærer at kun buss kan benytte trasé ned mot sentrum. Dette vil gi vesentlig forbedring av lokal fremkommelighet for buss, samt virke restriktivt på biltrafikk i sentrum. Tiltaket iverksettes fra mars 2018 I tilknytning til de store boligområdene på Kvaløya er det flere kjente fremkommelighets- og trafikksikkerhetsutfordringer hvor det er bevilget midler til forbedringer. På kommunal veg er kollektivtraséen i Nisevegen gitt prioritet Nisevegen sør. Tiltaket innebærer oppgradering av dagens kollektivveg med bl.a. breddeutvidelse og fortau. Strekningen mellom Blåselvegen i sør og Selnes skole i nord ble i hovedsak ferdigstilt i 2017, mens noe etterarbeider må gjøres i Tiltaket bidrar til måloppnåelse på flere områder; fjerning av konflikter mellom gående og kjørende, langt bedre sikkerhet for myke trafikanter, og bedre fremkommelighet for buss. 7

8 Nisevegeen nord Videreføring av prosjektet i Nisevegen på strekningen Selnes skole til Blåmannsvegen er under detaljprosjektering og bygges i løpet av sommeren Tiltaket gir samme positive virkninger som overnevnte Nisevegen sør. Oppgradering av holdeplasser kommunal veg Det er satt i gang et omfattende arbeid med oppgradering av holdeplasser på kommunalt vegnett. Dette innebærer fremføring av strøm til sanntidstavler, montering av leskur, universell utforming mm. Det er etablert er standardløsning for utforming. Oppgraderingen innebærer også ombygging fra lomme til kantstopp som primær løsning med mindre særskilte forhold ved aktuell holdeplass taler imot. Planlegging og prioritering er gjennomført i nært samarbeid med TFK/TFT. Man rakk å kontrahere én holdeplass i 2017, dette var viktig også for å etablere budsjettpriser for planlegging av videre bygging i Ved utløpet av 2017 er 16 holdeplasser ferdig prosjektert og vil bli sendt ut på anbud i løpet av februar, med planlagt byggestart i mai/juni 2018 og ferdigstillelse høsten I tillegg er det valgt ut ytterligere et tjuetalls holdeplasser som er under detaljprosjektering. Totalt estimeres at ca 25 holdeplasser kan ferdigstilles i løpet av Ombygging til kantstopp vil gi gi bedre fremkommelighet for buss, spesielt pga eliminert venting som ofte er tilfelle ved utkjøring fra lomme. Som en del av effektiviseringstiltakene for buss er det i løpet av 2017 fjernet 10 holdeplasser på kommunal vei. 8

9 Også på området miljø/sykkel/gange er det bevilget midler over belønningsordningen til flere tiltak som forventes å gi god effekt for måloppnåelse: Ny trasé øst-vest på Tromsøya. Dette inkluderer sykkelfelt og sykkelveg opp Kirkegårdsvegen, over Bymyra til Huldervegen som kopler sentrum til Langnes for syklende og er separert fra annen trafikk. Tiltaket gjennomføres på de punktene som er innrapportert som mest utrygge i ny TØI rapport om transportsykling i Tromsø. Del 1, opp Kirkegårdsvegen og Del 2, opp Prost Schieldrups gate og over Bymyra, er ferdigstilt i 2017 med sykkelfelt og sykkelveg med fortau og belysning. Del 3 utlyses i januar 2018, og bygges i ferdig løpet av 2018 Del av ny sykkeltrasé forbi Elverhøy Sikring av krysninger, sykkelveg/veg Dette prosjektet erstatter tidligere tiltak «Sykkelveg m/fortau Sydspissen Sentrum» som følge av ny prioritering i Prosjektet er et samarbeidsprosjekt med SVV og TFK. Krysningspunktene mellom gang- og sykkelveg og sideveger skal endres slik at bilistene må vike for syklister når de skal ut på hovedveger eller svinge inn i sideveger. Dette bidrar til økt fremkommelighet for syklister, og at det skal gå raskere å sykle, som skal stimulere til økt sykkelbruk. Tiltaket gjennomføres innen 1. november Sykkelparkering i sentrum Uniformert helårlig utendørs sykkelparkering i sentrum, i form av U-bøyler plassert gjennom Storgata, på Stortorget og på Strandtorget. Det arbeides for å koble til fjernvarmeanlegg for å holde arealene snø- og isfrie, noe som anses nødvendig for helårsdrift. Planlagt oppstart mai

10 Innendørs sykkelparkering i sentrum Det er i 2017 etablert ny innendørs sykkelparkering i fjellet bak biblioteket i Tromsø sentrum. Plass for ca 60 sykler i låsbart rom Innendørs sykkelparkering i sentrum Gangtilgjengelighet knutepunkter og holdeplasser. Tiltaket omfatter forbedring/ opparbeidelse av snarveger til utvalgte viktige holdeplasser for buss, og gjennomføres i tett samarbeid med TFK. Tiltaket er viktig også for å eliminere ulemper som følge av at det gjennomføres sanering av enkelte holdeplasser for å oppnå redusert kjøretid for buss på de største rutene. Totalt 11 snarveger ble ila oppgradert. Disse ble gjennomført med varierende kvalitet og bredde. I tillegg er det gjort mindre tiltak ved enkelte andre, som klopping, vegetasjonsrensking og nytt tau. Ytterligere 17 snarveger er identifisert for Noen skal utbedres av Bydrift (TK), mens andre er sendt ut på anbud for prosjektering. Avhengig av vær er det oppstart mai Sluttpunkt for alle snarveger satt til 1.november Gangtrase i sentrum varmekabler Ifm pågående etablering av ny gågate på delstrekning av Storgata samt Kirkeparken, skal det lages varmeanlegg i bakken som knyttes til nytt fjernvarmeanlegg. Prosjektet følger fremdriften til og er en del en av et større hovedprosjekt i sentrum. Store deler av prosjektet ble gjennomført i 2017, og anlegget ferdigstilles i Tromsø har meget høy andel gående, og tiltaket forventes å bidra til ytterligere vekst 10

11 Automatiske tellepunkter for sykler, gående og kjøretøy Det skal etableres et antall 12 nye tellerne for registrering av syklister, gående og kjøretøy. Prosjektet var planlagt gjennomført i 2017 under et innkjøpsfaglig samarbeid med Statens vegvesen. Dette viste seg vanskelig å få til pga innkjøpstekniske forhold, og prosjektet gjennomføres nå i regi av TK. Tiltaket planlegges gjennomført i løpet av Tiltaket vil i bidra til vesentlig bedre registrering og kunnskap, og er sentralt ifbm oppfølging av mål i fremtidig byvekstavtale.troms fylkeskommune På fylkesvegnettet er det gjennomført bygging av flere fysiske tiltak som vil påvirke måloppnåelsen for kollektivtransport i positiv retning. I tillegg nevnes at TFK Innførte dobling av parkeringsavgift fra 30 kr til 60 kr pr. dag på alle fylkeskommunale p- plasser, fra Storelva holdeplass Tiltaket innebærer en total renovering av denne store og viktige holdeplassen. Fra å være en dårlig fungerende holdeplass med store asfaltflater, lite rom for myke trafikanter, og ikke minst usikre trafikale løsninger både for inn- og utkjøring på FV862 og passerende sykkelvei, er området konvertert til å bli en velfungerende holdeplass med sanntidsinformasjon, god belysning, gode benkeløsninger, sykkelstall, skur, og ikke minst vesentlig oppgradert trafikksikkerhet. Tiltaket ble ferdigstilt i 2017 Oversiktsbilde ny holdeplass Storelva 11

12 Innfartsparkering Storelva I tilknytning til den oppgraderte holdeplassen ble det i 2017 startet bygging av ny innfartsparkering for biler. Arealet er grovplanert og fylt ut, og i 2018 skal parkeringen ferdigstilles med asfaltering, oppmerking, og skilting. Etter at det i 2017 er innført avgiftsparkering ved Kvaløya videregående skole, vurderes tiltak for å hindre at innfartsparkering brukes av andre enn kollektivbrukere. Oversikt planlagt innfartsparkering ved Storelva (Skravert areal) 12

13 Innfartsparkering Eidkjosen Tiltaket ble ferdigstilt i 2017 og innebærer at parkeringsarealet for eksisterende IP er fordoblet, samt at det er etabler egen handicapparkering på området. Oversiktsbilde ny utvidet innfartsparkering Eidkjosen Kollektivfelt FV63 I 2017 er det prosjektert nytt kollektivfelt mellom rundkjøringer nederst i Langnesbakken og ved Workinn. Strekningen på knappe 400 meter er en av flaskehalsene i Langnesområdet. Strekningen inngår i den planlagte metrobusstraséen, og tiltaket ventes å gi vesentlig bedre fremkommelighet for bussen i dette tungt trafikkerte området. Det er inngått kontrakt for bygging, med start mai 2018 og ferdigstillelse i løpet av sommeren Oversikt planlagt kollektivfelt FV63 13

14 Veglys Eidkjosen På området miljø/sykkel/gange planlegger TFK etablering av vegbelysning på strekningene Eidkjosen- Åsland og Eidkjosen-bussterminal. Tiltaket vil forbedre forholdene for gående og syklende på eksisterende gang/sykkelvei. Prosjektet sluttføres sommer 2018 Strekningen som får nye lys. Eidkjosen midt i bildet. 14

15 Undergang Breivika Undergangen gir adkomst fra Breivika havn til holdeplass mot sentrum. Holdeplassen betjener videregående skole samt et stort antall arbeidsplasser i Tromsø havn. I tillegg benyttes holdeplass av cruisepassasjerer fra skip som anløper havnen, og det har vært en stor vekst i anløp de seneste årene. Total er det allerede ved inngangen til 2018 innmeldt 113 anløp med ca passasjerer til Tromsø havn. Det er gjennomført en nødvendig renovering av undergangen i 2017 for å bedre forholdene for brukerne. Før oppgradering Etter oppgradering 15

16 Sanntidssystem Troms fylkestrafikk har i løpet av 2017 ferdigstilt et større prosjekt for innføring av sanntidsinformasjon for buss. Bussens posisjon sendes med jevne mellomrom til et sentralsystem som igjen formidler data til trafikanter, trafikkledelse m.fl. i sann tid, og som lagrer dataene for analyseformål. Slik får en f.eks. full oversikt over bussenes ankomst til, eller avgang fra, stoppesteder. Denne informasjonen distribueres til monitorer på deler av holdeplassnettet, og er også tilgjengelig i en ny versjon av reiseplanleggerapp for mobil. Innføringen av sanntidsinformasjon har blitt meget godt mottatt av de reisende, og ventes å bidra til kvalitetsheving av tilbudet idet De reisende får mindre belastning ved forsinkelser, fordi de får oppdatert info om når bussen faktisk vil komme undersøkelser viser at trafikantene verdsetter dette svært høyt De reisende kan tilpasse tidspunkt for å transportere seg til holdeplass slik at ankomst korresponderer med forventet bussankomst. Dermed reduseres/elimineres unødig ventetid på holdeplass De reisende får bedre og mer tilgjengelig informasjon om avvik i kollektivtrafikken, slik som uhell, innstillinger etc Billettering - Automat/kioskløsning TFT har i 2017 kjøpt inn og installert 5 stk selvbetjeningsautomater for billettsalg og opplading av reisepenger på elektroniske kort. Ytterligere to automater vil bli utplassert i Det er sterkt ønskelig at flest mulig kjøper billett slik at påstigning går raskere på holdeplass. Sanntidsinformasjonstavle og ny billettautomat på Giæverbukta terminal Statlig veg På det statlige vegnettet er spesielt forholdene i Giæverbukta utfordrende for kollektivtrafikken. Det er betydelige fremkommelighetsutfordringer for buss i området pga de store trafikkstrømmene i området. I tillegg er inn- og utgjøringsforholdene til den store og viktige bussterminalen i Gieæverbukta krevende. 16

