Nr 4 juni Tidsskrift for norsk optometri. Tryggere praksis med gode rutiner

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nr 4 juni 2006. Tidsskrift for norsk optometri. Tryggere praksis med gode rutiner"

Transkript

1 Nr 4 juni 2006 Tidsskrift for norsk optometri Tryggere praksis med gode rutiner

2

3 INNHOLD JUNI 2006 Leder: Hva er grunnlaget for god kvalitet? 4 Tryggere praksis med gode rutiner 6 Oppgaver og mål 7 Viktige lover og regler for optikere 8 Folketrygdlovens stønadsordninger 12 Pasienter fikk medhold i retten 14 Om ansattes kompetanse 16 Etterutdanning for alle 18 Hvem får ansvaret hvis noe går galt? 20 Avløseroptiker og oppdragsgivers ansvar og plikter ved bruk av medhjelper 22 Avsluttet utdanning, men med hengefag 23 Arbeidstakernes medvirkning 24 God praksis og faglig forsvarlighet to sider av samme sak 26 Datasikkerhet hos optikere 30 Det er gått fem år siden optikere fikk meldeplikt i førerkortsaker. Stein Bruun er opptatt av optikernes problemer, blant annet rundt tolkning av reglene, og de eldres holdning til det å miste førerkortet. 44 Smittevern og hygiene 32 Synskrav i yrkeslivet 33 Når bør katarakt henvises? 34 Journalføring for optikere 36 Journalføring i den kliniske hverdagen 38 Optikernes meldeplikt 40 Meldeplikt, medisinsk utstyr hvor, hva, hvordan? 42 Optikere og førerkort for motorkjøretøy 44 Kvalitet klart syn gjennom progressive glass 46 Franske optikere sertifiserer seg 48 Husk produktveiledning 51 Assisterende direktør i Statens Helsetilsyn, Geir Sverre Braut og fagsjef Gorm Are Grammeltvedt forklarer hva som menes med de to sentrale begrepene god praksis og faglig forsvarlighet. Foto: Inger 26 Priser og konkurranse 51 Hvordan skape trygge rutiner 52 Faste spalter Nytt fra NOF 54 Litt om mangt 58 Bransjenytt 62 A-Å om brillematerialer Nikkel 63 Forsidefoto: Grethe Elton er fornøyd kunde hos Optikus Synsam i Lille Grensen i Oslo. De nye brillene er nettopp utlevert av innehaver Petter Huseby. Foto: Inger Lewandowski Det settes strenge krav til journalføring i optometrisk praksis i dag. Høgskolelektor Ellen Svarverud ser på formelle krav og gir praktiske råd i to artikler på side 36 og 38. Bildet viser en protokoll fra L. Eriksen fra Optikeren 4/2006

4 Ansvarlig utgiver: Norges Optikerforbund Øvre Slottsgt.18/ Oslo Telefon: Telefaks: E-post: Redaktør: Inger Lewandowski Redaksjon: og annonseakkvisitør Inger Consult Inger Lewandowski Leira 15, 3300 Hokksund Telefon: Telefaks: E-post: Redaksjonskomité: Stein Bruun, Gaute Mohn Jenssen, Tone Garaas, Inger Lewandowski, Vibeke Sundling, Gro Horgen Vikesdal og Lars Angaard Grafisk Formgivning: Pagina AS Trykk: PDC Tangen AS Opplag: 2050 ISSN Planlagt utgivelse: 7 nr. pr år Nr. Materiell/ Utg. dato Ann.frist 5/ / / Meningsytringer i tidsskriftets ulike innlegg er ene og alene forfatternes og deles nødvendigvis ikke av redaksjonen og NOF. Veiledning til artikkelforfattere: Faglige artikler bør ikke overskride 8 maskinskrevne sider (4000 ord). Produktinformasjon bør ikke overskride 300 ord. Reise- og besøksreportasjer, uten betydelig faglig innhold, bør begrenses til 1-2 sider. Vi mottar gjerne bilder til artiklene. Dersom en artikkel er publisert tidligere, må det gjøres oppmerksom på dette. Kommersielle egeninteresser eller finansiell bistand knyttet til prosjektet må oppgis. Når det gjelder bruk av referanser viser vi til artikkel om emnet i Optikeren nr. 2/98. Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte innlegg. Optikeren legges ut på Hva er grunnlaget for god kvalitet? Arbeidsgivere i alle norske bedrifter har et ansvar for å sikre kvaliteten i egen bedrift. Slik er det også i vår bransje der vi som helsearbeidere har et særskilt ansvar for kvalitetssikring av de varer og tjenester vi tilbyr. Lovverket gir konkrete føringer om hvordan denne lovpålagte oppfølgningen i bedriften skal foregå for å tilfredstille et minimum. Som arbeidsgiver er en pliktig til å oppfylle minimum angitt i loven, men vil kunne oppnå fordeler overfor konkurrentene ved å jobbe målrettet med dette utover lovens fastsatte rammer. Dette fordi bevisste medarbeidere med konkrete mål gjør en bedre jobb enn de som ikke motiveres. Måten å legge opp kvalitetssikringsarbeidet bør tilpasses den enkelte bedrift. Gjøres dette på en god måte sikres pasientenes interesser. Det finnes ulike varianter av ferdige konsepter i dag som kan kjøpes for penger. Problemet med slike systemer er at de ikke er innarbeidet blant de ansatte og derfor ikke griper naturlig inn i alles hverdag på samme måte som et tilpasset system gjør. Kjøp av et system for kvalitetssikring gjøres ofte mer for å tilfredstille kravene satt i lovverket enn for å sørge for at de ansatte bevisstgjøres sine oppgaver og mål. Det vil være mange ulike utgangspunkt for å sikre best mulig kvalitetssikring. I oppstartsfasen av dette arbeidet på var det stor fokus på rutiner og sikring av disse. Mange bedrifter opprettet ulike kontrollrutiner for å sikre at arbeidsoppgavene ble gjennomført etter hensikten. Lister med signaturer for å synliggjøre at de enkelte arbeidsoppgaver var gjennomført var en vanlig måte å løse dette på. I dag er fokuset på kvalitetssikring noe endret. Selvsagt må fortsatt målsettinger og rutinebeskrivelser være på plass, men stadig flere bedrifter ser nytten i å gi medarbeidere kunnskap for å sikre kvaliteten i stedet for nøyaktige kontrollrutiner. Har de ansatte i tillegg til kunnskap om bedriftens internkontroll og fagutøvelsens rammebetingelser, også utdanning, kurs og ferdigheter som sikrer at de kan beherske arbeidsoppgavene de settes til, så er dette i seg selv en sikring av at kvaliteten på oppgavene som utføres, er korrekt. Medarbeideren er det viktigste verktøy for å sikre at bevisstheten på kvalitetssikring er god. Gode medarbeidere sikrer kvaliteten bedre enn medarbeidere som ikke er gode. Fornøyde medarbeidere er ofte gode medarbeidere. Som arbeidsgiver kan du bidra sterkt til god kvalitetssikring i egen bedrift ved å motivere dine medarbeidere, sørge for god faglig oppfølgning og passe på at de trives på arbeidsplassen sin. Da vil også bedriften leve et bedre liv og kvalitetssikringen blir en naturlig del av hverdagen. Dette er til bedriften og den enkelte pasients beste. Hans Torvald Haugo Fungerende leder Norges Optikerforbund

5 AKTIVITETSKALENDER Faglige kurs, seminarer, møter etc. i tiden fremover. Ta kontakt med oss dersom vi har utelatt interessante arrangementer juli 11th International Conference Vision in Vehicles Dublin, Irland august Seminar i spesialoptikk 2006 Arendal ProVista AS tlf september The 19th China International Optics fair Beijing, China 29. september 02. oktober Second European Vision Event (SEVE) Arrangør: AAO Oberhausen, Tyskland oktober EFCLIN congress and exhibition Venezia, Italia 7. oktober Optometridag Stockholm oktober SILMO, Paris november Hong Kong Optical Fairs desember American Academy Meeting Denver, Colorado mars 2007 World Congress on Refractive Error & Service Development Durban, Sør-Afrika International Centre for Eye Care Education (ICEE) Kontakt: nytt fra Synsam Norges mest fornøyde kunder Norsk Kundebarometer gjennomfører hvert år en kundeundersøkelse på tvers av bransjer og kjeder. Undersøkelsen måler kundetilfredshet og lojalitet. Synsam har de tre siste år hatt henholdsvis 1. plass, 2. plass og har i 2006 igjen Norges mest fornøyde optikerkunder. På plassene bak følger henholdsvis Krogh Optikk, Interoptik og Brilleland. Z-optikk hadde i fjor Norges mest fornøyde kunder, mens Specsavers ligger nå lavest med 5,5 prosentpoeng lavere enn Z-optikk i fjor. For ytterligere detaljer, se Personalendringer Siv Olsen har tiltrådt som daglig leder og deleier i Synsam Invests 2 butikker i Haugesund i Haraldsgt. og Amandasenteret. Siv Olsen er utdannet optiker og kommer fra stillingen som butikksjef i Brilleland på Amandasenteret. Svein Lunde tiltrådte som driftsdirektør og leder av Synsam Invest AS 1. mars. Det er betydelig interesse for Synsam Invest med tilhørende behov for optikere som kan tenke seg å drive egen virksomhet. Optikere som ønsker å diskutere evt. salg av sin forretning, eller kunne tenke seg å starte optisk forretning/begynne som daglig leder og deleier i en av Synsam Invests forretninger, kan kontakte Svein på telefon Med pressen til MIDO Interessen for solbriller og fatninger er sterkt økende og på den bakgrunn har Synsam tilrettelagt for reportasjer fra TV2 og Tique fra MIDO. Reportasjene vil være fra noen av Synsams eksklusive leverandører, fra Luxottica og fra messen generelt. Jan Thomas har deltatt og støttet opp med ulike motevinklinger. Det forventes at økt presseoppslag vil øke den generelle interesse for solbriller og design/merkevarefatninger til glede for hele bransjen. På MIDO har også Synsam fått presentert flere interessante kolleksjoner som vurderes tatt inn i det eksklusive sortiment. Kolleksjonene er både kjente fra det norske markedet og nye. Renu med Moistureloc fra Bausch & Lomb Basert på oppslag i utenlandsk presse og sensasjonsoppslag om Linsevæske medfører blindhet valgte Synsam i påskeuken å trekke Renu med Moistureloc fra markedet. Vi avventer nå FDA (de Amerikanske helsemyndigheter) rapport etter blant annet inspeksjon ved B&L s fabrikker og andre undersøkelser for å avdekke om det er noen sammenheng med denne linsevæsken og soppinfeksjon. Dessverre blusset saken opp igjen i begynnelsen av mai med bakgrunn i amerikanske erstatningssøksmål mot B&L. Behaviour Optometry med Paul Harris Synsam startet 1. april et opplæringsprogram som strekker seg over 30 kursdager fordelt på 4 samlinger i Oslo/Gardermoen med deltakere fra flere kjeder. Første samling er nå gjennomført, ledet av en engasjert og kunnskapsrik Paul Harris som utfordrer tradisjonell tankesett rundt synsproblemer. Det vurderes om kurset skal settes opp på nytt i 2007, også da for hele bransjen. Postboks OSLO Optikeren 4/2006 5