17 Kollektivterminal Giæverbukta Terminalen er et stort og viktig knutepunkt for bybussen i Tromsø. Det er flere utfordringer som skal løses. Manglende universell utforming med smale lameller og usikker krysning mellom de ulike stoppene, samt at det er kun en innkjøring fra sør og tilsvarende en utkjøring i nord som gjør at busser må ta en ekstrarunde for inn- og utkjøring. Dette gir ekstra kjørelengde, økt tidsforbruk og redusert komfort for passasjerene. I tidligere vedtatt handlingsplan har det vært forutsatt oppgradering av Giæverbukta terminal i to trinn: 1. Optimalisering av eksisterende terminal 2. Planlegging for total ombygging med åpning for inn- og utkjøring i begge ender, senere bygging under byvekstavtale Under utredningsarbeidet som er gjennomført i 2017 i regi av SVV er det blitt klart at bla grunnforhold gjør at en to-trinns utbygging vil bli uforholdsmessig kostbar, og at det derfor anbefales at bygging gjøres i en operasjon. Anbefalingen er bifalt av styringsgruppen som har bevilget midler til gjennomføring av planlegging i 2018, mens selve byggingen forutsettes startet opp i første periode etter at byvekstavtale er på plass. Arbeidsskisse med løsningsutkast for inn- og utkjøring i begge retninger Kollektivfelt RV862 Det er i 2017 gjennomført etablering av kollektivfelt på FV 862 i sørgående retning mellom rundkjøring Jekta og rundkjøring på Tverrforbindelsen. Tiltaket bidrar til å redusere/eliminere kø inn mot rundkjøring på Tverrforbindelsen. Dette er viktig for busser som kommer nordfra og skal inn på Giæverbukta terminal, men også for busser som kjører ut fra terminalens nordende og skal videre sørover. Ny holdeplass og kollektivprioritering ved nytt kryss E8 Otium I 2017 er det bygget ny holdeplass ved det nye bo- og velferdssenteret Otium som ligger ved E8/Gåsværvegen på fastlandet. Det er etablert nytt lyskryss som også er utstyrt med kollektivprioritering. 17

18 3.2 Driftstiltak Troms fylkeskommune/troms fylkestrafikk Det er bevilget midler fra belønningsordningen til økt produksjon. Dette gjelder: flere avganger i helgene økt frekvens i rushtid flere ekspressruter Disse tre tiltakene er satt i verk fra 2015 og har bidratt til passasjervekst. I august 2017 er ytterligere to nye produksjonstiltak for buss satt i drift: Tidligere oppstart høstruter Tiltaket er satt i verk for å gi fullverdig tilbud ved skolestart Innlemming av nattruter og lavtrafikkruter i ordinært rute- og takstopplegg. Sammenlignet med perioden august-desember 2016 har opptaket av nattruter i ordinært rute- og takstopplegg gitt en vekst i antall påstigende passasjerer på 45%. Tilsvarende tall for lavtrafikkruter er 60%. Selv om det absolutte passasjertallet er relativt lite sett i forhold til de ordinære høytrafikkrutene, representerer disse tiltakene en vesentlig forenkling for brukerne, og økningen viser at tiltaket har truffet behov i markedet Tilskudd for å unngå prisøkning Prisen på 30 dagers periodebillett for voksne i byområdet ble i 2016 redusert fra 700 til 680 kr. Denne prisen er holdt uforandret gjennom hele Fokus på å unngå prisøkning sammen med økt kapasitet har; gir også i 2017 god effekt på reisetallene, og bidrar til måloppnåelse. Av andre viktige driftsrelaterte tiltak i regi av Troms fylkestrafikk i 2017: Reorganisering av tjenester og ansvar for håndtering av avviksinformasjon ifm innføring av sanntidssystem Datavarehusløsning som kobler sammen informasjon og styringsparametre fra flere ulike fagsystemer. Dette gir bedre tilgang på nøkkeldata for styring og publikumsinformasjon. Troms fylkeskommune i samarbeid med Fremtiden i våre hender nord Grønn mobilitet Det ble i 2016 bevilget midler til og satt i verk et mobilitetsprosjekt (Grønn mobilitet) som har til hensikt å inngå forpliktende avtaler med pilotbedrifter om å legge til rette for økt bruk av kollektivtransport, sykkel og gange. TFK har inngått avtale med Fremtiden i våre hender Nord for prosjektledelse i en toårsperiode med oppstart juni Prosjektet har hatt fokus på dialog med bedrifter for å etablere bindende avtaler som forplikter bedriftene til å legge til rette for varig endring av reisevaner for de ansatte. Til dette er det stilt til rådighet ulike incentivordninger: Støtte til etablering av sykkelparkeringer Mulighet for lån av elsykler til ansatte for utprøving Mulighet for støtte til innkjøp av elsykler Det er inngått avtale med 10 lokale bedrifter, som også har deltatt i ulike kampanjer med fokus på bruk av andre transportmidler enn bil. 18

19 Grønn mobilitet gjennomførte i 2017 en test med 30 deltakere som førte treningsdagbok og forpliktet seg til å velge aktiv jobbreise (sykkel/el-sykkel/gåing) i minst to ukedager over en periode på åtte uker. Det ble gjort flere målinger av helseparametre før og etter gjennomføring av testperiode, i tillegg til styrkemålinger. Resultatene viser at 2/3 av deltakerne hadde fremgang på et eller flere av parametrene, eksempelvis blodtrykk. Tromsø kommune Høystandard vinterdrift I foregående års handlingsplan hadde TK planer for å sikre høystandard vinterdrift i samsvar med gang/sykkelveg vinterdriftsklasse GsB på strekningene Dramsvegen, Kirkegårdsvegen, Langnesvegen og Huldervegen. Dette skulle sikre at føreforhold er hardt og jevnt snø/is-dekke. Tiltaket var ment å prioritere fremkommelighet og sikkerhet for busser, syklister og gående. Det var meningen at tiltaket i første omgang skulle iverksette for vinteren 2016/17, for så og evalueres før videreføring for vinteren 2017/18. Evalueringen viser at det har vært vanskelig å levere forventet driftsklasse. Tiltaket er skalert ned via den justeringen av virkemiddelbruken som er gjennomført i 2017, men videreføres med noe lavere ambisjonsnivå for driftsklasse. 4. Oppfølging av mål for belønningsavtalen 4.1 Endring i personbiltrafikk i perioden 2014 til 2017 Innledningsvis gjøres det oppmerksom på at tidligere års rapportering av ÅDT på de ulike tellepunktene gjelder sum av alle lengdeklasser. I dialog med SVV er det gjort uttrekk av data som differensierer mellom lengdeklasse mindre enn 5,6 meter og øvrige lengdeklasser. Det er rimelig å legge til grunn at lengdeklasse <5,6 meter er mest representativt for personbiltrafikken som er relevant for nullvekstmålet, derfor er disse målingene benyttet for alle årene som inngår i årets rapport. Det er imidlertid slik at lengdeklasse <5,6 meter også inkluderer en andel næringstrafikk som ikke inngår i nullvekstmålet. Perioden fra 2014 har bla. vært preget av mye byggeaktivitet, slik at det derfor er belegg for å hevde at veksten i næringstrafikk er større enn vekstraten for personbil, og at den rapporterte vekstraten for personbil da er større enn reell vekst. Det er fremdeles slik at rapportering av trafikkutviklingen for bil i 2015, 2016 og deler av 2017 kompliseres pga manglende tilgang til automatiske tellinger i Tromsøysundtunnelen i disse periodene, noe som skyldes kontinuerlige oppgraderingsarbeider med tellepunkter ute av drift. Trafikken over Tromsøbrua har i denne perioden måttet ta deler av den trafikken som ellers ville gått gjennom Tromsøysundtunnelen. Tromsøysundtunnelen ble åpnet for normal trafikk i september Pga gjenstående arbeider med det elektriske anlegget ble tellesystemene først operative fra desember I tabellen under presenteres trafikktall oversendt fra SVV. Det henvises til merknader for forklaringer der det er presentert andre data enn rene årsverdier. 19

20 ÅDT pr. år Årlig vekst ÅDT Tellepunkt EV8 Hungeren ,8 % 0,8 % 1,8 % 6,5 % EV8 Kraftforsyningen ,5 % -2,0 % 7,4 % 18,4 % EV 8 Breivika ,8 % -6,0 % -3,2 % -9,8 % FV53 Lunheim ,8 % -9,8 % 1,7 % -2,0 % FV862 Langnestunnelen ,7 % 6,8 % -4,4 % 6,8 % FV862 Tromsøbrua ,1 % 13,4 % -18,3 % -4,5 % FV862 Sandnessundbrua ,4 % 0,9 % 0,0 % 3,3 % FV862 Kvaløysletta sør ,1 % -1,3 % 1,4 % 4,2 % FV862 Breiviktunnelen ,3 % 2,9 % 8,2 % 18,3 % FV862 Sentrumstangenten ,1 % -3,0 % 8,4 % 8,4 % FV862 Tverrforbindelsen ,2 % -5,7 % 3,3 % -4,8 % EV8 Tromsøysundtunnelen nord 5272 ikke tilgj ikke tilgj 4812 ikke tilgj ikke tilgj ikke tilgj -8,7 % EV8 Tromsøysundtunnelen sør 5499 ikke tilgj ikke tilgj 5098 ikke tilgj ikke tilgj ikke tilgj -7,3 % Totalt ,1 % 0,1 % 5,3 % 1,1 % Merknader: a) Feltene markert med grønt er hentet fra "Trafikkdata_årsverdier_Tromsø_TFK" mottatt fra SVV den b) Rapportert ÅDT for Tromsøbrua 2017 er for lengdeklasse <5,6 m. Dette er lavt og skyldes sannsynligvis at det ble utført vedlikeholdsarbeider på brua i deler av SVV har oversendt supplerende månedsdøgndata for desember 2017 og og januar 2018, hhv og Disse tallene er tatt opp etter at vedlikeholdsarbeider er avsluttet og tellesløyfer i drift. Det er benyttet et gjennomsnitt for disse to månedene som beste estimat for ÅDT 2017 c) Rapportert ÅDT for FV862 Kvaløysletta sør 2014 er og gjelder begge lengdeklasser. Det er ikke tilgang på lengdeklasse <5,6 meter alene. For å unngå at det rapporteres for lav vekst i perioden er det nødvendig å justere 2014 tallet slik at bare lengdeklasse <5,6 inngår. Det er estimert at dette utgjør 94 % av totalen, derfor settes ÅDT på dette tellepunktet til for 2015 d) Det mangler data fra Tromsøysundtunnelen fra 2015 til november For 2017 er det benyttet månedsdøgntrafikk fra januar 2018 etter at tunnel er i normal drift. For beste sammenligning med 2014 er derfor samme periode benyttet Når det gjelder nullvekstmålet for personbiltrafikk viser resultatene pr en samlet vekst på 1,1% sammenlignet med referansen Årlig vekst i perioden på 0,37 % som anses å være et godt resultat som er klart under den årlige folkeveksten i perioden som er ca 0,8%. Resultatet er i samsvar med markert økning i antall kollektivpassasjerer i samme periode. I avtaleperiodens siste år 2018 settes det i verk flere tiltak som bidrar til å øke konkurransekraften til kollektiv, sykkel og gåing vis a vis personbil. Dette omfatter også restriktive tiltak for bil, herunder stenging av Fr Langesgate samt fjerning av gateparkering ifm etablering av kollektivfelt i Storgata/Strandvegen. 20