6 INNLEDNING Tryggere praksis med gode rutiner Internkontroll pålagt i helsetjenesten For redaksjonskomiteen: Inger Lewandowski Dette temaheftet omhandler internkontroll og kvalitetssikring, kort sagt Tryggere praksis med gode rutiner. Vi har tatt utgangspunkt i Sosial- og helsedirektoratets Veileder Hvordan holde orden i eget hus - internkontroll i sosial- og helsetjenesten og har bygd bladet opp etter punktene i forskriften om internkontroll. Disse er gjengitt nedenfor. I veilederen skriver Sosial- og helsedirektoratet at hensikten med internkontroll er å oppnå kvalitetsforbedring. Det dreier seg om virksomhetens interne styring og egen kontroll. Det slås fast at den som har ansvar for en virksomhet også har ansvar for internkontrollen. Hjemmelen for internkontroll i helsetjenesten finnes i Lov om statlig tilsyn med helsetjenesten 3 første ledd, der det heter: Enhver som yter helsetjeneste skal etablere et internkontrollsystem for virksomheten og sørge for at virksomhet og tjenester planlegges, utføres og vedlikeholdes i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av lover og forskrifter. Innholdet i internkontrollen ( 4) a) beskrive virksomhetens hovedoppgaver og mål, herunder mål for forbedringsarbeidet, samt hvordan virksomheten er organisert. Det skal klart fremgå hvordan ansvar, oppgaver og myndighet er fordelt, b) sikre tilgang til aktuelle lover og forskrifter som gjelder for virksomheten c) sørge for at arbeidstakerne har tilstrekkelig kunnskap og ferdigheter innenfor det aktuelle fagfeltet samt om virksomhetens internkontroll, d) sørge for at arbeidstakerne medvirker slik at samlet kunnskap og erfaring utnyttes, e) gjøre bruk av erfaringer fra pasienter/ tjenestemottakere og pårørende til forbedring av virksomheten, f) skaffe oversikt over områder i virksomheten hvor det er fare for svikt eller mangel på oppfyllelse av myndighetskrav, g) utvikle, iverksette, kontrollere, evaluere og forbedre nødvendige prosedyrer, rette opp og forebygge overtredelse av sosial- og helselovgivningen, h) foreta systematisk overvåking og gjennomgang av internkontrollen for å sikre at den fungerer som forutsatt og bidrar til kontinuerlig forbedring i virksomheten. Vi har i dette temanummeret av Optikeren forsøkt å skrive litt om alle punktene i forskriften, men det har verken vært mulig eller ønskelig å skrive utfyllende om alt. Noe er av ulike årsaker dekket bedre enn annet. Dette heftet må derfor kun ses på som et hjelpemiddel for den enkelte virksomhet i arbeidet med egen internkontroll og kvalitetsforbedring. Forbrukerundersøkelser viser at norske optikere nyter stor tillit i befolkningen. Dette forplikter. På den andre siden ser vi at kravene til alle tjenester i samfunnet blir høyere. I vår egen bransje blir konkurransen stadig sterkere og markedet tøffere. Det er vårt håp at dette temaheftet blir et bidrag til å sette fokus på nødvendigheten av god kvalitet og tryggere praksis for pasientenes skyld. 6 Optikeren 4/2006

7 OPPGAVER OG MÅL Om virksomhetens oppgaver og mål I forskrift for internkontroll 4 a) står det at den ansvarlige for virksomheten skal beskrive virksomhetens hovedoppgaver og mål, herunder mål for forbedringsarbeidet samt hvordan virksomheten er organisert. Det skal klart fremgå hvordan ansvar, oppgaver og myndighet er fordelt. Sosial- og helsedirektoratet oppgir følgende eksempler på aktuelle dokumenter: Organisasjonskart Delegasjonsreglement Funksjonsbeskrivelser Oversikt over ansatte Planer Budsjett World Council of Optometry s concept of optometry Optometry is a health care profession that is autonomous, educated and regulated (licensed/registered), and optometrists are the primary health care practitioners of the eye and visual system who provide comprehensive eye and vision care, which includes refraction and dispensing, detection/diagnosis and management of disease in the eye, and the rehabilitation of conditions of the visual system. Mål og organisering må være klarlagt. Ansvar, oppgaver og myndighet skal være fordelt. Foto: Doug Darby Optikeren 4/2006 7

8 TILGANG TIL REGELVERK Viktige lover og regler for optikere I forskrift om internkontroll 4 b) står det at den ansvarlige for virksomheten skal sikre tilgang til aktuelle lover og forskrifter som gjelder for virksomheten. Vi har i det følgende samlet de viktigste lovparagrafene i en tabell. Lovene kan slås opp på Av Inger Lewandowski Optikere, så vel som andre yrkesutøvere, er underlagt en rekke lover og regler i utøvelsen av sitt yrke. På de følgende sider er de viktigste bestemmelsene tilknyttet optikernes forskjellige arbeidsoppgaver satt opp i en tabell. Her er det tatt utgangspunkt i hovedpunktene i kompetansestandarden, som er en oversikt over optikeres arbeidsoppgaver og plikter. (Hele kompetansestandarden finnes på NOFs intranettsider.) Disse er satt opp i de to venstre kolonnene i tabellen. I de to høyre kolonnene er det oppført hvilke lovparagrafer som angår dette punktet, og hva innholdet i grove trekk går ut på. På en del steder står det ikke henvist til noen lovparagrafer i de to høyre kolonnene. Det betyr at det ikke finnes spesifikke lovregulering som omhandler disse oppgavene. Det må dog gjøres oppmerksom på at de overordnede paragrafene, som eksempelvis Helsepersonellovens 4 om krav til forsvarlighet selvsagt alltid vil ha gyldighet. Lovregulering som gjelder profesjonelt og klinisk ansvar står under enhet 1. Det gjøres også oppmerksom på at Norges Optikerforbund har utarbeidet pasientrettigheter, etiske regler og kliniske retningslinjer, som kan finnes på NOFs intranettsider. Ikke uttømmende Tabellen må ikke betraktes som uttømmende. Det finnes helt klart også andre paragrafer, lover og forskrifter som angår optikere. Dette er et forsøk på å samle de som er spesielt viktige for optikernes yrkesutøvelse. Følgende lover og forskrifter står sentralt i optikernes yrkesutøvelse: Lov om helsepersonell av nr. 64 Lov om pasientrettigheter av nr. 63 Lov om helseregistre og behandling av helseopplysninger av nr. 24 Lov om statlig tilsyn med helsetjenester av nr. 15 Lov om folketrygd av nr. 17 Lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester av nr. 79 Forskrift om internkontroll i sosialog helsetjenesten Forskrift om arbeid ved dataskjerm m/tilhørende veiledning fra Arbeidstilsynet Forskrift om rekvirering og utlevering av legemidler fra apotek Forskrift om pasientjournal 8 Optikeren 4/2006

9 Kompetansestandarden Stikkordsmessig om hva reguleringen går ut på Reguleringer i lover og forskrifter Lov/forskrift med paragraf Enhet 1. Profesjonelt og klinisk ansvar 1.1 Det skal sørges for at optometrisk kunnskap, klinisk ekspertise og utstyr holdes oppgradert. Stikkord: Utvikle kunnskap, evaluere utvikling, forbedre pasientomsorg, erfaringsutveksling 1.2 Praktiserer uten behov for veiledning Stikkord: Profesjonell uavhengighet, ansvar for egne handlinger, søke råd Om retten til autorisasjon Utenlandske statsborgere kan få autorisasjon etter avtale Om vilkår for spesialistgodkjenning Krav til forsvarlighet (helsepersonell skal innrette seg etter sine faglige kvalifikasjoner) Tilbakekalling av autorisasjon ved uforsvarlig virksomhet Krav til forsvarlighet Krav til forsikring for økonomisk ansvar som kan oppstå i forbindelse med yrkesutøvelsen Hpl 48 Autorisasjon Hpl. 52 Internasjonale avtaler Hpl 51 og Forskrift om spes. godkj. av helsepers. Kap. 3 9 Hpl. 4 Forsvarlighet Hpl. 57 Tilbakekall av autorisasjon mv Hpl Kap. 2 4 Forsvarlighet Hpl. 20 Forsikring 1.3 Handler i samsvar med profesjonens standarder for oppførsel Krav til forsvarlighet Helsepersonell må ikke motta gave, provisjon osv Hpl. 4 Forsvarlighet Hpl. Forbud mot gaver m.v. i tjenesten 1.4 Gi råd og informasjon til pasienter og andre Stikkord: Tydelig informasjon, kontakt med andre profesjoner, meldeplikt Oppfylle pasienters rett til informasjon, medvirkning og samtykke. Særlig informasjonsplikt ved betydelig skade som følge av helsehjelpen. Krav til varsomhet, nøyaktighet og objektivitet. Attester skal være korrekte og kun inneholde opplysninger som er nødvendige for formålet. Hpl. 10 Informasjon til pasienter m.v Pasrl Hpl. 15 Krav til attester, legeerklæringer og lignende Helsepersonell skal gi opplysninger til barneverntjenesten når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger alvorlig omsorgssvikt Hpl. 33 Opplysninger til barneverntjenesten Meldeplikt til offentlige myndigheter når helsekravene i førerkortforskriftene ikke oppfylles. Hpl. 34 Opplysninger i forbindelse med førerkort og sertifikat 1.5 Utnytte ressurser og informasjon for å forbedre pasientbehandling Helsepersonell skal sørge for at helsehjelpen ikke påfører pasienten, helseinstitusjon, trygden eller andre unødvendig tidstap eller utgift. Hpl. 6 Ressursbruk 1.6 Forstår prinsippene for planlegging, oppretting, utvikling, vedlikehold av optometrisk praksis Stikkord: Andre ansattes roller, vedlikehold av utstyr, hygiene, nødvendig til timeavtaler, trygg adkomst for pasienter og ansatte. Virksomheten som yter helsehjelp skal organiseres slik at helsepersonellet blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter. Helsepersonell i privat virksomhet skal gi melding til kommune eller regionalt foretak når de åpner, overtar eller trer inn i virksomhet. Melding skal også gis ved virksomhetens opphør. Hpl. Kap. 3 Krav til organisering av virksomhet 16 Hpl 18 Melding om helsepersonells virksomhet 1.7 Forstår de juridiske forpliktelsene som følger av drift av en optometrisk praksis Stikkord: honorarfastsettelse, kjennskap til lover og regler, forståelse for forpliktelser relevante for praksisen. Statens helsetilsyn har det overordnede faglige tilsyn med helsetjenesten. Statens helsetilsyn i fylket skal føre tilsyn med alt helsevesen og alt helsepersonell i fylket. Enhver som yter helsetjenester skal etablere et internkontrollsystem for virksomheten.. Definisjoner om innhold og dokumentasjon i Forskrift om internkontroll i sosial- og helsetjenesten. Lov om statlig tilsyn med helsetjenesten 1 og 2. Lov om statlig tilsyn med helsetjenesten 3 og Forskrift om internkontroll i sosial- og helsetjenesten 4 Markedsføring av helsetjenester skal være forsvarlig, nøktern og saklig. Hpl. 13 Markedsføring Helsepersonell kan overlate bestemte oppgaver til annet personell hvis det er forsvarlig. Hpl. 5 Bruk av medhjelpere 1.8 Sørge for at pasienter med spesielle behov får nødvendig hjelp Stikkord: Refusjonsregler Forsvarlighet Folketrygdlovens stønadsordninger Det finnes spesielle krav til arbeidsplassbrille som skal betales av arbeidsgiver Hpl. 4 Forsvarlighet Folketrygdlovens 5-22, 10-5, 10-6 og 10-7 Forskrift om arbeid ved dataskjerm m/tilhørende veiledning fra Arbeidstilsynet 1.9 Sørge for at optometrisk øyeblikkelig hjelp er tilgjengelig Stikkord: okulær førstehjelp og hjerte/lungeredning Helsepersonell skal straks gi den helsehjelp de evner når det må antas at hjelpen er påtrengende nødvendig. Hpl. 7 Øyeblikkelig hjelp 1.10 Fremme saker som angår øyne og syn i samfunnet Stikkord: Info om behovet for øyeundersøkelser, produkter og behandlinger. Gi råd om øyevern 1.11 Forstår faktorer som påvirker befolkningens behov for optometriske tjenester. Optikeren 4/2006 9

10 Kompetansestandarden Stikkordsmessig om hva reguleringen går ut på Reguleringer i lover og forskrifter Lov/forskrift med paragraf 2: Pasientanamnese 2.1 Kommuniserer med pasienten Stikkord: tilpasse måte å kommunisere på til den enkelte 2.2 Gjøre generelle observasjoner av pasienten 2.3 Ta opp anamnesen Stikkord: Årsak, innhente informasjon fra pasient eller andre Informasjon til pasienter og pårørende skal være tilpasset mottakerens individuelle forutsetninger, som alder, modenhet, erfaring og kultur- og språkbakgrunn. Informasjonen skal gis på en hensynsfull måte Hpl. 10 Informasjon til pasienter Pasrl Informasjonens form 2.4 Fremskaffe og tolke info fra annet helsepersonell eller andre Dersom pasientens behov tilsier det, skal yrkesutøvelsen skje ved samarbeid og samhandling med annet kvalifisert personell. Hpl. 4 Forsvarlighet Enhet 3: Undersøkelse av pasienten 3.1 Lage en plan for undersøkelsen 3.2 Gjennomføre undersøkelsen i henhold til planen 3.3 Undersøke øyet og omliggende strukturer 3.4 Undersøke sentral og perifer synsfunksjon og synsbanenes funksjon. Stikkord: Visus, synsfelt, fargesyn, pupillefunksjon Optikere med autorisasjon eller lisens, kan rekvirere øyedråper til diagnostisk bruk Hpl. 11 Rekvirering av respetbelagte legemidler. Forskrift om rekvirering og utlev. av legemidler fra apotek 2-10 Optikeres rett til rekvirering 3.5 Undersøkelse av refraktiv status 3.6 Undersøker okulomotorisk og binokulær funksjon 3.7 Undersøker pasientens tolkning av visuell informasjon 3.8 Undersøker betydningen av tilleggsfunksjoner med tanke på okulær og generell helse 4. Diagnose 4.1 Tolker og analyserer funn for å stille en diagnose eller flere diagnoser. Stikkord: Vær kritisk. Analyser, tolk og sammenlign resultater Enhet 5: Behandling av pasienten 5.1 Lage en plan for behandling og gjennomføre den etter enighet med pasienten Stikkord: Forklare diagnosen og ulike behandlinger, velge behandling sammen med pasienten, få samtykke, ny innkalling, evt. modifisering av behandlingen. Pasienten har rett til å medvirke ved gjennomføring av helsehjelpen, blant annet ved å velge mellom tilgjengelige og forsvarlige undersøkelses- og behandlingsmetoder. Dette skal tilpasses den enkeltes evne til å gi og motta informasjon Pasienten skal ha informasjon også om mulige risikoer og bivirkninger Helsehjelp kan bare gis med pasientens samtykke, men det finnes unntak. Pasienten kan også trekke tilbake samtykket. Se lovparagrafen. Helsepersonell har taushetsplikt Dersom pasienten samtykker, skal pasientens nærmeste pårørende ha informasjon. Pasientrettighetsloven 3-1 Hpl. 10 Informasjon til pasienter Pasientrettighetsloven 3-2 Pasientrettighetsloven 4-1 Hpl. 21 Hovedregel om taushetsplikt Pasientrettighetsloven 3-3 Er pasienten under 16 år skal både pasienten og foreldre informeres. Pasient mellom 12 og 16 år kan nekte. Se paragrafen Pasientrettighetsloven 3-4 Pasient som har behov for langvarige og koordinerte helsetjenester har rett til å få utarbeidet en individuell plan Pasientrettighetsloven Ordinere briller 5.3 Ordinere kontaktlinser 5.4 Ordinere svaksynthjelpemidler Hvis et produkt eller en forbrukertjeneste medfører uakseptabel risiko for helseskade kan det/den tilbakekalles Produktkontrollmyndighetene skal straks informeres hvis man får slike opplysninger Produktkontrolloven 6a og 6b 5.6 Tilvirke og utlevere brillen/ synshjelpemiddelet Bruksanvisning skal vedlegges Forskrift om med.utstyr Behandler pasienter med behov for synstrening 10 Optikeren 4/2006

11 Kompetansestandarden Stikkordsmessig om hva reguleringen går ut på Reguleringer i lover og forskrifter Lov/forskrift med paragraf Enhet 5: Behandling av pasienten 5.8 Behandler okulær patologi og skade 5.9 Henviser pasienten 5.10 Samarbeide med oftalmolog om for- og etterkontroller i forbindelse med operasjoner 5.11 Gir råd om syn på arbeidsplassen Forsvarlighetskravet innhente bistand eller henvise pasienter videre der dette er nødvendig og mulig. Legen skal ta beslutninger i medisinske spørsmål når helsepersonell samarbeider. Med mindre pasienten motsetter seg de, kan taushetsbelagte opplysninger gis til samarbeidende personell når dette er nødvendig for å kunne gi forsvarlig helsehjelp. Dersom pasientens behov tilsier det, skal yrkesutøvelsen skje ved samarbeid og samhandling med annet kvalifisert personell. Hpl. 4 Forsvarlighet 2. ledd og 3. ledd Hpl. 25 Opplysninger til samarbeidende personell Hpl. 4 Forsvarlighet Enhet 6: Journalføring av kliniske data 6. 1 Sørger for at data er systematisert på en leselig, sikker og tilgjengelig, permanent og entydig måte Den som yter helsehjelp har plikt til å føre journal Det settes krav til journalens innhold, blant annet: Være i samsvar med god yrkesskikk, ha relevante og nødvendige opplysninger om pasienten og helsehjelpen, samt om forhold som fører til meldeplikt. Skal være lett forståelig for annet kvalifisert helsepersonell. Retting av journal blant annet: Retting skal ikke skje ved at opplysninger eller utsagn slettes Om sletting av journalopplysninger Om overføring, utlevering og tilgang til journal og journalopplysninger Om elektronisk pasientjournal Nærmere regler om dokumentasjonsplikten, innhold, føring, retting, sletting, oppbevaring, overføring, tilgang til og tilintetgjøring av journal. Også regler om ansvar i forhold til opprettelse og organisering av journalsystem Hpl. 39 Plikt til å føre journal Hpl. 40 Krav til journalens innhold Hpl. 42 Retting av journal Hpl. 43 Sletting av journalopplysninger Hpl. 45 Overføring, utlevering m.v. Hpl 46 Elektronisk pasientjournal Forskrift om pasientjournal 1 Sikre at helseopplysninger blir behandlet i samsvar med grunnleggende personvernhensyn. Lov om helseregistre og behandling av helseopplysninger 6.2 Pasientjournaler behandles konfidensielt Stikkord: Begrenset tilgang, info gis kun videre med pasientens informerte samtykke Helsepersonell har taushetsplikt Taushetsplikten i 21 er ikke til hinder for at opplysninger gis den som fra før er kjent med opplysningene. Hpl. 21 Hovedregel om taushetsplikt Hpl. 23 Begrensninger i taushetsplikten Pasienten har rett til innsyn i journalen sin med bilag og har etter særskilt forespørsel rett til kopi. Pasienten har etter forespørsel rett til en enkel og kortfattet forklaring på faguttrykk eller lignende. Reglene om andres rett til informasjon gjelder som for innsyn i journal. Nærmeste pårørende har rett til innsyn etter en pasients død Hpl. 41 Plikt til å gi pasienter innsyn i journal Med mindre pasienten motsetter seg det skal helsepersonell gi journalen. til andre som yter helsehjelp... når dette er nødvendig for å kunne gi helsehjelp på forsvarlig måte. Hpl. 45 Overføring, utlevering m.v. Pasienten har rett til å motsette seg utlevering av journal eller opplysninger Utlevering kan likevel skje, hvis tungtveiende grunner. Pasientrettighetsloven 5-3 Overføring og utlån av journal Pasientjournal kan overføres til annen virksomhet ved overdragelse eller opphør. Den enkelte pasient kan imidlertid motsette seg dette. Forskrift om pasientjournal 15 Pasientjournaler skal oppbevares til det ikke lenger er bruk for dem. Avlevering eller deponering bør ikke skje før det er gått minst 10 år etter siste innføring Forskrift om pasientjournal 14 og 15. Krav til oppbevaring og oppbevaringstid. Optikeren 4/

12 TILGANG TIL REGELVERK Folketrygdlovens stønadsordninger (kap. 5, 5-22 med rundskriv) For Når ytes støtte? Hva ytes det støtte til? Betingelser Hvor mye støtte? Hvor sendes søknaden? Barn/ungdom under 18 år Ved følgende tilstander: Anisometropi med 2.5 D eller mer Astigmatisme med 2,5 D eller mer Ved manifest strabisme Ved latent strabisme > 4 prismedioptrier horisontalt og/eller > 2 prismedioptrier vertikalt Se også kap. 10, 10-7 Briller eller kontaktlinser anskaffelse og fornyelse. Utgifter til reservebrille, solbrille, sportsbrille, etui etc dekkes ikke. Erklæring fra spesialist i øyesykdommer om at briller/kontaktlinser er nødvendig. Stønad til kontaktlinser gis kun når øyelege bekrefter at pasienten ikke kan behandles med briller. Dersom øyelege kan dokumentere at det er nødvendig å bruke både briller og kontaktlinser kan det gis stønad til begge deler. Når det gjelder fornyelse av briller/ kontaktlinser kan dette gis når autorisert optiker bekrefter at behandlingsbehovet fortsatt er tilstede. For barn < 13 år som har mistet eller ødelagt briller/kontaktlinser, gis det stønad til gjenanskaffelse/reparasjon når optiker bekrefter behovet. Det samme gjelder for barn mellom 14 og 18 år, som på grunn av ulike forhold kan likestilles med barn < 13 år. Bidrag til innfatning ytes med inntil kr 400. Brilleglass og arbeidspenger dekkes fullt ut. Spesialglass (eks progressive, prisme glass) dekkes kun når øyespesialist har foreskrevet det av medisinske grunner. Det ytes fullt bidrag til anskaffelse/fornyelse av kontaktlinser. Søknaden sendes det lokale trygdekontor. Alle Aniridi Pupille-deformitet Irislinse/linse med farge Spesialist i øyesykdommer må bekrefte behovet og at tilstandene forefinnes Utgifter til anskaffelse av irislinse/linse med farge dekkes fullt ut. Utgifter til rensevæske, opplæring i bruk og etterkontroller dekkes ikke. Søknaden sendes det lokale trygdekontor. 12 Optikeren 4/2006

13 TILGANG TIL REGELVERK Folketrygdlovens stønadsordninger (kap10, 10-7 med rundskriv) For Når ytes støtte? Hva ytes det støtte til? Betingelser Hvor mye støtte? Hvor sendes søknaden? Alle Ved følgende tilstander: Etter operasjon for grå stær (kun barn under 18 år) Ved afaki, Marfans syndrom og lignende tilstander der øyelinsen har løsnet av seg selv Ved hornhinneanomalier (for eksempel keratokonus, keratoglobus m.v.) på begge øyne Ved unormal sterk grad av lysømfintlighet. Ved annen alvorlig øyesykdom dersom anskaffelsen av briller/kl medfører en ikke ubetydelig merutgift. Etter operasjon for grå stær med implantert linse gis det ikke stønad for optisk korreksjon (unntak barn < 18 år) Briller eller kontaktlinser Anskaffelse og gjenanskaffelse Pasienten kan selv velge mellom briller og kontaktlinser. Ved unormal sterk grad av lysømfintlighet gis det stønad til filterbriller/ filterkontaktlinser. Øyemedisinsk diagnose skal foreligge. Dersom det fra saksbehandlers side er tvil om forståelse av diagnose og/eller synsfunksjon skal sakkyndig hjelp benyttes. Dersom øyelege kan dokumentere at det på grunn av medisinske årsaker er nødvendig å bruke både briller og kontaktlinser eller både harde og myke kontaktlinser, kan stønad gis Utgifter til brilleinnfatning kan dekkes fullt ut dersom optiker eller øyelege kan dokumentere at pasienten ikke kan benytte noen av de brilleinnfatningene som finnes på markedet men må benytte innfatning som er spesiallaget Brilleglass og arbeidspenger dekkes fullt ut Stønad til innfatning er begrenset til kr 600. (unntak se betingelser) Kontaktlinser dekkes fullt ut. Det gis ikke stønad til etui, reservebrille, sportsbrille eller rensevæske. (unntak: For barn < 18 år med briller som krever lang reparasjonstid, hvor barnet anses som for funksjons hemmet til å fungere i vanlige aktiviteter uten brille i lengre tid, kan det gis stønad til reservebrille) Søknaden sendes vedtaksavdelingen i fylkets hjelpemiddelsentral. Synshemmede Visus 0,33 eller lavere med beste brille/linsekorreksjon Når synsfeltdefekter samt en rekke andre delfunksjoner som f.eks nedsatt kontrastsyn, nedsatt adaptasjonsevne for lys/mørke, nedsatt mørkesyn og lysømfintlighet/ blendingsfølsomhet forårsaker synsproblemer som kan avhjelpes med hjelpemidler. (Når slike spesielle forhold er dokumen tert/sannsynliggjort kan stønad gis selv om visus er bedre enn 0,33) Svaksyntoptikk, herunder nærbrille med add 5,0 D eller mer Belysningsutstyr (punktbelysning, bærbar lykt, allmennbelysning) ADL hjelpemidler Ergonomiske hjelpemidler Elektronoptiske hjelpemidler (herunder også egen brille beregnet for bruk sammen med forstørrende TV og som avviker fra vanlige briller for korreksjon av brytningsfeil). Mobilityhjelpemidler Datatekniske hjelpemidler Lese- og sekretærhjelp Bedring av den alminnelige funksjonsevne pga sykdom, skade eller lyte Øyemedisinsk diagnose skal foreligge. Nedsatt synsfunksjon skal være dokumentert/sannsynliggjort. Sakkyndig hjelp skal benyttes dersom det er tvil om forståelse av diagnose og/eller synsfunksjon. Hjelpemidlene skal være både hensiktsmessige og nødvendige. Når det gjelder spesielt tilrettelagt belysningsutstyr skal behovet og nytteeffekten være dokumentert av fagpersonell. Behovet for lese-tv brille må være dokumentert av relevant fagpersonell. Hjelpemidler dekkes fullt ut. Det forventes at rimeligste type hjelpemiddel som dekker pasients behov velges. Søknaden sendes vedtaksavdelingen i fylkets hjelpemiddelsentral. Optikeren 4/