21 4.2 Antall påstigende busspassasjerer Tabellen under viser en månedsvis oversikt over registrerte reiser med bybusslinjer i Tromsø for 2014, 2015, 2016 og og I tillegg vises årlig prosentvis endring, samt prosentvis endring for hele perioden. Antall reisende Bybuss i Tromsø fordelt på periode Årlig prosentvis endring januar ,19 % 0,94 % 8,46 % 5,98 % februar ,57 % 11,35 % 0,98 % 6,18 % mars ,12 % -8,21 % 24,53 % 15,58 % april ,65 % 19,20 % -17,58 % 1,84 % mai ,05 % 5,61 % 11,97 % 8,73 % juni ,34 % 3,85 % 5,53 % 16,55 % juli ,82 % 2,55 % 3,21 % 4,98 % august ,34 % 4,69 % 3,17 % 14,86 % september ,02 % 8,23 % -1,43 % 6,71 % oktober ,12 % 2,20 % 4,40 % 3,37 % november ,09 % 9,53 % 1,69 % 13,70 % desember ,14 % 8,99 % -0,28 % 9,92 % Hele året ,33 % 5,67 % 3,43 % 8,93 % Målingene viser en vekst fra 2016 til 2017 på 3,43 %. Samlet vekst for perioden er 8,93 %. Veksten er gledelig og tyder på at man har truffet markedet også med de nye tiltakene som er satt inn i

22 4.3 Reisetid for bussreiser for de fem største rutene i En kompliserende faktor for oppfølging av måloppnåelse på dette området er svak tilgang på pålitelige grunnlagsdata fra Det vi har er en stor mengde posisjonsregistreringer fra mobilt GPS-utstyr som ble plassert ut i busser på utvalgte vognløp i forbindelse med utarbeidelse av rapporten 4 «Analyse av produksjonen av busstilbudet i Tromsø by. Civitas januar 2015». Formålet med de registreringene som ble gjort ifm denne rapporten var annet enn dokumentering av kjøretid på dedikerte linjer. Vi har fått tilgang på rådatafiler som inneholder GPS-posisjon og klokkeslett, og har forsøkt en tilnærming ved å ekstrahere ankomst/avgang på holdeplasser og på den måten bygge oversikt over kjøretid på valgte linjer. Vi har dessverre ikke vært i stand til å etablere pålitelige kjøretider fra dette materialet. Vi har derfor valgt å bruke oppsatte kjøretider fra ruteplan i 2014 som utgangspunkt for oppfølging av måloppnåelse. Det nye sanntidssystemet som er på plass fra 2017 gjør det derimot mulig å dokumentere utviklingen av kjøretid på en langt mer effektiv og presis måte. Det er tatt ut kjøretider for tidsrommet gjennom januar Vi antar av kvaliteten på målingene fra sanntidssystemet er meget god. Målingene for 2018 er oppgitt som median. Et moment ved uttrekk fra sanntidssystemet er at de ferdige rapportene gir valg mellom enten ankomst- eller avgangstid for de enkelte holdeplasser. Dette kan gi noe forhøyede målinger siden målingen presenterer differanse mellom ankomsttiden på startholdeplass og endeholdeplass på linjen. Eventuell ventetid på startholdeplass inngår da i målingene, men vi har ikke funnet noen sikker måte å kompensere for dette. Data fra 2018 gir således konservativt estimat for reduksjon i kjøretider Endring Linje 20 Retn. KR-SK Retn. SK-KR Retn. KR-SK Retn. SK-KR Retn. KR-SK Retn. KR-SK 52 min 49 min 49 min 42 sek 47 min 51 sek -4,4 % -3,0 % 1311 obs 1298 obs jan jan Linje 24 Retn. KR-GI Retn GI-KR Retn. KR-GI Retn GI-KR Retn. KR-GI Retn GI-KR 47 min 46 min 47 min 17 sek 45 min 03 sek 0,6 % -2,1 % 1343 obs 1242 obs jan jan Linje 28 Retn. HA-SOL Retn SOL-HA Retn. HA-SOL Retn SOL-HA Retn. HA-SOLRetn SOL-HA 48 min 40 min 53 min 05 sek 43 min 07 sek 10,6 % 7,8 % 964 obs 1120 obs jan jan Linje 42 Retn.EID-SK Retn. SK-EID Retn.EID-SK Retn. SK-EID Retn.EID-SK Retn. SK-EID 58 min 67 min 56 min 57 sek 58 min 20 sek -1,8 % -12,9 % NB via Durm.v obs 1381 jan jan Linje 33 Linje 34 UNN_UNN 52 min 44 sek 1174 obs jan UNN-UNN 53 min 02 sek 1158 obs jan

23 Kommentarer til målingene: a) Linje 20 viser reduksjon i kjøretid som i hovedsak er forventet pga avsluttede byggearbeider (Kystens hus og WiTo kvartalet i sentrum) som tidligere har påvirket framkommelighet i traséen. Ferdigstillelse av nytt kryss ved Otium på E8 med signalprioritering forventes å forbedre fremkommelighet og kjøretid ytterligere i 2018 b) Linje 24 har delvis overlappende sentrumstrasé med linje 20, men vi har ikke oppnådd samme gode reduksjon i kjøretid som for linje 20. En forklaring kan være at denne linjen har hatt en meget stor økning i antall påstigende passasjerer i 2017, ca 10%. Som for linje 20 gjelder at ferdigstillelse av nytt kryss ved Otium på E8 med signalprioritering forventes å forbedre fremkommelighet og kjøretid ytterligere i 2018 c) Linje 28 viser vekst i kjøretid sammenlignet med oppsatt kjøretid i Vi har ikke en fullgod forklaring på dette, men TFT opplyser at de oppgitte rutetabellene for 2014 var for stramme slik at man opplevde svært mange forsinkelser i begge retninger på denne linjen. Dette indikerer at den beregnede økingen i kjøretid ikke er reéll. En faktor kan være at passasjerantallet har økt med ca 10% siste år på denne linjen. Det forventes at nytt kollektivfelt på FV63 mellom Langnesvegen og Workinn (som bygges i 2018) vil gi bedring i fremkommelighet og redusert kjøretid d) Linje 42 viser som forventet en meget god reduksjon i kjøretid. Dette skyldes i hovedsak at en sløyfe via Durmålsvegen ikke lenger trafikkeres. I 2014 var situasjonen at noen avganger ikke anløp Durmålsvegen, kjøretiden var da satt opp til 58 minutter. Også for denne varianten viser tall fra januar 2018 en nedgang, noe som tyder på at andre forhold enn nevnte eliminering av anløp har gitt effekt. Åpning for påstigning ved bakre inngang er en mulig forklaringsparameter. Nytt kollektivfelt i Storgata / Strandvegen inn mot Sentrumstangenten (som planlegges bygget i 2018) vil bedre fremkommelighet i retningen Skattøra-Eidkjosen og ventelig bidra til ytterligere redusert kjøretid e) Linjene 33/34 var ikke etablert som ringlinjer i Disse linjene utgjør den fremtidige Metrobusstraséen og er således helt sentral for effektiviseringen av det fremtidige kollektivtilbudet i byområdet. Kjøretider for januar 2018 er oppgitt i tabellen over, og tall fra samme periode ve neste årsskifte vil bli presentert. Spesielt linje 33 forventes å dra nytte av bedre fremkommelighet pga nye kollektivfelt i Storgata / Strandvegen inn mot Sentrumstangenten og på på FV63 mellom Langnesvegen og Workinn 23

24 4.4 Sykkelbruk i perioden 2013 til 2017 Telling av sykkel og gange i Tromsø gjøres ved manuell bemanning av 12 tellepunkter over 10 hverdager i uke 36 og 37. Resultatene for 2017 er vist i tabell under sammen med tilsvarende tellinger utført i 2013, 2015, 2016 og 2017 RAPPORT SYKKEL Endring Endring Sted Tot 2013 Tot 2015 Tot 2016 Tot 2017 Antall Prosent Antall Prosent Storgata , ,0 Tromsøbrua , ,5 Sandnessundbrua , ,0 Hamna ,2 14 3,3 Tverrforbindelsen , ,3 Stakkevollvegen , ,9 Prestvannet , ,7 Kvaløyvegen , ,1 Dramsvegen , ,4 Mellomvegen , ,2 Strandvegen , ,2 Lysløypa , ,0 SUM , ,3 Tallene for 2017 viser en sterk oppgang fra 2016 til 2017, hele 28,3 %. Resultatet er gledelig, men man skal ha med seg at tallene fra 2016 var svake, noe som antakelig delvis skyldes svært dårlig vær i perioden tellingene ble utført i Det er like fullt en økning på 43,1% fra 2013 til Dette er et svært godt resultat. Når målingene baseres på manuelle tellinger over en fast periode på to uker kan det argumenteres for at tallene er mindre representative enn kontinuerlige målinger over hele året. Været i det aktuelle tidsrommet vil alltid være med på å påvirke tallene. Den gode veksten underbygges imidlertid av tilsvarende jevn vekst på automatisk målepunkt ved UIT. Som beskrevet tidligere i rapporten skal det installeres et antall automatiske målepunkter i 2018, noe som vil være avgjørende for bedre og mer kontinuerlige registreringer i årene som kommer. 4.5 Registrering av gående i perioden 2013 til 2017 Manuell telling av gående er blitt utført på samme måte og i samme periode som sykkel. RAPPORT GÅENDE Endring Endring Sted Tot 2013 Tot 2015 Tot 2016 Tot 2017 Antall Prosent Antall Prosent Storgata , ,1 Tromsøbrua , ,2 Sandnessundbrua ,3 1 1,7 Hamna , ,7 Tverrforbindelsen , ,3 Stakkevollvegen ,2-7 -3,6 Prestvannet , ,2 Kvaløyvegen , ,9 Dramsvegen , ,9 Mellomvegen , ,6 Strandvegen , ,0 Lysløypa , ,5 SUM , ,2 Målingene fra 2017 viser en nedgang på 10,2% fra foregående år, mens det samlet for perioden er en oppgang på 4,0%. Vi har ingen definitiv forklaring på nedgangen fra 2016, men en viktig faktor er anleggsarbeidene i sentrum som ser ut til å ha påvirket tallene i Storgata svært mye. Som for sykkel gjelder at værforholdene i den aktuelle registreringsperioden er med å påvirke resultatene. 24

25 5. Forsinkelser i henhold til handlingsplan I den tiltaksplanen som ble presentert i fjorårets rapportering var det vist til planlagt gjennomføring av flere sentrale fysiske tiltak i løpet av Som det går frem av gjennomgangen i kapittel 3 er flere av disse er helt eller delvis gjennomført, mens noen tiltak må gjennomføres i Tromsø kommune har ansvar for oppgradering av ca 25 holdeplasser på kommunal veg. Dette arbeidet var forutsatt startet opp i Detaljprosjekteringen ble forsinket både pga manglende fremdrift hos innleide konsulenter og pga en større kompleksitet med tanke på eiendomsforhold. Det er gjennomført en prosess hvor det er gjort nye prioriteringer med tanke på å velge ut holdeplasser som kan gjennomføres uten slike problemer. Disse skal settes ut på anbud tentativt mars 2018 for bygging i inneværende sesong. Også den nye øst vest sykkelforbindelsen som gjennomføres i regi av Tromsø kommune ble delvis gjennomført i 2017 som planlagt, men deler av traséen måtte utsettes til Bygging av nytt kollektivfelt på FV63 var vurdert som mulig kandidat for gjennomføring i 2017, men er utsatt til Det er nå inngått kontrakt for gjennomføring av dette prosjektet, og bygging vil skje i løpet av Revidering av tiltaksplan i henhold til avtalens pkt 4. I bakkant av oversendt årsrapport for 2016 har det vært en relativt omfattende dialog mellom byområdet og Samferdselsdepartementet omkring måloppnåelse, spesielt knyttet til nullvekstmålet. Avtalens punkt 3 krever at dersom det ligger an til at målene ikke vil bli nådd, må byområdet justere virkemiddelbruken. Iht avtalens pkt 4 kan byområdets tiltaksplan revideres årlig uten at dette vil endre rammene for årlige tilskudd. De endringene som er besluttet av styringsgruppen i 2017 er i stor grad en justering av virkemiddelbruken i tråd med avtalens pkt 3 og den diaolg som har vært mellom byområdet og Samferdselsdepartementet gjennom I det følgende gis en oversikt over innhold i revisjonsvedtak fattet av styringsgruppen gjennom 2017: Møte 1/2017 TK fikk innvilget 2,5 MNOK for 2017 og Beløpet skal benyttes i sin helhet som driftsmidler til prosjektledelse innen på Park og veg for kollektivtiltak. Forslag fra Tromsø kommune om omdisponering av midler fra tiltaket «Fremkommelighet buss - Forbedret bussløsning Strand-feltet» til «Fremkommelighet buss - Nisevegen Kvaløya» ble innvilget. Samlet budsjett for tiltaket «Fremkommelighet buss - Nisevegen Kvaløya» utgjør med dette 12,48 mill.kr og medfører at søndre del av Nisevegen kan bygges i sin helhet i 2017 Etter forslag fra TFK ble det fattet vedtak om gjennomføring av følgende tiltak: o Nattbusser og lavtrafikkruter inkluderes i ordinært ruteopplegg sammen med endring av takst slik at ordinære takster gjelder hele døgnet. Estimert kostnad ca 1,5 mill. kr o Oppstart av høstruter på buss fremskyndes med en uke slik at det er tilstrekkelig kapasitet ved skolestart. Anslått kostnad ca 2 mill. kr. 25

26 Møte 3/2017 Etter forslag fra SVV ble det innvilget 11 mill kr til forsert bygging av kollektivfelt på FV63 på strekningen fra Langnesvegen til rundkjøring Workinn. Finansiering skjer ved reduksjon i bevilgninger til tiltakene 1. Holdeplasser byruter Fylkeskommunale veier 2. Fremkommelighet buss - Langnes og Breivika 3. Holdeplasser byruter Statlige veier 4. Giæverbukta terminal endre eksisterende Etter forslag fra TK bevilges 10 mill kr til tiltaket «Sikring av krysninger sykkelveg/veg». Tiltaket finansieres ved omdisponering av allerede bevilget beløp til tiltaket «Sykkelveg m/fortau sydspissen-sentrum» som utgår. Møte 4/2017 Ekstrabevilgning fra Samferdselsdepartementet på samlet 10 mill. kr. disponeres i sin helhet til tiltaket Fremkommelighet buss - Nisevegen nord Møte 5/2017 Etter dialog med Samferdselsdepartementet ble det gjort vedtak om justering av virkemiddelbruk. Etter gjennomført prosess med prioritering ble følgende ti nye tiltak foreslått: 1. Kollektivfelt Storgata/Strandvegen 2. Stenging av Fr. Langesgate for biltrafikk 3. Envegskjøring i Skippergata 4. Breddeutvidelse Skippergata ved Jaklins plass 5. Skyttelanlegg i Sjøgata 6. Bussprioritering med lysanlegg i Hansjordnesbukta 7. Øvrige lysanlegg på kommunal veg 8. Stenging av Flyplassvegen mellom Skognesvegen og rundkjøring FV Kollektivfelt Kvaløyvegen fra sør inn mot rundkjøring i Langnesvegen 10. Innfartsparkering Storelva Følgende tiltak ble foreslått som kandidater for omdisponering og frigjøring av midler: 1. Nettsted mobilitetsplanlegging 2. Innfartsparkering Kroken 3. Innfartsparkering Slettaelva 4. Ruteinformasjon - utendørs LED-monitor Giæverbukta (dekkes av sanntidsprosjektet.) 5. Nytt bussdepot Skattøra - opparbeidelse dekke 6. Fremkommelighet buss - kollektivfelt Slettatorget - planlegging 7. Drift kommunale veger gang - sykkel, spesielt vinter 8. Vedlikehold/drift av kommunal veg (kollektivtraseer) 9. Utstyr for vegoppmerking Tromsø kommune Bydrift Følgende vedtak ble fattet: «SKG er orientert og stiller seg bak de konkrete forslagene til tiltak som skal bedre sannsynlighet for innfrielse av nullvekstmålet i belønningsavtalen. 26

27 1. Etatene bes gjøre nødvendige forberedelser for å kunne sette i verk tiltak så raskt det lar seg gjøre. Planer for gjennomføring sammen med kostnadsoverslag legges fram for SKG for godkjenning fortløpende. 2. Forslag fra Nobina til vikepliktsregulering av kryss vurderes av Tromsø kommune 3. For å finansiere gjennomføring av ovennevnte tiltak omdisponeres samlet 20,7 mill. kr fra allerede bevilgede tiltak til posten «Disponibel». Midler fra denne posten kan refordeles etter beslutning i SKG 4. SD tilskrives med orientering om vedtatt justering av virkemiddelbruk innen frist » Møte 6/2017 I dette møtet fattet styringsgruppen vedtak om fordeling av disponible midler frigjort gjennom tidligere vedtak i Det bevilges 1,7 mill. kr til ferdigstillelse av innfartsparkering Storelva 2. Det bevilges samlet 8,0 mill. kr. til gjennomføring av følgende tiltak: a) Kollektivfelt Storgata/Strandvegen b) Stenging av Fr. Langesgate c) Envegskjøring i Skippergata d) Breddeutvidelse Skippergata ved Jaklins plass e) Skyttelanlegg i Sjøgata f) Bussprioritering i Hansjordnesbukta g) Øvrige lysanlegg på kommunal veg h) Stenging av Flyplassvegen mellom Skognesvegen og rundkjøring FV862 i) Kollektivfelt Kvaløyvegen fra sør inn mot rundkjøring i Langnesvegen Det forutsettes at midlene benyttes til gjennomføring innen utløpet av avtaleperioden, dvs før utløpet av Det bevilges samlet 7,4 mill. kr. til gjennomføring av deler av planprogram for Det forutsettes at etatene med ansvar for de ulike planoppgavene sørger for nødvendig kapasitet til gjennomføring 4. Det bevilges 3 mill. kr. som skal benyttes for å opprettholde dagens takstnivå i bybussområdet gjennom 2018 etter endring/forenkling av takst- og sonesystem 5. Det bevilges inntil 3 mill. kr. til bygging av ny holdeplass i Nordøyavegen ved Utsikten borettslag 6. Tidligere bevilgning til tiltaket «Giæverbukta terminal - endre eksisterende» omdisponeres på følgende måte: a. 1 mill. kr. benyttes til planlegging av ny Giæverbukta terminal b. 0,5 mill. kr. overføres til disponibelt, justert for evt tidligere forbruk 27

TROMS FYLKESKOMMUNE Samferdsels- og miljøetaten MØTE I STRATEGISK KOLLEKTIVGRUPPE (SKG) I TROMSØ

TROMS FYLKESKOMMUNE Samferdsels- og miljøetaten MØTE I STRATEGISK KOLLEKTIVGRUPPE (SKG) I TROMSØ TROMS FYLKESKOMMUNE Samferdsels- og miljøetaten REFERAT Løpenr.: Saknr.: Ark.nr.: Dato: Saksbeh: Jørn Hanssen MØTE I STRATEGISK KOLLEKTIVGRUPPE (SKG) I TROMSØ 7.9.2017 MØTESTED: Fylkeshuset, 3.etg. DATO:

Detaljer

TROMS FYLKESKOMMUNE Samferdsels- og miljøetaten MØTE I STRATEGISK KOLLEKTIVGRUPPE I TROMSØ

TROMS FYLKESKOMMUNE Samferdsels- og miljøetaten MØTE I STRATEGISK KOLLEKTIVGRUPPE I TROMSØ TROMS FYLKESKOMMUNE Samferdsels- og miljøetaten REFERAT Løpenr.: Saknr.: Ark.nr.: Dato: Saksbeh: Jonny Berg MØTE I STRATEGISK KOLLEKTIVGRUPPE I TROMSØ 18.02.2016 MØTESTED: Fylkeshuset, 3.etg. DATO: 18.02.2016

Detaljer

STATUSRAPPORT BMO

STATUSRAPPORT BMO STATUSRAPPORT BMO 27.11.18 176011-Sikring av krysninger sykkelveg/veg Været har medført utfordringer. Ikke kunnet male alle kryss slik planlagt grunnet regn og frost. Entreprenør fått beskjed om å avslutte

Detaljer

TROMS FYLKESKOMMUNE Samferdsels- og miljøetaten MØTE I STRATEGISK KOLLEKTIVGRUPPE (SKG) I TROMSØ

TROMS FYLKESKOMMUNE Samferdsels- og miljøetaten MØTE I STRATEGISK KOLLEKTIVGRUPPE (SKG) I TROMSØ TROMS FYLKESKOMMUNE Samferdsels- og miljøetaten REFERAT Løpenr.: Saknr.: Ark.nr.: Dato: Saksbeh: Jørn Hanssen MØTE I STRATEGISK KOLLEKTIVGRUPPE (SKG) I TROMSØ 4.12.2017 MØTESTED: Rådhuset, Tromsø kommune

Detaljer

TROMS FYLKESKOMMUNE Samferdsels- og miljøetaten MØTE I STRATEGISK KOLLEKTIVGRUPPE I TROMSØ

TROMS FYLKESKOMMUNE Samferdsels- og miljøetaten MØTE I STRATEGISK KOLLEKTIVGRUPPE I TROMSØ TROMS FYLKESKOMMUNE Samferdsels- og miljøetaten REFERAT Løpenr.: Saknr.: Ark.nr.: Dato: Saksbeh: Jørn Hanssen MØTE I STRATEGISK KOLLEKTIVGRUPPE I TROMSØ 26.1.2017 MØTESTED: Fylkeshuset, 3.etg. DATO: 26.1.2017

Detaljer

TROMS FYLKESKOMMUNE Samferdsels- og miljøetaten MØTE I STRATEGISK KOLLEKTIVGRUPPE (SKG) I TROMSØ

TROMS FYLKESKOMMUNE Samferdsels- og miljøetaten MØTE I STRATEGISK KOLLEKTIVGRUPPE (SKG) I TROMSØ TROMS FYLKESKOMMUNE Samferdsels- og miljøetaten REFERAT Løpenr.: Saknr.: Ark.nr.: Dato: Saksbeh: Jørn Hanssen MØTE I STRATEGISK KOLLEKTIVGRUPPE (SKG) I TROMSØ 16.5.2017 MØTESTED: Fylkeshuset, 5.etg. DATO:

Detaljer

Belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i byområdene. Avtale om tildeling for i Tromsø.

Belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i byområdene. Avtale om tildeling for i Tromsø. Belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i byområdene Avtale om tildeling for 2015-2018 i Tromsø Årsrapport 2018 31.januar 2019 1 Innholdsfortegnelse 1. Sammendrag... 3 2. Rapport

Detaljer

STATUSRAPPORT BMO

STATUSRAPPORT BMO STATUSRAPPORT BMO 25.10.18 176011-Sikring av krysninger sykkelveg/veg Været har medført utfordringer. Ikke kunnet male alle kryss slik planlagt grunnet regn og frost. Entreprenør fått beskjed om å avslutte

Detaljer

Status fv. sendt til. overføring forslag til ruk til 2019 korrigering TFK

Status fv. sendt til. overføring forslag til ruk til 2019 korrigering TFK Statusrapport belønningsmidler desember 2018 Alle tall i rapporten er i hele 1000 og inklusiv mva. Vi har sammenlignet grunnlaget for tildeling 2018 samt overføring av midler 2017-2018 med oppsettet som

Detaljer

TROMS FYLKESKOMMUNE Samferdsels- og miljøetaten MØTE I STRATEGISK KOLLEKTIVGRUPPE (SKG) I TROMSØ

TROMS FYLKESKOMMUNE Samferdsels- og miljøetaten MØTE I STRATEGISK KOLLEKTIVGRUPPE (SKG) I TROMSØ TROMS FYLKESKOMMUNE Samferdsels- og miljøetaten REFERAT Løpenr.: Saknr.: Ark.nr.: Dato: Saksbeh: Jørn Hanssen MØTE I STRATEGISK KOLLEKTIVGRUPPE (SKG) I TROMSØ 26.10.2017 MØTESTED: Fylkeshuset, 3.etg. DATO:

Detaljer

TROMS FYLKESKOMMUNE Samferdsels- og miljøetaten MØTE I STRATEGISK KOLLEKTIVGRUPPE I TROMSØ

TROMS FYLKESKOMMUNE Samferdsels- og miljøetaten MØTE I STRATEGISK KOLLEKTIVGRUPPE I TROMSØ TROMS FYLKESKOMMUNE Samferdsels- og miljøetaten REFERAT Løpenr.: Saknr.: Ark.nr.: Dato: Saksbeh: Jonny Berg MØTE I STRATEGISK KOLLEKTIVGRUPPE I TROMSØ 27.05.2016 MØTESTED: Fylkeshuset, 3.etg. DATO: 27.05.2016

Detaljer

Status Belønningsordning

Status Belønningsordning Status Belønningsordning Oktober 218 Prosjektnr. 54778 Kollektivfelt fv. 63 Etablering av kollektivfeltet skal gi bedre fremkommelighet for buss på Langnes. Prosjektet ble åpnet 5.oktober. Roald Madsen

Detaljer

TROMS FYLKESKOMMUNE Samferdsels- og miljøetaten MØTE I STRATEGISK KOLLEKTIVGRUPPE (SKG) I TROMSØ

TROMS FYLKESKOMMUNE Samferdsels- og miljøetaten MØTE I STRATEGISK KOLLEKTIVGRUPPE (SKG) I TROMSØ TROMS FYLKESKOMMUNE Samferdsels- og miljøetaten REFERAT Løpenr.: Saknr.: Ark.nr.: Dato: Saksbeh: Jørn Hanssen MØTE I STRATEGISK KOLLEKTIVGRUPPE (SKG) I TROMSØ 8.6.2018 MØTESTED: Rådhuset, Tromsø kommune

Detaljer

Planprosjekter Rapportering til styringsgruppe Tenk Tromsø 13 april 2018 Planprogram vedtatt i styringsgruppemøte (5.

Planprosjekter Rapportering til styringsgruppe Tenk Tromsø 13 april 2018 Planprogram vedtatt i styringsgruppemøte (5. Planprosjekter 2018 Rapportering til styringsgruppe Tenk Tromsø 13 april 2018 Planprogram vedtatt i styringsgruppemøte (5.april 2018) PLANPROSJEKT 2018 BUDSJETT/FINANSIERING ANSVAR Bussframkommelighet

Detaljer

«Transportnett Tromsø» Arbeid med kollektivplan for Tromsø

«Transportnett Tromsø» Arbeid med kollektivplan for Tromsø «Transportnett Tromsø» Arbeid med kollektivplan for Tromsø Kollektivtransportens bidrag for miljøvennlig og effektivt transportnett for Tromsø Øystein Miland, avd. leder Samferdsels- og miljøetaten Troms

Detaljer

BELØNNINGSORDNINGEN FOR BEDRE KOLLEKTIVTRANSPORT OG MINDRE BILBRUK/BUSKERUDBYPAKKE 1.

BELØNNINGSORDNINGEN FOR BEDRE KOLLEKTIVTRANSPORT OG MINDRE BILBRUK/BUSKERUDBYPAKKE 1. Felles saksfremlegg om BELØNNINGSORDNINGEN FOR BEDRE KOLLEKTIVTRANSPORT OG MINDRE BILBRUK/BUSKERUDBYPAKKE 1. REVIDERT HANDLINGSPROGRAM 2010-2013 MED PRINSIPPER FOR BILTRAFIKKREDUSERENDE TILTAK. Forslag

Detaljer

OM 20 ÅR BOR DET 85.000 MENNESKER I TROMSØ

OM 20 ÅR BOR DET 85.000 MENNESKER I TROMSØ OM 20 ÅR BOR DET 85.000 MENNESKER I TROMSØ Om 20 år har Tromsøs befolkning økt fra 68.000 til 85.000 mennesker, og biltrafikken vil i samme tidsrom øke 20%. Dette krever både boligutbygging og smarte trafikktiltak.

Detaljer

I dette mandatet beskrives krav til innhold, organisering av og framdrift for byutredningen for Tromsø.

I dette mandatet beskrives krav til innhold, organisering av og framdrift for byutredningen for Tromsø. Mandat for byutredning i Tromsø I retningslinje 2 (R2) for arbeidet med Nasjonal transportplan 2018-2029 ble transportetatene bedt om å lage byutredninger for å belyse virkemidler og kostnader for å oppfylle

Detaljer

Vi tenker sammen i Tromsø

Vi tenker sammen i Tromsø Vi tenker sammen i Tromsø " Er ikke dette ganske enkelt? How fast, how often, how much? " Jeg kaster meg som Tarzan mellom de stakkars trestammene. Lag en gang- og sykkelvei som kan strøs. " Eneste vi

Detaljer

TROMS FYLKESKOMMUNE Samferdsels- og miljøetaten MØTE I STRATEGISK KOLLEKTIVGRUPPE (SKG) I TROMSØ

TROMS FYLKESKOMMUNE Samferdsels- og miljøetaten MØTE I STRATEGISK KOLLEKTIVGRUPPE (SKG) I TROMSØ TROMS FYLKESKOMMUNE Samferdsels- og miljøetaten REFERAT Løpenr.: Saknr.: Ark.nr.: Dato: Saksbeh: Jørn Hanssen MØTE I STRATEGISK KOLLEKTIVGRUPPE (SKG) I TROMSØ 6.12.2018 MØTESTED: Rådhuset, Tromsø DATO:

Detaljer

Planprosjekter Rapportering til styringsgruppe Tenk Tromsø 25.oktober 2018 Planprogram vedtatt i styringsgruppemøte 5.

Planprosjekter Rapportering til styringsgruppe Tenk Tromsø 25.oktober 2018 Planprogram vedtatt i styringsgruppemøte 5. Planprosjekter 2018 Rapportering til styringsgruppe Tenk Tromsø 25.oktober 2018 Planprogram vedtatt i styringsgruppemøte 5.april 2018 PLANPROSJEKT 2018 BUDSJETT/FINANSIERING ANSVAR Bussframkommelighet

Detaljer

I dette mandatet beskrives krav til innhold, organisering av og framdrift for byutredningen for Nedre Glomma.

I dette mandatet beskrives krav til innhold, organisering av og framdrift for byutredningen for Nedre Glomma. Mandat for byutredning i Nedre Glomma I retningslinje 2 (R2) for arbeidet med Nasjonal transportplan 2018-2029 ble transportetatene bedt om å lage byutredninger for å belyse virkemidler og kostnader for

Detaljer

Kollektivtransport - Utfordringer, muligheter og løsninger for byområder. Kollektivforum 8. juni 2017, Malin Bismo Lerudsmoen, Statens vegvesen

Kollektivtransport - Utfordringer, muligheter og løsninger for byområder. Kollektivforum 8. juni 2017, Malin Bismo Lerudsmoen, Statens vegvesen Kollektivtransport - Utfordringer, muligheter og løsninger for byområder Kollektivforum 8. juni 2017, Malin Bismo Lerudsmoen, Statens vegvesen Mye av kollektivtransport ruller på vegnettet Over 50 % av

Detaljer

Prosjektgruppe fast fra stk, prosjektleder fra Tromsø kommune

Prosjektgruppe fast fra stk, prosjektleder fra Tromsø kommune Organisering Prosjektgruppe fast fra 2013 3stk, prosjektleder fra Tromsø kommune Styringsgruppe med 1 fra Tromsø kommune og Troms Fylkeskommune 2 fra SVV. TK leder- Endret juni 2017 : 3 stk, dvs 1 fra

Detaljer

BELØNNINGSORDNING FOR BEDRE KOLLEKTIVTRANSPORT OG MINDRE BILBRUK I BYOMRÅDENE

BELØNNINGSORDNING FOR BEDRE KOLLEKTIVTRANSPORT OG MINDRE BILBRUK I BYOMRÅDENE Samferdselsdepartementet 2009 BELØNNINGSORDNING FOR BEDRE KOLLEKTIVTRANSPORT OG MINDRE BILBRUK I BYOMRÅDENE Retningslinjer 1. BAKGRUNN Med bakgrunn i St.meld.nr. 26 (2001-2002) Bedre kollektivtransport

Detaljer

Signalprioritering Trondheim. Prosjekt, resultat og erfaringer

Signalprioritering Trondheim. Prosjekt, resultat og erfaringer Signalprioritering Trondheim Prosjekt, resultat og erfaringer Ørjan Tveit og Kristin Kråkenes Kristiansand 26 mars 2015 Denne bussen er enkel å gi prioritet Men hvordan skal vi velge her? Bakgrunn for

Detaljer

Mulighetsstudie Bymiljøpakke arendal- og grimstadregionen - høring

Mulighetsstudie Bymiljøpakke arendal- og grimstadregionen - høring Saksframlegg Arkivsak-dok. 17/8582-1 Saksbehandler Arild Richard Syvertsen Utvalg Møtedato Fylkesutvalget 27.06.2017 Mulighetsstudie Bymiljøpakke arendal- og grimstadregionen - høring 1. FORSLAG TIL VEDTAK

Detaljer

Evaluering av skiltregulering i Fredrik Langes gate

Evaluering av skiltregulering i Fredrik Langes gate Vedlegg: Evaluering av skiltregulering i Fredrik Langes gate Hva saken gjelder Den 29. januar 2018 ble det vedtatt skiltregulering i Fredrik Langes gate slik at øvre del av Fredrik Langes gate mellom Vestregata

Detaljer

Planprosjekter Rapportering til styringsgruppe Tenk Tromsø 6.desember 2018 Planprogram vedtatt i styringsgruppemøte 5.