14 TILGANG TIL REGELVERK Pasienter fikk medhold i ankesaker Til sammen fire saker hvor pasienter har fått avslag på sine søknader om stønad til briller og kontaktlinser ved alvorlige øyensykdommer, har blitt påklaget med støtte fra Norges Optikerforbund. De første to sakene er nå behandlet. I den ene fikk pasienten fullt medhold, i den andre delvis medhold. Av advokat Kari Paulsrud Norges Optikerforbund har vært kritisk når det gjelder Rikstrygdeverkets praksis ved søknader om stønad til briller og kontaktlinser ved alvorlige øyensykdommer og når det gjelder dekning av optikerarbeid knyttet til slike hjelpemidler. NOF har ment at praksisen har vært altfor restriktivt og i strid med lovverket. For å belyse dette, har optiker Thomas Bergsaker i Rogaland funnet frem til fire pasienter, som har fått avslag på sine søknader. Pasientene har fått bistand fra NOFs advokat Kari Paulsrud til i første omgang å påklage Hjelpemiddelsentralens avgjørelse og deretter til å anke Rikstrygdeverkets avgjørelse inn for Trygderetten, dersom klagene ikke har ført frem. Medhold i trygderetten Den første avgjørelsen fra Trygderetten foreligger nå og pasienten får fullt ut medhold i at hun har rett til stønad til progressive brilleglass og nødvendig arbeid for innsetning av slike glass i innfatning hun allerede har. I den aktuelle saken har pasienten en reumatisk sykdom som har ført til en alvorlig kronisk øyelidelse (kronisk uveit), som igjen medfører daglig behandling av topiske stereoider. Steroidebruken har ført til katarakt. Pasienten er nå pseudofak etter kataraktoperasjon. Dette har medført at pasienten måtte anskaffe progressive briller. Pasienten har benyttet en gammel innfatning og betalt ca. kr for brilleglassene. Pasienten er tidligere innvilget stønad til filterbriller. Det var derfor ikke omstridt at de medisinske vilkårene i folketrygdloven 10-6 første ledd om at pasienten har fått sin funksjonsevne i dagliglivet vesentlig og varig nedsatt på grunn av sykdom, var oppfylt. I sitt avslag hevder Rikstrygdeverket at det som hovedregel ikke kan gis dekning av utgiftene til progressive brilleglass, fordi dette er vanlige briller og dermed ikke er å anse som hjelpemiddel. Det vises i avslaget videre til Rikstrygdeverkets eget rundskriv til Folketrygdlovens 10-7 og den praksis som er utviklet i trygdeetaten. I rundskrivet er det gitt en opplisting over bestemte sykdommer der det kan gis stønad til briller/linser, og det er åpnet for at det unntaksvis kan gis stønad ved andre lidelser, dersom utgiftene til brillen/linsene kan karakteriseres som en ikke ubetydelig merutgift. I anken hevdet NOFs advokat at Rikstrygdeverket i rundskriv ikke kan avgrense retten til briller til bestemte lidelser. Det ble videre anført at det må foretas en konkret vurdering av pasienten når det gjelder tilstandens alvorlighet og dens betydning for pasientens fungering, når det skal avgjøres om pasienten har rett til å få dekket brillekostnadene. I sin kjennelse slår Trygderetten fast at det ikke er grunnlag for å hevde at vanlige briller ikke er å anse som et hjelpemiddel etter Folketrygdlovens regler. Når det gjelder den aktuelle pasienten, mener Trygderetten at den øyelidelsen pasienten har, er like alvorlig som de lidelser som fremgår av opplistingen i RTVs rundskriv. Trygderetten slår fast at de reglene som Rikstrygdeverket i sitt rundskriv henviser til, ikke er bindende. Det presiseres at Rikstrygdeverket ikke har rettslig grunnlag for å fastsette tilleggsvilkår om at utgifter til briller må utgjøre en ikke ubetydelig merutgift når lovens vilkår for rett til briller ellers er oppfylt. Delvis medhold I den andre saken fikk pasienten medhold i at han har rett til støtte til Piggy- Back kontaktlinser. Klage- og ankeeininga for Fylkestrygdekontorene i Rogaland, Hordaland og Sogn- og Fjordane støtter imidlertid Hjelpemiddelsentralen i Rogaland i vurderingen av at det ikke er rom for å dekke honoraret til optiker ved tilpasningen av linsene. Pasienten har brukt kontaktlinser for keratokonus siden åttitallet. Han ser godt med linser og svært dårlig uten. Han har liten hjelp av briller. På grunn av forandringer i hornhinnens krumning var linsene han vanligvis brukte blitt for flate og skapte en del erosjonsproblemer med eleverte makler på hornhinnene. Det ble så tilpasset spesielle linser for å stoppe/ begrense videre erosjonsskader. Den ujevne formen på hornhinnen gjør at han fortsatt må bruke myk kontaktlinse i kombinasjon med den harde linsen. Hjelpemiddelsentralen avslo søknad om stønad til myke kontaktlinser med henvisning til et vedtak i Sosial-og helsedepartementet av om bandasjelinser. I klagen pekte NOFs advokat på at en Piggy-back kontaktlinseløsning må sees på som to linser som arbeider som en enhet i et system. Det ble pekt på at det er feil anvendelse av loven når hjelpemiddelet brytes opp i sine enkelte faktorer, og at en så dekker den ene og ikke den andre faktoren. Klage- og ankeeininga viser i sitt vedtak til at Piggy-back kontaktlinser ikke kan regnes som bandasjelinser i denne pasientens tilfelle. Selv om de samme linsene benyttes som et medisinsk behandlingshjelpemiddel for eksempel ved operasjoner, er de for denne pasienten et hensiktsmessig og nødvendig hjelpemiddel som må dekkes av Folketrygden. Avgjørelsen om at det ikke gis dekning til optikerhonoraret, vil bli anket inn for Trygderetten. Ytterligere to saker i Trygderetten De to siste sakene hvor pasientene har fått NOFs bistand, ligger nå i Trygderetten. Den ene saken gjelder en pasient som har øyesykdommen keratokonus og får stønad til kontaktlinser. Anken gjelder avslag på søknad om dekning av optikerens honorar for tilpasning av linsene. Den andre saken gjelder en pasient med diagnosen Excessiv myopi ca -20D med myopisk retinal degenerasjon. Anken gjelder avslag på søknad om støtte til kontaktlinser. 14 Optikeren 4/2006

15

16 KOMPETANSE Om ansattes kompetanse I forskrift for internkontroll 4 c) står det at den ansvarlige for virksomheten skal sørge for at arbeidstakerne har tilstrekkelig kunnskap og ferdigheter innenfor det aktuelle fagfeltet samt om virksomhetens internkontroll. Tekst og foto: Inger Hva er kompetanse? I kompetansestandardene for norsk optometri er kompetanse definert som kunnskap og ferdighet til å utføre aktivitetene innen et yrke i henhold til den standard som forventes av utøverne i det bestemte yrket. Kompetansestandarder Kompetansestandardene ble godkjent i 2002 og er en samling ferdigheter, hold- ninger og kunnskap, som er aksepterte i samfunnet og av profesjonen, og som en optiker/optometrist må ha for å kunne utføre yrket på en tilfredsstillende måte. Kompetansestandardene er - en rettesnor for praktiserende optikere - en rettesnor for utforming av optikerutdanningen - en rettesnor for vurdering av autorisasjon av optikere med utenlandsk utdanning - et viktig element i kvalitetssikring og beskyttelse av faget Kompetansestandardene finnes på Norges Optikerforbunds hjemmeside under Kompetansestandarder. Blide optikere utvider egen kompetanse gjennom omfattende kurs i diagnostiske medikamenter. 16 Optikeren 4/2006

17

18 KOMPETANSE Etterutdanning for alle Må vi delta på etterutdanning for å være gode optikere? Kan jeg mer enn en som er nyutdannet, eller kan han mer enn meg? Hvem vil pasienten velge? Kan jeg ta mer betalt for tjenesten når jeg går på nye kurs? Av Gro Horgen Vikesdal, etterutdanningsleder NOF Spørsmålene rundt etterutdanning er mange. Ikke alt er like lette å svare på. I Norge har vi en unik optikerbransje. Vi har klart å oppnå lovendringer og muligheter for oss selv som våre naboland drømmer om og ser opp til. På relativt kort tid har vi etablert vår profesjon som en solid førstelinje-helsetjeneste, som blir regnet med av andre helseinstanser. Vi nyter respekt fra annet helsepersonell og ikke minst fra befolkningen, som stort sett synes vi er en svært pålitelig yrkesgruppe (1). I en tid med stor konkurranse, nyetablering av utenlandske kjeder og press fra media må vi stå stødig med begge bena plantet der vi bor, nemlig i faget vårt. Helsepersonelloven har som formål å bidra til sikkerhet for pasienter og kvalitet i helsetjenesten samt tillit til helsepersonell og helsetjeneste (2). Det kan virke innlysende for mange, men det er disse grunnleggende tankene vi må ha med oss i vår hverdag som helsepersonell. Hva er sikkerhet? Hva er kvalitet? Er det ikke at vi følger med i faget vårt, og kan tilby våre pasienter sikker kunnskap forankret i pålitelig forskning og resultater fra hele verden? Faglig forsvarlighet og god praksis Forskrift om internkontroll i sosial- og helsetjenesten har som formål å bidra til faglig forsvarlige sosial- og helsetjenester ( ) og kontinuerlig forbedringsarbeid i tjenestene (3). Dette betyr at vi som helsepersonell skal kontinuerlig forbedre våre tjenester! Hvordan skal vi klare dette uten å stadig delta på kurs og aktiviteter for å holde oss faglig oppdatert? Det skjer veldig mye i øyefaget internasjonalt, og ny viten er viktig for å tilfredsstille våre pasienters ulike behov. Helsepersonell skal ifølge helsetilsynet handle i samsvar med god praksis. Utgangspunket for god praksis vil være yrkesgruppens egen fagforståelse og ofte faglige nasjonale retningslinjer (4). Disse retningslinjene kan gies av helsemyndigheter eller faggrupper, eller av et enkelt arbeidssted. NOFs kliniske retningslinjer beskriver optikeres arbeid. Noe av tanken bak disse er at optikere skal kunne se i retningslinjene for å kvalitetssikre eget arbeid. I tillegg skal befolkningen kunne se hva vi optikere kan og driver med. Hvis det skulle komme opp en sak mot en optiker, er det sannsynlig at disse kliniske retningslinjene vil være veiledende for hva en optiker bør kunne. Derfor er det viktig at vi bruker de kliniske retningslinjene aktivt! De er ment som en hjelp i hverdagen for å sikre arbeidet vårt og hjelpe oss til å finne områder som vi kan bli flinkere på. Hensikten er at alle optikere i Norge skal tilby god øyehelsetjeneste, og at vi skal være i Moro med sms-avstemning i forbindelse med kurs på landsmøtet Foto: Inger 18 Optikeren 4/2006

19 KOMPETANSE stand til å foreta kvalifiserte henvisninger til annet helsepersonell. Synlig kompetanse og faglig oppdatering Samfunnet har behov for optikere som en del av førstelinje helsetjenesten, og etterutdanning er en naturlig del av en slik hverdag. Hvor skal vi legge listen for etterutdanning? Det er viktig at vi får med oss alle i prosessen med kompetanseheving og sikring av forsvarlig helsearbeid. Men det kan ikke være for lett å få poengene heller, da vil vi miste statusen det er å drive med etterutdanning. I stadig flere land har det blitt et krav at optikere må følge en form for etterutdanningsprogram, enten for å opprettholde sin autorisasjon, eller for å opprettholde medlemskap i en forening. I Norge har det gjennom mange år vært stor interesse og forståelse for betydningen av faglig oppgradering. Optikernes motivasjon og ønske om å gjøre en god jobb er det viktigste stimulus for å søke ny kunnskap! Ved å delta på kurs, møter du andre med samme hverdag som deg selv, du får inspirasjon til å gjøre små forbedringer i dine kliniske rutiner, og du får ny kunnskap som dine pasienter vil ha glede av. Dette vil bidra til at de føler seg ivaretatt hos deg, noe som igjen vil skape lojalitet og kundetrofasthet. Våre pasienter blir stadig bedre opplyst og mer krevende. De forventer at vi har kunnskap om deres helse og spesialkunnskap om deres syn og øyehelse. Da er det fint å kunne svare, og betryggende å vite at man selv følger med. Det inngir tillit hos pasientene at man følger et etterutdanningsprogram. NOF vedtok i 1998 et etter- og videreutdanningsprogram for sine medlemmer som startet 1. januar Programmet gir poeng for deltakelse på faglige arrangementer og går i perioder på tre år. Pågående periode er 1/1-05 til 31/ Ved oppnåelse av 30 poeng i løpet av perioden får man et diplom som bekrefter at man tilfredsstiller NOFs krav til etter- og videreutdanning. Slik kan vi synliggjøre at vi holder oss oppdaterte. Om dette igjen vil føre til økt popularitet blant pasienter eller rettferdiggjøre høyere honorarer, må være opp til hver enkelt optiker å svare på. Bare fremtiden vil vise om NOFs etterutdanningsprogram vil oppfylle noe av NOFs visjon; å gi medlemmene positive bidrag til arbeidet for å være fremtidsrettet og kompetent. Etterutdanningskursene hadde stor oppslutning på årets landsmøte Foto: Gro Horgen Vikesdal Hvem er så flinkest, den erfarne, men kanskje litt utdaterte, eller den ferske, nyutdannede? Heldigvis slipper vi å velge. Vi vil ha begge deler, vi vil ha bredden blant optikere i Norge. Målet må være at vi har en solid felles plattform som er god nok for enhver pasient. Å delta i NOFs etterutdanningsprogram er å kontinuerlig oppdatere og forbedre sine helsetjenester. Befolkningen skal også i fremtiden være trygg på at et besøk hos en optiker gir god nok helsehjelp! Referanser: Fakta om etterutdanning blant optikere i Norge: 481 medlemmer deltok i 1. periode (99-01) 1080 medlemmer deltok i 2. periode (02-04) Kravet er 30 poeng per periode på 3 år Inntil 10 poeng kan overføres mellom perioder Videreutdanning gir poeng En forelesningstime = 1 poeng En workshoptime = 1,5 poeng Poeng kan også oppnås ved å gi forelesninger, publisere artikler, delta på Replay Learning eller andre faglige aktiviter (som forhåndsgodkjennes av NOF). NOF samarbeider tett med England, Nederland og Sverige om gjensidig godkjenning av kurs og poeng. NOFs landsmøte 2006 gav mulighet for 8 poeng i det britiske etterutdanningssystemet. 1 Stor tillit til optikere Pressemelding fra TNS Gallup 21. november 2005: img/ pdf 2 Lov om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven). Av nr. 64 hl html 3 Forskrift om internkontroll i sosial- og helsetjenesten. Av nr lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/sf/sf/ sf html 4 Forsvarlighetskravet i helsepersonelloven, Tidsskr Nor Lægefor nr. 5, 2006; 126: Optikeren 4/

20 KOMPETANSE Hvem får ansvaret hvis noe går galt? Optikeres adgang til å overlate optikerfaglige oppgaver til assistenter Advokat Kari Paulsrud Helselovgivingen bygger på at pasientene har en rett til at det offentlige iverksetter tiltak for å beskytte dem mot handlinger, undersøkelser og behandling fra ukyndige utøvere. Helselovgivingen inneholder imidlertid få bestemmelser om at bestemte helsepersonell-grupper skal ha eksklusiv rett til å benytte bestemte undersøkelses- eller behandlingsmetoder. I stedet stilles det i helsepersonelloven et krav om at alt helsepersonell er pålagt å yte forsvarlig helsehjelp. Dette er uttrykt slik i helsepersonelloven 4: «Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet [ ] som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig». Hvilke oppgaver som kan utføres av helsepersonell, må avgjøres etter en konkret vurdering på bakgrunn av de momenter som 4 inneholder. Ordningen med autorisasjon av helsepersonell utgjør et kvalitetsstempel, som gir pasientene en sikkerhet for at helsepersonell med en bestemt tittel, har en bestemt type kompetanse. Bare autorisert helsepersonell kan ha et selvstendig ansvar for utredning, diagnostikk, behandling, pleie og/eller oppfølging av pasienter. Optikere har som en autorisert helsepersonellgruppe særlige kvalifikasjoner innen optikerfaget. De fleste optikerforretninger har ansatte assistenter uten helsefaglig utdanning. Det er vanlig praksis at optikeren overlater optikerfaglige oppgaver til assistentene. At det er adgang til å overlate oppgaver til assistenter fremgår av Helsepersonellovens 5. Et sentralt spørsmål i optikeres bruk av assistenter, er om det er optikerfaglige oppgaver som ikke kan utføres av andre enn autoriserte optikere. Er det oppgaver som ikke under noen omstendigheter kan overlates til assistenter? Dette spørsmålet er ikke løst i lovgivingen. Hva som er gjeldende rett på dette området, vil først bli avklart dersom Helsetilsynet ut fra pasientklager eller av andre årsaker, reiser tilsynssak mot en optiker med spørsmål om han eller hun har handlet faglig forsvarlig ved bruk av medhjelper. Når Helsetilsynet tar stilling til om en yrkesutøver har opptrådt forsvarlig, legges det stor vekt på profesjonens egen fagforståelse. Retningslinjer utarbeidet Kari Paulsrud Foto: Inger av faggrupper og profesjonsorganisasjoner vil derfor være viktige i vurderingen av hva som er forsvarlig praksis, også når det gjelder spørsmålet om hvilke optikerfaglige oppgaver som ikke kan utføres av andre enn autoriserte optikere. Norges Optikerforbunds styre har slått fast at enkelte oppgaver bare kan utføres av optikere og derfor ikke overlates til andre: Alle pasienter skal ses av en autorisert optiker for at man skal kunne si at en synsundersøkelse eller synsprøve har vært utført, og resept/brilleseddel skrives. Utdypende del av anamnesen må tas av autorisert optiker. Konklusjonen skal godkjennes/ attesteres av autorisert optiker. Kun autorisert optiker kan attestere på brilleseddel/resept. Selv om enkelte optikerfaglige oppgaver i utgangspunktet kan overlates til assistenter, må det likevel foretas en konkret vurdering av om det er faglig forsvarlig å overlate en bestemt oppgave til en bestemt assistent. Helsepersonellovens 5 bestemmer at dette kan gjøres hvis det er forsvarlig ut fra oppgavens art, personellets kvalifikasjoner og den oppfølgning som gis. Dette innebærer at det kan være forsvarlig å overlate en oppgave til assistent Peder Ås, men uforsvarlig å gi den samme oppgaven til assistent Marte Kirkerud. Helsepersonellovens 5 bestemmer også at medhjelpere er underlagt kontroll og tilsyn fra det helsepersonell som har tildelt dem en oppgave. Dette innebærer at optikeren må være tilgjengelig for å gi råd, veiledning og instruksjon. Hvor tett oppfølgingen må være, avhenger av hva slags oppgaver det dreier seg om og av 20 Optikeren 4/2006

Turnuslegekurs

Turnuslegekurs Turnuslegekurs 23.10.2013 Litt historie Pasient- og brukerrettighetene ble samlet i Pasient- og brukerrettighetsloven den 01.01.2012. Fra samme tidspunkt ble plikter og «sørge for»-ansvaret samlet i tjenestelovene.

Detaljer

Dokumentasjon og innsyn

Dokumentasjon og innsyn 1 Dokumentasjon og innsyn Plikten til å føre pasientjournal Plikten følger av helsepersonelloven 39 Gjelder for alle som yter helsehjelp - også de som ikke er autorisert når de yter helsehjelp Unntak:

Detaljer

Taushetsplikten! *! Anne Kjersti Befring!

Taushetsplikten! *! Anne Kjersti Befring! Taushetsplikten! Anne Kjersti Befring! Hvorfor taushetsplikt?! Alt som kommer til min viten under utøvingen av mitt yrke eller i dagligsamkvem med mennesker, som ikke burde bli kjent for andre, vil jeg

Detaljer

Forsvarlighetskravet i helsepersonelloven. Turnuslegekurs 09.04.2014

Forsvarlighetskravet i helsepersonelloven. Turnuslegekurs 09.04.2014 Forsvarlighetskravet i helsepersonelloven Turnuslegekurs 09.04.2014 Helsepersonelloven - formål Bidra til sikkerhet for pasienter Bidra til kvalitet i helse- og omsorgstjenesten Danne grunnlaget for befolkningens

Detaljer

Klagesaker. ass. fylkeslege Eli Løkken

Klagesaker. ass. fylkeslege Eli Løkken Klagesaker ass. fylkeslege Eli Løkken Disposisjon Definisjoner mv rettighetsklage og tilsynssak Hva det klages på Saksbehandling og arbeidsdeling Fylkesmannen og Statens helsetilsyn Roller og oppgaver

Detaljer

Kravene i lovverket. Befolkningen skal få - Tilstrekkelige tjenester - Av forsvarlig kvalitet - Når det er behov for det

Kravene i lovverket. Befolkningen skal få - Tilstrekkelige tjenester - Av forsvarlig kvalitet - Når det er behov for det Forsvarlighet for virksomheter og helsepersonell Onsdag 29. mai 2013 Svein Eggen Tjenesteleverandører skal ha et internkontrollsystem som sikrer at - virksomheten drives i samsvar med regelverket - svikt

Detaljer

Arbeidsgiveransvaret i en helsevirksomhet - Betydningen av helserettslige krav for utøvelsen av arbeidsgiveransvaret

Arbeidsgiveransvaret i en helsevirksomhet - Betydningen av helserettslige krav for utøvelsen av arbeidsgiveransvaret Arbeidsgiveransvaret i en helsevirksomhet - Betydningen av helserettslige krav for utøvelsen av arbeidsgiveransvaret Ida Øygard Haavardsholm Rådgiver/advokatfullmektig Avdeling for jus og arbeidsliv Rettslig

Detaljer

Juridiske betraktninger på reisemedisin

Juridiske betraktninger på reisemedisin Juridiske betraktninger på reisemedisin Oslo, 30. august 2015 Siri Næsheim Spesialrådgiver/advokatfullmektig Avdeling for jus og arbeidsliv Tema Helseretten Forsvarlighetskravet Delegasjon av oppgaver

Detaljer

Dokumentasjon- hvorfor, hva og hvordan Eldreomsorgens ABC

Dokumentasjon- hvorfor, hva og hvordan Eldreomsorgens ABC Dokumentasjonhvorfor, hva og hvordan Eldreomsorgens ABC Journalføring Forskrift om pasientjournal (endret 2013) Retningslinjer i journalføring Helselovene LOV OM HELSEPERSONELL (HELSEPERSONELLOVEN). 1.

Detaljer

Helsepersonells handleplikt

Helsepersonells handleplikt Helsepersonells handleplikt av seniorrådgiver Eilin Reinaas Bakgrunnen Eksempler på vanskelige situasjoner: - Pårørendes samvær med brukere som er i heldøgns omsorg hos kommunen - Sikre selvbestemmelsesretten

Detaljer

Disposisjon Dokumentasjon av sykepleie Dokumentasjonsplikt Sikker informasjonsbehandling Holdninger Elektronisk dokumentasjon Å ta i bruk ny teknologi

Disposisjon Dokumentasjon av sykepleie Dokumentasjonsplikt Sikker informasjonsbehandling Holdninger Elektronisk dokumentasjon Å ta i bruk ny teknologi Dokumentasjonsplikt Holdninger Eletronisk Pasientjournal Mari S. Berge Leder NSFs Faggruppe for IKT og Dokumentasjon (NSFID) Disposisjon Dokumentasjon av sykepleie Dokumentasjonsplikt Sikker informasjonsbehandling

Detaljer

Kravet til faglig forsvarlighet

Kravet til faglig forsvarlighet Kravet til faglig forsvarlighet Solveig Hodne Riska Universitetslektor i helserett Universitetet i Stavanger Kravet om faglig forsvarlighet Kravet om forsvarlighet er en rettslig standard Det betyr at:

Detaljer

Taushetsplikt. Taushetsrett, opplysningsplikt og meldeplikt. Seniorrådgiver Pål Børresen, Statens helsetilsyn. Nidaroskongressen 21.

Taushetsplikt. Taushetsrett, opplysningsplikt og meldeplikt. Seniorrådgiver Pål Børresen, Statens helsetilsyn. Nidaroskongressen 21. Taushetsplikt Taushetsrett, opplysningsplikt og meldeplikt Seniorrådgiver Pål Børresen, Statens helsetilsyn Nidaroskongressen 21. oktober 2013 fredag, 25. oktober 2013 Foredrag av Statens helsetilsyn 1

Detaljer

Å ha, ta og overlevere ansvar i pasientbehandling. Hva pålegges helsepersonell, og hvilket ansvar kan pasienten selv få?