Planprosjekter Rapportering til styringsgruppe Tenk Tromsø 6.desember 2018 Planprogram vedtatt i styringsgruppemøte 5. Planprosjekter 2018 Rapportering til styringsgruppe Tenk Tromsø 6.desember 2018 Planprogram vedtatt i styringsgruppemøte 5.april 2018 PLANPROSJEKT 2018 BUDSJETT/FINANSIERING STATUS 1.12.2018 ANSVAR 503377

Detaljer

Veiprising til skrekk og advarsel?

Veiprising til skrekk og advarsel? Veiprising til skrekk og advarsel? Erfaringer fra arbeidet i Tromsø kommune Kommunevegdagene 2011 Tromsø 23-24.mai Hvordan får Tromsø folk til å reise annerledes? Reisemiddelfordeling i Tromsø 40 % av

Detaljer

Byutredningene hvordan kan de største byene nå nullvekstmålet?

Byutredningene hvordan kan de største byene nå nullvekstmålet? Byutredningene hvordan kan de største byene nå nullvekstmålet? Alberte Ruud Styrings- og strategistaben Vegdirektoratet TØIs Kollektivtransportforums årskonferanse 2018 5. februar 2018 Målet bak nullvekstmålet

Detaljer

Mulige veier for å nå nullvekstmålet i de største byområdene Hovedresultater fra byutredningene

Mulige veier for å nå nullvekstmålet i de største byområdene Hovedresultater fra byutredningene Mulige veier for å nå nullvekstmålet i de største byområdene Hovedresultater fra byutredningene Alberte Ruud Styrings- og strategistaben Vegdirektoratet Frokostmøte Opplysningsrådet for vegtrafikken 8.

Detaljer

I dette mandatet beskrives krav til innhold, organisering av og framdrift for byutredningen for Grenland.

I dette mandatet beskrives krav til innhold, organisering av og framdrift for byutredningen for Grenland. Mandat for byutredning i Grenland I retningslinje 2 (R2) for arbeidet med Nasjonal transportplan 2018-2029 ble transportetatene bedt om å lage byutredninger for å belyse virkemidler og kostnader for å

Detaljer

Nye mål for sykkelandel i byer

Nye mål for sykkelandel i byer Nye mål for sykkelandel i byer - hvordan jobbe for å nå disse målene? Samling for sykkelbyene i Region sør Kongsberg 25. oktober Solveig Hovda, Statens vegvesen, Region sør Nye mål for sykkelandeler Fra

Detaljer

Fotograf Eiliv Leren Destiansjon Tromsø

Fotograf Eiliv Leren Destiansjon Tromsø Fotograf Eiliv Leren Destiansjon Tromsø Transportnett Tromsø Konseptvalgutredning for videreutvikling av samferdselssystemene i Tromsø (2010) Bakgrunn Prioritering og planlegging: styrking av kollektivtrafikk

Detaljer

Miljøløftet Tiltak og virkemidler

Miljøløftet Tiltak og virkemidler Miljøløftet Tiltak og virkemidler Adelheid Nes, sekretariatsleder. 07.11.2017 Innhold Kort om byvekstavtalen i Bergen Målsettinger og porteføljestyring Tiltak og virkemidler Måloppnåelse 07.11.2017 Kort

Detaljer

Saksbehandler: Liv Marit Carlsen Arkiv: NAVN Arkivsaksnr.: 10/ Dato:

Saksbehandler: Liv Marit Carlsen Arkiv: NAVN Arkivsaksnr.: 10/ Dato: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Liv Marit Carlsen Arkiv: NAVN Arkivsaksnr.: 10/2021-6 Dato: 23.11.2010 BELØNNINGSORDNINGEN FOR BEDRE KOLLEKTIVTRANSPORT OG MINDRE BILBRUK/BUSKERUDBYPAKKE 1. REVIDERT HANDLINGSPROGRAM

Detaljer

Evaluering av Belønningsordningen

Evaluering av Belønningsordningen Evaluering av Belønningsordningen 2015-2018 Evalueringsrapport av Ellbjørg Schultz, Tenk Tromsø Tromsø 15.8.2018 Evalueringsrapport Belønningsordningen 2015-2018 1 Innhold 1. Bakgrunn og fakta for prosjektet...

Detaljer

Vedlegg 1: Tiltaksliste

Vedlegg 1: Tiltaksliste Vedlegg 1: Tiltaksliste 1.1. Forslag til kontraktstrategi for 2. generasjons anbud kollektivtransport i Troms Hva Nye anbudskontrakter inngås som bruttokontrakter. Kommende anbudsr om drift av kollektivtrafikk

Detaljer

Kollektivtransporten i

Kollektivtransporten i Kollektivtransporten i Grenland Hvor står vi? Hva vil vi? Muligheter Utfordringer Status hvor står vi? Reisevaner: Godt over 50 % av turene våre er som bilfører Kollektivtransport benyttes for ca 1 av

Detaljer

Behov for bedre framkommelighet for kollektivtrafikken i bygater!

Behov for bedre framkommelighet for kollektivtrafikken i bygater! Behov for bedre framkommelighet for kollektivtrafikken i bygater! NVTF-Østlandet 19. november Kjersti Midttun, Ruter millioner flere påstigninger sammenlignet med 2012 Fra 2012 til 2013 har veksten i trafikken

Detaljer

Kollektivtransportens muligheter i bymiljøavtalene. Anders Tønnesen Transportøkonomisk institutt, Oslo

Kollektivtransportens muligheter i bymiljøavtalene. Anders Tønnesen Transportøkonomisk institutt, Oslo Kollektivtransportens muligheter i bymiljøavtalene Anders Tønnesen Transportøkonomisk institutt, Oslo Bymiljøavtaler og nullvekstmålet Nullvekstmålet fastsetter at veksten i persontransporten i storbyområdene

Detaljer

KILDE: RINGERIKE KOMMUNE HØNEFOSS TRANSPORTUTREDNING ET HELHETLIG OG BÆREKRAFTIG TRANSPORTSYSTEM

KILDE: RINGERIKE KOMMUNE HØNEFOSS TRANSPORTUTREDNING ET HELHETLIG OG BÆREKRAFTIG TRANSPORTSYSTEM KILDE: RINGERIKE KOMMUNE HØNEFOSS TRANSPORTUTREDNING ET HELHETLIG OG BÆREKRAFTIG TRANSPORTSYSTEM AGENDA Formål med utredningen Bakgrunn / prosess Hovedtrekk / strategi Strekningsvis utforming og løsninger

Detaljer

Arbeidsplan, revisjonstema og ambisjonsnivå

Arbeidsplan, revisjonstema og ambisjonsnivå Arbeidsplan, revisjonstema og ambisjonsnivå Handlingsprogram 2020-2023 Besøksadresse: Bergelandsgata 30, 4012 Stavanger Postadresse: Postboks 43, 6861 Leikanger bymiljopakken@vegvesen.no www. Bakgrunn

Detaljer

Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Kunnskapsgrunnlag.

Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Kunnskapsgrunnlag. Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Kunnskapsgrunnlag. Sammendrag. November 2010 Utredning på oppdrag av Buskerudbysamarbeidet. et samarbeid om areal, transport og miljø. Oppsummering

Detaljer

Forslag til handlingsprogram og Med tiltakslister for hele innkrevingsperioden ( )

Forslag til handlingsprogram og Med tiltakslister for hele innkrevingsperioden ( ) Forslag til handlingsprogram 2019-23 og 2024-29 Med tiltakslister for hele innkrevingsperioden (2019-38) 26. mai 2017 Innhold 1. Innledning... 2 2. Fordeling på temaområder og beskrivelse av forslag til

Detaljer

I dette mandatet beskrives krav til innhold, organisering av og framdrift for byutredningen for Kristiansandsregionen.

I dette mandatet beskrives krav til innhold, organisering av og framdrift for byutredningen for Kristiansandsregionen. Mandat for byutredning i Kristiansandsregionen I retningslinje 2 (R2) for arbeidet med Nasjonal transportplan 2018-2029 ble transportetatene bedt om å lage byutredninger for å belyse virkemidler og kostnader

Detaljer

Konsekvenser for nullvekstmålet av endret bompengeopplegg på Nord-Jæren

Konsekvenser for nullvekstmålet av endret bompengeopplegg på Nord-Jæren Notat Til: Styringsgruppen for Bymiljøpakken Saksbehandler: Alberte Marie Ruud Fra: Statens vegvesen Vegdirektoratet Tlf saksbeh. 92 85 05 38 Vår dato: 22.08.2019 Konsekvenser for nullvekstmålet av endret

Detaljer

Regionmøte Nedre Romerike 26. april Nils Karbø

Regionmøte Nedre Romerike 26. april Nils Karbø Regionmøte Nedre Romerike 26. april 2019 Nils Karbø Nye fartsgrensekriterier og systematisk gjennomgang av fartsgrenser Dekkelegging 2019 Planer Romerike 2019 Trygging av skoleveger Trygging av skoleveger

Detaljer

Kollektivplan i mellomstore byer; Eksempler fra Kristiansund og Molde

Kollektivplan i mellomstore byer; Eksempler fra Kristiansund og Molde Kurs i kollektivtrafikk Statens vegvesen 27. - 28. Januar 2015 ; Eksempler fra Kristiansund og Molde Sivilingeniør Jørgen Rødseth Disposisjon Bakgrunn, mål og strategier Dagens situasjon Kommuneplan og

Detaljer

Miljøpakken for transport i Trondheim

Miljøpakken for transport i Trondheim Miljøpakken for transport i Trondheim Mål Resultat så langt Hva skjer framover Organisering September 2014 Tore Langmyhr Miljøpakken: Både politiske forpliktelser og investeringsprogram Politiske virkemidler:

Detaljer

Styringsgruppa tar justering av kroneverdi til 2019-kr til orientering, både på inntekts- og utgiftssiden.