Å ha, ta og overlevere ansvar i pasientbehandling. Hva pålegges helsepersonell, og hvilket ansvar kan pasienten selv få? Å ha, ta og overlevere ansvar i pasientbehandling. Hva pålegges helsepersonell, og hvilket ansvar kan pasienten selv få? Gorm Are Grammeltvedt Spesialrådgiver Tema Ansvar for pasientbehandlingen Kort om

Detaljer

Være i stand til å identifisere situasjoner hvor det kan være aktuelt å bruke bestemmelsene i pasientrettighetsloven kap. 4A

Være i stand til å identifisere situasjoner hvor det kan være aktuelt å bruke bestemmelsene i pasientrettighetsloven kap. 4A Læringsmål Være i stand til å identifisere situasjoner hvor det kan være aktuelt å bruke bestemmelsene i pasientrettighetsloven kap. 4A Forstå hva som menes med begrepene helsehjelp og samtykkekompetanse,

Detaljer

Helse- og omsorgsdepartementet Kultur- og kirkedepartementet. Deres ref Vår ref Dato 200605006-/EMK 09.01.2007

Helse- og omsorgsdepartementet Kultur- og kirkedepartementet. Deres ref Vår ref Dato 200605006-/EMK 09.01.2007 Helse- og omsorgsdepartementet Kultur- og kirkedepartementet De regionale helseforetakene Alle kommunene Alle fylkeskommunene Deres ref Vår ref Dato 200605006-/EMK 09.01.2007 Forholdet mellom lovbestemt

Detaljer

Krav til forsvarlig virksomhet

Krav til forsvarlig virksomhet Foto: Grethe Lindseth Krav til forsvarlig virksomhet Hva har Nasjonale faglige retningslinjer å si for forsvarlighet? Ansvar og plikter for det enkelte helsepersonell, leder og kommune Mona B Parow, 23.11.17

Detaljer

Plikten til å dokumentere

Plikten til å dokumentere Plikten til å dokumentere Disposisjon Overordnet om helselovgivning, herunder om dokumentasjon Formål med journalføring Hva betyr det å dokumentere? Journalbegrepet Hvem har plikt til å føre journal? Journalføringsplikten

Detaljer

Veileder for sakkyndig uttalelse i tilsynssaker til Statens helsetilsyn og Fylkesmannen

Veileder for sakkyndig uttalelse i tilsynssaker til Statens helsetilsyn og Fylkesmannen Internserien 6/2010 Utgitt av Statens helsetilsyn Veileder for sakkyndig uttalelse i tilsynssaker til Statens helsetilsyn og Fylkesmannen Målgruppe: Helsepersonell som påtar seg oppdrag som sakkyndig i

Detaljer

Dagkirurgiske avtaler og juridisk ansvar

Dagkirurgiske avtaler og juridisk ansvar Dagkirurgiske avtaler og juridisk ansvar NORDAF - Vintermøte 2011 Lars Duvaland Fagsjef/ advokat Forhandlings- og helserettsavdelingen Tema Juridiske aspekter ved de daglige utfordringer ; f.eks: Informasjon

Detaljer

Lov om behandling av helseopplysninger ved ytelse av helsehjelp (pasientjournalloven)

Lov om behandling av helseopplysninger ved ytelse av helsehjelp (pasientjournalloven) Lov om behandling av helseopplysninger ved ytelse av helsehjelp (pasientjournalloven) Kapittel 1. Generelle bestemmelser 1.Lovens formål Formålet med loven er at behandling av helseopplysninger skal skje

Detaljer

Helselovgivningens krav til faglig forsvarlighet, og tilsynsmyndighetenes vurdering av spørsmålet. - kort om dokumentasjon

Helselovgivningens krav til faglig forsvarlighet, og tilsynsmyndighetenes vurdering av spørsmålet. - kort om dokumentasjon Helselovgivningens krav til faglig forsvarlighet, og tilsynsmyndighetenes vurdering av spørsmålet - kort om dokumentasjon v/ seniorrådgiver Randi Askjer 14.04.2016 Forfatter: 1 Klager og oppfølging av

Detaljer

Bildebredden må være 23,4cm. www.fylkesmannen.no/oppland

Bildebredden må være 23,4cm. www.fylkesmannen.no/oppland Bildebredden må være 23,4cm Pasrl. 4-1 Hovedregel om samtykke Helsehjelp kan bare gis med pasientens samtykke, med mindre det foreligger lovhjemmel eller annet gyldig rettsgrunnlag for å gi helsehjelp

Detaljer

De Etiske Regler gjelder for medlemmer av Norsk Kiropraktorforening (NKF) og skal danne grunnlaget for en verdig utøvelse av kiropraktoryrket.

De Etiske Regler gjelder for medlemmer av Norsk Kiropraktorforening (NKF) og skal danne grunnlaget for en verdig utøvelse av kiropraktoryrket. Etiske regler for Norsk Kiropraktorforening Reglene kan ikke dekke alle forhold innen en kiropraktors yrkesliv. Disse regler vil derfor være ufullstendige. Deres ånd like mye som deres bokstav må være

Detaljer

Helserett Sentrale pliktbestemmelser for helsepersonell. Turnusseminar onsdag Katrine Tømmerdal Nordby

Helserett Sentrale pliktbestemmelser for helsepersonell. Turnusseminar onsdag Katrine Tømmerdal Nordby Helserett Sentrale pliktbestemmelser for helsepersonell Turnusseminar onsdag 2.4.2014 Katrine Tømmerdal Nordby Litt om utviklingen på helserettsområdet Konsolidering og kodifisering Omfattende rettsliggjøring

Detaljer

Kommunikasjon, informasjon og medvirkning

Kommunikasjon, informasjon og medvirkning Kommunikasjon, informasjon og medvirkning Kommunikasjon Kommunikasjon helsehjelp skjer mellom: Helsepersonell/andre hjelpere og Pasient/pårørende Jeg snakker her om kommunikasjon med pasient og pårørende

Detaljer

Kommentar. Presentasjonen tar ikke for seg hele Helsepersonelloven Helsepersonelloven med kommentarer (Helsedirektoratet, 2012)

Kommentar. Presentasjonen tar ikke for seg hele Helsepersonelloven Helsepersonelloven med kommentarer (Helsedirektoratet, 2012) Helsepersonelloven Kommentar Presentasjonen tar ikke for seg hele Helsepersonelloven Helsepersonelloven med kommentarer (Helsedirektoratet, 2012) Formål Sikkerhet for pasienter Kvalitet i helse- og omsorgstjenesten

Detaljer

Dokumentasjon og betydningen for en helhetlig og personorientert omsorg

Dokumentasjon og betydningen for en helhetlig og personorientert omsorg Dokumentasjon og betydningen for en helhetlig og personorientert omsorg Demensomsorgens ABC Seminar 11 og 12 juni 2013 Geir-Tore Stensvik Høgskolelektor HiST Fagutviklingssykepleier USH Tema for økta Hvilke

Detaljer

Kommunikasjon, informasjon og medvirkning

Kommunikasjon, informasjon og medvirkning Kommunikasjon, informasjon og medvirkning Kommunikasjon Kommunikasjon helsehjelp skjer mellom: Helsepersonell/andre hjelpere og Pasient/pårørende Jeg snakker her om kommunikasjon med pasient og pårørende

Detaljer

Kommunikasjon, informasjon og medvirkning

Kommunikasjon, informasjon og medvirkning Kommunikasjon, informasjon og medvirkning Kommunikasjon Kommunikasjon helsehjelp skjer mellom: Helsepersonell/andre hjelpere og Pasient/pårørende Jeg snakker her om kommunikasjon med pasient og pårørende

Detaljer

Informasjon om. pasientrettigheter

Informasjon om. pasientrettigheter Informasjon om pasientrettigheter Til våre pasienter og deres pårørende: Dersom du får tilbud om og velger å ta imot helsehjelp, har du rettigheter etter Lov om pasient - og brukerrettigheter. Loven skal

Detaljer

Statlig tilsyn med kvalitet og sikkerhet i helsetjenesten

Statlig tilsyn med kvalitet og sikkerhet i helsetjenesten Statlig tilsyn med kvalitet og sikkerhet i helsetjenesten Kurs HMED4101/SYKVIT41314 «Kvalitet og pasientsikkerhet», Universitetet i Oslo 15. februar 2016 Ragnar Hermstad Avdelingsdirektør, avd. for spesialisthelsetjenester

Detaljer

Internundervisning om taushetsplikt. Helle Devik Haugseter Jurist, Kvalitetsseksjonen

Internundervisning om taushetsplikt. Helle Devik Haugseter Jurist, Kvalitetsseksjonen Internundervisning om taushetsplikt Helle Devik Haugseter Jurist, Kvalitetsseksjonen Taushetsplikt De sentrale bestemmelsene Unntak: Hva kan man informere om til hvem? Pårørende Samarbeidende personell

Detaljer

Helsepersonells taushetsplikt og plikten til å medvirke ved kontroll etter ligningsloven

Helsepersonells taushetsplikt og plikten til å medvirke ved kontroll etter ligningsloven Skattedirektoratet Postboks 9200 Grønland 0134 OSLO Deres ref Vår ref Dato 14/1258 SL JGA/MAV 04.02.2015 Helsepersonells taushetsplikt og plikten til å medvirke ved kontroll etter ligningsloven Departementet

Detaljer

Tilsyn. Lars E Hanssen Statens helsetilsyn Pasientsikkerhet og kvalitet NSH 8. juni 2010

Tilsyn. Lars E Hanssen Statens helsetilsyn Pasientsikkerhet og kvalitet NSH 8. juni 2010 Tilsyn Lars E Hanssen Statens helsetilsyn Pasientsikkerhet og kvalitet NSH 8. juni 2010 Visjon: Tilsyn for trygge tjenester 2 Verdigrunnlag Tilsynsvirksomheten bygger på følgende verdigrunnlag: ethvert

Detaljer

Pasienttryggleik og kommunale øhjelp døgnplassar

Pasienttryggleik og kommunale øhjelp døgnplassar Pasienttryggleik og kommunale øhjelp døgnplassar Geir Sverre Braut Helse Stavanger og Høgskolen Stord/Haugesund FOUSAMs erfaringskonferanse 19. mai 2015 Meld. St. 26 (2014 2015) Det er en forutsetning

Detaljer

Helsetilsynets rolle for legemiddelsikkerhet til barn.

Helsetilsynets rolle for legemiddelsikkerhet til barn. Helsetilsynets rolle for legemiddelsikkerhet til barn. Gorm Are Grammeltvedt Avdelingsdirektør Statens helsetilsyn www.helsetilsynet.no Statens helsetilsyn oppgaver Overordnede faglige tilsyn med helsetjenesten

Detaljer

Hva innebærer kravet om faglig forsvarlighet? Gorm Are Grammeltvedt avdelingsdirektør Statens helsetilsyn

Hva innebærer kravet om faglig forsvarlighet? Gorm Are Grammeltvedt avdelingsdirektør Statens helsetilsyn Hva innebærer kravet om faglig forsvarlighet? Gorm Are Grammeltvedt avdelingsdirektør Statens helsetilsyn Statens helsetilsyn har det overordnede faglige tilsyn med helsetjenesten i landet (tilsynsloven

Detaljer

HVEM ER JEG OG HVOR «BOR» JEG?

HVEM ER JEG OG HVOR «BOR» JEG? DISCLAIMER HVEM ER JEG OG HVOR «BOR» JEG? INFORMASJONSSIKKERHET Konfidensialitet Sikre at informasjon bare er tilgjengelig for de som skal ha tilgang Integritet Sikre informasjon mot utilsiktet eller

Detaljer

Fylkesmannen i Telemark

Fylkesmannen i Telemark Fylkesmannen i Telemark Rapport fra tilsyn med avtalespesialister 2013 Spesialist i øyesykdommer Kirsti Grødum Virksomhetens adresse: Kirkebakken. 13, 3921 Porsgrunn Tidsrom for tilsynet: 16.10.12 31.01.13

Detaljer

Pårørendes rett til informasjon og

Pårørendes rett til informasjon og Pårørendes rett til informasjon og medvirkning Forelesning for lokalt nettverk om psykiske lidelser og utfordrende atferd hos personer med utviklingshemning Helse Bergen / Helse Stavanger 21. november

Detaljer

30.10.2014 HELSERETT AVVIK, DISIPLINÆRFORFØYNINGER OG MELDEORDNINGER UØNSKEDE HENDELSER ER EN DEL AV. Tillitsvalgtkurs modul II Gorm Are Grammeltvedt

30.10.2014 HELSERETT AVVIK, DISIPLINÆRFORFØYNINGER OG MELDEORDNINGER UØNSKEDE HENDELSER ER EN DEL AV. Tillitsvalgtkurs modul II Gorm Are Grammeltvedt HELSERETT AVVIK, DISIPLINÆRFORFØYNINGER OG MELDEORDNINGER Tillitsvalgtkurs modul II Gorm Are Grammeltvedt Rettslig ansvar - reaksjoner og straff Lovregulering av avvikshåndtering Rett og plikt til å melde

Detaljer

Plan for dagen Helsere. og saksbehandling Drammen 5. november 2014

Plan for dagen Helsere. og saksbehandling Drammen 5. november 2014 Plan for dagen Helsere. og saksbehandling Drammen 5. november 2014 Klagebehandling Re-ng, sle-ng, journalinnsyn Ansvar og delegasjon Kjøp av tjenester fra private Erfaringer og problems=llinger 1 Behandling