Styringsgruppa tar justering av kroneverdi til 2019-kr til orientering, både på inntekts- og utgiftssiden. Saksframlegg Sakstittel: Portefølje første periode Saksnummer: Sak 6 Dato for behandling: 15.03.2019 Saksbehandler: Veronica Wiik / Roy-Lars Olsen/ Guri Ugedahl Kort om saken Tromsø er enda ikke invitert

Detaljer

Transportnett Tromsø. - Fra tilfeldig til helhetlig transportsystem. Britt Hege Alvarstein, Byråd for byutvikling (FrP)

Transportnett Tromsø. - Fra tilfeldig til helhetlig transportsystem. Britt Hege Alvarstein, Byråd for byutvikling (FrP) Transportnett Tromsø - Fra tilfeldig til helhetlig transportsystem Britt Hege Alvarstein, Byråd for byutvikling (FrP) Bakgrunn Konseptvalgutredning for transportsystemet i Tromsø. Valgt kombinasjonskonsept

Detaljer

Vurdering av størrelse, rekkefølge og tempo for vegtiltak i forbindelse med utbygging i Sandnes Øst

Vurdering av størrelse, rekkefølge og tempo for vegtiltak i forbindelse med utbygging i Sandnes Øst Til: Fra: Sandnes kommune Norconsult AS Dato: 2014-02 - 19 Kommunedelplan for byutviklingsretningen Sandnes Øst Vurdering av størrelse, rekkefølge og tempo for vegtiltak i forbindelse med utbygging i Sandnes

Detaljer

TROMS FYLKESKOMMUNE Samferdsels- og miljøetaten MØTE I STRATEGISK KOLLEKTIVGRUPPE I TROMSØ

TROMS FYLKESKOMMUNE Samferdsels- og miljøetaten MØTE I STRATEGISK KOLLEKTIVGRUPPE I TROMSØ TROMS FYLKESKOMMUNE Samferdsels- og miljøetaten REFERAT Løpenr.: Saknr.: Ark.nr.: Dato: Saksbeh: Jørn Hanssen MØTE I STRATEGISK KOLLEKTIVGRUPPE I TROMSØ 05.10.2016 MØTESTED: Fylkeshuset, 3.etg. DATO: 05.10.2016

Detaljer

Kollektivknutepunkt Bragernes. Ombygging av Buskerudbyens største knutepunkt for buss

Kollektivknutepunkt Bragernes. Ombygging av Buskerudbyens største knutepunkt for buss Kollektivknutepunkt Bragernes Ombygging av Buskerudbyens største knutepunkt for buss Disposisjon Mulighetsstudie buss 2012 / 2013 Kartlegging av status for holdeplasser på Bragernes torg 2014 / 2015 Detaljplan

Detaljer

1 Innledning... 1. 2 Kollektivtilbud... 1. 3 Sykkel... 4. 3.1 Rute H3: Sentrum-Vormedal... 4. 3.2 Rute H9: Norheim-Raglamyr... 5

1 Innledning... 1. 2 Kollektivtilbud... 1. 3 Sykkel... 4. 3.1 Rute H3: Sentrum-Vormedal... 4. 3.2 Rute H9: Norheim-Raglamyr... 5 Oppdragsgiver: Statens vegvesen Oppdrag: 535873 Reguleringsplan Fv47/134 Norheim RP Dato: 2014-12-02 Skrevet av: Eleanor Clark Kvalitetskontroll: Martin Mitchell VURDERING ALTERNATIVE VEILØSNINGER NORHEIM

Detaljer

Gjennomgående kollektivfelt i

Gjennomgående kollektivfelt i Evaluering av prosjekt Gjennomgående kollektivfelt i Trondheim Inngår i s etatsprogram Miljøvennlig bytransport Elgeseter bru med sambruksfelt juni 2008 Hvorfor kollektivfelt? I Trondheim har hastigheten

Detaljer

Høystandard kollektivtransport i Trondheim

Høystandard kollektivtransport i Trondheim Høystandard kollektivtransport i Trondheim Innlegg på Tekna s konferanse om høystandard kollektivtransport i norske byområder Bergen, 10.02.-11.02 2009 Fylkesordfører Tore O. Sandvik Sør-Trøndelag fylkeskommune

Detaljer

Hvordan virker målekriteriene inn på Oslopakke 3? Vil de virke til en mer effektiv styring mot målet? Olav Fosli Oslopakke 3-sekretariatet

Hvordan virker målekriteriene inn på Oslopakke 3? Vil de virke til en mer effektiv styring mot målet? Olav Fosli Oslopakke 3-sekretariatet Hvordan virker målekriteriene inn på Oslopakke 3? Vil de virke til en mer effektiv styring mot målet? Olav Fosli Oslopakke 3-sekretariatet 1 Oslopakke 3 økt satsing 2008-2032 Samlet plan for økt satsing

Detaljer

Juni Før / etterundersøkelse av kollektivplan Christies gate - Bryggen

Juni Før / etterundersøkelse av kollektivplan Christies gate - Bryggen Juni 2005 Før / etterundersøkelse av kollektivplan Christies gate - Bryggen Statens vegvesen 2 Bergen kommune INNHOLD 1. BAKGRUNN...4 2. AVGRENSING OG METODE...6 3. TRAFIKKMENGDER...6 3.1. FORUTSETNINGER...

Detaljer

Miljøpakke for transport i Trondheim. Tore Langmyhr, Trondheim kommune

Miljøpakke for transport i Trondheim. Tore Langmyhr, Trondheim kommune Miljøpakke for transport i Trondheim Tore Langmyhr, Trondheim kommune Transportplanen 08.02.07 Byutvikling med fortetting og riktig lokalisering av virksomheter Prioritering av kollektivtransport og sykkel

Detaljer

Hva er viktig å jobbe med i forhold til nullvekstmålet og Bymiljøavtale?

Hva er viktig å jobbe med i forhold til nullvekstmålet og Bymiljøavtale? Hva er viktig å jobbe med i forhold til nullvekstmålet og Bymiljøavtale? Olav Fosli Oslopakke 3-sekretariatet ATP-nettverkssamling Fremtidens byer Tromsø 25. mars 2014 1 Felles mål Målet om nullvekst i

Detaljer

Miljøpakken Trondheim: lavere klimagassutslipp kortere bilkøer mindre trafikkstøy. NVF Transport i byer: Seminar Reykjavik 22.-23.

Miljøpakken Trondheim: lavere klimagassutslipp kortere bilkøer mindre trafikkstøy. NVF Transport i byer: Seminar Reykjavik 22.-23. NVF Transport i byer: Seminar Reykjavik 22.-23. september 2014: «Endring av reisevaner» Miljøpakken Trondheim: lavere klimagassutslipp kortere bilkøer mindre trafikkstøy Eva Larsen Statens vegvesen Region

Detaljer

Storbyer i utakt med Klimameldingen

Storbyer i utakt med Klimameldingen Biltrafikken skal reduseres kraftig, men: Storbyer i utakt med Klimameldingen Av Bård Norheim og Katrine Kjørstad Norheim er daglig leder i Urbanet Analyse og medlem av MD s faglige råd for bypolitikk.

Detaljer

TRAFIKKVURDERINGER - OMRÅDEREGULERING FARSUND SYKEHUS. 1 Innledning... 2. 2 Kapasitet på gatene for biltrafikk knyttet til utbyggingen...

TRAFIKKVURDERINGER - OMRÅDEREGULERING FARSUND SYKEHUS. 1 Innledning... 2. 2 Kapasitet på gatene for biltrafikk knyttet til utbyggingen... Oppdragsgiver: Farsund kommune Oppdrag: 533544 Farsund Sykehus - regulering Dato: 2014-02-05 Skrevet av: Vegard Brun Saga Kvalitetskontroll: Bjørn Haakenaasen TRAFIKKVURDERINGER - OMRÅDEREGULERING FARSUND

Detaljer

Region nord Veg- og transportavdelingen Plan og utredning juni Trafikknotat. Delrapport Trafikkregistreringer analyse.

Region nord Veg- og transportavdelingen Plan og utredning juni Trafikknotat. Delrapport Trafikkregistreringer analyse. Region nord Veg- og transportavdelingen Plan og utredning juni 2015 Trafikknotat Delrapport Trafikkregistreringer analyse Google Earth 1 Innledning Dette notatet er en oversikt over ulike trafikkberegningsresultater

Detaljer

Viktig informasjon fra Troms fylkestrafikk. Utvidet busstilbud i Tromsø f.o.m. 2. november 2015

Viktig informasjon fra Troms fylkestrafikk. Utvidet busstilbud i Tromsø f.o.m. 2. november 2015 Viktig informasjon fra Troms fylkestrafikk Utvidet busstilbud i Tromsø f.o.m. 2. november 2015 2 Kjære Tromsøværinger! Andel kollektivreiser i Tromsø er helt i landstoppen (3. plass). Vi vil at enda flere

Detaljer

Saksframlegg. Evaluering av prøveprosjekt i Innherredsveien. Trondheim kommune

Saksframlegg. Evaluering av prøveprosjekt i Innherredsveien. Trondheim kommune Saksframlegg Evaluering av prøveprosjekt i Innherredsveien Arkivsak.: 18/9049 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak: 1. Formannskapet tar evalueringsrapporten av trafikale effekter

Detaljer

Modeller og verktøy for å vurdere transporteffektivitet. Eksempler fra byutredning for Nedre Glomma.

Modeller og verktøy for å vurdere transporteffektivitet. Eksempler fra byutredning for Nedre Glomma. Modeller og verktøy for å vurdere transporteffektivitet. Eksempler fra byutredning for Nedre Glomma. NVF-seminar, Den transporteffektiva staden. Reykjavik, Island. 30-31. mai 2018. Anne Madslien, TØI Modellsystem

Detaljer

Skisse konsekvensanalyse rushtidsavgift

Skisse konsekvensanalyse rushtidsavgift Skisse konsekvensanalyse rushtidsavgift Vi viser til styringsgruppens møter 30. august og 28. september 2018 hvor de lokale partene bestilte en konsekvensanalyse for rushtidsavgift på Nord-Jæren. Oppdraget

Detaljer

Sykkelby Ålesund Bypakke KVU - Hovedsykkelnett. Maren Meyer sykkelkontakt i vegavdeling Møre og Romsdal

Sykkelby Ålesund Bypakke KVU - Hovedsykkelnett. Maren Meyer sykkelkontakt i vegavdeling Møre og Romsdal Sykkelby Ålesund Bypakke KVU - Hovedsykkelnett Maren Meyer sykkelkontakt i vegavdeling Møre og Romsdal Båndby Ålesund -med milde vintre og en slak hovedsykkeltrasé Km-radius rund sentrum Det meste av Ålesund

Detaljer

1 Innledning... 1. 2 Konsekvensene... 3. 2.1 Kollektivtilbud... 3. 2.2 Kollektivprioritering... 4. 2.3 Biltrafikk... 5. 2.4 Gang- og sykkeltilbud...

1 Innledning... 1. 2 Konsekvensene... 3. 2.1 Kollektivtilbud... 3. 2.2 Kollektivprioritering... 4. 2.3 Biltrafikk... 5. 2.4 Gang- og sykkeltilbud... Oppdragsgiver: Statens vegvesen Oppdrag: 535873 Reguleringsplan Fv47/134 Norheim RP Dato: 2014-11-16 Skrevet av: Eleanor Clark/Martin Mitchell Kvalitetskontroll: Martin Mitchell UTREDNING - STENGING AV

Detaljer

Sykkeltellere 2017 Årsoversikt Region nord

Sykkeltellere 2017 Årsoversikt Region nord Region nord Veg- og transportavdelingen Plan og trafikk 1.1.218 Sykkeltellere 217 Årsoversikt Region nord Lars Christensen Forord En enkel oversikt over tall fra vegvesenets automatiske sykkeltellere i

Detaljer

Sykkelbyen Jessheim. Handlingsplan 2010-2013. Ullensaker kommune Vedtatt i Hovedutvalg for eiendom og teknisk drift 25.