Detaljer

Nr. Vår ref Dato I - 2/2013 13/1641 28.05.2013

Nr. Vår ref Dato I - 2/2013 13/1641 28.05.2013 Rundskriv Nr. Vår ref Dato I - 2/2013 13/1641 28.05.2013 LEDERANSVARET I SYKEHUS 1. INNLEDNING Sykehusets hovedoppgaver er å yte god pasientbehandling, utdanne helsepersonell, forskning og opplæring av

Detaljer

Helsepersonelloven lov av 2.7.1999 nr64

Helsepersonelloven lov av 2.7.1999 nr64 Helsepersonelloven lov av 2.7.1999 nr64 jur. rådgiver Lovens oppbygging Kap. 1: Lovens formål Kap. 2: Krav til helsepersonells utfør. Kap. 3: Krav til organisering med mer Kap. 4: Autorisasjon, politiattest

Detaljer

Tilsyn med helse- og omsorgstjenesten organisering og metoder. ass. fylkeslege Eli Løkken

Tilsyn med helse- og omsorgstjenesten organisering og metoder. ass. fylkeslege Eli Løkken Tilsyn med helse- og omsorgstjenesten organisering og metoder ass. fylkeslege Eli Løkken Disposisjon Hvorfor Hvem Hvorfor Hvordan What s in it for you? Når fylkesmannen kommer på tilsyn Når noe er skjedd

Detaljer

Tilbaketrekking av livsforlengende behandling

Tilbaketrekking av livsforlengende behandling Tilbaketrekking av livsforlengende behandling Rettslig grunnlag UNN 21.9.2017 Rett til å bestemme over egen død? I tidligere tider var selvmord forbudt i Norge, og selvmordsforsøk var straffbart. Med straffeloven

Detaljer

Likeverdige helsetjenester Det offentliges rolle og ansvar

Likeverdige helsetjenester Det offentliges rolle og ansvar Likeverdige helsetjenester Det offentliges rolle og ansvar Etikk, profesjonalitet og forpliktelser Perspektiver og utfordringer Akhenaton de Leon/OMOD 07.11.07 Etiske regler for leger Vedtatt av landsstyret

Detaljer

Arbeidsgiveransvaret i en helsevirksomhet - Betydningen av helserettslige krav for utøvelsen av arbeidsgiveransvaret

Arbeidsgiveransvaret i en helsevirksomhet - Betydningen av helserettslige krav for utøvelsen av arbeidsgiveransvaret Arbeidsgiveransvaret i en helsevirksomhet - Betydningen av helserettslige krav for utøvelsen av arbeidsgiveransvaret allmennleger 5. mai 2014 Lars Duvaland Ass dir/ advokat Avdeling for jus og arbeidsliv

Detaljer

Anvendelse av helsepersonelloven for hjelpekorpset og ambulansetjeneste

Anvendelse av helsepersonelloven for hjelpekorpset og ambulansetjeneste Norges Røde Kors Avd. Beredskap og utland P.B 1 Grønland 0133 OSLO Deres ref.: Saksbehandler: TMB Vår ref.: 10/5825 Dato: 15.12.2010 Anvendelse av helsepersonelloven for hjelpekorpset og ambulansetjeneste

Detaljer

Kvalitet i medisinsk diagnostikk og koding. ARNE LAUDAL REFSUM Visepresident Legeforeningen

Kvalitet i medisinsk diagnostikk og koding. ARNE LAUDAL REFSUM Visepresident Legeforeningen Kvalitet i medisinsk diagnostikk og koding ARNE LAUDAL REFSUM Visepresident Legeforeningen Helsepersonell-loven 39. Plikt til å føre journal Den som yter helsehjelp, skal nedtegne eller registrere opplysninger

Detaljer

LOV 1999-07-02 nr 63: Lov om pasientrettigheter (pasientrettighetsloven).

LOV 1999-07-02 nr 63: Lov om pasientrettigheter (pasientrettighetsloven). Som det fremgår av kapittel 1 er denne loven rettet inn mot pasienters rettigheter overfor helsetjenesten som er nærmere definert i 1-3. Apotek faller i de fleste tilfeller utenfor. Men kapittel 3 og 4.

Detaljer

Samarbeid med pårørende Dalane seminar 4. desember 2015

Samarbeid med pårørende Dalane seminar 4. desember 2015 Samarbeid med pårørende Dalane seminar 4. desember 2015 Alice Kjellevold Professor, Institutt for helsefag Universitetet i Stavanger uis.no 07.12.2015 Samarbeid med pårørende rettslig regulering Hovedpunkter

Detaljer

Turnuskurs for leger og fysioterapeuter. 4. mai 2017 Eli Åsgård Jurist Pasient- og brukerombudet i Troms

Turnuskurs for leger og fysioterapeuter. 4. mai 2017 Eli Åsgård Jurist Pasient- og brukerombudet i Troms Turnuskurs for leger og fysioterapeuter 4. mai 2017 Eli Åsgård Jurist Pasient- og brukerombudet i Troms Disposisjon Henvendelser/pasientopplevelser Ombudsordningen Pasient- og brukerrettigheter Pasientopplevelser

Detaljer

Helsepersonelloven NSFs faggruppe av sykepleiere i gastroenterologi

Helsepersonelloven NSFs faggruppe av sykepleiere i gastroenterologi Helsepersonelloven NSFs faggruppe av sykepleiere i gastroenterologi Lillehammer 5. februar 2009 Wenche Jensen Seniorrådgiver Rådgivningstjenesten, Norsk Sykepleierforbund Lov om helsepersonell mv (lov

Detaljer

Helserett for fysioterapeuter og kiropraktorer. Rådgiver Thor Wessel

Helserett for fysioterapeuter og kiropraktorer. Rådgiver Thor Wessel Helserett for fysioterapeuter og kiropraktorer Rådgiver Thor Wessel Innledning 1. Hvorfor har vi regler om helsepersonells yrkesutøvelse 2. Plikt til å sette seg inn i regelverket Temaer for fremstillingen

Detaljer

Pårørendeinvolvering. Pårørendeinvolvering i helsetjenesten pårørendes rettigheter og helsepersonellets ansvar

Pårørendeinvolvering. Pårørendeinvolvering i helsetjenesten pårørendes rettigheter og helsepersonellets ansvar Pårørendeinvolvering i helsetjenesten pårørendes rettigheter og helsepersonellets ansvar Molde, Rica Seilet Hotell den 16.mars 2010 Alice Kjellevold Pårørendeinvolvering Pårørende gis generell informasjon

Detaljer

Tilsyn med rusomsorgen

Tilsyn med rusomsorgen Tilsyn med rusomsorgen Seniorrådgiver Steffen Torsnes Fylkesmannen i Kurs 8. 9. desember 2016 «Riktig bruk av tvang i rusfeltet» 1 Oversikt over det statlige tilsyn med helse- og omsorgstjenesten Aktuelle

Detaljer

Den utfordrende taushetsplikten

Den utfordrende taushetsplikten Den utfordrende taushetsplikten Sola seminaret 29.09.17 Pårørende medbestemmelse, verdighet og kunnskap Advokatene Tone Thingvold og Hege Veland Alt som kommer til min viten under utøvingen av mitt yrke

Detaljer

TILSYN = KONTROLL. Fra Fylkeslege til Fylkesmann. Helsetilsynsloven. Andre tilsynsmyndigheter TILSYNSOBJEKTER 23.04.2012

TILSYN = KONTROLL. Fra Fylkeslege til Fylkesmann. Helsetilsynsloven. Andre tilsynsmyndigheter TILSYNSOBJEKTER 23.04.2012 TILSYN = KONTROLL Tilsyn, tilsynssaker, tilsynsmyndigheter. Seniorrådgiver Egenkontroll = internkontroll Kontroll fra en ytre instans Helsetilsynsloven 1 Statens helsetilsyn har det overordnede faglige

Detaljer

Forsvarlige helse- og omsorgstjenester: Hva ser Helsetilsynet etter? Hva finner vi?

Forsvarlige helse- og omsorgstjenester: Hva ser Helsetilsynet etter? Hva finner vi? Fylkesmannen i Sogn og Fjordane: Nettverkssamling for ledere i helse- og omsorgstjenestene Forsvarlige helse- og omsorgstjenester: Hva ser Helsetilsynet etter? Hva finner vi? Seniorrådgiver Richard H Knoff,

Detaljer

Tvungen helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A

Tvungen helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Tvungen helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Pasrl. kap 4A,: helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen mv. 4A-1: Formålet med reglene i dette

Detaljer

Lovlig journalbruk Oppslag i og bruk av Pasientjournalen

Lovlig journalbruk Oppslag i og bruk av Pasientjournalen Lovlig journalbruk Oppslag i og bruk av Pasientjournalen 1 Oppslag i og bruk av pasientjournalen Journalen er et viktig verktøy for tilgang til og deling av informasjon mellom samhandlende helsepersonell.

Detaljer

Hva er dagens tema? Lover, regler reguleringer Pasientskadeerstatning Markedsføring rettigheter

Hva er dagens tema? Lover, regler reguleringer Pasientskadeerstatning Markedsføring rettigheter Hva er dagens tema? Lover, regler og reguleringer som er viktig i vår bransje. Pasientskadeerstatning hva er det og hvordan forholder vi oss til det? Markedsføring: kan man bruke pasientinformasjon i reklamesammenheng?

Detaljer

Oppfølging av kontroll med lokale kvalitetsregistre - Vurdering av helsepersonelloven 26

Oppfølging av kontroll med lokale kvalitetsregistre - Vurdering av helsepersonelloven 26 Datatilsynet Postboks 8177 Dep 0034 OSLO Deres ref.: Vår ref.: 12/5062-3 Saksbehandler: Elisabeth Sagedal Dato: 18.12.2012 Oppfølging av kontroll med lokale kvalitetsregistre - Vurdering av helsepersonelloven

Detaljer

Plikt- og rettssubjekter. Den som har krav på noe, den som har rett på noe. Den som er pålagt noe, den som har ansvaret for å se til at noe blir gjort

Plikt- og rettssubjekter. Den som har krav på noe, den som har rett på noe. Den som er pålagt noe, den som har ansvaret for å se til at noe blir gjort Pasientjournalloven Begrep og rammer Plikt- og rettssubjekter Pliktsubjekt Den som er pålagt noe, den som har ansvaret for å se til at noe blir gjort Rettssubjekt Den som har krav på noe, den som har rett

Detaljer

Taushetsplikt opplysningsrett meldeplikt i helsetjenesten

Taushetsplikt opplysningsrett meldeplikt i helsetjenesten Taushetsplikt opplysningsrett meldeplikt i helsetjenesten Innlegg på Høstkonferansen 1. oktober 2013 v/seniorrådgiver Steffen Torsnes Fylkesmannen i Telemark Grunnlaget for taushetsplikten Opplysninger

Detaljer

GODE RUTINER GODE TILSETTINGER

GODE RUTINER GODE TILSETTINGER IS-1902 GODE RUTINER GODE TILSETTINGER Veileder for arbeidsgivere i helsetjenesten ved tilsetting av helsepersonell Heftets tittel: GODE RUTINER GODE TILSETTINGER. Veileder for arbeidsgivere i helsetjenesten

Detaljer

ADVOKATLOVUTVALGET - UTKAST PER SEPTEMBER 2014 Del IV

ADVOKATLOVUTVALGET - UTKAST PER SEPTEMBER 2014 Del IV DEL IV BISTAND Kapittel 11 REGLER FOR ANDRE [ENN ADVOKATER] SOM YTER RETTSLIG Regler for andre som yter rettslig bistand Adgangen til å yte rettslig bistand (1) Enhver kan yte rettslig bistand, med mindre

Detaljer

Overføring fra fengselshelsetjenesten til kommunehelsetjenesten

Overføring fra fengselshelsetjenesten til kommunehelsetjenesten Overføring fra fengselshelsetjenesten til kommunehelsetjenesten Innhold I Generelt om fengselshelsetjenesten II Samhandling mellom helsetjenesten i fengsel og ute i kommunen vanskelig III: Kommunehelsetjenesten:

Detaljer

Vedtak om somatisk helsehjelp til pasient uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A

Vedtak om somatisk helsehjelp til pasient uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Vedtak om somatisk helsehjelp til pasient uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A NB! Les vedlagt veiledning for utfylling av skjemaet. Skjemaet

Detaljer

Reidun E. Helgheim Swan Rådgiver. Møre og Romsdal

Reidun E. Helgheim Swan Rådgiver. Møre og Romsdal Reidun E. Helgheim Swan Rådgiver Møre og Romsdal Hvem er Pasient- og brukerombudet? Ett ombud i hvert fylke Ansatt i Helsedirektoratet Faglig uavhengig ingen beslutningsmyndighet Kontor i Kristiansund