Sykkelbyen Jessheim. Handlingsplan 2010-2013. Ullensaker kommune Vedtatt i Hovedutvalg for eiendom og teknisk drift 25. Sykkelbyen Jessheim Ullensaker kommune Vedtatt i Hovedutvalg for eiendom og teknisk drift 25. august 2010 Sykkelbyen Jessheim 1 1 Bakgrunn Ullensaker og Jessheim har et stort potenisale for å øke bruken

Detaljer

SYKKELBYEN ALTA. Prosjektbeskrivelse

SYKKELBYEN ALTA. Prosjektbeskrivelse SYKKELBYEN ALTA Prosjektbeskrivelse 2014-2015 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... 3 Sykkeltellinger... 4 2. VISJON, MÅL OG STRATEGIER... 5 HOVEDMÅL... 5 DELMÅL 1: Øke sykkelandelen med 8 % årlig... 5

Detaljer

Nasjonal transportplan 2014-2023 Utfordringer og strategier i Oslo og Akershus

Nasjonal transportplan 2014-2023 Utfordringer og strategier i Oslo og Akershus Nasjonal transportplan 2014-2023 Utfordringer og strategier i Oslo og Akershus PF Samferdsel 26. april 2012 Hans Silborn Statens vegvesen Vegdirektoratet Befolkningsvekst Byene vokser Flere eldre Befolkningsutvikling

Detaljer

E134 Dagslett E18

E134 Dagslett E18 E134 Dagslett E18 E134 Dagslett Linnes - E18 Kort status Frem til våren 2018 ble det jobbet med to separate prosjekt E134 Dagslett Linnes klart til bygging E134 Linnes E18 kommunedelplan nesten klar E134

Detaljer

Trafikk på Lillehammer. Lillehammer 29.01.2014 Seksjonssjef Lars Eide Statens vegvesen - Oppland

Trafikk på Lillehammer. Lillehammer 29.01.2014 Seksjonssjef Lars Eide Statens vegvesen - Oppland Trafikk på Lillehammer Lillehammer 29.01.2014 Seksjonssjef Lars Eide Statens vegvesen - Oppland ÅDT 2012 Fylkesveger og E6 Blå tall tellinger 2005 12077 10000 6103 9257 10151 13131 10000 13 872 10300

Detaljer

Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet

Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet Sykkelbynettverket: Kurs i sykkelveginspeksjoner NTP Nasjonal sykkelstrategi Marit Espeland, Statens vegvesen Vegdirektoratet Sykkelen det mest miljøvennlige kjøretøyet Og det eneste transportmiddelet

Detaljer

Hva Trondheim har fått ut av Miljøpakken. Rita Ottervik, 23. mars 2017

Hva Trondheim har fått ut av Miljøpakken. Rita Ottervik, 23. mars 2017 Hva Trondheim har fått ut av Miljøpakken Rita Ottervik, 23. mars 2017 2008: Byen og køene vokser - 0 kr fra staten til transport i Trondheim 2017: 0 kr fra staten har blitt 7200 millioner Slik startet

Detaljer

Beslutningsnotat Prioritering av riksvegtiltak i byvekstavtalen

Beslutningsnotat Prioritering av riksvegtiltak i byvekstavtalen Notat Til: Kontaktutvalget Miljøpakken Saksbehandler: FAL Fra: Statens vegvesen, RM Tlf saksbeh. Kopi til: Vår dato: 12.06.19 Beslutningsnotat Prioritering av riksvegtiltak i byvekstavtalen Trondheim har

Detaljer

Byutvikling Lillehammer Samling 2. 22.10.14. Muligheter for å løse transportutfordringene i Lillehammer? Njål Arge njal.arge@civitas.

Byutvikling Lillehammer Samling 2. 22.10.14. Muligheter for å løse transportutfordringene i Lillehammer? Njål Arge njal.arge@civitas. Byutvikling Lillehammer Samling 2. 22.10.14 Muligheter for å løse transportutfordringene i Lillehammer? Njål Arge njal.arge@civitas.no Utfordringer fra Samling 1 Ny E6 og kopling mellom Strandtorget og

Detaljer

Forslag til vedtak/innstilling: Hovedutvalg for miljø og utvikling vedtar rullering av trafikksikkerhetsplan for 2016.

Forslag til vedtak/innstilling: Hovedutvalg for miljø og utvikling vedtar rullering av trafikksikkerhetsplan for 2016. Rennesøy kommune Arkivsak-dok. 15/00798-1 Saksbehandler Jostein Vårlid Saksgang Hovedutvalg for miljø og utvikling Møtedato RULLERING AV TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2016 Forslag til vedtak/innstilling: Hovedutvalg

Detaljer

Uttalelse til forslag til handlingsprogram 2016-2019 (2024) for Miljøpakke for transport i Trondheim

Uttalelse til forslag til handlingsprogram 2016-2019 (2024) for Miljøpakke for transport i Trondheim Arkiv: K00 Arkivsaksnr: 2015/4020-2 Saksbehandler: Rolf Brovold Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Uttalelse til forslag til handlingsprogram 2016-2019 (2024) for Miljøpakke for transport

Detaljer

Tilskuddet for 2009 utbetales våren 2009 når partene er enig om grunnlag for tildelingen.

Tilskuddet for 2009 utbetales våren 2009 når partene er enig om grunnlag for tildelingen. Avtale mellom Samferdselsdepartementet og Kristiansandsregionen v/ Vest-Agder fylkeskommune og Kristiansand kommune om belønningstilskudd til bedre kollektivtransport og mindre bilbruk 2009 2012 1. Generelt

Detaljer

Nullvekstmålet Målsetting og gjennomføring av de nye bymiljøavtalene. Alberte Ruud Statens vegvesen Vegdirektoratet

Nullvekstmålet Målsetting og gjennomføring av de nye bymiljøavtalene. Alberte Ruud Statens vegvesen Vegdirektoratet Nullvekstmålet Målsetting og gjennomføring av de nye bymiljøavtalene Alberte Ruud Statens vegvesen Vegdirektoratet Problemstillinger Hva er status for ordningen? Hvilke tiltak bør det legges vekt på? Hvordan

Detaljer

Uttalelse til forslag til handlingsprogram (23) for Miljøpakke for transport i Trondheim

Uttalelse til forslag til handlingsprogram (23) for Miljøpakke for transport i Trondheim Arkiv: K21 Arkivsaksnr: 2014/4043-2 Saksbehandler: Rolf Brovold Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Uttalelse til forslag til handlingsprogram 2015-18 (23) for Miljøpakke for transport

Detaljer

Saksbehandler: Liv Marit Carlsen Arkiv: Q10 Arkivsaksnr.: 12/ Dato:

Saksbehandler: Liv Marit Carlsen Arkiv: Q10 Arkivsaksnr.: 12/ Dato: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Liv Marit Carlsen Arkiv: Q10 Arkivsaksnr.: 12/12363-1 Dato: 27.8.2012 ROSENKRANTZGATA FRA HAMBORGSTRØM TIL VÅRVEIEN, AUSTADVEIEN - PRINSIPPER FOR BUSSHOLDEPLASSER â INNSTILLING

Detaljer

Heidi Fossland Leder Miljøpakken, Trondheim kommune

Heidi Fossland Leder Miljøpakken, Trondheim kommune Heidi Fossland Leder Miljøpakken, Trondheim kommune Hva er Miljøpakken i Trondheim? Hva omhandler Bymiljøavtalen som Trondheim og staten har inngått? Hvordan bidrar Bymiljøavtalen til trafikksikkerhet?

Detaljer

Evaluering av Miljøpakken Sakens omfang Utvikling siden god måloppnåelse i Miljøpakken

Evaluering av Miljøpakken Sakens omfang Utvikling siden god måloppnåelse i Miljøpakken Evaluering av Miljøpakken 2016 Sakens omfang Evaluering av miljøpakkens 10 mål. Vedtatt i 2008, med horisont 2018. Målene skal revideres i 2017. Inkluderer ikke Bymiljøavtalen som evalueres f.o.m 2017

Detaljer

Byvekstavtaler for nullvekst statens styringsverktøy

Byvekstavtaler for nullvekst statens styringsverktøy Byvekstavtaler for nullvekst statens styringsverktøy Godt grunnlag for en samordnet og helhetlig innsats i byområdene Sari Wallberg Kollektivforum 27. sep Byvekstavtaler er statens viktigste verktøy for

Detaljer

Møte i Overordnet styringsgruppe 7. november 2017

Møte i Overordnet styringsgruppe 7. november 2017 Møte i Overordnet styringsgruppe 7. november 2017 Dagsorden 40/17 Valg av representanter for godkjenning møtereferat 41/17 Godkjenning referat fra 17. oktober 2017 42/17 Ny fastlandsforbindelse fra Nøtterøy

Detaljer

Kostnadsdrivere i kollektivtransporten - hovedrapport

Kostnadsdrivere i kollektivtransporten - hovedrapport Sammendrag: Kostnadsdrivere i kollektivtransporten - hovedrapport Det har aldri reist flere med kollektivtransport i Norge enn nå. Hvor mye fylkeskommunene må betale for kollektivtransport varierer både

Detaljer

Miljøpakken for transport i Trondheim, seminar Miljøringen 12.november 2014, kommunikasjonsrådgiver Hans Kringstad

Miljøpakken for transport i Trondheim, seminar Miljøringen 12.november 2014, kommunikasjonsrådgiver Hans Kringstad Miljøpakken for transport i Trondheim, seminar Miljøringen 12.november 2014, kommunikasjonsrådgiver Hans Kringstad Bred politisk allianse Mål: Endre reisevaner til 50 % bil, 50 % miljøvennlig Finansiering:

Detaljer

Alternativer fra siling og optimalisering. Kommunedelplan for Sluppen

Alternativer fra siling og optimalisering. Kommunedelplan for Sluppen Alternativer fra siling og optimalisering Kommunedelplan for Sluppen Dato: 13.2.2019 Innledning Dette notatet skal belyse arbeidsprosessen mellom silingen av prinsippene som er dokumentert i silingsrapporten

Detaljer

Trafikksikkerhetsanalyser med forslag og prioritering av tiltak på skoleveg og i skoleområdene. Kommunale barneskoler Indre område

Trafikksikkerhetsanalyser med forslag og prioritering av tiltak på skoleveg og i skoleområdene. Kommunale barneskoler Indre område Trafikksikkerhetsanalyser med forslag og prioritering av tiltak på skoleveg og i skoleområdene. Kommunale barneskoler Indre område Bakgrunn Nullvisjonen og nasjonal transportplan er grunnlag for alt trafikksikkerhetsarbeid

Detaljer

Revidert bymiljøavtale

Revidert bymiljøavtale Revidert bymiljøavtale 2018 29 Gjeldende avtale 2016-2023: Det åpnes for å vurdere en eventuell reforhandling av bymiljøavtalen etter at Nasjonal transportplan for perioden 2018 2029 er lagt fram. Ved

Detaljer

MELDING. Møts. oe d. presiseringer som fras a. de " arie ' ""'"""" '"''"^'^^ '" "''"'""'' "«-«l'<»-2009

MELDING. Møts. oe d. presiseringer som fras a. de  arie ' ' '''^'^^ ' ''''' «-«l'<»-2009 MELDING 1. Generelt Møts "" WS^Sl^^^^^^^ S Trondheimsregionen belønningstosd «^^^^^^ ^ Trondheim kommunf om ønnmgstilskudd til bedre kollektivtransport og mindre bilbruk 2009-2012 onno. 2009.... 60 mill.

Detaljer

Sykkelekspressveger et attraktivt tilbud for daglige reiser

Sykkelekspressveger et attraktivt tilbud for daglige reiser et attraktivt tilbud for daglige reiser Trond Berget Asplan Viak AS Den nasjonale sykkelkonferansen 4. juni 2018 E6 MANGLERUDPROSJEKTET Statens vegvesen Region øst utarbeider forprosjekt og konsekvensutredning

Detaljer