Detaljer

Tannhelsetjenesten i Møre og Romsdal - rutiner knyttet til bruk av tvungen helsehjelp i henhold til pasient- og brukerrettighetsloven kap 4 A

Tannhelsetjenesten i Møre og Romsdal - rutiner knyttet til bruk av tvungen helsehjelp i henhold til pasient- og brukerrettighetsloven kap 4 A Tannhelsetjenesten i Møre og Romsdal - rutiner knyttet til bruk av tvungen helsehjelp i henhold til pasient- og brukerrettighetsloven kap 4 A 1. INNLEDNING Enkelte pasienter er ikke i stand til å vurdere

Detaljer

Regler om bruk av tvang ved behov for somatisk helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven Kapittel 4A. Noen hovedpunkter oversikt over regelverket

Regler om bruk av tvang ved behov for somatisk helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven Kapittel 4A. Noen hovedpunkter oversikt over regelverket Regler om bruk av tvang ved behov for somatisk helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven Kapittel 4A Noen hovedpunkter oversikt over regelverket Innholdet i fremstillingen 1. Oversikt over forskjellige

Detaljer

Helsetilsynets syn på manglende tilgang til pasientinformasjon

Helsetilsynets syn på manglende tilgang til pasientinformasjon Helsetilsynets syn på manglende tilgang til pasientinformasjon Fylkeslege Jan Vaage Innlegg på Prekonferanse: Helse-IT 2006 Sikkerhet og trygghet ved digitale helseinformasjonssystemer Helsetilsynet Lov

Detaljer

Faglig forsvarlighet; pasientsikkerhet og kvalitet

Faglig forsvarlighet; pasientsikkerhet og kvalitet Faglig forsvarlighet; pasientsikkerhet og kvalitet Kristin Bie Fagutviklingskonsulent (cand. San) Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester, Helse Fonna Hva er god kvalitet? Noe som virker og har

Detaljer

Når det går galt. Åpen dag Statens autorisasjonskontor for helsepersonell 7. juni 2013. seniorrådgiver Vivi Opdal Statens helsetilsyn

Når det går galt. Åpen dag Statens autorisasjonskontor for helsepersonell 7. juni 2013. seniorrådgiver Vivi Opdal Statens helsetilsyn Når det går galt Åpen dag Statens autorisasjonskontor for helsepersonell 7. juni 2013 seniorrådgiver Vivi Opdal Statens helsetilsyn 1 Statens helsetilsyn har overordnet faglig tilsyn med: helsetjenesten

Detaljer

Dokumentasjonsplikten regelverk mv.

Dokumentasjonsplikten regelverk mv. Helsetilsynet informerer TILSYNSINFO nr. 1_2006 MARS 2006_14.årgang tilsyn med sosial og helse TILSYNSINFO er lagt ut på www.helsetilsynet.no. Man kan her tegne et abonnement og få TILSYNSINFO fritt tilsendt

Detaljer

Praktiske løsninger for utveksling av. 21. oktober 2005

Praktiske løsninger for utveksling av. 21. oktober 2005 Praktiske løsninger for utveksling av EPJ 21. oktober 2005 Hvem er DIPS ASA? En av de største EPJ/PAS leverandører i Norge Per tiden 58 ansatte Hovedkontor i Bodø, avdelingskontor i Trondheim og Oslo Bakgrunn

Detaljer

Formålet er forsvarlig behandling

Formålet er forsvarlig behandling Journalføring Lover og forskrift Helsepersonelloven kapittel 8 om dokumentasjonsplikt Pasientjournalloven Forskrift om pasientjournal Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 5 om innsyn i journal Helse-

Detaljer

Kunngjort 16. juni 2017 kl PDF-versjon 19. juni 2017

Kunngjort 16. juni 2017 kl PDF-versjon 19. juni 2017 NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 16. juni 2017 kl. 16.15 PDF-versjon 19. juni 2017 16.06.2017 nr. 53 Lov om endringar i

Detaljer

Dokumentasjon og litt til. Virksomhetsleder Lisbeth Bergstøl Virksomhet behandling og rehabilitering

Dokumentasjon og litt til. Virksomhetsleder Lisbeth Bergstøl Virksomhet behandling og rehabilitering Dokumentasjon og litt til Virksomhetsleder Lisbeth Bergstøl Virksomhet behandling og rehabilitering Snakke om: Hvorfor dokumentere? Lovverk Hva er pasientjournalen Innhold i pasientjournalen Innsyn, sletting,

Detaljer

Besl. O. nr. 91. Jf. Innst. O. nr. 91 ( ) og Ot.prp. nr. 12 ( ). År 1999 den 10. juni holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt

Besl. O. nr. 91. Jf. Innst. O. nr. 91 ( ) og Ot.prp. nr. 12 ( ). År 1999 den 10. juni holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt Besl. O. nr. 91. Jf. Innst. O. nr. 91 (1998-99) og Ot.prp. nr. 12 (1998-99). År 1999 den 10. juni holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt vedtak til lov om pasientrettigheter (pasientrettighetsloven).

Detaljer

Lovlig journalbruk Oppslag i og bruk av pasientjournalen

Lovlig journalbruk Oppslag i og bruk av pasientjournalen Lovlig journalbruk Oppslag i og bruk av pasientjournalen Stab fag og pasientsikkerhet Seksjon for personvern og informasjonssikkerhet OPPSLAG I OG BRUK AV PASIENTJOURNALEN Journalen er et viktig verktøy

Detaljer

Er kunnskap om lovverket en forutsetning for å yte nødvendig helsehjelp til eldre? Kjersti Harnes, jur.rådgiver

Er kunnskap om lovverket en forutsetning for å yte nødvendig helsehjelp til eldre? Kjersti Harnes, jur.rådgiver Er kunnskap om lovverket en forutsetning for å yte nødvendig helsehjelp til eldre? Aktuelle temaer: Samtykkekompetansevurdering, reglene i pasientrettighetsloven kap.4 (gjelder også i psyk.helsevern) Nødvendig

Detaljer

Fagleg forsvarleg verksemd og fagleg leiarskap

Fagleg forsvarleg verksemd og fagleg leiarskap Fagleg forsvarleg verksemd og fagleg leiarskap Geir Sverre Braut Forskingsavdelinga, SUS og HSH NSFs nasjonale leiarkonferanse 27. november 2014 Problemområda - Tilsynsmelding 2005 Tilsyn handlar om å

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 4. september 2017 kl. 13.50 PDF-versjon 11. september 2017 01.09.2017 nr. 1334 Forskrift

Detaljer

Merknader til ny forskrift om autorisasjon m.v. av helsepersonell med yrkeskvalifikasjoner fra andre EØSland

Merknader til ny forskrift om autorisasjon m.v. av helsepersonell med yrkeskvalifikasjoner fra andre EØSland Merknader til ny forskrift om autorisasjon m.v. av helsepersonell med yrkeskvalifikasjoner fra andre EØSland Kapittel 1 Innledning 2 Virkeområde Se direktiv 2005/36/EF art. 2 nr. 1. Helsepersonell som

Detaljer

Lov om pasientrettigheter kapittel 4 A. Norsk Tannpleierforenings fagkurs Kristiansand, 26052009 v/ seniorrådgiver Hanne Skui

Lov om pasientrettigheter kapittel 4 A. Norsk Tannpleierforenings fagkurs Kristiansand, 26052009 v/ seniorrådgiver Hanne Skui Lov om pasientrettigheter kapittel 4 A Norsk Tannpleierforenings fagkurs Kristiansand, 26052009 v/ seniorrådgiver Hanne Skui Nytt kapittel 4 A i pasientrettighetsloven Gir helsepersonell adgang til å yte

Detaljer

Etiske regler for Norske KvanteMedisinere (NKM)

Etiske regler for Norske KvanteMedisinere (NKM) Innhold: Etiske regler for Norske KvanteMedisinere (NKM) 1 Allment aksepterte faglige og etiske normer... 1 2 Respekt for klientens livssyn og integritet... 1 3 Misbruk av yrkesmessig relasjon... 1 4 Informasjon

Detaljer

Tilsynssystemet, gangen i tilsynssaker og vurderingstemaene, Gorm Are Grammeltvedt avdelingsdirektør Statens helsetilsyn www.helsetilsynet.no Det statlige helsetilsyn Statens helsetilsyn Fylkesmannen Tilsyn

Detaljer

Pasientrettar. Geir Sverre Braut, Stavanger universitetssjukehus. Kontorleiarkonferanse (STYRK) Stavanger, 19. september 2014

Pasientrettar. Geir Sverre Braut, Stavanger universitetssjukehus. Kontorleiarkonferanse (STYRK) Stavanger, 19. september 2014 Pasientrettar Geir Sverre Braut, Stavanger universitetssjukehus Kontorleiarkonferanse (STYRK) Stavanger, 19. september 2014 Lovar som heng saman Lov om pasient- og brukerrettigheter Lov om helsepersonell

Detaljer

Tilsyn, tilsynssaker,rettighetssaker. Ole Mathis Hetta 19. febr Helsetilsynsloven

Tilsyn, tilsynssaker,rettighetssaker. Ole Mathis Hetta 19. febr Helsetilsynsloven Tilsyn, tilsynssaker,rettighetssaker. 19. febr. 2014 Helsetilsynsloven 1 Statens helsetilsyn har det overordnede faglige tilsyn med helse- og omsorgstjenesten i landet og skal utøve myndighet i samsvar

Detaljer

Høring - øyeleges adgang til å utløse takster når pasient er henvist fra optiker (optikers henvisningsadgang til øyelegespesialist)

Høring - øyeleges adgang til å utløse takster når pasient er henvist fra optiker (optikers henvisningsadgang til øyelegespesialist) postmottak@hod.dep.no emh@hod.dep.no Oslo 11.06.08 Høring - øyeleges adgang til å utløse takster når pasient er henvist fra optiker (optikers henvisningsadgang til øyelegespesialist) Viser til høringsnotat

Detaljer

Aktuelle lover. Pasientrettigheter. 1-3.Oppgaver under helsetjenesten. 1-1.Kommunens ansvar for helsetjeneste

Aktuelle lover. Pasientrettigheter. 1-3.Oppgaver under helsetjenesten. 1-1.Kommunens ansvar for helsetjeneste Aktuelle lover Pasientrettigheter John Chr. Fløvig Overlege/ universitetslektor Lov om helsetjenesten i kommunene Lov om spesialisthelsetjenesten m.m. Pasientrettighetsloven Forvaltningsloven Psykisk helsevernloven

Detaljer

Avslutning av tilsynssak brudd på spesialisthelsetjenesteloven

Avslutning av tilsynssak brudd på spesialisthelsetjenesteloven St. Olavs Hospital HF v/direktøren Unntatt fra offentlighet i henhold til offl. 13 jf. fvl. 13 første ledd nr. 1 Olav Kyrres gate 17 7033 TRONDHEIM DERES REF: / YOUR REF: VÅR REF: / OUR REF: DATO: / DATE:

Detaljer

Forsvarlighet i helselovgivningen

Forsvarlighet i helselovgivningen Forsvarlighet i helselovgivningen Tillitsvalgtkurs trinn II 1. februar 2012 Lars Duvaland Fagsjef/ advokat Side 2 1 Hovedtema Lovgivning som virkemiddel Hvordan helsetjenesten er regulert Individansvar

Detaljer

Pasient- og brukerrettet dokumentasjon - nettverkssamling 12.11.15. Camilla Gjellebæk Høgskolen i Østfold

Pasient- og brukerrettet dokumentasjon - nettverkssamling 12.11.15. Camilla Gjellebæk Høgskolen i Østfold Pasient- og brukerrettet dokumentasjon - nettverkssamling 12.11.15 Problemløsende tilnærming i kliniske vurderingsprosesser Hva noe er? Hva en ønsker å oppnå? Hvordan gå frem for å oppnå det ønskede (målet)?

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 27. juni 2017 kl. 13.15 PDF-versjon 26. juli 2017 22.06.2017 nr. 964 Forskrift med kriterier

Detaljer

VEDLEGG TIL OPPMELDINGSSKJEMA TIL FAG-/SVENNE-/KOMPETANSEPRØVER Navn Adresse Telefon Epost adr.

VEDLEGG TIL OPPMELDINGSSKJEMA TIL FAG-/SVENNE-/KOMPETANSEPRØVER Navn Adresse Telefon Epost adr. UTDANNINGSAVDELINGEN VEDLEGG TIL OPPMELDINGSSKJEMA TIL FAG-/SVENNE-/KOMPETANSEPRØVER Navn Adresse Telefon Epost adr. Yrkespraksis. Her skal du lese igjennom kompetansemålene i læreplanen og evaluere deg

Detaljer